INTERNASJONAL SOSIALISME EGYPT ARBEIDERKLASSEN FASCISME NY VENSTRESIDE VIKARBYRÅDIREKTIVET MARXISME OG KLIMA OCCUPY DRONEKRIGEN ÅPNE GRENSER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INTERNASJONAL SOSIALISME EGYPT ARBEIDERKLASSEN FASCISME NY VENSTRESIDE VIKARBYRÅDIREKTIVET MARXISME OG KLIMA OCCUPY DRONEKRIGEN ÅPNE GRENSER"

Transkript

1 Time has come today Young hearts can go their way Can t put it off another day I don t care what others say They say we don t listen anyway Time has come today The Chambers Brothers INTERNASJONAL NR Kr: 50,- SOSIALISME INTERNASJONAL SOSIALISME NR Er en sosialistisk revolusjon mulig i Egypt? Bjørn ØStby En fascistisk terrorist Monika Ustad Om arbeiderklassen i Norge Thomas Kvilhaug Sosialdemokratier falmer, en ny venstreside blir til Vegard Velle Vikarbyrådirektivet og kampen mot løsarbeidersamfunnet Ellisiv Rognlien Marxisme og klimakrisen Andreas Ytterstad Occupy bevegelsen Christian Ringdal Tenk det utenkelige, åpne grenser nå Susan Lyden Dronekrigen Anders Eiebakke EGYPT ARBEIDERKLASSEN FASCISME NY VENSTRESIDE VIKARBYRÅDIREKTIVET MARXISME OG KLIMA OCCUPY DRONEKRIGEN ÅPNE GRENSER

2 Innholdsfortegnelse s 3 Tid for marxistiske ideer - Randi Færevik s 4 Er en sosialistisk revolusjon mulig i Egypt? - Bjørn ØStby s 15 Breivik - en fascistisk terrorist - Monika Ustad s 20 Om arbeiderklassen i Norge - Thomas Kvilhaug s 29 Sosialdemokratier falmer, en ny venstreside blir til - Vegard Velle s 38 Vikarbyrådirektivet og kampen mot løsarbeidersamfunnet - Ellisiv Rognlien s 45 Marxisme og klimakrisen - Andreas Ytterstad s 54 Occupy bevegelsen - Christian Ringdal s 61 Tenk det utenkelige, åpne grenser nå - Susan Lyden s 66 Dronekrigen - Anders Eiebakke s 75 Program for sosialisme nedenfra internasjonal sosialisme nr Utgitt av Internasjonale Sosialister issn: postadresse: P.b.9226 Grønland, 0134 Oslo konto: redaksjon: Andreas Ytterstad, Randi Færevik, Monika Ustad, Vegard Velle, Thomas Kvilhaug, Susan Lyden, Bjørn Østby design: Ola Steig korrektur: Rune Brekkhus trykk: 07 Gruppen forsidebilde: Egyptian Revolution got real, Eng-Sam, Designs&interfaces Miscelleneous internett: Les artiklene på www. intsos.no abonnement: Kr 150,- pr. år Vil du bestille flere eksemplarer av tidsskriftet eller tegne abonnement? kontakt oss: Innholdet i dette tidsskriftet er fritt til bruk, husk kildehenvisning Tid for marxistiske ideer Vi lever i en tid med kriger, revolusjoner og klimakriser. En økonomisk krise rammer for tida Europa. Vegard Velle skriver i sin artikkel i dette tidsskriftet at sosialdemokratiet svikter i land etter land, når folk trenger venstresida som mest. Dagens økonomiske krise sammenlignes av mange med krisa på 30-tallet. I skrivende stund pågår århundrets rettssak mot den fascistiske terroristen som med kaldt blod drepte 69 mennesker på Utøya og 8 ved regjeringskvartalet. I rettsaken har han selv lagt vekt på at han er en del av en større politisk sammenheng, som Monika Ustad skriver i sin artikkel. Arbeidere i alle land, foren dere, sa Marx og Engels i Dette er viktigere enn noen gang. Susan Lyden sier mere om det i sin artikkel om åpne grenser. Dere skal dø i dag, marxister, skreik terroristen, mens han gikk rolig rundt på arbeiderbevegelsens største ungdomsleir og plaffa ned aktivister. Fascisten prøver å forklare sine handlinger politisk. Han er dessverre ikke aleine om sine politiske holdninger. Liknende holdninger har blitt en velkjent del av den politiske debatten i Europa. I følge PST sin trusselvurdering for 2012 har rasisme og hatefulle antiislamske uttalelser blitt mer synlig i det siste. Ali Esbati, en av de overlevende fra Utøya, sa før rettsaken at Muslimhatet påvirker livene våre, også alle de dager det ikke er massemord. Internasjonale Sosialister argumenterte for å mobilisere til en mulitikulturell markering rett etter Vi mente at det var viktig å vise samhold mot rasisme etter den fascistiske handlingen. Rosa Luxemburg sa for over hundre år siden at valget står mellom sosialisme eller barbari. Bjørn Østby refererer til henne i sin artikkel om revolusjonen i Egypt. Den arabiske våren er slett ikke over, argumenterer han. Kjære Audun Lysbakken, starter Andreas Ytterstad sin artikkel med, om Marxisme og klimakrisen. Jeg oppfordrer deg på det mest innstendige og oppriktige, fordi jeg vet at mange nå ser til deg for ideer og inspirasjon i en vanskelig tid for venstresiden, til å vende tilbake til din ungdoms radikalisme. Vi kan alle få en ny vår, avslutter han. Vi mener marxistiske ideer må på dagsorden. Dette tidsskriftet inneholder flere viktige artikler som bidrar til dette. Randi Færevik 3

3 Er en sosialistisk revolusjon mulig i Egypt? 5 Er en sosialistisk revolusjon mulig i Egypt? Flere snakker om at den arabiske våren er på hell, men stadig bryter nyheter om ny utvikling igjennom. Dette er fordi en revolusjon er en prosess. Den har en bakgrunn og den har en første euforisk fase. Men den arabiske våren er slett ikke over. Bjørn Østby ser først på hva en revolusjon er, deretter tar han for seg revolusjonens utvikling i Egypt. Det sentrale argumentet er at bak demonstrasjonene på Tahrirplassen og konfliktene mellom parlamentet og militærrådet foregår det en radikaliseringsprosess i arbeiderklassen. Kan dette føre til en sosialistisk revolusjon? Hva skal til for at en slik revolusjon skal lykkes? Bjørn Østby Del 1 Hva er en revolusjon? Det er viktig å forstå at en revolusjon er en politisk prosess der både den sittende herskerklassen og den/de klasser som gjør opprør, både opplever framskritt og tilbakeskritt. Folkelig mobilisering Revolusjonen i Egypt startet gjennom en folkelig mobilisering der alle var forent bak kravet om at president Mubarak måtte gå av. Flertallet blant de som feiret seieren over Mubarak på Tahrirplassen 11. februar 2011, trodde at jobben var gjort og at militærrådet ville gjennomføre de reformer og krav som ble fremmet. Selv om revolusjonen startet som en folkelig mobilisering der alle var med, må vi huske at Egypt er et kapitalistisk klassesamfunn der ulike klasser har ulike interesser. Så snart den første seieren var vunnet, begynte ulike klasser å kjempe for sine spesifikke klasseinteresser, og noe av det første militærrådet gjorde etter Mubaraks fall var å be folk slutte å demonstrere og slutte å streike. Det viktigste var å vende tilbake til normale tilstander. Mubarak var borte, men som en del av herskerklassen ser militærrådet det som sin oppgave å legge til rette for fortsatt undertrykking og utbytting i det kapitalistiske Egypt. Etter alt som har skjedd det siste året, med både nederlag og seire, har folks politiske bevissthet tatt store sprang framover. Bevisstheten hos egypterne er likevel ujevn. Det siste året har millioner av mennesker ikke flertallet, men et betydelig mindretall begynt å forstå at de må organisere seg. De har begynt å forstå at for å fortsette revolusjonen må de organisere grasrotbevegelser og knytte seg opp mot arbeiderklassen. Den demokratiske og den sosialistiske revolusjonen I revolusjoner målbæres både demokratiske og økonomiske krav. Alle støtter demokratiske eller politiske krav som å kaste en diktator, innføring av frie valg, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Men arbeiderklassen er ikke fornøyd med kun krav som «alle» er enige i. Den har interesse av å føre revolusjonen videre slik at arbeiderne får et bedre liv i form av høyere lønn, bedre arbeidsbetingelser, økt velferd, bedre helse med mer. I dag får militærrådets politikk støtte fra deler av middelklassen, borgerlige politiske partier og Det muslimske brorskap. Egypts befolkning er derfor også mer splittet enn den var i januar/februar Millioner av mennesker støtter revolusjonen og vil at den skal fortsette. Men det er også store deler av middelklassen, som støttet Mubaraks fall, som nå har snudd seg mot revolusjonen. Hvis en revolusjon ikke går videre etter at viktige demokratiske krav er vunnet, kan vi kalle det en demokratisk revolusjon. I Egypt er det i dag ingenting som tyder på at det kun blir en slik revolusjon. Tvert imot viser arbeiderklassens streikeaktivitet at den fortsatt er villig til å slåss for et bedre liv for arbeidere og andre undertrykte grupper. Det er en slik kamp som kan få revolusjonen innenfor kapitalismen til å vokse til en kamp mot kapitalismen og for sosialismen. 4

4 6 internasjonal sosialisme / mai 2012 Er en sosialistisk revolusjon mulig i Egypt? 7 Rosa Luxemburg Et viktig kjennetegn ved revolusjoner er den gjensidige vekselvirkningen mellom politiske og økonomiske krav. Når streikende arbeidere vinner politiske seire, oppmuntres de til å reise nye økonomiske krav. På samme måte kan vellykkede streiker for økonomiske krav oppmuntre arbeiderne til å stille politiske krav. I en revolusjon kjemper derfor folk for både demokratiske og økonomiske krav. Denne prosessen betyr ikke at politiske krav kommer først og økonomiske krav etterpå eller omvendt. Det finnes ingen vegg mellom dem. Tvertimot, politiske og økonomiske krav kommer hånd i hånd. Det skjer en sammensmelting, en fusjon. Mubaraks fall førte til en bølge av streiker som hadde som formål å renske ut Mubaraks støttespillere på arbeidsplassene. Disse «politiske utrenskingsstreikene» var samtidig streiker for økonomiske krav som for eksempel høyere lønn, bedre arbeidsbetingelser og uavhengige fagforeninger. Streikebølgen, som var helt avgjørende for Mubaraks fall, spredde seg raskt til andre arbeidsplasser, og 9. februar var minst arbeidere ute i streik. I departementer, på sykehus, i postvesenet og på store offentlige arbeidsplasser som spinne- og vevefabrikken i al-mahalla al-kubra, var det liknende streiker og protester. Denne dynamikken i store streikebevegelser er kjent fra andre massestreiker, som i Polen i 1980 og Russland i I sin bok «Massestreik, parti og fagforeninger» analyserte den polsk-tyske marxisten Rosa Luxemburg dynamikken i massestreikene i forbindelse med 1905-revolusjonen i Russland. Ett av hennes viktigste funn var nettopp den gjensidige vekselvirkningen mellom økonomiske og politiske krav/kamper: Men bevegelsen som helhet går ikke bare fra den økonomiske til den politiske kamp, men også omvendt. Hver enkelt av de store politiske masseaksjoner slår også, etter at de har nådd deres politiske høydepunkt, om i et helt virvar av økonomiske streiker. Og dette gjelder igjen ikke bare for hver enkelt av de store massestreiker, men også for revolusjonen som sådan. Under den politiske kamps utbredelse, dens avklaring og intensivering, skjer det ikke bare det at den økonomiske kamp ikke forsvinner, den brer seg tvertimot i takt med den politiske, organiserer seg og forsterkes. Det hersker en fullstendig vekselvirkning mellom disse to. (Massestreik, parti og fagforeninger) Streikebølgen som startet få dager før Mubaraks fall varte fram til begynnelsen av mars. Hundretusener, kanskje millioner av arbeidere streiket og demonstrerte. Sammenlignet med eksplosjonen i februar, falt antallet streiker og protester i perioden mars-september. I denne perioden så vi vekst og konsolidering av arbeidernes organisasjoner både innenfor og mellom enkeltarbeidsplasser. Dette la grunnlaget for massestreikene i september og oktober. Massestreikene markerte et gigantisk skifte i både uavhengig organisering og bevissthet blant egyptiske arbeidere. Rundt arbeidere deltok i streiker og protester i september. Streikenes betydning lå i en kvalitativ endring mot koordinerte nasjonale og regionale streiker. Den viktigste var den nasjonale lærerstreiken (største streiken i Egypt siden 1940-tallet. Nærmere halvparten av Egypts skoler var stengt). Lærerstreiken, som mobiliserte til streikende, krevde eksplisitt at utdanningsministeren måtte gå av, bygging av nye skoler, investeringer i utdanning med mer. En annen streik, som transportarbeiderne i Kairo startet i oktober, stilte lignende krav. Fremdeles streiker egyptiske arbeidere. Lærdommene fra september og oktober i fjor, med nasjonale koordinerende streiker, har nådd flere arbeidergrupper. Men dette skjer foreløpig bare innenfor noen sektorer. De undertryktes festival I en revolusjon inntar de utbyttede og undertrykte den politiske scenen gjennom demonstrasjoner, streiker, massemøter, diskusjoner. Revolusjon er nødvendig for å skape samfunnet på ny, skrev Karl Marx i Den tyske ideologi. Bare gjennom den masseaktiviteten som arbeiderklassen og andre undertrykte deltar i gjennom en revolusjon, er det mulig å kvitte seg med århundrers møkk og bli fri. «Arbeiderklassens frigjøring må være arbeiderklassens eget verk,» er et annet kjent Marx-sitat. Denne selv-frigjøringen gjennom aktivitet nedenfra øker arbeiderklassens selvtillit og utvikler dens politiske bevissthet. Aktivitet skaper selvtillit, stolthet, kunnskap kort sagt frigjøring. Ved å være en del av et kjempende kollektiv, vil man høste erfaringer som utfordrer egne ideer og meninger. Her ligger potensialet for politisk radikalisering. Antirasisme og kvinnefrigjøring er selvsagt en del av dette. En revolusjon betyr at deltakerne viser en fantastisk kreativitet og organisering. Dette har vi også sett i den egyptiske revolusjonen. Folkekomiteer sprang opp over hele landet for å forsvare sine nabolag, for å organisere trafikken, til og med for å vaske gatene. Denne masseaktiviteten bidrar til øke folks selvtillit slik at de tør å gjøre ting de tidligere ikke trodde var mulig. En revolusjon kalles da også «de undertryktes festival». På Tahrirplassen så vi en eksplosjon i gruppe- og individuell aktivitet. Folk følte de vant et historisk slag, og det ble laget tusener av bannere og plakater med krav uttrykt med humor, poesi, personlige historier, graffiti med mer. Folk delte vann, sigaretter og mat. Leger og sykepleiere opprettet feltsykehus, og ordensmakt ble også opprettet. Trakassering av kvinner forsvant. Muslimer

5 8 internasjonal sosialisme / mai 2012 Er en sosialistisk revolusjon mulig i Egypt? 9 passet på de kristne når de ba, og de kristne passet på muslimene når de ba. Del 2 Bakgrunn Den egyptiske revolusjonen oppsto ikke i et tomrom. For å forstå hvorfor revolusjonen brøt ut, må vi se nærmere på den motstandskulturen som har utviklet seg det siste tiåret. Den egyptiske revolusjonen forbindes gjerne med massedemonstrasjoner i gatene og okkupasjonen av Tahrirplassen. Dette var svært viktige hendelser, men den største utfordringen for Mubarak-regimet kom fra arbeiderklassen. Streikebølgen som startet februar var også en videreføring av tidligere masseaksjoner fra den egyptiske arbeiderklassen. Svært mange egyptere spesielt arbeidere har det siste tiåret høstet verdifulle erfaringer i kampen for bedre levekår og politiske rettigheter. Streikebølge I desember 2006 startet en streikebølge som spredde seg fra sektor til sektor tekstilarbeidere i al-mahalla al-kubra gikk til streik i desember 2006 fordi regjeringen hadde brutt sitt løfte om årlige lønnsbonuser. Misr Spinne- og Veveselskap i denne byen sysselsetter mer enn en fjerdedel av Egypts tekstilarbeidere i offentlig sektor. 7. desember marsjerte 3000 kvinnelige tekstilarbeidere gjennom fabrikken og oppfordret de andre arbeiderne om å slutte seg til streiken. Etter fire dager med streik og okkupasjon godtok regjeringen de fleste kravene. Dette var startskuddet for en streikebølge som spredde seg fra sektor til sektor. Streikene nådde også sektorer som ikke hadde noen motstandskultur, slik som leger, lærere og offentlige tjenestemenn selv slumboere streiket. Arbeidere i sektorer der det var ulovlig å streike organiserte også streiker som utfordret disse lovene. Det skjedde blant annet på jernbanen, på sykehus, i ambulanser og i industrier eid av de væpnede styrker. Til tross for lover, undertrykking og trusler hadde arbeiderne gjennom kollektiv kamp vunnet over et hensynsløst diktatur. Massestreiker og andre sosiale protester fortsatte å spre seg. Aktiviteten gikk både opp og ned, men en ting er sikkert: arbeiderklassen hadde startet sin kamp mot Mubarak og hans regime. Andre typer motstand Utbruddet av den andre palestinske intifadaen i september 2000 fikk en radikaliserende effekt på hundretusener av unge egyptere. Det var massedemonstrasjoner over hele Egypt. Men den virkelig store politiske mobiliseringen kom tre år senere: 20. mars 2003 demonstrerte egyptere mot Irak-krigen på Tahrirplassen. Demonstrantene brente plakater av Mubarak og okkuperte Tahrir i 24 timer, noe skulle vise seg å være en generalprøve for okkupasjonen i Det ble slått «et hull i diktaturets vegg». 12. desember 2004 organiserte en koalisjon bestående av nasserister, sosialister, islamister og liberale demokrater den første av en serie med demonstrasjoner under navnet Kifaya ( = «Nok»). Fokus for kampen var manglende demokrati. Demonstrasjonene var små, men deres politiske betydning var større. Tabuer ble brutt da de krevde en slutt på Mubaraks styre, og da de krevde at politigeneraler ble stilt for retten for tortur og illegale arrestasjoner. Kifaya klarte aldri å mobilisere de store masser eller knytte sine politiske krav til de sosiale og økonomiske krav som ulmet under overflaten. Kifaya-bevegelsen klarte ikke å hindre at Mubarak gikk inn i sin femte presidentperiode i At enkelte sosialistiske krefter har vært i stand til å få til felles aksjoner med islamister, har også vært viktig. Kifaya er ett eksempel. Demonstrasjonen 25. januar 2011, som ble starten på revolusjonen, var i utgangspunktet planlagt som en av mange demonstrasjoner de siste åra der unge aktivister fra både sosialistiske, liberale og islamistiske miljøer har deltatt. Dette har sannsynligvis bidratt til å bygge en tillit mellom aktivistene som har vært viktig for revolusjonen. Nyliberalisme og fattigdom Motstandskulturen i Egypt har selvfølgelig sitt grunnlag i forverrede levekår og ufrihet for flertallet av befolkningen. Under det siste tiåret av Mubaraks styre, ble de sosiale, økonomiske og politiske spenningene i Egypt stadig større. Folket krevde sosial rettferdighet, frihet og verdighet. Egypt var modent for revolusjon. Mubaraks styre hvilte på tre pilarer som gjensidig påvirket hverandre: en nyliberal økonomisk politikk der den egyptiske økonomien ble stadig mer integrert i verdensøkonomien, noe som igjen førte til stadig større fattigdom for landets innbyggere, å befeste regimet og dets hær som en strategisk alliert av Israel og USA og å opprettholde en politistat i stand til å knuse enhver utfordring til regimets makt og kapitalistenes rikdom. Nyliberale reformer, særlig det siste tiåret, kombinert med en global økonomisk krise, har forverret den økonomiske situasjonen for den vanlige egypter. Et massivt privatiseringsprogram ble iverksatt i 1996, og i 2005 hadde over 200 av 314 viktige industri- og serviceselskaper i offentlig sektor blitt enten helt eller delvis privatisert. Resultatet av denne politikken har vært økende arbeidsløshet og økende fattigdom. Et annet resultat har selvfølgelig vært oppsamling av massiv rikdom hos generaler, byråkrater og forretningsfolk.

6 10 internasjonal sosialisme / mai 2012 Er en sosialistisk revolusjon mulig i Egypt? 11 Etter at Mubarak-regimet iverksatte sin nyliberale politikk, har andelen egyptere som lever under fattigdomsgrensa (2 dollar om dagen) økt fra 20 til 44 prosent. Helt siden fredsavtalen med Israel i 1979 har Egypts allianse med USA vært en av de viktigste pilarene for USAs hegemoni i regionen. Del 3 - Muligheter og begrensninger Det er et gap mellom vanlige folks krav og ønsker om en bedre framtid og militærrådets politikk. Derfor ønsker folk at revolusjonen skal fortsette. På grunn av sin posisjon på arbeidsplassene utgjør arbeiderklassen den viktigste revolusjonære krafta. Gjennom sine streikeaksjoner har den tvunget fram Mubaraks avgang og vunnet svært viktige politiske og økonomiske seire. Fagforeningenes vekst er nært forbundet med utviklingen i den revolusjonære bevegelsen. Bølgen av masseprotester i gatene har skapt en ny generasjon av radikale aktivister. Optimisme Til tross for militærrådets stadige forsøk på å stoppe den revolusjonære utviklingen i Egypt, fortsetter streikene og massedemonstrasjonene. I løpet av det siste året har millioner av mennesker blitt radikalisert. Dette gir grunnlag for optimisme. De nye uavhengige fagforeningene har vokst raskt, og hundretusener av arbeidere er nå medlemmer. Men det har vært vanskelig å utvikle fagforeningsbevisstheten utover den enkelte arbeidsplassen. I en situasjon der den økonomiske krisa rammer Egypt stadig hardere, får militærrådet mindre rom til å oppfylle arbeiderklassens krav. Det må også sikre kapitalistenes profitter og har lovet dem og internasjonale finansinstitusjoner at streikene skal stoppes. Det er derfor grunn til å tro at de hardeste kampene enda ikke er utkjempet. Det muslimske brorskap Dette er en religiøs, sosial og politisk bevegelse, og medlemsmassen består av både konservative, liberale og radikale mennesker. Her er det både rike konservative forretningsmenn og fattige radikale ungdommer. Brorskapet er derfor en svært motsetningsfull bevegelse. Kjernen består av konservative forretningsmenn som vil opprettholde den egyptiske statens stabilitet og føre en nyliberal økonomisk politikk. Brorskapet var en del av opprøret mot Mubarak. Selv om lederskapet var svært nølende, deltok tusener av medlemmer i opprøret. Etter tiår med undertrykkelse fra Mubarak-regimet, trakk organisasjonen seg bort fra politisk arbeid i 2009 etter at en meget konservativ ledelse ble valgt. Revolusjonen kom derfor svært ubeleilig på brorskapet. Etter Mubaraks fall har brorskapet i enda større grad holdt seg borte fra massedemonstrasjonene. Etter 11. februar 2011 har det vært mange demonstrasjoner på Tahrirplassen, og mange av dem har utviklet seg til protester mot militærrådet. Brorskapet har boikottet de fleste av disse og eksplisitt bedt sine medlemmer om å holde seg borte fra Tahrir. Stabilitet Som en reformistisk, men prokapitalistisk bevegelse, er brorskapet opptatt av stabilitet. Men stabilitet er det motsatte av revolusjon. Under demonstrasjonene på Tahrirplassen i slutten av november i fjor, da flere titalls demonstranter ble drept og hundrevis såret, holdt brorskapet seg nøytrale. Brorskapet er kjent for sitt velferdsarbeid og har i flere tiår vært den mest kjente politiske opposisjonsbevegelsen, men har ikke fått lov til å organisere seg som et politisk parti. Som den mest kjente og best organiserte opposisjonsbevegelsen, hadde brorskapet og dets parti - Frihets- og rettferdighetspartiet alt å tjene på at parlamentsvalget startet så tidlig som 28. november. Mange av de andre partiene trakk seg fra valget fordi tiden til å bygge opp en slagkraftig valgkampanje ble altfor knapp. Mye tyder på at militærrådet og brorskapet inngikk en avtale der brorskapet skulle støtte fortsatt midlertidig militærstyre mot at militærrådet la til rette for et godt valg for brorskapet. Mange medlemmer, særlig ungdom, var forferdet over den nye kursen. Dette har ført til at deler av brorskapets ungdomsorganisasjon har brutt ut og dannet Den Egyptiske Bevegelsens Parti (The Egyptian Current Party). Brorskapet fikk sitt valg og 46 prosent av stemmene. Når folk som i mange tiår har levd under diktaturer, får sjansen til å stemme fritt, stemmer de gjerne på det partiet som har utgjort den viktigste opposisjonen mot regimet. Som det eneste etablerte partiet ved valget, har nå brorskapet fått sin sjanse. Nå følger egypterne dets politiske atferd svært nøye. Raseri Brorskapet har den største partigruppa i parlamentet, men generalene lar dem ikke danne regjering. Ved å snakke om stabilitet og unngå «bråk» tror brorskapet at det blir lettere å få en sivil regjering når generalene finner det for godt. Men millioner av mennesker kjøper ikke dette. Fokuset på valg og regjering er et blindspor. Den herskende klassen vil ikke gi fra seg makta så lett. Mange av Mubaraks venner sitter fortsatt i maktposisjoner, og den egyptiske hæren kontrollerer nesten 20 prosent av

7 12 internasjonal sosialisme / mai 2012 Er en sosialistisk revolusjon mulig i Egypt? 13 landets økonomi. Da egypterne skulle feire revolusjonens ettårsdag 25. januar i år, møttes rundt 1,5 millioner mennesker på Tahrirplassen. Men det var slett ingen enhetlig feiring. Brorskapet møtte åpen fiendtlighet denne dagen fordi mange ser på dem som samarbeidspartnere til regimet. Blant slagordene var «dette er en revolusjon, ikke et selskap». Brorskapet har vært en begrensning for revolusjonen. Men motsetningene internt er store. Deler av ungdommen har brutt med moderorganisasjonen og dannet et nytt politisk parti. Flere splittelser kan komme. Hvilken rolle brorskapet eller deler av det vil spille framover vil avhenge av det revolusjonære presset nedenfra. Mange av medlemmene er vanlige mennesker som rammes av regimets politikk, og mange gjorde en stor innsats under lærerstreiken i september Del 4 Hva skal til for en sosialistisk revolusjon? I januar og februar i fjor så mange mennesker på militæret som deres støttespiller. Slagordet «Hæren og folket er en hånd» er et uttrykk for denne forståelsen. Ett år senere roper demonstranter «Politiet og hæren er en skitten hånd». Dette slagordet er uttrykk for en sterk radikalisering. Millioner av mennesker har forstått at politi og generaler beskytter den egyptiske kapitalistiske staten Mubaraks stat. Det revolusjonære partiet Radikaliseringen som har skjedd i Egypt er fantastisk, men det er viktig å forstå at folks politiske bevisshet er ujevn. Bare et mindretall forstår at arbeiderklassen gjennom sin egen aktivitet kan overta makta i samfunnet. Oppgaven til det revolusjonære partiet er å trekke de mest militante og radikale deltakerne i revolusjonen nærmere seg selv, til et revolusjonært sosialistisk standpunkt. Den egyptiske arbeiderklassen har både under revolusjonen og tidligere gjennomført fantastiske streikeaksjoner og høstet store seire. Men de har i stor grad vært knyttet til den enkelte arbeidsplass. Det revolusjonære partiet er bærer av den revolusjonære teorien. En teori det har tilegnet seg gjennom å delta i arbeiderklassens historiske kamper og studere lærdommene. Siden partiet ikke bare er en læremester for klassen, men også lærer av klassen, må det være et arbeiderparti. For at den egyptiske revolusjonen skal føre til sosialisme, må arbeiderklassens selvfrigjøring fortsette. Dette er også en prosess. Arbeiderklassen kan frigjøre seg selv gjennom sin egen kollektive aktivitet. Danning av arbeidermaktorganer (arbeiderråd) er et svært viktig uttrykk for frigjøringen da kampen for økonomiske og politiske krav løper sammen i etableringen av egne maktorganer. Dette skjer utifra klassekampens behov. Når streikebølger er så omfattende at samfunnet lammes, er det likevel behov for viktige tjenester som for eksempel matforsyning og transport. Historien har flere eksempler på at arbeiderklassen gjennom arbeiderråd har tatt makta over arbeidsplasser, men også byer og distrikter. Den kan i prinsippet kontrollere hele samfunnet, men ikke lenge. Den må også ta makta i staten for å sikre seg mot herskerklassens kontrarevolusjon. Det er en klar fordel om det revolusjonære partiet er av en slik størrelse og kvalitet før revolusjoner begynner at det er i stand til å argumentere for sin politiske linje på så mange arbeidsplasser, møter og demonstrasjoner som mulig. Revolusjonære røtter Da revolusjonære aktivister oppfordret til generalstreik mot militærrådet 11. februar i år, var responsen fra den egyptiske arbeiderklassen laber. Den Egyptiske Føderasjonen av Uavhengige Fagforeninger støttet streiken. I teorien representerer den to millioner arbeidere, men den mangler fortsatt tilstrekkelig støtte fra grasrota. Ledende aktivister i de uavhengige fagforeningene ga klar støtte til de revolusjonære aktivistenes oppfordring, men de klarte ikke å mobilisere sine fagforeningskamerater i tilstrekkelig grad. Det kan virke som det har utviklet seg et tomrom mellom arbeidsplassorganiseringen og fagforeningsledelsen på ulike nivåer. Derfor er det viktig at den revolusjonære bevegelsen bygger flere og sterkere røtter på arbeidsplassene. En revolusjonær bevegelse som er i stand til å argumentere for handlingsalternativer som kan ta revolusjonen videre. Mulighetene burde være gode da samarbeid mellom ulike arbeidergrupper helt klart finner sted, kanskje særlig i de mer koordinerte nasjonale streikene. De revolusjonære venstrekreftene De revolusjonære organisasjonene i Egypt er små, men de vokser. De sosialistiske partiene har samlet seg i to fronter. Den ene er Koalisjonen for Sosialistiske Krefter og består av Sosialistisk Folkeallianse, Demokratisk Arbeiderparti, Egypts Kommunistiske Parti, Egypts Sosialistiske Parti og IS sin søsterorganisasjon Revolusjonære Sosialister (RS).

8 14 internasjonal sosialisme / mai 2012 Den andre fronten er en valgallianse med navnet Revolusjonen Fortsetter- Alliansen. I denne fronten er også liberale og islamistiske partier med. RS har gått sammen med aktivister fra den uavhengige fagbevegelsen og dannet Demokratisk Arbeiderparti. Dette er et parti som organiserer på arbeidsplassene for å uttrykke arbeiderklassens kamper politisk. RS har fått mange nye medlemmer og har vokst tilstrekkelig til å spille en mye mer synlig rolle enn i januar De er særlig aktive i Kairo, Alexandria, Suez og Mansoura. Foreløpig har den egyptiske revolusjonen bare vart litt over et år, og så lenge streikeaksjonene og massedemonstrasjonene fortsetter, vil også revolusjonære organisasjoner vokse. Dette er helt nødvendig for at en sosialistisk revolusjon skal seire. En utvikling mot revolusjon og arbeidermakt i for eksempel Hellas vil være en mektig stimulans for den egyptiske revolusjonen. En sosialistisk revolusjon i Egypt vil selvfølgelig få massive ringvirkninger. Litteratur: Sameh Naguib: The Egyptian Revolution, a political analysis and eyewitness account Rosa Luxemburg: Massestreik, parti og fagforeninger Socialist Worker: Både den britiske og amerikanske avisa Socialist Review, februar 2012: The generals, the Islamists and the Egyptian Revolution Socialist Review, mars 2012: The Workers Movement in Egypt International Socialism, Winter 2012: The Egyptian workers movement and the 25 January Revolution Breivik - en fascistisk terrorist I rettsaken mot Breivik har terroristen selv lagt vekt på at han er en del av en større politisk sammenheng. «Jeg lærer av andre. Jeg har lært det av norske og europeiske nasjonalistiske militante», sa Breivik da han forklarte seg for retten om hvorfor han opererte som en «enmannscelle». Hvis vi skal lære noe av 22/7, må vi sette fokus på hvor Breivik har hentet inspirasjonen sin fra. Monika Ustad Det er ingen tvil om at Breivik har bånd til English Defence League, Norwegian Defence League og Frihetspartiet i Nederland. Det er heller ingen tvil om at han har vært medlem i FrP og FpU og at han har vært aktiv skribent på høyreorienterte nettsider som for eksempel Document.no. Han argumenterer for oppbygging av høyreekstreme kamporganisasjoner som skal renske Europa for muslimer og slåss mot «kulturmarxistene». I retten har han klaget over at det har vært vanskelig å bygge opp slike organisasjoner i Norge. Debatten om 22/7 har vært svært polarisert, og det finnes heldigvis mange sterke stemmer som har understreket de politiske sammenhengene. AUFleder Eskil Pedersen har brukt betegnelsen høyreekstreme handlinger, og peker på at «dette var ikke holdninger som er skapt i et vakuum, det mener jeg uavhengig av om gjerningsmannen er tilregnelig eller ikke. Det er retten som skal bestemme om han er strafferettslig tilregnelig, det er uansett et politisk angrep» (Dagsavisen ). Torgeir Holgersen (Rødt) setter fingeren på at det er en påfallende tendens til å erklære utøvere av rasistisk vold som psykotiske og strafferettslig utilregnelige (Dagsavisen ). SVs Snorre Valen skrev en glimrende kronikk i VG der han setter søkelyset på at «terroristens handlinger sprang ut av et verdenssyn der vår eksistens står i fare om vi lar 15

9 16 internasjonal sosialisme / mai 2012 Breivik - en fascistisk terrorist 17 muslimene ta over landet. Det er ikke ideer han fant på selv. Det er ideer som har fått etablere seg i Norge, og med gjenklang hos menig mann»(vg ). Debattredaktør Elisabeth Skarsbø Moen fulgte opp Valens innlegg med å si at «debatten om sammenhengen mellom meningsdannelsen i samfunnet og volden 22. juli er vanskelig. Vi er flere som har gjort feil. Frp har gjort feil, Ap har gjort feil og jeg har gjort feil» (VG ). Avpolitisering Likevel har det fra dag én vært et skred av kommentatorer som har forsøkt å plassere Breivik utenfor de politiske sammenhengene han opererer i. Tad Tietze, forfatter av artikkelen «Depoliticising Utøya: Anders Breivik as Madman», beskriver etterspillet etter 22/7 som «et klart tilfelle av avpolitisering». (On Utøya, Elguta Press 2011). Få dager etter terrorangrepet gikk The Guardians Simon Jenkins ut og sa at Breivik «er så enestående at han må være interessant for kriminologi og hjerneforskning, men ikke for politikken». Ifølge Jenkins utgjør hysteriske reaksjoner en større trussel mot demokratiet enn Breiviks «meningsløse og tilfeldige voldshandlinger» (The Guardian ). FrPs Siv Jensen proklamerte at «han har tydeligvis utviklet noen veldig, veldig rare og syke ideer i løpet av årene» (The Assosiated Press ). Kristin Clemet, leder i Civita, sa at hun ønsker en politisk debatt, men syntes samtidig at det var unødvendig å rippe opp i «gamle saker og uttalelser fra tiden før 22. juli» (clemet.blogg.no ). Den konservative avisa Jerusalem Post trykket en lederartikkel kort tid etter 22/7 (som de senere måtte unnskylde), der de skrev at «mens det absolutt ikke finnes noen rettferdiggjøring for den typen avskyelig handling som ble begått i Norge, må ikke misnøye med multikulturalismens fiasko bli delegitimisert eller feilaktig portrettert som en oppfatning som bare deles av de mest ekstremistiske elementene på høyresida» (Jerusalem Post ). Hvis vi sammenligner reaksjonene etter 22/7 med reaksjonene etter terrorangrepet i London 7/7 2005, ser vi en påfallende forskjell. I London ble 56 personer drept av hjemmelagde bomber mot kollektivtrafikken. Fire britiske islamister som døde i angrepet, har blitt utpekt som gjerningsmenn. Al Qaida har sagt at de stod bak, men dette har ikke blitt bevist. Ingen kommentatorer forsøkte å forklare terrorangrepet i London med psykisk sykdom. Tony Blair holdt en tale for Labour Party om terrorisme ni dager etter angrepet, der han sa at «Selv om ethvert slikt forferdelig mord er meningsløst, var det ikke meningsløst for de som organiserte det. Det hadde en hensikt. Det ble gjennomført som en del av en plan. Det var villet. Det vi står ovenfor her er en ond ideologi.» (BBC ). The Guardian refererte allerede dagen etter angrepet til at «Etterretning og antiterroristpersonell sa i går kveld at det var liten tvil om at en gruppe tilsluttet eller inspirert av Al Qaida står bak angrepene». (The Guardian ). Carl I. Hagen uttalte at Jeg vet jo at ikke alle muslimer er terrorister, men at alle terrorister er muslimer, det har vi jo sett» (Aftenposten ). Hagen fikk støtte fra Siv Jensen for denne uttalelsen da den ble trukket frem igjen etter 22/7. Hva kan så være bakgrunnen for at debatten ikke er mer politisk enn den er? Det er særlig to forklaringer som peker seg ut, etter min mening. Et oppgjør med Breiviks ideer vil innebære et oppgjør med ideer som maktelitene har interesse av å holde i live, særlig islamofobien. Den andre forklaringen ligger i en utilstrekkelig definisjon av fascisme, at den allmenne oppfatningen av hva som er fascisme ikke har blitt oppdatert etterhvert som fascistene har endret taktikk. Hva er fascisme? For å ta det siste først: Leon Trotski er kjent for sine analyser av fascisme, som han utviklet i kampen mot Mussolini og Hitler på 20- og 30-tallet. Han identifiserte tre forhold som karakteriserer fascistiske bevegelser og som skiller dem fra andre politiske strømninger (Leon Trotsky: Fascism What It Is and How To Fight It, 1944): Fascismens dualisme. Fascismen har to ansikter: ett som lyver (det offisielle politiske partiet) og et som snakker sant (massebevegelser som søker makt gjennom terror i gatene). Facismen har sin klassebase i småborgerskapet. Fascismen søker statsmakt gjennom å knuse arbeiderbevegelsens organisasjoner og hindre demokratiske rettigheter. Mange forbinder fascisme først og fremst med Hitler og Holocaust, og argumenterer for at de nye høyreekstreme grupperingene ikke kan kalles fascistiske fordi de retter seg mot muslimer og ikke jøder. Både Breivik og Defence League-bevegelsen fremhever dette poenget. Men i Trotskis definisjon er det ingen forutsetning at det er jødene som blir angrepet. Tvert i mot peker han på hvordan fascistene stedig endrer taktikk for å oppnå sine mål. Fascisme kan ikke bekjempes gjennom diskusjon og vanlige politiske spilleregler, fordi fascistene søker makt via vold og ved å nekte alle andre enn dem selv demokratiske rettigheter. De vokser i perioder med økonomisk krise og desperasjon i middelklassen. De kan vinne støtte fra borgerskapet i perioder med opprør og revolusjoner, slik Hitler fikk støtte fra en rekke industrimag-

10 18 internasjonal sosialisme / mai 2012 Breivik - en fascistisk terrorist 19 nater som ønsket å knuse den brysomme fagbevegelsen på 30-tallet. På grunn av dette må fascister alltid konfronteres straks de forsøker å organisere seg. Høyreekstreme partier er i vekst i store deler av Europa, selv om utviklingen ikke er entydig negativ. Flere av disse partiene er representert i EU-parlamentet, deriblant British National Party (BNP) og det italienske Lega Nord. I Ungarn sier nå en av fem velgere at de vil stemme på Jobbik. Dette er et fascistparti med stormtropper i gatene, som blant annet står bak organiserte drap på romfolk. Jobbik fikk en av seks stemmer ved forrige parlamentsvalg, og har tette bånd til høyreregjeringa i Ungarn. Tidligere i år fikk EANM, en sammenslutning av høyreekstreme partier fra Belgia, Ungarn, Italia, Portugal, Spania, Sverige, Ukraina og Storbritannia, for første gang økonomisk støtte fra Europaparlamentet, og innkasserte over 2 millioner kroner (lo.no ). Foran det franske presidentvalget ser vi derimot at Front Nationals Marine Le Pen går tilbake i forhold til meningsmålingene i 2011, mens Jean- Luc Mélenchon fra Venstrefronten raser fram. Likevel ligger Le Pen an til hele 15,5 % oppslutning på meningsmålinger. Anders Behring Brevik er en del av denne utviklingen, selv om han gjennomførte selve terrorangrepet på egen hånd. Han henter ideene sine og inspirasjonen sin fra disse organisasjonene. Han følger den nye trenden blant de vestlige fascistene med å surfe på den islamofobe bølgen. Han angrep venstresida og arbeiderbevegelsen, de såkalte «kulturmarxistene». Han gir full støtte til høyreekstrem sionisme og til staten Israel, samtidig som han (i likhet med mange av sine meningsfeller i EDL og NDL) har problemer med å gå helt vekk fra jødehatet. Anindya Bhattacharyya, forfatter av artikkelen «What is Fascism, Now?» peker på at Breivik «er klar på at valget av ideologi i bunn og grunn er taktisk. Han avviser utilslørt antisemittisme som den Hitler stod for, ikke ut fra et prinsipielt standpunkt mot jødehat, men fordi det er mer effektivt å rette skytset mot muslimer og late som han støtter jøder mot muslimer. Noen steder hevder faktisk Breivik dristig at Storbritannia og Frankrike fortsatt har et jødeproblem» (On Utøya, Bhattacharyya 2011). Breivik har en typisk klassebakgrunn for en fascist, han kommer fra middelklassen og er en mislykka næringslivsmann og aksjespekulant. Ifølge den britiske marxisten Richard Seymour er han et «typisk eksempel på det forbitrede småborgerskapet» (On Utøya, Seymour 2011). Breivik behersker uten tvil fascismens dualisme. Han forsøker å fremstå som en respektabel forfatter og ideolog i dress og slips, samtidig som han er en morder og en voldsbølle av verste sort. Elitene tjener på islamofobi Avpolitiseringen av terrorangrepet henger også sammen med at Breiviks ideer har gjenklang i mainstream politikk i dag. Å politisere terrorangrepet, vil bety at personer som David Cameron, Angela Merkel og Siv Jensen kan stilles til veggs for å ha laget et klima som fascistene kan vokse i. Det betyr at mange, inkludert venstresida, må ta en runde med selvransakelse og politisk endring når det gjelder spørsmål som islamofobi, nasjonalisme og stengte grenser. Med økonomisk krise, opprør i store deler av Europa og den arabiske våren som bakteppe er det lett å se at maktelitene har interesse av ideer som splitter arbeiderklassen og passiviserer venstresida. Islam er det moderne fiendebildet som skal legitimere imperialisme og styrke det nasjonale klassesamarbeidet. Da Breivik gikk så langt som han gjorde, ble det en utfordring for elitenes ideologer å plassere ham utenfor den politiske sammenhengen, i en egen bås. Slik kan de forsette å si at multikulturalismen har feilet fullstendig (Angela Merkel 2010) eller at tilhengere av politisk islam bør nektes på universitetene (David Cameron 2011), i stedet for å forklare hvorfor bankene og aksjespekulantene har blitt rikere i løpet av den økonomiske krisa. Tilregnelig? Det er klart en fordel om Breivik blir funnet tilregnelig. Da blir det lettere å få opp diskusjonene om hvordan vi kjemper mot islamofobien som gir næring til høyreekstremistene. Det blir lettere å peke på at drap på venstresida og minoriteter er rasjonelt for fascister, og at oppbygging av fascistiske organisasjoner og nettverk i Europa må tas på alvor. Men uansett om Breivik blir funnet tilregnelig eller ikke, er den politiske konteksten like viktig. Også syke mennesker blir påvirket av verden rundt seg. Den evige debatten om Breviks psyke avsporer de politiske sammenhengene. Det er viktig å slå fast at Brevik er en fascist. Hvis vi forklarer hendelsen feil, handler vi også feil. Terrorangrepet må føre til at venstresida og arbeiderbevegelsen tar et oppgjør med islamofobi og diskriminering av folk med «ikke-vestlig bakgrunn», også når det er Arbeiderpartiet som sitter ved roret. AUFs innsats på Oslo Ap sitt årsmøte, der de vant flertall for at asylbarna må få bli i Norge, er et flott eksempel. Angrepet må dessuten føre til at vi prioriterer å stoppe NDL og SIAN mens de fortsatt er i startgropa, for eksempel ved å stoppe NDL sin planlagte markering i Stavanger senere i år. Da 150 fascister fra blant annet England, Danmark og Norge arrangerte en markering mot «islamisering» i Århus i Danmark den 31. mars i år, ble de møtt av 5000 demonstranter. Dette er veien å gå.

11 Om arbeiderklassen i Norge 21 Om arbeiderklassen i Norge I et marxistisk perspektiv, er arbeiderklassens kollektive og solidariske kampformer, et grunnlag for en universell frigjøring fra utbytting og undertrykking. At arbeidere organiserer seg kollektivt i kamper mot utbyttere og herskere, peker mot muligheten for et sosialistisk alternativ til kapitalismen. Thomas Kvilhaug I dagens Norge er det kun en minoritet som mener at arbeidermakt er et grunnlag for sosialisme og universell frigjøring fra kapitalismens utbytting og undertrykking. Mange hevder at klassemotsetninger ikke har noen betydning i det moderne norske samfunnet og at arbeiderklassen, i alle fall i den forstand Marx forstod den, ikke lenger kan representere noen enhetlig sosial kraft eller klassebevissthet. Undersøkelser bestilt av henholdsvis Minerva i 2009 og av LO i 2010, som begge viser at et flertall i Norge beskriver seg selv som «middelklasse», kan tilsynelatende underbygge påstander om at arbeiderklassen i en forstand er «historie». Når selv strategikomiteen i partiet Rødt revurderer bruken av «arbeiderklassen» som begrep på bakgrunn av funn som angivelig viser at kun 20 % definerer seg som arbeiderklasse, mens 50 % definerer seg som arbeidere, kan det nesten se litt mørkt ut for relevansen av marxistisk teori. Imidlertid blir ikke klasseforholdene (og dermed også begrepene) noe mindre aktuelle å forholde seg til for sosialister på bakgrunn av slike tall og analyser. Det slike analyser ikke forholder seg til, er den objektive eksistensen av klasser som grunnleggende sosiale motsetninger som oppstår i et system for utbytting. For Marx, som hadde en revolusjonær tilnærming til klassemotsetninger, var det viktig å skille mellom hvem som objektivt sett tilhører forskjellige klasser, klassen i seg selv, og hvordan klassen handler. Hva arbeidere definerer seg selv som, eller kulturelle mønstre man mener klasser følger, noe en del folk på venstresida legger mye vekt på, hjelper oss derfor ikke mye mot en revolusjonær tilnærming til klasser. Heller ikke er det mye å hente fra dem på venstresida som vil klekke ut politiske strategier utfra mildt sagt tvilsomme generaliseringer som at «arbeiderklassen er mest opptatt av velferdspolitikk» mens «middelklassen (hvem nå den er) er mer engasjert i internasjonal solidaritet og miljø». Fremfor å gå i spinn i denne typen tomme påstander og opportunisme, er en tilnærming til de objektive klasseforholdene en nøkkel til å begripe hvordan en klasse «i seg selv» på et gitt tidspunkt også kan komme til selvbevisst handling som en klasse «for seg selv». Hva er utbytting? I en marxistisk forståelse av klasser er utbytting et sentralt begrep. Når utbyttingen er satt i et sosialt system, deler og definerer den forholdene mellom klasser i samfunnet. Utbytting har foregått på forskjellige måter gjennom historiske epoker. Da mennesker en gang forlot sin langvarige tilværelse som nomadiske sankere og jegere, og begynte å bearbeide jorda og naturen som bofaste bønder, oppstod nødvendigheten av at den sosiale produksjonen gav et visst overskudd, en reserve. Mens den produktive kapasiteten vokste, ble det grunnlag for at en gruppe i samfunnet kunne tilegne seg kontroll med det produserte overskuddet. Videre kunne den befeste seg som herskere gjennom denne tilegnelsen. Opp gjennom historien har produksjonen og dermed utbyttingen avansert med sivilisasjoner og imperier. I Norge er de tidligste sporene etter et primitivt klassesamfunn i graver man har funnet på Gjæren, mens et mer utbredt klassesamfunn utviklet seg i norrøn tid. Slaveri, føydalvesen og former for beskatning har vært karakteristisk for tidligere tiders utbyttervesen, men lønnsarbeid faktisk også har vært kjent siden oldtiden. Under kapitalismen blir lønnsarbeidet kilden til berikelse for en ny gruppe av herskere. Arbeidere selger arbeidskraften sin mot en lønn å leve av, og utbyttes ved at de fremstiller en større mengde arbeidsverdi (arbeid er grunnlaget for varers bytteverdi) enn de tar ut i lønn. Mengden av ubetalt arbeid i den kapitalistiske produksjonen tilfører varer og tjenester en merverdi, som er grunnlaget for profittene kapitalistene kan høste på markedet. Forholdet mellom de som eier produksjonsmidler og kjøper opp folks arbeidskraft, kontra de som er eksponert for utbytting og må selge arbeidskraft, er kilden til klassedelingen i et kapitalistisk samfunn. Men klassedelingen medfører også utvikling av sjikt som enten hører med til kapitalistenes herredømme gjen- 20

12 22 internasjonal sosialisme / mai 2012 Om arbeiderklassen i Norge 23 nom ledende posisjoner i bedrifter og institusjoner, og grupper som grunnleggende er eksponert for utbyttingen, men som ikke er i arbeid. Selvfortreffelige myter I en borgerlig forståelse av økonomien eksisterer ikke eksakte begreper om utbytting. I den norske kapitalismens selvfortreffelige myter har landets nå 450 milliardærer for eksempel gjort det godt på markedet, kanskje ved hjelp av sine arbeidere, men ikke gjennom utbytting av dem. De største «heltene» har kommet seg opp helt på egenhånd, med en fiskebåt eller en liten butikk som startkapital. I arbeiderklassens perspektiv tilsvarer den samlede kapitalen de 450 milliardærene har beslaglagt en enorm mengde ubetalt arbeid fra arbeiderklassen. Mange tenker på utbytting som en spesielt umoralsk og forhistorisk affære, noe som i høyden foregår i avkroker av arbeidslivet. Siv Jensen uttalte en gang på NRK at «det er ingen i Norge som er for utbytting» og anklaget andre debattanter for å leve i fortiden når de snakket om arbeidsgiverne som om det var motsetninger mellom disse og arbeiderne. Hun er langt fra alene om å forveksle utbytting med grov utnytting og relativ underbetaling. En venn av meg utbyttes på byggeplasser i Oslo. Han er en innleiearbeider. Men selv mener han at det er de polske arbeiderne som utbyttes. Det min venn muligens ser, er at arbeidsgiverne utnytter de polske arbeidernes usikre situasjon til å intensivere utbyttingen. Imidlertid er de alle utbyttet på de samme byggeplassene. En mer historisk orientert innvending mot at utbytting er satt i system i dagens Norge, kan være at arbeidere flest er bedre stilt i dag enn for eksempel på Marx sin tid. Men dette skyldes for det første at arbeidere har tilkjempet seg større velferd og flere rettigheter. For det andre betyr ikke høyere lønninger nødvendigvis at det har blitt mindre utbytting i et historisk perspektiv. Produktiviteten har økt konstant gjennom kapitalismens historiske og teknologiske utvikling, og er høyere nå enn noen sinne. Den relative andelen av merverdi til kapitalen har blitt større i forhold til mengden av lønn og velferd til arbeiderklassen. Utbyttingsgraden har med andre ord vokst, til tross for eventuelt høyere lønninger og forbruksutgifter for arbeidere. Lønnsvekst er for øvrig ikke tendensen for vestlige land de senere årene, og i Norge er sosial dumping, vikarbyråer og tariffnekt symptomer på at presset fra kapitalen intensiveres. Det finnes ikke et offentlig regnskap for utbytting, men i BNP er det informasjon som forteller litt om den. I 2007 var lønnsandelen i BNP ca. 42 %. Videre kan man trekke fra lønnsverdiene til de som ikke er i arbeiderklassen, og legge de til kapitalens andeler. En arbeider i fastlandsindustrien hadde i snitt rundt kroner i grunnlønn i 2010, mens hun produserte et bruttooverskudd på rundt kroner til kapitalisten. Arbeiderklassen i produksjonen Kapitalismen har avansert og gjenskapt seg selv opp gjennom historien. Den sosiale arbeidsdelingen blir stadig mer kompleks, nye teknologier og økonomiske sektorer utvikler seg for å imøtekomme nye behov, og alt skjer gjennom separate kapitalers blinde lidenskap for profitt. Arbeidere blir tilsvarende slept med og delt opp i forskjellige seksjoner av produksjonen, med forskjellige krav til kvalifikasjon og utdanning. Status og inntekt kan tilsynelatende differensiere arbeidere. Vi organiserer oss jo også etter yrkesgrupper innafor separate næringer og sektorer. Ved første øyekast kan det derfor virke som om det er så store avstander mellom forskjellige seksjoner av arbeidere at vi knapt kan snakke om muligheten for en enhetlig samling av klassen. I manges øyne er den egentlige og grunnleggende ekte arbeideren solid plantet i vareproduksjonen. En del marxister deler delvis dette synet gjennom begreper som «kjerneproletariatet». Dette synet er basert på en svært snever og feilaktig tolkning av hva som er «produktivt arbeid» og hvordan dette spiller inn på forholdet mellom arbeid og kapital, altså klassene i samfunnet. Marx skilte riktig nok mellom «produktivt arbeid» og «non-produktivt» arbeid gjennom en analyse av hvilket arbeid som i kapitalens objektive perspektiv gav mulighet for å hente merverdi og hvilket arbeid som ikke gjorde det, men som for eksempel tjente til omsetning, rente- og eiendomsfortjeneste, kapitalisters konsum og til statsmakt. Imidlertid påpekte han at et arbeid (i kapitalens perspektiv) ikke nødvendigvis måtte avgi en konkret fysisk vare for å produsere en merverdi. Om en tjeneste kan selges som en vare er det mulig å utbytte en arbeider i produksjonen av denne tjenesten. En hårklipp kan være like mye av en vare som en lighter, og en frisør kan utbyttes på lik linje med en lighter-produserende arbeider. Den egentlige arbeiderklassen Den snevre tolkningen av hvem som er den «egentlige» arbeiderklassen, «industriarbeiderklassen» som mange velger å kalle den, gir ikke bare en dårlig forståelse av klasser, men åpner også for feilvurderinger av størrelsesforhold mellom klassene i dagens Norge, et land hvor en blanding av teknologisk utvikling, globalisering og lukrative sektorer som olje og finans, har påskyndet tap av arbeidsplasser i en god del tradisjonelle industrier. Med en snever tolkning av produktivt arbeid og dermed arbeidere, er det lett å hefte

13 24 internasjonal sosialisme / mai 2012 Om arbeiderklassen i Norge 25 seg ved at den «industrielle arbeiderklassen» har krympet inn eller flagget ut. Begreper som «det post-industrielle samfunn» er godtatt langt inn på venstresida, og stimulerer frem en slags melankoli over en antatt oppløsning av den «egentlige» arbeiderklassen i et mylder av tjenestenæringer. Men selv om en klasse ikke kan knyttes til en viss type produksjon, er det tvilsomt at vi i det hele tatt lever i et «postindustrielt» samfunn hvor arbeiderklassen, selv i de klassiske industriene, er objektivt svekket. Sekundærnæringene (industri, utvinning, forsyning og bygg) sysselsetter i dag 20 % av arbeidsstyrken ( ), mot 40 % for 35 år siden. I 1977 var det industriarbeidsplasser. I 2010 var antallet , ikke medregnet tilknytta olje- og gass, raffinerier etc. Tap av arbeidsplasser kan ha demotivert arbeidere fra motstand. Nedleggelser og nedbemanning etter finanskrisa og de usikre tidene på markedet, har fått en hel LO-avdeling på Østlandet til og «kreve» null-vekst for alle sine medlemmer i Men om vi ser på andre sider ved utviklingen, er det heller ikke gitt at arbeiderklassen har noen mindre industriell makt. I 1972 var verdiproduktet per ansatt i industrien litt over en million kroner i 2010-verdi. I 2010 var verdiproduktet per sysselsatt i industrien (utenom olje- og gass mm.) rundt 2,9 millioner kroner. Teknologien har blitt dyrere og det gjennomsnittlige kompetansenivået har økt. For den industrielle kapitalisten er det ikke små verdier som står på spill. Det er altså grunn til å spørre seg hvor vidt det er sant at vi lever i et «postindustrielt» samfunn. Hvis man legger til den uhørte markedsverdien av olje og gass, og denne egentlig lille sektorens innflytelse på norsk kapital (et tema som heller får bli liggende til en olje-kritisk artikkel), er det ingen tvil om at arbeiderne i de såkalte sekundærnæringene samlet sett har en betydelig økonomisk slagkraft. Likevel, begreper som «industriarbeiderklassen» eller «kjerneproletariatet» kan like godt forkastes, i alle fall om vi anerkjenner at produksjonen av merverdi er grunnlaget for kapitalismen og eksistensen av en arbeiderklasse som produserer merverdien og derfor innehar en makt til å gjøre noe med de utbyttende forholdene. Varer, tjenester eller salg en arbeiderklasse Arbeid i produksjon, distribusjon, eller salg, av «varer» og «tjenester», er i sin helhet underlagt et utbyttende økonomisk system, der merverdi fordeles mellom forskjellige kapitalister i forskjellige sektorer, og der arbeideren er den universelle produsenten av merverdi til kapitaler, uansett hvilket arbeid hun er ansatt til å gjøre. Innenfor transport- og lagerarbeid er det åpenbare berøringspunkter med både vareproduksjon og salg, mens transport i seg selv kan være en «tjeneste». Både industriell og merkantil kapital, og selvsagt transportkapital (inklusive persontransport), utbytter transportarbeidere. Slagkraften i streiker innenfor transportsektoren kan virke dypt økonomisk lammende. I revolusjonen mot Mubarak bidro transportstreiker, spesielt ved Suez, sterkt til å felle diktatoren. Og hva kan man si om arbeidet i butikkene? Alt i Arbeidernes Leksikon fra 1935 anerkjente man «arbeiderne i den store varehandelen» som en del av arbeiderklassen. I dag arbeider mennesker i den statistiske kategorien «varehandel og motor-service». Gjennom selve salget av en vare tilføres kapitalen ingen merverdi. Men mye av arbeidet i en butikk er en nødvendig forlengelse av transport- og lagerarbeid, og for produsentene selv er handelsbransjen en u-unnværlig del av den økonomiske strukturen. Om handelskapitalisten ikke direkte står for produksjon, er han uansett nødt til å presse sine ansatte mest mulig for å beholde tilsvarende av salgsinntektene i egen lomme. Arbeiderne i butikker, eller for den saks skyld telefonselgere, utbyttes som alle andre arbeidere, og inngår som arbeidere i helheten av en økonomisk struktur der kapitalister høster en merverdi, som for arbeideres del betyr et «merarbeid», eller en mengde ubetalt arbeid. Alle tjenester kan selges som varer, men i en del såkalte «tjenestenæringer» er det knapt mulig å se all produksjon som rene «tjenester» i det hele tatt. IKT er en bred «tjenestesektor» med i arbeid. Sektoren er den tredje mest lønnsomme i Norge, etter olje og finans. Sektoren omfatter arbeid i så som salg, verksteder, programmering og databehandling, telekommunikasjon, grafisk arbeid og innholdsproduksjon for medier og forlag. Den største gruppa i sektoren jobber i Oslo-regionen, og over halvparten av de ansatte jobber i bedrifter med mer enn hundre ansatte. Et annet eksempel på «tjenestenæring» som vel så mye er en «vareproduksjon» skjer på all verdens arbeidsplasser i kjøkken og spisesteder. En arbeider kan fremstille varer og tjenester, hun kan selge parfyme eller produsere tran, og er verken mer eller mindre underlagt et system for utbytting. Utbytting i offentlig produksjon Offentlig sektor sysselsetter en tredel av arbeidsstyrken. Men der har vi ingen produksjon for direkte profitt. Tilsynelatende er arbeiderne her derfor ikke underlagt produksjonen av merverdi. En mindre del av sektoren, som i politi, domstoler og statsbyråkratiet, er til for å opprettholde den kapitalistiske sta-

14 26 internasjonal sosialisme / mai 2012 Om arbeiderklassen i Norge 27 ten. Men den større andelen er i arbeid som både er sosialt nødvendig og som i det samme dekker kapitalens grunnleggende behov for den mest dyrebare varen; arbeidskraft. Arbeid med såvel vann -og avløp som renovasjon ivaretar folks grunnleggende behov. Utdanning og skole masseproduserer kompetente arbeidere, barnehager frigjør foreldres arbeidskraft og sørger for fremtidens arbeidere, sykehus restituerer arbeidere, mens helse- og omsorg tar vare på arbeidernes slektninger mens de jobber. Marxisten Pål Steigan har antydet at mye av offentlig sektor representerer eksempler på sosialisme alt innenfor kapitalismen. Dette er en absurd påstand. Om det var slik, ville ikke arbeidere i offentlig sektor vært underlagt de samme utbyttende forholdene som andre arbeidere. At offentlige velferdsoppgaver holdes utenfor markedets klør er selvsagt en viktig kampsak. Men det betyr ikke at vi kan isolere arbeidet i offentlig sektor fra den totale sosiale produksjonen av merverdi for kapitalister. De utbyttende forholdene kommer til uttrykk i press på arbeidsmengde og at lønninger holdes nede, pensjonsordninger angripes osv. I forhold til uvesen som vikarbyråer og midlertidige ansettelser, og ikke minst uønsket deltid, gir offentlig sektor ikke bedre forhold for arbeidere enn andre. Privatisering av offentlige tjenester viser at arbeidet i seg selv kan omgjøres til salgsvarer, uten at det endrer arbeidets innhold eller mengde. Under det økende presset fra kapitalen er «velferdsstaten» stadig truet. Kutt og magre budsjetter til velferdsoppgavene rammer både ansatte og brukere, og fordrer solidarisk motstand direkte fra de ansatte selv. Utdanning er ikke en egen klasse Utdanningsnivået i Norge har steget betraktelig siden 1960-tallet. Noen vil raskt inkludere hopen med høyere utdanning til et slags middelklassesjikt. Det er 13,8 % stillinger som krever akademisk utdanning og 25 % som krever høyskoleutdanning i Norge. Men utdanning kan ikke definere klasser i seg selv. Kravet til høyt skolert arbeidskraft setter heller kanskje utdanning, og selv forskning, dypere inn under utbytterveldets regime. Om et arbeid krever høy skolering og den arbeidende fremstiller en større arbeidsverdi enn hva arbeidskraften betales for, er den høyt skolerte arbeideren utbyttet. På et sykehus jobber det folk med store forskjeller i utdanningsnivå; leger, sykepleiere, hjelpepleiere, pleieassistenter, radiografer, sekretærer, arkivarer, sjåfører, portører, vaskere, kjøkkenarbeidere og enda flere. Ikke alle lever i helt samme virkelighet. Det er reelle skiller mellom gruppene på lønn og sosial status. Men når sykehusene presses oppstår felles interesser for samtlige. På et sykehus i Kairo gikk de 1200 ansatte sammen i en forening som kastet direktøren og valgte ny ledelse i I Hellas har arbeiderne på et tilsvarende mellomstort sykehus gjort det samme. En annen utdanningsgruppe er lærerne. Lærere organiserer seg som arbeidere og kjemper for lønn og arbeidsvilkår, akkurat som vaskerne og vedlikeholdsarbeiderne som trekkes inn i skoler og universiteter. I Oaxaca i 2006 tok arbeiderklassen en stund kontroll over sentrum av byen og kringkastingen, og det var en langvarig lærerstreik som ledet kampen. I Oakland California var lærerne en pådriver i generalstreiken som ledet til blokaden av en av verdens største havner i Arbeiderklassen som helhet Vi kunne fortsatt å diskutere arbeiderklassen både i dybde, lengde og leksikalsk ånd. Vi kunne med arbeid og kapital i forskjellig produksjon og næring (jeg har for eksempel grovt unnlatt finanssektoren med sine 17 % av arbeidsstyrken), men i det hele kommet tilbake til at alle arbeidere tilhører en klasse med felles sosiale interesser og noen kollektive kampmidler. Men arbeiderklassen er primært ikke folk som er ansatt i det ene eller andre, men er alle de som er eksponert for utbytting fordi de ikke eier produksjonsmidler eller posisjon til å styre. Derfor argumenterer vi konsekvent for et klassefellesskap som ikke bare omfatter alle de arbeidende. Solidariteten må gå på tvers av hele klassen, og omfatte arbeidsledige, trygdede og alle grupper som utsettes for særskilt undertrykking. Det kapitalistiske systemet styrker sosiale skiller og former for undertrykking. I «oljerike Norge» er det fattige etter EUs beregningsmåter. Ingen i arbeiderklassen er tjent med at noen arbeidere er fattige. Etniske minoriteter er overrepresentert blant de fattige og 8 % av dem er arbeidsledige. Kamp mot rasisme må knyttes til klassekamp. Asylsøkere og papirløse holdes utenfor samfunnet og normale sosiale rettigheter. Vi må argumentere for at alle disse er en del av arbeiderklassen i Norge. Sosial dumping rammer arbeidsinnvandrere spesielt. I Norge er det 8 % arbeidsinnvandrere i bedriftene. En polsk mann fortalte meg om et verksted i Oslo, der han og åtte arbeidere fra Filippinene ble konstant herset rundt med av en tyrannisk sjef og fire norske arbeidere. Det er mulig de norske arbeiderne følte seg hevet over de andre. Men muligens fryktet de også den tyranniske sjefens luner like mye. En sterk, solidarisk og antirasistisk klubb kunne hamlet opp med en slik sjef. En sterk, solidarisk og antirasistisk arbeiderklasse kan hamle opp med systemet som avler sjefer. Et revolusjonært perspektiv på klassekamp knytter seg til kamp mot alle former for undertrykking og ulikhet.

15 28 internasjonal sosialisme / mai 2012 Hvorfor en sosialistisk analyse Motsetningene mellom klassene vil aldri kunne opphøre under kapitalismen, selv om bevisstheten om motsetningene kan ligge mer eller mindre i dvale. Et ustabilt kapitalistisk system kan brått vekke klassebevisstheten til live. Etter tretti år med økt utbytting av den amerikanske arbeiderklassen, kom en ny bevissthet om klassemotsetningene til uttrykk i 99 % - bevegelsen. Krisene som rir kapitalismens avanserte økonomier har utløst massiv motstand, generalstreiker og sosiale opprør i flere land. Revolusjoner i Egypt og Tunisia har gitt ytterligere inspirasjon til unge folk som ser behovet for revolusjonære omveltninger også i vesten. Spørsmål som essensielt handler om hvem som skal ha makt over rikdom og ressurser i samfunnet har blitt aktuelle spørsmål for store sosiale bevegelser. Alle kan se hvordan de rike elitene skruppelløst trumfer gjennom sine interesser på bekostning av behovene til millioner. En ny generasjon krever et alternativ til systemets logikk. Det utbyttende systemet står i vanry for millioner. Norge er ikke tungt rammet av den pågående krisa. Likevel viser arbeidere motstand i kamper mot økt utbytting, som mot sosial dumping og vikarbyrådirektivet. Det kapitalistiske systemet, slik det ser ut i dag, er i dype problemer, dypere enn de umiddelbare krisene forteller alene. Mye kan tyde på at systemet vil komme i hyppigere og dypere kriser. Klimaperspektiv og kriger forsterker inntrykket av et system på ville veier. Norsk olje er ikke et varig og trygt vern mot en ødeleggende global økonomi. Arbeiderklassen i Norge tilhører også et globalt klassefellesskap, som gjennom kollektive handlinger kan komme i posisjon til å knuse historiens største utbyttervesen. Men en krise kan utløse sterke motkrefter til arbeiderklassens essensielt solidariske interesser. Sosialt undertrykkende strukturer, som sexisme og rasisme, har ofte en tendens til å styrkes når presset fra kapitalen øker, når folk mister jobber og utbyttingen blir hardere. En dypere internasjonal krise, ikke minst en krise med revolusjonære dimensjoner, kan til og med utløse krig og fascisme. Nødvendigheten av et revolusjonært sosialistisk perspektiv, som ser arbeiderklassens kamp som en internasjonalistisk kamp for universell solidaritet og frigjøring, fra utbytting og undertrykking i alle former, er helt nødvendig å bygge opp i dag og for morgendagen. Arbeidere har stått på terskelen til historiske triumfer før, men senere blitt slått tilbake, eller også holdt igjen av forskjellige lederskap som ikke har blitt utfordret sterkt nok. Internasjonale Sosialister har kamerater i mange land, som bygger revolusjonære alternativ for arbeiderklassens samlede kamper. Sosialdemokratier falmer, en ny venstreside blir til Den økonomiske krisen rammer Europa med full tyngde, og mange ser til venstresiden for svar. Men i land etter land svikter venstresiden folket når folket trenger venstresiden som mest. Heldigvis er nye og mer radikale partier under rask utvikling. Vegard Velle Dagens økonomiske krise sammenlignes av økonomer, tidsskrifter og statsledere med krisen på 30-tallet. Fra historien kjenner vi følgene av krisen den gang: massearbeidsløshet, fascismens vekst, militarisering og verdenskrig. Mobilisering og gode politiske alternativer trengs. Problemet er at den dominerende venstresiden svikter fundamentalt. I land etter land er sosialdemokratiet fullstendig tannløst. Hvorfor skjer dette? En kritisk gjennomgang av reformismen er på sin plass, slik at vi bedre kan forstå hvilke utfordringer vi står overfor. Krisen i Hellas Hellas er landet hvor krisen har kommet lengst. I store deler av tiden siden syttitallet, inkludert da krisen slo ut i full blomst i 2009, satt det sosialdemokratiske partiet, Pasok, ved makta. Partiet kan derfor ikke fraskrive seg medansvaret for at ting gikk galt. Fra første dag, da krisen blusset ut i det åpne og EU krevde at den greske gjelda skulle tilbakebetales til spesielt tyske og franske banker, akslet Pasok på seg ansvaret for å gjøre dette. I praksis satte de lojaliteten til kapitalistene i EU først og solidariteten i arbeiderklassen sist, siden det var denne som ble stilt til ansvar for problemene. Pasok solgte havner, flyplasser og offentlige eiendommer. De privatiserte 29

16 30 internasjonal sosialisme / mai 2012 Sosialdemokratier falmer, en ny venstreside blir til 31 offentlig omsorg. De kuttet i pensjoner, lønner og velferdsstaten. Og skjøv arbeidsløsheten opp til offisielle 1 million mennesker, eller mer sannsynlig til halvannen millioner personer i en befolkning på 11 millioner. Innstramningene har ført landet inn i en ond spiral, og landets økonomi skrumpet inn med sju prosent i 2011 og ligger an til å minske med en tilsvarende størrelse i år. Innskrumpningens direkte årsak var gjeldsnedbetalingene. I kjølvannet av innstramningene for å skaffe penger til gjelda fulgte arbeidsløshet, høyere velferdsutgifter og lavere lønn. Med mindre penger å rutte med, fikk folk lavere kjøpekraft, som i neste runde førte til at fabrikker og butikker gikk konkurs, sa opp arbeidere og ansatte folk til luselønn. Enda flere endte opp med dårlig råd, enda mindre verdier ble skapt og enda færre skattepenger kom inn i statskassa. Noe som svekket den greske statens evne til å betale ned på utenlandsgjelda ytterligere. Hellas er derfor nå inne i den samme syklusen som en rekke utviklingsland, hvor pengene de må betale tilbake til rike land og kreditorer er mange ganger større enn skatteinntektene de får inn. Om Hellas lojalt følger opp diktatene fra EUs eliter, vil gjelda ingen ende ta. I praksis er Hellas nå konkurs, men det vil ikke EU-lederne si høyt, siden europeiske banker har lånt ut enorme summer (anslagsvis ti tusen milliarder kroner, ifølge en ny studie) til Hellas, som de risikerer å tape, om Hellas slutter å betale på gjelda si. Konsekvensene er dramatiske. Barn besvimer av sult på skolene. Pensjonister setter seg på gata og tigger. Foreldre forlater barna sine fordi de ikke kan fø dem. Europeiske sosialdemokrater angriper arbeiderklassen Ikke bare i Hellas, men over hele Europa rammer krisen. Konsekvensene er dramatiske. Lønningene i det offentlige blir satt ned til dels kraftig. Det samme skjer med pensjonene. Som oftest er angrepene gjennomført ved regjeringsdekreter, eller i beste fall ved parlamentsvedtak, men uten noen forhandlinger med fagbevegelsen. Med unntak av i Norge, Nederland og Tyskland vokser arbeidsløsheten dramatisk, spesielt ungdomsarbeidsløsheten. Men også i Tyskland er usikkerheten stor, takket være Hartz IV, angrepene på arbeidsløse iverksatt av SPD og den sosialdemokratiske forbundskansleren Gerhard Schröder i Tyskland ligger på europatoppen når det gjelder voksende klasseforskjeller. I så vel Portugal som Spania sto sosialdemokratiske regjeringer i spissen for de første formidable kriseangrepene på velferdsstaten og fagbevegelsen, inntil de ble kastet ut av regjeringskontorene av frustrerte velgere. Noe av det siste det spanske sosialistpartiet gjorde før det tapte regjeringsmakta, var å sørge for en grunnlovsfesting av kravet om å holde underskuddene på statsbudsjettet lavt, altså fortsatt lite penger til velferd. Og over hele Europa gjør sosialdemokratiet knefall for kapitalen, og stiller arbeiderklassen til ansvar for krisen. Ikke minst gjelder de i forhold til EUs svar på krisen, en finanspakt som svinebinder de nasjonale økonomiene og som hindrer muligheten til å vri politikken i en sosial retning. Finanspakten innebærer at medlemslandenes økonomi og statsbudsjetter skal underlegges omfattende kontroll fra Brussel. Maksimalt underskudd på statsbudsjettet kan være på 3 prosent. Den offentlige gjelda må holde seg under 60 prosent av bruttonasjonalproduktet. Og land som bryter disse retningslinjene kan idømmes en bot på opptil 0,1 prosent av BNP. Keynesiansk stimuleringspolitikk, altså store offentlige investeringer og programmer for å få hjulene i gang og folk i arbeid, er, hvis dette trer i kraft, i strid med EUs lovgivning. I praksis vil finanspakten tvinge mange land til å gjennomføre en permanent tilstand med kutt i offentlig velferd. Heller enn å møte krisa med krav om tøyling av finanskapitalen, nasjonalisering av banker og finansinstitusjoner og en stimuleringspolitikk for å bekjempe arbeidsløshet og nød, har de altså gjort seg til tjenere av kapitalen. Folks svar har vært like foraktfullt, som det har vært kontant. Aldri i nyere tid har sosialdemokratiet stått så svakt som nå. Siste valgresultater i sentrale land taler sitt eget språk: I Storbritannia opplevde Labour det nest dårligste valget siden 1918; i Sverige gjorde Socialdemokraterna det dårligste valget siden 1911; i Tyskland presterte SPD sitt laveste resultat i etterkrigstida, i Frankrike gjorde PS det dårligste valget på 40 år og i Italia ble venstresida både knekt og demoralisert ved siste valg. I Norge derimot gikk Arbeiderpartiet til venstre i 2005, dannet den rød-grønne regjeringen og ble både valgt og gjenvalgt. I dag er det kun i noen få unntakstilfeller at sosialdemokrater sitter med regjeringsmakt i EU. Ett av dem er Danmark, hvor Socialdemokraterne, Socialistisk folkeparti (SF) og Radikale venstre styrer sammen. Men også her signaliserer regjeringen innstramninger: Vi kan komme i en situasjon hvor det ikke er råd til alle de delene av velferdssamfunnet, slik vi kjenner det i dag. Vi står i en økonomisk situasjon, der det er nødvendig å vurdere om vi har råd til de universelle ytelser, står det i et debattopplegg fra de danske Sosialdemokratene (Wahl 1, 2012).

17 32 internasjonal sosialisme / mai 2012 Sosialdemokratier falmer, en ny venstreside blir til 33 Lederen for SF, Villy Søvndal, som også er utenriksminister, er med på notene: Flyvske idealer og utopier hører ikke hjemme blant moderne sosialister, sier han, og slår fast at han er enig med de borgerlige i at måtehold er nødvendig medisin. Selv om det på mange måder er de borgerliges ansvar, at krisen har ramt Danmark så hårdt, som tilfældet er - så må vi agere ud fra den virkelighed, der nu er skabt. (Berlingske, 2012). Ikke rart at SF er i fritt fall. Sosialdemokratiet og den sosiale dialogen Hvordan har sosialdemokratiet, de fleste steder tett bundet til fagbevegelsen, endt opp såpass underkuede mot dagens systemkrise? Den utrettelige arbeideraktivisten og lederen av For velferdsstaten, Asbjørn Wahl, er en av dem som forsøker å forklare problemene på venstresiden (Wahl 2, 2012). Hvordan kunne den sterkeste og mest militante arbeiderbevegelsen i verden (den europeiske) bli satt på sidelinjen? Hvorfor har ikke motstanden mot krisen vært sterkere, spør han. Svaret er at den dype krisen på venstresiden må ses i lys av den lange perioden i etterkrigstiden med lavbluss i klassekampen, velferdsstatens storhetstid og klassekompromisset mellom arbeid og kapital i Europa, forklarer han. I denne perioden ga kapitalistene konsesjoner i form av reformer og velstandsutvikling til den organiserte arbeiderklassen. Til gjengjeld sørget arbeiderbevegelsen for sosial fred. Arbeiderbevegelsens ledere så ikke behovet for en revolusjonær skolering eller noen mobilisering nedenfra for å oppnå forbedringer og velstandsutvikling, De følte seg stadig mer tilpass med systemet og ble mindre og mindre radikale. Etter hvert begynte ideologien rundt det sosiale partnerskapet å leve sitt eget liv, uavhengig av maktkampen som lå til bunn for partnerskapet. Sosialdemokratiet ble avpolitisert, og den historiske rollen til deres handlet mer og mer om å administrere klassekompromisset i stedet for å løfte arbeiderklassen mot høyere sosiale mål, forklarer Wahl. Dermed havnet sosialdemokratiet i dagens misere, og store deler av venstresiden i Europa (inkludert mye av fagbevegelsen) klenger seg til noe de i EU-terminologien kaller den sosiale dialogen eller den nordiske modellen, selv om etterkrigstidas klassekompromiss i stor grad har brutt sammen. Er den sosiale dialogen hovedproblemet? Wahls kritikk av sosialdemokratiets vansker har mye for seg, men har også noen viktige begrensninger og mangler. For å forstå kjempeproblemene sosialdemokratiet har i møte med den økonomiske krisen, er det verdt å trekke frem noen flere forhold som gjør at disse partiene kommer til kort. Og aller mest grunnleggende er det klart at dagens reformisme ikke er organisert for å ta et oppgjør med kapitalismen. For å forstå reformistpartiene er Lenins definisjon så god som noen, de er kapitalistiske arbeiderpartier. Medlemmene kommer primært fra arbeiderklassen, men rammen for partiets virkelighetsforståelse er kapitalismen. Deres horisont handler ikke om å bli kvitt kapitalistene eller kapitalismen, men om å leve med systemet etter beste evne. Siden kapitalismen er et system som går i kriser, prøver reformistpartiene også i trange tider å gjøre det beste ut av det minste, uten å utfordre rammene. Når kapitalismen har lav vekst, eller til og med minusvekst, føyer sosialdemokratene seg etter dette, og aksepterer at innstramninger er nødvendige, slik kapitalistene krever, også når det går ut over arbeiderklassen. På grunn av den økonomiske krisen har reformismens prosjekt, kapitalisme med et menneskelig ansikt, svært lite spillerom. Skal reformismen tjene velgerne, som ønsker mindre klasseskiller, avskaffelse av fattigdom, sikre jobber og lav arbeidsløshet, en trygg alderdom og et offentlig sikkerhetsnett som fanger opp folk som er syke eller i økonomiske problemer, kommer de i direkte konfrontasjon med kapitalistene, som mobiliserer for det motsatte. I valget mellom lojalitet til systemet eller arbeiderklassen, vil ledelsen i reformistpartiene i ytterste fall alltid velge systemet. Sett med deres øyne er revolusjon det samme som kaos. Både fordi en systemomveltning vil true den privilegerte posisjonen de selv (det gjelder også lederne i fagbevegelsen) har. Men også fordi det strider mot deres oppfatning av hva som er mulig å få til, deres politiske program. En begrensning i Wahls analyse om at sosialdemokratiets problem bunner i klassekompromisset etter andre verdenskrig, er at den skaper illusjoner om at tiden før andre verdenskrig, da klassekompromisset ikke gjaldt så sterkt, var en glansperiode for reformistiske partier. Og det er bare delvis sant. Også da krisen brøt ut i mellomkrigstiden, kom mange reformistpartier til kort. I Tyskland, hvor dette slo mest katastrofalt ut, sto sosialistpartiet SPD tannløse både mot den økonomiske krisen og den voksende nazismen. Fra vår tid (selv om dette ligger mellom linjene i Wahls analyse) nevner han ikke de materielle interessene som har utviklet seg i lederskiktet av sosialdemokratiet i etterkrigstiden. Ifølge Karl Marx er statsapparatet kapitalistklassens koordineringsledd, organet som forhandler mellom de ulike delene av kapitalistklassen i et land og som prøver å utøve dennes samlede interesser.

18 34 internasjonal sosialisme / mai 2012 Sosialdemokratier falmer, en ny venstreside blir til 35 Derfor vil den som setter seg som mål å sosialisere samfunnet med utgangspunkt i staten, selv ganske raskt bli sosialisert til å ta vare på kapitalismens behov og interesser. Det europeiske sosialdemokratiet er i dag en integrert del av statsapparatene. I Norge har for eksempel Arbeiderpartiet vært svært bevisste med å plassere sine folk i toppen av statsapparatet, representanter som har fått de samme materielle interessene som den norske kapitalismen. Ta for eksempel sykehussjef og tidligere AP-minister Hanne Harlem, politidirektør og tidligere AP-statssekretær Øystein Mæland eller veidirektør og ex-minister Terje Moe Gustavsen. De representerer en statsadel med stor makt, høye lønner og nitidig oppmerksomhet om Norges, i motsetning til arbeiderklassens, interesser. Sosialiseringen med norske eliter er gått så langt i Arbeiderpartiet at det har blitt helt vanlig og naturlig for ledende tillitsvalgte å hoppe over til toppjobber i næringslivet, som bare for få år siden ville blitt sett på som unaturlige valg for AP-tillitsvalgte. Ta for eksempel First House-lobbyist Bjarne Håkon Hanssen, ex-microsoft- og Storebrandsjef Grete Faremo eller Konsernsjef i DNB, Rune Bjerke. Den samme utviklingen kan du finne i resten av Europa. Den tette integreringen med systemets behov har betydd at de sosialdemokratiske partiene selv har blitt sterkt påvirket av kapitalistenes økonomiske program fra 80-tallet, markedsliberalismen. På nittitallet var sosialdemokratene de ivrigste utøverne av kutt i velferdsstaten, privatisering og avregulering. I England stilte Labour, Blair og Brown seg i spissen for Den tredje vei. I Tyskland gikk SPD og Gerhard Shröder inn for Den nye midten. I Frankrike tok PS (Parti Socialiste) og Lionel Jospin-regjeringen fransk rekord i privatisering. Også i Norge privatiserte Arbeiderpartiet viktige foretak i denne perioden, for eksempel Telenor og Statoil, samt åpnet opp for vikarbyråer (i 2000), noe vi merker konsekvensene av i dag. Sosialiseringen skjer også ved at ledende sosialdemokrater går på samme skoler som de rike. I England går de på Oxford, i Frankrike går de på les grandes écoles og i Norge lærer de høyresidens markedsliberale floskler ved samfunnsøkonomisk institutt på Universitetet i Oslo. Utvilsomt er venstresiden under knallhardt press fra høyresiden og de rike for å opptre såkalt ansvarlig og sørge for å holde profittene høye, men det er ikke hele historien. Sosialiseringen inn i systemets sentrale institusjoner har bidratt til å svekke motstandsevnen mot systemets behov. Videre hopper Wahl bukk over andre grunnleggende problematiske sider ved sosialdemokratiet, den altoverskyggende parlamentarismen, som gjør at de ignorerer den viktigste aktøren for kamp mot kapitalismen, den organiserte arbeiderklassen og dennes mulighet til å stoppe kapitalismens hjul ved streikekamper. Reformistpartienes organisasjon er rettet inn mot å vinne valg, ikke mot å vinne kamper på arbeidsplassene. Videre domineres reformistiske venstresidepartier av nasjonalistisk tankegods, som gjør at de oftest setter interessene til den nasjonale konkurranseevnen foran arbeiderklassen. Og det kan by på store problemer i krisetider, når ideologien om konkurranseevnen får sosialdemokratiske ledere ikke bare overser den organiserte arbeiderklassen, men ber den holde seg i ro, av hensyn til nasjonen. Reformismens evne til å fornye seg Endelig og aller viktigst nevner ikke Wahl noe om reformismens evne å fornye seg og gjenoppstå i ny skikkelse. Tvert i mot henspeiler tittelen på artikkelen hans: Austerity policies in Europe: There is no alternative (innstramningene i Europa, det eksisterer ikke noe alternativ) ikke bare til den velkjente setningen fra Margaret Thatcher om at det ikke fins noe alternativ til markedsliberalismen. Han sier selv at tittelen også beskriver venstresiden i Europa: Det fins ingen alternativer der heller. Noe som rett og slett ikke stemmer. I en rekke land har nye reformistiske og radikale venstrealternativer poppet opp. I skrivende stund ligger for eksempel Front de gauche (Venstrefronten), som ble stiftet i 2009, og ex-minister Jean-Luc Mélenchon, utbryter fra franske PS, an til å få 17 prosent av stemmene i presidentvalget. Partiet er en samling av krefter som sørget for å nedkjempe EU-grunnloven i 2005: personer fra sosialistpartiet (PS), hele kommunistpartiet (PCF) og utbrytere fra Det antikapitalistiske partiet (NPA), som alle deler en venstrereformistisk agenda. Politikken til det nye partiet retter seg mot markedsliberalisme, og partiet krever en 20 prosent økning av minimumslønna, forbud mot at lønnsomme selskaper sier opp arbeidere, høye skatter på finanstransaksjoner og en makslønn på mellom 2,5 og tre millioner kroner årlig, samt at all inntjening over dette beløpet går til beskatning. Men samtidig er partiet også varme tilhengere av fransk patriotisme og republikanisme, og støttet hodeplaggforbud for muslimske kvinner og stilte seg bak Natos bombing av Libya. Det er heller ikke avvisende til å delta i en regjering med PS. I England sjokkerte Labour-utbryteren George Galloway og hans parti Respect etablissementet ved å finne et mandat til parlamentet i den sterke Labour-valgkretsen Bradford West. At politikken handlet om knallhard argumentasjon mot imperialisme, rasisme og markedsliberalisme gjorde ikke

19 36 internasjonal sosialisme / mai 2012 Sosialdemokratier falmer, en ny venstreside blir til 37 hatkampanjen mot Galloway i etterkant noe mindre. I Hellas ligger den radikale venstresiden, de tre partiene Antarsya, Synapismos og det gamle kommunistpartiet på rundt 40 prosent i meningsmålingene. De truer med å melde Hellas ut av Euroen, noe euroelitene er livredde for. I Danmark tredoblet Enhedslisten sin gruppe fra 4 til 12 representanter ved siste valg og har endt opp på vippen i Folketinget. Partiets nye superstjerne, Johanne Schmidt-Nielsen, lokker over stadig flere velgere og medlemmer fra SF. I Tyskland kan den tidligere finansministeren i SPD, Oscar Lafontaine, valse inn til enhver forsamling og spørre om det fins noen millionærer der. Når ingen rekker opp hånda, starter han en ti minutters tirade mot de rike, finanshaiene, millionærene og politiske motstandere, til stor fryd fra tilhørerne. Folk flest nærer ikke den dype mistilliten til slike avhoppende ledere, slik revolusjonære ofte gjør, som husker den lange rekka med brutte løfter og svik disse kan ha vært med på tidligere. Folk som er fortvilte og forbannete over angrep og forverringer er først og fremst opptatt av noen som gjør noe her og nå. Show, don t tell, er språket som kommuniserer best, ikke bare med barn, men også med de fleste andre som er forbannet og ønsker forandringer. Så selv om enkelte sosialdemokratiske partier kan svikte sine velgere så mye at de utsletter seg selv, betyr ikke det at reformismen er død. Herfra til revolusjonen vil det alltid være reformistiske partier og ledere som vil konkurrere med revolusjonære om virkelighetsforståelsen og om veien videre. Og den som undervurderer reformismen, slik det radikale og trotskistinfluerte antikapitalistiske partiet (NPA) i Frankrike gjorde, som baserte sin analyse på at reformistene hadde spilt seg selv over sidelinjen, vil ende opp med problemer. I 2007 fikk nettopp NPA og lederen Olivier Besancenot 1,5 millioner velgere, tilsvarende 4,08 prosent av stemmene i presidentvalget. De trakk til seg tusener av aktivister og fremsto som det samlende partiet på den radikale venstresiden. I dag står partiet midt i en dyp krise, er ute av stand til å samles om en strategi og sliter med utbrudd og splid. Deler av årsaken er sekterismen de la for dagen i forhold til nettopp Front de gauche, basert på en analyse av at NPA selv var det nye hotte, og at de ikke trengte å ta hensyn til den venstrereformistiske utfordreren. Fremover kan vi forvente at reformismen vil dukke opp i nye og helt uventede former. Revolusjonære bør avholde seg fra sekterisme og være åpen for å samarbeide med nye og uventede koalisjoner eller partiprosjekter som mobiliserer mot resultatene av krisen. Revolusjon Hva er så prospektene for revolusjonære? Selv om færreste oppfatter seg som revolusjonære, var 2011 likevel året da langt flere fikk et positivt forhold til revolusjon. Massemobiliseringen i Egypt viste både at revolusjoner er høyst levende også i vår tid. Men den viste også kraften som ligger i arbeidere og andre grupper som mobiliserer sammen. Selv om reformismens lederskap vil forbli lojale til kapitalismen og dermed er vanskelig å stole på, lar de seg presse i riktig retning, slik Roar Flåthen gjorde i forhold til vikarbyrådirektivet. Samtidig er det viktig å huske på forskjellen mellom reformismens lederskap og medlemmene på grasrota. Noen av dem som er mest forbannet over innstramningene, er dem som har størst illusjoner i systemet, sosialdemokratiske arbeidere og tillitsvalgte. Denne gruppen trenger revolusjonære sosialister å knytte bånd til. Et godt eksempel på dette så vi nettopp i kampen mot vikarbyrådirektivet, hvor revolusjonære sosialister i Rødt jobbet sammen med andre på grunnplanet i LO og tvang flere fylkeslag i Arbeiderpartiet til å opponere mot Jens & Co og LO-ledelsen til å snu. I årene som kommer vil vi sammen måtte kjempe mange slag for statlige regler, reformer og pengebevilgninger som gir sosial og økonomisk trygghet. Samtidig vil revolusjonære sosialister peke på at kapitalismen igjen og igjen vil gå i kriser som skaper fattigdom, krig og splid i form av rasisme, nasjonalisme, sexisme og homofobi. Vi vil påpeke at så lenge du har kapitalister som kontrollerer økonomien, er det ikke mulig med et reelt demokrati, der folk med utgangspunkt i arbeidsplassene og nærområdene bestemmer hvordan de skal ha det. Og vi vil derfor si at folk flest, 99-prosentbevegelsen, må ekspropriere de rikes eiendommer og formuer samt ta kontrollen over deres institusjoner, sentralbankene, finansinstitusjonene og konsernene. Framtida tilhører et samfunn der menneskene planlegger på en demokratisk måte hvordan vi kan sette våre egne og naturens behov i sentrum, ikke anarkiet og usikkerheten under kapitalismen. Kilder: Asbjørn Wahl 1, Illevarslende om dansk velferd, 28. mars 2012, Asbjørn Wahl 2, Austerity policies in Europe: There is no alternative, Global Labour Journal, Volume 3, Issue 1, 2012 Berlingske, 6. januar 2012 International socialism #134, 2012: Greece, the struggle radicalises. International socialism #134, 2012: France, anti-capitalist politics in crisis

20 Vikarbyrådirektivet og kampen mot løsarbeidersamfunnet 39 Vikarbyrådirektivet og kampen mot løsarbeidersamfunnet Kampen mot løsarbeid og dumping av lønnsarbeid vil stå i sentrum for fagbevegelsen i lang tid framover. Fagbevegelsen i Norge må utnytte sin unike og sterke posisjon i en tid med boom og lav arbeidsløshet. Kampen om faste ansettelser, like lønns- og arbeidsvilkår for innleide og kravet om at vikarbyråansatte skal få lønn mellom oppdrag, står nå. Ellisiv Rognlien Spørsmålet om implementering av vikarbyrådirektivet i Norge utløste en storm i fagbevegelsen som toppet seg med politisk streik med demonstrasjoner over hele landet 18. januar Protestene utgjorde et så sterkt press nedenfra at til og med LO-sekretariatet fattet vedtak om at reservasjonsretten måtte tas i bruk mot direktivet. Motstanden har gått langt inn i Arbeiderpartiet. Landsmøtet i Fellesforbundet vedtok i oktober 2011 å kreve bruk av reservasjonsretten mot direktivet, og ga håp om at direktivet kunne stoppes. Støtten til politisk streik bredte seg som ild i tørt gress. Saken skal opp i Stortinget 7. juni. Fagbevegelsen har reagert med et opprop for faste ansettelser som krever at regjeringa avklarer med EU om arbeidsmiljølovens bestemmelser om innleie kan opprettholdes. Oppropet er skrevet under av tre forbund og 25 LO-avdelinger. Fagbevegelsen hadde fra før en negativ og en positiv erfaring med kampen mot EU-direktiver: regjeringsflertallets gjennomtrumfing av tjenestedirektivet i 2009, uten hensyn til motstand i fagbevegelsen, og vedtaket om bruk av reservasjonsretten mot postdirektivet på Arbeiderpartiets landsmøte i 2011, vunnet fram av grunnplanet på tvers av partiledelsen. Denne gangen gjentok det negative eksemplet seg arbeiderpartiflertallet i regjeringa vedtok å implementere vikarbyrådirektivet til tross for massiv motstanden i fagbevegelsen og de andre regjeringspartiene. Bakgrunnen for direktivet Høsten 2011 la De Facto fram en sjokkrapport om bruk av innleid arbeidskraft på byggeplasser i Oslo som viste at de seks største vikarbyråene hadde dobbelt så mange ansatte som de seks største byggentreprenørene. I løpet av krisa i bransjen fra ble antallet ansatte i entreprenørselskapene redusert med ca. 30 prosent. Boomen i byggebransjen den seinere tid har ikke ført til erstatning av denne arbeidsstokken, men derimot til en eksplosjon i bruken av innleie (De Facto 2011). Grunnlaget for motstanden mot vikarbyrådirektivet i fagbevegelsen, bunner i konkrete erfaringer fra arbeidsplasser. Tall fra NHO viser at omfanget av innleie i byggebransjen i 4. kvartal 2011 økte med 31,7 prosent i forhold til samme periode året før og bransjen er nå den største mottaker av utleid arbeidskraft (NHO Service 2012). Hensikten med vikarbyrådirektivet er å normalisere bemanningsbransjen som arbeidsgiver og næringsgrein utleie av arbeidskraft skal bli en akseptert og likestilt del av arbeidsmarkedet. På den ene sida betyr dette at direktivet pålegger å fjerne alle begrensninger på bruk av vikarbyråer som ikke er begrunnet i allmenne hensyn. På den andre sida innføres det såkalte likebehandlingsprinsippet som skal sikre vikaransatte like lønns- og arbeidsvilkår som ansatte i innleiebedriften. Norge er faktisk ett av få EØS-land som ikke har innført likebehandlingsprinsippet allerede, og det er på høy tid at det innføres. I 2010 vant transportarbeiderne en streik med krav om likelønn for vikarer, men generelt sett ligger lønna i bemanningsbransjen langt under det reelle lønnsnivået i innleiefirmaene. Men det er viktig å påpeke at så lenge 80 prosent av vikarbyråansatte ikke har rett til lønn mellom oppdrag, vil de i realiteten aldri få lik behandling. Det er ikke nok å få like lønnsforhold den tida man har oppdrag, så lenge man ikke har rettigheter som fast ansatt. Hovedgrunnen til motstanden mot direktivet i fagbevegelsen er frykten for at bestemmelser i arbeidsmiljøloven og flere tariffavtaler som setter begrensninger for bruk av innleie fra bemanningsselskaper skal kunne bli satt til side av EFTA-domstolen hvis for eksempel NHO reiser en sak. Tidligere dommer og uttalelser fra EU- og EFTA-domstolen, samt NHOs politikk, gjør det ganske sannsynlig at dette kan skje. Det er helt uholdbart at en domstol skal kunne sette til side lover og tariffavtaler som har til hensikt å 38

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14

Innhold. Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 Innledning... 12 Kildebruk... 13 Bokens innhold... 14 1 Drømmen om Sion... 17 Begynnelsen... 20 Jødene i Romerriket... 21 Situasjonen for jødene i Europa... 23 Oppblussingen av den moderne antisemittismen...

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk

Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Historie VG3 Undervisningsplan med Tidslinjer 1+2 som læreverk Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Det bør være plass til minst fire faser i undervisningsforløpet: 1. Motivering og

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er

Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er Kjære kamerater. Gratulerer med dagen! Jeg er stolt av å tilhøre arbeiderbevegelsen, og jeg er stolt av alle kamper som er vunnet, særlig i dag. Det er vi i denne salen som har ansvaret for at tradisjonene

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Ungarn og EU. Maktmisbruk på øverste hylle

Ungarn og EU. Maktmisbruk på øverste hylle Ungarn og EU Maktmisbruk på øverste hylle Vi har en økonomisk krise i Europa. Spania, Hellas, Italia, og Ungarn. Men Ungarn er forskjellig. Ungarn utsettes for sanksjoner og tilbake holdte midler fra EU,

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM

FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM FRIHET OG FELLESSKAP RØD UNGDOMS PRINSIPPROGRAM Samfunnet er under konstant forandring og utvikling. Teknologiske og økonomiske framskritt har vært viktige for det som har skjedd, men det er kampen mellom

Detaljer

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea

VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS / Albert Gea 1 sur 9 19/11/2012 10:22 Dagbladet Publisert søndag 18.11.2012 kl. 13:38 VÅTE DRØMMER: - Jeg er president i en gammel, europeisk nasjon, sier Artur Mas, katalanernes øverste politiske leder. Foto: REUTERS

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs

Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer. Ikke til salgs Hovedsaker Vi vil ha mindre forskjeller ikke flere milliardærer Ikke til salgs Stem Rødt Arbeid Ikke til salgs Frihet er å vite når du har neste vakt Bjørnar Moxnes er Rødts partileder Rødt vil at folk

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Hvor ble det av debatten om mer demokrati, åpenhet, toleranse og kjærlighet etter 22. juli drapene?

Hvor ble det av debatten om mer demokrati, åpenhet, toleranse og kjærlighet etter 22. juli drapene? -et spørsmål til ledende kamerater i arbeiderbevegelsen: Hvor ble det av debatten om mer demokrati, åpenhet, toleranse og kjærlighet etter 22. juli drapene? Anders Behring Breiviks massemord på Utøya i

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Er konkurranseutsetting og NPM en nødvendig forutsetning for gjennomføring av nye samfunnsreformer? Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Skal vi ta en prøveavstemning? Ja eller Nei? En dramatisk

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016

Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 1 Jørn Eggum, leder i Fellesforbundet Tale 1. mai Sandefjord 2016 Kamerater gode venner! Vi opplever en trist inngang til årets 1.mai-feiring. Helikopterulykken fredag der 13 arbeidstakere omkom preger

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

til minne om JSJ og RE

til minne om JSJ og RE til minne om JSJ og RE BUDDHISTISK ANARKISME 1 av Gary Snyder (1961 2 /1969) Buddhismen sier at universet og alle dets beboere befinner seg i en uforanderlig tilstand av komplett visdom, kjærlighet og

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse

Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Terror og trusselbildet, potensielle aktører, grupperinger, metoder og målutvelgelse Truls Hallberg Tønnessen, FFI Nasjonalt beredskapsseminar for universiteter og høyskoler. 4. desember 2012 Ulike faser

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER 1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Hvordan? Gülay Kutal Leder for SVs etnisk likestillingsutvalg og sentralstyremedlem 29.11.2009

Hvordan? Gülay Kutal Leder for SVs etnisk likestillingsutvalg og sentralstyremedlem 29.11.2009 Hvordan? Hvordan skal vi forholde oss til en debatt som i stor grad foregår på Frps premisser? Hvordan setter vi dagsorden i innvandrings-og inkluderingsspørsmål? Gülay Kutal Leder for SVs etnisk likestillingsutvalg

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

Globalisering og konflikt

Globalisering og konflikt Globalisering og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 23 oktober-2003 Tanja Ellingsen Globalisering En historisk prosess der verden knyttes tettere sammen

Detaljer

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte.

Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet på tysk side under 1.v.krig, og ble meget skuffet da Tyskland tapte. Punktvis om lederne under 2. Verdenskrig Webmaster ( 24.09.04 13:15 ) Målform: Bokmål Karakter: 5 Ungdsomsskole -> Samfunnsfag -> Historie Adolf Hitler Han ble født 30.april 1889 i Braunau(Østerrike) Kjempet

Detaljer

ET INKLUDERENDE NORGE

ET INKLUDERENDE NORGE 1 ET INKLUDERENDE NORGE I stedet for å styrke dugnads-norge har politikerne skapt et forskjells-norge hvor de på toppen karer til seg mens vanlige arbeidsfolks problemer ikke tas på alvor. Rødt er et solidarisk

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Innhold. Kapittel 3: Europa i revolusjon og krig (1750 1815)... 65 De gamle regimene... 66 Adel og geistlighet... 67 Den store tredjestanden...

Innhold. Kapittel 3: Europa i revolusjon og krig (1750 1815)... 65 De gamle regimene... 66 Adel og geistlighet... 67 Den store tredjestanden... Innhold Kapittel 1: Innledning: Hva slags historie?.................... 13 Hva er globalhistorie?................................ 13 Hvordan så verden ut i 1750?.......................... 17 Hva er nytt?........................................

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela.

Sørafrikanerne sin frihet var aldri til salgs for Nelson Mandela. 1 Gerd Kristiansen: 1. mai på Youngstorget Kamerater! Venner! 4 6 6 6 4. Dette fangenummeret var Nelson Mandela sin identitet gjennom 27 år på Robben Island! Gang på gang fikk han sjansen til å slippe

Detaljer

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken

1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Ole Roger Berg, leder i Buss- og Sporveisbetjeningens Forening, Trondheim Bakgrunn: BSF, Team Trafikk, Nettbuss, NSB 1. Historien om kampen mot anbud i Kollektivtrafikken Starter i 1989 da det blir klart

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK

ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK HISTORIE VG3 ÅRSPLAN FOR HISTORIE VG3 MED TIDSLINJER 2 SOM LÆREVERK Planen er laget med utgangspunkt i temaer i læreplanen. Derfor legger den ikke opp til en kronologisk bruk av boka, men hopper noen ganger

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor

Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Ytringsfriheten er alle andre friheters mor Tale av Frank Rossavik (styremedlem i Fritt Ord) ved tildelingen av Fritt Ords Honnør til Flemming Rose og Vebjørn Selbekk, 22. september 2015. De to redaktørene

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD!

Det ondes problem. Et kristent svar på. Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Et kristent svar på Det ondes problem Bibelens svar på det ondes problem kan sammenfattes i sju punkter: 1. GUD ER GOD, OG BARE GOD! Utgangspunktet i den kristne tro er at Gud er en levende og personlig

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida.

Vi kalte det å gå baklengs inn i framtida. Hans-Christian Gabrielsen: Kampen om arbeidsmiljøloven LOs student- og ungdomskonferanse 2015 1 2 Kjære venner! Onsdag 28. januar gikk flere hundre tusen fagorganiserte i Norge ut i en to timer politisk

Detaljer

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus

Tarjei Skirbekk. Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon. *spartacus Tarjei Skirbekk Hvordan vinne valg Moderne politisk kommunikasjon *spartacus Til Lotte, Jakob og Frida Hvordan vinne valg. Moderne politisk kommunikasjon Spartacus Forlag AS, 2015 Omslag: Thomas Hilland/Øystein

Detaljer

Kort om Norges historie

Kort om Norges historie Kort om Norges historie Vikingtida Årene mellom 800 og 1100 e.kr. kaller vi vikingtida. I begynnelsen av vikingtida var ikke Norge ett land, men besto av mange små land med hver sin konge. I år 872 ble

Detaljer

ROLF JØRN KARLSENS TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015. Kamerater gratulerer med dagen!

ROLF JØRN KARLSENS TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015. Kamerater gratulerer med dagen! 1 ROLF JØRN KARLSENS TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kamerater gratulerer med dagen! Helt siden de første arbeiderne i 1889 løftet sine paroler og sammen markerte arbeidernes internasjonale solidaritetsdag,

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Audun Lysbakken. Frihet sammen. En ny sosialisme for en ny tid

Audun Lysbakken. Frihet sammen. En ny sosialisme for en ny tid Audun Lysbakken Frihet sammen En ny sosialisme for en ny tid Til minne om Sigurd Rød tråd. Rød klut NORSK POLITIKK ER forsiktighetens spill. Redselen for å provosere er større enn viljen til å handle.

Detaljer

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka

Den lengste krigen. Sosiologi, statsvitenskap og politikk : Den lengste krigen. Om boka Den lengste krigen Afghanistan er et krigsherjet land som de siste trettifem årene har opplevd kupp, borgerkrig og to invasjoner. Norge deltar i den siste invasjonen, og mer enn 4000 norske soldater har

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM

Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM Rødts 3. Landsmøte 27. - 30. mai SAK 6 PRINSIPPROGRAM 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 Kapittel 1: Flertallets

Detaljer

Stem Rødt! Program valgkampen 2009 RØDT. Foto: tsmyther/cc

Stem Rødt! Program valgkampen 2009 RØDT. Foto: tsmyther/cc Stem Rødt! Foto: tsmyther/cc Program valgkampen 2009 RØDT Foto: David Muir/CC Krisepakker til folk, ikke banker Festen på verdens børser er over, og det er folk flest som sitter igjen med regningen. Flere

Detaljer

Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap

Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap Innspill til lærere og foreldre om veiledning av barn under rettssaken om terror og massedrap - Refleksjoner om beskyttelse og involvering Av Magne Raundalen, Jon-Håkon Schultz og Åse Langballe Vi står

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

KONTRAJIHADISMEN OG BREIVIKS TILHENGERE LARS ERIK BERNTZEN EUROPEAN UNIVERSITY INSTITUTE, ITALIA 25.04.2014

KONTRAJIHADISMEN OG BREIVIKS TILHENGERE LARS ERIK BERNTZEN EUROPEAN UNIVERSITY INSTITUTE, ITALIA 25.04.2014 KONTRAJIHADISMEN OG BREIVIKS TILHENGERE LARS ERIK BERNTZEN EUROPEAN UNIVERSITY INSTITUTE, ITALIA 25.04.2014 BAKGRUNN FOR PRESENTASJON Relatert arbeid: Berntzen, Lars Erik & Sandberg, Sveinung (2014). The

Detaljer

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37

Innhold. 1 Hva er utviklingsstudier?... 11. 2 Fortida er ikke som før: Globalhistorie og utviklingsstudier... 37 1 Hva er utviklingsstudier?... 11 Hvordan ble utviklingsstudier til?... 12 Hvilke land er utviklingsland?... 13 Klassiske utviklingsteorier... 15 Fra grunnbehov til markedsliberalisme... 17 Nye perspektiver

Detaljer

Rasismens og antisemittismens historie. Foredrag på HL-senterets lærerkurs 2.-3. mai 2012

Rasismens og antisemittismens historie. Foredrag på HL-senterets lærerkurs 2.-3. mai 2012 Rasismens og antisemittismens historie Foredrag på HL-senterets lærerkurs 2.-3. mai 2012 Definisjoner Antisemittisme: holdninger og handlinger basert på negative forestillinger om jøder og jødedom som

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

TILBAKE TIL POLITIKKEN

TILBAKE TIL POLITIKKEN AKSEL BRAANEN STERRI TILBAKE TIL POLITIKKEN HVORDAN ARBEIDERPARTIET IGJEN SKAL BLI FOLKETS PARTI 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Harvey Macauley, Imperiet Layout og ebok: akzidenz as Dag Brekke Omslagsillustrasjon:

Detaljer