16.2. Økonomiske rammebetingelser

Transkript

1 16.2. Økonomiske rammebetingelser En bærekraftig økonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i kommunen. Stabilitet og forutsigbarhet er en viktig del av en god økonomiforvaltning. Etterspørselen etter kommunale tjenester forventes å øke i årene fremover, blant annet som følge av demografiske endringer og stigende behov hos våre innbyggere. Trange økonomiske rammer og høye forventninger fra innbyggerne stiller store krav. Driften må derfor organiseres på en kostnadseffektiv måte og aktivitetsnivået tilpasses faktiske økonomiske rammer. Den administrative driftsmodellen i kommunen innebærer at ansvaret for oppfølging og internkontroll av bruk av tildelte ressurser, skjer innenfor den enkelte enhet. Bystyret holdes orientert om avvik i forhold til vedtatte forutsetninger og rammer gjennom tertialrapporter. Regnskapet for de to siste driftsår viser et netto driftsresultat som er negativt. Det forventes et negativt resultat også for Ubalansen i kommunens økonomi har medført at reservene i form av disposisjonsfond er tømt, arbeidskapitalen halvert og det er lite rom for å håndtere uforutsette hendelser. Det er en forutsetning for en positiv kommunal utvikling at en sunn økonomi gjenopprettes fra Rådmannen vurderer det imidlertid som svært vanskelig å oppnå målsettingen om et netto driftsresultat på 3 av brutto driftsinntekter i handlingsplanperioden Regjeringens kommuneopplegg for 2010 Regjeringen legger opp til en vekst i kommunesektorens inntekter for Det er reell vekst i frie inntekter, dvs. at det i budsjettopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst i kommunesektoren i 2010 på 3,1 pst i tillegg til andre økninger. Elementer i veksten for sektoren samlet (kommuner og fylkeskommuner): 15 av 66

2 230 mill. kroner til styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i tilknytning til samhandlingsreformen 1 mrd. kroner er til fylkeskommunenes økte ansvar på samferdselsområdet. Kommunesektorens økte demografikostnader, anslagsvis 1,5 mrd kroner. Økning i pensjonskostnadene med om lag 600 mill. kroner. Veksten i de frie inntektene i 2010 mener regjeringen legger til rette for en styrking av det kommunale barnevernet med 400 årsverk, en styrking av skoletilbudet, samt flere årsverk i pleie og omsorg (omsorgsplan 2015) Anslag på regnskap Nivå RNB Nivå tiltakspakken Nivå saldert 2009 Figur 4: Prognose vekst frie inntekter 1,2 mrd. kr 4,2 mrd. kr Konsekvenser av statsbudsjettet for Arendal kommune. Den største endringen i rammen til kommunen er justering for lønns- og prisvekst (deflator). Denne er for 2010 satt til 3,1, og antyder en beskjeden lønns- og prisutvikling neste år. En beregnet lønnsjustering fra 2009 til 2010 er avsatt for fordeling til enhetene i løpet av budsjettåret. Gjennom inntektssystemet fordeles de frie inntektene mellom kommunene og fylkeskommunene. Fordelingsmodellen er ment å gi mulighet for et likeverdig tjenestetilbud i kommunene. Det er ingen større endringer i inntektssystemet for 2010, bortsett fra at vektingen av innbyggere 6-15 er økt grunnet satsningen innenfor grunnskolen. Regjeringen varsler en ny kostnadsnøkkel fra 2011 der tilskudd til barnehagene vil være innlemmet. Figur 5: Fri inntekter, Arendal kommune (år 2010-prisnivå i perioden ) 1000 kr PROGNOSE Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevning Overgangsordninger/INGAR (fra 2009) Utenfor overgangsord (inkl oppgavediff) Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg Tiltakspakken - økte frie inntekter / komp skattetap "Bykletrekket" (anslag) Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Skatt på formue og inntekt Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) Midler til satsingsområdene fra staten er inkludert i rammetilskuddet innenfor innbyggertilskuddet. I sum utgjør dette netto 6 mill. kroner i økning. 16 av 66

3 Tilnærmingen til handlingsprogrammet Premissene fra forrige handlingsprogram har ligget til grunn for arbeidet med rulleringen for perioden Det er videre tatt utgangspunkt i de føringene rådmannen presenterte i rapporten for 1. tertial 2009 og som bystyret ga sin tilslutning til. Det betyr økte inntekter fra eiendomskatt, gebyrer og brukerbetalinger. Det ettårige flate kuttet på enhetene i 2009 er ført tilbake. Tiltak fra Dugnad 2010 følges opp. Følgende forutsetninger ligger som hovedpremisser for vurdering av de økonomiske rammene for handingsplanperioden. 1. Skatt og rammetilskudd som i kommuneproposisjonen/statsbudsjettet 2. Lånegjeld med flytende rente 3,5 for Utbytte Agder Energi 58 mill. kroner pr. år. 4. Eiendomsskatt 80 mill kroner 5. Bygging av idrettshall Myra (avtale med AAFK) Rådmannens forslag til driftsrammer for enhetene er avhengig av økte inntekter. Uten økt eiendomsskatt må tjenestene isolert sett redusere sitt driftsnivå med vel 40 mill. kroner. Kommunen kan i liten grad imøtekomme forventninger og uttalte behov fra enhetene. Forventede satsinger annonsert i statsbudsjettet er det ikke rom for. Det er et stramt budsjett med hensyn til vekst og nye satsingsområder som legges frem. Det legges ikke frem en detaljert liste over kuttforslag i dette handlingsprogrammet. Det kan likevel anses som indirekte kutt innbakt i de driftsrammene som er lagt til enhetene. Dagens struktur medfører at de økonomiske rammene ikke tillater en drift utover dagens nivå. For å legge til rette for et større handlingsrom og mulighet for å oppnå en sunn kommuneøkonomi, må struktur og tjenester vurderes. Rådmannen ser det fortsatt som nødvendig å vurdere mulige alternativer. Enten må kommunen stramme enda hardere inn i driften av de store tjenestene som skole og omsorg eller så må inntektene økes betydelig. I tillegg må strukturen på tjenestene vurderes i forhold til hensiktsmessigheten til enhver tid. Rådmannen vil anbefale bystyret å starte en bred prosess allerede vinteren 2010 for å arbeide fram en strategi for bærekraftig tjenestetilbud og kommuneøkonomi hvor hovedfokus er forholdet mellom tjenestekvalitet og ressursbruk. Økonomiske rammer for handlingsprogram Konsekvensjustert budsjett fremkommer som en kostnadsberegning av videreføring av dagens driftsnivå, inklusiv de vedtak som er fattet siste år og som vil få en økonomisk konsekvens i neste års budsjett. Ved beregningene av konsekvensjustert budsjett fremkommer fortsatt et stort gap mellom forventede inntekter og driftskostnader knyttet til videreføring av dagens nivå. I sum er gapet stipulert til i overkant av 70 mill. kroner. Det er meldt behov om økte ressurser fra flere av tjenesteområdene. Disse er også i liten grad imøtekommet. Det er fortsatt en stor utfordring at etterslepet på vedlikehold av kommunale eiendommer og at veinettet ikke kan prioriteres. Helse- og omsorgstjenestene har økt volum på sine tjenester og søker større bevilgninger. Satsingen på kvalitet i skolen og nye tiltak krever økte ressurser. Også på andre tjenesteområder er behovet og volumet økende. 17 av 66

4 Prognose for fellesinntekter og -utgifter Figuren under viser anslag fellesinntekter og utgifter for perioden. Inntekter til kommunen skal dekke tjenesteproduksjon samt finansielle utgifter og avsetninger. Prognosen legger til grunn skatt og rammetilskudd på nivå med føringene i statsbudsjettet samt prognose for andre inntekter ut fra dagens nivå og kjente endringer. De enkelte elementer blir drøftet under. Figur 6: Beregning fellesinntekter og -utgifter Fellesinntekter og -utgifter (1000 kr) Skatt og rammetilskudd , , , ,5 Eiendomsskatt -80,0-80,0-80,0-80,0 Momskompensasjon -73,0-83,5-74,2-57,1 Andre kompensasjonsordninger -48,0-47,3-46,8-46,3 Utbytte og renteinntekter -68,0-68,0-68,0-68,0 Utgifter renter og avdrag 191,2 201,7 211,4 214,0 Premieavvik 0,6 1,5 1,5 1,5 Andre inntekter -0,4 0,4 0,4 0,4 Sum netto drifts/finansinntekter , , , ,0 Overføringer til investeringsbudsjettet 9,0 16,9 17,6 7,6 Avsetninger 1,3 1,3 1,3 1,3 Til finansiering av tjenestene , , , ,4 Frie inntekter - skatt og rammetilskudd Frie inntekter består av skatteinntekter og rammetilskudd fra staten. Det forventes at Arendal kommune får en vekst i de frie inntektene neste år på 59 mill. kroner. Denne økningen samsvarer med rådmannens tidligere prognose for Veksten knytter seg til demografiske endringer, økte skatteinntekter og finansiering av regjeringens satsingsområder. Skatteinntekter prognose Skatt på inntekt og formue er kommunens viktigste inntektskilde. Med regjeringens forslag legges det til grunn en skattevekst på 5,9 for Den kommunale skattøren er foreslått uendret på 12,80 i Skatteprognosen er i utgangspunktet mer usikker enn rammetilskuddet, men så lenge Arendal kommune ligger under 90 av gjennomsnittlig skatteinntekt vil store deler av avviket fra utviklingen i landet bli kompensert gjennom inntektsutjevningen. Figur 7: Utvikling skatteinntekter og inntektsutjevning Skatt på formue og inntekt Netto inntektsutjevning Skatt i pst av landsgjennomsnittet ,5 88,3 86,1 86,83 86,8 86,8 86,8 86,8 86,8 91,0 90,0 89,0 88,0 87,0 86,0 85,0 84,0 83,0 18 av 66

5 Prognosen for 2010 tilsier en skatteinntekt på 861 mill. kroner, og en utjevning på hele 73 mill. kroner som utbetales via rammetilskuddet. Skattenivået i forhold til landssnittet ligger på 86,8. Dette er betydelig lavere enn nivået i 2005, hvor kommunen lå like i overkant av 90 av landssnittet. Rammetilskudd Innbyggertilskuddet er et likt tilskudd pr. innbygger for alle landets kommuner. Økningen i innbyggertilskuddet inkluderer videreføring av tiltaksmidler fra 2009, samt innlemming av øremerkede tilskudd og andre endringer. For 2010 er følgende endringer tatt med: tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse, fysioterapibehandling i utlandet, avvikling av vaksineordninger (trekk), økt antall elever i private skoler, helårsvirkning tiltak skole fra 2009, økt timetall i skolen og leksehjelp, bostøtte (trekk), ressurskrevende tjenester (trekk) samt avvikling av hovedstadstilskuddet. Alle endringene er fordelt mellom kommune etter kostnadsnøkkelen. For Arendal er samlet effekt av endringene isolert sett på 6 mill. kroner i økning. Inntektsutjevning Når rådmannen legger til grunn landssnittet for skattevekst viser prognosen at kommunen kun vil få 87 av skattenivået i landet. Dette medfører en betydelig økning i inntektsutjevningen og prognosen viser 73 mill. kroner. Kompensasjonsgraden øker fra 57 til 59, samtidig som tilleggskompensasjonen på 35 av nivået under 90 av landssnittett opprettholdes. Utgiftsutjevning Utjevningen består av omfordeling mellom kommunene som følge av forskjeller i beregnet utgiftsbehov og omfordeling som følge av korreksjonsordningen for statlige og frittstående skoler. Arendal kommune trekkes 2 mill. kroner mer i rammetilskuddet i 2010 enn året før.. Andre elementer Arendal kommune har fått tildelt ordinære skjønnsmidler på 6,25 mill. kroner. Dette er en liten økning fra 2009-nivået. I tillegg mottar kommunen vel 10 mill. kroner som fordeles utenfor kostnadsnøkkelen. Det største tilskuddet knytter seg til minoritetsspråklige elever (6 mill. kroner). Inntektsgarantitilskuddet tildeles kommuner som har en vekst i frie inntekter som er mer enn 300 kroner pr innbygger svakere enn landssnittet. Arendal har en noe lavere vekst med 37 kr/innbygger enn landet som ligger på 103 kr/innbygger, men utløser ingen tilskudd. Kostnaden med denne ordningen fordeles på landets kommuner og Arendal trekkes 1 mill. kroner. Eiendomsskatt Arendal kommune har i 2009 omtaksert alle eiendomsobjekter i kommunen for å få nytt grunnlag for utskriving av eiendomsskatt fra og med år Pr. jan var det registrert følgende antall eiendomsskattetakster: boligeiendommer, 1320 fritidseiendommer, 1400 næringseiendommer og 165 verker og bruk. I omtakseringsprosjektet vil tallene kunne endres noe pga. bruk av andre takseringsregler. Det ble lagt til grunn kostnader ved omtakseringen på 7,5 mill. kroner i 2009 og tilsvarende i Kommunen legger til grunn at sum eiendomsskattinntekter i 2010 utgjør ca. 80 mill. kroner. Dette innebærer om lag en fordobling av inntektene samlet fra eiendomsskatt i forhold til 2009-budsjettet. Etter at eiendomsskattgrunnlaget for alle eiendomsobjekter i kommunen er klart og vedtatt av sakkyndig nemnd, vil bystyret vedta endelige satser. Ut fra foreløpige prognoser ser det ut til at eiendomsskatten må settes til 2,5 promille for at 19 av 66

6 eiendomsskattinntektene skal bli på 80 mill. kroner i Sum eiendomsskattegrunnlag vil være klart i begynnelsen av desember 2009, i forkant av bystyrets budsjettvedtak. Momskompensasjon Med virkning fra 2004 har kommunene fått kompensert betalt merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester. Denne kompensasjonen er finansiert av et tilsvarende kutt i rammetilskuddet. Momskompensasjonen føres som en driftsinntekt, også for den delen som gjelder kjøp av varer og tjenester som er utgiftsført i investeringsregnskapet. Når investeringer i stor grad er finansiert med lån, innebærer denne føringen at kommunens driftsutgifter indirekte finansieres med lån. For å korrigere dette har regjeringen vedtatt endringer i budsjett- og regnskapsforskriftene. I henhold til disse endringene skal momskompensasjon for investeringsutgifter med virkning fra 2014 føres som en investeringsinntekt. Omleggingen skjer gradvis ved at 20 av kompensasjonen fra 2010 overføres til investeringsbudsjettet. Deretter øker overføringen med 20 hvert år. Basert på utviklingen i mottatt momskompensasjon gjennom de siste årene budsjetteres en kompensasjon for driftskostnader på 44 mill. kroner i For resten av planperioden er beløpet øket noe. Basert på forslaget til investeringsprogram vil investeringskompensasjonen utvikle seg som vist i tabellen nedenfor. I tabellen er dessuten vist hvor stor del av kompensasjonen som er forutsatt overført til investeringsregnskapet. Dette samsvarer i hovedsak med kravet i forskriften, men er mindre enn det bystyret har vedtatt som sitt ambisjonsnivå på dette punkt. Figur 8: Prognose momskompensasjon Driftskompensasjon Investeringskompensasjon Sum kompensasjon Inv.komp overført til inv.budsjettet Toppfinansieringstilskudd Det gis et tilskudd fra staten til ressurskrevende tjenester. Dette gjelder tjenester til personer under 67 år som mottar omfattende tjenester innen områdene helse, sosial, pleie og omsorg fra kommunen. Dette kan blant annet gjelde psykisk utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede, rusmiddelmisbrukere og personer med psykiske lidelser. Regjeringen foreslår å endre kompensasjonsgraden for kommunenes netto utgifter fra 85 til 80, samt innslagspunktet på fra kr til kr med virkning allerede for 2009 (tilbakevirkende kraft). Selv om volumet ser ut til å øke i kommunen, er prognosen for tilskudd uendret fra 2009 til 2010 på 28 mill. kroner. Andre tilskudd fra staten Kommunen mottar kompensasjonstilskudd for renter og avdrag i forbindelse med eldresatsingen, opptrappingsplanen psykisk helse og skolebygg. I sum utgjør dette anslagsvis 20 mill. kroner i av 66

7 Finansinntekter og utgifter Renter og avdrag Kommunen har en betydelig lånegjeld. Utviklingen på kredittmarkedet er derfor av stor betydning for kommunens renteutgifter. Det spesielle i 2009 er at vi har hatt et betydelig risikopåslag på markedsrentene i forhold til styringsrenten. Dette er i noen grad i ferd med å endre seg. Figuren nedenfor viser utviklingen i Norges Banks foliorente (målt som månedlig gjennomsnitt) og 1 og 3 måneders markedsrenter (NIBOR) også målt som månedlige gjennomsnitt. I figuren er også vist differansen mellom styringsrente og markedsrentene. Figur 9: Renteutvikling 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 NB foliorente 1 mnd NIBOR 3 mnd NIBOR Rentemargin 2,00 1,00 0, Måned Rådmannen forventer en utvikling mot et høyere rentenivå i handlingsplanperioden. Det er usikkert hvilket nivå rentene vil stabilisere seg på. Det er imidlertid antatt at vi vil få en styringsrente på om lag 5 på sikt og en normal margin mot markedsrentene på om lag 0,5 prosentpoeng. Utbytte fra Agder Energi Eierandelen i Agder Energi er 6,39 prosent. Det er lagt til grunn et utbytte fra Agder Energi på 58 mill kroner hvert år i planperioden. Overføring til investeringsbudsjettet Bystyret behandlet i mai 2007 en sak vedrørende utviklingen i investeringsvolum og finansiering. Bystyret sluttet seg til den anbefalte langsiktige investeringsstrategien fra ad hoc-utvalget. Strategien innebærer følgende: For perioden skal opptas lån til investeringer innenfor totalt 500 mill. kroner. For de påfølgende år skal lånebeløpet ikke overstige 150 mill. kroner pr år. Innenfor denne rammen forutsettes 10 mill. disponert i henhold til vedtak gjennom året. Med virkning fra budsjettåret 2008 overføres 10 mill. kroner av driftsinntekten til egenkapital investeringer. Beløpet økes med 10 mill. kroner for hvert år, opp til av 66

8 mill. kroner. Dersom regnskapsføring av momskompensasjon investeringer endres til å bli en investeringsinntekt inkluderes dette i totalbeløpet. Det har vist seg vanskelig å følge opp intensjonene hva angår overføring av driftsmidler til investeringsbudsjettet. I forslag til budsjett for 2010 legger rådmannen derfor til grunn at overføringen følger de krav som er stilt i den endrede budsjett- og regnskapsforskriften mht bruk av kompensasjon for betalt mva til investeringsprosjekter. Skatteinntekter 42 Rammetilskudd/ statlige tilskudd 26 Fordelingen av kommunens inntekter er vist i figuren til høyre. Summen av skatt og rammetilskudd utgjør hele 68 av kommunens driftsinntekter. Brukerbetalinger, salg og leieinntekter står for 14, mens øremerkede tilskudd gir 15. Finansinntekter (inkl. utbytte) er relativt beskjedent med kun 3. Brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter 14 Øremerkede tilskudd 15 Finansinntekter 3 Figur 10: Fordeling kommunens inntekter Investeringer Langsiktig investeringsstrategi Investeringsbudsjettet består av både avgiftsfinansierte, lånefinansierte og egenfinansierte investeringer. Det er bystyrets uttalte forventning at investeringsnivået skal reduseres samtidig som det legges opp til en høyere grad av egenfinansiering. For perioden legges det fram et forslag til investeringer på 897,3 mill. kroner. Investeringsprogrammet for planperiode har vært gjennom en omfattende prosess med tanke på å redusere omfanget. Målt i forhold til vedtatt program for perioden på 997 mill. kroner og 939,1 mill kroner for perioden representerer årets forslag likevel bare 10 reduksjon i volum. I denne forbindelse vises det også til at det ikke er lagt inn forslag om større beløp til oppgradering av de skolene som fortsatt trenger det (bl a Stuenes og Roligheten skoler). Det er derfor grunn til å regne med at investeringsnivået kan øke i neste planperiode igjen. Arendal kommune skal sammen med Aust-Agder fylkeskommune legge til rette for Arendal idrettspark i tilknytning til ny videregående skole. Det er innarbeidet foreløpige anslag på finansieringskostnader, men endelige tall for prosjektet vil bygge på kontraktspriser, tilsagn om tilskudd og andre elementer. Arbeidstilsynet har foretatt en vurdering av utbedringer/endringer i kommunens skolebygg. Saken fremlegges bystyret i forkant av handlingsprogrammet. Det er avsatt midler i perioden til å starte arbeidet med en kommunedelplan for skoler og barnehager som også vil ta utgangspunkt i de vurderinger som er kommet fra Arbeidstilsynet. Konkrete investeringstiltak vil følge ved neste rullering av handlingsprogrammet ( ). For investeringsprogrammet for kommende planperiode er det lagt til grunn slikt finansieringsopplegg som vist i tabellen nedenfor. 22 av 66

9 Selv om dette investeringsopplegget innebærer innslag som reduserer lånebehovet, vil det etter rådmannens oppfatning være riktig å vurdere andre utbyggingsopplegg i en del sammenhenger. Figur 11: Finansieringplan Finansieringsplan (mill. kr) Statstilskudd/spillemidler Overføring fra driften Tilskudd fra fylkeskommunen Tilskudd fra private Fonds VAR-lån Låneopptak, øvrige Brutto investeringer I kap er det varslet at det kommer forslag om å overlate investeringene i Barbubukt og på Tollbodkaia til private investorer. Etter rådmannens oppfatning bør det være riktig å vurdere slik løsning også for andre større prosjekter. Blant de prosjektene som kan være mest aktuelle er idrettshallen på Myra og ny brannstasjon. Dette alternativet bør også tas inn som en del av momentene som legges inn i utarbeiding av kommunedelplanen for skoler og barnehager som det fremmes forslag om i handlingsprogrammet. Utvikling lånegjeld Kommunens lånegjeld har vært et gjennomgående tema i de siste handlingsprogrammene. Kommunen kan oppta lån i Husbanken for videre utlån til boligkjøpere og byggere i kommunen. Alle andre låneopptak er knyttet til kommunale investeringsprosjekter (inklusive investeringer som skjer i regi av Arendal kirkelige fellesråd). Kommunens gjeldsportefølje fordeles i hovedsak på faste lån som er opptatt i Kommunalbanken, Kommunekreditt og Sparebanken Sør. For en del av investeringene vil kommunen få refundert sine rente- og avdragsutgifter helt eller delvis via særlige ordninger. For vann- og avløpsinvesteringene vil renter og avdrag bli regnet inn i eiendomsgebyrene. For en del av omsorgsinvesteringene mottar vi statstilskudd tilsvarende renter og avdrag på antatt investeringslån. For deler av skoleinvesteringene mottar vi også noe kompensasjon. I figuren nedenfor er det vist hvordan kommunens investeringsgjeld forventes å utvikle seg i planperioden basert på løpende låneavtaler og opptak av lån i samsvar med forslag til investeringsprogram. Figuren viser både total investeringsgjeld samt den delen av investeringsgjelden som finansieres uten kompensasjonstilskudd eller gebyrer. Med rådmannens forslag til investeringsprogram vil lånegjelden, basert på gjeldende låneavtaler og med den finansieringen som er lagt opp til for handlingsprogramperioden, fortsette å øke. Ved utløpet av planperioden vil kommunen ha en samlet investeringsgjeld på nesten 3 mrd. kroner. Av dette vil renter og avdrag for 620 mill kroner bli dekket av kommunale eiendomsgebyrer og kompensasjon fra staten. 23 av 66

10 Kommunen vil også for 2010 oppta startlån i Husbanken for videre utlån som et virkemiddel i sin boligpolitikk. Det foreslås opptatt startlån på inntil 45 mill. kroner. Figur 12: Utvikling lånegjeld, , , ,0 Mill. kroner 2 000, , ,0 500,0 0, Total inv.gjeld 1 528, , , , , , , , ,1 Lån med egen dekning 563,4 539,1 526,4 532,7 613,2 587,0 599,9 610,9 620,3 Egenfinansiert lån 965, , , , , , , , ,8 Igangsetting av vann- og avløpsanlegg, endring Det er til nå arbeidet etter et prinsipp om at før det inngås kontrakt med entreprenør og nye anlegg igangsettes, skal det foreligge fullfinansiering av anlegget gjennom vedtatte bevilgninger for det året anlegget igangsettes eller i foregående år. I og med at investeringsbeløpet for 2010 er redusert i forhold til tidligere vedtatt hovedplan, forslås prinsippet endret. Det innebærer at det kan inngås kontrakt om gjennomføring av anlegg når beløpet som skal benyttes i budsjettåret er bevilget og anlegget for øvrig er vedtatt finansiert gjennom handlingsprogrammet Netto driftsresultat Netto driftsresultat måler hvor mye som er disponibelt for å dekke årets investeringer av driftsmidler eller avsetning av midler til å dekke fremtidige utgifter. Et null-resultat i netto driftsresultat betyr at kommunen ikke finansierer noen av sine investeringer inneværende år over driften, men overlater dette til fremtiden (ved lån). Kommuneloven fastslår at hvert av årene i handlingsprogramperioden skal salderes ift inndekning av forventede kostnader priser ligger til grunn og justeringer knyttet til deflator (lønns- og prisvekst) vil bli vurdert ved hver rullering av programmet. 24 av 66

11 Figur 13: Oversikt driftsbudsjett 2010 (1000 kr) oppr regnskap Brukerbetaling, salgs- og leieinntekt Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd, overføringer Skatt på inntekt og formue Andre skatter Sum driftsinntekter Lønn og sosiale utg Kjøp av varer og tjenester, overføringer Avskrivninger Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Sum bruk av avsetninger Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Med de forutsetninger som nevnt ovenfor, vil rådmannen for 2010 foreslå et saldert budsjett med et negativt netto driftsresultat på 15,3 mill. kroner. Merforbruket oppstår ved at enhetene legger fondsmidler til grunn for sin saldering av enhetsbudsjettene. Særlig slår det ut at det er foreslått brukt 23,3 mill kroner av VA-fondene i Bruk av fond genererer et negativt netto driftsresultat, mens den økonomiske balansen er null etter bruk av fondsmidler. Rådmannen har saldert budsjettet for 4-årsperioden ved de forannevnte tiltak og forutsetninger. Budsjetter er i balanse for hvert av budsjettårene, og oppfyller således kommunelovens krav. Figur 14: Saldering handlingsprogrammet Saldering (2010-priser) Til finansiering av driftsenhetene -1417,1-1424,7-1415,2-1405,0 Netto driftsutg enhetene eksklusive bruk av avsetninger til drift 1432,3 1406,2 1399,2 1399,2 Nye tiltak, effektivisering -1,3-1,3 Netto driftsresultat 15,2-18,5-17,3-7,1 Netto bruk av avsetninger -24,3 1,3 1,3 1,3 Overført til investeringsbudsjettet 9,0 16,9 17,6 7,6 Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk -0,1-0,3 1,7 1,8 For å oppnå en mer robust økonomi fremover er det likevel behov for å øke inntektsnivået eller forbedre balansen i driftsnivået, slik at det blir et mer forutsigbart grunnlag for utvikling av tjenestene. 25 av 66

12 Betalingssatser 2010 Det fremmes forslag om endring av en rekke betalingssatser for Forslag om nye betalingssatser er innarbeidet i eget vedlegg til budsjettet. Kommunale eiendomsgebyrer: Med bakgrunn i nasjonalt deponiforbud og nye miljøkrav fra og med 1.juli 2009 har Agder renovasjon varslet økte renovasjonsutgifter for Arendal kommune på 25 fra 2009 til Dette skyldes at Agder Renovasjon må transportere restavfall til Kristiansand når forbrenningsanlegget står ferdig, på grunn av forbud mot deponering av husholdningsavfall. Forbudet medfører: Økt pris på restavfall Økte transportkostnader (ca 3 transporter daglig til Kristiansand) Økte investeringskostnader for oppgradering av anlegg (tilrettelegge Østerhus og Heftingsdalen for økt sortering og behandling før transport). I tillegg til dette kommer et beregnet underskudd på renovasjon på 1 mill.kroner i regnskap 2009 som må dekkes inn av gebyrøkning i Samlet sett gjør dette at standard renovasjonsgebyr foreslås økt med 30,9 fra 2009 til Figur 15: Oversikt gebyrer VAR KOMMUNALE EIENDOMSGEBYRER 2009 OG 2010 Alle beløp er inkl 25 mva Middels bolig 140m2 Liten bolig 100m2 Stor bolig 200m2 Beskrivelse endr endr endr Vann Abonnementsgebyr kr 920 kr 476 kr 920 kr 476 kr 920 kr 476 Forbruksgebyr kr kr 886 kr 934 kr 633 kr kr Sum årsgebyr vann kr kr ,9 kr kr ,2 kr kr ,6 Avløp Abonnementsgebyr kr kr kr kr kr kr Forbruksgebyr kr kr kr kr kr kr Sum årsgebyr avløp kr kr ,3 kr kr ,4 kr kr ,9 Standard renovasjonsgebyr kr kr ,9 kr kr ,9 kr kr ,9 Feiegebyr (v/feiing hvert 2.år) kr 225 kr 225 0,0 kr 225 kr 225 0,0 kr 225 kr 225 0,0 SAMLEDE EIENDOMSGEBYRER kr kr ,6 kr kr ,8 kr kr ,5 Gebyret for slamtømming foreslås økt med 14,6 fra kr til kr inkl mva fra 2009 til Vanngebyret foreslås redusert med 39 for en middels stor bolig. I tillegg til effekten av lavere rente, er saldoen på vannfondet svært høyt etter flere år med overskudd (beregnet til ca 24 mill. kroner ved utløpet av 2009). 17,2 mill kroner av disse er brukt til å redusere gebyrgrunnlaget i Dette kan medføre at gebyret må økes igjen senere i perioden. Avløpsgebyret foreslås redusert marginalt med 0,3 for en middels stor bolig. Effekten av lavere rente på avløpsinvesteringene blir redusert på grunn av økninger i driftsbudsjettet Forslag om endringer i gebyrene for vann og avløp (VA) innebærer samlet sett en reduksjon på 13,5 for en middels stor bolig. Det foreslås ikke endringer i feiegebyret. Totalt vil 26 av 66

13 gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing for en middels stor bolig på 140 m2 bli redusert med 1,6 fra 2009 til Det er forutsatt at byggesaksgebyrene øker med om lag 30 fra nyttår, grunnet økt bemanning og nye IKT-løsninger som vil bedre servicenivået og redusere saksbehandlingstiden. Det vil bli lagt fram egen sak om gebyrregulativet samtidig med budsjettet. Det vil komme forslag om endring av satsen for eiendomsskatt. Det legges til grunn en ny sats på 2,5 promille, uten bunnfradrag og reduksjonsfaktor. Bystyret vil få fremlagt et eget grunnlag i forkant av budsjettbehandlingen i desember. For øvrig er det fremmet forslag om endring av en rekke betalingssatser slik det framkommer av eget bilag til budsjettforslaget Styringsinformasjon Indikatorene under økonomiperspektivet er forslått videreført til neste periode. Indikatorene under bærekraftig kommuneøkonomi har tall fra Angående indikatorene under god økonomistyring er periode målet satt til 100, dvs målsettingen er å oppnå det budsjetterte målet for hver periode. Det arbeidet smed å få automatiserte uttrekk inn i styringsinformasjonsverktøyet pr dd., dermed kommer det ikke indikator resultater fram her. Det vises for øvrig til definisjoner av indikatorer som vedlegg i Vedlegg: Enhetenes forslag 27 av 66