Hvor gammel vil du være?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvor gammel vil du være?"

Transkript

1 Hvor gammel vil du være? Om aldersidentiteter og subjektiv alder Svein Olav Daatland Hvorfor føler folk flest seg yngre enn de er og ønsker at de var enda yngre? Dreier det seg om fornektelse og en motstand mot å bli stemplet som gammel, eller ligger det noe mer og dypere under? At tida ikke er en objektiv størrelse, eller i hvert fall ikke bare det, har de fleste opplevd. Som barn kunne en dag kjennes som et langt år, og som gammel kjennes kanskje året som en dag? Mange føler i hvert fall at tida flyr og slik også med alderen? Tida klorer sine spor i oss, og på oss, og man klyper seg i armen og undrer seg: Er det meg som har blitt 50, 70, 90? Hvor ble tida av? Man ser et ansikt i speilet, men det er noe fremmed over det, en hinne av rynker, noen tufser av hår som vekker en lengsel etter bedre tider og gamle dager? MOTSTANDEN Er det noe av dette som gjør at folk flest føler seg yngre enn de er og ønsker at de var enda yngre? Dreier det seg om en fornektelse av å bli eldre og en motstand mot å skulle bli stemplet som gammel under en moderne era der aldring og eldre blir sett ned på? Noe av forklaringen kan nok ligge her, men slett ikke alt, for det er ikke bare 70- og 80-åringer som ønsker seg yngre. Det starter tidligere enn som så og finnes også blant 50-åringer, 40-åringer, ja øyensynlig også blant 30-åringer. Da stikker nok noe mer under, kanskje noe universelt; en reaksjon mot selve tidas gang og den trussel om døden som ligger i dette? Eller er det et mer psykologisk motivert forsvar, som ikke først og fremst dreier seg om å vegre seg mot noe (alderdommen) som kommer, som å forsvare det en har. Den identiteten som en har ervervet seg med smerte, og som fant sin form og det en kjenner og gjenkjenner som sitt egentlige jeg i tidlig voksen alder? Er det dit man lengter tilbake når man føler og ønsker seg yngre? Modernitetsforklaringen er nok for enkel, for det å føle og ønske seg yngre er ikke et barn av det moderne samfunnet. Vi kjenner reaksjonen fra lenger tilbake, f.eks. fra litteratur fra tider og steder der alderdommen ble sagt å være respektert. Men også der og da var var det folk som strebet mot det ungdommelige, ja som var villige til å selge sin sjel for et evig og ungdommelig liv, slik Faust var det i sin pakt med djevelen. Sporene går nok langt tilbake, selv om dyrkingen av det nye og det framtidsrettede under moderniteten kan ha bidratt ytterligere til at mange frykter og vegrer seg mot alderen og tidas gang. SUBJEKTIV ALDER La oss se noe nærmere på fakta før vi går tilbake til mulige årsaker og virkninger. Fakta er i denne sammenheng det vi kan betegne som subjektiv alder og aldersidentitet, det vil si at hvor gammel man føler eller ønsker seg å være, kan være noe annet enn hvor gammel man faktisk er i antall år. Ja, den opplevde alderen kan ikke bare være en annen, den er oftest en annen, enn den kronologiske. I dette ligger også Mange føler at tida flyr; hvor ble den av? at man ofte identifiserer seg med en annen aldersgruppe enn den man selv tilhører, og da som regel en yngre aldersgruppe. Mens det moderne samfunnet er sirlig ordnet etter kronologisk alder, så styres våre identifikasjoner, 2 Aldring og livsløp 2 / 2005

2 Svein Olav Daatland er sosialpsykolog, forskningsleder for aldersog livsløpsforskning på NOVA og redaktør av Aldring og livsløp. Ill.: Marius T. Daatland motiver og handlinger gjerne av andre typer av aldersbegreper. Man er ikke eldre enn man føler seg, og vi må hjelpe de gamle, som den spreke 90-åringen sier, uten å inkludere seg selv blant disse. Vi kan skille mellom flere sider av subjektiv alder, f.eks. hvor gammel man føler seg (opplevd alder) og hvor gammel man ønsker å være (ideell alder). Man kan også knytte subjektiv alder til mer spesifikke trekk ved personen, som f.eks. hvor gammel man ser ut ( look age ), hvor gammel man oppfører seg ( do age ), eller hvor gammel man er i form av interesser og tenkemåter ( think age ). Det viser seg at mange har nokså klare oppfatninger om både seg selv og andre langs slike dimensjoner, f.eks. at hun (eller han) ser ungdommelig ut, men kler seg og oppfører seg alderdommelig. Vi kan også skille mellom personlig alder Man ser et ansikt i speilet, men det er noe fremmed over det. (slik en opplever seg selv) og sosial eller interpersonlig alder (slik en oppleves av andre). Også her kan det være sprik, f.eks. ved at man selv føler seg ung, men blir ansett som gammel av andre. STUDIEN Det er gjort en rekke undersøkelser internasjonalt om subjektiv alder, men så langt vi vet foreløpig ingen i Norge. Dette var noe av grunnen til at temaet ble inkludert i Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG), som blir gjennomført ved NOVA med støtte fra Norges forskningsråd og Sosial- og helsedepartementet. Bakgrunnen er ikke bare nysgjerrighet, selv om det kunne ha vært grunn god nok; å undersøke om vi finner de samme mønstre og sammenhenger i Norge som i andre land. Men viktigere enn den rene nysgjerrigheten er at subjektive aldre og aldersidentiteter kan være avgjørende for å forstå folks forventninger, motiver og atferd. Det er våre identifikasjoner og selvoppfatninger som driver oss, snarere enn hvordan tingene virkelig er. Når vi oppfatter ting som virkelige, så blir de også virkelige for oss, slik som for den stygge andungen i H.C. Andersens eventyr. I aldersidentitetene ligger dermed kilder til forståelse av hvordan vi forholder oss til alder og aldring; om vi f.eks. lukker øynene og gir etter, eller om vi er aktive for å mestre den risiko og de muligheter som ligger i eldre år. Hva er det så som kjennetegner nordmenns aldersidentiteter? Vi holder oss her til den voksne befolkningen i alderen år, som var aldersgruppen som deltok i Er det dit man lengter tilbake når man ønsker seg yngre? NorLAG-studien. Datainnsamlingen ble gjennomført med en kombinasjon av personlige intervju og selvutfylte spørreskjemaer og fant sted mellom mars 2002 og mars 2003 i 30 kommuner og bydeler, store og små, lokalisert både nord og sør, øst 2 / 2005 Aldring og livsløp 3

3 og vest i landet. I alt ble 5,559 personer intervjuet, hvorav 4,169 også fylte ut spørreskjemaet. Det er disse godt og vel fire tusen som er aktuelle her, for spørsmålene om Man kan selv føle seg ung, men bli ansett som gammel av andre. subjektiv alder og aldersidentitet ble stilt nettopp i spørreskjemaet. HVOR GAMMEL? I denne artikkelen viser vi noen foreløpig resultater og analyser, og skal da primært holde oss til sammenhengen mellom opplevd, ideell og faktisk (kronologisk) alder. Vi spurte ganske enkelt hvor gammel man vanligvis føler seg (opplevd alder) og hvor gammel man ville ønsket å være (ideell alder). Figur 1 viser de gjennomsnittlige sammenhengene. Den øverste Subjektiv alder Faktisk og subjektiv alder Faktisk alder linjen viser den kronologiske alderen, som er den samme langs begge aksene. De to nedre linjene viser hvordan subjektiv alder, henholdsvis opplevd og ideell alder, avviker fra den kronologiske. Den nærmeste linjen viser at den opplevde alderen er 5 10 år lavere enn den kronologiske. Den nederste linjen viser at den ideelle (ønskede) alderen er ytterligere 5 20 år lavere. Nordmenn flest føler seg altså yngre enn de er, og de ønsker seg enda yngre, og avstanden mellom subjektiv og kronologisk alder stiger med alderen, især hva den ideelle alderen angår. Det norske mønsteret er i hovedtrekk det man finner også i andre land. Det dreier seg altså om et nokså generelt mønster. Jeg vegrer meg mot å si universelt, for de aller fleste studiene er gjort i moderne, vestlige land, og vi skal vokte oss for å generalisere utover denne kulturkretsen. Figur 1. Faktisk (kronologisk) og subjektiv (opplevd og ideell) alder. Faktisk alder Opplevd alder Ideell alder Det viser seg også å være temmelig stor enighet innad i aldersgruppene, i det minste slik at hovedmønsteret passer for de fleste. Tabell 1 viser f.eks. at prosent føler seg yngre enn de er, og tabell 2 viser at hele prosent skulle ønske at de var yngre enn de er. Ytterst få føler seg, enn si ønsker seg, eldre enn de alt er. Forskjellen mellom 40-åringer og 70- åringer er i forventet retning, men overraskende små hva den opplevde alderen angår. Å dømme etter disse resultatene føler godt voksne nordmenn seg 5 10 år yngre enn sin alder. Diskrepansen mellom ideell og faktisk alder øker langt mer med alderen, men også blant 40-åringene gjelder denne følelsen av at man er for gammel. Vi må ned i enda yngre aldersgrupper, blant 30- og 20-åringer (?), før vi finner de mange som føler seg i takt med sin alder. Tabell 3 gir noen flere detaljer om tallene som ligger til grunn for figur 1. Her skiller vi også mellom kvinner og menn. Merk først (tabell 3a) at gjennomsnittsalderen for de som besvarte spørreskjemaet var 57,6 år, men de følte seg (i gjennomsnitt) som 50,1 og ønsket de Nordmenn flest føler seg altså yngre enn de er, og de ønsker seg enda yngre. var 39,7 år. De følte seg altså 7,5 år yngre, og ønsket at de var nær 18 år yngre (tabell 3b). Diskrepansen er størst blant de eldste, naturlig nok, trolig delvis fordi de føler det slik, men dels av metodiske grunner, fordi høye tall (aldre) gir muligheter for større diskrepanser. 4 Aldring og livsløp 2 / 2005

4 Tabell 1. Føler man seg ynge eller eldre enn man er? Prosenter (n). Eldre Som man er Yngre ,6 26,3 70,0 100 (1,207) ,0 25,3 71,7 100 (1,161) ,2 23,2 73,6 100 (910) ,1 21,3 75,6 100 (648) Alle 3,3 24,5 72,3 100 (3,926) Tabell 2. Ønsker man seg ynge eller eldre enn man er? Prosenter (n). Den teoretisk maksimale diskrepansen for 80-åringer er jo 80 år og bare 40 år for 40-åringer. Vi kan ellers merke oss at på et spørsmål om når man blir eldre og gammel, blir det gjennomsnittlige svaret 65 år for å bli eldre, mens man blir gammel først når man er på terskelen til de 80. Vi har tidligere kunnet konstatere at den sosiale definisjonen av å bli eldre og gammel har endret seg over tid. 1 Omkring 1970 falt de to nesten sammen i én, mellom 70 (eldre) og 73 år (gammel). Over tid har man i folks øyne blitt eldre fra en stadig tidligere alder, kanskje som svar på at pensjonsalderen har gått ned, Eldre Som man er Yngre ,2 21,4 77,4 100 (1,200) ,0 17,2 81,7 100 (1,167) ,3 13,9 85,7 100 (926) ,9 7,1 92,0 100 (648) Alle 0,9 16,1 83,0 100 (3,941) mens man blir gammel stadig seinere, trolig fordi helsa er blitt bedre og levealderen lengre. Det ser dermed ut til å ha vokst fram en ny fase av livet, der man Avstanden mellom subjektiv og kronologisk alder stiger med alderen. ses som eldre, men ennå ikke gammel. Fra forskerhold har man foreslått den tredje alderen som navn på denne fasen 2 etter den andre alderens arbeid og før den fjerde alderens egentlige alderdom med Tabell 3. Alder og aldersidentiteter etter kjønn og alder. Gjennomsnitt og differanser i år. Alle Menn Kvinner a. Aldersidentiteter Kronologisk alder 57,6 58,2 57,0 45,0 54,8 64,6 74,5 Opplevd alder 50,1 50,6 49,6 39,0 48,0 56,3 65,8 Ideell alder 39,7 37,7 41,5 34,9 39,4 42,4 45,4 Når blir man eldre 64,7 63,3 66,1 64,2 64,9 64,5 65,8 Når blir man gammel 79,2 77,7 80,6 78,8 79,1 79,5 79,9 b. Differanse til kronologisk alder Opplevd alder 7,5 7,6 7,4 6,0 6,8 8,3 8,7 Ideell alder 17,9 20,5 15,5 10,1 15,4 22,2 29,1 Når blir man eldre 7,1 5,1 9,1 19,2 10,1 0,1 8,7 Når blir man gammel 21,6 19,5 23,6 33,8 24,3 14,9 5,4 Ill.: Marius T. Daatland helsesvikt og hjelpebehov. I politisk sammenheng har man i stigende utstrekning brukt betegnelsen senior og seniorpolitikk for denne perioden. Diskrepansen mellom subjektiv og kronologisk alder stiger med årene (tabell 3b), slik man også finner i internasjonale studier 3, men forskjellene er for Norges del moderate for opplevd alder og betydelige for ideell alder. 40-åringene skulle gjerne ha vært 10 år yngre, 70-åringene hele 29 år yngre! Skulle vi tatt de intervjuede på ordet, ser de altså for seg en ideell periode mellom 35 og 45 år. De fleste utenlandske undersøkelsene har vært små og lokale, tildels med et snevrere aldersspenn enn i den norske studien. Men det ligger i kortene og i de observerte trendene at hadde vi fulgt befolkningen enda lengre nedover i aldersgruppene, ville nok kurvene for den faktiske, opplevde og ønskede alderen krysset hverandre (se figur 1). En fransk studie 2 / 2005 Aldring og livsløp 5

5 gjorde nettopp dette og hadde et aldersspenn blant informantene fra 14 til 78 år, riktignok med få personer (n=188) som gjør at man skal innrømme en del feilmargin i tallene. De fant at den opplevde og faktiske alderen krysset hverandre mot slutten av 20-årene. Før denne alderen følte flertallet seg eldre eller lik sin faktiske alder ; men allerede etter midten av 20-årene snudde trenden til et flertall som følte seg yngre enn de var, og så med stigende diskrepans desto eldre man ble. 4 Alderen tynger øyensynlig allerede før man har passert de 30! Resultatene støttes av en amerikansk studie, som imidlertid konkluderer noe mindre radikalt med at man i 20-årene føler seg omtrent som sin alder, tildels noe eldre. I 30-årene føler man at alderen passer, men fra 40-årene av føler og ønsker man seg yngre enn man er. 5 Fascinasjonen for personer som dør unge, slik som James Dean, henter kanskje noe av sin kraft i en slags lengsel etter å fryse tida og være sitt evig unge selv? ÅRSAKER OG VIRKNINGER Vi kan ellers merke oss at middelaldrende og eldre norske kvinner ser ut til å være mer tilfreds med sin Skulle vi tatt de intervjuede på ordet, ser de altså for seg en ideell periode mellom 35 og 45 år. alder enn jevngamle menn. Mennene ønsker seg i gjennomsnitt 20 år yngre, kvinner bare 15 år yngre (tabell 3b). Et annet uttrykk for dette er at kvinner kanskje motsatt av hva mange ville tro synes å være mindre negativt berørt av aldring enn menn, er at kvinner anser at alderdommen starter noe seinere enn hva menn gjør. Mennene stiller grensesteinene for å regnes som eldre eller gammel noe lavere enn kvinner, henholdsvis 63 mot 66 år for eldre og 78 mot 81 år for gammel (tabell 3a). Sammenhengen holder seg, ja forsterkes, når vi kontrollerer for helse, utdanning og familieforhold. En tilsvarende tendens rapporteres fra en amerikansk undersøkelse. 6 Er dette et uttrykk for at menn føler seg stemplet og avlegs tidligere enn kvinner, og at kvinner i så måte står bedre rustet for eldre år? En slik fortolkning er ikke uproblematisk, for den bygger på forutsetningen om at det ligger noe negativt i å identifisere seg som eldre eller gammel. Det trenger det jo ikke være; det burde i hvert fall ikke være det. At det likevel ofte er slik, viser seg ved at god helse bidrar til at en føler seg yngre enn sine år. Rolleoverganger kan også gi et utslag, f.eks. kan det å bli besteforelder eller å pensjoneres legge noen år til identiteten, men helsa ser ut til å være en viktigere forklaringsfaktor enn rolleoverganger for den opplevde alderen i følge utenlandske studier. 7-8 Vi finner det samme i NorLAG, og dersom virkningen går begge veier, ligger det et forebyggende og helsefremmende aspekt i å føle seg yngre enn man er. Snarere enn å se det å føle seg ung som et narraktig trekk, kan det altså være en positiv impuls for aktivitet og helse. Det kan nok også ligge en motstand mot diskriminering og negative eldrebilder i denne tilbøyeligheten til å se seg som yngre. Kulturforskjeller kan også gi et utslag her, for man har f.eks. funnet at avstanden mellom opplevd og faktisk alder er større i USA enn i Tyskland. 8 Tyskere i alderen år følte seg 6,4 år yngre (omtrent som i Norge), mens jevngamle amerikanere følte seg 9,6 år yngre. Forskjellen var særlig stor blant de eldste (70 år+), Alderen tynger øyensynlig allerede før man har passert de 30! som følte seg 14 år yngre enn sin alder i USA og 8 år yngre i Tyskland, en forskjell som ble forklart ved at velferdsstaten gir alderdommen en større trygghet i Tyskland enn i USA. Alderdommen er i så måte mer av en trussel i USA, og også mer av et stigma, fordi den amerikanske kulturen blir oppfattet som mer ungdomsdyrkende. At det likevel ikke dreier seg om et helt nytt fenomen som svar på de siste årenes ungdomskult, kan illustreres ved at man i en tidligere amerikansk undersøkelse fra begynnelsen av 1960-tallet fant hele 15 års forskjell mellom opplevd og faktisk alder for 65-åringer, og hele 22 års forskjell mellom faktisk og ideell alder. 9 VIKTIGE FORSKNINGSOMRÅDER Det blir altså for enkelt å ensidig forklare kontrasten mellom subjektiv og faktisk alder med en motstand mot å bli stemplet som gammel, for tilbøyeligheten til å føle og ønske seg yngre ser ut til å starte lenge før folk flest ser alderdommen som en aktuell problemstilling for seg selv. To andre forklaringshypoteser kan legges til, én utviklingsbiologisk og en psykologisk. Den første av disse dreier seg om et dypere, nær sagt instinktivt forsvar 6 Aldring og livsløp 2 / 2005

6 mot tidas og livets ubønnhørlige tikking mot undergangen; en form for indre visshet om at tida og alderen er en fare som vi må forsvare oss imot. Denne typen sammenhenger kan kanskje bidra til å forklare at de kosmetiske operasjonene ikke først og fremst etterspørres av eldre mennesker, men av langt yngre, som likevel ikke føler seg unge nok. Den psykologiske hypotesen dreier seg om en gravitasjon mot den identiteten og det selvbildet Kvinner ser ut til å være mer tilfreds med sin alder enn menn. man dannet seg i tidlig voksen alder. Mange føler vel at det var i disse årene de etablerte sin karakter og grunnleggende personlighet, og det kan være denne kjernen av selvet som man lengter tilbake mot. Man lengter på sett og vis hjem til sitt egentlige jeg? Teorien om det alders- Ill.: Marius T. Daatland løse selv 10 bygger på en slik idé; at vi beholder vår personlighet ( inni er jeg like ung ), men forrådes etter hvert av en aldrende, og mer og mer fremmed, kropp. Becca Levy 11 og medarbeidere har vist hvordan vi er tilbøyelige til å identifisere oss med de negative stereotypiene om aldring og eldre. Andres nedsettende forventninger gjøres til ens egne. Levy har funnet at positive aldersforventninger gir et positiv utslag i helse og omvendt for negative bilder. De finner faktisk at positive alders- og selvbilder til og med gir en gevinst i levealder. Dette er en parallell til den sammenhengen man har funnet mellom opplevd helse og levealder, som faktisk er klarere enn den mellom den objektive helsa (slik den måles av legen) og levealderen. Levys konklusjon er derfor at mind matters ; at det betyr noe hvordan man tar det. Alt dette peker i retning av to viktige områder for forskning der subjektiv alder og aldersidentiteter kan gi vesentlige bidrag. På den ene sida den formidable og bekymringsfulle veksten i etterspørselen etter kosmetisk kirurgi og liknende besvergelser, og på den andre sida sammenhengen mellom subjektiv alder, livsstil og helse. Vi har alle betydelige reserver, men evnen til å hente dem fram ligger i identiteter og tenkemåter, i slik vi selv ser det. Her ligger krefter vi trenger å vite mer om. Her ligger et potensiale for bedre helse og mer vital aldring. NOTER 1 Daatland, S.O. (1994). En ny fase av livet. Aldring & Eldre, 1, Laslett, P. (1989). A fresh map of life. The emergence of the third age. London: Weidenfeld and Nicolson. 3 Se f.eks. Barak, B. & Stern, B. (1986). Subjective age correlates: a research note. The Gerontologist, 26, 5, Montepare, J.M. & Lachman, M.E. (1989). You re only as old as you feel : selfperceptions of age, fears of aging, and life satisfaction from adolescence to old age. Psychology and Aging, 4, 1, Goldsmith, R.E. & Heiens, R.A. (1992). Subjective age: a test of five hypotheses. The Gerontologist, 32, 3, Kaufman, G. & Elder, G.H. (2002). Revisiting age identity. A research note. Journal of Aging Studies, 16, Uotinen, V. (1998). Age identification: A comparison between Finnish and North- American cultures. International Journal of Aging and Human Development, 46, 2, Westerhof, G., Barrett, A. & Steverink, N. (2003). Forever young? A comparison of age identities in the United States and Germany. Research on Aging, 25, 4, Kaufman, S. (1986). The ageless self. Madison: University of Wisconsin Press. 10 Levy, B.R. (2003). Mind matters: cognitive and physical effects of aging self-stereotypes. Journal of Gerontology, PSYCHOLOGICAL SCIENCES, 58B, 5, P203 P / 2005 Aldring og livsløp 7

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

Hvor langt strekker familiens ansvar seg?

Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvem skal ha hovedansvaret for å dekke sosiale behov som omsorg og økonomisk trygghet familien eller velferdsstaten? Folkemeningen om denne ansvarsdelingen varierer

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann. Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:

Kommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato: Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

Svein Olav Daatland, Per Erik Solem & Kirsti Valset

Svein Olav Daatland, Per Erik Solem & Kirsti Valset Alderen innenfra Svein Olav Daatland, Per Erik Solem & Kirsti Valset Knytter man bare negative trekk til å bli eldre, eller ligger det også noe positivt i det, spør forfatterne, som interesserer seg for

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris?

