SOSIAL ANGST IRONIGENERASJONEN STYRKEN I SÅRBARHETEN HADDY NJIE OM: Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SOSIAL ANGST IRONIGENERASJONEN STYRKEN I SÅRBARHETEN HADDY NJIE OM: Nr 1 2015"

Transkript

1 Nr HADDY NJIE OM: SOSIAL ANGST IRONIGENERASJONEN STYRKEN I SÅRBARHETEN Hvordan forsørger man tre små barn som papirløs mor? Mona har måttet lære svaret. Les hva småbarnsfar Petter Nyquist opplevde da han bodde 50 dager på gata i Oslo. Går alt etter planen, kan Simona (29) legge tiggingen bak seg og starte systue i Romania.

2 Nr GLED EN SOM GRUER SEG TIL JUL Takk for ditt engasjement Livet på gata er en hektisk fulltidsjobb. Bli med Sissel en dag på jobb. Astrid Uhrenholdt Jacobsen har fått tilbake gnisten etter sitt livs største krise. Kirkens Bymisjon lager 171 julefeiringer for barn på én måned. Juleaksjonen vår «Gled en som gruer seg til jul» samlet inn utrolige 38 millioner kroner til måltider og fellesskap ved våre kafeer og møtesteder rundt om i landet. Takk til deg som støtter vårt arbeid, og som med bidrar til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får en bedre hverdag i byen vår. Det nytter! INNHOLD En papirløs kamp for livet s 4 Gi papirløse reell tilgang på helsehjelp s dager på gata i Oslo s 12 Simona syr en framtid i Romania s14 Haddy Njie: Redselen for å komme for nær s 20 Gratis treningsglede for jenter s 24 Taper i kampen om velferdsgodene s 26 2 BYMISJON

3 Leder Magasin fra Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Tollbugata 3, 0152 Oslo Telefon E post: Hjemmeside: I redaksjonen: Per Frogner (ansvarlig red.) Atle Thingnes Briseid (redaktør) Ståle Lidsheim Torstein Ihle (lay-out og foto) Kristian Badendyck Fjeldstad Margrethe Høydalsvik Forsidefoto : Atle Thingnes Briseid Trykk: x-idé Opplag: IK kontrollert innsamlingskonto: Ute og utenfor Noen oppholder seg utendørs det aller meste av døgnet. Det er ingen spøk å sove ute i et vinterkaldt Norge. I Kirkens Bymisjon møter vi mennesker som vet mye om kulde og utrygghet, også om natta. Det kan være ulike grunner til at noen kommer i en slik situasjon. Rettigheter og muligheter er ujevnt fordelt. Kirkens Bymisjon har eksistert i 160 år. Hele tida har det vært en viktig oppgave å forebygge at mennesker må sove ute, og skape bedre alternativer for de som nå gjør det. I Kirkens Bymisjon får vi del i mange historier. Noen handler om å være utendørs, men enda flere fortellinger dreier seg om det å være utenfor. I denne utgaven av Bymisjon kan du lese om begge deler, utenforskap og utendørsliv. Utenforskap kan være vanskelig å få øye på. Barn og ungdom som mangler utstyr til idrett og friluftsliv, kan noen ganger kjenne utenforskapet på kroppen. Vennskap styrkes gjennom felles aktiviteter, og gode minner skapes samtidig. Derfor er Skattkammeret godt å ha, en gratis utlånssentral av sportsutstyr til barn og unge i Oslo. Jeg er overbevist om at slike steder skulle vi hatt flere av. Skattkammeret er bare ett av temaene i dette bladet, som altså handler om både utenforskap og ufrivillig utendørsliv. Noen ganger er det vår egen helse, fysisk eller psykisk, som lager barrierer mellom meg og de andre. I Kirkens Bymisjon har vi som visjon for alt vårt arbeid at menneskene i byen erfarer respekt, rettferdighet og omsorg. Den visjonen inkluderer alle mennesker i byen, unge og gamle, fastboende og tilreisende, friske og syke. Jeg synes det er en god og meningsfull visjon å strekke seg etter, for alle oss som er og lever sammen i denne byen, i dette landet. JOHANNES HEGGLAND, KONST. GENERALSEKRETÆR 241 MILJØMERKET Trykksak 709 FRA SOSIALE MEDIER Har hatt møte med heltene i Helsesenteret for papirløse migranter i dag. Dere gjør en fantastisk jobb med å skape forståelse for asylsøkere og Kirkens Kirkens Bymisjon gjør en fantastisk jobb blant romfolk: de har sykurs slik at de lærer å sy og selger klærne de lager. Og de gir dem overnatting om vinteren. Jeg skjønner ikke greia med å hjelpe de norske som er fattige først. Kan vi ikke gjøre begge deler? Jorunn S. H. -Kan Norge kriminalisere seg bort fra virkeligheten i mener Nei. Grunn til å være BYMISJON

4 En papirløs kamp for livet Hvordan forsørger man tre små barn når man er papirløs og mannen har alvorlige hjerteproblemer? Mona vet svaret. Men det har kostet. 4 BYMISJON

5 BYMISJON

6 På fortauet står en kvinne i 30-årene og venter med sjalet trukket over hodet. I 11 år har hun levd i Norge, de siste ni årene som papirløs. Vi kan kalle henne Mona, sier hun vennlig og lavmælt. Ansiktet kan hun ikke vise til kameraet, men historien sin vil hun gjerne fortelle. Hun vil vise hvordan det er å leve på siden av det norske velferdssystemet. Hun begynner fortellingen sju år tilbake i tid, til den dramatiske morgenen da mannen hennes fikk hjerteinfarkt. Det var midt på vinteren, og han var på vei til jobb. På t-banestasjonen på Majorstua begynte han å kaldsvette, ble hvit i ansiktet og følte at han ikke fikk puste. I panikk kledte han av seg klærne. Ingen kom til for å hjelpe. Til slutt besvimte han og falt om i snøen. Jeg er sikker på at det var alt stresset og usikkerheten som utløste det. Vi var så redde, sier Mona. VILLE MISTET LIVET. Mannen nektet å dra til Legevakten. Han trodde de ville anmelde ham til politiet. Ingen hadde fortalt dem om helsearbeideres taushetsplikt. Mona fikk overtalt ham til å bli med til en fastlege som hun stolte på. Denne legen jobbet kun om kvelden, og paret måtte reise langt for å komme dit. «Ikke gå et skritt til», sa legen og sendte ham rett til Ullevål sykehus for operasjon. Mannen til Mona mistet 30 prosent av hjertefunksjonen den dagen, men ville mistet livet om han hadde ventet noen timer til. Bare få uker etter operasjonen måtte han tilbake på jobb. Det var ingen vei utenom, familien måtte forsørges. Det første oppdraget besto i å rive en murvegg med slegge. For hvert slag som traff veggen, kjente han at det stakk i hjertet. I dag, mange år etterpå, får jeg hjertebank hvis han ikke tar telefonen når jeg ringer ham. Han gjennomførte jobben bokstavelig talt med livet som innsats. I dag, mange år etterpå, får jeg hjerte- bank hvis han ikke tar telefonen når jeg ringer ham. Jeg elsker ham og vil ikke miste ham, sier Mona. HADDE JOBB. La oss gå enda noen år tilbake i tid, til da Mona og mannen reiste fra drapstrusler i hjemlandet og søkte asyl i Norge. Begge ønsket å tilpasse seg det nye samfunnet og var svært motiverte for å starte et nytt liv. Mona betalte selv for norskopplæring, meldte seg til gratis arbeid ved det lokale sykehjemmet og dekket selv utgiftene med å få syke- Flere ganger er han blitt lurt av folk som betaler mindre enn avtalt, eller ingen ting i det hele tatt. pleierutdannelsen autorisert i Norge. Mannen, som er håndverker, begynte å jobbe i et norsk firma mens de ventet på at asylsøknaden skulle bli behandlet. Paret klarte å forsørge seg, og da asylmottaket sendte regning på husleie, valgte de heller å leie seg en leilighet 6 BYMISJON

7 Mona er utdannet sykepleier fra hjemlandet og hadde allerede fått jobb da avslaget på asylsøknaden kom. privat. Mona fikk tilbud om fast stilling, og paret begynte å snakke om å få barn. Nå manglet bare oppholdstillatelsen. Etter 2,5 år kom avslaget. Det kom som et sjokk, både for paret og alle rundt dem. På jobben spurte de om de kunne gjøre noe for meg; skrive en anbefaling eller holde stillingen på vent. Men jeg måtte bare svare at jeg var nødt til å slutte, sier Mona. BLE UTNYTTET. Å reise tilbake var aldri et alternativ, til det var situasjonen i hjemlandet for farlig. I stedet fortsatte de livet i Norge. Mannen fortsatte å jobbe som håndverker, men denne gangen mer utsatt for å bli utnyttet av uærlige oppdragsgivere. Flere ganger er han blitt lurt av folk som betaler mindre enn avtalt, eller ingen ting i det hele tatt. Alt Stresset og redselen er blitt en del av meg. han tjener går til å betjene husleien. Mat og klær skaffer Mona gjennom frivillige organisasjoner. Å se mannen jobbe og slite, for så å bli utnyttet, har skapt et sinne i Mona, et sinne hun bruker konstruktivt. Hun mener at papirløse bør fått arbeidstillatelse i Norge. Svart arbeid er en slags slaveri skapt av norske myndigheter. Hvis papirløse hadde fått arbeidstillatelse, ville man unngått utnytting og slavearbeid. Staten ville fått inntekter gjennom skatt og BYMISJON

8 Med bistand fra Kirkens Bymisjons senter Batteriet har Mona og andre papirløse startet organisasjonen "Mennesker i limbo", som jobber for å bedre forholdene for papirløse i Norge. Det finnes ikke grunnløse asylsøkere. Alle har en grunn. Når de befinner seg på norsk jord, bør de også ha rettigheter. moms, og dessuten fått en oversikt over hvor mange papirløse som befinner seg i Norge. Det er bare fordeler, sier hun. BETALTE FOR HELSEKONTROLL. Så ble Mona gravid. Like før hun skulle føde, kom politiet på døra. Men fordi hun nærmet seg termin, fikk hun lov til å bli i landet til barnet var kommet til verden. «Et mirakel fra Gud», kaller hun det. I dag har Mona tre barn. Som sykepleier vet hun hvor viktig det er å følge helsekontrollene de første månedene etter fødselen. Derfor har hun trosset frykten og tatt med seg alle tre barna til helsestasjonen. I visse tilfeller har hun måttet betale for kontrollen. 350 kroner er mange penger for en som ikke har noe. Hun er blitt vant til å tråle loppemarkeder og finn.no etter gode tilbud slik at hennes barn også kan være med i leken. Hun er vant til å kjøre t-bane i timevis for å skaffe gratis babygrøt til gråtende spebarn, vant til å være forferdelig sliten, redd og oppjaget. Stresset og redselen er blitt en del av meg, sier hun. PSYKISK SYK. Hennes tredje barn ble født med komplikasjoner og lå i respirator en måned. Mona var fra seg av engstelse. Først da barnet ble frakoblet respiratoren, kunne Mona tillate seg å puste normalt. Ennå regner hun denne dagen som sønnens fødselsdag. Men da alt så ut til å gå bra, førte en sykehustabbe til at barnet nesten døde: Den lille gutten sluttet å puste, huden ble nesten svart. Da svartnet det også for Mona. Hun kollapset og måtte selv legges inn på nevrologisk avdeling på sykehuset. Jeg hadde vært så lettet over at barnet mitt endelig var utenfor livsfare, for så å tro at han var død. Jeg mistet helt kontrollen på kroppen. Alt raste sammen, sier hun. Lenge etterpå strevde hun med depresjon. I dag deltar hun i en samtalegruppe ledet av frivillige psykologer og psykiatere ved Helsesenteret for papirløse migranter, som drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors. Hun fikk høre om senteret gjennom legen hun stolte på, og bruker i dag senteret jevnlig. Her fikk hun også Helsesenteret for papirløse migranter: Drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors. Bemannet av ca 125 frivillige helsearbeidere. Har siden oppstarten i 2009 gjennomført konsultasjoner for 3000 pasienter. Pasientene kommer fra 103 ulike land, de fleste fra Sentral-Asia, Midtøsten og Nord- Øst-Afrika. 86% er mellom 18 og 45 år, 31% er kvinner. 2/3 er tidligere asylsøkere. I snitt har pasientene vært to år i Norge før de søker hjelp ved helsesenteret. I rundt 800 tilfeller har pasientene trengt undersøkelse av legespesialist eller sykehusinnleggelse. skaffet hjertemedisiner til mannen sin. JOBBER FOR RETTIGHETER. Tross all motgang, er ikke Mona typen som gir opp. Tvert imot. På helsesenteret fikk hun høre om Kirkens Bymisjons selvhjelpssenter, Batteriet. Med hjelp fra Batteriet har hun dannet organisasjonen «Mennesker i limbo», som jobber for å bedre papirløses rettigheter. Organisasjonen 8 BYMISJON

9 har allerede hatt møter med stortingsrepresentantene Trine Skei Grande (V) og Eirik Sivertsen (Ap). Det finnes ikke grunnløse asylsøkere. Alle har en grunn. Når de befinner seg på norsk jord, bør de også ha rettigheter, sier hun. En av kampsakene er at papirløse skal få reell tilgang til helsehjelp. I dag har papirløse bare tilgang på akutt helsehjelp, altså hjelp som ikke kan vente. Kirkens Bymisjon og en rekke andre organisasjoner mener dette bryter med grunnleggende menneskerettigheter, som sier at alle mennesker skal få helsehjelp etter behov (se egen sak). Og selv om FNs barnekonvensjon slår fast at alle barn skal ha lik rett til helsehjelp, får ikke papirløse barn som er født utenfor Norge, egen fastlege. Barnet mitt har melkeallergi, men vi får ikke dekket utgiftene til medisiner fordi vi ikke har en folkeregistrert adresse i Norge. Det viser at papirløse barn ikke får det samme tilbudet som andre barn, sier hun. Mona reagerer også på at praktiseringen av helsehjelp varierer fra kommune til kommune, fra sykehus til sykehus og fra lege til lege. Reglene må klargjøres, sier hun. VENTER PÅ SVAR. Hennes eldste barn går i dag på skolen. De andre to er i barnehage. Alle utgifter må familien dekke selv. Og selv om papirløse barn som fødes i Norge får et personnummer, har de ikke norsk statsborgerskap. De er med andre ord statsløse. Jeg gjør alt jeg kan for barna mine. Jeg oppfyller alt de ønsker, og jeg er stolt av at jeg klarer det, men det preger meg hardt, sier hun. En dag i uka vier hun til det politiske påvirkningsarbeidet gjennom "Mennesker i limbo". De andre dagene jobber hun som frivillig i Kirkens Bymisjon og som medhjelper i en annen ideell organisasjon. Mona trenger å gjøre noe meningsfullt for å ikke bli overmannet av vanskelige tanker. Jeg kan jo ikke bare sitte hjemme, sier hun. Hun har koblet inn en advokat for å se på barnas sak på nytt. Advokaten har sendt en omgjøringsbegjæring, etter en forskriftsendring om lengeværende asylbarn. Familien venter nå på svar, men det er ikke lett å håpe. Vi har opplevd så mye at det er vanskelig å tro at ting skal bli bra igjen, sier hun. Det strider mot legeetikken å nekte folk helsehjelp, mener leder for Helsesenteret for papirløse, Frode Eick. Forsker Marry-Anne Karlsen ved Uni Research Rokkansenteret har intervjuet 50 ansatte i helsevesenet om dilemmaet. Skal man vente til det blir livstruende? Helsearbeidere blir utsatt for et urimelig dilemma når de må nekte å gi helsehjelp til papirløse fordi tilstanden ikke er akutt nok, mener Frode Eick. Som daglig leder ved Helsesenteret for papirløse migranter møter han stadig pasienter med sterke smerter som ikke får operasjon, og pasienter med invalidiserende lidelser som ikke får den hjelpen de trenger. Det strider med yrkesetikken til alle helsearbeidere å nekte disse menneskene hjelp, sier han. KUN ØYEBLIKKELIG HJELP. Papirløse har i dag kun rett på øyeblikkelig helsehjelp, ifølge helseforskriften for personer uten fast opphold i Norge. Men hva med all lidelsen som fører fram til punktet hvor øyeblikkelig hjelp blir nødvendig? Skal man vente med å behandle folk til situasjonen blir så alvorlig at det blir livstruende? spør Eick. Han viser til at helsearbeidere alltid vil ønske å starte behandling så tidlig som mulig, nettopp for å unngå at situasjonen blir livstruende. Også omkring 50 ansatte i helsevesenet som stipendiat Marry-Anne Karlsen intervjuet til sin doktorgrad ved Uni Research Rokkansenteret, mener forskriften strider mot yrkesetikken. De opplever å bli satt i en umulig situasjon, å bli pålagt å gjøre politiske vurderinger som er i strid med legeetikken som sier at de skal hjelpe alle, sier Karlsen til forskning.no MÅ TENKE SELV. Bare fem av de 50 helsearbeiderne Karlsen snakket med, hadde selv tatt valget om å avvise en pasient. Langt flere hadde opplevd at ledelsen på sykehuset ikke ville betale for legehjelpen. At det ikke eksisterer en finansieringsordning for helsehjelp og livsviktige medisiner er også med på å hindre at pasientene får øyeblikkelig hjelp, mener Eick. Dette er pasienter som er i en ustabil tilværelse, ekskludert fra samfunnet, med lite framtidsutsikter, som blir utnyttet psykisk, fysisk og seksuelt og som lever på eksistensminimum. De aller fleste har ikke råd til livsviktige medisiner, som antibiotika, insulin eller hjertemedisiner, sier han. Han mener det er på tide at helsepersonell kommer sterkere på banen i debatten. Det er på tide at helsearbeidere tenker selv og behandler alle pasienter som pasienter, sier han. Tekst: Atle Thingnes Briseid - Foto: Torstein Ihle Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid BYMISJON

10 11 ORGANISASJONER MED ÉN BESKJED TIL HELSEMINISTEREN: Gi papirløse reell tilgang til helsehjelp! Regjeringen må legge til rette for at papirløse får grunnleggende helsehjelp, mener Kirkens Bymisjon, Røde Kors og ni andre organisasjoner. «Vi oppfordrer regjeringen til å gi papirløse som oppholder seg i Norge reell tilgang til helsehjelp, basert på medisinske vurderinger, yrkesetiske retningslinjer og menneskerettslige prinsipper», skriver organisasjonene i et opprop som nylig ble overlevert til helseminister Bent Høie. Bak oppropet står Kirkens Bymisjon, Røde Kors, Amnesty International, Leger uten grenser, Antirasistisk Senter, NOAS, LHLs internasjonale tuberkulosestiftelse, Norsk Folkehjelp, Den norske legeforening, Den norske jordmorforening og Norsk Sykepleierforbund. MOT MENNESKERETTIGHETENE. Medisinsk behandling skal baseres på behov. En lovgivning som forskjellsbehandler eller ekskluderer enkelte grupper, er ikke forenlig med grunnleggende menneskerettigheter om likeverd og ikke-diskriminering, sier konstituert generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Johannes Heggland. I dag har papirløse som oppholder seg i Norge kun rett på øyeblikkelig hjelp, og må betale de faktiske kostnadene for helsehjelpen de mottar. Det betyr at en marginalisert gruppe mennesker som i mange tilfeller lever i nød, har svært begrenset tilgang til medisinsk behandling, sier president i Røde Kors i Norge, Sven Mollekleiv. INGEN FINANSIERINGSORDNING. I oppropet viser organisasjonene til at papirløse barn i Norge ikke har rett til fastlege, og har sterkt begrenset mulighet for oppfølging. Det er i strid med Barnekonvensjonen. Norsk helsepersonell blir dessuten utsatt for et urimelig dilemma når de blir tvunget til å fravike prinsippet om å gi omsorg og medisinsk behandling basert på behov. At det heller ikke eksisterer en finansieringsordning for livsviktige medisiner og helsehjelp, hindrer at pasientene får øyeblikkelig hjelp, mener organisasjonene. Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid Ledere fra seks av organisasjonene som står bak oppropet: Mona Drage (LHL), Svein Aarseth (Legeforeningen), Sven Mollekleiv (Røde Kors), Johannes Heggland (Kirkens Bymisjon), Gyda Bugge (Leger uten grenser) og Beate Slydal (Amnesty). 10 BYMISJON

11 KIRKENS BYMISJON FORNØYDE MED TIGGEFORBUD-NEI: Vi må bekjempe fattigdom, ikke tigging Regjeringen trakk i starten av februar det mye omtalte forslaget om nasjonalt tiggeforbud. Kirkens Bymisjon har i lang tid advart mot et tiggeforbud og var derfor fornøyd med utfallet. Tigging må håndteres ved hjelp av andre metoder. Svenskene gir papirløse utvidet helsehjelp Med en lovendring i 2013 fikk Sverige på plass en finansieringsordning for helsehjelp og medisiner til papirløse. Det betyr at de i dag kun betaler en egenandel for konsultasjon hos lege. Men den nye loven er fortsatt begrenset til å gjelde voksne papirløses rett til «vård som ikke kan anstå» (helsehjelp som ikke kan vente). Det har blitt møtt med hard kritikk. Vi har fortsatt en lov som diskriminerer papirløse og andre migranter i verden, sier Milosz Swiergiel (bildet), leder av Rosengrenska stiftelsen, som i mange år har drevet et helsesenter for papirløse migranter i Gøteborg. Kirkens Bymisjon ønsker ikke at mennesker skal tigge, men vi er i mot et tiggeforbud. Derfor er dette et steg i den riktige retningen. Men de grunnleggende problemene ved tigging er fortsatt til stede, og det er de vi nå må gripe fatt i, sier konstituert generalsekretær i Kirkens Bymisjon, Johannes Heggland. Han gjentar budskapet som Kirkens Bymisjon har fastholdt i lang tid, at mennesker som tigger i våre gater må møtes slik vi møter annen nød ute og hjemme; med humanitære tiltak og utvikling av alternative løsninger til inntekt og muligheter. Dette er vi brennende opptatt av i Kirkens Bymisjon. I mellomtida må det kunne være lov å strekke ut en hånd slik fattige alltid har gjort, med håp om smuler fra de rikes bord. Den som rekker ut hånda og ber om hjelp, skal møtes som et menneske i nød, ikke som en kriminell. Et forbud mot tigging hjelper ingen, sier Heggland. Sykehus krevde av papirløs for kreftbehandling Haukeland universitetssykehus sendte i fjor ut regninger for rundt 30 millioner kroner for medisinsk hjelp til folk som ikke har rett på gratis helsehjelp i Norge. 3,3 millioner kroner av dette krevde sykehuset inn fra innvandrere uten lovlig opphold, skriver Bergens Tidende. En mann i 50-årene som hadde fått endelig avslag på opphold i Norge, fikk en regning på kroner etter endt kreftbehandling. Aftenposten skrev nylig om en papirløs kvinne fra Etiopia som fikk en regning fra Sykehuset i Levanger på kroner etter en fødsel. I dette tilfellet er faren norsk statsborger og moren papirløs. Helsesenteret for papirløse er hvert år i kontakt med 20 gravide som oppholder seg ulovlig i Norge. BYMISJON

12 50 dager på gata i Oslo Filmfotograf, fjellklatrer og småbarnsfar Petter Nyquist (36) har bodd på gata i nesten to måneder for å lage en dokumentar. Nå er han tilbake - med et helt annet syn på Oslo. Her, under en betongvegg i nærheten av perrongene på Oslo S, sov Petter Nyquist på julaften. Denne kvelden var også den eneste gangen han ringte hjem til familien i løpet av de 50 dagene han bodde på gata. 12 BYMISJON

13 Uten penger, mobiltelefon, sovepose, sosialt nettverk, ekstra klær eller annet enn et videokamera i hånden startet Nyquist sitt prosjekt i november. Målet var å sette seg inn i, og dokumentere, hvordan det er å leve på gata. Jeg ville føle det på kroppen. Jeg ville kjenne på den samme usikkerheten som alle de som sitter på Oslo S om natten, føler. Jeg ville prøve å få et innblikk i noen av disse menneskers hverdag, sier han. Nyquist er en eventyrer. Som fjellklatrer, ekspedisjonsfarer og fotograf har han vært på både Syd- og Nordpolen og Mount Everest, men han fryktet mye mer å leve på gata bare 30 minutter hjemifra. Han beskriver ukene på gata som en større psykisk påkjenning enn noen av sine tidligere prosjekter. Det mentale var det verste. Mangelen på søvn, ensomheten, uroen og frykten man føler om natta. Det gikk til tider over i en slags paranoid følelse. Byen oppfattes på en helt annerledes måte om nettene, spesielt når man er alene og uerfaren, sier han. Han fikk en tøff start. Den første natta sov han en halv time på en benk utenfor Egon på Oslo S. Det regnet, han fikk kink i nakken og var alltid på vakt. I løpet av hele den første uka sov han kun timer til sammen. Når jeg ser på opptakene i dag, ser jeg hvor mye jeg surrer, hvor irasjonelle handlinger jeg gjorde, hvor sliten jeg var og hva mangelen på søvn fører til. Og jeg var ikke rusa engang. I starten var jeg veldig opptatt av hvordan folk så på meg. Etter hvert dreit jeg i hva de syntes. FIKK EN KOMPIS. Ganske raskt traff han og fikk god kontakt med en person som solgte =Oslo på Karl Johan. Han tok Petter under sine vinger, hjalp ham med å skaffe en sovepose og lærte han å mestre hverdagen og ble etter hvert en svært god kompis. Det var godt å ha en kamerat, for livet på gata er ensomt. Han var veldig omsorgsfull og hjalp meg mye. Jeg merket fort at alle i miljøet ville dele av det lille de hadde. Av de 62 kronene jeg tjente på å tigge en dag, fikk jeg 42 kroner av en kvinnelig =Oslo-selger. Jeg fikk ufattelig dårlig samvittighet og måtte forklare henne hvem jeg var og om prosjektet mitt. Da svarte hun: men du trenger det like mye som meg! Både språk- og kulturforskjeller gjorde det vanskelig å få innpass blant fattige tilreisende. Derfor tilbrakte Nyquist det meste av tiden sammen med folk fra rusmiljøet. Livet som rusavhengig beskriver han som «et uhorvelig rotterace». Av de jeg var sammen med, følte jeg at ingen ruste seg på grunn av rusen. Det er ren medisinering. Alt handler om å friskmelde seg. Ingen har tid til å sitte ned og prate. Alle skal gjøre noe hele tiden. Men når du vet at noen har et forbruk på 3000 kroner om dagen, skjønner du at det er mye som skal ordnes i løpet av dagen. EN KAMP FOR Å OVERLEVE. Han forteller hvor ydmykende det var å sette seg ned for å tigge, å rote i søplebøtter etter tomflasker og rappe byggematerialer for å ha noe isolerende å sove på om natten. Og han forklarer hvor frustrert han ble da han satt seg ned i en nesten tom kafé for å få noen minutters hvile, bare for å bli kastet ut av innehaveren etter kort tid. I starten var jeg veldig opptatt av hvordan folk så på meg. Etter hvert dreit jeg i hva de syntes. Det ble en kamp for å overleve. Men hadde jeg satt meg ned på den kafeen i dag, ville jeg ikke fått den behandlingen, sier han tørt. Følte du deg utenfor i samfunnet? Ja, så definitivt! Men på en måte valgte jeg det litt selv. Jeg kunne sikkert gått inn på en fin restaurant, men valgte heller å gå på lavterskelstedene for å slippe alle blikkene fra folk, sier han. Hva var de største oppturene? Menneskene! Først og fremst personene i miljøet - åpenhet og medmenneskeligheten - men også alle andre som viste at de bryr seg, sier han. VIKTIGE SMIL. I stedet for å irritere seg over de som ikke brydde seg, valgte Nyquist etter hvert å fokusere på all omsorgen han møtte, både i rusmiljøet, fra folk Det mentale var det verste. Mangelen på søvn, ensomheten, uroen og frykten man føler om natta. som satt seg ned og slo av en prat mens han tigget, og fra frivillige og ansatte ved ulike hjelpetiltak i byen. Petter har vært innom de fleste. Bare det å bli møtt med et smil, et hei og noen som ser deg inn i øynene, betyr veldig mye. Jeg er imponert over menneskene som jobber disse stedene, som gir av seg selv og har tid og lyst til å slå av en prat, sier han. Han fikk kjenne hvor mye det betyr å ha tilgang til steder som serverer mat og tilbyr noen timers hvile. Og ikke minst viktigheten av å ha arbeidstiltak, som alternativer til tigging eller kriminalitet. Mange er stolte over jobben sin. Den gir mestringsfølelse, skaper rutiner og gir mening i hverdagen. =Oslo har reddet mange, sier han. Hvis du var sosialminister, hva ville vært ditt første grep? Alt jeg sier nå er subjektivt, jeg er ingen fagperson. Men jeg ville styrket ettervernet. Det er veldig mange som går ut og inn av avrusning og behandling. Kanskje trenger de noen «å holde i hånden» den første tiden etter behandling. Det koster sikkert ikke samfunnet mer enn alle tilbudene de benytter i dag, sier han. VIL GI TILBAKE. Han trekker opp en svart notisbok. I den har han notert alle stedene han sov og alt han fikk av penger, mat og gaver fra folk. Planen er å regne alle gavene om til penger og gi det tilbake til noen som bidrar til en bedre hverdag for gatefolket. På en måte kan du si at jeg har tatt dette fra andre mens jeg har «lekt» uteligger. Derfor har jeg notert meg navn på personer jeg har lyst til å gi disse pengene tilbake til, sier han. Tekst: Atle Thingnes Briseid - Foto: Torstein Ihle BYMISJON

14 Simona syr en framtid i Romania Det er fortsatt noen løse tråder i Kirkens Bymisjons systue på Tøyen, men går alt etter planen, er målet å flytte klesproduksjonen til Romania. En februarkveld for fem år siden kom rumenske Simona (29) til Oslo for første gang. Hun hadde ingen forestillinger om å få jobb, men den økonomiske krisa i Europa gjorde at hun ikke lenger fikk arbeid på gårdene i Portugal. Behovet for inntekt tvang henne til å reise nordover. Vi var en gjeng naboer i landsbyen som betalte for transporten til Norge. Alle la inn det de hadde. Jeg husker at vi gikk rundt ute i Oslo den første natta. Det var fryktelig kaldt. Jeg tenkte at her kan jeg ikke være. Men hva skal man gjøre dersom det ikke finnes andre alternativer? JEG SKAMMET MEG. Arbeidsledigheten i Romania er høy, sosialstønaden ikke til å leve av. Faren hennes hadde fast jobb i Romania fram til fabrikken han jobbet på ble nedlagt. Familien hadde ingen tradisjon for å reise rundt for å jobbe eller tigge. Jeg har gått fire år på skole, og har ingen sjanse til å få jobb i Romania. Men jeg er jo både i stand til å jobbe, og har lyst til å jobbe, så jeg skammet meg da jeg begynte å tigge på gata her i Oslo, sier hun. 14 BYMISJON

15 Med stabilt arbeid og en lønn man kan leve av, vil jeg heller bo med familien i Romania og skape en framtid for oss der, sier Simona. Jeg skammet meg da jeg begynte å tigge TILBUD OM KURS. I kjelleren på Bymisjonssenteret på Tøyen er det etablert en liten systue. Gjennom Kirkens Bymisjons prosjekt «Rom for fattige tilreisende» har flere kvinner fra Romania fått anledning til både å lære seg å sy, og etter hvert å tjene penger på det de lager. Vi skal ikke skape urealistiske forventninger hos tilreisende. Objektivt sett er det veldig mange som kommer til Norge som ikke har mulighet til å få seg jobb, og det vet de. Men det vi blant annet tilbyr hos oss er små kurs- og kompetanseprogrammer, sier Hilde Kirkebøen i Kirkens Bymisjon. Aktiviteten på systua er nå blitt et alternativ til tigging for noen. Én designer og flere sylærere har vært involvert i opplæringen. Kvinnene syr ting som de håper å få solgt senere, men det sys også på direkte bestilling. Vi tar steg for steg, men ambisjonen er å etablere en systue til i Romania. Det vi håper på i første omgang er at noen av de som er tilknyttet systua her på sikt BYMISJON

16 Vi tar steg for steg, men ambisjonen er å etablere en systue til i Romania. Prosjektleder Hilde Kirkebøen kan bo og arbeide i Romania. Det skal være en bærekraftig business, og vi har allerede avtaler med designere om å levere produkter, sier Kirkebøen. EGET INITIATIV. Rom for fattige tilreisende har i to år drevet oppsøkende arbeid i Oslos gater blant mennesker som tigger. Sykursene og systua er et direkte resultat av samtalene og møtene, og har vært et uttrykt ønske fra kvinnene som en mulighet til å gjøre situasjonen deres bedre. Vi har som mål at kompetansen som er lært her kan overføres videre i Romania, og at de på sikt ikke trenger å reise til Norge for å lære. Men da må det være reelle arbeidsmuligheter der. Kirkens Bymisjon jobber i norske byer, derfor har vi involvert frivillige organisasjoner lokalt for å realisere og organisere systua i Romania. Kvinnene vi møter har hatt få reelle muligheter i livet. Vi møter stadig mennesker som er undervurdert bare fordi de mangler skolegang. Her ser vi at de er svært talentfulle, og produktene de lager er av svært god kvalitet. Det handler om å få muligheten, sier Kirkebøen. VILJE OG MULIGHET. I flere år livnærte Simona seg og familien gjennom å tigge. Men hun ville aller helst vise fram hva hun kunne, finne seg en jobb. Etter hvert ble hun kjent med folk og fikk ulike småjobber. Så ble hun med på et sykurs. Det endte med fast plass i systua på Tøyen, hvor hun syr dukker på bestilling. Da jeg var ferdig med den første Designeren Marit Meliot står bak kåpa som har blitt en stor suksess for systua. Det er fortsatt mange på venteliste for å få levert kåpa, som nå Simona også får opplæring å sy. 16 BYMISJON

17 Om systua En del av Kirkens Bymisjons prosjekt Rom for fattige tilreisende. Har ambisjoner om å etablere en systue i Romania. Samarbeider med: designer Marit Meliot, Marit Eikaas Haavimb og Kari Seierstad i "Hele mennesker", Malin Håvarstein Nilsen/ HÅVARDSTEIN og Mariam Naqvi/ Fashion Footprint. I kjelleren på Bymisjonssenteret er det rigget til en systue. I høst har Simona sydd dukker som brukes i opplæringsprogrammet CosmoKidz. Etter tre måneder uten inntekt er hun glad for å være tilbake i arbeid. Rom for fattige tilreisende Et prosjekt i regi av Kirkens Bymisjon som driver oppsøkende og kartleggende arbeid blant tilreisende i Oslo. Informerer tilreisende om krav og rettigheter Tilbyr språkkurs og sy- og strikkekurs, som kan bidra til inntektsgivende arbeid som alternativ til tigging. dukka mi, måtte jeg le. Den ble jo ikke så bra. Da tenkte jeg at «dette klarer du aldri». Men med vilje og ønske om å lære, og muligheten, så lærer du, sier hun. Tanken om å selv kunne sy tøy til datteren motiverte henne for å delta på kurset. Jeg hadde vel egentlig ikke tro på at det skulle kunne føre til så veldig mye mer, eller at jeg skulle være flink nok til å mestre det. Og i hvert fall ikke at det skulle føre til inntekt og jobb på en systue, sier hun. EN INNTEKT Å LEVA AV. Simona har sluttet å drømme. Det er for mye stress og uro. I Romania bor datteren på ti år. Savnet er stort og hun reiser hjem for å treffe henne av og til. For tre måneder siden fødte Simona en prematur jente. Fram til slutten av januar lå hun og babyen på sykehus i Norge. Til situasjonen rundt babyen er stabil, disponerer hun en leilighet i Oslo. Men selv om hun har tak over hodet for øyeblikket, er ikke pengeproblemene løst. Hun har ikke hatt inntekt på tre måneder. Nå har hun lånt en symaskin, og er klar for å begynne å sy igjen. Som mange måtte jeg dra bort fra Romania fordi det ikke fantes muligheter der. Men med stabilt arbeid og en lønn man kan leve av, vil jeg heller bo med familien i Romania, skape en framtid for oss der. Tekst: Ståle Lidsheim - Foto: Torstein Ihle BYMISJON

18 Spis med oss! I høst var jeg med en kollega i byparken i Drammen. Hver ettermiddag møttes tilreisende EØS-borgere her, mennesker som tigger eller selger blader, for å spise, være sammen og hvile. I Drammen er det store diskusjoner på om de skal få lov til å det, sånn er det kanskje også i din by. Denne dagen fikk jeg være med på et av de mest minnerike og verdifulle måltidene jeg noensinne har vært med på. Jeg hadde ingen tanker om at jeg skulle spise, men var sammen med to store familier, pratet (med tolk), spurte og svarte. De var opptatt av å høre om Drammen, om jeg trodde det fantes muligheter for arbeid og om jeg trodde det ville bli mulighet for å sove inne i vinter. Mellom oss stod det flere små griller, med rister og kasseroller på. Lukten av krydret mat preget parken og stemningen, tallerkenene kom på bordet, folk satte seg og jeg ble stående. Etter noen overraskede blikk dunket min kollega meg i ryggen og ba meg sitte. Maten ble fordelt, loffen midt på bordet ble brutt med godt brukte hender. Jeg var gjest ved deres bord. Jeg fikk fantastisk mat, ble inkludert i samtalen, fikk opplæring i at middag uten dypping av brød er utenkelig, men mest 18 BYMISJON

19 BYSTEMMER Bli bedre kjent med Kirkens Bymisjon på bloggen bystemmer.no! Her kan du lese historier som berører, meninger som utfordrer og kommentarer som nyanserer. Du kommer rett og slett litt tettere på vår arbeidshverdag. Og jeg lurer ble det servert et mer inkluderende og generøst måltid et annet sted i Drammen denne dagen? av alt jeg ble møtt som en venn og fikk nye venner. En mann på andre siden av bordet, som jeg nå er på fornavn med, spiste middag fra grytelokket for at jeg skulle få en tallerken. Og jeg lurer ble det servert et mer inkluderende og generøst måltid et annet sted i Drammen denne dagen? Det skulle jeg sett for å tro det. Skrevet av André Sirnes, Kirkens Bymisjon Drammen. Tekst: André Sirnes Illustrasjon: Helene Falstad BYMISJON

20 Redselen for å komme for nær Det Haddy Njie er mest stolt over i livet, er at hun kom seg opp av senga og ut av blant folk igjen da den sosiale angsten herjet. Det er en vintergrå dag i Oslo, men i tankene er Haddy Njie i Trondheim en fargerik høstdag i fjor. Hun hadde akkurat holdt åpningstalen til Olavsfestdagene og ruslet gatelangs for å klarne tankene. Haddy hadde gruet seg til den talen. Var temaet hun hadde valgt, «Redselen for å komme for nær», litt for personlig? Plutselig, som en skjebnens ironi, befant hun seg i en situasjon som føltes altfor nær. På impuls hadde hun gått innom «Åpen mikrofon», et velkjent arrangement for alle som jevnlig besøker den åpne kirka som Kirkens Bymisjon driver i Trondheim. Jeg er glad i Kirkens Bymisjon, og jeg er glad i kirkerommet. Men jeg må føle at det er plass til meg. Og når jeg ikke kan si trosbekjennelsen, er det egentlig rom for meg da? REDD FOR Å VÆRE SÅRBAR. Svaret skulle hun få snart. Hun hadde funnet seg et ledig sete alene på en av de bakerste benkene, med god avstand til scenen og andre mennesker, og med mobilen som vern mot uventet oppmerksomhet. Hun var egentlig ikke med, skulle bare være tilskuer. Men nesten mot sin vilje ble hun dratt ut av skallet. Og de som åpnet henne, var det hun selv kaller «en herlig mix av folk»; en ambisiøs amatørmusiker, en person med sosial angst, en student, en pensjonist og «en som kanskje ikke var helt edru». Alle gikk de opp på scenen, med senket guard og sårbarheten synlig, og fremførte sitt bidrag til konserten. Det traff Haddy som en knyttneve. Det var veldig intenst, men det var så riktig, sier hun. Og da Haddy kjente at tiden var inne for å sjekke mobilen og snike seg ut, ble hun dratt enda nærmere: Menneskene Det som binder oss sammen er sårbarheten, når vi gjenkjenner vår egen sårbarhet i andre. rundt henne rakte frem hendene, og sammen sang de «We shall overcome». «Jeg tilhører et folk med intimsoner som måles i meter. I stedet står jeg her, kanskje nettopp derfor står jeg her, og gråter som en unge», skrev hun i bloggen. I dag, på kafeen i Oslo, sier hun det slik: Jeg har etter hvert skjønt at når vi møter hverandre, viser vi oss fra vår beste side. Selv når jeg sitter her og blir intervjuet om dette, er jeg så flink jeg kan. Og når vi snakker om våre svakhe- 20 BYMISJON

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Helseutfordringer hos papirløse

Helseutfordringer hos papirløse Helseutfordringer hos papirløse Frode Eick Dagleg leiar Helsesenteret for papirløse migranter Kven er dei? Personer uten oppholdstillatelse i Norge. Går også under betegnelsen illegale/ ulovlige innvandrere,

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner

Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen. Ubehag. Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Bente-Marie Ihlen og Heidi Ihlen Ubehag Hvordan vanskelige følelser kan gi gode relasjoner Du kan ikke overlate kjærligheten til følelsene Psykolog Frode Thuen Innhold 1. Håpet Om hvorfor du ikke kommer

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Prosjektbeskrivelse Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Et prosjekt som har fokus på å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter. Prosjektet

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Mødre med innvandrerbakgrunn

Mødre med innvandrerbakgrunn Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå?

Nettverk etter soning. Frihet. Hva nå? Nettverk etter soning Frihet. Hva nå? Vil du være med? Flere løslatte har sammenlignet situasjonen sin med det å være flyktning eller å komme fra en annen planet. Oslo Røde Kors har et eget tilbud til

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015:

Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: Fellesskapskirken i Åsane sitt fokus for høsten 2015: «Sammen er vi bedre» - En 24 dagers vandring i Guds ord, av Rick Warren. (Originaltittel: «Better Together») Menighetsrådet har oversatt de 4 første

Detaljer

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG

Lindrer med latter. Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG HELG 47 Lindrer med latter Når klovnene besøker de demente, kan alt skje. Her og nå. 46 HELG Tekst: HÅKON F. HØYDAL Foto: KARIN BEATE NØSTERUD Kroppen som er lutrygget, skal om litt fylles av energi. Lent

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind

Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Et informasjonsblad fra Norges Blindeforbund Nr 4/2005 Jeg mistet ikke bare synet. Hele livet mitt falt i grus. Derfor er jeg så glad for at jeg dro til Hurdal... Jan Kåre Rasmussen, 42 år og blind Mitt

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

DEN USYNLIGE GUTTEN. Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas

DEN USYNLIGE GUTTEN. Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas. Musikk av Lisa Smith Walaas DEN USYNLIGE GUTTEN Skrevet av Merete M. Stuedal og Lisa Smith Walaas Musikk av Lisa Smith Walaas Roller Mamma Pappa Eila Magnhild Muffe Mods Eldar Ambassadøren Konsul Knutzen Konsul Knauzen Forteller

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer