Norsk politi TEMA: 28 SIDER. internasjonalt NORSK POLITI NR.1 // MARS 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk politi TEMA: 28 SIDER. internasjonalt NORSK POLITI NR.1 // MARS 2014"

Transkript

1 TEMA: 28 SIDER Norsk politi internasjonalt NORSK POLITI NR.1 // MARS 2014 I utenlandstjeneste Siden 1989 har norske politifolk reist utenlands for å bidra til oppbyggingen av politiet i andre land. Hva får dem til å dra, og hvilke erfaringer har de med seg hjem? - Trygge ansatte gir bedre politi Lensmann på liv og død 42-45

2 INNHOLD Norsk Politi nr Fryktet for sitt eget liv 08 Politiførstebetjent Kjetil Enger (41), for tiden på oppdrag i Sør-Sudan, var rett før jul i tvil om han kom seg tilbake igjen i live. Hjemme fulgte kona dramaet via Facebook-chat. Kunnskap å hente LEDER Kåre M. Hansen, redaktør Kan en politimann fra Kragerø bli klok av å svelge sand i Midtøsten? Ja, egentlig. På midten av åttitallet var jeg FN-soldat i Libanon. Sammen med noen hundre andre menn og kvinner var jeg sendt til det urolige landet for å skape fred. Vi skjønte fort at det ikke ble lett. I Midtøsten er politikk ofte synonymt med krig. Hovedkvarteret lå i en karrig fjellandsby. Her ble jeg kjent med en politibetjent fra Kragerø. Han var militærpoliti, og holdt til på MP-stasjonen i et gammelt steinhus som ble kalt Victoria terrasse. Han var en trivelig kar. Det virket som om han alltid hadde god tid. Jeg tok det som et tegn på at MP-folkene hadde lite å gjøre. Det viste seg å være feil. For riktignok oppførte de fleste norske FNsoldatene seg bra, men det var alltid noen som rotet seg bort i noe. Selv for sindige bondegutter var det vanskelig å styre seg i møtet med billig alkohol og livate kvinner i israelske barer. Men hvor faglig interessant var det for en politimann å etterforske slikt? Hva lærte min venn av oppholdet i Libanon? du noe om deg selv. Det gjer noko med sjela di, sa Aftenpostens Harald Stanghelle da han ble intervjuet om sin tid som FN-soldat. Noe av det jeg mislikte under oppholdet Libanon var støvet. De små partiklene som trengte inn over alt, som fikk meg til å hoste, harke og spytte. Jeg var mye ute på landeveien i åpne biler. I likhet med enkelte medsoldater må jeg ha svelget et kilo støv i løpet av tiden her. Og litt sand. Politimannen i Kragerø er i dag overbetjent, noe gråere i håret. Muligens husker han ikke støvplagen så godt, den plaget ham kanskje ikke, og er da heller ikke poenget med denne vesle epistel. Men han forteller at han har hatt bruk for det han lærte i Libanon. Det er ikke nødvendigvis detaljkunnskap han plukker frem til daglig, men overordnede menneskelige erfaringer som har bidratt til å forme ham som tjenestemann og leder. Jeg aner at han tidvis tenker tilbake på sin tid med lyseblå FNberet, og er glad for at han dro ut. I denne utgaven av magasinet ser vi nærmere på noe av den mangfoldige innsatsen norsk politi gjør i utlandet. Poenget er ikke bare å informere, men også motivere. Kanskje er du blant de som har lyst til å prøve deg på et krevende og meningsfylt internasjonalt oppdrag? Vil stoppe overgriperne 14 Etter jordskjelvet på Haiti i 2010 vokser en ny generasjon foreldreløse opp. Mange utnyttes grovt som barnearbeidere og sex-slaver. Norske politifolk er på Haiti for å lære opp haitiske politifolk i etterforskning av seksualisert vold. Fast følge 26 Få har flere stempler i passet enn politioverbetjent Ketil Berg (58). Som transportfører er han fast reisefølge for utlendinger som skal sendes ut av landet. Trygge ansatte gir bedre politi 34 Hovedverneombud Audun Buseth er en freidig mann: Han påstår at politiet har mye å lære av brannvesenet. Og at økt fokus på HMS er nøkkelen til å skape et robust norsk politi. Man lærer en del om kultur og væremåter [i utenlandstjeneste]. Men først og fremst tror jeg at man utvikler seg som menneske. Jeg føler at jeg er blitt mer romslig. Har fått et åpnere sinn. KJETIL ENGER, POLITIFØRSTEBETJENT MAGASINET NORSK POLITI Politidirektoratet Pb Dep., 0031 Oslo Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på politi.no Nylig ringte jeg politistasjonen i Kragerø for å spørre. Og ble egentlig ikke overrasket over svaret hans, ettersom vi har felles erfaringer. Det å komme ut, det å tjenestegjøre i et annet land, gir deg nødvendigvis ikke all verdens gevinst i forhold til jobb og oppgaveutførelse. Til gjengjeld lærer du språk, kulturforståelse og å tilpasse deg på et mellommenneskelig plan. Faktisk lærer I en verden hvor store folkegrupper er på vanding, og grenseoverskridende kriminalitet utgjør en stadig større utfordring, stilles det nye krav til politiets kompetanse. Det er viktig at vi forstår verden og for så vidt at verden forstår oss. Derfor får vi stadig mer bruk for de som har vært utenfor egen teig. Vi trenger de som kommer hjem litt klokere enn da de dro. n INTERN E-POST: Postmottak POD EKSTERN E-POST: ANSVARLIG UTGIVER: Politidirektør Odd Reidar Humlegård REDAKTØR: Kåre M. Hansen Desk/produksjon/ rådgivning: John Tøsse Kolvik (Teft), Linn de Lange (Teft) MEDARBEIDERE: Wemunn Aabø (POD), Gase Handeland (POD), Jan P. Solberg, (frilansjournalist), John Tøsse Kolvik (Teft), Linn de Lange (Teft). ØVRIGE BIDRAGSYTERE: Hallvard M. Skauge (tegner) FORSIDEFOTO: Kåre M. Hansen. Avbildet: Politioverbetjent Else Gun Ommundsen. TRYKK OG DISTRIBUSJON: NorEngros OPPLAG: NESTE UTGAVE: Juni 2014 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN

3 FRA POLITIDIREKTØREN Odd Reidar Humlegård En viktig erfaring Det diskuteres ofte om det er utferdstrangen eller hugen til vår «heimlege strand» som beskriver nordmenns forhold til omverdenen. Er vi bare interessert i verden utenfor når den kommer som turist til våre fjorder og fjell, eller synes vi det er spennende å oppsøke andre deler av verden? Som norsk politi har vi et særskilt ansvar for trygghet og kriminalitetsbekjempelse innenfor landets grenser. Det er det vi er utdannet for, og det er her vi har vårt hovedoppdrag. Men vi er også hver dag i kontakt med andre lands politimyndigheter og internasjonale organisasjoner. Og mange av våre kolleger arbeider også utenfor landets grenser. Vår deltakelse utenfor landets grenser skjer i hovedsak innenfor to spor. For det første har vi mye å hente på å samarbeide om grenseoverskridende kriminalitet. Til det trenger vi nordmenn i Europol, Interpol, Frontex og dessuten godt samarbeid med naboland, særlig gjennom vårt nordiske politi- og tollsamarbeid PTN. For det andre blir vi stadig etterspurt som bidragsytere i FN-regi for å lære opp andre lands politimyndigheter. Jeg var selv og besøkte de norske politifolkene som var i FN-tjeneste i Sør-Sudan i fjor høst. De jobber under krevende forhold for å hjelpe til med å bygge opp en polititjeneste i verdens yngste nasjon. Hva får vi så igjen for å ha norsk politi i tjeneste utenfor landets grenser? Et selvsagt svar er at internasjonalt samarbeid også bidrar til å trygge samfunnet i Norge. Vi bekjemper kriminalitet i Norge ved å samarbeide over landegrenser, utveksle informasjon og lære av hvordan andre lands politimyndigheter opererer. Dessuten tror jeg den enkelte tjenestemann får med seg erfaringer fra utenlandsopphold som kan være svært nyttige også her i landet. Når folk fra mange deler av verden kommer hit som turister, for å få seg jobb eller som flyktninger, kan det være bra at et forebyggende norsk politi kjenner til hvordan tilværelsen kan være andre steder i verden. Det er heller ikke alle som kommer til landet med gode hensikter. At norsk politi har språkkunnskaper og kjennskap til hvordan kriminelle agerer i andre land, kan være nødvendig kunnskap å ha med seg. At vi som norsk politi kan tilby våre ansatte en mulighet til utfordringer utenfor landets grenser, tror jeg også vil bli stadig viktigere for å sikre rekruttering, varierte arbeidsoppgaver og dermed også å få ansatte til å bli i etaten og å utvikle seg. Dagens ungdom har stor utferdstrang, noe som kan påvirke yrkesvalget. De ser etter muligheter for varierte arbeidsoppgaver i løpet av sitt yrkesliv, muligheter for å jobbe forskjellige steder i landet, og de vil gjerne også ha et par års utenlandsopphold i løpet av sin karriere. Vi skal nå nok et år rekruttere dobbelt så mange studenter til Politihøgskolen som tidligere. At mulighetene for også å kunne jobbe internasjonalt er til stede, tror jeg vil åpne flere studenters øyne for at politiet kan tilby et spennende og samfunnsnyttig yrke. Gjennom forskjellige roller i politiet har jeg sett verdien av den innsats våre medarbeidere gjør utenfor landets grenser. Jeg har jeg erfart at vi alltids har noe å lære, men også mye å lære bort. Norsk politi nyter stor anerkjennelse for sin innsats, og får ofte ledende roller i internasjonalt politisamarbeid. Den innsatsen bør anerkjennes i større grad når de kommer hjem etter endt tjeneste. De har med seg verdifull erfaring som vi må vite å ta vare på og utvikle. Jeg har hørt mange lovord om våre kollegers innsats i utenlandstjeneste. Senest under mitt besøk i Sør- Sudan fremholdes den norske kontingenten som svært kompetent, og med holdninger som gjør dem til gode rollemodeller for et land som bygger opp sitt nye politikorps. Takk til dere som i dag tjenestegjør utenfor landets grenser. Dere gjør en viktig jobb, dere representerer vårt land på en utmerket måte, og dere tilfører norsk politi viktig kompetanse! n Norsk politi nyter stor anerkjennelse for sin innsats, og får ofte ledende roller i internasjonalt politisamarbeid. ODD REIDAR HUMLEGÅRD POLITIDIREKTØR ILLUSTRASJON: HALLVARD M. SKAUGE 4 NORSK POLITI NORSK POLITI

4 Siden 1989 har norske politifolk reist utenlands for å bidra til oppbyggingen av politiet i andre land. Her deler noen av dem sine erfaringer.

5 NORSK POLITI INTERNASJONALT SØR-SUDAN ANTALL NORSKE POLITIFOLK: 20 Politiførstebetjent Kjetil Enger fryktet for livet da rebeller tok kontroll over området i Sør-Sudan hvor han tjenestegjorde før nyttår. Likevel dro han 18. januar tilbake til landet, med konas støtte. NASIR AKOBO JUBA, HOVEDSTAD Visste ikke om jeg kom til å overleve Politiførstebetjent Kjetil Enger (41), for tiden på oppdrag i Sør- Sudan, var rett før jul i tvil om han kom seg hjem igjen i live. Kona fulgte dramaet via chat på Facebook, samtidig som hun prøvde å skjerme ungene og lage jul hjemme. TEKST: JAN P. SOLBERG FOTO: ERIK THALLAUG OG PRIVAT Vi er i Ottestad i Stange kommune. Et hvitt bolighus med usiktet mot Mjøsa. Utenfor står sparkstøttinger og kjelker. Inne er det ribbevegg og leketelt. Her bor Kjetil Enger, Solvår Hestnes og deres tre barn. Ektefellene sitter ved stuebordet, drikker kaffe og ser på snøflakene som daler langsomt utenfor vinduet. Snø er så fredelig, sier Solvår. Om bare tre dager skal mannen tilbake til Sør-Sudan. I kjelleren ligger åpne kofferter og minner om avreisen. Kjetil Enger forteller at han denne gangen tar med seg mye hermetikk og tørrmat. Han har lært etter forrige runde. I Nasir, hvor han tjenestegjorde inntil 30. desember, var det ingenting å få kjøpt. Selv ikke en flaske Cola. Solvår, som har tatt seg fri fra jobb for å være sammen med mannen før han drar, kler på seg vintertøy. Sammen drar de for å hente Sunniva (4) i barnehagen. Sigurd (8) har alt kommet hjem. Når pappa er hjemme, dropper han SFO. Eldstemann Sivert (16) er ennå på skolen, men kommer vel innom til middag. REBELLENE TOK KONTROLL Det var rett før Kjetil Enger skulle hjem på juleferie at det oppstod en alvorlig konflikt mellom to etniske grupper nordøst i Sør-Sudan. 19. desember ble en FN-leir bare noen mil unna ham angrepet av en gruppe nuere. Årsaken var at medlemmer fra dinka-stammen hadde søkt tilflukt der. To indiske FN-soldater i Akobo-leiren ble drept. Etter angrepet kom rebellene mot FN-leiren hvor Enger og kollega Freddy Brosvik var utstasjonert. KORT OM SØR-SUDAN HISTORIE: 9. juli 2011 ble Sør-Sudan erklært som uavhengig stat. Et halvår tidligere hadde et overveldende flertall stemt for løsrivelse i en folkeavstemning. GEOGRAFI: Ligger i Øst-Afrika. Landet er km², det vil si dobbelt så stort som Italia og 14 ganger så stort som Danmark. BEFOLKNING: Ca. 8,2 millioner. Er sammensatt av mer enn 200 etniske grupper. Et av de mest språkmangfoldige områdene i Afrika. Engelsk er offisielt språk. «Jeg satt med verneutstyr på i tretti timer mens rebellene drakk seg fulle, plyndret, sang kampsanger og skjøt i lufta.» 8 NORSK POLITI NORSK POLITI

6 Når man blir gammel, er det fint å kunne tenke at man i samlivet har gitt hverandre muligheter til å følge drømmene sine, mener Kjetils kone, Solvår Hestnes. Hun støtter mannen fullt ut i utenlandsoppdragene. Kjetil pakker koffertene før ny avreise til Sør-Sudan. Han har tatt lærdom av forrige runde, og tar med masse hermetikk og tørrmat. Også hos oss hadde dinkaer søkt tilflukt, men vi fikk dem av sted med helikopter, forteller Enger. Da mobben nådde leiren, klarte vi å overbevise dem om at ingen dinkaer bodde hos oss, og det dempet trykket. Situasjonen var likevel svært spent en ukes tid. Rebellene tok kontroll over byen Nasir, harde kamper pågikk rett utenfor FN-leiren. Til å beskytte seg hadde Enger, Brosvik og de andre sivile i leiren 80 indiske FN-soldater. Ifølge Enger var det ingenting, rebellhæren talte stykker. 22. og 23. desember var de verste døgnene, ifølge Enger, som søkte tilflukt i en smøregrav i leiren, og satt med verneutstyr på seg i 30 timer. Jeg var usikker på om jeg ville komme fra det i live, sier han. Lovløshet hersket i Nasir i dagene som fulgte, forteller Enger. Rebellene drakk seg fulle, plyndret, sang kampsanger, og gikk rundt i grupper og skjøt i luften. Telefonkontakten var ustabil, men kona og han holdt kontakt via chat på Facebook. Kjetil Enger beskrev situasjonen som litt «rufsete», uten å utdype det. Han ønsket ikke å uroe dem som var hjemme, men Solvår forstod mye mer enn det han fortalte. Kjetil og jeg kjenner hverandre så godt, sier hun. Når jeg leser meldinger fra ham, hører jeg alltid stemmen hans i hodet. I disse døgnene forsvant stemmen. Han skrev om trivialiteter, men jeg leste jo mellom linjene at situasjonen var alvorlig. Kjetil Enger sier det føltes som om han satt «og ventet på å bli høstet». Han og de andre sivile hadde ingen våpen å forsvare seg med. VENTET PÅ EVAKUERING Samtidig var det innspurt før jul hjemme. Solvår forsøkte å være sterk og skjerme ungene. Men det var ikke lett; bekymrede naboer og venner kom innom og spurte hvordan det gikk med mannen. For Kjetil var usikkerheten det aller verste, sier han. De to nordmennene ble lovet evakuering, et FN-helikopter skulle hente dem, men ingen helikopter kom. Tjenestemennene holdt tett kontakt med kontingentsjefen i Juba, og fikk høre at situasjonen var for utrygg til at helikopter kunne lande. Det ble lite søvn. Kjetil lå med uniformen på og spratt opp når han hørte noe. Burde han ta på seg verneutstyr og komme seg i smøregrava? Alt virket veldig uforutsigbart. Dette var rebeller som tok det de ville ha. Ungdommer på krigsstien med AK-47 og sandaler. I vår base var det mye materiell som de kunne trenge: biler, forsyninger, våpen, ammunisjon. Solvår sier at det beroliget henne litt å vite at de var to norske politimenn som kunne passe på hverandre. Under krisen holdt hun dessuten tett kontakt med Politidirektoratet (POD). Jeg fikk mye støtte av venner og familie, men jeg manglet noen å snakke kvalifisert med. Tor Skotaam i POD tok seg god tid på telefonen, og besvarte mine eposter umiddelbart. Først 30. desember ble de to nordmennene hentet ut. Etter et par dager i Juba kunne Kjetil 3. januar gå av flyet på Gardermoen og legge armene rundt kona, som stod og ventet. Sprekkeferdig av sterke følelser. FAMILIEN I RYGGEN Mens kampene raste utenfor leiren, var Kjetil Enger overbevist om at han ikke kom til å reise tilbake til Sør-Sudan, hvis han kom seg levende fra det hele. Men situasjonen roet seg de siste dagene, og tjenestemennene kunne hentes med ordinær helikoptertransport i Nasir. Dette gjorde at han endret oppfatning og ønsket å dra tilbake. Selv om jeg opplevde situasjonen som veldig stressende, føler jeg nå at den var innenfor rammene av hva man må akseptere når man reiser ut på slike oppdrag. Der og da ville det ha vært mest komfortabelt å avslutte, men jeg tror jeg ville ha angret i ettertid om jeg ikke hadde reist tilbake. Solvår støtter mannens avgjørelse, enda så urolig hun var ved juletider. Kjetil sier det betyr alt for ham å ha familiens støtte når han reiser ut. Å tjenestegjøre utenlands er for meg en familie-avgjørelse. Jeg kunne aldri ha reist om kona ikke ville det, eller om jeg var usikker på at hun klarte ansvaret hjemme. Siste halvdel av tjenesten skal Enger og Brosvik være i Rumbek, som ligger nærmere hovedstaden Juba. Også her er oppdraget å lære opp lokale politistyrker. DRØMMEN OM REISE UT Å reise ut og tjenestegjøre utenlands har vært en drøm for Kjetil Enger siden han sluttet i Forsvaret for å bli politi. Enger ble ferdigutdannet i 2000, og har siden vært ansatt i Hedmark politidistrikt. De siste årene som vaktsjef og innsatsleder ved Hamar politistasjon. For fem seks år siden begynte han å lufte ideen om utenlandstjeneste for kona, som aldeles ikke var begeistret. Men Solvår skiftet gradvis mening. Jeg begynte vel å forstå hvor mye det betydde for Kjetil å reise ut en periode, forteller hun. Når man blir gammel, er det fint å kunne tenke at man i samlivet har gitt hverandre muligheter til å følge drømmene sine. Jeg synes også utenlandstjeneste beriker oss som familie. Vi lærer jo en del om verden. Ungene er stolte av faren sin. Sigurd liker at pappa hjelper til i andre land, så barn som ikke har det så bra, får det bedre. Åtteåringen innrømmer at han er litt sjenert når pappa kommer hjem etter seks uker borte. Da later han som om han er opptatt med Ipad-en sin, og så går det over. SOV GODT OM NATTA Engers første utenlandsopphold var i Afghanistan i Før avreise deltok han på kurs og samlinger, lærte mye om landet, kulturen og forholdene, og følte seg godt forberedt da han dro. Å tjenestegjøre utenlands er for meg en familie-avgjørelse. Jeg kunne aldri ha reist om kona ikke ville det, eller om jeg var usikker på at hun klarte ansvaret hjemme. - KJETIL ENGER 10 NORSK POLITI NORSK POLITI

7 I Afghanistan hadde vi dessuten våpen og fullt feltutstyr. Vi bodde i Forsvarets leir, noe som også bidro til trygghet. Jeg sov godt om natta og opplevde ingen farlige situasjoner. Grensesamarbeid GRÅT HVER KVELD Faktisk var det på hjemmebane de største utfordringene kom. Sigurd hylgråt da han fikk vite at pappa skulle til Afghanistan. Gutten, som da var bare seks år, men en gluping, hadde lest i smug om det urolige landet, og var sikker på at faren kom til å dø. De to tre første ukene etter at Kjetil dro, gråt sønnen hver kveld når han la seg. Minstebarnet Sunniva reagerte ved å bli tverr og vrang, ifølge moren. Jenta nektet å legge seg og sove om kvelden. Omtrent samtidig fikk hun diagnosen matallergi. Det var tøffe tak, men jeg tror vi alle vokste på å klare oss alene, innrømmer Solvår Hestnes. Selv lærte jeg å fikse ting, lå på gulvet med rørtang da vaskemaskinen stoppet. - JEG HOLDT TILBAKE Oppdraget i Afghanistan ble avkortet fordi de norske styrkene trakk seg ut. Enger var skuffet; han skulle gjerne ha fullført året, men kona forstod, og lot ham få reise ut igjen. Ifølge Kjetil Enger var det før Sudan-oppdraget mindre kursing. Dårlig hygiene ble fremstilt som den største utfordringen. Han havnet i Nasir, en isolert by i nord. Vi bodde i containere fulle av mugg, med råtne gulv som vi tråkket gjennom. Vi var uten strøm tre fire timer i strekk daglig, og hadde da verken air condition eller vann. Inne var det uutholdelig varmt. Uten strøm kunne vi heller ikke jobbe på data. Dører og vinduer på do fungerte ikke. Dusj og kjøkkencontainerne var fulle av insekter, av og til dyr som rotet rundt. Vi var stadig eksponert for insektbitt og infeksjonsfare. Det ble en ganske tung periode, noe jeg prøvde å ha i bakhodet når jeg ringte hjem. Jeg holdt tilbake så familien ikke skulle bekymre seg. Vil du likevel anbefale kolleger i politiet å reise ut? Ja, men motivasjonen bør være riktig, hvis ikke kan tida bli lang. Hva er din motivasjon? En blanding av idealisme, eventyrlyst og jakten på personlige utfordringer. Ordnede forhold på hjemmebane er dessuten en forutsetning, understreker Enger. Er utenlandstjeneste økonomisk lukrativt? Det er noe bedre betalt enn å jobbe hjemme. Men familien har samtidig større utgifter. Solvår måtte gå ned i stilling mens jeg var i Afghanistan. Vi er også nødt til å leie flere tjenester, for eksempel brøytehjelp. Og ungene må være mer på SFO og i barnehagen. Det totale regnestykket blir derfor ikke så mye bedre for vår del. Hva har du lært som du kan bruke i jobben på Hamar politistasjon? Man lærer en del om kultur og væremåter. Men først og fremst tror jeg at man utvikler seg som menneske. Jeg føler at jeg er blitt mer romslig. Har fått et åpnere sinn. n Kjetil Enger i samtale med lokalt politi. FN-leiren hvor Kjetil Enger bodde før jul. Rommet hans var en container på 6x2 meter. Pappa og sønnen Sigurd i sofakroken. Sønnen har vært bekymret for faren under utenlandsoppdragene, men nå er han mest stolt. Europol er et viktig organ for bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet i Europa. Norge er med gjennom egne avtaler. TEKST: KÅRE M. HANSEN EUs organisasjon for kriminalitetsbekjempelse og politisamarbeid ble dannet for 20 år siden. Selve «forretningsideen» er å forbedre politisamarbeidet mellom medlemslandene i kampen mot organisert kriminalitet som berører to eller flere av medlemslandene. Fra hovedkvarter i Haag ledes kampen mot narkotikakriminalitet, hvitvasking av penger, pengefalsk, menneskesmugling og ulovlig innvandring, menneskehandel, overgrepsbilder, ulovlig handel med kjernefysiske substanser, biltyverier og terrorisme. SIS Innsamling og utveksling av etterretningsinformasjon er en viktig del av Europols arbeid. Norge har inngått flere avtaler med EU om politisamarbeid, og har siden 2002 hatt en politisambandsmann plassert i Haag. Vår deltakelse i Schengensamarbeidet, og derigjennom Schengen Information System, er den mest omfattende del av avtaleverket. Å stoppe den grenseoverskridende kriminaliteten er en formidabel oppgave, kanskje er den uløselig. Stortinget var da også nøktern i forhold til avtalen som i sin tid ble gjort med den europeiske union. Europol og Interpol er komplementære organisasjoner, som samarbeider tett på en rekke områder. Totalt tilbyr de en rekke verktøy for bekjempelse av grenseoverskridene kriminalitet. Det er viktig norsk politi aktivt benytter seg av tjenestene. Vi har personell utstasjonert begge steder, samt at Kripos er kontaktpunktet i Norge, sier seksjonssjef John Ståle Stamnes i Politidirektoratet. MANGE OPPGAVER Norge er også tilknyttet Interpol, som med sine 190 medlemsstater er verdens største internasjonale organisasjon etter FN. Interpol er en betydelig aktør i kampen mot internasjonal kriminalitet. Organisasjonens arbeid er hovedsakelig rettet mot: Etterlysninger. Sikkerhet og terrorisme. Narkotika og organisert kriminalitet. Menneskesmugling. Økonomisk kriminalitet og datakriminalitet. Korrupsjon. 12 NORSK POLITI NORSK POLITI

8 Politioverbetjent Sigrid Lie (43) er en av seks norske politifolk på Haiti som jobber for at foreldreløse barn som Gabriela (9) skal få en bedre fremtid - fri for overgrep. NORSK POLITI INTERNASJONALT HAITI ANTALL NORSKE POLITIFOLK: 6 PORT-AU-PRINCE JACMEL Vil stoppe overgriperne Etter jordskjelvet på Haiti i 2010 vokser en ny generasjon foreldreløse opp. Mange utnyttes grovt som barnearbeidere og sex-slaver. TEKST OG FOTO: KÅRE M. HANSEN På et barnehjem i hovedstaden Port-au-Prince bor Gabriela. Her har hun vært siden jordskjelvet rystet Haiti i 2010, da foreldrene mistet alt de eide og ikke klarte å ta hånd om barna sine. I fortvilelsen valgte de å gi bort Gabriela til det privatdrevne barnehjemmet. Nå har niåringen det bra. Hun får mat, klær og skolegang, og kan sove trygt om natten. En slik omsorg er det ikke alle haitiske barn som får. Etter jordskjelvet vokser en ny generasjon foreldreløse opp. Mange utnyttes grovt som barnearbeidere og sex-slaver. FATTIG Det er en fortvilet situasjon. Vi er glade for å kunne gjøre vårt for å hjelpe, sier politioverbetjent Sigrid Lie (43). Hun er sjef for den norske FN-kontingenten på Haiti, og leder et prosjekt som går ut på å lære opp haitiske politifolk i etterforskning av seksualisert vold. Nordmennene sørger også for at det bygges lokaler for mottak av voldtektsofre. Haiti kunne vært et paradis, men minner om det motsatte. Det vesle landet øst for Cuba er blant de fattigste på den vestlige halvkule, og har vært rammet av katastrofer, politisk uro og vold. Menneskerettighetssituasjonen er dyster. Etter jordskjelvet har antallet voldtekter økt kraftig, noe myndighetene tilsynelatende ikke har sett som et stort problem. Det er kanskje ikke så rart når man vet at de først i 2005 forbød voldtekt. 14 NORSK POLITI NORSK POLITI

9 VOLDTOK BABY Vi er med de norske politifolkene når de besøker politistasjonen i byen Jacmel, et par timers kjøring syd for hovedstaden. En stolt politimester tar imot. Han viser det nye mottaket for overgrepsofre. Her kan kvinner og barn avhøres uten at overgriperen er til stede. Sikring av beviser og fotografering av skader foregår i et tilstøtende baderom. Det norske prosjektet har også anskaffet PC, printer og kamera. Folk i Jacmel har åpenbart hørt om tilbudet. Den siste tiden har stadig flere kvinner kommet hit for å anmelde overgrep. Vi får høre sterke historier, blant annet om en 11 måneder gammel baby som er misbrukt av sin far. Barnet ligger på sykehus. Det er uklart hva som skjer med faren. FÅR ROS FOR OPPLÆRINGEN På et hotell i Jacmel er det pyntet til fest. Denne dagen skal 25 haitiske politifolk få diplom som bevis på at de har gjennomgått et kurs i etterforskning av seksualisert vold. I fem dager har de sittet på skolebenken for å lære sporsikring, avhørsteknikk og rapportskriving. Kurset ble avsluttet med eksamen. Alle besto. Nå er det avslutning med innbudte gjester. Den mest prominente er sjefen for FNs politistyrke på Haiti, portugiseren Luis Carrilho. Han ankommer i helikopter i spissen for en delegasjon av sekretærer, fotografer og livvakter. Politioverbetjent Sigrid Lie innleder seremonien med en kort tale på fransk. Så er det Carrilhos tur. Han roser de norske politifolkene og norske myndigheter for det han anser som et særdeles vellykket tiltak. Hittil er 1000 haitiske politifolk kurset i etterforskning av seksualisert vold. 35 instruktører er utdannet, og i de fleste regioner har politiet fått mottak for ofre. MINUSTAH består av styrker fra et femtitalls land. De norske politifolkene trives i det internasjonale miljøet. Her Sigrid Lie med en canadisk kollega som ba om at vi ikke trykket navnet hennes i bladet. BESKJEDENT, MEN BETYDELIG Til daglig er politioverbetjent Else Gun Ommundsen (35) analytiker i PST. På Haiti jobber hun som «snekker». Hun påser at politistasjonene bygges om slik at de får kontorer for voldtektsofre. Kvinnene skal bli møtt med verdighet. De skal kunne fortelle sin versjon på et sted de føler seg trygge. Hos politiet skal de få både mellommenneskelig og juridisk hjelp, sier Ommundsen. Det norskledede politiprosjektet på Haiti finansieres av et fond basert på norske bistandsmidler; det sikrer norsk styring i forståelse med FN-styrken MINUSTAH. Seks norske og to canadiske politifolk utgjør enheten bak prosjektet. De innser at de har en lang vei å gå. I et land hvor kvinner ikke tas alvorlig, vil det ta generasjoner å endre menns holdning til seksualisert vold. Selv om vårt bidrag muligens er beskjedent, føler jeg virkelig at vi betyr en forskjell, sier politibetjent Antonio Montelinos (36) i den norske kontingenten. n Engasjerte studenter på kurs i etterforskning av seksualisert vold. Politibetjent Therese Berntsen, som til daglig jobber i Bergen, følger spent med. «En 11 måneder gammel baby er misbrukt av sin far. Barnet ligger på sykehus. Hva som vil skje med faren er uklart.» 16 NORSK POLITI Martin Myhrvold-Hanssen (42) er politioverbetjent ved Kripos. Mens han er på Haiti, benytter han fritiden til å ta en mastergrad i politivitenskap med internasjonalt politisamarbeid som tema. På Haiti må kvinner som er voldtatt selv finne gjerningspersonen og skaffe beviser for å bli tatt alvorlig. Therese Bernsen (t.v.) og Else Gun Ommundsen ønsker at politiet prioriterer slike saker. Haiti er et vakkert land, men - i motsetning til nabolandet Dominikanske republikk - et lite fristende reisemål for turister. Årsaken til dette er politisk uro, kriminalitet og naturkatastrofe. NORSK POLITI

10 NORSK POLITI INTERNASJONALT LIBERIA ANTALL NORSKE POLITIFOLK: 11 MONROVIA Umulig å redde verden på ett år Magne Storaker, operasjonsleder ved Agder politidistrikt, har to runder bak seg i Liberia og er som veteran å regne. Han anbefaler gjerne utenlandsoppdrag for andre politifolk, men er klar på at denne typen tjeneste ikke egner seg for alle - spesielt ikke for de utålmodige. TEKST: JAN P. SOLBERG FOTO: ERLING S. HÆGELAND Hvorfor ønsket du å jobbe utenlands? Jeg hadde vært lenge i politiet og ønsket litt forandring. Dessuten er det givende og spennende å jobbe i et internasjonalt miljø. Det var en mulighet jeg ønsket å benytte meg av, og jeg tenkte på det som en opplevelse for livet. Jeg var i Liberia begge ganger, hvert opphold på ett år ( og ). Oppgaven var å bistå lokalt politi. Stillingen min var kontingentsjef. Hva lærte du? Jeg vet ikke om jeg politifaglig lærte så mye. Derimot tror jeg at jeg lærte en del av andre menneskers måte å leve og tenke på. Har du holdt kontakten med folk du jobbet med i ettertid? Ja. Jeg avtalte med overlappende kontingentsjef at jeg skulle få tilsendt månedlige rapporter det neste halvåret, som jeg videreformidlet til tjenestemennene som reiste hjem samtidig med meg. Man er jo nysgjerrig på hvordan det går videre. Jeg har vært 33 år i politiet, og har aldri opplevd så god oppbakking noen gang. - MAGNE STORAKER, OPERASJONSLEDER Hvordan har det gått etter at du dro hjem? Det er viktig å huske at Liberia er et lutfattig land, det er bare ti år siden borgerkrigen raste. Når man jobber slike steder, er viktig å glede seg over de små tingene som går fremover. Var du i situasjoner som gjorde deg redd? Nei. De største truslene i hovedstaden Monrovia er trafikken. Mange store, gamle lastebiler med dårlige bremser og usikret last. I landet for øvrig er sykdom den største utfordringen. Klimaet er svært fuktig, og det fins knapt offentlige toaletter. Bakteriefloraen er enorm, og det er nesten umulig å unngå å bli syk. Ble du selv syk? Ja. Halve kontingenten fikk malaria, jeg også. Men det var en type malaria som lar seg lett behandle. Akkurat som andre hadde jeg «Afrika-mage» under deler av oppholdet. Opplevde du trusler eller andre ubehagelige hendelser? Jeg var et par ganger vitne til «mob violence». Når tyver blir tatt på fersken, strømmer folk ut på gaten og omringer gjerningsmennene. Det ender ofte med drap. Fra avstand så jeg en mann bli drept og revet i filler. En annen gang så jeg mobben omringe et menneske, folk kom til fra alle kanter, det lignet en maurtue. Å gripe inn er livsfarlig, det er heller ikke vårt mandat. Prosedyren er at man tilkaller lokalt politi. Har du hatt negative ettervirkninger? Nei. Jeg har heller ikke hørt at noen i min kontingent har hatt det. Ønsker du flere utenlandsoppdrag? Litt usikker. Er nå blitt 54 år, og har ennå halvannet års karantene før jeg eventuelt kan reise ut igjen. De fleste oppdragene er i Afrika, og jeg føler jeg har gjort meg litt ferdig med den delen av verden. Av erfaring vet jeg imidlertid at når karanteneperioden er over, begynner det å krible igjen. Kjente du deg forberedt før oppdragene? Ja. All ære til avdelingen i POD som har ansvar for internasjonale operasjoner. Jeg følte jeg fikk den informasjonen jeg behøvde. Vi ble også svært godt ivaretatt under oppholdet. Om jeg lurte på noe, var det bare å kontakte POD. Jeg har vært 33 år i politiet, og har aldri opplevd så god oppbakking noen gang. Budsjettene føltes også romsligere, jeg kunne ta med kontingenten på sosiale ting for å koble av og bli bedre kjent. Anbefaler du utenlandstjeneste til andre politifolk? Hvis noen spør meg, så gjør jeg det. Men denne type tjeneste egner seg ikke for alle. Man er nødt til å være tålmodig av seg. Om man tror man kan redde verden i løpet av ett år, blir man utbrent og frustrert. n Operasjonsleder ved Agder politidistrikt, Magne Storaker, ser på utenlandstjenesten som en opplevelse for livet. - Det er givende og spennende å jobbe i et internasjonalt miljø, synes han. 18 NORSK POLITI NORSK POLITI

11 Bill merk: DYKTIG, STØDIG OG JOVIAL HVA KJENNETEGNER EN STERK SØKER FOR UTENLANDSOPPDRAG? Veltilpassede veteraner Selv om utenlandsoppdrag for politiet byr på minst like mange sterke inntrykk som det forsvarspersonell utsettes for, er veteraner i all hovedsak positive til utenlandstjenesten. TEKST: JAN P. SOLBERG FOTO: SVEIN HOLTAN Ifølge Tor Skotaam, koordinator i Politidirektoratet (POD) for internasjonale operasjoner, er det 150 polititjenestemenn i året som søker om utenlandsoppdrag. En liten overvekt av søkerne har vært i utenlandstjeneste før. Skotaam sier det er nyttig med erfaring, men er samtidig skeptisk til å slippe folk ut for mange ganger. Sug etter spenning er ikke riktig motivasjon. Hva kjennetegner en sterk søker? Vi ser særlig etter om folk har gjort noe mer enn politiutdanning og politiarbeid. Noen har reist, andre har deltatt i frivillig arbeid eller har tilleggsutdannelser. Slikt viser personlig initiativ, engasjement og interesse for det som befinner seg utenfor landets grenser. Samtidig gir det noe ekstra i bagasjen når de reiser ut. Ordningen fungerer slik at FN og andre organisasjoner etterspør kompetanse fra POD til internasjonale oppdrag. I Sør-Sudan ønsker FN erfarne politifolk, gjerne med leder- eller instruksjonserfaring. Alle søkere testes i engelsk. Behersker man også fransk, spansk eller andre relevante språk, er det stjerne i boka. Skotaam poengterer at menneskelige kvaliteter er minst like viktig som faglige. Det taler til søkerens fordel om vedkommende fremstår som raus, åpen, dyktig til å bygge relasjoner og er tilpasningsdyktig. Ordnede forhold på hjemmebane er en forutsetning. Om søkeren er gift eller samboende, er Skotaam opptatt av at søkeren har ektefellens eller samboerens samtykke. Hvis svaret er at kona/samboeren ennå ikke vet om utenlandsplanen, men søker mener at «det kommer til å ordne seg», ryker vedkommende ut med det samme. Om vedkommende er skilt, og det er barn med i bildet, skal ekskona være informert. Å være singel er greit, men man skal helst ikke ha vært ungkar og spillemann i årevis. Om søkeren aldri har bodd sammen med noen, kan det tyde på at vedkommende ikke er så flink til å tilpasse seg andre mennesker, forklarer politiinspektøren. I intervjurunden blir søkernes alkoholvaner også kartlagt. Dette fordi alkohol-konsumet har en tendens til å øke betydelig under utenlandsoppdrag. Den som drikker mye fra før, har et dårlig utgangspunkt. Skotaam, som selv har tre utenlandsoppdrag bak seg, er nøye med å understreke at oppholdet ikke er noen sydentur. Samtidig ønsker han at tjenestemennene skal forstå og føle at de er med på noe viktig. Å bygge det sivile samfunn er helt nødvendig for å få vanskeligstilte og krigsherjede land på beina. Under samlingen før avreise pleier jeg å takke ektefeller og samboere for at vi får låne mannen eller kona deres til oppdraget. n FAKTA OM UTENLANDSTJENESTE: Rapporten Veteraners levekår, som ble publisert i fjor, fokuserer på forsvars- og politipersonell som har deltatt i internasjonale operasjoner. Hvordan var de forberedt? Hvordan har de det etterpå? Hva slags sterke opplevelser bærer de med seg? Svarene tyder på at politiet i minst like stor grad som forsvarspersonell er utsatt for sterke inntrykk og opplevelser i utenlandsoppdrag. For eksempel svarte 56 prosent av politiveteranene at de hadde opplevd alvorlige skader eller dødsfall blant sivile. 10 prosent av dem hadde vært vitne til seksuell trakassering eller overgrep. Til sammenligning hadde 44 prosent av forsvarsveteranene opplevd alvorlige skader eller dødsfall blant sivile, og 2 prosent seksuell trakassering eller overgrep mot lokalbefolkning. Begge grupper tjenestemenn ble spurt om de hadde opplevd situasjoner der de mente de kunne ha avverget at noen ble skadet eller drept, men selv var forhindret i å gripe inn. 13 prosent av politiveteranene sa at de hadde opplevd slike situasjoner, mot 9 prosent av forsvarsveteranene. LITE PLAGET AV NEGATIVE TANKER Ifølge rapporten er det likevel svært få politiveteraner som er plaget av ubehagelige tanker om farlige situasjoner de opplevde under utenlandstjenesten. Drøyt én prosent svarer at de er plaget daglig eller ukentlig, og to prosent månedlig. Litt over halvparten av politiveteranene som fikk tilbud om oppfølging etter sterke opplevelser, takket ja til tilbudet, ifølge Statistisk sentralbyrås analyse. Polititjenestemenn som har vært på utenlandsoppdrag er totalt sett fornøyde med opplæringen de fikk, ifølge rapporten. Bare sju prosent svarte at de synes opplæringen fungerte dårlig. POSITIVE TIL UTENLANDSTJENESTEN Den delen av undersøkelsen som fokuserer på politiveteraner, er basert på intervju med tjenestemenn som har vært stasjonert utenlands i politioppdrag etter 1989, da Norge første gang deltok i en internasjonal politioperasjon (Namibia). I gjennomsnitt hadde politiveteranene i undersøkelsen vært ute i internasjonalt oppdrag 1,9 ganger. 24 prosent hadde tre eller flere utenlandsoppdrag bak seg. Opplæring av lokalt personell hadde vært hovedoppgaven for de fleste. 56 prosent hadde det som viktigste arbeidsoppgave i minst ett av oppdragene. 28 prosent hadde hatt administrativt arbeid som viktigste oppgave, mens 19 prosent hadde jobbet med å bistå i etterforskning. Rapporten konkluderer med at veteraner, både i politiet og i Forsvaret, i hovedsak vurderer utlandstjenesten som positiv. Veteraner fremstår dessuten som veltilpassede. Veteraner har høy grad av deltagelse i arbeidsmarkedet. De har minst like god både fysisk og psykisk helse som referansegruppen. De er aktive sosiale personer med gode nettverk av venner og personer de kan stole på. De bidrar aktivt med gratisarbeid for organisasjoner. n POLITITJENESTEMENNS MENINGER OM OPPLÆRINGEN 2 % n mente at de ikke hadde vært godt nok forberedt i våpenbruk første gang de reiste ut. Dette utgjør 4 prosent av dem som faktisk har vært på væpnet oppdrag. 22 % n svarte at de ikke hadde vært godt nok forberedt på å håndtere en eventuell situasjon der de selv ble skadet. 7 % n svarte at de synes opplæringen fungerte dårlig. 28 % n svarte at forberedelsene i sanitet og førstehjelp ikke hadde vært gode nok. 23 % n svarte at de ikke hadde vært godt nok forberedt når det gjaldt å bearbeide sterke inntrykk som man kan få. 33 % n mente at de ikke var godt nok forberedt til å håndtere kulturelle forhold. 80 BUDSJETT: Norsk politi i internasjonale operasjoner belaster ikke etatens budsjett, men finansieres med bistandsmidler. Aktivitetene koster ca. 80 millioner i året. 2 FORBEREDELSER: To ukers grunnkurs for alle som drar ut i FN-oppdrag for første gang. Ekstra kurs før oppdrag hvor politiet er bevæpnet. UD informerer om landet man skal tjenestegjøre i geografi, historie, demografi, kultur, religion mm. 45 ANTALL STILLINGER: 45 tjenestemenn er for tiden utstasjonert i internasjonale oppdrag. Tallet har vært oppe i 80. Det er politisk bestemt at norsk politi til enhver tid skal ha inntil én prosent av tjenestemennene i internasjonale operasjoner (inkluderer kun fredsbevarende oppdrag; deltagelse i Interpol, Europol, Frontex holdes utenfor.) 1 UTLYSING: Stillingene lyses ut én gang i året. POD krever fire års politierfaring. 40 KVINNER / MENN: Ingen kjønnskvotering, 40 prosent av de norske tjenestepersonene er likevel kvinner. FN har som mål at 20 prosent av de internasjonale politistyrken skal være kvinner, men tallet er så lavt som 10 prosent. PERIODE: Standard tjenestetid er ett år. Etter hvert oppdrag får man to års karantene. 1 6 BETINGELSER: Diverse tillegg gjør at man tjener kr ekstra per måned. Seks gratis hjemreiser i året. Forsikringsordninger. POD har arbeidsgiveransvar under oppholdet. 2 ETTERPÅ: POD holder debriefer to ganger i året. Ektefeller og samboere er da med. En psykolog deltar, forklarer om vanlige ettervirkninger og oppfordrer tjenestemennene til å ta kontakt om det skulle dukke opp noe. 20 NORSK POLITI NORSK POLITI

12 NORSK POLITI INTERNASJONALT FN-DELEGASJONEN I NEW YORK ANTALL NORSKE POLITIFOLK: 1 Trond Egil With begynner å bli kjent i Manhattans travle gater og avenyer. Det blir mange spaserturer til og fra møter i FN-hovedkvarteret. NEW YORK CITY Vår mann i New York Jeg har drømmejobben, sier Trond Egil With (47), norsk politis fremste representant i FN-systemet. TEKST OG FOTO: KÅRE M. HANSEN Fra kontoret i 39. etasje i en av New Yorks mange skyskrapere skuer han ut over Manhattan. With har vært opptatt av FN siden guttedagene, og trives med å jobbe tett på verdensorganisasjonen. Etter halvannet år som utsending begynner han å bli varm i trøya. Han har fått oversikt over den enorme FN-bygningen og det diplomatiske miljøet her. Jeg vet ikke om noen som hører flere godord om norsk politi enn meg, forteller han. Vårt renommé internasjonalt står i en særstilling, mye takket være alle de som har tjenestegjort i forskjellige utenlandsoperasjoner opp gjennom årene, sier han. TREDELT Trond Egil With har lang fartstid i politiet. Han har vært både påtalejurist i Oslo politidistrikt, assisterende PST-sjef og avdelingsdirektør i Politidirektoratet. Nå er han politiråd ved den norske FN-delegasjonen i New York. Men hva betyr det? Jeg Jeg pleier å si at jeg jobber på tre nivåer. Jeg er direktoratets og IntOps-kontorets forlengede arm når det gjelder utstasjonering av norsk politi i FN-operasjoner. Videre er jeg ambassadørens og UDs rådgiver i politisaker, og jobber ellers for å bidra til at FNsystemet blir mer effektivt og utnytter ressursene innen vårt fagområde best mulig. Mye av tiden går med til å skaffe informasjon. Jeg prøver å gjøre mitt for at norske myndigheter har et godt faktagrunnlag og får veloverveide anbefalinger før beslutninger skal tas, sier With. Historisk sett har Norge vært en viktig bidragsyter til FN, både økonomisk og i forhold til andre typer forpliktelser. For tiden tjenestegjør 47 norske politifolk i internasjonale operasjoner, hvorav 37 jobber under FN-flagget. UD finansierer dette som en del av Norges bistandskonsept. KRIMINALITET With forteller at verdensorganisasjonen i stadig større grad etterspør politibidrag. Man greier ikke å skape varig fred og sikkerhet i tidligere konfliktområder uten samtidig å bekjempe de kriminelle nettverkene som driver med narkotika, våpen, korrupsjon og menneskehandel. På norsk side vurderer vi løpende hvordan vi kan gi økonomisk og politisk støtte til arbeidet mot terrorisme. Generelt er jeg opptatt av at man søker å styrke hele rettskjeden i en vertsnasjon. Det er ikke nok at et land har et godt politi hvis ikke også påtalesystemet, domstolene og fengselsvesenet fungerer tilfredsstillende, sier Trond Egil With. Den norske strategien er primært å støtte trening og utdannelse av politifolk, noe vi i dag gjør i Sør-Sudan, Liberia og Haiti. Norge har også bistått FN med å utvikle en plan for hvordan politiarbeid under FN-flagg skal gjøres. Når alle deltakerland jobber ut fra samme lest blir operasjonen mer effektiv. JYPLING PÅ TUR Trond Egil With bekrefter vår mistanke om at diplomatrollen også innebærer cocktailselskaper, mottagelser og utsøkte middager. Invitasjonene er mange. Jo da, det blir en del sene kvelder. Det er viktig å være til stede på slikt, både for å pleie kontakter og å vise respekt, sier han. For ordens skyld presiserer vi at de sene kveldene ikke medfører høyt forbruk av alkohol. Familien With har dype røtter i Kristelig Folkeparti. Politiråden nyter sjelden sterkere rusdrikk enn Coca-Cola. Til gjengjeld kan vi avsløre at Trond Egil With i 1984 tok seg inn i FN-bygningen i New York på høyst tvilsomt vis. Han utga seg for å være Rune Gerhardsen, observatør for Landsorganisasjonen i Norge. Ingen stusset over at norsk LO hadde sendt en ung jypling til høstsesjonen. VIKTIG ERFARING - Jeg var elev ved Eikeli videregående skole i Bærum, og fikk muligheten til å reise sammen med min far, som var delegat til generalforsamlingen i FN. Av praktiske årsaker valgte Utenriksdepartementet å utstyre meg med Rune Gerhardsens ID-kort, slik at jeg kunne få tilgang til alle møtene. Han skulle dit som FN-observatør på et senere tidspunkt. Noe slikt hadde nok ikke gått i dag, humrer With. Han håper at politiledere hjemme i Norge i større grad verdsetter erfaring fra utenlandstjeneste. De som reiser ut utvikler seg både faglig og menneskelig. Mange får en verdifull ledererfaring under krevende forhold. Det gir deg gjerne et nytt og bredere perspektiv på ting. Et utenlandsopphold kan også gi en kulturforståelse som med fordel kan anvendes i tjenesten hjemme, sier han. Du har selv hatt sentrale roller i politiet. Hva mener du om endringene som nå skjer? Kritikken tvinger frem endringer og justeringer som lenge har vært påkrevd. Men vi må ikke svartmale situasjonen. I min jobb føler jeg at jeg representere et av verdens beste politikorps. Jeg vet ikke om noen som hører flere godord om norsk politi enn meg, sier With. n «Jeg vet ikke om noen som hører flere godord om norsk politi enn meg.» 22 NORSK POLITI NORSK POLITI

13 NORSKE POLITITJENESTEMENN I UTENLANDSTJENESTE 8 PTN-SAMARBEIDET (POLITI OG TOLL I NORDEN): PTN er et samarbeid mellom politi- og tolletatene i de nordiske land, og har som formål å bekjempe organisert og annen alvorlig kriminalitet. Gjennom PTN er det etablert en sambandsmannsordning med 30 tjenestemenn fra toll og politi i Norden, som er stasjonert i 38 land. (Enkelte av sambandsmennene er sideakkreditert til andre land.) NORSK POLITI HAR UTSTASJONERT ÅTTE FELLESNORDISKE SAMBANDSMENN. DISSE ER I: London, Storbritannia (og Irland) Madrid, Spania Malaga, Spania (og Portugal) Sofia, Bulgaria (og Romania) Beograd, Serbia (og Montenegro, Kroatia, Bosnia-Hercegovina) Moskva, Russland Islamabad, Pakistan Dubai, De forente arabiske emirater SPESIALUTSENDINGER Norsk politi har i tillegg fire seks spesialutsendinger som arbeider bilateralt med utlendingsspørsmål, særlig verifisering og retur, samt bekjempelse av menneskesmugling. Disse er stasjonert i: 35FRONTEX EUs grensekontrollbyrå har navnet Frontex. Norge inngikk avtale om deltakelse i Norges mannskaps-pool består av 35 tjenestemenn. En til to norske tjenestemenn er til enhver tid ute i Frontex-oppdrag, som går ut på å bistå ved yttergrenser i Schengenområdet som er under press. Fire uker er normal varighet på oppdragene. 45NORSK ENGASJEMENT I FREDSOPERASJONER Norsk politi har siden 1989 deltatt i internasjonale fredsoperasjoner. Hovedsakelig under ledelse av FN, men Norge bidrar også med politipersonell til OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa), EU, TIPH (Temporary International Presence in Hebron), samt bilaterale prosjekter. Oppgaven har i stor grad dreid som om å bistå nasjonale myndigheter i å bygge opp en fungerende politietat. Per 1. februar i år deltok norsk politi i 8 ulike internasjonale politioperasjoner med totalt 45 personer; 18 av dem er kvinner. 2 SERBIA ANTALL NORSKE TJENESTEMENN: 2 Bakgrunn: Norsk politi deltar med to politirådgivere ved OSSEs sendelag i Beograd; den ene er leder av politiavdelingen. Sendelaget bistår serbiske myndigheter i demokratiseringsprosesser og politireform. Kontraktsperioden for disse stillingene er seks måneder med mulighet til forlengelse. 4 HEBRON (Vestbredden) ANTALL NORSKE TJENESTEMENN: 4 Bakgrunn: Norge er en av seks nasjoner i TIPH (Temporary International Presence in Hebron), som har fått mandat av palestinske selvstyremyndigheter og Israel til å assistere med observasjon og rapportering av hendelser i Hebron, samt bistå til å trygge forholdene for palestinske borgere i Hebron. De øvrige nasjonene er Sverige, Danmark, Italia, Tyrkia og Sveits. Operasjonen har pågått siden Arbeidsspråket er engelsk, og kontraktsperioden er seks måneder med mulighet til forlengelse. Amman, Jordan Addis Abeba, Etiopia Bangkok, Thailand Alger, Algerie Accra, Ghana (i løpet av 2014) Kairo, Egypt (i løpet av 2014) 1 FN-DELEGASJONEN I NEW YORK ANTALL NORSKE TJENESTEMENN: 1 politiråd Primæroppgaver: Være bindeleddet mellom Politidirektoratet og Department Of Peace Keeping Operations (avdeling i FN som arbeider med politi og militære operasjoner) 1 DJIBOUTI (Afrikas horn) ANTALL NORSKE TJENESTEMENN: 1 Bakgrunn: Norge bidrar til den EU-ledede operasjonen EUCAP NESTOR, som er en kapasitetsbyggende operasjon for bekjempelse av piratvirksomhet på Afrikas horn. Norges bidrag kan økes med én. 1 RAMALLAH (Vestbredden) ANTALL NORSKE TJENESTEMENN: 1 Bakgrunn: Norge bidrar i den EU-ledede operasjonen EUPOL COPPS, som er et kapasitetsbyggende program rettet mot palestinsk politi. Norges bidrag kan økes med én. 6 UTPLASSERTE I INTERNASJO- NALE POLITIORGANISASJONER INTERPOL LYON: 2 tjenestemenn EUROPOL HAAG: 2 tjenestemenn FRONTEX WARSZAWA: 1 tjenestemann INTERPOL SEYCHELLENE: 1 tjenestekvinne 24 NORSK POLITI HAITI ANTALL NORSKE TJENESTEMENN: 6 Bakgrunn: FN-operasjonen ble betydelig utvidet etter jordskjelvkatastrofen i januar Norge kom med i oktober Fokus er bekjempelse av seksualisert vold og kapasitetsbygging. Norsk politi bistår med rådgivning og opplæring som skal gjøre det nasjonale politiet bedre i stand til å jobbe med forebygging og etterforskning av seksualisert vold. Arbeidet er et prosjekt som vil bli avviklet i sin nåværende form i oktober 2014, men det er mulighet for nye prosjekter. Kontrakten varer ett år. Arbeidsspråk er fransk og engelsk LIBERIA SØR-SUDAN TRAINING FOR PEACE ANTALL NORSKE TJENESTEMENN: 11 Bakgrunn: FNs sikkerhetsråd vedtok i 2003 å opprette en internasjonal politistyrke i Liberia. Operasjonen pågår ennå. 620 internasjonale polititjenestemenn i tillegg til militært personell deltar. Formålet er å trygge situasjonen for landets beboere. Arbeidsoppgavene er blant annet utdanning, rådgivning og monitorering av politireformen. Mannskapet roterer i januar og juni. Arbeidsspråket er engelsk, og kontraktsperioden er tolv måneder. 20 ANTALL NORSKE TJENESTEMENN: 20 Bakgrunn: Etter fredsavtalen mellom partene i nord/sør-konflikten vedtok FN å opprette en fredsstøttende operasjon i Sør-Sudan. Ca.700 polititjenestemenn fra ulike nasjoner inngår i operasjonen. Antallet skal økes til 900. Utdanning og rådgiving av nasjonalt politi er viktige arbeidsoppgaver. Arbeidsspråket er engelsk, og kontraktsperioden er tolv måneder. ANTALL NORSKE TJENESTEMENN: EN INSTRUKTØRPOOL PÅ 24 Bakgrunn: Training for Peace-programmet har siden 1995 bidratt til å styrke Afrikas egen fredsbevarende kapasitet gjennom trening av sivilt politi og sivile eksperter. Totalt har 7000 personer (politi og sivile eksperter) gjennomgått ulike Training for Peace-kurs. Mange av dem har bidratt i fredsoperasjoner i Afrika, eller har gått inn i afrikanske sikkerhetspolitiske institusjoner. Norsk politi bidrar med instruktører på kortere oppdrag gjennom hele året. Programmet i sin nåværende form avsluttes ved utgangen av NORSK POLITI

14 NORSK POLITI INTERNASJONALT TRANSPORTFØRERE GARDERMOEN OSLO Fast følge Få har flere stempler i passet enn politioverbetjent Ketil Berg (58). Som transportfører er han fast reisefølge for utlendinger som skal sendes ut av landet. TEKST OG FOTO: KÅRE M. HANSEN Berg er en av politiets mest erfarne transportførere. Som ansatt i Politiets Utlendingsenhet har han bistått ved tvangsretur av hundrevis av utlendinger uten opphold i Norge, mange av dem kriminelle. Vi har fulgt ham gjennom en arbeidsdag. GRUNDIG PLANLAGT Det er midnatt idet han rusler inn dørene til PU-hovedkvarteret i Oslo. Her er et tyvetalls tjenestemenn samlet for å løse nattens oppdrag, pågripelse av 37 personer på et asylmottak ved Hønefoss. Aksjonen har vært planlagt i ukevis. Nå gjenstår siste fase. Politifolkene fordeles på åtte lag og kjører ut i seks sivile biler. Idet de ankommer mottaket slutter en uniformert patrulje fra Nordre Buskerud politidistrikt seg til følget. Ketil Berg vet hva som blir hans ansvar de neste timene. Han skal sørge for at en av de pågrepne, en 27 år gammel mann fra Sierra Leone, sendes tilbake til Stuttgart i Tyskland, der han søkte asyl før han kom til Norge. Mannen har nektet å dra frivillig. AKSJONEN Ved totiden er operasjonen i gang. Politifolkene sjekker rom for rom på asylmottaket. Beboerne sover. Berg legger vekt på å opptre rolig og høflig. Han vet at mennesker som vekkes av politiet midt på natten kan la følelsene ta overhånd. Mange asylsøkere kommer fra land Det er ikke spesielt god kjemi mellom den afrikanske asylsøkeren og den norske politimannen. Men 27-åringen fra Sierra Leone tør opp og samtykker i fotografering. 26 NORSK POLITI NORSK POLITI

15 6700 skal ut Hver dag året rundt skal Politiets utlendingsenhet i snitt uttransportere 18 personer. TEKST: KÅRE M. HANSEN I fjor uttransporterte Politiets utlendingsenhet 5934 personer uten lovlig opphold i Norge. Nesten halvparten hadde en straffereaksjon. Ambisjonene for i år er enda høyere. Vi mener at vi gjør et viktig kriminalitetsforebyggende arbeid, sier sjefen for Politiets utlendingsenhet, Kristin Kvigne. Politiets trusselvurdering tilsier at det ikke vil være forsvarlig å la 27-åringen reise alene. Like før flyet forlater Norge har han åpenbart en tung stund. med brutale regimer, og frykter politiet. Men nattens aksjon er udramatisk. Ingen roping, ingen rømningsforsøk. I løpet av et par timer pågripes 20 personer. De får tid til å pakke, og plasseres i ventende minibusser. En kvinne ber om å få si adjø til venninnen som bor i samme korridor på asylmottaket. Mens en politimann venter tålmodig holder de to kvinnene rundt hverandre. Den ene gråter stille. DRØMMEN BRAST Ketil Berg sitter i baksetet med «sin» mann under kjøreturen til Gardermoen. Den unge afrikaneren tar situasjonen med fatning, men legger ikke skjul på at han mistrives i politiets varetekt. På flyplassen settes han i en ventecelle mens Berg forbereder reisen sammen med en makker. Ved sekstiden takser SK1461 ut på rullebanen og setter kurs for København. Bakerst i flyet sitter de to politifolkene med fangen sin. Han er fortsatt rolig, men vi ser at han sliter. Kanskje innser han at drømmen om Norge er over. Så har han da heller ikke opptrådt særlig klokt i de tre månedene han har vært her i landet. Han har vært etterforsket for voldtektsforsøk og flere narkotikaforhold. IKKE SINT Klokken lander vi i Stuttgart. Det er vår i luften. Solen skinner over den tyske storbyen idet Ketil Berg stiger ut av flyet som en av de siste passasjerene. Ved flytrappen venter tysk politi. Der og da overtar de ansvaret for asylsøkeren fra Sierra Leone. Forbausende nok er han ikke sint på de norske politifolkene som førte ham ut av landet. Han rekker frem hånden og sier adjø. Snart kjøres han bort i en grønn politibil. Hva som videre skjer med ham vet vi ikke. For Berg er oppdraget ikke over. En slitsom hjemreise venter før en 16-timers arbeidsdag er slutt. Han klager ikke, men tenker på at han snart er pensjonist. På barndomstraktene i Finnmark venter hytta. HOLDNINGER Få nordmenn har flere stempler i passet enn Ketil Berg. Han har besøkt et åttitalls land, ikke minst krevende steder som Somalia, Liberia og Afghanistan. Siden 2002 har han jobbet på utlendingsfeltet, blant annet for Frontex. Han har vært instruktør i Norge og utlandet innen operative tiltak, det vil si pågripelse og transport av utlendinger. Den sindige politioverbetjenten liker å være på farten, men blir oppgitt når folk misunner ham de mange reisene. Det er ikke mye glamorøst over dette. Det er begrenset hvor spennende det er å sitte i et fly i 24 timer bare for å dra hjem igjen, sier han. Det har vært tøffe tak underveis. Veteranen er blitt truet og slått av personer som har satt seg til motverge under uttransportering. Likevel understreker han hvor viktig det er å møte alle med vennlighet. Før hver reise kler han seg pent av respekt for den han har med seg, og fordi han representerer Norge. Men man skal ikke være blåøyd. Strømmen av utenlandske kriminelle øker. Det må få betydning for opplæringen av politifolk. De må kunne regelverk og praktiske grep på utlendingsfeltet. De må få vite hva de skal gjøre når noe går galt, og ikke minst, vi må gi dem gode holdninger. n På flyplassen i Stuttgart kan Ketil Berg overlevere mannen til tysk politi. Så returnerer han med det samme SAS-flyet han kom med. Oppholdet på tysk jord varte i 25 minutter. En kvinne ber om å få si adjø til venninnen som bor i samme korridor på asylmottaket. Mens en politimann venter tålmodig holder de to kvinnene rundt hverandre. KOMMER IKKE TILBAKE Politiets utlendingsenhet (PU) er politiets største særorgan, med 547 faste stillinger. Enheten registrerer asylsøkere som kommer til Norge, fastsetter identitet og uttransporterer personer uten lovlig opphold. En annen viktig oppgave er å drive Politiets utlendingsinternat på Trandum. PU-sjef Kristin Kvigne er opptatt av at PU tar aktiv del i politiets innsats for å forebygge kriminalitet. Vi vet at ulovlig opphold skaper grobunn for svart arbeid eller annen type kriminalitet. Vi vet også at utlendinger med ukjent identitet kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Profesjonell og rask retur av straffedømte er kriminalitetsforebyggende, og sender tydelige signaler til de kriminelle miljøene om at Norge ikke er et attraktivt land å operere i. Kriminelle utlendinger som returneres til hjemlandet kommer sjelden tilbake til Norge, sier hun. UNDERGRAVER I løpet av i år skal 6700 personer uttransporteres. De syv ansatte på PUs reisekontor har travle dager, og booket i fjor billetter til omtrent alle verdenshjørner. Knapt noen del av politiet er mer internasjonalt rettet. Men like viktig som transport er identifiseringsarbeidet. PU-sjef Kristin Kvigne varsler et enda sterkere fokus på denne siden av virksomheten. Blant annet vil vi se nærmere på en del personer som er innvilget opphold i Norge på falske premisser. De har oppgitt at de trenger beskyttelse, men gjennom vårt IDarbeid viser det seg at de faktisk er borgere av et annet land enn de har oppgitt. Slik opptreden undergraver asylinstituttet og velferdsstaten, sier PU-sjefen. n 28 NORSK POLITI NORSK POLITI

16 NORSK POLITI INTERNASJONALT GRENSEPOLITI ØST-FINNMARK KIRKENES KARASJOK Grensepolitiet Bevæpnet politi! Legg deg ned! Ligg i ro! Instruksene er klare og tydelige når politiet pågriper en væpnet mann som har tatt seg ulovlig over grensen fra Russland. TEKST OG FOTO: WEMUNN AABØ Lette skutere med kraftig motor er ofte raskeste måte å ta seg frem for politiet i grenseområdene. 30 NORSK POLITI Denne gang er det øvelse hvor Forsvarets grensejegere oppdager en væpnet person som har tatt seg ulovlig over grensen. Operasjonssentralen, politimester og stab varsles umiddelbart, og det blir besluttet at politiet skal pågripe mannen. UEH i Øst-Finnmark varsles og gjør seg klar til aksjon. Dette er en aksjonsstyrke som er spesialister på å operere i et krevende arktisk vinterklima og å løse skarpe oppdrag. SMIDIG SAMARBEID UEH-leder Lars Gaupset samler styrken rundt et kart på politistasjonen. Mannskapene får en kort operasjonsordre mens de tar på seg utstyr. Det går ikke mange minutter før lyden av snøskutere høres utenfor politistasjonen. Raskeste vei til aksjonsområdet går gjennom skog og over islagte vann. Med lette og kraftige skutere beveger politistyrken seg hurtig gjennom terrenget. Innsatslederen kjører bil og etablerer ILKO sammen med Forsvaret på Elvenes stasjon. Løytnant og stasjonssjef Torkil Solbakken har full oversikt, og oppdaterer politiet på situasjonen. I løpet av få minutter har mennene i blå og grønne uniformer den samme situasjonsforståelsen, og er enige om løsningen av oppdraget. Samarbeidet mellom blått og grønt går smidig. Dette har de gjort mange ganger før. RISIKOVURDERING Grensejegerne skal alltid foreta en risikovurdering før de selv pågriper noen. Er gjernings- SAMARBEIDET PÅ GRENSEN MOT RUSSLAND Norges eneste Schengen-yttergrense på land ligger i Øst-Finnmark. Den 196 kilometer lange grensen strekker seg fra treriksrøysen i Pasvik til Grense Jakobselv. Politimesteren i Øst-Finnmark er ansvarlig for å håndheve grenselovgivningen, som omfatter både riksgrenseloven og utlendingsloven, samt ansvaret for overvåking med sivile formål. Garnisonen i Sør-Varanger overvåker og patruljerer grensen. Soldatenes oppdrag er både å vokte NATOS grense mot øst og Norges Schengen-yttergrense. Når de utfører Schengen-oppdraget, er det på vegne av politimesteren, og med begrenset politimyndighet. Grensekommissæren har ansvaret for at grenseavtalen fra 1949 overholdes. Han holder jevnlig dialog med russerne og forebygger og håndterer brudd på avtalen. Grensekommissariatet er et særorgan under POD, men grensekommissæren bærer militær uniform med grad av oberst. NORSK POLITI

17 Politiet pågriper en mann som har tatt seg ulovlig over grensen fra Russland. Mannen ble oppdaget av Forsvaret, som varslet politiet for pågripelse. Denne gang var det en øvelse, og den pågrepne er en markør fra Forsvaret. LARS GAUPSET UEH-LEDER, ØSTFINNMARK POLITIDISTRIKT ELLEN KATRINE HÆTTA POLITIMESTER, ØSTFINNMARK POLITIDISTRIKT UEH-leder Lars Gaupset briefer mannskapene mens aksjonsstyrken gjør seg klar til å rykke ut. mannen bevæpnet, er det som regel politiet som pågriper. Pågriper grensejegerne noen, skal politiet umiddelbart varsles og ta over. Grenseovervåking innebærer deteksjon og reaksjon. Det er viktig at vi raskt oppdager folk som tar seg ulovlig over grensen, og at vi får pågrepet dem hurtigst mulig. For å oppdage noen som prøver å krysse grensen, er vi helt avhengige av grensevakten, sier Gaupset, og legger til at det ikke er ofte det er pågripelser om vinteren. Russerne er flinke til å pågripe folk før de tar seg over grensen til Norge, og kulda gjør at folk som ønsker å krysse grensen, både bør ha kunnskaper og materiell for å klare seg. Men det mangler ikke på forsøk. Årlig pågripes mellom 20 og 30 personer som prøver å ta seg ulovlig over grensen. De aller fleste tas på russisk side. POLITI PÅ GRENSEN Det daglige operative samarbeidet mellom politiet og Forsvaret på grensen er unikt. Forsvarets oppgave er å vokte NATOS yttergrense mot øst, mens politiets oppgave er å vokte Schengens yttergrense. De praktiske oppgavene ivaretas av de samme soldatene. Grensejegerne er politi på grensen. De har begrenset politimyndighet og opererer på vegne av politiet. Oppgavene deres er å observere og pågripe, sier politimester Ellen Katrine Hætta i Østfinnmark politidistrikt. Hun signerer personlig på hvert enkelt bevis hun utsteder til grensejegerne, og holder en brief for alle hvor hun er tydelig på hvilket ansvar det er å ha politimyndighet, og at det er en myndighet hun kan frata dem. Dette er et ansvar jeg ikke kan ta lett på. Vi gir politimyndighet til 400 unge soldater hvert år. I verste fall kan de komme i en situasjon hvor de må skyte mot sivile. Skjer det, er det på mitt ansvar. Når det er sagt, er jeg svært godt fornøyd med Forsvarets selektering av mannskaper til grensevakttjeneste. De er kremen av norsk ungdom, sier hun. NÆRHET TIL KOMMANDO OG KONTROLL Hætta mener nøkkelen til suksess ligger i god rolleforståelse, nærhet og liaisonering. Som politimester har jeg behov for nærhet til kommando og kontroll, jeg vil være «hands on» om noe skjer. Vi må hele tiden gjøre legalitetsvurderinger, og det betinger tilstedeværelse. Våre to kommandolinjer møtes på fire nivåer. Jeg sitter sammen med sjef GSV, mens stabssjef, innsatsleder og aksjonsleder møter hverandre på likt nivå. Dette sikrer oss likt situasjonsbilde, og er en forutsetning for god samhandling, sier hun. I situasjoner hvor politiet og Forsvaret skal aksjonere sammen, kan politimesteren ta over den taktiske kontrollen over de militære styrkene. Da opererer de utelukkende på vegne av politiet. I slike situasjoner er det politiloven og politiets våpeninstruks som gjelder, sier hun. Norge er eneste land i Schengen som bruker soldater som grensepoliti. Under Schengen-inspeksjon i 2005 fikk Norge først kritikk for å bruke militære styrker mot sivile i fredstid. Men etter at inspektørene fikk forklart konseptet og så hvordan det fungerte i praksis, bestod vi inspeksjonen uten merknader. Bruken av soldater er hjemlet i en unntaksbestemmelse fra Grunnlovens 99 om ikke å bruke militær makt mot sivile i fredstid. n «Årlig pågripes mellom 20 og 30 personer som prøver å ta seg ulovlig over grensen. De aller fleste tas på russisk side.» 32 NORSK POLITI NORSK POLITI

18 PORTRETTET Audun Buseth Audun Buseth er nylig gjenvalgt for to nye år som hovedverneombud. Trygge ansatte gir bedre politi Hovedverneombud Audun Buseth er en freidig mann: Han påstår at politiet har mye å lære av brannvesenet. Og at økt fokus på HMS er nøkkelen til å skape et robust norsk politi. TEKST: JAN P. SOLBERG FOTO: ERIK THALLAUG Da 22. juli-kommisjonen la frem sin rapport, etterlyste kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv risikoerkjennelse og sikkerhetskultur i politietaten. Halvannet år etter at rapporten ble presentert, og drøyt to og et halvt år etter den nasjonale tragedien , hevder hovedverneombudet for Politiog lensmannsetaten at etaten ennå ikke har utviklet en god nok erkjennelse av risiko. Flere hendelser i ettertid indikerer at politiet har et godt stykke å gå, sier Buseth. Han trekker frem drapene på Valdresekspressen før jul som et eksempel. I Årdal var det to polititjenestemenn på vakt da det smalt, den ene hadde våpengodkjennelse, den andre ikke. Gjørv sa at 22. juli-kommisjonens rapport i stor grad var en historie om enkeltpersoner som havnet i helt umulige situasjoner. Det har vi fortsatt å få se eksempler på. Etter hendelsen i Årdal har Politidirektoratet (POD) avdekket at det brukes ansatte uten våpengodkjenning til vaktberedskap i flere politidistrikt, noe Buseth ikke nøler med å tolke som manglende erkjennelse av risiko. Å få vaktlisten til å gå opp med kvalifisert personell kan være vanskelig, sier han, særlig på mindre tjenestesteder. Men dette må politiet bare få til. Politiet har et samfunnsoppdrag som innebærer risiko. Vi er nødt til å ta inn over oss kravene det innebærer, og ruste opp virksomheten slik at vi klarer å håndtere hendelsene som etat, og ikke som enkeltpersoner. Hovedverneombudet er tydelig i sin tale: Folk som har vakt og beredskap, skal som et minimum være godkjente til å håndtere bevæpnede situasjoner. Du ønsker et absolutt krav om våpengodkjenning? Ja. Vi er nødt til å være strenge. Det er på den måten politiet kan utvikle seg. Å la situasjonen bare skure, slik politiet har gjort til nå, og å satse på at det ikke skjer noe, er å lure seg selv. Buseth har selv jobbet ved lensmannskontor, og husker ennå usikkerheten han bar på under alenevakter. Verst var det å rykke ut på oppdrag uten å vite hvor lang tid det ville ta før han eventuelt kunne få bistand. Heldigvis er det slutt på alenevakter, men politiet har ifølge Buseth fremdeles mye å ta tak i for å heve de ansattes trygghet. BRANNVESENET SOM FORBILDE Også i politietaten handler HMS (helse, miljø og sikkerhet) om rømningsveier, heve- og senkepulter, sosiale aktiviteter, ferie, brannøvelser og slikt. Men siden politiet har et spesielt samfunnsoppdrag, og må gå inn i situasjoner som andre stikker fra, mener Buseth at HMS-fokuset i etaten må ligge på et høyere plan enn i de fleste andre virksomheter. Fordi politiets oppgave er å sikre publikums trygghet, må vi utdanne og organisere oss slik at vi takler oppgavene på en effektiv og sikker måte. Når det smeller, blir vi ikke bedre enn det vi har satt oss selv i stand til, sier han. Og så gjør han noe som en del i etaten kanskje ikke liker: trekker frem en annen nødetat som eksempel på hvordan ting kan gjøres. Brannvesenet er mer profesjonelle i sin tilnærming enn vi er, og har absolutte krav til godkjenninger. En røykdykker som ikke har bestått fysisk test, får ikke lov til å røykdykke. Det er fordi han utgjør en fare for seg selv, kollegene og dem han skal redde. I brannvesenet må de ansatte gjennomgå årlige tester for å bevise at de er på det nivået som kreves. Slik burde det være også i politiet. Brannvesenet har også en mer fleksibel bemanningsordning, som Buseth ser med misunnelse på. Når mange rykker ut til en brann, blir ekstramannskaper kalt inn for å ivareta beredskapen. Ifølge Buseth klarer politiet seg med de mannskapene som er i ordinær tjeneste. Vi mangler ennå den store, røde knappen, som ble mye omtalt etter 22.7., sier hovedverneombudet. Systematisk beredskapstenking er rett og slett ikke like utviklet i politiet. OMDØMMET STÅR PÅ SPILL Enkelt forklart er HMS-arbeidet i politiet organisert slik: Hver politimester har ansvaret i sitt distrikt, og alle 27 distriktene har egne hovedverneombud. I 1990 fikk etaten i tillegg et nasjonalt hovedverneombud. Politiets Fellesforbund (PF), i kraft av å være etatens største fagforening, utpeker denne personen. Hovedverneombudet leier kontor av PF i Møllergata 39 i Oslo, mens POD betaler lønn og stiller med budsjett. Hensikten med å leie kontor i én leir og motta lønn fra AUDUN BUSETH STILLING: Hovedverneom- bud i Politi- og lensmannsetaten. ALDER: 46 BAKGRUNN: Oppvokst i Ål i Hallingdal. Befalsskole og politiskole. Har i politiet jobbet med blant annet etterforskning, UP, hundepatrulje og krimvakt. Lengst fartstid i Asker og Bærum politidistrikt. Lokallagsleder for Politiets Fellesforbund i årene Forbundsstyremedlem Har de to siste årene vært hovedverneombud i etaten. Gift med Sigrid, som er politioverbetjent i Kripos. Tre barn. Bosatt i Asker. AKTUELL: Nylig gjenvalgt for to nye år som hovedverneombud. 34 NORSK POLITI NORSK POLITI

19 PORTRETTET AUDUN BUSETH Audun Buseth mener at HMS-fokuset i politietaten må ligge på et høyere plan enn i de fleste andre virksomheter. I brannvesenet må de ansatte gjennomgå årlige tester for å bevise at de er på det nivået som kreves. Slik burde det være også i politiet. en annen er at hovedverneombudet skal være en fri stilling. Buseth skal kunne sparke til alle kanter. Han medgir likevel at hovedverneombudet i de fleste saker stiller seg på fagforeningenes side. Men i saken om våpengodkjenning kan det bli annerledes, poengterer han. Å kreve at alle på vaktlisten skal ha våpengodkjenning, kan medføre at noen tjenestemenn må jobbe mer på ugunstige tidspunkter, og kanskje ikke får ta ferie når de helst ønsker det. Det liker ikke fagforeningene, men det kan jeg ikke ta hensyn til på samme måte. Min lojalitet er til arbeidsmiljøloven. Jeg er overbevist om at det vil styrke arbeidsmiljøet og tryggheten å stille absolutte kompetansekrav. Buseth frykter at politiets omdømme kan stå på spill om politiets beredskap svikter i alvorlige hendelser, og politiet gang på gang er den nødetaten som sist ankommer åstedet. Stolthet, selvfølelse og idealisme er viktige søyler for politiet. Om politiet blir en karikatur på en etat som ikke fungerer, kan selvrespekten og selvfølelsen blant de ansatte bli borte. Da er det virkelig fare på ferde. Ikke et ondt ord om NAV, men vi kan ikke risikere å bli fleipet og flåst med på samme måte som NAV har måttet tåle i noen år. Men om vi ikke tar risikoerkjennelse og sikkerhetskultur med større alvor, kan det faktisk skje. PEPPERSPRAY Mange forbinder verneombud med at en person tar på seg vest og setter i gang brannøvelse når det absolutt ikke passer, og kaller sammen til møter som man helst vil slippe. Masete og pirkete verneombud blir karikert i komi-programmer på tv. I det daglige arbeidet blir HMS gjerne oppfattet som en bremsekloss, sier Buseth. Og fordi politiet har et så viktig samfunnsoppdrag, er det mange som tenker at HMShensyn er nødt til å komme i bakgrunnen. Men jeg mener de to tingene er uløselig knyttet til hverandre. Samfunnsoppdraget utløser behov for kapasitet og en del ferdigheter som politiet må ha. Å stille spørsmål ved etablerte ordninger og pirke i «sannheter» er ifølge Buseth en viktig oppgave for vernetjenesten. Er dette greit? Kan det gjøres på en bedre måte? Det ligger i kortene at verneombud bør tåle å stå i litt blåst. Har du eksempel på endringer som startet med at vernetjenesten stilte spørsmål? Da politiet fikk pepperspray, var det ingen som satte spørsmålstegn ved at man selv var nødt til å bli sprøytet på for å bli godkjent bruker. Et verneombud i Rogaland stilte spørsmålet som dro i gang prosessen. Nå slipper man å bli sprayet selv for å få godkjenning. Men er det ikke nyttig å vite hvordan pepperspray kjennes? Jeg syns ikke en arbeidstaker skal være nødt til å tåle pepperspray i øynene eller bli skutt på for den saks skyld, for å få godkjenningsbevis. FRA ORD TIL HANDLING Vi sitter på et møterom i PFs lokaler og drikker svart kaffe. Utenfor glassveggen passerer folk i ett sett, uten at Buseth et sekund mister tråden. Han snakker engasjert om HMS, det er nesten så øynene funkler; Jehovas vitner kunne ikke ha snakket mer glødende om Herren. Hvordan oppfatter du at ledelsen stiller seg til hovedverneombudet? Jeg opplever mye enighet når vi snakker sammen. Men det må handling til for å signalisere at dette betyr noe i hverdagen. Det positive er at kontakten med ledelsen er blitt stadig tettere. Jeg har for eksempel vært med og uttalt meg om alle prosjektene i Endringsprogrammet, hvor jeg også sitter i styret. Etaten har over tid fått til mange forbedringer som bidrar til å øke sikkerhet og trivsel. For eksempel er det slutt på alenevakter. Verneutstyret er blitt mye bedre. Bilparken også. Det er faktisk mye å glede seg over. Buseth forteller at han i etaten hører mye positivt om HMS når temaet for samtalen er nettopp HMS. Men han skulle ønske at HMSfokuset var en naturlig del når den ordinære driften diskuteres. Slik det for eksempel er i oljebransjen. I oljebransjen har de klart å løfte HMS til å bli en hovedpilar for virksomheten. På 70-tallet var det en god del cowboyvirksomhet i Nordsjøen, men bransjen har siden vært igjennom en voldsom endring. Trygghet og sikkerhet står nå i sentrum. Buseth er for øvrig ikke særlig begeistret for ordet «vernetjenesten», skulle ønske det heller het «forbedringstjenesten». Det er nemlig forbedring HMS-arbeid dreier seg om, sier han. Rapporteringsverktøyene skulle han også gjerne ha skiftet havn på. «Uønskede hendelser» burde hete «forbedringsmeldinger». Jeg tror «forbedringsmeldinger» er lettere å rapportere og, ikke minst, lettere å motta og ta til seg. Tilnærmingen er positiv. UTSATTE SJEFSSTILLINGER HMS-tiltak retter seg ofte mot fysiske ting, for eksempel verneutstyr, men Buseth understreker at den viktigste faktoren for trivsel og sikkerhet ligger i organiseringen. Har tjenestestedet organisert seg slik at riktig kompetanse er på rett sted når det smeller? Hvordan involveres de ansatte når bestemmelser skal tas? I en tid med voldsomme endringer ser Buseth det som ekstra viktig at de ansatte tas med i beslutningsprosessene. Slik han oppfatter det, er det mye endringsvilje i etaten, folk skjønner at det må forandringer til. Samtidig skaper omstillingene usikkerhet. Blir lensmannskontoret de jobber ved, nedlagt? Jeg tror det er en del ansatte som ikke føler seg tilstrekkelig involvert i beslutningene. Med en nasjonal katastrofe som som bakteppe er det en viss fare for at hensynet til de ansatte ikke blir viktig nok. Det er synd på flere vis. I en etat som vår, vil alltid menneskene og deres kompetanse være det viktigste elementet. Omstillingene må derfor håndteres på en slik måte at man har folk med seg både før, under og etter omstillingen. Hvordan kan det gjøres? 36 NORSK POLITI NORSK POLITI

20 PORTRETTET AUDUN BUSETH Ved å fokusere mindre på struktur og mer på folk. De ansatte må informeres og involveres på en ordentlig måte. Alle kan ikke være med og avgjøre alt, da vil prosessen pågå til evig tid. Men når folk føler de får noe trædd ned over hodet, eller er utrygge på det som skjer, vokser motkreftene. Jeg skulle ønske arbeidsgiver, tillitsvalgte, vernetjenesten og medarbeiderne i større grad kunne samarbeide om prosessen. Hva er viktigst i en omleggingsprosess: De ansattes trygghet og arbeidsmiljø eller tilbudet til publikum? Politiet har et samfunnsoppdrag, og det skal vi løse. Men for å få det til må vi ivareta HMS-kravene. Gjør vi ikke det, leverer vi et dårlig produkt til publikum. Er det krevende tider for etatens ansatte? På mange måter, ja. Samtidig går hverdagen sin gang. Folk har en evne til å distansere seg og jobbe videre med oppgavene sine. Men det ligger i kortene at omstillingene vil rykke nærmere. Omstillingene vil påvirke de ansatte, og det er lurt at vi begynner å snakke mer om menneskene som vil bli berørt. LEDERNE MEST UTSATT En hovedutfordring med omstillingene, ifølge Buseth, er at de som normalt er pådrivere i endringsprosesser, altså lederne, trolig er de som sitter mest utsatt. Man risikerer at lederne blir vel så opptatt av sine egne fremtidsutsikter som å være pådrivere for omstillingen. Tettere samarbeid mellom arbeidsgiver, vernetjeneste og tillitsvalgte for å håndtere omstillingene sammen tror Buseth er løsningen. Statistikken viser at antall anmeldte tilfeller av trusler og vold mot politiet øker. Er det blitt tøffere å være politi? 38 NORSK POLITI I en etat som vår, vil alltid menneskene og deres kompetanse være det viktigste elementet. Omstillingene må derfor håndteres på en slik måte at man har folk med seg både før, under og etter omstillingen. Det kan være flere forklaringer på økningen, for eksempel at politifolk i dag anmelder slike hendelser i større grad. Selv om vi er samfunnets maktapparat, må vi jobbe målrettet mot å forhindre at våre ansatte utsettes for trusler og vold. Samtidig må vi ha fokus på andre belastninger. Jeg tenker spesielt på det å jobbe med visse saker over tid. Kriminalteknikere, etterforskere, jurister og sivilt ansatte utsettes for mange inntrykk og sterke historier som setter sine spor. Dette må få økt oppmerksomhet og systematisk oppfølging. TRIVELIG FYR Folk som kjenner Audun Buseth, beskriver ham som solid, ryddig og engasjert. En kar man kan stole på. Helt fra Buseth gikk på barneskolen, har han havnet i posisjoner hvor han er blitt talsmann for andre. At han skulle bli hovedverneombud for hele politietaten, var likevel fjernt for ham under politiutdanningen. Men kanskje lå det i underbevisstheten? I norskfaget skrev Buseth oppgave om Utgård-saken, som handler om retten til å nekte farlig politiarbeid. En hundefører nektet ikke å rykke ut på spor etter ransmenn uten å få med seg beredskapstroppen. Jeg tror jeg er drevet av en rettferdighetsforståelse, sier han. At ansatte i politiet skal stupe inn i situasjoner de verken et trent for eller har materiell til å takle, og så etterpå møte kritikk i mediene, ser han som høyst urettferdig. Ifølge hovedverneombudet er det etatens ansvar å sette de ansatte i stand til å utføre oppdragene på en trygg og sikker måte. n TRE OM AUDUN BUSETH SIGRID BUSETH, KONE OG TIDLIGERE KOLLEGA: Audun og jeg møttes på jobb. Vi var venner ganske lenge før vi ble kjærester. Har nå vært gift i 17 år. I tillegg til hans utseende tror jeg at jeg falt for hans måte å være på: engasjert, dyktig, trygg, fornuftig, praktisk anlagt. På den tiden hadde han dessuten verdens søteste tjenestehund Audun er en varm og omsorgsfull person. Jeg tror ikke det går en dag uten at jeg får et kyss av ham. Han har mye fokus på ungene, og er veldig opptatt av at vi som familie skal ha det bra. Både på jobb og privat går han opp i det han holder på med. ØIVIND GULTVEDT, KAMERAT I 20 ÅR, BRANNMANN: Audun er et menneske med stor omsorg for andre. En god venn som er til å stole på. Han er ryddig, redelig og lojal. Om jeg trenger noen å snakke med, er Audun fin. Vi trener en del sammen. Sykler hver sommer til Notodden og er med på blues-festivalen. Spiller også innebandy sammen; vi er en fast gjeng som møtes noen ganger i året. Audun er sosial og flink til å organisere treff. Dyktig til å lage mat er han også. I fjor lagde han pinnekjøtt til innebandygjengens julebord. JØRN SKILLEÅS, HMS-RÅDGIVER I ASKER OG BÆRUM POLITIDISTRIKT: Vi var makkere i hundetjenesten i Asker og Bærum på 90-tallet. Man lærer hverandre å kjenne når man jobber så tett. Etterpå ble vi begge engasjert i HMS- og tillitsmannsarbeid. Vi diskuterte mye forskjellig, både i og utenfor bilen. Jeg vil beskrive Audun som en dyktig politimann som er opptatt av å gjøre en god jobb. En problemløser. Åpen, lydhør og lett å kommunisere med. Han har dessuten er sterk integritet, og er aldri i tvil om hvem han representerer. Politidirektør Odd Reidar Humlegård var tilstede under medaljeparaden i desember. Med på bildet er også FNs spesialutsending Hilde F. Johnsen. Imponert over innsatsen I desember deltok politidirektør Odd Reidar Humlegård i medaljeparaden for de norske politifolkene i Sør-Sudan. TEKST: KÅRE M. HANSEN Nordmennene tilhører den internasjonale FN-styrken UNMISS (United Nations Mission in the Republic of South Sudan), og har base i hovedstaden Juba. Arbeidsoppgavene er blant annet mentorering og rådgivning, utdanning og instruksjon. F.v. analytikar Mattis Michaelsen, politibetjent Lasse Johnsen og avdelingsdirektør i POD, Knut Smedsrud. Under medaljeparaden var Hilde Frafjord Johnson æresgjest. Den tidligere norske statsråden er nå FNs spesialutsending til Sør-Sudan, og har vært en sentral aktør i fredssamtalene her. Politidirektør Odd Reidar Humlegård er imponert over den norske Der det skjer, før det skjer Etterretnings- og analyseggruppa ved Sentrum politistasjon i Oslo har fått til det mange i politiet drøymer om; å bruke kunnskap, erfaring og analyse slik at vald og uro ikkje skjer. TEKST OG FOTO: ANNE M. ALVÆRN Eit godt samarbeid mellom politiet, andre nødetatar, kontroll- og tilsynsmakter, næringsliv og utelivet, har gitt utslag: For Sentrum politikrets blei det i 2012 registrert 168 alvorlege valdshendingar om natta i helgane, i 2013 er talet nede i 110. Dette blir m.a. sett i samanheng med at fem utestader i Sentrum blei stengde i Desse politiinnsatsen i Sør-Sudan. De norske tjenestemennene gjør en viktig jobb for å hjelpe den unge nasjonen med å utvikle et demokrati. Mitt inntrykk er at de er flinke folk med høy faglig og menneskelig standard, sier politidirektøren. n utestadane hadde på eitt år generert 412 straffesaker og 266 politioppdrag. Vi ser no resultata av målretta arbeid over fleire år, og håpar å få involvert større delar av Oslo sentrum seier stasjonssjef Bjørn Åge Hansen. Avdelingsdirektør for Politifag i POD, Knut Smedsrud, var med ut ei lørdagsnatt for å sjå korleis gruppa jobba. Han er imponert over det han ser og høyrer. Dette er kunnskapsbasert politiarbeid i praksis, og som vanleg handlar det om eldsjeler som brenn for det dei held på med. Her er det sett av ressursar og jobba systematisk for å få maksimal effekt av innsatsen. n NORSK POLITI

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Avtale mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto

NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto NY HETSBREV Kirkekomiteen i Kanto Skattejakt og Salmeskatt Av Sjømannsprest Knut Inge Bergem 3-2007 Den store hobbyen i Norge de siste ukene, har vært å sjekke hva familie, venner og naboen tjener. En

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Barn og unge - sosiale medier

Barn og unge - sosiale medier Barn og unge - sosiale medier Pb. Anne Katrin Storsveen, OPD SEKSJON/ENHET 12.03.2014 Side 2 Den gang da 12.03.2014 Side 3 12.03.2014 Side 4 SoMe hva er det? Nettsteder der innholdet er laget av dem som

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN. Min historie fra drapsetterforsker til varsler

ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN. Min historie fra drapsetterforsker til varsler ROBIN SCHAEFER MONIKA-SAKEN Min historie fra drapsetterforsker til varsler Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign: Øystein Vidnes Forsidefoto:

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Eventyrlyst? Lærling i utlandet

Eventyrlyst? Lærling i utlandet Eventyrlyst? Lærling i utlandet HAR DU LYST TIL Å ARBEIDE I EUROPA? - Det er mulig om du vil Gjennom Erasmus + kan du enkelt ta deler av læretida i Europa. Noen fordeler med et utenlandsopphold: Unik kompetanse

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? 9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Observasjoner gjort de siste ukene:

Observasjoner gjort de siste ukene: Mission completed Etter tre uker i Aurangubad takker vi for oss og setter kursen østover mot Mumbai. Det er nesten litt trist å skulle reise herfra. Tre uker er ikke så lenge, men det føles som om vi har

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

ADALHEIDUR OLDEIDE. - Det er vanskelig å forklare med ord hvordan det er å ikke kunne være med familien sin.

ADALHEIDUR OLDEIDE. - Det er vanskelig å forklare med ord hvordan det er å ikke kunne være med familien sin. Harald mener tallet på rømninger kunne vært mye lavere. - Hadde de lyttet bedre til meg, ville jeg nok ikke rømt, sier han.foto: Håvard Bjelland Harald (21) rømte fire ganger fra barnevernet I fjor ble

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer