Annelise slik vi kjenner hennne. Alltid elegant kledd.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Annelise slik vi kjenner hennne. Alltid elegant kledd."

Transkript

1 Annelise Kleven har ikke levd noen bortgjemt tilværelse. Hennes livshistorie er både rik og spennende. Utrettelig, engasjert, entusiastisk og skarp i kantene når det gjelder. Alltid med glimt i øyet. Aldri redd for å stikke hodet fram for å ytre sin mening. Hennes engasjement og utrettelige kamp for hva hun mener er rett, er det ulike oppfatninger om. Hennes yrkesbakgrunn er like mangfoldig som hun er fargerik. Her vil jeg prøve å gi et lite innblikk i en av Flekkefjords mest spesielle kulturpersonligheter som gjennom et langt liv har preget byens kultur- og samfunnsliv. Opp gjennom årene er det er ikke få spaltemillimeter eller skal vi heller si spaltemeter som er skrevet om hennes engasjement. Annelise slik vi kjenner hennne. Alltid elegant kledd. 56

2 Arild Johannessen FLEKKEFJORDS LA GRANDE DAME Annelise Kleven ble født 11. mai 1931, datter av Karen og Torleif Osmundsen. Hun vokste opp i Flekkefjord sammen med tre søsken, to søstre og en bror. Etter hvert fikk hun tre barn, og i dag har hun fire barnebarn som hun er veldig oppatt av. Da krigen kom til Norge var Annelise 9 år. Slik ble barndommen hennes annerledes. Oppveksten og krigen ble en ulykkelig tid for henne. Høsten 1941 da mange trodde en britisk invasjon sto for døren, mente mange de burde dra over til Storbritannia for å slutte seg til i kampen for å befri Norge. En av disse var Torleif Osmundsen. Torleif dro til Skottland med flekkefjordskøyten Viola 1 og kom aldri mer tilbake. Kort tid etter ankomsten til Skottland omkom han i en motorsykkelulykke. Beskjeden om farens tragiske død ble tung å bære. Annelises savn av faren har hele tiden vært til stede, og er blitt sterkere med årene. Spesielt etter at barna flyttet ut og hun ble mer alene. Annelise føler hun har mye av farens gemytt. Han var en skøyer og humørspreder. Hun syns det var rart å vokse opp uten en far. Det ble til at hun var mye sammen med guttene. På mange måter ble hun en av guttene. Annelise forteller: Siden vi vokste opp uten far ble det til at jeg hjalp broren min med vedhugging, snømåking og den slags. Det var mer guttearbeid det jeg gjorde. Derfor ble de fleste av vennene mine gutter. Jeg ble ofte buden i bursdager til guttene. Annelise med sitt kjære Flekkefjord i bakgrunnen. På grunn av farens flukt til Montrose i Skottland ble familien Osmundsens hjem i Elvegaten okkupert av tyskerne. Tre tyske offiserer kom inn i huset og ga familien en frist på 24 timer til å forlate huset. Bestemor var heldigvis på besøk. Schemen sie sich! sa bestemoren til de tyske offiserene, tenk å kaste en mor med fire barn ut av sitt eget hus. Det ble til at tyskerne okkuperte huset, og i perioder ble det brukt som Bierstube. 57

3 Huset har også vært hotell. Drevet av frk. Anna Wahl ( ). Anna Wahl testamenterte sine etterlatenskaper til Flekkefjord kommune. Dette ble grunnlaget for byens museum, etablert i Etter at huset ble okkupert flyttet de til bestemoren som bodde et par kvartaler unna. På Lundsen hos bestemor tilbrakte Annelise krigsårene. Her satt hun ved vinduet og så byens liv pulsere utenfor. Det ene vinduet i stuen var som et fjernsyn for dem. Dette var deres underholdning. Var hun ute sammen med sine venninner og de ikke visste hva de skulle ta seg til, ble det til at de dro til bestemor for å titte ut av vinduet. Etter å ha flyttet noen av potteplantene, satte de seg ned og så på livet i Flekkefjord. Slik kunne de sitte i flere timer. I Flekkefjord ringte kirkeklokkene kl. 20. Det betød at alle barn måtte komme seg hjem. Da satte de seg foran stuevinduet. Det var spennende for en liten pike. Slik hadde hun god oversikt og visste mye om hva som skjedde i Flekkefjord. Nåløyet og Lundsen, krysset mellom Brogaten og Kirkegaten var en sentral plass i byen. På husveggene var det oppslagstavler hvor offentlige kunngjøringer ble slått opp. Her lå talestasjonen i byen, den gang telefonen ikke var allemannseie. Lundsen har gjennom skiftende tider vært byens forum i ordets opprinnelige betydning, et sted hvor lokale begivenheter både fra inn- og utland ble behørig diskutert og kommentert. Slik sett lå huset til bestemoren strategisk til. Og på andre siden av gaten var det en godtebutikk! Det var i en tid da søtsaker ikke var skadelig for tennene, og det heller ikke var noe katastrofe å være litt lubben. Noen år etter krigen begynte et nytt og spennende liv for Annelise. Nitten år var hun ferdig med gymnaset. En del av oppdragelsen var å gå på husmorskole. Dette var noe hun overhodet ikke hadde lyst til. Noe motvillig begynte Annelise på husmorskole. Dette trengte jeg nok, sier hun. Interesse for matlaging hadde hun så visst ikke. Hjemme kom hun alltid til dekket bord. Revy Som tenåring spilte hun i revy og gikk på dans i bankkjelleren. Det var stas å kle seg i kostyme og i dansekjole. Vi måtte jo se fine ut, det er viktig å føle seg vel, sier Annelise. Hun hadde to tanter som var flinke å sy. Ideene til kjoler og kostymer fant de i moteblader. Annelise har alltid vært velkledd. Alltid elegant antrukket. Ikke i siste mote. Klassisk stil passer henne best. Noe shoppingmenneske er hun heller ikke, men det er ikke tilfeldig hvilke plagg hun tar på seg. Plaggene hun har på seg skal stå til hverandre enten det gjelder farge eller stil. Dette gjelder både til hverdag og fest. Matchende fottøy hører med. Klubben Humør ga henne mye. Det var opprinnelig en forening for gutter under 20 år. Med utspring i avholdsbevegelsen Libertas. Klubben Humør ble stiftet i 1938, og intensjonen var å underholde Flekkefjords befolkning. Etter krigen fikk også jentene være med. Klubbens revyer var svært populære og trakk fulle hus hver gang. Det var her hun ble komfortabel med å markere seg. Hun skrev ingenting. Det å opptre på en scene var for henne med på å bygge opp selvtillit. På denne måten hjalp revyen henne mye. Ikke minst det å ha det nødvendige motet som skal til for ta ordet i store forsamlinger. Enten det var på den politiske arena, folkemøter, eller andre steder hvor ting diskuteres eller behandles. På sine eldre dager medvirket hun i en serie som gikk på barne-tv. Vågesommer, het serien. Serien ble tatt opp på familiestdet Våge, som ligger på den idylliske øya Hidra utenfor Flekkefjord. Annelise hadde rollen som dem gamle damen i huset. Serien ble produsert av Lene Midling Jensen, en niese av Annelise. Ut i verden Moren hadde i sine unge år vært i Sør-Amerika og denne utferdstrangen hadde også Annelise. Å dra ut i verden var også en del av oppdragelsen. Det å få se andre forhold og lære seg andre språk. Hun ble sendt til England, til en familie hvor fruen i huset var fra

4 Flekkefjord og gift med en engelsk oberst. Her var hun i et halvt år. Dette var et viktig halvår og betydde mye for henne. Her lærte hun engelsk. Her fikk hun oppleve noe annet enn de byene i Norge hun kjente til. At det var en annen og spennende verden der ute. Vel hjemme etter oppholdet i England ante hun ikke hva hun skulle ta seg til. En venn av henne hadde planer om å dra til Amerika, noe som var helt vanlig for ungdom i denne delen av landet. Et opphold i Amerika kunne hun godt tenke seg til. Og slik ble det. Hun ble med til Amerika. Oppholdet skulle vise seg å vare i 7 år. Til Amerika Annelise og hennes venn kom først til Brooklyn. I Brooklyn var det lett å være norsk. Annelise forteller: De som tidligere har vært i Amerika hadde tydeligvis gitt meg som norsk en god attest. Uansett hvor jeg kom, ble jeg godt mottatt. I Brooklyn bodde mange som var utvandret fra Norge. Også mange fra Kvinesdal. Siden hun gikk på gymnaset i Kvinesdal, kjente hun mange i Brooklyn. Her var også onkel Carl Søyland, 2 en markant skikkelse i det norske Amerika. Minneapolis I Minneapolis giftet hun seg med sin kjære Frank. Vielsen ble foretatt i Den Norske Minnekirken. Det var ikke noe stort bryllup. Tilstede var bare den nærmeste familien til ektemannen. Etter vielsen spiste de lunsj på en av byens fineste restauranter. Bryllupsreisen gikk i en gammel bil via Niagara Falls til Brooklyn. Hun følte seg som en prinsesse der hun satt i sin hvite bryllupskjole. Selv om bilen var en gammel Pontiac, var det for henne en følelse av å kjøre en fin Cadillac. Hennes ektemann studerte i fire år ved Universitet i Minneapolis. I Minneapolis bodde de spartansk og enkelt i en nedlagt militærleir sammen med mange andre studenter. Husværet besto av ett rom. I tillegg hadde et lite toalett ved siden av. Det store behovet for penger hadde de ikke. Som norsk i Amerika var det dessuten lett å få seg arbeid av både kortere og lengre varighet. Et eksempel på dette var i Minneapolis. Rett over gaten lå et mekanisk verksted. Hun gikk over gaten og inn på verksted å spurte etter jobb. Hun visst ikke helt hva det var, men hjemme i Flekkfjord hadde Annelise jo sett smia til Andersen. Hun kunne sikkert gjøre nytte for seg. Hun ble spurt: Where are you from? I am Norwegian, svarte hun. You can start tomorrow at seven o clock. Slik ble hun dreier, hun som aldri hadde sett en dreiebenk. Annelise arbeidet også en tid som kontordame i avisen Minneapolis Tribune. I Minneapolis kjøpte de seg egen bil. Med denne hadde de ofte utflukter i nærområdet. Om sommeren kjørte de til Brooklyn hvor ektemannen tok seg arbeid som snekker. Det var i Minneapolis deres førstefødte kom til verden. En liten pike som fikk navnet Siv. Brooklyn Etter fire år i Minneapolis flyttet de tilbake til Brooklyn. Etter hvert ble det to barn å ta seg av. Det var ikke så lett å kombinere dette med fast arbeid. Her jobbet hun som hushjelp, noen timer her og der. Som hushjelp kunne hun ha med seg barna på arbeidet. Her fikk hun også noen oppdrag for Nordisk Tidende. Hun oversatte fra norske aviser til spalten Nytt fra Norge. USA var på denne tiden preget av store rasemotsetninger. De hvites behandling av den svarte del av befolkningen preget dem veldig. Selv om det ikke var like merkbart i Brooklyn som i Manhattan var det ikke til å unngå at de reagerte på det. I Brooklyn var det ikke så mange fargete. Noen få fra Puerto Rico, ellers var de fleste fra Skandinavia. 59

5 I dag er dette området overtatt av kineserne. Vi lar Annelise fortelle: En slik forskjellsbehandling var for oss skandinaver helt uvirkelig. Vi reagerte på at de svarte måtte stå eller sitte bakerst i bussen. I en kontorjobb satt jeg ved siden av en farget pike. Jeg synes det var litt rart, var ikke vant til det. Nå er det heldigvis annerledes. Jeg var nok litt preget av den tids holdinger der borte. I Brooklyn var kommunistforfølgelsen ikke noe vi merket særlig til. Vi måtte allikevel være forsiktig med sympatier i retning kommunisme og sosialisme. McCarthyismen var en kampanje rettet mot antatte kommunistsympatisører. Stort sett var denne kampanjen rettet mot personer i fremskutte posisjoner. Annelise synes USA på 1950-tallet var en rar tid. På denne tiden var det et stort norsk og skandinavisk miljø i Brooklyn. Her var norske klubber, norske restauranter og norske butikker. Her kunne man kjøpe det samme som i Norge. Her kunne man til og med få kjøpt grislabrød. Annelise hadde også jobb på en restaurant i Brooklyn, som serveringsdame. Her kom det litt ufriville oppholdet på husmorskole til sin rett. Det ble servert mye og mange forskjellige salatretter. Noe hun ikke var helt komfortabel med. Det var mange rare grønnsaker hun aldri hadde hørt om.hun tenkte ofte hva er det var for noe når kundene bestilte en rett. Ja ja, kunne hun si til seg selv, og satte i gang med å blande sammen noen grønnsaker etter egen oppskrift. Hun serverte blandingen, og fikk ofte spørsmål: Oh, is this a new kind of salad. Oh yes, this is what we call an Oslo salad, a brand new one. svarte hun. Kunden var fornøyd med det. Arbeidslivet bød på mange utfordringer. Det ble mange ulike arbeidsforhold. Elevatorfører i skyskraper, hushjelp, vaskehjelp, kontorarbeider, industriarbeider. Det var her hun ble voksen og lærte å stå på egne bein. Elevatorfører var den korteste jobben hun noen gang har hatt. Karrieren varte i en dag. Den gikk altfor for fort for henne. En hel dag sa hun bare oi oi oi, både på tur opp og ned. Alle jobbene var med på å skaffe livserfaring. At hun var norsk og blond betydde mye og gjorde at de fleste dørene sto åpne. Hun funderte mye på hvordan et slikt omdømme hadde oppstått. En viktig grunn måtte tilligge den norske sjømannen. Det måtte være den norske sjømann som gjennom sitt virke og væremåte hadde bidratt til dette. I Amerika var hun mye i Sjømannskirken, særlig i Brooklyn, men også i San Pedro utenfor Los Angeles. Besøkene i sjømannskirkene førte til økende interesse for den norske sjømann. Å reise til sjøs og være en del av dette miljøet var noe hun godt kunne tenke seg. Da svigermoren døde, reiste Annelise med to barn tilbake til Norge. Hun måtte ordne opp i dødsboet etter svigermoren. Mannen var syk og nyoperert. Den lange flyreisen ville bli for strevsom for han. Etter sju år i Amerika flyttet hun tilbake til Norge og bosatte seg i Oslo, så til Bergen og tilbake til Oslo igjen. Førti år gammel ble hun skilt og satt med forsørgeransvar for tre barn. En var ferdig med ungdomskolen, ett barn skulle begynne i 4. klasse og ett barn skulle ta fatt på sitt andre skoleår. Med tre barn å forsørge valgte Annelise å flytte tilbake til Flekkefjord. Hun trodde at det ville bli lettere å være aleneforsørger for sine tre barn. I Flekkefjord var hun i trygge og kjente omgivelser. Her hadde hun et etablert nettverk rundt seg. Både av familie og gamle venner. Det var ikke så vanlig med skilsmisse den gang som det er nå. I et pietistisk sørlandsmiljø var det ikke lett å være skilt og alenemor. Mange sterke og kritiske røster var det. Allikevel følte hun seg velkommen tilbake til Flekkefjord. Så sto det en annonse i Agder, ledig stilling som perforatør. Hun tok med seg avisen og gikk ned til avishuset og spurte Skoland som var foretningsfører. Skoland, hva er en perforatør? Jo, det er en som sitter og skriver på maskin, utskriften er et bånd det er huller i, svarte han. I Oslo lærte hun å skrive på maskin uten å se på tastene. Annelise hadde jobbet hos onkel Carl som sekretær i Nordiske Tidene. Dette mente hun skulle være tilstrekkelig for denne jobben. Hun fikk tilbud om jobb, og tok den.

6 I 1980 reiste hun tilbake til USA, denne gang på ferie. En rundtur med buss som varte i sju uker. Turen startet i New York og gikk via Minneapolis og Portland til Los Angeles. Herfra gikk turen gjennom Texas til New Orleans, og tilbake til New York. En distanse på miles. Bare en gang overnattet hun på hotell, ellers overnattet hun hos venner og kjente. Da hun kom til Mount St. Helens, hadde det nettopp vært et kraftig vulkanutbrudd. Mount St. Helens er en aktiv stratovulkan i Washington, nordvest i USA. Fjellet er en del av fjellkjeden Kaskadefjellene. Vulkanen er mest kjent for det katastrofale utbruddet 18. mai 1980, som var det mest dødelige og økonomisk ødeleggende vulkanutbruddet i USAs historie. 57 mennesker omkom, i tillegg til at 200 hjem, 47 broer, 24 km toglinjer og 300 km veier ble ødelagt. Utbruddet blåste av toppen av fjellet, noe som resulterte i at fjellet «krympet» fra til meter. Der hvor toppen hadde vært, var det i stedet blitt et krater med en diameter på 1,5 km. Å se all den ødeleggelse og de store mengder aske som dekket landskapet gjorde et sterkt inntrykk på Annelise. Veiene var dekket av et tykt lag med aske. Foran bussen kjørte det biler med snøplog for å få fjernet asken slik at trafikken kunne avvikles på en normal måte. Annelise tok litt av denne asken med seg hjem. Denne asken kom godt med, for i en av de første timene som vikarlærer var nettopp utbruddet på Mount St. Helens tema. Det gjorde inntrykk på elevene å få se asken fra dette utbruddet. Fra broen på Helios. Til sjøs Annelise hadde alltid drømt om det som lå utenfor. Etter hvert vokste reiselysten i henne. Reiselyst er noe hun alltid har hatt. Utferdstrangen har hele tiden vært til stede. Lengselen til å komme seg ut dukker stadig opp. Turer ut i Europa forekom, men aldri av lengre varighet. Hun snakket hele tiden om å reise til sjøs. Tiden i Amerika hadde gitt henne lyst til å bli sjømann. Ingen tok henne på alvor når hun fortalte om sine drømmer om å være sjømann. Da sønnen dro i førstegangstjeneste tok Annelise hyre i utenriksfart. Hun sluttet etter 7 år som perforatør i avisen Agder. Alle barna var nå i stand til å ta vare på seg selv. Trangen til å oppleve noe nytt meldte seg for alvor. Det skadet heller ikke at jobben var godt betalt. Reisen gikk til den Persiske Gulf, her mønstret hun på som førstereis i en alder av 49 år, som messepike. Mest lyst hadde hun å ta hyre på cruisebåt, med det ble på en gasstanker at hennes karriere til sjøs startet. Et poeng var at båten ikke skulle være for stor, slik at det kunne bli flere havneanløp. 61

7 Journalisten Annelise med mikrofonen klar.

8 Til sjøs opplevde hun stadig nye ting som gjorde sterkt inntrykk. Gjennom Gibraltarstredet, og gjennom Suezkanalen, dette var opplevelser for minneboken. For å følge med hvor på kloden hun befant seg, hadde hun tatt med seg et stort atlas. Tiden til sjøs var en periode i livet som ga henne utrolig mye livserfaring. Bare det å leve tett sammen med mange andre på et lite område, med mennesker som kanskje ellers aldri ville ha snakket med på land, var en berikelse. Livet på reden var som å leve på en øy, mens skipet var under fart var det helt annerledes. Da følte hun at de var på vei til noe annet, noe nytt og ukjent. På reden kom ofte tankene og hjemlengslene. Det gjaldt ikke bare henne. Mange ganger hadde hun gråtende sjømenn, fulle av lengsler, på sine skuldre. Annelise pleide å ha et par flasker øl under hodeputen, disse brukte hun til muntre opp de yngste med. Enten det var hjemlengselen som meldte seg, eller andre ting som gjorde dem triste. En uventet øl kunne være god medisin. Det var ingen som låste sine lugarer mens båten var i fart. Et liv på en plattform ville blitt for kjedelig for Annelise. Dette ville ha blitt for stasjonært. Det var alltid spennende å komme til nye havner. Ikke bare det at du kom til et nytt sted, minst like spennende var det å få nye påmønstringer. Hver gang de la til kai speidet hun etter andre norske skip. Så hun noen, stilte hun seg opp på kaien nedenfor og ropte om det var noen fra Flekkefjord om bord. Det endte nesten alltid med at hun ble invitert om bord. Annelise lot aldri sjansen til å bli kjent med andre mennesker gå fra seg. Det var ingen som spurte hva du hadde gjort før du kom ombord. Det var innsatsen og de menneskelige egenskapene du viste om bord du ble bedømt etter. Her startet alle med blanke ark. Litt melankolsk og trist i stemmen sier Annelise: Det er synd den norske sjømann snart er historie, at de ikke lenger er ønsket om bord. Det er snille mennesker. Vi har gjort dem stor urett, akkurat som med krigs- seilerne. De satt livet på spill for Norge, akkurat som nordsjødykkerne. Kan ikke forstå at det skal være slik. Det var bare to kvinner om bord, men som guttejente gikk det uten problemer. Viljen fikk hun her også. En gang i den Persiske Gulf, nærmere bestemt i Qatar hadde hun veldig lyst til å komme seg i land. Som kvinne var det i utgangspunket ikke mulig, men med hjelp av direktør Ingolf Skogestad fra Flekkefjord fikk hun det til. Hun er vel den eneste som har klart å komme i land på et par timers varsel. En minnerik opplevelse ble det også. Annelise ble hentet på kongelig vis. I hvit Cadillac bar det av sted. Etter et par timer i land, kom hun marsjerende tilbake bevoktet av tre soldater med gevær. Hun entret skuta mens offiserer og mannskap hang over rekka og applauderte ombordstigingen. I avmønstringsperiodene jobbet hun som vikarlærer. I Oslo tok hun kurs for å bli vikarlærer. Arbeidet i seks år som vikarlærer I Flekkefjord. Som vikarlærer ble det til at hun underviste I mange ulike fag. Mest spesielt var det nok å være lærer i gymnastikk og sløyd for guttene. I alt varte livet som sjømann(kvinne) i tre år på tre ulike skip. Alle tre skip var gasstankere fra Rederiet Helge R. Myhre A/S, Stavanger. De tre skipene var Heros, Helios og Admiral Cabral. Flekkefjord Nærradio Hun likte seg godt i avisen Agder, hadde hun fått tilbud om jobb der ville hun ha tatt den. Det var en flott arbeidsplass. Hadde hun vært ung i dag og skulle velge yrkeskarriere, ville valget ha falt på journalistyrket. Som hun sier: Man møter ulike mennesker, får høre ulike historier. Du lærer veldig mye av å treffe andre mennesker. Alle har de noe å gi deg. Annelise utrykker en veldig respekt for andre mennesker, for deres historier og kunnskap. 63

9 Norge startet de første nærradioforsøkene i 1982 på åtte steder. Fra desember 1981 til september 1984 starten den første konsesjonsperioden for privat radiodrift. Det var 50 konsesjoner som ble utdelt til lag, foreninger og organisasjoner på ti ulike steder. Men det var en begrensning: Konsesjonene var beregnet kun for forsøksvirksomhet. Ingen kommersiell radiodrift var tillatt i denne prøveperioden, det medførte at man ekskluderte kommersielle aktører slik som aviser og næringsdrivende fra å drive radio. Når første konsesjonsperiode var over, startet periode nummer to. Antallet nærradiokonsesjoner økte radikalt til 381 for 103 områder. Denne gangen slapp de kommersielle aktørene til, dog bare i form av aviser. Dette medførte at radiostasjoner ble eiet av aviser. Det var ingen eierskapsbegrensning i denne perioden. I 1985 ble hun redaktør i Flekkefjord Nærradio, i kjent stil tok hun utfordringen på strak arm. Hun kjente byen og menneskene. Hun hadde syv års ansettelse i lokalavisen Agder. Hun hadde arbeidet for Nordisk Tidende i New York, en norsk avis i Brooklyn, hvor hun hadde lært mye av redaktør Carl Søyland. Med denne ballasten sa hun ja til å være redaktør i Flekkefjord Nærradio. At hun ble redaktør i Flekkefjord Nærradio mener hun selv skjedde ved en ren tilfeldighet. At hun ble valgt til redaktør hang sammen med at hun på det tidspunkt ikke var med i noe lag eller foreningsarbeid - at hun var nøytral. Hun hadde nettopp mønstret av, og hadde ingen jobbplaner. Alternativet var å begynne som vikarlærer igjen. Initiativet til å starte opp med nærradio i Flekkefjord ble tatt av lokalavisen Agder. Siden hun hadde arbeidet i Agder spurte Skoland som var forretningsfører i Agder om hun kunne tenke seg å bli redaktør i Flekkefjord Nærradio. Han visste at Annelise var ei uredd dame og med et pågangsmot få andre var i besittelse av. Her fikk hun servert en spennende og utfordrende jobb, rett i fanget. Annelise fortsetter: Hele livet har jeg vært glad i mennesker. Noe som var svært viktig som leder og ansvarlig for en nærradio. I et slikt arbeid møter du ulike mennesker, folk i ulike stillinger med ulike livssyn. Når du skal møte disse er det viktig å være jordnær, ha beina plantet på jorda. Er man trygg på seg selv er det mye lettere å snakke med fremmede. Denne tryggheten har livet i Flekkefjord gitt meg. Arbeidet i nærradioen har liten forutsigbarhet. Hver dag bød på noe nytt, ofte måtte en løse ting på strak arm. I lokalmiljøet var det stadig noe å gripe fatt i. Det er mennesker som har opplevd noe, noe som skjer i lokalpolitikken. Det var viktig å være en annerledes radio. Målet var å gi innholdsrike programmer, ikke være en radiostasjon som for det meste spilte musikk. Å være redaktør i nærradioen var en utsatt jobb, du ble ofte skyteskive. Både på godt og ondt. Enkelte ting kunne gå inn på meg. De daglige oppmuntringer og positive tilbakemeldingen er den beste lønn du kan få. Etter åtte års drift fikk nærradioen økonomiske problemer og ble lagt ned i For Annelise Kleven ble dette en svært trist dag. Hun mente og mener fremdeles at det finnes et behov for nærradio i Flekkefjord. Radioen betydde mye for befolkningen i Flekkefjord. Noe en spørreundersøkelse viste. Av 428 intervjuobjekter sier 290 (76 %) at de jevnlig hørte på nærradioen. Undersøkelsen viste også at lokale nyhetsprogram var de mest populære Av alle arbeidsforhold hun har hatt er nok jobben som redaktør i Flekkefjord nærradio den som har gledet henne mest. Som ansvarlig redaktør og oppsøkende journalist fikk hun være med der det skjedde. Som redaktør følte hun seg som en person med makt og innflytelse. Som journalist har en gjerne det. Uansett hvor hun dro hadde var bandopptakeren med. Selv på en liten tur til butikken for å kjøpe melk ble den med. Hun visste aldri hvem hun møtte. Det kunne være hun dumpet borti noen eller noe som hun synes var av interesse, ett eller annet det kunne bli et program av. Hun er nysgjerrig av natur, så det å springe rundt med bandopptaker var bare gøy. Å være radioredaktør ble for henne en livsstil. Det var ikke mange kvinnelige redaktører på den tiden. Hun tror hun var den første kvinnelige nærradioredaktøren.

10 Fredsbudskapet leses opp på Lundsen. Annelise har intervjuet mange, både kjendiser og vanlige folk, hver på sin måte kunne de være interessante. Engang var Peer Aabel intervjuobjekt. Han var på turne med Riksteateret. Tidlig en morgen på hotell Maritim i Flekkefjord. Peer kom ned trappen, nei, tenkte hun, dette går ikke. Kom og spis frokost med meg, sa han. Hun fikk et veldig fint intervju med han. Han fulgte henne til døren, tok henne i hånden, kysset den lett og sa farvel. Som den galante herren han var. En riktig gentleman, synes Annelise. Opp gjennom årene var det mange interessante mennesker som kom til byen. Strategien var klar. Med bandopptakeren, lettere beskjeden. Buse frem, Her kommer hun - strategien fungerte sjelden. Utenlandske kvinner begynte å vise seg i bybildet. Hun intervjuet dem om deres kulturelle bakgrunn, hvor de kom fra, om klesdrakter, om deres matskikker. Hun tror dette var med på å gjøre dem kjent for byens befolkning. Kan hende ble det lettere for dem å integrere seg, når folk visste mer om dem. Nærradioen var med på å spre kunnskap om mange 65

11 ting til flekkefjerdingen. Annelise følte at denne delen av jobben var svært viktig. Hun fikk gode tilbakemeldingene fra lytterne for dette. Annelise er av den oppfatning at kunnskap er viktig for å bygge relasjoner mellom folk. Dette var en strevsom, men svært givende jobb. Hun fikk oppleve det meste, fra reportasjetur i ubåt på 200 meters dyp, til helikoptertur til Hauge i Dalane. Sendingene ble sendte fra tredje etasje på Trellebakken skole. En dag suste det et helikopter forbi kontorvinduet på Trellebakken. Hun hev på seg ytterklærne og la på sprang etter helikopteret. Veivet og hoiet. Hun oppnådde kontakt med piloten, han landet og tok henne med på tur. Dette var et militært helikopter på oppdrag. Hun ble satt av på Hauge i Dalane. På veien tilbake delvis gikk og delvis haiket hun. Underveis intervjuet hun folk og det ble radioprogram av dette også. Hilsen fra Betty Williams og Mairead Corrigan. En annen morsom historie fant sted i Kristiansand, da Mairead Corrigan 3 var ventet til Kristiansand. Annelise var på et møte i Oslo sammen med andre kvinner i avisen Agder. Hun viste at Mairead Corrigan skulle til Kristiansand. På vei hjem til Flekkefjord hoppet hun av toget i Kristiansand. Hun tok taxi til Fedrelandsvennen Annelise hadde fått rede på at den tidligere fredprisvinneren skulle på besøk i Ferdelandsvennen. Hun så at flaggene gikk til topps og at redaktør Seland komme gående mot taxien. Hun kommer ut av taxien og Seland utbrøt lettere forfjamset: Er det deg, se og kom deg inn. Inne i avishuset fikk Annelise møte henne. Og de hadde en hyggelig samtale. Til tross for gode lyttertall gjennom hele perioden begynte likviditeten å svekkes. I løpet av 1992 var egenkapitalen brukt opp, og på slutten ble nærradioen drevet for kreditors regning. Hverken radiobingoen eller reklameinntektene var store nok til at den kunne fortsette. Et forsøk på å engasjere lokalbefolkningen til å kjøpe andeler for kroner ble mislykket. Flekkefjord Nærradio hadde sin siste sending 8. juni Det ble en svært trist dag for henne. Nærradioen var hennes hjertebarn. Hun synes dette var synd fordi nærradioen var en viktig kulturspreder og et nyhetsmedium i Flekkefjord. Bypatrioten og samfunnsrefseren Annelise sto stadig vekk på barrikadene. Hun var ofte frampå med sine betraktinger. Som nærradioredaktør, i avisspalter eller på gata. Hun hadde mange arenaer for sin kamp. Hun er glad i byen og nærmiljøet, det gode gamle som i alle år har vært med på å prege flekkefjerdingen. Hun opptrådte som privatperson i de fleste av sine markeringer. Hun var aldri redd for å synliggjøre sine personlige oppfatninger. Enten det gjaldt byvåpenet, parkeringshus, reguleringssaker, utbyggingssaker, etc. Når vi spaserer rundt i byens gater og ser på arkitektoniske detaljer løfter hun ofte pekefingeren og forklarer hva som både faller i smak og ting som ikke er etter hennes smak. Engasjert og innsiktsfull forteller hun om byen sin og viser en rekke detaljer fra fordums tider som er totalt fraværende i dagens arkitektur. Hun mener at med årene får man mer og mer sans for de myke verdier, det som ikke kan kjøpes for penger. Og livserfaringene som gir et bedre grunnlag for å stille spørsmål og å si fra hva man mener. Man knytter et spesielt forhold til den byen eller stedet hvor en har vokst opp, sier Annelise. Flekkefjord var et kommunikasjonssenter. Jernbanen ble ferdig i Postruta mellom Stavanger og Oslo anløp Flekkefjord. Flekkefjord hadde sin storhetstid fra , med rike sildefiskerier. I denne perioden fikk byen på mange måter sin

12 Annelise og Mairead Corrigan 67

13 arkitektoniske karakter. Mange av byens hus er fra denne perioden. Etter at silda forsvant i 1837 ble det etablert en rekke garverier i distriktet. Flekkefjord ble etter hvert en garveriby. På det meste var det fem garverier i Flekkefjord. I hovedsak produserte de sålelær. Garveriene trengte huder. Båter kom jevnlig til Flekkefjord med huder fra Argentina. Byen har heller ikke opplevd store branner. Heller ikke bybrannen i 1878 har endret byens karakter. Kun ett kvartal ble berørt. Noen enkelthus har riktignok brent ned. Annelise peker og sier: Det er bare murbebyggelsen mot elven i Elvegaten som ikke er i harmoni med den øvrige eldre bebyggelse. Flekkefjord er jo en fantastisk by, med en unik trehusbebyggelse. Før i tiden myldret det av folk i gatene, barna brukte gatene som lekeplass. I dag er det nesten ingen å se. Byen har forandret seg, det bor nesten ikke folk i sentrum lenger. Øvrebyen hadde tettest befolkning. I dag er folk bosatt i området rundt sentrumskjernen. Nå er det fleste husene i Øvrebyen blitt til fritidsboliger. Det er en trist utvikling, det skal bo folk i husene, sier Annelise. Hun husker tilbake da Brogaten delte Flekkefjord i to. Nedrebyen og Øvrebyen. Brogaten dannet et sosialt skille mellom de to bydelene. Ofte ble det gateslag mellom ungdom fra de to bydelene. Det å krysse grensen alene var slett ikke ufarlig. Derfor var hun sjelden i Øvrebyen som barn. Det var først i voksen alder at hun begynte å engasjere seg i samfunnsspørsmål og byutvikling. Hun var ikke redd for å si sin mening. Det er ikke alle som har vært like begeistret for det Annelise har stått for. Det er ting hun ikke ofrer noen tanker. Det er mange flere som har takket henne for det hun har gjort, for at mannen i gata skal bli lyttet til. Det er ikke alle som har den selvtilliten som skal til for å få fram sine synspunkter. Flekkefjord ca

14 Den hvite sørlandsbyen og miljøet på slike steder gjør henne glad. Hun er ikke så glad i de moderne husene. Hun synes de hadde bedre smak i gamle dager. Hennes glødende engasjement for byen førte henne inn i Flekkefjord Byforening. Her var hun aktiv i mange år. Formålet med Flekkefjord Byforening er i følge statuttene: Å arbeide for å bevare og aktivisere byens kulturhistorie og verdifulle bebyggelse og utvikle et bymiljø som ivaretar Flekkefjords historiske og kulturelle identitet med sikte på at byen skal bevare sitt miljø av menneskelige dimensjoner og trivsel. Bomiljøet i sentrum ble en av flere kampsaker for Annelise. Folk kan kanskje oppfatte at det vi kjempet for i byforeningen som småting. Det kunne være belysning, utforming av gatelys, reklameskilt eller butikkskilt, ofte er det uhyre lite som skal til for at vi får et helhetlig inntrykk av byen vår. Spesielt den stadig økende bilbruken i sentrum ble en fanesak for henne. Annelise har ofte gått ut offentlig med sin kritikk av den stadig økende biltrafikken i sentrum. En gang aksjonerte noen ungdommer mot henne på en lite hyggelig måte. En episode skriver seg fra første nyttårsdag Annelise var på veg hjem etter å ha feiret nyttår sammen med familien på Fløyen. Ved kirkemuren ved Torget hørte hun en flaske knuses like bak seg. Like etter på kom det to flasker til susende mot henne. Hun ble livredd og turte ikke å se seg tilbake. Det var ikke første gang ungdommer plaget eller opptrådte truende mot henne. Tidligere på dagen kastet de stein på bilen hennes. Det ble også kastet ballonger med vann etter henne. jeg er glad i ungdom. Det er synd att et fåtall skal ødelegge for alle andre sier hun. I sin sedvanlige forsonlige ånd ønsker hun ikke å fordømme pøblene. Annelise i kamphumør. Her er det Tollbodplassen det kjempes for. Faksimile fra avisen Agder. Men handlingene deres fordømmer hun. Det finnes neppe noen større flekkefjordspatriot enn Annelise. Derfor blir hun ekstra lei seg når hun ikke kan ferdes trygt i den byen og de gatene hun er så glad i. Bygningsvern interesserer henne fordi det ikke er likegyldig hvordan det ser ut rundt oss. Hun mener vi har et ansvar og må vise respekt både for dem som har bygget og levd før oss, og de som kommer etter oss. Onkelen, John A. Søyland, var en arkitekt som har satt spor etter seg i Flekkefjord. Ikke bare enkeltbygninger, men hele gateløp har han satt sitt preg på. På og 30-tallet ble mange hus bygget etter tegninger fra hans hånd. Annelise nevner i fleng trehusene på Vollen, om husrekkene i Urgaten, musikkpaviljongen i Øvre Park, om Frikirken om, hun lar seg ikke stoppe. Ja, det er mange bygg som er signert onkel John. Hun er nok litt stolt over det. Før i tiden var det kommunale utvalg og råd som passet på at det i byggesaker var et visst fokus på estetikk. Utover og 1980-tallet tyder mye på at estetiske hensyn ikke har vært særlig påtrengende. Heldigvis ser det ut til at vi har begynt å forstå betydningen av å ha en politikk også på dette området. Utrolig at vi ikke har et eget Estetikkutvalg her i kommunen. Et utvalg bestående av både politikere og fag folk. Byen har mange fine arkitektoniske detaljer. Det finnes motsatte ting også, ting som ikke er utført slik de burde. Dette gjelder både dører, vinduer og kledninger på gamle hus. Ting som ikke passer inn i et bygningsmiljø ødelegger for helhetsinntrykket. En gang fotograferte jeg alt jeg syntes var stygt og skjemmende for byen. Dette materialet la jeg frem for ordføreren og ba han rydde opp i dette. Opplevelser og følelser er vanskelig å måle. 69

15 Jeg er helt sikker på at omgivelsene påvirker oss, derfor er det viktig at det foregår etter gitte retningslinjer. Jeg brenner sterkt for å bevare det gamle, men jeg er også for utvikling. Det å ha faste orienteringspunkter og bevaring av et bymiljø sin identitet over tid er av stor betydning for trivselen og livskvaliteten i et bysamfunn. Hun er svært glad i det ekte sørlandsmiljøet, men det må være det ekte sørlandsmiljøet. Det ble både tapt og vunnet slag om byens fremtidige utseende. Annelise var ikke redd for å eksponere sine meninger. Med en slik eksponering av seg selv og sine meninger var det ikke til å unngå å fremstå som kontroversiell. Dette kunne føre til uheldige og lite hyggelige situasjoner og opplevelser. At det var tungt og at det preget henne innrømmer hun gjerne. Men dette taklet hun greit for som hun sier: Det er jo jeg som har rett. Selvtillit mangler hun så visst ikke. Som da hun kjempet mot salg av Tollbodplassen. Hun satte i gang underskriftskampanjer, først i 1998 så i Med plakat på mage, papir og penn gikk hun rundt og samlet underskrifter. Med om lag tusen underskrifter troppet hun opp på Rådhuset og forlangte å bli hørt. Det hører med til historien at bystyret endret standpunkt og Annelise fikk det som hun ville. Tollbodplassen skulle være et ubebygd område, den skulle ikke bygges ned, slik at utsikten mot fjorden ble stengt. Før var det utsikt til både elva og fjorden, nå er det meste av byen innebygd. For som hun sier: Spesielt den sammenhengende murbebyggelsen i Elvegaten er et eksempel på byggeskikk og estetikk som er stedsfremmed og stygg. Den eneste åpne plassen mot fjorden som er tilbake er Tollbodplassen. Derfor er det særdeles viktig at den forblir ubebygd. Kampen for å bevare Tollbodplassen slik den er i dag, har for meg vært svært viktig. Og det føles godt å ha lykkes med dette. Hun mener byen har potensiale som reisemål for turister. Ofte har hun hatt grupper med på byvandringer. Særlig de som kommer utenbys fra synes det er spennende å vandre rundt i byen. De ser gjerne på byen med andre øyne. Vi som bor her er gjerne litt stedblinde. Allmenningsaken fra 1997 er en annen sak hvor underskriftskampanje har bidratt til endret oppfatning blant politikerne. Hun peker på trappa si og sier: Flekkefjord kommune regulerte bort trappa mi. Veien skulle utvides. Noe ny trapp hadde de ikke tenkt på. Elvegaten skulle bli bredere. Trappa var til hinder for trafikken, som stadig økte i omfang. Et stort hus skal ha stor trapp sa jeg, og fikk medhold fra antikvariske myndigheter. Byråkratene i Flekkefjord Kommune var ikke like enige. Denne kampen gikk delvis i hennes favør og hun fikk beholde sin trapp, om enn litt smalere. På denne tiden fikk hun kallenavnet Trappa. Annelise var politisk engasjert, hun ble valgt som bystyrerepresentant og har sittet i flere politiske utvalg. At hun kom inn i bystyret betegner hun som en tabbe. Hun sto langt nede på listen, allikevel ble kumulert inn. Hun representerte Venstre. Hun synes ikke hun passet inn i noe politisk miljø. På denne tiden var hun redaktør i nærradioen og følte det vanskelig å ha de to rollene. Hun mener selv at det gikk greit å holde de to rollene adskilt, men hun synes ikke det var lett. Hun var bevisst på at aldri nærradioen skulle brukes for å fremme egne politiske eller private meninger. Hun har vært svært aktiv i kulturlivet i byen. Gjennom engasjement i Musikkens venner og Museets Venner har hun arbeidet aktivt for et forbedret kulturtilbud i kommunen. Hun har også vært en trofast sliter for byens museum. Mange ganger har hun stilt opp for museet, også her viste hun sin uredde holdning og raushet. I karakteristisk stil tok hun utfordringene på strak arm. Kvinnesaksmenneske var hun ikke, men hun kunne stå på barrikadene for kvinnesaken. Et sosialt engasjement. Riktignok har hennes interesse vært på et annet plan enn Bitten Modal 4, men hun deltok på møter, holdt foredrag og skrev i avisen. Spesielt likelønnspørsmålet opptar henne. Det er en skam at det fremdeles er slik at menn skal ha mer lønn enn kvinner i samme jobb. Dette må vi få gjort noe med, sier hun. Uredd tok hun parti eller standpunkt, munnrapp og impulsiv som hun var.

16 Også da byvåpenet skulle fornyes ble hun engasjert. Slaget sto om det skulle være tre eller fire striper som markerte sjøen. Annelise mente det skulle være fire striper i byvåpenet. Er det så nøye, ble det replisert. Ja, det er nøye, det skal være fire striper, svarte hun. Fire striper ble det. Ting som engasjerer eller provoserer Annelise er historieløshet og en lemfeldig omgang med denne. Det opprører henne at det nye senteret i sentrum heter Lundsensentret. Senteret ligger ikke på Lundsen, det ligger i Øvrebyen, basta! Hun er bestemt og urokkelig. Det varierte yrkeslivet ville hun ikke vært foruten. Det har gitt henne mye kunnskap og en god ballast i livet. For tiden synes hun det er for lite engasjement blant folk i byen. De tror vel at det ikke nytter allikevel. At de ikke blir hørt. Er det bestemt er det bestemt, basta! Det virker som de har gitt opp. Annelise avslutter med å si: Jeg gir aldri opp, er blitt litt mindre aktiv med årene, men engasjementet er der. Jeg fikk nå stoppet utbyggingen av Tollbodplassen på mine eldre dager. Det viser at det nytter å engasjere seg. Budskapet må være at en ikke må være redd for å stå på og kjempe for det man tror på. Man må våge å si fra. Ikke brenn inne med ting som engasjerer eller opptar deg. Det nytter, det har jeg erfart. Janteloven er nok til stede, ikke bare i Flekkefjord, men litt over alt. Jeg husker tilbake da jeg var i Amerika. Der satt komplimentene løsere. Hadde du fått nye klær, ny frisyre eller gjort det bra så fikk du hyggelige tilbakemeldinger. Thats nice- du så kjekt. Folk sier ikke slikt her. Det er synd. Vi mennesker skulle i langt større grad oppmuntre hverandre. Vi må bli rausere, og vi må lære å glede oss på andre sine vegne. Det virker som vi har nok med oss selv og er oss selv nærmest. Man skal ikke stikke hodet frem. Små oppmuntringer gir økende selvtillit. Å fokusere bare på negative ting er ikke heldig. Jeg håper mitt engasjement for byen har bidratt til økt bevisstgjøring for de myke verdiene. At også små ting kan ha stor betydning for trivsel i hverdagen. Gjennom en kombinasjon med en sterk vilje krydret med et stort og ekte engasjement får man utrettet utrolig mye. Sørg bare for at dette er lystbetont. På spørsmål om hvordan hun fikk tid til alt dette svarer hun: Jeg var ikke mye hjemme. jeg sto ikke mye på kjøkkenet. Kilder Intervju i Flekkefjord Nærradio Avisen Agder Samtaler med Annelise Kleven våren 2009 Julehilsen fra Flekkefjord O.A. Abrahamsen: Flekkefjord Historie Bd.2, Flekkefjord Wikipedia Fotnoter 1. Tyskerne var i ferd med å peile inn den ulovlige senderen på gården Helle i Flekkfjord. Det var flere personer i Flekkfjord og Farsund som følte at de var i faresonen og ville over til Storbritannia. Disse personene organiserte en flukt til Skottland med fiskeskøyta Viola. Den 13. september 1941 dro 13 mann ut fra Langøy ved Farsund med kurs mot Skottland. ghg 2. Carl Søyland var i mange år ansvarlig redaktør for Nordisk Tidende. En avis for skandinaver i Amerika. 3. Fikk i 1976 Nobels Fredspris sammen med Betty Williams. 4. Bitten Modal var født i Flekkefjord. Hun var journalist, forfatter og feminist. Hun var med og startet tidsskriftet Sirene. 71

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

En ankomst. Versjoner

En ankomst. Versjoner En ankomst. Versjoner Alt skjedde på en gang, hulter til bulter, og ingen har klart å finne ut av rekkefølge og årsak, det var meg, sa T. Kanne senere, det var min telefonsamtale den søndag ettermiddagen,

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England.

engelsk, og det var vanskelig å skjønne hvordan den digre, tunge sognepresten hadde klart å finne en så liten, lett dame i England. 3.11.1984 På skråss Da jeg besvimte prestefruen For noen uker siden fortalte jeg om den gangen jeg var syk og hadde skarlagensfeber. Da fikk jeg trekkspill av faren min. Så satt jeg der i sengen og øvde

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere!

Kjære Nytt Liv faddere! Kjære Nytt Liv faddere! Da er det tid for fadderbrevet for Mai måned. Som vanlig har det vært mange ting som har skjedd. Her er noe av det Som dere sikkert har fått med dere, gjennom de siste fadderbrevene,

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program

GENERALFORSAMLING Stavanger 5. 7. juni. Invitasjon. og program 2015 GENERALFORSAMLING 5. 7. juni Invitasjon og program Rørentreprenørene Norge og Rørentreprenørene Norge Rogaland inviterer til Generalforsamling og lokal 100 års markering Velkommen til Clarion Hotel

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman

Carl-Johan Vallgren. Havmannen. Roman. Oversatt av Bjørn Alex Herrman Carl-Johan Vallgren Havmannen Roman Oversatt av Bjørn Alex Herrman DET FINS INGEN begynnelse, og det fins ingen slutt. Jeg vet det nå. For andre fins det kanskje fortellinger som fører noe sted, men ikke

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Inger Hagerup. Det kommer en pike gående

Inger Hagerup. Det kommer en pike gående Inger Hagerup Det kommer en pike gående 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden, 2012 ISBN 978-82-03-35427-4 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015

Huldrebarn. Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Huldrebarn Et rollespill av Matthijs Holter Skrevet for Båtsj-konkurransen 2015 Gården Den lille gården er stor nok for dere. Det er mat på bordet. Mor og far er alltid i nærheten. Dere er små ennå, men

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Okhaldhunga Times Juni 2010

Okhaldhunga Times Juni 2010 Okhaldhunga Times Juni 2010 Kjære venner, Noen ganger kan det bli mye sykdom og strev i dette bladet vårt. Livet her inneholder mye annet også, blant annet er det fullt av vakre småkryp. Disse møtte jeg

Detaljer

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss!

BAMBUSPRINSESSEN. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Observasjoner gjort de siste ukene:

Observasjoner gjort de siste ukene: Mission completed Etter tre uker i Aurangubad takker vi for oss og setter kursen østover mot Mumbai. Det er nesten litt trist å skulle reise herfra. Tre uker er ikke så lenge, men det føles som om vi har

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal

Barry Lyga. Game. Oversatt av Fartein Døvle Jonassen. Gyldendal Barry Lyga Game Oversatt av Fartein Døvle Jonassen Gyldendal Til Kathy. Endelig. Del én 3 spillere, 2 lag Kapittel 1 Hun hadde skreket, men hun hadde ikke grått. Det var det han kom til å huske, tenkte

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

! Institute of botany, plant physiology and genetics, Academy of science!

! Institute of botany, plant physiology and genetics, Academy of science! Dushanbe, Tajikistan Institute of botany, plant physiology and genetics, Academy of science 01.09.2014-01.10.2014 Nina Mjølsnes Før avreise Da jeg så jobbanonsen om internship i Tajikistan måtte jeg først

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET SEPTEMBER 2011 Hei alle sammen! September er allerede over, og høsten er i full gang! Denne måneden har det vært mye regn og våte klær, og det er flott at dere foreldre

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

Abel 7 år og har Downs

Abel 7 år og har Downs Abel 7 år og har Downs Abel glæder sig til at begynde i skolen. Når Abel er glad, er han meget glad, og når han er ked af det, er han meget ked af det. Abel har Downs syndrom og han viser sine følelser

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014

Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Månedsbrev for Marikåpene januar 2014 Jeg heter januar og jeg er svært til kar, og kommer jeg så må du ikke gå med nesa bar. Men gaver kan jeg gi hvis du vil stå på ski så strør jeg snø på vei og sti -

Detaljer

Barnebymarsjen med SOS-barnebyer

Barnebymarsjen med SOS-barnebyer Barnebymarsjen med SOS-barnebyer Standardrapport Totalt antall besvarelser: 54 I hvilken by deltok du på årets Barnebymarsj? 1% 7% 19% Bergen Kristiansund Levanger Lillestrøm Mo i Rana Oppdal 15% Oslo

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer