Gode omgivelser for eldre med demens med heldøgns pleiebehov
|
|
- Edith Tove Ask
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gode omgivelser for eldre med demens med heldøgns pleiebehov Problemstilling Hvordan kan en digital romsimulator brukes til å innhente kunnskap fra brukere og eksperter i utviklingen av et demensvennlig sykehjem som gjennom utformingen av de fysiske omgivelser bidrar til økt livskvalitet for pleietrengende eldre med demens? Bakgrunn Eldrebølgen vil slå inn for fullt fra 2020, og eldreomsorgen vil være en stor samfunnsutfordring i lang tid fremover. Demens er en aldersrelatert dødelig sykdom som rammer hjernen. De fleste som rammes vil etterhvert ikke kunne klare seg selv og må derfor flytte hjemmefra for å bo trygt og å få den hjelp de trenger. Demens rammer primært hukommelsesevnen, noe som medfører tap av initiativ, vansker i forhold til planlegging og å utføre dagliglivets oppgaver. Det å kunne føre en samtale med andre blir vanskelig, fordi man ikke husker hva som nettopp har blitt sagt. Etter hvert forsvinner også minner og ferdigheter fra et langt liv og fundamentet for identitet, selvfølelse og fungering forringes ytterligere. Demens medfører store funksjonstap, uro og engstelse. Erfaring har vist at det å skape velvære for personer med demens på institusjon er en utfordrende oppgave. Og institusjonalisert eldreomsorg reiser prinsipielle spørsmål knyttet til autonomi, identitet, individualitet og grunnleggende kvaliteter knyttet til det å bo. Endel norske sykehjem synes unødig sterile og sykehuspregede, ofte i skarp kontrast til de personlige og trivelige hjem de fleste av beboerne kommer fra. Allikevel, erfaringer og praksis fra inn- og utland har vist at en stor grad av velvære faktisk er mulig å oppnå også for denne gruppen, ved en tilrettelegging av både pleiefilosofi og de fysiske omgivelser, for eksempel med tanke på; autonomi, kontakt, hjemlighet og meningsfulle hverdager. Omlag 80 % av beboerne på sykehjem har demens og Husbanken krever at alle nybygg tilrettelegges for demens for å gi utbyggingstilskudd til kommunene. Målsetting Gjennom mitt stipendiatprosjekt ønsker jeg å utvikle nyskapende sykehjemskonsepter, som kan bidra til økt livskvalitet for demensrammende på sykehjem. Etisk forhold knyttet til utformingen av sykehjem; ivaretakelse av grunnleggende behov for svekkede eldre Gjennom min masteroppgave i design (Bleken, 2011) og senere refleksjon (Bleken, 2012) ble det tydeligere hvordan det i en institusjonell pleie- og bo-omgivelse kan oppstå konflikter i forhold til en del grunnleggende aspekter ved det å leve og bo, som voksne mennesker vanligvis tar for gitt. Hjemmet og autonomi; selvbestemmelse, frihet, variasjon, kontroll og privatliv Mennesket er uløselig knyttet til sitt hjem, og vi bruker store deler av livet på å bygge det opp - slik vi vil ha det. Hjemmet er en del av vår identitet - her ligger sporene fra våre liv; minnene, tingene. Og det ivaretar en hel rekke grunnleggende behov; ly, et sted å sove, trygghet, matlaging. Det er en rikholdig arena for utfoldelse, for å dyrke interesser, for rekreasjon, samvær og intimitet. Et sted å trives med mange og varierte muligheter; kjøkkenet, hagen, bøkene, TV, hobbyrommet. Hjemme
2 bestemmer vi selv vår hverdag; hva vi vil gjøre, når vi vil spise, hvem vi vil ha inn på livet. Hjemmet ivaretar den enkeltes autonomi vi er «herre i eget hus». Når man så må flytte ut fra sitt eget hjem for å bli «beboer» på et sykehjem, kommer en rekke fremmede mennesker - både andre beboere og pleiere inn i ens private livssfære. Dette innebærer et betydelig tap privatliv, og kan for mange medføre belastning og stress i en allerede svekket tilstand. Institusjonskulturen som synes å prege mange sykehjem medfører i tillegg at de ansatte gjerne ikke anser seg som på «besøk» i en annen person sitt hjem, de ser primært på sykehjemmet sitt arbeidssted et sted hvor de setter agendaen og har mye av kontrollen; når man skal spise og stå opp og hva hverdagen skal bestå av. En avlåst og liten sykehjemsavdeling kan fort bli som et «fengsel» for en person med normalt bevegelses- og variasjonsbehov. Grunnleggende i forhold til autonomi er å kunne gjøre som man selv vil; for eksempel å kunne bevege seg fritt, bestemme selv hvor man vil gå og hvem man vil oppholde seg sammen med. Dagens små og «skjermede» enheter kan begrense denne friheten og livsutfoldelsen i unødig stor grad. I tillegg har sykehjem ofte låste utgangsdører og blir dermed også avsondret fra lokalmiljøet. Hvordan kan man utforme trygge og sikre omgivelser, som samtidig ikke begrenser den enkeltes autonomi og behov for frihet og variasjon? Kan sykehjem ha mer av hjemmets kvaliteter når det gjelder frihet, selvbestemmelse, variasjon og muligheter? Institusjonspreg versus hjemlighet En del sykehjem synes fortsatt å ha sykehusene som forbilde og kan fremstå som unødig sterile og upersonlige; glatte ensfargede dører, linoleum på gulvene, dørterskler i stål, systemhimling, oppslagstavler, rømningslys i taket, brannvarslere, branndører, lysstoffrør i taket, institusjonsmøbler, gardinene. Kan man trives med å bo på et slikt sted over tid? Kravene til rengjøring, stell, effektivitet, rømning og økonomi er riktignok vanskelige å komme utenom, men hvordan kan man samtidig ivareta de gamles behov for et sted å bo som oppleves som et hjem? Ensfargede vegger og lite variasjon i material- og fargebruk kan fort gi et fremmed, understimulert og litt stusselig miljø. I tillegg bidrar lav takhøyde, lange korridorer og mangelfullt dagslys til en innestengt og ufri følelse. Omgivelsene preges ofte av den langsgående «korridoren» og gir få oppholds-muligheter utover stuen, kjøkkenet og rommet. Det savnes steder for aktivitet, utfoldelse, samvær, rekreasjon og mer givende hverdager. I hvilken grad er det mulig å føle seg hjemme i en slik fremmedartet omgivelse? Hvordan kan sykehjemmet i større grad boliggjøres; i retning av mer normale, estetiske og stimulerende miljøer der mennesker kan trives og bo? Meningsfulle hverdager - aktivitet, innhold, stimuli, kropp og sanser Det er vanlig at demensrammede blir passive og uvirksomme. En viktig grunn til dette er at redusert hukommelse gjør at evnen til å planlegge fremover svekkes; det man nettopp tenkte at man hadde lyst til å gjøre, er like fort glemt. Dermed taper man initiativ og er derfor helt avhengig av en tilrettelagt hverdag for å komme i aktivitet. Det å være aktivitet - å bruke kropp og sanser og å gjøre ting vi liker er grunnleggende for god helse og trivsel. Et understimulert miljø og passive hverdager kan medføre raskere forfall hos beboere på sykehjem; ubrukte muskler svinner fort hen, gangfunksjonen svekkes, og tilslutt må man bruke rullestol. Mange havner i stillesittende og inaktiv tilstand preget av apati og søvn.
3 Det er derfor oppløftende å oppleve de mye mer energiske og fornøyde beboerne ved sykehjem hvor mer aktive og deltakende hverdager er i fokus, hvor man får tatt seg selv i bruk, som for eksempel ved Hearthstone på Manhattan (Zeisel, 2009). Uvirksomhet og stillesitting akselererer forfallet, og for å motvirke dette må restevnene oppmuntres, «use it or loose it». Ved å tilrettelegge for størst mulig selvhjelp og deltakelse i dagliglivets aktiviteter, får man tatt seg selv i bruk både kroppslig og mentalt. For eksempel vil et tilrettelagt kjøkken (hev/senk benk, plass til rullestol, skap innen rekkevidde, kjøkken-øy) gjøre at beboerne kan delta i matlaging og oppvask. Hvordan kan sykehjem utformes for stimulering og aktiviteter som bidra til rikere og mer meningsfulle hverdager for skrøpelige eldre som kan motvirke raskt forfall? Et sted der kropp, sinn, sanser og evner tas i bruk; for deltakelse, opplevelser, trim, dans, musikk i tråd med den enkeltes interesser? Kontakt og tilhørighet Det antas at kontakt og nærhet til andre er et helt grunnleggende menneskelig behov og essensielt for trygghet og velvære (Cacioppo, 2009). Demens er fortsatt stigmatisert og skambelagt både for den som rammes og familien rundt. De fleste eldre med demens vil oppleve i og med sin stadig dårligere fungeringsevne og økte avhengighet - et betydelig tap av sosial status, og at de ikke «regnes med» på samme måte som før. Depresjon, isolasjon og ensomhet er vanlig i denne prosessen. Dessuten har eldreomsorgen i det moderne samfunn blitt et institusjonelt ansvar, dette bidrar også til å svekke nærhet og kontakt med familie og venner. Hvordan kan sykehjem tilrettelegges for deltakelse, samvær og å gjøre ting sammen? Kan sykehjemmet bli et mer attraktivt sted å besøke for familie, venner, frivillige og lokalsamfunn? Et sted der man kan gjøre ting sammen? Tilrettelegging for hukommelsestap og alderssvekkelser Tilrettelegging av bomiljø for demens er et omfattende felt og mye er skrevet om dette (Zeisel, 2009), (Brawley, 1997). Jeg vil peke på noen grunnleggende forhold som bør ligge til grunn for all demensvennlig design. Demens gir gradvis økt kognitiv svikt og medfører store funksjonshemninger. Primært fordi evnen til å huske nye ting forsvinner, som gjør at man mister ferdigheter de fleste tar for gitt: evnen til å planlegge, til å følge samtaler, følge tiden, gjenkjenne folk, lage middag, knyte skoene. Derfor vil ethvert tiltak som kan kompensere for manglende korttidshukommelse bidra til økt selvhjelp og redusert frustrasjon for den enkelte. Når man er «dypt glemsk» så blir tilgjengelighet for synssansen essensielt, «out og sight, out of mind». Gode siktlinjer og tydelighet i bomiljøet er derfor viktig for å styrke orienteringsevne og minske forvirring. Potensialet for å øke selvhjelpsgraden er stor på så mange områder. En glassdør i kjøleskapet gjør at man ikke trenger å huske hva som var der, en datastyrt stemme og melding på skjerm kan minne en om at posten er kommet eller at en søster snart kommer på besøk. Demens medfører etter hvert også tap av minner, fordi langtidsminnet eroderes. For mange blir opplevelsen av her og nå forskjøvet, de befinner seg som «i en annen tid». Dette møter man nesten alltid ved besøk på sykehjem; forvirrede beboere som ikke vet hvor de er eller hvorfor de er der. Og de kan bli svært urolige om de ikke får gode forklaringer. Noen mener at man må realitetsorientere dem. Andre mener at man må spille på lag med deres indre verden og gi svar som rimer ut fra
4 deres «verden». Kan bomiljøets utforming bidra til å skape en troverdig illusjon, som gjør at man kan gi et svar som aksepteres? «Det er høstferie, vi er på pensjonat». «Vi skal reise hjem i morgen, og har tatt inn på hotell». Demens og aldring medfører mange funksjonstap og på ulike vis trenger man en «krykke» som kan veie opp for dette. Dette kan være som et samvirke av; et tilrettelagt fysisk miljø, et menneskelig støtteapparat, ulike hjelpemidler og teknologi. Alderssvekkelsene må også tas hensyn til; sansenedsettelser (syn, hørsel), lavere stressterskel, nedsatt bevegelighet, økt fallrisiko med mer. Her vil en tilrettelegging i henhold til prinsippene for Universell Utforming danne grunnlaget for en trygg, fremkommelig, forståelig og stressredusert omgivelse. Et eksempel er kravet til lyshetskontraster, f.eks. mellom vegg og gulv eller mellom dørhåndtak og dør, som gjør omgivelsen lettere å tolke for eldre med kognitiv svikt og dårlig syn. Oppsummering Jeg ønsker at aspektene ovenfor skal utgjøre en grunnleggende ledesnor for min designoppgave. En nedbygging av institusjonskulturens preg med fokus på de gamles behov for et hjem med menneskelig kontakt og meningsfulle hverdager, hvor det er tilrettelagt for aktivitet og deltakelse, og hvor grunnleggende behov knyttet til stimuli, variasjon, bevegelse, frihet og individualitet er ivaretatt. Metode og resultat Brukerorientert design brukerens behov i sentrum Jeg ønsker primært å fokusere på brukernes behov; såkalt brukerorientert design. Og prosjektet skal baseres på kvalitative undersøkelser med utvalgte brukere (1-2 demensrammede eldre) for å finne hvilke hverdagsutfordringer som er vanskeligst for dem og hva man kan gjøre for å avhjelpe det gjennom tilrettelegging av de fysiske omgivelsene for et tenkt sykehjem. Merk: Det kan være en utfordring å benytte demensrammede eldre som informanter i en brukerstyrt designprosess, og derfor vil en utvidet krets av deres nærmeste familie og venner involveres for å få kunnskap om brukerens situasjon og behov. I følge metoden for «Inkluderende Design» (Norwegian Design Council, 2010) vil en løsning designet for en spesifikk person med funksjonsnedsettelser også ha gyldighet for andre i samme situasjon i tillegg til mer funksjonsfriske personer. Dette vil være mitt utgangspunkt; å lage en løsning tilpasset en utvalgt person, men som også vil fungere godt for andre. Videre ønsker jeg å gi designkonseptet en stedstilknytning, trolig en bydel i Bergen. Dette gir tilgang til ressurser og tilbud i nærmiljøet i tillegg til at brukeren kan fortsette med å bo i et kjent område. Det vil også gjøre det mulig å tematisere sykehjemmets rolle i forhold til frivillighet og lokalsamfunn. Avgrensninger: prosjektets fokus vil være på byggets indre utforming og interiørmessige aspekter. Digital romsimulator kunnskapsakvisisjon fra brukere og eksperter En viktig del av min metodiske tilnærming er å ta i bruk en digital romsimulator i designprosessen for å innhente innspill på løsningsforslagene fra pårørende og fageksperter.
5 Den raske utviklingen innen maskinvare, grafikk og Virtual Reality (VR) gjør det nå mulig å skape en spillbasert romsimulator, med høy grad av realisme, som benytter det digital tegningsgrunnlaget til å vise bygget i 3D for en mer intuitiv og realistiske romopplevelse. Slik at man kan bevege oss gjennom det virtuelle bygget i «sanntid», og se alle deler av bygget innvendig - tak, gulv og detaljer ikke bare forhåndsbestemte utsnitt eller rendringer. Da vil pårørende kunne «gå» gjennom det «virtuelle bygget» og gi sine kommentarer og innspill på designforslaget. Og man vil kunne diskutere ulike aspekter ved løsningen, som for eksempel; "Hvordan ville det være å komme på besøk her?", "Hva vil dere like å gjøre mens dere er på besøk?", "Vil din mor trives i denne stuen?" Romsimulatoren skal utvikles som en del av prosjektet. Jeg ønsker å bruke verktøyet til å innhente et bredt og tverrfagligheten kunnskapsgrunnlag for utviklingen av et demensvennlig sykehjem, ved å la relevante fagfolk "informere" bygningskonseptet i forhold til sine ulike fagdisipliner; demensvennlig design, demenspleie, brann/rømning, sanselige miljøer, farger, interiør, akustikk, belysning, rengjøring, omsorgsteknologi m.m. Avgrensning: Det skal kun utvikles en prototype og ikke et polert og ferdig verktøy. Prototypen skal vise teknologiens muligheter og potensiale. Romsimulatoren mulige tilleggsfunksjoner I tillegg til basisfunksjonaliteten i romsimulatoren er det ønskelig å utvikle følgende utvidede muligheter, dersom tid og ressurser tillater det. Realistisk romopplevelse. Realismen i romopplevelse kan økes ved å legge til støtte for; - Retningsbestemt lyd. - Interaksjon med omgivelsen; for eksempel lysbrytere. - Menneskelige skala; vise personer i omgivelsen. - Dagslys; simulere ulike utendørs lysforhold. Simulere funksjonstap og sansenedsettelser For at vi som designere skal kunne utforme bygg universelt - funksjonelt «for alle» - er vi avhengige av å forstå hvordan bygget oppleves for mennesker med ulike former for funksjonsnedsettelser. Romsimulatoren kan bidra til økt brukerforståelse ved å simulere typiske nedsettelser for de i høy alder; for eksempel synssvekkelser (visus), hørselstap, nedsatt stressterskel(lyd oppfattes intens), lysømfintlig (reagere på skarpt lys), krum nakke (ser nedover på grunn av svekket ryggmuskulatur). Når det gjelder bevegelseshemmede så sitter mange beboere på sykehjem i rullestol. Det er derfor ønskelig å utvikle en «rullestolsimulator» slik at man også kan «oppleve» det virtuelle sykehjemmet fra en rullestolbrukers perspektiv, og slik sett kvalitetssikre løsningen med hensyn på fremkommelighet. Referanser Anderzhon, Hughes, Judd, Emi Kiyota, Wijnties "Design for Aging: International Case Studies of Building and Program"
6 Bleken, Erlend "Hjemme bra borte best? Hvordan kan fysisk bomiljø bidra til å øke livskvaliteten for personer med demens i heldøgns pleie?" Masteroppgave ved Avdeling for Design ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen. Last ned: Bleken, E. (2012). Artikkel. «Mens vi bygger for Godot» Omsorg: Nordisk tidsskrift for palliativ medisin, 29(4), s Brawley, Elisabeth C «Designing for Alzheimer s Disease. Strategies for creating better care environments. John Wiley & Sons. New York. USA. Cacioppo, John Loneliness: Human Nature and the Need for Social Connection. Zeisel, John I'm Still Here: A New Philosophy of Alzheimer's Care. Avery Trade. Rasmussen, Steen Eiler «Om at opleve arkitektur». Zumthor, Peter «Atmospheres».
Bomiljø for eldre med demens i heldøgns pleie
Bomiljø for eldre med demens i heldøgns pleie Masteroppgave Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) Avdeling for Design Erlend Bleken Bakgrunn / valg av tema Bestefar med parkinson Kontrasten mellom pleiehjem og
DetaljerHjemlighet i beboerrom på langtidshjem
Oslo kommune Sykehjemsetaten Hjemlighet i beboerrom på langtidshjem Innledning Bedre hverdagsliv-satsingen setter fokus på at et gjennomtenkt fysisk miljø gjør det lettere for mennesker med demens å fungere
DetaljerBoligtilpasning for demente i sykehjem og omsorgsboliger CARINA RYSSDAL, ERGOTERAPISPESIALIST, UNN ALDERSPSYKIATRISK POLIKLINIKK
Boligtilpasning for demente i sykehjem og omsorgsboliger CARINA RYSSDAL, ERGOTERAPISPESIALIST, UNN ALDERSPSYKIATRISK POLIKLINIKK Situasjonen i dag Antallet eldre øker Nye sykehjem og omsorgsboliger planlegges
DetaljerGRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?
Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold
DetaljerTeknologier for mestring, glede og velvære det har vel alle behov for?
Teknologier for mestring, glede og velvære det har vel alle behov for? Dr. Riitta Hellman Velferdsteknologikonferansen 2013 VELKON 2013 23. oktober, Rica Hell Hotel, Værnes Eldrebølgen er oss! John Hans
DetaljerMusikk og eldrehelse
Musikk og eldrehelse Musikkterapeutens arbeid, består i ved hjelp av musikkaktiviteter å tilrettelegge forholdene slik at den enkelte klient får mulighet til å utvikle sine ressurser Hva er musikkterapi?
DetaljerAktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse
Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerAldri for gammel.leve hele livet!
UTE på sykehjem Aldri for gammel.leve hele livet! Fysisk, sosial og kulturell aktivitet skal tilpasses den enkeltes interesser, ønsker og behov (Helse- og omsorgsdepartementet) Bedre å være litt fysisk
DetaljerMånedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold
Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold 1 Hørsel hos eldre Med alderen svekkes sansene våre. For noen er disse sansetapene så alvorlige at livskvaliteten blir kraftig
DetaljerAnbefalinger for å skape demensvennlige omgivelser
Anbefalinger for å skape demensvennlige omgivelser Forord Dette heftet er utarbeidet for at ansatte i Bærum kommune skal få inspirasjon og kunnskap for å tilrettelegge for personer med demens. Det er både
DetaljerKreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder
Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig
DetaljerSandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene
Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Per Kristian Haugen Demensplan 2020 med større vekt enn før på: - Et mer demensvennlig samfunn - Oppfølging etter diagnose - Aktivitet
DetaljerTilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.
Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst
DetaljerAktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012
Aktiv hver dag Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Innhold, hvorfor hverdagsrehabilitering? Alle er på vippen Helseutfordringer i Norge Hva mener og gjør de eldre selv?
DetaljerInnhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...
Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
Detaljerprosess og metoder for innovasjon i arkitektur
Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og
DetaljerTryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer
Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerVedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem
Vedleggsrapport Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20 Silurveien sykehjem Innledning Denne vedleggsrapporten til rapporten «Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20» inneholder resultatene
DetaljerFremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop
Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Om undersøkelsen Metode Kvalitativ metode vi skal forstå ikke telle Har intervjuet 10 personer ansikt til ansikt Utvalg 35 personer
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerKunsten å skape et hjem
Kunsten å skape et hjem Fra LOTTE til «demenslandsby» Økern sykehjem Tilbud til personer med demens 56 beboere Åtte differensierte enheter med 5 8 beboere i hver Utgang til atriumshager fra alle enhetene
DetaljerOppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerBruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens
Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk
DetaljerInstitusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen
Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,
DetaljerVelkommen til. Veset Omsorgsboliger
Velkommen til Veset Omsorgsboliger Velkommen Dette er en informasjonsbrosjyre til deg som skal flytte inn i Veset omsorgsbolig. Det er viktig at dine pårørende også leser denne brosjyren. Alle ved Veset
DetaljerEnda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte
Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være
DetaljerModellen vår. Jens Stoltenberg
Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne
DetaljerMer enn vegger og tak
Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen
DetaljerTil deg som har opplevd krig
Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerUtvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens
Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Bruk av GPS (sporingsteknologi) - erfaringer fra Trygge spor -prosjektet Dag Ausen, SINTEF, prosjektleder
DetaljerMiljøbehandling ved demens hva er viktig?
Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2014 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerBeboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016
Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes
DetaljerDriftskonsept 24 timers hjulet
24 timers hjulet 1-Dagvakt 1-Dagvakt Beboerrom: 002, 004, 101, 102 telefon Beboerrom: 002, 004, 101, 102 07:30 telefon Morgenrapport 0745: Morgenstell 08:45: 07:30 Frokostarbeid Morgenrapport 09:00: 0745:
DetaljerFinsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18
Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Dette er avdeling C: Avdelingen har 18 plasser. Avdelingen er delt inn i 3 grupper med 6 beboere på hver gruppe med fast personale.
DetaljerStolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?
Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7
DetaljerMiljøbehandling ved demens hva er viktig?
Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser
DetaljerDemens og sikkerhet. 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum
Demens og sikkerhet 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum Tema Normal aldring Demens diagnosen Sikkerhet eksempler Fall Brann Sikkerhet overordnet Etiske dilemmaer Frivillig innsats - eksempel
DetaljerHvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark
Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark Fagrapport Hva er velferdsteknologi Hvorfor satse på velferdsteknologi Hva er utfordringene Behov for lovregulering
DetaljerLIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)
LIVSGLEDE FOR ELDRE ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011) samt ü Kvalitetsforskriften (2003) ü Verdighetsgarantien (2011)
DetaljerTema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap
Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og
Detaljer08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS
08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS
DetaljerVelkommen til. Kalfaret sykehjem
Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018
DetaljerAKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!
AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal
DetaljerHelhetlige helsetjenester
ehelse konferansen 2013 Helhetlige helsetjenester Fra passiv klient til aktiv deltaker ved Redcords etablerer Petter Planke Hvordan se nye muligheter når hodet er fullt av gamle tanker Petter Planke -
DetaljerTil intern bruk for Nasjonalforeningen for folkehelsens lokallag. En ARBEIDSBOK i universell utforming. å ha demens i det offentlige rom
Til intern bruk for Nasjonalforeningen for folkehelsens lokallag En ARBEIDSBOK i universell utforming å ha demens i det offentlige rom Kjære lokallag Dette heftet skal hjelpe dere med å se hvilke utfordringer
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerModell for oppfølging etter demensdiagnose. Veileder
Modell for oppfølging etter demensdiagnose Veileder 1 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Beskrivelse av modellen 4 Områder som blir kartlagt i modellen 6 Dagliglivets aktiviteter 6 Familie, venner og nettverk
Detaljerd-well inc. Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006
Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006 Svaksynte: Hørselshemmede: Tilgang til lys, uansett tid på døgn eller år. Siktlinjer i bygningen eller åpen struktur for lettere registrering av området. Objekter med stor
Detaljer6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller
6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger
DetaljerNedsatt kognitiv funksjon
Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler
DetaljerDagaktivitetstilbud i bydel Frogner. Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug
Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug Dagaktivitetstilbud Helse- og omsorgsdepartementet i Demensplan 2020: «Personer med demens
DetaljerHva er en god bolig? Boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017
Hva er en god bolig? Boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017 Nye utfordringer - Klima og miljøproblemene - Vi lever lenger. Boligen det nye «gamlehjemmet». - Vi får flere enpersonshusholdninger -
DetaljerHva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?
Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP? Ellen Munthe-Kaas, Fysioterapeutspesialist Seksjon for voksenhabilitering, Helse Møre og Romsdal HF Hjerneskaden er statisk,
DetaljerVelkommen til minikurs om selvfølelse
Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerDemens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre
Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon NKS Kløveråsen as - et utrednings og kompetansesenter i Nordland 2 avdelinger: -Utredningsavdeling (4 sengeplasser) -Hukommelseklinikk
DetaljerUtvikle personligheten med persolog
Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw
DetaljerHvilke intellektuelle funksjoner kan bli påvirket av MS? Selv om forskerne foreløpig ikke har noe klart svar, har man avdekket en del viten.
Ta vare på hjernen Hjernen rommer hukommelsen, personligheten, følelser og intellektet. Sykdommen multippel sklerose (MS) virker på disse hjernefunksjonene, enten direkte eller indirekte. Mindre endringer
DetaljerIkke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole
Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt
DetaljerVi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best!
LYNGBAKKEN BO- OG BEHANDLINGSSENTER Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! Velferds- 1 Velkommen til Lyngbakkvegen 47 Et trygt og godt hjem for beboere og en trivelig arbeidsplass for ansatte,
DetaljerHvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?
Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Samarbeid mellom lege/spesialisthelsetjeneste og kommunal helsetjeneste under oppfølging
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerKartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg
Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer
DetaljerBOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE
BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE Mestre hverdagen i eget hjem KJETIL SENUM TORHILD HOLTHE TRYGGE SPOR 2/SAMSPILL-PROSJEKTENE 19.11.2014 MÅL: Identifisere «trygghetstjenester» Behov
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerAlle har vi noen minner
REMINISENS PROSJEKT Alle har vi noen minner VED TJÆRAHÅGEN BOFELLESKAP 2007 PROSJEKT ANSVARLIGE: LISBETH B. PETTERSEN ANN-MARIT TVERÅ LINE VENES MÅL MED PROSJEKTET: Vårt hovedmål var å sette reminisens
DetaljerLivskvalitet gjennom sosial velferdsteknologi
Skaper livskvalitet Livskvalitet gjennom sosial velferdsteknologi Memoria er en digital minnebok der pårørende kan dele livshistorien til personen gjennom bilder, historier og relasjoner. I Memoria har
DetaljerWell being clinic eller Senter for helse og velvære?
Well being clinic Hva skal barnet hete? Klinikk for bedre helse og trivsel Dette er en klinikk som har mer karakteren av en virtuell organisasjon idet den ikke har noen fast lokalisering, men mer har formen
DetaljerEldres Råd Møteprotokoll
Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder
DetaljerTanker og refleksjoner siden i går?
?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerLESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)
LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerDemensvennlige samfunn: læring fra Yorkshire og videre. Philly Hare Programansvarlig 23. mars 2015
Demensvennlige samfunn: læring fra Yorkshire og videre Philly Hare Programansvarlig 23. mars 2015 Joseph Rowntrees arv Inspirisjonen bak sosial endring Joseph Rowntree (1836 1925): Kveker, fremgangsrik
DetaljerPERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:
PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha
Detaljerorfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering
orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes
DetaljerPlan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.
Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,
DetaljerErfaringer med Velferdsteknologi
Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerVedlegg 2 Brukerundersøkelse
Vedlegg 2 Brukerundersøkelse Evalueringsrapport Etterbehandlingstilbudet ved, Kristiansund Oktober 2012 Det er benyttet en standard brukerundersøkelse for pleie og omsorg i institusjon. Undersøkelsen er
DetaljerHørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341
Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Prosjektnummer 2013/3/0341 Sammendrag Bakgrunn Prosjektet er gjennomført på HLF
DetaljerMiljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder
Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og
DetaljerVelferdsteknologi Hva kan det bidra med?
Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat
DetaljerBrukerundersøkelse institusjonstjenester
1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy
DetaljerVelkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen
Velkommen til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter! Omsorgssenteret består av: 48 serviceleiligheter (7 leiligheter brukes til bokoll
DetaljerHøringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.
Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens
DetaljerMinnebok. Minnebok BOKMÅL
Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er
Detaljer