Erfaringskonferanse HSØ 12 mars Hovedfokus skape og vedlikeholde kontinuerlig et terapeutisk miljø
|
|
- Oskar Helland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Erfaringskonferanse HSØ 12 mars Erfaring med og håndtering av rusepisoder på Samtun. V / Carsten Hald Faglig leder 20 år på Samtun Bakgrunn og erfaringer. Samtun har mer enn 25 års erfaring, og selv om det kom ny lovgivning etter 2004 så endret dette ikke radikalt på praksisen. Vi har veldig lite rus på institusjonen. Av og til pasienter som har ruset seg på treningsturer. I hovedsak de pasienter som er i det tette fellesskapet som har rust seg på treningsturer og det er de i hovedsak de pasienter som i siste del av behandlingen og som har stor frihet og lever i egenbolig eller har enerom i en fellesbolig som har ruset seg på institusjonen eller i vårt nærmiljø. Primært er alkohol det rusmiddel som har vært brukt ved rusepisoder, dernest cannabis meget sjelden andre rusmidler. Hovedfokus skape og vedlikeholde kontinuerlig et terapeutisk miljø Vi har alltid hatt hovedfokus på å skape et miljø som er terapeutisk og derfor er fri for rusmidler og ruset folk. Dette har vi lyktes med og derfor har vi egentlig liten erfaring med håndtering av rusepisoder tatt i betraktning av mer enn 25 års drift. Hvis det jobbes med godt med de ulike elementer som sammen utgjør fellesskap som metode av erfarende ansatte så vil det ikke bli rom for en ruskultur som fremmer rusepisoder. Og hvis rusepisoder skulle oppstår vil de raskt avdekkes og tiltak kan iverksettes for å stoppe en negativ utvikling både for den enkelte pasient og for øvrige medpasienter. Godt miljøterapeutisk arbeide basert på en klar forståelse av misbrukerlivsstil, misbruk og rehabiliteringsprosessen er alf og omega i forebygging etablering av en ruskultur. Vi mener selv at fellesskap som metode basert på ts modellen gir oss teoretisk forankring og verktøy til å vedlikeholde et terapeutisk miljø uten rus og ruskultur overtar. o Vi mener at fellesskap som metode basert på terapeutiske samfunns modellen betyr involvering og ansvarliggjøring av pasienter for opprettholdelse av en kultur som er terapeutisk. Det er et krav om og fokus på at pasientene i alle aktiviteter og på alle tider av døgnet å etterleve de normer som skaper en sterk motkultur til rusmisbruker adferd, tenkning og holdninger. Dette kravet og fokuset ivaretas både av ansatte og pasienter/medpasienter. Vi har også et individuelt tiltak som vi kaller gult kort hvor vi signalisere at vi vil avbryte samarbeide med en pasient som ikke nyttiggjøre seg behandlingen og som samtidig har negativ innvirkning på miljøet. (Jeg skal komme tilbake til gult kort). Dette tiltak understreker seriøsiteten på Samtun og kravet om villighet til endringsarbeid.
2 o Vi har konstant fokus på rusadferd, rustenkning, ruskultur for å skape en motkultur til dette. Dette blir konstant kommenterte og konfrontert både i grupper og direkte i miljøet av både medpasienter og ansatte. Det at vi har stort fokus på holdninger, tankesett, adferd og kan også i enkelte tilfeller bety at vi sette i verk tiltak for hele fellesskapet som en tankevekker på hvordan en ruskultur langsomt kan snike seg inn og hvordan de kan bidra til en mobilisering av motkultur/ terapeutisk miljø pånytt. En slags revitalisering av det terapeutiske miljø. Vi kaller det for fokus dager. Det er egen metode for gjennomføring av et slik tiltak som vil være for omfattende å gjengi her men dere finner den beskrevet i vår metodebok «det terapeutiske samfunn, der er den kaldt husoppstrammer. Den er modifisert litt tilpasset ynger målgruppe. o Vi tar små tegn på mistenkelig tegn på rus, som kan tolkes som at det enten at er rusmidler på institusjonen eller det er ruset pasienter, opp og gjør et «stort nummer» ut av dette. Vi involvere fellesskapet og setter alt annet til side i slike situasjoner. Vi tenker det er bedre og ta feil enn vi gjennom bagatellisering, manglende oppmerksomhet, rasjonalisering etc. ikke fanger opp rusepisoder. Vi jobber for at det er høy bevissthet og oppmerksomhet rundt tema rusing. o Brukerrådet som består av pasienter som er aktiv i behandling pt. Sir dette om hvilke elementer de mener er med til å forebygge rusepisoder på Samtun. Vi tar små ting på alvor spesielt allianser mellom medpasienter Konstant krav om å trene på ny adferd og ha fokus på endring/ vekst Ansvarliggjøring gjennom ulike roller Ansatt og eldre pasienter har samme fokus og samarbeider bra. Stor fokus på forebygge rusepisoder ved treningsturer gjennom gruppejobbing før og i etterkant av treningsturer. Også det at første treningstur alene først er etter ca.4-5 mnd. Treningsturer før den tid er det med støtte. Videre så er det kontakt med Samtun i løpet av treningsturen på tlf. Konstant fokus på fellesskapets samhandling og fokus på hva som kan fører til ruskultur Høyt aktivitetsnivå, aktiv trening på andre måter og leve livet på. Erfarende ansatte bl.a. annet tidligere misbrukere som skaper trygghet for kompetanse i.f.t. avsløring av rus. Stor fokus på image, språk og fraværet av rus prat som følge av dette kun kan snakkes om i grupper med ansatte tilstede. Skjerming fra tidligere rusmiljøet ved begrensning av tilgang til kontakt via sosiale medier, tlf,besøk ect. De første 7 mnd. ( men er bekymret for at det ikke er total begrensning) Samtun fysiske plassering ute på bygda inne i skogen med ansatt som bor på institusjonen Tilnærming til rusepisoder under behandlingen o Det fører oss over til hvordan vi jobber med rusepisoder når de en sjelden gang oppstår. For det første er det sjeldent at rusepisoder føre til avbrudd i behandlingen. Av og til har pasienter vist dårlig motivasjon og samarbeide overtid som så ender med en rusepisode og som regel velger pasienten selv og avbryte behandlingen. Hvis vi skriver ut pasient så er det ikke på bakgrunn av selve rusepisoden i seg selv men som følge av at han ikke nyttiggjøre seg
3 behandlingstilbudet. Det har alltid vært en prosess i forkant hvor vi har prøvd ulike typer tiltak o Når vi jobber med rusepisoder skjelner vi ikke mellom hvilke typer rusmidler det er tale om, selv om vi har erfaring for at de som ruser seg på annet enn alkohol og cannabis ser ut til nyttiggjøre seg behandlingen dårligere i etterkant o Hvis en rusepisode avdekkes og pasienten er ruset eller abstinent så blir pasienten skjermet fra fellesskapet i egen skjermingsbolig. Det er da tilsyn med pasienten frem til vedkommende er edru og vi har mulighet for å jobbe med episoden i fellesskapet. Av og til velger pasienten som er på treningstur og bli «hjemme» frem til de kan møte edru på Samtun. Vi anbefaler stort sett at de kommer opp på Samtun og blir skjermet. o Hvis pasienten er edru men det avdekkes at han har vært ruset på et tidligere tidspunkt i behandlingen så skjermer vi ikke pasienten. Måter rusepisoder kommer frem på: o Rusepisoder avdekkes av medpasienter som får kunnskap om rusepisoden. De sir i fra til ansatte. Av og til informere også pårørende om mistanke eller konkrete rusepisoder på treningsturer. Vi jobber for å ha en åpen dialog med foreldre da gjennomsnitt alderen på pasienter er 22-23år. o Pasienter opplyser selv om at de har ruset seg og ber om hjelp. Enten direkte etter en rusepisode,( ofte på treningstur) men en sjelden gang har pasienter også holdt dette skjul for alle i noe tid, men har så valgt å si fra om det etter litt tid da de ser det påvirker dere egen og andres behandling på en dårlig måte. ( de har ofte vært deprimert, redde, slitt med dårlig samvittighet) Vanligvis pasienter som er komt et stykke i egen behandling. o Vi avdekker også rusepisoder gjennom egne terapeutiske grupper hvor ansatte og/ eller medpasienter har fokus på mistanken om rusing. Vi gjør aktiv bruk av gruppen og den motkulturen som er etablert. Først etter en slik gruppe kan vi evt. gjør bruk av urinprøver. Men det er sjelden vi bruker urinprøver for som regel så kommer det frem hvis det har vært en rusepisode. Andre ganger så velger vi ikke å ta urinprøve hvis det er etablert trygghet i fellesskapet på at det ikke er pågående rusbruk. Vi er først og fremst opptatt av å vedlikeholde en motkultur og et terapeutisk miljø. o Så er det meget sjelden at pasienter er åpenlyst ruset eller abstinent, som tidligere nevnt skjermes de frem til vi kan arbeide med episoden. Terapeutiske tiltak o Vi har utviklet forskjellige typer terapeutiske verktøy/ tiltak som pasienten kan nyttiggjøre seg hvis det har vært en rusepisode. En individuell vurdering gjøres for valg av tiltak til bearbeiding av en rusepisode. En rusepisode i seg selv er
4 en krise i behandlingsforløpet som kan brukes til endringsarbeid. Avhengig av situasjonen rundt rusepisoden avgjøre vi hvilket type tiltak vi tilbyr pasienten. o Som regel er det noe vi kaller læringserfaring en type prosessarbeid med fokus på bevisgjøring av forløpet som førte til rusing, eller motivasjonsarbeid for å forhindre tilbakefall, eller bearbeiding av ulike personlige temaer som indirekte fremmer rusmisbruket. o Det kan også være tale om gult kort en type avtale med pasienten om konkret atferdstrening med fokus på adferd som vi ser fremmer ansvarlighet for egen utvikling frem for adferd som understøtter rusbruk. Dette var som regel i en periode på 3-4 uker. Hvordan pasienten arbeider på gult kort i perioden vil være med å avgjøre om det er grunnlag for fortsatt samarbeide. En evt. avslutning av behandlingen basers ikke direkte på rusepisoden, men hvordan pasienten forholder seg til kravet om å arbeide med seg selv. Men som nevnt er det lang fra alle rusepisoder føre til gult kort (Vi gjør bruk av gult kort mye oftere i situasjoner hvor det ikke er rusepisoder involvert, men hvor det er mye motstand, manglende engasjement, opprettholdelse av ruskultur uten nødvendigvis rusbruk altså forebygger rus som tidligere nevnt) o Hvis en pasient har hatt rusmidler med inn på institusjonen Eller det er tale om gjentakende rusepisoder. Eller flere sammen har ruset seg blir det storgruppe. (begge fellesskap samles) dette for og sikker informasjonen og at prosessen rundt episoden arbeides med på en konstruktiv måte i.f.t. reetablering av et terapeutisk miljø. Og inngi håp og tro på behandlingen. Og for at alle vet konsekvensen. Tiltaket blir «gult kort» og pasienten(e) opplever at han/de er på «prøve» for å gjenskape fornyet tillit å kunne fortsette behandlingen. Alle medpasienter vet hvilke endringer pasient må vise til og hvordan vi forventer medpasienter kan hjelpe til for at dette skal skje. Det er hyppig evalueringer underveis og ofte flere grupper da gjerne i det fellesskap som pasienten tilhører. Men hele institusjonen er informert om endelig resultat av prosessen. o Hvis det er en pasient som er ny ( de første 3-4 uker)som har brakt inn rusmidler( ofte tabletter eller cannabis) så ansvarlig gjør vi medpasienter og de ansatt for situasjonen. Og forholder oss til at pasienten ikke enda er kommet i gang med egen endring. Vi går ut fra pasienten er samarbeidsvillig men ikke helt klar for og ta innover seg ny kultur. Fellesskapet forstår som regel dette, og utøver mer sosial kontroll i en periode, de føler seg ikke truet av en ruskultur da den nye ikke har noe status enda. Kan hende vi har fokus dager for underbygge det terapeutiske miljøet i etterkant av en slik situasjon. o Ved rusepisoder blir pårørende som hovedregel informert (ofte som en del av tiltaket.) Vi har kontrakt om samarbeid med pårørende med hver enkelt pasient. Dette hindre frafall og skaper trygghet for både familien og pasienten. Hvis det er samvær med egne barn vil omsorgspersonen til barna alltid bli informert om en rusepisode. o Ved gult kort blir kommunale samarbeidspartnere informert om at pasienten vil bli skrevet ut om 3 uker hvis vi pasienten ikke viser til positiv endringer
5 i.f.t. helt spesifikk adferd. Og vi ber dem være forberedt på at de må etablere kommunale hjelpetiltak så som bolig arbeidstrening ect. Vi har fra tidligere tilsynssak da vi var under lov om sosiale tjenester, en føring om at «godt tid før utskriving» er 3 uker) Så hvis gult kort føre til utskriving vil vi ikke skrive pasienten ut før enn kommunale hjelpetiltak er på plass. Vi har fysiske rammer og muligheten for et individuelt opplegg skjermet fra det øvrige fellesskap i en 3 ukers periode i påvente av kommunen og pasienten og vi får til en forsvarlig utskrivning. Som regel klare vi også å få til et poliklinisk tilbud inne spesialisthelsetjenesten hvis pasienten ønsker dette i den perioden. Erfaringer med rusepisoder på treningsturer.( dette er basert på klinisk inntrykk- ikke etterundersøkelser) o Som regel er det bruk av alkohol og cannabis som er rusmidlet som har vært brukt. Uavhengig om episoden avdekkes ved mistanke, andre medpasienter informerer om det, pårørende informerer eller pasienten kommer ruset eller abstinent tilbake så er en enkelt episode ofte en krise som gjennomleves og positive erfaringer gjøres. Pasienten jobber bra i etterkant. Episoden predikere ikke dårligere utfall enn for de som ikke har hatt en rusepisode i løpet av behandlingen. Hvis det er tale om andre rusmidler så kan det komme frafall senere i behandlingen eller fører til flere rusepisoder som igjen predikere dårligere resultat. o Men hvis det har vært flere rusepisoder og de først avdekkes etter en stund kan det se ut til å gå begge veie. Noen pasienter gjennomfører behandlingen men har fortsatt misbruk etter behandlingen, Andre pasienten faller fra i løpet av behandlingen. Få klarer seg bra i.f.t misbruk de første årene etter på. o De som har flere rusepisoder underveis og hvor de avdekkes «løpende» er inntrykket det samme som de som har skjult det en stund til det kommer frem. Relativ dårlig prognose. Jo lenger ut i behandlingen siste rusepisoder forekommer, hvis det er tale om flere jo dårligere prognose. Erfaringer- hvordan går det når rusmidler kommer inn på institusjonen.( klinisk inntrykk- ikke etterundersøkelser o Hoved rusmidlet har vært alkohol som har vært brakt inn. Stort sett i den del av behandlingen hvor pasienten bor enten for seg selv eller i en bolig med eget rom. Erfaringen er at de fortsetter i behandlingen å nyttiggjøre seg erfaringen med rusepisoden og hvis det er eneste rusepisode i behandlingen er utfallet det sammen som de som har hatt en rusepisode på treningstur. Men hvis det har vært rusepisoder på treningsturer i tillegg tidligere i behandlingen er prognosen dårlig. o Når det er andre rusmidler enn alkohol som har vært brakt inn ønsker pasienten som regel ikke å fortsette behandlingen og vil heller ikke ta imot tiltak som gult kort. Pasienten er ofte allerede lite motivert for å bruke de tilbud vi kan stille opp med og har over noe tid vært ambivalent til egen behandling.
6 o De meget få ganger andre rusmidler har vært brakt inn og pasienten har tatt imot gult kort har det ofte ført til utskriving. Pasienten har som regel mistet motivasjon for videre behandling på Samtun. o Alle uavhengig om det tar imot tiltak eller ikke får også tilbud om avvikling i skjermet bolig for å få til en forsvarlig utskrivning og tiltak opp å stå rundt pasienten hvis han ønsker dette. Som regel er er pasient ikke interessert i dette der og da og vil ut å fortsette og ruse seg. De som har vært på gult kort tar ofte imot tilbudet om forsvarlig utskriving hvis gult kort føre til utskrivning. o Nye pasienter faller sjelden fra i behandlingen som følge av at de har brakt rusmidler inn, som regel har de ikke brukt disse, bare oppbevart dem i tilfeller. o Nye pasienter som ankommer institusjonen ruset blir enten skjermet eller tilbakesendt til avrusning, meget sjelden at de avbryter behandlingen der og da. De blir ikke satt på tiltak utover skjerming eller avrusningsinstitusjon. Helsetilsynet syn på vårt faglig arbeide. Vi har hatt to saker som er innklaget til Helsetilsynet etter vi ble en del av spesialisthelsetjenesten. Det dreier seg om to pasient som mot sin vilje ble utskrevet og hvor det har vært rusepisoder involvert. Dette er pasienter som har vært på Samtun i mer enn 5-6 mnd. o En pasient ung mann 22 år. Som overtid var lite deltakende og var i opposisjon/ utagerende, fulgte ikke rammene ble satt på gult kort. I etterkant hadde pasienten en rusepisode (forlot institusjonen uregelmessig og drakk seg full og røykte cannabis) kom igjen ble skjermet. Vi vill avviklesamarbeidet og fremskaffet et poliklinisk behandlingstilbud på HF nivå samt muligheten for en overføring til en døgnpost på et HF i en kort periode for ytterlig utredning av psykisk lidelse før oppstart av poliklinisk behandling da vi hadde konkludert med en antisosial personlighetsforstyrrelse, men henviser/ kommunen mente at det kunne være en adhd lidelse. Kommunen nektet å hjelpe pasienten da de mente at han måtte få et døgntilbud i spesialisthelsetjenesten Pasienten argumenterte at han miste døgnbehandlingsplass som følge av rusing. Vi argumentert at pasienten ikke nyttiggjør seg behandlingen på døgninstitusjon og anbefalte at han ikke ble overført til annen døgn institusjon med fellesskap som metode, innen spesialisthelsetjenesten som følge av han psykiske lidelse. Men at man prøvde poliklinisk støtte behandling sammen med kommunal oppfølging. Hvor rusmestring var hovedfokus ikke livsstilsendring. Denne sake fikk vi medhold i Hf fant ikke grunnlag for adhd, konkludert det sammen som oss, og kommunen fik påpekning av ikke å gi pasienten adekvat hjelp.
7 o En annen Pasient: Ung mann 25 år. Mye motstand som kom til uttrykk gjennom psykosomatisering og utmelding ved å ligge seg syk. Pasienten var på 12. Vi informerte pasienten om at hvis han fysiske tilstand ikke bedret seg så nyttiggjøre han seg ikke behandlingen. Han var enig i dette og håpet på å kunne overflyttes til annen institusjon. Pasienten hadde så en rusepisode i etterkant av ansvarsgruppemøte hvor vi hadde tatt opp bekymringen. rusepisoden på en treningstur som ble avdekket. Fengslet, etter råd fra oss inndro 12 som følge av brud på dere regelverk ( rusing) Vi argumentert for at pasient burde tilbakeføres til fengslet for derfra på nytt å søke om institusjonsplass etter han var blitt nærmere utredet på sykehus, evt. tilbakeføres til Samtun hvis han var friks nok til dette etter soning. (Hadde 3 mnd igjen) Pasienten hadde tidligere fått tilbud om utredning på sykehus (somatisk) mens han var på Samtun, men klarte og ikke møte opp. Pasienten argumentert for at han ble utskrevet som følge av rus, vi argumentert at pasient ikke nyttiggjøre seg behandlingen og derfor var det ikke grunnlag for å be fengslet om ikke å sanksjonere i.f.t. deres regelverk. Denne saken fikk vi også medhold i. En del av klagen var også manglende somatisk oppfølging og dårlig faglig arbeide fra legens side. Der fikk vi også medhold i at vi hadde gitt faglig forsvarlig hjelp. men dette er en annet tema)
LAR konferanse 2014. 17. Oktober Spesial sykepleier Jørn Thomas Moksness
1. Gjennomgang av pasient populasjon 1998-2009 2. Regionale forskjeller? Hva er spesielt med Vest Agder 3. Erfaringer som er gjort av planlagte utskrivelser i LAR Gjennomgangen Artikkel publisert tidsskriftet
DetaljerKonferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til
K O N F E R A N S Alle har et forhold til Rus Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til Passer for ansatte ved NAV-kontorer, familievernkontorer, barnevernet og personer som
DetaljerEt godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende
Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I EVENTYRÅSEN BARNEHAGE. MÅLGRUPPE: BARN,FORELDRE OG ANSATTE MÅL: Forebygge trafikkulykker. Barna: Gi barna erfaringer og gode holdninger
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerPårørendes roller og rettigheter
Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige
DetaljerSluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011. Evaluering av MOT i ungdomsskolen
MOTs kommentarer Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011 Evaluering av MOT i ungdomsskolen På sammenligningsskoler er det tre ganger flere 10.klassinger som ikke har en eneste venn Ungdommer
DetaljerMARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord
Brukerorganisasjon for LARiNord Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? Vidar Hårvik MARBORG Daglig leder En gang midt på nittitallet Kort informasjon, Vidar Daglig leder MARBORG Prosjektleder TTV, BB, ++
DetaljerPasient- og brukerombudet i Finnmark.
Pasient- og brukerombudet i Finnmark. Samhandlingskonferansen 24 og25.10.12 Kirkenes Erfaringer etter innføring av samhandlingsreformen fra Pasientog brukerombudet i Finnmark Hva er samhandling? Samhandlingsreformens
DetaljerKalfaret Behandlingssenter
Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike
DetaljerDersom HT bestemmer seg for å gjøre dette vedtaket, vil jeg bli nødt til å gå til rettslige skritt i denne saken.
Helseminister Jonas Gahr Støre Vedr. svarbrev til Helsetilsynet av 23.06.2013. Som du sikkert kjenner til har Helsetilsynet fremmet en tilsynssak mot meg som lege, da de mener mitt arbeide er uforsvarlig,
Detaljer12/1712 20.02.2013. Ombudet kontaktet A på telefon, og han uttalte da at han som regel ikke aksepterer å bli undersøkt av kvinnelige leger.
Vår ref.: Dato: 12/1712 20.02.2013 Ombudets uttalelse Saksnummer: 12/1712 Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven 4 første ledd, jf. tredje ledd, første punktum Dato for uttalelse: 11. 02.2013 Sakens bakgrunn
DetaljerENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as
ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.
DetaljerINFORMASJON TIL FASTLEGER
INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi
DetaljerLæring - utvikling - mestring
Læring - utvikling - mestring Voksenklinikken, avdeling Nidarosklinikken Voksenklinikken Helse Midt-Norge har organisert all rusbehandling i regionen i et eget helseforetak Rusbehandling Midt-Norge HF.
DetaljerEvaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015
Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø
Detaljer1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).
Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerINNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4
1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerTilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R
Tilbakeholdsfasen S T I G T E N N Å S O V E R L E G E P S Y K I S K H E L S E O G R U S K L I N I K K E N U N N H F N O V E M B E R 2 0 1 6 Disposisjon UNNs mandat UNNs forutsetninger for håndtering av
DetaljerHar pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!
bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere
DetaljerRetningslinjer om rusforebyggende arbeid
Retningslinjer om rusforebyggende ID UTS.F.2.5 Versjon 1.00 Gyldig fra 06.08.2014 Forfatter Tone Vangen Verifisert Godkjent Øystein Johannessen Side 1 av5 Retningslinjer om rusforebyggende og håndtering
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerALLEMED. Hva gjør vi bra? Sko til besvær. Nasjonal dugnad mot fattigdom og utenforskap blant barn og unge
ALLEMED ALLEMED er et verktøy som skal gjøre det lettere å inkludere alle barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. Verktøyet brukes til å skape diskusjon og finne ut hva som skal
DetaljerOla Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006
Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!
DetaljerI tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.
NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer
DetaljerÅpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser
Åpenbart psykotisk? Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS Bruk av tvang I 2012 ble 5400 personer innlagt på tvang 7800 ganger Betydelige forskjeller innad
DetaljerSosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08
ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerPrioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen
Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften
DetaljerEndringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20
Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling Nasjonalt topplederprogram Anita Kvendseth Kull 20 Molde/ Oslo 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Helse Møre og Romsdal HF
DetaljerKOLS-behandling på avstand
KOLS-behandling på avstand. Om bruk av velferdsteknologi i et samhandlingsperspektiv Hilde Thygesen Forsker/postdok-stipendiat Diakonhjemmet Høyskole Kort om tilnærmingen = empirisk tilnærming = fokus
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerHVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON?
HVA ER DINE ERFARINGER MED DØGNOPPHOLD I RUSINSTITUSJON? Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Vi vil gjerne høre om
DetaljerYtelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2015 31.12.2015 Bestilling Kapasitet: Helse Sør-Øst RHF skal disponere 10 plasser (3 650
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING RØMSKOG BARNEHAGE NOVEMBER 2012 Definisjon: Mobbing er bevisst krenkende handlinger som rettes mot samme person eller personer gjentatte ganger. Det forutsetter et ujevnt styrkeforhold
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerKoordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke
Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering
DetaljerVeileder for utfylling av
Veileder for utfylling av Vedtak om bruk av tvang og makt overfor enkeltpersoner med psykisk utviklingshemming Veilederen kommenterer ikke de punkter som er selvforklarende ut i fra rubrikkene i vedtaksmalen.
DetaljerTilvenning i Blåveiskroken barnehage.
Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
DetaljerUT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND
UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND Gruppebasert hasjavvenningskurs Individuelt hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringssamtaler Bevisstgjøringskurs i fengsel Undervisning/veiledning Årlig seminar
Detaljer24SJU Delmålsetninger hjelp og øyeblikksomsorg når behovet er der Bidra til bedret helsetilstand, psykisk og fysisk Bidra til økt sosial integrering,
MÅLGRUPPE De mest utsatte rusavhengige som ikke i tilstrekkelig grad nås gjennom det ordinære hjelpeapparat Tilgjengelighet: Hele døgnet året rundt Mest utsatt: Rus og alvorlig psykisk lidelse Uten bostedstilhørighet
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerDANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA
Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra
DetaljerENDELIG TILSYNSRAPPORT
ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:
Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,
DetaljerEndringsoppgave: Riktig opplæring av personell på sengeposten i bruk av prosedyrer
Endringsoppgave: Riktig opplæring av personell på sengeposten i bruk av prosedyrer Nasjonalt topplederprogram Tove Elise Johansen Helse Fonna HF Haugesund, høsten 2015 DISPOSISJON: 1. Bakgrunn og organisatorisk
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerVeien til blodrødt Ungdom og avhengighet
Rusdagen, Stavanger, 11. februar -2015 Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet Inger Eide Robertson Regionalt Kompetansesenter for Rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR) og Rogaland A-Senter Veien til
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN
Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerPreken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15
Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer
DetaljerINNHOLDS- FORTEGNELSE
INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet
DetaljerGravide kvinners røykevaner
Ville det Ønske det Men gjøre det! Gravide kvinners røykevaner Ellen Margrethe Carlsen Seniorrådgiver folkehelsedivisjonen Fagdag 12.3.12 kvinner og tobakk - Gravides røykevaner 1 Bakgrunn og formål 7,4
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerEtisk refleksjon er en ryddejobb..
Etisk refleksjon er en ryddejobb.. Hanne N Hollekim KS Til refleksjon: En utviklingshemmet mann bor i egen leilighet tilknyttet en bemannet base. Han har sosial angst og føler seg ofte deprimert og alene.
DetaljerMed Barnespor i Hjertet
Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave
DetaljerGodkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing
Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet
DetaljerA Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1
Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis
DetaljerVELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE
VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE Gran kommune Januar 2016 Fritid for Alle Gran kommune Vi tilrettelegger for at barn og unge med ulike bistandsbehov har et fritidstilbud med mening. Et oppdrag
DetaljerJesper Halvårsplan høsten 2009
Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
DetaljerHANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer
HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til
DetaljerPÅRØRENDESTEMMER KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR
PÅRØRENDESTEMMER Landsforbundet Klikk å redigere Mot tittelstil Stoffmisbruk KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR PRIORITERINGER I FOREBYGGENDE INNSATS Universelle tiltak som retter seg mot hele befolkningen antas
DetaljerEndringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller
Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller Nasjonalt topplederprogram Lene Kristine Seland Oslo 03.09.15 1 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Denne oppgaven har utgangspunkt
Detaljerinnenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t
u t v i k l i n g s p r o g ra m innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t : utviklingsprogram : tema på de 11 samlingene : dette er et særegent utviklingsprogram spesiallaget for en gruppe
DetaljerPresentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015. «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern»
Presentasjon av Barneombudets prosjekt 2014-2015 «Tvangsbruk mot barn og unge i psykisk helsevern og barnevern» oktober 2014 2 Bakgrunn Barneombudets hovedprosjekt sommeren 2014 høsten 2015 er tvangsbruk
DetaljerTil frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.
Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss
DetaljerVeileder i nulltoleranse. - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3
Veileder i nulltoleranse - Rus og spillforebyggende arbeid på 1-2-3 Et sikkert og skadefritt arbeidsmiljø Akan på 1 2 3 1 Lage kjøreregler for rus og spill som passer din bedrift. Involver de ansatte og
DetaljerALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus
ALLER FØRST!! TAKK FOR INVITASJONEN TIL DENNE KONFERANSE! v/andreas Urrang Simonsen, Helse Fonna, Haugesund sjukehus JEG KOMMER FRA HAUGESUND SJUKEHUS, PSYKIATRISK BLOKK. SYKEHUSET ER INNTAKSSYKEHUS FOR
DetaljerInformasjon om Skoleprogrammet VIP
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På It s learning eller classfronter Mål for Skoleprogrammet VIP Hovedmål: Å gjøre
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerPasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene
Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB 2013. - Hvordan vurderes sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene i Norge? Trond Danielsen og Hilgunn Olsen Oslo, 31.1.2014 1. Innledning I uke 37 2013 gjennomførte
DetaljerVELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824
VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerYtelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF
Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerHandlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule
- Gol vidaregåande skule Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt
Detaljer* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.
* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer
DetaljerHandlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne
Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...
DetaljerHva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen
Hva er jentesnakk metoden? Noen viktige momenter for å kunne lykkes med jentesnakk grupper. Ved Rønnaug Sørensen Positivt/negativt Presentasjon øvelsen Sitt sammen to og to og gjør denne øvelsen Endringsarbeid
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
Detaljer08.10.2012 13:06 QuestBack eksport - Fagforbundet og FBI ser på helse-norge
Fagforbundet og FBI ser på helse-norge Publisert fra 16.02.2012 til 13.03.2012 847 respondenter (832 unike) Filter: Hjemmebasserte "Hvor jobber du?" = "Hjemmebaserte tjenester" 1. Alder 1 Under 20 år 0,1
DetaljerKan vi klikke oss til
Kan vi klikke oss til bedre læring? l Om studentrespons (SRS) i undervisninga i et bacheloremne i psykologi Dan Y. Jacobsen & Gabrielle Hansen Highteck-Lotech Lotech,, NTNU, 21. mai 2008 Studentrespons
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
DetaljerVedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser.
Vedlegg 1 til retningslinje 088 - Norsk olje og gass anbefalte retningslinjer for felles modell for arbeidstillatelser Original versjon Nr: 088 Etablert: 15.01.2013 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 03.06.2015
DetaljerBakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler
Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved
DetaljerMuntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien
Muntlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren - om Kreftgarantien Om når regjeringens kreftgaranti vil være en realitet, med henvisning til målsettingen om at det skal gå maksimalt
DetaljerBrukerundersøkelse institusjonstjenester
1 Brukerundersøkelse institusjonstjenester Hva saken gjelder Rådmannen legger i denne saken fram resultatene fra en kartlegging av beboere og brukernes tilfredshet med institusjonstjenesten i Rennesøy
DetaljerMomenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3)
Momenter til saksfremlegg (Hot 10-2 og 10-3) 1. INNLEDNING Det er kommunens advokat som reiser en tvangssak overfor fylkesnemnda på vegne av NAV/ rus psykisk helsetjeneste. Denne malen er ment som en huskeliste
Detaljer- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer
-Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
Detaljer