~~ i. UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren. ftt K 4 " ~- -A... fl(/(._ D unn-elin A.J.B{*~ c universitetsdirektør

Transkript

1 UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-sak6 7/ desember november /3066 Wenche Hanneborg Nye retningslinjer for undervisningsstillinger Henvisning til lovverk, plandokumenter og tidligere behandling i styret: HR-handlingsplanen for vitenskapelige stillinger UiOs årsplan Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger UiOs interne «Retningslinjer for ansettelse av universitetslektor» Hovedproblemstillinger i saken: UiO har p.t ca 200 årsverk i rene undervisningsstillinger, men ingen tydelig strategi for disponering av denne stillingsgruppen eller regelverk som gir utdypende beskrivelse av stillingene. Forslag til nye retningslinjer tar sikte på å formalisere «undervisningssøylen» tydelig som selvstendig karriereløp, med presisering av stillingenes formål, oppgaver, kvalifikasjonskrav og utviklingsmuligheter. FORSLAG TIL VEDTAK: Universitetsstyret vedtar Retningslinjer for undervisningsstillinger ved Universitetet i Oslo, slik de fremgår av utkast datert 4. november ftt K 4 " ~- -A... fl(/(._ D unn-elin A.J.B{*~ c universitetsdirektør ~~ i personaldirektør Vedlegg: Forslag til retningslinjer for undervisningsstillinger ved Universitetet i Oslo, datert 4 november 2014 Referat fra drøftingsmøte 30. oktober 2014

2

3 FRA UNIVERSITETSDIREKTØREN FREMLEGGSNOTAT Møtesaksnr.: V-sak 6 Møtedato: 2. desember 2014 Notatdato.: 4. november 2014 Arkivsaksnr: 2014/3066 Saksbehandler: W. Hanneborg TIL UNIVERSITETSSTYRET Nye retningslinjer for undervisningsstillinger En av ambisjonene i HR-handlingsplanen for vitenskapelige stillinger er at UiO skal «kommunisere tydelig om kriterier for ansettelse og karrieremuligheter». Samtidig forutsetter årsplanen (tiltak 19) at «Karriereveier ved UiO skal være tydelig beskrevet, i forhold til oppgaver, roller og utviklingsmuligheter». Oppfølging av dette krever blant annet mer utfyllende regulering av undervisningsstillinger, gjennom nye interne retningslinjer. Det er i tillegg igangsatt en prosess med utforming av nye retningslinjer for forskerstillinger, men det arbeidet blir neppe sluttført før årsskiftet. UiO har p.t ca 200 årsverk i rene undervisningsstillinger, men ingen tydelig strategi for disponering av denne stillingsgruppen. Vilkår er i dag er regulert gjennom statlig forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. I tillegg har UiO interne «Retningslinjer for ansettelse av universitetslektor». Disse regelverkene gir imidlertid lite utdypende beskrivelse av stillingene. Vedlagt følger forslag til nye interne retningslinjer for undervisningsstillinger. Utkastet har vært til høring hos fakultetene, hvor hovedtilbakemeldingen var at enhetene ser positivt på å få en mer utfyllende regulering av denne stillingsgruppen. Som det fremgår av vedlagte referat datert 3. november 2014 ble utkastet drøftet med tjenestemannsorganisasjonene 30. oktober Undervisningsstillingenes plass i stillingsstrukturen UiOs stillingsstruktur består av tre søyler, henholdsvis rene undervisningsstillinger, kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger og rene forskerstillinger. Søylen for kombinerte stillinger er hovedsporet. Undervisningssøylen ivaretar undervisnings- og læringsrelaterte oppgaver, mens forskersøylen særlig ivaretar eksternt finansiert forskning hvor tilskudd til undervisning ikke inngår. Side 1

4 Antall årsverk i undervisningsstillinger - DBH-tall pr Tittel SKO Kompetansenivå Totalt antall årsverk 2013 Antall midlertidige Førstelektor 1198 Dr.grad 39,2 16 Universitetslektor 1009 Master 137,7 46,3 Dosent 1532 Professornivå 1 I tillegg har UiO over 70 årsverk i timelærer-engasjementer, med varierende stillingsbrøk. Undervisning har tradisjonelt fått mindre oppmerksomhet enn forskning, og det kan påvirke undervisningsstillingenes status i negativ retning. Det kan igjen gi uheldig effekt på rekruttering og dermed også på UiOs utbytte av stillingene. Ambisjonen er at de nye retningslinjene skal bidra til positiv synliggjøring av undervisningsstillingene, og gjennom det gi stillingsgruppen økt legitimitet. Det kan reises spørsmål ved om undervisningsstillinger som formalisert del av UiOs stillingsstruktur lar seg forene med prinsippet om forskningsbasert undervisning. At UiO har stort omfang arbeidstakere i undervisningsstillinger er imidlertid en konsekvens av at staben i kombinerte stillinger ikke kan dimensjoneres for å ivareta all undervisning alene. Det er heller ingen selvfølge at fag med stor undervisningsaktivitet skal ha stor forskningsaktivitet. I St.meld nr 35 Kvalitetsreformen ( ) ble det vist til at Prinsippet forskningsbasert undervisning må innebære at undervisningen er basert på den eksisterende viten innen faget, ved at den inkluderer og formidler resultater fra egen og andres forskning. Det må forstås som at kravet om forskningsbasert undervisning er knyttet til UiO som institusjon, og ikke til den enkelte lærer. Undervisning som formidler etablert kunnskap og forskningsresultater bør også kunne ivaretas av lærere som ikke selv forsker. Innhold i utkastet til retningslinjer Vedlagte forslag til retningslinjer tar sikte på å formalisere «undervisningssøylen» tydelig som selvstendig karriereløp, med presisering av stillingenes formål, oppgaver, kvalifikasjonskrav og utviklingsmuligheter. Til de konkrete beskrivelsene vil universitetsdirektøren særlig kommentere følgende: Oppgaveprofil Stillingsstrukturen har en gjennomgående undervisningsprofil, og beskrivelsen av de respektive stillingene reflekterer at oppgavenes, så vel som kvalifikasjonskravenes bredde og dybde varierer avhengig av stillingsnivå. Universitetslektorens hovedoppgave er regulære undervisningsoppgaver innenfor gitte områder hvor andre med høyere faglig kompetanse har det faglige ansvar. Førstelektor kan i tillegg ha ansvar for å koordinere og lede utviklingsarbeid innenfor programmer/ studieretninger og emner. Dosent kan ha krevende oppgaver som kobler undervisning, formidling, ledelse og nyskaping.. Fordeling av arbeidstid Når det gjelder fordeling av arbeidstid, har undervisningsstillinger til nå hatt en ordning med 75% til undervisning, 10% til administrasjon og 15% til faglig utvikling. I høringsrunden ba imidlertid flere fakulteter om mer fleksibilitet innenfor rammen av tid til faglig utvikling og administrasjon. Det ble begrunnet med at det i en del tilfeller kan være behov for mer enn 15% tid til faglig utvikling. I det justerte utkastet er det derfor fastsatt en ramme på til sammen 25% for faglig utvikling og administrasjon, dvs gitt rom for fleksibel tilpassing. Det er videre presisert at fordeling mellom tid til undervisning, administrasjon og faglig utvikling kan variere over tid, slik prinsippet også er i kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger. Side 2

5 Kompetanse- og karriereutviklingsmuligheter Mye tyder på behov for mer offensiv tilnærming til kompetanse- og karriereutvikling for ansatte i undervisningsstillinger. Pr i dag har nær 80% av ansatte i undervisningsstilling kompetanse under doktorgrads-nivå, og gjeldende adgang til personlig kvalifisering for opprykk til førstelektor benyttes lite. For siste 2-årsperiode er det ikke registrert noen i SAP med kompetanseopprykk innenfor undervisningssøylen. Det kan tilsi behov for sterkere fokus på videre kvalifiseringsmuligheter. Når undervisningsstillingene anerkjennes som del av UiOs organiserte stillingsstruktur, så må gruppen også inngå i satsing på å dyrke frem høy pedagogisk kvalitet. Retningslinjenes oppgavebeskrivelser, så vel som premisser knyttet til individuelle faglige utviklingstiltak er ment å skulle bygge opp under dette. Presisering av vilkår for tilknytningsform Undervisningsstillingene gjør store utslag på det totale omfanget av UiOs midlertidige kontrakter, og andelen midlertidige, og er p.t ca 35%. Vilkår for hhv fast og midlertidig tilsetting er derfor presisert i forslaget til nye retningslinjer. Det understrekes at hovedregelen skal være fast tilsetting, med mindre arbeidskraftbehovet er av reell midlertidig karakter. Forutsigbare svingninger i undervisningsbelastning (eks kurstilbud som gjentas regelmessig) gir ikke automatisk grunnlag for midlertidig tilsetting. Forslaget legger til grunn at ved periodevise undervisningsbehov som gjentar seg regelmessig kan arbeidstaker tilsettes fast, men med arbeidsplikt begrenset til avgrensede undervisningsoppdrag. Forslag om forskriftsendring Universitetsdirektøren har i brev av 25. april 2014 til Kunnskapsdepartementet foreslått endring i gjeldede nasjonale regler for kompetanseopprykk i undervisningsstilling. Etter «Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger», kap 2, 2-1 og 2-3 kan arbeidstakere i undervisningsstilling få personlig overgang til kombinert stilling. Dosent kan kvalifisere seg til personlig overgang til professor, og universitetslektor og førstelektor til førsteamanuensis. Universitetsdirektøren mener at mulighet for personlig opprykk i undervisningssøylen bare skal kunne søkes innenfor undervisningssøylen. Det vil gi en ordning tilsvarende det som gjelder for forskerstillinger, hvor det bare kan søkes innenfor forskersøylen. Med dagens regulering kan undervisningsstilling i prinsippet anvendes som inngangsport til kombinert stilling. Da risikerer vi at hovedmotiv for å gå inn i undervisningsstilling ikke er ønske om undervisningsrolle, men ambisjoner om å søke personlig overgang til kombinert stilling. Det kan redusere institusjonenes mulighet til å få kandidater med genuin interesse og talent for undervisning. Samtidig er det forskriftsbestemt at «Opprykk er personlig og får ingen konsekvenser for stillingsinnehavers oppgaver». Det betyr at tittel etter opprykk ikke nødvendigvis samsvarer med reelle oppgaver, for vi kan få ansatte i førsteamanuensis- eller professorstilling som ikke har plikt til å forske. I høringsrunden på nye interne retningslinjer for undervisningsstillinger var det mange fakulteter som pekte på dette som et problem. UiO har foreløpig ikke fått tilbakemelding om at departementet har tatt stilling til forslaget om endring i opprykksordningen. Side 3

6 Utkast 4. november 2014 Retningslinjer for undervisningsstillinger ved Universitetet i Oslo (UiO) Retningslinjene gjelder for stilling som universitetslektor (SKO 1009), førstelektor (SKO 1198) og dosent (SKO 1532) Vedtatt av Universitetsstyret 2. desember 2014 Retningslinjene utfyller vilkår nedfelt i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Contents 1. Stillingenes karakter Stillingsstruktur Universitetslektor Førstelektor Dosent Faglig utviklingsarbeid og administrasjon Faglig utviklingsarbeid Oppgaver av administrativ art Videre kvalifisering Tilsettingsprosedyrer Fast eller midlertidig tilsetting... 6 Innledning UiO ønsker å stimulere arbeidstakere i undervisningsstilling til å kvalifisere seg for undervisningsstilling på høyere nivå, henholdsvis førstelektor og dosent. Som det fremgår av pkt 3.1 kan disponering av tid til faglig utvikling være virkemiddel i denne forbindelse. Den enkelte arbeidstakers linjeleder har ansvar for realisering av kravet i UiOs personalpolitikk om «systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider, blant annet gjennom regelmessige medarbeidersamtaler». Formålet er blant annet å kartlegge den enkelte arbeidstakers ambisjoner, fremtidsutsikter og 1

7 kompetanseutviklingsbehov, som grunnlag for videre planlegging og evt tilrettelegging. Karriereplanlegging skal settes på dagsorden i samtalen, og arbeidstakeren gis tydelige tilbakemeldinger om forventninger til innsats og resultater, samt fremtidige karriere- og utviklingsmuligheter. 1. Stillingenes karakter Arbeidstakere i stilling som universitetslektor, førstelektor og dosent rekrutteres for undervisningsformål, og skal ivareta undervisnings- og læringsrelaterte oppgaver i vid forstand. Dette innebærer planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, veiledning og eksamensarbeid, deltakelse i arbeid knyttet til utvikling av nye studietilbud, og langsiktig kvalitetsarbeid. Undervisningsstillingene benyttes i hovedsak til undervisning på lavere gradsnivå, og utdanninger med opplæring i profesjonsutøvelse. For undervisningsstillingene som gruppe skal gjennomsnittlig arbeidstid fordeles med 75% til undervisning, og tilsammen 25% til faglig utvikling og administrasjon. En forutsetning for å avsette tid til faglig utviklingsarbeid og administrasjon er at aktuelle oppgaver har relevans for arbeidstakerens tjeneste ved UiO. En annen forutsetning er normalt at arbeidstaker er i stilling av større omfang over tid. Se nærmere utdyping i retningslinjenes pkt 3. Som hovedregel er arbeidstakere i undervisningsstilling verken tillagt plikt eller rett til å forske, men prinsippet om forskningsbasert undervisning forutsetter at formidling av kunnskap er i samsvar med oppdaterte forskningsresultater. Avhengig av undervisningens art kan undervisningspersonale derfor ha behov for samarbeid med forskningsmiljøer, for å styrke studietilbudets vitenskapelige forankring Stillingsstruktur Stillingsstrukturen har en gjennomgående undervisningsprofil, men reflekterer at oppgavenes så vel som kvalifikasjonskravenes bredde og dybde varierer avhengig av stillingsnivå. Universitetslektorens hovedoppgave er regulære undervisningsoppgaver innenfor gitte områder hvor andre med høyere faglig kompetanse har det faglige ansvar. Førstelektor kan i tillegg ha ansvar for å koordinere og lede utviklingsarbeid innenfor programmer/ studieretninger og emner. Dosent kan ha krevende oppgaver som kobler undervisning, formidling, ledelse og nyskaping. 2.1 Universitetslektor Hovedoppgave i stilling som universitetslektor er regulær undervisning og veiledning, men stillingen kan også tillegges utviklingsorientert arbeid. Som eksempler nevnes oppdatering og utvikling av læremateriell, undervisningsledelse, studieretningsansvar (fagansvar), løpende evaluering og revisjon av undervisningsaktiviteten, utvikling av undervisningsopplegg, formidlingsoppgaver.

8 Kvalifikasjonskrav er mastergrad eller tilsvarende. Som hovedregel kreves også dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse og/eller formidlingskompetanse. Dersom den som tilsettes ikke kan dokumentere pedagogisk basiskompetanse må vedkommende skaffe seg dette i løpet av to år. Nærmere retningslinjer er nedfelt i Pedagogisk kompetanse regler vedrørende tilsetting i vitenskapelige stillinger. For den enkelte stilling kan det presiseres krav til kvalifikasjoner utover mastergrads- eller hovedfagsnivå, og/eller relevant yrkespraksis tilpasset oppgavene i den aktuelle stilling. 2.2 Førstelektor Stilling som førstelektor er hiearkisk på nivå med førsteamanuensis i UiOs stillingsstruktur, men med vekt på nærhet til praksisfeltet innen undervisning og formidling. I tillegg til tradisjonell undervisning og veiledning kan stillingen ivareta spesialistoppgaver knyttet til blant annet tilrettelegging for gode læringsprosesser, kvalitet i studieprogrammene, faglig utviklingsarbeid og utredningsarbeid. Eksempler på oppgaver kan være planlegging og utvikling av studietilbud, emneansvar, emnebeskrivelser, undervisningsopplegg, undervisningsmetodikk, løpende evaluering og revisjon av undervisningsaktiviteten, planmessig og systematisk virksomhet for å vurdere og forbedre studietilbud. Førstelektor kan også tillegges undervisningsledelse. For stilling som førstelektor kreves det dokumentert undervisnings- og formidlingsarbeid som i nivå og mengde er ekvivalent med doktorgradsarbeid (dvs tre års arbeid), men ikke nødvendigvis forskning. Samtidig kreves det dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse. Spesielle kvalifikasjoner innenfor undervisning eller annen pedagogisk virksomhet tillegges stor vekt. I tillegg må førstelektor kunne vise til faglig utviklingsarbeid av høy kvalitet, som skal dokumenteres gjennom eksempelvis lærebøker eller ulike former for praksisrettet og pedagogisk utviklingsarbeid. 2.3 Dosent Stilling som dosent er hierarkisk på nivå med professor i UiOs struktur, men med større vekt på toppkompetanse innen undervisning og formidling. Ved UiO benyttes stillingen primært som opprykksmulighet for ansatte førstelektorer. Dosent kan tillegges krevende oppgaver som kobler undervisning, formidling, ledelse og innovasjon innenfor undervisning og formidling. Samtidig kan utadrettet virksomhet være viktig element i oppgaveporteføljen, blant annet nettverksbygging og samarbeid med kultur-, nærings- og samfunnsliv for utvikling av studietilbud og forsøks- og utviklingsvirksomhet. Kvalifikasjonskrav er dokumentert omfattende faglig utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå innenfor undervisning og formidling. Eksempler kan være fremragende prestasjoner innenfor pedagogisk forsøks- og utviklingsarbeid, utarbeiding av lærebøker, andre former for læremidler eller annen meritterende pedagogisk virksomhet. I vurdering av kandidater kan det også legges vekt på oppnådde resultater fra blant annet ledelse av utviklingsprosjekt, tverrfaglig samarbeid, oppbygging av vitenskapelige samlinger, arbeid av relevans fra kultur-, nærings- og samfunnsliv. Det må dokumenteres undervisnings- og formidlingsarbeid som i nivå og mengde er ekvivalent med professorkompetanse, men ikke nødvendigvis forskning. 3

9 3. Faglig utviklingsarbeid og administrasjon Fordeling av arbeidstid med 75% til undervisning og til sammen 25% til faglig utvikling og administrasjon er en veiledende norm for undervisningsstillingene som gruppe, men ingen individuell rettighet. Fordeling mellom tid til undervisning, faglig utvikling og administrasjon kan variere over tid, slik prinsippet også er i kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger. Det vurderes i hvert enkelt tilfelle hvordan individuell arbeidstid skal disponeres, inkludert om og eventuelt hvordan arbeidstaker skal benytte tid til faglig utvikling og administrasjon. Det kan avhenge av eksempelvis prioriteringsmessige hensyn, organisering, innpassing i den totale faglige virksomheten, hensyn til undervisningstilbud, særlige satsinger, medarbeiderens kompetanse, arbeidsforholdets karakter og andre relevante forhold. Investering i tid til faglig utvikling er aktuelt hvis det kan gi reell faglig gevinst i forhold til arbeidstakerens virksomhet ved UiO, og/eller inngår som ledd i videre individuell kvalifisering, jf pkt 4. Tid til administrasjon er bare aktuelt hvis tilsettingsforholdet har omfang og karakter som gir rom for administrative oppgaver. 3.1 Faglig utviklingsarbeid Disponering av tid til faglig utvikling skal målrettes med sikte på realisering av UiOs overordnede faglige ambisjoner, og skal ivareta en kombinasjon av UiOs undervisningsrelaterte behov og arbeidstakerens kompetanseutviklingsbehov. I den grad det er mulig og rimelig, bør tid til faglig utvikling knyttes til arbeidsoppgaver som kan være meritterende for opprykk til førstelektor, henholdsvis dosent. Arbeidstakere i undervisningsstilling har som hovedregel verken plikt eller rett til å forske, og egen forskningsproduksjon vil dermed normalt ikke falle inn under andel til faglig utvikling. Tid til forskning kan være aktuelt hvis det har relevans for arbeidstakerens oppgaver. Det kan eksempelvis være ved særlige behov for vekselvirkning mellom akademisk og praktisk tilnærming, eller at den som underviser av andre grunner bør være aktivt tilknyttet et forskningsmiljø. Eventuell disponering av tid til forskning forutsetter eksplisitt avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Undervisningsrelatert faglig utvikling kan eksempelvis være: Større utviklingsoppgaver, knyttet til eksempelvis nye tilbud, emnebeskrivelser, undervisnings- og vurderingsopplegg, nye lærings- og presentasjonsformer, pedagogiske opplegg Evaluering og revisjon av pensum, studietilbud, undervisningsplaner Utvikling av nytt læremateriell Tverrfaglig samarbeid og nettverksbygging Tiltak for individuell kompetanseutvikling kan eksempelvis være: 4 Oppdatering på faglitteratur

10 Kursvirksomhet, studieturer Kompetanseutvikling knyttet til nye arbeidsformer Klinisk og praksisrettet oppdatering Formell faglig etter- og videreutdanning Deltakelse i prosjekter, samspill med forsknings- og utviklingsmiljøer, utvikling av internasjonale kontakter eller lignende med sikte på oppdatering og faglig fordypning Aktvitet som forfatter, referee Det presiseres at dette er eksempler, og ikke en uttømmende liste. For arbeidstakere som tar enkeltstående, kortvarige undervisningsoppdrag vil det sjelden være rom for andre oppgaver enn selve undervisningen. Hvor stor stillingsbrøk arbeidstakeren må ha, og hvor langvarig eventuell midlertidig kontrakt skal være, må vurderes i det enkelte tilfelle. 3.2 Oppgaver av administrativ art Disponering av tid til administrative oppgaver kan variere avhengig av stillingens karakter, miljøets aktivitet og andre medvirkende faktorer. Generalisering av om administrative oppgaver kan legges til en undervisningsstilling, og evt hvilke oppgaver, er dermed ikke mulig. Aktiviteten bør imidlertid ha direkte sammenheng med arbeidstakerens pedagogiske virksomhet, og kan eksempelvis omfatte oppgaver som: Faste fagutvalg/lærermøter, deltakelse i komiteer og arbeidsgrupper, møter med studentorganer/studentrepresentanter Koordineringsoppgaver Tilsyn/oppfølgingsansvar for utstyr, laboratorier, organisering av feltundervisning Vurdering av kandidater til ledige stillinger eller opprykk Representasjon i utvalg, styrer, råd og lignende 4. Videre kvalifisering Som ledd i satsing på å dyrke frem undervisning av høy kvalitet er det etablert insentivordninger for videre kvalifisering av arbeidstakere tilsatt i undervisningsstillinger. Arbeidstakere kan avansere innenfor «undervisningssøylen» gjennom å kvalifisere seg for personlig opprykk til høyere stilling. Bedømmelse foretas ut fra vurdering av om kandidaten fyller kvalfikasjonskravene som gjelder for ordinær tilsetting i den stillingskategorien det søkes opprykk til, Kvalifikasjonskrav for henholdsvis førstelektor og dosent fremgår av retningslinjenes pkt 2.2. og 2.3. Universitetslektor kan søke om personlig opprykk til stilling som førstelektor, etter regler nedfelt i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 2-3. Det vises også til Universitets- og høgskolerådets «Veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til førstelektor etter kompetanse». 5

11 Førstelektor kan søke om personlig opprykk til stilling som dosent, etter regler nedfelt i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 2-2, jf "Veiledende retningslinjer for søknad og vurdering av søknad om opprykk til dosent etter kompetanse" fra Universitets- og høgskolerådet. Ordningen gjelder førstelektorer med minst 50% stilling. På tidspunktet for etablering av UiOs retningslinjer for undervisningsstillinger gir gjeldende nasjonale forskrift også adgang til kompetanseopprykk med overgang fra undervisningsstilling til kombinert stilling. UiOs prinsippielle holdning er at arbeidstakere som ønsker overgang til kombinert undervisnings-og forskerstilling fortrinnsvis bør konkurrere seg inn gjennom ordinær søknad på ledig førsteamanuensiseller professorstilling. 5. Tilsettingsprosedyrer Undervisningsstillinger faller inn under universitets- og høgskolelovens bestemmelser om innstilling og tilsetting i undervisnings- og forskningsstillinger, og forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Fullmaktsforhold ved innstilling og tilsetting er nærmere konkretisert i det enkelte fakultets administrasjonsreglement. I samsvar med universitets- og høgskoleloven 6-3 nr 3 skal søkere til dosent og førstelektorstilling bedømmes av oppnevnte sakkyndige. Den sakkyndige komiteen skal bestå av tre medlemmer, og oppnevnes av innstillingsorganet, dekan eller instituttleder. Unntak kan gjøres ved tilsetting for perioder under 1 år eller 15 timer pr uke. Kravet om sakkyndig komite kan også fravikes for stilling som universitetslektor, jf universitets- og høgskoleloven 6-3 nr Fast eller midlertidig tilsetting Arbeidstaker i undervisningsstilling skal tilsettes fast, jf tjenestemannslovens 3 nr 2, når undervisningsbehovet er av permanent karakter. Midlertidige kontrakter skal begrenses til det som er strengt nødvendig. Behovet for arbeidskraft må i så fall være av reell midlertidig karakter, eksempelvis fordi midlertidige erstatningsbehov eller uforutsette undervisningsbelastninger krever midlertidig styrking av kapasiteten. Tidsavgrenset oppdragsundervisning kan også være eksempel på midlertidig behov for undervisningskapasitet, eksempelvis knyttet til UiOs rolle som aktør på etterutdanningsfeltet. Alle enheter skal ha langsiktige stillingsplaner, som gir grunnlag for å vurdere dimensjoneringsbehov ut fra oppgaveportefølje over tid. Forutsigbare svingninger i undervisningsbelastning (eks kurstilbud som gjentas regelmessig) gir ikke automatisk grunnlag for midlertidig tilsetting, men må avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. Dersom det er behov og potensiale for gjenbruk av stillingsinnehaver, så skal vedkommende som hovedregel tilsettes fast. Ved periodevise 6

12 undervisningsbehov som gjentar seg regelmessig men til varierende tidspunkt kan arbeidstaker tilsettes fast. Arbeidsplikt kan da være begrenset til avgrensede undervisningsoppdrag. Midlertidig ansatte skal i likhet med fast ansatte følges opp gjennom regelmessige medarbeidersamtaler, dersom tilsettingsforholdet varer over lengre tid. Det skal blant annet bidra til forutsigbarhet for arbeidstakeren med hensyn til evt videre karrieremuligheter ved UiO. 7

13 Referat fra drøftingsmøte 30. oktober 2014 Til stede: Fra organisasjonene Marianne Midthus Østby (NTL), Natalia Zubillaga (NTL), Christer Wiik Aram (Akademikerne), Asle Fredriksen (Parat), Andreas Christensen (FF), Gun Hafsaas (FF), Steinar Sæther, (FF) Fra UiO Ragnhild H. Hennum, Irene Sandlie, Wenche Hanneborg Sak: Nye retningslinjer for undervisningsstillinger 1 Dato: 3. november 2014 Irene Sandlie innledet med å vise til at de nye retningslinjene for undervisningsstillinger er ment som ledd i realisering av årsplanens ambisjon om at «Karriereveier ved UiO skal være tydelig beskrevet». Hensikten er å bidra til positiv synliggjøring av undervisningsstillingene. Forslaget til retningslinjer tar sikte på å formalisere «undervisningssøylen» tydelig som selvstendig karriereløp, med presisering av stillingenes formål, oppgaver, kvalifikasjonskrav og utviklingsmuligheter. I sine tilbakemeldinger var organisasjonene positive til økt synliggjøring av undervisningsstillingene, og særlig til fokus på hhv utviklingsmuligheter og presisering av hovedregelen om fast tilsetting. Både NTL og Forskerforbundet tolket imidlertid deler av retningslinjene som innskrenkende i forhold til undervisningsstillingenes nåværende vilkår. De var blant annet negative til at forskning som hovedregel ikke skal inngå i undervisningsstillingenes oppgaveportefølje. Forskerforbundet fremhevet i den forbindelse prinsippet om forskningsbasert undervisning, og stilte spørsmål ved om den reelle motivasjonen bak nye retningslinjer kunne være arbeidsgivers frykt for å miste undervisningstid. NTL mente at retningslinjene la uforholdsmessig mye vekt på arbeidsgivers styringsrett, og viste konkret til at arbeidsgiver ikke alene bør ha myndighet til å avgjøre hva som er relevant aktivitet innenfor rammen av tid til faglig utvikling. NTL mente også at tid til hhv faglig utvikling og administrasjon må tallfestes nærmere innenfor den samlede rammen på 25%. Videre var Forskerforbundet og NTL kritiske til UiOs ambisjon om å rendyrke stillingsstrukturen slik at undervisningsstillingene konsentreres om undervisningsrelatert aktivitet, og til ønsket om å avvikle adgang til overgang til kombinert stilling gjennom personlig opprykk. Akademikerne uttrykte også skepsis til «vanntette skott» mellom stillingssøylene, men mente det var behov for tydeliggjøring av at grunnlag for opprykk i undervisningsstilling ikke nødvendigvis må være forskningsproduksjon. Tjenestemannsorganisasjonene hadde for øvrig en del konkrete innspill til endringer i teksten, og arbeidsgiver sluttet seg til flere av tekstjusteringene som ble foreslått. Ragnhild Hennum understreket at retningslinjenes hovedformål er å gi undervisningsstillingene økt legitimitet som selvstendig karrierevei. Til innspillet fra Forskerforbundet om forskningsbasert undervisning presiserte Hennum at UiOs politikk er kombinerte stillinger som hovedspor. Undervisningssøylen supplerer med mer pedagogisk og praksisnær orientering, mens forskersøylen ivaretar eksternt finansiert forskning hvor undervisning ikke inngår. At UiO har mange rene

14 undervisningsstillinger er konsekvens av at de kombinerte stillingene ikke alene kan dekke opp hele UiO sitt undervisningsbehov. Til spørsmålet om endring i opprykksordningen, konstaterte Hennum at partene var uenige. Hun påpekte at etter den forskriften som gjelder i dag så er det anledning til å søke opprykk fra en undervisningsstilling til en kombinert stilling. Samtidig medfører gjeldende regulering at eventuell overgang til kombinert stilling ikke får konsekvenser for stillingsinnehavers oppgaver. Det betyr at vi får ansatte i førsteamanuensis- eller professorstilling som ikke har rett og plikt til å forske. Vi får altså ulike vilkår for personer i kombinerte stillinger (eksempel førsteamanuenser på vanlige vilkår 50/50 forskning og undervisning og førsteamanuenser på undervisningsstillingvilkår 75% undervisning/15% faglig utvikling). UiO ønsker at de tre «søylene» undervisnings-, kombinerte og forskningsstillinger skal være formalisert som adskilte karriereløp, og har derfor fremmet forslag til KD om endring i opprykksbestemmelsene. Inntil det eventuelt skjer vil UiO selvfølgelig forholde seg til gjeldende forskriftsregulering..wenche Hanneborg 2