Norske leger mot atomvåpen

Transkript

1 Medlemsblad for IPPNW Norge Nr Årgang 23 Norske leger mot atomvåpen Tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen i New York Åpning av Nobels Fredssenter Kurs i freds- og helsearbeid i Tromsø Norsk avdeling av International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW)

2 Leder Tilsynskonferansen om Ikkespredningsavtalen ga ikke de resultater vi håpet - hva nå? Tordis Sørensen Høifødt Leder Tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen har pågått i New York i fire uker i mai og er akkurat avsluttet. Forut for konferansen var det mye usikkerhet og bekymring for at avtaleverket skulle smuldre hen, og at det videre skulle bli en mer ukontrollert spredning og utvikling av nye atomvåpen. Folk verden over har vært mobilisert gjennom kampanjen Ordførere for fred ledet av ordføreren i Hiroshima, Tadatoshi Akiva. 144 norske ordførere sluttet seg til kampanjen og var også representert i New York. En rekke NGOer har deltatt aktivt i New York, derav mange fra IPPNW grupper. NLA har vært representert ved Christin Mørup Ormhaug som i dette medlemsbladet forteller om sine inntrykk fra konferansen. Verdenssamfunnet klarte ikke å forenes om noe substansielt sluttdokument i forhold til videre nedrustning og ikkespredning av atomvåpen. Mye av tida ble brukt til drøfting av dagsorden og prosedyrestrid. Gjennom slike debatter kan man effektivt trenere diskusjon om hva dette egentlig dreier seg om. Flere land tok del i en slik taktikk, kanskje med ulike agendaer, men det er ingen tvil om at USA også denne gang spilte en aktiv rolle for å sabotere felles beslutninger om ikke-spredning og nedrustning. Mange delegasjoner dro hjem frustrerte og sinte og uttrykte også dette mot slutten av konferansen, for eksempel Canada. Norge hadde et aktivt forarbeid både med andre land og NGOer, men hva slags rolle hadde Norge egentlig under konferansen? Stine Rødmyr fra Nei til atomvåpen sier noe om dette i sitt innlegg. Hva nå? Diskusjonene er allerede i gang om hvilke strategier som vil være virksomme i det videre arbeidet for ikke-spredning og nedrustning av atomvåpen. Noen har tatt fram erfaringer fra arbeidet med forbud mot landminer. Den såkalte Ottawa-prosessen ble drevet fram av NGOer og en liten gruppe land på siden av FN-systemet og fikk i løpet av kort tid avgjørende innflytelse og gjennomslagskraft i verdenssamfunnet. Ca. 480 amerikanske atombomber for fly er fortsatt utplassert i Europa, noe mange tolker som et brudd på ikkespredningsavtalen. I forbindelse med tilsynskonferansen tok politiske røster i Tyskland og Belgia til orde for tilbaketrekning av disse våpnene slik også Stortingsrepresentant Lars Rise (Krf) gjorde under interpellasjonsdebatten om ikke-spredningsavtalen i Stortinget 26.april. Dette ville være et tillitskapende trekk som kunne bidra til nedrustning på russisk side. Det er viktig med ettertanke og refleksjon når veien videre skal stakes ut. Kofi Annan skrev i International Herald Tribune : La meg være tydelig: At tilsynskonferansen mislyktes i å oppnå enighet, bryter ikke ikkespredningsregimet. De fleste land som er en del av avtalen ser nødvendigheten av den. Men det er brudd i alle de tre pilarene i avtalen, ikke-spredning, nedrustning og fredelig bruk av nukleær teknologi, og alle disse trenger umiddelbar reparasjon. I våre strategidiskusjoner videre må vi være åpne, kreative og utholdende. Ha en god sommer! Flytteplaner? Dersom du i den nærmeste fremtid kommer til å endre adresse, vennligst gi beskjed til NLAsmedlemsarkiv v/ Cecilie Bredrup, Postboks 50 Kronstad, 5819 Bergen, eller via e-post: cecilie.bredrup@helse-bergen.no Navn: Nåværende adresse: Ny adresse: Fyll ut denne slippen og send den til medlemsarkivet. (Dersom du ikke ønsker å klippe i bladet er det selvsagt mulig å kopiere denne notisen.) 2

3 Redaksjonelt Medlemsbladet for Norske leger mot atomvåpen ISSN Redaksjonen: Trygve Berge og Torbjørn Hugo Adresse: Selvbyggerveien OSLO Tlf: / e-post: Layout: Guru Reklame NLAs sekretariat: Leder: Tordis Sørensen Høifødt Avd. for Psykiatrisk forskning og fagutvikling, UNN, 9291 Tromsø Tlf , fax Priv. Kveldstuav. 7, 9013 Tromsø Tlf (p), (mobil) e-post: IPPNW Central Office 727 Massachusetts Avenue MA , USA Tlf , fax Ex.dir. Michael Christ: NLAs hjemmeside: IPPNWs hjemmeside: Medlemskontingent, priser: Leger: 300,- Studenter: 100,- Postgirokonto: Er du ikke medlem? Ta kontakt med medlemsregisteransvarlig Cecilie Bredrup no eller redaksjonen Trykkes av Allkopi, C. Sundts gate 36, Bergen, i 1200 eksemplarer. Forsidebilde: IPPNW-medlemmer under demonstrasjon i New York 1. mai Tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen i New York side 4 Norges standpunkter side 6 Norge på Tilsynskonferansen - høy eller lav profil? side 8 NPT action alert 2005 side 9 Interpellasjonsdebatt om Ikke-spredningsavtalen foran Tilsynskonferansen 2005 side 10 Nobels Fredsenter åpnet 11. juni! side 12 Peace, Health and Medicalwork i Tromsø side 13 Partikulære effekter av utarmet uran side 14 IPPNW og veien videre side 16 From Russia with love side 17 Stadig nye omgivelser.. Innhold Redaksjonen har tatt turen til Mjøsas bredder for å redigere årets sommernummer i litt mer fredelige omgivelser enn hva storbyen kan by på. Redigering på nattestid har blitt avløst av seiltur på dagtid, uten at det ene har gått ut over det andre. Håper vi. Vi har klistret inn et lite minne fra en blikkstille mjøsbredde, og håper dere kan bli fristet til å ta turen oppover hedmarken i sommer. Og kanskje stikke innom både hedmarksmuseet og det berømte jernbanemuseet som den stolte mjøsbyen har å skilte med. Badevannet er fremdeles litt underkjølt, men på den positive siden så finnes her ingen brennmaneter! Vi forsøker vel egentlig bare å ønske dere alle en riktig god sommer. Nyt den godt, med alt hva den har å by på, og finn inspirasjon for nye spennende og nyttige artikler og reportasjer for vårt neste nummer. Bladet du nå holder i hånden, er i stor grad preget av reportasjer og analyser fra tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen (NPT) i New York i mai i år. En gruppe i NLA ser for tiden på dokumentasjon for skadevirkninger av utarmet uran, og en interessant artikkel om dette blir presentert. God lesning og god sommer! 3

4 NPT Tilsynskonferansen for ikke-spred Årets tilsynskonferanse (Review Conference) gikk av stabelen i New York fra 2. til 27. mai. Norske NGOer var representert med Stine Rødmyr fra Nei Til Atomvåpen, i tillegg til undertegnede som var der fra 5. til 11. mai. Christin Ormhaug Styremedlem, NLA Kort sagt var konferansen en fiasko. Delegatene kom ikke i gang med substansielle forhandlinger før midtveis i den andre av fire uker, og klarte såvidt å forhandle seg fram til et tannløst sluttdokument man kunne enes om. Det er absolutt ikke slik man kommer nærmere målet om full atomnedrustning. Bakgrunn for avtalen NPT-avtalen trådte i kraft i 1970 etter at den var ratifisert av et tilstrekkelig antall stater, og er i dag den viktigste internasjonale avtalen vi har om atomnedrustning. I avtalen forplikter ikke-atomvåpenstater seg til å fortsatt avstå fra å skaffe slike våpen, til gjengjeld skal de få hjelp til å benytte kjernekraft til fredelige formål, og atomvåpenstatene forplikter seg til å ruste ned. Hvert femte år har man en tilsynskonferanse slik man hadde i år, der avtalen åpnes for reforhandling. Innimellom disse møtene har man såkalte forberedelseskonferanser for å sette dagsorden og avklare posisjoner i noen av spørsmålene, slik at ikke alt skal diskuteres fra grunnen av hvert femte år. I 1995 valgte man å forlenge avtalen i ubegrenset framtid (indefinitely), og i 2000 ble det i sluttdokumentet for avtalen lagt fram 13 konkrete steg på veien mot full atomvåpennedrustning. Vi i NGOene som jobber for nedrustning var blant de som var veldig fornøyd med sluttdokumentet fra 2000, og vi har sett på det som svært viktig å beholde. Årets konferanse I år møttes statene uten å ha en klar dagsorden, siden man ikke hadde lyktes i å bestemme dette under fjorårets forberedende konferanse. Man måtte dermed starte forhandlingene uten et fastlagt program, og tautrekking om dette skulle vise seg å bli helt ødeleggende for diskusjonene. I tillegg hadde USA på forhånd gått klart ut og sagt fra at man mente sluttdokumentet fra 2000 bare var historisk, i betydningen ikke lenger relevant for dagens verdenssituasjon. Dette hadde de ikke minst bidratt til selv, ved å bryte noen av løftene fra 2000 (men det er også verdt å nevne at de andre atomvåpenstatene avtalen omfatter også slipper lett unna forpliktelsene sine, så lenge USA går åpent i mot videre nedrustning). USAs standpunkt er at ikke-spredning nå er viktigere enn videre nedrustning, mens vi i NGOene holder knallhardt på at disse to tingene henger nøye sammen. På forhånd var det ventet at statene ville diskutere blant annet oppfølging av nedrustningsforpliktelsene sine, ikkespredning (herunder Irans planer med atomteknologien de har), og hvordan utmelding av avtalen skal foregå (Nord-Korea har offisielt trukket seg fra avtalen, men dette er ikke helt godkjent av de andre NPT-medlemmene). Andre aktuelle temaer var negative sikkerhetsgarantier, transparens og rapportering, opprettelse av et permanent sekretariat for avtalen, og eventuelt en konvensjon mot atomvåpen. Veldig lite av dette ble under konferansen tatt opp på en måte som realistisk kunne lede til endringer og bindende avtaler. Norge hadde på forhånd varslet at man ville holde en høy profil under årets møte. For en vurdering av den norske innsatsen, se Stine Rødmyrs innlegg i dette bladet. Konferansen startet med tautrekking om programmet for komiteene delegatene deles inn i. Da det etterhvert ble enighet om dette, var det uenighet om hva presidenten skulle si som innledning til adopteringen av programmet. Egypt holdt lenge på at man måtte si at årets konferanse skulle ta i betraktning tidligere års utkomme. Dette er diplomatspråk for å si at sluttdokumentet fra 2000 fortsatt er viktig. Andre stater (med USA i spissen) mente det holdt å si at man skulle forhandle i lys av tildligere utkomme. Man fikk etterhvert den absurde situasjonen at mange stater egentlig var enige med Egypt, men ville at de skulle gi seg slik at man kunne komme igang med noen forhandlinger i det hele tatt. Den respekterte presidenten for årets konferanse, brasilianske Sergio Duarte, så mer og mer sliten ut ettersom alle hans forsøk på å komme til enighet strandet. Da Egypt så ga seg på dette punktet gikk de over til å kreve flere sesjoner i en underkomite for å behandle Midtøstenspørsmål, siden de er bekymret for Israels atomvåpen. Dette taktikkskiftet fikk dem til å virke temmelig useriøse. Da man etterhvert kom igang med forhandlinger var to og en halv av fire uker gått, og det var for kort tid igjen til å forhandle fram noe substansielt i noen av de tre komiteene. Alle lederne for underkomiteene måtte levere dokumenter som det ikke var enighet om. Det siste man slåss om å få til var et felles sluttdokument, og det gikk bare såvidt. Representanter fra Non-Aligned Movement holdt lenge på at en referanse til 2000-dokumentet måtte inn, men fikk ikke dette gjennom her heller. Egypt har sammen med USA og Iran blitt gitt mye av skylden for at det hele ble slik en fiasko, fordi de alle har stått sterkt på egne krav uten å tenke på helheten. Dermed fislet årets konferanse ut uten noe interessant resultat å vise til. NGOenes innlegg under konferansen I motsetning til den nesten tomme salen 4

5 NPT ningsavtalen i New York mens de offisielle delegasjonene holdt sine innlegg, ble det meldt om full sal og høy stemning da NGOene holdt sin presentasjon 11. mai. Organisasjonene hadde tre timer til disposisjon i det offisielle programmet, og brukte dem til å holde nøye gjennomarbeidete innlegg om blant annet NATOs atomvåpen, de medisinske og økologiske konsekvensene av atomvåpenmakt, transparens og manglende oppfølging av atomstatenes nedrustningsforpliktelser. Hibakushaer (overlevende fra angrepene på Japan i 1945), Mayors for Peace og ungdom holdt egne innlegg, og ulike urinnvåneres perspektiv ble også ivaretatt. Vår egen Xanthe Hall fra IPPNW Tyskland holdt åpningsinnlegget, med fokus på at full atomnedrustning er den eneste farbare vei framover. Andre NGO-aktiviteter Som vanlig var det fullt program med workshops og NGO-presentasjoner parallellt med møtene for de offisielle delegatene. I år hadde vi fått spesielt dårlige betingelser, med bare ett knøttlite møterom for de nesten 2000 påmeldte NGOene, med dårlig lufting på toppen av det hele. Likevel ble det holdt et variert program, med sjansen til å møte andre som er spesielt interessert i ungdoms engasjement, våpen i verdensrommet, utarmet uran, psykologiske aspekter ved atomvåpen og mye, mye mer. Vi fikk også uoffisielle briefinger om konferansens framdrift av diplomater fra blant annet Kina og Mexico. I tillegg var det årsmøte både for Abolition 2000 globalt og for den europeiske delen. På mange måter er det hyggelig å komme til NPT-konferansen som medlem av IPPNW. Vår organisasjon har en ganske høy profil internasjonalt, ikke minst på grunn av innsatsen til folk som John Loretz og Xanthe Hall. Det er som regel mange andre medlemmer Har du tenkt på hva som ville skje om en atombombe traff Manhattan? Medisinstudent Jenny Immerstrand fra Sverige på Times Square, som del av Target X-prosjektet. (Foto: John Loretz, IPPNW) som kommer, og i år var IPPNW godt synlig på mange av møtene, i tillegg til å holde en egen workshop om Nuclear Weapons Inheritance Program. Studenter fra forskjellige land hadde Target X-sesjoner på Times Square, der de stilte seg opp i hvite frakker og spurte forbipasserende om de hadde tenkte på konsekvensene hvis Manhattan skulle rammes av en atombombe. Avtalen videre Det er vanskelig å skulle si akkurat hvilke konsekvenser årets mangel på enighet vil ha videre. På lengre sikt er det imidlertid klart at NPT-konferansene vil miste noe av sin relevans hvis den ikke kan brukes som forum for å diskutere reelle endringer. Marerittet er at de ender opp som Conference of Disarmament i Geneve, som i mange år har vært blokkert av uenighet. Der møter diplomatene nå såvidt opp, fordi de vet at ingenting vil skje likevel. KofiAnnan har nettopp kommet med en utfordring til alle stater om å fortsette atomvåpenforhandlinger til høsten. Dette temaet er for viktig til at vi bare kan la det dø i stillhet. Anbefaler andre å reise På tross av det magre offisielle utbyttet av årets konferanse, vil jeg sterkt anbefale andre å dra neste gang. Det er veldig spennende å se hvordan disse møtene faktisk foregår, og man får et mye bedre innblikk i hvordan avtalen fungerer og hva som er dagsaktuelle temaer. Selv har jeg lært mye både om avtalens innhold og utforming. Man knytter verdifulle kontakter både med IPPNW internasjonalt og andre NGOer, og det kan være verdifullt å ha når man av og til føler at det bare er en liten håndfull som er opptatt av dette temaet. For mer informasjon: 5

6 NPT Norges standpunkter Til denne Tilsynskonferansen hadde norsk UD laget både en rapport og et posisjonspapir. I tillegg sto Norge, sammen med forskjellige grupper av andre land, som forslagsstillere for til sammen 11 arbeidspapirer. Stine Rødmyr nestleder Nei til Atomvåpen Slik alle land i utgangspunktet er forpliktet til, la Norge for det første fram en rapport om hvilke tiltak Norge har gjennomført for å oppfylle artikkel VI i Ikke-spredningsavtalen, med fokus på handlingsplanen med de 13 praktiske stegene for atomnedrustning som ble vedtatt på Tilsynskonferansen i For første gang omfatter Norges rapport alle de 13 punktene, også punktet om å redusere operasjonell status (alarmberedskapen) for atomvåpen (ofte kalt de-alert). Med dette viser norsk UD at man tar forpliktelsene på alvor og det sender et signal til de atomvåpenstatene som unnlater å rapportere på alle punkter. En justert versjon av fjorårets NATO3- papir (NPT/CONF.2005/WP.35) samlet i år støtte fra 7 NATO-land: Belgia, Litauen, Nederland, Norge, Spania, Polen og Tyrkia. Dere kan lese mer om dette arbeidspapiret i NTA-avis 3/2003 og 2/2004 (se avisene.htm). Det er lite nytt i dette dokumentet, men det er positivt at landene holder fast ved at en avtale om stans i produksjonen av spaltbart materiale må inneholde mekanismer for verifisering. USA presser på for å unngå slike mekanismer og dette er et av de punktene som kunne ha blitt svekket da NATO3 ble utvidet til NATO7. Her bør vi sørge for at de norske diplomatene fortsatt har solid støtte hjemmefra. Det eneste nye med hensyn til nedrustning er et punkt med støtte til styrkingen av atomvåpenfrie soner og utvidelse til andre regioner i verden. Slike soner er viktige skritt på veien mot en atomvåpenfri verden, men det er visst ennå langt fram før NATO-land tør å nevne atomvåpenfrie soner i Europa, om enn som et langsiktig mål. Norges eget posisjonspapir med tittelen NPT - a dynamic instrument and core pillar of international security (NPT/ CONF.2005/WP.23) ble lagt fram i generaldebatten 18. mai. Posisjonspapiret bruker mye av det samme språket som NATO7-papiret, men på en del punkter om ikke-spredning er posisjonspapiret tydeligere. Det foreslås blant annet: å gjøre IAEAs utvidede safeguardsavtale og tilleggsprotokoll obligatoriske; å finne pragmatiske måter å engasjere de tre utenforlandene (India, Israel og Pakistan) i ikke-spredningssamarbeid på, (samt oppfordre dem til å slutte seg til nedrustningsforpliktelsene); et moratorium for utvikling av nye brenselssyklus-systemer (nuclear fuel cycle systems) inntil man får til en avtale om dette; et moratorium for produksjon og bruk av høyanriket uran (HEU) i sivil sektor, med totalforbud som det langsiktige målet; å videreutvikle tiltak som gjør det ufordelaktig å trekke seg fra avtalen; å opprette et fast byrå til avtalen som arrangerer årlige, formelle møter for partene i avtalen; å åpne for at partene i avtalen kan behandle brudd på avtalen og at byrået kan innkalle til spesialmøter ved kriser; Da fire norske ordførere fra nettverket Ordførere for fred møtte statssekretær Odd Jostein Sæter 19. mai, nevnte han forslaget om redusert bruk av HEU som et av de nye norske initiativene i forbindelse med Tilsynskonferansen. Dette er et forslag som opprinnelig kom fra IAE- As generaldirektør ElBaradei. Norge la fram et papir om dette i hovedkomité III (NPT/CONF.2005/MC.III/WP.5) hvor Island, Litauen, Sverige og Østerrike tegnet seg som medforslagsstillere. Forslaget samlet en del støtte, også fra USA, men det provoserte nok land som allerede bruker HEU, for eksempel Russland. Dr. Helen Caldicott om medisinske effekter av atomenergi, under en NGO-presentasjon på tilsynskonferansen i New York. (foto: John Loretz, IPPNW) Norge var, som ved tidligere Tilsynskonferanser, med på forslagene fra G10 (Australia, Østerrike, Canada, Danmark, Ungarn, Irland, Nederland, New Zealand, Norge og Sverige). G10 ble mer markert i år, antagelig fordi New Agenda Coalition slet med intern uenighet, men mesteparten av forslagene gikk på ikke-spredning og fredelig bruk av atomteknologi. Forslagene var ikke kontroversielle og hensikten var å foreslå tekst som kunne danne grunnlag 6

7 NPT for konsensus på konferansen. Det eneste forslaget fra G10 som omhandlet nedrustningstiltak var arbeidspapiret om Prøvestansavtalen (CTBT). Australia og resten av G10 fikk (som fortjent) mye ros, da de la fram dette forslaget. Men det er ikke noen stor belastning for USAs allierte å konfrontere supermakten på dette området. USA har godtatt at de står alene i sin motstand mot Prøvestansavtalen og de kan fint leve med at deres allierte er sterkt uenige. Da det var 7 dager igjen av konferansen dukket det opp et mystisk, anonymt papir med tittelen Utkast: Resultat av Tilsynskonferansen Det så ut som et utkast til et sluttdokument i form av en 10-punktsdeklarasjon og det var mye spekulasjon rundt hvor The Secret Paper kom fra, om det var lekket med vilje, og om det var et forsøk på å komme i forkjøpet av, bidra til, eller rett og slett trylle fram et konsensusprodukt for denne Tilsynskonferansen. Etter hvert har vi skjønt at det var IPPNW Co-President Ron McCoy taler til fredsaktivister i Central Park, New York 1. mai (Foto: Klas Lundius, SLMK) Norges hovedforhandler Kjetil Paulsen (viseformann i redaksjonskomiteen for sluttdokumentet) som distribuerte dette dokumentet. Det oppsummerer det som kom ut av Norges konsultasjoner i forkant av konferansen og kunne ha vært til nytte for redaksjonskomiteen. Problemet var imidlertid at konferansen ikke kom i nærheten av å forhandle om et sluttdokument. Papiret er svakere enn Norges offisielle posisjon og Norge kunne derfor ikke stå som forslagsstiller, men det viser hvor langt man kunne vært villig til å strekke seg for å få til konsensus. Her finner dere de offisielle dokumentene fra konferansen: events/npt2005/documents.html The Secret Paper finnes bare her: npt/revcon05/nonpapers Europeisk IPPNW-møte 2005 i Aubagne i Frankrike fredag 28. til søndag 30. oktober Bjørn Hilt Regional visepresident for Europa Årets europeiske IPPNW-møte arrangeres i Aubagne i nærheten av Marseille av en lokal komite ledet av kollega Yves Perrin-Toinen. Vi har sammen fått til et bra program med flere innlegg og workshops om bl.a. atomvåpenfrie soner, studentaktiviteter, Midt-Østen og mye annet. Rimeligvis blir også europeiske IPPNW spørsmål diskutert. For nærmere informasjon se vennligst hvor program og andre detaljer, samt påmeldingsskjema finnes under events. Interesserte kan også henvende seg til meg. Husk at frist for bestilling av rimelig hotell er 15. september og frist for ordinær påmelding er 20. september. Møtet er åpent for medlemmer av IPP- NW og ev ledsagere. Arrangørene håper at mange fra flest mulig land vil komme sammen i Aubagne en fin høsthelg for fred og nedrustning. 7

8 NPT Norge på Tilsynskonferansen - høy eller lav profil? Knapt en uke før Tilsynskonferansen var utenriksminister Jan Petersen (H) i Stortinget for å redegjøre for hva Regjeringen ville gjøre for å sikre et godt resultat av konferansen. Spørsmålet var stilt som en interpellasjon fra lederen i Utenrikskomiteen, Thorbjørn Jagland (Ap). Mange av tiltakene som er nødvendige for å redde Ikke-spredningsavtalen på lengre sikt har Regjeringens støtte. De norske diplomatene var ganske aktive både før og under konferansen med hensyn til å fremme forslag på vegne av Norge og sammen med andre. Men det er ikke det samme som å ha en høy profil slik Petersen kunngjorde i Stortinget. Stine Rødmyr nestleder Nei til Atomvåpen Etter vår mening må land som skal ha en høy profil ha minst én representant fra høyt politisk nivå i delegasjonen under mesteparten av konferansen. Petersen holdt Norges hovedinnlegg, men det mistet nok noe av sin betydning når det måtte utsettes en uke for å passe med Petersens program. Da var konferansen allerede inne i sin første krise og Petersen snakket til en nesten tom konferansesal. I tillegg var han bare i New York én dag, mens et land som New Zealand var representert med sin nedrustningsminister under hele konferansen. Selv om Petersen var forhindret fra å komme til åpningen og delta på hele konferansen, så kunne man ha sendt statssekretær Kim Traavik, en som er godt inne i dette saksfeltet. Det burde også vært stortingsrepresentanter i Norges delegasjon for å sikre kontakten med de folkevalgte. Mange håpet at Norge skulle være brobyggere på denne konferansen, men vi har ikke inntrykk av at Norges delegasjon drev noe aktivt diplomati overfor problemland som USA og Egypt. Det begrenset seg visst til en lunsj som delegasjonen arrangerte den ene dagen Petersen var til stede. Når det gjelder Vestgruppen, den ene av tre regional grupper som brukes for å avklare prosedyrespørsmål, var denne viktigere enn det som er normalt siden blant annet referanser til tidligere tilsynskonferanser var et hett stridstema. Møtene her er lukket for NGO-ere, men gruppens overordnete strategi var å stå samlet utad, samt å samarbeide med presidenten for konferansen. Etter vår erfaring, arbeidet Norge først og fremst for å bli oppfattet som konstruktive på møtene i Vestgruppen, og ikke bidra i konfrontasjonen mot spesielt USA, men også Frankrike og Storbritannia, for å få disse til å akseptere sterkere referanser til tidligere resultater.. Det var gledelig at 7 NATO-land, deriblant Norge, gikk sammen om å legge fram en justert versjon av fjorårets NATO3-papir. Men det er lite nytt i dokumentet og liten fremdrift med hensyn til nedrustning. Man kan spørre seg hvorfor Polen og Spania (som stemte mot Norge berører ikke NATOs atomvåpenstrategier eller utplasseringen av amerikanske atomvåpen i flere NATO-land, som av andre kritiseres som spredning av atomvåpen. NAC-resolusjonen i FN i høst) kan være med på dette papiret og hvorfor progressive land som Canada og Tyskland ikke ønsker å være med. Hvis Norge vil profilere seg som brobyggere burde første steg være å få med disse to landene. Med sine ramsalte standpunkter med hensyn til redusert bruk av høyanriket uran i sivil sektor og stans i utviklingen av brenselssyklus-systemer viser den norske regjeringen at de ønsker å satse på å få framdrift på ikke-spredningsområdet. Det er imidlertid tydelig at de ikke synes Norge har like stor handlefrihet på nedrustningsområdet, noe som gjør at det er et sprik mellom offisiell norsk politikk og det som det store flertallet av den norske befolkningen faktisk forventer at Norge skal gjøre. Det store trykket på nedrustningsområdet mangler; de alliansene Norge deltar i (NATO7 og G10) har ikke fått til nok der. Når det ble klart at New Agenda Coalition hadde interne problemer, burde Norge og deres likesinnede ha bidratt til en ny allianse som kunne fylle det mulige tomrommet. Tonen var imidlertid skjerpet da Norges hovedforhandler Kjetil Paulsen endelig fikk anledning til å legge fram Norges eget arbeidspapir i generaldebatten 18. mai. Presentasjonsinnlegget er tydeligere og mer direkte enn papiret, selv om man ikke heller her nevner noen land ved navn: Vi støtter ikke argumentet om at nye utfordringer mht spredning gjør våre nedrustningsforpliktelser mindre viktige, (et argument USA har brukt). Det er fortsatt ca atomvåpen i verden, (et tall USA ikke liker at man nevner). Nedrustning er mer enn bare en reduksjon i antallet atomvåpen. Vi må også hindre utviklingen av nye typer atomvåpen, (en utvikling hvor USA leder an). Det området der Norge fortsatt ligger pinlig lavt i terrenget, er NATO-relaterte spørsmål. Norge berører ikke NATOs atomvåpenstrategier eller utplasseringen av amerikanske atomvåpen i flere NATO-land, som av andre kritiseres som spredning av atomvåpen. Avslutningsvis var Norge særlig krass mot noen delegasjoner og gikk lengst i å plassere ansvaret for fiaskoen hos Egypt og muligens Iran. Det er foreløpig ikke noe som tyder på at norsk UD er særlig kritisk til USA og deres fraværende rolle på konferansen. 8

9 NPT NPT action alert 2005 På oppfordring fra IPPNWs hovedkontor tok NLA, i samarbeid med NTA (Nei til Atomvåpen) og Pugwash, en rekke initiativ med tanke på tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen (NPT) i New York mai Kirsten Osen Styremedlem, NLA TV og presse, og han var hovedtaler på et møte i Nobel-salen sammen med statssekretær Kim Traavik, Utenriksdepartementet. Den 12. april arrangerte vi et åpent møte i Stortinget med Sverre Lodgaard, direktør på NUPI, som innleder og st. rep. Haakon Blankenborg som møteleder. Den 22. april hadde representanter for NLAs styre møte med førstesekretær Ned Nyman og annensekretær David nå medlem av rådet, var redaktør for en serie policy briefs om NPT-relaterte temaer som finnes på NUPIs webside PolicyBriefsApril2005.pdf NTA, med litt støtte av NLA, hadde rekruttert 144 norske ordførere til kampanjen Ordførere for fred. Fylkesordfører Tore O. Sandvik, Sør-Trøndelag, deltok på ordfører-arrangementene under tilsynskonferansen i New York. Statssekretær i UD Kim Traavik (til venstre), sammen med senator Douglas Rouche fra Canada, under Middle Power Initiative-møtet i Oslo. (Foto: Kirsten Osen) Arbeidet startet allerede høsten 2004 da vi hadde møter med lederne for utenriks- og forsvarskomiteene på Stortinget. Møtene ble holdt før avstemningen om NAC-resolusjonen i FN. Som kjent stemte Norge og 7 andre NATOland for resolusjonen. Ifølge utenriksminister Jan Petersen skapte den samlende teksten i resolusjonen et positivt forhandlingsklima forut for tilsynskonferansen, men det kunne dessverre ikke forhindre sammenbruddet som er beskrevet annet sted i dette nummer. Den 28. februar 2005 var vi vertskap for en delegasjon fra Middle Powers Initiativ under ledelse av senator Douglas Roche, Canada. Fokus var på Ikke-spredningsavtalen og tilsynskonferansen. Delegasjonen hadde møter med statsminister Kjell Magne Bondevik og leder for utenrikskomiteen Thorbjørn Jagland. Roche ble intervjuet av Richelsoph fra USAs ambassade. Den 26. april var det interpellasjonsdebatt i Stortinget om Ikke-spredningsavtalen og tilsynskonferansen. Interpellanten Thorbjørn Jagland stilte følgende spørsmål til utenriksminister Jan Petersen: Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre at vi får til et best mulig resultat av Tilsynskonferansen, og slik at Ikkespredningsavtalen styrkes? (se referat annet sted i dette nummer). Morten Bremer Mærli, seniorforsker på NUPI, NLAs tidligere styremedlem, Fra samarbeidsgruppa deltok Stine Rødmyr, nestleder i NTA, og Christin Ormhaug, medlem av NLAs styre, den første uken. De sendte oppdateringer hjem til massemedia og politikere. Her hjemme sendte vi også pressemeldinger til media, ordførerne for fred, og partigruppene på Stortinget. Etter konferansen den 3. juni hadde Morten Bremer Mærli en kronikk Atomvåpenvalget i Dagbladet om det sørgelige resultatet av konferansen som er beskrevet annet sted i dette nummer. 9