Norske leger mot atomvåpen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norske leger mot atomvåpen"

Transkript

1 Medlemsblad for IPPNW Norge Nr Årgang 23 Norske leger mot atomvåpen Tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen i New York Åpning av Nobels Fredssenter Kurs i freds- og helsearbeid i Tromsø Norsk avdeling av International Physicians for the Prevention of Nuclear War (IPPNW)

2 Leder Tilsynskonferansen om Ikkespredningsavtalen ga ikke de resultater vi håpet - hva nå? Tordis Sørensen Høifødt Leder Tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen har pågått i New York i fire uker i mai og er akkurat avsluttet. Forut for konferansen var det mye usikkerhet og bekymring for at avtaleverket skulle smuldre hen, og at det videre skulle bli en mer ukontrollert spredning og utvikling av nye atomvåpen. Folk verden over har vært mobilisert gjennom kampanjen Ordførere for fred ledet av ordføreren i Hiroshima, Tadatoshi Akiva. 144 norske ordførere sluttet seg til kampanjen og var også representert i New York. En rekke NGOer har deltatt aktivt i New York, derav mange fra IPPNW grupper. NLA har vært representert ved Christin Mørup Ormhaug som i dette medlemsbladet forteller om sine inntrykk fra konferansen. Verdenssamfunnet klarte ikke å forenes om noe substansielt sluttdokument i forhold til videre nedrustning og ikkespredning av atomvåpen. Mye av tida ble brukt til drøfting av dagsorden og prosedyrestrid. Gjennom slike debatter kan man effektivt trenere diskusjon om hva dette egentlig dreier seg om. Flere land tok del i en slik taktikk, kanskje med ulike agendaer, men det er ingen tvil om at USA også denne gang spilte en aktiv rolle for å sabotere felles beslutninger om ikke-spredning og nedrustning. Mange delegasjoner dro hjem frustrerte og sinte og uttrykte også dette mot slutten av konferansen, for eksempel Canada. Norge hadde et aktivt forarbeid både med andre land og NGOer, men hva slags rolle hadde Norge egentlig under konferansen? Stine Rødmyr fra Nei til atomvåpen sier noe om dette i sitt innlegg. Hva nå? Diskusjonene er allerede i gang om hvilke strategier som vil være virksomme i det videre arbeidet for ikke-spredning og nedrustning av atomvåpen. Noen har tatt fram erfaringer fra arbeidet med forbud mot landminer. Den såkalte Ottawa-prosessen ble drevet fram av NGOer og en liten gruppe land på siden av FN-systemet og fikk i løpet av kort tid avgjørende innflytelse og gjennomslagskraft i verdenssamfunnet. Ca. 480 amerikanske atombomber for fly er fortsatt utplassert i Europa, noe mange tolker som et brudd på ikkespredningsavtalen. I forbindelse med tilsynskonferansen tok politiske røster i Tyskland og Belgia til orde for tilbaketrekning av disse våpnene slik også Stortingsrepresentant Lars Rise (Krf) gjorde under interpellasjonsdebatten om ikke-spredningsavtalen i Stortinget 26.april. Dette ville være et tillitskapende trekk som kunne bidra til nedrustning på russisk side. Det er viktig med ettertanke og refleksjon når veien videre skal stakes ut. Kofi Annan skrev i International Herald Tribune : La meg være tydelig: At tilsynskonferansen mislyktes i å oppnå enighet, bryter ikke ikkespredningsregimet. De fleste land som er en del av avtalen ser nødvendigheten av den. Men det er brudd i alle de tre pilarene i avtalen, ikke-spredning, nedrustning og fredelig bruk av nukleær teknologi, og alle disse trenger umiddelbar reparasjon. I våre strategidiskusjoner videre må vi være åpne, kreative og utholdende. Ha en god sommer! Flytteplaner? Dersom du i den nærmeste fremtid kommer til å endre adresse, vennligst gi beskjed til NLAsmedlemsarkiv v/ Cecilie Bredrup, Postboks 50 Kronstad, 5819 Bergen, eller via e-post: Navn: Nåværende adresse: Ny adresse: Fyll ut denne slippen og send den til medlemsarkivet. (Dersom du ikke ønsker å klippe i bladet er det selvsagt mulig å kopiere denne notisen.) 2

3 Redaksjonelt Medlemsbladet for Norske leger mot atomvåpen ISSN Redaksjonen: Trygve Berge og Torbjørn Hugo Adresse: Selvbyggerveien OSLO Tlf: / e-post: Layout: Guru Reklame NLAs sekretariat: Leder: Tordis Sørensen Høifødt Avd. for Psykiatrisk forskning og fagutvikling, UNN, 9291 Tromsø Tlf , fax Priv. Kveldstuav. 7, 9013 Tromsø Tlf (p), (mobil) e-post: IPPNW Central Office 727 Massachusetts Avenue MA , USA Tlf , fax Ex.dir. Michael Christ: NLAs hjemmeside: IPPNWs hjemmeside: Medlemskontingent, priser: Leger: 300,- Studenter: 100,- Postgirokonto: Er du ikke medlem? Ta kontakt med medlemsregisteransvarlig Cecilie Bredrup no eller redaksjonen Trykkes av Allkopi, C. Sundts gate 36, Bergen, i 1200 eksemplarer. Forsidebilde: IPPNW-medlemmer under demonstrasjon i New York 1. mai Tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen i New York side 4 Norges standpunkter side 6 Norge på Tilsynskonferansen - høy eller lav profil? side 8 NPT action alert 2005 side 9 Interpellasjonsdebatt om Ikke-spredningsavtalen foran Tilsynskonferansen 2005 side 10 Nobels Fredsenter åpnet 11. juni! side 12 Peace, Health and Medicalwork i Tromsø side 13 Partikulære effekter av utarmet uran side 14 IPPNW og veien videre side 16 From Russia with love side 17 Stadig nye omgivelser.. Innhold Redaksjonen har tatt turen til Mjøsas bredder for å redigere årets sommernummer i litt mer fredelige omgivelser enn hva storbyen kan by på. Redigering på nattestid har blitt avløst av seiltur på dagtid, uten at det ene har gått ut over det andre. Håper vi. Vi har klistret inn et lite minne fra en blikkstille mjøsbredde, og håper dere kan bli fristet til å ta turen oppover hedmarken i sommer. Og kanskje stikke innom både hedmarksmuseet og det berømte jernbanemuseet som den stolte mjøsbyen har å skilte med. Badevannet er fremdeles litt underkjølt, men på den positive siden så finnes her ingen brennmaneter! Vi forsøker vel egentlig bare å ønske dere alle en riktig god sommer. Nyt den godt, med alt hva den har å by på, og finn inspirasjon for nye spennende og nyttige artikler og reportasjer for vårt neste nummer. Bladet du nå holder i hånden, er i stor grad preget av reportasjer og analyser fra tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen (NPT) i New York i mai i år. En gruppe i NLA ser for tiden på dokumentasjon for skadevirkninger av utarmet uran, og en interessant artikkel om dette blir presentert. God lesning og god sommer! 3

4 NPT Tilsynskonferansen for ikke-spred Årets tilsynskonferanse (Review Conference) gikk av stabelen i New York fra 2. til 27. mai. Norske NGOer var representert med Stine Rødmyr fra Nei Til Atomvåpen, i tillegg til undertegnede som var der fra 5. til 11. mai. Christin Ormhaug Styremedlem, NLA Kort sagt var konferansen en fiasko. Delegatene kom ikke i gang med substansielle forhandlinger før midtveis i den andre av fire uker, og klarte såvidt å forhandle seg fram til et tannløst sluttdokument man kunne enes om. Det er absolutt ikke slik man kommer nærmere målet om full atomnedrustning. Bakgrunn for avtalen NPT-avtalen trådte i kraft i 1970 etter at den var ratifisert av et tilstrekkelig antall stater, og er i dag den viktigste internasjonale avtalen vi har om atomnedrustning. I avtalen forplikter ikke-atomvåpenstater seg til å fortsatt avstå fra å skaffe slike våpen, til gjengjeld skal de få hjelp til å benytte kjernekraft til fredelige formål, og atomvåpenstatene forplikter seg til å ruste ned. Hvert femte år har man en tilsynskonferanse slik man hadde i år, der avtalen åpnes for reforhandling. Innimellom disse møtene har man såkalte forberedelseskonferanser for å sette dagsorden og avklare posisjoner i noen av spørsmålene, slik at ikke alt skal diskuteres fra grunnen av hvert femte år. I 1995 valgte man å forlenge avtalen i ubegrenset framtid (indefinitely), og i 2000 ble det i sluttdokumentet for avtalen lagt fram 13 konkrete steg på veien mot full atomvåpennedrustning. Vi i NGOene som jobber for nedrustning var blant de som var veldig fornøyd med sluttdokumentet fra 2000, og vi har sett på det som svært viktig å beholde. Årets konferanse I år møttes statene uten å ha en klar dagsorden, siden man ikke hadde lyktes i å bestemme dette under fjorårets forberedende konferanse. Man måtte dermed starte forhandlingene uten et fastlagt program, og tautrekking om dette skulle vise seg å bli helt ødeleggende for diskusjonene. I tillegg hadde USA på forhånd gått klart ut og sagt fra at man mente sluttdokumentet fra 2000 bare var historisk, i betydningen ikke lenger relevant for dagens verdenssituasjon. Dette hadde de ikke minst bidratt til selv, ved å bryte noen av løftene fra 2000 (men det er også verdt å nevne at de andre atomvåpenstatene avtalen omfatter også slipper lett unna forpliktelsene sine, så lenge USA går åpent i mot videre nedrustning). USAs standpunkt er at ikke-spredning nå er viktigere enn videre nedrustning, mens vi i NGOene holder knallhardt på at disse to tingene henger nøye sammen. På forhånd var det ventet at statene ville diskutere blant annet oppfølging av nedrustningsforpliktelsene sine, ikkespredning (herunder Irans planer med atomteknologien de har), og hvordan utmelding av avtalen skal foregå (Nord-Korea har offisielt trukket seg fra avtalen, men dette er ikke helt godkjent av de andre NPT-medlemmene). Andre aktuelle temaer var negative sikkerhetsgarantier, transparens og rapportering, opprettelse av et permanent sekretariat for avtalen, og eventuelt en konvensjon mot atomvåpen. Veldig lite av dette ble under konferansen tatt opp på en måte som realistisk kunne lede til endringer og bindende avtaler. Norge hadde på forhånd varslet at man ville holde en høy profil under årets møte. For en vurdering av den norske innsatsen, se Stine Rødmyrs innlegg i dette bladet. Konferansen startet med tautrekking om programmet for komiteene delegatene deles inn i. Da det etterhvert ble enighet om dette, var det uenighet om hva presidenten skulle si som innledning til adopteringen av programmet. Egypt holdt lenge på at man måtte si at årets konferanse skulle ta i betraktning tidligere års utkomme. Dette er diplomatspråk for å si at sluttdokumentet fra 2000 fortsatt er viktig. Andre stater (med USA i spissen) mente det holdt å si at man skulle forhandle i lys av tildligere utkomme. Man fikk etterhvert den absurde situasjonen at mange stater egentlig var enige med Egypt, men ville at de skulle gi seg slik at man kunne komme igang med noen forhandlinger i det hele tatt. Den respekterte presidenten for årets konferanse, brasilianske Sergio Duarte, så mer og mer sliten ut ettersom alle hans forsøk på å komme til enighet strandet. Da Egypt så ga seg på dette punktet gikk de over til å kreve flere sesjoner i en underkomite for å behandle Midtøstenspørsmål, siden de er bekymret for Israels atomvåpen. Dette taktikkskiftet fikk dem til å virke temmelig useriøse. Da man etterhvert kom igang med forhandlinger var to og en halv av fire uker gått, og det var for kort tid igjen til å forhandle fram noe substansielt i noen av de tre komiteene. Alle lederne for underkomiteene måtte levere dokumenter som det ikke var enighet om. Det siste man slåss om å få til var et felles sluttdokument, og det gikk bare såvidt. Representanter fra Non-Aligned Movement holdt lenge på at en referanse til 2000-dokumentet måtte inn, men fikk ikke dette gjennom her heller. Egypt har sammen med USA og Iran blitt gitt mye av skylden for at det hele ble slik en fiasko, fordi de alle har stått sterkt på egne krav uten å tenke på helheten. Dermed fislet årets konferanse ut uten noe interessant resultat å vise til. NGOenes innlegg under konferansen I motsetning til den nesten tomme salen 4

5 NPT ningsavtalen i New York mens de offisielle delegasjonene holdt sine innlegg, ble det meldt om full sal og høy stemning da NGOene holdt sin presentasjon 11. mai. Organisasjonene hadde tre timer til disposisjon i det offisielle programmet, og brukte dem til å holde nøye gjennomarbeidete innlegg om blant annet NATOs atomvåpen, de medisinske og økologiske konsekvensene av atomvåpenmakt, transparens og manglende oppfølging av atomstatenes nedrustningsforpliktelser. Hibakushaer (overlevende fra angrepene på Japan i 1945), Mayors for Peace og ungdom holdt egne innlegg, og ulike urinnvåneres perspektiv ble også ivaretatt. Vår egen Xanthe Hall fra IPPNW Tyskland holdt åpningsinnlegget, med fokus på at full atomnedrustning er den eneste farbare vei framover. Andre NGO-aktiviteter Som vanlig var det fullt program med workshops og NGO-presentasjoner parallellt med møtene for de offisielle delegatene. I år hadde vi fått spesielt dårlige betingelser, med bare ett knøttlite møterom for de nesten 2000 påmeldte NGOene, med dårlig lufting på toppen av det hele. Likevel ble det holdt et variert program, med sjansen til å møte andre som er spesielt interessert i ungdoms engasjement, våpen i verdensrommet, utarmet uran, psykologiske aspekter ved atomvåpen og mye, mye mer. Vi fikk også uoffisielle briefinger om konferansens framdrift av diplomater fra blant annet Kina og Mexico. I tillegg var det årsmøte både for Abolition 2000 globalt og for den europeiske delen. På mange måter er det hyggelig å komme til NPT-konferansen som medlem av IPPNW. Vår organisasjon har en ganske høy profil internasjonalt, ikke minst på grunn av innsatsen til folk som John Loretz og Xanthe Hall. Det er som regel mange andre medlemmer Har du tenkt på hva som ville skje om en atombombe traff Manhattan? Medisinstudent Jenny Immerstrand fra Sverige på Times Square, som del av Target X-prosjektet. (Foto: John Loretz, IPPNW) som kommer, og i år var IPPNW godt synlig på mange av møtene, i tillegg til å holde en egen workshop om Nuclear Weapons Inheritance Program. Studenter fra forskjellige land hadde Target X-sesjoner på Times Square, der de stilte seg opp i hvite frakker og spurte forbipasserende om de hadde tenkte på konsekvensene hvis Manhattan skulle rammes av en atombombe. Avtalen videre Det er vanskelig å skulle si akkurat hvilke konsekvenser årets mangel på enighet vil ha videre. På lengre sikt er det imidlertid klart at NPT-konferansene vil miste noe av sin relevans hvis den ikke kan brukes som forum for å diskutere reelle endringer. Marerittet er at de ender opp som Conference of Disarmament i Geneve, som i mange år har vært blokkert av uenighet. Der møter diplomatene nå såvidt opp, fordi de vet at ingenting vil skje likevel. KofiAnnan har nettopp kommet med en utfordring til alle stater om å fortsette atomvåpenforhandlinger til høsten. Dette temaet er for viktig til at vi bare kan la det dø i stillhet. Anbefaler andre å reise På tross av det magre offisielle utbyttet av årets konferanse, vil jeg sterkt anbefale andre å dra neste gang. Det er veldig spennende å se hvordan disse møtene faktisk foregår, og man får et mye bedre innblikk i hvordan avtalen fungerer og hva som er dagsaktuelle temaer. Selv har jeg lært mye både om avtalens innhold og utforming. Man knytter verdifulle kontakter både med IPPNW internasjonalt og andre NGOer, og det kan være verdifullt å ha når man av og til føler at det bare er en liten håndfull som er opptatt av dette temaet. For mer informasjon: 5

6 NPT Norges standpunkter Til denne Tilsynskonferansen hadde norsk UD laget både en rapport og et posisjonspapir. I tillegg sto Norge, sammen med forskjellige grupper av andre land, som forslagsstillere for til sammen 11 arbeidspapirer. Stine Rødmyr nestleder Nei til Atomvåpen Slik alle land i utgangspunktet er forpliktet til, la Norge for det første fram en rapport om hvilke tiltak Norge har gjennomført for å oppfylle artikkel VI i Ikke-spredningsavtalen, med fokus på handlingsplanen med de 13 praktiske stegene for atomnedrustning som ble vedtatt på Tilsynskonferansen i For første gang omfatter Norges rapport alle de 13 punktene, også punktet om å redusere operasjonell status (alarmberedskapen) for atomvåpen (ofte kalt de-alert). Med dette viser norsk UD at man tar forpliktelsene på alvor og det sender et signal til de atomvåpenstatene som unnlater å rapportere på alle punkter. En justert versjon av fjorårets NATO3- papir (NPT/CONF.2005/WP.35) samlet i år støtte fra 7 NATO-land: Belgia, Litauen, Nederland, Norge, Spania, Polen og Tyrkia. Dere kan lese mer om dette arbeidspapiret i NTA-avis 3/2003 og 2/2004 (se avisene.htm). Det er lite nytt i dette dokumentet, men det er positivt at landene holder fast ved at en avtale om stans i produksjonen av spaltbart materiale må inneholde mekanismer for verifisering. USA presser på for å unngå slike mekanismer og dette er et av de punktene som kunne ha blitt svekket da NATO3 ble utvidet til NATO7. Her bør vi sørge for at de norske diplomatene fortsatt har solid støtte hjemmefra. Det eneste nye med hensyn til nedrustning er et punkt med støtte til styrkingen av atomvåpenfrie soner og utvidelse til andre regioner i verden. Slike soner er viktige skritt på veien mot en atomvåpenfri verden, men det er visst ennå langt fram før NATO-land tør å nevne atomvåpenfrie soner i Europa, om enn som et langsiktig mål. Norges eget posisjonspapir med tittelen NPT - a dynamic instrument and core pillar of international security (NPT/ CONF.2005/WP.23) ble lagt fram i generaldebatten 18. mai. Posisjonspapiret bruker mye av det samme språket som NATO7-papiret, men på en del punkter om ikke-spredning er posisjonspapiret tydeligere. Det foreslås blant annet: å gjøre IAEAs utvidede safeguardsavtale og tilleggsprotokoll obligatoriske; å finne pragmatiske måter å engasjere de tre utenforlandene (India, Israel og Pakistan) i ikke-spredningssamarbeid på, (samt oppfordre dem til å slutte seg til nedrustningsforpliktelsene); et moratorium for utvikling av nye brenselssyklus-systemer (nuclear fuel cycle systems) inntil man får til en avtale om dette; et moratorium for produksjon og bruk av høyanriket uran (HEU) i sivil sektor, med totalforbud som det langsiktige målet; å videreutvikle tiltak som gjør det ufordelaktig å trekke seg fra avtalen; å opprette et fast byrå til avtalen som arrangerer årlige, formelle møter for partene i avtalen; å åpne for at partene i avtalen kan behandle brudd på avtalen og at byrået kan innkalle til spesialmøter ved kriser; Da fire norske ordførere fra nettverket Ordførere for fred møtte statssekretær Odd Jostein Sæter 19. mai, nevnte han forslaget om redusert bruk av HEU som et av de nye norske initiativene i forbindelse med Tilsynskonferansen. Dette er et forslag som opprinnelig kom fra IAE- As generaldirektør ElBaradei. Norge la fram et papir om dette i hovedkomité III (NPT/CONF.2005/MC.III/WP.5) hvor Island, Litauen, Sverige og Østerrike tegnet seg som medforslagsstillere. Forslaget samlet en del støtte, også fra USA, men det provoserte nok land som allerede bruker HEU, for eksempel Russland. Dr. Helen Caldicott om medisinske effekter av atomenergi, under en NGO-presentasjon på tilsynskonferansen i New York. (foto: John Loretz, IPPNW) Norge var, som ved tidligere Tilsynskonferanser, med på forslagene fra G10 (Australia, Østerrike, Canada, Danmark, Ungarn, Irland, Nederland, New Zealand, Norge og Sverige). G10 ble mer markert i år, antagelig fordi New Agenda Coalition slet med intern uenighet, men mesteparten av forslagene gikk på ikke-spredning og fredelig bruk av atomteknologi. Forslagene var ikke kontroversielle og hensikten var å foreslå tekst som kunne danne grunnlag 6

7 NPT for konsensus på konferansen. Det eneste forslaget fra G10 som omhandlet nedrustningstiltak var arbeidspapiret om Prøvestansavtalen (CTBT). Australia og resten av G10 fikk (som fortjent) mye ros, da de la fram dette forslaget. Men det er ikke noen stor belastning for USAs allierte å konfrontere supermakten på dette området. USA har godtatt at de står alene i sin motstand mot Prøvestansavtalen og de kan fint leve med at deres allierte er sterkt uenige. Da det var 7 dager igjen av konferansen dukket det opp et mystisk, anonymt papir med tittelen Utkast: Resultat av Tilsynskonferansen Det så ut som et utkast til et sluttdokument i form av en 10-punktsdeklarasjon og det var mye spekulasjon rundt hvor The Secret Paper kom fra, om det var lekket med vilje, og om det var et forsøk på å komme i forkjøpet av, bidra til, eller rett og slett trylle fram et konsensusprodukt for denne Tilsynskonferansen. Etter hvert har vi skjønt at det var IPPNW Co-President Ron McCoy taler til fredsaktivister i Central Park, New York 1. mai (Foto: Klas Lundius, SLMK) Norges hovedforhandler Kjetil Paulsen (viseformann i redaksjonskomiteen for sluttdokumentet) som distribuerte dette dokumentet. Det oppsummerer det som kom ut av Norges konsultasjoner i forkant av konferansen og kunne ha vært til nytte for redaksjonskomiteen. Problemet var imidlertid at konferansen ikke kom i nærheten av å forhandle om et sluttdokument. Papiret er svakere enn Norges offisielle posisjon og Norge kunne derfor ikke stå som forslagsstiller, men det viser hvor langt man kunne vært villig til å strekke seg for å få til konsensus. Her finner dere de offisielle dokumentene fra konferansen: events/npt2005/documents.html The Secret Paper finnes bare her: npt/revcon05/nonpapers Europeisk IPPNW-møte 2005 i Aubagne i Frankrike fredag 28. til søndag 30. oktober Bjørn Hilt Regional visepresident for Europa Årets europeiske IPPNW-møte arrangeres i Aubagne i nærheten av Marseille av en lokal komite ledet av kollega Yves Perrin-Toinen. Vi har sammen fått til et bra program med flere innlegg og workshops om bl.a. atomvåpenfrie soner, studentaktiviteter, Midt-Østen og mye annet. Rimeligvis blir også europeiske IPPNW spørsmål diskutert. For nærmere informasjon se vennligst hvor program og andre detaljer, samt påmeldingsskjema finnes under events. Interesserte kan også henvende seg til meg. Husk at frist for bestilling av rimelig hotell er 15. september og frist for ordinær påmelding er 20. september. Møtet er åpent for medlemmer av IPP- NW og ev ledsagere. Arrangørene håper at mange fra flest mulig land vil komme sammen i Aubagne en fin høsthelg for fred og nedrustning. 7

8 NPT Norge på Tilsynskonferansen - høy eller lav profil? Knapt en uke før Tilsynskonferansen var utenriksminister Jan Petersen (H) i Stortinget for å redegjøre for hva Regjeringen ville gjøre for å sikre et godt resultat av konferansen. Spørsmålet var stilt som en interpellasjon fra lederen i Utenrikskomiteen, Thorbjørn Jagland (Ap). Mange av tiltakene som er nødvendige for å redde Ikke-spredningsavtalen på lengre sikt har Regjeringens støtte. De norske diplomatene var ganske aktive både før og under konferansen med hensyn til å fremme forslag på vegne av Norge og sammen med andre. Men det er ikke det samme som å ha en høy profil slik Petersen kunngjorde i Stortinget. Stine Rødmyr nestleder Nei til Atomvåpen Etter vår mening må land som skal ha en høy profil ha minst én representant fra høyt politisk nivå i delegasjonen under mesteparten av konferansen. Petersen holdt Norges hovedinnlegg, men det mistet nok noe av sin betydning når det måtte utsettes en uke for å passe med Petersens program. Da var konferansen allerede inne i sin første krise og Petersen snakket til en nesten tom konferansesal. I tillegg var han bare i New York én dag, mens et land som New Zealand var representert med sin nedrustningsminister under hele konferansen. Selv om Petersen var forhindret fra å komme til åpningen og delta på hele konferansen, så kunne man ha sendt statssekretær Kim Traavik, en som er godt inne i dette saksfeltet. Det burde også vært stortingsrepresentanter i Norges delegasjon for å sikre kontakten med de folkevalgte. Mange håpet at Norge skulle være brobyggere på denne konferansen, men vi har ikke inntrykk av at Norges delegasjon drev noe aktivt diplomati overfor problemland som USA og Egypt. Det begrenset seg visst til en lunsj som delegasjonen arrangerte den ene dagen Petersen var til stede. Når det gjelder Vestgruppen, den ene av tre regional grupper som brukes for å avklare prosedyrespørsmål, var denne viktigere enn det som er normalt siden blant annet referanser til tidligere tilsynskonferanser var et hett stridstema. Møtene her er lukket for NGO-ere, men gruppens overordnete strategi var å stå samlet utad, samt å samarbeide med presidenten for konferansen. Etter vår erfaring, arbeidet Norge først og fremst for å bli oppfattet som konstruktive på møtene i Vestgruppen, og ikke bidra i konfrontasjonen mot spesielt USA, men også Frankrike og Storbritannia, for å få disse til å akseptere sterkere referanser til tidligere resultater.. Det var gledelig at 7 NATO-land, deriblant Norge, gikk sammen om å legge fram en justert versjon av fjorårets NATO3-papir. Men det er lite nytt i dokumentet og liten fremdrift med hensyn til nedrustning. Man kan spørre seg hvorfor Polen og Spania (som stemte mot Norge berører ikke NATOs atomvåpenstrategier eller utplasseringen av amerikanske atomvåpen i flere NATO-land, som av andre kritiseres som spredning av atomvåpen. NAC-resolusjonen i FN i høst) kan være med på dette papiret og hvorfor progressive land som Canada og Tyskland ikke ønsker å være med. Hvis Norge vil profilere seg som brobyggere burde første steg være å få med disse to landene. Med sine ramsalte standpunkter med hensyn til redusert bruk av høyanriket uran i sivil sektor og stans i utviklingen av brenselssyklus-systemer viser den norske regjeringen at de ønsker å satse på å få framdrift på ikke-spredningsområdet. Det er imidlertid tydelig at de ikke synes Norge har like stor handlefrihet på nedrustningsområdet, noe som gjør at det er et sprik mellom offisiell norsk politikk og det som det store flertallet av den norske befolkningen faktisk forventer at Norge skal gjøre. Det store trykket på nedrustningsområdet mangler; de alliansene Norge deltar i (NATO7 og G10) har ikke fått til nok der. Når det ble klart at New Agenda Coalition hadde interne problemer, burde Norge og deres likesinnede ha bidratt til en ny allianse som kunne fylle det mulige tomrommet. Tonen var imidlertid skjerpet da Norges hovedforhandler Kjetil Paulsen endelig fikk anledning til å legge fram Norges eget arbeidspapir i generaldebatten 18. mai. Presentasjonsinnlegget er tydeligere og mer direkte enn papiret, selv om man ikke heller her nevner noen land ved navn: Vi støtter ikke argumentet om at nye utfordringer mht spredning gjør våre nedrustningsforpliktelser mindre viktige, (et argument USA har brukt). Det er fortsatt ca atomvåpen i verden, (et tall USA ikke liker at man nevner). Nedrustning er mer enn bare en reduksjon i antallet atomvåpen. Vi må også hindre utviklingen av nye typer atomvåpen, (en utvikling hvor USA leder an). Det området der Norge fortsatt ligger pinlig lavt i terrenget, er NATO-relaterte spørsmål. Norge berører ikke NATOs atomvåpenstrategier eller utplasseringen av amerikanske atomvåpen i flere NATO-land, som av andre kritiseres som spredning av atomvåpen. Avslutningsvis var Norge særlig krass mot noen delegasjoner og gikk lengst i å plassere ansvaret for fiaskoen hos Egypt og muligens Iran. Det er foreløpig ikke noe som tyder på at norsk UD er særlig kritisk til USA og deres fraværende rolle på konferansen. 8

9 NPT NPT action alert 2005 På oppfordring fra IPPNWs hovedkontor tok NLA, i samarbeid med NTA (Nei til Atomvåpen) og Pugwash, en rekke initiativ med tanke på tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen (NPT) i New York mai Kirsten Osen Styremedlem, NLA TV og presse, og han var hovedtaler på et møte i Nobel-salen sammen med statssekretær Kim Traavik, Utenriksdepartementet. Den 12. april arrangerte vi et åpent møte i Stortinget med Sverre Lodgaard, direktør på NUPI, som innleder og st. rep. Haakon Blankenborg som møteleder. Den 22. april hadde representanter for NLAs styre møte med førstesekretær Ned Nyman og annensekretær David nå medlem av rådet, var redaktør for en serie policy briefs om NPT-relaterte temaer som finnes på NUPIs webside PolicyBriefsApril2005.pdf NTA, med litt støtte av NLA, hadde rekruttert 144 norske ordførere til kampanjen Ordførere for fred. Fylkesordfører Tore O. Sandvik, Sør-Trøndelag, deltok på ordfører-arrangementene under tilsynskonferansen i New York. Statssekretær i UD Kim Traavik (til venstre), sammen med senator Douglas Rouche fra Canada, under Middle Power Initiative-møtet i Oslo. (Foto: Kirsten Osen) Arbeidet startet allerede høsten 2004 da vi hadde møter med lederne for utenriks- og forsvarskomiteene på Stortinget. Møtene ble holdt før avstemningen om NAC-resolusjonen i FN. Som kjent stemte Norge og 7 andre NATOland for resolusjonen. Ifølge utenriksminister Jan Petersen skapte den samlende teksten i resolusjonen et positivt forhandlingsklima forut for tilsynskonferansen, men det kunne dessverre ikke forhindre sammenbruddet som er beskrevet annet sted i dette nummer. Den 28. februar 2005 var vi vertskap for en delegasjon fra Middle Powers Initiativ under ledelse av senator Douglas Roche, Canada. Fokus var på Ikke-spredningsavtalen og tilsynskonferansen. Delegasjonen hadde møter med statsminister Kjell Magne Bondevik og leder for utenrikskomiteen Thorbjørn Jagland. Roche ble intervjuet av Richelsoph fra USAs ambassade. Den 26. april var det interpellasjonsdebatt i Stortinget om Ikke-spredningsavtalen og tilsynskonferansen. Interpellanten Thorbjørn Jagland stilte følgende spørsmål til utenriksminister Jan Petersen: Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre at vi får til et best mulig resultat av Tilsynskonferansen, og slik at Ikkespredningsavtalen styrkes? (se referat annet sted i dette nummer). Morten Bremer Mærli, seniorforsker på NUPI, NLAs tidligere styremedlem, Fra samarbeidsgruppa deltok Stine Rødmyr, nestleder i NTA, og Christin Ormhaug, medlem av NLAs styre, den første uken. De sendte oppdateringer hjem til massemedia og politikere. Her hjemme sendte vi også pressemeldinger til media, ordførerne for fred, og partigruppene på Stortinget. Etter konferansen den 3. juni hadde Morten Bremer Mærli en kronikk Atomvåpenvalget i Dagbladet om det sørgelige resultatet av konferansen som er beskrevet annet sted i dette nummer. 9

NTA-AVISA. Flertall vil forby atomvåpen. Utgitt av Nei til Atomvåpen Nr 02 - Juni 2013 S. 8-9

NTA-AVISA. Flertall vil forby atomvåpen. Utgitt av Nei til Atomvåpen Nr 02 - Juni 2013 S. 8-9 NTAAVISA Utgitt av Nei til Atomvåpen Nr 02 Juni 2013 Flertall vil forby atomvåpen S. 89 NTAAvisa nr. 02/2013 Blåkopi av Bildt? Av Stine Rødmyr Innhold NTAAvisa s. 3 s. 4 s. 5 s. 6 s. 7 s. 89 s. 1011 s.

Detaljer

PP:«SV går imot (...) NATOs atomstrategi" 1

PP:«SV går imot (...) NATOs atomstrategi 1 Parli nr 7: SVs fredspolitikk Konvensjonell nedrustning PP: «Atomvåpen og kjemiske våpen må forbys og avskaffes. og Forhandlinger om en konvensjon som forbyr atomvåpen etter mønster Bakgrunn for indikator:

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Norske leger mot atomvåpen

Norske leger mot atomvåpen Medlemsblad for IPPNW Norge Nr. 1-2009 - Årgang 27 Norske leger mot atomvåpen IPPNW European Student Conference Storeuropeisk IPPNW samling i Helsinki Revisjon av NATOs atomvåpenstrategi o en tryggere

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Norges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk?

Norges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Norges Sikkerhet Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Innlegg Tromsø 08 Septmber 2008, Stina Torjesen, Seniorforsker NUPI. Hei takk til Refleks for at jeg fikk komme og hyggelig

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008, Norske leger mot atomvåpen (NLA)

ÅRSRAPPORT 2008, Norske leger mot atomvåpen (NLA) ÅRSRAPPORT 2008, Norske leger mot atomvåpen (NLA) 1) ADMINISTRASJON OG ORGANISASJON Styret Tordis Sørensen Høifødt (leder, Tromsø), John Gunnar Mæland (nestleder, Bergen), Per Wium (kasserer, Oslo), Ellen

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite

Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite. Møtet ble ledet av formannen, Finn Moe. Til stede var: Bondevik, Braadland, Kjøs, Langhelle, Langlo, Finn Moe, Nordahl, Erling Petersen, Jakob Pettersen,

Detaljer

GLOBAL WEEK OF ACTION ( September)

GLOBAL WEEK OF ACTION ( September) GLOBAL WEEK OF ACTION (12-18. September) Bakgrunn Den 19. september holdes et historisk viktig FN-møte. I forkant av FNs generalforsamling vil det være et høynivåmøte om flyktninger hvor verdens statsledere

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

PK15 rapport evaluering og oppfølging. VSV 4. februar 2015

PK15 rapport evaluering og oppfølging. VSV 4. februar 2015 PK15 rapport evaluering og oppfølging VSV 4. februar 2015 Agenda Deltakernes evaluering av PK 15 Hovedpunkter fra PK 15 Drøfting Oppfølging PK 15 - Formål Økt kunnskap Inspirasjon og engasjement Synliggjøre

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med:

Kina. Egypt. Sør-Afrika. De fem landene som minimum er med: Rollekort Det bør være tre eller fire elever på hvert land. Det bør være minst fem land for at spillet skal fungere godt, dvs. minst 15 elever. Er det over 20 elever og behov for flere land, er det satt

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Taktisk brannventilasjon

Taktisk brannventilasjon Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad

Detaljer

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne 2. samling Selvbilde Innledning for lærerne Det kreves tyve bekreftelser for hver kritikk vi får En amerikansk psykolog (Wigfield) gjorde en studie i USA der han første skoledag spurte 1. klassinger hvem

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date

Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Pressemelding 5.juli Undersøkelse avdekker norske menn og kvinners preferanser: Kvinner mest kritiske på første date Mange kan oppleve det å ta skrittet fra nett til date som nervepirrende. Derfor har

Detaljer

Bakgrunn: Irans atomprogram

Bakgrunn: Irans atomprogram Bakgrunn: Irans atomprogram Irans atomprosjekt strekker seg flere tiår tilbake i tid, og involverer en lang rekke stater både direkte og indirekte. Her kan du lese en forenklet historisk oppsummering.

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen ZEROs visjon: En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø Påstander om thorium i Norge «Norge har nok thorium til å tjene

Detaljer

Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016.

Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016. Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016. Jeg studerer sykepleie tredje året og jeg var på utveksling i Østerrike i 3 måneder. Der hadde jeg hjemmesykepleiepraksis og fikk i tillegg være på ortopedisk

Detaljer

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Uprisen søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen

Detaljer

RAPPORT NORDISK NETTVERKSSAMARBEID: Seminar i Oslo OSLO 31. mars 03. april Arrangører: Dialogpilotene (Oslo) og Inter ved Kirkelig dialogsenter Bergen

RAPPORT NORDISK NETTVERKSSAMARBEID: Seminar i Oslo OSLO 31. mars 03. april Arrangører: Dialogpilotene (Oslo) og Inter ved Kirkelig dialogsenter Bergen RAPPORT NORDISK NETTVERKSSAMARBEID: Seminar i Oslo OSLO 31. mars 03. april Arrangører: Dialogpilotene (Oslo) og Inter ved Kirkelig dialogsenter Bergen Fredag 31. mars Samlingen fredag kveld ble ledet av

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite

Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite Den utvidede utenriks- og konstitusjonskomite. Møtet ble ledet av formannen, Finn Moe. Til stede var: Borten, Klippenvåg (for Løbak), Kjøs, Mellesmo, Finn Moe, Mathisen (for Nordahl), Kildal (for Erling

Detaljer

DRØMMEN OM FRED PÅ JORD

DRØMMEN OM FRED PÅ JORD Geir Lundestad DRØMMEN OM FRED PÅ JORD Nobels fredspris fra 1901 til i dag Forord N obels fredspris handler om drømmen om fred på jord. Intet mindre. I hvilken grad har prisen faktisk bidratt til å realisere

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

Oppsummering av evalueringsskjema for Trøndelagsmøtet 2016 Det var totalt 91 personer som svarte på evalueringen. SPØRSMÅL: ANTALL: %

Oppsummering av evalueringsskjema for Trøndelagsmøtet 2016 Det var totalt 91 personer som svarte på evalueringen. SPØRSMÅL: ANTALL: % Oppsummering av evalueringsskjema for Trøndelagsmøtet 2016 Det var totalt 91 personer som svarte på evalueringen. SPØRSMÅL: ANTALL: % Antall som har deltatt tidligere: 52 57,1% Antall som ikke har deltatt

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2017/2018 Har du noen ganger tenkt på hvordan det var å leve i en annen

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde : Rehabilitering Prosjektnr. 2009 / 0016 Prosjektnavn : På skattejakt i psykiatrien geocaching Søkerorganisasjon : Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste. Periode : 01.januar

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik. Brexit og EØS. Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding

Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik. Brexit og EØS. Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Helle Hagenau Sigbjørn Gjelsvik Brexit og EØS Andre underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Nei til EU arbeidsnotat 2/2017 Brexit og EØS 1 Innhold Artikkel 50 er aktivert 2 Den britiske avtalen 2 Britisk

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill:

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Ordliste Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Bilateral Noe som gjelder/forplikter to land/parter "Norge har inngått en bilateral avtale med Indonesia".

Detaljer

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501.

Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501. EVALUERING LATAM3501 Utført av Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ILOS, faglærer LATAM3501. Innledning og oppsummering Kurset er på 10 studiepoeng og består av 4 seminarer og 3 personlige veiledninger

Detaljer

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid

Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid Meningsmålinger om Forsvaret og internasjonalt samarbeid For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, august 2017 OPPDRAGSGIVER METODE Folk og Forsvar Kvantitativ webundersøkelse Anne Marie Kvamme FORMÅL

Detaljer

Bruk av klimaforskning i håndteringen av klimaendringer. Knut H. Sørensen Senter for energi og samfunn NTNU

Bruk av klimaforskning i håndteringen av klimaendringer. Knut H. Sørensen Senter for energi og samfunn NTNU Bruk av klimaforskning i håndteringen av klimaendringer Knut H. Sørensen Senter for energi og samfunn NTNU 2008-05-15 Prosjektets målsetting Klargjøre hva som skal til for å oppnå at klimaforskning skal

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Sak 244 Innspill til Thoriumutvalgets rapport - Byrådsak 109 av Audun Rørlningsbv på vegne av V fremmet følgende alternative forslag:

Sak 244 Innspill til Thoriumutvalgets rapport - Byrådsak 109 av Audun Rørlningsbv på vegne av V fremmet følgende alternative forslag: 20080,09b- 8 [200800815] Sak 244 Innspill til Thoriumutvalgets rapport - Byrådsak 109 av 29.05.2008 Sendt til byrådet. Bystyret har behandlet saken i møte 18/06/2008 sak 244 FORSLAG: Forslag fremsatt i

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Årsrapport. Svalbard Science Forum Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Forutsetninger for å ta forskning i bruk

Forutsetninger for å ta forskning i bruk Forutsetninger for å ta forskning i bruk Magnus Gulbrandsen Professor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo Presentasjon på NAV-konferansen 19. oktober 2016 Om meg Tverrfaglig

Detaljer

NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning

NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning NTNU-forskere fikk Nobelprisen for sin hjerneforskning Vinner: - Det er en ekstrem glede! NOBELPRISVINNER: NTNU- forsker May-Britt Moser (t.h.) feiret sammen med døtrene Aylin og Isabell og dekan ved NTNU

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage

Reggio Emilia. Fra inspirasjon til praksis. Grini Barnehage Reggio Emilia Fra inspirasjon til praksis Litt om oss Loris Malaguzzi International Center Program for studieturen MANDAG 25.10 TIRSDAG 26.10 ONSDAG 27.10 TORSDAG28.10 FREDAG 29.10 Introduction to -The

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra

Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar. Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Ernæring i norsk utviklingspolitikk Alles ansvar og ingens ansvar Liv Elin Torheim, Marina M de Paoli & Riselia Duarte Bezerra Hva var oppdraget? Bidra til grunnlaget for Redd Barna Norges ernæringsstrategi

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike

16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike IFIC 2016 16. Congress of the International Federation of Infection Control 16-19 mars Wien, Østerrike Kongressrapport Denne gangen var Wien vertsby for IFIC. Wien blir kalt Musikkens by og et kulturelt

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer