The Museum of Modern Art, New York. astrid christine johnsen og ida nyborg mosand. ath-c februar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "The Museum of Modern Art, New York. astrid christine johnsen og ida nyborg mosand. ath-c februar 2011 1"

Transkript

1 The Museum of Modern Art, New York astrid christine johnsen og ida nyborg mosand. ath-c februar

2 2 Vi har akkurat landet i New York. Det er den første dagen vår i storbyen og planen er å gå innom MoMA for å få et førsteinntrykk. Vi følger kartet oppover et par kvartaler før vi kommer til 53rd street. MoMA-skiltet lyser mot oss, men fasaden sklir sammen med resten av kvartalet. Inngangen er lett å fi nne, så vi går inn. Vi starter i første etasje, kjøper billetter og henger fra oss jakka. Fra lobbyen ser vi ut på skulpturhagen som er dekt av snø. Det er helligdag i USA og museet er fullt av folk. Til og med Harald Eia er her. Vi går opp trappa til den første etasjen med gallerier. Det første vi kommer til er et gigantisk rom. Performancen som skulle vært her i dag er avlyst. Det føles litt tomt. Vi noterer og fotografere. Vi er ikke sikker på hvor vi skal starte, men den store glassdøra inn til contemporary art føles naturlig. Vi går gjennom museet. Galleri etter galleri. Fotograferer og noterer fl ittig. Vi forsøker å refl ektere uten helt å vite hva vi refl ekterer rundt. Rommene er store. Vi tipper 6 meter under taket. Vi fokuserer på arkitekturen. Kunsten forsvinner nesten. Veggene svever. Vi har lest at målet til arkitekten var å få arkitekturen til å forsvinne. Har han klart det? Etter en stund kommer vi inn til et lavere rom. Etter all luften føles det nesten klaustrofobisk. Vi kommer ut i et trapperom og oppdager at vi er i en av de eldre bygningene. Kanskje den eldste, den fra Det er dagslys her, men ikke utsyn. Vi går videre inn til kjøkkenutstillingen og gjør oss ferdig med denne etasjen. Det slår oss at fordelen med fl ere etasjer er den deilige følelsen når du kan krysse av i boksen for en etasje. Check. Da er det bare fi re igjen. Det er stort her. Gigantisk. Og som i alle museer blir vi slitne. Kunsten er både interessant og vanskelig. Men vi tenker at vi liker det. Førsteinntrykket vårt sier at vi liker MoMA. - Astrid og Ida i New York

3 Museum of Modern Art hvorfor MoMA? dagens situasjon ideen om MoMA MoMAs historie det nye MoMA nøytralbygg versus signalbygg MoMA vokser charetten arkitektkonkurranse arkitektene designprosess urban tilpasning etasje for etasje fasade materialer snitt lys organisering og sirkulasjon arkitekturen og kunsten byggeprosess konstruksjon kritikk MoMAs fremtid etterord kilder

4 Museum of Modern Art: Vi vil i denne oppgaven ta for oss Museum of Modern Art, på norsk museum for moderne kunst, som ligger i New York. Museet har en meget sentral og unik plassering på Midtown Manhattan, seks kvartaler fra Central Park. Museet er omgitt av mange viktige trafi kkårer i byen; 57th Street i nord, 42nd i sør, 6th Avenue i vest og 5th i øst. Andre kjente attraksjoner med umiddelbar nærhet er Rockefeller og Theater District, kulturelle institusjoner i nærheten setter sitt preg på området. I følge boka Museer i det 21. århundre, er MoMA sett på som et av de mest innfl ytelsesrike museum i verden og har over 2,5 millioner besøkende i året. 1 Med en av verdens største samlinger av moderne kunst er museet en viktig attraksjon i New York og i USA. Kjente verker fra Picasso, Matisse, Warhol og store samtidskunstnere trekker daglig besøkende fra hele verden. I dag er også arkitekturen et viktig trekkplaster for museet. Den siste utvidelsen av museet stod ferdig i 2004, designet av den japanske arkitekten Yoshio Taniguchi. Prosessrelatert info: Byggets navn: The Museum of Modern Art Adresse: 11 West 53rd Street, New York, NY, USA Prosjektering: Byggeperiode: Ferdigstilt: 2006 Oppdragsgiver: The Museum of Modern Art Designansvarlig: Yoshio Taniguchi Arkitektteam: Kohn Pedersen Fox Totalkostnad: 858 millioner dollar Byggekostnad: 425 millioner dollar Dimensjoner: Areal tidligere museum: , 349 kvm Areal nytt museum: kvm Areal tidligere galleri: 7897 kvm Areal nytt galleri: kvm Areal ny lobby: 1152 kvm fasade mot 53rd street atriet 4 Hentet fra MoMAs offi sielle hjemmeside 2 fi rgure ground kart Manhattan

5 hvofor MoMA? I dette kurset ønsket vi å benytte muligheten til å reise bort og studere en situasjon ulik fra den vi er vant med fra studiehverdagen. Med dette i bakhodet falt valget på New York, en storby berømt for sin arkitektur og urbane situasjon, svært ulik det vi kan fi nne i Norge. Kriteriene vi satte opp for valg av bygning var fl ere. Vi ønsket å studere et forholdsvis nytt bygg, men samtidig at det hadde en viss betydning for befolkningen og gjerne et historisk aspekt. Vi så etter en bygning som var både offentlig tilgjengelig og et urbant element i byen. På bakgrunn av dette falt valget på Museum of Modern Art, kalt MoMA. Et bygningskompleks som både dekker punktene og er publisert fl ere bøker og artikler om. Vi så det som en fordel at ingen av oss hadde noe kunnskap om bygget på forhånd og satte derfor i gang med oppgaven med stor entusiasme. Grovt sett kan arbeidet med denne oppgaven deles inn i tre faser; en forberedende fase, en undersøkende fase og en produserende fase. I den forberedende fasen gjorde vi litteratursøk og forberedte oss til besøk på museet. Den undersøkende fasen besto av besøk på MoMA der vi ønsket å «forstå» bygningen samt danne oss et bilde av opplevelsen museet gav oss. Flere besøk ga oss muligheten til å fokusere på ulike aspekter under hvert besøk. I tillegg tilbrakte vi en del tid i MoMAs arkiv og det private museumsbiblioteket der vi fant ytterligere litteratur til oppgaven. Den produserende fasen har foregått parallelt med de to første, men i hovedsak etter at vi returnerte fra New York. Vi lyktes ikke å komme i kontakt med verken arkitekt eller entreprenør, og har derfor hovedvekt på utgitt litteratur i tillegg til våre egne opplevelser. auditorier, samt museumstårnet som ble oppført i Dette er deler som spiller en viktig rolle for driften av museet, men ikke direkte for de besøkende. Vi begynner med en kort introduksjon av museet og dagens situasjon. Dagens situasjon bærer tydelig spor av museets komplekse og innholdsrike historie og vi har derfor valgt å inkludere den i teksten. Her vil vi se på tankene, ambisjonene og ideologiene bak institusjonen og det stadige utvidelsesbehovet. I perioden ble den største utvidelsen av MoMA gjennomført. Vi har valgt å kalle denne delen det nye MoMA. Med MoMAs historiske aspekt i bakhodet vil vi i denne delen for oss arkitektkonkurransen, designprosessen, bygget etasje for etasje, konstruksjonen, den urbane situasjonen og kritikken museet har fått under byggeprosessen og i etterkant. Da MoMA er et stort og sammensatt bygg har vi valgt å avgrense oppgaven ved å konsentrere oss om bygget slik det fremstår i dag, og i hovedsak utstillings- og museumsdelen av bygget. Da den siste utvidelsen inkluderte en forening av de eksisterende byggene har vi valgt å betegne MoMA som én bygning i teksten. I introduksjonen av MoMA vil vi likevel forklare de ulike byggene hver for seg slik at det blir lettere for leseren å sette seg inn situasjonen. Videre i oppgaven ser vi bort fra forsknings- og utdanningsbygningen, kontortårnet og underetasjene med 5

6 dagens situasjon: oversiktsbilde fra 54th Street. Hentet fra Yoshio TaniguchiNine Museums situasjonsplan hentet fra Yoshio Taniguchi: Nine Museums, farge lagt til

7 MoMA fyller nesten et helt kvartal mellom Avenue of the Americas og Fifth Avenue. Bygget består av fem bygg oppført på ulik tid, men satt sammen og integrert til en helhet i den siste store renovasjonen og utvidelsen i I tillegg til de fem bygningene har museet også en skulpturhage som ofte betegnes som hjertet av museet David and Peggy Rockefeller Building: Bygningen er tegnet av Taniguchi og ferdigstilt i Bygningen består av åtte etasjer, hvorav de fem øverste rommer det meste av utstillingsarealet. Lobbyen i første etasje strekker seg gjennom hele bygget og binder sammen 53rd og 54th Street, med innganger i begge ender. De ulike galleriene er designet og tilpasset spesifi kt ut fra type og skala på kunsten som stilles ut, og gir en ideell forestilling for MoMAs enestående samling av moderne og samtidig kunst. 3 Over galleriene ligger et tårn, Museum Offi ce Tower, på syv etasjer som inneholder kontorer og konservasjonslaboratorium. 2. Cesar Pelli s Museum Tower: Museumstårnet med sine 56 etasjer ble tegnet av arkitekten Cesar Pelli og sto ferdig i Tårnet strekker seg i dag helt ned til skulpturhagen og har glassvegger som tilbyr en svak hinting til Mondrian. 3 De nederste etasjene er koblet sammen med galleriene, mens etasjene i selve tårnet er boliger. Innvendig er tårnet designet for å skli sammen med Taniguchis bidrag. Skatt fra beboerne er med på å fi nansiere driften av museet. 3. Ronald S. and Jo Carole Lauder Building: Bygningen består av to forskjellige bygninger bygd på ulike tider og tegnet av forskjellige arkitekter. Mot vest ligger museets eldste bygning, tegnet av arkitektene Philip L. Goodwin og Edward Durell Stone. Fasaden mot 53rd Street er renovert og satt tilbake til originalen fra 1939, innvendig er bygningen en del av galleriområdet i andre, tredje og fjerde etasje. I første etasje ligger den eksklusive museumsrestauranten, The Modern, med utsikt til hagen. Østfl øyen fra 1964 er tegnet av tidligere direktør for arkitekturavdelingen Philip Johnson og har også fasaden inntakt. Innvendig er bygningen smeltet sammen med Goodwin and Stonebygningen, men har en egen kafé i andre etasje. 4. Lewis B. and Dorothy Cullman Education and Research Building: Som navnet tilsier er bygningen dedikert til forskning og utdanning, som har fått fem ganger mer plass enn tidligere. Bygget består av klasserom, undervisningssaler, auditorium, bibliotek, arkiv og studentsenter. Fra de øverste etasjene har man utsikt over til David and Peggy Rockefeller Building, som sammen med utdanning- og forskningssenteret rammer inn skulpturhagen. På grunn av en utsettelse i forbindelse med 11. september ble ikke bygningen ferdig til 2004 som planlagt, men åpnet i november : Abby Aldrich Rockefeller Sculpture Garden: Taniguchi reintroduserte skulpturhagen som hjertet av museet ved å tilbakeføre hagen til Philip Johnsons originale design fra Etter den siste utvidelsen ble hagen forstørret og sør-terrassen gjenopprettet, og fungerer nå som en elegant utendørs patio for museets nye restaurant. 2 Taniguchis vekt på skulpturhagen er også synlig inne fra museet gjennom fl ere utsiktspunkt direkte ut til skulpturhagen The Modern 2 kontortårnet 1 inngang fra 54th Street illustrasjon hentet fra MoMAs offi fi elle hjemmesider 7

8 ideen om MoMA: Ideen til museet oppstod i 1928 og ble hovedsaklig utviklet av en gruppe kunstentusiaster, fi lantroper og pedagoger. Kretsen ble ledet av Abby Aldrich Rockefeller og hennes to venninner Lillie P. Bliss og Mary Quinn Sullivan. Kvinnene forestilte seg en tomt av beskjeden størrelse i New York som kunne være et midlertidig stopp for noe av Europas fi neste moderne kunst. Deres visjon for museet var å oppmuntre og utvikle studiet av moderne kunst. 4 Museet ble grunnlagt for å utfordre de konservative tankene til tradisjonelle museer og etablere den første institusjonen viet til moderne kunst i USA. Ideen om et museum for moderne kunst ble i begynnelsen betraktet som et paradoks av kritikerne. Justin Wolf skriver at museets eksistens hvilte på spørsmålet Hvordan kan det være et museum (en permanent institusjon som huser arven fra den menneskelig sivilisasjon) for moderne kunst (som omfatter idealet om konstant forandring og bevegelse)? MoMA har omfavnet disse motsigelsene ved å appellere både til historien fra modernismen og til kunsten slik den fortsetter å utfolde seg i det 21.århundre. I boka The New Museum of Modern Art skriver museumsdirektør Glenn D. Lowry: Alle institusjoner, uansett hvor komplisert eller enkel, stor eller liten, er til slutt formet at noen få overordnede ideer som defi nerer dets oppdrag og mål [ ] for The Museum of Modern Art, er ønsket å sørge for en detaljert og forstålig historie om moderne kunst noe som styrer nesten alt det gjør. Likevel er museet bevisst på at dette målet aldri kan bli oppnådd på en tilfredsstillende måte fordi moderne kunst er under konstant utvikling. Ettersom museet utviklet seg ble ikke kunsten lenger omtalt som moderne kunst eller samtidskunst, men det oppsto en tanke om at samtidskunst var den nyeste formen for moderne kunst. 3 Siden begynnelsen har MoMA stadig omdefi nert ideen for å tilpasse seg samtiden. Grunnleggernes opprinnelige idé var museet som et sted hvor moderne kunst kunne komme og gå, i tråd med modernismens konstante endring. Stikk i strid med dette ble det i 1952 etablerte en permanent utstilling. Denne samlingen er allment betraktet som det mest imponerende og varierte utvalget av moderne kunst noensinne. 4 På samme tid har MoMA beholdt sin originale tanke, og er fortsatt et sted hvor nye kunststiler sirkulerer. 8

9 Eksempler på verker som er, eller har vært, utstilt på MoMA fra eldst til nyest: Vincent Van Gogh, Andy Warhol, Mark Rothko, Abramovic, Tim Burton og Gary Hill. 9

10 MoMAs utvikling - kronologisk historie: MoMA har på grunn av sin plassering midt på Manhattan vært styrt av eiendomsforholdene og utvidelser av museet har skjedd steg for steg. Da MoMA ervervet seg tomta til Dorset Hotel i 1996 lå mulighetene til stede for et helt nytt kompleks der man inkluderer deler av det eksisterende museet, ikke bare legger til en ny fl øy. Betingelsene som har formet historien har vært viktig i utviklingen av MoMA, og i dag er museets historie synlig i fasaden langs 53rd street november 1929 åpnet museets dører for første gang. Adressen var 12. etasje av Heckscher Building på 730 Fifth Avenue, der de leide 427 kvm lokaler til utstilling, bibliotek og kontorer til fi re ansatte. Dette var verdens første museum for samtidskunst og var lenge også det eneste museet av denne typen. I utgangspunktet var det et galleri for samlingene av moderne kunst tilhørende «The Ladies», som Abby Rockefeller og venninne var kjent som. Moderne kunst ble på denne tiden betraktet som skandaløst og var ikke noe folk brydde seg noe særlig med, spesielt ikke kvinner med så høy sosial stilling I løpet av de ti neste årene fl yttet museet til tre midlertidige lokaler. I følge Imagening the future of the Museum of Modern Art doblet museet sitt utstillingsareal og antall ansatte når det i 1932 fl yttet til et femetasjers townhouse a i 11 West 53rd Street, leid ut av John D. Rockefeller Jr, Abby Rockefellers ektefelle. 5 Dette var et skritt nærmere MoMA som en etablert institusjon med en permanent offentlig tilstedeværelse og identitet. 6 I 1937 hadde MoMA midlertidige lokaler på Rockefeller Center i påvente av museets nye bygning. a: Vi har her valgt å bruke det engelske ordet townhouse i mangel på en god norsk oversettelse. I følge tritrans.net oversettes ordet til byrekkehus. bildet over er et eksempel på et townhouse. 10

11 Museets 10-års jubileum ble markert med åpningen av en ny hovedbygning i 11 West 53rd Street 10. mai Den eksisterende boligblokken museet hadde fl yttet inn i 1932 og tre andre tomter ble erstattet med en ny bygning i «internasjonal stil», museets første permanente hjem. Her fi kk galleriene mer plass enn tidligere, i tilegg til at museets unike karakter ble ivaretatt ved egne arealer til auditorium, fi lmsenter og skulpturhage. Bygget ble designet av arkitektene Goodwin og Stone. Dette var i følge Simon Glynn den første bygningen bygget i denne stilen i USA. 7 Den internasjonale stilen, selv i den fortynnende utgaven man fant i denne museumsbygningen, førte til nokså nøytrale rom inne og reduserte faren for uoverensstemmelser mellom kravene til arkitekturen og kravene til kunsten Abby Aldrich Rockefeller Sculpture Garden åpner. Hagen er omdesignet av Johnson fra museumshage til skulpturhage I 1951 åpnet et syv etasjer høyt bygg inntil det allerede eksisterende hovedbygget. Dette ble revet i 1979 for å gi plass til den nye vestre fl øyen Nordfl øyen åpner, også designet av Johnson. 11

12 I 1984 åpnet en utvidelsen av museet tegnet av Cesar Pelli. Pelli gjennomførte den konseptuelle oppgaven det var å reorganisere alle museets indre rom. Utvidelsen inkluderte en seks etasjer høy vestfl øy, en utvidet hagefl øy og en fullstendig renovert skulpturhage. Det totale galleriarealet ble mer enn doblet i tilegg til at mer areal ble satt av til utdanning. Galleriene beholdt den eksisterende takhøyden på 3,7-4,3 meter, en lav takhøyde etter standarden for museer og offentlige bygninger. De har blitt karakterisert som intime, trange og kompliserte. Utvidelsen av hagefl øyen var egentlig det eneste som skilte seg fra det formspråket MoMA ble forbundet med. Garden Hall var et fi re etasjer høyt drivhusliknende volum der museets sirkulasjon og nye restauranter var plassert. Denne delen av museet fi nnes ikke lenger i dag, men herfra hadde de besøkende utsikt til hagen og husene omkring museet Østfl øyen fra nord. Hentet fra Imagening the future of modern art. Museet markerer sitt 35-års jubileum i 1964 med åpningen av Johnsons nyeste design. Designet inkluderer den nye østfl øyen, en hagefl øy, nye gallerier og en renovert lobby. 2 Det er denne østfl øyen som i dag er synlig i fasaden i 53rd Street ved siden av St. Thomas Church. Inkludert i Pellis design er også det nye museumstårnet, bestående av 56 etasjer, og utviklet av en privat eiendomsutvikler. Teknisk sett opptar ikke museet noe plass i selve tårnet og det er juridisk uavhengig av museet i de nedre etasjene. Likevel er tårnet en viktig inntektskilde for museet på grunn av skattefortjenester. Museet stod sterkere som institusjon enn på lenge Garden Hall. Hentet fra Imagening the future of modern art. 12

13 1996 Museet erverver seg Dorset Hotel og to tilliggende townhouse som skal brukes til fremtidig ekspansjon Yoshio Taniguchi blir av museet kåret som vinner av arkitektkonkurransen, med sitt design for renovasjonen og utvidelsen av museet Taniguchis skisser hentet fra The New Museum of Modern Art 2004 MoMAs mest ambisiøse byggeprosjekt åpnet dørene for offentligheten 20.november 2004, i tide til å markere museets 75-års jubileum. Bygningskomplekset var en betydelig utvidelse langs gata og en større transformasjon av de eksisterende bygningene med kvm nytt og redesignet areal. Arbeidet med byggingen av det nye museet starter og MoMA holder sine lokaler på Manhattan stengt fra mai 2002 til åpningen av det nye museet. Den midlertidige utstillingen, som fi kk navnet MoMA QNS, holdt til i en nedlagt stiftefabrikk i Queens. Stiftefabrikken ble kjøpt av museet allerede i 1999 og ble omdesignet for å huse utstillingen Museet avslører planer om videre utvidelse på nabotomten. 13

14 det nye 14

15 15

16 nøytralbygg versus signalbygg: Ut ifra MoMAs ønske om å fortelle en historie om moderne kunst som er i konstant endring, er ikke MoMA et museum i vanlig forstand. Tidligere museumsdirektør Alfred Barr Jr. erklærte allerede i 1939 at det var viktig å behandle galleriene som laboratorier og skape et museum som var i konstant endring, på samme måte som vår oppfatning av moderne kunst endres og utvikles. Museet skulle både være populært og popularistisk i ånd og i sin tolkning av et museum for moderne kunst gikk museet bort fra det tradisjonelle formspråket museer hadde på denne tiden og erstattet nyklassisismen med den internasjonale modernistiske stilen. I en tid hvor den nye museumstrenden er å skape signalbygg kan man si at MoMA er radikale ved å velge å gå mot strømmen. Museet var ikke ute etter et nytt «Guggenheim», og brukte tid på å analysere seg selv før arkitektkonkurransen. De spurte seg selv Hvem er vi? Hvor skal vi? Lowry har uttalt at et signalbygg ikke ville være vellykket på denne tomta. Kritikere som Joseph Giovanni mener museet begrenser seg til en konservativ type modernisme og med det et begrenset valg av arkitekter og forslag. Han går så langt som å hevde at museet har feilet i sin oppgave i å være tilstede i samtiden. 9 Kritikken kommer frem i en diskusjon mellom Joseph Giovanni og Terence Riley i Fisticuffs on 53rd street og er en av mange diskusjoner det nye MoMA har skapt. Med en stor utvidelse lå mulighetene til rette for å lage et såkalt signalbygg. Jim Frederick hevder at ved valg av arkitekt satte MoMA et radikalt standpunkt mot den økende maksimalistiske trenden innenfor museumsarkitektur. 10 En bevegelse eksemplifi sert gjennom Frank Gehrys Guggenheim i Bilbao, hvor bygningen får minst like mye oppmerksomhet som kunsten den huser. Taniguchi formet et forslag som tilbød både en utvidelse og en fortsettelse av museets identitet. Terence Riley, sjefskurator ved arkitektur og designavdelingen ved MoMA, forteller Dette var motsatt av det aksepterte i kunstverdenen, som sa at du enten hadde en bygning som var et kunstverk i seg selv eller du hadde et «ingenting», nøytral arkitektur. Jeg tror det Taniguchis bygg gjør er å sprenge det litt og si Sorry, de er ikke de eneste to alternativene. 3 Riley har også uttalt at det nye MoMA ikke ønsker å være spennende, men snarere hensiktsmessig. Museet er utenfor oppstartfasen og har allerede etablerte en klar identitet med byggingen fra Taniguchis design fi ntilpasser derfor museets funksjoner fremfor å lage en dristig skulpturell fremstilling. 11 MoMA tok altså et klart standpunkt mot signalbygg-trenden uten at vi kan fi nne tydelig argumentasjon på valgene de tar annet enn at «det ikke ville passe» eller at det ikke ville være synlig fra avenyene. Vi ser at Giovanni og Frederick har et poeng i at museet satte store begrensinger for seg selv på dette punktet. Samtidig kan man si at museet kom ned til «kjernen av problemet» ved å velge en strategi som gikk ut på å defi nere seg selv og studere andre museer, som grunnlag for det nye MoMA. Diskusjonen vi nå går inn på dreier seg om eksteriørarkitektur og med bakgrunn i det vil vi karakterisere arkitekturen på MoMA som «nøytral». Det er kun skiltene i 53rd Street som gjør forbipasserende oppmerksomme på museet, arkitekturen forsvinner i omgivelsene. MoMA argumenterer med at arkitekturen ikke skal ta oppmerksomheten fra kunsten. Her kan man spørre seg om ikke arkitektur også kan være kunst uten å ta oppmerksomheten, og er signalbyggarkitektur nødvendigvis mer kunst enn nøytralbyggarkitektur? Giovannis påstand fremstår som om signalbygg er eneste veien å gå for samtidsarkitektur. For Guggenheim var kanskje signalbygg det rette formsvaret, men er det nødvendigvis mer aktuelt og samtidig? 16

17 17

18 MoMA vokser: I følge Alexandra Lange var noe av det første Glenn Lowry gjorde etter å ha inntatt stillingen som direktør i 1995 å evaluere de mulighetene museet hadde. Behovet for mer plass vil alltid være tilstede i en institusjon som samler på verker. Lowry mente at det museet trengte var en grundig renovering da den historiske samlingen hadde blitt for statisk og gikk på bekostning av samtidskunsten. Mer areal var nødvendig for å tilrettelegge for de eksisterende funksjonene, i tilegg til behovet for nye og varierte arealer for å møte fremtidens utfordringer. 3 Fortsettelsen på renoveringstankene kom da Dorset Hotel med nabotomter kom på markedet et år senere. Disse tomtene gjorde det mulig å gå bort fra den langstrakte strukturen til det eksisterende museet. Da det var bestemt at MoMA skulle utvides skulle det skje under bestemte forhold og med strenge føringer fra byggherren. I The MOMA Expansion: A Conversation with Terence Riley kommer det frem at målene og forutsetningene for utvidelsen skulle bli defi nert under en rekke konferanser og diskusjoner i startfasen av prosjektet, både med fagfolk, offentligheten og eksperter. 12 Tod William og Billie Tsiens Det fantes også andre alternativer da museet skulle utvides. Museumsledelsen vurderte alternativer som å fl ytte hele museet til en ny tomt eller dele opp museet i ulike avdelinger. Museet endte opp med å kjøpe tomtene vest og nord for det eksisterende museet, et dyrt alternativ, men det som best ivaretok de ønskene museet hadde. Et nytt, utvidet og omdannet museum var i planleggingsfasen. Prosessen mot et nytt museum hadde fl ere trinn. Museet begynte med å undersøke ideer, deretter defi nere mål og ønsker. Hva slags museum ønsket MoMA å være og hvordan skulle det balansere kontakten med fortiden med ønsker for fremtiden? For å få et vellykket nytt museum må institusjonen vite hva den ønsker å være og må klare å uttrykke det klart. I tillegg må arkitekten forstå hva som blir kommunisert. [ ] Det må være dialoger og idèutvekslinger, dette er ikke vanlig i mange sammenhenger, uttalte Riley. 12 Rafael Vinoly Steven Holl Ønskene museet hadde før arkitektkonkurransen startet var at arkitekten skulle ta vare på den historiske dimensjonen til moderniteten og kravene til samtidskunst. I tillegg skulle tildelingen av plass for museets ulike funksjoner balanseres, bygningskomplekset skulle integrere den nye arkitekturen i den historiske situasjonen og mengden renovering kartlegges. 18

19 charretten: Det neste trinnet i prosessen var å velge ut arkitekter. Det ble etablert tre komiteer for å hjelpe til med valget. Arkitektene ble nøye vurdert etter kriterier og gjennomgikk en utvelgelsesprosess. Den foregikk i to trinn der viktige temaer var intimitet, sirkulasjon, urbanisme og intern konfi gurasjon. 13 Ti arkitekter med ulike tilnærmingsmåter, og unge så vel som etablerte, ble valgt ut til å være med i en charrette, på norsk kalt «plansmier». Charetten startet med et todagers besøk på museet der arkitektene gjorde seg kjent med den urbane, romlige og fysiske karakteristikken på tomta, i tillegg til å starte en dialog med museet. Fire og en halv uke senere ble arkitektenes forslag og ideer levert. Målet med designøvelsen var å utforske og generere mange løsninger på grunnleggende urbanistiske og konseptuelle problemer. Arkitektene ble derfor ikke bedt om å utvikle én løsning på det gitte problemet, det var deres metoder for å tilnærme seg tomta som skulle evalueres. Det vi gjorde i charetten var å spørre dem om å avsløre måten de tenke på, å tillate oss å kritisere de ikke avsluttede forslagene og refl eksjonen enhver arkitekt går gjennom på vei til en optimalisert konklusjon. Vi spurte de om å stoppe på et visst punkt for å tillate en dialog: hvor langt har du kommet, hva tenker du? 12 Charetten spilte en betydelig rolle i diskusjonene rundt museets behov og var viktig for utarbeidelse av behovsanalysen som igjen var med å forme designprogrammet som ble gitt til de utvalgte arkitektene. Wiel Arets Bernard Tschumi Dominique Perralt Herzog & de Meuron Rem Koolhaas Toyo Ito 19

20 arkitektkonkurransen: I april 1997 møttes komiteen for å bestemme hvilke arkitekter som skulle delta i arkitektkonkurransen. I utvelgelsen var resultatene fra charetten viktig og debatten foregikk over to dager. Det var hovedsakelig direktøren og sjefskuratorene som valgte deltakerne. Det var store diskusjoner. uttaler Riley. 12 Det ble til slutt enighet om tre fi nalister. Herzog og de Meuron ble valgt for sine omtenksomme og utfordrende ideer, samtidig som de var klar over den utviklende rollen museet hadde i verdsettelsen av kunst. Taniguchi ble valgt for sin eleganse og klarhet, i tillegg til hans sensitivitet for lys og rom. Til slutt ble Tschumi valgt for sin forståelse av bevaringsspørsmålene, museets mål og hans begrep av tomta. 5 Designet til alle de tre fi nalistene er i følge Deborah K. Dietsch kjent, praktisk og dempet. 14 Arkitektene skulle tenke spesielt på galleriene, de offentlige rommene og den nødvendige sirkulasjonen for det nye museet. Arkitektene hadde ikke tidligere i prosessen måtte forholde seg til et budsjett, men fi kk nå et på 150 millioner dollar. Det skulle være en god balanse mellom det nye bygget som skulle bygges på den nye tomta og renovasjonen av de eksisterende museumsbygningene. De ulike bygningene måtte veves sammen, og det var en utfordring å sette inn en stor galleriutvidelse på en trang, urban tomt. MoMA var på jakt etter en arkitekt som kunne gi svar på de konseptene kuratorene hadde i tankene. Gjennom konkurransen fi kk arkitektene god oppfølging og de tre endelige forslagene ble levert september Tre måneder senere, 8.desember 1997, ble det offentliggjort at Yoshio Taniguchi var vinneren av den prestisjefylte konkurransen. Med valget av både prosess og arkitekter tok MoMA en klar stilling til hva de ønsket. Gjennom en charette fi kk kanskje museet større innfl ytelse på arkitekten og den kreative prosessen, enn ved å hyre en arkitekt eller ha en tradisjonell arkitektkonkurranse. Museets mål og ønsker kom også til syne i valget av deltakere. De ulike prosessene fører til ulike resultat. Ved å ta det valget som MoMA gjorde beskyttet museet sine egne interesser. Dersom MoMA for Bernard Tschumi Alle bilder fra charetten og arkitektkonkurransen hentet fra Imagening the Future of Modern Art. Herzog & de Meuron eksempel hadde holdt en åpen arkitektkonkurranse ville nok resultatet blitt et helt annet, ikke så preget av museet og med større variasjon i resultatene. Etter å ha valgt deltakere «de likte» videreutviklet de programmet gjennom charetten på grunnlag av avgjørelser som allerede var tatt. Mange synes at MoMA tok litt for mye av kontrollen. 20

21 Han [Taniguchi] har skapt svært vakre bygninger, svært enkle modernistiske bygninger [...] Vi følte han forstod hva MoMA handlet om. Derfor følte vi, fi losofi sk sett, at han var en som ville jobbe med oss. - David Rockefeller. 3 21

22 arkitektene: Yoshio Taniguchi: Yoshio Taniguchi er klassisk modernist. 15 Han ble født i Japan i 1937, sønn av den kjente arkitekten Yoshiro Taniguchi ( ). Yoshio utdannet seg til mekanisk ingeniør fra Keio University, før han tok mastergrad i arkitektur fra Harvard. 16 Biografi en om Yoshio Taniguchi forteller oss at etter endt studie jobbet han først en kort periode hos arkitekten Walter Gropius, en av grunnleggerne av modernismen innenfor arkitekturfeltet. Senere tilbrakte han bortimot 10 år under den anerkjente arkitekten Kenzo Tange i Japan. I 1975 grunnla Taniguchi sitt eget arkitektkontor, Taniguchi and Associates, og begynte å ta designoppdrag for skoler, biblioteker og andre offentlige bygninger i Japan. 17 Taniguchi vokste frem til å bli en av Japans ledende museumsarkitekter på 80- og 90-tallet med museer som for eksempel Shiseido Museum of Art og Toyota Municipal Museum of Art. I tillegg har han undervist på Harvard, UCLA og Universitetet i Tokyo. Tross hans kontakter med vestlig modernisme synes tradisjoner fra japansk arkitektur å være like under overfl aten i hans arbeider. Han bruker primærelementer og har en sterk interesse for materialer og materialitet. 16 kpf: Kohn Pedersen Fox Associates, forkortet KPF ble grunnlagt i Firmaet er et av verdens mest fremragende arkitekturkontorer. De har prosjekter innenfor mange kategorier, som for eksempel kultur og underholdning, interiører, byplan, kontorbygg, infrastruktur og utdanning. Selskapet har seks globale kontorer, ledet av 20 hovedarkitekter og 14 direktører. Det har over 500 ansatte fra 43 land og har en fi losofi med sterke røtter i troen på at suksess er et resultat av samarbeid og dialog. 20 Yoshio Taniguchi Når Taniguchi ble spurt om å forklare arkitekturen ved det nye MoMA skal han ha svart: Arkitekturen skal snakke for seg selv, så jeg trenger ikke forklare noen ting

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt 13.01.15 Ny Gondol på Voss Gjennom arbeidet med å designe og utvikle gondolbygget på Voss, har det vært viktig å se dette signalbygget fra to vinkler: - Gondolbygget

Detaljer

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter

Arkitekt kontor. Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo. Hovedgrep planløsning: Plassering. div.a Arkitekter Situasjonen før og etter ombygging/nybygg Arkitekt kontor Nybygg og ombygging, Majorstua, Oslo div.a Arkitekter Tekst: Henriette Salvesen, div. A arkitekter Foto: Jiri Hav ran og div. A arkitekter 22 div.a

Detaljer

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 parasite Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen Vår intensjon med sykkelsenteret Rotor:parasite er å aktivisere torget i Trondheim

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

God eksponering 05 Enkel adkomst 07 Historisk område 09 OMRÅDET BYGGET PLANLØSNINGER

God eksponering 05 Enkel adkomst 07 Historisk område 09 OMRÅDET BYGGET PLANLØSNINGER NORBYGATA No1 INNHOLD No1 God eksponering 05 Enkel adkomst 07 Historisk område 09 Kvaliteter og utforming 11 Inngangsparti 13 Situasjonsplan 15 Snitt og arealtabell 16 Planløsninger 19 Kontakt 28 OMRÅDET

Detaljer

Bølgebevegelse som inspirasjon

Bølgebevegelse som inspirasjon 3 4 5 ølgebevegelse som inspirasjon Laks og ørret har en karakteristisk bevegelse kalt "bølgebevegelse". Dette er svigninger som driver gjennom kroppen i motsatt retning av bevegelsen med en hastighet

Detaljer

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Pilestredet Skanska Bolig AS Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Forbehold Alle opplysningene i denne beskrivelse er gitt med forbehold om rett til endringer som er

Detaljer

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller

VILLA HEFTYE. Filipstad, Oslo PRESENTASJON. REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller PRESENTASJON Villa Heftye. Oppført i 1864 etter tegninger av Stadskonduktør G.A. Bull VILLA HEFTYE Filipstad, Oslo REIULF RAMSTAD ARKITEKTER AS Tekst: Siv.ark. MNAL Reiulf Ramstad Foto: Kim Müller Overlysrom

Detaljer

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke GLOBUS Kultur Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke Globus Kultur KONSEPT Mye av identiteten til torget kommer fra de positive egenskapene som torget tilbyr. Det kulturelle mangfoldet,

Detaljer

Dvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige

Detaljer

OM SELSKAPET. REKKVERK Innendørs rekkverk Utendørs rekkverk

OM SELSKAPET. REKKVERK Innendørs rekkverk Utendørs rekkverk INNHOLD OM SELSKAPET OM SELSKAPET TRAPP Trapp med et metall stringer Edgaras Jonas Lukas Nojus Zigmas Clip trapp Tretrapp Jazmina Karina Emilija Zoe Spiraltrapp Galaxy Georg Glasstrapp Metalltrapp 3 4

Detaljer

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate SPINN RKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås rkitekt Christies gate PROSJEKTBESKRIVELSE / when simplicity meets complexity - sykkel i Trondheim

Detaljer

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund LYSAKER BRYGGE Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS Foto: Anne Norseth og Børre Lund Sjøens lys og reflekser På vegne av Gjensidige NOR Næringseiendom fremmet vi i juli 2000 forslag

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Sølvgutten. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Sølvgutten Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: er utdannet statsviter og har jobbet mye med terrortrusler i Europa. Hun har blant annet arbeidet for Rikspolisstyrelsen i Stockholm

Detaljer

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING

HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING HØSKOLEN I VOLDA SYNNØVE RISTES BYGG RAPPORT UNIVERSELL UTFORMING Volda, 25. November 2010 Tempevegen 22, 1300 Trondheim Telefon: 73 94 97 97 Faks.: 73 94 97 90 www.asplanviak.no 1.1 Generelt om byggene

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

ARKITEKTUR 6 / 2014. MED LUFT UNDER BEINA Gruppe B2 Maren Gerhardsen Ulvik Henriette Bakke Nielsen Hanne Hammerseth Linett Simonsen

ARKITEKTUR 6 / 2014. MED LUFT UNDER BEINA Gruppe B2 Maren Gerhardsen Ulvik Henriette Bakke Nielsen Hanne Hammerseth Linett Simonsen ARKITEKTUR 6 / 2014 MED LUFT UNDER BEINA Gruppe B2 Maren Gerhardsen Ulvik Henriette Bakke Nielsen Hanne Hammerseth Linett Simonsen PROSJEKTBESKRIVELSE / Vi har hatt en arkitektonisk intensjon om å skape

Detaljer

.no. byenhavetlivet. Moderne kontorlokaler

.no. byenhavetlivet. Moderne kontorlokaler Dale+Bang FUNDAMENT Foto: Stian Herdal Flyfoto: Anders Martinsen Illustrasjon: Linda Blom/ Arkitektkontoret Kari Nissen Brodtkorb byenhavetlivet.no Alle opplysninger i dette prospekt er gitt med forbehold

Detaljer

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum

KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum KOMPLEKS 99340602 Tromsø museum Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1902/Tromsø Opprinnelig funksjon: Museum Nåværende funksjon: Museum Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

STORMEN. konserthus og bibliotek, Bodø. DRDH Architects DRDH ARCHITECTS. Tekst: DRDH Architects Foto: David Grandorge

STORMEN. konserthus og bibliotek, Bodø. DRDH Architects DRDH ARCHITECTS. Tekst: DRDH Architects Foto: David Grandorge STORMEN konserthus og bibliotek, Bodø DRDH ARCHITECTS Tekst: DRDH Architects Foto: David Grandorge 12 DRDH Architects ble etablert i 2000 av Daniel Rosbottom og David Howarth. Nåværende prosjekter omfatter

Detaljer

FEM ARGUMENTER FOR ET NYTT RÅDHUS KONSEPT ARKITEKTKONKURRANSE NYE BODØ RÅDHUS "UNION"

FEM ARGUMENTER FOR ET NYTT RÅDHUS KONSEPT ARKITEKTKONKURRANSE NYE BODØ RÅDHUS UNION FEM ARGUMENTER FOR ET NYTT RÅDHUS KONSEPT Løsningen er basert på å kombinere det beste av eksisterende forhold - det eksentriske, sjarmerende og sterke arkitektoniske uttrykket fra det opprinnelige Rådhuset-

Detaljer

Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith

Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith Se, her kan du bo! Et prosjekt fra Kruse Smith Kunne du tenkt deg å bo sentralt, men ikke midt i byen, luftig, men ikke ute på landet, nær sjøen, masse lys, høy standard og kort vei til både storby og

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP. Tekst: Magne Meland. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner

ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP. Tekst: Magne Meland. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner ENEBOLIG NESODDEN ARKITEKT: MAGNE MELAND, ALT.ARKITEKTUR & HENRIK LUNDBERG, KAP Tekst: Magne Meland Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Birkeveien 42 Nesodden Byggherre: Unni Bergman / John

Detaljer

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre.

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Vitensenteret sett fra Tungeneset. MITT SKIP ER LSTET ME.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre. Møteplassen ligger på terrengnivå

Detaljer

smaken av storbyen på KLEPP sgtrio.no

smaken av storbyen på KLEPP sgtrio.no smaken av storbyen på KLEPP sgtrio.no Utsikt, innsikt & oppsikt spennende kontraster og urbane kvaliteter på klepp Prosjektet gir urbane kvaliteter til Klepp sentrum. Her får du svært sentrale boliger

Detaljer

Enkelt og eksklusivt. bolig i sveits

Enkelt og eksklusivt. bolig i sveits Enkelt og eksklusivt I den vakre fjellbyen Zuoz i den vestlige delen av Sveits ligger et hus helt utenom det vanlige. Boligen fremstår som moderne og ny, men samtidig fast forankret i det originale. Innvendig

Detaljer

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet oppgave Stavanger eiendom ønsker ideer og alternativer til utvikling av Vålandshaugen i Stavanger. Idéene skal vise en mulig tilkobling mellom Vålandstårnet og vannbassengene og et helhetlig grep for selvet

Detaljer

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.

Valget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Valget Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Velger du Skolegården i Grimstad, så slipper du å velge.

Detaljer

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler 1324 6 hjem som inspirerer bc 155 03 kr 85,00 møbler: 15 nye stoler fra MILANO arkitektur: Rijksmuseum i Amsterdam design: I verkstedet til Luca Nichetto foto: Tim Walkers magiske verden uteliv Linjelekre

Detaljer

er laget av lys farget betong med tredetaljering. I kontorene partisjonene er gjørte av tre og glass.

er laget av lys farget betong med tredetaljering. I kontorene partisjonene er gjørte av tre og glass. I S V S H V Ø M I Å H U S P S I U J S P L :5 5. t nytt byrom for odø.. Formell hage knytter rådhuset og parken. 3. antine og terrasse med utsikt i alle retninger. 4. Forsterket forbindelse til byen. 5.

Detaljer

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. www.darkarkitekter.no. Hufton+Crow OCCI/ ULLERN VGS. DARK FOR VISIONARY DEVELOPERS www.darkarkitekter.no D A R K ÅR ADRESSE Ullernchauseèn 64-66, 0379 Oslo OPPDRAGSGIVER Skanske Norge ENTREPRENØR Skanska Norge PROGRAM Innovasjonspark 35.300m

Detaljer

REFERANSER 2009 og eldre

REFERANSER 2009 og eldre REFERANSER 2009 og eldre På de neste sidene følger referansebilder for å gi deg en smakebit på hvordan våre produkter kan brukes til å skape helhetlig og innovativ innredning. Prosjekt Produkt Overflate

Detaljer

WALDEMARS HAGE DARK ARKITEKTER. Tekst: Christine Grape og Jan Støring. Foto: nispe@datho.no. Felles takterrasser på plan 7

WALDEMARS HAGE DARK ARKITEKTER. Tekst: Christine Grape og Jan Støring. Foto: nispe@datho.no. Felles takterrasser på plan 7 WALDEMARS HAGE DARK ARKITEKTER Tekst: Christine Grape og Jan Støring Foto: nispe@datho.no Felles takterrasser på plan 7 26 MUR+BETONG 3 2007 Leilighetene åpner seg mot hagen og elverommet. De karakteriske

Detaljer

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER

Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Kommune: 1103/Stavanger Gnr/bnr: 55/191, 194, 1814 55/194 AskeladdenID: 131063 Referanse

Detaljer

tomannsbolig i Bærum Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten

tomannsbolig i Bærum Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten Medium rå tomannsbolig i Bærum lambertz-nilssen arkitekter as Tekst: Jonas Lambertz-Nilssen Foto: nispe@datho.no og arkitekten Det blir nokså høyt ja, sa John tørt mens han kikket opp mot himmelen over

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal

Detaljer

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011

Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 NOTAT Gangforbindelse over/under sporområdet ved Hamar kollektivknutepunkt Delutredning til reguleringsplan med konsekvensutredning Ellen Haug 8. juni 2011 Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Alternativer i

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Er det ikke rart at Norges mest anerkjente hytte er den det er vanskeligst å få øye på?

Er det ikke rart at Norges mest anerkjente hytte er den det er vanskeligst å få øye på? 1 Er det ikke rart at Norges mest anerkjente hytte er den det er vanskeligst å få øye på? 3 DET ER NATUREN SOM SKAL SPILLE HOVEDROLLEN IKKE HYTTA. En Ålhytte skriker ikke etter oppmerksomhet, men lar naturen

Detaljer

DEG 42. Dronning Eufemias gate 42, Oslo A-LAB. Tekst: A-lab Foto: Oslo S Utvikling Ivan Brodey

DEG 42. Dronning Eufemias gate 42, Oslo A-LAB. Tekst: A-lab Foto: Oslo S Utvikling Ivan Brodey DEG 42 Dronning Eufemias gate 42, Oslo A-LAB Tekst: A-lab Foto: Oslo S Utvikling Ivan Brodey 19 Sett fra sydøst. DEG 42 er den 13. og siste bygningen i Barcode-rekka Branntrappen kan benyttes som uformell

Detaljer

1/6. Situasjonsplan AREALER: 1.190 m2 50 m2 80 m2 250 m2

1/6. Situasjonsplan AREALER: 1.190 m2 50 m2 80 m2 250 m2 B B AREALER: Utstillingshall inkl. akvarium Butikk/ resepsjon Publikumsmottak, garderobe + toalett Kafé og kjøkken Kontor Garderobe, personal A C 1.190 m2 80 m2 2 70 m2 30 m2 Verksted Gjenstandsmottak/Lager

Detaljer

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ]

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ] Stilla [ st ɪ l.la ] Stilla er et åpent og landskapsinteraktivt vitensenter. Gjennom fleksible rom for mange typer aktiviter, et ambisiøst energikonsept basert på lokale ressurser og en arkitektur som

Detaljer

Obligatorisk oppgave 02. One product Four decades

Obligatorisk oppgave 02. One product Four decades Obligatorisk oppgave 02 One product Four decades 20-tallet Plakat og emballasje-etikett 50-tallet Plakat og emballasje-etikett 70-tallet Plakat og emballasje-etikett 80-tallet Plakat og emballasje-etikett

Detaljer

NYE DEICHMANSKE HOVEDBIBLIOTEK I BJØR VIK A

NYE DEICHMANSKE HOVEDBIBLIOTEK I BJØR VIK A NYE DEICHMANSKE HOVEDBIBLIOTEK I BJØR VIK A AK TIV T KULTURHUS - PASSIV T MIL JØHUS Brød & Miljø 08. mai 2013 BYSITUASJON - MELLOM OSLO S OG OPERAEN PROGRAM - SKAL HOLDE BYEN VÅKEN KONSTRUKSJON OG MATERIALER

Detaljer

REFERANSER. modulvegger.no

REFERANSER. modulvegger.no REFERANSER På de neste sidene følger referansebilder for å gi deg en smakebit på hvordan våre produkter kan brukes til å skape helhetlig og innovativ innredning. Produkt Overflate Ava Eiendom MV-100 Beiset

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no

Villa Aagaard. Hamar. Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no Villa Aagaard Hamar KIMA arkitektur as Tekst: Martin Dietrichson Foto: nispe@ datho. no 4 KIMA arkitektur as ble etablert i 2008 av Martin Dietrichson, Inge Hareide og Kristoffer Moe Bøksle. Etter flere

Detaljer

Opprør mot høyhus på Strømmen

Opprør mot høyhus på Strømmen Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig

Detaljer

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle

Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen. UUniverselt. Utformet - for alle Ny, grønn og spennende næringspark i Drammen UUniverselt Utformet - for alle Ulobas visjon Velkommen til en verden for alle Som en ideell politisk organisasjon og et samvirke for borgerstyrt personlig

Detaljer

CASPER MORK ULNES - ARKITEKT CASPER OG SFOSLO

CASPER MORK ULNES - ARKITEKT CASPER OG SFOSLO Casper Mork Ulnes driver arkitektkontoret SFOSL (San Francisco-Oslo) sammen med sin partner Andreas Tingulstad fra et lite kontor i Vibesgate i Oslo. Han har bodd store deler av sitt liv utenlands (faren

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Sandnes. Tekst: Kari Halvorsen. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner

Sandnes. Tekst: Kari Halvorsen. Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Enebolig Riis Sandnes Kari Halvorsen Tekst: Kari Halvorsen Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner Adresse: Byggherre: Arkitekt: RIB: Øvrevollen 5a, 4019 Sandnes Angeline og Per Egil Riis Sivilarkitekter

Detaljer

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem. P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan

Detaljer

Richard Juhlin. Best i verden

Richard Juhlin. Best i verden Talerforum matcher riktig taler, ekspert, inspirator med dine møter og kurs! Champagne, O Boy med blåbær og lidenskap Best i verden Richard er kjent for sin oppsiktsvekkende treffsikkerhet ved blindprøver,

Detaljer

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 PRESSEMELDING Oslo Soli 48 min Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 Magne Rygh MALERI OG GRAFIKK Dimitri Koutsomytis FOTO Janniche Dyrø URBANE REFLEKSJONER Eva Fagerli Sæthren MALERI OG

Detaljer

hole nytt Interiørglass Gulvglass Glassvegger Glassbaldakin Kjøkkenglass Glass til dusj Glass til rekkverk Trappeglass www.holeglass.

hole nytt Interiørglass Gulvglass Glassvegger Glassbaldakin Kjøkkenglass Glass til dusj Glass til rekkverk Trappeglass www.holeglass. hole nytt Interiørglass Kjøkkenglass Glass til dusj Glass til rekkverk Trappeglass Gulvglass Glassvegger Glassbaldakin www.holeglass.no Glass på kjøkken 3 Glasseffekten! Hole Glass er et etablert glassfirma

Detaljer

Nye Bodø Rådhus Glimt av Bodø

Nye Bodø Rådhus Glimt av Bodø edersenaksen skvartalet som og åpen bystruktur Forankring Det eksisterende Rådhuset og Banken kan karakteriseres som enkle, men raffinerte bygg: enkle i deres volumoppbygging, men raffinerte i deres detaljering

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen

betong 3 2010 mur+ Stein Halvorsen 30 www.sh-arkitekter.no Stein Halvorsen AS Sivilarkitekter MNAL ble etablert i 1996 etter å ha vunnet arkitektkonkurransen om Sametinget i Karasjok. Mange av prosjektene er knyttet til det offentlige rom,

Detaljer

BOSNYTT NORGES MEST PINLIG SNOBBETE INTERIØRMAGASIN

BOSNYTT NORGES MEST PINLIG SNOBBETE INTERIØRMAGASIN BOSNYTT NORGES MEST PINLIG SNOBBETE INTERIØRMAGASIN Bosnytt er et friskt skudd på stammen av norske interiørmagasiner, og byr på avslørende reportasjer om hvordan mer eller mindre velbemidlede nordmenn

Detaljer

Din ekspert på trapp

Din ekspert på trapp Din ekspert på trapp Stål og glass Ståldetaljer i trapper kan kombineres med ulike trappemodeller og passer fint til de fleste treslag og overflatebehandlinger. Løsninger der stål og glass er benyttet

Detaljer

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv...

Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL. -det gode liv... Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 1 DEN FRANSKE LANDSTIL -det gode liv... 129 Landstil:Landstil 13-04-10 22:45 Side 2 Familien Strand, som driver Norges største livsstilkonsept på nett, har funnet

Detaljer

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus

Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering

Detaljer

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON T A R E M A R E 0 0 0 30 40 50 60 70 KJØKKEN 54 M SERVERING VAREMOTTAK PORT KJØLEROM UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 88 M PERSONAL 3 M LAGER TEKN SØPPEL INNGANG PERSONAL PERSONAL 83

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ

BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ BODØ AIRPORT HOTEL FRIDJTOF NANSENS VEI 11, 8003 BODØ «BYFORM OG ESTETIKK» KONSEKVENSUTREDNING 30.03.2015 VEDLEGG 10 UTARBEIDET AV SIVILARKITEKT MNAL FINN KLEIVA BODØ AIRPORT HOTEL KONSEKVENSUTREDNING

Detaljer

Akershus. sivilarkitekter MNAL. Stein Halvorsen AS. Tekst: Stein Halvorsen. Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS

Akershus. sivilarkitekter MNAL. Stein Halvorsen AS. Tekst: Stein Halvorsen. Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS Follo tinghus Akershus stein halvorsen AS Tekst: Stein Halvorsen Foto: Beate Eikrem og Erling Sommerfeldt, begge hos Stein Halvorsen AS Adresse: Byggherre: Arkitekt: Landskapsarkitekt: Interiørarkitekt:

Detaljer

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Dans i Drammen Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke anmelder utstillingen Trisha Brown Company i Nøstetangenrommet, Drammens Museum. Utstillingen står til

Detaljer

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk)

10.4 Sannsynligheter ved flere i utvalget (kombinatorikk) 10. er ved flere i utvalget (kombinatorikk) Så langt i framstillingen har vi diskutert den språklige siden, den matematiske tolkningen av sannsynlighetsbegrepet og presentert ulike modeller som kan anvendes

Detaljer

s k o l e p r o g r a m

s k o l e p r o g r a m FLEKKEFJORD MUSEUM s k o l e p r o g r a m noe for alle på museet Høst 2013 www.vestagdermuseet.no Innledning I høst tilbyr vi masse spennende for skoler og barnehager i hele regionen: Opplegg i museets

Detaljer

H E L D A L E I E N D O M A S

H E L D A L E I E N D O M A S ØVRE SÆDAL MIDTRE - FELT B-F2 H E L D A L E I E N D O M A S s 1 Beskrivelse av forslaget s 2 Situasjonsplan s 3 Perspektiv fra vest s 4 Terrengsnitt s 5 Rekkehus plan type A 1:100 s 6 Rekkehus plan type

Detaljer

Regelverk om verandaer i Øvre Tåsen Boligsameie

Regelverk om verandaer i Øvre Tåsen Boligsameie Regelverk om verandaer i Øvre Tåsen Boligsameie Hustype A Utbygging av kjeller under veranda Å bygge kjeller under verandaer i hustype A vil alltid innebære fullstendig riving av den gamle og bygging av

Detaljer

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016

I LY. Bussveien plan og designkonkurranse 15/250723 - Februar 2016 I LY Bussveien plan og designkonkurranse 15/25023 - Februar 2016 INNHOLD HOVEDGREP En holdeplass Alternativer Konsept 03 ARKITEKTUR Situasjonsplan - Stokkavik 1:500 Situasjonsplan - Niels Juels gate 1:500

Detaljer

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON

HUSEBYBAKKEN. Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong. Oslo PRESENTASJON PRESENTASJON Tilbygg pluss ny, kjedet enebolig i porebetong HUSEBYBAKKEN Oslo ARKITEKT: ELTON & ØSTHUS ARKITEKTUR OG DESIGN Tekst: Per Joar Østhus Foto: nispe@datho.no og arkitekten Tomannsboligen på Montebello,

Detaljer

SJØLANDSBY TERRENGPROFIL STRØM TERRENGPROFIL FORSLAG TERRENGPROFIL FORSLAG SITUASJONSPLAN 1 : 500 FUGLEPERSPECTIV

SJØLANDSBY TERRENGPROFIL STRØM TERRENGPROFIL FORSLAG TERRENGPROFIL FORSLAG SITUASJONSPLAN 1 : 500 FUGLEPERSPECTIV OVERGANGEN MELLOM SJØ OG JORD HAVNIVÅET Symbiosen mellom natur og land skulle adresseres (løses) i dette nye maritime vitensenter i Tungevågen. Vi søker å skape en dualitet (en balanse eller samspill)

Detaljer

Fyrtårn. Terrasse. Sykkel p. Rampe. Bådværft. Rampe HAV OG FOLK 1:1000. HAV OG FOLK.1 indd.indd 1 01/12/14 09.14

Fyrtårn. Terrasse. Sykkel p. Rampe. Bådværft. Rampe HAV OG FOLK 1:1000. HAV OG FOLK.1 indd.indd 1 01/12/14 09.14 N Fyrtårn Terrasse Sykkel p HC P Bådværft BEDDIN 0 10 50 100 1:1000 P.1 indd.indd 1 Åpen Arkitektkonkurranse Maritimt vitensenter i Tungevåren, Randaberg Arkitektonisk idé Vitenvågen skal være et markant

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Utviklingsplan for Storbrygga

Utviklingsplan for Storbrygga Utviklingsplan for Storbrygga Her skisseres framtidig bruk av Storbrygga i Selbu. Bygget er her konsipert som et aktivitetsbygg for unge og gamle, gjester og turister. De store åpne lokalene egner seg

Detaljer

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013

Sammendrag OMBUDETS UTTALELSE. Sakens bakgrunn 13/1343 16.12.2013 Vår ref.: Dato: 13/1343 16.12.2013 Sammendrag Klageren ba Likestillings- og diskrimineringsombudet vurdere om X handlet i strid med diskrimineringsloven 4 da de endret regelverket i en produktkonkurranse

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik (1968), Økern, Oslo

tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik (1968), Økern, Oslo Sett fra Østre Aker vei Quality Hotel 33 tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik (1968), Økern, Oslo arkitekt: erling viksjø (1968), ombygging ved Mellbye arkitekter as (2008) Tekst: Ajas Mellbye Foto:

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

Nostalgisk kaffelidenskap

Nostalgisk kaffelidenskap signalprosjektercafé Frieles KaffeBergen Jernbanestasjon Sonja Solstrand, interiørarkitekt MNIL Sol Design Krediteringside 144 Nostalgisk kaffelidenskap Barbord med utsikt mot gaten, Kaffekopp Unika-utstilling

Detaljer

Trym L. Dalen // Designinstituttet 2014 PRODUKTDESIGN

Trym L. Dalen // Designinstituttet 2014 PRODUKTDESIGN Trym L. Dalen // Designinstituttet 2014 PRODUKTDESIGN Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 Forord...3 Oppsummering...4 Problemstilling...5 Effekts mål...6 Resultat mål...7 Analyse - Kunden...8 Analyse

Detaljer

TECEone spyletoalett. Leveres fra 4 kvartal 2015.

TECEone spyletoalett. Leveres fra 4 kvartal 2015. TECEnyheter Våren 2015 TECEone Spyletoalett Perfekt intimhygiene med varmt vann TECE har nå integrert det tradisjonelle bidet til et toalett ved hjelp av moderne teknologi: Et rimelig spyletoalett ble

Detaljer

PROSESSHEFTE. Gruppe 19 yggdrasil

PROSESSHEFTE. Gruppe 19 yggdrasil PROSESSHEFTE Gruppe 19 yggdrasil Innhold 1. Åpne ideer, skisserende programanalyse 2. Ingrediensmetoden 3. Konsept, et kompakt bygg på left over space 4. Vertikalitet 5. Energi og miljø 6. Problemer 7.

Detaljer

GOD INNSIKT OG KLART UTSYN

GOD INNSIKT OG KLART UTSYN GOD INNSIKT OG KLART UTSYN - krystallklare løsninger fra DEKO 2 Krystallklare løsninger Hvordan skape et inspirerende arbeidsmiljø? DEKO har en enkel filosofi å sette mennesker i sentrum. Når kontorarealer

Detaljer

Konstruksjon og bruk av rutenett i perspektivtegning

Konstruksjon og bruk av rutenett i perspektivtegning Konstruksjon og bruk av rutenett i perspektivtegning Gert Monstad Hana Sammendrag Teksten tar for seg hvordan å lage et perspektivisk bilde av kvadratiske rutenett. Bildet av slike rutenett kan være til

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

CAMPUS GRIMSTAD - UTSMYKKINGSGAVE - VALG AV ALTERNATIV UTSMYKKING

CAMPUS GRIMSTAD - UTSMYKKINGSGAVE - VALG AV ALTERNATIV UTSMYKKING Dato: Arkivref: 11.08.2010 2010/2154-17359/2010 / 614/A61/&44 Saksframlegg Saksbehandler: Per Norstrøm CAMPUS GRIMSTAD - UTSMYKKINGSGAVE - VALG AV ALTERNATIV UTSMYKKING 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen

Detaljer

gruppe 22 anne gjesdal bjørndal, fredrik martens onarheim, hege kongshaug

gruppe 22 anne gjesdal bjørndal, fredrik martens onarheim, hege kongshaug gruppe 22 anne gjesdal bjørndal, fredrik martens onarheim, hege kongshaug FILTER Stavne AF er et arbeidstreningssenter, i dag spredd over sju ulike lokaliteter. Alle Stavnes filialer ønskes samlet ved

Detaljer

Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway. Tyrkia tur dagbok: Dag 1:

Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway. Tyrkia tur dagbok: Dag 1: Erlend Thingvold Østgård, Edvard Solbak Simonsen - Norway Tyrkia tur dagbok: Dag 1: Den følelsen når man ligger i en fremmed seng, i et fremmed hus, hos er fremmed familie, i en ny by og et veldig spesielt

Detaljer

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran

ENEBOLIG BYGDØY. Oslo. 4mur+ PUSHAK as. Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran Utsnitt av fasade mot syd. Betong og tegl er lagt i samme fargeleie for å gi et homogent uttrykk ENEBOLIG BYGDØY Oslo PUSHAK as Tekst: PUSHAK as. Foto: Jiri Havran 4mur+ Adresse: Tiltakshaver: Arkitekt:

Detaljer

Fra Grue til Løten: Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Fra Grue til Løten: Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skriv ut og ta med skjema ut på vandring. Det er viktig å notere underveis. Du tar med skjema når det er du som vandrer til et bibliotek, men merk at du skal

Detaljer