Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid MONA SANDBÆK (RED)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barns levekår. Familiens inntekt og barns levekår over tid MONA SANDBÆK (RED)"

Transkript

1

2 Barns levekår Familiens inntekt og barns levekår over tid MONA SANDBÆK (RED) Med bidrag av: ANNE SKEVIK GRØDEM LARS B. KRISTOFERSEN JON IVAR ELSTAD STEN-ERIK CLAUSEN ANNE BRITA THORØD Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 7/2008

3 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) ble opprettet i 1996 og er et statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Instituttet er administrativt underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser. Instituttet skal fokusere på problemstillinger om livsløp, levekår og livskvalitet, samt velferdssamfunnets tiltak og tjenester. Instituttet har et særlig ansvar for å utføre forskning om sosiale problemer, offentlige tjenester og overføringsordninger ivareta og videreutvikle forskning om familie, barn og unge og deres oppvekstvilkår ivareta og videreutvikle forskning, forsøks- og utviklingsarbeid med særlig vekt på utsatte grupper og barnevernets temaer, målgrupper og organisering ivareta og videreutvikle gerontologisk forskning og forsøksvirksomhet, herunder også gerontologien som tverrfaglig vitenskap Instituttet skal sammenholde innsikt fra ulike fagområder for å belyse problemene i et helhetlig og tverrfaglig perspektiv. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) 2008 NOVA Norwegian Social Research ISBN ISSN Illustrasjonsfoto: Desktop: Trykk: stock exchange (sxc) Torhild Sager Allkopi Henvendelser vedrørende publikasjoner kan rettes til: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Munthesgt. 29 Postboks 3223 Elisenberg 0208 Oslo Telefon: Telefaks: Nettadresse: 2 NOVA Rapport 7/2008

4 Forord I denne rapporten presenterer og drøfter vi resultatene fra andre datainnsamling i prosjektet «Barns levekår betydningen av familiens inntekt» som ble gjennomført i Prosjektet ble initiert av Norske Kvinners Sanitetsforening i 2000, og presentasjonen fra den første datainnsamlingen i 2003 forelå året etter (Sandbæk 2004). Hovedmaterialet hentes fra en landsdekkende og representativ intervjuundersøkelse med barn og foreldre som informanter. Målet med undersøkelsen «Barns levekår betydningen av familiens inntekt» er å se nærmere på sammenhengen mellom familiens levekår og barns hverdag: Hva innebærer det for barn i Norge å vokse opp i en familie som har en betydelig lavere inntekt enn familier flest? Prosjektet går over en tiårsperiode med datainnsamling tre ganger: 2003, 2006 og Dette gir oss anledning til å følge barna og familiene deres gjennom noen viktige år i barnas oppvekst. Vi vil rette en stor takk til Norske Kvinners Sanitetsforening for å ha initiert og satset på et langsiktig prosjekt som på en omfattende måte kartlegger hvilke konsekvenser lav inntekt har for barn over tid og hvilke tiltak som kan iverksettes. Takk også til Intervjuseksjonen ved Statistisk sentralbyrå for gjennomføring av intervjuene, og en spesiell takk til Bengt Oscar Lagerstrøm som har vært prosjektets hovedkontakt i SSB. Selv om enkeltpersoner står oppført som forfattere for hvert bidrag, har kapitlene sirkulert og vært diskutert av hele forskningsgruppen. Ved NOVA vil vi spesielt takke forskningsleder Viggo Nordvik ved seksjon for forskning om velferdspolitikk og migrasjon og Axel West Pedersen, NOVAs leder av FAMI, Senter for fattigdom, minstesikring og sosial integrasjon. Begge har deltatt aktivt i forskningsgruppen, lest utkast til rapport og gitt verdifulle kommentarer til analyser og vurderinger. Axel West Pedersen takkes også for viktige bidrag som NOVAs leseansvarlige på rapporten. Oslo, juni 2008 Mona Sandbæk Barns levekår 3

5 4 NOVA Rapport 7/2008

6 Innhold Sammendrag... 9 Mona Sandbæk 1 Barn i inntektsfattige familier andre datainnsamling Fokus i rapporten...19 Bakgrunn for prosjektet Politisk og teoretisk kontekst Resultater fra intervjuene i Rapportens innhold Anne Skevik Grødem 2 Metode, design og frafall Introduksjon Gjennomføringen av undersøkelsen De to utvalgene Beregningen av inntekter Frafall i Skjevhet i frafallet? Sentrale inntektsvariabler Anne Skevik Grødem 3 Familie, yrkestilknytning og inntekter Ulike familiefaser Arbeidsmarkedsstatus og inntektskilder Inntekt over tid Sammenfatning...59 Anne Skevik Grødem 4 Flytting, boligforhold og boligproblemer Flytting og eieform til boligen Boligkvalitet Sammenfatning...75 Anne Skevik Grødem 5 Materielle levekår: utvikling og fordeling Eierskap til forbruksgoder Egenrapporterte økonomiske problemer Fordeling av levekårsproblemer Opphoping av dårlige levekår? Sammenfatning...96 Anne Skevik Grødem 6 Familieliv og sosiale nettverk Aktiviteter og familiebegivenheter Familienes sosiale nettverk Tilfredshet i parforholdet Sammenfatning Barns levekår 5

