SKEMA 4: SPECIALEAFLEVERING. Institut for Æstetiske Fag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKEMA 4: SPECIALEAFLEVERING. Institut for Æstetiske Fag"

Transkript

1 SKEMA 4: SPECIALEAFLEVERING Institut for Æstetiske Fag Navn Årskortnummer Cathrine Burud Afdeling (sæt kryds) DRA KUN X LIT MUS ÆK Adresse Colbjørnsensgade 12 st th, 1652 København V Telefon Titel på dansk Title (in English) Dato for indgået specialeaftale Afleveringsdato Vejleder Antal anslag Den skandinaviske skyskraper en undersøkelse av høyhusdebatten i lys av de aktuelle høyhuspolitikker i Danmark, Norge og Sverige. The Scandinavian Skyscraper An examination of the high-rise debate related to the current high-rise politics in Denmark, Norway and Sweden. 3. juli 2009 Anders Troelsen Specialet afleveres til specialesekretariatet i 3 eksemplarer hvert eksemplar vedlagt dette skema Specialet må udlånes og evt. offentliggøres på Udlån af speciale nettet (sæt 1 kryds) Specialet må udlånes, men må ikke offentliggøres på nettet Specialet må ikke udlånes X Sekretariatets notater Censor Seneste bedømmelsesdato /BT

2 Den skandinaviske skyskraper en undersøkelse av høyhusdebatten i lys av de aktuelle høyhuspolitikker i Danmark, Norge og Sverige. Cathrine Burud 2009

3 Den skandinaviske skyskraper en undersøkelse av høyhusdebatten i lys av de aktuelle høyhuspolitikker i Danmark, Norge og Sverige. Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 3 Problemformulering: Undersøkelsesfelt Metode Det europeiske høyhus Hva er et høyhus? Metode diskursanalyse Diskursanalyse Norman Fairclough og kritisk diskursanalyse Begrepsdefinisjon og tretrinnsmodellen Analytisk tilgang Det skandinaviske høyhus Norge Oslo den urbane fjordbyen Høyhus i Oslo Bergen fjordrikets hovedstad Høyhus i Bergen Danmark Århus verdens minste storby Højhuspolitik for Århus Kommune København den tenkende storby Højhuse i København Sverige Höga hus i Göteborg Stockholm Nordens Venezia Höga hus i Stockholm Malmö den internasjonalorienterte småby

4 Höga hus i Malmö Den skandinaviske høyhusstrategi komparativ analyse Høyhusdebatten Skal Danmark gå i høyden? Analyse av høyhusforbudet i Københavns indre by Den københavnske debatt Debatten omkring Tivoli Hotel Højdeskræk? Skygger fra skylinen Debatten omkring Højhuse i København Høyhus i København? Den århusianske debatt Debatten omkring den århusianske Højhuspolitik Debatten omkring Lighthouse Debatten i Oslo Debatten omkring Barcode Bjørvikamuren Barcode i skyggen av debatten Den svenske debatt Debatten omkring Turning Torso Overhengende bemerkninger omkring den samlede debatts diskursorden Sammenfatning og diskusjon Den skandinaviske høyhusstrategi Den skandinaviske høyhusdebatt Den flerfaseterte symbolske karakter Konkluderende bemerkninger The Scandinavian Skyscraper An examination of the high-rise debate related to the current highrise politics in Denmark, Norway and Sweden Litteraturliste: Bilagsliste:

5 1. Innledning Hvis man keder sig i et selskab, skal man blot lade et par ord falde om, at man helhjertet går ind for hvalfangst og flere højhuse. 1 Skyskraperen har i dag utviklet seg fra å være en amerikansk byggeform til å bli et globalt fenomen. Akkurat nå er det Asia og deler av Midtøsten man vender blikket mot for å ta temperaturen på dens utvikling, men samtidig kan man i noen av de europeiske byer som f.eks. i London, Madrid og Moskva se en tendens til å bygge høyt. Allikevel er tilbøyeligheten i Skandinavia fortsatt et fravær av høyder og det er således karakteristisk at mens verdens kommende rekordholder Burj Dubai som forventes ferdig i september 2009 vil bli over 800 meter er Skandinavias høyeste bygning den 190 meter høye Turning Torso. Jeg har tidligere undret meg over fraværet av skyskrapere eller høyhus som kanskje er et mer passende begrep i skandinavisk sammenheng her i Danmark, hvilket for noen år siden fremmet en undersøkelse av høydebyggeriet med fokus på debatten for og imot her til lands. På daværende tidspunkt syntes disputten varmere enn noensinne, noe som hang sammen med diskusjonen som oppstod i sammenheng med den prosjekterte men dessverre aldri utførte plan for seks høyhus på Krøyers Plads i København. I kjølvannet av dette ble motstandsgruppen Københavnere mod fejlplacerede højhuse dannet, hvilket stadfester at høyhusproblematikk er noe som taes meget alvorlig, og undersøkelsen fremviste således en sterk splittelse enten for eller i mot høyhus, med få mellomstasjoner blant befolkningen. På tross av den sterke motstand har høyhus vært i sterkt fokus i Danmark de seneste år. Dette lokaliseres først og fremst i en rekke foreslåtte prosjekter f.eks. Fosters Tivoli Hotel i København og Lighthouse på Nordhavn i Århus, som med 142 meter vil bli landets høyeste bygning hvis den gjennomføres. Dernest kan man i hele Skandinavia avdekke en tendens med forsøk på å håndtere den problematikk høyhusrelaterte prosjekter reiser som gjerne følges av heftig debattering og protester hvilket har gitt utslag i at en rekke byer siden årtusenskiftet har lansert forslag til høyhuspolitikker. I min forhenværende beskjeftigelse med danske høyhus fremmet jeg en tese bygget på at den sterke høyhusmotstand henger sammen med et jantelovspreget syn som påvirker de arkitektoniske utviklinger idet høyhusene forekommer som fremmedgjørelig i forhold til bl.a. dansk tradisjon. I 1 Stig Olesen: Højdeskræk, IN: Morgenavisen Jyllands-Posten, , Indblik, p. 6. 3

6 dette ligger at den danske arkitektoniske forståelse synes å være styrt av en naturbegeistring som kommer i klar karambolasje med skyskraperens form og symbolikk, idet bygningstypen bl.a. er et tegn på internasjonal kapital signaliserende en selviscenesettelse og en selvhøytidelighet som ikke synes harmonerende med den danske selvforståelse. Å bygge i høyden synes å være i strid med ikke kun den danske, men hele den skandinaviske mentalitet noe som videre kommer til på bakgrunn av bygningstypens maktsymbolikk og redusering av mennesket. Denne iakttakelse fremmer for et ønske om å gå i dybden ikke kun i forhold til den danske debatt, men til den skandinaviske, for å avdekke om det kan identifiseres en korresponderende beveggrunn til de tre lands fravær av høyhus. Problemformulering: Min tidligere undersøkelse av å bygge i høyden i Danmark har trigget en tese om at det stadfestede høyhusfravær i København og Århus som var de to byer analysen omfattet er del av et skandinavisk fenomen. Spørsmålet er således om dette henger sammen med en skandinavisk overensstemmelse i mentalitet og/eller tradisjon eller om det kan peke mot et eventuelt manglende behov for høye bygninger. I sammenheng med dette ønskes det å avdekke om den sterke motstand mot høyhus som er lokalisert i Danmark også er gjennomgående for Norge og Sverige. Tilgangen vil i første omgang være en undersøkelse av de forskjellige lands høyhuspolitiske arbeid, herunder en komparativ analyse av disse for å avdekke om det eksisterer parallelliteter allerede på det byplanmessigpolitiske nivå. Høyhuspolitikkene anskues som uløselig knyttet til den samtidige polemikk. Derfor vil høyhusdebatten undersøkes oppdelt i henhold til land/byer i lys av nettopp høyhuspolitikkene samt noen representative prosjekter. Jeg har en viss kjennskap til høyhusfraværet (og motstanden) i Norge mens Sverige står som et noe mer ukjent terreng. Min åpenbare innskytelse er dog at man også her beskuer høyhus i relativ negativ klang, hvilket gjør at det f.eks. vil være formålstjenelig å undersøke Turning Torso og den (eventuelle) debatt som oppstod i kjølevannet av prosjektets oppførelse. Avhandlingens oppbygging er i seks avsnitt. Det første vil ta for seg oppgavens undersøkelsesfelt, en kort presentasjon av det metodiske grep, en klarlegging av det europeiske høyhus i motsetning til det amerikanske samt en anskueliggjøring av høyhusdefinisjon i den skandinaviske forståelse av begrepet. Avsnitt to vil gi en mer grundig gjennomgang av den 4

7 anvendte metode Faircloughs kritiske diskursanalyse. Tredje avsnitt vil presentere de tre lands aktuelle høyhuspolitikker hvilket vil danne grunnlag for en analyse av høyhusdebatten i avsnitt fire. Høyhusdebatten spiller uten tvil en særskilt rolle i beskuelsen av høyhus/skyskrapere, da det nettopp er her man kan avdekke det divergerende synspunkt spennende fra menigmann til eksperten, som er dens kjennetegn. For å begripe nåtidens disputt, vil jeg med utgangspunkt i den kritiske diskursanalyse analysere avisartikler stammende fra de ulike lands dagsaviser med en tidsbegrensing som forholdes til de forskjellige byers seneste store, offentlige høyhusrelaterte utgivelse og/eller til siste høyhusrelaterte prosjekt av betydning. I det femte avsnitt vil det foretas en oppsamling og en diskusjon av det foregående, mens det sjette avsnitt avrunder oppgaven med noen konkluderende bemerkninger. Av de byer som vil bli behandlet i oppgaven vurderes de tre skandinaviske hovedsteder København, Oslo og Stockholm som et helt naturlig og uvilkårlig valg. Dette grunnes først og fremst i deres status, i tillegg til det faktum at de både er Skandinavias og de tre lands største byer, hvilket danner basis for et jevnbyrdig sammenligningsgrunnlag. Dog vil disse byer alene ikke kunne gi et fullstendig bilde av den skandinaviske høyhustilstand, da det lokaliseres en tendens til at de høyeste bygningene har blitt/blir bygget i mindre byer, noe som gjør at jeg utover hovedstedene velger å kaste et blikk på Bergen, Malmö og Århus. 2 Grunnen til at Malmö er valgt over Göteborg, som er Sveriges nest største by, ligger i at Malmö ses som uunngåelig idet den innehar den høyeste skandinaviske bygning per i dag nemlig den tidligere nevnte Turning Torso. Selv om Göteborg besitter atskillige høyhus er de fleste typiske bolighøyhus fra 50- og 60-tallet og det faktum at den høyeste bygning kun er 81 meter høy Ralph Erskines Lilla Bommen, også kjent under navnene Skanskaskrapan og Läppstiftet, fra 1989 gjør at Göteborg ikke atskiller seg betydelig i forhold til de andre, mindre skandinaviske byer. Selv om nærværende speciale omhandler den skandinaviske høyhusdebatt, vil de danske forhold uvilkårlig få hovedfokus. Dette henger både sammen med at min interesse for den interskandinaviske høyhussituasjon har sitt utgangspunkt i Danmark samt at jeg som bosatt i København ikke kan unngå å være noe farget av mine omgivelser, hvilket resulterer i at jeg har en bredere oppmerksomhet og interesse for den diskusjon som foregår her til lands. Dermed vil København og Århus være oppgavens omdreiningspunkt, mens de resterende byer i høyere grad vil 2 Ut over disse eksisterer kun en liten håndfull av kommuner som offentlig har arbeidet med høyhuspolitikk i Skandinavia, nemlig Trondheim (2007), Sønderborg (2007), Aalborg (2008) og Herning (2009). 5

8 fungere som referanser for diskusjonen for å lokalisere om det eksisterer en sammenheng mellom de tre lands høyhusfravær. Alle byer vil dog naturligvis i kortere eller lengre omfang bli behandlet i oppgavens 3. avsnitt som omhandler høyhusstrategiene for å klarlegge hele den skandinaviske situasjon. Det skal påpekes at Skandinavia her anskues som den geografiske region som dekker over landene Danmark, Norge og Sverige. Selv om Finland noen ganger menes å tilhøre Skandinavia velges det her å fokusere på de land som ut over det rent geografiske, er knyttet sammen via de skandinaviske språk, i tillegg til en felles historisk og kulturell bakgrunn. For en bredere definisjon hvor Finland er medtatt anvendes betegnelsen Nordiske land, som videre dekker over Færøyene, Grønland, Island og Åland. 1.1 Undersøkelsesfelt Det foreligger til dags dato ikke noen utgivelse som tar for seg høyhus på interskandinavisk nivå verken når det gjelder debatten eller omhandlende høyhus/skyskrapere generelt. Videre finnes heller ikke noen utgivelser som systematisk tar for seg høyhusdebatten i de tre land hver i sær. I henhold til internasjonal skyskraperforskning kan det være noe komplisert å sette fingeren på et særlig vektpunkt idet den nok har lidd en smule under det faktum at skyskrapere har hatt en tendens til å være uglesett av arkitekturhistorikere. 3 Dog ses en tendens til en pendelsvinging mellom en historisk og/eller mytisk-historisk synsning hvor skyskraperens fundering gjerne trekkes tilbake til historiske tårn som f.eks. den toscanske by San Gimignano og Babelstårnet og en mer rasjonell, teknologisk synsvinkel, begge dog uløselig knyttet til skyskraperens omfangsrike symbolske karakter, som bl.a. betegnende maktfremvisende varetegn. Den danske tradisjon for skyskraperforskning begrenses til en liten håndfull forskere, hvor ingen så vidt meg bekjent arbeider spesifikt med danske eller skandinaviske forhold. Nærværende speciales empiriske felt består av både offentlig tilgjengelig skriftlige materiale i form av rapporter, osv., i tillegg til artikler fra dagspressen og de reelle eksisterende arkitektoniske og bymessige forhold. Derutover er deler av materialet samlet i de forskjellige kommuners arkiver 3 Det anerkjennes at betegnelsen skyskraperforskning er noe betent. Begrepet er allikevel valgt da forskning innen emnet skyskrapere anses som værende i en kategori for seg selv. 6

9 samt gjennom møter med representanter fra de kommuner som ikke har en offentlig eller vedtatt høyhuspolitikk. 4 Tilgangen blir i første omgang en nærlesning av de forskjellige lands høyhusstrategier, for å komme frem til hvordan høyhusplanlegning synes i de respektive land. Med dette ønsker jeg bl.a. å komme frem til en fellesnevner for hva et høyhus er i skandinavisk forstand, da oppfatning av høyde nødvendigvis må settes i relasjon til dets omgivelser. Arne Jacobsens Radisson SAS Royal Hotel kan med sine 70 meter anses som værende høy i forhold til det omgiende København, men om man hadde plassert samme bygning f.eks. på Manhattan ville den bestemt ikke synes av noe særlig. Altså er høyde relativt. Av undersøkelser fremstillende emnet i Skandinavia stammer de tidligste fra slutten av 50- og 60-tallet og tar gjerne utgangspunkt i en antatt sunnhetsskadelig risiko ved å bo i høyhus. Et eksempel på dette kan finnes i den danske publikasjon Børns brug af friarealer, utgitt av Statens Byggeforskningsinstitut (SBi) i 1969, som understrekte barns misstrivsel i høye bygninger. Fokuset i denne oppgave vil dog ligge på materiale av nyere dato og startskuddet for oppgaven bestemmes som korresponderende med offentliggjøringen av det første ledd av arbeidet med Oslos høyhuspolitikk, Høyhus i Oslo vurdering av prinsipper for høyhusstrategi, i juni Dette begrunnes i at denne er den første i rekken av flere høyhuspolitiske utgivelser i Skandinavia etter år 2000 og således fungerer den som eksempel for de etterfølgende. Forutsetningen for at strategiene fremkommer på dette tidspunkt henger sammen med at interessen for å bygge høyt igjen stiger fra rundt år Dermed oppstår et behov for en nedfelling av politikker med mål om en enklere behandling av som det uttrykkes i den danske Højhushåndbog (2005) de byarkitektoniske og planlægningsmæssige spørgsmål, der rejser sig i forbindelse med høje huse. 5 Dette tidsmessige skille kan derutover relateres til en avgjørelse om å fokusere på den aktuelle diskusjon. I tillegg til det offentlig tilgjengelige materiale vil deler av empirien finnes i arkivmateriale som settes i sammenheng med prosjekter i de respektive byer. F.eks. omhandlet deler av min tidligere undersøkelse om danske høyhus det århusianske prosjekt Stjernecenteret. Prosjektet som var tegnet av arkitektfirmaet Utzon & Associates var på slutten av 1980-tallet offer for stor høyhusstrid, idet det møtte motstand bl.a. grunnet dets høyde og plassering. I siste ende endte det 4 Jeg har vært i kontakt med alle 6 behandlede kommuner via samt i noen tilfeller ved arkivundersøkelser. Derunder er det avholdt møter med representanter fra byplanlegningskontorene i København ( ), Malmö ( ) og Stockholm ( ). 5 Ole Østergaard: Højhushåndbog. Et grundlag for planlægning, vurdering og 3D-visualisering af høje huse, Århus 2005, p. 5. 7

10 dog med å bli skrinlagt, idet investorene gikk fallitt. Ettersom Stjernecenteret var offer for heftig diskusjon, motstand og langtrukne planlegningsperioder, i tillegg til at det aldri forlot tegnebordet, anses det videre som et klassisk eksempel på de mange høyhusrelaterte prosjekter som har endt med å ikke bli utført og dermed som en særdeles egnet representant for det danske skyskraperlandskap. 1.2 Metode Min tilgang til de skandinaviske høyhus er fremmet av en opptatthet av den debatt som stadig oppstår i deres kjølevann og som i høy grad fremtrer som styrt av en følelsesmessig karakter, grovt sagt oppdelt i polariseringen for og imot. Ut over arbeidet med de danske høyhus har jeg tidligere beskjeftiget meg med skyskraperhistorie og arkitekturteori spesifikt behandlende skyskrapere, spennende fra Louis Sullivan til Rem Koolhaas, og mitt syn har tatt utgangspunkt i en (mytisk)historisk tilgang ispedd en dose teknologisk rasjonalisme. I nærværende oppgave fokuserer jeg på samtidens polemikk, som eksemplifisert via høyhusdiskusjonen som den fremstår i dagspressen knyttet til de forskjellige byers høyhuspolitikk og høyhusrelaterte prosjekter. Idet jeg således tar utgangspunkt i en rekke ytringer fremmet av enten tilhengere eller motstandere, innsamlet i hovedgrad gjennom avisartikler samt de forskjellige kommuners presentasjoner av høyhuspolitikker på hjemmesider, o.l. anses det som formålstjenlig å systematisere materialet ved å trekke på diskursanalysen. Grunnen til at diskursanalysen anses som anvendelig i denne oppgaves henseende, ligger bl.a. i at analyse av diskurs ikke omhandler å finne riktige eller uriktige utsagn, men derimot tar fatt i det som faktisk blir sagt eller skrevet, herunder selvfølgelig også det som ligger implisitt i et utsagn eller det man kunne kalle tekstens skjulte aspekter man kan (og skal) selvfølgelig forholde seg kritisk vurderende til utsagnene, men dette er i første omgang ikke diskursanalysens formål. Ved å undersøke de mønstre som ligger i utsagnene samt de forskjellige diskursive fremstillinger av virkeligheten og dens sosiale konsekvenser, vil man komme frem til hvordan noen utsagn blir til naturlige selvfølgeligheter. Den kritiske diskursanalyse som bestemmes som liggende et sted mellom en forholden til hverdagsdiskursene og en mer abstrakt form for diskurs synes anvendelig i mitt tilfelle hvor det ikke nødvendigvis er detaljen i hverdagsdiskursen som er det interessante alene, men heller denne i kombinasjon med en kartlegging av de store linjer innen høyhusdebattens diskurs. 8

11 Felles for de diskursanalytiske tilganger er at utøvelsen av diskurs er en sosial praksis som former den sosiale verden. 6 Dog differensieres de bl.a. ved synet på diskursen som konstituerende og/eller konstituert av omverdenen. De forskjellige diskursanalytiske retninger som presenteres av Marianne Winther Jørgensen og Louise Phillips i Diskursanalyse som teori og metode (1999) diskursteorien (Laclau og Mouffe), diskurspsykologien (bl.a. Potter og Wetherell) og kritisk diskursanalyse (Fairclough) kan bl.a. atskilles ved deres syn på diskursen som ved den kritiske diskursanalyse karakteristisk ses både som konstituerende og konstituert. Jeg legger meg opp ad den siste betraktning og velger således å trekke på den kritiske diskursanalyse nærmere bestemt den versjon av tilgangen som er formulert av den britiske lingvist og diskursanalytiker Norman Fairclough (1941 ). Det vil gjøres oppmerksom på at betegnelsen kritiske diskursanalyse anvendes på to forskjellige måter. 7 Den ene versjon dekker over Fairclough og den tilgang han har utviklet siden slutten av 1980-tallet og den andre dekker over en bredere retning innen det diskursanalytiske felt, hvor man finner teoretikere som Ruth Wodak og Teun van Dijk. Jeg har valgt å anvende Fairclough og hans versjon av den kritiske diskursanalyse, hvilket begrunnes i at hans tilgang betraktes som den mest utviklede teori og metode til forskning i kommunikasjon, kultur og samfunn innen det kritisk diskursanalytiske felt. De kritisk diskursanalytiske tilganger kan karakteriseres ved fem grunntrekk, som er: sosiale og kulturelle prosesser og strukturer har en delvis lingvistisk-diskursiv karakter; diskurs er både konstituerende og konstituert; språkbruk skal analyseres empirisk i den sosiale sammenheng; diskurs fungerer ideologisk; kritisk forskning. 8 I nærværende oppgave anvendes betegnelsen kritisk diskursanalyse heretter kun som dekkende over Faircloughs teori og metode. 9 Den kritiske diskursanalyses hovedinteresse kan lokaliseres i forandring. Språkbruk viser alltid tilbake til forhenværende diskursive struktureringer, idet det alltid trekkes på betydning som allerede er etablert. Dette bringes i fokus ved å undersøke intertekstualitet, som således er en av tilgangens helt sentrale begreper. Ved å legge fokus på intertekstualitet kan man se reproduksjon av 6 Marianne Winter Jørgensen & Louise Phillips: Diskursanalyse som teori og metode, Frederiksberg 2006, p Op.cit., p Op.cit., p I min anvendelse av Fairclough trekkes det i hovedgrad på Discourse and Social Change (1992). 9

12 diskurser ved innføring av nye elementer og forandring av diskurser gjennom nye sammensetninger. 10 Ved analyse av diskurs fokuserer kritisk diskursanalyse på to dimensjoner: den kommunikative begivenhet betydende et tilfelle av språkbruk, som i nærværende oppgave innebærer utvalgte avisartikler samt selve diskursordenen (bestående av diskurser og genre), som er summen av de diskurstyper og genre som anvendes innenfor en sosial institusjon eller et sosialt domene. Språkbruk ses som en kommunikativ begivenhet, inneholdende tre dimensjoner, hvilket er: tekst som ikke kun som tale- og skriftspråk, men også dekkende over bilder diskursiv praksis som innebærer produksjon samt konsumpsjon av tekster samt sosial praksis også kalt sosiokulturell praksis. Fairclough oppstiller en modell til kritisk diskursanalyse av kommunikative begivenheter, den såkalte tretrinnsmodell som dannes av de tre dimensjoner tekst, diskursiv praksis og sosial praksis. Disse utgjør tre nivåer som kan atskilles analytisk og analyseres hver for seg og det er med utgangspunkt i tretrinnsmodellen at specialets behandlede materiale vil systematiseres. I avsnitt 2 vil først diskursanalysen og deretter Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse derunder den analytisk tilgang beskrives nærmere. Det skal bemerkes at ettersom målet med mine analyser er en karakterisering av høyhusdebatten som den ser ut i Skandinavia, med formål om å avdekke om det eksisterer noen sammenhenger mellom høyhusfraværet, vil en fullbyrdet diskursanalyse være for omfattende. Tilgangen vil snarere tjene som et utgangspunkt for systematisering av debattens utsagn, noe som vil utdypes nærmere i det følgende. 1.3 Det europeiske høyhus Skyskraperen fremkommer i Chicago og New York City i slutten av det 19. århundre og utvikles opp gjennom starten av det 20. århundre. Selv om de tidligste europeiske høyhus ofte betegnes som værende Kungstornen i Stockholm 11 oppført er det først etter Andre Verdenskrig at man kan tale om en høyhusboom i Europa. 12 Dette settes i relasjon til den akutte boligkrisen etter 10 Jørgensen & Phillips: Op.cit., p Claes Caldenby: Höga hus i Göteborg. Varför, var och hur samt inte minst om, Stadsbyggnadskontoret Göteborg 1990, p Østergaard: Op.cit., p

13 krigen og fra og med 1960-årene oppstår en tendens med høyhusbyggeri til boligbruk. 13 Nye teknikker muliggjør at boliger kan oppføres på kort tid og høyhuset blir et symbol på etterkrigstidens Europa. Man kan tale om utviklingen av en felleseuropeisk bolighøyhusstil bl.a. basert på funksjonalistiske prinsipper og prefabrikkerte komponenter i betong, selv om den selvfølgelig varieres noe i hvert land. I henhold til høyhus til annen anvendelse er det dog vanskeligere å karakterisere noe som værende særlig europeisk. Dog ser man en oppblomstring av høyhus/skyskrapere til kommersielt bruk i enkelte europeiske byer hvor den historiske bykjerne ble helt eller delvis skadet under krigen. Beveggrunner til at det europeiske høyhusboligbyggeri oppstår kan bl.a. lokaliseres i et ønske om å beskytte landområdene fra masseutvikling i tillegg til en tro på at kollektive levemåter kunne bidra til et bedre samfunn. Det siste knyttes især til velferdsstatene, samt deler av det kommunistiske øst, og troen på at sosiale problemer hadde tekniske løsninger stod sterkt. I Vest- og Nord-Europa kulminerer bolighøyhusbyggingen i 1970-årene, mens det vedholdes i øst og syd i det første tilfelle dog kun inntil jernteppets fall, mens man fortsatt i dag kan se en utbredt bygging av bolighøyhus i Syd-Europa. Selv om byggingen av bolighøyhuset avtar i Vest-Europa fra og med 70-tallet, ser man en revitalisering av det europeiske høyhus fra slutten av 80- og starten av 90- tallet. Disse skiller seg dog fra den tidligere type, både gjennom plassering, anvendelse, standard, osv. I tillegg har man foretatt en rekke forbedrende tiltak i henhold til de tidligste bygg. Danmark og Sverige fremheves gjerne som foregangsland for utvikling av bolighøyhuset, men i dag er Skandinavia et av de steder hvor de færreste høyhus som boligform finnes, noe som settes i forbindelse med den store diskusjon som oppstod i kjølvannet av byggingens oppståning. 14 Mens man i USA ser kritikk av høyhuset som boligbyggeri allerede i 1950-årene, oppstår den europeiske kritikk naturligvis noe senere og er sterkest i Skandinavia i tillegg til i Nederland og Storbritannia. 15 Det anses som vesentlig å fremheve et videre skille mellom den amerikanske og europeiske tradisjon, idet høyhuset i USA gjerne omhandlet høyest mulig utnytting av tomter mens man i Europa fra start av anså høyhuset som omhandlende byplanlegningsrelaterte anliggende som landemerker over utnytting av gridets begrensning. 13 R. Turkington, R. van Kempen & F. Wassenberg (red.): High-rise housing in Europe. Current trends and future prospects, Delft Op.cit., p. 31. Norge er ikke med i undersøkelsen. 15 Op.cit., p

14 En av de sterkeste inspirasjonskilder til det europeiske høyhus kan lokaliseres i Le Corbusiers Ville Contemporaine (1922) og den skrevne forklaring til denne plan som utgies i 1929, deriblant omkring hans forestillinger om skyskraperen i parken. Le Corbusiers idé som grovt sagt gikk ut på en vektlegging av tetthet i høyde over tetthet mellom selve bygningene skiller den europeiske forestilling om høyhuset eller skyskraperen skarpt fra den amerikanske tradisjon, i hvert fall med hensyn til det byplanmessige. Det skandinaviske bolighøyhus er i dag i en ganske annen situasjon enn på 60-tallet, da ideen om det sosiale boligbyggeri oppstod. De tidligste eksempler er gjennom årene blitt stigmatiserte, hvilket har medført færre høyhus til boligformål, og i de tilfeller de konstrueres settes de gjerne i relasjon til en ny form for livsførsel, relatert til tidens omdefinering av den alminnelige husholdning. Mens de tidligste bolighøyhus således ble bygget for den middelklasselige barnefamilie, ligger fokus i dag på kvaliteter som forholdes til individualismens tidsalder med ønske om luksus og høy standard samt kort tilgang både til byens fritidstilbud og naturen. Dette gjør at den skandinaviske skyskraper i dag i ennå høyere grad anses som relatert til det byplanmessige og symbolske fremfor det funksjonelle. 1.4 Hva er et høyhus? I følge som kortfattet er en internasjonal database for høye bygninger, defineres et høyhus som værende en bygning på minst 12 etasjer eller 35 meter. 16 Skillet mellom høyhus og skyskraper draes når bygningene kommer over henholdsvis 39 etasjer og 100 meter. Den tradisjonelle begrepsdefinering innenfor høye bygninger, hvor man tidligere kun har skilt mellom høyhus og skyskrapere, har dog blitt utfordret gjennom årene. Tekniske innovasjoner har muliggjort oppføringen av bygninger i tidligere uante høyder, og mens skyskraperen ses som en bygning av det 20. århundre synes det 21. århundre å tilhøre en ny type strukturer gjerne omtalt som supertalls eller megastrukturer. Inntil 1990-tallet ble superskyskraperen kun bygget i USA, var konstruert av stål og hadde funksjon som kontorbygninger, og dermed kan man med bygninger som f.eks. den kommende rekordholder i Dubai tale om et paradigmeskifte. Dagens superskyskraper oppføres hovedsakelig i Midtøsten eller Asia, konstrueres av forsterket betong og har en blandet funksjon

15 dog i høy grad til boligbruk. Definisjonen omkring supertalls er ennå ikke allment spredt f.eks. anvendes den ikke på emporis men den benyttes bl.a. av Carol Willis, som er grunnleggeren av The Skyscraper Museum i NYC, og William F. Baker øverste strukturelle ingeniør ved Burj Dubai samt partner i skyskrapertegnestuen Skidmore, Owings & Merrill. F.eks. definerte man supertalls som værende en bygning på over 380 meter eller 80 etasjer i forhold til utstillingen World Tallest Building: Burj Dubai, ved The Skyscraper Museum i Mens skyskraperfeberen i resten av verden skubbes mot nye, uutforskede høyder, har man her hjemme holdt seg til en noe mer moderat høydeforståelse. Dette henger naturlig sammen med at de skandinaviske bykjerner gjerne utgjøres av en historisk bebyggelse, som forholder seg til den typisk europeiske tradisjon, hvor kirken og ordensmaktene dominerer bybildet. Dermed har byene tradisjonelt hatt en lav bebyggelse og en horisontalorientert skyline, avbrutt av tårn, spir og kuppelkonstruksjoner. Idet høyde naturligvis må anses som relaterende til kontekst kan derfor den generelle høyhus/skyskraper definering anskues som mer kompleks enn den ovenfor nevnte noe man også påpeker på emporis og i følge den svenske arkitekt og arkitekturhistoriker Claes Caldenby ses en proporsjonering mellom høyde og bredde på 1:5 for at en bygning skal kunne oppleves som høy. 18 Derutover må definisjonen av høyhus ses som værende både historisk og kulturelt betinget. Dette ligger i at høyde nødvendigvis som allerede påpekt må ses i lyset av den urbane kontekst den enkelte bygning befinner seg i. Dog kan man lokalisere en overensstemmelse mellom definisjonen av høyhus i Skandinavisk sammenheng, som det f.eks. noe kronglet utrykkes i Høyhus i Oslo vurdering av prinsipper for høyhusstrategi: I Oslo-sammenheng har høyhus ofte blitt definert som bygninger over 12 etasjer. Plan- og bygningsetaten mener at en definisjon av høyhus må ses i forhold til høyhusets omgivelser. I mange sammenhenger vil dette være den riktige definisjon. 19 Denne definisjon kan i en viss grad gjenfinnes i de andre skandinaviske rapporter. Dog opererer man i den danske Højhushåndbog som tilkom som et samarbeid mellom Arkitema, Realdania og Århus Kommune i 2005 med en ren opplevelsesbasert forståelse, hvilket vil si at et høyt hus kan være alt fra ca. 8 etasjer og opp, alt etter den omgiende bebyggelse. 20 Det fastslås at Caldenby: Op.cit., p Oslo Kommune, Plan- og Bygningsetaten: Høyhus i Oslo vurdering av prinsipper for høyhusstrategi, juni 2002, p Østergaard: Op.cit., p

16 det vesentlige i den danske kontekst ikke nødvendigvis er hvor høyt et hus er før det betraktes som et høyhus, men rettere at det er opplevelsen av høyde som er avgjørende. 21 I Københavns Kommunes debattopplegg til en høyhusstrategi opererer man med 13 etasjer og 40 meter, men det påpekes at man ikke kan tale om en bestemt definisjon da det både er avhengig av landskap samt urbane omgivelser. 22 Da den gjennomgående forståelse i en viss grad forholder seg til emporis definisjon vil nærværende oppgave, hvor annet ikke er bemerket, operere med denne. 21 Op.cit., p Københavns Kommune, Økonomiforvaltningen ved Center for Byudvikling & Teknik- og Miljøforvaltningen ved Plan & Arkitektur: Højhuse i København. Strategi for byens profil oplæg til debat, København 2007a, p. 12 eller på: 07/Dentaenkendestorby/HojhuseIKobenhavn/HvadErEtHojhus.aspx 14

17 2. Metode diskursanalyse Nærværende speciales emne tar utgangspunkt i den debatt som synes uløselig forbundet med høyhusprosjekter her hjemme. Ettersom forutsetningen for specialet finnes i høyhusdiskusjonen som den ser ut relatert til høyhuspolitikker og noen utvalgte prosjekter og dermed består av fremstillingsmåter som er i omløp i samfunnet, manifestert i massemediene, 23 synes diskursanalysen å være et godt redskap til systematisering av materialet. Den spesifikke retning som vil trekkes på er som påpekt i det foregående Norman Faircloughs utgave av den kritiske diskursanalyse. I det følgende vil diskursanalysens forutsetning kort skisseres, etterfulgt av en presentasjon av Faircloughs kritiske diskursanalyse Diskursanalyse ( ) ordet diskurs [dækker] over en eller annen idé om, at sproget er struktureret i forskellige mønstre, som vores udsagn følger, når vi agerer inden for forskellige sociale domæner ( ). Diskursanalyse er tilsvarende analysen af disse mønstre. 25 Sitatet ovenfor gir en komprimert beskrivelse av hvilke størrelser diskurs og følgende diskursanalyse er. Bak denne forståelse ligger i midlertidig en rekke tverrfaglige og multidisiplinære tilganger, hvor det i virkeligheten ikke er noen større enighet omkring verken hva en diskurs er eller hvordan man analyserer diskurs. 26 Dog kan man sammenfattet si med Marianne Winther Jørgensen og Louise Phillips ord at ( ) en diskurs er en bestemt måde at tale om og 23 Materialet består av avisartikler, kronikker, lesebrev, osv. Innslag i debatten i fjernsyn, radio, eller lignende, er ikke tatt med. 24 Det vil påpekes at verken diskursanalysen eller Norman Faircloghs kritiske diskursanalyse vil bli diskutert ned i alle deres fasetter, idet det vesentlige i nærværende oppgave er en fastsettelse av noen rammer til systematisering av det empiriske materiale. 25 Jørgensen & Phillips: Op.cit., p Jørgensen & Phillips: Det diskursanalytiske felt, IN: Diskursanalyse som teori og metode, Frederiksberg 2006 (1999), p

18 forstå verden (eller et udsnit af verden) på 27 og at våre talemåter spiller en aktiv rolle i å skape og forandre omverdenen, identiteter og sosiale relasjoner. Begrepet diskursanalyse dekker således over en rekke forskjellige posisjoner, som til felles har et sosialkonstruksjonistisk utgangspunkt. 28 Sosialkonstruksjonismen en samlet betegnelse for nyere teorier om kultur og samfunn har ifølge psykologen Vivien Burr fire felles premisser som sammenknytter feltet. Disse er først og fremst en kritisk holdning til selvfølgelig viten, dernest synet på betydning og viten som kulturelt og historisk innleiret, etterfulgt av at betydning skapes og opprettholdes i sosiale prosesser, samt at det ses en sammenheng mellom viten og sosial handling. Diskursanalyse omhandler å studere mening der hvor mening oppstår i språket, som betraktes som et sosialt system følgende en egen logikk. Denne logikk er virkelighetskonstituerende og altså er språket ikke kun et system av begreper som refererer direkte til ting og fenomener. I likhet med den strukturalistiske og poststrukturalistiske språkteori deler diskursanalysen den filosofiske antagelse at adgang til virkeligheten alltid går gjennom språket. Gjennom språket skapes representasjoner av virkeligheten. Representasjonene er ikke kun avspeilninger av en allerede eksisterende virkelighet, men snarere er de med til å skape virkeligheten. Den fysiske verden får således kun betydning via diskurs. 29 Som sentral i utviklingen av diskursanalysen står Michel Foucault ( ) og den del av hans virke som kalles den arkeologiske fase, hvori man kan lokalisere anskuelsen av historien som oppdelt i en rekke vitensregimer. I tråd med den sosialkonstruksjonistiske premiss ser også Foucault sannheten som en diskursiv konstruksjon hvor viten ikke kun er en avspeilning av virkeligheten. Foucaults formål var å avdekke strukturen innad de ulike vitensregimer. Dog mente han at man innenfor et historisk regime kun kunne lokalisere et vitensregime ad gangen og denne monolisme brytes av de senere diskursanalytiske tilganger. 30 Et sentralt begrep hos Foucault er makt, noe som ikke skal forståes som en fysisk makt, men snarere som en slags kraft innleiret i alle sosiale relasjoner. Makt er en positiv mulighetsbetingelse for det sosiale og makt og viten er alltid sammenknyttet idet de forutsetter hverandre makt anses både som produktivt og begrensende Op.cit., p Op.cit., p Op.cit., p Op.cit., p Op.cit., p

19 Det som er gjenstand for analyse i en diskursanalytisk tilgang er selve diskursen altså en undersøkelse av utsagnenes mønstre, herunder de ulike fremstillinger av virkelighetens sosiale konsekvenser. Her ligger imidlertid et av de kritikkpunkter som kan rettes mot diskursanalysen, idet man som forsker ofte står tett på det materiale man undersøker. Man er ofte en del av den samme diskurs som analyseres og dermed oppstår et problem idet man gjerne deler mange av diskursens selvfølgeligheter. Da det nettopp er disse som ønskes avdekket i analysen må man forsøke å sette seg ut over diskursen for nettopp å kunne se den som det den er sosialt konstituerende betydningssystemer som i prinsippet kunne ha vært annerledes og så vidt mulig fremmedgjøre seg fra materialet, sette parentes rundt seg selv. 32 Et ytterligere problem med den diskursanalytiske tilgang knyttes til dens sosialkonstruksjonistiske utgangspunkt, hvor forskerens rolle kan fremstå som problematisk dette ligger i det å se den representasjon av verden som man har kommet frem til gjennom sitt arbeide, som værende bedre enn alle mulige andre representasjoner. Dette henger sammen med at det alltids kan finnes andre posisjoner, hvor virkeligheten ville se annerledes ut enn det man som forsker kommer frem til, men det devaluerer ikke nødvendigvis ens resultater. I henhold til de diskurser som undersøkes må man ta ens egen posisjon med i betraktning, i tillegg til en refleksjon over hvilke konsekvenser for omverdenenes diskursive produksjon ens bidrag kan ende med å få. Problemet med forskerrollen løses forskjellig innen de forskjellige diskursanalytiske tilganger, men hos Fairclough synes det ikke så stort, idet han nettopp mener det er mulig å skjelne mellom ideologisk ladede diskurser og diskurser som ikke er ideologisk ladede hvilket gjør at forskeren prinsipielt skulle kunne produsere ikke-ideologiske diskurser. 2.2 Norman Fairclough og kritisk diskursanalyse Norman Fairclough har siden 1980-årene utviklet den diskursanalytiske tilgang som kalles den kritiske diskursanalyse og i 1992 publiseres Discourse and Social Change hvor språkanalysen som metode for undersøkelse av sosial forandring utvikles og presenteres. 33 Fairclough ser diskurs og diskursanalysen som tredelt, idet ethvert diskursivt tilfelle innebærer tekst, diskursiv praksis og 32 Op.cit., p Norman Fairclough: Discourse and Social Change, Cambridge 2000 (1992), p

20 sosial praksis. 34 Denne tredeling knyttes til hans tretrinnsmodell for analyse, som vil bli presentert i det følgende. Den kritiske diskursanalyse omfatter i likhet med andre diskursanalytiske tilganger både teori og metode og idet tilgangens tverrfaglighet legger opp til åpenhet kan man i prinsippet selv kombinere den som man vil med andre tilganger. Man skal dog være oppmerksom på dens politisk ladning, da den er preget av Faircloughs venstreorienterte og humanistiske standpunkt som utfoldes i en kapitalismekritikk, knyttet til hans marxistiske utgangspunkt. 35 Dette kommer bl.a. til syne gjennom hans anskuelse av makt/hegemoni og ideologi, som vil forklares nedenfor. Av teoretiske forlegg trekker Fairclough især på en sammenkobling av lingvistisk tradisjon (bl.a. Halliday), makrososiologiske analyse av sosial praksis (bl.a. Foucault) og fortolkende mikrososiologisk tradisjon innen sosiologien. Han arbeider videre med et mangfoldig begrepsapparat, hvor henvisning til bl.a. Bakhtin intertekstualitet og Gramsci hegemoni er tydelig. Sentralt står et tverrfaglig perspektiv med en kombinasjon av tekstanalyse og sosial analyse, da tekstanalysen ikke ses som tilstrekkelig. Det kritiske i den kritiske diskursanalyse ligger i at den ser det som sin opgave at afsløre den diskursive praksis rolle i opretholdelsen af den sociale verden og herunder sociale relationer, der indebærer ulike magtforhold. Formålet er at bidrage til social forandring i retning af mere lige magtforhold i kommunikationsprocesserne og i samfundet som helhed. 36 Dermed er den kritiske diskursanalyse som påpekt ovenfor ikke politisk nøytral, men den oppfatter seg selv som en kritisk tilgang, politisk engasjert i sosial forandring, med sikte om å stille seg på de undertryktes side. Sentralt innen den kritiske diskursanalyse står det dialektiske syn på diskurs som både konstituerende og konstituert av det sosiale. Diskurs er med til å skape den sosiale verden, men dog kun som et blant flere aspekter av enhver sosial ment som politisk, ideologisk, osv. praksis. Mellom diskursiv praksis og annen sosial praksis er det et skille, hvor den første reserveres til tekst (og andre semiotiske systemer) inngående i et dialektisk samspill med de andre sosiale praksiser. Dette gjør at de to former for praksis gjensidig konstituerer hverandre, i tillegg til at de i samspill konstituerer omverden Op.cit., p Elisabeth Halskov Jensen: Forord, IN: Norman Fairclough: Kritisk diskursanalyse. En tekstsamling, Elisabeth Halskov Jensen (red.), København 2008, p Jørgensen & Phillips: Op.cit., p Op.cit., p

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00

Detaljer

Lederskap i hjemmetjenesten

Lederskap i hjemmetjenesten Lederskap i hjemmetjenesten Omsorgsdiskurs og budsjettstyringsdiskurs to konstituerende diskurser som former lederskap i hjemmetjenesten Vigdis Aaltvedt Leonila Juvland Stina Øresland 25.05.2016 Hensikt

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Pengespill i nyhetene

Pengespill i nyhetene Pengespill i nyhetene - en statistisk diskursanalyse Innspill til diskusjon - Bryter statistisk diskursanalyse med Foucaults diskursanalyse? Epistemologisk? Metodisk? I så fall, hvordan? Teoretisk fundament

Detaljer

Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data. Anniken Hagelund

Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data. Anniken Hagelund Å jobbe med språk - om diskursanalyse og tekster som data Anniken Hagelund Presentasjonen Diskursanalyse, diskurs hva er... Tre typer diskursanalyse (etter Winther-Jørgensen og Phillips) Enda flere typer

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Oppgave:

SENSURVEILEDNING. Oppgave: SENSURVEILEDNING Emnekode og navn: PED3009 Fordypning i forskningsmetode Historiske og tekstanalytiske metoder Semester / År / Eksamenstype: Høst 2014/ Skriftlig eksamen, 4 timer Oppgave: Gjør rede for

Detaljer

Forord. Ellers gir jeg en takk til mine venner og studievenner som har bidratt til diskusjoner rundt oppgaven, og lest gjennom teksten.

Forord. Ellers gir jeg en takk til mine venner og studievenner som har bidratt til diskusjoner rundt oppgaven, og lest gjennom teksten. Forord Med denne oppgaven avslutter jeg masterstudiet Førskolelærerpedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høyskole og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Oppgaven har føltes svært krevende

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3009

SENSURVEILEDNING PED3009 Emnekode og navn: PED 3009 Historisk og tekstanalytisk metode SENSURVEILEDNING PED3009 Semester / År / Eksamenstype: Vår 2015/ Skriftlig eksamen, 4 timer Oppgave: Kritisk diskursanalyse betegnes gjerne

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging

Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,

Detaljer

Forelesning 1: Hva er et fengsel?

Forelesning 1: Hva er et fengsel? Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 27.08.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Praktiske beskjeder Trekkfrist: 25. oktober. 5 dagers hjemmeeksamen. Oppgave på

Detaljer

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon

Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Fag: Godhet, diakoni og sosial transformasjon Forma let med faget Godhet og barmhjertighetsarbeid var sentrale elementer i livet og gjerningen til Jesus Kristus slik vi møter ham i Det nye testamentes

Detaljer

Ungdom i et skjæringspunkt og yrkes og utdanningsrådgivere i et minefelt

Ungdom i et skjæringspunkt og yrkes og utdanningsrådgivere i et minefelt Ungdom i et skjæringspunkt og yrkes og utdanningsrådgivere i et minefelt En kritisk diskursanalyse av hvordan rådgivere i ungdomsskolen forstår rådgiverrollen sett i forhold til deres perspektiver på ungdom

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Portåsen Jon Mihle 24. august 2017

Portåsen Jon Mihle 24. august 2017 Rapport: Portåsen Jon Mihle 24. august 2017 Ordet fanger - Ytringskultur i endring - Tanker og ideer finner sin form gjennom språket. Språket er veien mellom anelse og erkjennelse. Ideene får sin form

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning.

Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning. Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning. Midtseminar for Linn Eikje, Institutionen för arkeologi och antikens kultur. I Norge kan man se de første anløp til en

Detaljer

iv

iv Sammendrag På bakgrunn av trekk i samfunnsutviklingen og arbeidslivet har Ludvigsenutvalget vurdert grunnopplæringens innhold, fag og fagstrukturer opp mot krav til kompetanse i et fremtidig arbeids- og

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder...

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder... Innhold Forord... Forord til 2. utgave... 5 9 Innhold... Kapittel 1 Om betydningen av tidlige erfaringer... Kontinuitet - diskontinuitet av viktige miljøfaktorer... Uheldige erfaringer som utløser og forsterker

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Å skrive en god oppgavebesvarelse

Å skrive en god oppgavebesvarelse Å skrive en god oppgavebesvarelse Øivind Bratberg oivind.bratberg@stv.uio.no Å skrive akademisk Struktur Stil og sjangerforståelse Kunnskap masser av kunnskap! Tålmodighet Evne til å anvende teori Engasjement

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: UKE 34- UKE 39 forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner skrive en karikerende

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Minstekrav for å bestå eksamen: For å bestå eksamen er minstekravet at det er en grundig redegjørelse av utvalgsprosessen.

SENSURVEILEDNING. Minstekrav for å bestå eksamen: For å bestå eksamen er minstekravet at det er en grundig redegjørelse av utvalgsprosessen. PED3009/Kvantitativ metode, fordypning SENSURVEILEDNING Semester / År / Eksamenstype: Vår 2017/ Skriftlig eksamen, 4 timer Oppgave: Du skal studere frafall i videregående skole, og har bestemt deg for

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK

Kjønnsrettferdighet GYLDENDAL. Utfordringer for feministisk politikk. Cathrine Holst (red.] AKADEMISK Kjønnsrettferdighet Utfordringer for feministisk politikk Cathrine Holst (red.] GYLDENDAL AKADEMISK INNHOLD FORORD 11 Cathrine Holst INNLEDNING 12 Utfordringer for feministisk politikk Om artiklene 14

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

En bedre kultur for læring - for hvem?

En bedre kultur for læring - for hvem? En bedre kultur for læring - for hvem? En dekonstruksjon av begrepet mangfold sin diskursive flertydighet i St.meld.nr.30 (2003-2004)Kultur for læring Masteroppgave PED 4390 Nina Lewin Vår 2007 Universitetet

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Astri Hauge og Gunnar Heiene KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Diakonhjemmets Høgskolesenter Forskningsavdelingen Rapport nr. 1/1993 ISSN 0800-5044 INNHOLD DEL I: INNLEDNING. KIRKE OG KVINNEMISHANDLING:

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Barndom i den tette byen

Barndom i den tette byen Barndom i den tette byen En diskursanalyse av hvordan offentlige styringsdokumenter møter utfordringene i Oslo Av Ida Stenbråten Masteroppgave i samfunnsgeografi (SGO4080) Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi

Detaljer

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO Metaforer om læring Meteforer om læring Læring som distribuert kognisjon Metaforer om læring Metaforer om læring Multiple perspektiver

Detaljer

3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap

3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap 3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap Stjørdal Så bygger vi litt her og der og så blir det som det blir Stedstap fører til... Fragmentering (klatteplaner)

Detaljer

Hva ønsker jeg å utrykke?

Hva ønsker jeg å utrykke? Innledning Produktet mitt er en lykt av leire. Den er formet som en blanding av et tre og en skyskraper, dette er et utrykk for hvordan Sande blir en by. Målgruppen er alle som er interesserte i utviklingen

Detaljer

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12

MEVIT2800 Metoder i medievitenskap. Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Tema: Forskningsdesign. Kvantitativ eller kvalitativ? Pensum: Grønmo (2004): Kap 5, 6, 7, 11 og 12 Plan for dagen Sentrale begreper Forskningsdesign Hva kjennetegner:

Detaljer

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 3 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING How do patients with exacerbated chronic obstructive pulmonary disease experience care in the intensive care unit (Torheim og Kvangarsnes, 2014)

Detaljer

Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle

Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle Iscenesettelser av den kompakte byen arkitekturens rolle Frokostseminar, CIENS 27.01.2016 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Oversikt Hva er begrunnelsene for den kompakte

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Demokratiet i Norge 36-37 Norge utviklet velferdsstaten. Kompetansemål (K-06) Gjøre greie for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike verdier og interesser,

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

MEVIT 1600 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER

MEVIT 1600 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER MEVIT 1600 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER 10/18/07 Birgit Hertzberg Kaare IMK 1 HVA ER H. På det kognitive plan kan h. ses som en lek med tanken som krever fleksibilitet smidighet, nytelsen av eksistensielle

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Periode 1: UKE 34- UKE 39 -drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra engelskspråklige land. -Lage,

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Mange personer med ASF har tilleggsdiagnoser, men ikke alle. Vi kjenner ikke til årsaken til autisme,

Detaljer

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen

Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Bildeanalyse DKNY parfymereklame Michael Wilhelmsen Kapittel 1 Innledning I denne oppgaven skal jeg skrive en bildeanalyse av reklameplakaten til DKNY. Bildet reklamerer for parfymen til Donna Karen New

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap

Detaljer

Kanalbæreelement, fremgangsmåte for å fremstille kanalbæreelement og bæresystem for et tørrveggstak

Kanalbæreelement, fremgangsmåte for å fremstille kanalbæreelement og bæresystem for et tørrveggstak 1 Kanalbæreelement, fremgangsmåte for å fremstille kanalbæreelement og bæresystem for et tørrveggstak Beskrivelse Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kanalbæreelement ifølge krav 1. Den foreliggende

Detaljer

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 3. juni 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Grunnleggende spørsmål! om ortografi

Grunnleggende spørsmål! om ortografi Grunnleggende spørsmål! om ortografi Bruce Morén-Duolljá, Ph.D. Seniorforsker CASTL, Universitet i Tromsø Árjepluovve 14.-15. mai 2011 Innledning Det er ingen tvil om at: Skriftspråk er avgjørende i språk(re)vitalisering

Detaljer

Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer

Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer anita.borch@sifo.no Plan - Prosjektets mål, bakgrunn, metode m.m. - Plassering i internasjonalt forskningsfelt - Tematisk - Metodisk - Status - Datainnsamling

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT

Detaljer

Global arkitektur et sted for meg?

Global arkitektur et sted for meg? Global arkitektur et sted for meg? Innlegg på konferansen «Et sted for deg et sted for meg? Bomiljø i spenningsfeltet mellom marked og politikk», arrangert av NFR, 26.8.14 Per Gunnar Røe Professor ved

Detaljer

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse

NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag. Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole: Et kunnskapsgrunnlag Sten Ludvigsen, UiO Konferanse: Gardermoen 16.9, Gyldendal kompetanse Utvalgets mandat Utvalget skal vurdere grunnopplæringens fag opp

Detaljer

Å tilrettelegge for fremtiden

Å tilrettelegge for fremtiden Å tilrettelegge for fremtiden En kritisk diskursanalyse av norske avisers fremstilling av delingsøkonomi VICTORIA VINJE PEDERSEN VEILEDER Martin Engebretsen Universitetet i Agder, 2016 Fakultet for humaniora

Detaljer

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget.

Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Teknologi og samfunn, og et eksempel fra Universitetet i Agder. Nilsen, Tom V., Universitetet i Agder (UiA) SAMMENDRAG: Artikkelen tar utgangspunkt i de utfordringene

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 706 (REVIDERT) PRESISERINGSAVSNITT OG AVSNITT OM «ANDRE FORHOLD» I DEN UAVHENGIGE REVISORS BERETNING

INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 706 (REVIDERT) PRESISERINGSAVSNITT OG AVSNITT OM «ANDRE FORHOLD» I DEN UAVHENGIGE REVISORS BERETNING INTERNASJONAL REVISJONSSTANDARD 706 (REVIDERT) PRESISERINGSAVSNITT OG AVSNITT OM «ANDRE FORHOLD» I DEN UAVHENGIGE REVISORS (Gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som avsluttes 15. desember 2016

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Befolkningsutvik lingen i verden. Befolkningen har utviklet seg i faser. Folk flytter og flykter. 36 En bærekraftig befolkningsvekst. Verdenshandelen øker. Kompetansemål

Detaljer

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Struktur for faginnlegget Kunnskapsutvikling Ba? Omsorg, hva er det egentlig? Ofte snakker vi om hvor viktig det er med kunnskap for

Detaljer

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET

BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET 24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren

Detaljer

Helsedirektoratets konstruksjon av ADHD

Helsedirektoratets konstruksjon av ADHD Høgskolen i Lillehammer Masteroppgave Helsedirektoratets konstruksjon av ADHD - Kritisk diskursanalyse av den nye retningslinjen om ADHD Av Gitte Sehm-Larsen Master i spesialpedagogikk Avdeling for pedagogikk

Detaljer

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

MU-samtaler med mening en vitalisering

MU-samtaler med mening en vitalisering MU-samtaler med mening en vitalisering Når virksomheter gjennomgår forandringer, spiller ledelsen en vesentlig rolle i å få koblet medarbeiderens kompetanser, ambisjoner og utviklingsmål til organisasjonens

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Befolkningens syn på utviklingen i distriktene

Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Befolkningens syn på utviklingen i distriktene Komparative analyser av befolkningen i rurale og urbane kommuner Alexander Thanem Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:

2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg: Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Utforskeren. Stille gode spørsmål Utforskeren Stille gode spørsmål Utforskeren 8-10 En «mal» for timene? Kognisjon og metakognisjon I praksis handler kognisjon om kunnskap (hvor mange meter er det i en kilometer), ordforståelse (hva er,

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn

Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Versjon 19. september 2007 Bokmål Del 1: Informasjon om nasjonale prøver i lesing 8. trinn Her følger informasjon om den nasjonale prøven i lesing og hva prøven måler. 1. Lesing Nasjonale prøver i lesing

Detaljer

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21 Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning

Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer