Porsgrunn kommune Prestegårdshagen

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK UNDERSØKELSE Porsgrunn kommune Prestegårdshagen PORSGRUNN BYMUSEUM

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer: Bruksnummer: Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Porsgrunn Prestegårdshagen, Porsgrunn Bymuseum Porsgrunn Bymuseum Navn på sak: Saksnummer: 03/01344 Prosjektnummer: Registrering utført: Ved: Torbjørn Landmark Rapport utført: Ved Torbjørn Landmark Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon: XXX-XXX Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløbig uavklart Merknader: Det ble funnet en eldre fase i Prestegården enn den som er dokumentert av arkitekt Swensen - 1 -

3 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN: Bakgrunn for undersøkelsen var at Porsgrunn Bymuseum ønsker å reetablere den gamle Prestegårdshagen. Det eksisterer en oppmåling over hagen, tegnet av arkitekt Wilhelm Swensen fra 1925 (jf. ill. 1). Her er grusganger, trær med mer inntegnet. Ill. 1: Swensens oppmåling fra Det er i området merket Gammel frukthave som ble undersøkt

4 Nedre Frednes, Tollbodgata og Storgata, gnr. 200 div. bruksnr i Porsgrunn kommune ble fredet med hjemmel i 15 og 19 i Fredningen omfatter det berørte hageanlegget. I fredningsbestemmelsene er det åpnet for å tilbakeføre den gamle Prestegårdshagen i henhold til Swensens oppmåling ble det gjennomført en hagearkeologisk undersøkelse i regi av Telemark fylkeskommune. Målet var å etterprøve en større del av Swensens oppmåling fra Undersøkelsen viste at Swensens oppmålingstegning er til å stole på. I et møte mellom Riksantikvaren, museet og den regionale kulturminneforvaltningen den , ble det diskutert løsninger for en fremtidig restaurering av Prestegårdshagen. Det ble bestemt at det skulle utføres en ny arkeologisk undersøkelse. Denne gang skulle problemstillingen være å etterspore tidligere faser i hageanlegget, dvs. hageanlegg før det Swensen dokumenterte i KORT HISTORIKK OM PRESTEGÅRDEN Den første kjente eier av Prestegården var stiftsskriver Niels Mogensen. Han dør i Enken, Anne Sophie, kalt Niels Mogensens enke, får skjøte på gården fra Herman Leopoldus på Bjørntvedt i Dette skjøte oppbevares i dag på museet. Her nevnes "husene", men i øvrig inneholder skjøtet bare oppmåling av eiendommen ble Prestegården kjøpt av tollkontrollør Fredrik Biener som bodde på Nedre Jønholt, og i 1774 kjøpte taksadør Rasmus Malling gården. Han bygde opp Prestegården slik anlegget er i dag, ca Hvor mye han beholdt av den gamle bebyggelsen i den nye eller om han gjenbrukte husene i deler, vet vi ikke. Men vi kan regne med at det ble gjort. Det var først da sogneprest Karl Hansen flyttet inn i gården i 1796, at den ble hetende Prestegården. Først leide han gården, og fra 1801 ble den fast prestebolig. Hans sønn var den kjente forfatteren Mauritz Hansen som levde 11 av sine barneår i Prestegården. Han har gitt en god og innsiktsfull beskrivelse av et tidstypisk hageanlegg. Jfr. s. 14 i Madeleine von Essens "Forslag til restaurering av Gamlehaven". Den nåværende gård består av et hovedhus med uthusbygningar rundt et lukket rom og stammer altså fra Dette er en av de best bevarte prestegårder i Telemark

5 PROBLEMSTILLING Det må noteres at forløperen til Prestegården tilhørte stiftsskriver Niels Mogensen som skal ha bodd der fra før Dette indikerer et standsmessig anlegg som meget vel kan ha omfattet en tidsmessig og reguliær hage. Med lensherreresidensen og tollboden som nærmeste nabo over kanalen, må vi kunne tro at gården her og utformingen av anlegget har vært under en viss prestisjepreget innflytelse. Videre må det anføres at Rasmus Malling var gift med Barbara Borse som tilhørte et knippe av de mest fremstående slektene her, som Monrad, Arnold (på Borgestad) og Leopoldus (Løvenskiold). Det er således grunn til å tro at både de nyoppbygde husene og hageanlegget i form og anlegning speilet deres tilhørighet til det sosiale toppsjikt i distriktet. Disse forhold antyder at det kan ha eksistert et eldre hageanlegg på stedet enn det Swensen dokumenterte i Det er trolig at en viktig embetsmannsbolig - som jo Prestegården var - hadde et hageanlegg som fulgte motesvingningene i datidens hagearkitektur. Vi snakker da om et anlegg med røtter tilbake til 1700-tallet. Typisk for disse hagene var symmetriske, rettlinjede anlegg. Det mangler dessverre helt dokumentasjon i form av tegninger, kart osv. av et slikt anlegg. Imidlertid eksisterer det en plan over Nedre Frednes gård, en tilsvarende gård som Prestegården som lå ikke så langt fra denne, jf. ill. 2. I omtalen av anlegget på Frednes heter det bl.a Før var her visstnok bare rettlinjede felter begrenset av hekker og bueganger. Dette er en beskrivelse som i det minste danne et utgangspunkt for hvordan Prestegårdshagen kan ha sett ut. Det kan således synes som man står overfor en situasjon hvor man har hatt en omlegging av hagen på et senere tidspunkt, slik at det ikke er et stilhistorisk samsvar mellom hageanlegg og bygninger. Dette er en utfordring som fredningsbestemmelsene, med sitt krav om tilbakeføring til sist kjente anlegg, ikke helt har tatt høyde for - 4 -

6 Ill. 2: Schnitlers oppmåling av Nedre Frednes. For oss er området fra Tidligere nøttehæk ned til Port det som tilsvarer vårt undersøkelsesområde i Prestegårdshagen

7 SAMMENDRAG Det ble igangsatt en arkeologisk undersøkelse for å bringe klarhet i om det faktisk er mulig å etterspore et mer opprinnelig hageanlegg enn det Swensen i sin tid dokumenterte. Undersøkelsen viste en fase i hagen før den organiske landskapshagen som Swensen dokumenterte. En eldre gangvei fylt med sand synes med rimelig grad av sannsynlighet å være eldre en den dokumenterte flintgrusgangen. Videre peker sandgangen mot midten av Swensens rondell slik at hele anlegget vil få en mye strengere symmetrisk oppbygning en det som er tilfelle på Swensens oppmålingstegning. OMRÅDET Ill. 3: 1:5000. Kart som viser Porsgrunn bymuseums lokalisering. Det har skjedd store forandringer i området som ikke kommer frem på dette kartet som følge av blant annet senterbygging

8 Området som ble undersøkt ligger i hagen på vestsiden av Prestegården på Porsgrunn bymuseum. Bymuseet ligger sentralt i Porsgrunn sentrum. STRATEGI OG METODE DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen foregikk i tidsrommet september Undersøkelsen var et samarbeid mellom museet, kommunen, Riksantikvaren og fylkeskommunen. Torbjørn Landmark fra fylkeskommunen ledet arbeidet. Hagearkeolog Inger Ernstsson med assistent var innleid som ekstern konsulent. I tillegg deltok Madeleine v. Essen i to dager. Andre som var med var museets ansatte med konservator Aasmund Beier i spissen. Rolfs Gravning A/S var leid inn med gravemaskin og -fører. Parallelt med vår undersøkelse var det igangsatt en undersøkelse med søkevinkler, men dette inngikk ikke som en del av fylkeskommunens prosjekt. HYPOTESE I bokverket Norske Haver sier Schnitler om hagen på Nedre Frednes, side bind.:" Frednes litt utenfor byen har et gammelt vakkert retlinjet (bygnings)anlæg av denne type. Formene i den store, retvinklede bygningsgruppe gjentok seg i den oprindelig helt retlinjede inddeling av haven. Enkelte partier har i nyere tid fått slyngede ganger, spredte prydbusker og blomsterbæd indlagt i plænene. Før var her visstnok bare retlinjede felter begrenset av hækker og bueganger..." Parallellen til Prestegårdshagen er nøttealleen i linje med fasaden og elven. Ved Prestegården gikk nøttealleen tilsvarende i forhold til hovedbygningen, men her hadde de Lilleelven foran anlegget. Alleene har avgrenset en del av hageanlegget som ved Prestegården i 1800-årene blir kalt Gamlehagen. Dette er en lokal referanse for at de regulære hager i Porsgrunn. Hypotesen vår er at det har vært en tilsvarende hage i Prestegårdshagen. METODE For å etterprøve hypotesen ble det i alt åpnet 9 sjakter i det området Prestegårdshagen har ligget, jf. vedlegg 1. Det ble benyttet en liten gravemaskin med pusseskuff. Sjaktenes bredde var ca 1m

9 Totalt ble det sjaktet 56 m2 SJAKTNUMMER CA LENGDE M ,5 3, ,5 2, Alle sjakter, samt aktuelle profiler, ble tegnet i egnet målestokk. Kommunen målte så inn de åpnede sjakter, samt nivellerte interessante strukturer. I tillegg ble det tatt bilder og innsamlet løsfunn, i hovedsak glass, fajanse, porselen, stentøy og annet keramisk avfall. Madeleine von Essen har tatt initiativ til å utarbeidet katalog over løsfunnene. Arbeidet er gjort av Johanne Huitfeldt (vedlagt). Prestegårdshagen ligger omtrent på kote 2. Undergrunnen (sterilen) består av leire. Nærheten til vannet (elva) kan - før utvidelse og moderne drenering - ha ført til vassjuk jord i det undersøkte område. Sjaktene 2-4 Sjakt 4 ligger ute på parkeringsplassen. Denne sjakten var ment å krysse den sydligste gangveien på Swensens tegning. Her var dessverre alle kulturlag fjernet. Sjakt 3.1 var lagt over rondellen og sjakt 2.1 på den NV gangvei ut fra denne, jf. vedlegg 2. Dette er i et område hvor en bussgarasje i sin tid sto. I likhet med sjakt 4 var det ingen kulturlag igjen. Sjakt. 2.1, 3.1 og 4 vil derfor ikke bli videre omtalt

10 Ill 4 og 5: Til venstre er sjakt 3 som er anlagt der bussgarasjen sto. Som det fremgår av bildet er gamle kulturlag fjernet i sin helhet og erstattet med nye masser, i hovedsak pukk og grus som er lagt rett på steril jord. Til høyre vises sjakt 4 (på dagens P-plass) med tilsvarende stratigrafi. Sjaktene 1, 5-9 Området var svært omrotet, preget av flere nedgravninger og (søple-)fyllinger inneholdende alt fra dyrebein, keramikk og glass til plast. Jevnt over var området således preget av mange fyllskifter og tynne kulturlag. Sjakter med ca 1 m bredde tillot ingen stratigrafisk gravning i særlig omfang. Til tross for dette, klarte vi å oppnå et relativt klart bilde av den stratigrafiske situasjonen. Likeledes fant vi strukturer som rimelig entydig peker mot et eldre hageanlegg enn det Swensen i sin tid dokumenterte

11 Ill. 6: Sjakt 1.1 åpnes. Sjakt 1, 5 og 7 krysset sjaktene som ble åpnet i De krysset videre to kabelgrøfter samt et drensrør (jf. plantegning i 1:50 vedlegg 2). Torvlaget, dvs laget fra overflata og ned mot flintgrusgangen, var svært omrotet mens de stratigrafiske sekvenser var tydeligere mellom flintgruslaget og sterilen. Flintgrusgangen: En av kablene var lagt ned i flintgrusgangen som er kjent fra Swensens tegning. Flintgrusen er lagt på et avretta leirlag, og drensgrøfta skjærer gjennom dette leirlaget. Kabelen ligger noe til venstre for det som kan antas å være midtgangen i flintgrusgangen. Ill. 7: Deler av flintgruslaget fremrenset i sjakt 5.1. Mot VSV

12 Ill. 8: Sjakt 5.1. Flintgrusen ses i et felt til venstre for midten. Ved siden av ligger kabelgrøfta. Flintgrusen ses i profilen på begge sider av grøfta. Mot VSV Ill. 9: Sjakt 5.1. Kabelgrøfta gravd frem, flintgrusen ses i profilen på begge sider. Mot VSV Flintgrusgangen kan synes å være noe bredere enn det som ble dokumentert i 2003, men det hefter noe usikkerhet på bredden all den tid flintgrusen er dratt noe utover som en følge av senere aktivitet (for eksempel nedlegging av drensrøret

13 SANDGANGEN: Mest interessant er likevel et sandlag som kan spores helt fra sjakt 8 og 9 og ut til sjakt 1. Sanden er hvit i farge. Sandlaget er tynt og dratt noe ut i kantene. Ill. 10: Sjakt 1.1, sandlaget delvis fremrenset. Mot NNØ All den tid det er så tynt, er det lettere å se strukturen i profil enn plan (jf. illu. 10 og 11). Noe av sanden er noe mer grovkornet 0,2-0,8 mm, rødaktig med ispett av rødaktig skifer, tegl og annet keramisk avfall samt noe flintgrus. Dette var mest synlig i sjakt 5.1. All den tid det opptrer lokalt, tolkes det til å være et påfylt avfallslag som er deponert direkte over den hvite sanden, snarere enn at det må ses som et uttrykk som et dekorativt element. Det er uklart om sandlaget er etablert på en såle eller om fyllskiftet under sandlaget kommer som en følge av at sanden er tråkket ned i leira under. Sandlaget følger naturbakken som heller svakt fra uthusbygningen i retning sydvest. Inntil veggen, i sjakt 8 og 9, opptrer laget på kote ca. 1,31. Der sandlaget forsvinner - i profilveggen i sjakt ligger det på ca. kote 1,

14 Ill. 11: Sjakt 5.1. Til tross for mye nedbør fremkommer sandlaget tydelig i profilen. Mot SSV. VURDERING: Hvordan skal forholdet mellom flintgrusgangen og sandgangen tolkes? Vi har allerede nevnt at det i sjakt 5.1 bl.a lå noe flintgrus oppe på sandlaget. Dette tyder på at flintgruslaget er yngre enn sandlaget. Det ble videre avdekket NV i sjakt 5.1 deler av et flintgruslag i det som på Swensens oppmåling er en parallell gangvei med uthusbygningen. Ca 1 m SØ for dette laget ligger sandlaget (jf. vedlegg 2). Nivellering viste at sandlaget lå noe dypere enn flintgrusen. Selv om vi altså ikke direkte hadde en stratigrafisk situasjon hvor flintgrusen lå synlig på sandlaget, peker disse forhold rimelig entydig mot at sandlaget faktisk er eldre enn flintgruslaget. Hvordan skal sandlaget tolkes? Vi vet fra andre kilder at sand var et mye brukt dekke i hageganger i 1700-tallets symmetriske hageanlegg. Videre vet vi at Prestegården og Nedre Frednes langt på vei har den samme rettlinjede bygningskropp. Videre er det kjent - fra Schnitler - at Nedre Frednes opprinnelig har hatt en rettlinjet inndeling av hageanlegget. På Schnitler tegning fremgår det videre at det har ligget en nøttehekk i linje med fasaden. Det er trolig at dette er et element som har sin opprinnelse i et symmetrisk hageanlegg. En tilsvarende hekk (kalt hasseltunnel) er avmerket på Swensens tegning. Dette er i seg selv gode indikasjoner på at det i denne delen av prestegårdshaven har ligget et eldre, mer symmetrisk hageanlegg

15 I tillegg har vi stratigrafiske indikasjoner på at sandlaget er eldre enn flintgrusen som ble benyttet i det mer organiske anlegget. Dette er hageanlegg som etter sine forbilder sannsynlig ble etablert rundt midten av 1800-tallet. Det må videre bemerkes at det synes som om sandlaget ligger vinkelrett på uthusbygningens sydvestre fløy. Sandlaget ligger videre i en tilnærmet rett akse mot rondellen i Swensens oppmåling. Dette i motsetning til flintgrusgangen som må dreie for å treffe midtpunktet i anlegget. Dette medfører at hele Swensens hage har en forskyvning fordi porten på uthuset ikke treffer rondellen i en rett akse. Vi står med andre ord overfor en situasjon hvor rondellen kan være et opprinnelig element i et tidligere, symmetrisk, hageanlegg. Undersøkelsen ga oss ingen sikre svar på når det symmetriske anlegget ble etablert. Det vi kan si, er at vi i undersøkelsen ikke påtraff noen eldre anlegg mellom det hvite sandlaget og sterilen. Det betyr at den rettvinklede sandgangen tilhører hageanleggets første fase. Samtidig vet vi at det anlegg Swensen dokumenterer er fra siste halvdel av 1800-tallet, og at Stiftsskrivergården har stått på stedet fra omkring Det er usikkert om hagenalegget kan trekkes så langt tilbake i tid. Vi mangler helt kilder både arkeologiske, skriftlige og karteografiske som kan si noe om dette. Det mest fristende er således å sette sandgangen i sammenheng med den nyorganiseringen av bygningsanlegget som finner sted fra Det betyr at nyorganiseringen også omfattet et nytt og moderne hageanlegg. Det arkeologiske materialet kan tyde på en aktiv og rask omlegging av hageanlegget; fra en symmetrisk til en mer organisk form. Dette kan begrunnes i at det er deponert avfallsmasser som blant annet inneholder flintgrus direkte på sandgangen, samtidig som det er en markert nivåforskjell mellom sandlaget og flintgruslaget. Det kan således se ut som området er påført masse som man hadde for hånden, før det nye anlegget etableres. I påføringen av masse er noe av den flintgrusen som var forbeholdt det nye gangsystemet, fulgt med. KONKLUSJON I sitt verk Norske Haver omtaler Schnitler at på Nedre Frednes var en rettlinjet inddeling av haven i nyere tid var etterløst av slyngede ganger, spredte prydbusker og blomsterbæd undlagt i plænene. Det han beskriver er i realiteten en motesvingning i hagearkitekturen. Fra de mer symmetriske anlegg preget av retlinjede felter begrenset av hækker og bueganger til et mer organisk ideal med impulser fra de engelske landskapshager i første halvdel av 1800-tallet. Det er nærliggende å tenke seg en tilsvarende utvikling i Prestegårdshagen, dvs i en tilsvarende embetsmannshage rett i nærheten av Nedre Frednes. Sett i lys av fredningsbestemmelsene står man da overfor en situasjon der det foreligger et krav om rekonstruksjon av et hageanlegg som vil føre til et stilhistorisk missforhold mellom hage og bygning. På denne bakgrunn ble det igangsatt en undersøkelse for å bringe klarhet i om det faktisk er mulig å etterspore det opprinnelige hageanlegget. Undersøkelsen viste en fase i hagen før den organiske landskapshagen som Swensen dokumenterte. En eldre gangvei fylt med sand, synes med rimelig grad av sannsynlighet å være eldre en den dokumenterte flintgrusgangen. Videre peker sandgangen mot midten av Swensens rondell slik at hele

16 anlegget vil få en mye strengere symmetrisk oppbygning en det som er tilfelle på Swensens oppmålingstegning. Vi har ingen holdepunkter for at det eksisterte et hageanlegg i undersøkelsesområdet i perioden ca Funnene indikerer at hageanlegget ble etablert sent på 1700-tallet/overgangen til tallet (stratigrafi samt løsfunn av skår fra ulike 1800-talls keramiske produkter). Påføring av masser over sandgangen tyder på en planmessig nyorganisering av hageanlegget. Oppfyllingen har ført til en nivåforskjell mellom sandgangen og flintgrusgangen. SKIEN Feltleder / Saksbehandler Vedlegg: 1. Omriss av åpnede sjakter, målestokk 1: Plantegning av sjakt 1.1, 5.1, 6.1, 7.1, 8.1 og 9.1 i målestokk 1:50 3. Åpnede sjakter innlagt på Swensens oppmålingstegning i målestokk 1: Rapport om datering og provensiens av potteskår fra undersøkelsen av Prestegårdshagen. Utarbeidet av Johanne Huitfeldt, uten dato