XXXXXXXXX XXXXX. Nord-Norge: Hovedsaken Xxxx xx

Transkript

1 Mitt tips 22 Lærer om gode og dårlige hemmeligheter Reportasje 24 Legger ned store skoler Fotoreportasje 26 Norges eneste reindriftsskole Frisonen 31 Sprer musikkglede I N RD MAI Nord-Norge: Hovedsaken Xxxx xx XXXXXXXXX Opp og fram XXXXX 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_01.indd

2 Redaksjonen MAI 2013 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no Paal M. Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no 12 Hovedsaken: PÅ TOPPEN AV NORGE Flunkende nye barnehager, fulle skoler og ledige jobber. Det er også historien om Nordland, Troms og Finnmark. Frisonen Et av kulturinnslagene på Arbeiderpartiets landsmøte lørdag 21. april sto det Tromsøbaserte bandet Violet Road for. Tre av bandets fem medlemmer er lærere bruker de på turné, festivalspillejobber og innspilling av bandets fjerde album. Innhold Aktuelt 4 Intervju 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 20 Mitt tips 22 Reportasje 24 Fotoreportasje 26 Friminutt 30 Frisonen 31 På tavla 32 Den gode førstetimen 34 Innspill 35 Debatt 38 Kronikk 44 Stilling ledig/ kunngjøringer 48 Lov og rett 55 Fra forbundet Mitt tips Gode og dårlige hemmeligheter er blant temaene de voksne i Lykkentreff barnehage på Sortland tar opp med femåringene når de skal lære dem om sex og kjærlighet. 2 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_02.indd

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: issn: Design Itera Gazette Verdens fineste stilling fortsatt ledig De to siste årene har Kunnskapsdepartementet stått i spissen for en kampanje for å få flere søkere til førskolelærerutdanningen det som nå er blitt omdøpt til barnehagelærerutdanningen. Kampanjen er profesjonelt lagt opp, og med overskriften «Verdens fineste stilling ledig» har kunnskapsminister Kristin Halvorsen signalisert hvor viktig denne jobben er i et samfunnsmessig perspektiv. I barnehagen legges grunnlaget for de minste, og det kreves mange kompetente pedagoger for at barna skal få det tilbudet de både trenger og fortjener. De første seks leveårene er avgjørende for det som skjer videre i livene deres. 26 Fotoreportasje Én dag i året svinger elevene ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino lassoen i skoletida for å fange reinsdyr til sledetur og temming. 24 Følger med på sparekniven Seniorforsker Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning i Bodø mener å se konturene av en ny og omstridt utvikling, der store kommuner legger ned skoler med mellom elever og erstatter dem med større, sentraliserte skoler. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Tobias er på vei mot toppen i klatreveggen. Han er fem år og går i barnehagen, men deler uteområde med skolebarna på Helligvær. Ungdomsskoleelev Anne Mathilde står på toppen og heier. Foto: Kari Oliv Vedvik Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Fung. sekretariatssjef Marianne Frydendal I fjor kom det en solid økning i søkertallet til barnehagelærerutdanningen, det så ut til at kampanjens budskap hadde nådd fram i alle fall til de unge kvinnene. For det er i hovedsak fortsatt kvinner som ser for seg en framtid i barnehagen. Men i år kom det en tilbakegang som var nesten like stor som økningen for ett år siden. Det er alvorlig, spesielt med tanke på at vi i Norge allerede mangler rundt 6000 barnehagelærere. I tillegg til at søkertallet har gått ned, er det fortsatt slik at mange barnehagelærere ikke blir i barnehagen, de søker seg heller til jobber andre steder i utdanningssystemet. Kunnskapsministeren er med rette bekymret over utviklingen, og hun må sammen med sine rådgivere sette seg ned og se på hva som kan gjøres for igjen å snu trenden. Kampanjer med fengende overskrifter og morsomme filmsnutter er vel og bra, men det holder likevel ikke. Statsråden bør også lytte til det lederen i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, sier: Hun peker på at det er viktig å få vist fram fagligheten, også i de yrkene som arbeider med de minste barna. I tillegg må man se på mulighetene for karriereutvikling og på lønnsnivået. Noen steder i landet har som for eksempel i Stavanger barnehagelærerne fått et solid lønnspåslag det siste året, men fortsatt er lønnsnivået gjennomgående for dårlig. Hvis det å være barnehagelærer er «verdens fineste stilling» (som litt for ofte er ledig), bør det skje noe drastisk i løpet av de kommende tariffoppgjørene. Både sentralt og lokalt. Barnehagelærerne er blitt vant til å høre at det er deres tur neste gang, nå nytter det ikke å si det lenger. For selv om den prosentvise lønnsøkningen er på nivå med - og kanskje noen ganger over - det andre i kommunal sektor får, holder det likevel ikke når utgangspunktet er så lavt som det er. Kunnskapsministeren har ikke noe med lønnsforhandlingene å gjøre, men hun må gjerne rope ut at det bør skje noe likevel. Rope så høyt at både kommunale og private barnehageeiere hører det. 3 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_03.indd

4 Aktuelt Midler til fremmedspråk Skoler som vil begynne med opplæring i finsk, russisk, samisk, arabisk, japansk, kinesisk eller portugisisk, i ungdoms- eller videregående skole, kan søke om midler fra Fremmedspråksentret. Total ramme er kroner skriver senteret på sine nettsider. Tariffoppgjøret 2013 Skulle hatt mer til lærere og Det er grunn til å være fornøyd med årets lønnsoppgjør, mener Ragnhild Lied, selv om hun ville at ledere i barnehage og lærere skulle få bedre uttelling. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Dette var Lieds første oppgjør som forhandlingsleder for Unio etter at hun tok over som leder i Utdanningsforbundet etter Mimi Bjerkestrand ved nyttår. Hvor fornøyde har Utdanningsforbundets medlemmer grunn til å være i år? Vi visste at dette kom til å bli et trangt oppgjør, med lite penger å fordele. Likevel får alle våre grupper en reallønnsvekst, altså mer penger i lommeboka. Når det er sagt, skulle vi gjerne hatt en bedre uttelling for lærere og ledere i barnehage og skole, svarer hun. Pensjonistene mener forbundet legger for lite til rette for dem lønnsmessig. Hva tenker du om det? De er jo ikke en del av lønnsoppgjøret, og derfor forhandler vi ikke for dem. Det skjer gjennom trygdeoppgjøret. Vi ønsker jo at pensjonistene skal være fornøyde med jobben vi gjør, men min hovedoppgave, og den viktigste oppgaven vi har, er å jobbe for de yrkesaktive, sier Lied. Etter flere år hvor forhandlingene ikke har ført fram, sier Lied det var veldig viktig å unngå dette i år igjen. Både fordi det var lite penger å forhandle om, men også for å bevise at forhandlingsinstitusjonen fungerer. Det ville vært et dårlig signal om vi i dette oppgjøret ikke klarte å unngå mekling, sier Lied. Men det var tøffe tak underveis, og perioder der Lied lurte på om de kom i havn uten mekling. Det var ikke opplagt at vi skulle få det til, sier hun. Konkurranse om de dyktigste Hun sier det er viktig å poengtere at ramma i offentlig sektor er 0,1 prosentpoeng høyere enn i privat sektor, så langt. Det var et helt avgjørende mål. Det er den delen vi måtte ha med fra protokollen fra i fjor. Årets mellomoppgjør kom i havn uten at partene måtte til Riksmeklingsmannen. F.v: Sigrun Vågeng, adm. dir. i KS; Per Kristian Sundnes, forhandlingssjef for KS; og Ragnhild Lied forhandlingssjef i Unio kommune. FOTO: JØRGEN JELSTAD I Oslo kommune fikk de mer penger selv om den økonomiske ramma er lik KS-området. Hva er årsaken til det? Grunnet lavere lønnstillegg i 2012 hadde Oslo et vesentlig mindre overheng inn i De var frustrerte i Oslo i fjor da KS-området fikk mer penger, men da visste vi at de ville få mer igjen i år, sier Lied. Lønnsveksten over hele den toårige tariffperioden; hovedoppgjøret og mellomoppgjøret, må sammenlignes. Samlet sett blir gjennomsnittlig lønnsvekst for Oslo og KS lik, sier Lied. Hva tenker du om hovedoppgjøret neste år? Mange større utfordringer ligger i det. Sammen med KS må vi fortsette å jobbe for at det i større grad skal lønne seg å ha høyere utdanning for ansatte i kommunene. Det er knivskarp konkurranse om de dyktigste folkene, og det vet også kommunale arbeidsgivere, sier hun. Alt fra lønnsoppgjøret: utdanningsnytt.no/tariff UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_04-05.indd

5 Høyt nivå i Østlandsmesterskapet i sveising I Østlandsmesterskapet skal utførelsen være nærmest perfekt, og vinnerne i eliten av gode sveisere, ifølge dommer Harry Gulbrandsen fra VARD Brevik AS. Dette skriver arrangør Kragerø videregående skole på sine nettsider. Lærer og elev skadet i kjemiforsøk Da en 8. klasse ved Sodin barne- og ungdomsskole i Sør-Trøndelag skulle gjøre et forsøk med natrium og vann, førte dette til en mindre eksplosjon, skriver NRK. En elev og en lærer ble lettere skadet og tatt hånd om av helsepersonell. Politiet etterforsker saken. g ledere Lønnsoverheng Oppgjøret i år forløp uten mekling og konflikt. Det ble imidlertid ikke noe ekstra til lektorer i høyere utdanning. ARKIVFOTO: INGER STENVOLL Sinte forskere Forskjellen mellom lønnsnivået ved slutten av et år og gjennomsnittslønnen det samme året, altså lønnen i desember minus gjennomsnittlig månedslønn for året. Tillegg som gis sent på året gir større overheng. Overhenget inngår i neste års ramme. Tillitsvalgte i Forskerforbundet er rasende etter at lønnsoppgjøret kom i havn uten universitetslektorene om bord. Hovedtillitsvalgt ved Høgskolen i Østfold, Marit Eriksen, mener det vil få alvorlige konsekvenser for rekrutteringen til høyskolene etter at universitets- og høyskolelektorene ikke fikk noe ekstra i tariffoppgjøret i år. Nå er det sånn at man tjener mellom og mer ved videregående skoler enn ved universitetene og høyskolene i denne lønnsrammen. Det kan vi ikke leve med, sier Eriksen. Litt mer i lommeboka til alle Som ventet ble det enighet mellom Unio og KS, staten og Oslo kommune, og oppgjøret betyr litt mer i lommeboka for alle. Allerede da Unio kommune leverte sitt første krav, og KS svarte at kravene fra motparten «ser ut til å være realistiske», var det grunn til å anta at oppgjøret kom til å forløpe uten mekling og konflikt. Og slik ble det. Først ut var staten, som ble enige seks timer før fristen utløp. Noen timer senere kom meldingen om at også kommunesektoren var i havn, og en halvtime før midnatt natt til 1. mai ble partene også enige i Oslo kommune. Alle får reallønnsvekst i staten Oppgjøret i staten gir en totalramme på om lag 3,5 prosent, og det generelle tillegget er på minimum 4200 kroner. Forhandlingsleder Arne Johannessen sier at alle får reallønnsvekst. Det har vært krevende forhandlinger også i år, men vi er fornøyd med at vi fikk en forhandlingsløsning. Ved å unngå megling i årets oppgjør har vi bevist at tariffsystemet i staten har livets rett, sier Johannessen. Han er skuffet over at det ikke ble noe ekstra til lektorer i høyere utdanning og påpeker at dette oppgjøret ikke har løst rekrutteringsutfordringene i staten. 0,75 prosent til alle i kommunene For kommunene endte oppgjøret med et generelt tillegg på 0,75 prosent til alle, minimum 3100 kroner. Forhandlingsleder Ragnhild Lied svarer at det var lite penger å forhandle om, og at de kunne tenkt seg en bedre uttelling for yrkesgruppene med høyere utdanning. Vi har likevel valgt å akseptere tilbudet fordi det gir alle våre medlemmer reallønnsvekst og dermed mer penger i lommeboka, sa hun. Forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes, sier ifølge ks.no at det var stramme rammer i år: Det gjør det alltid vanskelig, og jeg er glad for at alle strakte seg for å få til et forhandlingsresultat, sier Sundnes. Dersom en av partene krever det, skal det tas opp forhandlinger i tariffperioden om nye uføreregler i hovedtariffavtalen. Blir partene ikke enige kan det bringes inn i hovedoppgjøret i Alle får minst 9700 kroner i Oslo Like før fristen gikk ut ved midnatt, ble også Unio enige med Oslo kommune i lønnsoppgjøret. Også her var forhandlingene vanskelige. Den totale ramma for oppgjøret endte på 3,5 prosent. Oppgjøret gir de fleste av våre medlemmer en lønnsøkning på 2,55 prosent. Ingen får mindre enn 9700 kroner, sier forhandlingsleder Silje Naustvik i Unio Oslo kommune. Naustvik er fornøyd med at partene unngikk mekling og at Oslo kommune har vist vilje til å imøtekomme Unios krav om at utdanning må lønne seg bedre. Resultatet vil gi våre medlemmer et generelt tillegg på lønnstabellen på 9700 kroner til og med lønnstrinn 26, og 2,55 prosent fra og med lønnstrinn 27 og oppover, sier hun. 5 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_04-05.indd

6 Aktuelt Varmer opp skole fra krematorium Halvparten av varmen i radiatorene på Byskov Skole sørvest for København kommer fra et krematorium, ifølge Danmarks Radio. Hvert år vil krematoriet håndtere 8000 lik og forbrenne kubikkmeter gass, melder NRK. Lockouten i Danmark Godt å være tilbake på jobb Lasse Gilling (33) ved Hollændervejskolen i Frederiksberg er glad for å få gjenoppta arbeidet sitt. Selv om han smiler og er glad, kan han fortelle om et underliggende sinne mot arbeidsgiver. TEKST OG FOTO Fred Harald Nilssen, København Etter fire uker med lockout var danske lærere tilbake på jobb 29. april. Dagen ble mer preget av koseskole og samvær med elevene enn faglige aktiviteter. Siden lærerne ikke hadde rukket å forberede seg til dagen, måtte det bli slik. Lasse Gilling ville det imidlertid annerledes. Han er realfagslærer for en avgangsklasse som skal opp til eksamen fra midten av mai. Da han lot Utdanning bli med i en time, drillet han elevene med matematikkoppgaver. Eksamenskaos avgjorde Dagen før regjeringa grep inn og stanset lockouten, var undervisningsministeren innstilt på å utsette eksamen på ubestemt tid, sier Gilling. Konflikten førte til at folkeskoleelevene tapte to millioner skoletimer. Ved utgangen av april sto elever i fare for ikke å få gjennomført avgangsprøvene. De skulle begynt akkurat 2. mai. Gilling er svært oppgitt over å ha mistet en måneds forberedelsestid. Nå får elevene forberede seg i to uker. Vi har mye å ta igjen de neste to ukene, sier Lasse Gilling. Han har for øvrig ansvar for timeplanlegginga ved skolen. Etter at alle lærerne har vært borte fra jobben så lenge, må planene legges om. Frost og vrede Hvordan har det vært å få komme tilbake til arbeidsplassen? Jeg merker frost og vrede inne i meg. Får elevene god nok undervisning når læreren er sint? Offisielt er vi sinte på alt som er ødelagt for oss. Men vi kan ikke la være å forberede oss. Jeg Lasse Gilling er tilbake blant elevene i 9. klasse på Hollendervejskolen i Frederiksberg. får energi i samvær med elevene. Hva gjorde lærerne under lockouten? Vi møtte på skolen hver dag for å vise at vi ville inn og undervise. I stedet hadde vi ulike aksjoner. Hva gjorde elevene? De fleste jeg kjenner til, lot skole være skole. Økonomisk tap Gilling forteller også at han tapte kroner under konflikten. Gjennom Danmarks Lærerforening fikk jeg et lån som jeg kommer til å slite med å nedbetale i fire år, sier Lasse Gilling. Den nye arbeidstidsavtalen trer i kraft 1. august Da rykker 8-16-skolen nærmere, men jeg håper rektor vil bruke frirommet sitt til å la oss fortsette å jobbe slik vi gjør med dagens arbeidstidsavtale. Vi kan ikke løse alle arbeidsoppgavene i «kontortida». Dessuten er ikke skolebygget vårt tilrettelagt for at vi skal ha fast kontortid. Bare se her, sier Gilling og tar oss med på omvisning i bygget som knapt har ett rom hvor lærerne kan sitte og forberede seg. 6 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_06-07.indd

7 Skole får kjønnsnøytralt omkledningsrom Södra latin-gymnasiet i Stockholm blir Sveriges første skole med et omkledningsrom spesielt tiltenkt transpersoner, eller personer som ikke vil skifte sammen med verken gutter eller jenter. Innvielsen skjer 6. mai. Bedre karakterer med kvinnelige lærere Å ha en kvinnelig lærer øker sannsynligheten for at elevene får bedre karakterer enn med en mannlig lærer, ifølge forskning fra det danske forskningssenteret SFI (Det Nationale Forskningscænter for Fellærd), skriver Aftenposten. b Hovedpunkter i lovinngrepet Det etableres en årsnorm for lærernes arbeidstid. Det betyr at arbeidstiden kan variere fra uke til uke. Det innføres et arbeidstidsvern som betyr at arbeidstiden skal være samlet. Leder Anders Bondo Christensen i Danmarks Lærerforening er ikke fornøyd med utfallet av konflikten. Her er han på en markering 11. april. FOTO: FRED HARALD NILSSEN Denne regelen forhindrer at lærerne skal jobbe i helgene og sikrer at daglig arbeidstid skal være samlet. Retten til 175 timer ekstra fri per år for lærere over 60 år skal utfases. I den forbindelse får lærerne en lønnskompensasjon på totalt 300 millioner kroner. Arbeidstidsreglene trer i kraft i august neste år. Det avsettes 1 milliard kroner til etterutdanning. Kilde: Ekstrabladet Selv om Lasse Gilling er misfornøyd med utfallet av kampen om arbeidstidsavtalen, er han glad for å komme i gang med undervisninga. Staten satte foten ned Etter nesten fire uker med lockout fikk regjeringen i Danmark nok. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Siden Danmarks Lærerforening og Kommunernes Landsforening ikke klarte å bli enige, så regjeringen i Danmark seg nødt til å gripe inn i lockouten i dens fjerde uke. 25. april kunngjorde statsminister Helle Thorning-Schmidt, undervisningsminister Christine Antorini og arbeidsminister Mette Frederiksen innholdet i regjeringsinngrepet. Dagen etter vedtok Folketinget hasteloven. Den gjorde slutt på lockouten, som hadde vart siden 1. april. Lærerne får samme arbeidstidsregler som mange andre i offentlig sektor. De statlige tjenestemannsreglene gjelder dermed også for de kommunalt ansatte lærerne. Skolelederne likestilles med andre arbeidsgivere. De skal løpende vurdere hvordan oppgavene på den enkelte skole løses best mulig. Lærerne er overkjørt Vi har fått et lovinngrep som utelukkende tilgodeser arbeidsgiver KL, sier Anders Bondo Christensen, leder for Danmarks Lærerforening, etter at regjeringen grep inn for å stoppe lockouten. Han sier at lærerne er blitt overkjørt av det han kaller et parløp mellom regjeringen og arbeidsgiverorganisasjonen KL. Vi står nå overfor en større reform av skolen som har kommet skjevt ut fra start. Jeg vil understreke at vi fortsatt vil gjøre alt vi kan for at sikre at medlemmene våre har muligheten til å levere undervisning av høy kvalitet, sier Christensen til fagbladet Folkeskolen. En kostbar affære Christensen sier at DLF har kommet med flere kompromissforslag, men at regjeringen likevel har valgt å imøtekomme kravene fra KL med et lovforslag som fjerner lærernes arbeidstidsavtale. Han skryter av hvordan lærerne har taklet tiden i lockout. Vi skal nå få hverdagen til å fungere slik at rammene for undervisningen blir så god som mulig. Her har kommunene og skolelederne selvfølgelig et spesielt ansvar, men jeg vil oppfordre alle parter til å gjøre sitt ytterste for å sikre folkeskolens framtid, sier Christensen. KLs sjefforhandler, Michael Ziegler, hadde foretrukket at det ble enighet gjennom ordinære forhandlinger. Men når Danmarks Lærerforening ikke har vært villig til reelle forhandlinger, er et regjeringsinngrep nødvendig. Lærerne har ikke villet gi opp særrettighetene omkring ledelsesretten en rett som ingen andre faggrupper har. Derfor har det vært umulig å forhandle, sier Ziegler ifølge kl.dk. Han er svært fornøyd med at lovinngrepet legger opp til at ledelsesretten nå overføres til skolelederne. Ziegler sier at utfasingen av 60-årsregelen blir en kostbar affære. Dette hadde vi gjerne vært foruten. Det betyr jo at vi skal leve med spesielle regler for lærerne i 20 år til, sier Ziegler. 7 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_06-07.indd

8 Aktuelt Kulturbedrift til topps i Ungt Entreprenørskap Norges beste ungdomsbedrift 2013 er Folkelokk UB, som tilbyr kulturopplevelser med folkemusikk. Seieren fører til at de skal konkurrere med de beste ungdomsbedriftene fra hele Europa, skriver Ungt Entreprenørskap i en pressemelding. Nasjonale prøver Misvisende resultater Resultatene fra de nasjonale prøvene forenkles og kan derfor bli direkte misvisende, mener forskningsinstituttet Nifu. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Resultatene fra nasjonale prøver plasseres på en fingradert skala som kan gi presis informasjon om gruppegjennomsnitt. Men i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) reagerer man på at resultatene forenkles til mestringsnivåer. Det er ut fra denne forenklede fordelingen det beregnes et gjennomsnitt. Det er siste trinn i denne bearbeidingen vi finner særlig betenkelig, fordi informasjonen blir mindre presis og dessuten kan bli misvisende, særlig når tall for små grupper presenteres, sier Nils Vibe i Nifu til Utdanning. Forenklingen kan gi spesielt store utslag for små skoler og i små kommuner, og dersom man legger vekt på endringer over tid, mener han. Forskerne kritiserer også at man i gjennomføringen av prøvene ikke tar hensyn til statistiske usikkerheter i testene. Selv om det i veiledningene heter at man skal ta hensyn til usikkerheten, rapporterer man ikke dette helt konkret. Det rapporteres blant annet ikke hvor mange elever som har deltatt. Det er brudd på vanlig praksis i all statistikk, sier Vibe. Han mener imidlertid at prøvene har gitt spesielt skoleledere på større skoler et bedre overordnet blikk. Tilbakeviser kritikken Nifu har levert en god og viktig rapport. Den gir imidlertid ikke grunnlag for å hevde at resultatene er misvisende, sier Rolf Olsen ved Institutt Evaluering I rapporten «Evaluering av nasjonale prøver som system» har Nifu analysert data fra Utdanningsdirektoratet (Udir), skoleeiere, skoleledere, lærere, elever og foresatte som gjelder arbeid og erfaringer med nasjonale prøver som system. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Udir. I Nifu-rapporten om nasjonale prøver kommer det også fram at halvparten av lærerne har problemer med å få det tekniske utstyret til å fungere. Personene på bildet har ingenting med denne artikkelen å gjøre. ILL.FOTO FRA ARKIVET: FRED H. NILSSEN for lærerutdanning og skoleforskning. Han er ansvarlig for teknisk og faglig kvalitetssikring av de nasjonale prøvene. Han er enig i at den statistiske usikkerheten bør rapporteres, men sier det er unødvendig å kalle måten resultatene fra de nasjonale prøvene publiseres på, for misvisende. Nifu har tatt utgangspunkt i at resultatene for en skole har en statistisk usikkerhet ved å anta at elevene på skolen er et representativt utvalg. Dette er fornuftig hvis man ønsker å bruke resultatene for å sammenlikne seg selv over tid for å si noe om skolens utvikling. Men resultatet for en skole ett bestemt år har derimot ingen utvalgsfeil, forklarer Olsen, og fortsetter: Når en skoleeier eller rektor mottar resultatene, kan hun eller han derfor si: «Dette er vårt nivå. Hva betyr det for undervisningen videre?» Eller: «Årets 5. klasse er i gjennomsnitt relativt bedre enn fjorårets.» Resultatene er altså ikke misvisende, sier Olsen. Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet sier til Utdanning at rapporten gir et godt grunnlag for å jobbe videre med de nasjonale prøvene. Hun påpeker at kritikken fra Nifu handler om informasjonen som har nådd ut til offentligheten. Men lærerne sier de ikke får vite noe nytt om elevene gjennom resultatene? Derfor har vi laget et verktøy som skal hjelpe lærerne å analysere resultatene fra sin elevgruppe, for å finne ut hva elevene er gode og mindre gode i, sier Nilssen. Det er oppsiktsvekkende at Utdanningsdirektoratet har publisert resultater fra de nasjonale prøvene over en årrekke som har vist seg å være misvisende, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. > Les mer om Nifu-kritikken her: utdanningsnytt.no/udf-np 8 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_08-09.indd

9 Flere lærere får videreutdanning I år har 1905 lærere fått tilbud om videreutdanning, en økning på 20 prosent fra året før. Kommunene finansierer ordningen med 25 prosent. Fristen for å søke videreutdanning for lærere og rektorutdanning gikk ut 15. mars, ifølge Utdanningsdirektoratets nettsted. Gjesdal valgt til ny NHH-rektor foran Victor Norman I går vant professor Frøystein Gjesdal rektorvalget ved Norges Handelshøyskole (NHH), foran motkandidat Victor Norman. Gjesdal overtar jobben etter Jan I. Haaland, skriver Dagens næringsliv. Gjesdal vil nå gjøre skolen mer internasjonalt rettet, sier han til DN. Høyere utdanning Flere til master færre til barnehage Mens den femårige lærerutdanningen har en solid økning i antall søkere, søker færre seg til barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningen for trinn. TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Tall fra Samordna opptak viser at totalt personer søker høyere utdanning i år. Det er rundt 1400 flere enn i fjor. Kampanjen for å få flere til å søke lærerutdanningene ser ut til å gi gevinst for femårig lærerutdanning, som har økt med 15 prosent fra i fjor. Ingen andre utdanninger har så sterk økning som den femårige lærerutdanningen, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen under en pressekonferanse i Kunnskapsdepartementet i Oslo, der søkertallene ble lagt fram. Samtidig er hun bekymret for utviklingen i søkertallene til barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningen for trinn. Etter at fjoråret viste et oppsving på 22 prosent i antall søkere til barnehagelærerutdanningen, er det i år 18 prosent færre søkere. Kampanjen for å rekruttere flere søkere til dette studiet har ikke hatt ønsket effekt. Økningen vi så i fjor, var ikke en trend. Så mye kan vi si, sa Halvorsen. Også lærerutdanningene for dem som skal undervise trinn har hatt en nedgang på fem prosent. Vi hadde en fin økning også for denne utdanningen fram til i år, men nå ser vi nedgang. Gjennomføringen av denne utdanningen er også mindre enn fremtidig behov for denne lærergruppen, sa hun. Kunnskapsministeren sa at hun har kontaktet Utdanningsforbundet og KS for å se på mulige tiltak. Hvis jeg skal ha én bekymringsmelding knyttet til årets tall, er det rekrutteringen til de som skal jobbe med de minste barna, sa Halvorsen. Både kunnskapsminister Kristin Halvorsen og leder av Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, uttrykte bekymring for nedgang i søkermassen til de yrkene som jobber med de minste barna. Det magiske klasserommet Urovekkende Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet, mener tilbakegangen i søkertall for barnehagelærerutdanningen og lærere på trinn er urovekkende. Hun er imidlertid fornøyd med en fortsatt jevn økning i søkermassen til lærerutdanningene. Det mest gledelige er økningen til femårig masterutdanning for lærere. Den store interessen viser at lærerutdanningen bør være på masternivå og at det er behov for å øke antall studieplasser av denne typen, sier Lied. Samtidig mener hun tilbakegangen i søkertall for barnehagelærerutdanningen og lærere på trinn er urovekkende. Her må det settes inn skikkelige tiltak. Kampanjer er ikke nok, sier Lied. I tillegg til å se på mulighetene for karrièreutvikling og lønnsnivået mener hun det er viktig å få vist fram kravene til kompetanse også i yrkene rettet mot de minste barna, Det treffer ungdommen. Gjør vi det, vil også flere kvalifiserte søke, sier Lied. 9 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_08-09.indd

10 Intervju Fylkesledere på farten TROMS FINNMARK Utdanning spurte de tre lederne i de nordligste fylkeslagene i Utdanningsforbundet om hvordan det er å være langt fra maktsentrum og hva som er deres utfordringer i hverdagen. NORD- LAND TEKST Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no FOTO KARI OLIV VEDVIK FOTO BIRGIT RØE MATHISEN FOTO HARALD F. WOLLEBÆK Thomas Nordgård (38) Fylkesleder i Troms Gerd-Inger Simonsen (58) Fylkesleder i Nordland Kari Lium (55) Fylkesleder i Finnmark Nærmere hverdagen Jeg oppfatter det sånn at ledelsen og sentralstyret i Oslo er klar over at det er ulike forutsetninger landet over. Fra mitt ståsted synes jeg det virker som vi klarer å kommunisere på en tydelig måte oss imellom. Troms er Norge i miniatyr. Her er det alt fra en stor by med universitet og mange skoler, til små steder med fraflytting og nedleggingstruete skoler, sier Thomas Nordgård. Lederen av Utdanningsforbundet i Troms har hatt tillitsverv siden 2006 og tok over som fylkesleder i fjor. Selv om vi er langt fra maktsentrum i Norge, er vi kanskje nærmere hverdagen. Jeg føler en forpliktelse til å få ting til å fungere for lokallagene og medlemmene i Troms. Totalt har Troms 25 lokallag med 5388 medlemmer i alt. Mange reisedøgn Gerd-Inger Simonsen sitter som leder på fjerde året. Jeg har vært med siden tidenes morgen på ulike nivåer, jeg er ikke sikker på hvor lenge. Vår virkelighet er sånn som den er. Alle parter har ansvaret for at kommunikasjonen er god, det er ikke noe problem. Lederen i Utdanningsforbundet Nordland er bosatt i Mosjøen, og fylkeskontoret ligger i Bodø. Jeg har et krypinn i Bodø. Avstander er en av våre største utfordringer, det tar tid å reise rundt i dette lange fylket med så mange lokallag. Jeg har ikke tall på hvor mange reisedøgn jeg har, men det blir noen. I tillegg til å reise rundt i fylket blir det noen turer til Oslo. Nordland har om lag 8000 medlemmer fordelt på 44 lokallag. Det er veldig forskjellig å drive et stort lokallag kontra et lite. Vi har store variasjoner, men alle skal ivaretas på best mulig måte. Det er viktig at vi får til gode møteplasser på alle plan. Må bo på hybel Lederen i Finnmark må pendle og bo på hybel. Avstanden fra hjemstedet Båtsfjord til kontoret i Alta på om lag 485 km tilsvarer strekningen Oslo- Trondheim. Avstandene i det grisgrendte fylket er megastore. Det blir mye reising, men vi er vant til det. Det er ikke alltid folk i sør skjønner hvor store avstander det er her nord. Fra Alta er det faktisk lettere å komme seg til Oslo enn til forsamlingshuset i Breivikbotn. Lium ble valgt til leder i fjor, men hadde sitt første tillitsverv i lokallaget i Hun har vært innom alle nivåer, til og med landsstyret i Norsk lærerlag, men har hatt full lærerjobb innimellom. Med dagens teknologi er det lett å holde kontakt med den sentrale ledelsen i forbundet. I Finnmark er det om lag 3000 medlemmer fordelt på lokallag i alle de 19 kommunene. Vi bor i et flerkulturelt samfunn med tre språk; norsk, samisk og kvensk. Det krever at det blir tatt spesielle hensyn. Jeg skulle gjerne hatt mer og nærmere kontakt med medlemmene og lokallagene. Vi tilstreber å besøke lokallagene, for det er viktig å møtes ansikt til ansikt. Selv om det kan bli lange dager, er det en givende jobb. 10 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_10.indd

11 Hva har Marit og Moa til felles? De er ambassadører for SKOLEJOGGEN og vil ha din skole med på laget! Marit Bjørgen og Mohammed «Moa» Abdellaoue oppfordrer skoler over hele landet til å delta på Skolejoggen. Skolejoggen kombinerer fysisk aktivitet med engasjement for verdens sårbare barn. Få med din skole, så kan vi sammen skape Norges største solidaritetsløp 18. september. De første 50 skolene som melder seg på får gratis start- og målbanner. SETT AV 18. SEPTEMBER TIL SKOLEJOGGEN! Gratis undervisningsmateriell vil være klart ved skolestart i august. Løp for livet gi barn i Tanzania en ny fremtid! Meld dere på: Ut_11.indd

12 Hovedsaken 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_12-19.indd

13 Nord-Norge Ser framover Historiene om fraflytting, nedlegging av skoler og tomme barnehager er mange i Nord-Norge. Men det finnes andre historier også. Utdanning har besøkt lokalsamfunn med stor framtidstro. Moderne teknologi. Elev Tor Henrik Hansen, som går på fiske og fangst, har full kontroll på broa i den avanserte simulatoren på Nordkapp maritime fagskole og videregående skole. Snart skal primærnæring og oljenæring leve side om side i Honningsvåg. FOTO ALF OVE HANSEN 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_12-19.indd

14 Hovedsaken VEKST I NORD-NORGE Lavangen er i vekst, øya Givær har fått barnefamilier og Honningsvåg venter på nye arbeidsplasser. - Vi har satt av plass til ti nye barn, smiler barnehagestyrer Tove Andberg. TEKST Sonja Holterman sh@utdanningsnytt.no Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no Lysere utsikter HELLIGVÆR GIVÆR NORD- LAND I TROMS LAVANGEN HONNINGSVÅG HAMMERFEST FINNMARK UTDANNING N RD Tove Andberg styrer Lauvmakken barnehage i Lavangen, en liten kommune i indre Sør-Troms. Det siste året har hun hatt gleden av å ønske de 51 barna velkommen til en ny, spesialdesignet barnehage. Hun har kunnet fortelle foreldrene at prisen på barnehageplassen har gått ned med 20 prosent. Til de ansatte har hun kunngjort at førskolelærerne får ekstra i lønn. Maksprisen i barnehagen er satt ned til om lag 1850 kroner i måneden, og med nytt bygg og mange utdannede førskolelærere er jo denne barnehagen et veldig bra tilbud til barnefamiliene i Lavangen, sier oppvekstsjef Tove Hansen stolt. Det bor om lag 1000 mennesker i Lavangen, og om lokalpolitikerne lykkes i sin plan, vil det bli flere. Styrer og sjef for barn og unge i Lavangen går sakte rundt i Lauvmakken. De titter inn på barnas plaskebasseng, ser på de høye vinduene som gir fritt utsyn til den flere mål store uteplassen, og de ler når de ser barna som hopper i den enorme koseputa. De møter en fornøyd mor som har fulgt datteren til barnehagen. Barnehagen er kjempefin, sier Ingrid Johansen. Hun er én av tolv innbyggere som har kommet til Lavangen det siste året. Det var ikke den lave prisen på barnehagen som lokket henne, mannen og barna fra Harstad til Lavangen. Men den skremmer heller ikke. Det gjør jo ingenting at utgiftene til barnehage blir lavere, sier hun og smiler. På armen har hun enda et tilskudd til Lauvmakken. Men selv om det er plass, og barna får lov til å begynne når de er ti måneder, vil Ingrid vente litt. Jeg koser meg nå hjemme med henne en liten stund til, men det er jo godt å vite at det er plass til henne her, sier Ingrid. Mikrovekst I Nordland er det også vekst. Mikrovekst. Ute i værharde Vestfjorden utenfor Bodø ligger ei øy med 18 fastboende. På åtte år har antall barn gått fra null til sju på øya Givær, 25 kilometer fra fastlandet. Fire av barna er Olaug og Johnny Olsen sine. Vi flyttet hjem for å bosette oss og stifte familie, forteller Olaug, som selv er født og oppvokst på øya. Mannen Johnny jobber i perioder på ulike byggeanlegg. Friperiodene benytter han til å ta i et tak der det trengs. Når Utdanning er på besøk, er Jonny på fastlandet og jobber. Fem barn har benket seg rundt kjøkkenbordet, fire har Olaug født, den femte har bodd her siden i høst. 14 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_12-19.indd

15 Innflytter: Ingrid Johansen flyttet til Lavangen i fjor. Både mann og barn gleder seg over valget av bokommune. Fra venstre: Tea, Nora, Ingrid med Silje på fanget, Ida, Ilene og Samir. FOTO SONJA HOLTERMAN Utsikt. Givær ligger i Vestfjorden mellom Bodø og Lofoten. FOTO KARI OLIV VEDVIK God plass: Åpne og gjestfrie rom i Lauvmakken barnehage. Fra venstre: Ronelia, Maiken, Unni- Sofie, Leah, Kamelia og Mathias. FOTO SONJA HOLTERMAN Han e fra barnevernet, forklarer Johanne på sju år. Alle ungene forteller sprudlende om alle dagens opplevelser. Gutten som er i beredskapshjem på Givær, kan vi ikke navngi eller ta bilder av. Vi vet ikke hvor lenge han blir, men vi håper det blir lenge, sier Olaug Olsen, som livnærer seg både som bonde, ved å leie ut rorbuer og ha oppsynet med vannverket. På Givær kommer ferskvannet fra havet. Avsaltingsanlegget sørger for utmerket drikkevann til både folk og fe. I fjøset har Olaug både sauer, okser, høner og kaniner. I natt kom de første lamungene, vil du være med og se? Barna, i alderen to til åtte år, drar på seg dresser og hopper i støvlene. Øyas eneste motordrevne kjøretøy, en minitraktor, står parkert i skjulet. Ferdselsårene rundt husene er smale, de er bare til for å ferdes per fot eller sykkel, det finnes ingen biler her. Ungene tumler rundt. Når de kommer inn i fjøset, demper de stemmen. Vegard er størst og viser vei, skrur på lyset og leder an inn til de brekende ulldottene. Der er de. Vegard peker på to lam som holder seg tett inn til mora, som også breker advarende. Vi kan ikke ta dem opp uten at mamma er her, forklarer Vegard. Ungene piler hit og dit. Hele deres verden kan sees i løpet av ganske kort tid. Er en litt trent, klarer en å løpe rundt øya på ti minutter. Vi pleier å være i fjæra, klatre og leke, forteller Erlend på fem år som balanserer på hønsestigen. Jeg er aldri redd for å sende de store ut, så lenge det er fjære sjø, forteller Olaug. For 12 år siden vendte Olaug og ektemannen Johnny nesen hjemover og tok over småbruket etter Olaugs foreldre. Vi fant ut at vi måtte få ungene tett, så de hadde noen å leke med, sier kvinnen som har fire barn på henholdsvis to, fem, sju og åtte år. Oljeeventyr i Finnmark I Hammerfest i Finnmark er det en grå dag, men flammen fra gassanlegget på Melkøya lyser opp. I Honningsvåg skinner sola, og snart kommer oljen. Ringvirkninger fra olje- og gassektoren gjør framtiden lysere også for maritime fag og restaurant- og matfag. Avansert ny teknologi har feid inn i Finnmark. Elever og lærere ved Nordkapp maritime > 15 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_12-19.indd

16 Hovedsaken VEKST I NORD-NORGE Utdannings- og arbeidsmuligheter: Statoil, som er operatør på Melkøya, er med sine underleverandører og kontraktører blitt en viktig samarbeidspartner for Hammerfest videregående skole. Bedriftene har rundt 50 lærlinger. Gassflammen har tent et håp om at unge blir boende. Tett oppfølging. Johanne får hjelp til å forstå matematikkstykkene av barneog ungdomsarbeider Hilde Christensen. FOTO KARI OLIV VEDVIK FOTO MARIANNE RUUD Folketallsutvikling i nord Nord-Norge opplevde i 2011 den største befolkningsøkning siden 1970-tallet. Økningen skyldes først og fremst innvandring. Prognoser tyder på at befolkningsveksten vil fortsette mennesker bor i Nordland, Troms og Finnmark. Det tilsvarer 9,5 prosent av landets befolkning. De siste årene har det vært vekst i de sentrale kommunene og nedgang i folketallet i de mindre sentrale. 56 av de 88 kommunene har færre enn 3000 innbyggere og ni har under av kommunene har en høyere andel eldre enn landsgjennomsnittet Kilde: fagskole og videregående skole kommer til å være godt forberedt når oljen kommer i Utdanning får bli med til skolens stolthet, anlegget «North Cape Simulators», som er unikt både i norsk og europeisk sammenheng. Dette er en operasjonell krise- og oljevernsimulator for håndtering av en eventuell oljekatastrofe i arktiske strøk, forklarer lærer Tommy Knedahl. Han kjører i gang hele anlegget til ære for Utdanning. Avanserte instrumenter og ny teknologi krever kyndig håndtering. Simulatoren består også av til sammen åtte skipsbroer med en rekke tilhørende delsimulatorer og databaser fordelt over 400 kvadratmeter og to etasjer. Her kan elevene kjøre hurtigbåt, fiskefartøyer og frakteskip, forklarer Knedahl til Utdanning. Den detaljerte 3D-visualiseringen av utseilingen fra Honningsvåg er imponerende. Mindre imponerende blir det ikke når skipet begynner å bevege seg og sjøsprøyten står. Mange har gått ut herfra bleke om nebbet, forklarer elevene litt lattermilde. Selv har de styrt båt på havet i full storm, så ingen frykter verken bølger eller sjøsyke her inne. Brosimulatoren vil øke kvaliteten på skolens opplæringstilbud og vi kan nå tilby kompetanseheving for aktører lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sa rektor John Arne Andersen under åpningen i «Heimkommera» I barnehagen i Lavangen i Troms er det ikke teknologien som gir grunn til optimisme. Prosjektet «Lavangen i Vekst» som politikerne i kommunen startet i 2011, satser på bomiljøet. Politikerne gjør Lavangen til en god plass å bo, for å hindre fraflytting, og enda bedre, få til vekst i den lille kommunen i indre Troms. Vi har ikke næringsliv og mange jobber å lokke med, så vi bestemte oss for å bli en av de beste bokommunene i landet, skryter ordfører Erling Bratsberg usjenert. Familien til Ingrid Johansen er akkurat det Lavangen vil ha. Vi hadde nå snakka om at vi skulle hjem. mannen min er herfra, så da var det greit å flytte hit, sier Ingrid. Det satses nemlig på «heimkommera». - Vi har gjort flere undersøkelser, og det viser seg at folk som vokste opp her, gjerne vil flytte tilbake. Nå skal vi gjøre det attraktivt for dem, sier Tove Hansen. Utflyttere kontaktes med brev, e-post og Facebook og ønskes blant annet velkommen til en «heimkommarhelg» i sommer. Vi arrangerer «Lavangsvekka» og da lager vi en festhelg hvor utflyttere er spesielt velkomne. Det er konsert og mye sosialt. Mange møter folk de kjenner, og vi håper noen av dem får lyst til å flytte tilbake, sier Tove Hansen. 16 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_12-19.indd

17 En til en. Vegard får instrukser fra rektor Nelly Eide, som denne dagen underviser småskoletrinnet. FOTO KARI OLIV VEDVIK Velkomsten er det ikke noe å si på. I tillegg til å satse på barnehagen har skolen i Lavangen de beste resultatene i grunnskolepoeng i Troms fylke for skoleåret 2011/2012. For tre år siden var de best i landet. Nye innflyttere får også gratis tomt dersom de bygger i et av kommunens boligfelt. Hvis de vil bygge en annen plass, får de i byggestøtte. Kommunen krever ikke eiendomsskatt, slik flere av nabokommunene gjør. Lavangen har også bygget en ny idrettshall til nærmere 50 millioner kroner. Det er en bevisst satsing for å få barnefamilier hit, og det ser ut til å lykkes, sier ordføreren. Men han innrømmer at han ikke er veldig populær blant sine ordførerkolleger i Sør-Troms. Ordførerne er kanskje ikke så veldig glad i meg. Vi kan gjøre dette siden vi har en god økonomi, og har hatt det i flere år, sier Erling Bratsberg. Lavangen kommunes økonomi har vært stabil og god i mange år. Flere av innbyggerne jobber i nabokommunene. Folk kjører i en time til jobb for å få bo her. Arbeidsplasser sliter vi med, og kommunen er den største bedriften i Lavangen, forklarer ordføreren. Åpent hav På Givær i Nordland går de tre skolebarna på skolen tre dager i uka. For å komme på skolen må de ta båt til Helligvær der skolen ligger. Det medfører en båttur på om lag 25 minutter over åpent hav. Det har hendt at ungene har måttet være over i Helligvær. Vi har flere de kan være hos, så det ordner seg alltid, sier Olaug. Helligvær er også en øy, med om lag 100 innbyggere. Går ikke båten til skolen, blir det hjemmeundervisning via Skype. Første beskjed den morgenen Utdanning skal ta båten sammen med ungene til skolen, er: «Båten er innstilt på grunn av bølger.» Hurtigbåten skulle ha kommet fra Bodø, med anløp først ved øya Landego, deretter Givær, for så å fortsette til Helligvær. Ny beskjed: De fant ut at det var bedre da de kom utpå, så den kommer, forteller Olaug, som følger de tre skolebarna til båten. Om bord på båten må barna ha følge av en voksen. Folk pleier å si ifra hvis de skal med båten. Er det ingen som skal reise, følger vaktmesteren på skolen dem, forklarer Olaug der hun står og speider etter båten som kommer stampende gjennom høye bølger. Erlend på fem år velger å bli hjemme i dag, ellers er han med til Helligvær i barnehagen der to dager i uka. Av og til kjøper jeg dagplass til Kristiane på to år også, når jeg for eksempel skal inn til byen, forteller Olaug. Skolen i Væran har avdeling på Helligvær og en på øya Landego. Til sammen er det i skrivende stund 14 elever ved Skolen i Væran; 11 elever på Helligvær og tre på Landego. Rektor Nelly Eide begynte som lærer ved skolen i Vi deler elevene inn i ungdomstrinn og småskoletrinn. I tidligere tider var der flere barn her, men skolen har alltid vært fådelt, forteller Eide, som denne dagen må undervise småskoletrinnet. Den ene av lærerne våre var syk, så da måtte jeg steppe inn. I klassen Eide skal undervise, er det sju barn fra første til fjerde trinn. På ungdomstrinnet er det fire elever, to på åttende og to på niende trinn. Ved Skolen i Væran er det totalt fire lærere, en barneog ungdomsarbeider, pluss rektor og renholdspersonell. I noen fag har jeg felles gjennomgang med de andre på ungdomstrinnet via link, forklarer Hege Kranå. De to elevene på Landego dukker opp på skjermen og får sine instrukser. Kranå setter i gang de to eldste elevene, mens en av elevene blir med barne- og ungdomsarbeideren for å få leksehjelp. Ta opp engelskboken din og begynn og les, instruerer Kranå den fjerde eleven på trinnet. Travel dag På skolen i Nordkapp i Finnmark er det større forhold og en mer hektisk stemning. Både rektor og assisterende rektor er på møte med oljebransjen. Avdelingsleder holder kystskipperkurs for voksne. Lærerne løper fra rom til rom og underviser. Elevene har undervisning, praksis og eksamen. Prosjektlederen for Lokal opplæring i samarbeid med næringslivet (LOSA), Geir Stian Høyen, organiserer opplæring for videregåendeelevene på små plasser i fylket. Lærere og elever kommuniserer på Skype slik at LOSA-elevene kan bo ett år til hjemme etter ungdomstrinnet. De første vi møter, går på akvakultur på videregående trinn 2 (vg2). Noen av dem har vært innom bygg og anlegg. Det kan komme godt med når Honningsvåg snart skal gi arbeid til anleggsarbeidere. Elevene på akvakultur tar kystskippersertifikatet. Lærer Alf Roger Storhaug på naturbruk er opptatt av hvor viktig matproduksjonen i Finnmark er, selv om oljen kommer. Jon-Arne Olsen fra Tromsø har hatt praksis- > 17 UTDANNING nr. r. 9/10. mai 2013 Ut_12-19.indd

18 Hovedsaken VEKST I NORD-NORGE Framtidstro: Elev Tom Erlend Hansen går på akvakultur på Nordkapp videregående og er i ferd med å ta kystskippersertifikat. Utdanningen gjør det enkelt å få læreplass. Fiskerinæringen roper på folk. Snart vil oljenæringen gjøre det samme. FOTO ALF OVE HANSEN Oppvekstsjef: Sjefen for de gode tidene i Lavangen, Tove Hansen. FOTO SONJA HOLTERMAN plass i lakseoppdrettsbedriften «Mainstream» i Hammerfest. Han har tenkt seg læreplass i akvakulturfaget der. John-Steve Andersen har hatt praksisplass på samme sted. Også han har planer om læreplass. Tom-Erlend Hansen fra Alta har vært i praksis hos Grieg Seafood og er klar for læreplass. Det er enkelt å få seg jobb i fiskerinæringen når du både har kystskippersertifikat og fagbrev i akvakultur. For bransjen trenger folk, sier Jon- Arne Olsen. Elevene på vg2 fiske og fangst er også overbevist om at det er jobber å få i Finnmark framover. Daniel Johansen har allerede vært ute med flere fiskefartøyer, også skolens eget fartøy, «Finnmarksfisk». Fin arbeidsplass I Lauvmakken barnehage i Lavangen i Troms har ikke barna kommet så langt at de har tenkt på hva de skal utdanne seg til. De har kommet til spisetid. De minste skal sove. Barnehagen har et eget krybberom. Der er det kjølig og stille. Grå vognsenger i tre står på rekke. Her sover de så godt, hvisker styrer Tove Andberg. Men det er ikke bare barna som skal ha det bra i den nye barnehagen. Arkitekten som tegnet den, fikk beskjed om ikke å glemme de voksne. Barnehagen skal også være en god arbeidsplass, sier hun og viser fram arbeidsrommet. Det har vinduer ut mot Lavangen og ned mot lekerommet. Datamaskinene står på rekke, og i enden har styreren sitt kontor. Kravene til dokumentasjon har økt, og da må vi ha gode arbeidsplasser, sier oppvekstsjef Tove Hansen. Vi er veldig stolt av denne barnehagen, sier styrer Tove Andberg Etter besøket i Lavangen blir Utdanning ønsket velkommen tilbake. Slik utflytterne blir. Historisk øyeblikk I Finnmark er det ikke lave barnehagepriser som lokker, men nye arbeidsplasser. Dette er et historisk øyeblikk. Det er første gang siden 1994 at vi åpner et nytt område for petroleumsvirksomhet, sa olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) da han foretok den høytidelige åpningen av oljefeltene Havis og Skrugard på Barentskonferansen i Hammerfest. Gassen fra Snøhvitfeltet blir sendt i en 160 kilometer lang gassrørledning til Melkøya. På Melkøya blir gassen prosessert og konvertert til nedkjølt flytende form. Da gassanlegget ble planlagt, var det jubel i Hammerfest. Men så kom overskriftene: «Milliardsmell». «Miljøkatastrofe». «Sotregn over Hammerfest». Selv om miljøvernerne fremdeles er kritiske, er innbyggerne i Hammerfest stort sett positive. For fra 2002 til 2008 økte folketallet med rundt 400 personer. De flinkeste ungdommene videregående skole drømmer om læreplass i Statoil i stedet for studieplass i Tromsø. I september 2012 hadde Statoil 2192 søkere til 161 plasser over hele Norge. Under Næringsdepartementets samspillkonferanse i oktober 2012 var kompetansebehovet i maritime næringer et viktig tema. I Fafos rapport «Fra sjø til land», som kom i 2012, heter det at norske sjøfolk og operativ kompetanse er en kritisk faktor for alle deler av maritim næring. Praktikere med yrkesfaglig utdanning eller fagskole og deretter bachelor, ser ut til å være mest ønsket. Samspillet mellom praktisk erfaring og teoretisk kunnskap er sentralt. For å sikre en effektiv og god utdanningsstruktur fra fagbrev til professor er det viktig med 18 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_12-19.indd

19 Kristina Hansen, ordfører i Nordkapp kommune. FOTO MARIANNE RUUD Nybygg. Skolen i Hellig - vær skal få ny gymsal, og barnehagen som er i annen etasje, vil i den prosessen flytte ned i første etasje. FOTO KARI OLIV VEDVIK gode og effektive overganger i alle ledd og tilbud om både fulltids- og deltidsstudier, sa Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Tromsø, under samspillkonferansen. I Hammerfest i Finnmark smilte politikerne bredt da den første naturgassen fra Snøhvitfeltet ble ilandført på Melkøya utenfor Hammerfest i Nå håper Nordkapp-ordfører Kristina Hansen (Ap) at det er hennes tur til å smile. I 2012 besluttet Statoil at oljen fra Skrugard- og Havis-funnene i Barentshavet skal ilandføres på Veidnes utenfor Honningsvåg fra Vi jobbet intenst for den beslutningen. Etter mange år med budsjettkutt og nedskjæringer både i kommunal og fylkeskommunal sektor, ser vi endelig lysere på framtida, sier Hansen. Vi møter henne under Arbeiderpartiets landsmøte i Oslo, og her dukker også partifelle og fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad, opp. Han er glad for ilandføringsvedtaket på Nordkapp, men ser mange skjær sjøen fremdeles: Den videregående skolen i Finnmark har i dag rundt 3200 elever. Om ni år forventer vi at elevtallet vil være nede i Det gir betydelige strukturelle utfordringer, sier han. Kan ikke økt sysselsetting innen olje- og gassvirksomheter være med på å snu trenden? Det er lov å håpe, men fylket har for få unge i etableringsfasen. Så langt har olje- og gassvirksomheten trukket til seg folk som er godt voksne, forklarer fylkesordføreren. I tillegg har bransjen mange pendlere. Kristina Hansen håper oljen får like positiv økonomisk virkning i Honningsvåg som i Hammerfest. Der tar man inn 155 millioner i eiendomsskatt årlig knyttet til Melkøya. De er lovet varige arbeidsplasser. Men det første som skal skje nå, er tilrettelegging før anleggsfasen. Under Arbeiderpartiets landsmøte hadde en rekke demonstranter møtt opp utenfor Folkets Hus for å demonstrere mot oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Oljevirksomhet i Barentshavet er ikke like omstridt. Men det har kommet protester både fra miljøbevegelsen og reindriftssamene. Her er det kulturminner, fuglefjell og hytter som må fjernes. Hansen tror alt dette er mulig å håndtere. For hva er alternativet? Folk i Finnmark er lei fraflytting og nedskjæringer, sier hun. Lang dag På Givær i Nordland har klokka passert halv seks på ettermiddagen. Vegar, Johanne og gutten som er i beredskapshjem, kan hoppe ned på kaia. Ungene sprinter bort til mamma og småsøsken som står og venter. Jeg kommer ikke til å sende ungene med båt fem dager i uka når de blir større. Dagene er så lange, sier Olaug. Om tre år vil det være fem skolebarn, kanskje flere, som skal ta båt til skolen. Da håper jeg vi kan ha en annen ordning. Skolen står jo her og lærerboligen finnes. I dag har de hjemmeundervisning via Skype to dager i uka, kanskje de kunne ha vekslet på å dra bort og at noen av de andre kom hit, undrer Olaug Olsen. Skolen i Væran er Bodø kommunes minste. Snart skal det bygges ny gymsal og aktivitetshus på Helligvær, til 14 millioner kroner. Undervisningssjef i kommunen, Ulrik Bollerup Thomsen, er fornøyd med at det satses på befolkningen på øyene. Politikerne signaliserer at det er viktig å opprettholde bosetting på øyene. Vi har vært heldige og hatt flinke og samarbeidsvillige lærere på skolen. Det er en del faglige utfordringer å skulle undervise ved en så liten skole, sier Thomsen, som har hatt møte med foreldrene ved øyskolen. Barna trenger både det faglige og sosiale, men vi er klar over at det blir lange dager for barna som bor på Givær, sier undervisningssjefen. Han vet ikke hvilken løsning de faller ned på. Vi har søkt om at båten skal gå fem dager i uka, men vi vil prøve å finne en løsning alle kan leve med, sier Thomsen. Da Olaug vokste opp, var det langt flere barn på Givær. Jeg gikk på skole her på Givær. Fordelen var at vi slapp å ta båt, ulempen var at vi ikke ble kjent med dem som bor i de andre øysamfunnene sånn som mine barn blir. Det er fordeler og ulemper med alt, sier Olaug Olsen som har funnet sitt paradis på jord. En liten øy der det høyeste punktet er om lag 15 meter over havet. Der det ikke er biler eller butikk. En kommer ikke hit hvis en er avhengig av et pulserende liv, men for oss og meg er dette det gode liv, sier firebarnsmoren. To unge par til har slått seg til på Givær, begge har fått barn. Snart får øyboerne en ny verdensborger. Da vil ungeflokken ha vokst fra null til åtte fastboende barn på like mange år. 19 UTDANNING nr. r. 9/10. mai 2013 Ut_12-19.indd

20 Min favorittlærer 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje 34 Smakens uke Intervju 22 Kast munnkurven Krigen 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp 18. NOVEMBER 2011 utdanningsnytt.no Kort og godt «I science fiction balanserer du på kanten. Fantasy dytter deg utfor.» Ray Bradbury ( ), amerikansk forfatter Lesing Årets Leselyst-aksjon 23. april gikk startskuddet for årets Leselystaksjon. Oppfordringen fra Bokhandlerforeningen til landets 5.- og 6.-klassinger er: Les tre bøker og få en gratis bok i sommergave. Holmboeprisen Meløy-lærer hedret for god matematikkundervisning Anne-Mari Jensen er en dyktig, engasjert og motiverende lærer, ifølge juryen. FOTO: FOVEA Forfatterne av bøkene til Leselyst-aksjonen i år. FOTO: ANNE SCHIØTZ, BOKHANDLERFORENINGEN Barnehage Ny samisk barnehagepolitikk En melding om ny samisk barnehagepolitikk er vedtatt i Sametinget. Meldingen inneholder blant annet seks innsatsområder for styrking av samisk språk og kultur. Sametingsmeldingen om samisk barnehagetilbud fikk enstemmig tilslutning i Sametinget i begynnelsen av mars. Meldingen vektlegger sterkt tiltak for å verne om og styrke samisk språk og kultur, hvilket blant annet innebærer et mål om det Sametingets visepresident Laila Susanne Vars kaller en minimumsløsning: At alle samiske barn, uavhengig av hvor de bor, skal ha rett til et samisk barnehagetilbud. Målet er å få barna til å lese også i skoleferien. Leselystbøkene er en gave fra bokhandlerne og kan hentes i bokhandelen fra 1. juni. Alle skoler som deltar i aksjonen, kan også delta i konkurransen om å bli årets leselystskole. Skolene kan melde seg på helt frem til sommerferien. De seks forfatterne som har skrevet bøkene 5. og 6.-klassingene kan velge mellom, er: Heidi Linde (Pym Pettersons mislykka familie), Jørn Lier Horst (Salamandergåten), Lars Joachim Grimstad (Barna som forsvant), Tina Trovik Samuel Sekel, Ingunn Aamodt (Kjøtt og blod) og danske Lene Kaaberbøl (Villheks, Ildprøven). Bak aksjonen står bokhandlere og forlag i samarbeid med Lesesenteret i Stavanger. Sosiale medier Ta problemene med skolen, ikke på Facebook Foreldre som er misfornøyd med skolen, må ta problemene med skolen, ikke i sosiale medier, krever rektor Berit Sletten ved Storsteinnes skole i Balsfjord i Troms. Vi ønsker å øke elevenes bevissthet om at Facebook ikke er anonymt. Ting sprer seg fort, og et innlegg på Facebook kan bli lest av veldig mange, sier Sletten til avisa Nye Troms. Hun minner om at også foreldrene må tenke seg om når de publiserer ytringer på nettet. Anne-Mari Jensen ved Meløy videregående skole i Nordland er tildelt Holmboeprisen for 2013, som deles ut for god matematikkundervisning. Prisvinneren kåres av Norsk matematikkråd, og juryen omtaler Anne-Mari Jensen som «en faglig dyktig, særdeles engasjert og motiverende lærer som setter eleven i sentrum». Hun karakteriseres som en positiv lærer som alltid stiller opp for elevene, og som en lærer med stor arbeidskapasitet. I Nordland leder hun «Elevaktiv matematikk», et samarbeid mellom tre kommuner der lærere fra ungdomsskoler og videregående skoler kommer sammen for å utveksle erfaringer. Hun er medlem av sentralstyret til Landslaget for matematikk i skolen (Lamis), holder kurs for Matematikksenteret og er bedt om å skrive læreverk for videregående skole. Prisen vil bli overrakt på Oslo katedralskole 22. mai av kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Holmboeprisen er på kroner, og beløpet deles likt mellom prisvinneren og skolen hun kommer fra. Prisen er oppkalt etter Bernt Michael Holmboe, matematikeren som oppdaget Niels Henrik Abels talent. To andre matematikklærere, Gerd Inger Moe ved Smeaheia skole i Sandnes og Knut Voksø ved Nordberg skole i Oslo, fikk hederlig omtale. Av Arne Solli, Første Steg 19 Hovedsaken Lærere og IKT Digitale utfordringer Utdanning på nettbrett! Last ned Utdanning som app i App Store, Google Play eller m.utdanningsnytt.no Privatistelever Økning i priser kan føre til færre eksamener Ifølge Itromsø.no kan et nytt forslag fra Utdanningsdirektoratet ende med at privatistelever må betale opptil 2000 kroner i avgift for å ta eksamen. Dersom eleven skal ta opp et fag, eller forbedre karakterer, kan beløpet bli doblet. Fylkesråd for utdanning, Kent Gudmundsen (H), mener dette er for dyrt. Direktoratet bør legge seg på et prisnivå alle har råd til å betale, sier han. I 2011 hadde Troms fylke noe over 6200 privatister. Gjennomsnittskostnad per elev var 700 kroner. 20 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_20-21.indd