Handlingsplan for kalksjøer

Transkript

1 Handlingsplan for kalksjøer Inventering av sjøer på kalkområder i Oslo og Akershus. Eidsvoll, Nes, Nannestad, Ullensaker, Nittedal, Bærum, Asker og Oslo kommuner.

2

3 FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Postboks 8111, Dep OSLO Telefon E-post: postmottak@fmoa.no Tittel: Inventering av sjøer på kalkområder i Oslo og Akershus fylker Rapport nr.: Dato: Forfatter: Anders Langangen Prosjektansvarlig: Ellen Lien, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen Prosjektleder: Leif Nilsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen Antall sider: 130 ISBN: ISBN ISSN: Sammendrag: Anders Langangen har på oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjennomført kartlegging og inventering av sjøer på kalkområder i Oslo og Akershus. Kartleggingen er gjennomført i forbindelse med handlingsplan for kalksjøer. Det er i alt undersøkt 58 lokaliteter i kommunene Eidsvoll, Nes, Nannestad, Ullensaker, Nittedal, Bærum, Asker og Oslo. Ved kartleggingen har det vært et hovedfokus på kransalger, men også andre vannplanter og moser er undersøkt. For hver lokalitet er det i tillegg tatt prøver for bestemmelse av vannkjemi. Lokalitetene er inndelt i type kalksjø, og det er foretatt en verdivurdering av den enkelte innsjø der hvor dette er relevant i henhold til kriteriene i handlingsplanen. I rapporten er hver enkelt lokalitet beskrevet i et eget faktaark. 4 emneord: Kalksjøer, kransalger, vannvegetasjon, Oslo og Akershus fylker Referanse: Langangen, A Handlingsplan for kalksjøer Inventering av sjøer på kalkområder i Oslo og Akershus fylker. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen, Rapportnr Forsidebilder: Smaltaggkrans. Foto: Ola Hegge Baksidebilder: Foto: Anders Langangen

4

5 Forord Etter forskrift av 13. mai 2011om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven er kalksjøer definert som en utvalgt naturtype som skal gis særskilt beskyttelse. Med kalksjøer menes innsjøer med kalsiuminnhold større eller lik 20 mg/l, og med forekomst av bestemte truede eller sårbare arter av kransalger/karplanter. Det er vedtatt en handlingsplan for kalksjøer. Den har som mål å sikre miljøforholdene i norske kalksjøer slik at artsmangfoldet kan ivaretas så nært opp til det naturlige som mulig. Det skal legges særlig vekt på de kalksjøer som har størst innslag av truede og sårbare arter som er avhengige av naturtypen. Prosjektleder for handlingsplanen for kalksjøer er Ola Hegge, Fylkesmannen i Oppland. Denne rapporten omhandler inventering av kransalger, og undersøkelser av vannkjemi i en rekke innsjøer på kalkområder i Oslo og Akershus fylker. Inventeringen er en av flere undersøkelser av kalksjøer som er gjennomført i Oslo og Akershus. Inventeringen er gjennomført og rapportert av Anders Langangen. Langangen har gjennomført undersøkelsen på sin fritid uten å ha mottatt lønn for arbeidet. Det rettes en stor takk til Langangen for hans innsats. Kostnader knyttet til reise etc. er dekket med midler fra Direktoratet for naturforvaltning til arbeidet med handlingsplanen for kalksjøer. En stor takk rettes også til cand.real. Arne Pedersen for å ha bestemt mosene og til professor Reidar Elven for hjelpen med kritiske vannplanter. Ine Cecilie J. Norum, Fylkesmannen i Oppland har bidratt til å ferdigredigere rapporten. Ola Hegge har bidratt med faglig innspill til prosjektet. Prosjektleder hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus har vært Leif Nilsen. Alle bildene i rapporten er tatt av Anders Langangen. Oslo, Ellen Lien Seksjonssjef Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Oslo og Akershus

6

7 Innhold 1. INNLEDNING GEOLOGISKE FORHOLD I DE UNDERSØKTE-OMRÅDENE ARBEIDSMÅTER BESKRIVELSEN OG VERDIVURDERINGEN AV DE UNDERSØKTE LOKALITETENE RESULTATER OBSERVASJONER LOKALITETENE SKOMAKARTJENNET (Eidsvoll) DALTJENNET (Øverbygda) (Eidsvoll) HOLMTJENNET (Eidsvoll) MIDTTJENNET (Eidsvoll) ATTHALDSDAMMEN (Eidsvoll) BLADTJENNET (Eidsvoll) OFFSETTJENNET (Eidsvoll) DAMTJENNET (Eidsvoll) HØGDEPUTTEN (Eidsvoll) HIMTJENN (Eidsvoll) RYNESTJENN (Eidsvoll) VESLE TISJØEN (Eidsvoll) TASKETJENNET (Eidsvoll) HULDRETJENNET (Eidsvoll) FRISLETTJENNET (Eidsvoll) BÅRHAUGTJENN (Nes) GULLTJENN (Nes) SOLLITJERNET (Nannestad) ENGELSTADTJERNET (Nannestad) GIMILDAMMEN (Nannestad) VESLE SKJELBREIA (Nannestad) GJEVTJERNET (Nannestad) LOKALITETENE VED MOVANNET (Oslo) (Lok )

8 24. VESTRE LIGGERTJERN (Oslo) OSPETJERN (Oslo) FINNTJERN (Oslo) BLANKVANN (Oslo) STOREPUTT (Nittedal) AURTJERN(Nittedal) TOKETJERN (Nittedal) LOKALITETENE VED GARDERMOEN (Ullensaker) (Lok ) MJØNTJERN (Ullensaker) VESLETJERN (Ullensaker) TRANSJØEN (Ullensaker) DAGSJØEN (Ullensaker) NORDBYTJERNET (Ullensaker) SVARTTJERNET (Ullensaker) DANIELSETERTJERNET (Ullensaker) STEINSTJERN (Bærum) TJERNSRUDTJERNET (Bærum) SNARØYTJERNET (Bærum) OSTØYA (Bærum) LINDØYA (Oslo) BOGSTADVANNET (Oslo) HOLMENDAMMEN (Oslo) NESØYTJERN (Asker) SYVERSTADDAMMEN(Asker) BÅRDSRUDDAMMEN(Asker) SPIREDAMMEN (Asker) BLAKSTADDAMMEN (Asker) STUPENGDAMMEN (Asker) (Tidligere brukt navn Tjern Bjerkås) HØYMYRDAMMEN (Asker) (Tidligere brukt navn Sakserudbråten) HOGSTADVANNET (Asker) BRENDSRUDVANNET (Asker) FINNSRUDVANNET (Asker) OPPSJØ (Asker) NORDVANNET (Asker) DRENGSRUDVANNENE (Asker)

9 58. PADDERUDVANNET (Asker) OVERSIKT OVER VEGETASJONEN I DE UNDERSØKTE VANNENE REFERANSER OFFENTLIGE DOKUMENTER GEOLOGISKE KART

10 1. INNLEDNING I denne inventeringen har jeg undersøkt innsjøer som ligger på kalkområdene i Akershus fylke. Arbeidet inngår som ledd i Handlingsplan for kalksjøer i Norge. Alle funn som jeg har gjort av kransalger og kritiske karplanter (f.eks. Potamogeton, Utricularia, Callitriche, Batrachium, Carex) er det lagt belegg av i Botanisk Museum i Oslo (Herb. O). Flere av kransalgefunnene er tidligere omtalt i diverse artikler av undertegnede (Langangen 1971, 2003, 2011a, b, 2012). Ettersom kalksjøene er sterkt knyttet til kalkinnhold (Ca 2+ > 20 mg/l) blir substratet i innsjøens nedslagsfelt avgjørende for utviklingen av dem. Substratet kan være selve berggrunnen eller kvartærgeologiske sedimenter som hav - eller skjellsand - avsetninger. I det aktuelle området er det berggrunnen som er viktigst. Navn på lokalitetene følger navngivingen i Norgeskart: Fig 1. kart over lokalitetene 1

11 2. GEOLOGISKE FORHOLD I DE UNDERSØKTE-OMRÅDENE Områdene er dekket av flere geologiske kart, både i serien 1: og 1: De områdene som er valgt ut har større forekomster av kalk i berggrunnen. Disse områdene dekkes av kartene nedenfor. Tabell 1. Geologiske kart som dekker områdene som er undersøkt. Navn Nummer Utgave Asker 1814 I 1990 (Naterstad et al. 1990) Nannestad 1915 III Foreløpig utgave 2002 (Olerud 2002) Eidsvoll 1915 I Foreløpig utgave 2010 (Ihlen & Lutro 2010) Hurdal 1915 IV Foreløpig utgave 2010 (Lutro 2001) Hamar 1: Oslo 1:

12 3. ARBEIDSMÅTER Innsamlingene av kransalger og andre vannplanter er stort sett gjort med kasteredskap, kasterive eller håndrive fra land eller fra båt der hvor det har vært praktisk mulig. Secchiskive er brukt til å måle siktedypet. Det er tatt vannprøve i alle lokalitetene fra overflaten (på ca cm dybde). Alle vannprøvene er analysert av Eurofins AS (Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss)) etter spesifikasjoner fra Fylkesmannen i Oppland. Følgende fysiske/ kjemiske parametere ble målt: fargetall (mg Pt/l), kalsium (mg Ca/l), totalt fosfor (µg P/l) og totalt nitrogen (µg N/l). Mine egne målinger av ledningsevnen som ble målt med et Milwaukee, SM 301 EC meter, range µs/cm. UTM koordinatene til lokalitetene er angitt som WGS84, og kontrollert på Norgeskartet (Statens kartverk). De brukte kartene er de samme som vist under geologi. Alle lokalitetene ligger i sone 32V. Vannkjemiske data er lagt inn i databasen Vannmiljø. Se oversikt med vannlokalitetskodene i Vannmiljø i vedlegg bakerst i rapporten. 3.1 BESKRIVELSEN OG VERDIVURDERINGEN AV DE UNDERSØKTE LOKALITETENE Dette støtter seg til de forslag og krav som er satt i ulike offentlige dokumenter (se litteraturlisten bak). 1. Beskrivelsen av hver innsjø inneholder, så langt det er gjort observasjoner eller målinger Navn (kommune) - Status - Geologi - nedslagsfelt - Kommentar til kjemi - omgivelsene - tjernet - generelt inntrykk - vannfarge - siktedyp - kantvegetasjon - sumpplanter - flytebladplanter - langskuddplanter - kransalger - bunnen - tidligere undersøkelser eller tidligere funn - angivelse av mengdeforhold, etter en semi - kvantitativ skala 1-5. Disse opplysningene er samlet i en tabell bak i rapporten. 3

13 Tabell 2. Et ( gammelt ) forslag til trofi-inndeling (Forsberg & Rydberg 1980) Innsjøtype Tot N (µg/l) Tot P (µg/l) Klorofyll (µg/l)* Siktedyp (m) Oligotrof <400 <15 < 3 >4 Mesotrof ,5-4 Eutrof ,5 Hypereutrof >1500 >100 >40 <1 *Ikke målt i denne undersøkelsen Jeg har ikke funnet noen inndeling av ledningsevnen mot innsjøtype, men har brukt opplysninger fra Forsberg (1965) og Økland & Økland (2006) til følgende forslag: Oligotrofe sjøer (lavt kalkinnhold) µs/cm, mesotrofe (kalksjøer) µs/cm, eutrofe (kalksjøer) µs/cm 2. Vurdering og verdisetting av lokalitetene I dette arbeidet er det fokus på kalksjøene, og bare de sjøene som tilfredsstiller krav til dette vil bli verdisatt. Ellers vil alle lokalitetene bli vurdert til type, så godt det lar seg gjøre etter følgende typer: - Kalksjø (E07) middels kalkrike innsjøer - (E08) andre (dystrof sjø, miksotrof sjø, oligotrof sjø m.fl.). Utvalgt naturtype Naturtype 1. Kalksjø (E07). RL=EN (Ca>20 mg/l) E0701 Chara-sjøer, E0702 Kalkrike Potamogeton-sjøer, E0703 Humusrike kalksjøer Pt/l >30mg), (Chara strigosa sjø), E0704 Vegetasjonsfrie kalksjøer Vegetasjonstyper P1b Kalkrik tjønnaks- utforming Potamogeton P5a Taggkrans- utforming Chara rudis P5b Bustkrans-piggkrans-utforming, Chara aspera, aculeolata, strigosa- contraria P5c Vanlig kransalge utforming Chara globularis, C. virgata 2. Middels kalkrik innsjø (klar intermediær innsjø)(e08). RL=EN (Ca mg/l) Både klare og humusrike (Pt/l >30mg) (Tilsvarer kulturlandskapssjøer i lavlandet) 4

14 Vegetasjonstyper P1b P5c 3. Påvirkningsfaktorer. Etter liste i veileder. 4. Verdivurdering A Høy verdi (svært viktig) B Middels verdi (viktig) C Lav verdi (lokalt viktig) Ikke verdivurdert (betyr at lokaliteten ikke passer i kalksjøprosjektet) 5

15 4. RESULTATER 4.1 OBSERVASJONER Totalt besøkte jeg 58 lokaliteter i kommunene Eidsvoll, Nes, Nannestad, Ullensaker, Nittedal, Oslo, Bærum og Asker (Tabell 3). Av disse er 30 kalksjøer og av disse ble det ble funnet kransalger i 24 og i 15 av dem er det rødlistede arter (både kransalger og karplanter). Tabell 3. Lokaliteter som ble undersøkt i Kommune, dato, UTM-koordinater (32V WGS 84 ), høyde over havet (m) og kransalger/tjønnaks (bare rødlistede tjønnaks) funnet i lokalitetene (ikke gjenfunne arter i parentes) (røde er rødlistede arter) og forslag til sjøtype. Nr Lok. Kommune Dato Karrtref. Kartref. Hoh Kransalger/tjønnaks Sjøtype 2012 Øst Nord m Kommentar 1 Skomakartjennet Eidsvoll Oligotrof, humusrik 2 Daltjennet (Øverbygda) Eidsvoll Chara strigosa Chara strigosa 3 Holmtjennet Eidsvoll Oligotrof, humusrik 4 Midttjennet Eidsvoll c.480 Chara virgata Oligotrof, kalkrik 5 Atthaldsdammen Eidsvoll c.460 Chara virgata Oligotrof, humusrik 6 Bladtjennet Eidsvoll Oligotrof, humusrik 7 Disserudtjemmet Eidsvoll Chara virgata Kalksjø 8 Offsettjennet Eidsvoll Oligotrof, humusrik 9 Damtjennet Eidsvoll Oligotrof sjø* 10 Høgdeputten Eidsvoll Chara strigosa Chara strigosa 11 Himtjenn Eidsvoll Chara virgata Oligotrof, humusrik 12 Rynestjenn Eidsvoll c.360 Oligotrof, humusrik 13 Vesle Tisjøen Eidsvoll c.400 (Chara virgata) Oligotrof sjø 14 Tasketjennet Eidsvoll Oligotrof, middels kalkrik 15 Huldretjenn Eidsvoll Mesotrof, kalkrik, humusrik sjø 16 Frislettjennet Eidsvoll Dystrof sjø 17 Bårhaugtjenn Nes Dystrof sjø 18 Gulltjenn Nes Dystrof sjø 19 Sollitjernet Nannestad Dystrof sjø 20 Engelstadtjernet Nannestad Oligotrof, humusrik 21 Gimildammen Nannestad Oligotrof, 6 sjø sjø humusrik 22 Vesle Skjellbreia Nannestad c.350 Dystrof sjø 23 Gjevtjernet Nannestad c.370 Dystrof sjø 24 Vestre Liggertjern Oslo Chara virgata Dystrof, kalkrik sjø

16 25 Ospetjern Oslo Chara virgata Dystrof, kalkrik 26 Finntjern Oslo Oligotrof/dystrof, middels kalkrik sjø 27 Blankvann Oslo Chara virgata, C. Kalksjø strigosa 28 Storeputt Nittedal Dystrof sjø* 29 Aurtjern Nittedal Chara globularis Dystrof, middels 7 sjø kalkrik 30 Toketjern Nittedal Dystrof, middels kalkrik 31 Mjøntjern Ullensaker c.170 P. friesii Eutrof kalksjø 32 Vesletjern Ullensaker c.170 Chara aculeolata Kransalgesjø 33 Transjøen Ullensaker Chara aculeolata, Kalksjø med Chara- Potamo- P. lucens geton- vegetasjon 34 Dagsjøen Ullensaker P. friesii Eutrof kalksjø 35 Nordbytjernet Ullensaker Nitella opaca vel Potamogetonflexilis. P. lucens, Chara. strigosa, (C. sjø* aspera) 36 Svartttjernet Ullensaker c.180 Chara aspera Mesotrof kalksjø 37 Danielsetertjernet Ullensaker P. lucens Potamogetonsjø* 38 Steinstjern Bærum Eutrof kalksjø 39 Tjernsrudtjernet Bærum (Chara aculeolata) Eutrof kalksjø 40 Snarøytjernet Bærum Humusrik kalksjø 41 Ostøya Bærum Chara globularis Eutrof kalksjø 42 Lindøya Oslo c.20 Chara globularis Kalksjø 43 Bogstadvannet Oslo Nitella opaca vel flexilis. 44 Holmendammen Oslo Kalksjø * Oligotro/mesotrof kalkrik sjø* 45 Nesøytjern Asker Chara aculeolata, Kransalgesjø C. virgata, S. pectinata 46 Syverstaddammen Asker Lemna trisulca Eutrof kalksjø 47 Bårdsruddammen Asker Eutrof kalksjø 48 Spiredammen Asker Chara virgata Eutrof kalksjø 49 Blakstaddammen Asker Eutrof kalksjø 50 Stupengdammen Asker Chara virgata Også data fra Eutrof kalksjø 51 Høymyrdammen Asker Chara globularis Mesotrof kalksjø 52 Hogstadvannet Asker P. lucens Eutrof kalksjø 53 Brendsrudtjern Asker Chara globularis Eutrof kalksjø P. lucens 54 Finnsrudvannet Asker P. lucens Eutrof kalksjø 55 Oppsjø Asker Chara virgata, P. lucens Kalksjø

17 56 Nordvannet Asker Chara virgata, Mesotrof kalksjø 57 Drengsrudvann Asker Mesotrofe 58 Padderudvannet Asker (Chara aspera, C. strigosa) P. lucens kalksjøer Eutrof kalksjø Tabell 4. De kjemisk/fysiske parameterne farge mg/ Pt/l (grønn= humusrik), Kalsium mg Ca/l (blå=kalksjø), total fosfor µg P/l, total nitrogen µg N/l og ledningsevne µs/cm. Verdivurdering. Nr Lok. Farge Kalsium Fosfor tot Nitrogen tot Ledningsevne Verdivurdering mg Pt/l mg Ca/l µg P/l µg N/l µs/cm * 1 Skomakartjennet 81 5, Ikke verdivurdert 2 Daltjennet , B (Øverbygda) 3 Holmtjennet 44 4,7 9, Ikke verdivurdert 4 Midttjennet , Ikke verdivurdert 5 Atthaldsdammen 49 6,9 7, Ikke verdivurdert 6 Bladtjennet 59 4, Ikke verdivurdert 7 Disserudtjennet , C 8 Offsettjennet 43 6, Ikke verdivurdert 9 Damtjennet 14 6,0 6, Ikke verdivurdert 10 Høgdeputten , C 11 Himtjenn 51 5,9 7, Ikke verdivurdert 12 Rynestjenn 53 7,7 9, Ikke verdivurdert 13 Vesle Tisjøen 17 4,4 6, Ikke verdivurdert 14 Tasketjennet 27 8,9 6, Ikke verdivurdert 15 Huldretjenn Ikke verdivurdert 16 Frislettjennet 354 1, Ikke verdivurdert 17 Bårhaugtjennet 254 2, Ikke verdivurdert 18 Gulltjenn 506 5, Ikke verdivurdert 19 Sollitjernet 98 1,2 8, Ikke verdivurdert 20 Engelstadtjernet 67 5, Ikke verdivurdert 21 Gimildammen 43 1,3 9, Ikke verdivurdert 22 Vesle Skjellbreia 46 4,3 9, Ikke verdivurdert 23 Gjevtjernet 43 4,0 7, Ikke verdivurdert 24 Vestre , C Liggertjern 25 Ospetjern , Ikke verdivurdert 26 Finntjern , Ikke verdivurdert 27 Blankvann B 28 Storeputt 355 1, Ikke verdivurdert 29 Aurtjern 66 9, Ikke verdivurdert 30 Toketjern , Ikke verdivurdert 31 Mjøntjern , C 8

18 32 Vesletjern Chara-sjø, A 33 Transjøen , A 34 Dagsjøen , C 35 Nordbytjernet B 36 Svartttjernet Ikke verdivurdert 37 Danielsetertjernet C 38 Steinstjern Ikke verdivurdert 39 Tjernsrudtjernet Ikke verdivurdert 40 Snarøytjern Ikke verdivurdert 41 Ostøya Ikke verdivurdert 42 Lindøya Ikke verdivurdert 43 Bogstadvannet 30 8, Ikke verdivurdert 44 Holmendammen Ikke verdivurdert 45 Nesøytjern B 46 Syverstaddammen Ikke verdivurdert 47 Bårdsruddammen Ikke verdivurdert 48 Spiredammen C 49 Blakstaddammen Ikke verdivurdert 50 Stupengdammen Ikke verdivurdert 51 Høymyrdammen Ikke verdivurdert 52 Hogstadvannet C 53 Brendsrudvannet C 54 Finnsrudvannet C 55 Oppsjø Ikke verdivurdert 56 Nordvannet Ikke verdivurdert 57 Drengsrudvann Ikke verdivurdert 58 Padderudvannet C *ledningsevnen er målt av A.L. 9

19 Lokaliseringen av de undersøkte lokalitetene Områdene som er undersøkt 1. Eidsvoll - Nes 2. Gardermoen (Ullensaker) 3. Nittedal- Oslo- Nannestad 4. Oslo- Bærum Asker Grensene er omtrentlige Litt om geologien i de aktuelle områdene 1. Eidsvoll kambrosilurisk hornfels. Kalkstein, skifer og sandstein 2. Gardermoen (Ullensaker) Kvartærgeologi (Marine leirer) (Langangen 2011b) 3. Nittedal Oslo- Nannestad hornfels, kalkstein, skifer og sandstein av kambrosilurisk alder 4. Oslo-Bærum-Asker kambrosiluriske bergarter, mer eller mindre omdannet. I Asker ordovicisk skifer kalkstein og ved Asker sentrum silurisk kalkstein. 10

20 4.2 LOKALITETENE De åtte første lokalitetene ligger helt nord i Akershus fylke, i Eidsvoll kommune. Figur 2 viser et geologisk kart over dette området (berggrunnskart NGU.no). Det området det er snakk om er det sentralt lysegrønne området som symboliserer kontaktomdannede bergarter eller hornfels, skifer, sandstein eller kalkstein av ordovicisk alder. Det undersøkte området er omgitt av dyp- og gangbergarter, de viktigste her er syenitt i vest og granitt i øst og sør. Disse bergartene er sure. Figur 2. Geologisk kart over 8 lokaliteter i Eidsvoll kommune (berggrunnskart NGU.no) 1. SKOMAKARTJENNET (Eidsvoll) Status: Oligotrof, humusrik sjø. Verdi: Ikke verdivurdert Lok. mg Pt/l mg Ca/l tot µg P/l tot µg N/l µs/cm * Hoh m Skomakartjennet 81 5, Tjernet ligger på kalkgrunn tett omgitt av sure bergarter som syenitter. Nedslagsfeltet er stort og strekker seg ut i alle retninger, særlig nordover og østover og dels vestover i syenittområder men det har også kontakt med et stort kalkfjellområde langs deler av vestre bredd. Dette gir et relativt høyt kalkinnhold i vannmassene. Den 11

21 lave verdien for ledningsevnen viser at vannet har lavt innhold av salter. Det spesielle med denne lokaliteten er de sterkt brune vannmassene, noe som vises i den høye verdien til fargetallet. Skomakartjennet er omgitt av granskog på alle kanter, med innslag av bjørk nærmest vannet (figur 3). Selve vannet er oligotroft med belter av flaskestarr (Carex rostrata) bl.a. i sørenden (se foto) og i mindre bukter. I flaskestarrbestandene, og også utenfor disse vokste det vanlig tjønnaks (Potamogeton natans) og så fulgte et smalt belte med gule vannliljer (Nuphar luteum). Flere steder var det også belter med elvesnelle (Equisetum fluviatile) utenfor flaskestarrbeltene. På mindre myrområder inne ved land vokste det også gulstarr (Carex flava). Det ble ikke funnet noen form for langskuddplanter i dette tjernet. Tjernet har tydelig brune vannmasser noe som også ses på bunnen som har et tynt overtrekk av brun jord-/humuspartikler. Bunnen er sand - steinbunn og der hvor det er mer vegetasjon er det ofte brun jordbunn. Figur 3. Skomakartjennet, sørenden. Rik bestand med flaskestarr. Foto Vurdering og verdisetting Naturtype og vegetasjonstype: Skomakartjennet er en oligotrof sjø med relativt høyt kalkinnhold og tydelig brunt vann. Verdien av fargetallet plasserer dette tjernet vannkvalitetsmessig i tilstandsklassen meget dårlig. Vegetasjonen domineres av flaskestarrbelter i viker og i sør- og nordenden. Som vegetasjonstype passer Skomakartjennet ikke beskrivelsene i Handlingsplan for kalksjøer. 12

22 Påvirkningsfaktorer: Skomakartjennet har et stort nedslagsfelt og aktiviteter i dette kan påvirke tjernet. I dette området vil det særlig være snakk om flatehogst (P1Sf). Verdivurdering: Skomakartjennet er en oligotrof humusrik sjø som ikke kan verdisettes etter de kriteriene som ligger i Handlingsplanen for kalksjøer. 2. DALTJENNET (Øverbygda) (Eidsvoll) Status: Chara strigosa-sjø (med lavt humusinnhold, ikke beskrevet i Handlingsplanen for kalksjøer). Verdi: B. Lok. mg Pt/l mg Ca/l tot µg P/l tot µg N/l µs/cm * Hoh m Daltjennet (Øverbygda) , Daltjennet (figur 4a og b) ligger på kalkgrunn som det også er i hele nedslagsfeltet. Tjernet ligger lavest i et stort gryteformet dalsøkk med bratte sider, bortsett fra mot utløpet i øst. Kalkinnholdet viser at Daltjennet er en kalksjø (E07), klar sådan vurdert mot fargetallet og ledningsevnen viser at saltinnholdet er relativt høyt. Daltjennet er et lite, grunt (1-2 m) skogstjern omgitt av granskog og mindre områder med grasmark i vest. Vannet er delvis omgitt av rikmyr, med relativt fast grunn (figur 4a). Figur 4a. Daltjennet (Øverbygda), vestre del. Foto På rikmyra vokste det bl.a. jåblom (Parnassia palustris) og soleiehov (Caltha palustris). Tjernet er omgitt av belter med trådstarr (Carex lasiocarpa) og flaskestarr (Carex rostrata), flere steder med belter av elvesnelle (Equisetum fluviatile) utenfor. Som det ses av det første fotografiet er det ganske tett vegetasjon i den vestre del av tjernet. Det er videre spredte forekomster av hvit vannlilje (Nymphaea alba) i hele vannet. Mellomblærerot (Utricularia ochroleuca) vokste også i vannkanten sammen med myrhatt (Comarum palustre) og bukkeblad (Menyanthes trifoliata). På den brune 13

23 gytjebunnen er det puter med stivkrans (Chara strigosa) spredt over hele bunnen på tjernet (figur 4b). Figur 4b. Daltjennet (Øverbygda). Foto tatt fra sørsiden, omtrent midt på vannet. De mørke flekkene på bunnen er kransalger. Foto Moser som ble funnet var stauttjønnmose (Calliergon giganteum) og brunmakkmose (Scorpidium cossonii). Chara strigosa var opp til 16 cm lange individer. Plantene er sterile, men meget godt utviklet. Vurdering og verdisetting Naturtype og vegetasjonstype: Daltjennet er en kalksjø (E07 (EN)) og ut fra artsinnholdet kan den karakteriseres som en Chara strigosa sjø. Den står nær den i Handlingsplanen beskrevne humusrike kalksjøen (E0702), men har for lavt humusinnhold til å regnes som dette. Som vegetasjonstype kan den karakteriseres som P5b- bustkrans piggkrans utforming. Påvirkningsfaktorer: Daltjennet har et relativt lite, konsentrert nedslagsfelt på kalk. I dag beiter det sauer rundt vannet, noe som sannsynligvis betyr lite for vannkvaliteten. 14

24 Verdivurdering: Daltjennet er en kalksjø (E07) som er rødlistet (EN), og som undergruppe passer den ikke med Handlingsplanen, så er den her regnet som Chara strigosa- sjø, som formelt ikke er rødlistet, men som i realiteten må få samme rødlistestatus som de humusholdige kalksjøene (E0702). Tjernet har i tillegg små bestander av en rødlistet kransalge, Chara strigosa (NT). Det er av stor interesse at en så godt utviklet kalksjø som Daltjennet har utviklet seg i dette kalkområdet. Lokaliteten burde egne seg utmerket til å undersøke hvordan slike sjøer utvikler seg. Det er flere sjøer i det samme området som har utviklet seg i andre retninger. Det gjør at Daltjennet blir meget interessant i nasjonal sammenheng. Ut fra de kriterier som er gitt i Handlingsplanen synes det imidlertid riktigere å gi denne lokaliteten verdivurdering B. 3. HOLMTJENNET (Eidsvoll) Status: Oligotrof, humusrik sjø. Verdi: Ikke verdivurdert Lok. mg Pt/l mg Ca/l tot µg P/l tot µg N/l µs/cm * Hoh m Holmtjennet 44 4,7 9, Holmtjennet er et relativt stort vann (figur 5). Det ligger på berggrunn som er en kombinasjon av syenitt og kalkstein, syenitt langs store deler av nord og vestsiden med en åpning av kalkfjell i øst og sør. Store deler av nedslagsfeltet er på syenitt mens andre deler er på kalkfjell. Den målte kalkmengden i vannet viser at kalkfjellet påvirker vannet. Den lave verdien for ledningsevnen viser at vannet har lavt innhold av salter. Både fosfor og nitrogen er i små mengder, mens fargetallet viser at vannmassene har høyt innhold av humus, noe som også stemmer med den brune fargen på vannet. Dette stemmer igjen godt overens med at siktedypet bare ble målt til 3,0 meter. 15

25 Figur 5. Holmtjennet, fra nordsiden. Vannet og bunnen er brunfarget. Foto Holmtjennet er omgitt av granskog. Selve vannet er oligotroft med forholdsvis store partier med flaskestarr (Carex rostrata). Innerst ved bredden er det myrhatt (Comarum palustre). Det er spredte eksemplarer av gul vannlilje (Nuphar luteum) i beltene med flaskestarr og utenfor dette en del flotgras (Sparganium angustifolium). Flotgras var den planten som vokste dypest, ned til 2 m dybde. På bunnen, i flaskestarrbeltene er det også krypsiv (Juncus bulbosus) og litt stivt brasmegras (Isoetes lacustris). Dessuten er det mye av rødalgen Batrachospermum sp. Ellers ble både breiull (Eriophorum latifolium) og gulldusk (Lysimachia thyrsiflora) funnet ved dette tjernet. Følgende grønnalger ble funnet: Microspora sp., Bulbochaete sp., og fertile eksemplarer av Zygnema sp. Tjernet har tydelig brune vannmasser noe som også ses på bunnen som har et tynt overtrekk av brun jord-/humuspartikler (figur 5). Bunnen er sand- steinbunn og der hvor det er mer vegetasjon er det ofte brun jordbunn. Vurdering og verdisetting Naturtype og vegetasjonstype: Holmtjennet er en oligotrof sjø med forhøyet kalkinnhold og tydelig brunt vann. Verdien av fargetallet plasserer dette tjernet 16

26 vannkvalitetsmessig i tilstandsklassen dårlig. Som vegetasjonstype passer Holmtjennet ikke beskrivelsene i Handlingsplan for kalksjøer. Påvirkningsfaktorer: Holmtjennet har et stort nedslagsfelt og aktiviteter i dette kan påvirke tjernet. I dette området vil det særlig være snakk om flatehogst (P1Sf). Verdivurdering: Holmtjennet er en oligotrof humusrik sjø som ikke kan verdisettes etter de kriteriene som ligger i Handlingsplanen for kalksjøer. 4. MIDTTJENNET (Eidsvoll) Status: Oligotrof, kalkrik sjø. Verdi: ikke verdivurdert Lok. mg Pt/l mg Ca/l tot µg P/l tot µg N/l µs/cm * Hoh m Midttjennet , c. 480 Midttjennet (figur 6a og b) ligger på kalkgrunn. Nedslagsfeltet ligger også i sin helhet på kalk. Kalkinnholdet i tjernet blir derfor relativt høyt, og ledningsevnen viser at vannet inneholder en del salt, men ikke så mye som i Daltjennet (lok. 2) som ligger på det samme kalkfjellet. Både fosfor og nitrogen er i små mengder, mens fargetallet viser at vannmassene per definisjon ligger akkurat på grensen til å være humøst. Dette stemmer godt overens med at siktedypet bare ble målt til 3,0 meter. Figur 6a. Midttjennet fra nordsiden. Foto Midttjennet er et lite skogstjern omgitt av granskog på alle kanter. Det går en skogsbilvei langs hele nordsiden av tjernet. Langs vannkanten vokste det mye 17

27 trådstarr (Carex lasiocarpa), flaskestarr (Carex rostrata), myrhatt (Comarum palustre), bukkeblad (Menyanthes trifoliata) og torvmoser (Sphagnum sp.). Langs nordsiden (figur 6a) er det spredte individer med flaskestarr og bukkeblad vekslende, og utenfor disse litt vannliljer. Langs østsiden er det store bestander med bukkeblad og i sørvest spredte forekomster av takrør (Phragmites australis) på et større grunnere parti av tjernet: Her er det også smale belter av gule vannliljer (Nuphar luteum). Denne arten vokste for øvrig spredt rundt hele vannet. Vanlig tjønnaks (Potamogeton natans) vokste mellom og innenfor vannliljene. Bunnen er jord, brun gyttjebunn. Her vokste det til dels store kolonier av kransalgen skjørkrans (Chara virgata). I nord var det spesielt store forekomster av denne algen (figur 6b). Ellers i vannet varierte mengden med kransalger og noen steder var bunnen helt uten vegetasjon. På østsiden var det spredte forekomster på grunt vann. I sør og sørvest var det store bestander av algen. Midttjennet har derfor optimale forhold for Chara virgata som gikk ned til 2,0 m dyp. Andre planter som ble funnet i tjernet er gulldusk (Lysimachia thyrsiflora) og rusttjønnaks (Potamogeton alpinus). Mosen stauttjønnmose (Calliergon giganteum) var ganske vanlig. Stormakkmose (Scorpidium scorpioides) ble også funnet.chara virgata var godt utviklet, med individer opp til 12 cm lange. De individene jeg samlet inn var fine, grønne eksemplarer, men sterile. Figur 6b. Midttjennet. Langs nordsiden er det tette bestander med Chara virgata. Foto

28 Vurdering og verdisetting Naturtype og vegetasjonstype: Midttjennet er en oligotrof sjø med høyt kalkinnhold og svakt brunt vann. Vegetasjonen er sammensatt men domineres av flaskestarr og flytebladplanter samt kransalgen Chara virgata. Som vegetasjonstype passer Midttjennet til P5c i Handlingsplan for kalksjøer, Vanlig kransalge utforming (Chara globularis, C. virgata). Påvirkningsfaktorer: Midttjennet har et relativt lite nedslagsfelt på kalk. Det er ingen umiddelbare aktiviteter som vil påvirke tjernet negativt. Det måtte i tilfelle være flatehogst (P1Sf), som det er gjort en del av i område og som nok har gjort det lettere med skogsbilveien. Verdivurdering: Midttjennet er en oligotrof kalkrik sjø som ikke kan verdisettes etter de kriteriene som ligger i Handlingsplanen for kalksjøer. 5 ATTHALDSDAMMEN (Eidsvoll) Status: Oligotrof, humusrik sjø. Verdi: Ikke verdivurdert Lok. mg Pt/l mg Ca/l tot µg P/l tot µg N/l µs/cm * Hoh m Atthaldsdammen 49 6,9 7, c. 460 Atthaldsdammen (figur 7) ligger på berggrunn av kalk og store deler av nedslagsfeltet ligger på den samme bergarten. Det er ut fra de kartene som er til rådighet vanskelig å bestemme nedslagsfeltet, som er ganske stort og som også sannsynligvis strekker seg inn i sure områder. Det går en skogsbilvei langs nordsiden av dammen. Hele dammen er grunn, ikke dypere enn ca. 2,0 meter, og store områder er ikke mer enn 1 meter dype. Den målte kalkmengden i vannet viser at kalkfjellet påvirker vannet og den lave verdien for ledningsevnen viser at vannet har lavt innhold av salter. Både fosfor og nitrogen er i små mengder, mens fargetallet viser at vannmassene har høyt innhold av humus, noe som også stemmer med den brune fargen på vannet. Vannet var for grunt til å måle siktedypet. 19

29 Figur 7. Atthaldsdammen, fra nordsiden. Tett bestand med elvesnelle. Foto Atthaldsdammen er som navnet sier, en dam med demning i nordøst. Vannet er omgitt av granskog med spredte bjørketrær langs breddene. Rundt vannet er det forholdsvis lite vegetasjon på grunn av rasmarker, og der hvor det er vegetasjon er den dominert av belter av flaskestarr (Carex rostrata). Rundt området ved demningen dominerer krypsiv (Juncus bulbosus) og utenfor dette er det et stort område med elvesnelle (Equisetum fluviatile). Elvesnellen dominerer hele vestenden og er ganske vanlig ellers også. I disse koloniene er det også en god del gule vannliljer (Nuphar luteum) og på bunnen mye krypsiv. Langs nordsiden er det mellom elvesnellebestander helt tette matter med skjørkrans (Chara virgata) som ikke ble funnet i andre deler av vannet. Bunnen er sand/steinbunn ved demningen og brun jordbunn ute i vannet, bortsett fra stedene med rasmark. Mannasøtgras (Glyceria fluitans) var ikke uvanlig. Chara virgata var godt utviklet, med individer opp til 10 cm lange, tynne og sterile. Vurdering og verdisetting Naturtype og vegetasjonstype: Atthaldsdammen er en oligotrof sjø med relativt høyt kalkinnhold og brunt vann. Verdien av fargetallet plasserer dette tjernet vannkvalitetsmessig i tilstandsklassen dårlig. Vegetasjonen domineres av flaskestarr og elvesnelle. Det er større partier av Chara virgata langs nordsiden. Som vegetasjonstype passer Atthaldsdammen til P5c i Handlingsplan for kalksjøer, Vanlig kransalge utforming (Chara globularis, C. virgata). 20

30 Påvirkningsfaktorer: Atthaldsdammen har et stort nedslagsfelt og aktiviteter i dette kan påvirke tjernet. I dette området vil det særlig være snakk om flatehogst (P1Sf). Verdivurdering: Atthaldsdammen er en oligotrof humusrik sjø som ikke kan verdisettes etter de kriteriene som ligger i Handlingsplanen for kalksjøer. 6 BLADTJENNET (Eidsvoll) Status: Oligotrof, humusrik sjø. Verdi: Ikke verdivurdert Lok. mg Pt/l mg Ca/l tot µg P/l tot µg N/l µs/cm * Hoh m Bladtjennet 59 4, Bladtjennet ligger på kalkfjell og en mindre del av nedslagsfeltet ligger på den samme bergarten. Hovednedslagsfeltet ligger mot sure bergarter i vest og nord. Vannmengden som kommer herfra påvirker kalkinnholdet mye, slik at vannet blir relativt kalkfattig. Den lave verdien for ledningsevnen viser at vannet har lavt innhold av salter. Det spesielle med denne lokaliteten er de sterkt brune vannmassene, noe som vises i den høye verdien til fargetallet. Siktedypet ble målt til 3,0 meter. Langs nordsiden av vannet ligger det en skogsbilvei. Tjernet er omgitt av granskog med innslag av løvtrær (figur 8. Bladtjennet har mye til felles med lok. 1 Skomakartjennet. Selve vannet er oligotroft med belter av flaskestarr (Carex rostrata). Flere steder var det også spredte forekomster av elvesnelle (Equisetum fluviatile) og inne ved land myrhatt (Comarum palustre). Det ble også funnet noe flotgras (Sparganium angustifolium) og i vannets nordre del er det store områder med gule vannliljer (Nuphar luteum). Dessuten var det mye krypsiv (Juncus bulbosus) på bunnen på grunne steder. 21

31 Figur 8. Bladtjennet, fra nordsiden. Foto På mindre myrområder inne ved land vokste det også gulstarr (Carex flava), jåblom (Parnassia palustris) og gulldusk (Lysimachia thyrsiflora). Tjernet har tydelig brune vannmasser noe som også ses på bunnen som har et tynt overtrekk av brun jord- /humuspartikler. Bunnen er sand- steinbunn eller leirbunn og der hvor det er mer vegetasjon er det ofte brun jordbunn. Vurdering og verdisetting Naturtype og vegetasjonstype: Bladtjennet er en oligotrof sjø med lavt kalkinnhold og tydelig brunt vann. Verdien av fargetallet plasserer dette tjernet vannkvalitetsmessig i tilstandsklassen dårlig. Vegetasjonen domineres av flaskestarrbelter større forekomster av gule vannliljer. Som vegetasjonstype passer Bladtjennet ikke beskrivelsene i Handlingsplan for kalksjøer. Påvirkningsfaktorer: Bladtjennet har et stort nedslagsfelt og aktiviteter i dette kan påvirke tjernet. I dette området vil det særlig være snakk om flatehogst (P1Sf). Verdivurdering: Bladtjennet er en oligotrof humusrik sjø som ikke kan verdisettes etter de kriteriene som ligger i Handlingsplanen for kalksjøer. 22

32 7. DISSERUDTJENNET (Eidsvoll) Status: Kalksjø (E07). Verdi: C Lok. mg Pt/l mg Ca/l tot µg P/l tot µg N/l µs/cm * Hoh m Disserudtjennet , Disserudtjennet (figur 9a og b) ligger på kalkgrunn. Hele nedslagsfeltet, som ikke er så stort ligger også på kalk. Kalkinnholdet viser at Disserudtjennet er en kalksjø, klar sådan vurdert mot fargetallet og ledningsevnen viser at saltinnholdet er relativt høyt. Likevel virket vannet brunt i felt og siktedypet ble målt til bare 2,0 meter dyp. Både fosfor og nitrogen har lave verdier. Figur 9a. Disserudtjern sett fra nordsiden. Flaskestarr og vanlig tjønnaks utenfor. Foto Tjernet er omgitt av smale belter med granskog blandet meg bjørk. Dette henger sammen med at det tidligere er tatt ut store flatehogster her. Tjernet er omgitt av belter med flaskestarr (Carex rostrata) med jåblom (Parnassia palustris), gulstarr (Carex flava), breiull (Eriophorum latifolium) og myrsaulauk (Triglochin palustris) på land. Andre planter som ble funnet langs vannkanten var tranestarr (Carex adelostoma), myrhatt (Comarum palustre) og bukkeblad. Utenfor flaskestarrbeltene er det litt elvesnelle (Equisetum fluviatile) og utenfor dette igjen et bredt belte med vanlig tjønnaks (Potamogeton natans). I sørenden er det mye gule vannliljer (Nuphar luteum) som er mer spredt ellers. I sørvestre vik er det et eksempel på rikmyr, og langs kanten av denne er det bl.a. bukkeblad (Menyanthes trifoliata), stormakkmose (Scorpidium scorpioides) og skjørkrans (Chara virgata)(figur 9b). Ellers ble også 23

33 brunmakkmosen (Scorpidium cossonii) funnet. Bunnen er gyttjebunn, torvbunn eller sand/steinbunn. På grunne steder vokste det Chara virgata. Figur 9b. Disserudtjennet. Chara virgata på torvbunn. Foto Chara virgata var opp til 6 cm lang. Noen av de innsamlede individene hadde oogonier med sorte oosporer av årets opprinnelse, men de var sterkt overvokst av trådalger. Vurdering og verdisetting Naturtype og vegetasjonstype: Disserudjennet er en kalksjø (E07)(EN) med høyt kalkinnhold og svakt brunt vann, selv om fargetallet ikke stemmer helt med dette.. Vegetasjonen er sammensatt men domineres av flaskestarr og flytebladplanter. Det er spredte forekomster av kransalgen Chara virgata. Som vegetasjonstype passer Disserudtjennet til P5c i Handlingsplan for kalksjøer, Vanlig kransalge utforming (Chara globularis, C. virgata). 24

34 Påvirkningsfaktorer: Disserudtjennet har et relativt lite nedslagsfelt på kalk. Det er tidligere gjort store flatehogster i området (P1Sf), noe som sannsynligvis har påvirket tjernet tidligere Verdivurdering: Disserudtjennet er en kalksjø (E07) som er rødlistet (EN) med en bestand av en ikke rødlistet kransalge (Chara virgata) i små bestander. På denne bakgrunnen vurderes lokaliteten å ha lav verdi, men likevel lokalt interessant og den verdisettes til C. 8. OFFSETTJENNET (Eidsvoll) Status: Oligotrof, humusrik sjø*. Verdi: Ikke verdivurdert Lok. mg Pt/l mg Ca/l tot µg P/l tot µg N/l µs/cm * Hoh m Offsettjennet 43 6, Det meste av Offsettjennet (figur 10) ligger på gneisområder. Det er bare de nordligste delene av vannet som ligger på kalkgrunn. Nedslagsfeltet er stort, men en del av det ligger på kalkområdene. Dette gjør at kalkinnholdet i Offsettjennet er forholdsviks høyt (middels kalkrik) og at det av den grunn er ganske påvirket av kalkfjellet. Den lave verdien for ledningsevnen viser at vannet har lavt innhold av salter. Både fosfor og nitrogen er i små mengder, mens fargetallet viser at vannmassene har høyt innhold av humus, noe som også stemmer med den brune fargen på vannet. Figur 10. Offsettjennet langs østsiden. Bunnen her er humusholdig, og vegetasjonen domineres av flaskestarr og elvesnelle. Foto

35 Offsettjennet er omgitt av granskog iblandet bjørk og svartor nærmest vannkanten. Langs denne er det smale myraktige områder med bl. a. gulstarr (Carex flava) og andre starrarter. Rundt hele vannet, langs kantene er det belter med flaskestarr (Carex rostrata) og utenfor dette spredte belter med elvesnelle (Equisteum fluviatile). Ellers er det også områder og enkeltindivider av spredte vannliljer (Nuphar) både langs vannkanten (figur 10) og ute i vannet. Det er også vanlig tjønnaks her (Potamogeton natans). På bunnen er det spredte eksemplarer av rusttjønnaks (Potamogeton alpinus) og innerst ved land blærerot (Utricularia sp.). Bunnen var, der jeg undersøkte den løs humus, jord gyttjebunn. Vurdering og verdisetting Naturtype og vegetasjonstype: Offsettjennet er en oligotrof sjø med forhøyet kalkinnhold og tydelig brunt vann. Verdien av fargetallet plasserer dette tjernet vannkvalitetsmessig i tilstandsklassen dårlig. Som vegetasjonstype passer Offsettjennet ikke beskrivelsene i Handlingsplan for kalksjøer. Påvirkningsfaktorer: Offsettjennet har et stort nedslagsfelt og aktiviteter i dette kan påvirke tjernet. I dette området vil det særlig være snakk om flatehogst (P1Sf). Verdivurdering: Offsettjennet er en oligotrof humusrik sjø som ikke kan verdisettes etter de kriteriene som ligger i Handlingsplanen for kalksjøer 9. DAMTJENNET (Eidsvoll) Status: Oligotrof sjø*. Verdi: Ikke verdivurdert Lok. mg Pt/l mg Ca/l tot µg P/l tot µg N/l µs/cm * Hoh m Damtjennet 14 6,0 6, Damtjennet (figur 11) ligger i en forkastningssone mellom kalkfjell og granitt- gneiss bergarter. Det er store kalkområder på begge sider av tjernet, noe som utvilsomt har mye å si for kalkinnholdet. Deler av nedslagsfeltet ligger også på sure bergarter. Kalkinnholdet i Damtjennet er etter forholdene relativt høyt. Den lave verdien for ledningsevnen viser at vannet har lavt innhold av salter. Både fosfor og nitrogen er i små mengder og fargetallet viser at vannmassene er relativt klare. 26

36 Figur 11. Damtjennet sett mot nordenden. Vannivået var høyt, og mange døde trær lå i vannet. Foto Damtjennet er et oligotroft skogstjern som er i bruk som drikkevannskilde. Det er lite vegetasjon, bortsett fra i den søndre kilen. Tjernet er omgitt av granskog med innslag av bjørk. Langs hele østsiden er det rester etter store hogstflater. Vannstanden i tjernet var høyt, og det har det tydeligvis vært en stund bedømt mot de døde, tørre trærne som står i vannkanten. Vegetasjonen i vannet er dominert av flaskestarr (Carex rostrata) som finnes spredt i viker og enkelte spredte forekomster av vannliljer (figur 11). I kilen i sørenden er det ganske tett vegetasjon av flaskestarr, mannsøtegras (Glyceria fluitans) og elvesnelle (Equisetum fluviatile). Vurdering og verdisetting Naturtype og vegetasjonstype: Damtjennet er en oligotrof sjø med forhøyet kalkinnhold og klare vannmasser. Som vegetasjonstype passer Damtjennet ikke beskrivelsene i Handlingsplan for kalksjøer. Påvirkningsfaktorer: Damtjennet har et stort nedslagsfelt og aktiviteter i dette kan påvirke tjernet. I dette området vil det særlig være snakk om flatehogst (P1Sf). Tidligere store flatehogster har utvilsomt påvirket tjernet, men de lave verdiene av fosfor og nitrogen tyder på at dette ikke har noen betydning i dag. Verdivurdering: Damtjennet er en oligotrof sjø med forhøyet kalkinnhold som ikke kan verdisettes etter de kriteriene som ligger i Handlingsplanen for kalksjøer. 27

37 10 HØGDEPUTTEN (Eidsvoll) Status: Chara strigosa sjø. Verdi: C Lok. mg Pt/l mg Ca/l tot µg P/l tot µg N/l µs/cm * Hoh m Høgdeputten , Høgdeputten (figur 12a) ligger i sin helhet på kalkfjell. Nedslagsfeltet er lite og ligger i sin helhet også på kalk. Dette har stor betydning for kalkinnholdet i tjernet. Den ene målingen av kalkinnholdet er helt på grensen til kalksjø, og jeg mener at dette tjernet bør regnes som en kalksjø. Store nedbørmengder kan ha påvirket verdien som ble målt. Tjernet har flere kvaliteter som ikke er vanlig i dette kalkområdet. Det minner nok litt om Daltjennet og Disserudtjennet. Vannfargen og de andre målte parametrene er lave. Det samme med ledningsevnen som riktignok er noe forhøyet. Figur 12a. Høgdeputten, vestre vik. Foto Tjerner er omgitt av granskog med litt innslag av bjørk (figur 12a). I øst er det et stort hogstfelt. Tjernet har belter av flaskestarr (Carex rostrata) og/eller elvesnelle (Equisetum fluviatile). Innerst ved vannkanten er det myrhatt (Comarum palustre), småblærerot (Utricularia minor) og bukkeblad (Menyanthes trifoliata). I store deler av vannet er det tett med vanlig tjønnaks (Potamogeton natans) blandet med spredte vannliljer. En liten koloni med kransalgen stivkrans (Chara strigosa) ble funnet på sandbunn på sørsiden i en åpen bestand av elvesnelle. Det ble også funnet noe 28

38 nålesivaks (Eleocharis acicularis). Bunnen er sandbunn eller brun gyttjebunn. Chara strigosa var opp til 12 cm lange. Individene var meget godt utviklet og de var rikt fertile. De hadde nesten modne oosporer (figur 12b). Figur 12b. Chara strigosa fra Høgdeputten Målestokk: avstand mellom to tykke streker er 1 cm. Tydelige oogonier med mørke oosporer. Vurdering og verdisetting Naturtype og vegetasjonstype: Høgdeputten er en kalkrik sjø og ut fra artsinnholdet kan den karakteriseres som en Chara strigosa sjø. Den står nær den i Handlingsplanen beskrevne humusrike kalksjøen (E0703), men har for lavt humusinnhold til å regnes som dette. Som vegetasjonstype kan den karakteriseres som P5b- bustkrans piggkrans utforming. Påvirkningsfaktorer: Høgdeputten har et relativt lite, konsentrert nedslagsfelt på kalk. Det er rester etter et større hogstfelt i østre del av tjernet. Ytterligere flatehogst (P1Sf) vil ikke være positivt for denne lokaliteten. Verdivurdering: Høgdeputten er en kalkrik sjø, så er den her regnet som Chara strigosa- sjø, som formelt ikke er rødlistet, men som i realiteten må få samme rødlistestatus som de humusholdige kalksjøene (E0703). Tjernet har små bestander av en rødlistet kransalge, Chara strigosa (NT). Det er av stor interesse at en slik sjø har utviklet seg i dette kalkområdet. Selv om Høgdeputten ikke tilfredsstiller de kriterier som er gitt i Handlingsplanen mener jeg at det kan forsvares å gi den verdivurdering C. 29

39 11. HIMTJENN (Eidsvoll) Status: Oligotrof, humusrik sjø*. Verdi: Ikke verdivurdert Lok. mg Pt/l mg Ca/l tot µg P/l tot µg N/l µs/cm * Hoh m Himtjenn 51 5,9 7, Himtjenn (figur 13) ligger i skjæringspunktet mellom silurisk kalkstein og store syenittområder i øst og spesielt nord. Nedslagsfeltet er stort og det strekker seg nordover inn i de sure syenittområdene og vestover inn i kalkområder. At kalkinnholdet i Himtjenn er såpass høyt (middels kalkrikt) som det er må bety at det er stor avrenning fra kalkområdene. Den lave verdien for ledningsevnen viser at vannet har lavt innhold av salter. Både fosfor og nitrogen er i små mengder, mens fargetallet viser at vannmassene har høyt innhold av humus, noe som også stemmer med den brune fargen på vannet. Det går en skogsbilvei langs vestsiden av tjernet. Området her brukes som skytebane. Figur 13. Himtjenn langs vestsiden. Legg merke til den brune jordbunnen. Foto Himtjenn er et oligotroft tjern med dystrofe trekk. Det er omgitt av furuskog i øst (på syenitt) og granskog i vest (på kalk). I viker rundt hele tjernet er det belter av trådstarr (Carex lasiocarpa) og utenfor dette, kolonier med flaskestarr (Carex rostrata) i ulike utforminger og utenfor dette igjen vannliljer. I flaskestarrbestandene vokste det også myrhatt (Comarum palustre) og elvesnelle (Equisetum fluviatile). Ellers fantes også flotgras (Sparganium angustifolium) og gytjeblærerot (Utricularia intermedia). Langs vestsiden er det mye skjørkrans (Chara virgata) på brun jord/ humusbunn. Helt i nordvest vokste skjørkrans sammen med krypsiv (Juncus bulbosus) og med overtrekk av trådformete grønnalger. Her vokste kransalgene på sand/jordbunn. 30

40 Disse siste var arter av slektene Zygnema, Spirogyra og Desmidium. Chara virgata hadde mye sterilt materiale, men planter som vokste på sand var fertile, men ikke kommet så langt. Vurdering og verdisetting Naturtype og vegetasjonstype: Himtjenn er en oligotrof sjø med relativt høyt kalkinnhold og brunt vann. Verdien av fargetallet plasserer dette tjernet vannkvalitetsmessig i tilstandsklassen dårlig. Vegetasjonen domineres av trådstarr, flaskestarr og elvesnelle. Det er større partier av Chara virgata langs vestsiden. Som vegetasjonstype passer Himtjenn til P5c i Handlingsplan for kalksjøer, Vanlig kransalge utforming (Chara globularis, C. virgata). Påvirkningsfaktorer: Himtjenn har et stort nedslagsfelt og aktiviteter i dette kan påvirke tjernet. I dette området vil det særlig være snakk om flatehogst (P1Sf). Verdivurdering: Himtjenn er en oligotrof humusrik sjø som ikke kan verdisettes etter de kriteriene som ligger i Handlingsplanen for kalksjøer. 12 RYNESTJENN (Eidsvoll) Status: Oligotrof, humusrik sjø*. Verdi: Ikke verdivurdert Lok. mg Pt/l mg Ca/l tot µg P/l tot µg N/l µs/cm * Hoh m Rynestjenn 53 7,7 9, c. 360 Rynestjenn (figur 14) ligger i et område med siluriske bergarter, kalkstein, skifer og sandstein. Mye av nedslagsfeltet ligger på dette kalkområdet men tjernet får også vann fra sure områder i vest og nord. At kalkinnholdet i Rynestjenn er såpass høyt (middels kalkrikt) som det er må bety at det er stor avrenning fra kalkområdene. Den lave verdien for ledningsevnen viser at vannet har lavt innhold av salter. Både fosfor og nitrogen er i små mengder, mens fargetallet viser at vannmassene har høyt innhold av humus, noe som også stemmer med den brune fargen på vannet. 31