XXXXXXXXX XXXXX. Nord-Norge: Hovedsaken Xxxx xx

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "XXXXXXXXX XXXXX. Nord-Norge: Hovedsaken Xxxx xx"

Transkript

1 Mitt tips 22 Lærer om gode og dårlige hemmeligheter Reportasje 24 Legger ned store skoler Fotoreportasje 26 Norges eneste reindriftsskole Frisonen 31 Sprer musikkglede I N RD MAI Nord-Norge: Hovedsaken Xxxx xx XXXXXXXXX Opp og fram XXXXX 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_01.indd

2 Redaksjonen MAI 2013 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent 12 Hovedsaken: PÅ TOPPEN AV NORGE Flunkende nye barnehager, fulle skoler og ledige jobber. Det er også historien om Nordland, Troms og Finnmark. Frisonen Et av kulturinnslagene på Arbeiderpartiets landsmøte lørdag 21. april sto det Tromsøbaserte bandet Violet Road for. Tre av bandets fem medlemmer er lærere bruker de på turné, festivalspillejobber og innspilling av bandets fjerde album. Innhold Aktuelt 4 Intervju 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 20 Mitt tips 22 Reportasje 24 Fotoreportasje 26 Friminutt 30 Frisonen 31 På tavla 32 Den gode førstetimen 34 Innspill 35 Debatt 38 Kronikk 44 Stilling ledig/ kunngjøringer 48 Lov og rett 55 Fra forbundet Mitt tips Gode og dårlige hemmeligheter er blant temaene de voksne i Lykkentreff barnehage på Sortland tar opp med femåringene når de skal lære dem om sex og kjærlighet. 2 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_02.indd

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: issn: Design Itera Gazette Verdens fineste stilling fortsatt ledig De to siste årene har Kunnskapsdepartementet stått i spissen for en kampanje for å få flere søkere til førskolelærerutdanningen det som nå er blitt omdøpt til barnehagelærerutdanningen. Kampanjen er profesjonelt lagt opp, og med overskriften «Verdens fineste stilling ledig» har kunnskapsminister Kristin Halvorsen signalisert hvor viktig denne jobben er i et samfunnsmessig perspektiv. I barnehagen legges grunnlaget for de minste, og det kreves mange kompetente pedagoger for at barna skal få det tilbudet de både trenger og fortjener. De første seks leveårene er avgjørende for det som skjer videre i livene deres. 26 Fotoreportasje Én dag i året svinger elevene ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino lassoen i skoletida for å fange reinsdyr til sledetur og temming. 24 Følger med på sparekniven Seniorforsker Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning i Bodø mener å se konturene av en ny og omstridt utvikling, der store kommuner legger ned skoler med mellom elever og erstatter dem med større, sentraliserte skoler. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Tobias er på vei mot toppen i klatreveggen. Han er fem år og går i barnehagen, men deler uteområde med skolebarna på Helligvær. Ungdomsskoleelev Anne Mathilde står på toppen og heier. Foto: Kari Oliv Vedvik Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Fung. sekretariatssjef Marianne Frydendal I fjor kom det en solid økning i søkertallet til barnehagelærerutdanningen, det så ut til at kampanjens budskap hadde nådd fram i alle fall til de unge kvinnene. For det er i hovedsak fortsatt kvinner som ser for seg en framtid i barnehagen. Men i år kom det en tilbakegang som var nesten like stor som økningen for ett år siden. Det er alvorlig, spesielt med tanke på at vi i Norge allerede mangler rundt 6000 barnehagelærere. I tillegg til at søkertallet har gått ned, er det fortsatt slik at mange barnehagelærere ikke blir i barnehagen, de søker seg heller til jobber andre steder i utdanningssystemet. Kunnskapsministeren er med rette bekymret over utviklingen, og hun må sammen med sine rådgivere sette seg ned og se på hva som kan gjøres for igjen å snu trenden. Kampanjer med fengende overskrifter og morsomme filmsnutter er vel og bra, men det holder likevel ikke. Statsråden bør også lytte til det lederen i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, sier: Hun peker på at det er viktig å få vist fram fagligheten, også i de yrkene som arbeider med de minste barna. I tillegg må man se på mulighetene for karriereutvikling og på lønnsnivået. Noen steder i landet har som for eksempel i Stavanger barnehagelærerne fått et solid lønnspåslag det siste året, men fortsatt er lønnsnivået gjennomgående for dårlig. Hvis det å være barnehagelærer er «verdens fineste stilling» (som litt for ofte er ledig), bør det skje noe drastisk i løpet av de kommende tariffoppgjørene. Både sentralt og lokalt. Barnehagelærerne er blitt vant til å høre at det er deres tur neste gang, nå nytter det ikke å si det lenger. For selv om den prosentvise lønnsøkningen er på nivå med - og kanskje noen ganger over - det andre i kommunal sektor får, holder det likevel ikke når utgangspunktet er så lavt som det er. Kunnskapsministeren har ikke noe med lønnsforhandlingene å gjøre, men hun må gjerne rope ut at det bør skje noe likevel. Rope så høyt at både kommunale og private barnehageeiere hører det. 3 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_03.indd

4 Aktuelt Midler til fremmedspråk Skoler som vil begynne med opplæring i finsk, russisk, samisk, arabisk, japansk, kinesisk eller portugisisk, i ungdoms- eller videregående skole, kan søke om midler fra Fremmedspråksentret. Total ramme er kroner skriver senteret på sine nettsider. Tariffoppgjøret 2013 Skulle hatt mer til lærere og Det er grunn til å være fornøyd med årets lønnsoppgjør, mener Ragnhild Lied, selv om hun ville at ledere i barnehage og lærere skulle få bedre uttelling. TEKST Paal M. Svendsen Dette var Lieds første oppgjør som forhandlingsleder for Unio etter at hun tok over som leder i Utdanningsforbundet etter Mimi Bjerkestrand ved nyttår. Hvor fornøyde har Utdanningsforbundets medlemmer grunn til å være i år? Vi visste at dette kom til å bli et trangt oppgjør, med lite penger å fordele. Likevel får alle våre grupper en reallønnsvekst, altså mer penger i lommeboka. Når det er sagt, skulle vi gjerne hatt en bedre uttelling for lærere og ledere i barnehage og skole, svarer hun. Pensjonistene mener forbundet legger for lite til rette for dem lønnsmessig. Hva tenker du om det? De er jo ikke en del av lønnsoppgjøret, og derfor forhandler vi ikke for dem. Det skjer gjennom trygdeoppgjøret. Vi ønsker jo at pensjonistene skal være fornøyde med jobben vi gjør, men min hovedoppgave, og den viktigste oppgaven vi har, er å jobbe for de yrkesaktive, sier Lied. Etter flere år hvor forhandlingene ikke har ført fram, sier Lied det var veldig viktig å unngå dette i år igjen. Både fordi det var lite penger å forhandle om, men også for å bevise at forhandlingsinstitusjonen fungerer. Det ville vært et dårlig signal om vi i dette oppgjøret ikke klarte å unngå mekling, sier Lied. Men det var tøffe tak underveis, og perioder der Lied lurte på om de kom i havn uten mekling. Det var ikke opplagt at vi skulle få det til, sier hun. Konkurranse om de dyktigste Hun sier det er viktig å poengtere at ramma i offentlig sektor er 0,1 prosentpoeng høyere enn i privat sektor, så langt. Det var et helt avgjørende mål. Det er den delen vi måtte ha med fra protokollen fra i fjor. Årets mellomoppgjør kom i havn uten at partene måtte til Riksmeklingsmannen. F.v: Sigrun Vågeng, adm. dir. i KS; Per Kristian Sundnes, forhandlingssjef for KS; og Ragnhild Lied forhandlingssjef i Unio kommune. FOTO: JØRGEN JELSTAD I Oslo kommune fikk de mer penger selv om den økonomiske ramma er lik KS-området. Hva er årsaken til det? Grunnet lavere lønnstillegg i 2012 hadde Oslo et vesentlig mindre overheng inn i De var frustrerte i Oslo i fjor da KS-området fikk mer penger, men da visste vi at de ville få mer igjen i år, sier Lied. Lønnsveksten over hele den toårige tariffperioden; hovedoppgjøret og mellomoppgjøret, må sammenlignes. Samlet sett blir gjennomsnittlig lønnsvekst for Oslo og KS lik, sier Lied. Hva tenker du om hovedoppgjøret neste år? Mange større utfordringer ligger i det. Sammen med KS må vi fortsette å jobbe for at det i større grad skal lønne seg å ha høyere utdanning for ansatte i kommunene. Det er knivskarp konkurranse om de dyktigste folkene, og det vet også kommunale arbeidsgivere, sier hun. Alt fra lønnsoppgjøret: utdanningsnytt.no/tariff UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_04-05.indd

5 Høyt nivå i Østlandsmesterskapet i sveising I Østlandsmesterskapet skal utførelsen være nærmest perfekt, og vinnerne i eliten av gode sveisere, ifølge dommer Harry Gulbrandsen fra VARD Brevik AS. Dette skriver arrangør Kragerø videregående skole på sine nettsider. Lærer og elev skadet i kjemiforsøk Da en 8. klasse ved Sodin barne- og ungdomsskole i Sør-Trøndelag skulle gjøre et forsøk med natrium og vann, førte dette til en mindre eksplosjon, skriver NRK. En elev og en lærer ble lettere skadet og tatt hånd om av helsepersonell. Politiet etterforsker saken. g ledere Lønnsoverheng Oppgjøret i år forløp uten mekling og konflikt. Det ble imidlertid ikke noe ekstra til lektorer i høyere utdanning. ARKIVFOTO: INGER STENVOLL Sinte forskere Forskjellen mellom lønnsnivået ved slutten av et år og gjennomsnittslønnen det samme året, altså lønnen i desember minus gjennomsnittlig månedslønn for året. Tillegg som gis sent på året gir større overheng. Overhenget inngår i neste års ramme. Tillitsvalgte i Forskerforbundet er rasende etter at lønnsoppgjøret kom i havn uten universitetslektorene om bord. Hovedtillitsvalgt ved Høgskolen i Østfold, Marit Eriksen, mener det vil få alvorlige konsekvenser for rekrutteringen til høyskolene etter at universitets- og høyskolelektorene ikke fikk noe ekstra i tariffoppgjøret i år. Nå er det sånn at man tjener mellom og mer ved videregående skoler enn ved universitetene og høyskolene i denne lønnsrammen. Det kan vi ikke leve med, sier Eriksen. Litt mer i lommeboka til alle Som ventet ble det enighet mellom Unio og KS, staten og Oslo kommune, og oppgjøret betyr litt mer i lommeboka for alle. Allerede da Unio kommune leverte sitt første krav, og KS svarte at kravene fra motparten «ser ut til å være realistiske», var det grunn til å anta at oppgjøret kom til å forløpe uten mekling og konflikt. Og slik ble det. Først ut var staten, som ble enige seks timer før fristen utløp. Noen timer senere kom meldingen om at også kommunesektoren var i havn, og en halvtime før midnatt natt til 1. mai ble partene også enige i Oslo kommune. Alle får reallønnsvekst i staten Oppgjøret i staten gir en totalramme på om lag 3,5 prosent, og det generelle tillegget er på minimum 4200 kroner. Forhandlingsleder Arne Johannessen sier at alle får reallønnsvekst. Det har vært krevende forhandlinger også i år, men vi er fornøyd med at vi fikk en forhandlingsløsning. Ved å unngå megling i årets oppgjør har vi bevist at tariffsystemet i staten har livets rett, sier Johannessen. Han er skuffet over at det ikke ble noe ekstra til lektorer i høyere utdanning og påpeker at dette oppgjøret ikke har løst rekrutteringsutfordringene i staten. 0,75 prosent til alle i kommunene For kommunene endte oppgjøret med et generelt tillegg på 0,75 prosent til alle, minimum 3100 kroner. Forhandlingsleder Ragnhild Lied svarer at det var lite penger å forhandle om, og at de kunne tenkt seg en bedre uttelling for yrkesgruppene med høyere utdanning. Vi har likevel valgt å akseptere tilbudet fordi det gir alle våre medlemmer reallønnsvekst og dermed mer penger i lommeboka, sa hun. Forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes, sier ifølge ks.no at det var stramme rammer i år: Det gjør det alltid vanskelig, og jeg er glad for at alle strakte seg for å få til et forhandlingsresultat, sier Sundnes. Dersom en av partene krever det, skal det tas opp forhandlinger i tariffperioden om nye uføreregler i hovedtariffavtalen. Blir partene ikke enige kan det bringes inn i hovedoppgjøret i Alle får minst 9700 kroner i Oslo Like før fristen gikk ut ved midnatt, ble også Unio enige med Oslo kommune i lønnsoppgjøret. Også her var forhandlingene vanskelige. Den totale ramma for oppgjøret endte på 3,5 prosent. Oppgjøret gir de fleste av våre medlemmer en lønnsøkning på 2,55 prosent. Ingen får mindre enn 9700 kroner, sier forhandlingsleder Silje Naustvik i Unio Oslo kommune. Naustvik er fornøyd med at partene unngikk mekling og at Oslo kommune har vist vilje til å imøtekomme Unios krav om at utdanning må lønne seg bedre. Resultatet vil gi våre medlemmer et generelt tillegg på lønnstabellen på 9700 kroner til og med lønnstrinn 26, og 2,55 prosent fra og med lønnstrinn 27 og oppover, sier hun. 5 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_04-05.indd

6 Aktuelt Varmer opp skole fra krematorium Halvparten av varmen i radiatorene på Byskov Skole sørvest for København kommer fra et krematorium, ifølge Danmarks Radio. Hvert år vil krematoriet håndtere 8000 lik og forbrenne kubikkmeter gass, melder NRK. Lockouten i Danmark Godt å være tilbake på jobb Lasse Gilling (33) ved Hollændervejskolen i Frederiksberg er glad for å få gjenoppta arbeidet sitt. Selv om han smiler og er glad, kan han fortelle om et underliggende sinne mot arbeidsgiver. TEKST OG FOTO Fred Harald Nilssen, København Etter fire uker med lockout var danske lærere tilbake på jobb 29. april. Dagen ble mer preget av koseskole og samvær med elevene enn faglige aktiviteter. Siden lærerne ikke hadde rukket å forberede seg til dagen, måtte det bli slik. Lasse Gilling ville det imidlertid annerledes. Han er realfagslærer for en avgangsklasse som skal opp til eksamen fra midten av mai. Da han lot Utdanning bli med i en time, drillet han elevene med matematikkoppgaver. Eksamenskaos avgjorde Dagen før regjeringa grep inn og stanset lockouten, var undervisningsministeren innstilt på å utsette eksamen på ubestemt tid, sier Gilling. Konflikten førte til at folkeskoleelevene tapte to millioner skoletimer. Ved utgangen av april sto elever i fare for ikke å få gjennomført avgangsprøvene. De skulle begynt akkurat 2. mai. Gilling er svært oppgitt over å ha mistet en måneds forberedelsestid. Nå får elevene forberede seg i to uker. Vi har mye å ta igjen de neste to ukene, sier Lasse Gilling. Han har for øvrig ansvar for timeplanlegginga ved skolen. Etter at alle lærerne har vært borte fra jobben så lenge, må planene legges om. Frost og vrede Hvordan har det vært å få komme tilbake til arbeidsplassen? Jeg merker frost og vrede inne i meg. Får elevene god nok undervisning når læreren er sint? Offisielt er vi sinte på alt som er ødelagt for oss. Men vi kan ikke la være å forberede oss. Jeg Lasse Gilling er tilbake blant elevene i 9. klasse på Hollendervejskolen i Frederiksberg. får energi i samvær med elevene. Hva gjorde lærerne under lockouten? Vi møtte på skolen hver dag for å vise at vi ville inn og undervise. I stedet hadde vi ulike aksjoner. Hva gjorde elevene? De fleste jeg kjenner til, lot skole være skole. Økonomisk tap Gilling forteller også at han tapte kroner under konflikten. Gjennom Danmarks Lærerforening fikk jeg et lån som jeg kommer til å slite med å nedbetale i fire år, sier Lasse Gilling. Den nye arbeidstidsavtalen trer i kraft 1. august Da rykker 8-16-skolen nærmere, men jeg håper rektor vil bruke frirommet sitt til å la oss fortsette å jobbe slik vi gjør med dagens arbeidstidsavtale. Vi kan ikke løse alle arbeidsoppgavene i «kontortida». Dessuten er ikke skolebygget vårt tilrettelagt for at vi skal ha fast kontortid. Bare se her, sier Gilling og tar oss med på omvisning i bygget som knapt har ett rom hvor lærerne kan sitte og forberede seg. 6 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_06-07.indd

7 Skole får kjønnsnøytralt omkledningsrom Södra latin-gymnasiet i Stockholm blir Sveriges første skole med et omkledningsrom spesielt tiltenkt transpersoner, eller personer som ikke vil skifte sammen med verken gutter eller jenter. Innvielsen skjer 6. mai. Bedre karakterer med kvinnelige lærere Å ha en kvinnelig lærer øker sannsynligheten for at elevene får bedre karakterer enn med en mannlig lærer, ifølge forskning fra det danske forskningssenteret SFI (Det Nationale Forskningscænter for Fellærd), skriver Aftenposten. b Hovedpunkter i lovinngrepet Det etableres en årsnorm for lærernes arbeidstid. Det betyr at arbeidstiden kan variere fra uke til uke. Det innføres et arbeidstidsvern som betyr at arbeidstiden skal være samlet. Leder Anders Bondo Christensen i Danmarks Lærerforening er ikke fornøyd med utfallet av konflikten. Her er han på en markering 11. april. FOTO: FRED HARALD NILSSEN Denne regelen forhindrer at lærerne skal jobbe i helgene og sikrer at daglig arbeidstid skal være samlet. Retten til 175 timer ekstra fri per år for lærere over 60 år skal utfases. I den forbindelse får lærerne en lønnskompensasjon på totalt 300 millioner kroner. Arbeidstidsreglene trer i kraft i august neste år. Det avsettes 1 milliard kroner til etterutdanning. Kilde: Ekstrabladet Selv om Lasse Gilling er misfornøyd med utfallet av kampen om arbeidstidsavtalen, er han glad for å komme i gang med undervisninga. Staten satte foten ned Etter nesten fire uker med lockout fikk regjeringen i Danmark nok. TEKST Paal M. Svendsen Siden Danmarks Lærerforening og Kommunernes Landsforening ikke klarte å bli enige, så regjeringen i Danmark seg nødt til å gripe inn i lockouten i dens fjerde uke. 25. april kunngjorde statsminister Helle Thorning-Schmidt, undervisningsminister Christine Antorini og arbeidsminister Mette Frederiksen innholdet i regjeringsinngrepet. Dagen etter vedtok Folketinget hasteloven. Den gjorde slutt på lockouten, som hadde vart siden 1. april. Lærerne får samme arbeidstidsregler som mange andre i offentlig sektor. De statlige tjenestemannsreglene gjelder dermed også for de kommunalt ansatte lærerne. Skolelederne likestilles med andre arbeidsgivere. De skal løpende vurdere hvordan oppgavene på den enkelte skole løses best mulig. Lærerne er overkjørt Vi har fått et lovinngrep som utelukkende tilgodeser arbeidsgiver KL, sier Anders Bondo Christensen, leder for Danmarks Lærerforening, etter at regjeringen grep inn for å stoppe lockouten. Han sier at lærerne er blitt overkjørt av det han kaller et parløp mellom regjeringen og arbeidsgiverorganisasjonen KL. Vi står nå overfor en større reform av skolen som har kommet skjevt ut fra start. Jeg vil understreke at vi fortsatt vil gjøre alt vi kan for at sikre at medlemmene våre har muligheten til å levere undervisning av høy kvalitet, sier Christensen til fagbladet Folkeskolen. En kostbar affære Christensen sier at DLF har kommet med flere kompromissforslag, men at regjeringen likevel har valgt å imøtekomme kravene fra KL med et lovforslag som fjerner lærernes arbeidstidsavtale. Han skryter av hvordan lærerne har taklet tiden i lockout. Vi skal nå få hverdagen til å fungere slik at rammene for undervisningen blir så god som mulig. Her har kommunene og skolelederne selvfølgelig et spesielt ansvar, men jeg vil oppfordre alle parter til å gjøre sitt ytterste for å sikre folkeskolens framtid, sier Christensen. KLs sjefforhandler, Michael Ziegler, hadde foretrukket at det ble enighet gjennom ordinære forhandlinger. Men når Danmarks Lærerforening ikke har vært villig til reelle forhandlinger, er et regjeringsinngrep nødvendig. Lærerne har ikke villet gi opp særrettighetene omkring ledelsesretten en rett som ingen andre faggrupper har. Derfor har det vært umulig å forhandle, sier Ziegler ifølge kl.dk. Han er svært fornøyd med at lovinngrepet legger opp til at ledelsesretten nå overføres til skolelederne. Ziegler sier at utfasingen av 60-årsregelen blir en kostbar affære. Dette hadde vi gjerne vært foruten. Det betyr jo at vi skal leve med spesielle regler for lærerne i 20 år til, sier Ziegler. 7 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_06-07.indd

8 Aktuelt Kulturbedrift til topps i Ungt Entreprenørskap Norges beste ungdomsbedrift 2013 er Folkelokk UB, som tilbyr kulturopplevelser med folkemusikk. Seieren fører til at de skal konkurrere med de beste ungdomsbedriftene fra hele Europa, skriver Ungt Entreprenørskap i en pressemelding. Nasjonale prøver Misvisende resultater Resultatene fra de nasjonale prøvene forenkles og kan derfor bli direkte misvisende, mener forskningsinstituttet Nifu. TEKST Paal M. Svendsen Resultatene fra nasjonale prøver plasseres på en fingradert skala som kan gi presis informasjon om gruppegjennomsnitt. Men i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) reagerer man på at resultatene forenkles til mestringsnivåer. Det er ut fra denne forenklede fordelingen det beregnes et gjennomsnitt. Det er siste trinn i denne bearbeidingen vi finner særlig betenkelig, fordi informasjonen blir mindre presis og dessuten kan bli misvisende, særlig når tall for små grupper presenteres, sier Nils Vibe i Nifu til Utdanning. Forenklingen kan gi spesielt store utslag for små skoler og i små kommuner, og dersom man legger vekt på endringer over tid, mener han. Forskerne kritiserer også at man i gjennomføringen av prøvene ikke tar hensyn til statistiske usikkerheter i testene. Selv om det i veiledningene heter at man skal ta hensyn til usikkerheten, rapporterer man ikke dette helt konkret. Det rapporteres blant annet ikke hvor mange elever som har deltatt. Det er brudd på vanlig praksis i all statistikk, sier Vibe. Han mener imidlertid at prøvene har gitt spesielt skoleledere på større skoler et bedre overordnet blikk. Tilbakeviser kritikken Nifu har levert en god og viktig rapport. Den gir imidlertid ikke grunnlag for å hevde at resultatene er misvisende, sier Rolf Olsen ved Institutt Evaluering I rapporten «Evaluering av nasjonale prøver som system» har Nifu analysert data fra Utdanningsdirektoratet (Udir), skoleeiere, skoleledere, lærere, elever og foresatte som gjelder arbeid og erfaringer med nasjonale prøver som system. Undersøkelsen er gjort på oppdrag fra Udir. I Nifu-rapporten om nasjonale prøver kommer det også fram at halvparten av lærerne har problemer med å få det tekniske utstyret til å fungere. Personene på bildet har ingenting med denne artikkelen å gjøre. ILL.FOTO FRA ARKIVET: FRED H. NILSSEN for lærerutdanning og skoleforskning. Han er ansvarlig for teknisk og faglig kvalitetssikring av de nasjonale prøvene. Han er enig i at den statistiske usikkerheten bør rapporteres, men sier det er unødvendig å kalle måten resultatene fra de nasjonale prøvene publiseres på, for misvisende. Nifu har tatt utgangspunkt i at resultatene for en skole har en statistisk usikkerhet ved å anta at elevene på skolen er et representativt utvalg. Dette er fornuftig hvis man ønsker å bruke resultatene for å sammenlikne seg selv over tid for å si noe om skolens utvikling. Men resultatet for en skole ett bestemt år har derimot ingen utvalgsfeil, forklarer Olsen, og fortsetter: Når en skoleeier eller rektor mottar resultatene, kan hun eller han derfor si: «Dette er vårt nivå. Hva betyr det for undervisningen videre?» Eller: «Årets 5. klasse er i gjennomsnitt relativt bedre enn fjorårets.» Resultatene er altså ikke misvisende, sier Olsen. Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet sier til Utdanning at rapporten gir et godt grunnlag for å jobbe videre med de nasjonale prøvene. Hun påpeker at kritikken fra Nifu handler om informasjonen som har nådd ut til offentligheten. Men lærerne sier de ikke får vite noe nytt om elevene gjennom resultatene? Derfor har vi laget et verktøy som skal hjelpe lærerne å analysere resultatene fra sin elevgruppe, for å finne ut hva elevene er gode og mindre gode i, sier Nilssen. Det er oppsiktsvekkende at Utdanningsdirektoratet har publisert resultater fra de nasjonale prøvene over en årrekke som har vist seg å være misvisende, sier nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal. > Les mer om Nifu-kritikken her: utdanningsnytt.no/udf-np 8 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_08-09.indd

9 Flere lærere får videreutdanning I år har 1905 lærere fått tilbud om videreutdanning, en økning på 20 prosent fra året før. Kommunene finansierer ordningen med 25 prosent. Fristen for å søke videreutdanning for lærere og rektorutdanning gikk ut 15. mars, ifølge Utdanningsdirektoratets nettsted. Gjesdal valgt til ny NHH-rektor foran Victor Norman I går vant professor Frøystein Gjesdal rektorvalget ved Norges Handelshøyskole (NHH), foran motkandidat Victor Norman. Gjesdal overtar jobben etter Jan I. Haaland, skriver Dagens næringsliv. Gjesdal vil nå gjøre skolen mer internasjonalt rettet, sier han til DN. Høyere utdanning Flere til master færre til barnehage Mens den femårige lærerutdanningen har en solid økning i antall søkere, søker færre seg til barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningen for trinn. TEKST OG FOTO Jørgen Jelstad Tall fra Samordna opptak viser at totalt personer søker høyere utdanning i år. Det er rundt 1400 flere enn i fjor. Kampanjen for å få flere til å søke lærerutdanningene ser ut til å gi gevinst for femårig lærerutdanning, som har økt med 15 prosent fra i fjor. Ingen andre utdanninger har så sterk økning som den femårige lærerutdanningen, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen under en pressekonferanse i Kunnskapsdepartementet i Oslo, der søkertallene ble lagt fram. Samtidig er hun bekymret for utviklingen i søkertallene til barnehagelærerutdanningen og lærerutdanningen for trinn. Etter at fjoråret viste et oppsving på 22 prosent i antall søkere til barnehagelærerutdanningen, er det i år 18 prosent færre søkere. Kampanjen for å rekruttere flere søkere til dette studiet har ikke hatt ønsket effekt. Økningen vi så i fjor, var ikke en trend. Så mye kan vi si, sa Halvorsen. Også lærerutdanningene for dem som skal undervise trinn har hatt en nedgang på fem prosent. Vi hadde en fin økning også for denne utdanningen fram til i år, men nå ser vi nedgang. Gjennomføringen av denne utdanningen er også mindre enn fremtidig behov for denne lærergruppen, sa hun. Kunnskapsministeren sa at hun har kontaktet Utdanningsforbundet og KS for å se på mulige tiltak. Hvis jeg skal ha én bekymringsmelding knyttet til årets tall, er det rekrutteringen til de som skal jobbe med de minste barna, sa Halvorsen. Både kunnskapsminister Kristin Halvorsen og leder av Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, uttrykte bekymring for nedgang i søkermassen til de yrkene som jobber med de minste barna. Det magiske klasserommet Urovekkende Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet, mener tilbakegangen i søkertall for barnehagelærerutdanningen og lærere på trinn er urovekkende. Hun er imidlertid fornøyd med en fortsatt jevn økning i søkermassen til lærerutdanningene. Det mest gledelige er økningen til femårig masterutdanning for lærere. Den store interessen viser at lærerutdanningen bør være på masternivå og at det er behov for å øke antall studieplasser av denne typen, sier Lied. Samtidig mener hun tilbakegangen i søkertall for barnehagelærerutdanningen og lærere på trinn er urovekkende. Her må det settes inn skikkelige tiltak. Kampanjer er ikke nok, sier Lied. I tillegg til å se på mulighetene for karrièreutvikling og lønnsnivået mener hun det er viktig å få vist fram kravene til kompetanse også i yrkene rettet mot de minste barna, Det treffer ungdommen. Gjør vi det, vil også flere kvalifiserte søke, sier Lied. 9 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_08-09.indd

10 Intervju Fylkesledere på farten TROMS FINNMARK Utdanning spurte de tre lederne i de nordligste fylkeslagene i Utdanningsforbundet om hvordan det er å være langt fra maktsentrum og hva som er deres utfordringer i hverdagen. NORD- LAND TEKST Kari Oliv Vedvik FOTO KARI OLIV VEDVIK FOTO BIRGIT RØE MATHISEN FOTO HARALD F. WOLLEBÆK Thomas Nordgård (38) Fylkesleder i Troms Gerd-Inger Simonsen (58) Fylkesleder i Nordland Kari Lium (55) Fylkesleder i Finnmark Nærmere hverdagen Jeg oppfatter det sånn at ledelsen og sentralstyret i Oslo er klar over at det er ulike forutsetninger landet over. Fra mitt ståsted synes jeg det virker som vi klarer å kommunisere på en tydelig måte oss imellom. Troms er Norge i miniatyr. Her er det alt fra en stor by med universitet og mange skoler, til små steder med fraflytting og nedleggingstruete skoler, sier Thomas Nordgård. Lederen av Utdanningsforbundet i Troms har hatt tillitsverv siden 2006 og tok over som fylkesleder i fjor. Selv om vi er langt fra maktsentrum i Norge, er vi kanskje nærmere hverdagen. Jeg føler en forpliktelse til å få ting til å fungere for lokallagene og medlemmene i Troms. Totalt har Troms 25 lokallag med 5388 medlemmer i alt. Mange reisedøgn Gerd-Inger Simonsen sitter som leder på fjerde året. Jeg har vært med siden tidenes morgen på ulike nivåer, jeg er ikke sikker på hvor lenge. Vår virkelighet er sånn som den er. Alle parter har ansvaret for at kommunikasjonen er god, det er ikke noe problem. Lederen i Utdanningsforbundet Nordland er bosatt i Mosjøen, og fylkeskontoret ligger i Bodø. Jeg har et krypinn i Bodø. Avstander er en av våre største utfordringer, det tar tid å reise rundt i dette lange fylket med så mange lokallag. Jeg har ikke tall på hvor mange reisedøgn jeg har, men det blir noen. I tillegg til å reise rundt i fylket blir det noen turer til Oslo. Nordland har om lag 8000 medlemmer fordelt på 44 lokallag. Det er veldig forskjellig å drive et stort lokallag kontra et lite. Vi har store variasjoner, men alle skal ivaretas på best mulig måte. Det er viktig at vi får til gode møteplasser på alle plan. Må bo på hybel Lederen i Finnmark må pendle og bo på hybel. Avstanden fra hjemstedet Båtsfjord til kontoret i Alta på om lag 485 km tilsvarer strekningen Oslo- Trondheim. Avstandene i det grisgrendte fylket er megastore. Det blir mye reising, men vi er vant til det. Det er ikke alltid folk i sør skjønner hvor store avstander det er her nord. Fra Alta er det faktisk lettere å komme seg til Oslo enn til forsamlingshuset i Breivikbotn. Lium ble valgt til leder i fjor, men hadde sitt første tillitsverv i lokallaget i Hun har vært innom alle nivåer, til og med landsstyret i Norsk lærerlag, men har hatt full lærerjobb innimellom. Med dagens teknologi er det lett å holde kontakt med den sentrale ledelsen i forbundet. I Finnmark er det om lag 3000 medlemmer fordelt på lokallag i alle de 19 kommunene. Vi bor i et flerkulturelt samfunn med tre språk; norsk, samisk og kvensk. Det krever at det blir tatt spesielle hensyn. Jeg skulle gjerne hatt mer og nærmere kontakt med medlemmene og lokallagene. Vi tilstreber å besøke lokallagene, for det er viktig å møtes ansikt til ansikt. Selv om det kan bli lange dager, er det en givende jobb. 10 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_10.indd

11 Hva har Marit og Moa til felles? De er ambassadører for SKOLEJOGGEN og vil ha din skole med på laget! Marit Bjørgen og Mohammed «Moa» Abdellaoue oppfordrer skoler over hele landet til å delta på Skolejoggen. Skolejoggen kombinerer fysisk aktivitet med engasjement for verdens sårbare barn. Få med din skole, så kan vi sammen skape Norges største solidaritetsløp 18. september. De første 50 skolene som melder seg på får gratis start- og målbanner. SETT AV 18. SEPTEMBER TIL SKOLEJOGGEN! Gratis undervisningsmateriell vil være klart ved skolestart i august. Løp for livet gi barn i Tanzania en ny fremtid! Meld dere på: Ut_11.indd

12 Hovedsaken 12 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_12-19.indd

13 Nord-Norge Ser framover Historiene om fraflytting, nedlegging av skoler og tomme barnehager er mange i Nord-Norge. Men det finnes andre historier også. Utdanning har besøkt lokalsamfunn med stor framtidstro. Moderne teknologi. Elev Tor Henrik Hansen, som går på fiske og fangst, har full kontroll på broa i den avanserte simulatoren på Nordkapp maritime fagskole og videregående skole. Snart skal primærnæring og oljenæring leve side om side i Honningsvåg. FOTO ALF OVE HANSEN 13 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_12-19.indd

14 Hovedsaken VEKST I NORD-NORGE Lavangen er i vekst, øya Givær har fått barnefamilier og Honningsvåg venter på nye arbeidsplasser. - Vi har satt av plass til ti nye barn, smiler barnehagestyrer Tove Andberg. TEKST Sonja Holterman Marianne Ruud Kari Oliv Vedvik Lysere utsikter HELLIGVÆR GIVÆR NORD- LAND I TROMS LAVANGEN HONNINGSVÅG HAMMERFEST FINNMARK UTDANNING N RD Tove Andberg styrer Lauvmakken barnehage i Lavangen, en liten kommune i indre Sør-Troms. Det siste året har hun hatt gleden av å ønske de 51 barna velkommen til en ny, spesialdesignet barnehage. Hun har kunnet fortelle foreldrene at prisen på barnehageplassen har gått ned med 20 prosent. Til de ansatte har hun kunngjort at førskolelærerne får ekstra i lønn. Maksprisen i barnehagen er satt ned til om lag 1850 kroner i måneden, og med nytt bygg og mange utdannede førskolelærere er jo denne barnehagen et veldig bra tilbud til barnefamiliene i Lavangen, sier oppvekstsjef Tove Hansen stolt. Det bor om lag 1000 mennesker i Lavangen, og om lokalpolitikerne lykkes i sin plan, vil det bli flere. Styrer og sjef for barn og unge i Lavangen går sakte rundt i Lauvmakken. De titter inn på barnas plaskebasseng, ser på de høye vinduene som gir fritt utsyn til den flere mål store uteplassen, og de ler når de ser barna som hopper i den enorme koseputa. De møter en fornøyd mor som har fulgt datteren til barnehagen. Barnehagen er kjempefin, sier Ingrid Johansen. Hun er én av tolv innbyggere som har kommet til Lavangen det siste året. Det var ikke den lave prisen på barnehagen som lokket henne, mannen og barna fra Harstad til Lavangen. Men den skremmer heller ikke. Det gjør jo ingenting at utgiftene til barnehage blir lavere, sier hun og smiler. På armen har hun enda et tilskudd til Lauvmakken. Men selv om det er plass, og barna får lov til å begynne når de er ti måneder, vil Ingrid vente litt. Jeg koser meg nå hjemme med henne en liten stund til, men det er jo godt å vite at det er plass til henne her, sier Ingrid. Mikrovekst I Nordland er det også vekst. Mikrovekst. Ute i værharde Vestfjorden utenfor Bodø ligger ei øy med 18 fastboende. På åtte år har antall barn gått fra null til sju på øya Givær, 25 kilometer fra fastlandet. Fire av barna er Olaug og Johnny Olsen sine. Vi flyttet hjem for å bosette oss og stifte familie, forteller Olaug, som selv er født og oppvokst på øya. Mannen Johnny jobber i perioder på ulike byggeanlegg. Friperiodene benytter han til å ta i et tak der det trengs. Når Utdanning er på besøk, er Jonny på fastlandet og jobber. Fem barn har benket seg rundt kjøkkenbordet, fire har Olaug født, den femte har bodd her siden i høst. 14 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_12-19.indd

15 Innflytter: Ingrid Johansen flyttet til Lavangen i fjor. Både mann og barn gleder seg over valget av bokommune. Fra venstre: Tea, Nora, Ingrid med Silje på fanget, Ida, Ilene og Samir. FOTO SONJA HOLTERMAN Utsikt. Givær ligger i Vestfjorden mellom Bodø og Lofoten. FOTO KARI OLIV VEDVIK God plass: Åpne og gjestfrie rom i Lauvmakken barnehage. Fra venstre: Ronelia, Maiken, Unni- Sofie, Leah, Kamelia og Mathias. FOTO SONJA HOLTERMAN Han e fra barnevernet, forklarer Johanne på sju år. Alle ungene forteller sprudlende om alle dagens opplevelser. Gutten som er i beredskapshjem på Givær, kan vi ikke navngi eller ta bilder av. Vi vet ikke hvor lenge han blir, men vi håper det blir lenge, sier Olaug Olsen, som livnærer seg både som bonde, ved å leie ut rorbuer og ha oppsynet med vannverket. På Givær kommer ferskvannet fra havet. Avsaltingsanlegget sørger for utmerket drikkevann til både folk og fe. I fjøset har Olaug både sauer, okser, høner og kaniner. I natt kom de første lamungene, vil du være med og se? Barna, i alderen to til åtte år, drar på seg dresser og hopper i støvlene. Øyas eneste motordrevne kjøretøy, en minitraktor, står parkert i skjulet. Ferdselsårene rundt husene er smale, de er bare til for å ferdes per fot eller sykkel, det finnes ingen biler her. Ungene tumler rundt. Når de kommer inn i fjøset, demper de stemmen. Vegard er størst og viser vei, skrur på lyset og leder an inn til de brekende ulldottene. Der er de. Vegard peker på to lam som holder seg tett inn til mora, som også breker advarende. Vi kan ikke ta dem opp uten at mamma er her, forklarer Vegard. Ungene piler hit og dit. Hele deres verden kan sees i løpet av ganske kort tid. Er en litt trent, klarer en å løpe rundt øya på ti minutter. Vi pleier å være i fjæra, klatre og leke, forteller Erlend på fem år som balanserer på hønsestigen. Jeg er aldri redd for å sende de store ut, så lenge det er fjære sjø, forteller Olaug. For 12 år siden vendte Olaug og ektemannen Johnny nesen hjemover og tok over småbruket etter Olaugs foreldre. Vi fant ut at vi måtte få ungene tett, så de hadde noen å leke med, sier kvinnen som har fire barn på henholdsvis to, fem, sju og åtte år. Oljeeventyr i Finnmark I Hammerfest i Finnmark er det en grå dag, men flammen fra gassanlegget på Melkøya lyser opp. I Honningsvåg skinner sola, og snart kommer oljen. Ringvirkninger fra olje- og gassektoren gjør framtiden lysere også for maritime fag og restaurant- og matfag. Avansert ny teknologi har feid inn i Finnmark. Elever og lærere ved Nordkapp maritime > 15 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_12-19.indd

16 Hovedsaken VEKST I NORD-NORGE Utdannings- og arbeidsmuligheter: Statoil, som er operatør på Melkøya, er med sine underleverandører og kontraktører blitt en viktig samarbeidspartner for Hammerfest videregående skole. Bedriftene har rundt 50 lærlinger. Gassflammen har tent et håp om at unge blir boende. Tett oppfølging. Johanne får hjelp til å forstå matematikkstykkene av barneog ungdomsarbeider Hilde Christensen. FOTO KARI OLIV VEDVIK FOTO MARIANNE RUUD Folketallsutvikling i nord Nord-Norge opplevde i 2011 den største befolkningsøkning siden 1970-tallet. Økningen skyldes først og fremst innvandring. Prognoser tyder på at befolkningsveksten vil fortsette mennesker bor i Nordland, Troms og Finnmark. Det tilsvarer 9,5 prosent av landets befolkning. De siste årene har det vært vekst i de sentrale kommunene og nedgang i folketallet i de mindre sentrale. 56 av de 88 kommunene har færre enn 3000 innbyggere og ni har under av kommunene har en høyere andel eldre enn landsgjennomsnittet Kilde: fagskole og videregående skole kommer til å være godt forberedt når oljen kommer i Utdanning får bli med til skolens stolthet, anlegget «North Cape Simulators», som er unikt både i norsk og europeisk sammenheng. Dette er en operasjonell krise- og oljevernsimulator for håndtering av en eventuell oljekatastrofe i arktiske strøk, forklarer lærer Tommy Knedahl. Han kjører i gang hele anlegget til ære for Utdanning. Avanserte instrumenter og ny teknologi krever kyndig håndtering. Simulatoren består også av til sammen åtte skipsbroer med en rekke tilhørende delsimulatorer og databaser fordelt over 400 kvadratmeter og to etasjer. Her kan elevene kjøre hurtigbåt, fiskefartøyer og frakteskip, forklarer Knedahl til Utdanning. Den detaljerte 3D-visualiseringen av utseilingen fra Honningsvåg er imponerende. Mindre imponerende blir det ikke når skipet begynner å bevege seg og sjøsprøyten står. Mange har gått ut herfra bleke om nebbet, forklarer elevene litt lattermilde. Selv har de styrt båt på havet i full storm, så ingen frykter verken bølger eller sjøsyke her inne. Brosimulatoren vil øke kvaliteten på skolens opplæringstilbud og vi kan nå tilby kompetanseheving for aktører lokalt, nasjonalt og internasjonalt, sa rektor John Arne Andersen under åpningen i «Heimkommera» I barnehagen i Lavangen i Troms er det ikke teknologien som gir grunn til optimisme. Prosjektet «Lavangen i Vekst» som politikerne i kommunen startet i 2011, satser på bomiljøet. Politikerne gjør Lavangen til en god plass å bo, for å hindre fraflytting, og enda bedre, få til vekst i den lille kommunen i indre Troms. Vi har ikke næringsliv og mange jobber å lokke med, så vi bestemte oss for å bli en av de beste bokommunene i landet, skryter ordfører Erling Bratsberg usjenert. Familien til Ingrid Johansen er akkurat det Lavangen vil ha. Vi hadde nå snakka om at vi skulle hjem. mannen min er herfra, så da var det greit å flytte hit, sier Ingrid. Det satses nemlig på «heimkommera». - Vi har gjort flere undersøkelser, og det viser seg at folk som vokste opp her, gjerne vil flytte tilbake. Nå skal vi gjøre det attraktivt for dem, sier Tove Hansen. Utflyttere kontaktes med brev, e-post og Facebook og ønskes blant annet velkommen til en «heimkommarhelg» i sommer. Vi arrangerer «Lavangsvekka» og da lager vi en festhelg hvor utflyttere er spesielt velkomne. Det er konsert og mye sosialt. Mange møter folk de kjenner, og vi håper noen av dem får lyst til å flytte tilbake, sier Tove Hansen. 16 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_12-19.indd

17 En til en. Vegard får instrukser fra rektor Nelly Eide, som denne dagen underviser småskoletrinnet. FOTO KARI OLIV VEDVIK Velkomsten er det ikke noe å si på. I tillegg til å satse på barnehagen har skolen i Lavangen de beste resultatene i grunnskolepoeng i Troms fylke for skoleåret 2011/2012. For tre år siden var de best i landet. Nye innflyttere får også gratis tomt dersom de bygger i et av kommunens boligfelt. Hvis de vil bygge en annen plass, får de i byggestøtte. Kommunen krever ikke eiendomsskatt, slik flere av nabokommunene gjør. Lavangen har også bygget en ny idrettshall til nærmere 50 millioner kroner. Det er en bevisst satsing for å få barnefamilier hit, og det ser ut til å lykkes, sier ordføreren. Men han innrømmer at han ikke er veldig populær blant sine ordførerkolleger i Sør-Troms. Ordførerne er kanskje ikke så veldig glad i meg. Vi kan gjøre dette siden vi har en god økonomi, og har hatt det i flere år, sier Erling Bratsberg. Lavangen kommunes økonomi har vært stabil og god i mange år. Flere av innbyggerne jobber i nabokommunene. Folk kjører i en time til jobb for å få bo her. Arbeidsplasser sliter vi med, og kommunen er den største bedriften i Lavangen, forklarer ordføreren. Åpent hav På Givær i Nordland går de tre skolebarna på skolen tre dager i uka. For å komme på skolen må de ta båt til Helligvær der skolen ligger. Det medfører en båttur på om lag 25 minutter over åpent hav. Det har hendt at ungene har måttet være over i Helligvær. Vi har flere de kan være hos, så det ordner seg alltid, sier Olaug. Helligvær er også en øy, med om lag 100 innbyggere. Går ikke båten til skolen, blir det hjemmeundervisning via Skype. Første beskjed den morgenen Utdanning skal ta båten sammen med ungene til skolen, er: «Båten er innstilt på grunn av bølger.» Hurtigbåten skulle ha kommet fra Bodø, med anløp først ved øya Landego, deretter Givær, for så å fortsette til Helligvær. Ny beskjed: De fant ut at det var bedre da de kom utpå, så den kommer, forteller Olaug, som følger de tre skolebarna til båten. Om bord på båten må barna ha følge av en voksen. Folk pleier å si ifra hvis de skal med båten. Er det ingen som skal reise, følger vaktmesteren på skolen dem, forklarer Olaug der hun står og speider etter båten som kommer stampende gjennom høye bølger. Erlend på fem år velger å bli hjemme i dag, ellers er han med til Helligvær i barnehagen der to dager i uka. Av og til kjøper jeg dagplass til Kristiane på to år også, når jeg for eksempel skal inn til byen, forteller Olaug. Skolen i Væran har avdeling på Helligvær og en på øya Landego. Til sammen er det i skrivende stund 14 elever ved Skolen i Væran; 11 elever på Helligvær og tre på Landego. Rektor Nelly Eide begynte som lærer ved skolen i Vi deler elevene inn i ungdomstrinn og småskoletrinn. I tidligere tider var der flere barn her, men skolen har alltid vært fådelt, forteller Eide, som denne dagen må undervise småskoletrinnet. Den ene av lærerne våre var syk, så da måtte jeg steppe inn. I klassen Eide skal undervise, er det sju barn fra første til fjerde trinn. På ungdomstrinnet er det fire elever, to på åttende og to på niende trinn. Ved Skolen i Væran er det totalt fire lærere, en barneog ungdomsarbeider, pluss rektor og renholdspersonell. I noen fag har jeg felles gjennomgang med de andre på ungdomstrinnet via link, forklarer Hege Kranå. De to elevene på Landego dukker opp på skjermen og får sine instrukser. Kranå setter i gang de to eldste elevene, mens en av elevene blir med barne- og ungdomsarbeideren for å få leksehjelp. Ta opp engelskboken din og begynn og les, instruerer Kranå den fjerde eleven på trinnet. Travel dag På skolen i Nordkapp i Finnmark er det større forhold og en mer hektisk stemning. Både rektor og assisterende rektor er på møte med oljebransjen. Avdelingsleder holder kystskipperkurs for voksne. Lærerne løper fra rom til rom og underviser. Elevene har undervisning, praksis og eksamen. Prosjektlederen for Lokal opplæring i samarbeid med næringslivet (LOSA), Geir Stian Høyen, organiserer opplæring for videregåendeelevene på små plasser i fylket. Lærere og elever kommuniserer på Skype slik at LOSA-elevene kan bo ett år til hjemme etter ungdomstrinnet. De første vi møter, går på akvakultur på videregående trinn 2 (vg2). Noen av dem har vært innom bygg og anlegg. Det kan komme godt med når Honningsvåg snart skal gi arbeid til anleggsarbeidere. Elevene på akvakultur tar kystskippersertifikatet. Lærer Alf Roger Storhaug på naturbruk er opptatt av hvor viktig matproduksjonen i Finnmark er, selv om oljen kommer. Jon-Arne Olsen fra Tromsø har hatt praksis- > 17 UTDANNING nr. r. 9/10. mai 2013 Ut_12-19.indd

18 Hovedsaken VEKST I NORD-NORGE Framtidstro: Elev Tom Erlend Hansen går på akvakultur på Nordkapp videregående og er i ferd med å ta kystskippersertifikat. Utdanningen gjør det enkelt å få læreplass. Fiskerinæringen roper på folk. Snart vil oljenæringen gjøre det samme. FOTO ALF OVE HANSEN Oppvekstsjef: Sjefen for de gode tidene i Lavangen, Tove Hansen. FOTO SONJA HOLTERMAN plass i lakseoppdrettsbedriften «Mainstream» i Hammerfest. Han har tenkt seg læreplass i akvakulturfaget der. John-Steve Andersen har hatt praksisplass på samme sted. Også han har planer om læreplass. Tom-Erlend Hansen fra Alta har vært i praksis hos Grieg Seafood og er klar for læreplass. Det er enkelt å få seg jobb i fiskerinæringen når du både har kystskippersertifikat og fagbrev i akvakultur. For bransjen trenger folk, sier Jon- Arne Olsen. Elevene på vg2 fiske og fangst er også overbevist om at det er jobber å få i Finnmark framover. Daniel Johansen har allerede vært ute med flere fiskefartøyer, også skolens eget fartøy, «Finnmarksfisk». Fin arbeidsplass I Lauvmakken barnehage i Lavangen i Troms har ikke barna kommet så langt at de har tenkt på hva de skal utdanne seg til. De har kommet til spisetid. De minste skal sove. Barnehagen har et eget krybberom. Der er det kjølig og stille. Grå vognsenger i tre står på rekke. Her sover de så godt, hvisker styrer Tove Andberg. Men det er ikke bare barna som skal ha det bra i den nye barnehagen. Arkitekten som tegnet den, fikk beskjed om ikke å glemme de voksne. Barnehagen skal også være en god arbeidsplass, sier hun og viser fram arbeidsrommet. Det har vinduer ut mot Lavangen og ned mot lekerommet. Datamaskinene står på rekke, og i enden har styreren sitt kontor. Kravene til dokumentasjon har økt, og da må vi ha gode arbeidsplasser, sier oppvekstsjef Tove Hansen. Vi er veldig stolt av denne barnehagen, sier styrer Tove Andberg Etter besøket i Lavangen blir Utdanning ønsket velkommen tilbake. Slik utflytterne blir. Historisk øyeblikk I Finnmark er det ikke lave barnehagepriser som lokker, men nye arbeidsplasser. Dette er et historisk øyeblikk. Det er første gang siden 1994 at vi åpner et nytt område for petroleumsvirksomhet, sa olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) da han foretok den høytidelige åpningen av oljefeltene Havis og Skrugard på Barentskonferansen i Hammerfest. Gassen fra Snøhvitfeltet blir sendt i en 160 kilometer lang gassrørledning til Melkøya. På Melkøya blir gassen prosessert og konvertert til nedkjølt flytende form. Da gassanlegget ble planlagt, var det jubel i Hammerfest. Men så kom overskriftene: «Milliardsmell». «Miljøkatastrofe». «Sotregn over Hammerfest». Selv om miljøvernerne fremdeles er kritiske, er innbyggerne i Hammerfest stort sett positive. For fra 2002 til 2008 økte folketallet med rundt 400 personer. De flinkeste ungdommene videregående skole drømmer om læreplass i Statoil i stedet for studieplass i Tromsø. I september 2012 hadde Statoil 2192 søkere til 161 plasser over hele Norge. Under Næringsdepartementets samspillkonferanse i oktober 2012 var kompetansebehovet i maritime næringer et viktig tema. I Fafos rapport «Fra sjø til land», som kom i 2012, heter det at norske sjøfolk og operativ kompetanse er en kritisk faktor for alle deler av maritim næring. Praktikere med yrkesfaglig utdanning eller fagskole og deretter bachelor, ser ut til å være mest ønsket. Samspillet mellom praktisk erfaring og teoretisk kunnskap er sentralt. For å sikre en effektiv og god utdanningsstruktur fra fagbrev til professor er det viktig med 18 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_12-19.indd

19 Kristina Hansen, ordfører i Nordkapp kommune. FOTO MARIANNE RUUD Nybygg. Skolen i Hellig - vær skal få ny gymsal, og barnehagen som er i annen etasje, vil i den prosessen flytte ned i første etasje. FOTO KARI OLIV VEDVIK gode og effektive overganger i alle ledd og tilbud om både fulltids- og deltidsstudier, sa Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Tromsø, under samspillkonferansen. I Hammerfest i Finnmark smilte politikerne bredt da den første naturgassen fra Snøhvitfeltet ble ilandført på Melkøya utenfor Hammerfest i Nå håper Nordkapp-ordfører Kristina Hansen (Ap) at det er hennes tur til å smile. I 2012 besluttet Statoil at oljen fra Skrugard- og Havis-funnene i Barentshavet skal ilandføres på Veidnes utenfor Honningsvåg fra Vi jobbet intenst for den beslutningen. Etter mange år med budsjettkutt og nedskjæringer både i kommunal og fylkeskommunal sektor, ser vi endelig lysere på framtida, sier Hansen. Vi møter henne under Arbeiderpartiets landsmøte i Oslo, og her dukker også partifelle og fylkesordfører i Finnmark, Runar Sjåstad, opp. Han er glad for ilandføringsvedtaket på Nordkapp, men ser mange skjær sjøen fremdeles: Den videregående skolen i Finnmark har i dag rundt 3200 elever. Om ni år forventer vi at elevtallet vil være nede i Det gir betydelige strukturelle utfordringer, sier han. Kan ikke økt sysselsetting innen olje- og gassvirksomheter være med på å snu trenden? Det er lov å håpe, men fylket har for få unge i etableringsfasen. Så langt har olje- og gassvirksomheten trukket til seg folk som er godt voksne, forklarer fylkesordføreren. I tillegg har bransjen mange pendlere. Kristina Hansen håper oljen får like positiv økonomisk virkning i Honningsvåg som i Hammerfest. Der tar man inn 155 millioner i eiendomsskatt årlig knyttet til Melkøya. De er lovet varige arbeidsplasser. Men det første som skal skje nå, er tilrettelegging før anleggsfasen. Under Arbeiderpartiets landsmøte hadde en rekke demonstranter møtt opp utenfor Folkets Hus for å demonstrere mot oljevirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Oljevirksomhet i Barentshavet er ikke like omstridt. Men det har kommet protester både fra miljøbevegelsen og reindriftssamene. Her er det kulturminner, fuglefjell og hytter som må fjernes. Hansen tror alt dette er mulig å håndtere. For hva er alternativet? Folk i Finnmark er lei fraflytting og nedskjæringer, sier hun. Lang dag På Givær i Nordland har klokka passert halv seks på ettermiddagen. Vegar, Johanne og gutten som er i beredskapshjem, kan hoppe ned på kaia. Ungene sprinter bort til mamma og småsøsken som står og venter. Jeg kommer ikke til å sende ungene med båt fem dager i uka når de blir større. Dagene er så lange, sier Olaug. Om tre år vil det være fem skolebarn, kanskje flere, som skal ta båt til skolen. Da håper jeg vi kan ha en annen ordning. Skolen står jo her og lærerboligen finnes. I dag har de hjemmeundervisning via Skype to dager i uka, kanskje de kunne ha vekslet på å dra bort og at noen av de andre kom hit, undrer Olaug Olsen. Skolen i Væran er Bodø kommunes minste. Snart skal det bygges ny gymsal og aktivitetshus på Helligvær, til 14 millioner kroner. Undervisningssjef i kommunen, Ulrik Bollerup Thomsen, er fornøyd med at det satses på befolkningen på øyene. Politikerne signaliserer at det er viktig å opprettholde bosetting på øyene. Vi har vært heldige og hatt flinke og samarbeidsvillige lærere på skolen. Det er en del faglige utfordringer å skulle undervise ved en så liten skole, sier Thomsen, som har hatt møte med foreldrene ved øyskolen. Barna trenger både det faglige og sosiale, men vi er klar over at det blir lange dager for barna som bor på Givær, sier undervisningssjefen. Han vet ikke hvilken løsning de faller ned på. Vi har søkt om at båten skal gå fem dager i uka, men vi vil prøve å finne en løsning alle kan leve med, sier Thomsen. Da Olaug vokste opp, var det langt flere barn på Givær. Jeg gikk på skole her på Givær. Fordelen var at vi slapp å ta båt, ulempen var at vi ikke ble kjent med dem som bor i de andre øysamfunnene sånn som mine barn blir. Det er fordeler og ulemper med alt, sier Olaug Olsen som har funnet sitt paradis på jord. En liten øy der det høyeste punktet er om lag 15 meter over havet. Der det ikke er biler eller butikk. En kommer ikke hit hvis en er avhengig av et pulserende liv, men for oss og meg er dette det gode liv, sier firebarnsmoren. To unge par til har slått seg til på Givær, begge har fått barn. Snart får øyboerne en ny verdensborger. Da vil ungeflokken ha vokst fra null til åtte fastboende barn på like mange år. 19 UTDANNING nr. r. 9/10. mai 2013 Ut_12-19.indd

20 Min favorittlærer 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje 34 Smakens uke Intervju 22 Kast munnkurven Krigen 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp 18. NOVEMBER 2011 utdanningsnytt.no Kort og godt «I science fiction balanserer du på kanten. Fantasy dytter deg utfor.» Ray Bradbury ( ), amerikansk forfatter Lesing Årets Leselyst-aksjon 23. april gikk startskuddet for årets Leselystaksjon. Oppfordringen fra Bokhandlerforeningen til landets 5.- og 6.-klassinger er: Les tre bøker og få en gratis bok i sommergave. Holmboeprisen Meløy-lærer hedret for god matematikkundervisning Anne-Mari Jensen er en dyktig, engasjert og motiverende lærer, ifølge juryen. FOTO: FOVEA Forfatterne av bøkene til Leselyst-aksjonen i år. FOTO: ANNE SCHIØTZ, BOKHANDLERFORENINGEN Barnehage Ny samisk barnehagepolitikk En melding om ny samisk barnehagepolitikk er vedtatt i Sametinget. Meldingen inneholder blant annet seks innsatsområder for styrking av samisk språk og kultur. Sametingsmeldingen om samisk barnehagetilbud fikk enstemmig tilslutning i Sametinget i begynnelsen av mars. Meldingen vektlegger sterkt tiltak for å verne om og styrke samisk språk og kultur, hvilket blant annet innebærer et mål om det Sametingets visepresident Laila Susanne Vars kaller en minimumsløsning: At alle samiske barn, uavhengig av hvor de bor, skal ha rett til et samisk barnehagetilbud. Målet er å få barna til å lese også i skoleferien. Leselystbøkene er en gave fra bokhandlerne og kan hentes i bokhandelen fra 1. juni. Alle skoler som deltar i aksjonen, kan også delta i konkurransen om å bli årets leselystskole. Skolene kan melde seg på helt frem til sommerferien. De seks forfatterne som har skrevet bøkene 5. og 6.-klassingene kan velge mellom, er: Heidi Linde (Pym Pettersons mislykka familie), Jørn Lier Horst (Salamandergåten), Lars Joachim Grimstad (Barna som forsvant), Tina Trovik Samuel Sekel, Ingunn Aamodt (Kjøtt og blod) og danske Lene Kaaberbøl (Villheks, Ildprøven). Bak aksjonen står bokhandlere og forlag i samarbeid med Lesesenteret i Stavanger. Sosiale medier Ta problemene med skolen, ikke på Facebook Foreldre som er misfornøyd med skolen, må ta problemene med skolen, ikke i sosiale medier, krever rektor Berit Sletten ved Storsteinnes skole i Balsfjord i Troms. Vi ønsker å øke elevenes bevissthet om at Facebook ikke er anonymt. Ting sprer seg fort, og et innlegg på Facebook kan bli lest av veldig mange, sier Sletten til avisa Nye Troms. Hun minner om at også foreldrene må tenke seg om når de publiserer ytringer på nettet. Anne-Mari Jensen ved Meløy videregående skole i Nordland er tildelt Holmboeprisen for 2013, som deles ut for god matematikkundervisning. Prisvinneren kåres av Norsk matematikkråd, og juryen omtaler Anne-Mari Jensen som «en faglig dyktig, særdeles engasjert og motiverende lærer som setter eleven i sentrum». Hun karakteriseres som en positiv lærer som alltid stiller opp for elevene, og som en lærer med stor arbeidskapasitet. I Nordland leder hun «Elevaktiv matematikk», et samarbeid mellom tre kommuner der lærere fra ungdomsskoler og videregående skoler kommer sammen for å utveksle erfaringer. Hun er medlem av sentralstyret til Landslaget for matematikk i skolen (Lamis), holder kurs for Matematikksenteret og er bedt om å skrive læreverk for videregående skole. Prisen vil bli overrakt på Oslo katedralskole 22. mai av kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Holmboeprisen er på kroner, og beløpet deles likt mellom prisvinneren og skolen hun kommer fra. Prisen er oppkalt etter Bernt Michael Holmboe, matematikeren som oppdaget Niels Henrik Abels talent. To andre matematikklærere, Gerd Inger Moe ved Smeaheia skole i Sandnes og Knut Voksø ved Nordberg skole i Oslo, fikk hederlig omtale. Av Arne Solli, Første Steg 19 Hovedsaken Lærere og IKT Digitale utfordringer Utdanning på nettbrett! Last ned Utdanning som app i App Store, Google Play eller m.utdanningsnytt.no Privatistelever Økning i priser kan føre til færre eksamener Ifølge Itromsø.no kan et nytt forslag fra Utdanningsdirektoratet ende med at privatistelever må betale opptil 2000 kroner i avgift for å ta eksamen. Dersom eleven skal ta opp et fag, eller forbedre karakterer, kan beløpet bli doblet. Fylkesråd for utdanning, Kent Gudmundsen (H), mener dette er for dyrt. Direktoratet bør legge seg på et prisnivå alle har råd til å betale, sier han. I 2011 hadde Troms fylke noe over 6200 privatister. Gjennomsnittskostnad per elev var 700 kroner. 20 UTDANNING nr. 9/10. mai 2013 Ut_20-21.indd

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Kvinnekraft Mer kvinnekraft på bygda! Nils Håvar Øyås, Leder i NBU. Kvinnekonferanse

Kvinnekraft Mer kvinnekraft på bygda! Nils Håvar Øyås, Leder i NBU. Kvinnekonferanse Kvinnekraft Mer kvinnekraft på bygda! Nils Håvar Øyås, Leder i NBU Kvinnekonferanse Utklipp fra en artikkel av fredagsmagasinet til Dagens Næringsliv D2 En kraftig oppdatert bondestand vil bli planetens

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

Tariffguide for nybegynnere

Tariffguide for nybegynnere Tariffguide for nybegynnere 2 Tariffguide for nybegynnere Tariffavtaler, lønnsramme, overheng, glidning og uravstemning? Du har hørt ordene, men hva ligger i begrepene? Denne brosjyren gir en kortfattet

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 20.november

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse

Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Utdanningsforbundet - kommunikasjon og deltakelse Takk for at du velger å avsette noen minutter til å svare på denne undersøkelsen! Undersøkelsen handler om kommunikasjon og deltakelse i egen organisasjon.

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

MANGE MULIGHETER. i et ledende transportselskap. Vi skal yte service utover det forventede! boreal.no

MANGE MULIGHETER. i et ledende transportselskap. Vi skal yte service utover det forventede! boreal.no MANGE MULIGHETER i et ledende transportselskap boreal.no Vi skal yte service utover det forventede! VIL DU BLI MED PÅ LAGET? Kollektivtransport handler om mennesker. Det er en næring i vekst med mange

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Rekrutteringsplan 2009-2014

Rekrutteringsplan 2009-2014 Rekrutteringsplan 2009-2014 Farsund trenger de nødvendige brikkene i skole og barnehage 1 INNLEDNING... 2 BAKGRUNN OG UTFORDRINGER... 3 KARTLEGGING AV BEHOV I FARSUND 2009-2014... 4 DEFINISJON AV GRUPPER/OMRÅDE...

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

NHOs arbeid med Samfunnskontrakten. Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling

NHOs arbeid med Samfunnskontrakten. Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling NHOs arbeid med Samfunnskontrakten Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største arbeidsgiverorganisasjon 21 500 medlemsbedrifter med 528 800 årsverk photo: Olav Heggø

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål

Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013. Vennskap og deltakelse. Bokmål Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltakelse Bokmål Kompetansesatsing 2013 Vennskap og deltakelse Utdanningsdirektoratet viderefører kompetansesatsingen Vennskap og deltakelse

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave. Bokmål Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgave okmål Lundefuglnettene av ruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. isse fuglene kalles

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

PROTOKOLL. Dato: 18.04, 23.04, 29.04 og 30.04.2013 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og Unio Sak: Mellomoppgjøret 1. mai 2013

PROTOKOLL. Dato: 18.04, 23.04, 29.04 og 30.04.2013 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og Unio Sak: Mellomoppgjøret 1. mai 2013 PROTOKOLL Saks.nr. 13-00722-2 Arkivkode: 512 Dato: 18.04, 23.04, 29.04 og 30.04.2013 Sted: Kommunenes Hus Parter: KS og Unio Sak: Mellomoppgjøret 1. mai 2013 Til stede: KS: Sigrun Vågeng, Per Kristian

Detaljer

Arbeidspakke 5: Kommunikasjon og omdømme

Arbeidspakke 5: Kommunikasjon og omdømme Arbeidspakke 5: Kommunikasjon og omdømme Ansvar for arbeidspakken HiST i tett samarbeid med FEED, RENATE, Sett Sjøbein og i samarbeid med prosjektpartnere og øvrige regionale medspillere. Samarbeidspartnere

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Hovedsaken. Rektor Lise-lott Nilsson blir hentet inn for å ordne opp på uroskoler i Malmö. Tidligere jobbet hun på Rosengård skole.

Hovedsaken. Rektor Lise-lott Nilsson blir hentet inn for å ordne opp på uroskoler i Malmö. Tidligere jobbet hun på Rosengård skole. Hovedsaken Rektor Lise-lott Nilsson blir hentet inn for å ordne opp på uroskoler i Malmö. Tidligere jobbet hun på Rosengård skole. 10 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ryddehjelpen Trusler, bråk og elendige

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa

Lærlingeskolen. Informasjon til bedrifter. innen byggfag. NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Lærlingeskolen innen byggfag Informasjon til bedrifter NORDNORSKE ENTREPRENØRERS SERVICE-ORGANISASJON sa Skolens faglige innhold Lærlingene følger en samlingsbasert modell, og kan ta fagbrev i følgende

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Til saksliste: Forslag fra ordfører: Sak 0078/08 behandles etter referater og meldinger.

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Til saksliste: Forslag fra ordfører: Sak 0078/08 behandles etter referater og meldinger. MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested Kommunestyresalen Møtedato: 11.09.2008 Møtestart: 14.00. Møteslutt: 15.00. Tilstede: Ordfører Sture Pedersen Viggo Willassen Viggo Johnsen Tor Andersen møtte for Ingelin

Detaljer

Drømmen er å bli spurt om å delta igjen

Drømmen er å bli spurt om å delta igjen Kjøp bilde Drømmen er å bli spurt om å delta igjen Tall Ships Races har spurt Skudeneshavn spesifikt om de vil være en CIC-havn. Derfor regner Ståle Landaas med minst femten skuter i havnebassenget i juli.

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid.

Vi takker lærerne, skolene og alle andre involverte for et godt samarbeid. Tiltaksplan for programfag innen fremmedspråk Sluttrapport I denne rapporten oppsummerer vi arbeidet med Tiltaksplanen for programfag innen fremmedspråk i perioden 2009-2010 til 2013-2014. Tiltaksplanens

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Strategi. for lavenergiprogrammet

Strategi. for lavenergiprogrammet 2013 2015 Strategi for lavenergiprogrammet Papirbredden 2. Foto: FutureBuilt strategi 2013-2015 Bakgrunn Lavenergiprogrammet ble etablert i 2007 og har siden starten jobbet med mange ulike prosjekter som

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL SPRÅK Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet UNGDOMSSKOLE ELEV BOKMÅL Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet I et lite språkområde som Norge trenger vi folk som kan språk. Dette gjelder ikke bare engelsk,

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Egenerklæringsskjema

Egenerklæringsskjema GRUPPERING KONFIDENSIELT Egenerklæringsskjema SØKNAD OM LÆREPLASS I Pass-foto MATROSFAGET SKIPSELEKTRIKERFAGET KOKKFAGET MOTORMANNFAGET SERVITØRFAGET ANNET Husk å legge ved kopier av kompetansebevis fra

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp!

Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! 1 Kjære alle sammen! Velkommen til årets Space-camp! Det kommer sikkert til å bli ei veldig spennende uke! Glad for at jeg ble invitert til å åpne årets camp! Å få lov til å komme til Nord-Norge, til Andøya

Detaljer

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Oppdraget «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid

Detaljer