Behandling av rusavhengige

Transkript

1 Interpellasjon til ordføreren i bystyrets møte 11. februar 2o1o Alternativt som forslag i formannskapets møte 27. januar. Behandling av rusavhengige Verdiene i samhandlingsreformen handler om kvalitet, omsorg, respekt og lojalitet med fokus på pasientforløpet. Reformens førsteprioritet er eldre og rus. Helse Nord har kjøpt mer enn 70 behandlingsplasser for rusavhengige, henvisning til behandling og avrusning har økt med 33 %. Salten ligger på topp i narkotikasaker (NRK Dagsnytt 10. januar i år). Rehabilitering og habilitering er kommunens ansvar. Det koster penger, men samfunnet vil få det flerdoblet igjen. Innen 15. februar må kommunen ha sent søknad om sin andel av øremerkede penger til omsorg for rusavhengige, det vil si ha konkrete planer for pasientforløpet. Penger brukt til institusjonsbehandling er bortkastet om ikke han og hun følges opp fra og med den dagen de utskrives. I tiden mellom behandling og oppfølging går liv tapt, også i Salten. Det å bli rusfri er ikke det tyngste arbeidet. Det å skifte identitet er tyngst og tar tid. Sitat fra høringsnotat da delplanen var til behandling høsten 2005 (LMS landsforeningen mot stoff) Rusplanen mangler konkrete forslag på hvordan ettervernet skal fungere. Uten sterkt oppbygd ettervern kan vi legge ned behandlingsplassene. Alt må være på plass når noen kommer ut fra institusjon eller fengsel. Det tar like lang tid å bli frisk som det har tatt å bli syk (rusmisbruker). I Bodø kommunes delplan for brukerbehandling av mai / juni 2005 med høring og politisk behandling høsten 2005 ble prosjektet Halvveishuset grundig beskrevet med mål, midler, innhold, økonomi og nettverk i punkt nr. 7. Hele prosjekt 7 ble unndratt behandling, sitat: grunnet svært beklagelig feil ved trykking mangler sidene så og så, og behandlingen av Halvveishuset ble utsatt. I arbeidet med prosjektet var både rusavhengige og foreldre med. Vil ordføreren ta initiativ til at prosjektet Halvveishus i Bodø snarest mulig kan tilpasses og komme til behandling i de nødvendige fora, og vil ordføreren se på muligheten for å bruke dette prosjektet som grunnlag for søknad om kommunens andel av avsatte midler.til behandling av rusavhengige? Beskrivelse av prosjektet Halvveishuset vedlegges. Bodø 19.januar 2010 Bodø Venstre v/ Terje Cruickshank Side 85

2 PROSJEKT HALFWA Y-HOUSE (HALVEISHUS) I BODØ. l.beskrivelse av begrepet. Halfway-house kommer fra amerikansk rusomsorg. Der så man tidlig at den største utfordringen med rehabilitering av rusmisbrukere ofte var overgangen mellom behandling på en rusklinikk - og den vanlige hverdagen. Det er ofte i denne fasen at tilbakefall skjer, og at man innfanges av sitt tidligere miljø. 2.Erfaringer. Man har i USA gode erfaringer med Halfway-house prosjektene. Tilbakefallsprosenten har gått betydelig ned, ikke minst fordi oppfølgingen fra et Halfway-house kan foregå også en tid etter at rusmisbrukeren under rehabilitering har flyttet ut av huset og inn i egen bolig. En fleksibilitet i denne fasen innebærer at klienten kan overnatte på huset dersom en akutt krise oppstår og man frykter for / eller det har funnet sted en sprekk. 3.Halveishus i Bodø. Også i Bodø ser man behovet for et slikt hus. Flere titalls rusmisbrukere blir hvert år behandlet på institusjoner/kollektiver. For mange av disse er det også overgangen til det vanlige livet "som utgjør den største utfordringen. Ettervern er et forsømt område i norsk rusbehandling, og det gjør dessverre at mange av midlene som brukes på behandling av rusmisbrukere kan oppleves som dårlig anvendte ressurser. Vi mener at et halveishusprosjekt vil være en interessant modell å prøve ut som ettervernsmodell. -l.inntak. Vi tar sikte på et halveishus med 6 klienter. Disse bør ha et primæropphold på 12 måneder, med mulighet for 6 måneders forlenget opphold dersom særskilte forhold tilsier det. Opptaket bør skje aven inntakskomite bestående av representanter for rusomsorgen i Bodø, halveishuset og med en brukerrepresentant. 5.Faglig opplegg. Halveishuset vil basere seg på løsningsfokusert tilnærming. Denne tilnærmingen vil skje gjennom individualsamtaler, gjennom gruppesamtaler og gjennom familiesamtaler og nettverksmøter. Halveishuset vil også bistå med kontakt med Ateat,Trygdeetat og andre relevante etater. I Halveishuset vil beboerne delta i daglig husholdning, lære matlaging, baking og andre gjøremål. Det vil også etableres kontakt med næringslivet for å etablere en fadderordning i bedriftene for beboerne. ) 6.Ulike faser. Det vil være tjenlig å operere med tre faser i et slikt opplegg..atrød fase. Her befinner beboeren seg kun på Halveishuset, han/hun etablerer rutiner og får styrket de vaner/rutiner/holdninger som er etablert under behandlingsoppholdet. Under denne fasen vil det være en individualsamtale i uka, en gruppesamtale i uka, en familiesamtale i måneden og et nettverksmøte.. B:Gul fase. Her prøver beboeren mer ut livet utenfor Halveishuset. Han går på skole/jobb/kurs, eller er i fadderordning i bedrift. I denne fasen vil beboeren bo om lag halv tid i egen bolig. Under denne fasen vil det være en individualsamtale hver andre uke, en gruppesamtale hver.. andre uke en familiesamtale hver andre måned og et nettverksmøte. Side 86

3 C: Grønn fase. I denne fasen skal beboeren ha flyttet ut av Halveishuset. Han vil imidlertid få hjemmebesøk fra huset en gang pr måned i et år, og kan i denne perioden besøke Halveishuset når han føler behov for det. Under akutte situasjoner vil han også kunne overnatte i huset. Mot slutten av denne perioden kalles inn til et avsluttende nettverksmøte. 7. Bemanning. Daglig leder i halv stilling. Leder opplegget, besørger veiledning av øvrig personale, gir opplæring av nytt personale. Har også ansvar for turnusplan. 1 miljøterapeut i full stilling: Fra kl til En halv miljøterapeut: Fra kl til En nattevakt. Fra kl til kl En halv miljøterapeut. Lørdag til søndag fra 8.00 til Halveishuset vil i tillegg benytte frivillige medarbeidere som har fått opplæring og som har skrevet under taushetserklæring: 5 frivillige som til sammen utgjør en ekstra stilling: Matlaginglbaking og andre miljøaktiviteter vil bli ivaretatt av disse frivillige 8. Budsjett. Utgifter: Pr måned: Husleie: Faste utgifter: Mat: Opplæring: Lønn: Reiser Til sammen: Inntekter: Egenandel: Bidrag: Prosjektrnidler Staten: Til sammen kr kr kr kr kr kr kr.l kr kr kr kr (kr pr klient) ) Dette vil si at man for kr pr år vil kunne gi et fullgodt rehabiliteringstilbud til 6 klienter pr år, det vil si kr pr klient. 9.Styringsform. Huset vil kunne etableres som en privat eller en offentlig stiftelse. Dersom det første blir tilfelle, vil LMS avdeling Salten, og privatpersoner med langvarig interesse for saken, og med stor kunnskap om rusbehandling delta i etableringen av stiftelsen. Stiftelsen vil uansett eierform ledes av et styre der også Bodø kommune og brukerrepresentanter vil sitte, i tillegg til daglig leder og en ansatte-representant. Side 87

4 10.Søknadsum. Vi søker med dette om et treåring tilskudd fra Helsedepartementet på kr pr år i tre år. Stiftelsen vil etter dette bli evaluert, og videre drift vil enten måtte overtas av Bodø kommune eller staten. Bodø, 20.april Gunnar Kristiansen Rønvikveien 70 ~ 8009 Bodø gunnar.kristiansen@netcom.no Turid Holm Bodø Tove Nitter Leder av LMS, Salten Kjell Nitter Boligprogrammet, Bodø kommune Side 88

5 PROSJEKT HALFWA Y-HOUSE (HALVEISHUS) I BODØ. I.Beskrivelse av begrepet. Halfway-house kommer fra amerikansk rusomsorg. Der så man tidlig at den største utfordringen med rehabilitering av rusmisbrukere ofte var overgangen mellom behandling på en rusklinikk - og den vanlige hverdagen. Det er ofte i denne fasen at tilbakefall skjer, og at man innfanges av sitt tidligere miljø. 2.Erfaringer. Man har i USA gode erfaringer med Halfway-house prosjektene. Tilbakefallsprosenten har gått betydelig ned, ikke minst fordi oppfølgingen fra et Halfway-house kan foregå også en tid etter at rusmisbrukeren under rehabilitering har flyttet ut av huset og inn i egen bolig. En fleksibilitet i denne fasen innebærer at klienten kan overnatte på huset dersom en akutt krise oppstår og man frykter for / eller det har funnet sted en sprekk. 3.Halveishus i Bodø. Også i Bodø ser man behovet for et slikt hus. Flere titalls rusmisbrukere blir hvert år behandlet på institusjoner/kollektiver. For mange av disse er det også overgangen til det vanlige livet "som utgjør den største utfordringen. Ettervern er et forsømt område i norsk rusbehandling, og det gjør dessverre at mange av midlene som brukes på behandling av rusmisbrukere kan oppleves som dårlig anvendte ressurser. Vi mener at et halveishusprosjekt vil være en interessant modell å prøve ut som ettervernsmodell. 4.Inntak. Vi tar sikte på et halveishus med 6 klienter. Disse bør ha et primæropphold på 12 måneder, med mulighet for 6 måneders forlenget opphold dersom særskilte forhold tilsier det. Opptaket bør skje aven inntakskomite bestående av representanter for rusomsorgen i Bodø, halveishuset og med en brukerrepresentant. 5.Faglig opplegg. Halveishuset vil basere seg på løsningsfokusert tilnærming. Denne tilnærmingen vil skje gjennom individualsarntaler, gjennom gruppesamtaler og gjennom familiesamtaler og nettverksmøter. Halveishuset vil også bistå med kontakt med Ateat,Trygdeetat og andre relevante etater. I Halveishuset vil beboerne delta i daglig husholdning, lære matlaging, baking og andre gjøremål. Det vil også etableres kontakt med næringslivet for å etablere en. fadderordning i bedriftene for beboerne. 6.Ulike faser. Det vil være tjenlig å operere med tre faser i et slikt opplegg.. A:Rød fase. Her befinner beboeren seg kun på Halveishuset, hanjhun etablerer rutiner og får styrket de vaner/rutiner/holdninger som er etablert under behandlingsoppholdet. Under denne fasen vil det være en individualsamtale i uka, en gruppesamtale i uka, en familiesarntale i måneden og et nettverksmøte. B:Gul fase. Her prøver beboeren mer ut livet utenfor Halveishuset. Han går på skole/jobb/kurs, eller er i fadderordning i bedrift. I denne fasen vil beboeren bo om lag halv tid i egen bolig. Under denne fasen vil det være en individual samtale hver andre uke, en gruppesamtale hver. andre uke en farniliesamtale hver andre måned og et nettverksmøte. Side 89