RAMMER FOR BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAMMER FOR BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN 2016-2019"

Transkript

1 RAMMER FOR BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN INNHOLD 1 BAKGRUNN RAMMESAKEN I ET OVERORDNET PERSPEKTIV STIKKORDSMESSIGE HOVEDPUNKTER RAMMESAKEN I FORHOLD TIL GJELDENDE ØKONOMIPLAN KOMMUNENS ØKONOMISKE POLITIKK KOMMUNENS TJENESTETILBUD SETT I LYS AV KOSTRA-TALL FORUTSETNINGER GENERELLE ØKONOMISKE FORUTSETNINGER BEFOLKNINGSFREMSKRIVNINGER FORUTSETNINGER FOR KOMMUNEØKONOMIEN 2015 OG 2016 I KOMMUNEPROPOSISJONEN BUDSJETTRAMMER FOR ØKONOMIPLANEN DRIFTSBUDSJETTET KOMMUNENS LØPENDE INNTEKTER NETTO FINANSINNTEKTER OG UTGIFTER OG AVSETNINGER ETATENES DRIFTSBUDSJETT INVESTERINGSBUDSJETTET INVESTERINGSPROSJEKTER VIDERE ARBEID FREM MOT ENDELIG FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Bilag: 1 Kommunens fond 2 Investeringer i økonomiplanen for Analyse av kommunens ressursbruk basert på ureviderte KOSTRA-tall for 2014 per 16. mars

2 1 BAKGRUNN I tråd med vedtatt budsjettprosedyre (by.sak 38/94) legger rådmannen frem forslag til rammer for neste års budsjett og økonomiplanen for kommende 4-årsperiode. Forslagene er samordnet slik at rammene for årsbudsjettet inngår som det første året i økonomiplanperioden. Rådmannens konkrete forslag til årsbudsjett og økonomiplan legges frem til høsten. Parallelt med rammesaken legger rådmannen frem en egen sak om budsjettet for 2015 basert på regnskapsgjennomgangen etter 1. tertial (1.-tertialsaken). De fire hovedutvalgene avgir uttalelser til både tertial- og rammesaken, mens formannskapet innstiller overfor bystyret. Videreføringseffektene i tertialsaken er innarbeidet i rammesaken. Eventuelle vedtak om økt eller redusert bruk at penger i tertialsaken gir en tilsvarende endring i pengemengden som er til disposisjon i rammesaken. I rammesaken gis det en kort orientering om regjeringens kommunalpolitiske opplegg for i år og neste år, slik dette er presentert i kommuneproposisjonen. Det er viktig å ha kunnskaper om dette for å forstå kommunens økonomiske situasjon og perspektivet fremover. Med utgangspunkt i dagens økonomiske situasjon og med realistiske anslag på fremtidige inntekter og utgifter, skal økonomiplanen være et instrument for kommunen til å foreta prioriteringer av ressursbruken. Hensikten med rammesaken er at bystyret skal kunne vedta prioriteringer som rådmannen kan forholde seg til ved utarbeidelsen av forslaget for neste års budsjett og økonomiplan som legges frem i begynnelsen av november. Dersom det etter rammesakens behandling skjer vesentlige endringer i forutsetningene for årsbudsjett og økonomiplan, vil det være en viktig oppgave for rådmannen å gjøre rede for de budsjettmessige konsekvensene og vise hvordan han eventuelt har tilpasset disse i sitt budsjettforslag. Rammesaken omhandler for det meste kommunens driftsbudsjett. I tillegg gir rådmannen anbefalinger om netto investeringsramme for den kommende 4-årsperioden sett under ett, mens investeringsrammen kun beregningsteknisk blir fordelt på hvert av de fire årene. Rådmannens forslag til investeringsramme tar utgangspunkt i investeringene for slik disse er nedfelt i økonomiplanen for I tillegg gis det en orientering om enkelte nye investeringsprosjekter som forutsettes tatt stilling til når endelig investeringsramme fastsettes. Først i rådmannens endelige forslag til økonomiplan vil det bli presentert en fullstendig oversikt over foreslåtte investeringer med tilhørende driftskonsekvenser fordelt på de ulike årene i perioden. Ved den endelige budsjettbehandlingen til høsten legger rådmannen frem et balansert forslag til budsjett der det tas stilling til hvordan de løpende inntektene skal fordeles på etatenes driftsoppgaver og hvor mye som skal brukes til å finansiere foreslåtte investeringer. Dette betyr at eventuelle forslag om å øke utgiftene utover rådmannens forslag da må dekkes inn. Ved behandlingen av rammesaken anbefales som regel at det blir anvist dekning for eventuelle merutgifter, men det er ikke et absolutt krav. Endringsforslag som får flertall ved bystyrets behandling av rammesaken uten at det er tatt stilling til finansieringen, vil rådmannen søke å innarbeide i det endelige budsjettforslaget. Kommunens økonomiplan skal følge opp den kortsiktige delen av kommuneplanen. Det er 2

3 derfor et viktig mål for rådmannens arbeid at føringer og mål gitt i kommuneplanen blir lagt til grunn for innholdet i økonomiplanen. Dette er også en viktig oppgave for etatene i deres arbeid. Innhold i rammesaken blir i visse sammenhenger sammenliknet med forutsetninger for samme år i gjeldende økonomiplan, med inneværende år eller med første året i kommende økonomiplan. Det er derfor viktig for den videre lesingen av dokumentet å ha oppmerksomhet omkring hvilket grunnlag som er brukt ved de ulike sammenlikningene. 2 RAMMESAKEN I ET OVERORDNET PERSPEKTIV Kommunene er grunnmuren i det norske velferdssamfunnet og har et bredt ansvar for nasjonale velferdstjenester, bl.a. innen oppvekst, utdanning, pleie og omsorg, helse, sosial trygghet, kultur og infrastruktur knyttet til tekniske anlegg. Innenfor rammen av lover og regler har kommunen mulighet til å foreta tilpasninger og prioriteringer i tjenestetilbudet i tråd med lokale ønsker og behov. Stortinget regulerer hovedtrekkene i kommunenes økonomiforvaltning, og rammene for kommunenes inntekter er tilpasset landets samlede økonomi. Kommunens overordnede mål for sin virksomhet er å maksimere innbyggernes velferd over tid og innenfor de gitte rammene. Det legges vekt på å sikre et stabilt tjenestetilbud. Dette innebærer bl.a. at når rammesaken skal presenteres i kortversjon, vil hovedpunktene som regel være knyttet til endringer i forhold til eksisterende tjenestetilbud. Planlagt tjenestetilbud begrenses av kommunens økonomiske rammebetingelser, og endringer i rammebetingelsene vil derfor få betydning for det samlede tjenestetilbudet. For å illustrere omfanget av kommunens virksomhet nevnes her at sum driftsinntekter i vedtatt budsjett for 2015 (by.sak 81/14) utgjør 2,8 mrd. kr. Rådmannens forslag til budsjettrammer vil som regel være innrettet slik at kommunens økonomi skal være i balanse i et langsiktig perspektiv med sikte på en bærekraftig utvikling, i tråd med kommunelovens formålsparagraf og overordnede mål for kommunens utvikling som er vedtatt i kommuneplanen (by.sak 27/14). Når størrelsen på de forventede inntektene er fastlagt vil det planlagte tjenestetilbudet medføre en fordeling mellom løpende, årlige driftsutgifter og investeringer. 2.1 Stikkordsmessige hovedpunkter Rådmannen vil presisere at forslaget til budsjettrammer fremmes uten å innarbeide de økonomiske konsekvensene av sammenslåingen av kommunene Stokke og Andebu og Sandefjord 1. januar Basert på bystyrets behandling av sak 7/15 Prosess for budsjettilpasning disponering av meravkastning fra kraftfondet i 2014, legges rammesaken fram uten uspesifiserte innsparinger og uten forslag om spesifiserte reduksjoner i tjenestetilbudet. Etter rådmannens vurdering er det et gap mellom kommunens langsiktige investeringsevne og et fremtidig investeringsvolum tilpasset Sandefjords størrelse, som tilsier at driftsbudsjettet bør reduseres til fordel for investeringsbudsjettet. Som bakgrunn for den videre lesingen vil rådmannen her stikkordsmessig peke på andre viktige punkter som er forutsatt i rammesaken: 3

4 - Kommunens tjenestetilbud m.m.: - Lokalmedisinsk senter forventes fullført i løpet av Fra samme tid reduseres antall dobbeltrom ved Nygård bo- og rehabiliteringssenter fra 16 til 7, og driften ved Lunden senter for demens legges ned. Netto øker antall institusjonsplasser med 6 som skal dekke kommunens plikt til å gi øyeblikkelig hjelp (døgntilbud). - Nygård bo- og behandlingssenter utvides i form av et påbygg eller et landsbykonsept, for å øke antall sykehjems-/omsorgsplasser med i alt 48 plasser. Syv av de nye plassene tenkes brukt for å avvikle dobbeltrommene på Nygård. Utvidelsene kombineres med oppussing/rehabilitering av eksisterende avdelinger på Nygård. Gjeldende økonomiplan forutsetter at byggeprosjektet fullføres i løpet av 2017 og at oppussing/rehabilitering gjennomføres i 2018 og Rådmannen vil legge fram et oppdatert kostnadsoverslag med tilhørende logistikk og tidsplan, i høstens forslag til økonomiplan for Parallelt med behandling av rammesaken får bystyret sak om landsbykonseptet på Nygård til behandling. - Bolig for 8 psykisk utviklingshemmede forutsettes bygget og tatt i bruk fra Kommunens driftsutgifter er anslått til 12 mill. kr per år. Tiltaket er en oppfølging av boligsosial handlingsplan Utvidelse av antall omsorgsboliger er under planlegging, jf. f.sak 85/15. - Til nye, spesifiserte driftstiltak er det budsjettert med 14,3 mill. kr i 2016 og 18,6 mill. kr per etterfølgende. Av dette er 9,3 mill. kr for 2016 og 13,7 mill. kr per etterfølgende år en foreløpig oppfølging av regjeringens signaler som er gitt i kommuneproposisjonen for neste år. (Tiltakene er spesifisert i tabell ) - Gjeldende økonomiplan forutsetter uspesifiserte innsparinger på 22 mill. kr per år fra og med I tråd med bystyrets vedtak (sak 17/15) legges rammesaken fram uten forslag om uspesifiserte innsparinger. - Forutsatt realvekst i de frie inntektene i kommende år er bl.a. basert på forventet kostnadsvekst knyttet til den demografiske utviklingen. Basert på gjeldende økonomiplan er store deler av midlene for disponert til å dekke økonomiplanens samlede utgifter mens bare en mindre del er reservert til å kompensere for merutgifter der veksten kan forventes å komme. Dette kan sees på som en kombinasjon av et skjult innsparings- og effektiviseringskrav. - Finansiering av investeringsprosjekter og utviklingen i kommunens gjeld: - Det planlegges med et samlet netto investeringsvolum for de neste fire årene på 469 mill. kr. Dette er 38 mill. kr mindre enn fireårsrammen i gjeldende økonomiplan. - Investeringene finansieres med 64 % fra den løpende driften, 32 % ved bruk av fond, mens 4 % lånefinansieres. 4

5 - Sum lån til investeringer reduseres fra 417 mill. kr ved inngangen av kommende 4- årsperiode til 363 mill. kr fra Dette er i tråd med forutsetningene i gjeldende økonomiplan og gjeldende mål for lånepolitikken. - Kraftfondets avkastning i er budsjettert med i alt om lag 91 mill. kr. Hele avkastningen går til finansiering av investeringer, dvs. i tråd med målet om disponering av avkastningen. - Usikkerhet: Som vanlig er det knyttet stor usikkerhet til flere forhold som vil kunne medføre endringer i forutsetningene for økonomiplanen. Rådmannen vil her peke på følgende: - Regjeringen legger opp til at en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene legges fram i kommuneproposisjonen for 2017 (mai 2016). I den gjennomgangen skal alle elementene i inntektssystemet vurderes, og inntektssystemet vil også ses i sammenheng med kommunereformen. Som et alternativ til tidligere modeller for tilbakeføring av deler av selskapsskatten til kommunene, har regjeringen foreslått en ny inntekt som i stedet tilbakefører deler av den lokale verdiskapningen basert på lønnsgrunnlaget i det lokale næringslivet i den enkelte kommune. Den nye inntekten innføres i 2016, men vil først gis virkning fra Rådmannens forslag til budsjettrammer er i sin helhet basert på nåværende inntektssystem. - De økonomiske utsiktene i dag skiller seg fra den gode perioden norsk økonomi har hatt de siste årene. Den videre utviklingen i norsk økonomi er usikker, og forløpet vil påvirkes av hvordan husholdninger og bedrifter reagerer på utsikter til en svakere økonomisk utvikling. Lavere vekst reflekteres allerede i noe økt arbeidsledighet. Utviklingen i norsk økonomi kan få en mindre positiv utvikling enn regjeringen forventer. Det er derfor ikke usannsynlig at kommunenes rammebetingelser vil bli strammet inn i de kommende årene. - Dagens rentenivå er unormalt lavt. Det lave nivået kan vare lenge. Tallgrunnlaget for denne økonomiplanen forutsetter en moderat vekst i pengemarkedsrentene. Isolert sett vil kommunes netto finansinntekter økes ved et høyere rentenivå, og samtidig kan utgiftene til pensjonspremier forventes redusert. - Sammenslåing av Stokke, Andebu og Sandefjord kommuner vil utløse statlige tilskudd som ikke er innarbeidet i tallgrunnlaget i rammesaken. Det foreligger foreløpig ikke detaljerte vurderinger av kostnadene ved sammenslåingen eller av "nye" Sandefjords samlede økonomiske situasjon. 2.2 Rammesaken i forhold til gjeldende økonomiplan I tiden fra bystyret vedtok gjeldende økonomiplan til rådmannen fremmer sitt forslag til rammer for kommende økonomiplan, er det flere elementer av økonomisk betydning som normalt gjør at de gamle rammene blir korrigert i den kommende økonomiplanen. To viktige gjengangere i så måte er knyttet til konsekvenser av kommuneproposisjonen og videreføringskonsekvenser av endringer i regnskapsgjennomgangen etter 1. tertial. Rådmannen viser i tabell hvilke elementer som er innarbeidet i driftsbudsjettet sett i 5

6 forhold til økonomiplanen for Tabellen gir en oversikt over hva som er endret siden bystyret vedtok gjeldende økonomiplan. Tabell Driftsbudsjettet endringer i forhold til økonomiplanen (beløp i mill. kr) Overført til investeringer i gjeldende økonomiplan (2015-kr) 78,8 84,9 74,4 74,4 Rulleringskostn. (pga. lønns- og prispåslag ved overgang til 2015-kr) 0,5 0,3 0,6 0,6 Korreksjoner i 2019 etter rullering ,0 Videreføringer fra 1. tertialsaken -20,8-27,6-19,3-22,5 Konsekv. av kommuneprop. (jf. tabell ) -5,9-5,9-5,9-5,9 Overskuddslikviditeten (økt likviditet) -3,4-3,7-4,1-3,8 Reduserte forutsatte rentesatser 7,6 7,5 3,6 - Endring i driftstiltak (utover tiltak knyttet til kommuneproposisjonen) 3,0 3,0 3,0 3,0 Endr. drifts- og finansutg. knyttet til investeringer 0,5 1,0 1,8 18,0 Andre endringer 1,3 4,6-4,0-10,3 Sum spesifiserte endringer i driftsbudsjettet -17,2-20,8-24,3-16,0 Uspesifiserte innsparinger, tidl. foruts. reverseres 22,6 22,6 22,6 22,6 Sum økte (+) / reduserte (-) bevilgninger på driftsbudsjettet 5,4 1,8-1,7 6,6 Overført til investeringer i rammesaken (2016-kr) 73,4 83,1 76,1 67,8 Tabell oppsummerer alle endringene som er foreslått innarbeidet i driftsbudsjettet i kommende økonomiplan i forhold de tre siste årene i gjeldende økonomiplan for De spesifiserte endringene som er foreslått i denne rammesaken medfører netto reduserte utgifter / økte inntekter i driftsbudsjettet for årene som ligger mellom 16,0 og 24,3 mill. kr per år. Nedenfor kommenteres de enkelte elementene (jf. tabell 2.2-1): - Rulleringskostnader er en konsekvens av at budsjettet for i gjeldende økonomiplan justeres med forventet lønns- og prisvekst og således omgjøres fra å være uttrykt i 2015-kr til 2016-kr. Dette betyr at forventet prisvekst på kommunal tjenesteyting (som brukes av departementet ved beregning av realvekst i kommunenes inntekter) ikke dekker kommunenes økte kostnader som følge av den generelle lønns- og prisveksten. Rulleringskostnadene øker generelt med voksende reallønnsvekst og omvendt. Forutsatt lav reallønnsvekst i 2016 medfører at beløpet er betydelig lavere enn i de foregående årene. - "Korreksjoner i 2019 etter rullering" er nødvendige tilpasninger ettersom utgangspunktet for 2019 er en kopi av budsjettet for "Videreføringer fra 1.-tertialsaken : For spesifisering av innhold vises det til saken. - "Konsekvenser av kommuneproposisjonen" er forklart i kapittel Det økonomiske opplegget for 2016 (tabell ). - "Overskuddslikviditeten (økt likviditet)": Økt likviditet og tilhørende økte renteinntekter er i stor grad en følge av stort etterslep på investeringer (redusert/utsatt fondsbruk) og forhold knyttet til pensjonsutgifter (bl.a. bruk av premiefond til å betale pensjonspremie m.m.). - "Reduserte forutsatte rentesatser" er et nettobeløp knyttet til redusert avkastning fra kraftfondet og overskuddslikviditeten, reduserte lånerenter og andre renteavhengige utgifter og inntekter som følge av et forutsatt lavere rentenivå enn lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. - Endrede drifts- og finansutgifter knyttet til investeringer : Netto økte utgifter er et resultat av prisjusterte, avrundede driftskostnader samt et sjablongmessig påslag i 2019 for å dekke 6

7 eventuell helårsvirkninger av investeringene i 2018 og driftsutgifter knyttet til nye investeringer i I tillegg er det lagt inn 12 mill. kr i økte årlige driftsutgifter fra 2019 knyttet til boligsosial handlingsplan "Andre endringer": En vesentlig del av merutgiftene skyldes kostnadsjusteringer innenfor selvkostområdene, mens ulike justeringer knyttet til pensjon bidrar med reduserte utgifter, primært i 2017 og I tillegg er en avsetning til disposisjonsfondet fra bystyrets saldering av gjeldende økonomiplan tatt ut. - "Uspesifiserte innsparinger, reversert tidligere forutsetninger": Gjeldende økonomiplan forutsetter at det gjennomføres årlige innsparinger på driftsbudsjettet på i alt 22,6 mill. kr (22, kr) med virkning fra Gjeldende økonomiplan forutsetter årlige investeringer for på hhv. 129 mill. kr, 102 mill. kr og 77 mill. kr. Denne rammesaken forutsetter samme investeringsramme for årene som i gjeldende økonomiplan justert med forventet prisvekst, og med et tillegg på 30 mill. kr knyttet til det lokalmedisinske senteret (jf. by.sak 7/15). Investeringsrammen for 2019, som er på 127 mill. kr, er tilpasset kommunens langsiktige egenfinansieringsevne (85 mill. kr) slik den er beregnet for dette året, med et tillegg på 42 mill. kr som dekkes ved bruk av fondsmidler. Kommunens generelle økonomiske politikk tilsier at rammesaken legges fram med et restbeløp på kapital- og disposisjonsfondet på om lag 10 mill. kr ved utløpet av kommende 4-årsperiode. Med forutsetninger som angitt vil bl.a. budsjettavviket fra 2014 (77,8 mill. kr) være disponert. Endringer i bevilgningene som angitt i tabell vil gjøre kommunen noe mer driftstung enn i gjeldende økonomiplan (med et lite unntak for 2017). Uten de positive videreføringskonsekvensene fra 1.-tertialsaken (hovedsakelig reduksjoner knyttet til pensjon og tilskudd til private barnehager) ville bystyrets forutsetning om ikke å legge til grunn uspesifiserte innsparinger i rammesaken (by.sak 17/15), gitt et fremtidsbilde med betydelig større utfordringer enn de som følger av forslaget i denne rammesaken. Det vises for øvrig til ytterligere kommentarer i etterfølgende kapitler. 3 KOMMUNENS ØKONOMISKE POLITIKK Kommunenes viktigste oppgave er å gi innbyggerne velferdstjenester, og det er dette kommunenes innbyggere er mest opptatt av. Økonomiske resultater er i seg selv ikke interessant på annen måte enn at økonomien forvaltes slik at tjenestetilbudet ikke svinger, men blir jevnt over tid. En bærekraftig økonomi innebærer at ressursbruken i dag ikke truer velferden til innbyggerne i fremtiden. Dette er grunnlaget for kommunens overordnede mål: å maksimere innbyggernes velferd over tid. Det overordnede målet kan bare nås ved en effektiv tjenesteproduksjon tilpasset kommunens økonomiske bæreevne. Effektivitet betyr her, i tillegg til kostnadseffektivitet, at tjenestetilbudet tilpasses befolkningens ønsker og behov. Det er i denne sammenheng også viktig å sammenlikne ressursbruken i Sandefjord med andre kommuner, bl.a. ved hjelp av offentlig statistikk som KOSTRA-data m.m. Rådmannens forslag til budsjettrammer må sees i lys av den overordnede målsettingen og tidligere føringer gitt av bystyret, først og fremst i økonomiplanen som bystyret vedtok i desember i fjor. 7

8 Private selskaper har som regel et mål om størst mulig overskudd. Tilsvarende mål finnes ikke i kommunene. Litt forenklet kan man si at i private selskap er virksomheten middelet og penger målet. I det offentlige er penger middelet og virksomhetens produksjon av tjenester målet. Kommunens mål er derfor ikke størst mulig overskudd, men størst mulig velferd til innbyggerne. Kommunen bruker alle tilgjengelige ressursene til å tilby velferdstjenester samt å betjene næringslivet. Omfanget av den samlede, planlagte virksomheten må tilpasses løpende, årlige inntekter, bruk av tidligere oppsparte midler og låneopptak i tråd med kommunens langsiktige finansieringsevne. Økt produktivitet og effektivitet samt økt inntektsramme, vil dermed kunne tas ut i form av et økt tjenestetilbud til innbyggerne. Formuesbevaringsprinsippet står sentralt i forhold til å vurdere den økonomiske balansen i kommunesektoren. Netto driftsresultat betraktes som den primære indikatoren for formuesbevaring. Til og med 2013 var det en utbredt oppfatning i kommunesektoren at netto driftsresultat over tid burde ligge på 3 % eller mer av driftsinntektene. Fra og med 2014 føres merverdiavgiftskompensasjon for investeringer i investeringsregnskapet, og med utgangspunkt i denne endringen anbefaler nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet at netto driftsresultat minst bør utgjøre 1,75 % av driftsinntektene 1. I motsetning til privat virksomhet blir "bunnlinjen" (det økonomiske resultatet) dermed en kontrollpost og ikke et overordnet mål for virksomheten. Det kan legges opp til ulike sammensetninger av driftsutgifter, investeringer og gjeld som tilfredsstiller betingelsene for langsiktig balanse. En god økonomiplan vil først og fremst innebære at kommunens samlede virksomhet, fordelt på drift og investering, må være tilpasset kommunens løpende inntekter. Dette betyr også at det må føres en ansvarlig lånepolitikk slik at morgendagens innbyggere slipper å betale for goder som dagens innbyggere nyter godt av. Med dette som utgangspunkt har rådmannen tre viktige økonomiske siktemål når rammene for økonomiplanen fastlegges: 1. Etatenes netto driftsutgifter skal ikke være større enn de frie inntektene (skatt og rammetilskudd). 2. Kraftfondets avkastning skal ikke brukes til drift. 3. Ordinær gjeld til investeringer skal ikke øke 2. I tillegg brukes som regel disposisjons- og kapitalfondet til å finansiere investeringer, dog slik at det bør stå igjen om lag 10 mill. kr samlet ved utløpet av økonomiplanperioden til uforutsette formål. Private virksomheter investerer som regel for å øke inntektene eller redusere kostnadene. Kommunen investerer hovedsakelig for å øke velferdstilbudet til innbyggerne med den følge 1 Virksomheter som følger regnskapsloven vil bevare eller øke egenkapitalen så lenge resultatet ikke er negativt, ettersom avskrivninger inngår som en kostnad som bidrar til å redusere resultatet. Anbefalingen om minst 1,75 % som netto driftsresultat skyldes i hovedsak at dette begrepet inkluderer avdrag på lån i stedet for avskrivninger. Ettersom ikke alle investeringer lånefinansieres fullt ut, vil gjennomsnittlige avdrag være lavere enn avskrivningene. For å bevare formuen må derfor netto driftsresultat minst være så stort at resultatet ville vært positivt selv om avdragene ble byttet ut med avskrivningene. 2 By.sak 77/14 Strategi mht. opprettholdelse av realverdi for kraftfond og lånegjeld: Lån til VAR-området, tomtefelt, havnekassen, formidlingslån og Sandefjord Bredbånd KF vurderes særskilt og holdes utenfor når lånerammen til øvrige investeringer fastsettes. I tillegg skal prinsipper for finansiering av kommunens boliginvesteringer vurderes i en egen sak om boligforvaltning. 8

9 at også driftsutgiftene øker. Kommunen kan ikke låne seg til rikdom, og det er derfor viktig å sette tæring etter næring. Med gitte begrensninger på inntektssiden og forventninger om vekst i velferdstilbudet til en voksende befolkning med en økende andel eldre, stilles det strenge krav til prioriteringer mellom ulike typer tjenester og fordeling mellom drift og investeringer. Den løpende driften har vært høyt prioritert, og kommunen har over lang tid hatt et relativt lavt, årlig investeringsvolum sammenliknet med andre kommuner. Kommunen har i flere omganger, med varierende omfang, gjennomført innsparingstiltak for å redusere utgiftene på driftsbudsjettet for å reetablere eller øke den fremtidige investeringsevnen. I stor grad har dette vært en konsekvens av sviktende inntekter, ikke-styrbare utgifter eller at konkrete tjenesteområder er styrket før endelig finansiering har vært avklart. Den demografiske utviklingen tilsier at pleie- og omsorgstjenestene vil få en betydelig vekst i kommende år. Nytt lokalmedisinsk senter, utvidelsene på Nygård, utvidelse av antall omsorgsboliger og oppfølging av boligsosial handlingsplan gir kommunens omsorgstjenester et betydelig løft. Samtidig bidrar disse prioriteringene til en kraftig vekst i driftsutgiftene. Før det gjennomføres eventuelle reduksjoner i den øvrige driften, vil derfor nevnte omsorgstiltak bidra til en klar svekkelse av kommunens fremtidige investeringsevne. Rådmannen vil anbefale at det i årene som kommer legges til rette for å redusere gapet mellom kommunens langsiktige investeringsevne og et fremtidig investeringsvolum tilpasset en kommune på Sandefjords størrelse. Tempoet i en slik tilpasning vil først og fremst være avhengig av kommunens evne og vilje til å omstille og effektivisere driften, samt sentrale myndigheter som fastsetter realveksten i kommende års frie inntekter. I kapittel 6 vil rådmannen bl.a. kommentere det fremlagte budsjettforslaget i lys av de angitte målene. 4 KOMMUNENS TJENESTETILBUD SETT I LYS AV KOSTRA-TALL Kommunene er grunnmuren i det norske velferdssamfunnet. Til tross for at Stortinget i 30 år har uttalt som målsetting at innbyggerne i hele landet skal få tilbud om likeverdige nasjonale velferdstjenester er det store forskjeller i enkeltkommuners økonomiske rammebetingelser og følgelig også forskjeller i volum og kvalitet på tjenestetilbudet. Det er godt dokumentert at det er sammenheng mellom inntektsnivå og leveranser av kommunale tjenester. Sandefjord har relativt lave inntekter fra skatt og rammetilskudd når inntektene er korrigert for utgiftsbehovet (som hovedsakelig bestemmes av alderssammensetningen av innbyggerne). Med en likere fordeling av kommunenes utgiftskorrigerte frie inntekter, ville det vært grunnlag for å øke det løpende tjenestetilbudet og investeringsvolumet i Sandefjord kommune. Det er Stortingets ansvar å tilpasse inntektssystemet som er verktøyet for å nå målsettingen om et likeverdig velferdstilbud over hele landet. Kommunen har valgt å ikke kreve inn eiendomsskatt. Dette er en lokal beslutning som også har betydning for tjenestetilbudet. Hensikten med KOSTRA-analysen er å gi både politiske og administrative beslutningstakere et fugleperspektiv på ressursbruken i Sandefjord sett i forhold til gjennomsnittet for de kommuner som inngår i KOSTRAs kommunegruppe 13 Store kommuner utenom de fire 9

10 største byene 3. I årets analyse foretas sammenlikninger for årene , med hovedvekt på Presentasjonen i dette kapittelet er delvis et utdrag fra vedlegg 3. Ved sammenligninger av kommunenes tjenestetilbud, uttrykt ved KOSTRAs definisjon av netto driftsutgifter, vil inntektssiden være førende for omfanget av det samlede tjenestetilbudet av den enkle grunn at kommuner med høye inntekter har råd til mer enn kommuner med lave inntekter. Vedlegg 3 viser at netto driftsutgifter til tjenesteytende funksjoner i Sandefjord i 2014 var på kr per innbygger. Dette var kr lavere enn for gjennomsnittet i gruppe 13, tilsvarende 3,9 %. Med Sandefjords innbyggertall svarer dette til en mindreutgift på 85,8 mill. kr. Tilsvarende mindreutgift var i 2013 på 155,4 mill. kr og 137,5 mill. kr i Viktigste forklaring bak Sandefjords betydelige mindreutgifter er først og fremst at kommunen har lave inntekter. I 2014 var kommunens generelle driftsinntekter (inntekter som ikke er knyttet til de tjenesteytende funksjonene) 96 mill. kr lavere enn gjennomsnittet for gruppe 13. Dette er primært knyttet til eiendomsskatt (60 mill. kr) samt tilskudd til flyktninger 4 og øvrige generelle statstilskudd (36 mill. kr). Lavere inntekter vil naturlig resultere i at kommunen også har lavere utgifter til det samlede tjenestetilbudet. Sandefjord har over lang tid hatt et relativt lavt investeringsnivå, og dette medfører tilsvarende lave avskrivninger. Av kommunens 85,8 mill. kr lavere netto driftsutgifter, er 39 mill. kr knyttet til avskrivninger. Uten hensyn til lokale prioriteringer vedrørende fordelinger mellom drift og investering, og kommunens finansielle stilling, kan det forventes at kommunens netto driftsutgifter vil gjenspeile den lave inntektssiden tillagt avviket knyttet til avskrivningene 5. Kommunens mindreutgifter i forhold til gruppe 13 var i 2013 på 155 mill. kr, mens de i 2012 utgjorde 138 mill. kr 6. Avstanden mellom kommunens netto driftsutgifter og utgiftsnivået i gruppe 13 har dermed blitt betydelig redusert i 2014 i forhold til de foregående årene. En stor del av denne endringen er finansiert ved økt bruk av avsetninger (engangsmidler) i I tabell 4-1 vises et utvalg KOSTRA-tall for For de ulike tjenesteområdene er netto driftsutgifter per innbygger i målgruppen for Sandefjord stilt opp sammen med tilsvarende tall for gruppe 13. Forskjellen er multiplisert med antall innbyggere i målgruppen i Sandefjord for å gi en indikasjon på hvor mye mer (mindre) Sandefjord kommune ville brukt dersom den forholdsmessige innsatsen skulle vært som i de andre kommunene. KOSTRA-analysen må brukes med varsomhet. Brukergruppene i kommunene er ikke identiske, og tallene angir ikke et mål på den standard på tjenesten som leveres til den enkelte bruker. Tallene gir også kun et øyeblikksbilde for hva situasjonen var i de enkelte år, mens både Sandefjord og de andre kommunene, i ulik grad og til ulike tider, kan ha planlagt og gjennomført endringer som slår ulikt inn i tallene for de enkelte årene Gruppe 13 er fra 2014 utvidet fra 45 til 49 kommuner. Dette er primært kommuner med mer enn innbyggere unntatt de fire største. Gruppe 13 omfatter 1,9 mill. innbyggere, eller om lag 1/3 av landets befolkning, og gjennomsnittlig innbyggertall per kommune er om lag I 2011 var kommunens tilskudd til flyktninger om lag 14 mill. kr lavere enn snittet for gruppe 13. Informasjonen ble hentet ut fra data kjøpt fra SSB. Tilsvarende data er ikke kjøpt for senere år. Dette forutsetter at brutto driftsresultat korrigert for avskrivninger i Sandefjord vil ligge om lag på nivå med gruppe 13. Driftsinntektene for 2012 er bl.a. påvirket av at kommunen dette året mottok skatteinntektene fra Anders Jahres dødsbo (dog med tilhørende inntektsutjevning via rammetilskuddet). 10

11 Registrerte KOSTRA-tall kan gi en indikasjon på hvor kommunen har de største utfordringene med å møte innbyggernes forventninger. Tabell 4-1 kan derfor inngå som en del av beslutningsgrunnlaget for hvordan kommunens ressursinnsats bør prioriteres i kommende år. Tabell 4-1 I tabell 4-1 er netto mindreutgifter summert til 134,5 mill. kr i 2014 (204,4 mill. kr i 2013 og 179,7 mill. kr i 2012). Ettersom ressursbruken per tjeneste fordeles på ulike målgrupper, vil ikke summen for alle tjenestene gi uttrykk for kommunens reelle mer- eller mindreutgifter i forhold til gruppe 13. Da måtte alle tjenesteområdene vært relatert til samme målgruppe, vanligvis antall innbyggere (vist i bilag 3). Bilag 3 viser den reelle differansen mellom ressursinnsatsen i Sandefjord og gjennomsnittet for gruppe 13 i 2014, målt per innbygger og multiplisert opp med Sandefjords innbyggertall. Av bilaget fremgår det at Sandefjord i 2014 brukte 85,8 mill. kr mindre enn gruppe 13 på de ulike tjenesteområdene (155 mill. kr i 2013 og 138 mill. kr i 2012). Kommunens prioriteringer påvirker også bevilgningene på driftsbudsjettet som brukes til å yte tjenester. Sandefjord har over lang tid finansiert store deler av sine investeringer med egne midler uten store låneopptak. Dette bidrar til at Sandefjord sammenliknet med gruppe 13, har lavere netto driftsutgifter per innbygger, ettersom kommunen overfører relativt sett mer fra driftsregnskapet til finansiering av investeringer. Kommunens stabile gjeld sammenliknet med 11

12 andre kommuners økende gjeld, forklarer deler av gapet mellom kommunens og gruppe 13 sine netto driftsutgifter (tjenesteproduksjon). Kolonnen Mer-/mindreutgift i Sandefjord i tabell 4-1 gir bedre uttrykk for reelle forskjeller i tjenestetilbudet jo større samsvar det er mellom målgruppen brukt i beregningene og faktiske tjenestemottakere. Dette kan illustreres med følgende to eksempler: - Sandefjord brukte 24 mill. kr (om lag 7 %) mindre til barnehager i 2014 enn snittet for gruppe 13. Sandefjord hadde imidlertid 10 % færre innbyggere som var 1-5 år, slik at den totale ressursinnsatsen dividert på antall innbyggere i denne aldersgruppen ligger om lag 4 % over snittet i gruppe 13. Dette forklarer hvordan Sandefjord kunne bruke 12,5 mill. kr mer til barnehager enn gruppe 13 (jf. tabell 4.1) når det sammenliknes med antall innbyggere 1-5 år, samtidig som kommunen brukte 24 mill. kr mindre når det sammenliknes med antall innbygger i alt 7. - Sandefjord brukte 57 mill. kr (8 %) mer til pleie og omsorg i 2014 enn snittet for gruppe 13. Sandefjord hadde imidlertid 14 % flere innbyggere som er 67 år og over, slik at den totale ressursinnsatsen dividert på antall innbyggere i denne aldersgruppen lå om lag 5 % under snittet i gruppe 13. Dette forklarer hvordan Sandefjord kunne brukt 44,9 mill. kr mindre enn snittet for gruppe 13 (jf. tabell4.1.) når det sammenliknes med antall innbyggere 67 år og over, samtidig som kommunen brukte 57 mill. kr mer når det sammenliknes med antall innbyggere i alt. Av kommunens netto driftsutgifter i 2014, ble 85 % brukt til de fem tjenesteområdene barnehage (16 %), grunnskole (25 %), pleie og omsorg (37 %), sosialtjenesten (5 %) og barnevern (2 %). For ytterligere informasjon om tjenestetilbudet vises til bilag 3 Analyse av kommunens ressursbruk basert på ureviderte KOSTRA-data for 2014 per 16. mars FORUTSETNINGER Økonomiplanen vil alltid være preget av usikkerhet som for eksempel den generelle økonomiske utviklingen, regjeringens økonomiske politikk, befolkningsutviklingen i størrelse og alderssammensetning, lønns- og prisstigning, samt utviklingen i finansmarkedene. Om lag 85 % av kommunesektorens inntekter fastsettes indirekte av Stortinget, først og fremst via dets vedtak for skatteopplegget og via bevilgninger over statsbudsjettet. Resterende fastsettes lokalt, først og fremst i form av brukerbetalinger og andre salgs- og leieinntekter. Kommunen har ikke full frihet til selv å øke brukerbetalingene. For eksempel har Stortinget fastsatt hva kommunene maksimalt kan kreve for opphold i barnehage, VAR-avgiftene kan 7 Tabell 4-1 gir inntrykk av at Sandefjords utgifter til barnehageformål gikk vesentlig opp fra 2012 til 2013, og også i Dette er i og for seg riktig, men ved sammenlikning av utgiftene i 2013 med 2012 bør utgiftene til førskole i 2012 justeres opp med 30,9 mill. kr. Dette skyldes tilskudd til private barnehager i 2011 som lå 21,4 mill. kr høyere enn avregnet tilskudd tilsa, samtidig som antall tilskuddsberettigede barn i de private barnehagene ga en utgift på 9,5 mill. kr mindre enn det var tatt høyde for i regnskapet. 30,9 mill. kr belastet 2011 er korrigert ved tilsvarende inntektsføring i Utgiftene i 2014 inkluderer 8,5 mill. kr knyttet til anslått avregning av tilskuddet til private barnehager, som basert på den endelige beregningen ikke skal utbetales. Beløpet blir kreditert i regnskapet for

13 maksimalt kreves til selvkost mm. Sett i lys av dette er regjeringens og Stortingets opplegg for kommuneøkonomien den viktigste forutsetningen for kommunens rammebetingelser, og mer eller mindre bestemmende for volumet og kvaliteten på kommunens samlede tjenestetilbud til innbyggerne. På denne bakgrunn blir lønns- og prisveksten som forutsettes i statsbudsjettet lagt til grunn for kommunens budsjett. Videre er rentefremskrivningene i finansmarkedet retningsgivende for kommunens renteforutsetninger. På tilsvarende måte bygger rådmannens forslag til rammer for 2016 på forutsetninger og signaler som gis i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen 8. Den lokale handlefriheten på inntektssiden begrenser seg derfor i stor grad til å bestemme hvor høye enkelte brukerbetalinger skal være og om kommunen skal skrive ut eiendomsskatt. Med dette som utgangspunkt vil kunnskap om kommunens inntekter og hvordan disse fastsettes være en viktig forutsetning for å forstå de begrensninger og muligheter som gjelder for omfanget av kommunens samlede tjenestetilbud. 5.1 Generelle økonomiske forutsetninger Tabell viser en samlet oversikt over de generelle forutsetningene som er lagt til grunn i rammesaken. Tabell Generelle økonomiske foruts. (vekst i %) Konsumprisvekst 2,0 2,0 2,0 2,0 Lønnsvekst (gj.snitt for alle grupper) 3,1 2,0 2,0 2,0 Prisvekst på kommunal tjenesteyting 2,8 2,0 2,0 2,0 Finansinntekter og utgifter Pengemarkedsrenten (3 md. NIBOR) 1,25 1,50 2,00 2,25 Avkastning på aksjeplasseringer 3,25 3,50 4,00 4,25 Kraftfondet, aksjer/renter 20 / / / / 80 Forutsatt lønns- og prisvekst er basert på prognoser fra Statistisk sentralbyrå og Norges Bank ettersom verken revidert nasjonalbudsjett eller kommuneproposisjonen gir anslag for dette. Som en beregningsteknisk forutsetning settes lønns- og prisveksten lik den generelle prisveksten i økonomiplanens tre siste år. Ved den årlige rulleringen av økonomiplanen spesifiseres hver av disse tre forutsetningene, og det er primært forventet reallønnsvekst som genererer økte kostnader ved den årlige rulleringen, de såkalte rulleringskostnadene. De siste årene har disse kostnadene ligget mellom 5 og 8 mill. kr. Forventet lav reallønnsvekst i 2016 har bidratt til å redusere rulleringskostnadene til neste år til under 1 mill. kr. Forutsetningen om lik lønns- og prisvekst i kommende periode vil dermed kunne undervurdere den fremtidige kostnadsveksten som er forutsatt i økonomiplanen. Budsjetterte finansinntekter og -utgifter tar utgangspunkt i forutsetningene om nivået på fremtidige pengemarkedsrenter. Forutsatte rentesatser for er basert på forventninger i markedet primo mai. I forhold til forutsetningene for i gjeldende økonomiplan, er 8 Begge dokumentene ble lagt frem 12. mai. Kommuneproposisjonen gir bl.a. signaler om realveksten i kommunesektorens inntekter neste år, som regel målt i forhold til inntektsanslaget for inneværende år slik det legges til grunn i revidert nasjonalbudsjett. 13

14 satsene redusert med 0,5 % -enheter i og 0,25 % -enheter i Renten for 2019 ligger 0,25 % -enheter over nivået for Avkastningen på kraftfondet er basert på reglement for finansforvaltningen som bystyret vedtok i desember 2013 (by.sak 54/13), der aksjeandelen utgjør 20 %. Som lagt til grunn i gjeldende økonomiplan er det forutsatt at aksjemarkedet vil gi en avkastning som ligger 2,0 % -enheter over pengemarkedsrenten. Vektet avkastning på kraftfondet budsjetteres etter dette med en risikopremie på 0,4 % -enheter over forutsatt pengemarkedsrente. Risikopremien har vært 0,8 % -enheter som gjennomsnitt for de siste 15 årene, dvs. etter Grovt sett betyr ett prosentpoeng høyere rente økte inntekter på om lag 15 mill. kr per år for kommunen, og omvendt ved en lavere rente. Kommunens renteforutsetninger vil på vanlig måte bli vurdert på nytt når rådmannens endelige budsjettforslag legges fram til høsten. 5.2 Befolkningsfremskrivninger Etterspørselen etter kommunens tjenester følger i stor grad alderssammensetningen av innbyggermassen. Hovedtyngden av kommunesektorens tjenestetilbud går til innbyggere mellom 1 og 18 år og innbyggere som er 67 år og eldre. Endringer i antall barn i barnehageog skolepliktig alder medfører endrede utgifter til hhv. barnehage og undervisning, mens en vekst i antall eldre fører til økt etterspørsel etter pleie- og omsorgstjenester. Hvert år korrigeres rammetilskuddet som følge av endringer i antall og sammensetning av kommunens og landets innbyggere. Det er kommunens andeler, og ikke absolutte størrelser, som påvirker endringene i tilskuddet til kommunen. Gjeldende økonomiplan bygger på forutsetninger om at kommunens sammensetning av aldersgrupper og samlet antall i de kommende årene vil utvikle seg som gjennomsnittet i landet, uten at veksten er tallfestet. I rammesaken har rådmannen nå lagt til grunn SSBs befolkningsfremskrivninger (fra juni 2014), både for landet og Sandefjord. I tillegg er beregnede kostnader knyttet til den demografiske utviklingen, foretatt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU), lagt til grunn. Forventninger om endringer i den demografiske utviklingen vil inngå som en viktig premiss for investeringsbudsjettets prioriteringer. Sandefjords innbyggertall økte med 0,7 % i fjor (fra til ) mot 1,1 % for landet. Befolkningsfremskrivninger fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) fra juni 2014 viser følgende anslag for utviklingen i ulike aldersgrupper og totalt for Sandefjord for 20-årsperioden : 9 Prognosen er basert på MMMM-alternativet: Middels fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og netto innvandring. I SSBs fremskrevne tall har Sandefjord innbyggere per mot faktisk registrert antall på

15 Vedlegg 1 Tabell Befolkningsutvikling Registrert SSBs prognoser fra juni 2014 Vekst Vekst Vekst januar (%) (%) (%) 0 år % % 14 % 1-5 år % % 10 % 6-15 år % % 13 % år % % 12 % år % % 44 % 80 år % % 84 % Total % % 19 % Tall per 1. januar 2020 angir prognosen ved utløpet av kommende økonomiplanperiode. I figuren nedenfor er tabell (ikke 0-åringer) illustrert ved å vise den prosentvise endringen sett i forhold til innbyggertallet per 1. januar 2014: Figur Befolkningsfremskrivninger for ulike aldersgrupper i Sandefjord 190% 180% 170% 160% 150% 140% 1-5 år 6-15 år år år 80 og over Sum totalt 130% 120% 110% 100% 90% Figuren viser med tydelighet at eldrebølgen starter med en kraftig vekst i aldersgruppen år, mens veksten i gruppen 80 år og over kommer noe senere i perioden. Denne rammesaken omhandler perioden fram til 1. januar Antall barn i barnehagealder (1-5 år) forventes å ligge om lag uendret i perioden fram til

16 Antall barn i grunnskolealder (6-15 år) forventes ved utløpet av kommende økonomiplanperiode å ligge 216 over prognosetallet for Bak tallet ligger en forventet reduksjon i aldersgruppen år (ungdomstrinnet) på 70, mens antallet i gruppen 6-12 år (barnetrinnet) forventes økt med 146 (5 %). KOSTRA-tall viser at om lag 94 % av kommunens innbyggere i aldersgruppen 6-15 år går i kommunale grunnskoler, mens resterende 6 % går i private eller statlige skoler. Befolkningsfremskrivningene tilsier at kapasiteten på ungdomsskolene, når arbeidene på Bugården ungdomsskole er fullført (2015), bør være tilfredsstillende en del år fram i tid. Det er på barnetrinnet kommunen vil møte de største utfordringene, dog ikke i samme grad som antydet i kommuneplanen som baserer seg på SSBs befolkningsfremskrivninger fra juni Antall innbyggere år, dvs. den befolkningsgruppen som yter det største bidraget til kommunens inntektsside, har i hele perioden fram til 2035 en lavere vekst enn kommunen sett under ett. Dvs. denne gruppen vil utgjøre en fallende andel av kommunens innbyggermasse, slik at gruppens forsørgerbyrde vil være økende. I perioden er det ventet at gruppen år vil øke med 13 %. Gruppen 80 år og over ventes å få en vekst på 10 % i samme femårsperiode. I perioden ventes disse gruppene å vokse med hhv. 11 % og 15 %. Gruppen 80 år og over mottar en vesentlig del av kommunens tjenester til pleie og omsorg, og veksten i denne aldersgruppen er særlig stor fra Med utgangspunkt i dette fremtidsbildet, er det fra flere hold stilt spørsmål om kommunene i framtiden vil kunne opprettholde kvaliteten på tjenesten til den enkelte tjenestemottaker uten endringer i finansieringsordningene slik disse er i dag. Med de planlagte utvidelsene på Nygård, vil kommunens dekningsgrad i institusjonsomsorgen ligge stabilt rundt 17 % i perioden SSB legger fram oppdaterte befolkningsfremskrivninger i juni Arbeidsinnvandringen til Norge har vært etterspørselsdrevet, og usikkerheten om det fremtidige nivået på arbeidsinnvandringen er derfor stor. Forutsetningene som legges til grunn har stor betydning for fremskrivningene. 5.3 Forutsetninger for kommuneøkonomien 2015 og 2016 i kommuneproposisjonen I kommuneproposisjonen gjør regjeringen rede for eventuelle korrigerte anslag for kommunesektorens inntekter inneværende år, og den gir signaler om realvekst i inntektsrammene for sektoren som helhet, deler av de øremerkede tilskuddene, samt for de frie inntektene fordelt på kommuner og fylkeskommuner. Gebyrinntekter, renteinntekter og andre inntekter vies liten oppmerksomhet Endringer i det økonomiske opplegget for 2015 I forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, legger regjeringen samtidig fram en egen proposisjon med forslag til omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet. Følgende forhold av betydning for kommunesektoren er forutsatt i disse dokumentene: - Skatteanslaget for kommunesektoren er samlet redusert med om lag 1,6 mrd. kr, hvorav 1,3 mrd. kr er knyttet til kommunene. 10 Antall sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser i forhold til antall innbyggere 80 år og over. 16

17 Det nedjusterte skatteanslaget for landet kombinert med et redusert anslag over kommunens skatteinntekter på 3,7 mill. kr i 2015 og 3,8 mill. kr fra 2016 (jf. 1.- tertialsaken), medfører at Sandefjord mister 6,7 mill. kr i 2015 og 6,9 mill. kr per etterfølgende år via inntektsutjevningen i rammetilskuddet. - Regjeringen har nedjustert anslaget for lønnsveksten i 2015 fra 3,3 % som lagt til grunn i statsbudsjettet, til 3,2 % i kommunesektoren. Prisveksten på kommunal tjenesteyting er derfor nedjustert fra 3,0 % til 2,9 %. Lavere kostnadsvekst bidrar isolert sett til å trekke opp realinntektsveksten i 2015 med om lag 0,3 mrd. kr. Partene i tariffoppgjøret i kommunesektoren har blitt enige om et anbefalt forslag med en ramme på 3,1 % for kommunene. I kommunens budsjett for 2015 er det forutsatt 3,3 % i samsvar med statsbudsjettets forutsetning. Rådmannen har ikke foreslått å redusere avsetningen til å dekke årets lønnsoppgjør, men vil vurdere dette ved regnskapsgjennomgangen etter 2. tertial til høsten. - Etter en samlet vurdering av kommuneøkonomien har regjeringen foreslått å styrke kommuneøkonomien i 2015 med 1,1 mrd. kr. Av dette er 0,4 mrd. kr en kompensasjon for lavere skatteinntekter fra uførereformen enn tidligere anslått. De økte overføringene på 1,1 mrd. kr er foreslått fordelt med 907,8 mill. kr til kommunene og 192,2 mill. kr til fylkeskommunene. Av beløpet til kommunene er det foreslått at 853 mill. kr fordeles etter kommunenes andel av skatteinntektene (inkl. inntektsutjevning) i 2014, og at 54,8 mill. kr fordeles som delvis kompensasjon til kommuner som taper på omleggingen av uførebeskatningen. Av dette mottar Sandefjord 7,1 mill. kr i 2015, mens kommunens andel i 2016 er anslått til 8,2 mill. kr. - Fra 1. august 2015 skal det innføres gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under en grense fastsatt av Stortinget. Regjeringen har foreslått å legge inn tidligere bevilgede 51 mill. kr i rammetilskuddet. Sandefjords andel er anslått til 0,4 mill. kr i 2015 og 1,1 mill. kr fra og med Rammen for skole- og barnehageetaten er foreslått økt tilsvarende. - Fra 1. mai 2015 er det innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehage. Innføringen av denne ordningen medfører økte administrative utgifter i en overgangsperiode. Regjeringen har foreslått en engangsbevilgning på 41,7 mill. kr i 2015 for å kompensere kommunene. Sandefjords andel er anslått til 0,3 mill. kr. - Fra 1. juli 2015 er elavgiften foreslått økt med 0,5 øre/kwh. I tillegg innføres fritak for moms ved leasing av elbiler, og fritaket forventes gitt virkning fra 1. juli. Disse endringene medfører en anslått merutgift på 0,1 mill. kr i 2015 og 0,2 mill. kr fra og med Ovenstående reduserer kommunens budsjetterte netto inntekter med 3,1 mill. kr i 2015 og med 2,7 mill. kr per etterfølgende år. Dette er innarbeidet i tertialsaken. Regjeringen har også foreslått å bevilge 40 mill. kr for å dekke engangskostnader ved sammenslåing av Stokke, Andebu og Sandefjord. Midlene vil via kommunens budsjett bli satt til et fond som disponeres av fellesnemnda (bystyrets andre møte , sak 1/15 17

18 Etablering av fellesnemnd) 11. De økonomiske konsekvensene av sammenslåingen er ikke innarbeidet i denne rammesaken Det økonomiske opplegget for 2016 Hovedpunktene i kommuneopplegget for 2016 er: - Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2016 på mellom 6 og 7 mrd. kr. Veksten er regnet i forhold til anslag på kommunesektorens inntekter i revidert nasjonalbudsjett Av den totale inntektsveksten legges det opp til en realvekst i de frie inntektene (skatt og rammetilskudd) på mellom 4,5 og 5 mrd. kr, hvorav fylkeskommunene får 0,5 mrd. kr, mens kommunene får mellom 4,0 og 4,5 mrd. kr. Av realveksten for kommunene er 200 mill. kr begrunnet i en ytterligere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten 12. Videre er 400 mill. kr av veksten begrunnet med en økt satsing på rusfeltet 13, og 400 mill. kr til fleksibelt barnehageopptak. Beregningsmessig har rådmannen lagt til grunn en realvekst for kommunene på 4,25 mrd. kr. - Regjeringen har poengtert at inntektsveksten i 2016 må sees i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) tilsier at kommunesektoren kan få merutgifter i 2016 på om lag 2,1 mrd. kr knyttet til den demografiske utviklingen. Av dette vil om lag 1,7 mrd. kr finansieres innenfor veksten i de frie inntektene. Hele beløpet er knyttet til kommunene. - Regjeringen har estimert veksten i kommunesektorens samlede pensjonskostnader til om lag 0,9 mrd. kr. Dette anslaget tar høyde for en innstramming på de økonomiske beregningsforutsetningene for regnskapsåret 2016 (250 mill. kr) og en vekst i amortiseringskostnadene (650 mill. kr). Rådmannen har anslått at 800 mill. kr av veksten i pensjonskostnadene vil falle på kommunene. Dersom veksten i de frie inntektene til kommunene blir på 4,25 mrd. kr slik rådmannen beregningsmessig har lagt til grunn, vil kommunenes handlefrihet neste år øke med 0,75 mrd. kr. I kommuneproposisjonen varsler regjeringen om ulike endringer i regelverk, oppgavefordelinger mellom forvaltningsnivåene og eventuelle innlemminger av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet. I mangel av tilstrekkelig grunnlag for å beregne de økonomiske konsekvenser for Sandefjord, vil dette først bli innarbeidet i økonomiplanen når vi kjenner de konkrete forslagene slik de vil inngå i statsbudsjettet for Dette gjelder bl.a.: I tillegg vil den nye kommunen få utbetalt 30 mill. kr i reformstøtte etter at sammenslåingen har trådt i kraft 1. januar Av realveksten i de frie inntektene i 2014 og 2015 var hhv. 180 mill. kr og 270 mill. kr begrunnet med styrking av tjenesten. Regjeringen vil legge fram en ny opptrappingsplan som skal bidra til kapasitet og kvalitet i tilbudet til personer med rusproblemer. 18

19 - Regjeringen har foreslått å overføre skatteoppkreverfunksjonen (skatteinnkreving, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontroll) fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. januar Stortinget vedtok 24. mars 2015 å innføre plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Lovendringen vil tre i kraft så snart som mulig etter at eventuelle merkostnader for kommunene er dekket. - For å bidra til at barn og unge som trenger det, får hjelp fra barnevernet er det i perioden øremerket til sammen 627 mill. kr til det kommunale barnevernet. Regjeringen tar sikte på å videreføre det øremerkede tilskuddet i I tråd med samhandlingsreformen får kommunene fra 1. januar 2016 plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp med døgnopphold for pasienter med somatiske sykdommer. Dette medfører at øremerkede midler over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett innlemmes i kommunenes frie inntekter fra 1. januar Anslått økt rammetilskudd til Sandefjord inngår i de budsjetterte nettoutgiftene knyttet til det nye lokalmedisinske senteret (LMS). (I tillegg tar regjeringen sikte på å innføre en plikt for kommunene til å sørge for øyeblikkelig hjelp med døgnopphold for pasienter og brukere med psykiske lidelser og rusproblemer fra 2017.) - I forbindelse med statsbudsjettet for 2016 tar regjeringen sikte på å legge fram en ny demensplan for å bedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende og et nytt kompetanseløft for perioden Kompetanseløftet skal omfatte hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten. De budsjettmessige konsekvensene av signalene gitt i kommuneproposisjonen er innarbeidet i rammesaken og oppsummert i tabell Tabellen viser både konsekvenser av kommuneproposisjonen og hva dette utgjør utover forutsetningene i gjeldende økonomiplan: Tabell Konsekvenser av kommuneproposisjonen for Sandefjord (beløp i mill kr)) Realvekst frie innt. 2016: Til skolehelse- og helsestasjonstjeneste (0,2 mrd. kr) 1,8 1,8 1,8 1,8 Til opptrapping på rusfeltet (0,4 mrd. kr) 4,4 4,4 4,4 4,4 Til fleksibelt barnehageopptak (0,4 mrd. kr) 3,1 7,5 7,5 7,5 Til demografi, pensjon og annet (3,25 mrd. kr) 26,9 26,9 26,9 26,9 Realvekst frie inntekter ,2 40,6 40,6 40,6 Div. endr. innenfor rammetilskuddet og oppgaveendr.m.m. 1,1 1,1 1,1 1,1 Vekst i frie inntekter 37,3 41,7 41,7 41,7 Til styrket helsestasjons- og skolehelsetjeneste 1,8 1,8 1,8 1,8 Til opptrapping på rusfeltet 4,4 4,4 4,4 4,4 Til fleksibelt barnehageopptak 3,1 7,5 7,5 7,5 Sum kostnadsøkninger 9,3 13,7 13,7 13,7 Netto økte innt. knyttet til kommuneproposisjonen 28,0 28,0 28,0 28,0 Tar ut tidl. forutsatt realvekst i frie inntekter ,1 22,1 22,1 22,1 Inntekter utover forutsetningene i gjeldende øk.plan 5,9 5,9 5,9 5,9 Inntektsveksten i sett i forhold til forutsetningene i gjeldende økonomiplan, er disponert i de foreslåtte budsjettrammene (jf. tabell 2.2-1). 19

20 Realveksten i de frie inntektene neste år er forutsatt gitt som en kombinasjon av økte skatteinntekter og økt rammetilskudd. Kommunens andel av 200 mill. kr til skolehelse- og helsestasjonstjenesten, er anslått til 1,8 mill. kr, andelen av 400 mill. kr til økt satsing på rusfeltet er anslått til 4,4 mill. kr, mens andelen av 400 mill. kr til fleksibelt barnehageopptak er anslått til 3,1 mill. kr. De ulike andelene er en følge av at beløpene fordeles etter ulike nøkler. Det er i tillegg forutsatt at midlene knyttet til barnehager gjelder høsthalvåret 2016 og at det derfor kan forventes helårseffekt fra Inntil videre har rådmannen lagt tilsvarende midler inn i rammene til helse- og sosialetaten og skole- og barnehageetaten. I 2015 får kommunene 333 mill. kr til mer fleksibelt barnehageopptak (3400 plasser) som del av realveksten i de frie inntektene. Gjeldende økonomiplan forutsetter at midlene gis helårseffekt fra Kommuneproposisjonen gir ingen avklaring hvorvidt de varslede 400 mill. kr til fleksibelt barnehageopptak skal dekke helårseffekten av bevilgningen knyttet til 2015 eller om det legges opp til at ytterligere flere barn skal få plass i barnehagene. Rådmannen har forutsatt ytterligere vekst i antall plasser. Som et resultat av omdisponeringer innenfor de ulike delene av rammetilskuddet, primært via redusert skjønnstilskudd til fordel for innbyggertilskuddet, er det anslått at Sandefjords tilskudd vil bli økt med 1,1 mill. kr fra neste år. Stortinget behandler kommuneproposisjonen 16. juni og revidert nasjonalbudsjett med tilhørende forslag om omdisponeringer på årets statsbudsjett, 19. juni. I kommuneproposisjonen varsler regjeringen nivået på kommunesektorens inntekter i Det betyr at dersom nivået på kommunesektorens inntekter i 2015 endres når statsbudsjettet legges frem i oktober, vil inntektsveksten fra 2015 til 2016 kunne bli endret uten at inntektsnivået i 2016 endres fra nivået i kommuneproposisjonen Forutsetninger om vekst i kommuneøkonomien etter 2016 Regjeringen begrunner den årlige realveksten i de frie inntektene med økte kostnader knyttet til den demografiske utviklingen, forventet vekst i pensjonskostnadene og øvrige forutsetninger og bindinger knyttet til kommunenes tjenestetilbud. Rådmannens forutsetninger om realvekst i de frie inntektene for årene er oppsummert i tabellen nedenfor: Tabell Realvekst i frie inntekter (beløp i forhold til 2016 (mill kr)) Realvekst frie innt. 2017, demografi 12,8 12,8 12,8 Realvekst frie innt. 2018, demografi 18,6 18,6 Realvekst frie innt. 2019, demografi 26,5 Realvekst frie innt , demografi 12,8 31,4 57,9 Realvekst frie innt , pensjon 3,6 7,2 10,8 Realvekst frie inntekter ,4 38,6 68,7 20

21 Forutsetningene om vekst i kommuneøkonomien etter 2016 gir isolert sett kommunen en betydelig inntektsøkning. Når disse inntektene sammenstilles med tilhørende budsjetterte utgifter, synliggjøres hvor stor del av veksten som er disponert til andre formål eller dekket av andre midler (tabell ): Tabell Demografi: Realvekst i frie inntekter og budsjetterte merutgifter (beløp i forhold til 2016 (mill kr)) Realvekst frie inntekter , demografi 12,8 31,4 57,9 - Sjablonmessig andel til finanskostnader (10 %) 1,3 3,1 5,8 = Realvekst til styrkinger på driftsbudsjett (90 %) 11,5 28,3 52,1 - Res. til økte demografikostnader i (tilleggsbevilgn.) 3,6 7,1 30,9 = Disp. til annet enn demogr. vekst 7,9 21,2 21,2 Kostnadene knyttet til den demografiske utviklingen i Sandefjord er basert på SSBs befolkningsfremskrivninger for landet og Sandefjord. Kostnadene tar utgangspunkt i kommunesektorens faktiske driftsutgifter. Det tas ikke hensyn til et økt investeringsbehov som følge av befolkningsveksten på annet vis enn via avskrivningskostnader. Grove anslag antyder at om lag 90 % av kompensasjonen til økte demografikostnader kan knyttes til ordinære driftsutgifter, mens resterende 10 % vil dekke finanskostnader knyttet til investeringer. Tabell viser at en vesentlig andel av det økte tilskuddet kommunen forventer å få i 2017 og 2018 til å dekke økte kostander knyttet til den demografiske veksten, allerede er forhåndsdisponert (gjeldende økonomiplan). Midlene bidrar til å dekke økonomiplanens samlede utgifter mens bare en mindre del er reservert til å kompensere for merutgifter der veksten kan forventes å komme. Dette kan sees på som en kombinasjon av et skjult innsparings- og effektiviseringskrav. På den annen side forutsetter investeringsbudsjettet at det lokalmedisinske senteret vil medføre økte, årlige driftsutgifter på 9,5 mill. kr fra 2017, og tilsvarende vil utvidelsene på Nygård medføre økte driftsutgifter på 22 mill. kr fra Disse tiltakene inneholder også elementer som er knyttet til den demografiske veksten. Budsjettert realvekst i 2019 er ikke forhåndsdisponert på annet vis enn at 90 % av midlene ligger som del av rammen for tilleggsbevilgninger. Tabell Pensjon: Realvekst i frie inntekter og budsjetterte merutgifter (beløp i forhold til 2016 (mill kr)) Realvekst frie inntekter , pensjon 3,6 7,2 10,8 - Vekst i pensjonskostnadene (fordelt pr.avvik) 10,1 14,9 21,0 = Kostnader dekket utover komp. gitt via frie innt ,5 7,7 10,2 Tabell viser at den budsjetterte veksten i kommunens pensjonskostnader for er mer enn dobbelt så stor som budsjettert kompensasjon gitt via de frie inntektene. Det er stor usikkerhet i hvilken grad fremtidig realvekst i de frie inntektene vil ta høyde for veksten i kommunenes pensjonskostnader. Dette følger av regjeringens bemerkninger om at lavt rentenivå over tid har medvirket til veksten i pensjonspremier og kostnader, samtidig som kommunene har fordeler av det lave rentenivået. I tillegg er det understreket at kommunene har et selvstendig ansvar for pensjon som del av lønns- og avtalevilkårene i kommunene. 21

22 6 BUDSJETTRAMMER FOR ØKONOMIPLANEN Årsbudsjett og økonomiplan inndeles begge i en drifts- og investeringsdel. All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- og investeringsregnskapet. Hovedtallene i driftsbudsjettet er vist i tabell 6-1. Som følge av bestemmelsene i kommuneloven kan ikke Overført til investeringer være negativt. Investeringsbudsjettet har rammer for investeringsprosjektene, tomtefelt, havnevesenet og diverse kapitalformål. Disse fire rammeområdene kommenteres i kapittel 8 Investeringsbudsjettet. Hovedtallene for investeringsprosjektene er vist i tabell 6-2. Tabellen viser bl.a. hvordan den foreslåtte rammen for investeringsprosjektene finansieres med overføringer fra driften, bruk av fond og nye lån 14. I tabell 6.1 og 6.2 er regnskapet for 2014 uttrykt i 2014-kr, justert budsjett for inneværende år, inkludert endringer i 1.-tertialsaken, er uttrykt i 2015-kr, mens beløp for er uttrykt i 2016-kr 15. Driftsbudsjettet inkluderer foreløpige anslag for drifts- og finanskostnader knyttet til den beregningstekniske rammen for investeringsprosjektene i kommende 4-årsperiode 16. Tabell 6-1 DRIFTSBUDSJETT (budsjettskjema 1A, forenklet) Regnsk. Budsjett BUDSJETT (beløp i kr) Skatteinntekter Rammetilskudd Frie inntekter Kraftfondets avkastning Renteinntekter (ex. kraftfondet) Utbytte Netto lånerenter Avdrag Netto finansinnt./ -utgifter Netto avsetninger Overført til investeringer Til fordeling drift Sum fordelt til drift (skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Kommunale regnskap avviker fra regnskapene til selskaper som følger regnskapsloven (Norsk Standard). De viktigste avvikene er knyttet til avdrag på lån, avskrivninger og anordningsprinsippet. All tilgang på og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet skal fremgå av drifts- eller investeringsregnskapet. 15 Sammenlikninger av beløp i regnskap 2014, (justert) budsjett 2015 og økonomiplanen kompliseres bl.a. som følge av: ulikheter i kroneverdier: 1) at regnskapstallene inkluderer regnskapsmessige mer-/mindreforbruk, 2) at tidspunkt for endringer i tjenestetilbudet kan gi del- og helårseffekter, 3) endringer i pris- og/eller volumendringer og 4) at endringer i oppgavefordelinger mellom ulike forvaltningsnivåer, regelendringer, innlemming av øremerkede tilskudd m.m. kan medføre endringer i rammetilskuddet og bevilgninger til etatene ( Sum fordelt til drift ). 16 Drifts- og finanskostnader knyttet til investeringsprosjektene er tatt inn i oversikten for å gi et foreløpig helhetsbilde. Ettersom det ikke er tatt endelig stilling til hvilke prosjekter som vil inngå i investeringsbudsjettet, vil det på nåværende tidspunkt ikke være mulig eksakt å angi hvilke driftskonsekvenser prosjektene vil medføre. Driftskonsekvenser av investeringer er derfor anslått med utgangspunkt i gjeldende økonomiplan. 22

23 Tabell 6.1 illustrerer sammenhengen mellom kommunens løpende inntekter og hvordan disse fordeles på løpende drift og nye investeringer. Rammen for investeringsprosjektene finansieres med midlene fra driftsbudsjettet ( Overført til investeringer ), og i tillegg ved bruk av fond og lån. Kommunens lånepolitikk tilsier at ordinær gjeld til investeringer ikke skal øke 17. Ambisjonen er dermed å begrense opptak av nye lån til størrelsen på avdragene. Bystyret har tidligere forutsatt at disposisjons- og kapitalfondet generelt skal ha en samlet rest ved utløpet av økonomiplanperioden på om lag 10 mill. kr til uforutsette formål. Så lenge kommunen ikke bruker av kraftfondets hovedstol, vil bruk av fondsmidler til finansiering av investeringer som regel begrenses av saldoen på disposisjons- og kapitalfondet (jf. bilag 1 Kommunens fond). I sum innebærer disse retningslinjene at kommunens investeringsvolum og etatenes tjenestetilbud er gjensidig avhengig av hverandre: økt bruk på et område gir redusert bruk andre steder. Rådmannen har ved fremlegg av denne rammesaken, ikke funnet rom for å kunne anbefale at realverdien av kraftfondets hovedstol opprettholdes for fremtiden, jf. by.sak 77/14. Med forutsatte lån og bruk av fond gir etatenes driftsrammer rom for et netto investeringsvolum på 469 mill. kr i kommende 4-årsperiode, fordelt på de ulike årene med finansiering som vist i tabell 6-2. Investeringsrammen er kommentert i kapittel 8. Tabell 6-2 INVESTERINGSPROSJEKTER Regnsk. Budsjett BUDSJETT Sum (beløp i kr) Investeringsprosj. (netto) Finansiering: Overført fra drift Bruk av fond Bruk av lån Samlet investeringsramme for årene utgjør 469 mill. kr. Dette er 38 mill. kr mindre enn beløpet på 507 mill. kr (2015-kr) i gjeldende økonomiplan for Investeringsrammen for på 469 mill. kr er 161 mill. kr større enn investeringsrammen for i gjeldende økonomiplan. Tabell 6.3 viser hvordan driftsbudsjettet står seg i forhold til de tre økonomiske siktemålene som er satt (jf. kapittel 4, Kommunens økonomiske politikk). 17 Etter at enkelte formål vurderes særskilt og holdes utenfor denne lånerammen, jf. omtale i kapittel 3. 23

24 Tabell 6-3 ØKONOMIPLANEN I FORHOLD TIL DE ØKONOMISKE MÅLENE Regn. Just. bud. BUDSJETT (beløp i kr) Frie inntekter Etatenes netto driftsutg. (fordelt til drift) Frie innt. utover etatenes netto driftsutg Etatenes netto driftsutg. utover frie innt Frie innt. ift. etatenes netto driftsutg. 103 % 103 % 103 % 104 % 103 % 103 % 2 Kraftfondets avkastning Overført fra drift til investeringer Overført utover kraftfondets avk Kraftfondsmidler til drift Andel av kraftfondets avk. til inv.: 94 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 3 Nye lån Avdrag på lån Redusert gjeld Økt gjeld Avdrag på lån i % av nye lån 28 % 50 % 100 % Tabell 6-3 viser at mål nr. 1, om at etatenes netto driftsutgifter ikke skal være større enn de frie inntektene, innfris med god margin for alle år i kommende periode. Mål nr. 2, om at kraftfondets avkastning ikke skal brukes til drift, innfris også med god margin for alle år i kommende periode. Mål nr. 3, som sier at ordinær gjeld til investeringer ikke skal øke, er oppfylt for hvert år i kommende fireårsperiode, ettersom avdrag på lån ikke overstiger nye lån. Til finansiering av investeringer i 2014 brukte kommunen 64 mill. kr i lån, og i 2015 er det budsjettert med lån på 36 mill. kr, mens avdragene i disse årene var på 18 mill. kr per år. I tråd med forutsetningene i gjeldende økonomiplan er det ikke budsjettert med nye lån i Dermed vil kommunens gjeld fra utløpet at 2018 igjen være på nivå med gjelden ved utløpet av 2013 (363 mill. kr). I tråd med tidligere forutsetninger er det budsjettert med bruk av fond til finansiering av investeringer slik at det ved utløpet av kommende økonomiplanperiode står igjen om lag 10 mill. kr til sammen på disposisjons- og kapitalfondet. Dette er relativt lite ettersom det erfaringsmessig vil være behov for en buffer til uforutsette og/eller ikke ferdig utredede saker med økonomiske konsekvenser. Det er ikke avsatt spesifiserte midler med bakgrunn i de erstatningssakene som er fremmet eller til mulig innløsing av investeringer ved campingplasser. Kommunens virksomhet har evighetens perspektiv. Det er derfor viktig at økonomiplanen innrettes på en måte som legger til rette for en varig økonomisk balanse også etter utløpet av den kommende fireårsperioden. Budsjettrammene for 2019 tilsier at kommunen kan planlegge med årlige investeringer på om lag 85 mill kr (summen av driftsbudsjettets avdrag og 24

25 overføring til investeringer i 2019). Dette er 10 mill. kr mindre enn gjeldende økonomiplan (2015-kr) viser for I kapittel 7 og 8 kommenteres hhv. driftsbudsjettet med finansposter og investeringsprosjektene ytterligere. 7 DRIFTSBUDSJETTET I rammesaken forholder rådmannen seg til etatenes netto driftsbudsjetter. På nåværende tidspunkt er derfor store deler av budsjettet ikke spesifisert på brutto utgifter og inntekter. En samlet fremstilling av kommunens brutto inntekter og utgifter vil framgå i rådmannens endelige budsjettforslag som legges frem til høsten. 7.1 Kommunens løpende inntekter Kommunens løpende inntekter består av frie inntekter (skatt og rammetilskudd), driftsinntekter som inngår i etatenes driftsrammer og finansinntekter. De frie inntektene omtales som "frie" fordi det ikke ligger noen binding i disponeringen av dem. Skatteinntektene omtales i kapittel og rammetilskuddet i kapittel 7.1.2, mens finansinntektene omtales i kapittel 7.3 Finansbudsjettet. Etatenes driftsinntekter blir ikke omtalt spesifikt i rammesaken. Inntektssystemet er et system for fordeling av statlige rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, og dets primære oppgaver er å utjevne de økonomiske forutsetningene for å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud i alle landets kommuner. Dette skal ivaretas først og fremst gjennom ordningen med utjevning av forskjeller i beregnet utgiftsbehov og utjevning av skatteinntekter, samt ved fordeling av ulike regionalpolitiske tilskudd. Det er store variasjoner i kommunenes skattegrunnlag, og dette skaper store forskjeller i inntektsnivå. Forskjeller i kommunenes skatteinntekter blir, i motsetning til forskjeller i utgiftsbehov, bare delvis utjevnet gjennom inntektsutjevningen. Forskjeller i inntektsnivå er den viktigste forklaringsfaktoren for at innbyggerne i Norge får ulikt tjenestetilbud fra kommunene. For å sikre en viss jevnhet ved fordeling av inntekter mellom landets kommuner og ved å utjevne uønskede forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene, la regjeringen opp til at skattens andel av samlede inntekter for kommunene skulle utgjøre om lag 40 % i Regjeringen planlegger en skatteandel på 40 % også i For å gi kommunene et sterkere insentiv til å legge til rette for lokal næringsutvikling og føre en mer aktiv næringspolitikk, vil regjeringen at kommunene fra 2017 skal få tilbakeført en andel av verdiskapningen som skjer lokalt. I stedet for å bruke tidligere modeller for kommunal selskapsskatt med deres svakheter, har regjeringen foreslått at en del av den lokale verdiskapningen skal tilbakeføres til kommunene gjennom en indirekte modell basert på vekst i lønnsgrunnlaget i private foretak over en periode på fire, rullerende år. Det foreslås en moderat innføring ved at samlet beløp i 2017 skal tilsvare om lag 1 prosentpoeng av skattesatsen på 27 prosent for selskaper. I 2013 utgjorde dette om lag 2,9 mrd. kr. Da den kommunale selskapsskatten ble avviklet i 1999, fikk kommunene 4,25 prosentenheter av den daværende skattesatsen på 28 prosent. I perioden var samlet beløp som tilfalt kommunene, basert på 3,5 prosent- 18 Budsjettet for 2018 inneholder i gjeldende økonomiplan en avsetning på 3,4 mill. kr til disposisjonsfondet. Denne avsetningen samt summen av driftsbudsjettets avdrag og overføring til investeringer utgjør i alt 95 mill. kr. 25

26 enheter av skattesatsen på 28 prosent. Den nye inntekten vil tildeles gjennom rammetilskuddet, men utjevnes på linje med øvrige kommunale skatteinntekter. Regjeringen mener at den nye modellen vil gi et mer stabilt grunnlag for den nye inntekten enn ved den tradisjonelle selskapsskatten. Ettersom det tidligere ikke er dokumentert noen sammenheng mellom kommunal selskapsskatt og lokal næringsutvikling, er rådmannen i tvil om den nye modellen vil gi den effekten som regjeringen begrunner tilbakeføring av selskapsskatten med. Rådmannen vil også bemerke at det regjeringen omtaler som en ny inntekt, ikke vil gi kommunene en samlet inntektsøkning, ettersom skatteinntektene fra personer vil bli tilsvarende redusert. Hver enkelt kommune kan heller ikke beregne sin andel av den nye selskapsskatten før tall for alle kommuner foreligger. Det siste er en klar ulempe når kommunenes økonomiplaner fastsettes, og jo større andel selskapsskatten utgjør av samlede skatteinntekter, desto større risiko vil det være knyttet til økonomiplanens inntektsforutsetninger. I kommuneproposisjonen for 2017, som legges fram våren 2016, vil regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene. I den gjennomgangen vil alle elementene i inntektssystemet bli vurdert, inkludert skattens nåværende andel av kommunesektorens samlede inntekter på 40 %. Inntektssystemet vil også bli vurdert i sammenheng med kommunereformen Skatteinntekter Rådmannens skatteprognose for de neste årene blir med forutsetninger som omtalt foran, som vist i tabell : Tabell Skatteinntekter for Prognose for ,4 mill. kr + komp. for lønns- og prisvekst (deflator 2,8 %) 29,8 mill. kr + andel av realvekst i frie inntekter (3,4 mrd. kr av 4,25 mrd. kr) 26,9 mill. kr = Prognose for ,1 mill. kr Figur viser utviklingen i skatteinntektene per innbygger i Sandefjord i forhold til landsgjennomsnittet for perioden , med anslag for inneværende år og : 19 Skattetallene inkluderer kommunens andel av selskapsskatten for selv om denne skattarten de årene ble utbetalt som en del av rammetilskuddet. 26

27 Figur ,0 % Skatt per innbygger i Sandefjord (i prosent av landsgjennomsnittet) 100,0 % 95,0 % 90,0 % 85,0 % 80,0 % Prosent 92,1 93,6 92,3 93,3 91,8 92,3 89,3 100, 90,1 90,1 90,1 90,1 90,1 90,1 90,1 Sandefjords skatteinntekter per innbygger utgjorde i ,1 % av landsgjennomsnittet. Gjeldende økonomiplan forutsetter skatteinntekter på 89,5 % av landsgjennomsnittet i I 1.-tertialsaken i år reduseres skatteprognosen både for Sandefjord og landet slik at årets budsjetterte skatteinngang økes til 90,1 % av landsgjennomsnittet. Dette nivået er også lagt til grunn for årene Via inntektsutjevningen i rammetilskuddet får kommuner med skatteinntekter over 90 % av landsgjennomsnittet per innbygger, kompensert 60 % av differansen opp til landsgjennomsnittet. Kommuner med mindre enn 90 % av landsgjennomsnittet, blir i tillegg kompensert med ytterligere 35 % av differansen mellom grensen på 90 % av landsgjennomsnittet og egne skatteinntekter. Det framlagte budsjettet tilsier at Sandefjords skatteinntekter bare ligger 0,8 mill. kr over grensen på 90 %. Dette betyr at en eventuell reduksjon i kommunens skatteinntekter i stor grad vil bli kompensert via rammetilskuddet, mens kommunen vil beholde 40 % av en eventuell økt skatteinntekt. Alt regnet i forhold til gjennomsnittlig skatteinntekt per innbygger i landet. Hovedregelen i skatteloven er at bystyrets vedtak om skattesatser må gjøres før 1. november i året før inntektsåret, dvs. før Stortinget fastsetter de maksimale kommunale skattesatsene ved behandlingen av statsbudsjettet for neste år. Bystyret vedtar neste års budsjett i desember. Er vedtak om skattesatser ikke gjort innen den fastsatte fristen, skal foregående års vedtak gjelde ved utskriving av forskudd på skatt. Som en generell bestemmelse gjelder maksimumssatsene når ikke lavere satser er vedtatt av bystyret Rammetilskudd Endringene i rammetilskuddet for i forhold til gjeldende økonomiplan er oppsummert i tabell : 27

28 Tabell Rammetilskudd (beløp i mill kr) Tilskudd i gjeldende økonomiplan (beløp i mill kr) 1 086, , , ,7 Uendret realverdi (nominelt tillegg anslått til 2,8 %) 30,4 31,0 31,6 31,6 Tilskudd i gjeldende økonomiplan (beløp i mill kr) 1 116, , , ,3 Realvekst i frie inntekter 2019 som for i gjeldende øk.plan 22,1 Komp. for endr. i IS 2011, nominelt uendret tilskudd -0,1-0,1-0,1-0,1 Sum endringer i 1.-tertialsaken med videreføringseffekt 2,1 2,1 2,1 2,1 KP: Realvekst, 200 mill. kr til skolehelse- og helsestasjonstjenesten 1,8 1,8 1,8 1,8 KP: Realvekst, 400 mill. kr til rusfeltet 4,4 4,4 4,4 4,4 KP: Realvekst, 400 mill. kr til mer fleksibelt barnehageopptak 3,1 7,5 7,5 7,5 KP: Realvekst, -150 mill. kr -1,3-1,3-1,3-1,3 KP: Realvekst skatt (3,4 mrd. kr) gir økt innt. utj. og kostn. innt.utj. 1,3 1,3 1,3 1,3 KP: O.f. 141 mill. kr fra skjønn til innb.tilsk. 1,2 1,2 1,2 1,2 KP: Avrundinger -0,1-0,1-0,1-0,1 KP: Realvekst, trekker ut tidligere forutsetning -22,1-22,1-22,1-22,1 Realvekst 2016: Demografi (SSBs prognoser), forv. endr. i kriteriene -1,7-1,7-1,7-1,7 Realvekst : Demografi (SSBs prognoser) - 12,8 31,4 57,9 Realvekst : Demografi, tar ut gamle forutsetninger - -18,5-37,0-55,5 Sum endringer -11,4-12,7-12,6 17,5 Rammetilskudd 1 105, , , ,8 Kompensasjon for endringer i inntektssystemet i 2011 gis med 5,3 mill. kr som et uendret nominelt beløp fram til neste revisjon av inntektssystemet. Dette gir en reell reduksjon på 0,1 mill. kr neste år. Ad videreføringene fra 1. tertialsaken vises til egen saksutredning. Basert på SSBs prognoser kan det isolert sett forventes et redusert tilskudd når kriterieverdiene i kostnadsnøkkelen oppdateres. Øvrige endringer i tabell er omtalt i kapitlene foran. (Linjene merket KP er konsekvenser av kommuneproposisjonen, jf. tabell , mens realveksten knyttet til er omtalt i tabell ) Utviklingen i rammetilskuddet fra 2016 til 2019 består av følgende: Tabell Rammetilskudd - endring fra 2016 til 2019 (beløp i mill kr) Budsjett ,0 Realvekst i frie inntekter, demografi 12,8 Realvekst i frie inntekter, pensjon 3,6 Inntektsgarantitilskudd -1,3 Fleksibelt opptak (andel av 400 mill. kr av realveksten i 2016), helårseff. 4,4 Budsjett ,5 Realvekst i frie inntekter, demografi 18,6 Realvekst i frie inntekter, pensjon 3,6 Budsjett ,7 Realvekst i frie inntekter, demografi 26,5 Realvekst i frie inntekter, pensjon 3,6 Budsjett ,8 28

29 Utdanningsdirektoratet har sendt på høring to forslag til ny forskrift for beregning av tilskudd til private barnehager. Ny forskrift er forutsatt gitt virkning fra 1. januar Samlet tilskudd fra kommunene forventes redusert, mens staten kan forventes å justere rammetilskuddet tilsvarende. Dette er ikke hensyntatt i budsjettert rammetilskudd og heller ikke i tilskuddet til private barnehager. 7.2 Netto finansinntekter og utgifter og avsetninger Driftsbudsjettets netto finansinntekter og -utgifter og netto avsetninger kommenteres hver for seg i kapittel og 7.2.2, mens utviklingen i kommunens lån vises i kapittel Netto finansinntekter og -utgifter Kraftfondet, overskuddslikviditeten og kommunens lån forvaltes i henhold til kommunens reglement for finansforvaltning (by.sak 54/13). Med generelle økonomiske forutsetninger som angitt i tabell og øvrige forutsetninger angitt nedenfor, vil kommunens netto finansinntekter og -utgifter være som følger: Tabell Netto finansinntekter og -utgifter Regnsk. Just. bud. BUDSJETT (beløp i kr) Kraftfondets avkastning Renteinnt. (ex. kraftfondet) Utbytte Netto lånerenter Avdrag Netto finansposter Kraftfondets avkastning: Siden har kraftfondets hovedstol vært på mill. kr med ett unntak: Negativ avkastning i 2008 på 37 mill. kr ble dekket ved å trekke på hovedstolen slik at saldo per var på mill. kr, mens deler av avkastningen i 2009 ble brukt til å reetablere hovedstolen på mill. kr. I kommende 4-årsperiode forutsettes hovedstolen holdt stabilt på mill. kr. Fondets avkastning er forutsatt å utgjøre 1,65 % i 2016, 1,90 % i 2017, 2,40 % i 2018 og 2,65 % i Modellporteføljen tar utgangspunkt i at 20 % er plassert i aksjer og 80 % i rentebærende papirer. Aksjene er forutsatt å gi en gjennomsnittlig avkastning på 2,0 % -poeng over pengemarkedsrenten (3 md NIBOR), mens de rentebærende papirene er forutsatt å gi en avkastning lik pengemarkedsrenten. Vektet, gjennomsnittlig avkastning vil dermed ligge 0,4 % -poeng over pengemarkedsrenten. Det er generelt en betydelig finansiell usikkerhet når årets avkastning benyttes til å finansiere årets aktivitet. For å dempe de umiddelbare virkningene av eventuelt sviktende avkastning, er det et mål at kommunen skal ha et kursreguleringsfond på 80 mill. kr (by.sak 54/13). Dette målet har vært innfridd siden utløpet av Kursreguleringsfondet 29

30 1.000 kr Vedlegg 1 er å anse som et førstelinjeforsvar dersom finansmarkedene svikter sammenholdt med forventet avkastning. Diagrammet nedenfor viser kraftfondets opprinnelige budsjett og faktisk avkastning for , budsjettet for 2015, samt budsjettforslaget for (nominelle kroner). Figur KRAFTFONDETS AVKASTNING Regnskap per 1. tertial Budsjett Regnskap Renteinntekter (ex kraftfondet) er forutsatt som vist nedenfor: Tabell Renteinntekter (ekskl. kraftfondet) Regnsk. Just. bud. BUDSJETT (beløp i kr) Overskuddslikv. før fondsforbruk Rentetap pga. fondsbruk til inv Overskuddslikviditeten Renter av fond som avs. fond Andre renteinntekter Renteinntekter (ex kraftfondet) Overskuddslikviditeten forutsettes, før det tas hensyn til fondsbruk til finansiering av investeringer, redusert gjennom hele perioden, mens avkastninger er økende pga. økende rentesatser. Fallende likviditet skyldes for det meste regnskapsreglene omkring pensjon med tilhørende føringer av premieavvik. Når pensjonsutgiftene er høyere enn pensjonskostnadene og det legges opp til en ramme for drift og investering der pensjonskostnadene inngår i stedet for pensjonsutgiftene, tærer kommunen på likviditeten. Bruk av fond til finansiering av investeringer reduserer likviditeten ytterligere. 30

31 Det akkumulerte premieavviket er per på 285 mill. kr. Dette er forutsatt redusert til 205 mill. kr ved utløpet av inneværende år hovedsakelig fordi premiefondet i Sandefjord kommunale Pensjonskasse brukes til å betale pensjonspremie i år. Akkumulert premieavvik antas å vokse igjen til om lag 265 mill. kr ved utgangen av Dette vil være påløpte utgifter som i tråd med regnskapsreglene først skal kostnadsføres i senere år. I prinsippet kan dette sammenliknes med et lån til finansiering av kommunens løpende driftsutgifter. Det er stor usikkerhet knyttet til budsjetterte premieavvik. Renter knyttet til museumsfondet og havnekassens fond tilføres de samme fondene (tilfluktsromfondet tilføres renter via investeringsregnskapets ramme diverse kapitalformål ). Avsetningen av disse renteinntektene inngår i netto avsetninger. Fra og med 2014 inngår renter av selvkostfondene i avkastningen fra overskuddslikviditeten uten en tilsvarende, separat avsetning. Renteinntektene hensyntas likevel i den årlige avregningen for selvkostområdene på teknisk etats ansvarsområde. - "Utbytte": Fra 2015 er det som en konsekvens av Sandefjord Lufthavns investeringsprogram, ikke budsjettert med utbytte fra selskapet. Rådmannen har imidlertid foreslått at kommunens representant ved lufthavnens behandling av sak om utbyttepolitikk, skal votere for at det uttrykkes forventning til at 50 % selskapets resultat benyttes til å utbetale utbytte (f.sak 92/15). I samsvar med f.sak 9/14 Sandefjord Bredbånd KF - Bruk av likvide midler er det ikke budsjettert med utbytte fra foretaket. - Netto lånerenter i tabell gjelder renter på ordinær gjeld til investeringer og planlagte nye lån. I tillegg inkluderes både renteutgifter og -inntekter knyttet til formidlingslån der kommunens lånekunder betaler en margin på 0,1 % -enhet på startlån for å dekke administrative kostnader. Som for inneværende år er det forutsatt at kommunen tar opp 50 mill. kr per år i nye formidlingslån (startlån). - "Avdrag" er som hovedregel forutsatt å utgjøre om lag 5 % av gjelden. Nye lån budsjetteres med 20 års nedbetalingstid. Det er budsjettert med årlige avdrag i på 18 mill. kr per år (nominelt) Utviklingen i kommunens lån Uten nye opptak av lån i vil kommunens gjeld reduseres fra 417 mill. kr ved inngangen på neste økonomiplanperiode til 363 mill. kr fra og med Rådmannen har foreløpig lagt til grunn at det i 2019 tas opp lån på nominelt 18 mill. kr og at samme beløp betales i avdrag. Dermed vil gjelden etter 2018 ligge fast på 363 mill. kr. I rådmannens forslag til økonomiplan som legges fram til høsten, vil investeringsprosjektene konkretiseres og eventuell lånefinansiering vurderes i henhold til kommunens lånepolitikk. Med disse forutsetningene vil kommunens gjeldsutvikling være som vist i figur Ord. lån til investeringer i figur inkluderer ikke lån til tomtefelt ( ). 31

32 Mill. kr Vedlegg 1 900,0 800,0 700,0 Formidlingslån Gjeld til ord. inv. Sum gjeld 363 mill. kr Kommunens lån Figur ,0 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 0, Netto avsetninger Innenfor etatenes nettobevilgninger inngår bruk av og avsetning til ulike disposisjonsfond og bundne driftsfond som er direkte knyttet til bestemte formål innenfor de respektive etaters ansvarsområder. Netto avsetninger i tilknytning til budsjettskjema 1A gjelder generelt avsetning til fond, bruk av fond og disponering av inntekter som kun bystyret har myndighet til å disponere. På dette budsjettområdet avsettes renter av fond som vist i tabell Avsetninger som vist i tabell 6.1 består av følgende: Tabell Avsetninger Regnsk. Just. bud. BUDSJETT (beløp i kr) Renter av fond som avs. fond Avsatt til levekårsfondet Meravkastn. kraftfond til drift Sum avsetninger Etatenes driftsbudsjett Etatene står for kommunens tjenesteproduksjon, og netto utgifter til etatene gir uttrykk for hva den planlagte tjenesteproduksjonen forventes å koste etter at det er gjort fradrag for tilhørende inntekter. Mens driftsbudsjettets budsjettskjema 1A (tabell 6.1) viser hvordan summen av frie inntekter, netto finansinntekter og -utgifter, samt netto avsetninger fordeles mellom drift og investeringer, viser driftsbudsjettets budsjettskjema 1B hvordan driftsmidlene er fordelt på de enkelte etatene: 32

33 Tabell I kapittel kommenteres utviklingen i nettorammen til etatene inkludert tilleggsbevilgningene, samlet. I kapittel spesifiseres innholdet i tilleggsbevilgningene Netto utgifter til etatene DRIFTSBUDSJETT FOR ETATENE (budsjettskjema 1B, forenklet) Regnsk. Budsjett BUDSJETT (beløp i kr) Sentraladm Skole- og barnehageetaten Helse- og sosialetaten Kultur- og fritidsetaten Teknisk etat Tilleggsbevilgninger Fordelt til drift På grunn av lønns- og prisvekst, andre kostnadsendringer, innlemming/uttrekk og korreksjoner i rammetilskuddet m.m., vil nettorammen til etatene som regel endres med store beløp fra et år til det neste uten at det virker inn på aktivitetsnivået. Ved å isolere denne typen endringer i nettorammen fra det som påvirker aktivitetsnivået, vil det være enklere å ha oppmerksomheten på de elementene som representerer en endring i forhold til den igangsatte virksomheten. Nettorammen knyttet til en videreføring av igangsatt virksomhet betegnes som konsekvensjustert budsjett. Konsekvensjustert budsjett tillagt endringer i driftstiltak og driftskonsekvenser av nye investeringer, utgjør nettorammen til etatene som vist i tabell ( Fordelt til drift, se også tabell 6-1 Driftsbudsjettet). Netto utgifter til etatene i 2015, konsekvensjustert budsjett for 2016 og foreslåtte rammer lagt til grunn for økonomiplanen fremgår av tabell Tabell Netto utgifter til etatene: Endringer fra budsjett 2015 til foreslåtte rammer for (beløp for i kr) Netto utgifter til etatene i Konsekvensjustert for Konsekvensjustert for Kons.justert budsj. for Endringer i driftstiltak: Spesifisert Driftskonsekvenser av investeringer Sum endr. utover kons.justert budsj Netto utgifter til etatene Kommunens økonomiske evne til å utvide tjenestetilbudet på noen områder, eller å realisere høyt prioriterte investeringsprosjekter, vil som regel være et resultat av veksten i de frie inntektene kombinert med viljen til å redusere tjenestetilbudet på andre områder. Økonomiplanen forutsetter realvekst i de frie inntektene for hvert av de kommende fire årene, og de foreslåtte budsjettrammene medfører i stor grad en ren videreføring av dagens tjenesteproduksjon med en begrenset justering for den demografiske utviklingen, økende pensjonskostnader samt oppfølging av regjeringens prioriteringer gitt via realveksten i neste års frie inntekter. I tillegg 33

34 kommer driftskonsekvenser av investeringer, først og fremst knyttet det lokalmedisinske senteret, utvidelsene på Nygård og oppfølging av boligsosial handlingsplan. Skillet mellom hva som inngår i det konsekvensjusterte budsjettet og hva som anses som endring i driftstiltak, vil i noen tilfeller være basert på skjønn. Ved utøvelsen av dette skjønnet er det viktig for rådmannen å skille det vesentlige fra det uvesentlige. I tillegg kan hensynet til hva som antas å være av politisk interesse være førende for grupperingen av hva som inngår i konsekvensjustert budsjett og hva som regnes som en endring i forhold til inneværende års aktiviteter Konsekvensjustert budsjett for etatene i forhold til 2015 Tabell viser at en konsekvensjustering av dagens tjenestetilbud vil koste om lag 52 mill. kr (2,5 %). Beløpet inkluderer kostnader som følge av forventet lønns- og prisvekst neste år på hhv. 3,1 % og 2,0 %. Det konsekvensjusterte budsjettet for viser økte netto kostnader på hhv. 1, 12 og 37 mill. kr i forhold til Hovedelementer som forklarer tallene er: - Midler reservert demografisk utvikling utgjør hhv. 4, 7 og 31 mill. kr. - Økende pensjonskostnader (fordelt premieavvik) utgjør hhv. 10, 15 og 21 mill. kr til fordelt premieavvik fra tidligere år. - Tilskudd til private barnehager utgjør hhv. -10, -3 og -7 mill. kr. - Økende kapitalkostnader gir netto økende inntekter knyttet til vann-, avløps- og renovasjonsavgiftene (VAR-avgiftene) på om lag 2, 6 og 9 mill. kr - Valg i 2017 og Endring i driftstiltak: Spesifisert Tabell nedenfor viser hva som ligger i Endringer i driftstiltak: Spesifisert : Tabell Endring i driftstiltak: Spesifisert (beløp i kr) 15 samlok. boliger for pers. med psyk. lidelser Fleksibelt barnehageopptak Rusfeltet: Økt satsing Helsestasjons- og skolehelsetjenesten: Økt satsing Hjemmerehabilitering: "Best hjemme" Sum Følgende tiltak er foreslått som tillegg til det konsekvensjusterte budsjettet: - Gjeldende økonomiplan forutsetter at 15 samlokaliserte boliger for personer med psykiske lidelser tas i bruk fra Det er forutsatt at kommunen vil knytte 2 årsverk til disse boligene. - Innenfor veksten i de frie inntektene neste år, har regjeringen "øremerket" 1 mrd. kr til økt fleksibelt barnehageopptak, satsing på rusfeltet og på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I påvente av eventuelle nærmere avklaringer fra regjeringen i høstens statsbudsjettforslag, har rådmannen inntil videre reservert de tilhørende tilskuddsmidlene i tråd med de gitte signalene. 34

35 - Kommunen har satset på hjemmerehabilitering gjennom prosjektet "Best hjemme" i tre av seks avdelinger i hjemmetjenesten med midler ut Erfaringene til nå er så positive at rådmannen foreslår å etablere tilbudet fast i alle seks avdelingene med virkning fra For å dekke kostnadene tilføres helse- og sosialetaten 3 mill. kr per år. Tiltaket vil isolert sett bidra både til å redusere presset på hjemmetjenesten samt etterspørselen etter sykehjemsplasser Driftskonsekvenser av investeringer Anslag over driftskonsekvenser av investeringer ligger inntil endelige beløp og fordeling per etat er avklart, i rammen for tilleggsbevilgninger. Foreslåtte beløp (ref. tabell ) er basert på driftskonsekvenser av investeringer i fra gjeldende økonomiplan. Som en oppfølging av boligsosial handlingsplan, er det i tillegg lagt inn 12 mill. kr fra 2019 knyttet til drift av og i bolig for åtte psykisk utviklingshemmede Reservert til tilleggsbevilgninger Følgende er foreslått reservert til tilleggsbevilgninger : Tabell Reservert til tilleggsbevilgninger (beløp i kr) Til formannskapets disposisjon Til rådm. disp.: forventet lønnsjust Generelle velferdstiltak (by.sak 16/05) IT-tiltak Retrettstillinger for tidligere åremålstilsatte Til rådm. disp.: demografi Til rådm. disp.: demografi Res. tilleggsbevilgninger i konskv.just. budsj Driftskonsekvenser av investeringer Sum res. til tilleggsbevilgninger De fleste postene i tabellen over er faste "gjengangere". Rådmannen vil imidlertid kort bemerke at beløp reservert forventet lønnsjustering er forutsatt å dekke deler av årets oppgjør og deler av neste års lønnsglidning. Sentralt fastsatte tillegg som følge av årets og neste års forhandlinger er budsjettert som del av etatenes rammer. Når konsekvenser av årets lønnsoppgjør er avklart, vil disse og årets reserve bli disponert eller frigjort. Rådmannen vil vurdere dette ved regnskapsgjennomgangen etter 2. tertial. 8 INVESTERINGSBUDSJETTET Investeringsbudsjettet består av fire deler: - Investeringsprosjekter - Tomtefelt - Sandefjord havnevesen - Diverse kapitalformål 35

36 Investeringer vedrørende tomtefeltene håndteres budsjett- og regnskapsmessig som eget selvfinansierende rammeområde. Tilsvarende gjelder for havnevesenets investeringer på bakgrunn av havnelovens krav om at havneavgifter bare kan nyttes til havneformål 21. Investeringsbudsjettet for disse to rammeområdene blir som regel ikke drøftet i rammesaken og rådmannens forslag vil derfor først bli lagt fram til høsten. Under "Diverse kapitalformål" budsjetteres utgifter og inntekter som etter forskriftene skal i investeringsbudsjettet, men som ikke er en del av de ordinære investeringsprosjektene og heller ikke hører hjemme under tomtefelter eller havnekassen. Vanligvis vil dette omfatte salg av anleggsmidler som ikke spesifikt inngår i finansieringen av enkeltinvesteringer (for eksempel tilfeldige salg av tomter), utlån og tilbakebetaling av utlån og føringer vedrørende avdrag på formidlingslån. Rammeområdet balanseres ved bruk av eller avsetninger til fond. Som for inneværende år, er det forutsatt at kommunen årlig tar opp 50 mill. kr i nye startlån. Nedenfor kommenteres rammen for investeringsprosjektene samlet. 8.1 Investeringsprosjekter Gjeldende økonomiplan ble vedtatt med en ramme for investeringsprosjektene på 507 mill. kr for årene (2015-kr). Av dette er 308 mill. kr knyttet til årene Rammen for ble disponert som følger (spesifisert i bilag 2): Tabell Investeringsprosjekter i gjeldende økonomiplan for (Nettobeløp i mill kr) Sum Andel Utbygg./oppgrad. Nygård / demenslandsby % Lokalmedisinsk senter (10) % Bil og maskinpark: Utskiftinger % Idrettsanlegg: Oppgrad. og rehabilitering % Div. tiltak vei/trafikksikkerhet/veilys % Diverse tiltak * 10 (2) % Sum ekskl. selvkostområder % Selvkostområder % Sum inkl. selvkostområder % * Beløp for 2017 inkl. inntekter på 8,5 mill. kr fra salg av eiendom etter utbygging av Ringveien. Utover beløpet på 308 mill. kr er det forutsatt brukt 5,6 mill. kr av Yxney-fondet (0,3 mill. kr) og fra fond etter disponering av kraftfondets avkastning i 2013 (5,3 mill. kr) til hhv. friområder og gang- og sykkelvei. 37 % (115 mill. kr) av rammene for gjelder investeringer innen selvkostområdene. Av resterende 63 % er 42 % -enheter knyttet til tilbygg/nybygg for å øke antall sykehjems- /omsorgsplasser på Nygård, samt restbevilgninger til det lokalmedisinske senteret. 16 % investeringene gjelder utskiftinger innen bil- og maskinparken, oppgradering og rehabilitering av idrettsanlegg, samt diverse tiltak knyttet til vei, trafikksikkerhet og veilys. Resterende 6 % til diverse tiltak består av 12 ulike prosjekter hvorav flere er å anse som faste gjengangere. 21 Tilsvarende er også havnekassens driftsbudsjett selvfinansierende ved bruk av havneavgifter (egen seksjon i teknisk etat med tilhørende eget driftsbudsjett). 36

37 I denne rammesaken har rådmannen videreført investeringsrammene fra gjeldende økonomiplan, oppjustert fra til 2016 kr, med et tillegg på 30 mill. kr knyttet til det lokalmedisinske senteret (by.sak 7/15). Rammen for 2019 er tilpasset bidraget fra løpende drift ( Overført til investeringer ), tillagt nye lån i tråd med lånepolitikken, samt ved bruk av 42 mill. kr fra fond. Samlet gir dette rom for investeringer på 469 mill. kr for årene Av rammen på 469 mill. kr er 139 mill. kr knyttet til selvkostområdene, og disse investeringene inngår i avgiftsgrunnlaget for tjenestene. Uten eventuelle omprioriteringer av investeringene fra gjeldende økonomiplan, kan ovenstående oppsummeres som følger: Tabell Ramme for investeringsprosjekter (Nettobeløp i mill kr) Sum Prosj. ekskl. selvkostomr. i gj. øk.plan Lokalmedisinsk senter, økte kostnader Prisvekst/uspesifisert Sum ekskl. selvkostområder Selvkostområder Sum inkl. selvkostområder Av samlet ramme på 469 mill. kr er det bare beløpet for 2019 som ikke er "bundet" til den spesifiserte investeringsoversikten i gjeldende økonomiplan. Dog er det forutsatt at planene om rehabilitering av eksisterende bygningsmasse på Nygård vil kreve 10 mill. kr, basert på forutsetningene i gjeldende økonomiplan. Av rammen i 2019 er 24 mill. kr forutsatt brukt på selvkostområdene, mens mill. kr kan forventes disponert til prosjekter av mer eller mindre fast karakter. Resterende beløp på om lag 70 mill. kr, begrenser dermed mulighetene kommunen har med tanke på å realisere prosjekter som ligger innenfor rammene i gjeldende økonomiplan når disse skal vurderes opp mot utvidelser av tidligere forutsatte prosjekter eller nye prosjekter som ønskes realisert. Helse- og sosialutvalget behandlet i møte 19. mai i år sak 20/15 Landsbykonseptet på Nygård. Saken skal behandles av formannskapet og bystyret parallelt i samme møter som denne rammesaken. I saken gis informasjon om ulike muligheter for landsbykonseptet og ulike alternativer for rehabiliteringer av eksisterende bygningsmasse. Det er grunn til å forvente at landsbykonseptet vil koste mer enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. Dersom rehabiliteringen også gis et større omfang enn tidligere forutsatt, vil dette sannsynligvis også kreve lenger tid til gjennomføring. Det er også mulig at omtalte endringer kan utløse større tilskudd fra Husbanken. Rådmannen forutsetter at et oppdatert kostnadsoverslag med tilhørende logistikk og tidsplan, inngår i høstens forslag til økonomiplan for Formannskapet behandler 2. juni sak 85/15 Utvidelse av eksisterende bo- og servicesentre. I saken gir rådmannen sin anbefaling for videre arbeid for å øke tilbudet på hensiktsmessige omsorgsboliger. Det anbefales bl.a. å prioritere å føre opp et tilbygg til Forsmannsenteret. Som omtalt foran, har rådmannen lagt inn 12 mill. kr fra 2019 til drift av bolig for psykisk funksjonshemmede uten at investeringsutgiftene er spesifisert i den foreslåtte investeringsrammen. Rådmannen har tidligere varslet (f.sak 77/14) at han vil komme tilbake til prinsipper for finansiering av kommunens boliginvesteringer i en egen sak om boligforvaltning. Finansieringskostnader knyttet til omtalte boliginvesteringer med tilhørende driftskostnader, 37

38 forutsettes å kunne dekkes via husleier for beboerne. Disse prosjektene forutsettes derfor eventuelt å komme i tillegg til netto investeringsramme slik den er angitt over. Av mulige tiltak som ligger utenfor rammene i gjeldende økonomiplan, vil rådmannen kort nevne eventuelle endringer i skole- og barnehagestrukturen, tiltak på Tivolitomta og rensing av Sandefjordsfjorden. I tillegg er det store, foreløpig udekkede behov for investeringer i veilysnettet og kommunale veier. Til investeringer innen selvkostområdene for vann, avløp og renovasjon (VAR) ligger mellom 24 og 41 mill. kr per år. Investeringene ligger i budsjettet som forutsetninger for beregnede gebyrer/avgifter. Eventuelle endringer av disse investeringene vil derfor også påvirke driftsbudsjettet. Planer for investeringer utover de beløp som her er angitt, er til vurdering og vil eventuelt legges fram til høsten. Økte investeringer vil kunne finansieres med lån, og finanskostnadene via avgiftene, i tråd med kommunens lånepolitikk. Kommunen hadde et etterslep på investeringene fra 2014 på om lag 93 mill. kr. Selv om mange prosjekter ønskes gjennomført så raskt som mulig, vil tiden fra planlegging til fullføring ofte bli undervurdert. For å redusere fremtidige etterslep vil det være viktig å ha en god balanse mellom de enkelte års bevilgninger og kapasitet til å gjennomføre. Dette tilsier at samlet investeringsramme i stor grad bør fordeles jevnt over de enkelte årene. I høstens budsjettframlegg vil rådmannen legge fram og spesifisere sine forslag til investeringsprosjekter for VIDERE ARBEID FREM MOT ENDELIG FORSLAG TIL ØKONOMIPLAN Rammesaken bygger på flere vesentlige forutsetninger der noen ligger utenfor kommunens kontroll, mens andre må håndteres av kommunen selv. Forutsetninger utenfor kommunens kontroll er først og fremst knyttet til regjeringens fremtidige opplegg for kommuneøkonomien og finansmarkedene. Dette gjelder bl.a.: realveksten i de frie inntektene, endringer innenfor inntektssystemet, endringer av øremerkede tilskudd og Sandefjords andel av disse, fremtidig rentenivå, og regjeringens forutsetninger om lønns- og prisvekst neste år samt prisveksten på kommunal tjenesteyting. Videre vil økt etterspørsel etter rettighetsbaserte tjenester, for eksempel knyttet til omsorg og sosiale tjenester, kunne fremtvinge omprioriteringer av det samlede tjenestetilbudet. Økt etterspørsel kan enten komme direkte fra tjenestemottaker eller som et resultat av for eksempel endrede rutiner for når kommunen overtar ansvaret for enkeltpersoner etter overføring fra helseforetak eller andre utenfor kommunen. Rådmannens forslag til økonomiplan vil som hovedregel følge samme forutsetninger som regjeringen legger til grunn i statsbudsjettet. Dersom disse avviker fra forutsetningene i rammesaken, vil de økonomiske konsekvensene bli innpasset i høstens budsjettforslag. 38

39 Før rådmannen legger frem forslaget til økonomiplan, vil regnskapet etter utløpet av 2. tertial bli gjennomgått. Dersom det da avdekkes avvik i forhold til inneværende års justerte budsjett, kan dette påvirke kommunens handlefrihet i kommende økonomiplan, både i positiv og negativ retning. På nåværende tidspunkt forutsettes imidlertid ingen netto avvik i forhold til bystyrets reviderte budsjett, slik dette fastlegges ved behandlingen av regnskapssaken etter 1. tertial. 10 AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Kommunene Stokke, Andebu og Sandefjord slås sammen til én kommune fra 1. januar Denne rammesaken trekker opp de økonomiske linjene for Sandefjord kommune med dagens grenser uavhengig av kommunesammenslåingen. Forhandlingsutvalgets utredninger datert legger til grunn at den nye kommunens økonomiforvaltning skal sikre at kommunens økonomi er i balanse og forblir robust i et langsiktig perspektiv. I et langsiktig perspektiv må drifts- og investeringsutgifter balansere med kommunens inntekter. God økonomistyring er ikke et mål i seg selv, men en nødvendig forutsetning for å kunne oppnå kommunens målsetting om å maksimere innbyggernes velferd over tid. Det har vært et prinsipp i Sandefjord kommune å sette tæring etter næring og ikke skyve utfordringer foran seg. Kommunebudsjettet fra 2017 vil være vesentlig annerledes enn det som legges til grunn for denne økonomiplanen. Av hensyn til den nye kommunen og fusjonsprosessen, vil det være viktig at prinsippet om å sette tæring etter næring videreføres. Hver og en av de tre kommunene har i så måte et selvstendig ansvar for å bidra til at den nye kommunen skal få en god start. Rådmannens forslag til budsjettrammer er basert på ovennevnte mål, prinsipper og ansvar. Kommunens tjenestetilbud foreslås dimensjonert i forhold til forventede inntekter og med årlige investeringer på nivå med den vedtatte rammen i sist vedtatte økonomiplan. Lav investeringsevne over tid medfører etterslep som på et eller annet tidspunkt må tas igjen. Stabilitet i tjenestetilbudet forutsetter derfor en god balanse i fordelingen mellom drifts- og investeringsbudsjettet, samtidig er tjenestetilbudet tilpasset de inntektsrammene staten legger opp til i sin styring av kommunene. Kommunen har som mål å maksimere innbyggernes velferd over tid. Et viktig bidrag til opplevd velferd, er god helse og gode levekår. Kommunen har ansvar for å fremme folkehelse gjennom sine virkemidler, og folkehelseperspektivet skal inngå i planlegging og lokal samfunnsutvikling. Bystyret vedtok ved behandlingen av kommuneplanen det ambisiøse målet at kommunen innen 2025 skal være bedre enn landsverdiene på 90 % av indikatorene i folkehelseprofilen utarbeidet av Folkehelseinstituttet. Bystyret gis parallelt med rammesaken, en oversikt over status for handlingsplanen for levekår. Utfordringsbildet knyttet til levekårsarbeidet er sammensatt, og det vil bli viktig å knytte arbeidet med levekår opp til arbeidet med folkehelse. Rådmannen vil legge fram en samlet evaluering av tiltakene knyttet til handlingsplanen i Levekår og folkehelse forventes også å bli et sentralt tema i den nye kommunen. Regjeringen har fra i år, som fast praksis, innført det den kaller en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, med en årlig innsparing på 0,5 % av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet. Rådmannen har ikke anbefalt en tilsvarende ordning i kommunen, men vil heller holde fast ved de prinsipper for effektivisering som til nå har vært lagt til grunn (jf. 39

40 by.sak 38/14 Kommunens prinsipper i arbeidet med effektivisering). Disse baserer seg bl.a. på en kombinasjon av periodiske, større gjennomganger av ulike tjenesteområder, og kontinuerlige forbedringer, bl.a. gjennom krav om at ledere og medarbeidere kontinuerlig leter etter alternative, smartere måter å utføre oppgavene på. I forhandlingsutvalgets utredninger er tilsvarende prinsipper lagt til grunn for å sikre effektivitet i den nye kommunen. Den viktigste effektivitetsdriveren er det som gjennomføres i det daglige. Rådmannen vil alltid ha forventninger om økt effektivitet, men han vil ikke anbefale å budsjettere med gevinster som ikke er identifisert. Det er flere forhold som vil kunne medføre store endringer i forutsetningene for kommunens fremtidige tjenestetilbud. Svekkede økonomiske utsikter for norsk økonomi kan føre til generelle innstramminger i kommunenes rammebetingelser. Regjeringen skal ha en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet som også skal ses i sammenheng med kommunereformen. Resultatene er forventet å føre til store omfordelinger kommunene i mellom. Hvilke oppgaver som følger i kjølvannet av kommunereformen er heller ikke avklart. Sandefjord står i tillegg overfor sammenslåingen med Stokke og Andebu. Tre kommuners ulike tjenestetilbud skal harmoneres i den nye kommunen, men det vil neppe være rom for å videreføre det beste tilbudet fra alle tre kommunene. Utviklingen i fremtidig rentenivå og aksjeavkastning representerer en risiko for budsjettets inntektsside. Et fallende rentenivå har medført at tidligere forutsatt vekst har blitt skjøvet ut i tid samtidig som framtidig normalrente har blitt redusert. Rentenivået er viktig ikke bare for kommunens finansbudsjett. Avkastningen på midlene i pensjonskassene påvirker i stor grad kommunens innbetalinger av pensjonspremier. Kommunen har økonomisk fordel av høye renter. Med et i utgangspunktet lavt rentenivå er det begrenset hvor langt ned rentene kan falle. Det vil derimot være naturlig med større svingninger knyttet til aksjeavkastningen. Kursreguleringsfondet bidrar imidlertid til at kommunens tjenesteproduksjon vil være mindre følsom overfor kortsikte svingninger i finansmarkedene, og det er en forutsetning for at det kan budsjetteres med bruk av inntektene fra kraftfondet samme år som de skapes. Bystyret vedtok en revidert kommuneplan for i mai (by.sak 27/14). Kommuneplanens samfunnsdel tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanens handlingsdel angir hvordan planen skal følge opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Den fireårige økonomiplanen angir de forventede økonomiske rammene. I forhandlingsutvalgets utredninger er det lagt til grunn at kommunenes planverk skal gjelde inntil nytt, felles planverk blir vedtatt i ny kommune. Inntil så skjer, vil kommuneplanen også legge føringer for den nye kommunen. I rådmannens forslag til budsjettrammer er pleie- og omsorgstilbudet gitt høy prioritet. Det lokalmedisinske senteret forutsettes tatt i bruk neste år, hjemmerehabilitering omgjøres fra prosjekt til et fast og utvidet tilbud, og mot slutten av perioden legges det opp til gode løsninger for utvidelsene på Nygård, det forutsettes bygget boliger for psykisk utviklingshemmede med tilhørende tilbud til beboerne mm. Det er foreløpig ikke funnet rom for høyt prioriterte investeringer på områder som vei, veilys, skoler og på Hjertnes. Det vil derfor være naturlig i tiden som kommer å vurdere hvorvidt slike investeringstiltak bør gis prioritet på bekostning av eksisterende tjenester. Økonomiplanen forutsetter en stram styring uten at etatene gis full kompensasjon for kostnadene knyttet til den demografiske utviklingen. Selv om de økonomiske rammene kan oppleves 40

41 som trange, er det ved den folkevalgte behandling av saken mulig å endre profilen på kommunens tjenestetilbud i forhold til rådmannens anbefaling. Det er også mulig å øke investeringsevnen ved å redusere driften, eller omvendt. I tillegg er det mulig å øke inntektene for eksempel ved å innføre eiendomsskatt, ved å øke betalingssatsene ytterligere eller ved å øke opplåningen. Kommunen har finansiell handlefrihet til å øke tjenestetilbudet, men dette vil føre til ytterligere reduksjoner i neste omgang. Rådmannen har derfor ikke anbefalt en slik løsning. Det stilles store krav til kommunene som velferdsleverandør. Kommunen har begrensede midler til å innfri ønsker fra innbyggere og næringsliv. Det må prioriteres innenfor de rammer som Stortinget og lokale vedtak gir. Rådmannen, som andre, er opptatt av å levere riktige tjenester med god kvalitet. Utfordringen er ikke manglende ambisjoner, men inntektsgrunnlaget for å sikre riktige og kvalitativt gode tjenester. Med gitte begrensninger på inntektssiden og forventninger om vekst i velferdstilbudet til en voksende befolkning med en økende andel eldre, stilles det strenge krav til prioriteringer mellom ulike typer tjenester og fordeling mellom drift og investeringer. Omprioriteringer mellom ulike driftsformål eller fra drift til investering, må derfor påregnes i årene som kommer. 41

42 KOMMUNENS FOND Bilag 1 Under vises en oversikt over kommunens fond med saldo per I henhold til budsjettog regnskapsforskriftene inndeles kommunens fond i 4 grupper (beløp i kr): Type fond Saldo Fond ekskl. kraftfondet Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum fond ekskl. kraftfond Kraftfondet Sum fond totalt pr Kraftfondet Saldo på kraftfondet er per på i underkant av 1,1 mrd. kr. I by.sak 64/04 ble det vedtatt at fondet med virkning fra 2005 ikke skal tilføres midler for å opprettholde uendret kjøpekraft målt ved konsumprisindeksen. Disposisjonsfond Disposisjonsfond er midler som i utgangspunktet står til fri disposisjon for bystyret. Midlene kan brukes både til drifts- og investeringsformål. Enkelte av fondene er øremerket av bystyret. Bystyret kan fjerne øremerkingen etter eget ønske. Per er samlet saldo 394,3 mill. kr, fordelt på følgende fond: Disposisjonsfond (hele 1000 kr) Saldo Disposisjonsfondet Disposisjonsfond til investeringer Disposisjonsfond til bruk neste år Kursreguleringsfond Flyktningefondet - Disposisjonsfond Havnevesenet (småbåthavner) Fond innkjøp Fond til Flerbrukshall i Bugården Kraftfondets ikke disponerte meravkastning (2013) Frivillighetssentralen 603 Levekårsfondet Diverse mindre fond 11 Sum disposisjonsfond pr Disposisjonsfondet benyttes bl.a. ved salderinger i forbindelse med årsbudsjett, økonomiplan og ved regnskapsgjennomgangene. Saldo var ved årsskiftet ca. 139,9 mill. kr 22. I vedtatt budsjett for 2015 er det forutsatt brukt ca. 73 mill. kr til finansiering av årets investeringer. Normalt sett vil rådmannen ved fremlegget av rammesaken og budsjettet, 22 I regnskapet for 2013 er UB på disposisjonsfondet på Dette burde vært høyere. Samtidig så er disposisjonsfond til investeringer tilsvarende for høyt i Dette blir korrigert i 2014 slik at saldi blir som i tabellen over. 42

43 Bilag 1 holde tilbake ca. 10 mill. kr samlet på disposisjonsfondet og kapitalfondet ved utløpet av økonomiplanperioden. Se forøvrig egne vedlegg om disse fondene. - Disposisjonsfond til investeringer er avsetninger til å finansiere etterslep på investeringer fra foregående år. - Disposisjonsfond til bruk neste år "fylles" opp i forbindelse med regnskapsavslutningen med midler som forutsettes benyttet til spesielle formål året etter. - Kursreguleringsfond. I tråd med bystyrets forutsetning er fondet på 80 mill. kr. - Flyktningefondet brukes til å utjevne utgifter kommunen har til flyktninger over tid. Kommunen mottar tilskudd per flyktning i opptil 5 år mens utgiftene som regel fordeler seg over en lengre periode. I 2014 ble fondet i sin helhet disponert. - Disposisjonsfond Havnevesenet gjelder avsatte midler til fornyelse og vedlikehold av småbåthavner. - Fond innkjøp benyttes bl.a. til balansering av utgifter og inntekter knyttet til Vestfold Offentlige InnkjøpsSamarbeid (VOIS) hvor Sandefjord kommune er vertskommune og har sekretariatsfunksjonen. - Fond til flerbrukshall i Bugården. I forbindelse med behandlingen av regnskapet for 2012, vedtok bystyret å sette av 20 mill. kr til en flerbrukshall i Bugården. - Kraftfondets ikke disponerte meravkastning (2013). Fondet ble opprettet etter regnskapet for 2013, og er budsjettert brukt i tråd med bystyrets vedtak. - Frivillighetssentralen. Sandefjord kommune fører regnskap for frivillighetssentralen. Overskudd i regnskapet settes av på et fond som skal benyttes til utskifting av biler. - Levekårsfondet er ved inngangen til 2015 på 5 mill. kr, og disponeres i tråd med bystyrets forutsetning. - Diverse mindre fond består av viltfond og en liten rest på fond vedr. Gaia-hallen. Bundne driftsfond Bundne driftsfond består av midler som etter lov, forskrift eller av eventuell giver er øremerket for bestemte driftsformål. Per er bundne driftsfond på 144,1 mill. kr. Fond Saldo Selvkostfond VAR, feiervesenet, bygningsseksjonen og oppmåling Museumsfondet 259 Havnefondet Innskudd småbåthavner 310 Tapsfond formidlingslån Diverse prosjektmidler Diverse gavefond Sum fond pr Selvkostfond VAR, feiervesenet og bygningsseksjonen benyttes til å balansere utgifter og inntekter knyttet til selvkostområdene de enkelte år. - Museumsfondet er donasjoner som disponeres av museumsstyret. - Havnefondet benyttes til å balansere driftsutgifter og -inntekter knyttet til havnekassen. Avgifter som kommunen krever inn etter havneloven, skal bare benyttes til havneformål. - Innskudd småbåthavner består av leietageres innskudd som utbetales ved opphør av leie. - Tapsfond formidlingslån er tilskuddsmidler fra Husbanken som kommunen kan holde tilbake for å dekke eventuelle tap på lån gitt etter Diverse prosjektmidler består av tilskuddsmidler som av ulike grunner må forskyves fra ett år til et annet. For 2015 består dette bl.a. av midler knyttet til innkjøpsavdelingen, sykkelbyprosjekter, sikring av bygninger, START Vestfold og ubrukte tiltaksmidler. - Diverse gavefond består av pengegaver gitt til helse- og sosialformål. 43

44 Bilag 1 Ubundne investeringsfond Dette er frie midler som kun kan benyttes til investeringsformål. Per er samlet saldo 36,4 mill. kr, fordelt på følgende fond: Fond Saldo Kapitalfondet Tomtefondet Boligfondet Fond til etterslep på investeringer Fond vedr. prosjekter 359 Sum fond pr Kapitalfondet benyttes i hovedsak til delfinansiering av investeringer i budsjettet. Se for øvrig eget bilag vedr. dette fondet. - Tomtefondet brukes som hovedregel til å saldere tomtefeltregnskapet. I tillegg har bystyret til tider forutsatt at deler av fondet skal finansiere andre investeringsprosjekter. - Boligfondet brukes ved kjøp og salg av kommunale boliger. - Fond til etterslep på investeringer gjelder delfinansiering av overførte investeringer fra 2014 til Fond vedr. prosjekter gjelder flere mindre prosjekter. Bundne investeringsfond Når kapitalinntekter til bestemte formål ikke fullt ut medgår til dekning av utgifter/utbetalinger på investeringsregnskapet for det året de inntektsføres, må disse avsettes. Dette kan f.eks. gjelde øremerkede investeringstilskudd. Avsetning foretas i så fall til bundne investeringsfond. Bruk av slike avsetninger kan kun skje til det formål de opprinnelige inntektene var forutsatt nyttet til, dersom ikke annet angis av det eksterne organ som har foretatt øremerkingen. Per utgjør bundne investeringsfond 14,8 mill. kr, og består av følgende fond: Fond Saldo Tilfluktsromfondet Fond til innfrielse av formidlingslån Fond Yxney-avtalen Fond til utbygging av Hvalfangstmuseet Sum fond pr

45 Bilag 1a DISPOSISJONSFONDET (nominelle, hele tusen kroner) Saldo pr Til finansiering av investeringsprosjekter i vedtatt øk.plan Paviljong Gokstad skole (f.sak 70/15) tertial: Netto vedr. "Investeringsprosjekter" ---> Makeskifte som følge av utbygging av E-18 (by.sak 43/14 og f.sak 78/14) -750 Kjøp av grunn til friområde (f-sak 173/14) -46 Forskuttering spillemidler og mva for SBI (by.sak 68/14 og 81/14) Forskuttering spillemidler og mva for Helgerød idr.lag (by.sak 14/15) Forskuttering kunstgress Fevang (By.sak 24/15) Netto vedr. "Diverse kapitalformål" ---> Regnskapsm. mindreforbruk 2014 (by.sak 35/15) Ikke avsatte renter VAR-fond i regnskap 2014 (by.sak 35/15) tertial: Netto vedr. driftsregnskapet ---> Netto bruk av disp.fondet Saldo pr Til finansiering av investeringsprosjekter: Netto bruk av disp.fondet > Saldo pr Til finansiering av investeringsprosjekter: Netto bruk av disp.fondet > Saldo pr Til finansiering av investeringsprosjekter: Netto bruk av disp.fondet > Saldo pr Til finansiering av investeringsprosjekter: Netto bruk av disp.fondet > Saldo pr "Til finansiering av investeringsprosjekter" uttrykt i kr

46 Bilag 1b KAPITALFONDET (nominelle, hele tusen kroner) Saldo pr Salg av diverse tomter Breidablikk nærmiljøanlegg, avdrag på lån / ref. forskutterte UI-midler 126 Ref. forsk. momskompensasjon Breidablikk aktivitetspark (f.sak 111/13) 115 Regnskap Kjøp av grunn til skileikanlegg (by.sak 24/14) -350 Tilbakebetalt lån fra GØIF (Utbygg. av Østerøya idrettspark (by.sak 24/13)) tertial: Salg av tomter Netto vedr. "Diverse kapitalformål" ---> Til finansiering av investeringsprosjekter tertial: Netto vedr. "Investeringsprosjekter" ---> Netto bruk av kapitalfondet Saldo pr Salg av diverse tomter 200 Tilbakebetalt lån fra GØIF (Utbygg. av Østerøya idrettspark (by.sak 24/13)) Tilbakebetalt forskuttering mva fra SBI 720 Tilbakebetalt forskuttering mva fra Helgerød idr.lag 724 Tibakebetalt forskuttering mva fra Fevang idrettslag 780 Til finansiering av investeringsprosjekter: Netto bruk av kapitalfondet > Saldo pr Salg av diverse tomter 204 Tilbakebetalt forskuttering spillemidler fra SBI Tilbakebetalt forskuttering spillemidler fra Helgerød idr.lag Til finansiering av investeringsprosjekter Netto bruk av kapitalfondet > Saldo pr Salg av diverse tomter 208 Tilbakebetalt forskuttering UI-midler fra Fevang idrettslag Til finansiering av investeringsprosjekter Netto bruk av kapitalfondet > Saldo pr Salg av diverse tomter 212 Til finansiering av investeringsprosjekter Netto bruk av kapitalfondet > Saldo pr "Til finansiering av investeringsprosjekter" uttrykt i kr

47 INVESTERINGER I VEDTATT ØKONOMIPLAN FOR Bilag 2 Tabellen nedenfor viser økonomiplanens planlagte prosjekter for med tilhørende driftskonsekvenser (i 2015-kr). I forhold til investeringsoversikten i økonomiplanen for som ble vedtatt i desember i fjor (budsjettdokumentets bilag 1, side 220) er inneværende års investeringer (med tilhørende driftskonsekvenser) trukket ut. Inve ste ringsprosje kte r i gje lde nde økonomiplan for (beløp i kr) Prosjekter (ekskl. selvkostomr.) Brt. Nto. Drift Brt. Nto. Drift Brt. Nto. Drift Brt. Nto. Se ntra la dministra sjone n Sum sentraladministrasjonen Skole - og barnehageformål Sum skole - og barnehageformål Helse - og sosialformål 4 Lokalmedisinsk senter Utbygg./oppgrad. Nygård / demenslandsby Sum helse - og sosialformål Kultur- og fritidsformål 8 Nye gravfelter Oppgradering og rehab. av idrettsanlegg Svømmehallen - handicapgarderobe Opparbeidelse/rehabilitering av friområder * Tiltak knyttet til miljøfyrtårnsertifiering Enøk-tiltak kirker Hjertnes kulturhus - oppgradering Sum kultur- og fritidsformål T ekniske formål 21 Bil- og maskinpark - utskiftinger Ringveien - salg av eiendom etter utbygging Diverse mindre grunnkjøp G/S-vei Industriv. (Vesterøyv.-Husebygr.) * Diverse tiltak vei trafikksikkerhetstiltak/veilys Brannoppgradering av kommunale bygg Klimaplan/Enøk-plan Kjøp og salg av boliger Miljørettet helsevern Oppdatering av kartverket Sum tekniske formål (ekskl. selvkostomr.) Sum inv. m/driftskons. (ekskl. selvk.omr.) (beløp i kr) Prosjekter innen selvkostområdet Brt. Nto. Drift Brt. Nto. Drift Brt. Nto. Drift Brt. Nto. 35 Bil- og maskinpark Sanering avløp og overløp Ny saneringsplan Sanering/fornyelse av avløpssystemet Renseanlegget: Oppgradere pumpestasjon Renseanlegget - nytt anlegg - planmidler Renseanlegget - sekundærrensekrav Hovedplan vann - gjennomføring Sum inv. innen selvkostområdet Sum inv. m/driftskonsekvenser

48 Bilag 3 ANALYSE AV KOMMUNENS RESSURSBRUK basert på ureviderte KOSTRA-data for 2014 per 16. mars 2015 INNHOLD 1 FORORD KOMMUNEGRUPPE ØKONOMISK OVERSIKT KOSTRA NETTO DRIFTSUTGIFTER, TJENESTEYTENDE FUNKSJONER BARNEHAGE GRUNNSKOLE PLEIE OG OMSORG SOSIALTJENESTEN ADMINISTRASJON OG STYRING KOMMUNEHELSE BARNEVERN KULTUR KIRKE TEKNISKE TJENESTER ØVRIGE TJENESTER

49 Bilag 3 1 FORORD Regnskapsrapporteringen i KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) skal gi informasjon om ressursbruk i kommuner (og fylkeskommuner) til flere brukere (eksterne), både kommuner, fylkeskommuner, departementer, andre statlige myndigheter og media m.v. Regnskapsrapporteringen i KOSTRA skal derfor skje i henhold til en felles standardisert kontoplan som gjelder for alle kommuner og fylkeskommuner, slik at det kan publiseres enhetlige og sammenlignbare regnskapsdata. Den obligatoriske kontoplanen deler bevilgningsregnskapet i drift og investering, funksjoner og arter (produksjons- og innsatsfaktor i form av inntekts- og utgiftstyper). I KOSTRA er utgangspunktet at kommunenes oppgaver og ressursbruk relateres til dekning av innbyggernes behov. Dette knytter oppgaver og ressursbruk til begrepene funksjoner og brukergrupper. Begrepet funksjon fokuserer på hvilke typer behov tjenestene skal dekke og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til. Funksjonsbegrepet er derfor uavhengig av hvilke typer tjenester kommunene har etablert, og hvordan tjenestene er organisert. Statistisk sentralbyrå (SSB) har gruppert de ulike funksjonene i tjenesteområder og deltjenester, der også funksjoner knyttet til administrasjon, styring og fellesutgifter inngår. Disse tjenesteområdene er i denne rapporten kalt tjenesteytende funksjoner. Øvrige funksjoner er knyttet til det generelle finansierings- og finansområdet 23. Basert på ureviderte, foreløpige KOSTRA-tall for 2014 er Sandefjord kommune sammenlignet med gjennomsnittet for KOSTRAs kommunegruppe 13 Store kommuner utenom de fire største byene. Hensikten med KOSTRA-analysen er å gi både politiske og administrative beslutningstakere et fugleperspektiv på ressursbruken i Sandefjord sett i forhold til kommunegruppe 13. Kommunens viktigste oppgave er å gi innbyggerne velferdstjenester, og KOSTRA-analysen kan derfor i neste omgang blant annet brukes til å identifisere tjenesteområder med tanke på eventuelle endringer av ressursinnsatsen i Sandefjord kommune. Hvor mye kommunen bruker på de tjenesteytende funksjonene må sees i sammenheng med hva kommunen har til disposisjon fra det generelle finansierings- og finansområdet. Data i denne KOSTRA-analysen er basert på regnskaps- og tjenestedata fra den enkelte kommunekasse, ikke konserntall som også inngår i KOSTRA-publiseringen. Konserntallene inkluderer i tillegg til data fra kommunekassen, data fra interkommunale selskap (IKS), kommunale foretak (KF) og såkalte organisasjonsledd 24. Konsern i denne sammenheng er dermed kommunen som juridisk person. Andre foretakstyper, som aksjeselskap og stiftelser, inngår ikke i konsernregnskapet slik det er definert i KOSTRA. Dagens KOSTRA gir informasjon om ressursbruk og måler i liten grad resultatene knyttet til denne ressursbruken. Problemet er mangelen på objektive kvalitetsmål. KS har tatt et initiativ F-800 Skatt på inntekt og formue, f-840 Statlig rammetilskudd og øvrige generelle statstilskudd, f-850 Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger m.v., f-860 Motpost avskrivninger, f-870 Renter/utbytte og lån (innlån og utlån), f-880 Interne finansieringstransaksjoner og f-899 Årets regnskapsmessige merforbruk/mindreforbruk. Sandefjord Distriktsrevisjon er et såkalt organisasjonsledd og inngår i konserntallene for Sandefjord. 49

50 Bilag 3 overfor Kommunaldepartementet med tanke på å fornye KOSTRA. Inntil en endring finner sted vil hovedfokus i KOSTRA fortsatt være knyttet til ressursbruken. 2 KOMMUNEGRUPPE 13 I denne analysen sammenlignes Sandefjord med kommunegruppe 13. Gruppe 13 er fra 2014 utvidet med 4 kommuner og består nå av 49 kommuner som per hadde mer enn innbyggere. Byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger inngår ikke i gruppe 13. Kommunene i gruppe 13 er vist i tabell 2-1 med innbyggertall per Tabell 2-1 Kommunegruppe 13 - sortert etter innbyggertall K.nr. Kommune Innbyggere K.nr. Kommune Innbyggere K.nr. Kommune Innbyggere 0219 Bærum Haugesund Rana Kristiansand Porsgrunn Sola Fredrikstad Lørenskog Lier Sandnes Ringsaker Harstad Tromsø Ullensaker Kristiansund Drammen Moss Fjell Asker Halden Nedre Eiker Sarpsborg Gjøvik Eidsvoll Skien Hamar Stjørdal Skedsmo Ski Nittedal Bodø Ringerike Grimstad Ålesund Askøy Steinkjer Sandefjord Lillehammer Nøtterøy Arendal Horten Røyken Larvik Kongsberg Elverum Karmøy Oppegård Tønsberg Molde Sum gruppe Gjennomsnittskommunen i gruppe 13 hadde om lag innbyggere. Sandefjord hadde 2,4 % av samlet innbyggertall i gruppe 13, mens gruppe 13 hadde 37 % av landets innbyggere. 3 ØKONOMISK OVERSIKT I denne rapporten analyseres og sammenlignes netto driftsutgifter på kommunens ulike tjenesteområder (såkalte tjenesteytende funksjoner). Netto driftsutgifter viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som blant annet inneholder øremerkede tilskudd fra staten (ikke alle) og andre indirekte inntekter, er trukket i fra. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene er det mest vanlige nøkkeltallet for å vurdere kommunenes finansielle stilling. Dette resultatet forteller om drifts- og finansinntektene er store nok til å dekke driftsutgiftene, renter og avdrag på lån, samt nødvendige avsetninger. Tidligere ble et netto driftsresultat på 3 % eller mer sett på som et tegn på sunn drift. Fra og med 2014 inntektsføres momsrefusjon knyttet til investeringer i investeringsregnskapet, og det tidligere normtallet for størrelsen på netto driftsresultat for kommunene er justert til 50

51 Bilag 3 1,75 % 25. Netto driftsresultat sier noe om hvordan kommunene styrer økonomisk, eller hvorvidt kommunene setter tæring etter næring. Netto driftsresultat er et resultat av løpende driftsutgifter og -inntekter, samt resultat av eksterne finansposter. Brutto driftsresultat derimot, inkluderer ikke eksterne finansposter, men her inngår avskrivninger som en kostnad. KOSTRAs definisjon av netto driftsutgifter knyttet til de tjenesteytende funksjonene, svarer til brutto driftsresultat eksklusiv frie inntekter, eiendomsskatt, kompensert investeringsmoms 26 og enkelte statstilskudd som ikke knyttes direkte til de tjenesteytende funksjonene. Ved sammenligninger av kommunenes tjenestetilbud, uttrykt ved KOSTRAs definisjon av netto driftsutgifter, vil derfor inntektssiden være førende for omfanget av det samlede tjenestetilbudet av den enkle grunn at kommuner med høye inntekter har råd til mer enn kommuner med lave inntekter. Tabellen nedenfor viser en økonomisk oversikt over driftsregnskapet for Sandefjord og kommunegruppe 13. I oversikten er inntekter og utgifter som inngår i brutto driftsresultat omgruppert slik at netto driftsutgifter til tjenesteytende funksjoner fremkommer på egen linje. Oppstillingen illustrerer også den tette sammenhengen mellom størrelsen på det som her er kalt generelle driftsinntekter og summen av netto driftsutgifter til de tjenesteytende funksjonene for at brutto driftsresultat skal kunne ligge på et bærekraftig nivå. Tabell * Mer-/mindreutg. i Sfj. (mill. kr) viser forskjellen i inntekter og utgifter per innbygger multiplisert med Sandefjords innbyggertall. Tabellen viser at netto driftsutgifter til tjenesteytende funksjoner i Sandefjord i 2014 var på kr per innbygger. Dette var kr lavere enn for gjennomsnittet i gruppe 13, % for fylkeskommunene og 2 % for kommunesektoren samlet. Kompensert investeringsmoms er refunderte utgifter til moms på investeringer som føres i driftsregnskapet til og med Fra 2014 føres refusjonen i investeringsregnskapet. I de reviderte KOSTRA-tallene som kommer 16. juni, vil 88,8 mill. kr være flyttet fra sum avsetninger til overført til investeringsregnskapet. Korreksjonen er hensyntatt i tabellen. 51

52 52 Bilag 3 tilsvarende 3,9 %. Med Sandefjords innbyggertall svarer dette til en mindreutgift på 85,8 mill. kr. Tilsvarende mindreutgift var i 2013 på 155,4 mill. kr og på 137,5 mill. kr i Viktigste forklaring bak Sandefjords betydelige mindreutgifter er lave generelle driftsinntekter. Dette er først og fremst et resultat av at Sandefjord ikke har inntekter fra eiendomsskatt og at kommunen har lavere tilskudd til flyktninger 28 og fra øvrige generelle statstilskudd. Disse lavere inntektene vil naturlig resultere i at kommunen også har lavere utgifter til det samlede tjenestetilbudet. Sandefjord har over lang tid hatt et relativt lavt investeringsnivå, og dette medfører tilsvarende lave avskrivninger. Av kommunens 85,8 mill. kr lavere netto driftsutgifter, er 38,6 mill. kr knyttet til avskrivninger. Uten hensyn til lokale prioriteringer vedrørende fordelinger mellom drift og investering, og kommunens finansielle stilling, kan det forventes at kommunens netto driftsutgifter vil gjenspeile den lave inntektssiden tillagt avviket knyttet til avskrivningene. Kommunens lave generelle driftsinntekter og lave avskrivninger, gir dermed isolert sett forventninger om at kommunens netto driftsutgifter for 2014 ville ligge om lag 135 mill. kr lavere enn snittet for gruppe 13. Regnskapet viser en mindreutgift på 85,8 mill. kr. Kommunens mindreutgifter i forhold til gruppe 13 var i 2013 på 155,4 mill. kr, mens de i 2012 utgjorde 137,5 mill. kr 29. Avstanden mellom kommunens netto driftsutgifter og utgiftsnivået i gruppe 13 har dermed blitt betydelig redusert i 2014 i forhold til de foregående årene. En stor del av denne endringen er finansiert ved økt bruk av avsetninger (engangsmidler) i For å kunne gi et likeverdig tjenestetilbud over hele landet foretas både en utgifts- og inntektsutjevning ved fordeling av rammetilskuddet til den enkelte kommune. Generelt sett er Sandefjords frie inntekter lave i forhold til gjennomsnittet for landet (om lag 95 % i 2014). Via kostnadsnøkkelen i inntektssystemet er samlet utgiftsbehov i Sandefjord beregnet å ligge 0,5 % under landsgjennomsnittet, og 1,9 % høyere enn snittet for gruppe 13 i for de tjenesteområdene som rammetilskuddet skal dekke (barnehage, grunnskole, pleie og omsorg, sosialhjelp, barnevern, administrasjon inkl. miljø og landbruk, helse og samhandling). Den enkelte kommunes beregnede utgiftsbehov er et resultat av forhold knyttet til innbyggernes alderssammensetning og strukturelle og sosiale forhold som kommunen selv ikke kan påvirke. Et høyere utgiftsbehov gir uttrykk for at det koster mer å gi et likeverdig tjenestetilbud til denne kommunens innbyggere enn til innbyggerne i en kommune med et lavere utgiftsbehov. Sandefjords netto driftsutgifter (inkl. avskrivninger) tilsier at kommunen måtte brukt 85,8 mill. kr mer for at utgiftene per innbygger i 2014 skulle være som for gjennomsnittet til gruppe 13. Sandefjords høyere utgiftsbehov tilsier at kommunen minst måtte ha brukt ytterligere om lag 39 mill. kr 31 (samlet 125 mill. kr) for at kommunen skulle kunne gi sine innbyggere et tjenestetilbud som var likeverdig med gjennomsnittet for den enkelte innbygger i gruppe 13. Sandefjord har over lang tid satt tæring etter næring. Lave inntekter medfører lave utgifter, og her ligger hovedforklaringen bak Sandefjords relativt lave netto driftsutgifter til sin tjenesteproduksjon. Etterfølgende analyse søker å belyse Sandefjords tjenester i forhold til gruppe I 2011 var kommunens tilskudd til flyktninger om lag 14 mill. kr lavere enn snittet for gruppe 13. Informasjonen ble hentet ut fra data kjøpt fra SSB. Tilsvarende data er ikke kjøpt for senere år. 29 Driftsinntektene for 2012 er bl.a. påvirket av at kommunen dette året mottok skatteinntektene fra Anders Jahres dødsbo (dog med tilhørende inntektsutjevning via rammetilskuddet). 30 Kostnadsnøkkelen for tilskudd i 2015 som er basert på data fra ,9 % av et utgiftsbehov per innbygger i gruppe 13 på kr ( kr * 0,9760) multiplisert med Sandefjords innbyggere.

53 4 KOSTRA NETTO DRIFTSUTGIFTER, TJENESTEYTENDE FUNKSJONER Bilag 3 I etterfølgende kapitler analyseres tjenesteområdene for barnehager, grunnskole, pleie og omsorg, sosialtjenesten og barnevernet. Disse tjenesteområdene brukte 5/6 av kommunens netto driftsutgifter i Tjenesteområdenes netto driftsutgifter og andel av totale utgifter framgår av tabell 3-1: Tabell 4-1 Sandefjord - Netto driftsutgifter 2014 Tjenesteområde mill. kr % for Sfj. % for G13 Barnehage 331,3 15,6 % 16,0 % Grunnskole 538,6 25,3 % 24,4 % Pleie og omsorg 784,7 36,9 % 32,9 % Sosialtjenesten 95,0 4,5 % 4,2 % Barnevern 49,2 2,3 % 3,4 % Tjenesteområder som analyseres: Delsum ,7 84,5 % 80,9 % Administrasjon 136,0 6,4 % 7,1 % Kommunehelse 84,9 4,0 % 4,1 % Kultur 75,5 3,5 % 3,9 % Kirke 20,4 1,0 % 1,0 % Tekniske tjenester 70,3 3,3 % 3,4 % Øvrige tjenester -57,4-2,7 % -0,3 % Tjenesteområder som ikke analyseres: Delsum 2 329,7 15,5 % 19,1 % Sum alle tjenester 2 128,5 100,0 % 100,0 % Samlede netto driftsutgifter på 2 128,5 mill. kr svarer til kr per innbygger ( innbyggere) i tabell 3-1. Inntektsforskjeller er den viktigste forklaringen bak ulikheter i samlet tjenestetilbud. Kommunenes prioriteringer uttrykkes vanligvis i form av netto driftsutgifter per innbygger eller per innbygger i målgruppen. Netto driftsutgifter påvirkes av forhold som dekningsgrader, standard på tjenesten, produktivitet og/eller kvalitet og omfanget av brukerbetaling. Tabell 4-2 viser netto driftsutgifter per innbygger for Sandefjord og gruppe 13 for de ulike tjenesteområdene, samt Sandefjords mer-/mindreutgifter sett i forhold til utgiftsnivået per innbygger i gruppe : 32 Tall for 2014 er basert på KOSTRAs foreløpige data per 16. mars Tall for 2013 og 2012 er KOSTRAs endelige tall. 53

54 Tabell 4-2 Bilag 3 Netto driftsutgifter til tjenesteområdene som inngår i Delsum 1 blir analysert nærmere i kapittel Tabell 4-2 viser at Sandefjord i 2014 brukte 8,1 mill. kr mer på disse tjenestene enn gruppe 13 (178 kr per innbygger), tilsvarende 0,5 %. Samlet brukte Sandefjord for alle tjenester 85,8 mill. kr mindre enn gruppe 13 ( kr per innbygger), tilsvarende 3,9 %. Tilsvarende mindreutgifter for 2013 var på 7,2 % og for 2012 på 6,7 %. Netto driftsutgifter til tjenesteområdene som inngår i Delsum 2 blir ikke analysert, men spesifiseres ytterligere i kapittel Tabell 4-2 viser at Sandefjord i 2014 brukte 93,8 mill. kr mindre på disse tjenestene enn gruppe 13 ( kr per innbygger), tilsvarende 22,2 %. Netto driftsutgifter per innbygger sier noe om hvor mye penger kommunen brukte på de ulike tjenesteområdene. En del av nøkkeltallene i KOSTRA er knyttet opp mot antall personer i ulike alders-/målgrupper. Hensikten er å gi et bedre uttrykk for reelle forskjeller i tjenestetilbudet til den enkelte tjenestemottaker. Kvaliteten på disse nøkkeltallene vil derfor variere med graden av samsvar mellom antall personer i disse målgruppene og det faktiske antallet på tjenestemottakerne. 54

55 Bilag 3 Tabell 4-3 viser netto driftsutgifter per innbygger i angitt målgruppe for Sandefjord og gruppe 13 for de ulike tjenesteområdene, samt Sandefjords mer-/mindreutgifter sett i forhold til utgiftsnivået per innbygger i målgruppen i gruppe 13 brukt på målgruppen i Sandefjord: Tabell 4-3 Tabell 4-3 viser at kommunen i 2014 brukte 134,5 mill. kr mindre enn den ville brukt dersom utgiftene per innbygger i de angitte målgruppene hadde vært som i gruppe 13. Av dette beløpet er 40,7 mill. kr knyttet til tjenesteområdene som blir analysert nærmere i dette vedlegget. Kommunens reelle mindreutgifter i tabell 4-2 (per innbygger) er lavere enn beregnede mindreutgifter i tabell 4-3 (per innbygger i målgruppen). Dette gjenspeiler som omtalt foran, at kommunen har en mer kostnadskrevende sammensetning av innbyggermassen enn gruppe 13. Det vil si at dersom inntektene i Sandefjord hadde gitt rom for samme netto driftsutgift per innbygger som i gruppe 13, så kunne kommunen likevel ikke ha gitt sine innbyggere det samme tjenestetilbudet som innbyggerne i gruppe 13 får, målt i kroner per innbygger i målgruppen. Tabell 4-4 viser hvor mange innbyggere Sandefjord har totalt og i ulike aldersgrupper, samt hvor store disse aldersgruppene er i forhold til samlet folkemengde i Sandefjord. I tillegg vises for de samme aldergruppene hvor stor andelen i Sandefjord er i forhold til samme andel i gruppe 13. For eksempel viser tabellen at: 55

56 Bilag personer eller 6 % av Sandefjords innbyggere er 1-5 år og at Sandefjords andel utgjør 90 % av tilsvarende andel i gruppe i Dvs. at Sandefjord relativt sett har 10 % færre barn i aldersgruppen 1-5 år enn snittet for gruppe personer eller 16 % av Sandefjords innbyggere er 67 år og over og at Sandefjords andel utgjør 114 % av tilsvarende andel i gruppe 13 i Dvs. at Sandefjord relativt sett har 14 % flere personer i aldersgruppen 67 år og over enn snittet for gruppe 13. Et annet poeng som det er verdt å legge merke til, er at Sandefjords andel åringer relativt til gruppe 13, er fallende, dvs. den gruppen som normalt sett er største bidragsyter på inntektssiden. Tabell 4-4 Jo større avvik det er mellom andel innbyggere i Sandefjord for en gitt målgruppe og tilsvarende andel for gruppe 13, desto større forskjell vil det være mellom mer-/mindreutgiftene som vises i tabell 4-2 og 4-3. For tjenesteområder som har innbyggere som målgruppe, er Sandefjords mer-/mindreutgifter like i tabell 4-2 og 4-3 (jf. delsum 2). 4.1 Barnehage Kommunen brukte i ,6 % av netto driftsutgifter til barnehager (16,0 % i gruppe 13). Tabellene og viser netto driftsutgifter per hhv. innbygger og innbygger 1-5 år i sum og fordelt på de tre funksjonene som inngår i tjenesteområdet. Tidligere øremerkede tilskudd til barnehager ble innlemmet i rammetilskuddet fra og med Tabell Antall innbyggere 1-5 år i Sandefjord i forhold til antall innbyggere i alt i Sandefjord, delt på antall innbyggere 1-5 år i gruppe 13 i forhold til antall innbyggere i gruppe

57 Bilag 3 Tabell Utgiftene til førskole i 2014 inneholder periodiserte utgifter på 8,5 mill. kr som tilskudd til private barnehager mer enn avregningen for samme år viser behov for. Tilsvarende midler vil bli kreditert regnskapet for Utgiftene til førskole i 2011 inneholdt 30,9 mill. kr som normalt skulle vært belastet regnskapet for I tabellene og er disse beløpene lagt inn i tallene for 2014 og Korrigert som angitt har Sandefjord hatt følgende netto driftsutgifter til barnehager: Tabell Sandefjord har relativt sett mindre utgifter til barnehageformål enn gruppe 13. Dette er også naturlig å forvente ettersom kommunen har en betydelig lavere andel innbyggere i aldergruppen 1-5 år. Tabell Målt per innbygger 1-5 år, viser tabell at kommunen har merutgifter i forhold til gruppe 13. Deler av merutgiftene til og med 2013, skyldes kommunes eget vedtak fra 2007 om at tilskuddet til private barnehager minst skal utgjøre 95 % av utgiftene i de kommunale barnehagene, mens statens minstekrav fram til august 2013 lå under dette nivået. Fra august 2013 har kommunens tilskudd vært lik statens minstekrav. Det betyr isolert sett forventninger om at kommunens utgifter relatert til gruppe 13, burde gått ned i 2014, mens regnskapstallene viser det motsatte. Oppsummering og utfyllende informasjon: Sandefjords netto driftsutgifter til barnehage var i 2014 på 331,3 mill. kr, eller 322,8 mill. kr etter en korreksjon på 8,5 mill. kr knyttet til avregning av tilskudd til private for Disse 34 Avregnet tilskudd til private barnehager for 2011 medførte en tilbakebetaling på 21,4 mill. kr i I tillegg ble en utgift på 9,5 mill. kr periodisert og belastet 2011-regnskapet, mens avregningen viste at det ikke var behov for midlene som dermed ble kreditert 2012-regnskapet. 57

58 Bilag 3 korrigerte netto driftsutgiftene er 32,1 mill. kr lavere enn i gruppe 13 når det måles per innbygger. Kommunens andel innbyggere 1-5 år ligger 10 % lavere enn i gruppe 13, og målt for denne gruppen viser dermed tallene en merutgift for Sandefjord på 4,0 mill. kr (1,2 %). Følgende elementer bidrar til å forklare merutgiftene: - Sandefjord brukte 3,3 mill. kr mer enn gruppe 13 til styrket tilbud til førskolebarn (basert på antall barn 1-5 år). 36 % av barnehagebarna i Sandefjords kommunale barnehager får ressurser til styrket tilbud, mot 23 % i gruppe 13. Utgiftene per barn som mottar tilbudet var om lag som i gruppe 13. Det ble gitt styrket tilbud til 13 % av barna i private barnehager både i Sandefjord og gruppe Sandefjord brukte 1,6 mill. kr mer enn gruppe 13 til lokaler og skyss til kommunale barnehager, basert på antall barn i kommunale barnehager. Beløpet er fordelt med 0,4 mill. kr på avskrivninger og 1,2 mill. kr på øvrige utgifter. Disse merutgiftene knyttet til kommunale barnehager genererte isolert sett et økt tilskudd til private barnehager på 3,4 mill. kr. - Sandefjord har lavere dekningsgrader enn gruppe 13 både for aldersgruppene 0-2 år og 3-6 år. Lave dekningsgrader medfører mindreutgifter på om lag 3,1 mill. kr i forhold til gruppe 13. Til tross for lave dekningsgrader hadde Sandefjord i 2014 syv 0-åringer og femten 1- åringer født etter 1.9. flere enn andelen for gruppe 13 skulle tilsi. Tilhørende merutgifter for Sandefjord til disse barna, som aldersmessig ikke hadde rett på plass, er om lag 4,4 mill. kr. - Andelen barn i private barnehager var på 74 % i Sandefjord mot 59 % i gruppe 13. Høyere andel barn i private barnehager enn gruppe 13 gir isolert sett: - Lavere utgifter enn gruppe 13 fordi tilskuddet (ekskl. kapitalkostnader) ligger under 100 % av gjennomsnittlige kostnader i kommunale barnehager. Dette elementet kan ha gitt Sandefjord mindreutgifter på 0,9 mill. kr sammenliknet med gruppe 13 i Økte utgifter fordi tilskuddet til private barnehager inkluderer kompensasjon for kalkulatoriske rentekostnader. Dette elementet ga Sandefjord merutgifter på 1,5 mill. kr sammenliknet med gruppe 13 i Økte utgifter fordi tilskuddet til private barnehager inkluderer kompensasjon for administrative kostnader utover utgiftene ført direkte på barnehagefunksjonene. Dette elementet ga Sandefjord merutgifter på om lag 2,2 mill. kr sammenliknet med gruppe 13 i Grunnskole Kommunen brukte i ,3 % av netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring (24,4 % i gruppe 13). Tabell

59 Bilag 3 Tabell viser at Sandefjords utgifter til grunnskole var 2,8 mill. kr lavere enn i gruppe 13, når det tas utgangspunkt i kroner per innbygger. Utgiftene til grunnskoleundervisning var 9,9 mill. kr høyere enn i gruppe 13, mens det er lave utgifter til skolelokaler som bidrar til at kommunens utgifter til grunnskolen likevel er lavere enn i gruppe 13. Tabell Sandefjords andel innbyggere 6-15 år er 2 % lavere enn i gruppe 13. Sandefjords andel 6-9- åringer (skolefritidstilbud (SFO)) ligger 4 % lavere enn i gruppe 13. Dette endrer bildet fra tabell 4.2-1, ved at utgiftene per innbygger i målgruppen øker relativt til gruppe 13. For eksempel viser tabellen at Sandefjord har utgifter til grunnskoleundervisning som ligger 20,1 mill. kr over gruppe 13 når det måles per innbygger i målgruppen og 9,8 mill. kr over gruppe 13 for grunnskolen sett under ett. Barn i grunnskolealder går enten i kommunale, statlige eller private skoler. Andelen elever i Sandefjords grunnskoler ligger på 94,1 %. Dette er 1,9 % -enheter lavere enn snittet for gruppe 13. Tabell viser netto driftsutgifter per elev i kommunal grunnskole: Tabell * E. i k. g. = Elever i kommunal grunnskole (vektet). Netto driftsutgifter per elev i kommunal grunnskole gir et annet bilde av ressursinnsatsen i grunnskolen i Sandefjord sammenlignet med gruppe 13 enn når utgiftene fordeles per åring. Endringene er størst innen grunnskoleundervisning der tabell viser at Sandefjord bruker 28,7 mill. kr mer enn gruppe 13 når målgruppen er antall elever i kommunal grunnskole, mens merutgiftene er på 20,1 mill. kr når målgruppen er antall innbyggere 6-15 år. Ved beregning av rammetilskuddet til kommunene er et av kriteriene andel innbyggere 6-15 år. Andelen elever i kommunale grunnskoler avviker i varierende grad fra andelen innbyggere 6-15 år. Rammetilskuddet inneholder derfor en ordning som korrigerer størrelsen på tilskuddet i forhold til sjablonmessige besparelser eller merutgifter kommunene forutsettes å ha som følge av relativt få eller mange elever i kommunale grunnskoler 35. Sandefjord, som 35 Det korrigeres for om lag 80 % av gjennomsnittlig utgift til grunnskole per elev. 59

60 Bilag 3 har relativt få elever i kommunal grunnskole, får derfor et trekk i rammetilskuddet. I 2014 var trekket 11,8 mill. kr større enn snittet for gruppe 13 (omregnet til Sandefjords innbyggertall). Alt annet likt, burde kommunen derfor forventes å ha minst 11,8 mill. kr lavere utgifter til grunnskole enn gruppe 13 når målgruppen er innbyggere 6-15 år, og kommunens utgifter burde ligget på nivået for gruppe 13 når målgruppen er elever i kommunal grunnskole. Oppsummering og utfyllende informasjon: Sandefjords netto driftsutgifter til grunnskole var i 2014 på 538,6 mill. kr. Dette er 2,8 mill. kr lavere enn i gruppe 13 når det måles per innbygger. Kommunens andel innbyggere 6-15 år ligger 2 % lavere enn i gruppe 13, og målt for denne gruppen (gjelder ikke SFO og voksenopplæring) viser dermed tallene en merutgift for Sandefjord på 9,8 mill. kr. Kommunens andel innbyggere som går i kommunal grunnskole utgjør 94,1 % mot 96,0 % i gruppe 13. Målt per elev i kommunal grunnskole (gjelder ikke SFO og voksenopplæring) viser tallene at Sandefjords utgifter ligger 20,3 mill. kr (4,6 %) høyere enn i gruppe 13. Sandefjord: - hadde høye utgifter til grunnskoleundervisning og lave utgifter til skolelokaler - hadde en lavere andel innbyggere 6-15 år som går i kommunal grunnskole enn gruppe 13 - brukte om lag samme andel av samlede lærertimer til spesialundervisning som gruppe 13 (hhv. 17,2 % og 17,3 %). Bak denne "likheten" hadde Sandefjord en stor andel elever som fikk spesialundervisning (9,7 % mot 7,6 % i gruppe 13), men hver elev fikk desto færre timer. - hadde i gjennomsnitt 286 elever per skole mens gruppe 13 hadde 279 i gjennomsnitt. - hadde betydelige merutgifter til personer/stillinger som lønnes på funksjonen for grunnskoleundervisning som ikke genererer lærertimer. Det er ikke funnet forklaring i KOSTRA-tallene på hvorfor Sandefjord hadde disse høye timeprisene, men avstanden til gruppe 13 er imidlertid redusert det siste året. Med lønnsutgift per lærertime som snittet for gruppe 13, ville Sandefjords utgifter til grunnskolen målt per elev som går i kommunal grunnskole, ligget marginalt under gjennomsnittet for gruppe hadde gjennomsnittlige grunnskolepoeng på 40,9 i 2014 mot 40,0 i gruppe 13. Tilsvarende poengtall har, med unntak for 2013, steget årlig fra 37,8 i Pleie og omsorg Kommunen brukte i ,9 % av netto driftsutgifter til pleie og omsorg (32,9 % i gruppe 13). Tabell Tabell viser at Sandefjord brukte 57,2 mill. kr mer enn snittet for gruppe 13 i 2014 når det måles per innbygger. 60

61 Tabell Bilag 3 Tabell viser at Sandefjord i 2014 brukte 44,9 mill. kr mindre enn kommunen ville ha brukt dersom den hadde brukt samme beløp per innbygger 67 år og over som gruppe 13. Når utgiftene måler per innbygger 67 år og over i stedet for per innbygger, endres bildet av kommunens ressursinnsats vesentlig ettersom kommunen har 14 % flere personer i denne gruppen enn snittet i gruppe 13. På den annen side kan det stilles spørsmål om hvor god målgruppen 67 år og over er i forhold til de faktiske tjenestemottakerne. Oppsummering og utfyllende informasjon: Sandefjords netto driftsutgifter til pleie og omsorg var i 2014 på 784,7 mill. kr. Dette var 57,2 mill. kr mer enn i gruppe 13 når det måles per innbygger. Kommunens andel innbyggere 67 år og over lå 14 % høyere enn i gruppe 13, og målt for denne gruppen viste tallene en mindreutgift for Sandefjord på 44,9 mill. kr (5,4 %). Sandefjord brukte om lag 31 mill. kr (7 %) mindre til institusjonstjenesten enn gruppe 13 (per innbygger 67 år og over), fordelt med 19 mill. kr på pleie og 12 mill. kr på lokaler. Sandefjord har få institusjonsplasser med høye kostnader per plass. Til tross for relativt høye kostnader per plass (ikke kjøpte), er det antallet plasser som er den viktigste forklaringen bak Sandefjords relativt lave utgifter. Sandefjords andel plasser i enerom har vært stigende siden 2010, men lå også i 2014 under snittet for gruppe 13. Sandefjord brukte om lag 28 mill. kr (8 %) mer til hjemmetjenesten enn gruppe 13 når utgangspunktet er kroner per innbygger, og om lag 19 mill. kr (6 %) mindre når det måles per innbygger 67 år og over. Andelen hjemmetjenestemottakere som er under 67 år er generelt sett økende, og i 2014 var Sandefjords andel på 47,6 % mot 46,5 % i gruppe 13. Den høye andelen hjemmetjenestemottakere under 67 år svekker andel innbyggere 67 år og over som relevant målgruppe for hjemmetjenestene. I 2014 hadde Sandefjord 26 % flere hjemmetjenestemottakere (relativt til antall innbyggere) enn gruppe 13, mens korrigerte utgifter per mottaker var 18 % lavere enn snittet for gruppe 13. Kommunen hadde relativt få tjenestemottakere med omfattende bistandsbehov, og gjennomsnittlig tildelte timer per mottaker per uke lå på 96 % for hjemmesykepleien og på 39 % for praktisk bistand av snittet for gruppe 13. Sandefjord brukte i ,7 mill. kr mer enn gruppe 13 til aktivisering når det måles per innbygger 18 år og over. Av kommunens utgifter i 2014 gikk 43 % til bo- og servicesentrene og 46 % til dagtiltak (40 % -enheter til utviklingshemmede og 6 % -enheter til personer med psykiske lidelser). I SSBs gruppering av funksjoner inngår medfinansiering somatiske tjenester og akutthjelp helse- og omsorgstjenesten i tjenesteområdet for Pleie og omsorg. Disse to funksjonene 61

62 Bilag 3 inngår bare i en begrenset del av SSBs KOSTRA-statistikk, og de er ikke analysert utover det som fremgår av tabell og Sosialtjenesten Kommunen brukte i ,5 % av netto driftsutgifter til sosialtjenesten (4,2 % i gruppe 13). Tabell Tabell viser at Sandefjords utgifter til sosialtjenesten lå 2,4 mill. kr høyere enn gruppe 13 i 2014, når det tas utgangspunkt i utgift per innbygger. Tabell Med utgangspunkt i utgift per innbygger år, viser tabell at Sandefjords merutgifter i forhold til gruppe 13, økte fra 2,4 mill. kr til 4,2 mill. kr. Dette er et resultat av at Sandefjords andel innbyggere i målgruppen utgjorde 98 % av tilsvarende andel i gruppe 13. Oppsummering og utfyllende informasjon: Sandefjords netto driftsutgifter til sosialtjenesten var i 2014 på 95,0 mill. kr. Dette er 2,4 mill. kr mer enn i gruppe 13 når det måles per innbygger. Kommunens andel innbyggere år ligger 2 % lavere enn i gruppe 13, og målt for denne gruppen viser dermed tallene en merutgift for Sandefjord på 4,2 mill. kr (4,7 %). Sett i forhold til gruppe 13, har Sandefjord høye utgifter til sosialhjelp, middels utgifter til råd og veiledning, og lave utgifter til rusomsorgen. KOSTRA gir lite informasjon om tilbudet til personer med rusproblemer. Sandefjord har imidlertid lave utgifter på dette området målt per innbygger år (52 % av snittet for gruppe 13). Kommunens merutgifter til sosialhjelp i forhold til gruppe 13 (21 % mer enn gruppe 13 målt per innbygger år), er først og fremst en følge av at kommunen hadde 20 % flere mottakere enn snittet for gruppe 13. Gjennomsnittlig stønadslengde og utbetaling per mottaker ligger under snittet for gruppe 13, og det er lite som skiller i stønadssatsene. 62

63 Bilag Barnevern Kommunen brukte i ,3 % av netto driftsutgifter til barnevern (3,4 % i gruppe 13). Tabell Tabell viser at Sandefjords utgifter til barnevern lå 25,2 mill. kr lavere enn gruppe 13 i 2014 når det tas utgangspunkt i utgift per innbygger. Tabell Når det tas utgangspunkt i utgift per innbygger 0-17 år, viser tabell at Sandefjords mindreutgifter i forhold til gruppe 13 reduseres fra -22,8 mill. kr til -22,2 mill. kr. Dette er et resultat av at Sandefjords andel innbyggere i målgruppen utgjorde 96 % av tilsvarende andel i gruppe 13. Mer enn halvparten av kommunens mindreutgifter var knyttet til tiltak når barnet er plassert av barnevernet. Oppsummering og utfyllende informasjon: Sandefjords netto driftsutgifter til barnevern var i 2014 på 49,2 mill. kr. Dette er 25,2 mill. kr mindre enn i gruppe 13 når det måles per innbygger. Kommunens andel innbyggere 0-17 år lå 4 % lavere enn i gruppe 13, og målt for denne gruppen viste tallene en mindreutgift for Sandefjord på 22,2 mill. kr (31,1 %). Sandefjord foretok relativt mange undersøkelser, mens andelen barn med tiltak lå under gruppe 13 (ikke dokumentert via foreløpige KOSTRA-tall). Gjennomsnittlig varighet av hjelpetiltakene var relativt kort. Undersøkelsene ble behandlet raskt, og 99 % av alle barn med tiltak hadde utarbeidet plan ved årsskiftet. Kommunen hadde en lav andel barn plassert av barnevernet, dvs. på de mest kostnadskrevende tiltakene. 4.6 Administrasjon og styring Kommunen brukte i ,4 % av netto driftsutgifter til administrasjon, styring og fellesutgifter (7,1 % i gruppe 13). 63

64 Tabell Bilag 3 Sandefjords utgifter til administrasjon og styring lå i ,9 % (20,1 mill. kr) lavere enn i gruppe Kommunehelse Kommunen brukte i ,0 % av netto driftsutgifter til kommunehelse (4,1 % i gruppe 13). Tabell Sandefjords utgifter til kommunehelse lå i ,9 % (6,2 mill. kr) lavere enn i gruppe Kultur Sandefjord brukte i ,5 % av netto driftsutgifter til kultur (3,9 % i gruppe 13). Tabell

65 Sandefjords utgifter til kultur lå i ,4 % (10,7 mill. kr) lavere enn i gruppe 13. Bilag Kirke Sandefjord brukte i ,0 % av netto driftsutgifter til kirke (1,0 % i gruppe 13). Tabell KOSTRA - Netto driftsutgifter (NDU) per innbygger NDU 2014 / innb. Mer-/mindreutg. Målgruppe Sande- Kom.- Merutg./ i Sfj. (mill. kr) Tjenesteområde fjord gr. 13 min.utg Den norske kirke ,5-6,5-6,3 Kirkegårder, gravlunder, krematorier ,4 3,9 4,6 Sum kirke ,1-2,6-1,6 Sandefjords utgifter til kirke lå i ,1 % (1,1 mill. kr) lavere enn i gruppe 13. En vesentlig del av utgiftene til kirke er tilskudd til kirkelig fellesråd, og tilskuddets størrelse er i stor grad påvirket av antall kirker i kommunen Tekniske tjenester Kommunen brukte i ,3 % av netto driftsutgifter til tekniske tjenester (3,4 % i gruppe 13) fordelt med: 1,1 % på fysisk planlegging, kulturminne, natur og nærmiljø, 1,1 % på samferdsel, 0,0 % på bolig, 0,0 % på næring, 1,1 % på brann- og ulykkesvern. 0,1 % på vann, avløp og renovasjon Tabell

66 Tabell Bilag 3 Tabell Tabell Tabell

67 Tabell Bilag Øvrige tjenester Kommunen brukte i ,7 % av netto driftsutgifter til øvrige tjenester (-0,3 % i gruppe 13). Tabell Blant Øvrige tjenester skiller Årets premieavvik og bruk av "Premiefond" seg ut med store mindreutgifter. 67

BUDSJETT ØKONOMIPLAN 2015-2018 RÅDMANNENS FORSLAG. (offentligjort 3. november 2014)

BUDSJETT ØKONOMIPLAN 2015-2018 RÅDMANNENS FORSLAG. (offentligjort 3. november 2014) 2015 BUDSJETT ØKONOMIPLAN 2015-2018 RÅDMANNENS FORSLAG (offentligjort 3. november 2014) I N N H O L D Samlet saksfremlegg... Saksutredning... Kap. 1 Innledning... 7 " 2 Økonomiplanen i et overordnet perspektiv...

Detaljer

BUDSJETT ØKONOMIPLAN 2016-2019 RÅDMANNENS FORSLAG. (offentliggjort 4. november 2015)

BUDSJETT ØKONOMIPLAN 2016-2019 RÅDMANNENS FORSLAG. (offentliggjort 4. november 2015) 2016 BUDSJETT ØKONOMIPLAN 2016-2019 RÅDMANNENS FORSLAG (offentliggjort 4. november 2015) I N N H O L D Saksfremlegg... Saksutredning... Kap. 1 Innledning... 7 " 2 Økonomiplanen i et overordnet perspektiv...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Ungdomsrådet Kultur- og fritidsutvalget

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BUDSJETT 2013 ØKONOMIPLAN 2013-2016 RÅDMANNENS FORSLAG. (offentliggjort 2. nov. 2012)

SANDEFJORD KOMMUNE BUDSJETT 2013 ØKONOMIPLAN 2013-2016 RÅDMANNENS FORSLAG. (offentliggjort 2. nov. 2012) SANDEFJORD KOMMUNE BUDSJETT 2013 ØKONOMIPLAN 2013-2016 RÅDMANNENS FORSLAG (offentliggjort 2. nov. 2012) I N N H O L D Samlet saksfremlegg... Saksutredning... Kap. 1 Innledning... 1 " 2 Økonomiplanen i

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15

RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15 RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15 RNB 2015 Økte rammeoverføringer på 1,1 mrd kr (herav 0,9 mrd kr til kommunene)

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2014 -KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN Rådmannens innstilling: 1. De

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner.

KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Dato: 20.02.2015 Dokument nr.: 14/01759-18 KS Budsjettundersøkelse 2015 1. Sammendrag KS har laget en kortfattet analyse av de vedtatte 2015-budsjettene fra 211 kommuner og 10 fylkeskommuner. Kommunene

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland

Dette brevet samt tilhørende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider, fylkesmannen.no/nordland Alle kommuner i Nordland Saksb.: Ane Fonnes Odnæs e-post: fmnoaod@fylkesmannen.no Tlf: 75531616 Vår ref: 2015/6315 Deres ref: Vår dato: 07.10.2015 Deres dato: Arkivkode: Statsbudsjettet 2016 Fylkesmannen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2702-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 2-2015 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015. (Vedtatt av bystyret 15. des. 2011.)

SANDEFJORD KOMMUNE BUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015. (Vedtatt av bystyret 15. des. 2011.) SANDEFJORD KOMMUNE BUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 (Vedtatt av bystyret 15. des. 2011.) FORORD Utover bystyrets konkrete vedtak ved behandlingen av økonomiplanen, er også andre vedtatte saker med budsjettmessige

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Leidulf Skarbø Referanse LESK/2012/741-4/145 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret Handlingsplan for 2013-2016 Vedlegg

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

1 Kommuneøkonomien i 2015

1 Kommuneøkonomien i 2015 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 06.10.2015 2015/953-6 330 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Økonomiinfo 3/2015: Statsbudsjettet 2016 og det

Detaljer

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 12/1880-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller og leder Økonomi og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2012 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Roar Paulsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/7513-7 Dato: 03.12.2014 Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for finans, konkurranse og eierskap Intern korrespondanse Til: Byråd for finans, konkurranse og omstilling v/ Liv Røssland Fra: Kommunaldirektør for finans, konkurranse og

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/367 ÅRSBUDSJETT FOR 2013 OG ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN 2013-2016. FORUTSETNINGER. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at faktisk

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Sak 5/10 SAKSLISTE Styre/råd/utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Herredshuset Møtedato: 05.05.2010 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Administrasjonsutvalget Saker til behandling: Saksnr.

Detaljer

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15

Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Budsjett 2012 og økonomiplan 2012-15 Ambisiøst investeringsnivå Krevende, men forsvarlig driftssituasjon Hovedtrekk Opprettholder et ambisiøst investeringsnivå. Totalt investerer Vfk for 1142mill kroner

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Saksfremlegg Saksnr.: 07/1484-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler / Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten).

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten). Saksframlegg ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Arkivsaksnr.: 10/20386 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å disponere 135 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014

Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014. Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Kommuneøkonomien - status og utsikter i lys av RNB 2013 / KPRP 2014 Per Richard Johansen, Agder 16. mai 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013

Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 Kommunestyrets arbeidsseminar 2013 HP prosessen Videre tidsplan slik den er lagt fram i sak til formannskapet Formannskapet 15. mai - Kommuneproposisjonen a. Presentasjon - konsekvenser av kommuneproposisjonen

Detaljer

Noter Staten Tall i 1 000 kroner. 1 Totale driftsutgifter NPE offentlig sektor 114 063. 2 Derav utgifter til medisinsk sakkyndige 22 046

Noter Staten Tall i 1 000 kroner. 1 Totale driftsutgifter NPE offentlig sektor 114 063. 2 Derav utgifter til medisinsk sakkyndige 22 046 Regnskap NPE ønsker med dette regnskapsoppsettet å gi et samlet bilde av kostnadene knyttet til pasientskadeordningen. Fremstillingen er annerledes enn den virksomheten plikter å sette opp i henhold til

Detaljer

Omstilling og effektivisering - erfaringer fra Trondheim kommune

Omstilling og effektivisering - erfaringer fra Trondheim kommune Kommunaldirektør finansforvaltning Carl-Jakob Midttun Omstilling og effektivisering - erfaringer fra Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Tema Kort om historikken Status og veien videre Utfordringer

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer