SKEMA 4: SPECIALEAFLEVERING. Institut for Æstetiske Fag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKEMA 4: SPECIALEAFLEVERING. Institut for Æstetiske Fag"

Transkript

1 SKEMA 4: SPECIALEAFLEVERING Institut for Æstetiske Fag Navn Årskortnummer Cathrine Burud Afdeling (sæt kryds) DRA KUN X LIT MUS ÆK Adresse Colbjørnsensgade 12 st th, 1652 København V Telefon Titel på dansk Title (in English) Dato for indgået specialeaftale Afleveringsdato Vejleder Antal anslag Den skandinaviske skyskraper en undersøkelse av høyhusdebatten i lys av de aktuelle høyhuspolitikker i Danmark, Norge og Sverige. The Scandinavian Skyscraper An examination of the high-rise debate related to the current high-rise politics in Denmark, Norway and Sweden. 3. juli 2009 Anders Troelsen Specialet afleveres til specialesekretariatet i 3 eksemplarer hvert eksemplar vedlagt dette skema Specialet må udlånes og evt. offentliggøres på Udlån af speciale nettet (sæt 1 kryds) Specialet må udlånes, men må ikke offentliggøres på nettet Specialet må ikke udlånes X Sekretariatets notater Censor Seneste bedømmelsesdato /BT

2 Den skandinaviske skyskraper en undersøkelse av høyhusdebatten i lys av de aktuelle høyhuspolitikker i Danmark, Norge og Sverige. Cathrine Burud 2009

3 Den skandinaviske skyskraper en undersøkelse av høyhusdebatten i lys av de aktuelle høyhuspolitikker i Danmark, Norge og Sverige. Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 3 Problemformulering: Undersøkelsesfelt Metode Det europeiske høyhus Hva er et høyhus? Metode diskursanalyse Diskursanalyse Norman Fairclough og kritisk diskursanalyse Begrepsdefinisjon og tretrinnsmodellen Analytisk tilgang Det skandinaviske høyhus Norge Oslo den urbane fjordbyen Høyhus i Oslo Bergen fjordrikets hovedstad Høyhus i Bergen Danmark Århus verdens minste storby Højhuspolitik for Århus Kommune København den tenkende storby Højhuse i København Sverige Höga hus i Göteborg Stockholm Nordens Venezia Höga hus i Stockholm Malmö den internasjonalorienterte småby

4 Höga hus i Malmö Den skandinaviske høyhusstrategi komparativ analyse Høyhusdebatten Skal Danmark gå i høyden? Analyse av høyhusforbudet i Københavns indre by Den københavnske debatt Debatten omkring Tivoli Hotel Højdeskræk? Skygger fra skylinen Debatten omkring Højhuse i København Høyhus i København? Den århusianske debatt Debatten omkring den århusianske Højhuspolitik Debatten omkring Lighthouse Debatten i Oslo Debatten omkring Barcode Bjørvikamuren Barcode i skyggen av debatten Den svenske debatt Debatten omkring Turning Torso Overhengende bemerkninger omkring den samlede debatts diskursorden Sammenfatning og diskusjon Den skandinaviske høyhusstrategi Den skandinaviske høyhusdebatt Den flerfaseterte symbolske karakter Konkluderende bemerkninger The Scandinavian Skyscraper An examination of the high-rise debate related to the current highrise politics in Denmark, Norway and Sweden Litteraturliste: Bilagsliste:

5 1. Innledning Hvis man keder sig i et selskab, skal man blot lade et par ord falde om, at man helhjertet går ind for hvalfangst og flere højhuse. 1 Skyskraperen har i dag utviklet seg fra å være en amerikansk byggeform til å bli et globalt fenomen. Akkurat nå er det Asia og deler av Midtøsten man vender blikket mot for å ta temperaturen på dens utvikling, men samtidig kan man i noen av de europeiske byer som f.eks. i London, Madrid og Moskva se en tendens til å bygge høyt. Allikevel er tilbøyeligheten i Skandinavia fortsatt et fravær av høyder og det er således karakteristisk at mens verdens kommende rekordholder Burj Dubai som forventes ferdig i september 2009 vil bli over 800 meter er Skandinavias høyeste bygning den 190 meter høye Turning Torso. Jeg har tidligere undret meg over fraværet av skyskrapere eller høyhus som kanskje er et mer passende begrep i skandinavisk sammenheng her i Danmark, hvilket for noen år siden fremmet en undersøkelse av høydebyggeriet med fokus på debatten for og imot her til lands. På daværende tidspunkt syntes disputten varmere enn noensinne, noe som hang sammen med diskusjonen som oppstod i sammenheng med den prosjekterte men dessverre aldri utførte plan for seks høyhus på Krøyers Plads i København. I kjølvannet av dette ble motstandsgruppen Københavnere mod fejlplacerede højhuse dannet, hvilket stadfester at høyhusproblematikk er noe som taes meget alvorlig, og undersøkelsen fremviste således en sterk splittelse enten for eller i mot høyhus, med få mellomstasjoner blant befolkningen. På tross av den sterke motstand har høyhus vært i sterkt fokus i Danmark de seneste år. Dette lokaliseres først og fremst i en rekke foreslåtte prosjekter f.eks. Fosters Tivoli Hotel i København og Lighthouse på Nordhavn i Århus, som med 142 meter vil bli landets høyeste bygning hvis den gjennomføres. Dernest kan man i hele Skandinavia avdekke en tendens med forsøk på å håndtere den problematikk høyhusrelaterte prosjekter reiser som gjerne følges av heftig debattering og protester hvilket har gitt utslag i at en rekke byer siden årtusenskiftet har lansert forslag til høyhuspolitikker. I min forhenværende beskjeftigelse med danske høyhus fremmet jeg en tese bygget på at den sterke høyhusmotstand henger sammen med et jantelovspreget syn som påvirker de arkitektoniske utviklinger idet høyhusene forekommer som fremmedgjørelig i forhold til bl.a. dansk tradisjon. I 1 Stig Olesen: Højdeskræk, IN: Morgenavisen Jyllands-Posten, , Indblik, p. 6. 3

6 dette ligger at den danske arkitektoniske forståelse synes å være styrt av en naturbegeistring som kommer i klar karambolasje med skyskraperens form og symbolikk, idet bygningstypen bl.a. er et tegn på internasjonal kapital signaliserende en selviscenesettelse og en selvhøytidelighet som ikke synes harmonerende med den danske selvforståelse. Å bygge i høyden synes å være i strid med ikke kun den danske, men hele den skandinaviske mentalitet noe som videre kommer til på bakgrunn av bygningstypens maktsymbolikk og redusering av mennesket. Denne iakttakelse fremmer for et ønske om å gå i dybden ikke kun i forhold til den danske debatt, men til den skandinaviske, for å avdekke om det kan identifiseres en korresponderende beveggrunn til de tre lands fravær av høyhus. Problemformulering: Min tidligere undersøkelse av å bygge i høyden i Danmark har trigget en tese om at det stadfestede høyhusfravær i København og Århus som var de to byer analysen omfattet er del av et skandinavisk fenomen. Spørsmålet er således om dette henger sammen med en skandinavisk overensstemmelse i mentalitet og/eller tradisjon eller om det kan peke mot et eventuelt manglende behov for høye bygninger. I sammenheng med dette ønskes det å avdekke om den sterke motstand mot høyhus som er lokalisert i Danmark også er gjennomgående for Norge og Sverige. Tilgangen vil i første omgang være en undersøkelse av de forskjellige lands høyhuspolitiske arbeid, herunder en komparativ analyse av disse for å avdekke om det eksisterer parallelliteter allerede på det byplanmessigpolitiske nivå. Høyhuspolitikkene anskues som uløselig knyttet til den samtidige polemikk. Derfor vil høyhusdebatten undersøkes oppdelt i henhold til land/byer i lys av nettopp høyhuspolitikkene samt noen representative prosjekter. Jeg har en viss kjennskap til høyhusfraværet (og motstanden) i Norge mens Sverige står som et noe mer ukjent terreng. Min åpenbare innskytelse er dog at man også her beskuer høyhus i relativ negativ klang, hvilket gjør at det f.eks. vil være formålstjenelig å undersøke Turning Torso og den (eventuelle) debatt som oppstod i kjølevannet av prosjektets oppførelse. Avhandlingens oppbygging er i seks avsnitt. Det første vil ta for seg oppgavens undersøkelsesfelt, en kort presentasjon av det metodiske grep, en klarlegging av det europeiske høyhus i motsetning til det amerikanske samt en anskueliggjøring av høyhusdefinisjon i den skandinaviske forståelse av begrepet. Avsnitt to vil gi en mer grundig gjennomgang av den 4

7 anvendte metode Faircloughs kritiske diskursanalyse. Tredje avsnitt vil presentere de tre lands aktuelle høyhuspolitikker hvilket vil danne grunnlag for en analyse av høyhusdebatten i avsnitt fire. Høyhusdebatten spiller uten tvil en særskilt rolle i beskuelsen av høyhus/skyskrapere, da det nettopp er her man kan avdekke det divergerende synspunkt spennende fra menigmann til eksperten, som er dens kjennetegn. For å begripe nåtidens disputt, vil jeg med utgangspunkt i den kritiske diskursanalyse analysere avisartikler stammende fra de ulike lands dagsaviser med en tidsbegrensing som forholdes til de forskjellige byers seneste store, offentlige høyhusrelaterte utgivelse og/eller til siste høyhusrelaterte prosjekt av betydning. I det femte avsnitt vil det foretas en oppsamling og en diskusjon av det foregående, mens det sjette avsnitt avrunder oppgaven med noen konkluderende bemerkninger. Av de byer som vil bli behandlet i oppgaven vurderes de tre skandinaviske hovedsteder København, Oslo og Stockholm som et helt naturlig og uvilkårlig valg. Dette grunnes først og fremst i deres status, i tillegg til det faktum at de både er Skandinavias og de tre lands største byer, hvilket danner basis for et jevnbyrdig sammenligningsgrunnlag. Dog vil disse byer alene ikke kunne gi et fullstendig bilde av den skandinaviske høyhustilstand, da det lokaliseres en tendens til at de høyeste bygningene har blitt/blir bygget i mindre byer, noe som gjør at jeg utover hovedstedene velger å kaste et blikk på Bergen, Malmö og Århus. 2 Grunnen til at Malmö er valgt over Göteborg, som er Sveriges nest største by, ligger i at Malmö ses som uunngåelig idet den innehar den høyeste skandinaviske bygning per i dag nemlig den tidligere nevnte Turning Torso. Selv om Göteborg besitter atskillige høyhus er de fleste typiske bolighøyhus fra 50- og 60-tallet og det faktum at den høyeste bygning kun er 81 meter høy Ralph Erskines Lilla Bommen, også kjent under navnene Skanskaskrapan og Läppstiftet, fra 1989 gjør at Göteborg ikke atskiller seg betydelig i forhold til de andre, mindre skandinaviske byer. Selv om nærværende speciale omhandler den skandinaviske høyhusdebatt, vil de danske forhold uvilkårlig få hovedfokus. Dette henger både sammen med at min interesse for den interskandinaviske høyhussituasjon har sitt utgangspunkt i Danmark samt at jeg som bosatt i København ikke kan unngå å være noe farget av mine omgivelser, hvilket resulterer i at jeg har en bredere oppmerksomhet og interesse for den diskusjon som foregår her til lands. Dermed vil København og Århus være oppgavens omdreiningspunkt, mens de resterende byer i høyere grad vil 2 Ut over disse eksisterer kun en liten håndfull av kommuner som offentlig har arbeidet med høyhuspolitikk i Skandinavia, nemlig Trondheim (2007), Sønderborg (2007), Aalborg (2008) og Herning (2009). 5

8 fungere som referanser for diskusjonen for å lokalisere om det eksisterer en sammenheng mellom de tre lands høyhusfravær. Alle byer vil dog naturligvis i kortere eller lengre omfang bli behandlet i oppgavens 3. avsnitt som omhandler høyhusstrategiene for å klarlegge hele den skandinaviske situasjon. Det skal påpekes at Skandinavia her anskues som den geografiske region som dekker over landene Danmark, Norge og Sverige. Selv om Finland noen ganger menes å tilhøre Skandinavia velges det her å fokusere på de land som ut over det rent geografiske, er knyttet sammen via de skandinaviske språk, i tillegg til en felles historisk og kulturell bakgrunn. For en bredere definisjon hvor Finland er medtatt anvendes betegnelsen Nordiske land, som videre dekker over Færøyene, Grønland, Island og Åland. 1.1 Undersøkelsesfelt Det foreligger til dags dato ikke noen utgivelse som tar for seg høyhus på interskandinavisk nivå verken når det gjelder debatten eller omhandlende høyhus/skyskrapere generelt. Videre finnes heller ikke noen utgivelser som systematisk tar for seg høyhusdebatten i de tre land hver i sær. I henhold til internasjonal skyskraperforskning kan det være noe komplisert å sette fingeren på et særlig vektpunkt idet den nok har lidd en smule under det faktum at skyskrapere har hatt en tendens til å være uglesett av arkitekturhistorikere. 3 Dog ses en tendens til en pendelsvinging mellom en historisk og/eller mytisk-historisk synsning hvor skyskraperens fundering gjerne trekkes tilbake til historiske tårn som f.eks. den toscanske by San Gimignano og Babelstårnet og en mer rasjonell, teknologisk synsvinkel, begge dog uløselig knyttet til skyskraperens omfangsrike symbolske karakter, som bl.a. betegnende maktfremvisende varetegn. Den danske tradisjon for skyskraperforskning begrenses til en liten håndfull forskere, hvor ingen så vidt meg bekjent arbeider spesifikt med danske eller skandinaviske forhold. Nærværende speciales empiriske felt består av både offentlig tilgjengelig skriftlige materiale i form av rapporter, osv., i tillegg til artikler fra dagspressen og de reelle eksisterende arkitektoniske og bymessige forhold. Derutover er deler av materialet samlet i de forskjellige kommuners arkiver 3 Det anerkjennes at betegnelsen skyskraperforskning er noe betent. Begrepet er allikevel valgt da forskning innen emnet skyskrapere anses som værende i en kategori for seg selv. 6

9 samt gjennom møter med representanter fra de kommuner som ikke har en offentlig eller vedtatt høyhuspolitikk. 4 Tilgangen blir i første omgang en nærlesning av de forskjellige lands høyhusstrategier, for å komme frem til hvordan høyhusplanlegning synes i de respektive land. Med dette ønsker jeg bl.a. å komme frem til en fellesnevner for hva et høyhus er i skandinavisk forstand, da oppfatning av høyde nødvendigvis må settes i relasjon til dets omgivelser. Arne Jacobsens Radisson SAS Royal Hotel kan med sine 70 meter anses som værende høy i forhold til det omgiende København, men om man hadde plassert samme bygning f.eks. på Manhattan ville den bestemt ikke synes av noe særlig. Altså er høyde relativt. Av undersøkelser fremstillende emnet i Skandinavia stammer de tidligste fra slutten av 50- og 60-tallet og tar gjerne utgangspunkt i en antatt sunnhetsskadelig risiko ved å bo i høyhus. Et eksempel på dette kan finnes i den danske publikasjon Børns brug af friarealer, utgitt av Statens Byggeforskningsinstitut (SBi) i 1969, som understrekte barns misstrivsel i høye bygninger. Fokuset i denne oppgave vil dog ligge på materiale av nyere dato og startskuddet for oppgaven bestemmes som korresponderende med offentliggjøringen av det første ledd av arbeidet med Oslos høyhuspolitikk, Høyhus i Oslo vurdering av prinsipper for høyhusstrategi, i juni Dette begrunnes i at denne er den første i rekken av flere høyhuspolitiske utgivelser i Skandinavia etter år 2000 og således fungerer den som eksempel for de etterfølgende. Forutsetningen for at strategiene fremkommer på dette tidspunkt henger sammen med at interessen for å bygge høyt igjen stiger fra rundt år Dermed oppstår et behov for en nedfelling av politikker med mål om en enklere behandling av som det uttrykkes i den danske Højhushåndbog (2005) de byarkitektoniske og planlægningsmæssige spørgsmål, der rejser sig i forbindelse med høje huse. 5 Dette tidsmessige skille kan derutover relateres til en avgjørelse om å fokusere på den aktuelle diskusjon. I tillegg til det offentlig tilgjengelige materiale vil deler av empirien finnes i arkivmateriale som settes i sammenheng med prosjekter i de respektive byer. F.eks. omhandlet deler av min tidligere undersøkelse om danske høyhus det århusianske prosjekt Stjernecenteret. Prosjektet som var tegnet av arkitektfirmaet Utzon & Associates var på slutten av 1980-tallet offer for stor høyhusstrid, idet det møtte motstand bl.a. grunnet dets høyde og plassering. I siste ende endte det 4 Jeg har vært i kontakt med alle 6 behandlede kommuner via samt i noen tilfeller ved arkivundersøkelser. Derunder er det avholdt møter med representanter fra byplanlegningskontorene i København ( ), Malmö ( ) og Stockholm ( ). 5 Ole Østergaard: Højhushåndbog. Et grundlag for planlægning, vurdering og 3D-visualisering af høje huse, Århus 2005, p. 5. 7

10 dog med å bli skrinlagt, idet investorene gikk fallitt. Ettersom Stjernecenteret var offer for heftig diskusjon, motstand og langtrukne planlegningsperioder, i tillegg til at det aldri forlot tegnebordet, anses det videre som et klassisk eksempel på de mange høyhusrelaterte prosjekter som har endt med å ikke bli utført og dermed som en særdeles egnet representant for det danske skyskraperlandskap. 1.2 Metode Min tilgang til de skandinaviske høyhus er fremmet av en opptatthet av den debatt som stadig oppstår i deres kjølevann og som i høy grad fremtrer som styrt av en følelsesmessig karakter, grovt sagt oppdelt i polariseringen for og imot. Ut over arbeidet med de danske høyhus har jeg tidligere beskjeftiget meg med skyskraperhistorie og arkitekturteori spesifikt behandlende skyskrapere, spennende fra Louis Sullivan til Rem Koolhaas, og mitt syn har tatt utgangspunkt i en (mytisk)historisk tilgang ispedd en dose teknologisk rasjonalisme. I nærværende oppgave fokuserer jeg på samtidens polemikk, som eksemplifisert via høyhusdiskusjonen som den fremstår i dagspressen knyttet til de forskjellige byers høyhuspolitikk og høyhusrelaterte prosjekter. Idet jeg således tar utgangspunkt i en rekke ytringer fremmet av enten tilhengere eller motstandere, innsamlet i hovedgrad gjennom avisartikler samt de forskjellige kommuners presentasjoner av høyhuspolitikker på hjemmesider, o.l. anses det som formålstjenlig å systematisere materialet ved å trekke på diskursanalysen. Grunnen til at diskursanalysen anses som anvendelig i denne oppgaves henseende, ligger bl.a. i at analyse av diskurs ikke omhandler å finne riktige eller uriktige utsagn, men derimot tar fatt i det som faktisk blir sagt eller skrevet, herunder selvfølgelig også det som ligger implisitt i et utsagn eller det man kunne kalle tekstens skjulte aspekter man kan (og skal) selvfølgelig forholde seg kritisk vurderende til utsagnene, men dette er i første omgang ikke diskursanalysens formål. Ved å undersøke de mønstre som ligger i utsagnene samt de forskjellige diskursive fremstillinger av virkeligheten og dens sosiale konsekvenser, vil man komme frem til hvordan noen utsagn blir til naturlige selvfølgeligheter. Den kritiske diskursanalyse som bestemmes som liggende et sted mellom en forholden til hverdagsdiskursene og en mer abstrakt form for diskurs synes anvendelig i mitt tilfelle hvor det ikke nødvendigvis er detaljen i hverdagsdiskursen som er det interessante alene, men heller denne i kombinasjon med en kartlegging av de store linjer innen høyhusdebattens diskurs. 8

11 Felles for de diskursanalytiske tilganger er at utøvelsen av diskurs er en sosial praksis som former den sosiale verden. 6 Dog differensieres de bl.a. ved synet på diskursen som konstituerende og/eller konstituert av omverdenen. De forskjellige diskursanalytiske retninger som presenteres av Marianne Winther Jørgensen og Louise Phillips i Diskursanalyse som teori og metode (1999) diskursteorien (Laclau og Mouffe), diskurspsykologien (bl.a. Potter og Wetherell) og kritisk diskursanalyse (Fairclough) kan bl.a. atskilles ved deres syn på diskursen som ved den kritiske diskursanalyse karakteristisk ses både som konstituerende og konstituert. Jeg legger meg opp ad den siste betraktning og velger således å trekke på den kritiske diskursanalyse nærmere bestemt den versjon av tilgangen som er formulert av den britiske lingvist og diskursanalytiker Norman Fairclough (1941 ). Det vil gjøres oppmerksom på at betegnelsen kritiske diskursanalyse anvendes på to forskjellige måter. 7 Den ene versjon dekker over Fairclough og den tilgang han har utviklet siden slutten av 1980-tallet og den andre dekker over en bredere retning innen det diskursanalytiske felt, hvor man finner teoretikere som Ruth Wodak og Teun van Dijk. Jeg har valgt å anvende Fairclough og hans versjon av den kritiske diskursanalyse, hvilket begrunnes i at hans tilgang betraktes som den mest utviklede teori og metode til forskning i kommunikasjon, kultur og samfunn innen det kritisk diskursanalytiske felt. De kritisk diskursanalytiske tilganger kan karakteriseres ved fem grunntrekk, som er: sosiale og kulturelle prosesser og strukturer har en delvis lingvistisk-diskursiv karakter; diskurs er både konstituerende og konstituert; språkbruk skal analyseres empirisk i den sosiale sammenheng; diskurs fungerer ideologisk; kritisk forskning. 8 I nærværende oppgave anvendes betegnelsen kritisk diskursanalyse heretter kun som dekkende over Faircloughs teori og metode. 9 Den kritiske diskursanalyses hovedinteresse kan lokaliseres i forandring. Språkbruk viser alltid tilbake til forhenværende diskursive struktureringer, idet det alltid trekkes på betydning som allerede er etablert. Dette bringes i fokus ved å undersøke intertekstualitet, som således er en av tilgangens helt sentrale begreper. Ved å legge fokus på intertekstualitet kan man se reproduksjon av 6 Marianne Winter Jørgensen & Louise Phillips: Diskursanalyse som teori og metode, Frederiksberg 2006, p Op.cit., p Op.cit., p I min anvendelse av Fairclough trekkes det i hovedgrad på Discourse and Social Change (1992). 9

12 diskurser ved innføring av nye elementer og forandring av diskurser gjennom nye sammensetninger. 10 Ved analyse av diskurs fokuserer kritisk diskursanalyse på to dimensjoner: den kommunikative begivenhet betydende et tilfelle av språkbruk, som i nærværende oppgave innebærer utvalgte avisartikler samt selve diskursordenen (bestående av diskurser og genre), som er summen av de diskurstyper og genre som anvendes innenfor en sosial institusjon eller et sosialt domene. Språkbruk ses som en kommunikativ begivenhet, inneholdende tre dimensjoner, hvilket er: tekst som ikke kun som tale- og skriftspråk, men også dekkende over bilder diskursiv praksis som innebærer produksjon samt konsumpsjon av tekster samt sosial praksis også kalt sosiokulturell praksis. Fairclough oppstiller en modell til kritisk diskursanalyse av kommunikative begivenheter, den såkalte tretrinnsmodell som dannes av de tre dimensjoner tekst, diskursiv praksis og sosial praksis. Disse utgjør tre nivåer som kan atskilles analytisk og analyseres hver for seg og det er med utgangspunkt i tretrinnsmodellen at specialets behandlede materiale vil systematiseres. I avsnitt 2 vil først diskursanalysen og deretter Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse derunder den analytisk tilgang beskrives nærmere. Det skal bemerkes at ettersom målet med mine analyser er en karakterisering av høyhusdebatten som den ser ut i Skandinavia, med formål om å avdekke om det eksisterer noen sammenhenger mellom høyhusfraværet, vil en fullbyrdet diskursanalyse være for omfattende. Tilgangen vil snarere tjene som et utgangspunkt for systematisering av debattens utsagn, noe som vil utdypes nærmere i det følgende. 1.3 Det europeiske høyhus Skyskraperen fremkommer i Chicago og New York City i slutten av det 19. århundre og utvikles opp gjennom starten av det 20. århundre. Selv om de tidligste europeiske høyhus ofte betegnes som værende Kungstornen i Stockholm 11 oppført er det først etter Andre Verdenskrig at man kan tale om en høyhusboom i Europa. 12 Dette settes i relasjon til den akutte boligkrisen etter 10 Jørgensen & Phillips: Op.cit., p Claes Caldenby: Höga hus i Göteborg. Varför, var och hur samt inte minst om, Stadsbyggnadskontoret Göteborg 1990, p Østergaard: Op.cit., p

13 krigen og fra og med 1960-årene oppstår en tendens med høyhusbyggeri til boligbruk. 13 Nye teknikker muliggjør at boliger kan oppføres på kort tid og høyhuset blir et symbol på etterkrigstidens Europa. Man kan tale om utviklingen av en felleseuropeisk bolighøyhusstil bl.a. basert på funksjonalistiske prinsipper og prefabrikkerte komponenter i betong, selv om den selvfølgelig varieres noe i hvert land. I henhold til høyhus til annen anvendelse er det dog vanskeligere å karakterisere noe som værende særlig europeisk. Dog ser man en oppblomstring av høyhus/skyskrapere til kommersielt bruk i enkelte europeiske byer hvor den historiske bykjerne ble helt eller delvis skadet under krigen. Beveggrunner til at det europeiske høyhusboligbyggeri oppstår kan bl.a. lokaliseres i et ønske om å beskytte landområdene fra masseutvikling i tillegg til en tro på at kollektive levemåter kunne bidra til et bedre samfunn. Det siste knyttes især til velferdsstatene, samt deler av det kommunistiske øst, og troen på at sosiale problemer hadde tekniske løsninger stod sterkt. I Vest- og Nord-Europa kulminerer bolighøyhusbyggingen i 1970-årene, mens det vedholdes i øst og syd i det første tilfelle dog kun inntil jernteppets fall, mens man fortsatt i dag kan se en utbredt bygging av bolighøyhus i Syd-Europa. Selv om byggingen av bolighøyhuset avtar i Vest-Europa fra og med 70-tallet, ser man en revitalisering av det europeiske høyhus fra slutten av 80- og starten av 90- tallet. Disse skiller seg dog fra den tidligere type, både gjennom plassering, anvendelse, standard, osv. I tillegg har man foretatt en rekke forbedrende tiltak i henhold til de tidligste bygg. Danmark og Sverige fremheves gjerne som foregangsland for utvikling av bolighøyhuset, men i dag er Skandinavia et av de steder hvor de færreste høyhus som boligform finnes, noe som settes i forbindelse med den store diskusjon som oppstod i kjølvannet av byggingens oppståning. 14 Mens man i USA ser kritikk av høyhuset som boligbyggeri allerede i 1950-årene, oppstår den europeiske kritikk naturligvis noe senere og er sterkest i Skandinavia i tillegg til i Nederland og Storbritannia. 15 Det anses som vesentlig å fremheve et videre skille mellom den amerikanske og europeiske tradisjon, idet høyhuset i USA gjerne omhandlet høyest mulig utnytting av tomter mens man i Europa fra start av anså høyhuset som omhandlende byplanlegningsrelaterte anliggende som landemerker over utnytting av gridets begrensning. 13 R. Turkington, R. van Kempen & F. Wassenberg (red.): High-rise housing in Europe. Current trends and future prospects, Delft Op.cit., p. 31. Norge er ikke med i undersøkelsen. 15 Op.cit., p

14 En av de sterkeste inspirasjonskilder til det europeiske høyhus kan lokaliseres i Le Corbusiers Ville Contemporaine (1922) og den skrevne forklaring til denne plan som utgies i 1929, deriblant omkring hans forestillinger om skyskraperen i parken. Le Corbusiers idé som grovt sagt gikk ut på en vektlegging av tetthet i høyde over tetthet mellom selve bygningene skiller den europeiske forestilling om høyhuset eller skyskraperen skarpt fra den amerikanske tradisjon, i hvert fall med hensyn til det byplanmessige. Det skandinaviske bolighøyhus er i dag i en ganske annen situasjon enn på 60-tallet, da ideen om det sosiale boligbyggeri oppstod. De tidligste eksempler er gjennom årene blitt stigmatiserte, hvilket har medført færre høyhus til boligformål, og i de tilfeller de konstrueres settes de gjerne i relasjon til en ny form for livsførsel, relatert til tidens omdefinering av den alminnelige husholdning. Mens de tidligste bolighøyhus således ble bygget for den middelklasselige barnefamilie, ligger fokus i dag på kvaliteter som forholdes til individualismens tidsalder med ønske om luksus og høy standard samt kort tilgang både til byens fritidstilbud og naturen. Dette gjør at den skandinaviske skyskraper i dag i ennå høyere grad anses som relatert til det byplanmessige og symbolske fremfor det funksjonelle. 1.4 Hva er et høyhus? I følge som kortfattet er en internasjonal database for høye bygninger, defineres et høyhus som værende en bygning på minst 12 etasjer eller 35 meter. 16 Skillet mellom høyhus og skyskraper draes når bygningene kommer over henholdsvis 39 etasjer og 100 meter. Den tradisjonelle begrepsdefinering innenfor høye bygninger, hvor man tidligere kun har skilt mellom høyhus og skyskrapere, har dog blitt utfordret gjennom årene. Tekniske innovasjoner har muliggjort oppføringen av bygninger i tidligere uante høyder, og mens skyskraperen ses som en bygning av det 20. århundre synes det 21. århundre å tilhøre en ny type strukturer gjerne omtalt som supertalls eller megastrukturer. Inntil 1990-tallet ble superskyskraperen kun bygget i USA, var konstruert av stål og hadde funksjon som kontorbygninger, og dermed kan man med bygninger som f.eks. den kommende rekordholder i Dubai tale om et paradigmeskifte. Dagens superskyskraper oppføres hovedsakelig i Midtøsten eller Asia, konstrueres av forsterket betong og har en blandet funksjon

15 dog i høy grad til boligbruk. Definisjonen omkring supertalls er ennå ikke allment spredt f.eks. anvendes den ikke på emporis men den benyttes bl.a. av Carol Willis, som er grunnleggeren av The Skyscraper Museum i NYC, og William F. Baker øverste strukturelle ingeniør ved Burj Dubai samt partner i skyskrapertegnestuen Skidmore, Owings & Merrill. F.eks. definerte man supertalls som værende en bygning på over 380 meter eller 80 etasjer i forhold til utstillingen World Tallest Building: Burj Dubai, ved The Skyscraper Museum i Mens skyskraperfeberen i resten av verden skubbes mot nye, uutforskede høyder, har man her hjemme holdt seg til en noe mer moderat høydeforståelse. Dette henger naturlig sammen med at de skandinaviske bykjerner gjerne utgjøres av en historisk bebyggelse, som forholder seg til den typisk europeiske tradisjon, hvor kirken og ordensmaktene dominerer bybildet. Dermed har byene tradisjonelt hatt en lav bebyggelse og en horisontalorientert skyline, avbrutt av tårn, spir og kuppelkonstruksjoner. Idet høyde naturligvis må anses som relaterende til kontekst kan derfor den generelle høyhus/skyskraper definering anskues som mer kompleks enn den ovenfor nevnte noe man også påpeker på emporis og i følge den svenske arkitekt og arkitekturhistoriker Claes Caldenby ses en proporsjonering mellom høyde og bredde på 1:5 for at en bygning skal kunne oppleves som høy. 18 Derutover må definisjonen av høyhus ses som værende både historisk og kulturelt betinget. Dette ligger i at høyde nødvendigvis som allerede påpekt må ses i lyset av den urbane kontekst den enkelte bygning befinner seg i. Dog kan man lokalisere en overensstemmelse mellom definisjonen av høyhus i Skandinavisk sammenheng, som det f.eks. noe kronglet utrykkes i Høyhus i Oslo vurdering av prinsipper for høyhusstrategi: I Oslo-sammenheng har høyhus ofte blitt definert som bygninger over 12 etasjer. Plan- og bygningsetaten mener at en definisjon av høyhus må ses i forhold til høyhusets omgivelser. I mange sammenhenger vil dette være den riktige definisjon. 19 Denne definisjon kan i en viss grad gjenfinnes i de andre skandinaviske rapporter. Dog opererer man i den danske Højhushåndbog som tilkom som et samarbeid mellom Arkitema, Realdania og Århus Kommune i 2005 med en ren opplevelsesbasert forståelse, hvilket vil si at et høyt hus kan være alt fra ca. 8 etasjer og opp, alt etter den omgiende bebyggelse. 20 Det fastslås at Caldenby: Op.cit., p Oslo Kommune, Plan- og Bygningsetaten: Høyhus i Oslo vurdering av prinsipper for høyhusstrategi, juni 2002, p Østergaard: Op.cit., p

16 det vesentlige i den danske kontekst ikke nødvendigvis er hvor høyt et hus er før det betraktes som et høyhus, men rettere at det er opplevelsen av høyde som er avgjørende. 21 I Københavns Kommunes debattopplegg til en høyhusstrategi opererer man med 13 etasjer og 40 meter, men det påpekes at man ikke kan tale om en bestemt definisjon da det både er avhengig av landskap samt urbane omgivelser. 22 Da den gjennomgående forståelse i en viss grad forholder seg til emporis definisjon vil nærværende oppgave, hvor annet ikke er bemerket, operere med denne. 21 Op.cit., p Københavns Kommune, Økonomiforvaltningen ved Center for Byudvikling & Teknik- og Miljøforvaltningen ved Plan & Arkitektur: Højhuse i København. Strategi for byens profil oplæg til debat, København 2007a, p. 12 eller på: 07/Dentaenkendestorby/HojhuseIKobenhavn/HvadErEtHojhus.aspx 14

17 2. Metode diskursanalyse Nærværende speciales emne tar utgangspunkt i den debatt som synes uløselig forbundet med høyhusprosjekter her hjemme. Ettersom forutsetningen for specialet finnes i høyhusdiskusjonen som den ser ut relatert til høyhuspolitikker og noen utvalgte prosjekter og dermed består av fremstillingsmåter som er i omløp i samfunnet, manifestert i massemediene, 23 synes diskursanalysen å være et godt redskap til systematisering av materialet. Den spesifikke retning som vil trekkes på er som påpekt i det foregående Norman Faircloughs utgave av den kritiske diskursanalyse. I det følgende vil diskursanalysens forutsetning kort skisseres, etterfulgt av en presentasjon av Faircloughs kritiske diskursanalyse Diskursanalyse ( ) ordet diskurs [dækker] over en eller annen idé om, at sproget er struktureret i forskellige mønstre, som vores udsagn følger, når vi agerer inden for forskellige sociale domæner ( ). Diskursanalyse er tilsvarende analysen af disse mønstre. 25 Sitatet ovenfor gir en komprimert beskrivelse av hvilke størrelser diskurs og følgende diskursanalyse er. Bak denne forståelse ligger i midlertidig en rekke tverrfaglige og multidisiplinære tilganger, hvor det i virkeligheten ikke er noen større enighet omkring verken hva en diskurs er eller hvordan man analyserer diskurs. 26 Dog kan man sammenfattet si med Marianne Winther Jørgensen og Louise Phillips ord at ( ) en diskurs er en bestemt måde at tale om og 23 Materialet består av avisartikler, kronikker, lesebrev, osv. Innslag i debatten i fjernsyn, radio, eller lignende, er ikke tatt med. 24 Det vil påpekes at verken diskursanalysen eller Norman Faircloghs kritiske diskursanalyse vil bli diskutert ned i alle deres fasetter, idet det vesentlige i nærværende oppgave er en fastsettelse av noen rammer til systematisering av det empiriske materiale. 25 Jørgensen & Phillips: Op.cit., p Jørgensen & Phillips: Det diskursanalytiske felt, IN: Diskursanalyse som teori og metode, Frederiksberg 2006 (1999), p

18 forstå verden (eller et udsnit af verden) på 27 og at våre talemåter spiller en aktiv rolle i å skape og forandre omverdenen, identiteter og sosiale relasjoner. Begrepet diskursanalyse dekker således over en rekke forskjellige posisjoner, som til felles har et sosialkonstruksjonistisk utgangspunkt. 28 Sosialkonstruksjonismen en samlet betegnelse for nyere teorier om kultur og samfunn har ifølge psykologen Vivien Burr fire felles premisser som sammenknytter feltet. Disse er først og fremst en kritisk holdning til selvfølgelig viten, dernest synet på betydning og viten som kulturelt og historisk innleiret, etterfulgt av at betydning skapes og opprettholdes i sosiale prosesser, samt at det ses en sammenheng mellom viten og sosial handling. Diskursanalyse omhandler å studere mening der hvor mening oppstår i språket, som betraktes som et sosialt system følgende en egen logikk. Denne logikk er virkelighetskonstituerende og altså er språket ikke kun et system av begreper som refererer direkte til ting og fenomener. I likhet med den strukturalistiske og poststrukturalistiske språkteori deler diskursanalysen den filosofiske antagelse at adgang til virkeligheten alltid går gjennom språket. Gjennom språket skapes representasjoner av virkeligheten. Representasjonene er ikke kun avspeilninger av en allerede eksisterende virkelighet, men snarere er de med til å skape virkeligheten. Den fysiske verden får således kun betydning via diskurs. 29 Som sentral i utviklingen av diskursanalysen står Michel Foucault ( ) og den del av hans virke som kalles den arkeologiske fase, hvori man kan lokalisere anskuelsen av historien som oppdelt i en rekke vitensregimer. I tråd med den sosialkonstruksjonistiske premiss ser også Foucault sannheten som en diskursiv konstruksjon hvor viten ikke kun er en avspeilning av virkeligheten. Foucaults formål var å avdekke strukturen innad de ulike vitensregimer. Dog mente han at man innenfor et historisk regime kun kunne lokalisere et vitensregime ad gangen og denne monolisme brytes av de senere diskursanalytiske tilganger. 30 Et sentralt begrep hos Foucault er makt, noe som ikke skal forståes som en fysisk makt, men snarere som en slags kraft innleiret i alle sosiale relasjoner. Makt er en positiv mulighetsbetingelse for det sosiale og makt og viten er alltid sammenknyttet idet de forutsetter hverandre makt anses både som produktivt og begrensende Op.cit., p Op.cit., p Op.cit., p Op.cit., p Op.cit., p

19 Det som er gjenstand for analyse i en diskursanalytisk tilgang er selve diskursen altså en undersøkelse av utsagnenes mønstre, herunder de ulike fremstillinger av virkelighetens sosiale konsekvenser. Her ligger imidlertid et av de kritikkpunkter som kan rettes mot diskursanalysen, idet man som forsker ofte står tett på det materiale man undersøker. Man er ofte en del av den samme diskurs som analyseres og dermed oppstår et problem idet man gjerne deler mange av diskursens selvfølgeligheter. Da det nettopp er disse som ønskes avdekket i analysen må man forsøke å sette seg ut over diskursen for nettopp å kunne se den som det den er sosialt konstituerende betydningssystemer som i prinsippet kunne ha vært annerledes og så vidt mulig fremmedgjøre seg fra materialet, sette parentes rundt seg selv. 32 Et ytterligere problem med den diskursanalytiske tilgang knyttes til dens sosialkonstruksjonistiske utgangspunkt, hvor forskerens rolle kan fremstå som problematisk dette ligger i det å se den representasjon av verden som man har kommet frem til gjennom sitt arbeide, som værende bedre enn alle mulige andre representasjoner. Dette henger sammen med at det alltids kan finnes andre posisjoner, hvor virkeligheten ville se annerledes ut enn det man som forsker kommer frem til, men det devaluerer ikke nødvendigvis ens resultater. I henhold til de diskurser som undersøkes må man ta ens egen posisjon med i betraktning, i tillegg til en refleksjon over hvilke konsekvenser for omverdenenes diskursive produksjon ens bidrag kan ende med å få. Problemet med forskerrollen løses forskjellig innen de forskjellige diskursanalytiske tilganger, men hos Fairclough synes det ikke så stort, idet han nettopp mener det er mulig å skjelne mellom ideologisk ladede diskurser og diskurser som ikke er ideologisk ladede hvilket gjør at forskeren prinsipielt skulle kunne produsere ikke-ideologiske diskurser. 2.2 Norman Fairclough og kritisk diskursanalyse Norman Fairclough har siden 1980-årene utviklet den diskursanalytiske tilgang som kalles den kritiske diskursanalyse og i 1992 publiseres Discourse and Social Change hvor språkanalysen som metode for undersøkelse av sosial forandring utvikles og presenteres. 33 Fairclough ser diskurs og diskursanalysen som tredelt, idet ethvert diskursivt tilfelle innebærer tekst, diskursiv praksis og 32 Op.cit., p Norman Fairclough: Discourse and Social Change, Cambridge 2000 (1992), p

20 sosial praksis. 34 Denne tredeling knyttes til hans tretrinnsmodell for analyse, som vil bli presentert i det følgende. Den kritiske diskursanalyse omfatter i likhet med andre diskursanalytiske tilganger både teori og metode og idet tilgangens tverrfaglighet legger opp til åpenhet kan man i prinsippet selv kombinere den som man vil med andre tilganger. Man skal dog være oppmerksom på dens politisk ladning, da den er preget av Faircloughs venstreorienterte og humanistiske standpunkt som utfoldes i en kapitalismekritikk, knyttet til hans marxistiske utgangspunkt. 35 Dette kommer bl.a. til syne gjennom hans anskuelse av makt/hegemoni og ideologi, som vil forklares nedenfor. Av teoretiske forlegg trekker Fairclough især på en sammenkobling av lingvistisk tradisjon (bl.a. Halliday), makrososiologiske analyse av sosial praksis (bl.a. Foucault) og fortolkende mikrososiologisk tradisjon innen sosiologien. Han arbeider videre med et mangfoldig begrepsapparat, hvor henvisning til bl.a. Bakhtin intertekstualitet og Gramsci hegemoni er tydelig. Sentralt står et tverrfaglig perspektiv med en kombinasjon av tekstanalyse og sosial analyse, da tekstanalysen ikke ses som tilstrekkelig. Det kritiske i den kritiske diskursanalyse ligger i at den ser det som sin opgave at afsløre den diskursive praksis rolle i opretholdelsen af den sociale verden og herunder sociale relationer, der indebærer ulike magtforhold. Formålet er at bidrage til social forandring i retning af mere lige magtforhold i kommunikationsprocesserne og i samfundet som helhed. 36 Dermed er den kritiske diskursanalyse som påpekt ovenfor ikke politisk nøytral, men den oppfatter seg selv som en kritisk tilgang, politisk engasjert i sosial forandring, med sikte om å stille seg på de undertryktes side. Sentralt innen den kritiske diskursanalyse står det dialektiske syn på diskurs som både konstituerende og konstituert av det sosiale. Diskurs er med til å skape den sosiale verden, men dog kun som et blant flere aspekter av enhver sosial ment som politisk, ideologisk, osv. praksis. Mellom diskursiv praksis og annen sosial praksis er det et skille, hvor den første reserveres til tekst (og andre semiotiske systemer) inngående i et dialektisk samspill med de andre sosiale praksiser. Dette gjør at de to former for praksis gjensidig konstituerer hverandre, i tillegg til at de i samspill konstituerer omverden Op.cit., p Elisabeth Halskov Jensen: Forord, IN: Norman Fairclough: Kritisk diskursanalyse. En tekstsamling, Elisabeth Halskov Jensen (red.), København 2008, p Jørgensen & Phillips: Op.cit., p Op.cit., p

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data. Anniken Hagelund

Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data. Anniken Hagelund Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data Anniken Hagelund Presentasjonen Diskursanalyse, diskurs hva er... Tre typer diskursanalyse (etter Winther-Jørgensen og Phillips) Enda flere typer

Detaljer

Pengespill i nyhetene

Pengespill i nyhetene Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

Forord. Ellers gir jeg en takk til mine venner og studievenner som har bidratt til diskusjoner rundt oppgaven, og lest gjennom teksten.

Forord. Ellers gir jeg en takk til mine venner og studievenner som har bidratt til diskusjoner rundt oppgaven, og lest gjennom teksten. Forord Med denne oppgaven avslutter jeg masterstudiet Førskolelærerpedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høyskole og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Oppgaven har føltes svært krevende

Detaljer

Ungdom i et skjæringspunkt og yrkes og utdanningsrådgivere i et minefelt

Ungdom i et skjæringspunkt og yrkes og utdanningsrådgivere i et minefelt Ungdom i et skjæringspunkt og yrkes og utdanningsrådgivere i et minefelt En kritisk diskursanalyse av hvordan rådgivere i ungdomsskolen forstår rådgiverrollen sett i forhold til deres perspektiver på ungdom

Detaljer

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Forma let med faget Godhet og barmhjertighetsarbeid var sentrale elementer i livet og gjerningen til Jesus Kristus slik vi møter ham i Det nye testamentes

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Forelesning 1: Hva er et fengsel?

Forelesning 1: Hva er et fengsel? Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 27.08.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Praktiske beskjeder Trekkfrist: 25. oktober. 5 dagers hjemmeeksamen. Oppgave på

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder...

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder... Innhold Forord... Forord til 2. utgave... 5 9 Innhold... Kapittel 1 Om betydningen av tidlige erfaringer... Kontinuitet - diskontinuitet av viktige miljøfaktorer... Uheldige erfaringer som utløser og forsterker

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 34- UKE 39 forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner skrive en karikerende

Detaljer

Barndom i den tette byen

Barndom i den tette byen Barndom i den tette byen En diskursanalyse av hvordan offentlige styringsdokumenter møter utfordringene i Oslo Av Ida Stenbråten Masteroppgave i samfunnsgeografi (SGO4080) Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle

Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle Frokostseminar, CIENS 27.01.2016 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Oversikt Hva er begrunnelsene for den kompakte

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

En bedre kultur for læring - for hvem?

En bedre kultur for læring - for hvem? En bedre kultur for læring - for hvem? En dekonstruksjon av begrepet mangfold sin diskursive flertydighet i St.meld.nr.30 (2003-2004)Kultur for læring Masteroppgave PED 4390 Nina Lewin Vår 2007 Universitetet

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning.

Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning. Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning. Midtseminar for Linn Eikje, Institutionen för arkeologi och antikens kultur. I Norge kan man se de første anløp til en

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Helsedirektoratets konstruksjon av ADHD

Helsedirektoratets konstruksjon av ADHD Høgskolen i Lillehammer Masteroppgave Helsedirektoratets konstruksjon av ADHD - Kritisk diskursanalyse av den nye retningslinjen om ADHD Av Gitte Sehm-Larsen Master i spesialpedagogikk Avdeling for pedagogikk

Detaljer

3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap

3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap 3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap Stjørdal Så bygger vi litt her og der og så blir det som det blir Stedstap fører til... Fragmentering (klatteplaner)

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009

Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering. NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Demokratiske ferdigheter - fra synsing gjennom analyse til resonnement og vurdering NOFA 2 Fredag 15.5.2009 Innhold i presentasjonen-artikkelen Målet for artikkelen Demokratisk kompetanse Om, med og til-perspektiver

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Astri Hauge og Gunnar Heiene KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Diakonhjemmets Høgskolesenter Forskningsavdelingen Rapport nr. 1/1993 ISSN 0800-5044 INNHOLD DEL I: INNLEDNING. KIRKE OG KVINNEMISHANDLING:

Detaljer

I hvilken utdtrekning eksisterer det en vekselvirkning mellom retten og samfunnsforhold for øvrig?

I hvilken utdtrekning eksisterer det en vekselvirkning mellom retten og samfunnsforhold for øvrig? I hvilken utdtrekning eksisterer det en vekselvirkning mellom retten og samfunnsforhold for øvrig? Dette handler om en utfordrende oppgave som krever, utover å presentere det relevante pensum, at pensumstoffet

Detaljer

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning

Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Kirkelig medvirkning ved gravferd når det ønskes avsluttet med kremasjon og askespredning Høringsuttalelse fra Det teologiske Menighetsfakultet, 25.11.2011. Det teologiske Menighetsfakultet gir med dette

Detaljer

Global arkitektur et sted for meg?

Global arkitektur et sted for meg? Global arkitektur et sted for meg? Innlegg på konferansen «Et sted for deg et sted for meg? Bomiljø i spenningsfeltet mellom marked og politikk», arrangert av NFR, 26.8.14 Per Gunnar Røe Professor ved

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Periode 1: UKE 34- UKE 39 -drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra engelskspråklige land. -Lage,

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE

AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE AVTALEN BLE UNDERTEGNET I OSLO DEN 2. NOVEMBER 2010. AVTALEN ER IKKE TRÅDT I KRAFT. AVTALE mellom Kongeriket Norges regjering og Den Russiske Føderasjons regjering om forenkling av gjensidige reiser for

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Teknologi og samfunn, og et eksempel fra Universitetet i Agder. Nilsen, Tom V., Universitetet i Agder (UiA) SAMMENDRAG: Artikkelen tar utgangspunkt i de utfordringene

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011

Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 Sensorveiledning Eksamen opphavsrett, JUR 1810 og JUS 5810 Høsten 2011 1 Om oppgaven Oppgaven er en praktisk oppgave i tre deler som omhandler sentrale spørsmål i faget, kanskje bortsett fra del III som

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Forord. Isaac og Lucas, nå er mamma endelig ferdig med leksene sine!! Trondheim, desember 2013. Laila Tjelmeland

Forord. Isaac og Lucas, nå er mamma endelig ferdig med leksene sine!! Trondheim, desember 2013. Laila Tjelmeland Forord Min masteroppgave skal leveres, og de siste ord skrives. Kan egentlig en slik oppgave bli ferdig? Hele tiden i dette arbeidet har jeg opplevd nye avstikkere, noen har jeg gått forbi, mens andre

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt

FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : Fra graf til punkt av FRA DiSC CLASSIC TIL EVERYTHING DiSC : FRA GRAF TIL PUNKT I flere tiår har DiSC -modellen hjulpet mennesker med å forstå seg selv og andre.

Detaljer

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk?

Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Anarkisme: Individualistisk eller sosial kritikk? Dette foredraget vil ikke bli et forsvar for anarkismen. Jeg er anarkist, men vil ikke gå i dybden her med argumenter for et samfunn uten stat og hierarki.

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer

Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer anita.borch@sifo.no Plan - Prosjektets mål, bakgrunn, metode m.m. - Plassering i internasjonalt forskningsfelt - Tematisk - Metodisk - Status - Datainnsamling

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Rural development in Scandinavia

Rural development in Scandinavia 1 Rural development in Scandinavia Innhold Forskningsstrategi og metoder Felles Prosjekt 1: Konstruksjonen av den attraktive bygda på Agder: stedsutvikling og profilering Jørn Cruickshank og Hans Kjetil

Detaljer

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21 Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer

Detaljer

Nå sitter vi og motsier oss selv - Reproduksjon av skolepolitiske diskurser i matematikklæreres refleksjoner rundt undervisningspraksis

Nå sitter vi og motsier oss selv - Reproduksjon av skolepolitiske diskurser i matematikklæreres refleksjoner rundt undervisningspraksis Nå sitter vi og motsier oss selv - Reproduksjon av skolepolitiske diskurser i matematikklæreres refleksjoner rundt undervisningspraksis En diskursanalyse av matematikklæreres refleksjoner rundt valg av

Detaljer

Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald.

Sprog i Norden. Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom. Titel: språkundervisning og språknorm. Aagot Landfald. Sprog i Norden Titel: Hva ønsker språkrøkten av språkforskningen? Forholdet mellom språkundervisning og språknorm Forfatter: Kilde: URL: Aagot Landfald Sprog i Norden, 1984, s. 62-65 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

Detaljer

Avtale om europeisk samarbeidsutvalg. i Scandic Hotels Holding AB-konsernet

Avtale om europeisk samarbeidsutvalg. i Scandic Hotels Holding AB-konsernet Avtale om europeisk samarbeidsutvalg i Scandic Hotels Holding AB-konsernet Det følgende er avtalt mellom Scandic Hotels Holding AB og det europeiske forbundet for arbeidstakere innen næringsmidler, hotell,

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

Terminologi den tradisjonelle tilnærminga. Trondheim 30.11.2010 Johan Myking

Terminologi den tradisjonelle tilnærminga. Trondheim 30.11.2010 Johan Myking Terminologi den tradisjonelle tilnærminga Trondheim 30.11.2010 Johan Myking Disposisjon A Kva er terminologi? B Historisk bakgrunn og kontekst C Grunnprinsipp i GTT D Fire semiotiske grunnelement Nyttige

Detaljer

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM)

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Sammendrag: TØI-rapport 912/2007 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2007, 50 sider En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Denne undersøkelsen

Detaljer

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte

PERFEKSJONISME. Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte PERFEKSJONISME Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Perfeksjonisme Om å gi slipp på kontroll og ikke alltid strebe etter det perfekte Innhold Hva er perfeksjonisme 2 Den onde

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Pressens underrepresenterte om «otherness» i media. MEVIT 2336 - Kjønn og medier UiO, vår 2008 Ragnhild Fjellro

Pressens underrepresenterte om «otherness» i media. MEVIT 2336 - Kjønn og medier UiO, vår 2008 Ragnhild Fjellro Pressens underrepresenterte om «otherness» i media MEVIT 2336 - Kjønn og medier UiO, vår 2008 Ragnhild Fjellro 1 østlig nettilgang under 1 prosent av verdens nettbrukere er i araberland bare seks prosent

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Avhandling for Dr.polit-graden i sosiologi Universitetet i Trondheim (NTNU) Disputas, den 20. mai 2005 Annechen Bahr Bugge Bakgrunn og målsettinger Bakgrunn

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe

ORDINÆR EKSAMEN - gruppe ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett

Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT

Detaljer

Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis.

Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis. 1 * Noen betraktninger over det ontologiske gudbevis. * Morten Rognes 1985 * Filosofisk institutt, Universitetet i Oslo 2 I dette arbeid vil vi fremsette noen betraktninger over det såkalte "ontologiske

Detaljer

Frafall eller bortvalg?

Frafall eller bortvalg? Kristian Moss Mathisen Frafall eller bortvalg? Nyere begrepsendringer i omtale av frafallsproblematikken i videregående opplæring Masteroppgave i sosialt arbeid 2011 Høgskolen i Oslo, Avdeling for samfunnsfag

Detaljer

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser

Detaljer

Maktens tekster. Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK

Maktens tekster. Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK Maktens tekster Kjell Lars Berge, Siri Meyer og Tom Are Trippestad (red.) AKADEMISK INNHOLD Siri Meyer SOM DET STÅR SKREVET... Tekst og makt: en introduksjon Noen utviklingstrekk... Makt og tekstproduksjon:

Detaljer

Bedriftsutvikling som tiltak mot sykefravær - en diskursanalyse

Bedriftsutvikling som tiltak mot sykefravær - en diskursanalyse TØI rapport 495/2000 Forfatter: Erik Carlquist Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Bedriftsutvikling som tiltak mot sykefravær - en diskursanalyse Innledning Rapporten er basert på en masteroppgave i organisasjonspsykologi

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer