Gode omgivelser for eldre med demens med heldøgns pleiebehov

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Gode omgivelser for eldre med demens med heldøgns pleiebehov"

Transkript

1 Gode omgivelser for eldre med demens med heldøgns pleiebehov Problemstilling Hvordan kan en digital romsimulator brukes til å innhente kunnskap fra brukere og eksperter i utviklingen av et demensvennlig sykehjem som gjennom utformingen av de fysiske omgivelser bidrar til økt livskvalitet for pleietrengende eldre med demens? Bakgrunn Eldrebølgen vil slå inn for fullt fra 2020, og eldreomsorgen vil være en stor samfunnsutfordring i lang tid fremover. Demens er en aldersrelatert dødelig sykdom som rammer hjernen. De fleste som rammes vil etterhvert ikke kunne klare seg selv og må derfor flytte hjemmefra for å bo trygt og å få den hjelp de trenger. Demens rammer primært hukommelsesevnen, noe som medfører tap av initiativ, vansker i forhold til planlegging og å utføre dagliglivets oppgaver. Det å kunne føre en samtale med andre blir vanskelig, fordi man ikke husker hva som nettopp har blitt sagt. Etter hvert forsvinner også minner og ferdigheter fra et langt liv og fundamentet for identitet, selvfølelse og fungering forringes ytterligere. Demens medfører store funksjonstap, uro og engstelse. Erfaring har vist at det å skape velvære for personer med demens på institusjon er en utfordrende oppgave. Og institusjonalisert eldreomsorg reiser prinsipielle spørsmål knyttet til autonomi, identitet, individualitet og grunnleggende kvaliteter knyttet til det å bo. Endel norske sykehjem synes unødig sterile og sykehuspregede, ofte i skarp kontrast til de personlige og trivelige hjem de fleste av beboerne kommer fra. Allikevel, erfaringer og praksis fra inn- og utland har vist at en stor grad av velvære faktisk er mulig å oppnå også for denne gruppen, ved en tilrettelegging av både pleiefilosofi og de fysiske omgivelser, for eksempel med tanke på; autonomi, kontakt, hjemlighet og meningsfulle hverdager. Omlag 80 % av beboerne på sykehjem har demens og Husbanken krever at alle nybygg tilrettelegges for demens for å gi utbyggingstilskudd til kommunene. Målsetting Gjennom mitt stipendiatprosjekt ønsker jeg å utvikle nyskapende sykehjemskonsepter, som kan bidra til økt livskvalitet for demensrammende på sykehjem. Etisk forhold knyttet til utformingen av sykehjem; ivaretakelse av grunnleggende behov for svekkede eldre Gjennom min masteroppgave i design (Bleken, 2011) og senere refleksjon (Bleken, 2012) ble det tydeligere hvordan det i en institusjonell pleie- og bo-omgivelse kan oppstå konflikter i forhold til en del grunnleggende aspekter ved det å leve og bo, som voksne mennesker vanligvis tar for gitt. Hjemmet og autonomi; selvbestemmelse, frihet, variasjon, kontroll og privatliv Mennesket er uløselig knyttet til sitt hjem, og vi bruker store deler av livet på å bygge det opp - slik vi vil ha det. Hjemmet er en del av vår identitet - her ligger sporene fra våre liv; minnene, tingene. Og det ivaretar en hel rekke grunnleggende behov; ly, et sted å sove, trygghet, matlaging. Det er en rikholdig arena for utfoldelse, for å dyrke interesser, for rekreasjon, samvær og intimitet. Et sted å trives med mange og varierte muligheter; kjøkkenet, hagen, bøkene, TV, hobbyrommet. Hjemme

2 bestemmer vi selv vår hverdag; hva vi vil gjøre, når vi vil spise, hvem vi vil ha inn på livet. Hjemmet ivaretar den enkeltes autonomi vi er «herre i eget hus». Når man så må flytte ut fra sitt eget hjem for å bli «beboer» på et sykehjem, kommer en rekke fremmede mennesker - både andre beboere og pleiere inn i ens private livssfære. Dette innebærer et betydelig tap privatliv, og kan for mange medføre belastning og stress i en allerede svekket tilstand. Institusjonskulturen som synes å prege mange sykehjem medfører i tillegg at de ansatte gjerne ikke anser seg som på «besøk» i en annen person sitt hjem, de ser primært på sykehjemmet sitt arbeidssted et sted hvor de setter agendaen og har mye av kontrollen; når man skal spise og stå opp og hva hverdagen skal bestå av. En avlåst og liten sykehjemsavdeling kan fort bli som et «fengsel» for en person med normalt bevegelses- og variasjonsbehov. Grunnleggende i forhold til autonomi er å kunne gjøre som man selv vil; for eksempel å kunne bevege seg fritt, bestemme selv hvor man vil gå og hvem man vil oppholde seg sammen med. Dagens små og «skjermede» enheter kan begrense denne friheten og livsutfoldelsen i unødig stor grad. I tillegg har sykehjem ofte låste utgangsdører og blir dermed også avsondret fra lokalmiljøet. Hvordan kan man utforme trygge og sikre omgivelser, som samtidig ikke begrenser den enkeltes autonomi og behov for frihet og variasjon? Kan sykehjem ha mer av hjemmets kvaliteter når det gjelder frihet, selvbestemmelse, variasjon og muligheter? Institusjonspreg versus hjemlighet En del sykehjem synes fortsatt å ha sykehusene som forbilde og kan fremstå som unødig sterile og upersonlige; glatte ensfargede dører, linoleum på gulvene, dørterskler i stål, systemhimling, oppslagstavler, rømningslys i taket, brannvarslere, branndører, lysstoffrør i taket, institusjonsmøbler, gardinene. Kan man trives med å bo på et slikt sted over tid? Kravene til rengjøring, stell, effektivitet, rømning og økonomi er riktignok vanskelige å komme utenom, men hvordan kan man samtidig ivareta de gamles behov for et sted å bo som oppleves som et hjem? Ensfargede vegger og lite variasjon i material- og fargebruk kan fort gi et fremmed, understimulert og litt stusselig miljø. I tillegg bidrar lav takhøyde, lange korridorer og mangelfullt dagslys til en innestengt og ufri følelse. Omgivelsene preges ofte av den langsgående «korridoren» og gir få oppholds-muligheter utover stuen, kjøkkenet og rommet. Det savnes steder for aktivitet, utfoldelse, samvær, rekreasjon og mer givende hverdager. I hvilken grad er det mulig å føle seg hjemme i en slik fremmedartet omgivelse? Hvordan kan sykehjemmet i større grad boliggjøres; i retning av mer normale, estetiske og stimulerende miljøer der mennesker kan trives og bo? Meningsfulle hverdager - aktivitet, innhold, stimuli, kropp og sanser Det er vanlig at demensrammede blir passive og uvirksomme. En viktig grunn til dette er at redusert hukommelse gjør at evnen til å planlegge fremover svekkes; det man nettopp tenkte at man hadde lyst til å gjøre, er like fort glemt. Dermed taper man initiativ og er derfor helt avhengig av en tilrettelagt hverdag for å komme i aktivitet. Det å være aktivitet - å bruke kropp og sanser og å gjøre ting vi liker er grunnleggende for god helse og trivsel. Et understimulert miljø og passive hverdager kan medføre raskere forfall hos beboere på sykehjem; ubrukte muskler svinner fort hen, gangfunksjonen svekkes, og tilslutt må man bruke rullestol. Mange havner i stillesittende og inaktiv tilstand preget av apati og søvn.

3 Det er derfor oppløftende å oppleve de mye mer energiske og fornøyde beboerne ved sykehjem hvor mer aktive og deltakende hverdager er i fokus, hvor man får tatt seg selv i bruk, som for eksempel ved Hearthstone på Manhattan (Zeisel, 2009). Uvirksomhet og stillesitting akselererer forfallet, og for å motvirke dette må restevnene oppmuntres, «use it or loose it». Ved å tilrettelegge for størst mulig selvhjelp og deltakelse i dagliglivets aktiviteter, får man tatt seg selv i bruk både kroppslig og mentalt. For eksempel vil et tilrettelagt kjøkken (hev/senk benk, plass til rullestol, skap innen rekkevidde, kjøkken-øy) gjøre at beboerne kan delta i matlaging og oppvask. Hvordan kan sykehjem utformes for stimulering og aktiviteter som bidra til rikere og mer meningsfulle hverdager for skrøpelige eldre som kan motvirke raskt forfall? Et sted der kropp, sinn, sanser og evner tas i bruk; for deltakelse, opplevelser, trim, dans, musikk i tråd med den enkeltes interesser? Kontakt og tilhørighet Det antas at kontakt og nærhet til andre er et helt grunnleggende menneskelig behov og essensielt for trygghet og velvære (Cacioppo, 2009). Demens er fortsatt stigmatisert og skambelagt både for den som rammes og familien rundt. De fleste eldre med demens vil oppleve i og med sin stadig dårligere fungeringsevne og økte avhengighet - et betydelig tap av sosial status, og at de ikke «regnes med» på samme måte som før. Depresjon, isolasjon og ensomhet er vanlig i denne prosessen. Dessuten har eldreomsorgen i det moderne samfunn blitt et institusjonelt ansvar, dette bidrar også til å svekke nærhet og kontakt med familie og venner. Hvordan kan sykehjem tilrettelegges for deltakelse, samvær og å gjøre ting sammen? Kan sykehjemmet bli et mer attraktivt sted å besøke for familie, venner, frivillige og lokalsamfunn? Et sted der man kan gjøre ting sammen? Tilrettelegging for hukommelsestap og alderssvekkelser Tilrettelegging av bomiljø for demens er et omfattende felt og mye er skrevet om dette (Zeisel, 2009), (Brawley, 1997). Jeg vil peke på noen grunnleggende forhold som bør ligge til grunn for all demensvennlig design. Demens gir gradvis økt kognitiv svikt og medfører store funksjonshemninger. Primært fordi evnen til å huske nye ting forsvinner, som gjør at man mister ferdigheter de fleste tar for gitt: evnen til å planlegge, til å følge samtaler, følge tiden, gjenkjenne folk, lage middag, knyte skoene. Derfor vil ethvert tiltak som kan kompensere for manglende korttidshukommelse bidra til økt selvhjelp og redusert frustrasjon for den enkelte. Når man er «dypt glemsk» så blir tilgjengelighet for synssansen essensielt, «out og sight, out of mind». Gode siktlinjer og tydelighet i bomiljøet er derfor viktig for å styrke orienteringsevne og minske forvirring. Potensialet for å øke selvhjelpsgraden er stor på så mange områder. En glassdør i kjøleskapet gjør at man ikke trenger å huske hva som var der, en datastyrt stemme og melding på skjerm kan minne en om at posten er kommet eller at en søster snart kommer på besøk. Demens medfører etter hvert også tap av minner, fordi langtidsminnet eroderes. For mange blir opplevelsen av her og nå forskjøvet, de befinner seg som «i en annen tid». Dette møter man nesten alltid ved besøk på sykehjem; forvirrede beboere som ikke vet hvor de er eller hvorfor de er der. Og de kan bli svært urolige om de ikke får gode forklaringer. Noen mener at man må realitetsorientere dem. Andre mener at man må spille på lag med deres indre verden og gi svar som rimer ut fra

4 deres «verden». Kan bomiljøets utforming bidra til å skape en troverdig illusjon, som gjør at man kan gi et svar som aksepteres? «Det er høstferie, vi er på pensjonat». «Vi skal reise hjem i morgen, og har tatt inn på hotell». Demens og aldring medfører mange funksjonstap og på ulike vis trenger man en «krykke» som kan veie opp for dette. Dette kan være som et samvirke av; et tilrettelagt fysisk miljø, et menneskelig støtteapparat, ulike hjelpemidler og teknologi. Alderssvekkelsene må også tas hensyn til; sansenedsettelser (syn, hørsel), lavere stressterskel, nedsatt bevegelighet, økt fallrisiko med mer. Her vil en tilrettelegging i henhold til prinsippene for Universell Utforming danne grunnlaget for en trygg, fremkommelig, forståelig og stressredusert omgivelse. Et eksempel er kravet til lyshetskontraster, f.eks. mellom vegg og gulv eller mellom dørhåndtak og dør, som gjør omgivelsen lettere å tolke for eldre med kognitiv svikt og dårlig syn. Oppsummering Jeg ønsker at aspektene ovenfor skal utgjøre en grunnleggende ledesnor for min designoppgave. En nedbygging av institusjonskulturens preg med fokus på de gamles behov for et hjem med menneskelig kontakt og meningsfulle hverdager, hvor det er tilrettelagt for aktivitet og deltakelse, og hvor grunnleggende behov knyttet til stimuli, variasjon, bevegelse, frihet og individualitet er ivaretatt. Metode og resultat Brukerorientert design brukerens behov i sentrum Jeg ønsker primært å fokusere på brukernes behov; såkalt brukerorientert design. Og prosjektet skal baseres på kvalitative undersøkelser med utvalgte brukere (1-2 demensrammede eldre) for å finne hvilke hverdagsutfordringer som er vanskeligst for dem og hva man kan gjøre for å avhjelpe det gjennom tilrettelegging av de fysiske omgivelsene for et tenkt sykehjem. Merk: Det kan være en utfordring å benytte demensrammede eldre som informanter i en brukerstyrt designprosess, og derfor vil en utvidet krets av deres nærmeste familie og venner involveres for å få kunnskap om brukerens situasjon og behov. I følge metoden for «Inkluderende Design» (Norwegian Design Council, 2010) vil en løsning designet for en spesifikk person med funksjonsnedsettelser også ha gyldighet for andre i samme situasjon i tillegg til mer funksjonsfriske personer. Dette vil være mitt utgangspunkt; å lage en løsning tilpasset en utvalgt person, men som også vil fungere godt for andre. Videre ønsker jeg å gi designkonseptet en stedstilknytning, trolig en bydel i Bergen. Dette gir tilgang til ressurser og tilbud i nærmiljøet i tillegg til at brukeren kan fortsette med å bo i et kjent område. Det vil også gjøre det mulig å tematisere sykehjemmets rolle i forhold til frivillighet og lokalsamfunn. Avgrensninger: prosjektets fokus vil være på byggets indre utforming og interiørmessige aspekter. Digital romsimulator kunnskapsakvisisjon fra brukere og eksperter En viktig del av min metodiske tilnærming er å ta i bruk en digital romsimulator i designprosessen for å innhente innspill på løsningsforslagene fra pårørende og fageksperter.

5 Den raske utviklingen innen maskinvare, grafikk og Virtual Reality (VR) gjør det nå mulig å skape en spillbasert romsimulator, med høy grad av realisme, som benytter det digital tegningsgrunnlaget til å vise bygget i 3D for en mer intuitiv og realistiske romopplevelse. Slik at man kan bevege oss gjennom det virtuelle bygget i «sanntid», og se alle deler av bygget innvendig - tak, gulv og detaljer ikke bare forhåndsbestemte utsnitt eller rendringer. Da vil pårørende kunne «gå» gjennom det «virtuelle bygget» og gi sine kommentarer og innspill på designforslaget. Og man vil kunne diskutere ulike aspekter ved løsningen, som for eksempel; "Hvordan ville det være å komme på besøk her?", "Hva vil dere like å gjøre mens dere er på besøk?", "Vil din mor trives i denne stuen?" Romsimulatoren skal utvikles som en del av prosjektet. Jeg ønsker å bruke verktøyet til å innhente et bredt og tverrfagligheten kunnskapsgrunnlag for utviklingen av et demensvennlig sykehjem, ved å la relevante fagfolk "informere" bygningskonseptet i forhold til sine ulike fagdisipliner; demensvennlig design, demenspleie, brann/rømning, sanselige miljøer, farger, interiør, akustikk, belysning, rengjøring, omsorgsteknologi m.m. Avgrensning: Det skal kun utvikles en prototype og ikke et polert og ferdig verktøy. Prototypen skal vise teknologiens muligheter og potensiale. Romsimulatoren mulige tilleggsfunksjoner I tillegg til basisfunksjonaliteten i romsimulatoren er det ønskelig å utvikle følgende utvidede muligheter, dersom tid og ressurser tillater det. Realistisk romopplevelse. Realismen i romopplevelse kan økes ved å legge til støtte for; - Retningsbestemt lyd. - Interaksjon med omgivelsen; for eksempel lysbrytere. - Menneskelige skala; vise personer i omgivelsen. - Dagslys; simulere ulike utendørs lysforhold. Simulere funksjonstap og sansenedsettelser For at vi som designere skal kunne utforme bygg universelt - funksjonelt «for alle» - er vi avhengige av å forstå hvordan bygget oppleves for mennesker med ulike former for funksjonsnedsettelser. Romsimulatoren kan bidra til økt brukerforståelse ved å simulere typiske nedsettelser for de i høy alder; for eksempel synssvekkelser (visus), hørselstap, nedsatt stressterskel(lyd oppfattes intens), lysømfintlig (reagere på skarpt lys), krum nakke (ser nedover på grunn av svekket ryggmuskulatur). Når det gjelder bevegelseshemmede så sitter mange beboere på sykehjem i rullestol. Det er derfor ønskelig å utvikle en «rullestolsimulator» slik at man også kan «oppleve» det virtuelle sykehjemmet fra en rullestolbrukers perspektiv, og slik sett kvalitetssikre løsningen med hensyn på fremkommelighet. Referanser Anderzhon, Hughes, Judd, Emi Kiyota, Wijnties "Design for Aging: International Case Studies of Building and Program"

6 Bleken, Erlend "Hjemme bra borte best? Hvordan kan fysisk bomiljø bidra til å øke livskvaliteten for personer med demens i heldøgns pleie?" Masteroppgave ved Avdeling for Design ved Kunst- og Designhøgskolen i Bergen. Last ned: Bleken, E. (2012). Artikkel. «Mens vi bygger for Godot» Omsorg: Nordisk tidsskrift for palliativ medisin, 29(4), s Brawley, Elisabeth C «Designing for Alzheimer s Disease. Strategies for creating better care environments. John Wiley & Sons. New York. USA. Cacioppo, John Loneliness: Human Nature and the Need for Social Connection. Zeisel, John I'm Still Here: A New Philosophy of Alzheimer's Care. Avery Trade. Rasmussen, Steen Eiler «Om at opleve arkitektur». Zumthor, Peter «Atmospheres».

Bomiljø for eldre med demens i heldøgns pleie

Bomiljø for eldre med demens i heldøgns pleie Bomiljø for eldre med demens i heldøgns pleie Masteroppgave Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) Avdeling for Design Erlend Bleken Bakgrunn / valg av tema Bestefar med parkinson Kontrasten mellom pleiehjem og

Detaljer

Boligtilpasning for demente i sykehjem og omsorgsboliger CARINA RYSSDAL, ERGOTERAPISPESIALIST, UNN ALDERSPSYKIATRISK POLIKLINIKK

Boligtilpasning for demente i sykehjem og omsorgsboliger CARINA RYSSDAL, ERGOTERAPISPESIALIST, UNN ALDERSPSYKIATRISK POLIKLINIKK Boligtilpasning for demente i sykehjem og omsorgsboliger CARINA RYSSDAL, ERGOTERAPISPESIALIST, UNN ALDERSPSYKIATRISK POLIKLINIKK Situasjonen i dag Antallet eldre øker Nye sykehjem og omsorgsboliger planlegges

Detaljer

Teknologier for mestring, glede og velvære det har vel alle behov for?

Teknologier for mestring, glede og velvære det har vel alle behov for? Teknologier for mestring, glede og velvære det har vel alle behov for? Dr. Riitta Hellman Velferdsteknologikonferansen 2013 VELKON 2013 23. oktober, Rica Hell Hotel, Værnes Eldrebølgen er oss! John Hans

Detaljer

Anbefalinger for å skape demensvennlige omgivelser

Anbefalinger for å skape demensvennlige omgivelser Anbefalinger for å skape demensvennlige omgivelser Forord Dette heftet er utarbeidet for at ansatte i Bærum kommune skal få inspirasjon og kunnskap for å tilrettelegge for personer med demens. Det er både

Detaljer

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS

08.01.2010 UNIVERSELL UTFORMING AS EIES AV: NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE UNIVERSELL UTFORMING AS 08.01.2010 NYE KRAV TIL UNIVERSELL UTFORMINGKONSEKVENSER FOR PROSJEKTERENDE Kursdagene 7.-8. jan 2010 Dagens og fremtidens bygninger av Trine Presterud, Universell utforming AS UNIVERSELL UTFORMING AS

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012

Aktiv hver dag. Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Aktiv hver dag Argumenter for Hverdagsrehabilitering Norsk Ergoterapeutforbund 2012 Innhold, hvorfor hverdagsrehabilitering? Alle er på vippen Helseutfordringer i Norge Hva mener og gjør de eldre selv?

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Velkommen til. Kalfaret sykehjem

Velkommen til. Kalfaret sykehjem Velkommen til Kalfaret sykehjem Administrasjon: tlf.:55562260 Fax:55562251 Boenhet 1: tlf.55562268 Boenhet 3: tlf. 55562270 Boenhet 2: tlf.55562269 Boenhet 4 : tlf. 55562271 Adresse: Kalfarveien 20, 5018

Detaljer

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold

Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre. NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold Månedens tema mars 2016 Hørseltap hos eldre NAV Hjelpemiddelsentralen Vestfold 1 Hørsel hos eldre Med alderen svekkes sansene våre. For noen er disse sansetapene så alvorlige at livskvaliteten blir kraftig

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18

Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Finsalsenteret, Finsalvegen 3, 2322 Ridabu Tlf: 62 56 36 00 / 99 27 96 18 Dette er avdeling C: Avdelingen har 18 plasser. Avdelingen er delt inn i 3 grupper med 6 beboere på hver gruppe med fast personale.

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

Mer enn vegger og tak

Mer enn vegger og tak Mer enn vegger og tak 9. 10. september 2008 Karin Høyland Boligkvalitet for eldre. Mer enn vegger og tak! Karin Høyland NTNU / SINTEF Byggforsk, 1 Boliger for eldre før og nå Før: Tidligere var omsorgen

Detaljer

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Livskvalitet for de eldste prosess og metoder for innovasjon i arkitektur Brukerinvolvering Brukerinvolvering Brukermedvirkning EKSPERTBRUKER Barnebarnet kan fortelle hvordan det er å besøke bestefar og

Detaljer

Well being clinic eller Senter for helse og velvære?

Well being clinic eller Senter for helse og velvære? Well being clinic Hva skal barnet hete? Klinikk for bedre helse og trivsel Dette er en klinikk som har mer karakteren av en virtuell organisasjon idet den ikke har noen fast lokalisering, men mer har formen

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

Kunsten å skape et hjem

Kunsten å skape et hjem Kunsten å skape et hjem Fra LOTTE til «demenslandsby» Økern sykehjem Tilbud til personer med demens 56 beboere Åtte differensierte enheter med 5 8 beboere i hver Utgang til atriumshager fra alle enhetene

Detaljer

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder

Miljøterapi. Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler. Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Hvordan få til et fellesspråk i en akuttpost ved hjelp av Gundersens miljøvariabler Presentasjon av Karin Smedvig, seksjonsleder Miljøet skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer, tanker og

Detaljer

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse:

PERSONALIA TID FOR SYKEHJEM. Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Navn: Nærmeste pårørende: Relasjon: Adresse: PERSONALIA Navn på beboer: Diagnose: Andre diagnoser: Allergier eller intoleranse: Nærmeste pårørende: Relasjon: Skal kontaktes ved: Ønsker ikke å kontaktes mellom: Ønsker ikke å kontaktes ved: Vil ha

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til

SAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Behandles i: Helse- og omsorgsutvalget Kommunestyret DEMENSLANDSBY Dokumenter Dato Trykt vedlegg til SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Kommunestyret vedtok enstemmig den 08.12.14 at «det foretas en mulighetsstudie

Detaljer

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best!

Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! LYNGBAKKEN BO- OG BEHANDLINGSSENTER Vi er alle gode hver for oss, men sammen er vi best! Velferds- 1 Velkommen til Lyngbakkvegen 47 Et trygt og godt hjem for beboere og en trivelig arbeidsplass for ansatte,

Detaljer

Hva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med når kommunen skal bygge omsorgsboliger?

Hva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med når kommunen skal bygge omsorgsboliger? Morgendagens sykehjem og omsorgsboliger Hva kan NAV Hjelpemiddelsentral bidra med når kommunen skal bygge omsorgsboliger? v/bodil Skage Rådgiver/ergoterapeut NAV Hjelpemiddelsentral 12.11.13 Strategiske

Detaljer

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop Om undersøkelsen Metode Kvalitativ metode vi skal forstå ikke telle Har intervjuet 10 personer ansikt til ansikt Utvalg 35 personer

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2014 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering?

Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Tilfeldig rehabilitering eller planmessig oppgradering? Hvilke løsninger vil være optimale mht å sikre en bærekraftig fornyelse av boligblokker? Kari Hovin Kjølle, SINTEF Byggforsk Bærekraft (sustainability)

Detaljer

Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens

Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Bruk av GPS (sporingsteknologi) - erfaringer fra Trygge spor -prosjektet Dag Ausen, SINTEF, prosjektleder

Detaljer

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter! Omsorgssenteret består av: 48 serviceleiligheter (7 leiligheter brukes til bokoll

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

- Miljøavdeling - Kontakt oss VELKOMMEN TIL SNILLFJORD OMSORGSENTER. Adresse: Snillfjord Omsorgsenter. Aunlia 7257 SNILLFJORD.

- Miljøavdeling - Kontakt oss VELKOMMEN TIL SNILLFJORD OMSORGSENTER. Adresse: Snillfjord Omsorgsenter. Aunlia 7257 SNILLFJORD. Kontakt oss Adresse: Snillfjord Omsorgsenter VELKOMMEN TIL SNILLFJORD OMSORGSENTER Aunlia 7257 SNILLFJORD Telefon: Snillfjord Omsorgsenter: 724 57 174 Fagleder: 724 57 236 Miljøavdelinga: 742 57 217 -

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Alle har vi noen minner

Alle har vi noen minner REMINISENS PROSJEKT Alle har vi noen minner VED TJÆRAHÅGEN BOFELLESKAP 2007 PROSJEKT ANSVARLIGE: LISBETH B. PETTERSEN ANN-MARIT TVERÅ LINE VENES MÅL MED PROSJEKTET: Vårt hovedmål var å sette reminisens

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014

Åndelig omsorg. Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC. Arendal 10. og 11. april 2014 Åndelig omsorg Sykehjemsprest Anne Jørstad Demensomsorgens ABC Arendal 10. og 11. april 2014 Jeg vil ha dere med på Hva mener vi med åndelig omsorg? Hva med vår egen åndelighet? Hvordan kan vi støtte våre

Detaljer

Universell utforming i et etisk perspektiv

Universell utforming i et etisk perspektiv Universell utforming i et etisk perspektiv Akershus fylkeskommune 7. april 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Etikk: samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE

BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE Mestre hverdagen i eget hjem KJETIL SENUM TORHILD HOLTHE TRYGGE SPOR 2/SAMSPILL-PROSJEKTENE 19.11.2014 MÅL: Identifisere «trygghetstjenester» Behov

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

Demensvennlige samfunn: læring fra Yorkshire og videre. Philly Hare Programansvarlig 23. mars 2015

Demensvennlige samfunn: læring fra Yorkshire og videre. Philly Hare Programansvarlig 23. mars 2015 Demensvennlige samfunn: læring fra Yorkshire og videre Philly Hare Programansvarlig 23. mars 2015 Joseph Rowntrees arv Inspirisjonen bak sosial endring Joseph Rowntree (1836 1925): Kveker, fremgangsrik

Detaljer

Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre?

Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre? Omsorgsboliger for livskvalitet Kan omsorgsarkitektur fremme verdighet, livskvalitet og helse for eldre? Therese Staal Brekke, prosjektleder Norsk Form Norsk Form Stiftelsen for design og arkitektur i

Detaljer

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter

Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Universell utforming i oppgraderingsprosjekter Avslutningskonferanse REBO 9. April 2013 1 Hva har prioritet i arbeidet med å møte eldrebølgen? Hvilke prioriteringer finner sted mellom de ulike kvalitetsområdene?

Detaljer

HJEMME BRA BORTE BEST?

HJEMME BRA BORTE BEST? HJEMME BRA BORTE BEST? Fysisk bomiljø for personer med demens i heldøgns pleie Erlend Bleken Avdeling for Design Møbel, rom og interiør Kunsthøgskolen i Bergen - Mars 2011 Sammendrag SAMMENDRAG Mange opplever

Detaljer

Driftskonsept 24 timers hjulet

Driftskonsept 24 timers hjulet 24 timers hjulet 1-Dagvakt 1-Dagvakt Beboerrom: 002, 004, 101, 102 telefon Beboerrom: 002, 004, 101, 102 07:30 telefon Morgenrapport 0745: Morgenstell 08:45: 07:30 Frokostarbeid Morgenrapport 09:00: 0745:

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341

Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Hørsel hele livet! Prosjektleder Ellen Dannevig Straube HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as 2013/3/0341 Prosjektnummer 2013/3/0341 Sammendrag Bakgrunn Prosjektet er gjennomført på HLF

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

d-well inc. Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006

d-well inc. Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006 Av Pasi Aalto ark 4 vår 2006 Svaksynte: Hørselshemmede: Tilgang til lys, uansett tid på døgn eller år. Siktlinjer i bygningen eller åpen struktur for lettere registrering av området. Objekter med stor

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER Foto: Connie Slettan Olsen Ørnes omsorgssenter Hovedetasjen består av: 1. Sykehjemsavdelingen 2. Øyeblikkelig hjelp og døgnopphold (ØHJD) 3. Tildelingskontoret 4. Hjemmetjenesten

Detaljer

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Oppdrag fra Helsedirektoratet: 1. Hvordan tilpasse boligen? Oppdrag fra Helsedirektoratet: 2. Hvordan bo lengre hjemme ved bruk av velferdsteknologi? Bakgrunn

Detaljer

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Dag Ausen, prosjektleder SINTEF IKT Tone Øderud, Silje Bøthun, Kristine Holbø, Yngve Dahl, Ingrid Svagård SINTEF Fagdag, Utviklingssenter

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være

Detaljer

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide!

IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL. Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! IKKE ALLE LIKER BINGO OG TREKKSPILL Kunne du tenke deg å bo på ditt sykehjem? - Skap en attraktiv plass å bo og arbeide! AKTIVITETER SOM MEDISIN Se meg! Aktiviteter kan virke på samme måte som medisin.

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Dagaktivitetstilbud. Hensikten er å gi et tilbud: «på dagtid, til hjemmeboende

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte

Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Ikke alle vil spille bingo personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av pårørendes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy kommune. Det gis en kort oppsummering av undersøkelsesopplegg,

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Til deg som har opplevd krig

Til deg som har opplevd krig Til deg som har opplevd krig KRIGSOPPLEVELSER OG GJENOPPBYGGING Alle som gjennomlever sterke krigsopplevelser blir på ulike måter preget av hendelsene. Hvordan reaksjonene kommer til uttrykk, varierer

Detaljer

Å forstå et hørselstap

Å forstå et hørselstap Å forstå et hørselstap www.gewa.no Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis slik at du ikke oppdager det før det blir

Detaljer

Hvordan bruke sansehager for personer med demens.

Hvordan bruke sansehager for personer med demens. Hvordan bruke sansehager for personer med demens. Ved Kristin Aas Nordin Koordinator Fagutvikling, kurs og kompetanse. Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling. SUS. HISTORIE I USA har

Detaljer

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen

Miljøbehandling i eldreomsorgen. Foredrag av Frode Aass Kristiansen Miljøbehandling i eldreomsorgen Foredrag av Frode Aass Kristiansen Plan for foredraget 1. Vi ser filmen Gylne øyeblikk en film om miljøbehandlingsmetoder i demensomsorgen 2. Hvorfor miljøbehandling? Det

Detaljer

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag

VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG. Mål for dagen i dag Lysbilde 1 VELKOMMEN TIL AKTIV HVERDAG Sted dato http://www.lister.no/prosjekter/helsenettverk-lister/aktiv-hverdag Lysbilde 2 Mål for dagen i dag Ha bestemt tema for gruppesamlinger fremover Gitt dere

Detaljer

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen

Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Videre i riktig retning med drahjelp fra FN-konvensjonen Kristiansand 20. august 2014 Inger Marie Lid, teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus Samfunnsdeltakelse, mennesket som borger

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER Universell utforming betyr utforming for alle Fordi kravene til universell utforming er høye, og kan være uoppnåelig i naturlandskapet, brukes gjerne begrepet tilgjengelighet

Detaljer

HOLDNINGER & VERDIER

HOLDNINGER & VERDIER HOLDNINGER & VERDIER Definisjon: Holdninger bestemmer måten vi reagerer på i møte med andre mennesker og i forhold til saker eller hendelser. Holdninger kan endres, men det er vanskelig. En holdning er

Detaljer

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Utgangspunkt Rapport: Fremtidens alderdom og ny teknologi

Detaljer

Automation C o m p o n e nts. Løsninger med Smart-house for. Velferdsteknologi

Automation C o m p o n e nts. Løsninger med Smart-house for. Velferdsteknologi CARLO GAV AZZI Automation C o m p o n e nts Løsninger med Smart-house for Velferdsteknologi Gjennom et livsløp kan ulike hendelser medføre funk sjons svikt. Mange vil oppleve at hu kommelse og førlighet

Detaljer

Musikk og rytme Gir glede og mestring

Musikk og rytme Gir glede og mestring Musikk og rytme Gir glede og mestring Hvordan igangsette musikktiltak Melum bo- og servicesenter Helene Moen Elizabeth Reiss-Andersen Miljøbehandling Hvordan fysiske, psykiske og sosiale forhold kan tilrettelegges

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens. ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE

Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens. ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE Trivsel Trygghet Sosialt samvær Glede Mestring Opplevelse Tilhørighet Terapeutisk aktivitet

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

Helhetlige helsetjenester

Helhetlige helsetjenester ehelse konferansen 2013 Helhetlige helsetjenester Fra passiv klient til aktiv deltaker ved Redcords etablerer Petter Planke Hvordan se nye muligheter når hodet er fullt av gamle tanker Petter Planke -

Detaljer

Boliger for multifunksjonshemmede. i den alminnelige boligmassen - er Universal Design tilstrekkelig? Design for alle og designprocessen SBI juni 2007

Boliger for multifunksjonshemmede. i den alminnelige boligmassen - er Universal Design tilstrekkelig? Design for alle og designprocessen SBI juni 2007 Design for alle og designprocessen SBI juni 2007 Boliger for multifunksjonshemmede i den alminnelige boligmassen - er Universal Design tilstrekkelig? Jon Christophersen SINTEFByggforsk Tre milepæler 1962:

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

Interaktionsdesign för äldre med minnessvårigheter

Interaktionsdesign för äldre med minnessvårigheter Interaktionsdesign för äldre med minnessvårigheter Funkas Tillgänglighetsdagar, 13.-14. april 2011, Stockholm Bakgrunn har sammen med sine partnere utviklet et velvære- og mestringsprodukt som gir støtte

Detaljer

Demens og sikkerhet. 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum

Demens og sikkerhet. 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum Demens og sikkerhet 31. Januar 2013 Kari Aursand Skadeforebyggende forum Tema Normal aldring Demens diagnosen Sikkerhet eksempler Fall Brann Sikkerhet overordnet Etiske dilemmaer Frivillig innsats - eksempel

Detaljer

OM INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer

OM INNOVASJON I OMSORG. Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer OM INNOVASJON I OMSORG Utrede muligheter og foreslå nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer Utvalgsleder Kåre Hagen: Presentasjon av NOU 2011:11, KS Strategikonferanser,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw

Detaljer