1. MAI 2013 NR. 9 VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE ER GUD GRUSOM?

Transkript

1 8 VAKTTARNET 1. MAI 2013 NR. 9 FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE ER GUD GRUSOM?

2 FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE ER GUD GRUSOM? 1. MAI 2013 NR. 9 8 VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE Vol. 134, No. 9 Semimonthly NORWEGIAN DETTE BLADET, Vakttarnet, ærer Jehova Gud, universets Hersker. Det trøster folk med det gode budskap om at Guds himmelske rike snart skal gjøre slutt paaltdetondeog gjøre jorden til et paradis. Det styrker troen pa Jesus Kristus, som døde for at vi skulle kunne oppna evig liv, og som na hersker som Konge i Guds rike. Den engelske utgaven av dette bladet er blitt utgitt uavbrutt siden Bladet er upolitisk og bruker Bibelen som autoritet. Ønsker du mer informasjon eller et gratis bibelkurs? Gainnp a eller skriv til ( Samlet opplag: PA 206 SPRAK MAY 1, 2013 FORSIDETEMA Er Gud grusom? SIDENE 3 7 HVORFOR SIER FOLK AT GUD ER GRUSOM? 3 NATURKATASTROFER ET BEVIS FOR AT GUD ER GRUSOM? 4 GUDS DOMMER VAR DE GRUSOMME? 5 VIL DU STOLE PAGUD? 7 I DETTE NUMMERET OGSA Bibelen forandrer folks liv 8 Nøkler til et lykkelig familieliv: Stefamiliens spesielle utfordringer 10 Nærm deg Gud: Bryr Jehova seg virkelig om deg? 14 Svar pa bibelske spørsmal 15 Guds Ord er sannhet! 16 Jehovas vitner Stenhusvej 28 DK-4300 HOLBÆK DANMARK (for DANMARK, FÆRØYENE, GRØN- LAND, ISLAND, NORGE og SVERIGE) Se fullstendig adresseliste pa Denne publikasjonen er ingen salgsartikkel. Den er utgitt som et ledd i et verdensomfattende bibelsk undervisningsarbeid som blir støttet av frivillige bidrag. Den bibeloversettelsen som brukes, er Ny verden-oversettelsen av De hellige skrifter studieutgave, med mindre noe annet angis. Forkortelsen NO star for Det Norske Bibelselskaps oversettelser. ( s LES MER P ANETT r OFTE STILTE SPØRSM AL OM JEHOVAS VITNER: Mener dere at dere er de eneste som blir frelst? (Se under OM OSS/OFTE STILTE SPØRSM AL) The Watchtower (ISSN ) is published semimonthly by Watchtower Bible and Tract Society of New York, Inc.; L. Weaver, Jr., President; G. F. Simonis, Secretary-Treasurer; 25 Columbia Heights, Brooklyn, NY Vakttarnet (ISSN ) utgis panorskav Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Ansvarlig utgiver: Thor R. Samuelsen. Druck und Verlag: Wachtturm Bibel- und Traktat-Gesellschaft der Zeugen Jehovas, e.v., Selters/Taunus. Verantwortliche Redaktion: Ramon Templeton, Selters/Taunus Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania. Med enerett. Printed in Germany. LAST NED DETTE BLADET I FORSKJELLIGE FORMATER FRA VART NETTSTED 8 VAKTTARNET

3 FORSIDETEMA Hvorfor sier folk at Gud er grusom? HVA synes du om spørsmalet paforsidenavdette bladet? Noen blir rystet over at det blir antydet at Gud skulle være grusom. Det er imidlertid mange iv ar tid som lurer pa om han er det eller som gar ut fra at han er det. Hvorfor? Noen som overlever naturkatastrofer, spør: Hvorfor tillater Gud at dette skjer? Er han ufølsom? Eller er han grusom? Andre stiller lignende spørsmal nar de leser i Bibelen. De kommer over slike beretninger som den om Noah og vannflommen, og de spør: Hvordan kunne en kjærlig Gud ta livet av alle disse menneskene? Er han grusom? Hender det at du tenker slik? Eller synes du det er vanskelig a vite hva du skal svare dem som lurer pa om Gud er grusom? I begge tilfeller kan det være en hjelp a tenke over et annet spørsmal. Det er naturlig for oss a vise medfølelse og a hate grusomhet HVORFOR HATER VI GRUSOMHET? For a si det enkelt: Vi hater grusomhet fordi vi har en naturlig følelse av hva som er rett, og hva somergalt.n ar det gjelder dette, er det stor forskjell mellom oss og dyrene. Var Skaper har dannet oss «i sitt bilde». (1. Mosebok 1:27) Hva betyr det? Jo, at han har gitt oss evnen til a gjenspeile hans egenskaper og moralnormer, hans bevissthet om hva som er rett, og hva som er galt. Tenk over dette: Hvis vi har fatt var følelse av hva som er rett, og hva som er galt, fra Gud, og hvis det er naturlig for oss a hate grusomhet, viser ikke det da at Gud ogsahaterdet? Bibelen bekrefter et slikt logisk resonnement, for i den gir Gud oss denne forsikringen: «Mine veier [er] høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.» (Jesaja 55:9) Hvis vi anklaget Gud for a være grusom, ville vi ikke da i virkeligheten si det stikk motsatte at vare veier er høyere enn hans? Det ville absolutt være klokt a innhente flere opplysninger før vi inntok en slik holdning. Kanskje vi burde spørre, ikke om Gud er grusom, men om hvorfor noe av det han gjør eller har gjort, tilsynelatende er grusomt. La oss se hva som egentlig ligger i ordet «grusom». Nar vi sier at noen er grusom, tenker vi paved- kommendes motiver. En som er grusom, liker ase andre lide eller stiller seg likegyldig til deres lidelser. En far som tukter sønnen sin fordi han liker a sare ham, er en grusom far. Men en far som tilretteviser sønnen sin for a veilede ham eller beskytte ham, er en god far. Det er lett amisforst afolks motiver. Det vet du sikkert hvis dine motiver noen gang er blitt dratt i tvil. La oss se nærmere pa to av grunnene til at noen mener at Gud er grusom det at det inntreffer naturkatastrofer, og det Bibelen forteller om hvordan Gud har fullbyrdet sine dommer. Viser kjensgjerningene virkelig at Gud er grusom? 1. MAI

4 Naturkatastrofer ET BEVIS FOR AT GUD ER GRUSOM? HVA NOEN SIER: «Det er Gud som styrer verden, sa det er han som star bak naturkatastrofer. Han ma derfor være grusom.» HVA BIBELEN SIER: «Hele verden ligger i den ondes makt.» (1. Johannes 5:19) Hvem er den onde? Bibelen sier at det er Satan. (Matteus 13:19; Markus 4:15) Er det en usannsynlig tanke? Tenk over dette: Hvis det er Satan som styrer verden, pa- virker han menneskene til aværelikeegoistiske, gradige og kortsynte som han er. Er ikke det med pa a forklare hvorfor menneskene tar sad arlig vare pa miljøet? Mange eksperter advarer om at darlig miljøforvaltning kan medvirke til naturkatastrofer, enten ved afor arsake dem, forverre dem eller gjøre samfunnet mer sarbart nar de inntreffer. Hvorfor tillater sa Gud at Satan har sastormakt? For a finne svaret mavig a helt tilbake til begynnelsen av menneskenes historie, da vare første foreldregjordeopprørmotgudsomsinhersker. Siden da har de fleste fulgt i deres fotspor. Det at menneskene traff et slikt valg at de forkastet Guds styre har ført til at hele verden naerunder- lagt Guds fiende, Satan. Det var derfor Jesus kalte Satan «verdens hersker». (Johannes 14:30) Skal Satan herske for bestandig? Nei! Jehova 1 er ikke kald og ufølsom nar det gjelder de lidelsene Satan er arsak til. Menneskenes lidelser gar i virkeligheten sterkt inn pa Ham. Bibelen sier for eksempel følgende om hvordan han reagerte nar nasjonen Israel ble rammet av vanskeligheter: «I all deres trengsel var det en trengsel for ham.» (Jesaja 63:9)SomdenbarmhjertigeGudhaner,harhan truffet tiltak for a sette en stopper for Satans grusomme styre om kort tid! Han har utnevnt sin Sønn, Jesus Kristus, til aherskesomkongemed rett og rettferdighet i all evighet. HVORDAN DETTE ANGAR DEG: Selv om menneskene ikke er blitt beskyttet mot naturkatastrofer 1 Jehova er Guds navn ifølge Bibelen. Gud har gitt sin Sønn makt til asetteen stopper for naturkatastrofer under Satans styre, kommer de til ablidetunder Jesu styre. En gang beskyttet Jesus disiplene sine under en voldsom storm. Beretningen i Bibelen sier: «Han... refset vinden og sa til sjøen: Stille! Vær rolig! Og vinden la seg, og det ble helt stille.» Disiplene sa: «Hvem er egentlig dette, siden selv vinden og sjøen adlyder ham?» (Markus 4:37 41) Denne hendelsen viser at vi kan stole pa at Jesus under sitt styre som Konge vil beskytte menneskene. Daniel 7:13, VAKTT ARNET

5 Guds dommer VAR DE GRUSOMME? FOR asvarep a det spørsmalet skal vi først ganske kort se pa to bibelske beretninger om hvordan Gud fullbyrdet sine dommer da han sendte vannflommen pa Noahs tid, og da han utryddet kanaaneerne. VANNFLOMMEN PANOAHSTID HVA NOEN SIER: «Det var grusomt av Gud asende en flom som tilintetgjorde hele menneskeheten, bortsett fra Noah og hans familie.» HVA BIBELEN SIER: «Jeg [Gud] finner ikke behag i den ondes død, men i at den onde vender om fra sin vei og virkelig blir i live.» (Esekiel 33:11) Gud hadde altsa ingen glede av a tilintetgjøre de onde panoahstid.s a hvorfor gjorde han det? Bibelen svarer at nar Gud fullbyrdet slike dommer overfor ugudelige mennesker, «dannet [han] et mønster for ugudelige nar det gjelder ting som skal komme». (2. Peter 2:5, 6) Hvilket mønster var det? Gud slo for det første fast at selv om det gjør ham vondt a tilintetgjøre mennesker, merker han seg onde mennesker som er arsak til lidelser, og holder dem ansvarlig for det de gjør. Nar hans tid er inne, vil han gjøre slutt pa all urettferdighet og lidelse. Det mønsteret Gud har dannet ved det han har gjort tidligere, viser at han i sin kjærlighet advarer menneskene før han fullbyrder en dom. Noah var en rettferdighetens forkynner, noe som innebar at han advarte om den kommende ødeleggelsen, men de fleste ville ikke høre pa ham. Bibelen sier: «De gav ikke akt før flommen kom og feide dem alle bort.» Matteus 24:39. Har Gud holdt seg til dette mønsteret? Ja. Han advarte for eksempel sitt folk, Israel, om hvordan det ville ga hvis de gjorde det som var ondt, ilikhetmednasjoneneomkringdem.daville han la fiender innta landet, ødelegge hovedstaden, Før Gud tilintetgjorde onde mennesker i vannflommen, sørget han for at Noah forkynte et advarselsbudskap Jerusalem, og føre folket i fangenskap. Israelittene gjorde virkelig det som var ondt; de praktiserte til og med barneofring. Gikk Jehova til handling? Ja, men først etter at han om og om igjen hadde sendt profeter for a advare folket for af ademtila forandre seg før det var for sent. Han sa til og med: «Den SuvereneHerreJehovagjørikkenoeutenathan har apenbart sin fortrolige sak for sine tjenere profetene.» Amos 3:7. 1. MAI

6 HVORDAN DETTE ANGAR DEG: Det mønsteret vi ser i de dommene Jehova har fullbyrdet tidligere, gir oss hap. Vi kan trygt se fram til at han skal fullbyrde dommen over onde mennesker som i dag er arsak til sa mange lidelser. Bibelen sier: «De som gjør ondt, de skal bli avskaret...mendesaktmo- dige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred.» (Salme 37:9 11) Hva synes du om en dom som befrir hele menneskeheten for lidelser? Er den grusom, eller er den barmhjertig? UTRYDDELSEN AV KANAANEERNE HVA NOEN SIER: «Utryddelsen av kanaaneerne var en grusom krigsforbrytelse som kan sammenlignes med vare dagers folkemord.» HVA BIBELEN SIER: «Alle [Guds] veier er rettvishet. [Han er] en trofasthetens Gud, hos hvem det ikke er urett.» (5. Mosebok 32:4) En rettferdig handling fra Guds side kan ikke sammenlignes med en krig som mennesker utkjemper. Hvorfor ikke? Fordi Gud, i motsetning til mennesker, kan lese hjerter han ser hvordan mennesker er i sitt indre. Da Gud for eksempel dømte byene Sodoma og Gomorra og bestemte seg for a ødelegge dem, ble den trofaste mannen Abraham bekymret og lurte pa om det ville være rettferdig. Han kunne ikke forestille seg at hans rettferdige Gud ville «rive bort den rettferdige sammen med den onde». Gud forsikret ham talmodig om at hvis det fantes sa mange som ti rettferdige i Sodoma, ville han spare byen for deres skyld. (1. Mosebok 18:20 33) Det er tydelig at Gud ransaket disse menneskenes hjerte og sa hvor onde de var. 1. Krønikebok 28:9. Pa lignende mate dømte Gud kanaaneerne. Han var i sin fulle rett da han gav befaling om at de skulle tilintetgjøres. Kanaaneerne var beryktet for sin grusomhet. Noe av det de gjorde, var a brenne barn levende paofferb al. 1 (2. Kongebok 16:3) Kanaaneerne visste at Jehova hadde befalt Israel a ta hele landet i eie. De som valgte abliværendei landet og føre krig, tok et bevisst standpunkt, ikke bare mot israelittene, men ogsamotjehova,som tydelig hadde tilkjennegitt at han var med sitt folk. Gud viste dessuten barmhjertighet mot kanaaneere som forlot sine onde veier og godtok hans høye moralnormer. Den kanaaneiske kvinnen Rahab, for eksempel, som var en prostituert, ble spart sammenmedsinfamilie.ogdainnbyggerneiden kanaaneiske byen Gibeon bad om a bli vist barmhjertighet, ble badedeogallebarnaderesspart. Josva 6:25; 9:3, HVORDAN DETTE ANGAR DEG: Vi kan lære noe viktig av dommen over kanaaneerne. Vi nærmer oss raskt den forutsagte «dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres». (2. Peter 3:7) Hvis vi elsker Jehova og gjør hans vilje, vil det komme oss til gode nar han setter en stopper for menneskenes lidelser ved a fjerne dem som avviser hans rettferdige styre. Kanaaneerne var beryktet for sin grusomhet, og de motarbeidet bevisst Gud og hans folk Jehova minner oss paenkjærligm ate om at de valgene foreldre treffer, ogsa berører barna deres. Han sier i sitt Ord: «Du ma velge livet for at du skal kunne bli i live, du og ditt avkom, ved a elske Jehova din Gud, ved a lytte til hans røst og ved a holde deg til ham.» (5. Mosebok 30:19, 20) Er han som sier dette, en grusom Gud, eller er han en Gud som har kjærlighet til menneskene og vil at de skal treffe det rette valg? 1 Arkeologer har gjort funn som viser at kanaaneernes gudsdyrkelse innbefattet ofringer av spedbarn. 6 VAKTT ARNET

7 Vil du stole p agud? TENK deg at du har en venn som du setter høyt, men som sa gjør noe du rett og slett ikke forstar. Andre kritiserer ham og drar motivene hans i tvil. De sier at han er grusom. Ville du være snar til a si deg enig med dem, eller ville du vente til du hadde hørt hans side av saken? Hvis han ikke var til stede og kunne forklare seg, ville du da være talmodig og la tvilen komme ham til gode? Før du svarer, ønsker du kanskje af a vite litt mer. Du spør kanskje: Hvor godt kjenner jeg egentlig denne vennen, og hvilket grunnlag har jeg for a sette ham høyt? Greit nok. Men tenk over dette: Kan vi bruke de samme prinsippene for a finne ut om Gud er grusom? Du synes kanskje at noe av det Gud har gjort eller har tillatt, er vanskelig aforst a. Det er nok av dem som vil fortelle deg at Gud er grusom, og som vil prøve af adegtila dra hans motiver i tvil, slik de gjør. Vil du la tvilen komme ham til gode inntil du vet mer? Svaret avhenger kanskje av hvor godt du kjenner Gud. Spør deg selv: Hva slags venn har Gud vært for meg? Hvis du har opplevd mye motgang i livet, er du kanskje fristet til asiatgudikkeharværtnoen venn i det hele tatt. Men tenk deg litt om. Er Gud ansvarlig for den motgangen du har møtt eller for de gode tingene du har opplevd? Som vi har sett, er det Satan, ikke Jehova, som er «denne verdens hersker». (Johannes 12:31) Det er følgelig Satan som er ansvarlig for mye av elendigheten og urettferdigheten i verden. Og er du ikke enig i at mange av problemene vare skyldes uforutsette omstendigheter eller var egen ufullkommenhet? Pa den annen side: Hva er det Gud er ansvarlig for? Tenk over hva Bibelen sier: Gud har «dannet himmel og jord», han har dannet kroppen var Er Gud ansvarlig for den motgangen du har møtt eller for de gode tingene du har opplevd? «pa underfullt vis», og han «har [var] pust i sin hand». (Salme 124:8; 139:14; Daniel 5:23) Hva betyr alt dette? Det betyr at vi kan takke Skaperen for hvert andedrag ja for at vi lever! (Apostlenes gjerninger 17:28) Selve livet, all den skjønnhet vi er omgitt av, kjærlighet og vennskap, den glede vi føler nar vi spiser noe godt, holder et lite barn i armene, hører pa musikk og kjenner duften av en blomst alt dette er gaver fra Gud. (Jakob 1:17) Er du ikke enig i at alt dette gjør ham til en Venn som vi bør sette høyt og stole pa? Detkanlikevelværeatdusynesdetervanskelig astolep a Gud. Du føler kanskje at du ikke kjenner ham godt nok ennatilatdukanstole pa ham. Og det er forstaelig. I disse korte artiklene kan vi ikke ta opp alle grunnene til at noen mener at Gud er grusom. Men ville det ikke være vel verdt anstrengelsene alæregudbedre a kjenne? 1 Vi er overbevist om at du da vil lære sannheten om Gud. Er han grusom? Tvert imot: «Gud er kjærlighet.» 1. Johannes 4:8. ˇ 1 Du finner flere opplysninger om hvorfor Gud tillater det onde, i kapittel 11 i boken Hva er det Bibelen egentlig lærer?, utgitt av Jehovas vitner. 1. MAI

8 BIBELEN FORANDRER FOLKS LIV «Jeg drømte om a bli prest» FORTALT AV ROBERTO PACHECO FØDT: 1957 HJEMLAND: MEXICO BAKGRUNN: STUDERTE TEOLOGI; HISSIG TEMPERAMENT MIN FORTID: Jeg ble født i den lille byen Texcoco. Pa den tiden var de fleste gatene ikke annet enn støvete grusveier. Det var vanlig a se folk fra nærliggende landsbyer komme inn til byen med esler lastet med saker de kunne selge. Familien var var veldig fattig, og jeg var nummer sju av ni søsken. For a forsørge oss reparerte far guaracha-sandaler. Men han døde da jeg var sju ar. Fra da avvardetmorsomstrevdemeda skaffe familien mat. Bestefar spilte fiolin og dirigerte et orkester som spesialiserte seg pa klassisk religiøs musikk. Nesten alle i familien min spilte et instrument. Mor sang i kirkekoret, og en onkel av meg var operasanger og pianist. Vi var religiøse jeg var altergutt, og jeg drømte om a bli katolsk misjonær. Samtidig likte jeg karatefilmer. Disse filmene hadde en darlig virkning pa meg. De førte til at jeg utviklet en voldelig natur. Jeg begynte pa en religiøs skole i byen Puebla som fungerte som et seminar. Mitt mal var a bli katolsk prest. Som altergutt drømte jeg om abli katolsk misjonær. Samtidig likte jeg karatefilmer og fikk etter hvert en voldelig personlighet Men det siste aret jeg studerte, ble jeg skuffet over den katolske kirke. En ung nonne gjorde seksuelle tilnærmelser til meg. Jeg motstod fristelsen, men situasjonen vakte et ønske hos meg om a gifte meg. I tillegg sajegat flere prester hadde en hyklersk livsførsel. Til slutt gav jeg opp malet om abliprest. Jeg bestemte meg for astuderemusikkp anasjonalkonservatoriet i Mexico by. Etter ahatatteksamengiftet jeg meg, og min kone og jeg fikk snart fire barn. Jeg for- 8 VAKTT ARNET

9 sørget familien ved a synge under messen i kirken. Vi hadde problemer i ekteskapet fra første stund. Min kone og jeg angrep hverandre, mest fordi vi begge var sjalu. Til a begynne med angrep vi hverandre verbalt, senere fysisk. Etter 13 ar bestemte vi oss for ag a fra hverandre, og vi ble senere skilt. HVORDAN BIBELEN FORANDRET MITT LIV: Første gang jeg fikk kontakt med Jehovas vitner, var før min kone og jeg skilte lag. To av vitnene banket padørenv ar og tilbød seg a drøfte Bibelen med oss. Jeg mente jeg kunne mye om religion, sa jeg satte meg fore abeviseatdetokfeil. Jeg stilte dem vanskelige spørsmal som jeg ikke trodde det fantes svar pa. Men til min store overraskelse gav de meg alltid gode svar ut fra Bibelen. Jeg begynte a innse hvor lite jeg egentlig visste. Min kone var imidlertid veldig uforskammet mot vitnene, og selv hadde jeg det veldig travelt, sa besøkene tok slutt. Fem ar senere, da jeg bodde sammen med en annen kvinne, Elvira, kom jeg igjen i kontakt med Jehovas vitner. Elvira hadde ingenting imot dem, sadabledetlettereformeg astuderebibelen regelmessig. Likevel tok det meg flere ar a forandre livsførsel. Jeg innsaatjegm atte gjøre store forandringer hvis jeg ønsket a tjene Jehova helhjertet. Først matte jeg slutte som sanger under messen, noe som betydde at jeg ble nødt til a finne meg et annet levebrød. ( Apenbaringen 18:4) Sam atte jeg legalisere forholdet til Elvira. Men en av de vanskeligste forandringene var alærea kontrollere det heftige temperamentet mitt. To bibelvers som spesielt hjalp meg, var Salme 11:5, som viser at Jehova hater vold, og 1. Peter 3:7, som lærte meg at hvis jeg vil at Jehova skal høre bønnene mine, ma jeg vise min kone ære. Etter hvert som jeg mediterte over disse versene og bad til Jehova om hjelp, ble jeg Bibelen lærte meg at hvis jeg vil at Jehova skal høre bønnene mine, majegvise min kone ære gradvis i stand til a kontrollere temperamentet mitt. HVORDAN LIVET ER BEDRE NA: Naharjeget lykkelig familieliv. Jeg anstrenger meg for a reparere forholdet til de to sønnene mine fra første ekteskap, og jeg prøver ogsa ahjelpe Elvira og barna vare til abevareensterktro. Da jeg var barn, drømte jeg om abliprest og hjelpe andre. Na føler jeg at livet mitt virkelig har en mening. Jeg forsørger familien ved a jobbe som musikklærer. Jeg er sa takknemlig for at Jehova var talmodig med meg og gav meg mulighet til a forandre meg og bli et bedre menneske. ˇ 1. MAI

10 NØKLER TIL ET LYKKELIG FAMILIELIV Stefamiliens spesielle utfordringer MARGARET, 1 EN STEMOR I AUSTRALIA: «Ekskona til mannen min sa til barnaatdeikkeskullehørep a noe av det jeg sa ikke engang noe sa enkelt som: Husk a pusse tennene.» Margaret følte at en slik splittende taktikk gikk ut over ekteskapet. Stefamiliers forhold til personer utenfor deres na- værende familie som de har nære relasjoner til, byr ofte pa spesielle utfordringer. 2 De fleste steforeldre ma forholde seg til barnets andre forelder nar det gjelder samvær, oppdragelse og barnebidrag. Venner og slektninger kan ogsasynesdetervan- skelig a venne seg til nye familiemedlemmer. La oss se hvordan Bibelen kan hjelpe stefamilier til a møte disse utfordringene. 1 Noen av navnene er forandret. 2 Du finner opplysninger om hvordan man kan takle andre utfordringer, i artikkelserien «Stefamilier som far det til hvordan?» i Vakn opp! for april 2012, utgitt av Jehovas vitner. FORHOLD 1: BARNETS ANDRE FORELDER Judith, en stemor i Namibia, sier: «Moren til stebarna mine sa en gang til dem at jeg bare var den nye kona til faren deres, og at de barna vi eventuelt kom til af a, ikke ville bli deres søsken. Ordene hennes saret meg, for jeg kunne ikke ha vært mer glad i stebarna mine om de hadde vært mine egne barn.» Eksperter er enige om at forholdet til barnets andre forelder kan bli en tøff utfordring som kan splitte stefamilien. Det er ofte moren og stemo- 10 VAKTT ARNET

11 ren som har de største problemene. Hva kan man gjøre? En nøkkel til a lykkes: Sett rimelige grenser. Hvis du prøver a stenge den andre forelderen helt ute, kan barnet lide følelsesmessig. 1 Et barns foreldre, som var arsak til at barnet ble født, har en unik plass i dets liv. (Ordsprakene 23:22, 25) Hvis du pa den annen side lar din tidligere ektefelle fa for mye asiidinn aværende familie, kan det føre til at din nye ektefelle blir frustrert eller til og med sint. Prøv a være likevektig. Sett rimelige grenser for a beskytte ekteskapet ditt, samtidig som du i den grad det er mulig, samarbeider med den andre forelderen. TIPS TIL FORELDRE ˇ Fokuser pa barna, og snakk minst mulig om andre ting nar du har kontakt med din tidligere ektefelle. Du kan for eksempel taktfullt spørre om det er mulig a ha en fast tid for telefonsamtaler i løpet av dagen. Det pleier a fungere bedre enn at man ringer til alle døgnets tider. ˇ Hvisdetikkeerdusomhardendagligeomsorgen for barna, kan du kanskje holde kontakten ved regelmessig a ringe, skrive brev eller sende tekstmeldinger og e-poster. (5. Mosebok 6:6, 7) Noen har til og med videosamtaler med barna. Du kan kanskje fa større innblikk i barnas liv og øve mer positiv innflytelse enn du trodde var mulig. 1 Hvis din tidligere ektefelle er truende eller voldelig, kan det selvsagt være at du ma sette strengere grenser av hensyn til din families sikkerhet. TIPS TIL STEMØDRE ˇ Vis «samfølelse» med barnas mor ved agjøredet klart at du ikke prøver atahennesplass.(1.peter 3:8) Fortell henne regelmessig hvordan det gar med barna nar de er hos deg, og fokuser i første rekke pa det som er positivt. (Ordsprakene 16:24) Spør henne om rad, og takk henne nar hun tilbyr seg ahjelpetil. ˇ Begrens dine uttrykk for hengivenhet overfor barna nar moren deres er til stede. Beverly, en stemor i USA, sier: «Da stebarna mine var sma, ville de kalle meg mamma. Vi ble enig med dem om at dette var ok hjemme, men at de ikke skulle kalle meg mamma nar de var hos moren sin, Jane, eller hennes familie. Jane og jeg kom bedre overens etter dette. Senere samarbeidet vi faktisk i forbindelse med klasseturer og forestillinger paskole- teatret.» TIPS SOM KAN HJELPE FORELDRE OG STEFORELDRE TIL A KOMME OVERENS ˇ Snakk aldri nedsettende om en forelder eller steforelder som ikke er til stede, mens barna hører pa. Det er lett a begynne a snakke negativt, men det kan gjøre et barn veldig urolig. Og du kan aldri vite hvordan eller nar ordene dine kan bli gjentatt. (Forkynneren 10:20) Hvis et barn sier at den andre forelderen eller steforelderen har snakket stygt om deg, safokuserp a barnets følelser. Du kan kanskje si noe slikt som: «Jeg er lei for at du matte høre dette. Mammaen din er sint pameg,ogn ar vi er sinte, hender det vi sier ting vi ikke skulle ha sagt.» Du kan ha større innflytelse p a barna dine enn du tror

12 ˇ Prøv a ha samme regler og samme grensesetting i begge hjemmene. Hvis dette ikke gar, saforklar forskjellene uten a snakke nedsettende om den andre forelderen. Tenk deg denne situasjonen: Stemoren: Tim, vær snill og heng opp det vate handkleet etter deg! Tim: Hos mamma lar vi handklærne ligge pa gulvet, og sa henger hun dem opp. Stemoren (sint): Ja, hun lærer deg a bli lat. Villedettesvaretværtbedre? Stemoren (rolig): Ja vel. Her henger vi dem opp selv. ˇ Unnga a planlegge aktiviteter for barna patids- punkter da de egentlig skal være sammen med den andre forelderen. (Matteus 7:12) Hvis et tidspunkt ikke kan forandres, bør du først snakke med den andre forelderen før du forteller barna hva du har planlagt. PRØV DETTE: Følg disse punktene neste gang du treffer den din ektefelle før var gift med, eller den din tidligere ektefelle naergiftmed: 1. Fa øyekontakt og smil. La være a sukke, se oppgitt ut eller himle med øynene. 2. Bruk navnet nar du hilser. Si for eksempel: «Hei, Jane.» 3. Inkluder vedkommende i samtalen nar dere er flere sammen. kan være redd for at de skal skyve barna fra seg hvis de kritiserer dem. Det er bedre a la vennskapet med stebarna komme naturlig enn aforsøke a tvinge det fram. Generelt sett er det uklokt aprøve a presse noen til a føle kjærlighet. (Høysangen 8:4) Prøv aharimelige og realistiske forventninger nar det gjelder forholdet til stebarna dine. Ikke si alt du tenker eller føler, selv om du blir darlig behandlet. (Ordsprakene 29:11) I tilfeller da du synes det er spesielt vanskelig ahakontroll over det du sier, kan du be som kong David i Israel: «A, sett en vakt, Jehova, for min munn; sett en vokter for mine leppers dør!» Salme 141:3. Hvis dere har bestemt dere for aboidethjemmet barna vokste opp i, blir du kanskje overras- ket over hvor sterkt knyttet de fremdeles er til det. Prøv a forandre minst mulig, spesielt padegamle rommene deres. Dere kan jo ogsavurdere aflytte til en ny bolig. PRØV DETTE: Hvis dine voksne stebarn stadig er uhøflige eller respektløse, s a fortell ektefellen din Man kommer langt med høflighet og respekt FORHOLD 2: VOKSNE BARN Boken Step Wars siterer en kvinne som beklager seg over at mannen hennes har en tendens til a ta parti for sine voksne barn og ikke vil innse at de behandler henne darlig. «Jeg blir rasende», sier hun. Hva kan du gjøre for at ikke forholdet til de voksne barna skal skade ekteskapet ditt? En nøkkel til alykkes:visempati.bibelen sier: «La enhver fortsette a søke, ikke sitt eget beste, men den andres.» (1. Korinter 10:24) Prøv aforsta og sette deg inn i hvordan den andre føler det. Voksne stebarn kan være redd for a miste sine foreldres kjærlighet. Eller det kan være at de føler at de er illojale mot sin opprinnelige familie, hvis de tar godt imot en steforelder. Foreldrene pasinside 12 VAKTT ARNET

13 Forsøk a vise alle barna i familien kjærlighet hvordan du føler det, og hør godt etter hva han eller hun sier. Ikke press ektefellen din til a korrigere barna. Forsøk heller ganske enkelt a komme til gjensidig forstaelse. Nar dere begynner «atenke i samstemmighet», kan dere samarbeide om aforbedre situasjonen. 2. Korinter 13:11. FORHOLD 3: ANDRE SLEKTNINGER OG VENNER Marion,enstemoriCanada,sier:«Foreldrene mine gav ofte presanger til sønnen min, men ikke til barna til mannen min. Da prøvde vi a kjøpe presanger til de andre barna selv, men noen ganger hadde vi ikke rad til det.» En nøkkel til alykkes:settdennyefamilien først. Fortell slektninger og venner hvor mye den nye familien din betyr for deg. (1. Timoteus 5:8) Selv om du ikke kan forvente at slektninger og venner umiddelbart skal bli glad i de nye familiemedlemmene, kan du be dem om aværehøflige og rettferdige. Forklar at barna vil bli lei seg hvis de blir forbigatt nar det gjelder oppmerksomhet og vennlighet. Prøv a la dine tidligere svigerforeldre fortsatt ha en plass i barnas liv som besteforeldre. En mor i England som heter Susan, forteller: «Jeg giftet meg om igjen 18 maneder etter at den første mannen min døde, og foreldrene hans hadde problemer med a akseptere den nye mannen min. Det gikk bedre etter hvert som vi inkluderte dem mer, fikk barna til a ringe til dem og takket dem for deres støtte.» PRØV DETTE: Tenk over hvilken venn eller slektning du har det vanskeligste forholdet til, og snakk med ektefellen din om hvordan du kan forbedre forholdet. For stefamilien kan forholdet til dem som ikke bor sammen med den, være en utfordring. Men hvis dere følger Bibelens veiledning, vil familien erfare sannheten i dette løftet: «Ved visdom bygges en husstand opp, og ved skjelneevne vil den vise seg a være grunnfestet.» Ordsprakene 24:3. ˇ SPØRDEGSELV... ˇ Hvordan kan jeg komme bedre overens med den min ektefelle var gift med før? ˇ Hva kan vi gjøre for at ikke slektninger og venner skal skade familien var, ikke engang utilsiktet?

14 NÆRM DEG GUD Bryr Jehova seg virkelig om deg? «Følelsen av ikke aværenoeverdterkanskjeden hindringen jeg strever mest med a overvinne.» Dette sa en kvinne som syntes det var vanskelig a tro at Jehova kunne finne noen som helst grunn til a bry seg om henne. Har du følt noe av det samme? I sa fall tenker du kanskje: Bryr Jehova seg virkelig om sine tjenere som enkeltpersoner? Svaret er ja! Jesu ord viser at Jehova har omsorg for den enkelte. LesJohannes6:44. HvasaJesusher,hansombedreennnoenannen kjenner Jehovas personlighet og vet hva hans vilje er? (Lukas 10:22) Han sa: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham.» SahvisikkeJehovaselvdraross,kanvi ikke følge Jesus og heller ikke tilbe var himmelske Far, Jehova. (2. Tessaloniker 2:13) Hvis vi forstar hva Jesus mente, kan vi i det han sa, tydelig se at Jehova bryr seg om den enkelte. Hva vil det si at Jehova drar oss? Det greske verbet som er gjengitt med «drar», blir ogsabrukt om det a trekke inn et fiskegarn. (Johannes 21: 6, 11) Er det slik at Jehova drar oss mot var vilje og tvinger oss til a tjene ham? Nei. Jehova har gitt oss en fri vilje, sahantvingerikkehjertet vart til a apne seg. (5. Mosebok 30:19, 20) En bibelkommentator sier: «Det er ikke noe handtak pa utsiden av døren til menneskehjertet. Den ma apnes innenfra.» Jehova ransaker hjertene til de milliarder av mennesker som lever i verden, for a finne dem som oppriktig ønsker anærmeseg ham. (1. Krønikebok 28:9) Nar han finner et slikt menneske, reagerer han paenhjertevarmende mate. Hva gjør han? Jehova appellerer til hjertet til dem som er «rett innstilt», og drar dem varsomt til seg. (Apostlenes gjerninger 13:48) Han gjør dette patom ater ved 14 VAKTT ARNET hjelp av det gode budskap i Bibelen, som nar ut til oss som enkeltindivider, og ved hjelp av sin hellige and. Nar han ser en som har et hjerte som er lydhørt for Bibelens sannhet, bruker han sin and for a hjelpe ham eller henne til aforst aoganvende sannheten i sitt liv. (1. Korinter 2:11, 12) Uten denne hjelpen ville vi aldri kunne bli sanne etterfølgere av Jesus og lojale tilbedere av Jehova. Hva lærer vi saomjehovagudavjesuordijo- hannes 6:44? Jehova drar mennesker fordi han ser noe godt i hjertet deres og bryr seg om dem «Det er ikke noe handtak pa utsiden av døren til menneskehjertet. Den ma apnes innenfra» som enkeltpersoner. Den kvinnen som er omtalt ovenfor, fant stor trøst i denne oppmuntrende sannheten. Hun sier: «A kunne tjene Jehova er det største privilegium noen kan ha. Og nar Jehova har utvalgt meg til aværeentjenerforham, ma jeg være verdifull i hans øyne.» Hvordan er det med deg? Nar du navetatjehovabryrseg om sine tjenere som enkeltpersoner, far du da et ønske om a apne ditt hjertes dør? ˇ FORSLAG TIL BIBELLESNING I MAI Lukas22tilJohannes16

15 SVAR P ABIBELSKESPØRSM AL Kan vi fatilgivelseforv are synder? Ifølge Bibelen er alle mennesker syndere. Vi har arvet tilbøyeligheten til asyndefradetførstemenneske, Adam. Derfor gjør vi av og til ting vi senere angrer pa. Guds Sønn, Jesus Kristus, har betalt for vare synder ved a dø for oss. Hans gjenløsningsoffer har gjort det mulig for oss af atilgivelse.deterengave fra Gud. Les Romerne 3:23, 24. Noen har begatt alvorlige synder og lurer paom Gud kan tilgi dem. Men det er godt aviteatguds Ord sier: «Jesu, hans Sønns, blod renser oss fra all synd.» (1. Johannes 1:7) Jehova tilgir ogsa villig alvorlige synder hvis vi har en rett, angrende holdning. Les Jesaja 1:18. Hva mavigjørefor af a tilgivelse? Hvis vi ønsker at Gud skal tilgi oss, mavilæreom ham vi masetteossinnihansm ate ahandle pa, hans veiledning og hans bud. (Johannes 17:3) Jehova er storsinnet og tilgir dem som angrer det gale de har gjort, og som prøver aforandreseg. Les Apostlenes gjerninger 3:19. Det er ikke umulig a oppna Guds godkjennelse. Jehova er klar over vare svakheter. Han er barmhjertigoggod.f ar ikke hans kjærlige godhet deg til aønskea lære mer om hvordan du kan glede ham? Les Salme 103:13, 14. LES SVARENE PAFLERE BIBELSKE SPØRSMAL PA Det er ikke umulig a oppna Guds godkjennelse Flere opplysninger finnes i kapittel 5 i denne boken, utgitt av Jehovas vitner HVAERDET BIBELEN egentlig LÆRER? 1. MAI

16 Sannheten Hvor kan du finne den? Hvordan kan den hjelpe deg og familien din? Jehovas vitner ønsker deg hjertelig velkommen til sitt arlige tredagers stevne, der du vil fasvar pa disse spørsmalene. TEMA: Guds Ord er sannhet! basert pajesuordijohannes17:17. HØYDEPUNKTER: Det interessante foredraget «Hva er sannhet?» vil handle om hvorfor vi kan stole pagudsord, Bibelen. To skuespill vil gjøre beretninger fra Bibelen levende og hjelpe oss til asehvavikanlæreavdem. HVEM KAN KOMME? Alle. Det er gratis adgang, og det blir ikke tatt opp kollekt. TIDOGSTED: Finn nærmeste stevnested og se et videoklipp om stevnene vare pa (Se under OM OSS/STEVNER) Ga til for aseprogrammet for stevnet. (Se under PUBLIKASJONER/BØKER & BROSJYRER) s n o Last ned dette bladet og tidligere numre gratis p Nettbibel tilgjengelig pa cirka 50 sprak Skann koden eller gainnp a wp13 05/01-N