Barnefattigdom november 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barnefattigdom 2012. 6. november 2012"

Transkript

1 Barnefattigdom november 2012

2 1. Sammendrag Innledning Bakgrunn for handlingsplan Arbeidet med handlingsplanen Lavinntekts forståelse og begrepsavklaringer Lavinntekt i barnefamilier Bekjempe lavinntekt i barnefamilier Andre tiltak og planer Tiltaksplan Litteraturliste... 17

3 2 1. Sammendrag Handlingsplan for bekjempelse av lavinntekt i barnefamilier i Siljan kommune er ett ledd i regjeringens satsning for fattigdomsbekjempelse, som igjen samsvarer med FN s Barnekonvensjon 1, artikkel 27 og 31. Regjeringen har bestemt at samtlige kommuner som har en relativt stor fattigdomsutfordring i forhold til innbyggere kan søke om midler til å bekjempe og forebygge fattigdomsutfordringen i sin kommune. I denne planen har vi gjort rede for hvilke hoved satsningsområder regjeringen har i forhold til barnefattigdom. Videre har vi trukket frem noe av det viktigste Siljan kommune gjør i sitt arbeid mot lavinntekt. I den delen hvor vi presenterer hvordan vi har arbeidet med denne handlingsplanen har vi presentert hvem arbeidsgruppen for dette prosjektet består av og hvilken bakgrunn de ulike medlemmene har. Når vi skulle gjøre rede for fattigdomsforståelse og foreta en del begrepsavklaringer oppdaget vi at dette er et stort tema, med mange ulike definisjoner å forholde seg til. Vi valgte å ha hoved fokus på EU sin definisjon av hva som er lavinntektsgrensen, da vi opplever at det er den definisjonen som er mest brukt i arbeid mot barnefattigdom i Norge. Noe av det mest interessante i denne handlingsplanen er hvem som har lavinntekt i Norge, og spesielt i Telemark og i Siljan. Vi har ved hjelp av tall fra SSB 2 vist at det i Siljan kommune er innbyggere som lever under lavinntektsgrensen. Vi har gjennom relevant litteratur og ulik forskning vist at lavinntekt i barnefamilier er ett stort felt, med mange sammensatte områder som alle er med på å skape problematikken og opprettholde den. Fra kapittel 7 i denne planen har fokuset vært hvordan vi skal bekjempe lavinntekten i Siljan kommune. Vi har i denne planen vist hva Siljan kommune har gjort i dette arbeidet frem til nå, deretter har vi listet opp ulike tiltak vi vil videreføre i Til alle tiltakene har vi kommet med en faglig begrunnelse for hvorfor vi har valgt å ha fokus på de tiltakene vi vil ha fokus på. Videre trekker vi frem hvilke tiltak og satsningsområder som finnes i Siljan kommune som har en direkte påvirkning på kommunens arbeid mot lavinntektsproblematikken.. Deretter har vi gjort rede for noen tiltak i Telemark fylke, som har en påvirkning på kommunens arbeid mot lavinntekt i barnefamilier. 1 FNs konvensjon om barns rettigheter er en traktat om menneskerettigheter som omhandler sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter til barn. Konvensjonen definerer et barn som et menneske under 18 år, så fremst ikke en annen grense for voksen alder er anerkjent av landets lover. Loven ble signert av FNs generalforsamling den 20. november 1989 og trådte i kraft den 2. september Statistisk sentralbyrå.

4 3 2. Innledning Denne handlingsplanen er et resultat av arbeidet som er gjort til nå og arbeidet som skal bli gjort fremover i arbeidet mot lavinntekt i barnefamilier i Siljan kommune. Vi vil belyse dagens situasjon i kommunen ved hjelp av tall fra Statistisk sentralbyrå, forskning og relevant litteratur. Vi vil forsøke å besvare viktige spørsmål som hvorfor vi har lavinntekts familier, hvordan vi på best mulig måte kan sørge for at de barna som lever under lavinntektsgrensen kan få en god hverdag. Det viktigste spørsmålet vi vil belyse og finne gode forslag til løsninger på er hvordan vi skal forebygge lavinntekt i barnefamilier i Siljan kommune. Avslutningsvis vil vi komme med konkrete tiltak som Siljan kommune har, eller planlegger å starte opp med, som har som formål å bedre hverdagen til barn som pr dags dato lever i familier med lavinntekt. Videre vil vi gjøre rede for de tiltakene vi har eller skal starte opp med, som har som formål å forebygge lavinntekt i barnefamilier i Siljan kommune. 3. Bakgrunn for handlingsplanen FN s barnekonvensjon som Norge har implementert, som en del av sitt lovverk, understreker i art. 27 at barn har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling. Videre trekker art. 31 frem «barnets rett til hvile og fritid og til å delta i lek og fritidsaktiviteter som passer for barnets alder» I tråd med FN s barnekonvensjon har regjeringen gitt strenge føringer til at barnefattigdom og fattigdom generelt må bekjempes. I dette kapittelet vil vi trekke frem noen områder som regjeringen fokuserer på i deres kamp mot lavinntekt. Videre vil vi kort gjøre rede for noen av de tiltakene Siljan kommune har igangsatt i vårt arbeid mot barnefattigdom Regjeringens satsning Handlingsplan mot barnefattigdom er ett prosjekt som er en del av regjeringens satsning for å forebygge og bekjempe fattigdom i Norge. I stortingsprop. 1S ( ) er det skrevet i punkt Innsats for bedre fordeling og mot fattigdom: «Regjeringen oppnevnte i 2008 Fordelingsutvalget for å se på utviklingen i økonomiske forskjeller over tid, hvilke faktorer som påvirker fordelingen og hvilke tiltak som kan bidra til en jevnere fordeling. ( ) utvalget har sett på tiltak som kan bidra til å forhindre at økonomiske forskjeller strekker seg over tid, herunder at fattigdom går i arv». Videre står det skrevet: «Regjeringen la sammen med forslaget til statsbudsjettet for 2007 fram en handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen er fulgt opp med tiltak og styrkninger i de årlige statsbudsjettene i perioden Handlingsplan mot fattigdom videreføres i Handlingsplanen mot fattigdom er rettet inn mot tre delmål: at alle skal gis mulighet til å komme i arbeid, at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte». I punkt 7 Handlingsplan mot fattigdom, rapport og status er det skrevet at arbeidet med handlingsplan mot fattigdom omfatter tiltak i flere ulike departementer, som for eksempel

5 4 kunnskapsdepartementet, barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, arbeids- og inkluderingsdepartementet og kommunal- og regionaldepartementet. Et av de tiltakene det blir satset mye på er kvalifiseringsprogrammet. Dette er ett program som er ment å være langsiktig og for personer som har vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og som har ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold fra folketrygden. Andre tiltak er blant annet gratis leksehjelp. Barn og unge som er i kontakt med barneverntjenesten og / eller NAV har mulighet til å søke om midler til blant annet ferietilbud, fritidstilbud og lignende. Størrelsen på bostøtteordningen har økt og inntektsgrensen er satt ned. Det er satt av midler som kommunene kan søke om til å bekjempe barnefattigdom i sitt nærmiljø. Det er strenge kriterier for å få innvilget disse midlene og kommuner som får disse følges nøye opp og må rapportere og redegjøre tildelte midler og hvordan disse blir disponert Kommunens satsning: Arbeid mot lavinntekt i barnefamilier og arbeidet med handlingsplan Siljan kommune fikk tildelt midler til arbeid mot lavinntekt i barnefamilier førstegang i Siden den gang har kommunen satt i gang ulike tiltak som for eksempel Jente- og guttegrupper som kommer sammen ca. hver 14. dag og gjør ulike aktiviteter. Økonomisk støtte til betaling av kontingenter og nødvendig utstyr til barn og unge som ønsker å delta i en organisert fritidsaktivitet. Kompetanseheving for ansatte som jobber med barn og unge. Økonomisk støtte til deltakelse ved for eksempel ferieleirer for ungdom som blir organisert av frivillige organisasjoner. I 2012 er det opprettet en prosjektstilling som skal jobbe med utarbeidelse av handlingsplan mot lavinntekt i barnefamilier. Alle tiltakene som er igangsatt er i tråd med de kravene som stilles for å få tilskudd til bekjempelse av lavinntekt, jamfør «kriterier for tildeling av tilskudd for å styrke innsatsen mot barnefattigdom i kommunene kap ». Bakgrunnen for hvorfor Siljan kommune har valgt de tiltakene de har gjennomført til nå vil bli nærmere presentert i kapittel 7.

6 5 4. Arbeidet med handlingsplanen I denne delen vil prosjektgruppa (heretter omtalt som vi) gjøre rede for hvordan vi har arbeidet med lavinntekt i barnefamilier prosjektet og hva som er tenkt videre i forhold til arbeidet mot lavinntekt. Arbeidet med handlingsplanen mot lavinntekt i barnefamilier har vært organisert som ett prosjekt. Prosjekt ansvarlig er NAV leder Magne Haglund. Hensikten med handlingsplanen er å forebygge og i størst mulig grad motvirke at barne- familier blir «fattige» Organisering av prosjektet Arbeidet med handlingsplanen er organisert som ett prosjekt og det er dannet en prosjektgruppe. Prosjekt ansvarlig er som nevnt NAV leder Magne Haglund. Videre består gruppen av: Sigrid Pedersen (barnevernleder i Siljan kommune). Morten Nystad (nestleder i oppvekstavdelingen). Marit Bergan (ledende helsesøster i Siljan kommune). Jeanette Aas Andersen (kulturkonsulent i Siljan kommune). Linda Thommesen (Ansatt i NAV Siljan for å utarbeide planen mot lavinntekt i barnefamilier i Siljan kommune). Prosjektgruppen skal lage en konkret plan på tiltak som skal forebygge lavinntekt i barnefamilier i tiden fremover. Tiltakene skal ha en effekt her og nå, men hovedformålet med tiltakene skal være å forhindre at barnefamilier i fremtiden fortsetter å ligge under lavinntekts grensen i fremtiden Prosjektaktiviteter Det har i arbeidet med planen vært avholdt to møter i prosjektgruppen. Første møtet var andre møtet var På det første møtet ble det satt noen rammer for hva vi ønsker med tiltakene og hva vi skal ha hovedfokus på. På det andre møtet presenterte hver avdeling sine forslag til tiltak og hva de ønsket å ha med i denne planen på tiltakssiden. I forkant og etterkant av disse to møtene har gruppen benyttet seg av kommunikasjon via telefon og e-post.

7 6 5. Lavinntekts forståelse og begrepsavklaringer I denne handlingsplanen velger vi konsekvent å bruke begrepet lavinntekt istedenfor begrepet fattigdom. Fattigdom er et negativt ladet ord. Den gruppen som lever under slike forhold ønsker ikke å bli omtalt som fattige. På et seminar som ble holdt på Bø hotell våren 2012, var det et utvalg av ungdommer som lever i familier med lavinntekt. Disse ungdommene skulle forklare oss litt om hvordan de opplever sin hverdag og hvordan de opplever det å være i offentlige systemer, som for eksempel barnevern og NAV. Det første disse ungdommene sa var: «Slutt å omtal oss som fattige. Barn i Afrika som sulter, er fattige. Vi er ikke fattige, vi har bare ikke de samme økonomiske forholdene som majoriteten i Norge har. Vi har lavinntekt, men vi er IKKE fattige». På bakgrunn av uttalelser som dette og fordi vi i prosjektgruppen er helt enig med de ungdommene vi har møtt i ulike kontekster i forhold til bruken av begrepet fattigdom, velger vi derfor å bruke begrepet lavinntekt. Definisjon av lavinntektshusholdninger «En person tilhører lavinntektsgruppen hvis husholdningens samlede inntekt etter skatt per forbruksenhet er lavere enn 60 % av medianinntekten. Medianinntekten er midtpunktet i fordelingen av husholdninger etter ekvivalentinntekt. Ekvivalentinntekten er husholdningens inntekt etter skatt delt på antallet forbruksenheter i husholdningen. Husholdningens samlede inntekt omfatter både skattepliktige og ikke skattepliktige inntekter, for eksempel sosialhjelp, bostøtte fra Husbanken, stipend fra Statens lånekasse (lån fra Statens lånekasse regnes derimot ikke som inntekt)» 3 (SSB.no ). Med dette menes at man innen for ett geografisk område som for eksempel ett fylke eller en kommune først finner en husholdnings ekvivalentinntekt, dette gjøres ved å se på familiens samlede inntekt etter skatt fordelt på antall personer i husstanden. I EU 4 skalaen vektes personer i husholdningen slik: Første voksene har en vekt lik 1, andre voksene har en vekt lik 0,5 og hvert barn i husstanden har en vekt lik 0,3. Så finner man frem til den midterste inntekten i området. Ikke gjennomsnittet, men den midterste, dette blir da referert til som medianinntekten. Dette vil da si at halvparten av innbyggerne tjener over det som er medianinntekten og halvparten tjener undre det som er medianinntekten. Videre finnes det ulike metoder for å fastsette hvem som skal kategoriseres som fattige og hvem som ikke er det. De vanligste måtene å fastsette hvem som er fattige er ved bruk av OECD 5 sine måle metoder eller EU sine målemetoder. OECD legger til grunn at de som tjener under 50 % av medianinntekten har lavinntekt. EU legger til grunn at de som tjener under 60 % av medianinntekten har lavinntekt. Man vil få flere innbyggere som vil bli definert somgruppen med lavinntekt ved bruk av EU sin definisjon 6. Andre sider som er viktig å ta hensyn til når men definerer hvem som er har lavinntekt er varigheten av den tiden familien har lavinntekt. Det er stor forskjell på å ha lavinntekt ett år og å ha være vedvarende lavinntekt. Alle kan av ulike årsaker som for eksempel studie, lærlingtid og permisjoner ha lav inntekt en kort periode på opptil ett år uten å tilhøre de som har vedvarende lav inntekt Den europeiske union. 5 Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. 6 Fattigdom og levekår i Norge,

8 7 Vedvarende lavinntekt har man først når inntekten har vært lav over tid. OECD definerer de som har hatt lav inntekt (under 50 % av medianinntekten) de siste tre årene som fattige. EU definerer de som har hatt lav inntekt (under 60 % av medianinntekten) to av de tre siste årene som fattige. Hvem som har lavinntekt er avhengig av hvilken definisjon vi bruker. I forbindelse med arbeidet mot lavinntekt i barnefamilier i Siljan kommune og arbeide med denne handlingsplanen har vi valg å forholde oss til EU sin definisjon av lavinntekt, fordi det er denne definisjonen som hovedsakelig blir benyttet på regjeringen sine nettsider Hvem har lavinntekt i Norge og hva er situasjonen i Siljan? Lavinntekt i ett så «rikt» land som Norge er ett komplisert fagfelt. Det handler om så mye mere enn å være blakk av og til. Å ha lavinntekt er ett skambelagt område, det skal ikke snakkes om og de som går under denne kategorien jobber aktivt med å skjule det så godt de kan. Dagens samfunn har velferdsordninger som skal være tilgjengelig for alle som har behov for det. En barnefamilie som går under kategorien «fattige» er oftest barnefamilier med en forsørger, altså en inntekt 7. De nyeste tallene som er tilgjengelige fra Statistisk Sentralbyrå er for perioden I 2010 var medianinntekten for alle husholdninger i Siljan kommune uavhengig av hvor mange husholdningen består av kroner, mens den for en voksen og barn i alderen 0-17 år var kroner. Medianinntekten i en kommune blir regnet ut ifra hele kommunens befolkning sin inntekt, noe som betyr at de som hadde under kroner i 2010 hadde en inntekt under 60 % av median inntekten. 2,4 % av Siljan sin befolkning som hadde inntekt i 2010 hadde en årlig inntekt under 60 % av median inntekten, dette tilsvarer ca. 60 personer. Dette tallet kan anses som overaskende stort, men det er viktig å huske på at antall familier som hadde inntekt under 60 % av median inntekten er mye lavere. Noen familier i Siljan har mange barn, denne familien vil da måtte ha mye høyere inntekt en familie med for eksempel et barn for å komme over 60 % av median inntekten. Det finnes ingen tilgjengelig statistikk på SSB som gir en indikator på hvor mange barn det gjennomsnittlig er pr husholdning i Siljan. En annen ting som er viktig å huske på er at den statistikken vi trekker frem er gjelder for 2010, altså ett år, ikke over en tre års periode som er kriteriet for tilhøre vedvarende lavinntektsgruppen. Tilgjengelig statistikk er nå to år gammel, og mye har endret seg i samfunnet i forhold til inntekt siden Statistikken vise også at innvandrer familier ofte ligger under lavinntektsgrensen 8. I følge SSB vil den nyeste statistikken for 2011 bli publisert , det vid derfor ikke la seg gjøre å få med de ferskeste tallene i denne handlingsplanen 9. 7 Tormod Øia og Halvor Fauske: Oppvekst i Norge Abstrakt forlag, Oslo. refererer til statistikk fra SSB som skisserer den økonomiske situasjonen til barnefamilier i perioden SSB, SSB,

9 8 6. Lavinntekt i barnefamilier Det er mange faktorer som påvirker barnefamilier sin inntekt I dette kapittelet vil vi gjøre rede for hvilke faktorer som spiller inn, hva som forårsaker lavinntekt i barnefamilier, hvilke konsekvenser det gir å leve under vedvarende lavinntekts forhold og hva som opprettholder dette problemet Hva forårsaker lavinntekt i barnefamilier, hva er konsekvensene og hva opprettholder problemet? Hva som forårsaker lavinntekt i barnefamilier og hvordan man kan få slutt på dette problemet er et omdiskutert tema. Det de fleste forskningsrapporter på dette området trekker frem som hoved årsaken er mangel på arbeid og arbeidsinntekt. Likevel viser det seg at husstander som har en arbeidsinntekt allikevel kan havne i kategorien lavinntekts familier. Årsaken til det er da at arbeidsinntekten er for lav i forhold til hvor mange som bor i husstanden. De aller fleste som havner i kategorien lavinntektsfamilier til tross for at de har en arbeidsinntekt er oftest enslige forsørger og innvandrere. Disse gruppene finner vi også igjen i den delen av befolkningen som har lavinntekt på grunn av manglende arbeidsinntekt, altså de som lever på sosialhjelp og eller andre offentlige stønader. Årsaken til at personer ikke har arbeid som gir nok inntekt eller ikke har arbeid i det hele tatt, er mange. Vi velger å trekke frem to hovedårsaker, nemlig mangel på utdanning, som betyr at personen ikke har nok kompetanse til å komme inn på arbeidsmarkedet. Videre er helse, både fysisk og psykisk en faktor som kan begrense en persons deltagelse i arbeidslivet 10. Konsekvensene av å leve med vedvarende lavinntekt, altså over en tre årsperiode er mange. Her vil vi liste opp noen av de mest fremtredende konsekvensene. Sosial eksklusjon, blant annet fordi familiens økonomiske situasjon tilsier at familien ikke har råd til å ha det samme utstyret og delta på de samme aktivitetene som andre i nærområdet. I Norge har mange svært god råd, noe som medfører et «kjøpepress» som skaper stor avstand mellom familier med lavinntekt og resten av samfunnet 11. Barn i lavinntekts familier har ofte stor risiko for å få kroniske sykdommer som for eksempel astma. De er mere utsatt for å få andre helseplager også, deriblant depresjoner og lav selvfølelse. Liten eller ingen kjennskap til hvilke yrker og utdanningsmuligheter som finnes 12. Til tross for at det er forsket mye på hva som forårsaker lavinntekt i barnefamilier, hva konsekvensene er og hva som opprettholder denne problematikken, finnes det ingen fasit svar. Det de fleste enes om er at arbeid er hovednøkkelen, men hvordan dette målet skal oppnås, og hva som kan hjelpe på «her og nå» situasjonen for de som lever med lavinntekt er fortsatt ikke avklart. Det finnes mange prosjekter og tiltak som er igangsatt og under utarbeidelse / planlegging, for å bekjempe lavinntekt i barnefamilier eller har andre hoved formål, men som allikevel har en direkte påvirkning på lavinntektsproblematikken. Dette vil vi komme tilbake til senere i planen. Noe av utfordringen er vel at det som blir gjort for disse familiene skal oppmuntre til arbeid / aktivitet og selvforsørgelse, samtidig som de barna som befinner seg i disse familiene ikke skal leve under uakseptable forhold. 10 Fattigdom og levekår, Tormod Øia og Halvor Fauske: Oppvekst i Norge Abstrakt forlag, Oslo. 12 SSB,

10 Lavinntekt sett i sammenheng med boligforhold, helse, sosial inkludering og utdanning/ arbeid- ulike utfordringer som alle påvirker hverandre. Forskning underbygger betydningen av boligforhold for barnefamilier 13. Hvor folk bor, under hvilke forhold de vokser opp og om det er eid eller leid bolig spiller en stor rolle for hvor vidt familien er sosialt inkludert eller ekskludert. Videre viser de til at boligforhold henger tett sammen med familien sin økonomiske situasjon. Familier med lav inntekt bor oftest i leid bolig. Rapporten viser at boligforhold henger blant annet sammen med helse situasjonen i familien og arbeidsforhold. Så man ser at det er en ond sirkel, lav inntekt gir dårligere boligforhold, dårligere boligforhold gir dårligere helse som blant annet depresjoner, noe som igjen fører til at man ikke kan være like aktiv på arbeidsmarkedet. Dårlige boforhold påvirker barnas lærings evne i skole situasjon. Barn som bor under dårlige boforhold har ofte mange bekymringer som blant annet foreldrenes økonomi og hvor lenge de får bli boende der de bor. Disse barna har ofte dårligere helse enn hva gjennomsnittsbarn har da foreldrenes økonomiske situasjon fører til at barna ikke får det varierte og næringsrike kostholdet de trenger. I rapporten har forfatterne intervjuet fem familier som bor under dårlige boforhold. Det som kommer frem i disse intervjuene er blant annet at boforholdene er trange, slik at det er blant annet ikke plass eller ro for barna til å gjøre lekser. Boligen ligger ofte i belastede strøk, noe som fører til at barna ikke kan ferdes utenfor boligen uten tilsyn og barna bekymrer seg mye for naboer og lignende. Samtlige av overnevnte forhold påvirker barna sin skoledag, de blir trøtte og uopplagte, alle bekymringene blir forstyrrende elementer som gjør at barna mister konsentrasjon og deres innlæringsevne blir svært redusert. Dette fører igjen til dårlige resultater på skolen, noe som reduserer mulighetene når det kommer til videregående skole og høyere utdanning. Dette begrenser hvilke muligheter disse barna vil ha på arbeidsmarkedet. Dette vil påvirke deres økonomi og boligforhold i voksen alder. 13 FAFO rapport 2011:16 av Inger Lise Skog Hansen og Bjørn R. Lescher Nuland.

11 10 7. Hvordan bekjempe lavinntekt i barnefamilier i Siljan kommune? Siljan kommune har deltatt i prosjektet «mot barnefattigdom» siden I perioden har det vært satt inn ulike tiltak der kommunen har vurdert at det er mest hensiktsmessig. I dette kapittelet vil vi gå nærmere inn på hvilke tiltak som er satt i gang i Siljan kommune, hvem som har ansvaret for hva og ikke minst, hvilken faglig begrunnelse som er lagt til grunn for hvorfor vi har valgt nettopp de tiltakene vi har valgt Nåværende og planlagte tiltak i regi av avdeling oppvekst, primært barneverntjenesten i Siljan Det har blitt oppretter guttegrupper og jentegrupper, som har gitt barn fra familier med lav inntekt i Siljan kommune en ny arena å ferdes på. På denne arenaen har barna fått være med på positive og utviklingsfremmende aktiviteter. Bakgrunnen for disse tiltakene har vært at barn i lavinntektsfamilier ofte blir sosialt ekskludert. Barn i lavinntektsfamilier kan ofte bli isolert fra resten av samfunnet fordi familien ikke har råd til at de kan delta på diverse aktiviteter. Videre har noen av midlene blitt brukt til å dekke kontingenter til for eksempel fotball, speider, skolemusikk og kulturskolen, samt andre aktuelle fritidsaktiviteter for barn og unge. Dette har ført til at barna som har fått støtte til dette har fått en positiv arena som har gitt dem muligheten til å skape nye positive relasjoner til jevnaldrende barn, som igjen fremmer barnets sosiale utvikling. Andre tiltak har vært støtte til å delta på feriekolonier, sesongkort i alpinbakken og lignende. Det har blitt opprettet en utstyrsbank på barneskolen. Her kan barn og unge låne utstyr som ski, skøyter og lignende. Ved å gjøre diverse fritidsutstyr tilgjengelig for de som ikke har anledning til å kjøpe eget, øker disse barnas mulighet for å delta på ulike aktiviteter med jevnaldrende Tiltak som planlegges og videreføres i Barneverntjenesten i Siljan kommune fortsetter med jente- og guttegrupper. 2. Unge mødre grupper: En arena hvor de unge mødrene i Siljan møtes. Her får de veiledning i forhold til omsorgsoppgaver, barneoppdragelse o.l. Gruppen skal samles annen hver uke og for eksempel spise mat sammen, gjøre aktiviteter og få foreldre veiledning. 3. Utstyrsbanken opprettholdes.

12 Nåværende og planlagte tiltak i NAV Siljan NAV møter daglig de familiene som trenger økonomisk bistand i en eller annen form for å klare å håndtere situasjonen med boutgifter, barnehage, skolefritidsordning eller forefallende utgifter. Hjelp rettet mot barn blir prioritert. Det være seg penger til deltakelse i aktiviteter eller f.eks. ferieopphold. NAV har ansvar for er gjeldsrådgiving. Gjeld og opparbeidelse av gjeld kan være svært tyngende for flere av familiene. NAV Siljan har ansvaret for oppfølging av flykningene i kommunen. Oppfølging er blant annet å skaffe den første boligen og nødvendig utstyr til etablering, boveiledning og praktisk bistand og veiledning i forhold til økonomi. Voksene flyktninger har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet når de blir bosatt i en kommune. Dette programmet kan vare i inntil to år og kan rett til introduksjonsstønad. Innholdet i programmet skal, i tillegg til norskopplæring, også inneholde generell faglig opplæring og veiledning om hvordan man skal orientere seg i det norske samfunn innbefattet det med økonomi. Når foreldrene har en plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet, må barna ha tilsyn, NAV Siljan oppfordrer til at barna skal være i barnehage og SFO. Dette er viktig perspektiv i forhold til språklig-, sosial- og kulturell integrering. Siljan kommune har praktisert at et medlem (forsørgeren) i hver flyktningfamilie som blir bosatt i Siljan kommune kan få støtte til å ta førerkort. Støtten som kan gis er pr nov 2012 på inntil kr. Bakgrunnen for å ha bidratt til at innvandrere kan ta førerkort er at det er få jobber i Siljan kommune, for å få arbeid må innvandrerne da dra til Skien, eventuelt Porsgrunn. Ved å bidra til at en person i hver familie som blir bosatt i kommunen får førerkort bidrar vi til å øke deres muligheter for å få seg arbeid. NAV Siljan har også fokus på familiene, og spesielt barnas mulighet for deltakelse i fritidsaktiviteter sammen med andre. Derfor er NAV Siljan behjelpelig med å ta kontakt med aktuelle lag/foreninger, og å legge til rette for at barna skal få mulighet til å delta på lik linje med andre barn.

13 Planlagte tiltak som NAV Siljan har koordineringsansvaret for og som videreføres eller opprettes i Aktivitetsgruppe for arbeidssøkere i Siljan kommune (mest forebyggende, men vil også ha en positiv effekt på nåsituasjonen). Dette er Siljan kommune sitt hovedtiltak for å forebygge lavinntekt i barnefamilier. Det er et stort tiltak og det vil bli utarbeidet en egen plan med rutiner og faglig innhold for aktivitetsgruppen. En arena hvor arbeidssøkere skal møte. Gruppen samles for eksempel på biblioteket, i idrettshallen eller et annet sted hvor det med få endringer kan legges til rette for de behovene vi vil ha. Aktuelle aktiviteter: Jobbsøking. Jobbsøker kurs, jobbsøker veiledning. Kost og ernæring, matlagingskurs (må eventuelt leie skolekjøkkenet for å få gjennomført det). Økonomi kurs, økonomi veiledning. Felles arrangerte turer. Utdeling av praktiske oppgaver hver dag (plenklipping, vedhogst, snømåking for eldre og syke i kommunen, bli med skole/sfo/barnehager som hjelp på div utflukter osv). Ut på jobb/praksis plass leting (hvor deltakerne har vært og resultatet må dokumenteres). Intervjutrening individuelt og i mindre grupper. Yrkesveiledning, hva finnes av mulige yrkesvalg/ utdanninger. Noe av formålet med aktivitetsgruppen skal være å få folk ut i arbeid og å holde arbeidssøkerne daglig aktivitet. De vil få kjennskap til arbeidsmarkedet og ulike utdanningsmuligheter, samt for eksempel en innføring i økonomi og kosthold. På denne måten vil vi øke deres muligheter til innpass arbeidsmarkedet. De som trenger inspirasjon til yrkesvalg vil få det. De vil ha en forpliktelse og noe å gå til hver dag, noe som igjen vil øke deres forståelse for hva som er forventet av innbyggerne i dagens samfunn. Resultatet vil være at flere kommer seg i arbeid og/eller aktivitet. Veien ut av lavinntekt arbeid. Finansiering av prosjektet må bli ett samarbeid mellom kommunen, NAV og eksterne samarbeidspartnere. 2. NAV utarbeider en «sjekk liste» med faresignaler/tegn på barnefattigdom, som gir en oversikt over hvem denne problematikken berører. Vi vil da få en bedre oversikt over hvilke familier som er i en slik situasjon. Da vil vi også vite hvem som har behov av for eksempel gjeldsrådgivning / økonomiveiledning. Videre må det holdes jevnlige samarbeidsmøter med aktuelle enheter i kommunen om de aktuelle familiene, slik at hver familie får den rette hjelpen og oppfølgingen. 3. NAV har utarbeidet skriftlige rutiner på hvordan unge mennesker skal tas imot og følges opp når de kommer til NAV. 4. Integreringsplan: Det skal utarbeides en integreringsplan for flyktninger i Siljan kommune. Denne planen vil synliggjøre hva som er flykningenes behov i løpet av en fem års periode. Formålet med planen er blant annet å sikre flyktninger god integrering, oppfølging og trygge overganger mellom voksen opplæringen, jobb og/ eller utdanning.

14 Samfunnsavdelingen i Siljan sine tiltak som skal bidra til å bedre barn i lavinntekt familier sin hverdag 1. Det er i dag ingen ungdomsklubber som drives av kommunen. Kommunen bidrar økonomisk med støtte til tiltak for barn og unge, som ungdomsklubbene i regi av Siljan Normisjon og Siljan IL. Kommunens erfaring er at det de beste resultatene kommer når det er private aktører som står bak initiativene, og kommunen bidrar med økonomiske midler. Dette vil videreføres i Siljan Idrettslag får også tilskudd for sitt arbeid rettet mot barn og unge i form av Allidrett som er tilbud til barn fra klasse. Et tiltak vi mener kunne være hensiktsmessig er å bevilge økonomisk støtte til idrettslagene til å kjøpe inn utstyr, slik at alle skal kunne være med. Som vi vet er utstyr av typen ski og alpint og sykler dyre investeringer for en familie med dårlig økonomi. Det ville derfor være et godt tiltak at idrettslagene hadde noe utstyr til lån slik at barn kan få delta i fysisk aktiviteter. Her kunne man også gjøre idrettslagene selv bevisste i arbeidet med å få «gammelt» utstyr fra medlemmene når barna har vokst fra det. 3. Fysisk aktivitet har flere verdier: Det sprer glede til den som deltar i aktiviteten, den som er aktiv oppnår mestringsfølelse og blir i bedre fysisk form. Som vi vet er fysisk aktivitet kroppens eget antidepressiva og er på den måten med på å gi barn en god psykisk helse. Fysisk aktivitet er også gjerne knyttet opp mot sosiale møteplasser som vi også vet er positive for barns utvikling. 4. Det er gjort flere forsøk på å ha arrangementer på biblioteket, men det har vist seg at det har vært synkende interesse for dette blant befolkningen. Det er derfor pr. i dag ingen aktiviteter der i regi av kommunen. Vi vil gjerne at biblioteket kan være et sted hvor frivillige kan møtes og bruke lokalet til sine aktiviteter som for eksempel lesegrupper, filmklubb og lignende. Kulturkonsulenten vil arbeide med å finne gode løsninger for å øke organisert frivillig aktivitet i biblioteket sine lokaler.

Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet

Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Tilskuddskonferanse 14. januar 2015 - Stavanger Barnefattigdom Irene E. Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet Tiskuddsordningen Barnefattigdom tilskuddsordningen som Arbeids- og velferdsdirektoratet

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst 2012-2025 Dette dokumentet er et vedlegg til kommunedelplan for oppvekst og viser ulik statistikk over utvikling av tjenester og nøkkeltall knyttet til målgruppen

Detaljer

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06.

Referanser i saken Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer. Vedtatt 24.06.2011 Lov om folkehelsearbeid. Vedtatt 24.06. Arkivsak-dok. 12/00285-1 Saksbehandler Hilde Molberg Saksgang Kommunestyret Møtedato HANDLINGSPLAN MOT BARNEFATTIGDOM Rådmannens innstilling Kommunestyret går inn for at Handlingsplan mot barnefattigdom

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagdag Barnefattigdom, 4. desember 2015 Bekjempelse av barnefattigdom Arbeids- og velferdsdirektoratet v/ John Tangen Arbeids- og velferdsdirektoratet Det jeg skal snakke om i dag er: Fattigdom og dens

Detaljer

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til

Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Praktisk informasjon Gode ferieopplevelser Andre tilbud og kontaktinformasjon Kart over Røde Kors sine distriktskontor Hvilke familier kan søkes til Ferie For Alle Humanitære utfordringer og kommunalt

Detaljer

Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen.

Forhindre barnefattigdom: Innfør kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen. FORUTV /15 Forretningsutvalget Privat forslag fra Oddny Irene Miljeteig (SV) om å innføre kommunalt søskentillegg i barnetrygden i Bergen for å forhindre barnefattigdom RAZA ESARK-4635-201505470-2 Hva

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Tilskuddskonferanse 19. januar 2016, Stavanger Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir) Bekjempelse av barnefattigdom Tall fra Statistisk

Detaljer

Årsrapport 2014. Nav Inderøy

Årsrapport 2014. Nav Inderøy Årsrapport 2014 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Elin Andersen Følgende tjenestesteder inngår i enheten Nav Inderøy Antall

Detaljer

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo

Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo Bolig og oppvekst Konsekvenser av å vokse opp under vanskelige boforhold. Boligsosial konferanse, Langesund 25.10.2012 Inger Lise Skog Hansen Fafo 2 Foredrag Barn bolig, noe bakgrunn Boligfordeling i Norge

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

På vei til ett arbeidsrettet NAV

På vei til ett arbeidsrettet NAV Nasjonal konferanse, Bergen 20.april 2015 På vei til ett arbeidsrettet NAV -Bolig i et arbeidsperspektiv Yngvar Åsholt Kunnskapsdirektør Yrkesdeltakelsen i Norge 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning

12/10 2006. Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Ungdom og sosial inklusjon 12/10 2006 Tone Fløtten Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning Regjeringen vil arbeide for å forebygge sosial utstøting som har sammenheng med fattigdomsproblemer.

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Årsrapport 2013. Nav Inderøy

Årsrapport 2013. Nav Inderøy Årsrapport 2013 Nav Inderøy 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder* Elin Andersen

Detaljer

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid

Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015. Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Seyed Y. Pishtaz, Veileder ved NAV, 04.februar.2015 Overgang fra introduksjonsprogram til arbeid Bakgrunn Bosatt som kvoteflyktning i Sørreisa kommune 2002 Introduksjonsdeltaker Utdanning Arbeidserfaring

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

INKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN

INKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN «Barn vil være med!» Foto: Shutterstock INKLUDERING AV BARN SOM LEVER I FAMILIER MED LAVINNTEKT I STAVANGER TILTAKSPLAN 2015 2018 Vedtatt i formannskapet 26. mars 2015 1. FORORD En trygg og god oppvekst

Detaljer

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013 = ferdig, UA = under arbeid, IU = ikke utført Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og ungdom fra fattige familier 2011-2014 Status for oppfølging av tiltak per 31.12.2013 Mål 1 I Bydel Østensjø er

Detaljer

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet Inn på tunet konferanse Ta meg på alvor fordi jeg fortjener det! Honne, 25. mars 2009 Anne Helene Toft Rådgiver, Fylkesmannen i Oppland Prosjektmedarbeider KVP NAV Oppland Kvalifiseringsprogrammet

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7

Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Saksframlegg Oslo kommune Bydel Sagene Thorvald Meyersgate 7 Dato: 26.02.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2008/796 371.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 12.03.2013 Barne - og ungekomiteen

Detaljer

Namsos kommune 12.11.09

Namsos kommune 12.11.09 Namsos kommune Et tverrfaglig lavterskeltilbud med økt oppmerksomhet på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid spesielt rettet mot barn, unge og deres familier, som har særlige behov for bistand og

Detaljer

Ny sjanse. Kvalifiseringssenter for innvandrere Nygårdsgt.6, 5.etg. Bergen kommune

Ny sjanse. Kvalifiseringssenter for innvandrere Nygårdsgt.6, 5.etg. Bergen kommune Ny sjanse Kvalifiseringssenter for innvandrere Nygårdsgt.6, 5.etg. Bakgrunn for Ny sjanse Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom Prosjektstart i 2005 - statlige midler fra Integrering og mangfoldsdirektoratet.

Detaljer

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM

PROGRAM 2016 2020 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) BARNEFATTIGDOM 1 2 3 4 5 6 ARBEIDERBEVEGELSENS RUS- OG SOSIALPOLITISKE FORBUND (AEF) 7 PROGRAM 2016 2020 8 9 10 BARNEFATTIGDOM 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund

Detaljer

Handlingsplan mot barnefattigdom 2016-2019

Handlingsplan mot barnefattigdom 2016-2019 Handlingsplan mot barnefattigdom 2016-2019 1 Side15 Innledning... 2 Innsatsområder og tiltak... 4 Økonomi... 5 Evaluering av tiltakene og rullering av handlingsplanen... 6 Dialog med frivillige organisasjoner

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom i Drammen 2005-2009

Bekjempelse av barnefattigdom i Drammen 2005-2009 Bekjempelse av barnefattigdom i Drammen 2005-2009 Bekjempelse av barnefattigdom i Drammen Tiltak i nærmiljø / skole SIMBA sammen i arbeid mot barnefattigdom 17-23 Utsatt og sårbar ungdom (hovedfokus på

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 23.11.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2012/1342- Geir Aarrestad Eriksen, 23431411 124.2 BU-sak 189/2012 Barne-

Detaljer

Hvis videreføring, hvilket år fikk tiltaket støtte første gang?

Hvis videreføring, hvilket år fikk tiltaket støtte første gang? Søknadsskjema: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (kap. 857 post 61) Søknad om støtte for 2014. RESTMIDLER. Søknadsskjemaet skal benyttes ved søknad om støtte til nye tiltak. Det er utarbeidet

Detaljer

Oversikt over viktige tiltak mot barnefattigdom

Oversikt over viktige tiltak mot barnefattigdom Vedlegg 4 Oversikt over viktige tiltak mot barnefattigdom Tiltakets navn Beskrivelse Tiltak i regi av kommunen 1 Levekårsteamet Samarbeidstiltak mellom NAV og Senter for oppvekst. Jobber med levekårsutsatte

Detaljer

Spørsmål nr. 15 (2013)

Spørsmål nr. 15 (2013) Spørsmål nr. 15 (2013) Til : Bystyrekomité for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 13/150-16 070 DRAMMEN 30.05.2013 Spørsmål vedrørende barnefattigdom i Drammen

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 15/8970-11 223 DRAMMEN 2.2.2016. Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2016 - prioritering av søknader

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 15/8970-11 223 DRAMMEN 2.2.2016. Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2016 - prioritering av søknader DRAMMEN KOMMUNE Notat Til : Bystyrekomité for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Vår referanse Arkivkode Sted Dato 15/8970-11 223 DRAMMEN 2.2.2016 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2016 -

Detaljer

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10

Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Arbeidsprogram for 2010-2011 Sak: GF 09/10 Behandling Dette dokumentet skal regulere linjene for det politiske og organisatoriske arbeidet i perioden som kommer. Styret nedsatte en arbeidsprogramkomité,

Detaljer

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn

Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre vil gi gratis barnehage til alle fattige barn Venstre ønsker å innføre en ordning med gratis kjernetid i barnehage for alle 3-5 åringer fra lavinntektsfamilier. Undersøkelser viser at barn fra

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Bakgrunn og målsetting

Bakgrunn og målsetting Bakgrunn og målsetting Barnas Stasjon er en nasjonal satsing i regi av Blå Kors. Barnas Stasjon har i dag 6 avdelinger i Norge. 2008 ble Blå Kors Norge tildelt TV- aksjonsmidlene, hvilket gjorde det mulig

Detaljer

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet

Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet Fagsamling 29.10.2015 Vårt bidrag til Samarbeid om utsatte barn og unge 0-24 år Per Inge Langeng Kunnskapsstaben Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs forpliktelser overfor barn og unge Lov om sosiale

Detaljer

Kommunereformen; - NAV sin rolle?

Kommunereformen; - NAV sin rolle? Kommunereformen; - NAV sin rolle? Hva er og hva gjør NAV? Et likeverdig partnerskap mellom kommune og stat, - styringssignaler fra rådmannen og fylkesdirektør NAV NAV Porsgrunn har 65 ansatte (50 : 50

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE BARNEFATTIGDOM I BALSFJORD KOMMUNE

HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE BARNEFATTIGDOM I BALSFJORD KOMMUNE Balsfjord kommune for framtida HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE BARNEFATTIGDOM I BALSFJORD KOMMUNE 2012 2016 FORORD Gjennom FNs konvensjon om barnets rettigheter har alle barn rett til liv og helse, skolegang

Detaljer

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING

STEMMER FRA GRASROTA INNLEDNING 12 Visjon INNLEDNING Den nye sosiale revolusjonen vil på sikt endre velferdsstatens politiske prioriteringer, arbeidsmåter, verdier og mål. De sosiale entreprenørene har en visjon og et indre behov for

Detaljer

SØKNAD OM STØTTE FRA MARINE HARVEST FONDET. Bakgrunn for søknaden er barnefattigdom og sosiale ulikheter i oppvekst.

SØKNAD OM STØTTE FRA MARINE HARVEST FONDET. Bakgrunn for søknaden er barnefattigdom og sosiale ulikheter i oppvekst. SØKNAD OM STØTTE FRA MARINE HARVEST FONDET Bakgrunn for søknaden er barnefattigdom og sosiale ulikheter i oppvekst. Hva er barnefattigdom? Det kan være vanskelig å finne en god definisjon på hva barnefattigdom

Detaljer

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats

Detaljer

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid

Frivillig og veldig verdifull. Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Frivillig og veldig verdifull Fylkeskonferansen kultur og idrett, 21. november 2012 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors og min bakgrunn Hvorfor frivilligheten er avgjørende for å møte fremtidens helseutfordringer

Detaljer

tiltaket Postadresse Kong Oscars gt. 5 Navn på tiltaket JAVAN Kontaktperson for Cathrine Lindtner Direktetelefon 469 81 233

tiltaket Postadresse Kong Oscars gt. 5 Navn på tiltaket JAVAN Kontaktperson for Cathrine Lindtner Direktetelefon 469 81 233 j_) Barne-, ungdomsog famihedirektoratet Søknadsskjema: Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom (kap. 857 post 61) Søknad om støtte for 2014 Søknadsskjemaet skal benyttes. Ikke bruk vedlegg, men skriv

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Lever de med tynn lommebok «over evne»? Lever de med tynn lommebok «over evne»? De bruker mer penger enn hva deres registrerte inntekt tilsier. Lavinntektsgruppen har en levestandard som ligger nærmere den vanlige husholdning, men det skyldes

Detaljer

KVALIFISERINGSPROGRAMMET

KVALIFISERINGSPROGRAMMET KVALIFISERINGSPROGRAMMET Hvert år kommer mange i jobb takket være deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Er det din tur nå? Eller kjenner du noen andre dette kan være aktuelt for? Ønsker du å komme i arbeid,

Detaljer

NAV Rana. Oppsummering fra landsomfattende tilsyn med utgangspunkt i barns livssituasjon. Helse og omsorgsutvalget mai 2013

NAV Rana. Oppsummering fra landsomfattende tilsyn med utgangspunkt i barns livssituasjon. Helse og omsorgsutvalget mai 2013 NAV Rana Oppsummering fra landsomfattende tilsyn med utgangspunkt i barns livssituasjon Helse og omsorgsutvalget mai 2013 Tilsyn i NAV kontorene Tilsyn med sosiale tjenester i NAV og kommunens behandling

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap og læreplanen i norsk

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap og læreplanen i norsk METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1 Metodisk veiledning Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer 2 Innhold Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer 3 Formålet med opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

01.01.13 Prosjekt SIMBA implementeres i ordinær drift. Levekårsteamet opprettes og Heidi Jøndahl Nilsen blir koordinator fra Senter for oppvekst.

01.01.13 Prosjekt SIMBA implementeres i ordinær drift. Levekårsteamet opprettes og Heidi Jøndahl Nilsen blir koordinator fra Senter for oppvekst. LEVEKÅRSTEAMET Partene anerkjenner ethvert barns rett til en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, psykiske, åndelige, moralske og sosiale utvikling FNs barnekonvensjon Artikkel 27 Bakgrunn

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid

Frivillighet og velferd roller og samspill. Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Frivillighet og velferd roller og samspill Regional KS-konferanse, Buskerud, 28. januar 2013 Åsne Havnelid Agenda Kort om Røde Kors Hvorfor er frivilligheten avgjørende Hva kan Buskerud Røde Kors bidra

Detaljer

Til: Kommuner Rundskriv: 06/2015 Dato: 16.12.2014 Saksnr: 14-01865

Til: Kommuner Rundskriv: 06/2015 Dato: 16.12.2014 Saksnr: 14-01865 lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Rundskriv: 06/2015 Dato: 16.12.2014 Saksnr: 14-01865 Rundskriv Postadresse: Postboks 8059 dep 0031 Oslo Besøksadresse: Tollbugate 20 Internett: www.imdi.no

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og unge fra fattige familier 2011-2014

Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og unge fra fattige familier 2011-2014 Oslo kommune Bydel Østensjø Tiltaksplan mot sosial eksklusjon av barn og unge fra fattige familier 2011-2014 1. INNLEDNING... 3 1.2 MANDAT FOR TILTAKSPLAN MOT SOSIAL EKSKLUSJON AV BARN OG UNGE FRA FATTIGE

Detaljer

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ

Detaljer

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013

Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal. Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 Evaluering av flyktningarbeidet i Arendal Presentasjon i bystyret 20. juni 2013 1 2 Mandat Evaluering av resultatet av flyktningarbeidet i kommunen i forhold til vellykket integrering i lokalsamfunnet.

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte for 2015

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte for 2015 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.03.2015 23191/2015 2015/1896 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 22.04.15 Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Søknad om støtte

Detaljer

Hvordan har vi brukt UngData?

Hvordan har vi brukt UngData? UUng i Agder 2016 Hvordan har vi brukt UngData? Tone Worren Kløcker, Rådgiver Folkehelse og levekår DET SYSTEMATISKE FOLKEHELSEARBEIDET Folkehelse og levekårsrapport 2014 Planstrategi 2016-2020, Arendal

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. oktober 2015 Hvordan gjøre barnekonvensjonen til et aktivt redskap for

Detaljer

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram

Fra fengsel til KVP Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram Samordning av tiltak for tilbakeføring Fra fengsel til kvalifiseringsprogram 11.10.2010 Bjørn Jensen 1 Kriterier for utvelgelse av prosjekter Lokale prosjekter Formål Bakgrunn Tilbakeføringsgarantien Kriminalomsorgens

Detaljer

Erfaringsseminar Groruddalsatsingen. Idrett og unge ledere Bydel Stovner Idrettskonsulent: Caroline Rømming Fagkonsulent: Siw Denné

Erfaringsseminar Groruddalsatsingen. Idrett og unge ledere Bydel Stovner Idrettskonsulent: Caroline Rømming Fagkonsulent: Siw Denné Erfaringsseminar Groruddalsatsingen Idrett og unge ledere Bydel Stovner Idrettskonsulent: Caroline Rømming Fagkonsulent: Siw Denné Idrett i et helhetsperspektiv Idrett er et prioritert område i bydelen

Detaljer

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023

VEDLEGG. Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 VEDLEGG Forslag til ny kommuneplan Kommunedelplan Tidlig innsats - for bedre levekår 2023 2 Vedlegg: Prosessinnspill til satsningsområder, strategi og mulige tiltak. Satsningsområde : LIKE MULIGHETER STRATEGI

Detaljer

Integreringsplan for Flyktninger

Integreringsplan for Flyktninger HVALER KOMMUNE Integreringsplan for Flyktninger Hvaler Kommune 2 Integreringsplan for Flyktninger i Hvaler kommune Det er tre faktorer som mer enn andre definerer integrering: at man snakker og forstår

Detaljer

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn 1 En oversikt laget av ULO, kommentarer i forhold til bostøtte, fattigdom, inntekt, utgifter, blant de som har minste utbetaling i uføretrygd og alderspensjon. Fra NAV: Uføretrygd: Du er sikret en minsteytelse

Detaljer

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere

EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere EN DØR INN EN VEI UT? - NAVs muligheter og begrensninger i samarbeid med kommunen om kvalifisering av innvandrere Elisabeth Holen, NAV-direktør i Buskerud NAV, 07.11.2014 Side 1 Utfordringene 2 600 000

Detaljer

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet

Søknad til fylkesmannen om midler til opprettelse av stilling i barnevernet KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 26.02.2013 011/13 UBER Kommunestyret 07.03.2013 017/13 UBER Saksansv.: Anne Regi Ring Arkiv:K1-410 - Ansettelser, engasjementer

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1258 ANMODNING OM BOSETTING AV FLUKTNINGER 2014-2016 UTTALELSE FRA RÅDET FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling:

Detaljer

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011.

Handlingsplan. Skedsmo Røde Kors. Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. Handlingsplan Skedsmo Røde Kors 2013 Handlingsplanen er bygget på Norges Røde Kors hovedprogram 2011 2014 vedtatt på landsmøte 9.oktober 2011. 1 Utdrag fra Røde Kors Hovedprogram 2.1 Røde Kors forebygger

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: F08 Arkivsaksnr.: 14/468

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: F08 Arkivsaksnr.: 14/468 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: F08 Arkivsaksnr.: 14/468 VIDEREFØRING AV FRIVILLIGSENTRAL Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune ønsker å videreføre en frivilligsentral

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Til: Kommuner Rundskriv: 06/2014 Dato: 31.01.2014 Saksnr: 13-01118-24

Til: Kommuner Rundskriv: 06/2014 Dato: 31.01.2014 Saksnr: 13-01118-24 lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Rundskriv: 06/2014 Dato: 31.01.2014 Saksnr: 13-01118-24 Rundskriv Postadresse: Postboks 8059 dep 0031 Oslo Besøksadresse: Tollbugate 20 Internett: www.imdi.no

Detaljer

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV

Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Jeg tør, jeg vil, jeg kan! Tilbud og virkemidler i NAV Dagens tema Hva er NAV Virkemidler og tiltak Kvalifiseringsprogrammet Aktuelle tiltak NAV, 18.03.2012 Side 2 Hva er NAV? Arbeids- og velferdsetat

Detaljer

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET

HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 11/00593-4 01.09.2011 HØRING-NOU 2011:7 VELFERDS- OG MIGRASJONSUTVALGET Fellesorganisasjonen

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.

Saksframlegg. BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr. Trondheim kommune Saksframlegg BARNE- OG UNGDOMSTILTAK I STØRRE BYSAMFUNN 2010; SPESIALSATSING PÅ UNGDOMSTILTAK - FORDELING AV MIDLER I 2010 Arkivsaksnr.: 10/966 ::: Sett inn innstillingen under denne

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016

SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 SAKSPROTOKOLL - TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Formannskapet behandlet saken den 01.06.2015, saksnr. 78/15 Behandling: Holvik (Ap) fremmet følgende forslag til endring i innstillingens

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer