Samdrift i melkeproduksjon Konsekvenser av samdrift med tre eller flere deltakere

Transkript

1 Samdrift i melkeproduksjon Konsekvenser av samdrift med tre eller flere deltakere Margrete Haugum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

2 Tittel Forfatter NTF-notat : 2003:5 Prosjektnummer : 1592 : SAMDRIFT I MELKEPRODUKSJON Konsekvenser av samdrift med tre eller flere deltakere : Margrete Haugum ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Samdrift i melkeproduksjon : SND Nord-Trøndelag : Margrete Haugum : Solrun F. Spjøtvold Dato : August 2003 Antall sider : 62 Pris : 75, Utgiver : Med et økende antall samdrifter i melkeproduksjon ønsket SND i Nord-Trøndelag å få undersøkt noen konsekvenser av samdrifter med tre eller flere deltakere. I prosjektet er det spesielt sett på konsekvenser for brukerne og samdrifta med vekt på økonomiske og sosiale konsekvenser. : Samdrift i melkeproduksjon, Kvoteordning, Fjøs : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Dette prosjektet er et oppdrag fra SND i Nord-Trøndelag. De ønsket en konsekvensutredning av samdrift i melkeproduksjon med tre eller flere deltakere. Lite kunnskap er samlet og dokumentert om samdrifter og det er et håp at dette prosjektet kan bidra til å belyse noen av konsekvensene. Arbeidet er lagt opp slik at mangfoldet dokumenteres. Ved SND i Nord-Trøndelag har Johan Helge Sandberg vært kontaktperson i forbindelse med utviklingen av prosjektet og han har bistått med informasjon om samdriftene. I dette arbeidet rettes det en stor takk til deltakerne i samdriftene som villig har stilt opp til intervju og fortalt om sin hverdag som samdriftsbonde. Uten deres respons hadde dette blitt et skrøpelig arbeid. i Steinkjer, august 2003 Margrete Haugum prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v vi vii 1. INNLEDNING Bakgrunn Problemstilling Framgangsmåte Forskningsmetode Praktisk framgangsmåte 3 2. OM SAMDRIFT I MELKEPRODUKSJON Hva er samdrift i melkeproduksjon Kunnskap og informasjon om samdrift i melkeproduksjon Kvoteordningen for melk Produksjonstilskudd i landbruket Omfanget av samdrifter 8 3. ENKELTBRUKERNES FORHOLD TIL SAMDRIFTA Motivasjonen for å danne samdrift Etableringsprosessen Konsekvenser for brukeren Bygningsmessige konsekvenser Konsekvenser for arbeidsmiljøet Ordnet ferie og fritid Trygghet ved sykdom Arbeidssituasjon Økonomi for enkeltbrukerne HVERDAGEN I SAMDRIFTA Utformingen av samdrifta Samdriftsavtaler Bygninger Maskiner Fôrproduksjon Jordkompensasjon Kvotekompensasjon Organisering Ledelse Samarbeid Arbeidsfordeling Oppgavefordeling Fordeling av overskudd Økonomien i samdriftene Samdriftas framtid 37

6 iv 5. KONSEKVENSER FOR NÆRINGA OG SAMFUNNET Samdrifter og landbruksnæringa Samdrifta og bygda Prognose for samdrifter KONKLUSJONER 45 LITTERATUR 47 Vedlegg 1: Intervjuguide samdrift i melkeproduksjon

7 v FIGURLISTE Figur side 1.1: Matrise over type konsekvenser og hvem konsekvensene berører 2 2.1: Oversikt over utviklingen av antall samdrifter. Kilde: Statens landbruksforvaltning 8 3.1: Utvikling i egenkapital for noen av brukerne : Illustrasjon av eier-arbeider-forholdet : Oversikt over prognosealternativ 43

8 vi TABELLER Tabell side 2.1: Fylkesvis fordeling og størrelsen på samdriftene, pr Kilde: Statens landbruksforvaltning, ( : Matrise over interesse for landbruk og interesse for arbeid utenom : Oppstilling over utvalgte nøkkeltall 36

9 SAMMENDRAG Samdrift i melkeproduksjon har økt i omfang, spesielt etter Samdrift er felles melkeproduksjon på helårsbasis. Kvoteordningen for melk har gjort at samdrift har blitt en aktuell driftsform. I tillegg har ønsket om ordnet ferie og fritid vært et sentralt argument når melkeprodusenter har valgt å inngå samarbeid. Det er samlet lite kunnskap om dagens samdrifter. SND i Nord-Trøndelag er oppdragsgiver for prosjektet, og de ønsket å få belyst konsekvenser av samdrifter med tre eller flere deltakere. Problemstillingen for arbeidet er: Hvilke konsekvenser gir etablering av samdrift for brukerne og samdrifta med spesiell vekt på økonomiske og sosiale konsekvenser. Det er foretatt en intervjuundersøkelse blant deltakere i samdrifter med tre eller flere deltakere som har fått støtte fra SND. I tillegg er noen av regnskapene analysert med tanke på å belyse driftsøkonomien. Undersøkelsen er lagt opp som en utforskende undersøkelse for å finne fram til mangfoldet av konsekvenser. Motivasjonen for å inngå i ei samdrift er for mange brukere knyttet til en beslutning om hva de skal gjøre når fjøset er nedslitt. Brukerne har vanligvis to valg. Det ene er å selge melkekvoten og det andre er å bygge nytt fjøs. De fleste brukerne har så liten kvote at det ikke er økonomisk lønnsomt å bygge nytt fjøs alene, og da kan løsningen være å bygge et stort nytt fjøs sammen med andre. Ordnet ferie og fritid er en mye brukt argument for å gå inn i samdrift. Undersøkelsen viser at ikke alle syntes at de klarte å utnytte denne fritida. Flere brukere hadde oppdaget at samdrifta ble godt ivaretatt av de andre deltakerne og de kunne være syk og ta fri med god samvittighet. Når flere brukere går sammen og danner ei samdrift vil det være en effektivisering av produksjonen. Det betyr at den totale arbeidsmengde reduseres og det frigjøres tid til alternativ sysselsetting. Det lokale arbeidsmarkedet vil avgjøre om det er mulig for noen av brukerne å finne alternativ sysselsetting. Når noen i samdrifta har annet arbeid vil dette redusere fleksibiliteten i samdrifta. Den økonomiske situasjonen for brukerne vil blant annet avhenge av at samdrifta har en god nok økonomi til å betale ut tilstrekkelig med lønn. Flere av brukerne gir inntrykk av at de ikke er interessert i å tjene mest mulig, men at de har midler slik at de får holde på med det de ønsker og at de greier å betale sine forpliktelser. Dette kan tyde på at landbruket er mer en livsstil for dem enn et foretak. Den økonomiske diskusjonen i samdrifta dreier seg om investeringen, likviditet og rentenivå. Det er lite fokus på driftsøkonomi. Brukerne har vært i gjennom relativt store investeringer og mye av fokuset har vært rettet mot å gjøre disse billigst mulig. Når driftsfasen kommer etterpå blir man opptatt av å ha midler til å betale regningene, og hvordan drifta kan legges opp for å få en best mulig økonomi. vii

10 viii I etableringen av ei samdrift er utforming av samdriftavtalen kanskje det viktigste arbeidet. Norges Vel har laget en mal som det er mulig å følge. Dårlig gjennomarbeidede samdriftsavtaler er et dårlig utgangspunkt for et samarbeid som kanskje skal vare i 20 år. Etableringsprosessen er det første forsøket på samarbeid, og hvis samarbeidet ikke fungerer i denne fasen bør man ikke etablere samdrifta. Den praktiske utformingen av samdriftene med hensyn til bruk av eksisterende bygninger, opplegg for fôrproduksjon, bruk av jord og maskiner er en del av planleggingsprosessen og nedfelles i samdriftsavtalen. I flere av samdriftene har det skjedd endringer på noen av disse områdene etter hvert som man har kommet i gang og funnet fram til hva som er praktisk. Overskuddet av samdrifta fordeles til brukene i form av kompensasjon for innsatt kapital og arbeid. Denne fordelingen løses på ulike måter i samdriftene og den er nedfelt i samdriftsavtalene. En dårlig gjennomarbeidet fordelingsnøkkel gir grobunn for misnøye. For noen brukere er overgangen fra å være selvstendig næringsdrivende til å bli samdriftsbonde stor. Det innebærer blant annet en arbeidsordning på lik linje med andre små bedrifter. Det vil være en leder man skal forholde seg til, et reglement for ulike forhold, man skal samarbeid og ikke minst skal flertallets avgjørelser aksepteres. Samarbeid og økonomi er de to forholdene som kan gjør at ei samdrift ikke fungerer. Disse to forholdene er nært knyttet til hverandre og det er opplagt at dårlig økonomi vil tære på et samarbeid, og kanskje er det slik at et dårlig samarbeid vil tære på økonomien. Samdrift ser ut til å være en framtidsrettet driftsform. Utviklingen tyder på at antallet vil vokse framover og 275 samdrifter i Nord-Trøndelag i 2008 er ingen umulighet. Tendensen er at andelen samdrifter med tre eller flere deltakere øker.

11 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Samdrift i melkeproduksjon er etter hvert blitt mer og mer vanlig i landbruket, fra en sped start på 1960-tallet, til en betydelig vekst på slutten av 1990-tallet. De legale og politiske rammebetingelsene har i mange sammenhenger spilt en vesentlig rolle, spesielt for utformingen av samdriftene. I mange sammenhenger har samdriftsløsningen også vært motivert ut fra mer individuelle forhold hos de enkelte gårdbrukerne. Ønsket om mer ordnet ferie og fritid er ofte brukt som en begrunnelse for å inngå samdrift. Dette er et forhold som gårdbrukerne historisk har blitt mer opptatt av ettersom resten av samfunnet fokuserer på dette. En annen motivasjon for den enkelte bonde til å inngå i en samdrift er å motvirke en ensom arbeidssituasjon. Effektiviseringen i landbruket har ført til at mange gårdbrukere har fått en ensom arbeidsplass når sviktende økonomi eller andre årsaker gjør at en av brukeren må ta seg jobb utenom bruket. Mange ser at et samarbeid både kan gi sosialt og faglig fellesskap. Samdrift blir i noen sammenhenger valgt som en løsning for brukere som står overfor nyinvesteringer i bygningsmasse. Med begrenset melkekvote som grunnlag for inntektsskapning, er det svært aktuelt å investere sammen med andre med melkekvote, slik at man får større melkekvote med tilhørende inntektsgrunnlag til å forsvare investeringen. 1.2 Problemstilling SND i Nord-Trøndelag er oppdragsgiver for dette arbeidet. Problemområdet for arbeidet er konsekvenser av samdrift i melkeproduksjon for samdrifter med tre eller flere deltakere. Etablering av samdrift i melkeproduksjon kan gi konsekvenser på ulike områder: For den enkelte bonden, samdrifta, næringa og samfunnet ellers. Kombinasjonen av type konsekvenser og hvem som berøres av dem er satt opp i en matriseform i figur 1.1. Innledningsvis kan denne matrisen bidra til å strukturere problemområdet.

12 2 Økonomisk Sosialt Arbeidsmiljø Faglig Estetisk Andre Bruker Samdrifta Bygda Næringa Samfunnet Andre Figur 1.1: Matrise over type konsekvenser og hvem konsekvensene berører Oversikten i figuren er ikke uttømmende, noe rubrikkene med "andre" illustrerer. Hovedfokuset legges på individet og samdrifta, men vi har tillatt oss kort å kommentere noen konsekvenser for næringa og samfunnet hvor dette er en naturlig følge av konsekvenser for bøndene og samdrifta. De konsekvensene som er viet størst oppmerksomhet er i utgangspunktet de som er angitt i figuren, hvor økonomiske og sosiale konsekvenser veier tyngst. Denne matrisen representerer et statisk bilde. I denne sammenhengen er også dynamikken i utviklingen av samdrifta interessant. Dynamikken kan beskrives som utviklingen fra motivasjon via handling til konsekvenser. Denne dynamikken gir matrisen en tredje dimensjon, og matrisen blir til en kube. Oppdragbeskrivelsen fra SND inneholdt ulike forhold som man ønsket å få belyst. Disse har vært førende for utarbeidelsen av problemstillingen. Følgende forhold ble gitt fra SND: oppnådd bedriftsøkonomisk resultat omfang av økt ferie og fritid i praksis hva skjer i forbindelse med generasjonsskifte oppfylles kravet om aktiv arbeidsinnsats fra hver deltaker praktiske erfaringer fra samdrift (samarbeidsrelasjoner) betydning for landbrukets "image" (industrilandbruk?) prognose for etableringen (antall og omfang) av samdrifter for de neste fem årene (SND styrenotat 24/2003) Forholdene som SND ønsket belyst har vært førende for vektleggingen av ulike konsekvenser, og forut for tildeling av oppdraget ble det laget en prosjektbeskrivelse til SND, hvor forholdene ble systematisert. Spørsmålene som ble gitt fra SND har vært utgangspunkt for formuleringen av hovedproblemstillingen, som er følgende: Hvilke konsekvenser gir etablering av samdrift for brukerne og samdrifta med spesiell vekt på økonomiske og sosiale konsekvenser.

13 3 1.3 Framgangsmåte Forskningsmetode Vi har valgt å legge en kvalitativ forskningsmetode til grunn for dette arbeidet. Det skyldes først og fremst at det finnes lite dokumentasjon av kunnskap om samdrifter. Derfor vil dette arbeidet bære preg av å være utforskende. Det betyr at vi underveis i prosessen kan forvente å gjøre funn som er vanskelig å forutsi. Det gjøres en dybdeundersøkelse for å fange opp et mangfold av ulike konsekvenser, som fra vår side først og fremst er styrt av økonomiske og sosiale konsekvenser. På dette trinnet i kunnskapsutviklingen er det også interessant å fange opp andre konsekvenser som kommer fram i dette arbeidet. Det er også viktig å få en forståelse av dynamikken, og derfor rettes oppmerksomheten mot motivasjonen for den enkeltes handlinger. For å kunne svare på problemstillingen må vi forholde oss til to undersøkelsesnivå. Det ene er de enkelte deltakerne i samdrifta og det andre er samdrifta som enhet. Begge nivåene fanges opp i intervju med deltakerne. Det betyr at datainnsamling på det ene nivået også kan anvendes på det akkumulerte nivået, samdrifta. Gjennom en slik dybdeundersøkelse vil vi kunne finne fram til det mangfoldet av konsekvenser som samdrift gir for brukeren og samdrifta. Det er derfor lagt vekt på å dokumentere "avvik" i like stor grad som trenden i materialet. Datamaterialet er for lite til å kunne generalisere resultater, men det kan gi interessante funn som bør undersøkes nærmere. Slike antakelser om mulige sammenhenger er skissert på grunnlag av de funn som er gjort i intervjuene Praktisk framgangsmåte Undersøkelsen er begrenset til samdrifter i Nord-Trøndelag. Den totale gruppen som det er aktuelt å undersøke er 19 samdrifter som består av tre eller flere deltakere. Oppdraget er knyttet til denne gruppen, som videre er avgrenset til de som har fått midler fra SND til investeringer, i alt ni samdrifter. Det betyr at disse har fått midler fra SND tidligst i For å kunne gjøre en økonomisk analyse av samdrifta som gir et noenlunde realistisk bilde, må 2002 være et helt driftsår. Det betyr at vi sitter tilbake med tre samdrifter som oppfyller dette kriteriet. Deltakeren i en av disse samdriftene ønsket ikke å delta i undersøkelsen. Dette har ført til at vi har tatt med en samdrift som ble startet opp i 2002, men at vi ikke har gjort en økonomisk analyse av denne. I en av de andre samdriftene fikk vi ikke nok opplysninger til å gjør en fullstendig analyse. Derfor sitter vi tilbake med bare en økonomisk analyse. Denne økonomiske analysen er vurdert i forhold til analyser av samdrifter fra prosjektet "Gårdssatsing i Indre Namdal". Datainnsamlingen har bestått av ulike trinn. Først ble sakspapirene fra SND gjennomgått og disse dannet et grunnlag for intervjuundersøkelsen som fulgte. Stort sett alle deltakerne i samdrifta har blitt intervjuet (intervjuguide finnes som vedlegg 1). Deltakerne er intervjuet hver for seg, og i noen tilfeller har bruker deltatt sammen med ekte-

14 4 felle/samboer. Intervjuene har skjedd i perioden juni-juli En bruker ønsket ikke å snakke med oss, i et annet tilfelle snakket vi med forpakter. Den andre delen av datainnsamling har bestått i innhenting av regnskap for 2002 i samdrifta. De nødvendige papirene er hentet inn fra de respektive regnskapskontorene. I tillegg er det hentet inn fem års økonomisk oversikt for brukerne i to av samdriftene, som grunnlag for å vurdere den økonomiske utviklingen hos brukerne.

15 5 2. OM SAMDRIFT I MELKEPRODUKSJON 2.1 Hva er samdrift i melkeproduksjon Samdrift i melkeproduksjon er felles melkeproduksjon på helårsbasis. I mange sammenhenger omtales dette også som fellesfjøs. Det finnes i tillegg en ordning med samdrift/fellesfjøs som er begrenset til sommersesongen, men her er fokuset rettet mot samdrift på helårsbasis. I dette ligger det en indirekte forutsetning om at deltakerne har egen melkeproduksjon. Forskrift om kvoteordningen for melk (Forskrift , nr. 14), gir regler for samdrifter, gjennom at den setter opp vilkår for å få beregnet samdriftskvote. I tillegg kan utformingen av støtteordningene til landbruket ha betydning for utformingen av ei samdrift. 2.2 Kunnskap og informasjon om samdrift i melkeproduksjon Regelverket som samdriftene først og fremst må forholde seg til er knyttet til kvoteordningen for melk. Kvoteordningen er regulert i Forskrift om kvoteordningen for melk, , nr. 14. Videre har Statens Landbruksforvaltning (SLF) utarbeidet en håndbok for kvoteordningen. ( Noen regler om kvoteordningen finnes også i regelverket for produksjonstilskudd i landbruket. Dette omtales nærmere i kapittel Samdriftenes kontaktorgan (SKO) ble opprettet i SKO er en interesseorganisasjon som arbeider for gode vilkår for samdriftene. Deres målsetting er at vilkårene for samdrifter skal forenkles, og at man i tilskuddssammenheng oppnår samme rammebetingelser som for enkeltbruk. Norges Vel har i flere år gitt informasjon om samdrift i melkeproduksjon. I regi av Norges Vel har Knut Heie og Tor Breen laget et hefte om samdrift i melkeproduksjon, som er utarbeidet som et veiledningshefte for de som vurderer å starte opp ei samdrift (Heie og Breen 1999). I Rogaland ble det i 2001 satt i gang et prosjekt med tittelen: "Kompetanseoppbygging innan samdrift i mjølkeproduksjon". Innenfor dette prosjektet ønsker man å utvikle rådgivingsmateriell om samdrifter, arrangere kurs og møter, utvikle startpakker for de som skal etablere samdrift og følge opp enkeltsamdrifter ( Rogaland, landbruk, husdyrbruk). Høgskolen i Nord-Trøndelag har i perioden 2001 til 2002 fulgt utviklingen i to samdrifter som var under etablering, for å forsøke å gjengi den prosessen som deltakerne har vært igjennom ( Våren 2002 ble det skrevet en siviløkonomoppgave ved Høgskolen i Agder om samdrift i melkeproduksjon (Richter og Åserød 2002). Her er det gitt en beskrivende over-

16 6 sikt over en del samdrifter. Solvoll og Amundsveen (2003) har sett på konsekvenser for inntransport av melk og slaktedyr. Holien (2001) har undersøkt økonomien i samdrifter i forhold til enkeltbruk, og konkluderer med at kostnadene og arbeidsforbruket pr. kuenhet faller ganske mye med økende buskapsstørrelse. Ut over dette finnes ulike oppstillinger over fordeler og ulemper ved samdrift og oppskrifter for hvordan man kan gå fram. Almås (1980) har gjort en sosiologisk og landbrukspolitisk analyse av blant annet samdrift. Denne analysen er gjort med utgangspunkt i en annen tidsperiode med andre rammebetingelser. Det er ikke gjort noen systematisk innsamling av kunnskap om samdrifter de siste årene Kvoteordningen for melk Kvoteordningen for melk, som ble innført i 1983, kom som et tiltak for å begrense overproduksjonen av melk. Kvoteordningen har, til tross for muligheten til å kjøpe tilleggskvote etter hvert, satt en effektiv begrensning for omfanget av melkeproduksjon hos den enkelte bruker. På mange bruk har man derfor valgt å selge kvoten når fjøset er nedslitt, fordi kvoten har vært for liten til å forsvare investering i nytt fjøs. For noen har det da vært løsningen å legge sammen kvotene sine og bygge et felles fjøs. Vilkårene for samdrifter har blitt endret med jevne mellomrom. Forskrift om kvoteordningen for melk , nr. 14 gjelder i dag, og setter blant annet som vilkår at landbrukseiendommene som inngår i samdrifta skal ha kvote og forskjellige eiere (ikke gifte eller samboende). Videre stilles det krav om aktiv deltakelse i form av egen arbeidsinnsats, og at man får inntekter av samdrifta. Kravet om deltakelse varierer med antall deltakere i samdrifta. Når det er tre deltakere må hver bidra med minst 20 % av arbeidsinnsatsen og når det er fire deltakere må hver delta med minst 10 %. Det stilles også et krav om at avstanden mellom deltakerne i samdrifta ikke må overstige 10 km målt langs vei. Dette kravet er endret til 12 km pr Det er også krav om en samdriftsavtale, hvor arbeidsinnsatsen klargjøres og hvor eierne av landbrukseiendommene underskriver. Det kongelige selskap for Norges Vel har laget en mal for samdriftsavtaler som det kan være aktuelt å følge (Heie og Breen 1999) Produksjonstilskudd i landbruket Produksjonstilskudd i landbruket kan ha betydning for hvordan samdrifter utformes. Produksjonstilskuddene er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd i landbruket 22. mars 2002, nr.283. Samdrifter må være godkjent etter forskrift om kvoteordningen for melk før de kan søke tilskudd som samdrift.

17 7 Produksjonstilskuddene for samdrifter omfatter: Distriktstilskudd melk Distriktstilskuddet for melk administreres av Tine og kommer til utbetaling over melkeoppgjøret. Distriktstilskuddet varierer fra 0 til 55 øre alt etter hvilken sone man tilhører, fra A til F. Soneinndelingen er svært detaljert og bruk i samme kommune kan tilhøre ulike soner. Tilskudd til husdyr Dette tilskuddet er endret slik at deltakere i samdrifter ikke kan få eget tilskudd til f. eks å ha ungdyr på egen gård. Regelen nå er at medlemmer i samdrifter kan søke tilskudd for andre dyreslag enn storfe gjennom eget foretak. Tilskudd for husdyr er begrenset til maks kr for en samdrift og kr for enkeltbruk. Det gis ikke tilskudd til dyr ut over 50 melkekyr og 250 storfe. Det betyr at grensen for maksimalt tilskudd til dyr nås med 50 melkekyr og 206 storfe (dette er en mulig fordeling), eller at man maksimalt får kr for 50 melkekyr og maksimalt kr for 250 storfe. Driftstilskudd i melkeproduksjon Samdrifter får ett driftstilskudd. Dette tilskuddet er i Sør-Norge på kr for samdrifter med to deltakere og kr for tre eller flere deltakere. For samdrifter som ble etablert før som har fire eller flere medlemmer er det en overgangsordning på fire år med lineær nedtrapping. Areal og kulturlandskapstilskudd Grovfôrproduksjon som foregår i tilknytning til melkeproduksjon får areal- og kulturlandskapstilskudd, AK-tilskudd. AK-tilskuddet er soneinndelt og for sone 4 1 er satsen kr 311. AK-tilskuddet er flatt kr 200 pr. da over 200 da. uavhengig av sone. AK-tilskuddet til grovfôrproduksjon har et tak på 7 da pr. melkeku og en nedre grense på 1000 kg avling for grovfôr for salg. Avløsertilskudd Maksimalt avløsertilskudd for 2003 er kr og beregnes i forhold til dyretall. Maksimalbeløpet nås ved 23 melkekyr. Avløsertilskuddet er en refusjonsordning for faktiske utgifter til avløsing. Deltakerne i samdrifta kan få avløsertilskudd for dyr utenom samdrifta. Tilskudd til dyr på utmarksbeite. Samdrifta kan søke om tilskudd til dyr på utmarksbeite. 1 Sone 4 omfatter: Steinkjer, Stjørdal, Frosta, Levanger, Inderøy, Verdal og Snåsa. Resten av kommunene i Nord-Trøndelag tilhører sone 5, hvor satsen er kr 403.

18 8 2.3 Omfanget av samdrifter De første samdriftene ble etablert på 1960-tallet. Den gangen var det ikke noe stort omfang av samdrifter, og de som startet opp måtte selv finne en organisering som passet. Som figur 2.1. under viser, er det først etter 1995 at antallet samdrifter har økt vesentlig. N-Trøndelag Landet Figur 2.1: Oversikt over utviklingen av antall samdrifter. Kilde: Statens landbruksforvaltning I denne perioden har Nord-Trøndelag hatt en stabil prosentandel samdrifter på rundt 15 %. Det er Nord-Trøndelag og Oppland som har størst andel samdrifter. Tall fra Statens Landbruksforvaltning viser at antallet oppløste samdrifter pr er 153. Størst andel i forhold til etablert samdrifter er i Hordaland (17,6 %), Hedmark (15,7 %) og Møre og Romsdal (13 %). I Nord-Trøndelag er det oppløst 22 samdrifter, noe som utgjør 7,4 % av etablerte samdrifter pr ( De fleste samdriftene i melkeproduksjon består av to deltakere. Oversikten under viser antall deltakere fordelt på fylker.

19 9 Tabell 2.1: Fylkesvis fordeling og størrelsen på samdriftene, pr Kilde: Statens landbruksforvaltning, ( SUM Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder 9 9 Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Andel 88 % 10,2 % 2,3 % 0,5 % 0,1 % 0,5 % Nord-Trøndelag har pr samdrifter med tre deltakere, seks samdrifter med fire deltakere, to samdrifter med fem deltakere og to samdrifter med sju deltakere. Dette utgjør totalt 27 samdrifter, av disse har åtte fått godkjenning etter Økningen i samdrifter med 2 deltakere i samme periode har vært fra 112 til 128, altså 16 samdrifter.

20

21 3. ENKELTBRUKERNES FORHOLD TIL SAMDRIFTA I denne delen rettes fokuset mot konsekvenser samdrifta har for den enkelte brukeren. Først belyses bakgrunnen for hvorfor brukeren ønsker å inngå i en samdrift, for deretter å se nærmere på prosessen som ligger bak etableringen av samdrifta og til slutt se på hvordan det virkelig har blitt i samdrifta for enkeltbrukere Motivasjonen for å danne samdrift For mange av bøndene i undersøkelsen var et nedslitt driftsapparat i kombinasjon med ønske om ordnet ferie og fritid hovedbegrunnelse for at de ønsket å bli deltakere i samdrifta. Mange sto overfor et valg om å selge kvoten eller satse i fellesskap. Mange av brukerne hadde bakgrunn innenfor landbruket, noen med formell landbruksutdannelse, og de fleste hadde erfaring fra drift av egne gårdsbruk. Det å være bonde ble av flere oppfattet som en livsstil. Det begrunnes i at fokuset på å ha en lønnsom økonomisk drift ble erstattet av å drive slik at man kunne klare seg økonomisk og få lov til å holde på med det man ønsket. Mange av brukerne hadde stått overfor et valg mellom å inngå i en samdrift eller å selge kvoten. Tankene om salg av kvote var hos flere utløst av behov for nyinvesteringer (spesielt i bygninger). En hadde skaffet seg skjema for salg av kvote to ganger, mens en annen var klar på at han hadde solgt hvis samdrifta ikke kom i gang den gang den gjorde det. Noen hadde det klart hva de skulle gjøre hvis de solgte kvoten, mens andre ikke hadde noen ønsker eller ikke hadde vurdert den situasjonen. Behovet for nyinvesteringer var først og fremst knyttet til nye fjøs. En bruker sa at det var gunstigere å bygge i fellesskap enn alene. De opplevde at det ikke var økonomi i å bygge et nytt fjøs for melkekyr, som tilsvarte den kvoten de hadde. Noen av brukerne følte at nye krav til husdyrhold gjorde at det var begrenset hvor lenge de kunne drive på den måten de gjorde. Flere var av den oppfatning at man best kunne møte slike krav med nye driftsbygninger, noe følgende utsagn illustrerer: greit å være flere om å løse oppgavene når det kommer nye krav Ordnet ferie og fritid er brukt som et vektig argument for å inngå i ei samdrift. Dette gjelder også for bøndene som har deltatt i denne undersøkelsen. Hvordan dette løses i det daglige er forskjellig, og dette diskuteres nærmere i kapittel En person hadde opplevd problemer med å få avløsere og uttalte at avløsere vokser ikke på trær I Galand og Stordahls (2003) undersøkelse om samdrifter i landbruket er bedre økonomi trukket fram som en begrunnelse for å inngå i ei samdrift. Dette argumentet framføres ikke direkte av de bøndene som er intervjuet. Dette kan skyldes at de ikke

22 12 har erfart at økonomien har blitt bedre, og det som en gang var et motiv er glemt. En annen forklaring kan knyttes til at inntektsmulighetene hadde vært enda dårligere hvis man skulle bygge alene. En bruker refererer en annen og sier: må ikke regne med å tjene mer, men det blir mer fritid Bak begrepet bedre økonomi i Galand og Stordahls (ibid) undersøkelse kan dette være knyttet til en oppfatning om at det er bedre økonomi å investere i ei samdrift enn å investere alene. En uttalelse som støtter dette er: det føles bedre å sitte der med gjeld i fellesskap enn å skulle betjene min andel alene En deltaker fortalte at mye av det som var gjort i forbindelse med samdrifta var gjort for å høste tilskudd. Han kommenterte blant annet at de hadde bygd ett år for seint i forhold til å få mest mulig støtte. I ettertid hadde vedkommende angret litt på at dette tilskuddsfokuset hadde overskygget forhold som var like viktig økonomisk sett. Et annet forhold er at en investering i et samdriftsfjøs gir økonomiske muligheter for å velge tekniske løsninger, som man ikke tok seg råd til hvis man skulle bygge alene. Dette kan skyldes at tekniske løsninger krever en viss kvote for å være lønnsom. Et annet forhold er at det innenfor visse grenser er lave marginalkostander for å utvide kapasiteten i et samdriftsfjøs. Skal man bygge tre fjøs så må man ha tre melkerom, mens man i et samdriftsfjøs har kun ett melkerom. Holien (2001) bygger i sine beregninger på tall fra Institutt for tekniske fag ved NLH og viser prisen pr. kuenhet ved ulike besetningsstørrelser: 15 kyr kr pr. kuenhet 30 kyr kr pr. kuenhet 45 kyr kr pr. kuenhet Initiativet til etableringen av samdrift kom i et tilfelle fra en av brukerne, mens for ei anna samdrift var det en Tinerådgiver som kom med ideen. Vi kan ikke utelukke at fokuseringen i media og relativt gunstige tilskuddsordninger før år 2000 har hatt en indirekte effekt. Forut for etableringen har flere av bøndene vært involvert i maskinsamarbeid. Noen uttrykker at dette har gjort terskelen lavere for å inngå i samdrifta. Ei av samdriftene har eksistert i flere år og har vært gjennom en utvidelse i antall deltakere. En av de nye deltakerne ga uttrykk for at det opplevdes trygt å bli deltaker i ei allerede etablert samdrift. 3.2 Etableringsprosessen Brukerne oppgir at de har brukt lang tid på planleggingen, og at de har blitt oppfordret av ulike rådgivere til å gjøre dette. Planleggingsprosessen preges blant annet av disku-