NæringsRapport. Fokus mot Russland Over halvparten av arbeiderne ved Kimek Offshore. Anette fronter Nordkapp, side 25 NR

Transkript

1 Anette fronter Nordkapp, side 25 NæringsRapport NR Fokus mot Russland Over halvparten av arbeiderne ved Kimek Offshore AS er nå russere, og i løpet av fjoråret femdoblet selskapet omsetningen sin. Innen få år vil Russland være vårt viktigste marked, sier administrasjonssjef Rune Johansen (bildet) i Kimek Offshore AS. Side 15 Stor oljeomlastning Når de store utbyggingene av olje og gass i Nord-Vest- Russland kommer i gang vil behovet for oljeomlastning og frakt av oljen sørover langs norskekysten øke sterkt. Vi vil være i forkant av utviklingen, og forbereder oss på omfattende oljeomlastning i tiden som kommer sier daglig leder Ulf Terje Hagen (bildet) i selskapet Kirkenes Transit AS Side 9 «Energicampus Nord» I Hammerfest legges det nå opp til et helt nytt undervisningstilbud i fag som trengs innen olje- og gassindustrien. Prosjektleder Kåre Tormod Nilsen (bildet) i ProBarents står sentralt i arbeidet med å tilrettelegge det nye undervisningstilbudet som er et samarbeidsprosjekt mellom flere undervisningsinstitusjoner i landsdelen. Side 23 Nord-norges næringsblad ISSN De høye flyprisene i nord er den største hemsko for nordnorske bedrifter i å være med i konkurransen om olje- og gass-arbeidsplasser. Selskaper sør i landet kan sende arbeidere til lavpris med direktefly til Alta. I Harstad må direktør Hans Peder Olsen i Noweco betale 6000 kroner for å sende en arbeider fram og tilbake. Nå roper han et varsko,og får støtte i både nord og sør. Side 6

2 2 2 - NæringsRapport Nr AKTØRENE Med over 20 års erfaring fra Nordsjøen: Elektro på oljeoffensiv -Vi har erfaring fra offshorearbeid siden 1985, og vi mener vi står godt rustet til å ta nye oppdrag også innen den kommende gass- og oljeutvinningen i nord. Men det er av største viktighet at myndighetene sørger for nødvendig kontinuitet i olje og gassutbyggingen slik at vi kan få benyttet den kompetanse vi sitter inne med, sier administrerende direktør for Elektro AS i Bodø, Ivar Jørgensen. Til høsten er det fire år siden Elektro Bodø AS kom i gang med elektrisk installasjon og etablering av telecomløsninger på Melkøya. Bodø-selskapet inngikk kontrakt med AF Phil Group om å foreta installasjoner i seks tekniske bygg på Melkøya, samt produksjonskai. Rekordstor kontrakt -Totalt har prosjektet ført til en omsetning på over 80 millioner kroner for oss, og vi har aldri tidligere hatt en enkeltkontrakt av en slik størrelse, sier Arne Magnussen som har hatt ansvaret for å koordinere Bodøbedriftens arbeid på Melkøya. På det meste har rundt 40 arbeidere fra Bodø-bedriften vært i arbeid på Melkøya. Selv om mesteparten av arbeidet nå er unnagjort, har man fortsatt noe personell i sving ved Snøhvit-anlegget. - Høynet kompetanse -Det store prosjektet har gitt oss verdifulle erfaringer; ikke minst med hensyn til å oppfylle de spesielle krav til dokumentasjon og oppfølging som Statoil stiller. Dette har høynet vår kompetanse når det gjelder elektro-arbeid for olje- og gassindustrien, og det innebærer en fordel for oss ved framtidige oppdrag for denne bransjen, sier Arne Magnussen. På oljeoffensiv: Ivar Jørgensen (til venstre) og sønnen Einar Jørgensen leder Elektro-konsernet i Bodø. Den tradisjonsrike bedriften har over 20 års erfaring med elektro-installasjonsarbeid i Nordsjøen. Etter å ha sluttført en storkontrakt på Melkøya til 80 millioner kroner ser man fram mot nye oppdrag innen olje- og gassvirksomheten i nord. Erfaring siden 1985 Den tradisjonsrike Bodø-bedriften har imidlertid erfaring med elektrisk installasjon offshore; langt utover det som oppdraget på Melkøya har gitt: - Ja, vi fikk våre første oppdrag på oljeplattformer i Nordsjøen i 1985, og siden har vi hatt en fast stab av ingeniører og montører til å utføre offshorerettet arbeid på flere plattformer og ved installasjoner på land. Prosjekter offshore skjer nå for det meste via selskapet Unifab AS, som vi eier 37,44 prosent av aksjene i. I fjor hadde vi åtte ingeniører og femten montører som utelukkende arbeidet med offshoreinstallasjoner, og dette utgjorde rundt 19 millioner kroner i omsetning, sier administrerende direktør i morselskapet Elektro AS, Ivar Jørgensen. Nye store oppdrag -En bedrift av vår størrelse er avhengig av å ta oppdrag også langt ifra vårt nærområde. Vi hadde kontrakter både i forbindelse med Gardermoen-utbyggingen og Lillehammer OL, og det var selvsagt helt naturlig for oss å forsøke å oppnå arbeid tilknyttet Snøhvitutbyggingen. Det lyktes vi med, og vi er svært godt fornøyd med de erfaringer vi har høstet av dette arbeidet, sier Jørgensen. - Kontinuitet -Vi ser selvsagt store muligheter for å være en viktig aktør på elektroinstallasjonssiden; også når det gjelder kommende utbygginger innen olje og gass i nordområdene. De erfaringer vi har høstet gjennom over 20 år i Nordsjøen gjør at vi står sterkt rustet til å påta oss nye oppgaver i nordområdene. Det er imidlertid av største viktighet at myndighetene sørger for at det blir nødvendig kontinuitet innen de utbyggingene som skal skje i nord slik at vi kan få benyttet den kompetanse vi sitter inne med. Vi håper at det vil bli fortgang i trinn 2- utbyggingen på Melkøya, samt i utvinning fra Goliatfeltet og at leteaktivitet utenfor Nordland vil komme i gang, sier Ivar Jørgensen. Russland Jørgensen sier at man fra Elektros side hele tiden følger nøye med i den utviklingen som skjer innen olje og gass som helhet i nordområdene. Også med henblikk på det som kan komme når det gjelder Russland. Men optimismen i Kirkenes var nok større for et år siden enn hva den er i dag; blant annet på bakgrunn av de negative politiske signalene som har kommet Elektro AS fra Russland. Det er blitt en større usikkerhet omkring eventuell norsk deltakelse i de store russiske utbyggingene. Derfor blir det desto viktigere at man sørger for god kontinuitet i de utbyggingene som skal skje på norsk side, mener Jørgensen. Geir Johansen Elektro AS ble stiftet i 1946 av nå avdøde Arne Jenssen. Store utbygginger på 60- og 70-tallet; blant annet av Nordland sentralsykehus, la grunnlag for store utvidelser av bedriften. I 2004 ble elektro-entreprenørvirksomheten skilt ut i et eget selskap, Elektro Bodø AS. Einar Jørgensen er daglig leder for selskapet. Denne bedriften har i dag rundt 120 ansatte. Elektro AS er i dag et konsern som består av til sammen ni bedrifter, med 325 ansatte. Jørgensen-familien har 55 prosent av aksjene i morselskapet Elektro AS, mens Jenssen-familien har 40 prosent av aksjene. Elektro-konsernet nådde ei ny rekordomsetning i fjor, på 358, 7 millioner kroner. Resultat før skatt ble på 47,26 millioner kroner. I 2005 var konsernomsetningen på 345,6 millioner kroner. Omsetningen i Elektro Bodø AS ble i fjor på 162,37 millioner kroner, med et resultat før skatt på 17,55 millioner. Omsetningen for dette selskapet var i 2005 på 153,7 millioner kroner.

3 LEDER 3 Samfunnsbygger søkes! Det er lett å la seg rive med i dansen rundt gullkalvene olje og gass i disse tider, og glemme at vi faktisk har en fornybar ressurs som vi skal leve av både i dag og når oljen og gassen er pumpet opp! Nergård-konsernet søker i disse dager etter administrerende direktør etter at krumtappen Ole-Arvid Nergård dessverre synes å få et langsiktig sykeleie. Den erfarne Arild Nylund gikk over fra posisjonen som styreleder og til konstituerende direktør da Nergård brått ble rammet av sykdom. Nå ønsker han avløsning. Nergård-konsernet er det enste vi har av vertikalt integrerte fiskeribedrifter med nordnorsk eierskap. Det vil si en bedrift som kontrollerer produktene fra de høstes, produseres og til de er ute i markedet. Dermed er bedriften sikret råstoff og forutsigbarhet. Og mange kystsamfunn har en bærebjelke som de har kunnet stole på og bygge samfunnet omkring. Det spesielle med Nergård-konsernet er at det er bygget som en stor familie. Enkelte av lederne i noen av de 23 selskapene som utgjør konsernet, er selv medeiere i bedriftene. Men alle bedriftslederne har følt omsorg fra Ole-Arvid Nergård, som fra en far. Nergård har vært der for sine ledere når de har hatt behov for ham, og til tider har han nok dukket opp som en ånd ut av flasken når ting fra tid til annen har toppet seg for enkelte. På den måten har han klart det unike, nemlig å bygge opp en samling av bedrifter som utgjør et helintegrert fiskerikonsern i Nord-Norge. Det er det ingen andre som har lykkes med! Videre har Ole-Arvid Nergård vært mer forutseende enn «Det spesielle med Nergårdkonsernet er at det er bygget som en stor familie. Alle bedriftslederne har følt omsorg fra Ole-Arvid Nergård, som fra en far.» Ole-Arvid Nergård bygget familiebedriften til å bli Nord-Norges eneste helintegrerte fiskeriselskap og har bidratt til å gi mange små kystsamfunn forutsigbarhet i utviklingen. Nå søker selskapet en som vil bygge videre. noen annen i norsk fiskeindustri. Det synes som om han har gjort alle de riktige tingene til rett tid. Samarbeid, oppkjøp og etablering av bedrifter og funksjoner er gjennomført på en så strukturert måte at det i dag kan settes sammen til en lærebok. Det tradisjonelle har vært at selskap med markedskompetanse har kjøpt opp råstoffleverandører her nord. Nergårdkonsernet har, i tillegg til å bygge opp egen markedskompetanse, også kjøpt opp eksportselskaper i sør. Ingen er uerstattelige, heter det, og vi tror nok også det skal være mulig å finne en som kan fylle rollen som sjef for En liten Dash til Leverandørene til Snøhvit irriterer seg like grønne som Widerøe-flyene over flytilbudet på kortbanenettet i nord. De har oppdaget det som har vært næringslivets så vel internseminarer som større samlinger til Tromsø eller simpelthen Oslo. Enn til å i Finnmark. I denne utgaven av svøpe i vårt nordligste fylke over samle medarbeidere over det ganske fylke Næringsrapport tar flere til ordet for en forandring både i tilbud og priser på flyvning mange tiår. Det er lenge siden fiskerinæringa oppdaget at det faktisk ble billigere å legge og i tillegg fly inn foredragsholdere. Til glede både for fiskerinæringa og andre Nergård-konsernet. Vi skal holde oss for gode til å antyde hvilke kvalifikasjoner en slik leder bør ha, det tror vi selskapets ledelse klarer utmerket godt. Derimot håper vi selskapet vil fortsette som et nordnorsk konsern og som et lokomotiv for fiskerinæringa i nord. I kraft av sin kunnskap og erfaring, fra bunn til munn, har Nergårdkonsernet vært en viktig premissgiver og bidratt til føringer for hele fiskerinæringa i nord. Ikke minst trenger vi en sterk fiskeribedrift i nord til å plassere skapet i forhold til at alle nå mener olje og gass er det eneste saliggjørende for landsdelens fremtid. som driver i Finnmark fylke, tror vi oljenæringen vil være nærmere til å få gjennomslag enten for økt konkurranse på kortbanenettet i nord, økt frekvens av flyvninger fra Oslo eller lavere priser. INNHOLD NR : Elektro på oljeoffensiv Samfunnsbygger søkes!/en liten Dash til Mer til Nord-Norge Utreder virkemidler i nord Widerøe må få konkurrent! Hemmes av transportkostnader Mer å hente om man vil Må få direkterute til Hammerfest På jobb i Oman Skipsbygger med polsk hjelp Barentshavet viktigere Under et nytt regime Partnerkap riktig løsning Russland blir største marked Satser mot stor oljeomlastning Økt prioritet for beredskap Storkontrakt til Namek Selskapene bør yte mer Mer fokus på olje og gass Anton åpner russiske dører «Energicampus Nord» Steike godt fornøyd Anette fronter Nordkapp Trygt å investere i Russland Norsk samling i Murmansk Hammerfest Næringshage utvider Suksess i maritim sektor Trekker ungdom mot oljesektoren Får ekstra oppmerksom - og benytter seg av den..32/33 Står på i nye segment Ei steikjepanne i trynet Batalje om eierskapet Bygger velferd Reddet fra gigantgebyr Går for vannkrafta Pest og kolera samtidig Ikke selg fossefallet - bygg ut selv Småkrafteksperten Veldrevet selskap i eierskapskrig Husvarme til søta bror års kamp for rassikring /43 Har vi en strategi for utvikling av nordnorsk oljeindustri /45 En styrke av Altas Næringsliv /47/48 Innovasjonsjournalen /50 Solenergi er rett i tiden Fra sollys til eketrisk energi Teknologibedrift i verdensklasse /53/54/55 NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : post@nrapp.no Markedskonsulenter: Åsmund Bjørn, asmund@nrapp.no, Dag Danielsen, dag@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, finnbh@frisurf.no, Geir Johansen, geir@nrapp.no Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 4 - NæringsRapport Nr RAMMEVILKÅR Fylkesråd Irene Lange Nordahl i Troms fylkeskommune: - Mer til Nord-Norge -Det er av stor viktighet at sentrale myndigheter stiller konkrete krav til oljeselskapene som opererer i nord om at de skal legge til rette for kjøp av tjenester fra nordnorsk næringsliv i forbindelse med utbygging og utvinning av olje og gass i nordområdene. Da handler det om krav som sikrer at nordnorske leverandører ikke bare kommer som nummer tre eller fire på leverandørtreet, men at de når høyere opp, sier fylkesråd for næring i Troms fylkeskommune, Irene Lange Nordahl (Sp). Om formiddagen 27. juni 2007, når dette intervjuet finner sted, befinner Irene Lange Nordahl seg i Oslo. Denne dagen skal hun og Harstad-ordfører Halvar Hansen i møte med olje- og energiminister Odd-Roger Enoksen. Tema for møtet omhandler nettopp hvilke rammevilkår som skal legges til grunn for at nordnorsk leverandørindustri skal komme styrket ut i forhold til olje- og gassaktivitet i nord. På møtet drøftet man Statoils planer om å flytte deler av lederfunksjoner som i dag fins på kontoret i Harstad til Stjørdal, samt hvilke krav som skal kunne stilles til Eni i forbindelse med oljeutvinning på Goliatfeltet. Til Stjørdal -Flytting av lederfunksjoner fra Harstad til Stjørdal er en viktig symbolsak. Det er uakseptabelt dersom Statoil gjennom slike planer faktisk bidrar til en nedbygging avkompetansebyggingen og driftsorganiseringen i landsdelen. Derfor vil vi kjempe for å beholde de funksjonene Statoil i dag har i Harstad, og heller forsøke å forsterke dem, sier Lange Nordahl. Goliat - Når det gjelder Enis planer for Goliat-feltet fins det også muligheter i det handlingsrom som Olje- og energidepartementet og Kommunaldepartementet har for å innføre krav i forbindelse med utvinning. Vi går inn for ei ilandføring av oljen for videreforedling i nord; fordi dette er det som vil bidra til å styrke nordnorsk næringsliv best mulig, sier Irene Lange Nordahl. - Må stilles krav til selskapene Hun viser til at de to departementene har nedsatt et eget utvalg som nettopp skal finne ut av hvilke krav Kompressorer, generatorer, blåsere, vakuumpumper Nettverk og nærhet i Nord-Norge FORHANDLERE: Tromsø: Norvag A/S Avd.Tromsø Tlf Tromsø Industrivare AS Tlf Finnsnes: Helgesen Maskin A/S Tlf Harstad: Industributikken AS Tlf Svolvær: Axel Jacobsen Tlf Bodø: Norvag A/S Tlf Mo i Rana: Norvag Mo A/S Tlf Atlas Copco Kompressorteknikk AS Konkrete krav: Fylkesråd for næringssaker i Troms fylkeskommune, Irene Lange Nordahl (bildet) mener at sentrale myndigheter må stille helt konkrete krav til oljeselskapene som opererer i nord slik at de i større grad forplikter seg til å kjøpe varer og tjenester fra nordnorsk næringsliv. Hun mener at et slikt krav bør være at det opprettes egen driftsorganisasjon i landsdelen for Goliat-utvinningen, og for andre utvinninger som vil komme. FOTO: LIISA KOIVULEHTO SAMARBEIDSPARTNERE: Kirkenes: ToolsKirkenesAS Tlf Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS Tlf SERVICETEKNIKERE: Tromsø: Vidar Jensen Mobil: Narvik: Kjell Arne Berge Mobil: Mo i Rana: Kåre Rødfjell Mobil: myndighetene kan stille til oljeselskapene som nå opererer i nord. -Det er av stor viktighet at sentrale myndigheter stiller konkrete krav til oljeselskapene som opererer i nord om at de skal legge til rette for kjøp av tjenester fra nordnorsk næringsliv i forbindelse med utbygging og utvinning av olje og gass i nordområdene, sier Lange Nordahl. Driftsorganisasjoner i nord -Målet er å komme i en situasjonen hvor oljeselskapene selv ønsker å foreta innkjøp av varer og tjenester fra nordnorske leverandører. Da er opprettelse av driftsorganisasjoner for selskapene i landsdelen av avgjørende betydning. Fra Troms fylkeskommunes side vil vi derfor at det etableres en egen driftsorganisasjon for Goliat-utbyggingen i Nord-Norge. Det er nemlig stor forskjell på om folk sitter nede i Stavanger og forholder seg til leverandørindustrien, eller at de er lokalisert i landsdelen; hvor de får en langt bedre direkte kontakt med nordnorske aktører, sier hun. Samarbeid innen næringslivet Irene Lange Nordahl mener også at det er viktig med utstrakt samarbeid og nettverksbygging innen næringslivet i Nord-Norge for å kunne markere seg sterkere på leverandørsiden. I denne forbindelse skjer det mye positivt i dag. Det er også flere eksempler på partnersamarbeid mellom nordnorske bedrifter og selskaper sørfra som har erfaring og kompetanse fra olje og gassvirksomhet. Slike samarbeidsformer vil vi arbeide for å styrke i tiden som kommer, sier Lange Nordahl. Utdanning Hun trekker også fram viktigheten av samarbeid mellom nordnorsk næringsliv og viktige utdanningsinstitusjoner i landsdelen. Kompetanseheving her i landsdelen blir bare stadig viktigere. Universitetet i Tromsø har inngått konkret samarbeid med Universitetet i Stavanger, og på flere hold satses det nå på utdanning innen miljø- og teknologifag i Nord- Norge. Slike satsinger må inngå i konkret samarbeid med nordnorsk næringsliv. Vi må unngå at folk som utdannes med høy kompetanse innen olje og gass eksporteres sørover; slik det i alt for stor grad har skjedd til nå. - Gode rammevilkår -Å sørge for at landsdelens næringsliv, og dermed landsdelen som helhet, får høste mest mulig av fruktene av olje og gassutvinning i nord bør inngå som noe av det viktigste med den erklærte nordområdesatsingen. Derfor har sentrale myndigheter en plikt til å legge forholdene best mulig til rette for at dette skal skje; gjennom å sørge for gode rammevilkår for en sterkest mulig nordnorsk leverandørindustri. Etableringen av industri-inkubator i Harstad er viktig for å bidra til en positiv utvikling for leverandørindustri i landsdelen. Harstad skal bli til Nord- Norges Stavanger og regionalt og lokalt skal landsdelen tjene på olje- og gassutvinning; i likhet med det som har vært tilfelle på Vestlandet i forhold til utvinningene i Nordsjøen, sier Irene Lange Nordahl. Geir Johansen

5 RAMMEVILKÅR 5 NæringsRapport Nr Arbeidsgruppe nedsatt av to departementer: Utreder virkemidler i nord -Til nå har nordnorsk leverandørindustri nesten utelukkende vært engasjert i forbindelse med større enkeltprosjekter, som Snøhvitutbyggingen. Nå bør nordnorske bedrifter også satse på å levere til et større marked innen olje og gass, sier statssekretær i Olje- og energidepartementet, Anita Utseth. Statssekretæren representerer sitt departement i ei egen arbeidsgruppe som er opprettet av Olje- og energidepartementet og Kommunal og regionaldepartementet. Gruppen skal finne fram til hvilke virkemidler som bør iverksettes for at olje- og gassutbygging i nord kan skape størst mulige ringvirkninger for lokalsamfunnene i Nord- Norge. Ringvirkninger -Det er en klar strategi fra regjeringens side at olje- og gassutvinning i nord skal skape positive ringvirkninger for lokalsamfunnene, og for landsdelen som helhet. Dette er nedfelt både i Soria Moria-erklæringen og i erklæringene som omfatter regjeringens nordområdestrategi. Arbeidsgruppa skal levere en uttalelse om hvilke virkemidler som bør tas i bruk i løpet av høsten, sier Anita Utseth. Fri konkurranse -Kan ett av tiltakene være at regjeringen stiller spesielle krav til oljeselskapene om å benytte nordnorsk leverandørindustri, slik det er foreslått fra politisk hold i Nord- Norge? -Arbeidsgruppa skal finne fram til hvilke retningslinjer regjeringen kan sette, ut fra gjeldende lover og regelverk. Regjeringen har jo blant annet klart sagt ifra om at de eksisterende hovedtyngdepunktene for olje- og gassvirksomhet i nord i Brønnøysund, Harstad og Hammerfest skal styrkes i forbindelse med den videre aktivitet. Vi må selvsagt ta hensyn til internasjonale bestemmelser om fri konkurranse når vi vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes, sier statssekretæren. Goliat -Fylkesråd for næringssaker i Troms fylkeskommune, Irene Lange Nordahl, har blant annet foreslått at det stilles krav om at driftsorganisasjonen for Goliatfeltet legges til Nord-Norge. Er dette noe som regjeringen vil støtte opp om? -Goliat-utbyggingen behandles som en egen sak av Storting og regjering, og det er for tidlig å gå ut med konkrete forslag i denne forbindelse. Men vi har selvsagt notert oss de forslag som er kommet fra politiske kretser i nord, og vi vil prioritere løsninger som gir størst mulige ringvirkninger i den nordligste landsdelen, sier Anita Utseth. - Utfordring Utseth mener at nordnorsk leverandørindustri nå står overfor ei utfordring: - Til nå har den nordnorske leverandørindustrien vært engasjert mot store enkeltprosjekter, som Snøhvitutbyggingen. I tiden som kommer vil det ikke være slike store prosjekter som dominerer, men derimot flere mindre enkeltutbygginger innen olje og gass. Derfor er det av stor viktighet at også nordnorsk leverandørindustri legger opp til å levere til et større marked innen olje- og gass-sektoren. Det er et prioritert satsingsområde for regjeringen å sørge for en godt kvalifisert nordnorsk leverandørindustri, og dette harmonerer med oljeselskapenes interesser om å kunne kjøpe varer og tjenester fra lokalmiljøene som de opererer fra, sier statssekretær Anita Utseth. Geir Johansen Din multidisipline partner ISOLERING - STILLAS - OVERFLATEBEHANDLING - INNREDNING PROSJEKTLEDELSE - ENGINEERING KAEFER IKM AS deltar i flere av de store V&M (Vedlikeholds og Modifikasjons) kontraktene på Norsk sokkel. Lang erfaring og bred kompetanse gjør dette til et av de store satsningsområder. Vi tar mål av oss til å være aktivt til stede på alle eksisterende og fremtidige olje og gass relaterte installasjoner med våre tjenester. Yrkesstolte medarbeidere med hovedfokus på HMSK og arbeidsmiljø gir trygghet for våre ansatte, kunder og samarbeidspartnere. Solid prosjektledelse og yrkesstolte operatører der sikkerhet og kvalitet er satt i høysetet, bidrar til vellykkede prosjekter med optimal gjennomføringsevne. Gjennom vår deltakelse på Snøhvit har vi bevist at vi er et selskap som evner å løse de mest ekstreme utfordringer både i forhold til teknikk, klima og størrelse på prosjekt Vi deltar nå i prosjekter bl.a. på Statfjord senfase, Snøhvit LNG, Ormen Lange, Gjøa, Grane / Heimdal, Alvheim og Tampen. Vi har stadig behov for positive medarbeidere. Interessert? Kontakt oss! Utreder virkemidler: Statssekretær Anita Utseth (bildet) i Olje- og energidepartementet deltar i ei arbeidsgruppe som skal vurdere hvilke virkemidler regjeringen skal ta i bruk for at det skal skapes best mulige ringvirkninger i lokalsamfunnene nordpå av olje- og gassutvinning i nordområdene. Arbeidsgruppen skal levere sine forslag i løpet av høsten. (Foto: OED) Mer enn gode ideer Strandsvingen 1, 4032 Stavanger Tlf:

6 6 6 - NæringsRapport Nr RAMMEVILKÅR Hans Peder Olsen om absurde reisekostnader: -Widerøe må få konkurrent! -Innen næringslivet i Nord-Norge bør vi nå gå sammen for å få en konkurrent til Widerøe i Nord-Norge. Jeg er ikke i tvil om at det vil være marked for en slik konkurrent med den økte trafikken som nå følger av nordområdesatsinga og utvinning av olje og gass i nord. Dette sier daglig leder for Harstad-selskapet Noweco AS, Hans Peder Olsen. Harstad-selskapet Noweco AS har siden 2004 hatt oppdrag under prosjektfasen på Snøhvit, og selskapet har også fått oppdrag under driftsfasen som nå følger. Vi har fått føle de vanvittig høye flyprisene på kroppen, og når reisekompensasjon ikke lenger gis fra årsskiftet av har vi måttet forplikte oss til å utdanne helt nye folk lokalt i Hammerfest, sier daglig leder i Noweco AS, Hans Peder Olsen. Må få konkurrent: - Innen næringslivet i Nord-Norge bør vi nå gå sammen for å skaffe en konkurrent til Widereøe! mener daglig leder for Harstad-selskapet Noweco AS, Hans Peder Olsen (bildet). Gjennom sitt arbeid på Melkøya har selskapet til fulle fått merke Widerøes høye prisnivå i nord. Sveiseteknikk Olsen har drevet selskapet Noweco i Harstad siden 1990, og det er dette selskapet som deltar i Snøhvitutbyggingen. Selskapet driver med sveisetekniske tjenester og inspeksjon, og har siden 2004 hatt samarbeidskontrakt med det belgiske storselskapet Tractebel. I samarbeid med dette selskapet har Noweco utført prosjekt storage & loading på Melkøya. Det går ut på lagring og utskipning av gass for en billett Noweco startet sitt arbeid på Melkøya i Vi fikk fort merke hvor vanvittig høye flyprisene på kortbanenettet i Nord-Norge er. Det var ikke uvanlig for oss å betale over 6000 kroner for en fleksibel tur-retur-billett fra Evenes til Hammerfest. Når vi da vet at sørnorske selskaper kunne bruke charterfly til Alta fra Oslo, Stord ogstavangerfor sine ansatte, til en billettpris på i underkant av 1500 kroner turretur, så sier det sitt om bildet, påpeker Hans Peder Olsen. - Nærmest absurd Olsen opplyser at Noweco har hatt en omsetning på rundt fem millioner kroner i året på Snøhvit. Jeg har regnet ut at rundt ca. ti prosent av denne omsetningen faktisk har gått til å dekke flyreiser for megselvogmineansatte. Det ville blitt billigere for meg å la en av mine medarbeidere reise med hurtigruta til Hammerfest selv om selskapet måtte ha betalt vedkommende full timelønn mens han satt på båten. Og om man bestiller i god tid, så kan man reise billigere med fly tilaustralia enn til Hammerfest. Det hele fortoner seg nærmest absurd, mener Olsen. - Pendling ikke mulig Fra årsskiftet av gir Statoil ikke lenger reisekompensasjon til de som skal utføre oppdrag på Melkøya under driftsfasen. De høye flyprisene gjør det umulig for oss å bruke folk som bor rundt om i Nord-Norge til å arbeide i Hammerfest. Derfor holder vi nå på med å utdanne folk fra lokalmiljøet i Hammerfest til å kunne arbeide ved vår Hammerfest-avdeling. Det koster ikke så rent lite det heller for de vi utdanner må blant annet flys ned til Oslo for kursing og annen kompetanseheving, sier Olsen. Første nye medarbeider i Hammerfest er allerede ansatt, og starter sin utdannelse til å bli sveiseinspektør nå i høst. Fullt mellom Tromsø og Hammerfest Hans Peder Olsen tror ikke at økt statlig subsidiering av flytrafikken i landsdelen er løsningen. - Den stadig økende aktiviteten i nordområdene, og den næingsvirksomhet som følger av denne, resulterer også i økt reisevirksomhet; mest av alt med fly. Jeg kjenner selv til hvor vanskelig det kan være å oppdrive en flybillett på Widerøes rute mellom Tromsø og Hammerfest. Det har hendt at jeg ikke har fått billett, og har måttet ta hurtigruta til Hammerfest, opplyser Olsen. Energi til havs og til lands Ta kontakt med oss for bistand til: Analyser, utredninger og mulighetsstudier Nordområdekompetanse Strategivalg og forretningsutvikling Konseptutvikling, eierskap og kapitalisering Leverandør- og kvalitetsutvikling Vi har mer enn 25 års erfaring med nærings- og forretningsutvikling. Mer enn 30 erfarne seniorrådgivere er klare til å bistå med å klarlegge dine prosjektideer. www. bedriftskompetanse.no - Trenger konkurranse -Men Widerøe setter ikke ned prisen på flyruta mellom Tromsø og Hammerfest; til tross for at kapasiteten ofte er sprengt. Det skyldes selvsagt at selskapet har monopol og kan prise som det selv vil. Innen næringslivet i Nord-Norge bør vi nå gå sammen for å få en konkurrent til Widerøe i Nord- Norge. Jeg er ikke i tvil om at det vil være marked for en slik konkurrent med den økte trafikken som nå følger av nordområdesatsinga og utvinning av olje og gass i nord. Jeg mener at konkurranse innen den nordnorske flytrafikken rett og slett er en forutsetningforat detnordnorskenæringslivets rammevilkår gjør det mulig å samhandle internt i landsdelen, og dermed øke konkurransekraft i forhold til eksterne aktører. Å bidra til styrking av næringslivet i nord må jo også i høyeste grad være i oljeselskapenes interesse da de i tiden som kommer vil behøve sterke nordnorske aktørers kapasitet og kompetanse, mener Hans Peder Olsen. Geir Johansen

7 RAMMEVILKÅR 7 NæringsRapport Nr Grenland Group AS: Hemmes av transportkostnader Alt for dyrt: - Det er jo i tillegg et paradoks at det mest praktiske og billigste sted og møtes for bedriftsledere fra Nordnorske byer er Gardermoen...Møter i nord medfører oftest behov for overnatting for flere deltagere, noe som medfører tap av verdifull arbeidstid, i tillegg til de høye kostnadene, sier Ivar Hagenlund, lederen av Grenland Arctic i Harstad. Grenland Group AS er en av de store innen norsk engineering og verkstedindustri med 1100 ansatte og en omsetning på 1,5 milliarder kroner i fjor. Bedriften etablerte seg i Harstad i mars i fjor, og hadde alt ved årsskiftet 20 ansatte. Nå er det blitt 25 ansatte og virksomheten vokser raskt. Men for daglig leder i Grenland Group i Harstad, Ivar Hagenlund, er det å være representert i Nord- Norge et voksende problem, for transportkostnadene internt i landsdelen ligger skyhøyt over ordinære kostnader mellom sør- og nord i Norge. Dessverre har vel Hagenlund etter hvert gjort den samme oppdagelsen som resten av landsdelen for lengst har gjort sure erfaringer med, nemlig at det er et voksende misforhold mellom kostnadene med interntransport i landsdelen og kostnadene for transport mellom Nord- Norge og Sør- Norge. Kostnadsproblem Når Hagenlund ønsker å etablere samarbeid mellom egen bedrift og industrivirksomheter i f. eks. Sandnessjøen, Brønnøysund, Mo i Rana og Bodø for den saks skyld, så får han straks i fanget et kostnadsproblem, som gjør det temmelig komplisert å kunne levere robuste anbud på større jobber, for eksempel i Hammerfest. Både priserogrutetabeller butter i mot. For det er atskillig dyrere å hente fagarbeidere fra nordlandskysten til slike jobber på Melkøya, enn det er å hente en charterflight fra Polen, sier Hagenlund til NæringsRapport. Dermed blir både prising og frekvenser på internnettet i landsdelen en reell konkurransemessig ulempe for bedrifter som etablerer seg i landsdelen og vil bruke landsdelens egen kompetanse til å gjøre jobber i olje- og gassindustrien her nord. For Hagenlund har dette utviklet seg til et høyst reelt problem, og han kan ikke utelukke at dette kan påvirke etableringsbeslutninger i Nord. Ingen konkurranse Ivar Hagenlund er den siste i rekken som påpeker flere voksende problem. For det første har etableringen av Norwegian skapt en konkurransesituasjon som har ført til et prisras på flytransport mellom Nord-Norge og Sør-Norge. Men samtidig har det for det andre vist seg bort i mot umulig å få en reell konkurranse på det norske kortbanenettet. For det tredje så er det norske kortbanesystemet et rent persontransportsystem, som aldri har vært tilpasset industrielle behov. Tvert i mot har industrien vært nødt til å tilpasse segflytabellerog priser, som best den har kunnet, ogogså betalt ordinærekostnader for dette. Nå subsidierer Staten i betydelig grad prisene på kortbanenettet, og har en vanskelig balansegang mellom subsidier og regelverk innen EU-området. Uansett, Ivar Hagenlunds klare påpekning av at systemet, slik det fungerer, faktisk er blitt et seriøst problem for bedrifter som nettopp ønsker å bruke både nordnorsk kompetanse og arbeidskraft i konkurranse med sørnorske bedrifter. At det skal være billigere å sende folk fra Gardermoen til Hammerfest enn fra Mo i Rana er og blir et paradoks, som bare norske samferdselsmyndigheter kan gjøre noe med. Finn Bjørnar Hansen Flysubsidier: Mer å hente om man vil! Problemet med høye transportkostnader for de som bruker det norske kortbaneflynettet er gammelt og velkjent og har vært prøvd håndtert politisk av flere regjeringer de senere årene. Problemet er komplekst. Det norske kortbanenettet trafikkeres i all hovedsak av Widerøes flyveselskap, heleid av SASgruppen. Mens det de senere årene har vært sterk konkurranse på stamrutenettet, mellom SAS og Norwegian, med åpenbare priseffekter, så har det ikke vist seg mulig å få til en tilsvarende konkurranse på kortbanenettet Kun på et fåtall flyruter er det andre enn Widerøe som flyr. Og det er ikke fordi det ikke har vært lett etter en mulig konkurrent. Den forrige politiske ledelsen trodde lenge de hadde funnet en mulig konkurrent i danske Danish Air, men da det kom til stykket ville selskapet kun konkurrere om et fåtall ruter. Også Braathens SAFE var på et tidspunkt innstilt på å satse på kortbanenettet, og med nye fly, men trakk seg. Problemet er ikke bare å finne noen som kan konkurrere. Problemet er minst like mye at de de facto ikke konkurrerer, men blir monopolister på de ruter de vinner anbud på. Noen reell konkurranse blir det ikke. Det store flertall av ruter har så lite trafikkgrunnlag at det er vanskelig å tenke seg at konkurrerende flyselskap skal kunne sloss på pris om passasjerene samtidig som kvaliteten på selve flyproduktet ivaretas, med hensyn til sikkerhet og regularitet, er det blitt hevdet. Tilskudd må dobles Lenge lå tilskuddsnivået på kortbanenettet på rundt 200 millioner kroner i året, men økte kraftig under Bondevik II og ligger nå på vel 400 millioner kroner på årsbasis. Men penger til å øke dette tilskuddet ytterligere er det en utfordring å få gjennomslag for. Samferdselsdepartementet vil trolig være en budsjettvinner når budsjettet for 2008 legges Neppe mer til flytilskudd. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete har annet å bruke penger på. frem i oktober, men regjeringen har allerede svinebundet seg selv til å målrette slik satsing mot også å nå klimamål, og det betyr mer til jernbane og bedre veier. Det betyr i hvert fall ikke ytterligere tilskudd til flytrafikk, blir det sagt fra en anonym kilde i departementet. Dersom den politiske ledelsen i Samferdselsdepartementet vil prioritere økte tilskudd til flyruter på kortbanenettet, så må den hente midler fra andre prioriterte områder innen samferdsel. Departementet bestyres av Senterpartiet, som gjerne vil fremstå med en distriktsprofil. Som sådan vil en slik satsing kunne være politisk korrekt. Men ikke dersom den begrunnes i næringslivets behov for å kutte kostnader når det gjelder deltagelse i olje- og gassvirksomheten utenfor Nord-Norge. Og skal det monne for å bringe prisnivået på kortbanenettet ned mot stamrutenettet, må den statlige økonomiske innsatsen økes fra dagens nivå til millioner kroner. Ingen, verken i departementet eller i Stortinget tror at dette er politisk mulig med det første. Både i departementet og i Stortinget er problemstillingen kjent og akseptert, men ikke prioritert. Særlig ikke når klagene fremføres av et næringsliv, som ellers kan vise til glimrende resultater. Uaktet transportkostnadene, nei det er kanhende bedre å starte forberedelsene til å bygge Nordnorgebanen, jo før jo heller, det sparer jo miljøet, og er ikke så dyr å bruke, hvis den bare hadde blitt bygd. Finn Bjørnar Hansen

8 8 8 - NæringsRapport Nr RAMMEVILKÅR Knut Henningsen i Petro Arctic Kirkenes: -Må få direkterute til Hammerfest NORSKPRODUSERTE TRANSFORMATORER FOR NORSKE FORHOLD OG NORSK NATUR Bruksområder: Småkraftverk Vindparker Industri Større forretningsbygg Transformatordata: Ytelse opp til 3500 kva med mineralolje Ytelse opp til 4000 kva med FR-3 olje Koblingsgrupper Yd11 eller Dyn11 Transformatorer med miljøvennlig olje FR-3 A N N E R L E D E S O G B E D R E -Innen næringslivet i Øst- Finnmark er det et sterkt ønske om å få ei direkte flyrute mellom Kirkenes og Hammerfest. I dag er det på disse to stedene det meste innen olje og gass i nord konkret foregår,og det burde være en prioritert oppgave innen den erklærte nordområdesatsingen å få til ei slik rute, sier Knut Henningsen ved Petro Arctics kontor i Kirkenes. Henningsen viser til at det for tiden er store forventinger innen næringslivet i Øst Finnmark til det som skal skje innen olje og gass i tiden framover både på norsk og russisk side. Det bygges opp betydelig med kompetanse rettet mot olje og gass, og denne kompetansen kan også tas i bruk når det gjelder den videre utbygging på Melkøya og utbygging av Goliat. De kommunikasjonsmessige rammevilkår som gis i dag virker imidlertid sterkt hemmende for ei slik utvikling, mener Henningsen. Flytilbud Han trekker spesielt fram det alt for dårlige og dyre flyrutetilbudet. Om man skal reise med fly fra Kirkenes til Hammerfest i dag, så fins det to muligheter: Enten velger man Widerøes kystrute, med en masse mellomlandinger. Da går det en hel dag til turen, og like lang tid til returen. Eller man kan ta fly til Tromsø, og derfra til Hammerfest. Da går det raskere, men en fleksibel billett tur-retur koster fort over 8000 kroner, opplyser han. Billigere å reise til Vancouver! Som et ledd i reiselivssatsing har man opprettet direkte flyrute mellom Kirkenes og München, med mulighet for videreflyvning til Vancouver i Canada. Vi sjekket litt, og fant ut at en person kunne få en tur-retur-billett med denne ruten Kirkenes-Vancouver til 6000 kroner. Det sier litt om perspektivet at man faktisk reiser billigere fra Kirkenes til Vancouver, enn man gjør fra Kirkenes til Hammerfest! påpeker Henningsen. Direktefly til Hammerfest: - Næringslivet i Øst-Finnmark er i stor grad avskåret fra å delta i det som skjer i Hammerfestregionen, på grunn av umulige flyruter og høye priser. Dette må det gjøres noe med, sier Knut Henningsen (bildet)ved Petro Arctics Kirkenes-kontor. Både han og medlemmene av Kirkenes Næringshage arbeider nå sterkt for å få til ei direkte flyrute mellom Kirkenes og Hammerfest. Bil -Alternativet til fly er å kjøre med bil, men da står man overfor særs lange avstander og spesielt vinterstid kan det bety en slitsom ferd. Kommunikasjonene i Finnmark er tilpasset persontransport og i alt for liten grad lagt opp med henblikk på næringsvirksomhet. Dersom man mener alvor med nordområdesatsingen, så burde også kommunikasjonstilbudet tilrettelegges på en annen, langt mer effektiv, måte, mener Henningsen. Direkterute Han sier at man fra Petro Arctics side har tatt problemstillingen opp, både med Widerøes Flyveselskap og med fylkeskommunen. Så langt har vi ikke fått særlig gehør. I første omgang arbeider vi for å få til en direkte flyrute mellom Kirkenes og Hammerfest. Dette ville innebære ei stor kommunikasjonsmessig forbedring for næringslivet i Øst-Finnmark, sier Knut Henningsen. - Uakseptable ruteprogrammer I januar i år skrev Kirkenes Næringshage og Petro Arctic, avdeling Kirkenes, et brev til Widerøes Flyveselskap. Her skriver man blant annet følgende: KNH og Petro Arctic har sammen gått igjennom Widerøes alternative forslag til ruteprogram. og spesielt sett på flyrutene mellom Kirkenes-Alta, Kirkenes-Hammerfest og Kirkenes-Vadsø. Det kan bare konstateres at de foreslåtte ruteprogrammer er helt uakseptable. Dette ut fra både reisetid og -tidspunkter, frekvenser (eller mangel på sådan) og antall mellomlandinger. Reiser mellom Kirkenes og Alta/Hammerfest / Vadsø forutsetter svært tidlige avganger og meget sein ankomst ved retur hvis møter skal kunne gjennomføres og overnatting skal unngås. De foreslåtte ruteprogrammer for Kirkenes-Vadsø oppfordrer på ingen måte til å gå over til å benytte fly ved reiser dit. Samtidig er særlig reise til Hammerfest svært tidkrevende pga mange mellomlandinger. Geir Johansen

9 NæringsRapport Nr Nordnorsk Kraft Tlf e-post: firmapost@lkal.no Tlf Tlf.: Fax: Tlf Fax Tlf Fax Alltid tilstede på 71 nord Tlf.: Tlf: Fax: Kundeservice@nordkyn-kraftlag.no Tlf.: Fax: Lokale energiverk med lokal verdiskaping, samt vannkraft, en miljøvennlig energikilde. Tlf.: Fax: e-post:firmapost@altakraftlag.no www. Altakraftlag.no Tlf.: Fax: Tlf Fax e-post: firmapost@dragefossen.no Tlf Fax Tlf.: Fax: e-post:bindalkraftlag@c2i.net Tlf.: Fax: e-post:firmapost@rlkraft.no Tlf.: Fax: Din lokale kraftleverandør!

10 NæringsRapport Nr NORDNORSKE AKTØRER Extreme Invent AS og Dag Ravn Pedersen, Narvik: På jobb i Oman Narvik-bedriften Extreme Invent AS, som i hovedsak utvikler mekanisk utstyr for testing og plugging av oljebrønner, er i ferd med å hente inn ny kapital. Vi ser at vi vinner godt innpass i markedene i Midt-Østen, og er nå klare for en betydelig ekspansjon, sier daglig leder i Extreme Invent AS, Dag Ravn Pedersen. Han startet opp bedriften Extreme Invent AS i 1999 sammen med blant andre Rolv Flaaten. Pedersen er opprinnelig utdannet som industrimekaniker. Etter ingeniørutdannelsen ved høyskolen i Narvik og sivilingeniørstudiet ved NTH i Trondheim, var han en tid ansatt ved Institutt for Petroleum og anvendt Geofysikk i Trondheim Det var da jeg fattet interesse for mekaniske innretninger som har med oljebrønner å gjøre. Det er et stort marked for egnede nisjeprodukter til oljeindustrien, sier han. 170 plussgrader Via gode kontakter i oljebransjen fikk Extreme Invent sitt første oppdrag for oljeindustrien i Oman rett etter oppstarten i Extreme Invent utvikler og produserer utstyr som benyttes til å tette soner - og til å plassere utstyr nede i øljebrønner. Dette er mekaniske innretninger, som må fungere under ganske så ekstreme forhold. Temperaturen nede i en oljebrønn kan være opp til 170 plussgrader, og trykket kan nå opp i 700 bar. I tillegg må det ofte benyttes svært kostbare materialer med spesielle egenskaper mot korrosjon. Kontor i Abu Dhabi Extreme Invent har sitt hovedkontor Stor etterspørsel: Narvik-bedriften Extreme Invent, som utvikler mekanisk utstyr for testing og plugging av oljebrønner, registrerer stadig større etterspørsel etter produktene innen oljebransjen i Midt-Østen. Nå vil daglig leder Dag Ravn Pedersen (til venstre) hente inn ny kapital, med sikte på betydelig vekst for bedriften. Til høyre ser vi Spencer van der Pal fra oljeserviceselskapet Weatherford bistå Ravn Pedersen på jobb under oppdrag i Oman. i Narvik, og avdelingskontor i Abu Dhabi. Det er viktig å være lokalt til stede, for å pleie våre kontakter og forsøke å få innpass på nye markeder. Vi konkurrerer for det meste mot store, internasjonale brønnserviceselskaper, så vi er helt avhengige av å ha full tillit i markedet, påpeker Ravn Pedersen. Vokser Extreme Invent har nå 10 ansatte, og 5 av disse arbeider i Narvik, hvor utviklingsarbeidet foregår. Vi har greid å skape et godt innovativt miljø i Narvik, og vi har en rekke nye produkter på gang. Vi blir godt mottatt i markedet, og våre nisjeprodukter har et meget stort potensiale. Derfor er vi nå iferd med å hente inn ny kapital til selskapet, for å kunne ekspandere i tiden som kommer, sier Pedersen. Nordområdene Omsetningen til Extreme Invent ble på vel ni millioner kroner i fjor, og det ble overskudd på drift. I 2005 var omsetningen på 4,2 millioner kroner, med et driftsoverskudd på 1,19 millioner. I overskuelig framtid er det innen oljebransjen i Midt- Østen man akter å ekspandere. Det er her vi har våre kontakter og vårt største marked. Vi følger selvsagt nøye med i den utviklingen som skjer med hensyn til olje og gass i nordområdene, og vi har kontrakter også mot Norske selskaper. Vi ser heller ikke bort i fra en økning i aktiviteten som følge av økt oljeutvinning i Nord-Norge og Russland, sier Dag Ravn Pedersen. Geir Johansen

11 NORDNORSKE AKTØRER 11 NæringsRapport Nr Helgeland Maritime AS, Nesna: Skipsbygger med polsk hjelp Helgeland Maritime AS Etablert i 2001 som selskapsmessig overbygning for selskapene Helgeland Skipsverft AS og Helgeland Sveiseindustrier AS. Skipsverftet, som var et underskuddsforetak er senere fusjonert inn i Helgeland Maritime og oppløst. Sveiseindustrien, med røtter fra 1980-tallet, har derimot hatt god lønnsomhet, og er fortsatt organisert som selvstendig selskap. Selskapet er etablert i lokaler i Langsetvågen i Nesna. Etter reorganisering av virksomheten er det Arnt Skogsøy som eier 66 prosent av virksomheten, mens Miras i Mo i Rana eier 34 prosent. Helgeland Sveiseindustri: Ny verkstedbygning i Langsetvågen i Nesna Vår styrke sikrer dine verdier Engineered reliability Helgeland Maritime besto egentlig av bedriftene Helgeland Skipsverft og Helgeland Sveiseindustrier, der Helgeland Maritime var en overbygning, som ble etablert for seks år siden. Sveiseindustribedriften har imidlertid en om lag 20 år gammel forhistorie. Bedriften eies av Miras på Mo, og Arnt Skogsøy, der sistnevnte eier 66 prosent av aksjene mens Miras eier 34 prosent. Bedriften har i dag tre skrog på beddinger på industriområdet på Langsetvågen utenfor Nesna sentrum. En snurper og to seismikkfartøyer, og har derfor nok å gjøre, forteller Arnt Skogsøy. Til sammen har han 110 mann i arbeid og det er ikke fritt for at også han har merket mangelen på kvalifiserte fagfolk til skipsbyggingen. Det har han tatt konsekvensen av. Av arbeidsstokken er bare 20 hentet fra lokalsamfunnet mens hele 90 er polakker. Det har gått bemerkelsesverdig godt, og polakkene er innlosjert i studentboliger som har stått ledigefordi studentene foretrakk mer sentrale boliger. Skogsøy har derfor fått en avtale med den stedlige Studentsamskipnaden som har løst innkvarteringsproblemet for en så stor arbeidsstokk. De tre fartøyene som er under bygging har en samlet verdi på 150 Med polske verftsarbeidere. Administrerende direktør Arnt Skogsøy i Helgeland Maritime AS har funnet ett kolumbi egg. Ledige studenthybler, polske verftsarbeidere og et marked som skriker etter off-shore produkter. millioner kroner, og det foreligger gode muligheter for flere kontrakter på fartøyer innen off-shore. Det siste av de som er under bygging skal leveres i juni neste år. Bedriften omsatte i fjor for 60 millioner kroner, med positive resultater, og i år kommer omsetningen til å øke til mellom 80 og 90 millioner kroner forteller Skogsøy, som også er stolt over en solid egenkapital på 18 millioner kroner. Bedriften har bevisst rettet seg mot olje og gassmarkedet, og merker betydelig etterspørsel etter sine produkter, men det hele koker ned til et kapasitetsspørsmål. Skogsøy har nemlig ingen planer om å hente enda flere polakker til Nesna: -Nå er nok grensen for arbeidskraftimport nådd, sier han. Finn Bjørnar Hansen Har du fallrettigheter? Vi har 20 småkraftverk i drift. Fleksible og gunstige fall-leie avtaler Mulighet for medeierskap Tlf e-post: gk@norskgronnkraft.no Det nye Voith Siemens Hydro Power Generation forener verdens beste mekaniske og elektriske ekspertise i ett slagkraftig selskap som har fokus på vannkraft. Som spesialister innen vannkraft, forplikter vi oss til å betjene våre kunder i det nye århundret slik vi gjorde i det forrige. Voith Siemens Hydro Power Generation AS leverer alle typer produkter og tjenester for vannkraftverk: Nyanlegg og Rehabilitering Integrert Service Turbiner og Generatorer Transformatorer og Koblingsanlegg Turbinregulatorer og Magnetisering Kontrollanlegg og automatisering Maskinvern og Hjelpeanlegg Vannstandsregulering og Optimalisering Fjernkontroll og Driftssentraler Småkraftverk Voith Siemens Hydro Power Generation AS er salgs- og kompetansesenter innen konsernet på utvalgte områder over hele verden. Postboks Oslo Telefon: Telefax: Oslo: Trondheim:

12 12 EUROPA OG USA MÅ HA MER GASS Barentshavet viktigere Klimakrise til tross: Både Europa og USA vil ha et kraftig økende behov for gass de neste årene. Forsyninger fra norsk og russisk side av Barentshavet får stadig større betydning, både for å dekke det økte behovet og for å redusere og delvis erstatte forsyninger fra et politisk ustabilt Midt-Østen. Sammen med Statoils langsiktige strateg, Hans M. Gjennestad, ser vi på på hva som kan ligge i framtiden for olje- og gassindustriens erobring av det kalde arktiske området. I bunnen ligger at det faktisk er et behov for det fossile energikammeret som ligger i området. Her er utsiktene, klimakrise til tross, entydige: Bare når det gjelder LNG er USAs import i tiden fram til 2025 ventet å bli bortimot 10-doblet fra «beskjedne» 21 milliarder kubikkmeter i 2005 til 180 milliarder kubikkmeter i Europa brukte i milliarder kubikkmeter av samme vare per år. Det er ventet å stige til rundt 700 milliarder kubikkmeter fram til år Produksjonen ligger allerede bak forbruket. Erfaringene Basert på de norske erfaringene fra Nordsjøen og Norskehavet trekker Gjennestad fram to klare trekk: Det som ser umulig ut kan likevel bli gjort Ser i glasskula: Hans M. Gjennestad er Statoils strateg for framtida i Barentshavet. Case: Rørledning fra Barentshavet ned langs kysten av Norge er en aktuell transportvei for gass fra Barentshavet i framtida. Illustrasjon: Statoil Og det er mulig å få til betydelig verdiskapning. I dag er industrien i en startfase i Barentshavet, med LNG-prosjektet basert på Snøhvit-gassen som eneste norske framstøt. Men det er bare startfasen. Og det er slett ikke noen evig sannhet at gass fra Barentshavet må fryses ned og gjøres flytende for å nå ut i markedene. I Statoils «krystallkule» ser man for seg en framtid med både LNG og gasstransport i rør. Det siste i en rørledning fra kysten av Vest- Finnmark til Norskehavetogderfra gjennom rørsystemene i Nordsjøen til Kontinentet og Storbritannia. Produksjonen i Nordsjøen er på hell, og rørledningene vil få stadig mer kapasitet til å frakte gass fra andre kilder. Nytt kjerneområde I norsk oljehverdag har det vært vanlig å operere med «kjerneområder». Til i dag har disse ligget i Norskehavet og Nordsjøen. Basert på dagens kunnskap er den geologiske provinsen Hammerfest-bassenget med Snø- HARSTAD - Oljesenter i Nord Harstad er et veletablert nordnorsk oljesenter. I dag har Harstad fagmiljøer med stor kompetanse innenfor olje/gass i nord. Målet er å bli norsk Nordområdesenter innenfor ledelse, leting/utforskning, drift og oljevern/hms. Statoil er motoren i oljemiljøet i byen med rundt 300 ansatte fra 15 nasjoner. For å styrke utviklingen av en nordnorsk leverandørindustri har Statoil og SIVA, i samarbeid med industrielle partnere og Kunnskapsparken i Harstad, etablert en regional industri-inkubator med base i Harstad. Geografisk ansvarsområde fra Lyngen i nord til Helgeland i sør. Oljedirektoratet (OD), Hydro og det franske selskap Total er også representert i byen. Det jobbes målbevisst for å få Petroleumstilsynet til å opprette en nordnorge-avdeling i Harstad. Harstadregionens Næringsforening har nylig etablert en Petro-gruppe med over 20 bedriftsmedlemmer. Blant dem er Grenland Arctic,Altinex Offshore Services,Weatherford, Norbase og Noweco.Viser at det gror i Harstads oljemiljø og at mange ser nye muligheter i årene fremover. Men Harstad er seg meget bevisst at vi skal være oljesenter i Nord-Norge - for Nord-Norge. hvit (tog I og tog II), Goliat og Snøhvit olje allerede etablert som et nytt kjerneområde. I tillegg letes det etter nye kjerneområder utenfor kysten av Vest-Finnmark. De tre mest aktuelle er Bjarmeland-plattformen, Nordkappbassenget/- Finnmarksplattformen og Lopparyggen. Utviklingen springer ut fra Snøhvit-området, og den vil bare øke fart. Teknologi Arktis setter nye krav til industriens teknologi. Statoils egen ambisjon er å kunne gjennomføre operasjoner hvor som helst i Arktis inne år Fram dit er det bare 23 år, ett ikke altfor langsiktig perspektiv når men tenker på at det gikk rundt 20 år fra Snøhvit ble funnet, til det ble besluttet realisert. Isen er en hovedutfordring, og Statoil har neppe lagt inn global oppvarming som klimaforutsetning. Utfordringen blir å enten unngå isen, eller å gjøre seg i stand til å håndtere den. De teknologiske utfordringene på miljøsiden og når det gjelder transport av produktene er også store i dette området. Industriell visjon Statoils visjon er å bli den industrielle arkitekten i Arktis. Vi kan med all sannsynlighet anta at ambisjonsnivået i alle fall ikke senkes når Statoil fusjoneres med Hydros olje- og gassvirksomhet. Også Hydro har vært aktiv i Barentsregionen en lang periode, selv om selskapet per i dag ikke har felt under utbygging. Barentshavet er også en naturlig region for samarbeid med naboen i øst. En erkjennelse begge de fusjonsaktuelle miljøene kjenner seg igjen i. Svein G. Jørstad Supermakten i energisektoren Den aktuelle samarbeidspartneren i Arktis er Russland. I energisektoren er landet en kjempe målt mot Norge, men i Barentshavet har vi felles interesser. Om Russland ikke har klart å innhente USA som supermakt på den verdenspolitiske arena, slik det var i Sovjet-tiden, så er landet allerede å regne som en supermakt i energisektoren og en sentral «spiller» i det energipolitiske verdensbildet. Russlands strategiske ambisjon er ved siden av å forsyne sitt innenlandske marked også å være posisjonert i forhold til de viktigste vekstmarkedene utenfor landets grenser. Planene om LNG-produksjon fra Shtokman-feltet i Barentshavet er en klar posisjonering for å gå inn i det raskest voksende LNG-markedet i verden, USA. Men for Russland er også andre markeder interessante, som EU, tidligere Sovjet-republikker som etter hvert vinner økonomisk styrke, og Asia med et raskt voksende Kina i spissen. Nordvest-Russland og Barentshavet er sentral også i russisk tenkning når det gjelder framtida. Det er på dette området Norge trolig har sine største muligheter - og utfordringer. Prosjekt "Harstad - oljesenter i nord" finansieres av Troms fylkeskommune, Harstad kommune og Sør-Troms regionråd. Det er en del av Kunnskapsparken i Harstad (KpH) NæringsRapport Nr Store ressurser: Det er store ressurser av olje og gass både på land og i havområdet utenfor Russland, slik markeringene på kartet viser.

13 AKTØRENE 13 Miras AS i Mo i Rana: Under et nytt regime I mars fikk Nordnorges største verkstedbedrift, Miras AS på Mo nye eiere. En gruppe verkstedbedrifter på Vestlandet gikk sammen om å kjøpe en aksjemajoritet på nær 68 prosent i Miras, mens lokale eiere fortsatt sitter på rundt 30 prosent. Mangler folk. Konsernsjef Jens Rønning ser positivt på å ha fått nye eiere, men plages fortsatt med sin permanent hodepine, mangel på fagfolk. Til venstre ny eier Geir Nordahl-Pedersen. Miras Etter salget i mars er nå Ability Group, som kontrolleres av Geir Nordahl- Pedersen største eier med 67 prosent. Ability Group er sammensatt av flere bedrifter og enkeltpersoner i sfæren rundt Nordahl-Pedersen. Nest størst er Ståle Lønnum på Mo med 16,32 prosent, mens selgeren, Rana Invest fortsatt sitter på 10 prosent. Resten, vel 6 prosent eies av nær 20 enkeltpersoner og virksomheter i Rana. Driftsinntekter i konsernet Miras 2006 var 275 mill kr. Resultatet på drift ble 22,3 mill kr. Årsresultat 15,6 mill kr. EK 44,3. Foreløpig har ikke eierskiftet ført til store endringer. Men det kommer nok, og konsernsjef i Miras, Jens Rønning, håper at det nye eierskapet skal tilføre bedriften tilgang på nye nettverk av bedrifter og kunder, og ny kompetanse. De nye eierne er sterkt eksponert i olje og gass og det er også et hovedsatsingsfelt for Miras. Opptur- Også i år For Miras ble fjoråret en opptur, som også har fortsatt inn i Men problemstillingene som ble stadig tydeligere i løpet av fjoråret, mangelen på fagfolk, er fortsatt en klamp om foten for bedriften. På en sektor, sveising, har bedriften greid å løse problemet med innleie av 7-8 rumenske sveisere, noe som har gått svært bra, ifølge Rønning. På andre sektorer, innen maskinering lar imidlertid dette seg ikke løse på samme måte. Bedriften leter også med lys og lykte etter ingeniører og andre fagfolk. Drømmen om å øke produksjonskapasiteten på Mo, som Rønning ønsket seg vedårsskiftet, har derforbaredelvis latt seg realisere. Bortsett fra mannskapsmangelen, som er Jens Rønnings permanente hodepine, så går bedriften svært godt tegner å bli et vel så godt år som fjoråret, som ble et kronår for Miras. Dessuten sitter bedriften på en ordrereserve som binder opp produksjonskapasiteten til ut neste år, og vel så det. Det er derfor ikke rart at ledelsen snur alle steiner i letingen etter ny arbeidskraft. Omdiskutert Nå skal det ikke legges skjul på at salget av aksjemajoriteten i Miras ut av Rana både var og er omdiskutert på Mo. Bedriften var heleid av Rana Invest, som utøvet et både uanstrengt og fornuftig eierskap, men som i økende grad forsto at eierne hadde åpenbare begrensninger når det gjaldt å tilføre selskapet kompetanse og nye impulser for vekst. Rana Invest sitter fortsatt på en post på 10 prosent, og er antagelig tilfreds med det. For eierskap forplikter. Så får vi se etter hvert hva det nye eierregimet kan bidra med. For Miras går så det griner og regner selv med å ha store utviklingsmuligheter. Det har nok også de nye vestnorske eierne tro på. Finn Bjørnar Hansen NæringsRapport Nr

14 NæringsRapport Nr NORDNORSKE AKTØRER Samarbeid mellom Bukser & Berging og lokale krefter: Partnerskap riktig løsning Under det nye navnet Arctic Seaworks samarbeider storselskapet Bukser & Berging og lokale krefter i Hammerfest nå for å bygge opp et dykkerselskap som skal bli til en viktig aktør i nordområdene i årene framover. Oppdragsmengden øker stadig, og når vi fra høsten av får en ny, spesialtilpasset, båt vil vi kunne utvide vårt tjenestetilbud ytterligere, sier styreformann Espen Hansen i Arctic Seaworks. Det hele startet som et enkeltmannsforetak i Thomas Skavhaug og en assistent begynte å utføre dykkeroppdrag i tilknytning til den aktivitet som Snøhvit-utbyggingen førte med seg. Utbyggingen medførte store ringvirkninger i lokalsamfunnet med ny-etableringer og utbygginger, og det resulterte også i et langt større behov for Nytt dykkerselskap: Samarbeid mellom Bukser & Berging og lokale interessenter resulterer nå i etablering av et nytt, større dykkerselskap i Hammerfest. Thomas Skavhaug er henholdsvis daglig leder og styreleder Arctic Seaworks, som legger opp til å bli en viktig aktør, også når det gjelder oppdrag for olje- og gassindustrien i nord. dykkertjenester. I fjor ble aksjeselskapet Hammerfest Sjø & Dykkerservice stiftet, forteller Espen Hansen. Setter fast LNG-tankerne: Fortøyningsbåtene Bork og Birk skal benyttes til fortøyning av LNG-tankerne, som skal ankomme Melkøya for lasting av gas omtrent hver 7. dag. Fartøyene eies av Bukser & Berging og disponeres av Arctic Seaworks. FOTO: GRY MASVIK Samarbeid Det nye Hammerfest-selskapet hadde hyppig kontakt med selskapet Bukser & Berging, som har kontrakt for drift av slepebåt og fortøyningsbåter på Melkøya. De har lang erfaring med arbeid for olje- og gassindustrien, mens vi har lokalkunnskapene. Ut fra dette fant vi ut at vi ville inngå praktisk samarbeid, og i mai i år bestemte vi oss for at Bukser og Berging burde komme inn på eiersiden i vårt selskap. På denne måten kan vi samarbeide om å bygge opp et helt nytt dykkerselskap med betydelig potensiale i Hammerfest og Nord-Norge, sier Espen Hansen. Rask vekst Det ble besluttet å foreta navneskifte på selskapet til Arctic Seaworks. Thomas Skavhaug har 45 prosent av aksjene i det nye selskapet, mens Bukser & Berging har en aksjeandel på 34 prosent. De resterende aksjene er fordelt på de ansatte i selskapet. - Veksten har skjedd fort. Vi er nå åtte-ti fast ansatte, og i perioder med mye aktivitet har vi hatt opp til 16 personer på lønningslista, sier Hansen. Ny båt En helt ny, spesialtilpasset, Katamaran til rundt 11 millioner kroner er nå under bygging, ogarctic Seaworks vil kunne ta denne i bruk i september. Båten har god krankapasitet og er for øvrig spesialdesignet for vidt forskjellige dykkeroperasjoner. Med den nye båten vil vi kunne utvide tjenestetilbudet vårt betydelig, sier Espen Hansen. Fra før av disponerer selskapet tre båter som benyttes til inspeksjonsarbeid og dykkeroppdrag. Oppdrag -Vi utfører i dag oppdrag over et bredt spekter. Et av de største oppdragene så langt var inspeksjon og opprydding i havna på området der det gamle Findusanlegget lå. Vi driver med kontroll og vedlikehold av kaianlegg, inspeksjon og flytting av mærer, samt annet arbeid, for oppdrettsindustrien og øvrig arbeid som krever bruk av dykkertjenester. Vi utfører mye kabelarbeid, og har blant annet lagt sjøbaserte fibersamband. Vi har management for drift av fortøyningsbåter tilknyttet LNG-anlegget på Melkøya, i samarbeid med Bukser & Berging, opplyser Espen Hansen. Ambisjon -Vår ambisjon er å bygge opp et fagmessig dyktig og allsidig nytt dykkerselskap i Hammerfest. Vi er allerede det største selskap av denne typen i Finnmark. Selskapet vil utføre dykkertjenester over et bredt spekter i kystnære farvann men på litt sikt satser vi på å utføre betydelig med arbeid for den voksende oljeog gassindustrien i nordområdene; og arbeid ut fra de ringvirkninger denne nye industrien i nord fører med seg, sier styreleder Espen Hansen i Arctic Seaworks. Omsetningen for Hammerfest Sjø og dykkerservice var i 2006 på 2,2 millioner kroner. Man kom ut med et driftsunderskudd på kroner. I år regner styreformann Espen Hansen med at omsetningen vil komme opp i rundt sju millioner kroner. Geir Johansen Avfall fra næringslivet - en verdifull ressurs Velkommen til vårt Avfalls- og sorteringsanlegg på Grøtnes Vi tar imot alle typer avfall Egen hall for næringslivsavfall Moderne vektsystem sikrer god dokumentasjon Konkurransedyktige priser på alle typer avfall fra næringsliv Ta kontakt for ytterligere opplysninger. Åpningstider: Mandag-onsdag og fredag: Torsdag: Lørdag og søndag stengt Oversiktsbilde over avfalls- og sorteringsanlegget på Grøtnes Tlf

15 AKTØRENE 15 NæringsRapport Nr Over halvparten av fagarbeiderne ved Kimek Offshore er russere: - Russland blir største marked -Om få år vil Russland framstå som det viktigste markedet for oss; på grunn av de store utbyggingene innen olje og gass som skal skje der. For oss er det en ubetinget styrke at vi både har nært samarbeid med russiske selskaper, samt at over halvparten av arbeidstokken vår nå er russere, sier administrasjonssjef i Kimek Offshore AS, Rune Johansen. Kirkenes-bedriften Kimek Offshore AS, har opplevd en rivende utvikling siden bedriften ble etablert i juli år Fra 2005 til 2006 ble omsetningen femdoblet fra 10,98 millioner kroner i 2005 til 50,6 millioner i fjor. Også i år regner Rune Johansen med at man vil overstige ei omsetning på 50 millioner kroner. - Dyktige fagfolk Kimek Offshore har lyktes i å oppnå kontrakter som underleverandør for Aker Kværner både for LNG-anlegget for Snøhvit og for prosesseringsanlegget til Ormen Lange. Det skorter ikke på oppdrag innen oljeog gassindustrien i landet som helhet i år heller. Vi har brukt tid på å bygge opp en stab av meget dyktige fagfolk. Vi har utviklet et effektivt styringssystem som sikrer at vi leverer kvalitet innen de tidsrammer vi lover og dette har blitt lagt merke til i markedet, mener Rune Johansen. Russiske fagarbeidere 75 av de totalt rundt 140 ansatte i Kimek Offshore er russere. I samarbeid med Statoil, Innovasjon Norge og Barentssekretariatet gjennomførte Kimek Offshore et storstilt opplæringsprogram for å kvalifisere russere for fagarbeid innen olje og gassindustrien; hovedsaklig innen rør- og sveisarbeid. Russerne har nå sertifisering for å arbeide både i Norge og Russland. Shtokman Opplæringsprogrammet var ferdig i desember i fjor. De russiske arbeiderne er svært dyktige, og de innebærer en styrke for vår bedrift. Ikke minst med henblikk på at det russiske markedet innen få år utvilsomt vil framstå som det viktigste for oss. Shtokman-feltet er rundt 10 ganger større enn Snøhvit. Rundt fagarbeidere var i arbeid ved Snøhvit, og dersom man ganger antallet med 10, så ser man hvor mange arbeidere Shtokman-utbyggingen vil kreve. Vi vet at det fins rundt fagarbeidere innen verftsindustrien i hele Nord- Vest-Russland. Det er ingen tvil om at russerne vil ha behov for leveranser fra norsk industri som i tillegg innehar den beste kompetansen innen olje og gass i verden, påpeker Rune Johansen. Samarbeid Gjennom prosjektet The northern link samarbeider Kimek Offshore med flere russiske selskaper; deriblant det store russiske verftet Zvezdochka. Ut fra virksomheten i Kimek har vi knyttet kontakter med russiske selskaper siden Dette er særdeles viktig. Vi kjenner til russiske forhold, og vi vet hva vi kommer til når vi skal ta oppdrag for russerne, sier Rune Johansen. Kimek Offshore satser på produksjon av moduler til olje- og gassindustrien; i første omgang i nordområdene, på sikt rundt om i hele verden. Vi har hatt en veldig fin utvikling, og jeg har god tro på framtida. I legger vi opp til å ha mellom 200 og 250 ansatte ved Kimek Offshore, sier administrasjonssjef Rune Johansen. Geir Johansen Kimek Offshore AS Nøkkeltall for Kimek Offshore AS 2006 (tall fra 2005 i parantes) Driftsinnt. 50,6 mill. (10,98) Driftskostn. 42,76 mill. (10,5) Driftsres. 7,85 mill. ( ) Årsresultat 5,7 mill. ( ) Sum eiendeler 17,68 mill. (3,39) Sum EK 1,8 mill. ( ) Sum gjeld 15,87 mill. (2,68) Kimek Offshore AS Selskapet ble etablert i juli Samtlige aksjer eies av Sør- Varanger Invest AS, hvor Greger Mannsverk har 36,55 prosent av aksjene og Trond Yngve Haukanes har en aksjeandel på 24,61 prosent. De øvrige aksjene er fordelt på flere mindre aksjonærer. Kimek Offshore ble etablert som selskapet som skal satse mot olje og gass; i nært samarbeid med russiske partnere, som verftsbedriften Kimek AS har inngått samarbeid med siden 1980-tallet. Sør- Varanger Invest eier 35 prosent av aksjene i Kimek AS, mens Bergen Yards eier 65 prosent. Kimek AS hadde ei omsetning på 60,57 millioner kroner i fjor, og et resultat før skatt på 8,2 millioner kroner. Kimek Offshore har vokst meget raskt og hadde ei femdobling av omsetningen fra 2005 til Det økonomiske resultatet er også meget godt med et driftsoverskudd i fjor på 7,85 millioner kroner, ut av ei omsetning på 50,6 millioner kroner. Femdoblet omsetning: Kimek Offshore AS femdoblet omsetningen fra 2005 til Over halvparten av selskapets rundt 140 ansatte er russiske fagarbeidere. Innen få år vil Russland være det viktigste markedet for oss, og vårt nære samarbeid med russerne innebærer en stor styrke for oss, sier administrasjonssjef Rune Johansen (bildet) i Kimek Offshore AS.

16 NæringsRapport Nr OLJEOMLASTING Kirkenes Transit høster verdifulle erfaringer: Satser mot stor oljeomlastning -Etter hvert som russisk oljeproduksjon øker vil også behovet for oljeomlastninger på norsk side bli stadig større. Vi regner med at det vil kunne skje oljeomlastninger annenhver dag i Finnmark fra Vårt selskap vil være i forkant av denne utviklingen og bli til en viktig aktør innen den omfattende oljeomlastningen som kommer i nord. Dette sier daglig leder for selskapet Kirkenes Transit AS, Ulf Terje Hagen. Selskapet Kirkenes Transit AS ble stiftet i Tschudi Shipping Company AS eier 52 prosent av aksjene, mens selskapet Viking Sea AS har de resterende 48 prosent. Vi så at Kirkenes ville kunne bli en viktig transitthavn for frakt av varer til og fra Russland. Helt i begynnelsen var det stål og andre metaller vi ville satse på, men nye tollbestemmelser fra USA for import av russisk metall gjorde dette lite aktuelt. Fort så vi at olje ville bli det nye store satsingsområdet i nordom rådene, og vi aktet å være det første selskapet som høstet erfaringer med oljeomlastning i nord, sier Ulf Terje Hagen. Egnede havner Han skisserer bakgrunnen for behovet: - De fleste havnene i Nord- Ren luft, rent vann, ren energi.. - det er småkraftverk det! Nord-Norge er med sin topografi og hydrologi meget godt egnet for utbygging av småkraft. SWECO Grøner engasjerer seg i regionen, og vi står klar til å bidra med vår kompetanse og rådgivning i samtlige faser av prosjekteringen av ditt kraftverk. SWECO Grøners lange erfaring og brede kunnskap innen vannkraftutbygging gjør oss på en unik måte i stand til å utvikle og realisere ditt småkraftprosjekt på en miljømessig og teknisk-økonomisk optimal måte. Vi har også spisskompetanse innen miljøutredninger og lang erfaring i å håndtere myndigheter og å finne løsninger som tilfredstiller selv de strengeste myndighetskrav. Vi kombinerer erfaring med nytenking og engasjement. SWECO Grøner AS er et av Norges største konsulent- og rådgivningsmiljø med over 500 høyt kvalifiserte medarbeidere. Selskapet har over 80 års erfaring og arbeider med prosjekter i Norge og internasjonalt. SWECO Grøner AS er et heleid datterselskap av SWECO AB. Vi tilbyr tverrfaglige tjenester innen markedsområdene energi, vann og miljø, bygg og konstruksjoner, areal- og transport og tekniske installasjoner. Vår aktivitet i Nord-Norge styres gjennom regionkontorene i Tromsø, Narvik, Bodø og Trondheim, samt hovedkontoret på Lysaker. Økende oljeomlastning: Ulf Terje Hagen (bildet) leder selskapet Kirkenes Transit, som er det første selskapet som driver med oljeomlastning på Finnmarkskysten. Om få år regner Hagen med at oljeomlastning vil foregå i stor skala, og Kirkenes Transit akter å være en viktig aktør. (FOTO: BJØRN DAHLE). Vest Russland, med unntak av Murmansk havn, er dekket av is om vinteren. Havnene har ellers ikke dybdeforhold og beskyttelse som gjør dem egnet til oljeomlastninger. Etter hvert som russisk oljeproduksjon øker, vil ikke Murmansk havn ha stor nok kapasitet til å ta unna alle de oljeomlastninger som det er behov for. Da vil godt egnede havner i Finnmark bli stadig mer aktuelle. Oljen vil fraktes med mindre båter fra Russland før den overføres til større tankskip for videre frakt ut i verden, sier Hagen. Fra Bøkfjorden til Sarnesfjorden Kirkenes Transit startet opp med oljeomlastninger i Bøkfjorden ved Kirkenes, men myndighetene satte en stopper for denne omlastningen, fordi fjorden var definert som nasjonal laksefjord. Da flyttet man omlastningen til Sarnesfjorden ved Honningsvåg i Nordkapp kommune. Avklaring med hensyn til Bøkfjorden er en rent politisk sak som må gå sin gang. Vi har funnet oss vel til rette i Sarnesfjorden, og her vil vi også kunne foreta langt mer omfattende oljeomlastninger i framtiden, sier Ulf Terje Hagen. FSO Til nå har omlastningene foregått ship to ship. Kirkenes Transit har imidlertid søkt myndighetene om tillatelse til å opprette såkallt FSO (Floating Storage Offloading). Det innebærer at man etablerer en terminal, eller et stort anlegg for lagring av olje som skal fraktes videre med tankskip nedover norskekysten hovedsakelig til Rotterdamområdet, og til USA. Å etablere en slik terminal kan bestå i at man bygger om store tankskip som ikke lenger er i bruk, eller at man bygger et helt nytt lagringsanlegg. Et slikt anlegg vil koste fra 80 til 130 millioner dollar. Det vil giarbeid til rundt 40 personer som arbeider skift. Og det vil selvsagt føre til betydelige næringsmessige ringvirkningerfor lokalsamfunnet i nærheten, sier Hagen. Konsekvensutredning Nordkapp komm une holder nå på å utarbeide en konsekvensutredning for etablering av FSO i Sarnesfjorden, og utredningen skal være ferdig i løpet av et halvt år tid. Vi regner med at sentrale myndigheter trenger en saksbehandlingstid på rundt et år. Vi håper selvsagt på positivt utfall, slik at vi kan ha vår første FSO etablert innen Fra da av regner vi også med å begynne å tjene penger på oljeomlastningen, sier Ulf Terje Hagen. På litt sikt ønsker Kirkenes Transit etablere to FSO`er. Det vil kun kunne etableres en slik i Sarnesfjorden. Dersom det ikke åpnes for oljeomlastning i Bøkfjorden igjen, så vil vi se oss om etter et annet egnet lokaliseringssted i Finnmark, sier Hagen. Værharde strøk Han sier at selskapet har høstet verdifulle erfaringer med oljeomlastninger i værharde strøk. I Bøkfjorden var is og kulde den største utfordringen. I Sarnesfjorden har vi fått bryne oss på vindforhold som kan vippe hvem som helst av pinnen. Oljeomlastningen skjer nå kun i en tidlig fase, med få omlastninger. Vi benytter disse omlastingene til å hente inn viktige kunnskaper for den tiden som vil komme. Om få år vil oljeomlastning i stor skala foregå i Finnmark, og da akter Kirkenes Transit å være en viktig aktør innen dette området, fastslår Ulf Terje Hagen. Abonnér på NæringsRapport Geir Johansen

17 OLJEVERN 17 Per Haram i Response Centre Group: Økt prioritet for beredskap - I festtaler og i offentlige erklæringer vektlegger myndighetene beredskap og miljøvernhensyn knyttet til oljevirksomhet i nord høyt. Men dette er til nå ikke blitt fulgt opp gjennom praktisk satsing på beredskap, og derav følgende bevilgninger. Etter mitt skjønn vil det være nødvendig med offentlige bevilgninger på millioner kroner årlig for å kunne sikre tilstrekkelig god oljevernberedskap langs Finnmarkskysten. Dette sier daglig leder i selskapet Response Centre Group, Per Haram. -I tiden som kommer vil behovet for en best mulig oljevernberedskap langs Finnmarkskysten øke sterkt; både som følge av oljefelt som skal utvinnes, og på grunn av sterkt økende transport av olje langs kysten. Vi satser på å stå sentralt i arbeidet med å skape denne beredskapen, og vi håper at også sentrale myndigheter vil følge praktisk opp, gjennom nødvendige bevilgninger, sier daglig leder Per Haram i selskapet Response Centre Group. Samarbeid Hovedaksjonærene i selskapet, som ble stiftet i oktober fjor, er den internasjonale produsenten av oljevern- og beredskapsutstyr, Markleen; med hovedkontor i Spania, avfallshåndteringsselskapet Perpetuum AS i Tromsø, Tromsø-bedriften NOFI AS, samt investeringsselskapet Origo Kapital frafinnmark. I tillegg har fire andre selskaper mindre aksjeposter i selskapet. Johan Petter Barlindhaug er styreleder for Response CentreGroupAS. Lang erfaring Daglig leder Per Haram begynte sitt arbeid i selskapet like før jul i fjor. Haram har lang fartstid innen oljevernberedskap; blant annet som mangeårig leder for selskapet Møgster Safety, som er Møgster Shippingselskapets sikkerhets- og beredskapsavdeling. Jeg har holdt på med dette siden 1986, og jeg er glad for at jeg har fått utfordringen med å skape en best mulig oljevernberedskap i Finnmark, sier Haram. Kurs for fiskere -Før vi begynte arbeidet med å skape en samordnet oljevernberedskap i landets nordligste fylke, så fantes det kun sporadiske ordninger i enkelte av kommunene ordninger som på ingen som helst måte kan virke effektivt ved større utslipp eller transportulykker. I tiden som har gått har vi gjennomført kursforflere hundrefiskere; kurs som sørger for å gi dem kunnskaper og evner som gjør at de kan tre raskt inn i beredskapssammenheng. I tillegg har vi fått utprøvd en god del av utstyr som er tilgjengelig innen oljevern, påpeker Haram. Oljeomlastning Response Centre Group har valgt å legge hovedkontoret for oljevernberedskapen i Finnmark til Honningsvåg. Hovedbasen heter Nordkapp Beredskapssenter. Her har Response Centre Group 53, 44 prosentav aksjene, mens Finnmark fylkeskommune har 46,66 prosent. Honningsvåg har fra før av et sterkt maritimt miljø og vektlegging på maritim utdanning. Ved senteret som nå er blitt hovedbase for oljevernberedskap er det i en årrekke blitt drevet med blant annet sikkerhetsopplæring for fiskere. I tillegg pågår det nå oljeomlastning i Sarnesfjorden like ved Honningsvåg. Nordkapp Beredskapssenter har hatt sikkerhetsansvaret for de omlastninger som har skjedd, og det har gitt oss viktige, konkrete erfaringer med hensyn til oljevernberedskap i værharde kystfarvann, sier Haram. Harde værforhold Han forteller skildrende om oljeomlastning som pågår i stiv nordavindskuling og åtteti kuldegrader, en bister februardag på Sarnesfjorden. Og det særpreger jo hele Finnmarkskysten; de helt spesielle vær- og klimaforholdene. Under praktisk trening oppdager vi at utstyr som duger godt i sydligere farvann rett og slett ikke holder mål her oppe. Selv om vi får utstyr fra svært dyktige leverandører, så er det viktig med intensivert forskningsinnsats som kan resultere i enda bedre oljevernutstyr. Slik forskning foregår ved Høgskolen i Narvik ogved Universitet i Trondheim, og det bør være en prioritert oppgave for sentrale myndigheter å bevilge mer penger til denne forskningen, mener Haram. - Mer penger må til For så langt er Haram ikke fornøyd med myndighetenes prioritering av oljevernberedskapen i nord: - I festtaler og i offentlige erklæringer vektlegger man beredskap og miljøvernhensyn knyttet til oljevirksomhet i nord høyt. Men dette er til nå ikke blitt fulgt opp av praktisk satsing på beredskap, og derav følgende bevilgninger, fra myndighetenes side. Etter mitt skjønn vil det være nødvendig med offentlige bevilgninger på millioner kroner årlig for å kunne sikre tilstrekkelig god oljevernberedskap langs Finnmarkskysten. I dag bevilger NOFO (oljeselskapenes samarbeidsorganisasjon) 8-10 millioner kroner årlig til beredskap rettet mot leteboring. Når utvinning og utstrakt oljetransport kommer langs kysten vil slike bevilgninger ikke kunne bøte på stort, mener Per Haram. - Sårbar natur Han mener at det bør være i alles interesse å sikre best mulig oljevernberedskap langs Finnmarkskysten. Ifølge de siste opplysninger har staten nå brukt 212 millioner kroner på opprydding etter Fedje-havariet. Summen kunne ha vært langt mindre, dersom beredskapen i området hadde vært bedre. Naturen i Finnmark er svært sårbar, og oljeutslipp kan medføre store tap for flere næringer, som fiskeoppdrett og turisme. Vi er i ferd med å utdanne folk som kan sørge for god nok beredskap, vi finner fram til det best egnede utstyret gjennom praktisk utprøvning - og dersom vi i tillegg får to godt egnede beredskapsfartøyer som raskt kan settes inn med eventuelle ulykker, så skal vi stå godt rustet beredskapsmessig i nord. Vårt mål er å ha opparbeidet en fullgod beredskap innen årsskiftet, sier Per Haram. Ved siden av hovedbasen i Honningsvåg, så bygger Response Centre Group også opp baser i Kirkenes og i Hasvik. Geir Johansen Nytt knutepunkt for miljørådgiving i Barentshavet Akvaplan-niva oppretter datterselskap i Russland Akvaplan-niva har sine hovedkontorer og laboratorier i Polarmiljøsenteret i Tromsø. Selskapet har også kontorer i Oslo, Bergen og Reykjavik, samt representasjon i Spania, Frankrike og Russland. Etter 20-års fokus på Russland og Barentshavet, ble det i 2006 opprettet et helheid datterselskap i Murmansk, Akvaplan-niva Barents. Etablert i 1984 Akvaplan-niva AS ble etablert i 1984 for å drive forskning og utvikling innen akvakultur, marinbiologi og ferskvannbiologi. I 1991 ble Norsk Institutt for Vannforsking (NIVA) hovedeier (90%) og strategisk partner, mens øvrige aksjer eies av de ansatte. Selskapet representerer NIVA i de fleste prosjekt i Nord-Norge og i nordområdene, og er idag en av de største deltakere i Polarmiljøsenteret i Tromsø. Høyere utdanning De fleste av de 45 ansatte har høyere utdanning fra universitet innen marinbiologi, akvakultur, økologi, fysiologi, økotoksikologi, kjemi og økonomi. Omsetningen på ca kr 45 million, skriver seg i hovedsak fra prosjektarbeid oppnådd på et kommersielt marked. Akvaplan-niva tilbyr forsknings og Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø Tel Fax Web: info@akvaplan.niva.no Beredskapsveteran: Per Haram (bildet) fra Møkster Shipping-gruppen har over 20 års erfaring med oljevernberedskap. Nå leder han selskapet Response Centre Group, som skal sikre best mulig oljevernberedskap langs Finnmarkskysten. FOTO: GEIR JOHANSEN rådgivningstjenester til oljeindustrien, myndigheter, forskningsråd og næringsaktører over hele verden. Tjenester som tilbys er blant annet Miljøovervåking Konsekvensutredninger og risikoanalyser Arktisk miljøforskning Planlegging, design og tekniske inspeksjoner av oppdrettsanlegg FoU marine akvakultur Akkrediterte laboratorietjenester FAKTA NæringsRapport Nr

18 NæringsRapport Nr AKTØRENE Vil inn i nybygg og posisjonere seg mot oljeindustrien: Storkontrakt til Namek Den tradisjonsrike tankprodusenten og mekaniske bedriften Namek AS i Narvik starter etter ferien med et omfattende arbeid ved SILAanlegget til LKAB. En kontrakt på millioner kroner betyr svært mye både for oss, og for vår datterbedrift, Nord- Norsk Metallisering, fastslår daglig leder ved Namek AS, Dag Starup Moen. På sikt satser Namek på å bygge nye produksjonslokaler og på økt posisjonering mot olje- og gassindustrien. Narvik-bedriften er ledende i landet på bygging av store tanker til industrien og tankene er opp gjennom årene blitt levert fra Lindesnes til Svalbard. I juni er man i ferd med å fullføre en tank på 1750 kubikkmeter. En slik tank har en diameter på 10 meter og en høyde på 28 meter. Den største tanken man har bygd var på hele 5000 kubikkmeter. Satser mot olje og gass: Også tradisjonsrike Namek AS i Narvik akter å posisjonere seg mot olje og gassindustrien - men først trenger man nye produksjonslokaler. Daglig leder ved Namek, Dag Starup Moen, i midten, er svært godt fornøyd med storkontrakten til 44 mill kroner Namek har fått for arbeid ved SILA-siloene til LKAB i Narvik. Til venstre prosjektleder Støre Pedersen i Leonhard Nilssen & Søn AS, og til høyre innkjøpsansvarlig i LKAB, Harry Haavik. FOTO: PER HELGE BERG Olje og gass Narvik-bedriften har også bygd tanker for Statoil. Disse befinner seg i Kirkenes og i Alta. Men bedriften har ikke gjort framstøt overfor olje- og gassindustrien etter at virksomhet kom i gang for alvor i nord. Vi har rett og slett ikke hatt kapasitet til dette; ut fra våre nåværende produksjonslokaler. Vi holder til i et område som skal omgjøres til ny bydel i Narvik, og vi vet at vi må bort herfra om ikke altfor lenge, sier Dag Starup Moen. Nye produksjonslokaler Ut fra dette har man så vidt begynt planleggingen av nye produksjonslokaler. Dette ligger noen år fram i tid, men vi planlegger de nye lokalene nettopp ut fra økt satsing mot olje- og gassindustrien. Vi ser selvsagt et stort potensiale her i årene som kommer. Vi har særdeles dyktige fagfolk, og for øvrig den kompetanse som skal til for å kunne utføre betydelige arbeidsoppdrag, også for oljeindustrien, sier Starup Moen. Namek AS Mekanisk verksted og skipsverft ble opprinnelig startet opp i Bogen ved Narvik, men i 1962 ble produksjonen flyttet til indre havn i Narvik. Bedriften fikk da navnet Narvik Mekaniske Industri AS. Bedriften gikk konkurs i 1992, men i 1993 startet man opp igjen da under navnet Namek AS. Narvik-bedriften har hele tiden spesialisert seg på bygging av store tanker til industrien. De siste årene har Namek gått med overskudd. Omsetningen i fjor ble på vel 13 millioner kroner, med et driftsresultat på vel en million kroner. Omsetning i 2005 var på 12,7 millioner kroner, med et driftsresultat på kroner. Aksjene i Namek AS er fordelt på bedriftens ansatte. Namek AS eier samtlige aksjer i Nord-Norsk Metallisering AS. Denne bedriften står for produksjon av metallkonstruksjoner og deler til slike. Denne bedriften hadde ei omsetning på vel sju millioner kroner i 2006, og kroner i driftsoverskudd. SILA-anlegget Men på kort sikt er det SILA-anlegget mye kommer til å handle om. LKAB skal bygge et nytt lagringsanlegg for malm, med store siloer i et fjellanlegg. Vi er svært glad for å ha fått oppdraget med å utføre mye mekanisk arbeid i forbindelse med ny-anlegget. Vi starter arbeidet like over ferien, og vi regner med å holde på med prosjektet i et og et halvt år. I tillegg vil vi også utføre andre arbeidsoppdrag. SILA- kontrakten vil nok bety betydelig økning i omsetningen både for Namek og for Nord-Norsk Metallisering, sier Starup Moen. Han opplyser at bygging av tanker utgjør rundt en tredjedel av samlet omsetning for bedriften. Den øvrige virksomheten består i produksjon av stålkonstruksjoner, utføring av rørarbeid, samt annet mekanisk arbeid for forskjellige oppdragsgivere. Geir Johansen

19 NæringsRapport Nr Melvær&Lien Idé-entreprenør Foto: Bitmap/Dag Myrestrand Er Norge fremdeles mulighetenes land? Selvfølgelig! Norge er et av verdens mest spennende land for et energiselskap. Få vet det bedre enn oss. Visste du at 15 prosent av TOTAL-gruppens olje- og gassproduksjon kommer fra Norge? Framtiden byr på store utfordringer og nye muligheter som vi i TOTAL vil være med på. Vi har en aktiv forskningsvirksomhet som samarbeider nært med våre kolleger i utlandet, nettopp for å finne morgendagens løsninger. Med optimisme og nytenkning vurderer vi kontinuerlig forretningsmuligheter på norsk sokkel. Vi har forventninger til resultatet av våre planlagte letebrønner. Det gir oss ny energi! I mer enn 40 år har vi skrevet viktige deler av norsk oljehistorie. Vi vet at Norge blir spennende også i framtiden! TOTAL vil være en sentral aktør når morgendagens utfordringer skal løses. Vi skal skape verdi i alt vi gjør for det norske samfunn, for TOTAL-gruppen og for våre ansatte. Vår ambisjon er klar; vi skal bli operatør for nye feltutbygginger! Total E&P Norge AS er en av de aller største aktører på norsk sokkel og en viktig del av TOTAL-gruppen, verdens fjerde største olje- og gasselskap, med virksomhet i 130 land.

20 NæringsRapport Nr RAMMEVILKÅR Oljeveteran Ivar Dyring ved Utviklingssenteret: Selskapene bør yte mer -Da vi begynte med norsk oljevirksomhet på 1970-tallet, så var det oljeselskapene selv som sørget for å tilføre lokalt næringsliv kunnskaper og kompetanse som gjorde dem til leverandører til oljeindustrien. Det bør stilles klare krav fra myndighetenes side om at oljeselskapene skal gjøre dette også her i Nord-Norge. Dette sier Ivar Dyring; en av de desiderte oljeveteranene her i landsdelen. Siden 2001 har Dyring arbeidet som prosjektleder ved Utviklingssenteret i Midt-Troms. I 1976 inntok Ivar Dyring Statoils nye kontorer i Harstad; som den aller første Statoil-ansatte her i landsdelen. Jeg fikk stillingen som distriktsleder, og jeg skulle ha hovedansvaret for å utvikle Statoils virksomhet i Nord-Norge. Så kom Ekofisk-utblåsningen, og mange planer ble endret. Utbyggingen i nord ble ikke særlig prioritert, så jeg arbeidet i mange år mest nede i Bergen. Først på 1990-tallet ble det igjen satset på oppbygging i Nord-Norge fra Statoils side, og jeg deltok i en interessant prosess, sier Ivar Dyring. Til Utviklingssenteret I 2001 skulle Statoil slanke bort 1500 personer, og Ivar Dyring var en av de som takket ja til sluttpakke. Som 60-åring fikk han da tilbud om å begynne i Utviklingssenteret som prosjektleder som spesielt skulle arbeide mot olje og gassindustriens stadig økende virksomhet i nord. De siste seks årene har han vært sterkt engasjert i Utviklingssenterets arbeid på flere fronter. Nå skal han snart gå over til å bli pensjonist. Kompetanseheving -Jeg har hatt noen veldig givende og fine år i Utviklingssenteret. Fra Oljeveteran: Ivar Dyring (bildet) kom til Harstad i 1976, som Statoils første ansatte i Nord-Norge. De siste årene har han arbeidet som prosjektleder ved Utviklingssenteret for Midt-Troms med olje- og gassindustrien som målområde. Oljeselskapene bør i atskillig sterkere grad bidra til å bygge opp en best mulig leverandørindustri i nord, mener Dyring. senterets side har vi de siste årene arbeidet mye for at nordnorsk næringsliv skal få økte kunnskaper og en høyere kompetanse, som gjør at nordnorske bedrifter i langt større grad kan være leverandører for olje- og gassindustrien. Vi har inngått i svært konstruktivt samarbeid med tidligere Snøhvit Næringsforening; nå Petro Arctic, og med Petroleum Nord om dette. Vi har også vært sterkt engasjert i å få til økt samarbeid mellom høgskoler, Høgskolerådet og næringslivet, for å finne fram til undervisning som er best mulig tilpasset næringslivets behov. Vi har samarbeidet tett med Eni, om forberedelsene til Goliatfeltet, og vi har engasjert oss i arbeidet med å få til bedre oljevern i nord. Vi har vært sekretariat for nye Lofoten-Vesterålen Petro; som skal forberede næringsliv og lokalsamfunn for øvrig på eventuell utvinning utenfor Nordland. Vi har også inngått samarbeid med de fire bransjeforeningene til bygg- og anleggsnæringen i nord, som et ledd i arbeidet med å gjøre denne næringen bedre rustet til å kunne ta oppdrag mot petroleumsnæringen, sier Dyring. Blir pensjonist Nå skal Ivar Dyring være assistent for Geir Toni Andreassen, som skal overta som Utviklingssenterets prosjektleder mot oljeog gassindustrien. Snart skal jeg bli pensjonist. Jeg har vært 40 år i Nord-Norge, og her forblir jeg, sier Ivar Dyring. Dyring har ei datter og en svigersønn som begge arbeider innen olje- og gassindustrien i nord. Oljeselskapenes rolle Ivar Dyring er slett ikke fornøyd med den rolle oljeselskapene har inntatt, med hensyn til å få utviklet leverandørindustri til oljeog gass-sektoren i Nord-Norge: - Nordnorsk industri sine leveranser til Snøhvit ble visstnok større enn forventet, men de nordnorske bedriftene leverte nesten bare som tredje eller fjerde ledd på leverandørtreet. Innen organisasjoner, næringsliv og utdanningsinstitusjoner nordpå har man vært sterkt engasjert i arbeidet med å øke kunnskapsnivå og heve kompetanse som skal føre til at nordnorsk næringsliv i sterkere grad blir leverandører til oljeindustrien; også høyere oppe på leverandørtreet. Men oljeselskapene som opererer her oppe har i svært liten grad deltatt i dette viktige arbeidet. Da vi begynte med norsk oljevirksomhet på tallet, så var det oljeselskapene selv som sørget for å tilføre lokalt næringsliv kunnskaper og kompetanse som gjorde dem til leverandører til oljeindustrien. Det bør stilles helt klare krav fra myndighetenes side om at oljeselskapene skal gjøre dette også her i Nord-Norge som en gjenytelse for at selskapene får hente ut olje og gass i nordområdene, mener Ivar Dyring. Viktig for lokalsamfunnene Dyring viser til at det nettopp er oljeselskapene selv som sitter med nøkkelen til å kunne skape en sterkest mulig leverandørindustri i nord. Da holder det ikke at selskapene binder seg til langsiktige leveringsavtaler med større bedrifter sørfra. Det burde være en selvfølge at lokalsamfunnene nordpå; som ligger i umiddelbar nærhet til områdene hvor olje og gass utvinnes, også får nyte godt av den virksomheten som pågår. Det har hele tiden skjedd på Vestlandet, og det bør være realiteten også her nordpå, mener Ivar Dyring. Geir Johansen