7 Jon Ivar Elstad 7 Helse og helserelaterte forhold blant foreldre og foresatte Hva viste analysene i 2003? Helsetilstanden i Har selvrapportert allmennhelse blitt mer forverret i lavinntektsutvalget? Helse i 2003 og yrkesaktivitet i Helse i 2003 og å ha partner i Hva var av betydning for lavinntektsmødrenes helse i 2006? Sammenfatning Lars B. Kristofersen 8 Barns skolehverdag: Prestasjoner, sosiale relasjoner og trivsel Skolen som undervisnings- og læringsarena Drøfting Skolen som sosial arena Kontakt med hjelpetjenester Sammenfatning Lars B. Kristofersen 9 Fritid og sosial deltakelse Innledning Organisert fritid Den sosiale fritiden Utstyr til fritid Sammenfatning Lars Kristofersen 10 Barns opplevelse av familieøkonomien og egne økonomiske ressurser Har familien god eller dårlig råd slik barnet ser det? Barnets egne økonomiske ressurser Sammenfatning Jon Ivar Elstad 11 Helse blant lavinntektsbarna Innledning Å måle helse blant barn Framgangsmåte Helse i 2006 blant lavinntektsbarna sammenlignet med kontrollutvalget Betydningen av dårlig økonomi over lengre tid Fattigdom eller annet som forklaring? Sammenfatning Sten-Erik Clausen 12 Barnas selvoppfatning av egen kompetanse og ferdigheter Harters barneskala for selvoppfattet kompetanse Harters ungdomsskala Årsaksplassering: egne ferdigheter eller ytre omstendigheter? Sammenfatning Anne Brita Thorød 13 Sosial eksklusjon Innledning Sosial eksklusjon og fattigdom Utvalg og metode NOVA Rapport 7/2008

8 Kjennetegn ved barnas familier Skole Venner nettverk Deltakelse i organisert aktivitet Diskusjon Sammenfatning Mona Sandbæk 14 Barns levekår konklusjoner Valg av forskningsdesign Familienes levekårsprofil Barnas situasjon Lav inntekt nedfeller seg ulikt for foreldre og barn Valg av tiltak Summary Referanser Vedlegg: Brev til informantene Spørreskjema til foresatte Selvutfyllingsskjema til foresatte Spørreskjema for barn og ungdom Selvutfyllingsskjema til barn Selvutfyllingsskjema til ungdom Barns levekår 7

9 8 NOVA Rapport 7/2008

10 Sammendrag Kapittel 1: Innledning Undersøkelsen «Barns levekår betydningen av familiens inntekt» er et samarbeidsprosjekt mellom Norske Kvinners Sanitetsforening og NOVA. Den landsomfattende og representative intervjuundersøkelsen studerer levekårene til barn som lever i familier med under 60 prosent av medianinntekten. Barn og foreldre er informanter om ulike sider av levekårene sine. Det er en longitudinell undersøkelse med tre datainnsamlinger over 10 år, med både kvantitativ og kvalitativ informasjon. Valget av et paneldesign gjør at vi følger de samme familiene over tid. I denne rapporten presenterer og drøfter vi resultatene fra andre datainnsamling som ble gjennomført i Statistisk sentralbyrå intervjuet 1303 familier og et tilsvarende antall barn i alderen 9 15 år for andre gang av informantene kom fra «lavinntektsutvalget», mens 235 kom fra et «kontrollutvalg». Et sentralt spørsmål i denne rapporten er hvilke endringer som har funnet sted i løpet av de tre årene som har gått fra vi intervjuet barn og foreldre første gang i 2003 (Sandbæk red. 2004). Kapittel 2: Metode Kapittel 2 går nærmere inn på metodiske aspekter ved studien. Studien består av to utvalg: lavinntektsutvalget, som består av familier som hadde inntekter under EUs fattigdomsgrense i inntektsåret 2000, og kontrollutvalget, som består av familier med inntekter fra hele inntektsfordelingen. Fattigdomsgrensen er definert som inntekt per forbruksenhet lavere enn 60 prosent av medianinntekten ved bruk av den modifiserte OECD-skalaen. Intervjuene ble gjennomført våren Vi intervjuet både voksne og barn, barna var på intervjutidspunktet mellom 9 og 15 år gamle. Svarprosentene i 2006 var 65,6 prosent i lavinntektsutvalget og 75,8 prosent i kontrollutvalget, som er omtrent som forventet i en undersøkelse av denne typen. En frafallsanalyse viser at vi har størst frafall blant ikke-vestlige innvandrere og blant familier med svak arbeidstilknytning. Barns levekår 9

11 Kapittel 3: familieforhold og yrkestilknytning Kapitlet gjennomgår noen av de sentrale bakgrunnskjennetegnene ved familiene i undersøkelsen. Som i 2003 finner vi at andelen barn som bor sammen med begge foreldrene, er mer enn 10 prosentpoeng lavere i lavinntektsutvalget enn i kontrollutvalget (63 mot 73 prosent). Flere i lavinntektsutvalget har opplevd familieendring i perioden Dette skyldes delvis at mange av de som var enslige foreldre i 2003, har etablert nye parforhold i Ser vi på yrkestilknytning, finner vi at 70 prosent av kontrollutvalget er toforeldrefamilier med to inntekter. Tilsvarende tall for norske i lavinntektsutvalget er 48 prosent, for innvandrere i lavinntektsutvalget 26 prosent. Toforeldrefamilier der ingen av de voksne har lønnet arbeid, utgjør mindre enn én prosent av kontrollutvalget, 3 prosent av norske lavinntektsfamilier, og 24 prosent av innvandrerfamilier i lavinntektsutvalget. Den vanligste familiekonstellasjonen blant ikke-vestlige innvandrere i lavinntektsutvalget er toforeldrefamilier der bare én er yrkesaktiv. Det er generelt en klar tendens i retning av at familiene i lavinntektsutvalget har sterkere arbeidstilknytning i 2006 enn de hadde i Utdanningsnivået er høyest i kontrollutvalget og lavest blant ikke-vestlige innvandrere i lavinntektsutvalget. Ser vi på mottak av sosialhjelp, finner vi at 14 prosent av familiene i lavinntektsutvalget har mottatt større eller mindre summer, mot under to prosent i kontrollutvalget. Alle gruppene vi ser på har hatt en viss inntektsøkning i perioden (målt i nominelle kroner), men forskjellene mellom kontrollutvalget, norske/vestlige familier i lavinntektsutvalget og ikke-vestlige innvandrere i lavinntektsutvalget er fortsatt tydelige. 63 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne og 46 prosent av de norske i lavinntektsutvalget har hatt inntekt under fattigdomsgrensen i minst tre av de seks årene vi har opplysninger om. Kapittel 4: Flytting, boligforhold og boligproblemer Flere familier i lavinntektsutvalget enn i kontrollutvalget (27 versus 14 prosent) har opplevd flytting i perioden Det har vært mest flytting blant familier som hadde en utilfredsstillende boligsituasjon i Flere har etablert seg som selveiere på boligmarkedet: 64 prosent av familiene i lavinntektsutvalget, og 87 prosent i kontrollutvalget, bor i selveide boliger i Boligstørrelsen, målt som antall rom per person i husholdningen, har 10 NOVA Rapport 7/2008

12 økt lite i perioden. Ikke-vestlige innvandrere bor trangt svært mye oftere enn andre grupper hele 63 prosent av dem disponerer mindre enn ett rom per person. Det tilsvarende tallet for norske familier i lavinntektsutvalget er 12 prosent. Andelen som oppgir ulike boligproblemer, er lavere i 2006 enn i 2003, men familiene i lavinntektsutvalget oppgir fortsatt flere boligproblemer enn kontrollutvalget. I 2003 oppga 48 prosent av lavinntektsutvalget, og 62 prosent i kontrollutvalget, at de ikke hadde noen av de boligproblemene vi spesifiserte. Andelene i 2006 er hhv. 57 og 69. Antallet boligproblemer varierer i noen grad med inntektsutviklingen etter 2000: det er flere som har svært dårlige boliger blant dem i lavinntektsutvalget som hadde inntekter under fattigdomsgrensen i 2005 enn blant de som har hatt en bedre inntektsutvikling. Kapittel 5: Materielle levekår 79 prosent av familiene i lavinntektsutvalget eier alle de tre sentrale forbruksgodene vi har definert (fryser, vaskemaskin, oppvaskmaskin) i 2006, mot 71 prosent i Andelen i kontrollutvalget er 95 prosent. Andelen i lavinntektsutvalget som sier at de ikke har mulighet til å klare en uforutsett regning på kroner er falt fra 8 til 4 prosent. Ingen i kontrollutvalget gir dette svaret. Andelene som oppgir at de ikke får pengene til å strekke til, er stabile, og fortsatt høyere i lavinntektsutvalget enn i kontrollutvalget. De som har inntekter under fattigdomsgrensen i 2005, sier oftere at de har problemer med å få pengene til å strekke til enn familier som har hatt en bedre inntektsutvikling. Ikke-vestlige innvandrere, enslige forsørgere og familier med svak yrkestilknytning er overrepresenterte blant familier med dårlige levekår innenfor lavinntektsutvalget. 62 prosent av familiene i lavinntektsutvalget oppgir ingen av de levekårsproblemene vi har definert (boligproblemer, mangel på forbruksgoder, føler at pengene ikke strekker til), mens 26 prosent opplever ett problem, 9 prosent to, og 3 prosent oppgir alle tre levekårsproblemer. Det har skjedd en forbedring på dette området i perioden: i 2003 oppga 50 prosent av familiene i lavinntektsutvalget at de ikke hadde noen av de aktuelle levekårsproblemene. Av de som hadde problemer på alle de tre områdene i 2003, har nesten hver tredje beveget seg til «ingen levekårsproblemer»-kategorien. Vi ser altså en generell tendens til forbedring, samtidig som vi ser at få opplever svært dårlige levekår etter disse indikatorene over tid. Barns levekår 11

13 Kapittel 6: Familieliv og sosiale nettverk De viktigste skillelinjene med hensyn til familieliv og nettverk går mellom ikke-vestlige innvandrerfamilier på den ene sida, og norske familier på den andre, heller enn mellom familier med god eller mindre god økonomi. 33 prosent av ikke-vestlige innvandrere i lavinntektsutvalget avstår fra å reise på årlige ferier, mot 11 prosent av norske familier i lavinntektsutvalget og 7 prosent i kontrollutvalget. 28 prosent av ikke-vestlige innvandrerfamilier går ikke ut og spiser eller på kino minst en gang i halvåret, mot 16 prosent av de norske i lavinntektsutvalget og 11 prosent i kontrollutvalget. Men: andelen innvandrere som inviterer venner/familier hjem er 85 prosent, som er høyere enn for norske i lavinntektsutvalget (77 prosent) og for kontrollutvalget (80 prosent). Det er ingen forskjeller mellom lavinntektsutvalget og kontrollutvalget når det gjelder kontakt med besteforeldre, derimot har ikkevestlige innvandrerbarn vesentlig mindre besteforeldrekontakt. 81 prosent av barna i kontrollutvalget ser minst en av besteforeldrene sin minst en gang i måneden, mot 71 prosent av norske barn i lavinntektsutvalget og 14 prosent av de ikke-vestlige innvandrerbarna. Ikke-vestlige innvandrere i lavinntektsutvalget har langt mer sårbare sosiale nettverk enn norske familier i lavinntekts- og kontrollutvalget. 25 prosent av innvandrerne sier de mangler noen å snakke fortrolig med i familien, mens 30 prosent mangler noen å snakke med utenfor familien. Tilsvarende tall for norske i lavinntektsutvalget er 7 og 9 prosent. 26 prosent av innvandrerne mangler noen i familien som kan stille opp ved sykdom, og 27 prosent har ingen utenfor familien. Andelene blant de norske er 9 og 16 prosent. Rundt 10 prosent av innvandrerne har ingen å gå til for en fortrolig samtale eller når de trenger hjelp ved sykdom, verken i eller utenfor familien. Kapittel 7: Helse og helserelaterte forhold blant foreldre og foresatte Som i 2003 har de foresatte i lavinntektsutvalget også i 2006 generelt en mye dårligere helsesituasjon enn de foresatte i kontrollutvalget. I lavinntektsutvalget rapporterer 23 prosent av mødrene og 22 prosent av fedrene i 2006 at deres egenvurderte allmennhelse er middels eller dårlig, mot henholdsvis 13 og 15 prosent blant mødrene og fedrene i kontrollutvalget. Også omfanget av psykiske plager er klart større blant mødrene i lavinntektsutvalget 12 NOVA Rapport 7/2008

14 enn blant mødrene i kontrollutvalget. Endringene av helsetilstanden blant de foresatte fra 2003 til 2006 er imidlertid ganske lik i lavinntektsutvalget og i kontrollutvalget, og helsetilstanden blant de foresatte varierer ikke på noen klar måte med varigheten av fattigdom i perioden Analysene ga inntrykk av at helseproblemer hemmet yrkesaktiviteten i 2006 blant de foresatte i lavinntektsutvalget, og helseproblemer er derfor trolig en av årsakene til at disse familienes lavinntektssituasjon vedvarte. Blant de foresatte i lavinntektsfamiliene er det særlig de ikke-vestlige og eneforsørgerne som gir inntrykk av relativt dårlig helsetilstand, mens lavinntektsforeldrene som opplever en mer romslig familieøkonomi i 2006, rapporterer om mindre omfang av dårlig egenvurdert helse og av psykiske plager. Opplevelsen av en dårlig familieøkonomi ser derfor særlig ut til å ha sammenheng med de subjektive helseplagene blant foreldrene. Kapittel 8: Barns skolehverdag: Prestasjoner, sosiale relasjoner og trivsel De fleste barna i lavinntektsutvalget kom i første fase av undersøkelsen godt ut på flere av indikatorene både når det gjaldt skolen som læringsarena og sosial trivsel. Likevel var det en større andel i lavinntekts- enn i kontrollutvalget som syntes de klarte seg dårligere på skolen enn «de andre». En noe større andel i lavinntekts- enn i kontrollutvalget hadde spesialundervisning. Etter annen intervjurunde finner vi at dette bildet er litt, men ikke vesentlig, endret. Alle barna som deltok i andre fase, svarte selv på spørsmålene. Åtte av 10 barn både i lavinntekts- og kontrollutvalget oppgir at de trives veldig godt / godt på skolen. Ni av 10 synes at de har veldig god / god kontakt med lærer og kan snakke med læreren. Godt over halvparten sier seg helt enige i at læreren oppfordrer dem til å uttrykke meningene sine og behandler alle rettferdig. Det er signifikante forskjeller i retning av at ikkevestlige ungdommer utrykker seg mer positivt om disse forholdene. Nærmere ni av 10 i begge utvalg oppgir at de har fire eller flere gode venner i klassen / på trinnet og omlag 10 prosent to eller tre. Ungdommene i lavinntektsutvalget oppgir signifikant lavere matematikk-karakterer enn kontrollutvalget. For øvrig er det små variasjoner i karakterer, de største variasjonene finner vi mellom gutter og jenter i kontrollutvalget. Barns levekår 13

15 Det er en større andel som blir mobbet på skolen i lavinntektsutvalget sammenliknet med kontrollutvalget, men forskjellene er ikke signifikante. Blant dem som ble mobbet i 2003, er det en større sjanse for å bli mobbet også i I familier med lav inntekt i 2005 er det signifikant flere barn som benytter pedagogisk-psykologisk tjeneste. Kapittel 9: Fritid og sosial deltakelse Som i 2003 finner vi i 2006 signifikante resultater når det gjelder høyere deltaking i organiserte fritidsaktiviteter (trener i klubb, for eksempel fotball, riding eller liknende) blant norske barn i lavinntektsgruppen 9 12 år sammenliknet med ikke-vestlige barn i samme alder. Blant åringene er en enda høyere andel av de ikke-vestlige innvandrerne i lavinntektsgruppen passive i forhold til organiserte aktiviteter, det gjelder nå vel 46 prosent. I kontrollutvalget og blant barn med norsk/vestlig bakgrunn i lavinntektsutvalget er henholdsvis 33 og 22 prosent passive. Det er først og fremst de ikke-vestlige jentene som bidrar til de signifikante forskjellene mellom inntektsgruppene, ikke guttene. Blant de yngste finner vi at ikke-vestlige barn i lavinntektsgruppen sammenliknet med både lavinntektsgruppen av norske / vestlige innvandrere og kontrollgruppen sjeldnere har venner hjemme hos seg. Dette gjelder både gutter og jenter. Vi finner ikke slike forskjeller for åringene. Barna og de unge i kontrollutvalget oppgir noe oftere enn barna og de unge i lavinntektsgruppen at de eier CD-spiller, mobiltelefon, ski/snowboard eller sykkel. Når vi splitter lavinntektsutvalget i norske / vestlige innvandrere og ikke-vestlige innvandrere, ser vi at disse typene av utstyr oftere eies av de norske enn av ikke-vestlige innvandrere. Forskjellene er særlig store for ski/snowboard og vesentlig mindre for sykkel. Alle forskjellene er statistisk signifikante. Kapittel 10: Barns opplevelse av famlieøkonomien og egne økonomiske ressurser I 2003 svarte bare de eldste barna (10 12-åringene) på spørsmålet om deres eget syn på familiens økonomi. Flertallet av barna svarte den gangen at familien verken hadde god eller dårlig råd, og at familiens økonomi ikke 14 NOVA Rapport 7/2008

16 hadde lagt begrensninger på deres egen sosiale deltakelse. Vi observerer i 2006 også bare små variasjoner i barna og de unges subjektive opplevelse av familiens økonomi på grunnlag av den registrerte inntektssituasjonen. Dette kan ha sammenheng med at foreldrene skjermer barna, men og med at barna vegrer seg for å fortelle om familiens økonomiske vansker. Men vi finner en noe klarere og sterkere sammenheng i forventet retning med foreldrenes subjektive rapportering. I familier der foreldrene rapporterer om en anstrengt økonomi, er også barna langt mer tilbøyelige til å rapportere det samme. I den delen av lavinntektsutvalget med de gjennomgående laveste inntektene, hvor foreldrene i egne intervjuer hevder at pengene ikke strekker til, svarer en vesentlig høyere andel av barna at familien har dårlig / veldig dårlig råd sammenliknet med familier i lavinntektsutvalget hvor foreldrene hadde mer positivt syn på familieøkonomien. Målene vi har for barnas egne økonomiske ressurser viser med enkelte unntak mindre forskjeller mellom de to delene av lavinntektsutvalget (lavinntekt / ikke lavinntekt tre av de seks siste årene) og kontrollutvalget. Det er litt forskjell i gjennomsnittstallene for lommepenger (ukentlig beløp) og en viss forskjell i andelen åringer som jobber utenom skolen. 27 prosent i kontrollutvalget jobber utenom skolen i 2006 mot kun vel 15 prosent i lavinntektsutvalget. Kapittel 11: Helse blant lavinntektsbarna I analyser av helseforhold blant barn er det viktig å legge vekt ikke bare på sykdommer og funksjonshemninger, men også på barnets kroppslige, mentale og sosiale utvikling, ettersom slike indikatorer representerer barnets potensial for helse på lengre sikt. Kapitlet viser at lavinntektsbarna har en lavere høydevekst enn barna i kontrollutvalget. Kontrollert for alders- og kjønnssammensetning er lavinntektsbarna 2 3 cm kortere enn barna i kontrollutvalget. Det er også en litt større tendens til overvekt blant lavinntektsbarna enn blant barna i kontrollutvalget, mens sykdommer og funksjonshemninger ikke forekommer oftere blant lavinntektsbarna enn blant kontrollutvalgsbarna. Når det gjelder trivsel, psykosomatiske symptomer og sosial tilpasning, er ikke situasjonen blant lavinntektsbarna med ikke-vestlig bakgrunn påtakelig dårligere enn blant kontrollutvalgsbarna. For slike forhold som er knyttet til psykososial utvikling og problematisk atferd, er det imidlertid klare forskjeller mellom kontrollutvalgsbarna og lavinntektsbarna Barns levekår 15

17 med norsk bakgrunn. Blant de norske lavinntektsbarna rapporterer for eksempel 24 prosent om minst ett ukentlig psykosomatisk symptom, mot 17 prosent blant barna i kontrollutvalget. 15 prosent av de norske lavinntektsbarna har hatt mer enn 10 dagers skolefravær på grunn av sykdom «siden skoleferien», mot 9 prosent blant kontrollutvalgsbarna. De norske lavinntektsbarna har også oftere hatt kontakt med instanser som barne- og ungdomspsykiatrien og barnevernet enn kontrollutvalgsbarna, flere av foreldrene rapporterer at barnet har ADHD (3,8 mot 0,9 prosent), og blant åringene er det flere dagligrøykere blant de norske lavinntektsbarna enn blant kontrollutvalgsbarna (5,2 mot 0,9 prosent). Den uheldige profilen når det gjelder slike helserelaterte forhold blant de norske lavinntektsbarna er særlig markant i familier som har hatt en svak familieøkonomi over lengre tid, men den er også mer utpreget i eneforsørgerfamilier og i familier der de foresatte selv rapporterer om egne helseproblemer. Dette tyder på at lav familieinntekt, men også andre familierelaterte forhold som forekommer hyppigere i lavinntektsfamilier, kan være en stressfaktor for barna som er forbundet med en høyere risiko for mistrivsel, uheldig psykososial utvikling og problematisk atferd. Dette ser særlig ut til å inntreffe blant lavinntektsbarna med norsk bakgrunn, men kanskje litt overraskende ikke så mye blant lavinntektsbarn med ikke-vestlig bakgrunn. Riktignok er ikke helsesituasjonen generelt sett dårlig blant de norske lavinntektsbarna, men det er altså en overhyppighet av problematiske forhold som kan bety en mer ugunstig helseutvikling på lengre sikt. Kapittel 12: Selvtillit og kontrollplassering Resultatene av analysene av Harters (1982, 1988) to skalaer for selvoppfattet kompetanse viser at barn som kommer fra familier med lav inntekt, skårer lavere på selvoppfattet kompetanse enn barn i kontrollutvalget som kom fra familier med inntekter fra hele inntektsfordelingen. Også i familier hvor foreldrene mener at pengene ikke strekker til, er det flere barn som har lav selvoppfattet kompetanse. Barn som bor hos begge foreldrene skårer betydelig høyere både på Harters barne- og ungdomsskala. Nowicki og Stricklands (1973) skala for kontrollplassering viser at barn fra familier med lave inntekter over flere år har en større tilbøyelighet til å forklare ulike hendelser med tilfeldigheter og ytre omstendigheter. Tilsvarende er de mindre tilbøyelige til å vektlegge betydningen av egne ferdig- 16 NOVA Rapport 7/2008

18 heter. Vi finner samme resultater for barn i familier hvor foreldrene vurderer at pengene ikke strekker til. Videre viste resultatene at lavinntektsbarn fra ikke-vestlige opphavsland også hadde en sterkere tendens til å ytre kontrollplassering, det vil si tilskrive hendelser til ytre omstendigheter. Kapittel 13: Sosial ekskludering Kapittelet bygger på det kvalitative datasettet i Barns levekår, dvs. 26 intervjuer med barn i alderen år. Det belyser om barn som lever i familier med lav inntekt, er utsatt for sosial eksklusjon, og hvilke eksklusjonsprosesser som i så fall er i virksomhet. Sosial eksklusjon er knyttet både til strukturelle og relasjonelle forhold, og analyseres langs dimensjonene skole, fritid, venner og forbruk. Tilgang til penger regulerer i stor grad aktiviteter både i skole, den organiserte og uorganiserte fritiden. Dette legger grunnlag for sosial eksklusjon. De ekskluderende prosessene beveger seg langs to akser. Den ene går fra struktur til relasjon, den andre fra lav til høy grad av eksklusjon. Barna i utvalget befinner seg i forskjellige posisjoner. Noen barn erfarer i liten grad sosial eksklusjon, mens andre opplever eksklusjon på mange områder. Det ser ut til at de barna som lever under de dårligste økonomiske vilkårene også er de som i størst grad risikerer å bli sosialt ekskluderte. Kapittel 14: Barns levekår konklusjoner I dette kapitlet gir vi en samlet drøfting av hvordan resultatene fra andre datainnsamling belyser prosjektets problemstillinger. Vi ser nærmere på utviklingen av familienes levekår fra 2003 til 2006, i henholdsvis lavinntektsog kontrollutvalget og på forholdet mellom lav inntekt og levekår; kan familiene i vårt lavinntektsutvalg kalles fattige? Foreldrenes svar viser signifikante forskjeller på alle de områdene vi har undersøkt i disfavør av familier med lav inntekt, mens bildet er mer sammensatt for barna. Også her går alle ulikheter i disfavør av barn fra familier med lav inntekt, men på mange områder finner vi ikke store forskjeller mellom barn fra ulike inntektsgrupper. Kan dette skyldes at foreldrene beskytter barna sine mot de negative konsekvensene av lav inntekt, eller er det mer dekkende å si at de prioriterer barna, men ikke lykkes med å beskytte dem? Flere av funnene våre peker i retning av at barna fanger opp den faktiske økonomiske situasjonen, særlig Barns levekår 17

19 når den er vanskelig nok. Avslutningsvis drøfter vi hvordan vi kan beholde et fokus på barn i bekjempelsen av barnefattigdom. Vi drøfter tiltak langs to dimensjoner; universelle tiltak som bygger opp om foreldrenes vilje og ønsker om selv å legge til rette for at barna skal ha gode oppvekstforhold, og tiltak rettet direkte mot barna selv på deres ulike arenaer. 18 NOVA Rapport 7/2008

20 MONA SANDBÆK 1 Barn i inntektsfattige familier andre datainnsamling Fokus i rapporten Resultatene fra første datainnsamling i prosjektet «Barns levekår betydningen av familiens inntekt» er presentert i Sandbæk (red. 2004). I denne rapporten presenterer og drøfter vi resultatene fra andre datainnsamling i prosjektet som ble gjennomført i Statistisk sentralbyrå intervjuet 1303 familier og et tilsvarende antall barn i alderen 9 15 år for andre gang av informantene kom fra «lavinntektsutvalget», mens 235 kom fra et «kontrollutvalg». Lavinntektsutvalget består av barn som i 2000 var i alderen 6 12 år og som levde i familier som hadde en inntekt lavere enn 60 prosent av medianinntekten. Kontrollutvalget består av barn i samme alder som levde i familier fra alle inntektsgrupper. Barna ble som ved første datainnsamling i 2003 intervjuet om ulike sider ved hverdagslivet sitt hjemme, på skolen og i fritida og om sitt syn på familiens økonomiske situasjon. Foreldrene ble intervjuet om demografiske forhold, tilknytning til arbeidsliv, familieøkonomi og sosiale relasjoner. Innledningsvis i dette kapitlet vil vi presentere bakgrunnen for prosjektet og sette dette arbeidet om barn som lever i familier med lave inntekter inn i en politisk og teoretisk kontekst. Et sentralt spørsmål i denne rapporten vil være om det har funnet sted noen endring i løpet av de tre årene som har gått fra vi intervjuet barn og foreldre første gang. Bakgrunn for prosjektet Et hovedmål med undersøkelsen «Barns levekår betydningen av familiens inntekt» er å se nærmere på om det er noen sammenheng mellom familiens levekår og barns hverdag. Fokuset er på barn som lever i familier med lave inntekter. Hva innebærer det for barn i Norge å vokse opp i en familie som har en betydelig lavere inntekt enn familier flest. Hvem er disse familiene, hvordan har det de, og ikke minst hvordan har barna det? Barns levekår 19

Familier med vedvarende lav inntekt i Norge har de dårlige levekår?

Familier med vedvarende lav inntekt i Norge har de dårlige levekår? Barn nr. 3 2005:51-66, ISSN 0800-1669 2005 Norsk senter for barneforskning Familier med vedvarende lav inntekt i Norge har de dårlige levekår? Fattigdom har igjen dukket opp på den politiske agendaen i

Detaljer

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Fattige innvandrerbarn NOVA-rapport 16/06 Prosjektet Barns levekår Initiert og finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening Er ikke en innvandrerundersøkelse! Datainnsamling i 2003 og 2006 2003-data

Detaljer

Betydningen av lav inntekt for barns hverdagsliv

Betydningen av lav inntekt for barns hverdagsliv Betydningen av lav inntekt for barns hverdagsliv Stiftelsen Bergensklinikkene «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» 18. April 2012 Anne Skevik Grødem Fafo Disposisjon Hva er lavinntekt/fattigdom? Definisjoner

Detaljer

Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier

Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier En panelstudie 2000 2009 Mona Sandbæk & Axel West Pedersen (red.) Rapport nr 10/10 NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Barn og

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier

Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier Barn og unges levekår i lavinntektsfamilier En panelstudie 2000 2009 Mona Sandbæk & Axel West Pedersen (red.) Rapport nr 10/10 NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Barn og

Detaljer

Marjan Nadim og Roy A. Nielsen. Barnefattigdom i Norge Sammendrag

Marjan Nadim og Roy A. Nielsen. Barnefattigdom i Norge Sammendrag Marjan Nadim og Roy A. Nielsen Barnefattigdom i Norge Sammendrag Marjan Nadim og Roy A. Nielsen Barnefattigdom i Norge Sammendrag Fafo-rapport 2009:45 Fafo 2009 ISBN 978-82-7422-703-3 ISSN 0801-6143 Omslagsfoto:

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Levekår blant barn og unge i Telemark. Geir Møller og Karin Gustavsen

Levekår blant barn og unge i Telemark. Geir Møller og Karin Gustavsen Levekår blant barn og unge i Telemark Geir Møller og Karin Gustavsen TF-notat nr. 22/2009 TF-notat Tittel: Levekår blant barn og unge i Telemark TF-notat nr: 22 Forfatter(e): Geir Møller og Karin Gustavsen

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Barnefattigdom. Av 201 Tina Alice Schie. Child Poverty

Barnefattigdom. Av 201 Tina Alice Schie. Child Poverty Barnefattigdom Av 201 Tina Alice Schie Child Poverty Barnevern BSV5-300 Mai 2014 1 1.0 Innledning 1 2.0 Valg av metode 4 2.1 Litteratur og kilde kritikk 5 3.0 Teoretisk perspektiv 6 4.0 Hvem er de fattige

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Et verktøy for å måle utvikling i "fattigdom"

Et verktøy for å måle utvikling i fattigdom Årlig rapport om økonomi og levekår for ulike grupper Et verktøy for å måle utvikling i "fattigdom" Har det blitt flere med lavinntekt eller det som i dagligtale kalles "fattige" de siste årene? Hvilke

Detaljer

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Fafo-frokost, 17.2.2012 Anne Skevik Grødem Inger Lise Skog Hansen Roy A. Nielsen Fafo Grunnlag for bekymring? Kvalitativ studie barnefamilier i kommunale

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Tema i undersøkelsen:

Tema i undersøkelsen: Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.

Detaljer

En normal barndom? Foreldrestrategier for å skjerme barn fra konsekvenser av å leve med lav inntekt. Anne Brita Thorød

En normal barndom? Foreldrestrategier for å skjerme barn fra konsekvenser av å leve med lav inntekt. Anne Brita Thorød En normal barndom? Foreldrestrategier for å skjerme barn fra konsekvenser av å leve med lav inntekt Anne Brita Thorød Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 2/06 Norsk

Detaljer

Enslige forsørgere uten betalt arbeid: foreldrenes situasjon og barns trivsel

Enslige forsørgere uten betalt arbeid: foreldrenes situasjon og barns trivsel Barn nr. 3 2008:57 74, ISSN 0800 1669 2008 Norsk senter for barneforskning Enslige forsørgere uten betalt arbeid: foreldrenes situasjon og barns trivsel Sammendrag Artikkelen ser på situasjonen til enslige

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

Roy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord

Roy A. Nielsen. Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Roy A. Nielsen Levekårsutfordringer i Sandefjord Fafo-notat 2013:18 Fafo 2013 ISSN 0804-5135 2 Innhold Forord... 4 1 Innledning... 5 2 Kjennetegn ved befolkningen

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16

Innhold. Forord... 5. Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Innledning... 13 Formål... 13 Begrepsbruk... 14 Framgangsmåte og struktur... 16 Kapittel 2 Velferd ulike perspektiver... 20 Innledning... 20 Velferd som preferanseoppfyllelse

Detaljer

Hvorfor jobber så få alenemødre?

Hvorfor jobber så få alenemødre? Hvorfor jobber så få alenemødre? Sammenlignet med mødre som lever i parforhold, er det en dobbelt så høy andel alenemødre uten tilknytning til arbeidsmarkedet. Hva skyldes den lave yrkesdeltakelsen? Lavt

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor?

Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor? Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor? I Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 oppgir samværsfedre oftere enn enslige mødre at foreldrene har felles foreldreansvar for barna,

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Innvandrerbarn og bolig

Innvandrerbarn og bolig Innvandrerbarn og bolig Husbanken, 28.11.2012 Anne Skevik Grødem Fafo 2 Bolig og integrering Boligen er et grunnleggende velferdsgode Det kan være vanskelig å ha et godt liv i en dårlig bolig Bolig et

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Statistikk over barnevernsklienter

Statistikk over barnevernsklienter Statistikk over barnevernsklienter Mechthild Opperud, mechthild.opperud@broadpark.no 18.11.2013 Dette notat inneholder offisiell statistikk over antall barnevernklienter og utbredelse av tiltak 2008-2012,

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad Av Atle F. Bjørnstad SaMMENDRAG Vi finner at mottakere av overgangsstønad har hatt en positiv inntektsutvikling i perioden 1998 2008. Andelen

Detaljer

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU

Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen. Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Betydningen av medvirkning og inkludering i barnehagen Larvik, den 16.08.2013 Anne Kostøl, SePU Barnehagen - en del av utdanningsløpet Barnehager tilbyr barn under skolepliktig alder et omsorgs- og læringsmiljø

Detaljer

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling

Fordeling av trygdene. Trygd og inntektsfordeling Fordeling av trygdene Trygd og inntektsfordeling Plan for dagen Innledning Pensjonssystemet Omfordeling mellom grupper Hvorfor omfordele/ utjevne Hvordan omfordele Er det mulig å avskaffe fattigdom i

Detaljer

Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen.

Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen. FORUTV /15 Forretningsutvalget Privat forslag fra Oddny Irene Miljeteig (SV) om å innføre kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen for å forhindre barnefattigdom RAZA ESARK-4635-201505470-2 Hva

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Fattigdommens dynamikk

Fattigdommens dynamikk Ivan Harsløf og Sissel Seim (red.) Fattigdommens dynamikk Perspektiver på marginalisering i det norske samfunnet UNIVERSITETSFORLAGET Innhold Forord 11 Kapittel 1 Fattigdom i en norsk velferdskontekst

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Pengespill og dataspill Endringer over to år blant ungdommer i Norge

Pengespill og dataspill Endringer over to år blant ungdommer i Norge Pengespill og dataspill Endringer over to år blant ungdommer i Norge GEIR SCOTT BRUNBORG, MARIANNE BANG HANSEN & LARS ROAR FRØYLAND RAPPORT NR 2/13 NOVA NORSK INSTITUTT FOR FORSKNING OM OPPVEKST, VELFERD

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Marjan Nadim og Roy A. Nielsen. Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon

Marjan Nadim og Roy A. Nielsen. Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon Marjan Nadim og Roy A. Nielsen Barnefattigdom i Norge Omfang, utvikling og geografisk variasjon Marjan Nadim og Roy A. Nielsen Barnefattigdom i Norge Omfang, utvikling og geografisk variasjon Fafo-rapport

Detaljer

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM 1 2 3 4 5 6 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) 7 PROGRAM 2016 2020 8 9 10 BARNEFATTIGDOM 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

"Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe

Utenforskap og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 3/15 "Utenforskap" og inkludering -riktig omfang og riktig målgruppe 1. Hverken 800 000 eller 650 000 utenfor arbeidslivet 2. Viktig

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016

Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016 Kommunalpolitisk toppmøte/ks Landsting Kristiansand, 15.-17. februar 2016 «Nøkler til fellesskap» - Med grunnlag i FOU-støttet faglig og politisk medlemsdialog En medlemsdialog for å forebygge utenforskap

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA

Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA Barnevern i Norden om ti år ny balanse mellom velferd og beskyttelse? Elisabeth Backe-Hansen, NOVA PAGE 1 Innholdet i foredraget Velferdsstaten og barnevernet Barnevernet og marginalisering Barnevernet

Detaljer

Fattige innvandrerbarn TORMOD ØIA ANNE SKEVIK GRØDEM OLVE KRANGE

Fattige innvandrerbarn TORMOD ØIA ANNE SKEVIK GRØDEM OLVE KRANGE Fattige innvandrerbarn TORMOD ØIA ANNE SKEVIK GRØDEM OLVE KRANGE Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 16/2006 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og

Detaljer

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen

ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen ER DET MULIG OG ØNSKELIG Å AVSKAFFE FATTIGDOM I NORGE? Christer Hyggen Hva er fattigdom? Fattigdom Indirekte mål på fattigdom Direkte mål på fattigdom Absolutt tilnærming Minimumsbudsjett basert på inntekt

Detaljer

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagsamling 29.10.2015 Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs forpliktelser overfor barn og unge Lov om sosiale

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06.

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06. Arkivsak-dok. 12/00285-1 Saksbehandler Hilde Molberg Saksgang Kommunestyret Møtedato HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM Rådmannens innstilling Kommunestyret går inn for at Handlingsplan mot barnefattigdom

Detaljer

Norske studenter bruker minst tid på studiene

Norske studenter bruker minst tid på studiene Norske studenter bruker minst tid på studiene Norske bachelorstudenter bruker i gjennomsnitt 32 timer på studiene og 11 timer på lønnet arbeid ukentlig. En internasjonal sammenligning viser at svenske

Detaljer

Går økonomiske levekår i arv?

Går økonomiske levekår i arv? Går økonomiske levekår i arv? Hvilken inntekt man har som voksen, påvirkes av hvilken type husholdning man vokser opp i som barn. Barn som tilhører husholdninger med eneforsørgere, lav inntekt, mottak

Detaljer

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse.

Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014. Samfunnsøkonomisk analyse. Oppsummering av samfunnsøkonomisk analyse utført av DNV GL for Kronprinsparets Fond, 2014 Samfunnsøkonomisk analyse Kjør for livet 4. juni 2014 Denne oppsummeringen omhandler hovedfunn og resultater for

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold

Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold 8 Sammendrag Evelyn Dyb, Ingar Brattbakk, Klaus Bergander og Janne Helgesen Løslatt og hjemløs Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold Prosjektet Bolig og bostedsløshet etter fengselsopphold er gjennomført

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret?

Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? Hva sier brukerne om møtet med NAV-kontoret? AV: MARTIN HEWITT SAMMENDRAG Våren 2007 ble det gjennomført en brukerundersøkelse rettet mot personbrukere ved de 25 første pilotkontorene i NAV. Resultatene

Detaljer

Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne

Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne Sammendrag: Transport, udekket aktivitetsbehov og velferd blant personer med nedsatt bevegelsesevne TØI rapport 1465/2016 Forfattere: Susanne Nordbakke og Kåre Skollerud Oslo 2016 75 sider Basert på data

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon

Levekårsdata til analyseformål. Einar Skjæveland Stavanger kommune. Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Befolkningsutvikling, aldring og tjenesteproduksjon Hotell Triaden, Lørenskog 27.-28. januar 2011 Levekårsdata til analyseformål Einar Skjæveland Stavanger kommune FNs utviklingsprogram: Human Development

Detaljer

Subjektiv fattigdom i et velferdssamfunn

Subjektiv fattigdom i et velferdssamfunn Subjektiv fattigdom i et velferdssamfunn Barn og foreldres opplevelse av økonomisk knapphet 2000 2009 Christine Thokle Martens notat nr 3/12 NOva Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten

Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Bildekilde: dagbladet.no «Den nordiske fattigdommen er utryddet» Oddvar Nordli, Nordisk ministerråd 1979

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Hver fjerde ønsker å bytte jobb

Hver fjerde ønsker å bytte jobb Hver fjerde ønsker å bytte jobb Drøyt en av fire sysselsatte har planer om å bytte jobb eller starte ny virksomhet i løpet av de nærmeste tre årene. Disse planene varierer med hvor godt den enkelte trives

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

En som kommer når det virkelig trengs

En som kommer når det virkelig trengs En som kommer når det virkelig trengs De aller fleste i Norge har en venn, en som stiller opp når det virkelig gjelder. Men noen er mer utsatt for å mangle nære relasjoner og kontakt med andre. Grupper

Detaljer

Levekårskonferansen 26. Februar 2009

Levekårskonferansen 26. Februar 2009 Levekårskonferansen 26. Februar 2009 Funksjonshemning og ulikhet Tekst: Sølvi Linde På konferansen ble de første resultatene fra en ny stor undersøkelse om levekårene til personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer