VEDLEGG 7 Direktoratets tilrådning - Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Transkript

1 side 1 av 18 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1, Avdeling for vurdering 1, Juridisk avdeling 1 Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2013/2762 Deres referanse: VEDLEGG 7 Direktoratets tilrådning - Læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge 1. Innledning Nedenfor følger Utdanningsdirektoratets oppsummering og vurdering av høringsuttalelsene og tilrådning når det gjelder en tilpasset læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge. Forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven er vedlegg 7A. Oversikt over høringsinstansene som har uttalt seg om forslag til en tilpasset læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid, er vedlegg 7B. Kort oppsummering Totalt har 101 høringsinstanser uttalt seg om forslag til tilpasset læreplanen i norsk for elever med kort botid. Høringsinstansene gir generelt sett bred støtte til de fleste forslagene. Vi har også merket oss at det er svært stor støtte til å fastsette en læreplan slik vi foreslår her. 93 % av høringsinstansene er helt eller delvis enig i at en slik læreplan fastsettes. På grunnlag av høringen foreslår vi følgende: - Det fastsettes en læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. - Læreplanen er likeverdig med den ordinære læreplanen i norsk. - Elever, privatister og voksne deltakere som oppfyller vilkårene i direktoratets forslag til ny 1-17 i forskrift til opplæringsloven, kan følge opplæring og/eller ta eksamen etter læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. - Det gjøres mindre endringer i læreplanen i samsvar med direktoratet forslag. - Sluttvurderingsordningen etter denne læreplanen skal ha samme antall sluttvurderinger som den ordinære læreplanen i norsk og sluttvurdering på samme tidspunkt. Den minoritetsspråklige er fritatt fra opplæring i skriftlig sidemål og skriver på sitt hovedmål. Nedenfor redegjør vi for høringsuttalensene og vurderer dem. Dere finner våre begrunnelser og tilrådninger fortløpende i tilknytning til høringsspørsmålene. 2. Innføring av en tilpasset læreplan i norsk for elever med kort botid i Norge I høringen ba direktoratet om høringsinstansenes syn på om det vil være hensiktsmessig å innføre en tilpasset læreplan i norsk i videregående opplæring for elever med kort botid i Norge. Elever som oppfyller vilkårene for å bruke denne læreplanen, vil både kunne følge opplæring etter læreplanen og avlegge eksamen etter den.

2 side 2 av 18 Høringsinstansene viser bred støtte til innføringen av en læreplan i norsk som er tilpasset elever med kort botid i Norge. 93 % av høringsinstansene er helt eller delvis enig i forslaget om å innføre en slik tilpasset læreplan. Blant dem som støtter en tilpasset læreplan i norsk for elever med kort botid, er Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning, Vox, NTNU ved program for lærerutdanning, Universitetet i Nordland, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Hedmark ved avdeling for lærerutdanning og nautvitenskap, Høgskulen i Volda, Akershus fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune, Hordaland fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Østfold fylkeskommune, Landslaget for norskundervisning og en rekke videregående skoler. Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo (ILN ved UiO), NAFO, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret), Nasjonalt råd for norsk som andrespråk, Utdanningsforbundet og Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring (IKVO) understreker at det er positivt at det innføres en egen læreplan. IMDI viser til at det er av stor betydning for denne elevgruppen å få mulighet til å få en sluttvurdering ved endt videregående opplæring. Utdanningsforbundet viser til at de tidligere har påpekt at det er behov for en egen læreplan for elever som ikke har fulgt den ordinære norskplanen på lavere trinn. Derfor slutter de seg helhjertet til en egen læreplan i norsk for elever med kort botid. De mener denne planen vil bli et viktig redskap i arbeidet med å gi denne elevgruppen den undervisningen den trenger for å delta i utdanning og yrkesliv, noe som er viktig både for den enkelte eleven og for samfunnet som helhet. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) mener også at det er helt nødvendig å innføre en slik læreplan, og viser til Skrivesenterets evaluering av eksamen i norsk og overgangsordningen med eksamen i norsk som andrespråk som underbygger dette. Samordna opptak støtter innføringen av en tilpasset læreplan med bakgrunn i sin egen erfaring med slike søkere, og mener det er ønskelig at ordningen med en egen læreplan for minoritetsspråklige med kort botid videreføres. Lesesenteret mener at man ikke kan forvente at elever med kort botid i Norge kan fungere på et førstespråksnivå. Likevel må ikke manglende førstespråkskompetanse forhindre at man kan nyttiggjøre seg videre utdanning eller fungere i et yrke. Man må allikevel sikre at språkkompetansen blir vurdert på en realistisk måte. Ellers vil elevens manglende språkferdigheter forskyves videre til neste trinn på utdannings- eller yrkesstigen. ILN ved UiO understreker også at det er et heldig grep at planen knyttes opp mot Læreplan i norsk samtidig som det både under formål, grunnleggende ferdigheter, vurdering og i kompetansemål tas høyde for at de elevene det gjelder, trenger en annen tilnærming til faget, og at det er urimelig å vurdere dem ut fra en plan som forutsetter førstespråkskompetanse i norsk. Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk mener det er urimelig at minoritetsspråklige elever med kort botid skal vurderes ut fra kompetanse i norsk som førstespråk. De mener en tilpasset læreplan kan hindre frafall og føre til at flere minoritetsspråklige elever får studiekompetanse. IKVO mener innføring av en læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge er av stor betydning som et virkemiddel i et integreringsperspektiv for den aktuelle målgruppen. Direktoratet viser til den brede støtten som forslaget om å innføre en tilpasset læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid, har fått. Høringsinstansene gir en entydig positiv støtte til forslaget Direktoratet er også enig i de begrunnelsene som høringsinstansene uttrykker for hvorfor det bør innføres en slik læreplan. Ingen fagmiljøer har levert kritiske kommentarer til forslaget. Direktoratet mener også det er svært viktig å fastsette en tilpasset læreplan på bakgrunn av våre erfaringer med eksamen etter overgangsordningen, og hvordan den ordinære læreplanen i norsk har fungert for denne målgruppen. Direktoratet foreslår at det fastsettes en læreplan i norsk for elever i videregående opplæring som er tilpasset elever med kort botid i Norge.

3 side 3 av Personkretsen Et sentralt spørsmål dersom det skal innføres en slik læreplan, er hvem som skal kunne følge opplæring etter planen. Vi foreslo i høringsbrevet at læreplanen i norsk for elever med kort botid skulle kunne brukes av elever med rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 3-12, og med kortere enn seks års botid i Norge, og for privatister med kortere botid enn seks år. Det ble ikke foreslått at voksne i videregående opplæring etter opplæringsloven 4A-3 skulle kunne bruke læreplanen. I brevet her vurderer vi de ulike gruppene, elever, privatister og voksne, hver for seg. Nedenfor behandler vi vilkårene for at planen skal kunne brukes av henholdsvis elever, privatister og deltakere i opplæring særskilt organisert for voksne etter opplæringsloven 4A Elever Vi foreslo i høringsbrevet at minoritetsspråklige elever med rett til særskilt språkopplæring og inntil seks års botid i Norge skal kunne bruke læreplanen for elever med kort botid. 101 instanser uttaler seg om dette. 15 instanser har kun kommentarer, men har ikke krysset av på skjemaet. 73 % (74 av 101) av høringsinstansene er helt eller delvis enig, og 6 av 101 instanser er helt eller delvis uenig i forslaget om at læreplanen skal gjelde for minoritetsspråklige elever med rett til særskilt språkopplæring og inntil seks års botid i Norge. Særskilt språkopplæring Det er tilnærmet full enighet om at læreplanen bør gjelde for minoritetsspråklige elever med rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven IMDi er helt enig i at vurderingen skal være basert på elevens språklige kompetanse. De mener det er en viktig presisering at elevene som skal følge læreplanen, skal ha et vedtak om særskilt språkopplæring. Å være "minoritetsspråklig" skal ikke være et kriterium for plassering. Fagforbundet viser til at det er en forutsetning at opplæringsloven 3-12 om retten til særskilt språkopplæring tas enda mer aktivt i bruk enn i dag av de videregående skolene. Direktoratet er enig i dette og mener at koblingen mellom den tilpassede læreplanen og særskilt språkopplæring vil være viktig og bidra til helhet. Vi ser etter dette at et vilkår for at eleven skal kunne følge læreplanen for elever med kort botid, er at hun eller han oppfyller vilkårene for rett til særskilt språkopplæring. Forholdet mellom særskilt språkopplæring og botid I høringen har vi foreslått at det for elever skal være to likestilte vilkår for at elever skal kunne følge den tilpassede læreplanen. For det første at eleven har rett til særskilt språkopplæring og for det andre at eleven med rett til særskilt språkopplæring har botid i Norge som er kortere enn seks år. I vårt forslag er dette likestilte vilkår, og begge må være oppfylt. Mange av høringsinstansene er kritiske til kravet om botid inntil seks år. Noen høringsinstanser har ønsket at det skal være to ulike grunnlag for å følge den tilpassede læreplanen, eventuelt at rett til særskilt språkopplæring skal ha forrang dersom eleven har lengre botid enn seks år. IMDi mener blant annet at botidskravet blir underordnet resultater ved en standardisert kartlegging. Østfold fylkeskommune viser til at det for enkelte elever tar tid å komme i gang med språkopplæring og utdanning (asylsøkere, elever med traumatiske opplevelser etc.), og at 6-årskravet må vike for elever med enkeltvedtak etter Elevens kompetanse og muligheter må veie tyngre enn lengden på botid. Utdanningsforbundet mener at direktoratet bør presisere og klargjøre at det er elevens språklige nivå som skal være avgjørende og gå foran kriteriet om botid. Vox påpeker at det ikke nødvendigvis er noen direkte sammenheng mellom botid i Norge og ferdighetsnivå i norsk. Mange innvandrere bor kortere eller lengre perioder i utlandet, og botiden regnet fra første oppholdstillatelse vil ikke alltid samsvare med faktisk botid. I tillegg er det mange andre faktorer enn botid som virker inn på hvor raskt innvandrere lærer norsk. Språkrådet uttaler at elever med kort botid er en svært sammensatt gruppe, noe de mener i for liten grad er problematisert i høringsnotatet. Det er blant annet stor forskjell om de har utdanning fra

4 side 4 av 18 hjemlandet eller Ikke. NAFO, Lesesenteret og noen videregående skoler mener at det bør åpnes for at også elever med botid over seks år kan følge planen etter individuell, sakkyndig vurdering. Direktoratet mener prinsipielt at for elever er kravet om kortere botid enn seks år overflødig, og at det vil være tilstrekkelig å kreve at eleven har rett til særskilt språkopplæring. Imidlertid foreslår vi at dette videreføres fordi høringsinstansene i stor grad støtter forslaget, og det vil gi samme regel som for privatister og voksne (se nedenfor). Vi antar dessuten at for elever vil kravet om kortere botid enn seks år i praksis ha liten betydning, men det kan gi et signal om hvem som er målgruppen for å bruke den tilpassede læreplanen i norsk. Det er også noen få videregående skoler som ønsker at vilkårene for å følge planen og ta eksamen etter den videreføres, slik overgangsordningen har vært praktisert, dvs. at botid er et selvstendig kriterium, men at rett til særskilt norskopplæring også gir rett til å følge planen. En videregående skole mener botid som selvstendig kriterium vil gi forutsigbarhet, og forenkle det administrative arbeidet på skolene noe. Direktoratet mener at for elever bør ikke botid være et selvstendig grunnlag, men bør kobles mot særskilt språkopplæring. Dette vil være viktig for at elever med kort botid og som ikke har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge den ordinære opplæringen, får et forsvarlig opplæringstilbud. Beregningen av kort botid Noen høringsinstanser har problematisert utfordringer ved å praktisere botid som vilkår. De viser først og fremst til at beregningen av seks års botid er komplisert og reiser en del tolkningsspørsmål. IMDi er opptatt av at det kan være elever som er på et språklig nivå som tilsier at de burde følge den nye læreplanen, men som ikke faller inn under definisjonen om kort botid. For eksempel finnes det elever som har reist mye ut og inn av Norge, elever som i lengre perioder har bodd i andre land, og noen som har flyttet en del i Norge med hyppig skolebytte. Samordna opptak påpeker at det kan være tvil om hva som menes med seks års botid. De har forstått det slik at det menes seks års botid når beslutningen skal tas, altså ved starten av undervisningen. Landslaget for norskundervisning (LNU) mener også det bør presiseres at læreplanen gjelder for dem som har bodd i Norge i seks år før undervisning etter læreplanen starter (ikke før eksamen). Utdanningsforbundet mener også at det er behov for presisering av hva som regnes som kort botid. Vox viser til at det i praksis trolig vil være svært krevende for skoleeiere/privatistkontor å kontrollere opplysninger om botid. Vox vil derfor anbefale at det er de faktiske norskferdighetene som, basert på en kartlegging, er avgjørende for hvorvidt eleven skal kunne få opplæring etter denne læreplanen. Direktoratet deler ikke denne vurderingen. Dette er noe skolene og privatistkontorene gjør i dag i forbindelse med overgangsordningen. Vi foreslår i tillegg at ansvaret for å legge fram dokumentasjon om botid legges til den som ønsker å følge den tilpassede planen. IMDi viser også til at å benytte oppholdsvedtak som dokumentasjon for botid forutsetter tilgang til saksbehandlersystemet DUF i utlendingsforvaltningen. Utdanningsdirektoratet mener det her er den enkeltes vedtak om opphold etter utlendingsloven som er grunnlaget for å vurdere den enkeltes botid. Det vil ikke være nødvendig for skolene eller privatistkontoret å ha tilgang til DUf-registeret. Vi viser også til at den enkelte elev skal ha ansvaret for å legge fram dokumentasjon om kort botid. Direktoratet er godt kjent med problemstillingene knyttet til praktiseringen av kort botid. Det sentrale her blir at vi veileder skoleeiere om hvordan reglene skal forstås. Dersom det fastsettes en forskriftsbestemmelse som regulerer vilkårene for å kunne bruke denne læreplanen, vil direktoratet som vanlig, informere om innholdet i denne bestemmelsen i et rundskriv. Et sentralt spørsmål vil være hvordan seks års botid skal forstås.

5 side 5 av 18 Nordisk bakgrunn Samordna opptak viser til at det tilsynelatende ikke er gjort noen egen vurdering når det gjelder den tilpassede læreplanen i norsk og elever med nordisk bakgrunn. De mener det ikke er noen grunn til at svensk og dansk skal regnes som minoritetsspråk i denne sammenhengen. Direktoratet mener det skal være personer med andre morsmål enn norsk og samisk som kan følge opplæringen etter den tilpassede læreplanen. Dette vil samsvare med hvem som kan ha rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven Her er personer med svensk eller dansk som morsmål ikke nevnt eksplisitt, og disse kan ha rett til særskilt språkopplæring dersom de har behov for det. Om eleven oppfyller vilkårene for særskilt språkopplæring, må avgjøres etter en kartlegging i samsvar med Overføres til den ordinære planen Språkrådet understreker at det er et poeng at bare elever som trenger opplæring etter en tilpasset læreplan i norsk, bruker denne planen. Elevene bør ikke fortsette å bruke denne læreplanen dersom det språklige nivået tilsier at de kan følge opplæring i norsk etter den ordinære læreplanen i norsk. Direktoratet er enig i dette og mener derfor at koblingen til enkeltvedtak om særskilt språkopplæring er viktig. Det er her et krav at eleven ikke har tilstrekkelig kompetanse i norsk til å følge den ordinære opplæringen i norsk. Det er derfor viktig at skoleeier vurderer om eleven har rett til særskilt språkopplæring også på et senere tidspunkt. Vi minner om at elever som har fått et vedtak om særskilt språkopplæring på ungdomstrinnet eller i videregående opplæring, kan fritas fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, jf. forskrift til opplæringsloven Dette vil sikre at dersom en elev på Vg1 har hatt et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, hvor det har vært fastsatt at elevens opplæring følger den tilpassede læreplanen i norsk og følgelig er fritatt fra opplæring i sidemål etter forskriften 1-11, vil kunne fritas fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål når hun eller han går over til den ordinære læreplanen i norsk. Læreplanen i grunnleggende norsk Norsk Lektorlag ber om en avklaring av om planen bare gjelder for elever med kort botid, eller om man åpner for at elever som for eksempel følger grunnleggende norsk, også skal følge planen selv om de har lengre botid. Direktoratet understreker at læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter har et annet formål enn den tilpassede læreplanen som foreslås her. Den foreslåtte planen skal være likeverdig med den ordinære læreplanen i norsk, og sluttvurdering etter den tilpassede planen skal oppfylle vitnemålskravet i faget norsk. Det gjør ikke læreplanen i grunnleggende norsk som ikke har noen sluttvurderingsordning. Læreplanen i grunnleggende norsk er en overgangsplan i grunnskolen og i videregående opplæring. I videregående opplæring kan det være aktuelt at elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring som i en periode har fulgt læreplanen i grunnleggende norsk, etter en stund overføres til den tilpassede læreplanen i norsk for elever med kort botid. Forskriftsregulering Direktoratet mener videre det må reguleres i forskrift til opplæringsloven og i forskrift til privatskoleloven hvem som oppfyller vilkårene for å bruke den tilpassede læreplanen i norsk for elever med kort botid. Dette er en læreplan som innebærer at det for noen vil være slik at sluttvurderingen etter en annen læreplan enn den ordinære læreplanen i norsk vil oppfylle kravet for å få vitnemål og fag- eller svennebrev etter forskrift til opplæringsloven 3-42 og En forskriftsfesting vil også være viktig for rettsikkerheten til den det gjelder, og bidra til en mest mulig lik og forutsigbar praksis. Oppsummering av direktoratets vurdering Direktoratet har etter en samlet vurdering kommet til at forslaget slik det ble sendt på høring, bør forskriftsfestes. For elever bør det forskriftsfestes to likestilte vilkår som må være oppfylt for at eleven skal kunne følge opplæring og ta eksamen etter den tilpassede læreplanen. Eleven må både ha rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 3-12 og ikke ha mer enn seks

6 side 6 av 18 års botid i Norge. Kravet til maksimalt seks års botid vil i de fleste tilfeller være overflødig for elevene fordi de fleste som har bodd i Norge i mer enn seks år i den aktuelle aldersgruppen, ikke vil ha rett til særskilt språkopplæring. At det også forskriftsfestes et krav til botid, er i hovedsak en sikkerhetsventil for at ordningen ikke skal misbrukes. Det kan vurderes om kravet til seks års botid ikke skal stilles for elever. Direktoratet ser også at det er en rekke utfordringer knyttet til botid som vilkår, men viser til at dette brukes i dag i tilknytning til overgangsordningen for eksamen. Det vil her være aktuelt å gi noen avklaringer om hvordan seks års botid skal praktiseres, men for øvrig er det skoleeiers ansvar å sikre at opplæringsloven med forskrifter oppfylles, jf. opplæringsloven første ledd. Elever med rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 3-12 og med kortere botid i Norge enn seks år kan bruke læreplanen i norsk for elever med kort botid. Dette må fastsettes i enkeltvedtaket om særskilt språkopplæring. 3.2 Privatister Direktoratet har kort omtalt privatister i høringsbrevet og mener at også disse bør kunne bruke læreplanen i norsk for elever med kort botid. Dette er den gruppen som overgangsordningen i hovedsak er rettet mot. Imidlertid kan det ikke stilles samme vilkår for privatister som for elever, i og med at privatister ikke har opplæring og dermed ikke har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven For privatistene mener direktoratet derfor at det vilkåret som forskriftsfestes, bør være at privatisten ikke har lengre botid enn seks år i Norge. Dette er en videreføring av dagens ordning. Vi foreslår i tillegg at det må gå fram av forskriften at ordningen er for personer som har et annet morsmål enn norsk og samisk. Dette samsvarer med hvem som har rett til særskilt språkopplæring, og fører til at personer som har norsk som morsmål, men som har vært i utlandet, ikke vil ha rett til å avlegge eksamen etter læreplanen i norsk for elever med kort botid. Målgruppen for denne læreplanen er personer med et annet morsmål enn norsk og samisk. Noen høringsinstanser påpekte at vilkåret om botid kan være krevende å kontrollere. Direktoratet mener det bør forskriftsfestes at privatisten selv må dokumentere at hun eller han oppfyller vilkåret om botid. Dette er ikke skoleeiers ansvar, men vil tilsvare det som gjelder for dem som har bestått videregående opplæring i utlandet etter forskrift til opplæringsloven Dokumenteringen kan gjøres ved at privatisten viser vedtak om oppholdstillatelse, mv. Vi foreslår at tidspunktet for å legge fram dokumentasjon skal være senest når sluttdokumentasjon til privatisten skal skrives ut, altså ikke før privatisten melder seg til eksamen. At tidspunktet settes her, har sammenheng med at det er privatisten som har ansvaret for å melde seg til eksamen i riktig eksamenskode, og at oppmeldingen til eksamen i hovedsak skjer gjennom Privatistweb i dag. Vi foreslår videre, for at ordningen ikke skal utvannes, at denne ordningen ikke skal gjelde for privatister som tidligere har mottatt en sluttvurdering etter den ordinære læreplanen i norsk. Disse må avlegge eksamen etter den ordinære læreplanen i norsk. Det vil kun være privatister som oppfyller vilkårene, og som enten har en sluttvurdering etter overgangsordningen eller den tilpassede planen her, eller som ikke tidligere har avlagt en eksamen, som omfattes av ordningen. Dette foreslås regulert eksplisitt. Privatister med annet morsmål enn norsk og samisk som kan dokumentere at de har kortere enn seks års botid i Norge, kan avlegge eksamen etter læreplanen i norsk for elever med kort botid.

7 side 7 av 18 Privatisten må selv dokumentere botiden. Ordningen omfatter ikke privatister som tidligere har mottatt en sluttvurdering etter den ordinære læreplanen i norsk. 3.3 Voksne Noen instanser har oppfattet at planen ikke skal gjelde for voksne deltakere i videregående opplæring, og er kritiske til dette. De som har kommentert dette, er blant annet IMDi og Vox. IMDi mener det er viktig at voksne som har behov for tilrettelagt norskopplæring, også skal kunne inngå i målgruppen. Vox påpeker at det er svært uheldig at læreplanen ikke skal gjelde for elever i videregående opplæring for voksne, og vil anbefale at planen også skal gjelde for denne gruppen. En økende andel av elevene i videregående opplæring for voksne har minoritetsspråklig bakgrunn og kort botid i Norge, men ikke rett til særskilt språkopplæring. Videre kommenterer Vox også utfordringer knyttet til dokumentasjon av norsk og engelsk ved inntak til høyere utdanning. Voksne innvandrere fra land utenfor EØS må ofte ta fag fra norsk i videregående opplæring for å få godkjent studiekompetanse. For denne gruppen er eksamen i norsk eller norsk som andrespråk på Vg3-nivå (393 timer) i videregående skole den eneste måten å dokumentere tilstrekkelige norskferdigheter på. Ved innføringen av ny læreplan som bare skal gjelde ungdom (yngre enn 25 år), vil denne gruppen få skjerpede inntakskrav fordi eksamen i norsk bare vil gjelde for dem som har rett til tilpasset opplæring i norsk. Direktoratet har tidligere tatt opp problemet i brev datert Oppdragsbrev nr tillegg nr. 1- Norskopplæring for voksne i videregående opplæring med kort botid i Norge Direktoratet mener også at deltakere i videregående opplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-3 bør kunne følge opplæring og avlegge eksamen etter læreplanen i norsk for elever med kort botid. Tidligere har vi understreket at det er et hull i regelverket at deltakerne ikke har rett til særskilt språkopplæring tilsvarende opplæringsloven 3-12, særlig når vi vet at mange av deltakerne er minoritetsspråklige. Direktoratet mener det er viktig at læreplanen også skal gjelde for deltakere i videregående opplæring for voksne. Vi foreslår derfor at den som har et annet morsmål enn norsk eller samisk, og som har kortere botid enn seks år, kan bruke den tilpassede læreplanen på samme måte som for privatister og elever. I tillegg til dette mener vi det kan være rom for å knytte dette til ordlyden i opplæringsloven 4A-3 første ledd siste punktum om at den voksnes opplæringstilbud skal tilpasses behovet til den voksne. Det bør være skoleeiere som avgjør om det er viktig for den voksnes mulighet til å fullføre videregående opplæring om hun eller han følger opplæringen og kan avlegge eksamen etter den tilpassede læreplanen, så fremt de øvrige vilkårene er oppfylt. 1 Dette er en vurdering fylkeskommunen kan gjøre i forbindelse med inntaket av den voksne til videregående opplæring etter forskriften kapittel 6. Vi viser til forslaget til endringer i inntaksbestemmelsene som nå er på høring, og mener forslaget her harmonerer godt med de vurderingene fylkeskommunen skal gjøre i forbindelse med inntak. I vedtaket om inntak skal det fastsettes hvilket opplæringstilbud den voksne tilbys. En del av dette kan være hvilken læreplan som skal følges i norsk. Det at fylkeskommunen må treffe enkeltvedtak om dette, sikrer at muligheten ikke misbrukes og hindrer at det like før eksamen er deltakere som ikke skal ha en sluttvurdering etter den ordinære læreplanen i norsk. Vedtaket skal være gjort i god tid. Det vil også være mulig at voksne som ikke lenger har behov for tilpasningen, overføres til opplæring og eksamen etter den ordinære læreplanen i norsk. 1 Vi viser til at i grunnskoleopplæring for voksne etter 4A-1 er det uttalt i forarbeidene at tilpasset opplæringstilbud også innebærer at den voksne kan ha rett til særskilt språkopplæring, tilsvarende opplæringsloven 2-8, dersom dette er nødvendig for at den voksne skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen, se rundskriv Udir

8 side 8 av 18 Østfold fylkeskommune er opptatt av personer, spesielt kvinner, som kommer til Norge som voksne og er hjemmeværende (f.eks. med barn) den første tiden. De vil, i noen tilfeller, komme sent i gang med sin norskopplæring, og vil etter all sannsynlighet ikke være rustet til å følge den ordinære læreplanen for norsk etter seks års botid. De ønsker en ordning der kandidatens kompetanse i norsk er overordnet kravet om botid. Alternativt ønsker de seg en dispensasjonsordning fra kravet om inntil seks års botid for de få kandidatene som, av ulike grunner, faller inn under denne kategorien. Direktoratet er kjent med at kravet om seks års botid, særlig for denne gruppen, kan være problematisk. Det vil uansett være utfordringer knyttet til voksne med lengre botid enn seks år som for eksempel har utført omsorgsoppgaver. Vi foreslår at ordningen i første omgang gjelder for dem med botid under seks år, og at dersom særskilt språkopplæring på et senere tidspunkt lovfestes for voksne, bør det vurderes om kravet til botid skal falle bort. Deltakere i videregående opplæring etter 4A-3 kan følge opplæring og avlegge eksamen etter den tilpassede læreplanen i norsk for elever med kort botid. Vilkårene som må være oppfylt, er at den voksne er deltaker, har et annet morsmål enn norsk eller samisk, ikke har mer enn seks års botid i Norge, og at dette er nødvendig for å tilpasse opplæringen til behovet til den enkelte. 3.4 Navn på læreplanen og om virkeområde Direktoratet foreslår videre at dersom det forskriftsfestes at den tilpassede læreplanen skal kunne brukes også av privatister og voksne, bør dette gjenspeiles i tittelen. På grunn av at personkretsen for planen ikke bare er elever, forslår vi at planen bør kalles læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Dette er også i samsvar med språkprofilen til læreplanen for øvrig. Det er ikke vanlig at det i navnet på læreplanen er omtalt om den gjelder for elever. Vi foreslår dessuten at læreplanen skal gjelde både for studieforberedende utdanningsprogram og for yrkesfaglige utdanningsprogram. 3.5 Forslag til forskriftsendring: På grunnlag av forslagene over forslår vi at det fastsettes en ny 1-17 i forskrift til opplæringsloven. Ny 1-17 i forskrift til opplæringslova skal lyde: 1-17 Opplæring og eksamen i vidaregåande opplæring etter læreplan i norsk for språklege minoritetar med kort butid i Noreg I enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter opplæringslova 3-12 kan det fastsetjast at elevar som har kortare enn seks års butid i Noreg, i faget norsk skal følgje opplæringa og ta eksamen etter læreplan i norsk for språklege minoritetar med kort butid. Privatistar som har eit anna morsmål enn norsk eller samisk, og som har kortare butid i Noreg enn seks år, kan i faget norsk ta eksamen etter læreplanen i norsk for språklege minoritetar med kort butid. Privatisten må sjølv dokumentere at han eller ho oppfyller vilkåra før sluttdokumentasjonen blir skriven ut. Privatistar som tidlegare har fått sluttvurdering etter læreplanen i norsk, kan ikkje ta eksamen etter læreplanen i norsk for språklege minoritetar med kort butid. Deltakarar i opplæring som er særskilt organisert for vaksne etter kapittel 4A, som har eit anna morsmål enn norsk og samisk, og som har kortare butid i Noreg enn seks år, kan som ein del av tilpassinga etter 4A-3 første ledd følgje opplæringa og ta eksamen i norsk etter læreplanen i norsk for språklege minoritetar med kort butid. Skoleeigaren gjer enkeltvedtak om dette.

9 side 9 av 18 Elevar, privatister og deltakarar som oppfyller vilkåra for å følgje læreplanen i norsk for språklege minoritetar, er fritekne frå opplæring i skriftleg sidemål etter Vi foreslår i tillegg en ny 2A-12 i forskrift til privatskoleloven og en presisering i forskrift til opplæringsloven Se vedlegg 7A. 4. Formål med faget I høringsnotatet er det understreket at læreplanen i norsk for minoritetsspråklige med kort botid skal være likeverdig med den ordinære læreplanen i norsk ut fra et andrespråksperspektiv. At læreplanen er likeverdig, er en viktig forutsetning for innføringen av planen. Vi ba i høringen om høringsinstansenes syn på om læreplanen er likeverdig med den ordinære læreplanen i norsk ut fra et andrespråksperspektiv. 76 instanser uttaler seg om læreplanen er likeverdig med den ordinære læreplanen i norsk ut fra et andrespråksperspektiv. 82 % (62 av 76 instanser) er helt eller delvis enig i at læreplanen er likeverdig med den ordinære læreplanen i norsk ut fra et andrespråksperspektiv. 3 av 76 instanser er helt eller delvis uenig, og 7 av 76 instanser er verken enig eller uenig i påstanden. Tilbakemeldingene er tilnærmet entydige om at den tilpassede læreplanen er likeverdig med den ordinære læreplanen i norsk ut fra et andrespråksperspektiv. Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo (ILN ved UiO) understreker at formålet bør være likeverdig med læreplanen i norsk, men med et tydeligere språklæringsperspektiv. De skriver videre at det er heldig med en formulering om at norsk språk, kultur og litteratur skal ses i lys av elevenes egen erfaringsbakgrunn og kunnskap om eget morsmål. Hordaland fylkeskommunes viser til at siden kompetansemålene ligger såpass tett opp mot den ordinære læreplanen, kan en si at den er likeverdig. Studieforbundet Folkeuniversitetet, FU/Norsk språktest mener det er positivt at denne læreplanen gir minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge opptaksmuligheter til høyere utdanning i Norge, på lik linje med den ordinære læreplanen i norsk. Utdanningsforbundet støtter intensjonen om å gjøre planen for elever med kort botid likeverdig med den ordinære læreplanen i et andrespråksperspektiv. De mener dette er helt avgjørende for at planen skal bidra til bedre språkferdigheter og muligheter for deltakelse i yrkesliv og høyere utdanning for denne elevgruppa. LNU viser til at formålsteksten ikke er lik den ordinære læreplanen i norsk i omtalen av språkene i Norge. De mener at dette bør sammenlignes og redigeres. Direktoratet understreker her at likt og likeverdig ikke er det samme, og at det vil være noen forskjeller mellom de to læreplanene. Vi viser også til den brede støtten som forslaget har fått, og at majoriteten av høringsinstansene mener den tilpassede læreplanen for elever med kort botid er likeverdig. Vi mener kun at det er behov for mindre justeringer i formålet. Direktoratet tilrår at formålet med faget i all hovedsak opprettholdes slik det er foreslått. 5. Hovedområder i faget Hovedområdene i den tilpassede læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid er de samme som i den ordinære læreplanen i norsk. Vi ba i høringen om høringsinstansenes syn på om inndelingen i hovedområder er hensiktsmessig for denne læreplanen. 72 instanser uttaler seg om inndelingen i hovedområder er hensiktsmessig for denne læreplanen. 85 % (61 av 72 instanser) er helt eller delvis enig i at inndelingen i hovedområder er hensiktsmessig for denne læreplanen. 9 instanser er verken enig eller uenig. 1 av 72 instanser er helt uenig i at inndelingen i hovedområder er hensiktsmessig.

10 side 10 av 18 Tilbakemeldingene fra høringsinstansene om at inndelingen i hovedområder er hensiktsmessig for denne læreplanen er entydig positive. Høringsinstansene legger vekt på at det er viktig at inndeling i hovedområder følger den endelige inndelingen i hovedområder i læreplanen i norsk. Studieforbundet Folkeuniversitetet FU/Norsk språktest er den eneste høringsinstansen som utdyper hvorfor de mener inndelingen i hovedområder ikke er hensiktsmessig. De viser til at det i høringsnotatet refereres til det felles europeiske rammeverket for språk, men at det mangler en helhetlig oppfølging av denne tankegangen. De mener det ville vært mer hensiktsmessig å følge strukturen i rammeverket. Direktoratet er, som majoriteten av høringsinstansene, ikke enig i denne vurderingen. Direktoratet mener at for at en sluttvurdering etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid skal være likeverdig med den ordinære læreplanen i norsk er det viktig at de to planene har samme struktur. Dette understrekes også av ILN ved UiO, NAFO, Østfold fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune som mener det virker hensiktsmessig/viktig at inndelingen i hovedområder følger inndelingen i den ordinære læreplanen i norsk, og at det opereres med tre områder. Utdanningsforbundet støtter også direktoratets vurdering av at inndelingen i hovedområder bør være lik for den ordinære norskplanen og norskplanen for elever med kort botid. Dette er viktig med tanke på muligheten til å drive opplæring i samlet klasse. En videregående skole understreker også at inndelingen er positiv. Direktoratet er enig med Utdanningsforbundet og understreker hvor viktig det er at skolene skal kunne gi opplæring parallelt etter de to planene. At planene er bygd opp med de samme hovedområdene gjør det også mulig for elever, som ikke lenger har rett til særskilt språkopplæring, å følge opplæringen etter den ordinære læreplanen i norsk. At høringsinstansene så tydelig støtter at den tilpassede læreplanen og den ordinære læreplanen skal være likeverdige, og at hovedområdene skal være de samme, får også konsekvenser for de videre vurderingene knyttet til den tilpassede læreplanen. Direktoratet tilrår at hovedområdene i den ordinære læreplanen i norsk og i læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid er like. 6. Grunnleggende ferdigheter Det neste spørsmålet som vi stilte, var om kravene til språkkompetanse i høringsforslaget er rimelige ut fra et andrespråksperspektiv. 76 høringsinstanser har uttalt seg om spørsmålet. 74 % (56 av 76 instanser) er helt eller delvis enig i at kravene til språkkompetanse er rimelige ut fra et andrespråksperspektiv. 5 av 73 instanser er delvis uenig, og 8 av 73 instanser er verken enig eller uenig. Et stort flertall av instanser er helt eller delvis enig i at kravene til språkkompetanse er rimelige ut fra et andrespråksperspektiv. Et par instanser peker på at kravet til språkkompetanse er for høyt for dem som har svært lav kompetanse i norsk. Blant dem som er enig i at kravene til språkkompetanse er rimelige ut fra et andrespråksperspektiv, er ILN ved UiO. De mener at generelt får de grunnleggende ferdighetene en bred og god omtale. I tillegg er det positivt at det har kommet med en egen formulering om betydningen av å arbeide systematisk med muntlige ferdigheter for å kunne utvikle gode lese- og skriveferdigheter. Under skriveferdigheter er det sentralt at det er klargjort at en ikke skal ha like høye krav til ordforråd, språkføring og formell mestring til denne elevgruppa, som en har til elever med førstespråkskompetanse i norsk. NAFO mener også at kravene er rimelige fordi planen tar hensyn til at elevene er i en mellomspråksfase. Lesesenteret mener at kravene stemmer godt overens med European Language Portfolio (ELP) og andre språkkompetanseplaner som man finner i landet. De understreker viktigheten av mer lesetrening, det vil si at eleven i tilstrekkelig grad blir eksponert for tekst. Å få en bred språklig erfaring er spesielt viktig for dem som lærer norsk som et

11 side 11 av 18 andrespråk. Noen videregående skoler uttaler seg også om spørsmålet, og de mener kravene virker både rimelige og gjennomtenkte. En videregående skole skriver at det er tatt hensyn til at mange av disse elevene enda ikke har de samme ferdighetene som de andre elevene, og en annen skole skriver at det er positivt at det er progresjon i kravene for hvert årstrinn. Vox mener at kompetansemålene på Vg1-nivå forutsetter at eleven har et ferdighetsnivå i norsk på B1+/B2-nivå etter det felles europeiske rammeverket for språk. Bestemmelsen om at skoleeiere ikke kan stille krav om ferdigheter i norsk for inntak til vgo, innebærer at søkere har rett til opplæring selv om de har lave eller manglende norskferdigheter. Planen tar dermed ikke i tilstrekkelig grad høyde for at mange elever vil ha behov for å utvikle norskferdigheter på et mer grunnleggende nivå. Språklæringsperspektivet i læreplanen må ivaretas tydeligere, skriver Vox. LNU og Hordaland fylkeskommune mener det er liten tvil om at disse kravene kan oppleves for ambisiøse for mange av elevene med kort botid i Norge. En videregående skole mener også det er et gap mellom grunnleggende ferdigheter og de ambisiøse kompetansemålene. En annen mener språkkravene er for krevende for elever med svært kort botid. Dette er ikke i samsvar med hva majoriteten av høringsinstansene mener om spørsmålet og tillegges liten vekt. Direktoratet deler ikke disse vurderingene og mener, som majoriteten av høringsinstansene, at kravene er rimelige. Vi understreker at det er viktig å se denne planen i sammenheng med elevens rett til særskilt språkopplæring etter Direktoratet understreker at det er viktig at kravene er så høye at eleven blir studie- og yrkesforberedt. Studieforbundet Folkeuniversitetet, FU/Norsk språktest mener læreplanen i for liten grad tar hensyn til elevenes progresjon i språklæringsprosessen. Det felles europeiske rammeverket for språk er nevnt i forbindelse med elevenes forventede sluttkompetanse etter Vg3, som skal være en språkkompetanse tilsvarende et B2-nivå. I den forbindelse ville det være naturlig å legge opp til en progresjon fra Vg1, der man også knyttet kompetansemålene til rammeverket. Det ville for eksempel være rimelig å formulere kravene tilsvarende B1 på Vg1 og B1+ på Vg2. For eksempel ligger kompetansemålene som er foreslått på Vg1, generelt altfor høyt i forhold til rammeverkets beskrivelser av språkferdighetene på B1-nivå. Vi vil minne om at B2 er et høyt ferdighetsnivå, som ikke alle morsmålsbrukere oppnår innen utgangen av videregående skole, når det gjelder skriftlig produksjon, skriver Studieforbundet Folkeuniversitetet, (FU)/Norsk språktest. Direktoratet ønsker ikke å knytte kompetansemålene i denne læreplanen til rammeverket for språk. Grunnen er at den tilpassede læreplanen skal være likeverdig med læreplanen i norsk, og da er det den ordinære læreplanen i norsk som er referansepunktet. Direktoratet opprettholder forslaget til grunnleggende ferdigheter slik de er formulert i utkast til læreplan. 7. Kompetansemål i faget Direktoratet stilte flere spørsmål til høringsinstansene om kompetansemålene. Direktoratet vil innledningsvis understreke at høringsinnspillene om kompetansemålene må vurderes i sammenheng med at denne planen skal være likeverdig med den ordinære læreplanen i norsk, og at elever, voksne eller privatister som får karakteren 2 eller bedre etter den tilpassede planen, oppfyller kravene til studiekompetanse. Dette får konsekvenser for kompetansemålene i læreplanen. 7.1 Progresjonen i grunnleggende ferdigheter er godt tilpasset elevgruppen I høringen spurte vi om høringsinstansenes syn på om de grunnleggende ferdighetene er godt tilpasset elevgruppen. 76 instanser har uttalt seg om spørsmålet. 11 instanser har kun kommentert. 67 % (51 av 76 instanser) er helt eller delvis enig, 5 av 76 instanser er helt eller delvis uenig, og 9 av 76 instanser er verken enig eller uenig i at progresjonen i grunnleggende ferdigheter er godt tilpasset elevgruppen.

12 side 12 av 18 Instansene støtter i all hovedsak at progresjonen i grunnleggende ferdigheter er godt tilpasset elevgruppen. Vi har notert oss at noen instanser ønsker at kravene til språklige ferdigheter kunne vært tydeligere. Blant dem som mener at progresjonen i kompetansemålene er tilpasset elevgruppen, er Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk, Universitetet i Stavanger (UiS), Utdanningsforbundet og NAFO. Det er fint at direktoratet understreker at man ikke kan forvente førstespråkskompetanse ved endt løp. Det er positivt at det er foreslått flere spesifiserte mål for andrespråkskompetanse, og at noen kompetansemål som er særlig krevende, strykes, skriver Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk og UiS. Utdanningsforbundet mener progresjonen i de grunnleggende ferdighetene stort sett er godt ivaretatt i utkastet til læreplan i norsk for elever med kort botid, men at kravene til språklige ferdigheter kunne vært tydeligere. NAFO mener at progresjonen er sterk, men det er nødvendig for at planen skal være likeverdig med den ordinære norskplanen. Det er likevel viktig at planen for elever med kort botid har et sterkere språklæringsperspektiv enn den ordinære norskplanen, at den ikke krever innforståtthet i forhold til norsk kultur, men heller inntar et betrakterperspektiv, og at den åpner for at elevenes tidligere erfaringer og kunnskaper trekkes fram. Direktoratet er enig i disse synspunktene. Noen få høringsinstanser utdyper utfordringer knyttet til progresjonen. Lesesenteret mener progresjonen er ganske bratt. De tror mange vil få problemer med å følge denne progresjonen, spesielt de med veldig kort botid. Målene i Vg3 er høye. Hordaland fylkeskommune viser til at karakteristikken «bratt læringskurve» blir gjentatt flere ganger i høringsnotatet til denne læreplanen, og de konstaterer at det er en dekkende karakteristikk. Direktoratet viser her til at læreplanen skal være likeverdig med den ordinære læreplanen i norsk, og at det får konsekvenser for hvilken kompetanse som kreves av eleven etter endt opplæring. Høgskolen i Hedmark viser til at siden denne planen i likhet med planen for grunnleggende norsk skal strekke seg til nivå B2 i det felles europeiske rammeverket for språk, etterlyser de at progresjonen i større grad gjenspeiler det. Som eksempel viser de til at det første punktet under kompetansemålene i muntlig kommunikasjon etter Vg1 bruker uttrykket «kunne forstå undervisningen og diskusjonene i klasserommet». Formulert slik likner denne definisjonen nettopp på det som skal karakterisere en elev som er på nivå B2, noe som jo er grunnen til at læreplanen i grunnleggende norsk og den nye planen går opp til dette nivået. Utfordringer for elever som ikke er på nivå B2, er nettopp å forstå undervisningen og diskusjonen i klasserommet. At dette er mål allerede etter Vg1, kan bidra til at denne utfordringen ikke blir anerkjent. Kompetansemålene ser ut til å være en mellomting mellom kompetansemålene i den ordinære norskplanen og læreplanen i grunnleggende norsk som altså går opp til B2. Enkelte mål kan tolkes slik at de ligger høyere enn nivå B2 i rammeverket. For eksempel gjelder dette noen av kravene til egen tekstproduksjon. Vi regner med at noe av problemet med progresjonen i planen har sammenheng med at elevene ikke bare har kort botid, men også svært forskjellig botid. En elev som begynner i Vg1 på B1-nivå, bør kanskje ha som mål å komme på B2-nivå i løpet av Vg1, og må derfor ha temmelig ambisiøse mål for f.eks. skriftlig progresjon, mens en elev som begynner på A1 eller A2-nivå, nødvendigvis må ha slakkere mål. Høgskolen i Hedmark mener likevel løsningen på problemet ikke er at progresjonen i planen er løsrevet fra nivåene i rammeverket. Direktoratet har vurdert innspillet og mener at progresjonen i denne læreplanen er og skal være i tråd med det fastsatte rammeverket for grunnleggende ferdigheter, og ikke det europeiske rammeverket for språk. Direktoratet opprettholder i all hovedsak forslaget til progresjon i grunnleggende ferdigheter slik de er formulert i utkast til læreplan. 7.2 Det er god balanse mellom ferdigheter og kultur/dannelse Vi spurte høringsinstansene om det er god balanse mellom ferdigheter og kultur/dannelse i forslaget til læreplan. 73 instanser uttaler seg om dette. 7 høringsinstanser har kun kommentert

13 side 13 av 18 uten å ha krysset av i skjemaet. 66 % (48 av 73 instanser) er helt eller delvis enig, 2 av 73 instanser er delvis uenig, og 13 av 73 instanser er verken enig eller uenig i at det er god balanse mellom ferdigheter og kultur/dannelse. Dette innebærer at majoriteten av høringsinstansene er positive til at forslaget har en god balanse mellom ferdigheter og kultur/dannelse. NAFO er positive til forslaget og viser til at det er viktig at planen ikke krever innforståtthet i forhold til norsk kultur, men heller inntar et betrakterperspektiv, og at den åpner for at elevenes tidligere erfaringer og kunnskaper trekkes fram. Lesesenteret mener at kultur/dannelse er satt inn i et språklig perspektiv hvor det språklige støtter opp under det kulturelle, f. eks. språkstriden i Vg2 og nabospråk i Vg2 og Vg3. Høgskolen i Hedmark etterlyser at elevenes tospråklighet og morsmålets rolle i større grad skal reflekteres i kompetansemålene for fagene. Både ved at morsmålsperspektivet blir mer gjennomgående etter Vg1 og Vg2, og ved at det finnes i planen også etter Vg3, der det i dette forslaget er helt fraværende. I et tospråklighetsperspektiv er elevenes samlede språkkompetanse vesentlig. Særlig etterlyser de et punkt om at eleven kan bruke morsmålet som ressurs i tilegnelsen av muntlige og skriftlige språkferdigheter, noe som kunne styrke dette perspektivet i opplæringen. Direktoratet mener at elevenes tospråklighet og morsmålets rolle er tilfredsstillende ivaretatt i forslaget til læreplan. Vi viser også til uttalelser fra UiS og Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk. De sier det er bra at direktoratet tar hensyn til den språk- og kulturkompetansen elevene har med seg inn i norsk skole, og at den ses i relasjon til den kompetansen de skal tilegne seg om norsk kultur. Det er god balanse mellom ferdigheter og kultur/dannelse. Hordaland fylkeskommune viser også til at det er positivt at elevene får knyttet læringsarbeidet til sitt flerkulturelle utgangspunkt. Vi viser dessuten til at ILN ved UiO, i forbindelse med spørsmålet om læreplanen har et hensiktsmessig omfang, uttaler at det et heldig grep at elevenes morsmål og elevenes egne erfaringer nevnes spesielt i kompetansemål både på Vg1, Vg2 og i kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse. Landsforeningen for lesbiske og homofile viser til at de ikke kan se at det er tatt med noe kompetansemål knyttet til lhbt-tematikken her. De mener at personer som får videregående opplæring i norsk (med antatt kort botid i Norge), med fordel kan lære noe om menneskerettigheter og menneskeverd ut fra Norges syn på dette, blant annet ved å vise respekt for andres sårbarhet/annerledeshet. De påpeker videre at det svært sannsynlig er flere i denne målgruppen som er lhbt-personer, og at de dermed kan oppleve en form for anerkjennelse for den de er, dersom lhbt-perspektivet blir omhandlet. Direktoratet mener dette ivaretas av andre fag enn norsk og anbefaler ikke at dette innarbeides i den tilpassede læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Dette er en læreplan som er omfangsrik nok. To tredeler av høringsinstansene er enig i at det er god balanse mellom ferdigheter og kultur/dannelse. Direktoratet tilrår at balansen mellom ferdigheter og kultur/dannelse i høringsforslaget opprettholdes, og at det ikke er grunnlag for annet enn mindre justeringer i forslaget. 7.3 Læreplanen har et hensiktsmessig omfang Det neste spørsmålet vi stilte, var om læreplanen har et hensiktsmessig omfang. 73 instanser uttaler seg om dette. 7 instanser har kun kommentert. 62 % (45 av 73 instanser) er helt eller delvis enig, 8 av 73 instanser er helt eller delvis uenig, og 10 av 73 instanser er verken enig eller uenig at læreplanen har et hensiktsmessig omfang Nasjonalt fagråd for norsk som andrespråk og UiS uttaler at det er fint at direktoratet understreker at man ikke kan forvente førstespråkskompetanse ved endt løp. Læreplanen har et hensiktsmessig omfang.