Gode omgivelser for eldre med demens med heldøgns pleiebehov

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gode omgivelser for eldre med demens med heldøgns pleiebehov"

Transkript

1 Gode omgivelser for eldre med demens med heldøgns pleiebehov Problemstilling Hvordan kan en digital romsimulator brukes til å innhente kunnskap fra brukere og eksperter i utviklingen av et demensvennlig sykehjem som gjennom utformingen av de fysiske omgivelser bidrar til økt livskvalitet for pleietrengende eldre med demens? Bakgrunn Eldrebølgen vil slå inn for fullt fra 2020, og eldreomsorgen vil være en stor samfunnsutfordring i lang tid fremover. Demens er en aldersrelatert dødelig sykdom som rammer hjernen. De fleste som rammes vil etterhvert ikke kunne klare seg selv og må derfor flytte hjemmefra for å bo trygt og å få den hjelp de trenger. Demens rammer primært hukommelsesevnen, noe som medfører tap av initiativ, vansker i forhold til planlegging og å utføre dagliglivets oppgaver. Det å kunne føre en samtale med andre blir vanskelig, fordi man ikke husker hva som nettopp har blitt sagt. Etter hvert forsvinner også minner og ferdigheter fra et langt liv og fundamentet for identitet, selvfølelse og fungering forringes ytterligere. Demens medfører store funksjonstap, uro og engstelse. Erfaring har vist at det å skape velvære for personer med demens på institusjon er en utfordrende oppgave. Og institusjonalisert eldreomsorg reiser prinsipielle spørsmål knyttet til autonomi, identitet, individualitet og grunnleggende kvaliteter knyttet til det å bo. Endel norske sykehjem synes unødig sterile og sykehuspregede, ofte i skarp kontrast til de personlige og trivelige hjem de fleste av beboerne kommer fra. Allikevel, erfaringer og praksis fra inn- og utland har vist at en stor grad av velvære faktisk er mulig å oppnå også for denne gruppen, ved en tilrettelegging av både pleiefilosofi og de fysiske omgivelser, for eksempel med tanke på; autonomi, kontakt, hjemlighet og meningsfulle hverdager. Omlag 80 % av beboerne på sykehjem har demens og Husbanken krever at alle nybygg tilrettelegges for demens for å gi utbyggingstilskudd til kommunene. Målsetting Gjennom mitt stipendiatprosjekt ønsker jeg å utvikle nyskapende sykehjemskonsepter, som kan bidra til økt livskvalitet for demensrammende på sykehjem. Etisk forhold knyttet til utformingen av sykehjem; ivaretakelse av grunnleggende behov for svekkede eldre Gjennom min masteroppgave i design (Bleken, 2011) og senere refleksjon (Bleken, 2012) ble det tydeligere hvordan det i en institusjonell pleie- og bo-omgivelse kan oppstå konflikter i forhold til en del grunnleggende aspekter ved det å leve og bo, som voksne mennesker vanligvis tar for gitt. Hjemmet og autonomi; selvbestemmelse, frihet, variasjon, kontroll og privatliv Mennesket er uløselig knyttet til sitt hjem, og vi bruker store deler av livet på å bygge det opp - slik vi vil ha det. Hjemmet er en del av vår identitet - her ligger sporene fra våre liv; minnene, tingene. Og det ivaretar en hel rekke grunnleggende behov; ly, et sted å sove, trygghet, matlaging. Det er en rikholdig arena for utfoldelse, for å dyrke interesser, for rekreasjon, samvær og intimitet. Et sted å trives med mange og varierte muligheter; kjøkkenet, hagen, bøkene, TV, hobbyrommet. Hjemme

2 bestemmer vi selv vår hverdag; hva vi vil gjøre, når vi vil spise, hvem vi vil ha inn på livet. Hjemmet ivaretar den enkeltes autonomi vi er «herre i eget hus». Når man så må flytte ut fra sitt eget hjem for å bli «beboer» på et sykehjem, kommer en rekke fremmede mennesker - både andre beboere og pleiere inn i ens private livssfære. Dette innebærer et betydelig tap privatliv, og kan for mange medføre belastning og stress i en allerede svekket tilstand. Institusjonskulturen som synes å prege mange sykehjem medfører i tillegg at de ansatte gjerne ikke anser seg som på «besøk» i en annen person sitt hjem, de ser primært på sykehjemmet sitt arbeidssted et sted hvor de setter agendaen og har mye av kontrollen; når man skal spise og stå opp og hva hverdagen skal bestå av. En avlåst og liten sykehjemsavdeling kan fort bli som et «fengsel» for en person med normalt bevegelses- og variasjonsbehov. Grunnleggende i forhold til autonomi er å kunne gjøre som man selv vil; for eksempel å kunne bevege seg fritt, bestemme selv hvor man vil gå og hvem man vil oppholde seg sammen med. Dagens små og «skjermede» enheter kan begrense denne friheten og livsutfoldelsen i unødig stor grad. I tillegg har sykehjem ofte låste utgangsdører og blir dermed også avsondret fra lokalmiljøet. Hvordan kan man utforme trygge og sikre omgivelser, som samtidig ikke begrenser den enkeltes autonomi og behov for frihet og variasjon? Kan sykehjem ha mer av hjemmets kvaliteter når det gjelder frihet, selvbestemmelse, variasjon og muligheter? Institusjonspreg versus hjemlighet En del sykehjem synes fortsatt å ha sykehusene som forbilde og kan fremstå som unødig sterile og upersonlige; glatte ensfargede dører, linoleum på gulvene, dørterskler i stål, systemhimling, oppslagstavler, rømningslys i taket, brannvarslere, branndører, lysstoffrør i taket, institusjonsmøbler, gardinene. Kan man trives med å bo på et slikt sted over tid? Kravene til rengjøring, stell, effektivitet, rømning og økonomi er riktignok vanskelige å komme utenom, men hvordan kan man samtidig ivareta de gamles behov for et sted å bo som oppleves som et hjem? Ensfargede vegger og lite variasjon i material- og fargebruk kan fort gi et fremmed, understimulert og litt stusselig miljø. I tillegg bidrar lav takhøyde, lange korridorer og mangelfullt dagslys til en innestengt og ufri følelse. Omgivelsene preges ofte av den langsgående «korridoren» og gir få oppholds-muligheter utover stuen, kjøkkenet og rommet. Det savnes steder for aktivitet, utfoldelse, samvær, rekreasjon og mer givende hverdager. I hvilken grad er det mulig å føle seg hjemme i en slik fremmedartet omgivelse? Hvordan kan sykehjemmet i større grad boliggjøres; i retning av mer normale, estetiske og stimulerende miljøer der mennesker kan trives og bo? Meningsfulle hverdager - aktivitet, innhold, stimuli, kropp og sanser Det er vanlig at demensrammede blir passive og uvirksomme. En viktig grunn til dette er at redusert hukommelse gjør at evnen til å planlegge fremover svekkes; det man nettopp tenkte at man hadde lyst til å gjøre, er like fort glemt. Dermed taper man initiativ og er derfor helt avhengig av en tilrettelagt hverdag for å komme i aktivitet. Det å være aktivitet - å bruke kropp og sanser og å gjøre ting vi liker er grunnleggende for god helse og trivsel. Et understimulert miljø og passive hverdager kan medføre raskere forfall hos beboere på sykehjem; ubrukte muskler svinner fort hen, gangfunksjonen svekkes, og tilslutt må man bruke rullestol. Mange havner i stillesittende og inaktiv tilstand preget av apati og søvn.

3 Det er derfor oppløftende å oppleve de mye mer energiske og fornøyde beboerne ved sykehjem hvor mer aktive og deltakende hverdager er i fokus, hvor man får tatt seg selv i bruk, som for eksempel ved Hearthstone på Manhattan (Zeisel, 2009). Uvirksomhet og stillesitting akselererer forfallet, og for å motvirke dette må restevnene oppmuntres, «use it or loose it». Ved å tilrettelegge for størst mulig selvhjelp og deltakelse i dagliglivets aktiviteter, får man tatt seg selv i bruk både kroppslig og mentalt. For eksempel vil et tilrettelagt kjøkken (hev/senk benk, plass til rullestol, skap innen rekkevidde, kjøkken-øy) gjøre at beboerne kan delta i matlaging og oppvask. Hvordan kan sykehjem utformes for stimulering og aktiviteter som bidra til rikere og mer meningsfulle hverdager for skrøpelige eldre som kan motvirke raskt forfall? Et sted der kropp, sinn, sanser og evner tas i bruk; for deltakelse, opplevelser, trim, dans, musikk i tråd med den enkeltes interesser? Kontakt og tilhørighet Det antas at kontakt og nærhet til andre er et helt grunnleggende menneskelig behov og essensielt for trygghet og velvære (Cacioppo, 2009). Demens er fortsatt stigmatisert og skambelagt både for den som rammes og familien rundt. De fleste eldre med demens vil oppleve i og med sin stadig dårligere fungeringsevne og økte avhengighet - et betydelig tap av sosial status, og at de ikke «regnes med» på samme måte som før. Depresjon, isolasjon og ensomhet er vanlig i denne prosessen. Dessuten har eldreomsorgen i det moderne samfunn blitt et institusjonelt ansvar, dette bidrar også til å svekke nærhet og kontakt med familie og venner. Hvordan kan sykehjem tilrettelegges for deltakelse, samvær og å gjøre ting sammen? Kan sykehjemmet bli et mer attraktivt sted å besøke for familie, venner, frivillige og lokalsamfunn? Et sted der man kan gjøre ting sammen? Tilrettelegging for hukommelsestap og alderssvekkelser Tilrettelegging av bomiljø for demens er et omfattende felt og mye er skrevet om dette (Zeisel, 2009), (Brawley, 1997). Jeg vil peke på noen grunnleggende forhold som bør ligge til grunn for all demensvennlig design. Demens gir gradvis økt kognitiv svikt og medfører store funksjonshemninger. Primært fordi evnen til å huske nye ting forsvinner, som gjør at man mister ferdigheter de fleste tar for gitt: evnen til å planlegge, til å følge samtaler, følge tiden, gjenkjenne folk, lage middag, knyte skoene. Derfor vil ethvert tiltak som kan kompensere for manglende korttidshukommelse bidra til økt selvhjelp og redusert frustrasjon for den enkelte. Når man er «dypt glemsk» så blir tilgjengelighet for synssansen essensielt, «out og sight, out of mind». Gode siktlinjer og tydelighet i bomiljøet er derfor viktig for å styrke orienteringsevne og minske forvirring. Potensialet for å øke selvhjelpsgraden er stor på så mange områder. En glassdør i kjøleskapet gjør at man ikke trenger å huske hva som var der, en datastyrt stemme og melding på skjerm kan minne en om at posten er kommet eller at en søster snart kommer på besøk. Demens medfører etter hvert også tap av minner, fordi langtidsminnet eroderes. For mange blir opplevelsen av her og nå forskjøvet, de befinner seg som «i en annen tid». Dette møter man nesten alltid ved besøk på sykehjem; forvirrede beboere som ikke vet hvor de er eller hvorfor de er der. Og de kan bli svært urolige om de ikke får gode forklaringer. Noen mener at man må realitetsorientere dem. Andre mener at man må spille på lag med deres indre verden og gi svar som rimer ut fra

4 deres «verden». Kan bomiljøets utforming bidra til å skape en troverdig illusjon, som gjør at man kan gi et svar som aksepteres? «Det er høstferie, vi er på pensjonat». «Vi skal reise hjem i morgen, og har tatt inn på hotell». Demens og aldring medfører mange funksjonstap og på ulike vis trenger man en «krykke» som kan veie opp for dette. Dette kan være som et samvirke av; et tilrettelagt fysisk miljø, et menneskelig støtteapparat, ulike hjelpemidler og teknologi. Alderssvekkelsene må også tas hensyn til; sansenedsettelser (syn, hørsel), lavere stressterskel, nedsatt bevegelighet, økt fallrisiko med mer. Her vil en tilrettelegging i henhold til prinsippene for Universell Utforming danne grunnlaget for en trygg, fremkommelig, forståelig og stressredusert omgivelse. Et eksempel er kravet til lyshetskontraster, f.eks. mellom vegg og gulv eller mellom dørhåndtak og dør, som gjør omgivelsen lettere å tolke for eldre med kognitiv svikt og dårlig syn. Oppsummering Jeg ønsker at aspektene ovenfor skal utgjøre en grunnleggende ledesnor for min designoppgave. En nedbygging av institusjonskulturens preg med fokus på de gamles behov for et hjem med menneskelig kontakt og meningsfulle hverdager, hvor det er tilrettelagt for aktivitet og deltakelse, og hvor grunnleggende behov knyttet til stimuli, variasjon, bevegelse, frihet og individualitet er ivaretatt. Metode og resultat Brukerorientert design brukerens behov i sentrum Jeg ønsker primært å fokusere på brukernes behov; såkalt brukerorientert design. Og prosjektet skal baseres på kvalitative undersøkelser med utvalgte brukere (1-2 demensrammede eldre) for å finne hvilke hverdagsutfordringer som er vanskeligst for dem og hva man kan gjøre for å avhjelpe det gjennom tilrettelegging av de fysiske omgivelsene for et tenkt sykehjem. Merk: Det kan være en utfordring å benytte demensrammede eldre som informanter i en brukerstyrt designprosess, og derfor vil en utvidet krets av deres nærmeste familie og venner involveres for å få kunnskap om brukerens situasjon og behov. I følge metoden for «Inkluderende Design» (Norwegian Design Council, 2010) vil en løsning designet for en spesifikk person med funksjonsnedsettelser også ha gyldighet for andre i samme situasjon i tillegg til mer funksjonsfriske personer. Dette vil være mitt utgangspunkt; å lage en løsning tilpasset en utvalgt person, men som også vil fungere godt for andre. Videre ønsker jeg å gi designkonseptet en stedstilknytning, trolig en bydel i Bergen. Dette gir tilgang til ressurser og tilbud i nærmiljøet i tillegg til at brukeren kan fortsette med å bo i et kjent område. Det vil også gjøre det mulig å tematisere sykehjemmets rolle i forhold til frivillighet og lokalsamfunn. Avgrensninger: prosjektets fokus vil være på byggets indre utforming og interiørmessige aspekter. Digital romsimulator kunnskapsakvisisjon fra brukere og eksperter En viktig del av min metodiske tilnærming er å ta i bruk en digital romsimulator i designprosessen for å innhente innspill på løsningsforslagene fra pårørende og fageksperter.

5 Den raske utviklingen innen maskinvare, grafikk og Virtual Reality (VR) gjør det nå mulig å skape en spillbasert romsimulator, med høy grad av realisme, som benytter det digital tegningsgrunnlaget til å vise bygget i 3D for en mer intuitiv og realistiske romopplevelse. Slik at man kan bevege oss gjennom det virtuelle bygget i «sanntid», og se alle deler av bygget innvendig - tak, gulv og detaljer ikke bare forhåndsbestemte utsnitt eller rendringer. Da vil pårørende kunne «gå» gjennom det «virtuelle bygget» og gi sine kommentarer og innspill på designforslaget. Og man vil kunne diskutere ulike aspekter ved løsningen, som for eksempel; "Hvordan ville det være å komme på besøk her?", "Hva vil dere like å gjøre mens dere er på besøk?", "Vil din mor trives i denne stuen?" Romsimulatoren skal utvikles som en del av prosjektet. Jeg ønsker å bruke verktøyet til å innhente et bredt og tverrfagligheten kunnskapsgrunnlag for utviklingen av et demensvennlig sykehjem, ved å la relevante fagfolk "informere" bygningskonseptet i forhold til sine ulike fagdisipliner; demensvennlig design, demenspleie, brann/rømning, sanselige miljøer, farger, interiør, akustikk, belysning, rengjøring, omsorgsteknologi m.m. Avgrensning: Det skal kun utvikles en prototype og ikke et polert og ferdig verktøy. Prototypen skal vise teknologiens muligheter og potensiale. Romsimulatoren mulige tilleggsfunksjoner I tillegg til basisfunksjonaliteten i romsimulatoren er det ønskelig å utvikle følgende utvidede muligheter, dersom tid og ressurser tillater det. Realistisk romopplevelse. Realismen i romopplevelse kan økes ved å legge til støtte for; - Retningsbestemt lyd. - Interaksjon med omgivelsen; for eksempel lysbrytere. - Menneskelige skala; vise personer i omgivelsen. - Dagslys; simulere ulike utendørs lysforhold. Simulere funksjonstap og sansenedsettelser For at vi som designere skal kunne utforme bygg universelt - funksjonelt «for alle» - er vi avhengige av å forstå hvordan bygget oppleves for mennesker med ulike former for funksjonsnedsettelser. Romsimulatoren kan bidra til økt brukerforståelse ved å simulere typiske nedsettelser for de i høy alder; for eksempel synssvekkelser (visus), hørselstap, nedsatt stressterskel(lyd oppfattes intens), lysømfintlig (reagere på skarpt lys), krum nakke (ser nedover på grunn av svekket ryggmuskulatur). Når det gjelder bevegelseshemmede så sitter mange beboere på sykehjem i rullestol. Det er derfor ønskelig å utvikle en «rullestolsimulator» slik at man også kan «oppleve» det virtuelle sykehjemmet fra en rullestolbrukers perspektiv, og slik sett kvalitetssikre løsningen med hensyn på fremkommelighet. Referanser Anderzhon, Hughes, Judd, Emi Kiyota, Wijnties "Design for Aging: International Case Studies of Building and Program"

6 Bleken, Erlend "Hjemme bra borte best? Hvordan kan fysisk bomiljø bidra til å øke livskvaliteten for personer med demens i heldøgns pleie?" Masteroppgave ved Avdeling for Design ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen. Last ned: Bleken, E. (2012). Artikkel. «Mens vi bygger for Godot» Omsorg: Nordisk tidsskrift for palliativ medisin, 29(4), s Brawley, Elisabeth C «Designing for Alzheimer s Disease. Strategies for creating better care environments. John Wiley & Sons. New York. USA. Cacioppo, John Loneliness: Human Nature and the Need for Social Connection. Zeisel, John I'm Still Here: A New Philosophy of Alzheimer's Care. Avery Trade. Rasmussen, Steen Eiler «Om at opleve arkitektur». Zumthor, Peter «Atmospheres».

Bomiljø for eldre med demens i heldøgns pleie

Bomiljø for eldre med demens i heldøgns pleie Bomiljø for eldre med demens i heldøgns pleie Masteroppgave Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) Avdeling for Design Erlend Bleken Bakgrunn / valg av tema Bestefar med parkinson Kontrasten mellom pleiehjem og

Detaljer

Hjemlighet i beboerrom på langtidshjem

Hjemlighet i beboerrom på langtidshjem Oslo kommune Sykehjemsetaten Hjemlighet i beboerrom på langtidshjem Innledning Bedre hverdagsliv-satsingen setter fokus på at et gjennomtenkt fysisk miljø gjør det lettere for mennesker med demens å fungere

Detaljer

Boligtilpasning for demente i sykehjem og omsorgsboliger CARINA RYSSDAL, ERGOTERAPISPESIALIST, UNN ALDERSPSYKIATRISK POLIKLINIKK

Boligtilpasning for demente i sykehjem og omsorgsboliger CARINA RYSSDAL, ERGOTERAPISPESIALIST, UNN ALDERSPSYKIATRISK POLIKLINIKK Boligtilpasning for demente i sykehjem og omsorgsboliger CARINA RYSSDAL, ERGOTERAPISPESIALIST, UNN ALDERSPSYKIATRISK POLIKLINIKK Situasjonen i dag Antallet eldre øker Nye sykehjem og omsorgsboliger planlegges

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Teknologier for mestring, glede og velvære det har vel alle behov for?

Teknologier for mestring, glede og velvære det har vel alle behov for? Teknologier for mestring, glede og velvære det har vel alle behov for? Dr. Riitta Hellman Velferdsteknologikonferansen 2013 VELKON 2013 23. oktober, Rica Hell Hotel, Værnes Eldrebølgen er oss! John Hans

Detaljer

Musikk og eldrehelse

Musikk og eldrehelse Musikk og eldrehelse Musikkterapeutens arbeid, består i ved hjelp av musikkaktiviteter å tilrettelegge forholdene slik at den enkelte klient får mulighet til å utvikle sine ressurser Hva er musikkterapi?

Detaljer

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Aldri for gammel.leve hele livet!

Aldri for gammel.leve hele livet! UTE på sykehjem Aldri for gammel.leve hele livet! Fysisk, sosial og kulturell aktivitet skal tilpasses den enkeltes interesser, ønsker og behov (Helse- og omsorgsdepartementet) Bedre å være litt fysisk

Detaljer

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold 1 Hørsel hos eldre Med alderen svekkes sansene våre. For noen er disse sansetapene så alvorlige at livskvaliteten blir kraftig

Detaljer

Anbefalinger for å skape demensvennlige omgivelser

Anbefalinger for å skape demensvennlige omgivelser Anbefalinger for å skape demensvennlige omgivelser Forord Dette heftet er utarbeidet for at ansatte i Bærum kommune skal få inspirasjon og kunnskap for å tilrettelegge for personer med demens. Det er både

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene

Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Sandvika, 21. september, 2016 Utfordringer i møte med demenssykdommene Per Kristian Haugen Demensplan 2020 med større vekt enn før på: - Et mer demensvennlig samfunn - Oppfølging etter diagnose - Aktivitet

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Aktiv hver dag Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Innhold, hvorfor hverdagsrehabilitering? Alle er på vippen Helseutfordringer i Norge Hva mener og gjør de eldre selv?

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem Vedleggsrapport Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20 Silurveien sykehjem Innledning Denne vedleggsrapporten til rapporten «Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20» inneholder resultatene

Detaljer

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Om undersøkelsen Metode Kvalitativ metode vi skal forstå ikke telle Har intervjuet 10 personer ansikt til ansikt Utvalg 35 personer

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Kunsten å skape et hjem

Kunsten å skape et hjem Kunsten å skape et hjem Fra LOTTE til «demenslandsby» Økern sykehjem Tilbud til personer med demens 56 beboere Åtte differensierte enheter med 5 8 beboere i hver Utgang til atriumshager fra alle enhetene

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Velkommen til. Veset Omsorgsboliger

Velkommen til. Veset Omsorgsboliger Velkommen til Veset Omsorgsboliger Velkommen Dette er en informasjonsbrosjyre til deg som skal flytte inn i Veset omsorgsbolig. Det er viktig at dine pårørende også leser denne brosjyren. Alle ved Veset

Detaljer

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Psykisk helse og kognisjon

Psykisk helse og kognisjon Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide

Detaljer

Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens

Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Bruk av GPS (sporingsteknologi) - erfaringer fra Trygge spor -prosjektet Dag Ausen, SINTEF, prosjektleder

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2014 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

Driftskonsept 24 timers hjulet

Driftskonsept 24 timers hjulet 24 timers hjulet 1-Dagvakt 1-Dagvakt Beboerrom: 002, 004, 101, 102 telefon Beboerrom: 002, 004, 101, 102 07:30 telefon Morgenrapport 0745: Morgenstell 08:45: 07:30 Frokostarbeid Morgenrapport 09:00: 0745:

Detaljer

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Dette er avdeling C: Avdelingen har 18 plasser. Avdelingen er delt inn i 3 grupper med 6 beboere på hver gruppe med fast personale.

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

Demens og sikkerhet. 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum

Demens og sikkerhet. 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum Demens og sikkerhet 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum Tema Normal aldring Demens diagnosen Sikkerhet eksempler Fall Brann Sikkerhet overordnet Etiske dilemmaer Frivillig innsats - eksempel

Detaljer

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark Hvilke etiske utfordringer er det ved bruk av velferdsteknologi? FoU- leder Bjørg Th. Landmark Fagrapport Hva er velferdsteknologi Hvorfor satse på velferdsteknologi Hva er utfordringene Behov for lovregulering

Detaljer

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending)

LIVSGLEDE FOR ELDRE. ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending) LIVSGLEDE FOR ELDRE ELDRE SKAL LEVE RESTEN AV LIVET PÅ SYKEHJEMMET (sitat nordlending) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (2011) samt ü Kvalitetsforskriften (2003) ü Verdighetsgarantien (2011)

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig! AKTIV OG LUNGESYK...mer enn du trodde var mulig! Glittreklinikken er et landsdekkende spesialsykehus for utredning, behandling og rehabilitering av pasienter med lungesykdom. Vi legger vekt på at du skal

Detaljer

Helhetlige helsetjenester

Helhetlige helsetjenester ehelse konferansen 2013 Helhetlige helsetjenester Fra passiv klient til aktiv deltaker ved Redcords etablerer Petter Planke Hvordan se nye muligheter når hodet er fullt av gamle tanker Petter Planke -

Detaljer

Til intern bruk for Nasjonalforeningen for folkehelsens lokallag. En ARBEIDSBOK i universell utforming. å ha demens i det offentlige rom

Til intern bruk for Nasjonalforeningen for folkehelsens lokallag. En ARBEIDSBOK i universell utforming. å ha demens i det offentlige rom Til intern bruk for Nasjonalforeningen for folkehelsens lokallag En ARBEIDSBOK i universell utforming å ha demens i det offentlige rom Kjære lokallag Dette heftet skal hjelpe dere med å se hvilke utfordringer

Detaljer

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge

VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)

Detaljer

Modell for oppfølging etter demensdiagnose. Veileder

Modell for oppfølging etter demensdiagnose. Veileder Modell for oppfølging etter demensdiagnose Veileder 1 Innholdsfortegnelse Innledning 3 Beskrivelse av modellen 4 Områder som blir kartlagt i modellen 6 Dagliglivets aktiviteter 6 Familie, venner og nettverk

Detaljer

d-well inc. Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006

d-well inc. Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006 Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006 Svaksynte: Hørselshemmede: Tilgang til lys, uansett tid på døgn eller år. Siktlinjer i bygningen eller åpen struktur for lettere registrering av området. Objekter med stor

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner. Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug

Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner. Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug Dagaktivitetstilbud i bydel Frogner Oscar demenssenter og aktivitetskontakt Av Marius Morstøl og Kristin Sørhaug Dagaktivitetstilbud Helse- og omsorgsdepartementet i Demensplan 2020: «Personer med demens

Detaljer

Hva er en god bolig? Boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017

Hva er en god bolig? Boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017 Hva er en god bolig? Boligens utvikling i Norge fra 1650 til 2017 Nye utfordringer - Klima og miljøproblemene - Vi lever lenger. Boligen det nye «gamlehjemmet». - Vi får flere enpersonshusholdninger -

Detaljer

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP? Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP? Ellen Munthe-Kaas, Fysioterapeutspesialist Seksjon for voksenhabilitering, Helse Møre og Romsdal HF Hjerneskaden er statisk,

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon NKS Kløveråsen as - et utrednings og kompetansesenter i Nordland 2 avdelinger: -Utredningsavdeling (4 sengeplasser) -Hukommelseklinikk

Detaljer

Utvikle personligheten med persolog

Utvikle personligheten med persolog Utvikle personligheten med persolog Oppnå bedre resultater i jobb og privatliv Oppdag en praktisk tilnærming til utvikling av din personlighet: Du vil lære å skille mellom ulike typer atferd og hvordan

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw

Detaljer

Hvilke intellektuelle funksjoner kan bli påvirket av MS? Selv om forskerne foreløpig ikke har noe klart svar, har man avdekket en del viten.

Hvilke intellektuelle funksjoner kan bli påvirket av MS? Selv om forskerne foreløpig ikke har noe klart svar, har man avdekket en del viten. Ta vare på hjernen Hjernen rommer hukommelsen, personligheten, følelser og intellektet. Sykdommen multippel sklerose (MS) virker på disse hjernefunksjonene, enten direkte eller indirekte. Mindre endringer

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best!

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! LYNGBAKKEN BO- OG BEHANDLINGSSENTER Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! Velferds- 1 Velkommen til Lyngbakkvegen 47 Et trygt og godt hjem for beboere og en trivelig arbeidsplass for ansatte,

Detaljer

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Samarbeid mellom lege/spesialisthelsetjeneste og kommunal helsetjeneste under oppfølging

Detaljer

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes

Detaljer

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg

Kartlegging av symptomer ESAS. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Kartlegging av symptomer ESAS Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling, Helseregion Vest Eldbjørg Sande Spanne Kreftsykepleier Randaberg Grunnleggende palliasjon skal ivareta: Kartlegging av symptomer

Detaljer

BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE

BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE Mestre hverdagen i eget hjem KJETIL SENUM TORHILD HOLTHE TRYGGE SPOR 2/SAMSPILL-PROSJEKTENE 19.11.2014 MÅL: Identifisere «trygghetstjenester» Behov

Detaljer

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller

Detaljer

Alle har vi noen minner

Alle har vi noen minner REMINISENS PROSJEKT Alle har vi noen minner VED TJÆRAHÅGEN BOFELLESKAP 2007 PROSJEKT ANSVARLIGE: LISBETH B. PETTERSEN ANN-MARIT TVERÅ LINE VENES MÅL MED PROSJEKTET: Vårt hovedmål var å sette reminisens

Detaljer

Livskvalitet gjennom sosial velferdsteknologi

Livskvalitet gjennom sosial velferdsteknologi Skaper livskvalitet Livskvalitet gjennom sosial velferdsteknologi Memoria er en digital minnebok der pårørende kan dele livshistorien til personen gjennom bilder, historier og relasjoner. I Memoria har

Detaljer

Well being clinic eller Senter for helse og velvære?

Well being clinic eller Senter for helse og velvære? Well being clinic Hva skal barnet hete? Klinikk for bedre helse og trivsel Dette er en klinikk som har mer karakteren av en virtuell organisasjon idet den ikke har noen fast lokalisering, men mer har formen

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

Demensvennlige samfunn: læring fra Yorkshire og videre. Philly Hare Programansvarlig 23. mars 2015

Demensvennlige samfunn: læring fra Yorkshire og videre. Philly Hare Programansvarlig 23. mars 2015 Demensvennlige samfunn: læring fra Yorkshire og videre Philly Hare Programansvarlig 23. mars 2015 Joseph Rowntrees arv Inspirisjonen bak sosial endring Joseph Rowntree (1836 1925): Kveker, fremgangsrik

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Vedlegg 2 Brukerundersøkelse

Vedlegg 2 Brukerundersøkelse Vedlegg 2 Brukerundersøkelse Evalueringsrapport Etterbehandlingstilbudet ved, Kristiansund Oktober 2012 Det er benyttet en standard brukerundersøkelse for pleie og omsorg i institusjon. Undersøkelsen er

Detaljer

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Prosjektnummer 2013/3/0341 Sammendrag Bakgrunn Prosjektet er gjennomført på HLF

Detaljer

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og

Detaljer

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat

Detaljer

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Brukerundersøkelse institusjonstjenester 1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy

Detaljer

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter! Omsorgssenteret består av: 48 serviceleiligheter (7 leiligheter brukes til bokoll

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Minnebok. Minnebok BOKMÅL

Minnebok. Minnebok BOKMÅL Minnebok 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når vi er

Detaljer