Vil alderen påvirke hvordan pulsen endres når man spiller Tetris? . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Vil alderen påvirke hvordan en endres når man spiller Tetris? Forfatter: Amalie Sivertsen, Vardafjell vgs Er Tetris et

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Eidskog. - Kommunesammenslåing

Eidskog. - Kommunesammenslåing Eidskog - Kommunesammenslåing Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på telefon. Det er intervjuet 2200 personer i Glåmdalsregionen: 300 personer fra Sør-Odal 300 personer fra Nord-Odal 300 personer

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013

Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013 Steinar A. Hopland i Polyteknisk Forening 2013 1 1. Hvorfor skal vi ha et særskilt blikk på de eldste i arbeidslivet? 2. Hvordan praktiseres seniorpolitikk i bedriftene? 3. Hva kan vi gjøre på en bedre

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015

næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv TEKNA-RAPPORT 3/2015 Konkurranseklausuler i norsk næringsliv Tekna-rapport 3/2015 Forord Tekna gjennomførte i juli og august 2015 en spørreundersøkelse blant Teknas

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03

Christensen Etikk, lykke og arkitektur 2010-03-03 1 2 Plansmia i Evje 3 Lykke Hva gjør vi når ikke alle kan få det som de vil? Bør arkitekten ha siste ordet? Den som arkitekten bygger for? Samfunnet for øvrig? Og hvordan kan en diskusjon om lykke hjelpe

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

SANDY Hun stakk på do. Hun vil ikke snakke med meg. RICHARD. SANDY Faen! Jeg mener. Jeg tror ikke det er min skyld. SANDY

SANDY Hun stakk på do. Hun vil ikke snakke med meg. RICHARD. SANDY Faen! Jeg mener. Jeg tror ikke det er min skyld. SANDY RABBIT av Nina Raine Scene for tre kvinner og to menn. Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com It's Bella's twenty-ninth birthday. Friends and former lovers meet for a drink to celebrate. But as the Bloody

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway

ZA4726. Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway ZA4726 Flash Eurobarometer 192 (Entrepeneurship) Country Specific Questionnaire Norway Flash Eurobarometer 192 Entrepreneurship Draft Questionnaire DEMOGRAPHICS D1. Kjønn (IKKE SPØR - MARKER RIKTIG ALTERNATIV)

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Gode turopplevelser, hva er det?

Gode turopplevelser, hva er det? Gode turopplevelser, hva er det? Psykologiske bidrag til forskning på subjektive opplevelser Helga Synnevåg Løvoll, stipendiat Høgskolen i Volda/Universitetet i Bergen helgal@hivolda.no Øyeblikksopplevelser

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Statistikk Dette er Norge

Statistikk Dette er Norge Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en viktig den av den digitale kompetansen. Man skal både klare å tolke det man ser av tabeller, grafer og diagrammer - og man skal være kildekritisk

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form. Hei alle sammen Kom mai du skjønne milde. April er forbi, og det begynner å gå opp for oss hvor fort et år faktisk kan fyke forbi. Det føles ikke så lenge siden vi gjorde oss ferdig med bokprosjektet vårt

Detaljer

SNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til.

SNAPCHAT. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til. SAMMENDRAG En undersøkelse angående hvem og hva Snapchat brukes til. Ane Birgitte Berg, Alida Tobiassen, Karoline Nilsen, Iselin Meisler og Charlotte Omreit. SNAPCHAT Snapchat et verktøy for alle? Bakgrunnen

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Brukererfaringer med NAV. Hans-Tore Hansen. Intervjuer med ansatte ved to lokale NAV-kontor MA gradsoppgaver i sosiologi Camilla Grung & Iren Johnsen

Brukererfaringer med NAV. Hans-Tore Hansen. Intervjuer med ansatte ved to lokale NAV-kontor MA gradsoppgaver i sosiologi Camilla Grung & Iren Johnsen Brukererfaringer med NAV Hans-Tore Hansen & Intervjuer med ansatte ved to lokale NAV-kontor MA gradsoppgaver i sosiologi Camilla Grung & Iren Johnsen Målsettinger med NAV 1. Flere i arbeid og aktivitet

Detaljer

Bedømmelse av usikkerhet

Bedømmelse av usikkerhet Bedømmelse av usikkerhet Karl Halvor Teigen Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Hvorfor bedømmingspsykologi? All planlegging inneholder usikkerhet Graden av usikkerhet beror ofte på skjønn Usikkerhet

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.

Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark. Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST

Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Nyfødt intensiv Ambulerende Sykepleie Tjeneste - NAST Hvordan opplever mødre tidlig hjemreise med sitt premature barn? Masteroppgave i psykisk helsearbeid Grete Rønning Bakgrunn Mai 2012 prosjektet; Nyfødt

Detaljer

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG

Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG Konferanse Aldring Omsorg - Samfunn Oslo, 30. november 2009 Britt Slagsvold, forskningsleder NOVA NorLAG Bygge opp en bred database for å studere

Detaljer

Sikkerhetsrapport 2013

Sikkerhetsrapport 2013 Sikkerhetsrapport 2013 Introduksjon Denne rapporten har fokus på tilløp hendelser - ulykker som har oppstått i en gitt periode. Målsetting for sikkerhetsrapportene er at de skal være offentlig tilgjengelige

Detaljer

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Bakgrunn Testen er gjort siste uken i oktober 2015. Feltarbeidet er gjennomført av IPSOS MMI i deres web-omnibus undersøkelse Intervjuene er gjennomført

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på

Detaljer

Våler. - Kommunesammenslåing

Våler. - Kommunesammenslåing Våler - Kommunesammenslåing Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på telefon. Det er intervjuet 2200 personer i Glåmdalsregionen: 300 personer fra Sør-Odal 300 personer fra Nord-Odal 300 personer

Detaljer

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk

Detaljer

Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007

Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007 Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007 Inviter foreldrene på matematisk aften (forslag til invitasjon nederst i dette dokumentet).

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016

Undersøkelse om inkasso og betaling. Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Undersøkelse om inkasso og betaling Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av TNS Gallup, januar 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge forbrukernes

Detaljer

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.

12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger. Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn

Detaljer

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015: VI BRYR OSS Rapport Ringerike Kommune 2015: Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant beboere ved kommunens

Detaljer

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014 Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet

Detaljer

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015

Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge. Gjennomført november 2015 Undersøkelse om bruk av proteinshaker og proteinpulver blant barn og unge Gjennomført november 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges

Detaljer

Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen

Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen Arbeidsavhengighet - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen Arbeidsmiljøloven -formål 1.1 a Lovens formål er: å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt

Detaljer

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen

Dette er Mitt bud, at dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere. Til toppen Parasha 33 Brit Hadashah 2. Korinterne kapittel 6 Johannes kapittel 4, 5. Johannes kapittel, 2, 3, 4, 5 2. Korinterne Kapittel 6 4 Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hvilket fellesskap har rettferdighet

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Kan vi klikke oss til

Kan vi klikke oss til Kan vi klikke oss til bedre læring? l Om studentrespons (SRS) i undervisninga i et bacheloremne i psykologi Dan Y. Jacobsen & Gabrielle Hansen Highteck-Lotech Lotech,, NTNU, 21. mai 2008 Studentrespons

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega

Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Dato: 10/1643-13 24.03.2011 Mann fikk lavere lønn enn sin yngre kollega Saken gjaldt en mann som klaget på at han hadde fått dårligere lønn og lønnsutvikling enn hans yngre kollega, og mente at det skyldtes

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen

Glassveggen. Historien om en forbryter. Sammendrag, Glassveggen Sammendrag, Glassveggen Webmaster ( 10.09.04 16:42 ) Ungdomsskole -> Norsk -> Bokreferat -> 10. klasse Målform: Bokmål Karakter: 6 Et sammendrag av boken "Glassveggen" av Paul Leer-Salvesen som er pensum

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

Hund som bjeffer. Ugle som uler. Gresshopper. Jonas og Mikael ligger/sitter/står i veikanten, ser rett frem. Unormalt lange haler. De er pungrotter.

Hund som bjeffer. Ugle som uler. Gresshopper. Jonas og Mikael ligger/sitter/står i veikanten, ser rett frem. Unormalt lange haler. De er pungrotter. THE MERCURY AND THE MAGIC By Rolin Jones Hund som bjeffer. Ugle som uler. Gresshopper. Jonas og Mikael ligger/sitter/står i veikanten, ser rett frem. Unormalt lange haler. De er pungrotter. Jeg har tenkt

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer