Samdrift i melkeproduksjon Konsekvenser av samdrift med tre eller flere deltakere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samdrift i melkeproduksjon Konsekvenser av samdrift med tre eller flere deltakere"

Transkript

1 Samdrift i melkeproduksjon Konsekvenser av samdrift med tre eller flere deltakere Margrete Haugum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003

2 Tittel Forfatter NTF-notat : 2003:5 Prosjektnummer : 1592 : SAMDRIFT I MELKEPRODUKSJON Konsekvenser av samdrift med tre eller flere deltakere : Margrete Haugum ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Samdrift i melkeproduksjon : SND Nord-Trøndelag : Margrete Haugum : Solrun F. Spjøtvold Dato : August 2003 Antall sider : 62 Pris : 75, Utgiver : Med et økende antall samdrifter i melkeproduksjon ønsket SND i Nord-Trøndelag å få undersøkt noen konsekvenser av samdrifter med tre eller flere deltakere. I prosjektet er det spesielt sett på konsekvenser for brukerne og samdrifta med vekt på økonomiske og sosiale konsekvenser. : Samdrift i melkeproduksjon, Kvoteordning, Fjøs : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Dette prosjektet er et oppdrag fra SND i Nord-Trøndelag. De ønsket en konsekvensutredning av samdrift i melkeproduksjon med tre eller flere deltakere. Lite kunnskap er samlet og dokumentert om samdrifter og det er et håp at dette prosjektet kan bidra til å belyse noen av konsekvensene. Arbeidet er lagt opp slik at mangfoldet dokumenteres. Ved SND i Nord-Trøndelag har Johan Helge Sandberg vært kontaktperson i forbindelse med utviklingen av prosjektet og han har bistått med informasjon om samdriftene. I dette arbeidet rettes det en stor takk til deltakerne i samdriftene som villig har stilt opp til intervju og fortalt om sin hverdag som samdriftsbonde. Uten deres respons hadde dette blitt et skrøpelig arbeid. i Steinkjer, august 2003 Margrete Haugum prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v vi vii 1. INNLEDNING Bakgrunn Problemstilling Framgangsmåte Forskningsmetode Praktisk framgangsmåte 3 2. OM SAMDRIFT I MELKEPRODUKSJON Hva er samdrift i melkeproduksjon Kunnskap og informasjon om samdrift i melkeproduksjon Kvoteordningen for melk Produksjonstilskudd i landbruket Omfanget av samdrifter 8 3. ENKELTBRUKERNES FORHOLD TIL SAMDRIFTA Motivasjonen for å danne samdrift Etableringsprosessen Konsekvenser for brukeren Bygningsmessige konsekvenser Konsekvenser for arbeidsmiljøet Ordnet ferie og fritid Trygghet ved sykdom Arbeidssituasjon Økonomi for enkeltbrukerne HVERDAGEN I SAMDRIFTA Utformingen av samdrifta Samdriftsavtaler Bygninger Maskiner Fôrproduksjon Jordkompensasjon Kvotekompensasjon Organisering Ledelse Samarbeid Arbeidsfordeling Oppgavefordeling Fordeling av overskudd Økonomien i samdriftene Samdriftas framtid 37

6 iv 5. KONSEKVENSER FOR NÆRINGA OG SAMFUNNET Samdrifter og landbruksnæringa Samdrifta og bygda Prognose for samdrifter KONKLUSJONER 45 LITTERATUR 47 Vedlegg 1: Intervjuguide samdrift i melkeproduksjon

7 v FIGURLISTE Figur side 1.1: Matrise over type konsekvenser og hvem konsekvensene berører 2 2.1: Oversikt over utviklingen av antall samdrifter. Kilde: Statens landbruksforvaltning 8 3.1: Utvikling i egenkapital for noen av brukerne : Illustrasjon av eier-arbeider-forholdet : Oversikt over prognosealternativ 43

8 vi TABELLER Tabell side 2.1: Fylkesvis fordeling og størrelsen på samdriftene, pr Kilde: Statens landbruksforvaltning, (www.slf.dep.no) 9 3.1: Matrise over interesse for landbruk og interesse for arbeid utenom : Oppstilling over utvalgte nøkkeltall 36

9 SAMMENDRAG Samdrift i melkeproduksjon har økt i omfang, spesielt etter Samdrift er felles melkeproduksjon på helårsbasis. Kvoteordningen for melk har gjort at samdrift har blitt en aktuell driftsform. I tillegg har ønsket om ordnet ferie og fritid vært et sentralt argument når melkeprodusenter har valgt å inngå samarbeid. Det er samlet lite kunnskap om dagens samdrifter. SND i Nord-Trøndelag er oppdragsgiver for prosjektet, og de ønsket å få belyst konsekvenser av samdrifter med tre eller flere deltakere. Problemstillingen for arbeidet er: Hvilke konsekvenser gir etablering av samdrift for brukerne og samdrifta med spesiell vekt på økonomiske og sosiale konsekvenser. Det er foretatt en intervjuundersøkelse blant deltakere i samdrifter med tre eller flere deltakere som har fått støtte fra SND. I tillegg er noen av regnskapene analysert med tanke på å belyse driftsøkonomien. Undersøkelsen er lagt opp som en utforskende undersøkelse for å finne fram til mangfoldet av konsekvenser. Motivasjonen for å inngå i ei samdrift er for mange brukere knyttet til en beslutning om hva de skal gjøre når fjøset er nedslitt. Brukerne har vanligvis to valg. Det ene er å selge melkekvoten og det andre er å bygge nytt fjøs. De fleste brukerne har så liten kvote at det ikke er økonomisk lønnsomt å bygge nytt fjøs alene, og da kan løsningen være å bygge et stort nytt fjøs sammen med andre. Ordnet ferie og fritid er en mye brukt argument for å gå inn i samdrift. Undersøkelsen viser at ikke alle syntes at de klarte å utnytte denne fritida. Flere brukere hadde oppdaget at samdrifta ble godt ivaretatt av de andre deltakerne og de kunne være syk og ta fri med god samvittighet. Når flere brukere går sammen og danner ei samdrift vil det være en effektivisering av produksjonen. Det betyr at den totale arbeidsmengde reduseres og det frigjøres tid til alternativ sysselsetting. Det lokale arbeidsmarkedet vil avgjøre om det er mulig for noen av brukerne å finne alternativ sysselsetting. Når noen i samdrifta har annet arbeid vil dette redusere fleksibiliteten i samdrifta. Den økonomiske situasjonen for brukerne vil blant annet avhenge av at samdrifta har en god nok økonomi til å betale ut tilstrekkelig med lønn. Flere av brukerne gir inntrykk av at de ikke er interessert i å tjene mest mulig, men at de har midler slik at de får holde på med det de ønsker og at de greier å betale sine forpliktelser. Dette kan tyde på at landbruket er mer en livsstil for dem enn et foretak. Den økonomiske diskusjonen i samdrifta dreier seg om investeringen, likviditet og rentenivå. Det er lite fokus på driftsøkonomi. Brukerne har vært i gjennom relativt store investeringer og mye av fokuset har vært rettet mot å gjøre disse billigst mulig. Når driftsfasen kommer etterpå blir man opptatt av å ha midler til å betale regningene, og hvordan drifta kan legges opp for å få en best mulig økonomi. vii

10 viii I etableringen av ei samdrift er utforming av samdriftavtalen kanskje det viktigste arbeidet. Norges Vel har laget en mal som det er mulig å følge. Dårlig gjennomarbeidede samdriftsavtaler er et dårlig utgangspunkt for et samarbeid som kanskje skal vare i 20 år. Etableringsprosessen er det første forsøket på samarbeid, og hvis samarbeidet ikke fungerer i denne fasen bør man ikke etablere samdrifta. Den praktiske utformingen av samdriftene med hensyn til bruk av eksisterende bygninger, opplegg for fôrproduksjon, bruk av jord og maskiner er en del av planleggingsprosessen og nedfelles i samdriftsavtalen. I flere av samdriftene har det skjedd endringer på noen av disse områdene etter hvert som man har kommet i gang og funnet fram til hva som er praktisk. Overskuddet av samdrifta fordeles til brukene i form av kompensasjon for innsatt kapital og arbeid. Denne fordelingen løses på ulike måter i samdriftene og den er nedfelt i samdriftsavtalene. En dårlig gjennomarbeidet fordelingsnøkkel gir grobunn for misnøye. For noen brukere er overgangen fra å være selvstendig næringsdrivende til å bli samdriftsbonde stor. Det innebærer blant annet en arbeidsordning på lik linje med andre små bedrifter. Det vil være en leder man skal forholde seg til, et reglement for ulike forhold, man skal samarbeid og ikke minst skal flertallets avgjørelser aksepteres. Samarbeid og økonomi er de to forholdene som kan gjør at ei samdrift ikke fungerer. Disse to forholdene er nært knyttet til hverandre og det er opplagt at dårlig økonomi vil tære på et samarbeid, og kanskje er det slik at et dårlig samarbeid vil tære på økonomien. Samdrift ser ut til å være en framtidsrettet driftsform. Utviklingen tyder på at antallet vil vokse framover og 275 samdrifter i Nord-Trøndelag i 2008 er ingen umulighet. Tendensen er at andelen samdrifter med tre eller flere deltakere øker.

11 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Samdrift i melkeproduksjon er etter hvert blitt mer og mer vanlig i landbruket, fra en sped start på 1960-tallet, til en betydelig vekst på slutten av 1990-tallet. De legale og politiske rammebetingelsene har i mange sammenhenger spilt en vesentlig rolle, spesielt for utformingen av samdriftene. I mange sammenhenger har samdriftsløsningen også vært motivert ut fra mer individuelle forhold hos de enkelte gårdbrukerne. Ønsket om mer ordnet ferie og fritid er ofte brukt som en begrunnelse for å inngå samdrift. Dette er et forhold som gårdbrukerne historisk har blitt mer opptatt av ettersom resten av samfunnet fokuserer på dette. En annen motivasjon for den enkelte bonde til å inngå i en samdrift er å motvirke en ensom arbeidssituasjon. Effektiviseringen i landbruket har ført til at mange gårdbrukere har fått en ensom arbeidsplass når sviktende økonomi eller andre årsaker gjør at en av brukeren må ta seg jobb utenom bruket. Mange ser at et samarbeid både kan gi sosialt og faglig fellesskap. Samdrift blir i noen sammenhenger valgt som en løsning for brukere som står overfor nyinvesteringer i bygningsmasse. Med begrenset melkekvote som grunnlag for inntektsskapning, er det svært aktuelt å investere sammen med andre med melkekvote, slik at man får større melkekvote med tilhørende inntektsgrunnlag til å forsvare investeringen. 1.2 Problemstilling SND i Nord-Trøndelag er oppdragsgiver for dette arbeidet. Problemområdet for arbeidet er konsekvenser av samdrift i melkeproduksjon for samdrifter med tre eller flere deltakere. Etablering av samdrift i melkeproduksjon kan gi konsekvenser på ulike områder: For den enkelte bonden, samdrifta, næringa og samfunnet ellers. Kombinasjonen av type konsekvenser og hvem som berøres av dem er satt opp i en matriseform i figur 1.1. Innledningsvis kan denne matrisen bidra til å strukturere problemområdet.

12 2 Økonomisk Sosialt Arbeidsmiljø Faglig Estetisk Andre Bruker Samdrifta Bygda Næringa Samfunnet Andre Figur 1.1: Matrise over type konsekvenser og hvem konsekvensene berører Oversikten i figuren er ikke uttømmende, noe rubrikkene med "andre" illustrerer. Hovedfokuset legges på individet og samdrifta, men vi har tillatt oss kort å kommentere noen konsekvenser for næringa og samfunnet hvor dette er en naturlig følge av konsekvenser for bøndene og samdrifta. De konsekvensene som er viet størst oppmerksomhet er i utgangspunktet de som er angitt i figuren, hvor økonomiske og sosiale konsekvenser veier tyngst. Denne matrisen representerer et statisk bilde. I denne sammenhengen er også dynamikken i utviklingen av samdrifta interessant. Dynamikken kan beskrives som utviklingen fra motivasjon via handling til konsekvenser. Denne dynamikken gir matrisen en tredje dimensjon, og matrisen blir til en kube. Oppdragbeskrivelsen fra SND inneholdt ulike forhold som man ønsket å få belyst. Disse har vært førende for utarbeidelsen av problemstillingen. Følgende forhold ble gitt fra SND: oppnådd bedriftsøkonomisk resultat omfang av økt ferie og fritid i praksis hva skjer i forbindelse med generasjonsskifte oppfylles kravet om aktiv arbeidsinnsats fra hver deltaker praktiske erfaringer fra samdrift (samarbeidsrelasjoner) betydning for landbrukets "image" (industrilandbruk?) prognose for etableringen (antall og omfang) av samdrifter for de neste fem årene (SND styrenotat 24/2003) Forholdene som SND ønsket belyst har vært førende for vektleggingen av ulike konsekvenser, og forut for tildeling av oppdraget ble det laget en prosjektbeskrivelse til SND, hvor forholdene ble systematisert. Spørsmålene som ble gitt fra SND har vært utgangspunkt for formuleringen av hovedproblemstillingen, som er følgende: Hvilke konsekvenser gir etablering av samdrift for brukerne og samdrifta med spesiell vekt på økonomiske og sosiale konsekvenser.

13 3 1.3 Framgangsmåte Forskningsmetode Vi har valgt å legge en kvalitativ forskningsmetode til grunn for dette arbeidet. Det skyldes først og fremst at det finnes lite dokumentasjon av kunnskap om samdrifter. Derfor vil dette arbeidet bære preg av å være utforskende. Det betyr at vi underveis i prosessen kan forvente å gjøre funn som er vanskelig å forutsi. Det gjøres en dybdeundersøkelse for å fange opp et mangfold av ulike konsekvenser, som fra vår side først og fremst er styrt av økonomiske og sosiale konsekvenser. På dette trinnet i kunnskapsutviklingen er det også interessant å fange opp andre konsekvenser som kommer fram i dette arbeidet. Det er også viktig å få en forståelse av dynamikken, og derfor rettes oppmerksomheten mot motivasjonen for den enkeltes handlinger. For å kunne svare på problemstillingen må vi forholde oss til to undersøkelsesnivå. Det ene er de enkelte deltakerne i samdrifta og det andre er samdrifta som enhet. Begge nivåene fanges opp i intervju med deltakerne. Det betyr at datainnsamling på det ene nivået også kan anvendes på det akkumulerte nivået, samdrifta. Gjennom en slik dybdeundersøkelse vil vi kunne finne fram til det mangfoldet av konsekvenser som samdrift gir for brukeren og samdrifta. Det er derfor lagt vekt på å dokumentere "avvik" i like stor grad som trenden i materialet. Datamaterialet er for lite til å kunne generalisere resultater, men det kan gi interessante funn som bør undersøkes nærmere. Slike antakelser om mulige sammenhenger er skissert på grunnlag av de funn som er gjort i intervjuene Praktisk framgangsmåte Undersøkelsen er begrenset til samdrifter i Nord-Trøndelag. Den totale gruppen som det er aktuelt å undersøke er 19 samdrifter som består av tre eller flere deltakere. Oppdraget er knyttet til denne gruppen, som videre er avgrenset til de som har fått midler fra SND til investeringer, i alt ni samdrifter. Det betyr at disse har fått midler fra SND tidligst i For å kunne gjøre en økonomisk analyse av samdrifta som gir et noenlunde realistisk bilde, må 2002 være et helt driftsår. Det betyr at vi sitter tilbake med tre samdrifter som oppfyller dette kriteriet. Deltakeren i en av disse samdriftene ønsket ikke å delta i undersøkelsen. Dette har ført til at vi har tatt med en samdrift som ble startet opp i 2002, men at vi ikke har gjort en økonomisk analyse av denne. I en av de andre samdriftene fikk vi ikke nok opplysninger til å gjør en fullstendig analyse. Derfor sitter vi tilbake med bare en økonomisk analyse. Denne økonomiske analysen er vurdert i forhold til analyser av samdrifter fra prosjektet "Gårdssatsing i Indre Namdal". Datainnsamlingen har bestått av ulike trinn. Først ble sakspapirene fra SND gjennomgått og disse dannet et grunnlag for intervjuundersøkelsen som fulgte. Stort sett alle deltakerne i samdrifta har blitt intervjuet (intervjuguide finnes som vedlegg 1). Deltakerne er intervjuet hver for seg, og i noen tilfeller har bruker deltatt sammen med ekte-

14 4 felle/samboer. Intervjuene har skjedd i perioden juni-juli En bruker ønsket ikke å snakke med oss, i et annet tilfelle snakket vi med forpakter. Den andre delen av datainnsamling har bestått i innhenting av regnskap for 2002 i samdrifta. De nødvendige papirene er hentet inn fra de respektive regnskapskontorene. I tillegg er det hentet inn fem års økonomisk oversikt for brukerne i to av samdriftene, som grunnlag for å vurdere den økonomiske utviklingen hos brukerne.

15 5 2. OM SAMDRIFT I MELKEPRODUKSJON 2.1 Hva er samdrift i melkeproduksjon Samdrift i melkeproduksjon er felles melkeproduksjon på helårsbasis. I mange sammenhenger omtales dette også som fellesfjøs. Det finnes i tillegg en ordning med samdrift/fellesfjøs som er begrenset til sommersesongen, men her er fokuset rettet mot samdrift på helårsbasis. I dette ligger det en indirekte forutsetning om at deltakerne har egen melkeproduksjon. Forskrift om kvoteordningen for melk (Forskrift , nr. 14), gir regler for samdrifter, gjennom at den setter opp vilkår for å få beregnet samdriftskvote. I tillegg kan utformingen av støtteordningene til landbruket ha betydning for utformingen av ei samdrift. 2.2 Kunnskap og informasjon om samdrift i melkeproduksjon Regelverket som samdriftene først og fremst må forholde seg til er knyttet til kvoteordningen for melk. Kvoteordningen er regulert i Forskrift om kvoteordningen for melk, , nr. 14. Videre har Statens Landbruksforvaltning (SLF) utarbeidet en håndbok for kvoteordningen. (www.slf.no) Noen regler om kvoteordningen finnes også i regelverket for produksjonstilskudd i landbruket. Dette omtales nærmere i kapittel Samdriftenes kontaktorgan (SKO) ble opprettet i SKO er en interesseorganisasjon som arbeider for gode vilkår for samdriftene. Deres målsetting er at vilkårene for samdrifter skal forenkles, og at man i tilskuddssammenheng oppnår samme rammebetingelser som for enkeltbruk. Norges Vel har i flere år gitt informasjon om samdrift i melkeproduksjon. I regi av Norges Vel har Knut Heie og Tor Breen laget et hefte om samdrift i melkeproduksjon, som er utarbeidet som et veiledningshefte for de som vurderer å starte opp ei samdrift (Heie og Breen 1999). I Rogaland ble det i 2001 satt i gang et prosjekt med tittelen: "Kompetanseoppbygging innan samdrift i mjølkeproduksjon". Innenfor dette prosjektet ønsker man å utvikle rådgivingsmateriell om samdrifter, arrangere kurs og møter, utvikle startpakker for de som skal etablere samdrift og følge opp enkeltsamdrifter (www.fylkesmannen.no, Rogaland, landbruk, husdyrbruk). Høgskolen i Nord-Trøndelag har i perioden 2001 til 2002 fulgt utviklingen i to samdrifter som var under etablering, for å forsøke å gjengi den prosessen som deltakerne har vært igjennom (www.hint.no/prosjekt/melkesamdrift). Våren 2002 ble det skrevet en siviløkonomoppgave ved Høgskolen i Agder om samdrift i melkeproduksjon (Richter og Åserød 2002). Her er det gitt en beskrivende over-

16 6 sikt over en del samdrifter. Solvoll og Amundsveen (2003) har sett på konsekvenser for inntransport av melk og slaktedyr. Holien (2001) har undersøkt økonomien i samdrifter i forhold til enkeltbruk, og konkluderer med at kostnadene og arbeidsforbruket pr. kuenhet faller ganske mye med økende buskapsstørrelse. Ut over dette finnes ulike oppstillinger over fordeler og ulemper ved samdrift og oppskrifter for hvordan man kan gå fram. Almås (1980) har gjort en sosiologisk og landbrukspolitisk analyse av blant annet samdrift. Denne analysen er gjort med utgangspunkt i en annen tidsperiode med andre rammebetingelser. Det er ikke gjort noen systematisk innsamling av kunnskap om samdrifter de siste årene Kvoteordningen for melk Kvoteordningen for melk, som ble innført i 1983, kom som et tiltak for å begrense overproduksjonen av melk. Kvoteordningen har, til tross for muligheten til å kjøpe tilleggskvote etter hvert, satt en effektiv begrensning for omfanget av melkeproduksjon hos den enkelte bruker. På mange bruk har man derfor valgt å selge kvoten når fjøset er nedslitt, fordi kvoten har vært for liten til å forsvare investering i nytt fjøs. For noen har det da vært løsningen å legge sammen kvotene sine og bygge et felles fjøs. Vilkårene for samdrifter har blitt endret med jevne mellomrom. Forskrift om kvoteordningen for melk , nr. 14 gjelder i dag, og setter blant annet som vilkår at landbrukseiendommene som inngår i samdrifta skal ha kvote og forskjellige eiere (ikke gifte eller samboende). Videre stilles det krav om aktiv deltakelse i form av egen arbeidsinnsats, og at man får inntekter av samdrifta. Kravet om deltakelse varierer med antall deltakere i samdrifta. Når det er tre deltakere må hver bidra med minst 20 % av arbeidsinnsatsen og når det er fire deltakere må hver delta med minst 10 %. Det stilles også et krav om at avstanden mellom deltakerne i samdrifta ikke må overstige 10 km målt langs vei. Dette kravet er endret til 12 km pr Det er også krav om en samdriftsavtale, hvor arbeidsinnsatsen klargjøres og hvor eierne av landbrukseiendommene underskriver. Det kongelige selskap for Norges Vel har laget en mal for samdriftsavtaler som det kan være aktuelt å følge (Heie og Breen 1999) Produksjonstilskudd i landbruket Produksjonstilskudd i landbruket kan ha betydning for hvordan samdrifter utformes. Produksjonstilskuddene er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd i landbruket 22. mars 2002, nr.283. Samdrifter må være godkjent etter forskrift om kvoteordningen for melk før de kan søke tilskudd som samdrift.

17 7 Produksjonstilskuddene for samdrifter omfatter: Distriktstilskudd melk Distriktstilskuddet for melk administreres av Tine og kommer til utbetaling over melkeoppgjøret. Distriktstilskuddet varierer fra 0 til 55 øre alt etter hvilken sone man tilhører, fra A til F. Soneinndelingen er svært detaljert og bruk i samme kommune kan tilhøre ulike soner. Tilskudd til husdyr Dette tilskuddet er endret slik at deltakere i samdrifter ikke kan få eget tilskudd til f. eks å ha ungdyr på egen gård. Regelen nå er at medlemmer i samdrifter kan søke tilskudd for andre dyreslag enn storfe gjennom eget foretak. Tilskudd for husdyr er begrenset til maks kr for en samdrift og kr for enkeltbruk. Det gis ikke tilskudd til dyr ut over 50 melkekyr og 250 storfe. Det betyr at grensen for maksimalt tilskudd til dyr nås med 50 melkekyr og 206 storfe (dette er en mulig fordeling), eller at man maksimalt får kr for 50 melkekyr og maksimalt kr for 250 storfe. Driftstilskudd i melkeproduksjon Samdrifter får ett driftstilskudd. Dette tilskuddet er i Sør-Norge på kr for samdrifter med to deltakere og kr for tre eller flere deltakere. For samdrifter som ble etablert før som har fire eller flere medlemmer er det en overgangsordning på fire år med lineær nedtrapping. Areal og kulturlandskapstilskudd Grovfôrproduksjon som foregår i tilknytning til melkeproduksjon får areal- og kulturlandskapstilskudd, AK-tilskudd. AK-tilskuddet er soneinndelt og for sone 4 1 er satsen kr 311. AK-tilskuddet er flatt kr 200 pr. da over 200 da. uavhengig av sone. AK-tilskuddet til grovfôrproduksjon har et tak på 7 da pr. melkeku og en nedre grense på 1000 kg avling for grovfôr for salg. Avløsertilskudd Maksimalt avløsertilskudd for 2003 er kr og beregnes i forhold til dyretall. Maksimalbeløpet nås ved 23 melkekyr. Avløsertilskuddet er en refusjonsordning for faktiske utgifter til avløsing. Deltakerne i samdrifta kan få avløsertilskudd for dyr utenom samdrifta. Tilskudd til dyr på utmarksbeite. Samdrifta kan søke om tilskudd til dyr på utmarksbeite. 1 Sone 4 omfatter: Steinkjer, Stjørdal, Frosta, Levanger, Inderøy, Verdal og Snåsa. Resten av kommunene i Nord-Trøndelag tilhører sone 5, hvor satsen er kr 403.

18 8 2.3 Omfanget av samdrifter De første samdriftene ble etablert på 1960-tallet. Den gangen var det ikke noe stort omfang av samdrifter, og de som startet opp måtte selv finne en organisering som passet. Som figur 2.1. under viser, er det først etter 1995 at antallet samdrifter har økt vesentlig. N-Trøndelag Landet Figur 2.1: Oversikt over utviklingen av antall samdrifter. Kilde: Statens landbruksforvaltning I denne perioden har Nord-Trøndelag hatt en stabil prosentandel samdrifter på rundt 15 %. Det er Nord-Trøndelag og Oppland som har størst andel samdrifter. Tall fra Statens Landbruksforvaltning viser at antallet oppløste samdrifter pr er 153. Størst andel i forhold til etablert samdrifter er i Hordaland (17,6 %), Hedmark (15,7 %) og Møre og Romsdal (13 %). I Nord-Trøndelag er det oppløst 22 samdrifter, noe som utgjør 7,4 % av etablerte samdrifter pr (www.slf.dep.no). De fleste samdriftene i melkeproduksjon består av to deltakere. Oversikten under viser antall deltakere fordelt på fylker.

19 9 Tabell 2.1: Fylkesvis fordeling og størrelsen på samdriftene, pr Kilde: Statens landbruksforvaltning, (www.slf.dep.no) SUM Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder 9 9 Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Sum Andel 88 % 10,2 % 2,3 % 0,5 % 0,1 % 0,5 % Nord-Trøndelag har pr samdrifter med tre deltakere, seks samdrifter med fire deltakere, to samdrifter med fem deltakere og to samdrifter med sju deltakere. Dette utgjør totalt 27 samdrifter, av disse har åtte fått godkjenning etter Økningen i samdrifter med 2 deltakere i samme periode har vært fra 112 til 128, altså 16 samdrifter.

20

21 3. ENKELTBRUKERNES FORHOLD TIL SAMDRIFTA I denne delen rettes fokuset mot konsekvenser samdrifta har for den enkelte brukeren. Først belyses bakgrunnen for hvorfor brukeren ønsker å inngå i en samdrift, for deretter å se nærmere på prosessen som ligger bak etableringen av samdrifta og til slutt se på hvordan det virkelig har blitt i samdrifta for enkeltbrukere Motivasjonen for å danne samdrift For mange av bøndene i undersøkelsen var et nedslitt driftsapparat i kombinasjon med ønske om ordnet ferie og fritid hovedbegrunnelse for at de ønsket å bli deltakere i samdrifta. Mange sto overfor et valg om å selge kvoten eller satse i fellesskap. Mange av brukerne hadde bakgrunn innenfor landbruket, noen med formell landbruksutdannelse, og de fleste hadde erfaring fra drift av egne gårdsbruk. Det å være bonde ble av flere oppfattet som en livsstil. Det begrunnes i at fokuset på å ha en lønnsom økonomisk drift ble erstattet av å drive slik at man kunne klare seg økonomisk og få lov til å holde på med det man ønsket. Mange av brukerne hadde stått overfor et valg mellom å inngå i en samdrift eller å selge kvoten. Tankene om salg av kvote var hos flere utløst av behov for nyinvesteringer (spesielt i bygninger). En hadde skaffet seg skjema for salg av kvote to ganger, mens en annen var klar på at han hadde solgt hvis samdrifta ikke kom i gang den gang den gjorde det. Noen hadde det klart hva de skulle gjøre hvis de solgte kvoten, mens andre ikke hadde noen ønsker eller ikke hadde vurdert den situasjonen. Behovet for nyinvesteringer var først og fremst knyttet til nye fjøs. En bruker sa at det var gunstigere å bygge i fellesskap enn alene. De opplevde at det ikke var økonomi i å bygge et nytt fjøs for melkekyr, som tilsvarte den kvoten de hadde. Noen av brukerne følte at nye krav til husdyrhold gjorde at det var begrenset hvor lenge de kunne drive på den måten de gjorde. Flere var av den oppfatning at man best kunne møte slike krav med nye driftsbygninger, noe følgende utsagn illustrerer: greit å være flere om å løse oppgavene når det kommer nye krav Ordnet ferie og fritid er brukt som et vektig argument for å inngå i ei samdrift. Dette gjelder også for bøndene som har deltatt i denne undersøkelsen. Hvordan dette løses i det daglige er forskjellig, og dette diskuteres nærmere i kapittel En person hadde opplevd problemer med å få avløsere og uttalte at avløsere vokser ikke på trær I Galand og Stordahls (2003) undersøkelse om samdrifter i landbruket er bedre økonomi trukket fram som en begrunnelse for å inngå i ei samdrift. Dette argumentet framføres ikke direkte av de bøndene som er intervjuet. Dette kan skyldes at de ikke

22 12 har erfart at økonomien har blitt bedre, og det som en gang var et motiv er glemt. En annen forklaring kan knyttes til at inntektsmulighetene hadde vært enda dårligere hvis man skulle bygge alene. En bruker refererer en annen og sier: må ikke regne med å tjene mer, men det blir mer fritid Bak begrepet bedre økonomi i Galand og Stordahls (ibid) undersøkelse kan dette være knyttet til en oppfatning om at det er bedre økonomi å investere i ei samdrift enn å investere alene. En uttalelse som støtter dette er: det føles bedre å sitte der med gjeld i fellesskap enn å skulle betjene min andel alene En deltaker fortalte at mye av det som var gjort i forbindelse med samdrifta var gjort for å høste tilskudd. Han kommenterte blant annet at de hadde bygd ett år for seint i forhold til å få mest mulig støtte. I ettertid hadde vedkommende angret litt på at dette tilskuddsfokuset hadde overskygget forhold som var like viktig økonomisk sett. Et annet forhold er at en investering i et samdriftsfjøs gir økonomiske muligheter for å velge tekniske løsninger, som man ikke tok seg råd til hvis man skulle bygge alene. Dette kan skyldes at tekniske løsninger krever en viss kvote for å være lønnsom. Et annet forhold er at det innenfor visse grenser er lave marginalkostander for å utvide kapasiteten i et samdriftsfjøs. Skal man bygge tre fjøs så må man ha tre melkerom, mens man i et samdriftsfjøs har kun ett melkerom. Holien (2001) bygger i sine beregninger på tall fra Institutt for tekniske fag ved NLH og viser prisen pr. kuenhet ved ulike besetningsstørrelser: 15 kyr kr pr. kuenhet 30 kyr kr pr. kuenhet 45 kyr kr pr. kuenhet Initiativet til etableringen av samdrift kom i et tilfelle fra en av brukerne, mens for ei anna samdrift var det en Tinerådgiver som kom med ideen. Vi kan ikke utelukke at fokuseringen i media og relativt gunstige tilskuddsordninger før år 2000 har hatt en indirekte effekt. Forut for etableringen har flere av bøndene vært involvert i maskinsamarbeid. Noen uttrykker at dette har gjort terskelen lavere for å inngå i samdrifta. Ei av samdriftene har eksistert i flere år og har vært gjennom en utvidelse i antall deltakere. En av de nye deltakerne ga uttrykk for at det opplevdes trygt å bli deltaker i ei allerede etablert samdrift. 3.2 Etableringsprosessen Brukerne oppgir at de har brukt lang tid på planleggingen, og at de har blitt oppfordret av ulike rådgivere til å gjøre dette. Planleggingsprosessen preges blant annet av disku-

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

«God start» Erfaringer fra en strategiprosess i ei nystartet samdrift.

«God start» Erfaringer fra en strategiprosess i ei nystartet samdrift. «God start» Erfaringer fra en strategiprosess i ei nystartet samdrift. Strategiprosess Påbegynt juli 2012. Planlagt gjennomført innen april (våronn 2013) Ble case for å prøve ut samarbeid i rådgivingen

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015

Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 Foto O.M. Lier 2009 Undersøkelsen om melkeproduksjonen på Hedmarken mot 2015 er et samarbeid mellom Landbrukskontoret i Ringsaker, Hedmarken landbrukskontor, Tine

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3005 Økonomi

Detaljer

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Seminar NILF Steinkjer - Trondheim 16 og 17 mars 2010 Per Helge Haugdal 1 Agenda Innhold i prosjektet Lykkelig

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. Altinn

Resultater NNUQ2 2012. Altinn Resultater NNUQ2 2012 Altinn Innledning NNU 2012 Q2 for Altinn 28.08.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt

Detaljer

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings- og

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK

ÅRSMELDING 2008 LANDBRUK ÅRSMELDING 28 LANDBRUK for Tana kommune TANA KOMMUNE UTVIKLINGSAVDELINGEN Landbruket i Tana 1. Innledning Landbruksforvaltningen i Tana dekker i tillegg til egen kommune også kommunene Nesseby og Berlevåg,

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge

R A P P O R T. Axxept. Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge Sentio Research Trondheim AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Dato: 09.06.2011 Axxept Befolkningsundersøkelse om energimerking av boliger i Norge INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Resultater NNUQ2 2011 Altinn

Resultater NNUQ2 2011 Altinn Resultater NNUQ2 2011 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 9. til 29. juni

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Steinskjer Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Uførereformprosjektet

Uførereformprosjektet Møte med MS-foreningene Fredrikstad og Sarpsborg 21.januar 2015 Uførereformprosjektet Innføringen av ny uføretrygd. Hvordan påvirker det brukere og nye søkere? NAV leder i Fredrikstad Arne Hæhre Kommunikasjonssjef

Detaljer

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli 2012. NNU - rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2012 NNU - rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2012 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for datainnsamling...

Detaljer

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Netto driftsresultat Hordaland fylkeskommune 1999-2008 Netto resultatgrad fylkeskommunar Det nye fylkesvegnettet frå 1.1.2010

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

NRO IW L NRPPXQHU DYVOXWWHV

NRO IW L NRPPXQHU DYVOXWWHV 73 Som grunnlag for å søke om omleggingstilskudd fra 2011, skal driftsbeskrivelse være ferdigstilt før 1. gangs inspeksjon. Bestemmelsen om bindingstid knyttet til omleggingstilskudd for økologisk landbruk,

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 /

Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / Kortsiktige konsekvenser av jordbruksoppgjøret 2014 RAPPORT NR. 20 / 2015 13.02.2015 Innholdsfortegnelse 1 Mandat... 3 2 Forutsetninger for beregningene... 4 3 Endring i budsjettstøtte i millioner kroner

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG

NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitisk avdeling Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 219/0Go/6-2011 Dato: 1. mars 2011 Høring forslag til endringer i

Detaljer

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen Ved stortingsvalget i 2009 ble fordelingen av distriktsmandater og utjevningsmandater som vist i tabell 1

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport SLUTT RAPPORT Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport Innledning og bakgrunn for prosjektet: Prosjektet ble satt i gang etter at det hadde vært kontakt mellom Roger og Elisa Greibesland

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

HVA ER EN GOD ØKONOMI? HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap Praktiske døme på driftsfellesskap i Nord- Trøndelag v/inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Stavanger 26.09.2013 1 Disposisjon

Detaljer

Oppsummering av kontrollaksjonen:

Oppsummering av kontrollaksjonen: Oppsummering av kontrollaksjonen: Avfallsdeponier 2005 (Deponiaksjonen) Sammendrag: Aksjonen ble gjennomført for å kontrollere om avfallsdeponienes mottakskontroll er tilstrekkelig god om farlig avfall

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

August 2011. NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU August 2011 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2011 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer

Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Temaer Subjektiv livskvalitet målsetting for offentlig politikk Side 89 Side 91 Temaer 1) Lykke ( Subjective Well Being ) i fokus. 2) Hvorfor studere lykke? 1 Norsk Monitor Intervju-undersøkelser med landsrepresentative

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling

Jo mere vi er sammen. - Partner si involvering i gardsdrift. Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling Jo mere vi er sammen - Partner si involvering i gardsdrift Karin Hovde Rådgiver i KUN senter for kunnskap og likestilling 2 3 4 Elli gård 5 Pilotprosjekt 2010-13 Prosjektet skal: Utvikle rutiner og metoder

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk

Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2008 etter samråd med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag med hjemmel i

Detaljer

Kostnader til utarbeidelse av detaljtegninger og konkurransegrunnlag, samt byggeledelse kan støttes gjennom de ordinære investeringsvirkemidlene.

Kostnader til utarbeidelse av detaljtegninger og konkurransegrunnlag, samt byggeledelse kan støttes gjennom de ordinære investeringsvirkemidlene. Bedriftsutvikling tradisjonelt landbruk retningslinjer for 2014 I Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag etableres det fra 01.01. 2014 mulighet til å søke om tilskudd til Bedriftsutvikling tradisjonelt

Detaljer

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø

Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Notat 2008 17 Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Tittel Forfatter Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2008 Antall sider 17 ISBN 978-82-7077-725-9 ISSN 0805-9691 Emneord: fiksering,

Detaljer

Landbrukstjenester Sør. Til tjeneste for kunden og bygda

Landbrukstjenester Sør. Til tjeneste for kunden og bygda Landbrukstjenester Sør Til tjeneste for kunden og bygda Landbruksvikarordningen gir deg trygghet ved sykdom Alle husdyrbrukere med rett til avløsertilskudd, har rett på landbruksvikarvikar ved sykdom og

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Økobønder i Trøndelag

Økobønder i Trøndelag Økobønder i Trøndelag Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon i Trøndelag Gunnar Nossum TFoU-rapport 2015:18 Tittel Forfatter : ØKOBØNDER I TRØNDELAG. Kartlegging blant bønder med økologisk produksjon

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato FOR-2014-12-19-1817 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret Endrer

Detaljer

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2015 Sist oppdatert 27.01.16 1

Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 2012-2015 Sist oppdatert 27.01.16 1 Trusler og vold mot medarbeidere i NAV 212-215 Sist oppdatert 27.1.16 1 Den årlige spørreundersøkelsen blant alle medarbeidere i NAV viser at det er en nedadgående trend fra 213 til 215 i andelen ansatte

Detaljer

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket LANDBRUKSAVDELINGEN Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket Trond Løfsgaard fmoatrl@fylkesmannen.no Høring Høringsfrist 20. oktober Fylkesmannen og kommunene er

Detaljer

Samhandlingsreformen med eller uten NAV?

Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Min inngang SAMFUNNS- OPPDRAGET NAV, 01.02.2010 Side 2 Vi har EN viktig felles forbindelse: MÆNNESKAN NAV, 01.02.2010 Side 3 Eksempel: Helse og omsorg For å opprettholde

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Etterundersøkelsen januar 2006

Etterundersøkelsen januar 2006 22.02.2006 0:26:45 Etterundersøkelsen januar 2006 Publisert fra 6.0.2006 til 24.0.2006 587 svar (582 unike). Hva er din alder? a 22 eller yngre b 23-24 c 25-26 d 27-28 e 2-30 f 3-32 g 33-34 h 35-36 i 37

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Næringslivsindeks Hordaland

Næringslivsindeks Hordaland Næringslivsindeks Hordaland Av Knut Vareide Arbeidsrapport 13/2004 Telemarksforsking-Bø ISSN Nr 0802-3662 Innhold:! Forord 3! Lønnsomhet 4 " Lønnsomhetsutvikling i Hordaland 4 " Lønnsomhet i 2002 alle

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

38,0% 19,2% 16,3% 27,8% 31,7% 24,1% 52,4% 16,7% 17,6% 14,1% 43,2% 28,8% 15,2% 14,0% 20,3% 37,9% 16,2% 35,2% 28,4% 15,7% 24,3% 35,4% 32,7%

38,0% 19,2% 16,3% 27,8% 31,7% 24,1% 52,4% 16,7% 17,6% 14,1% 43,2% 28,8% 15,2% 14,0% 20,3% 37,9% 16,2% 35,2% 28,4% 15,7% 24,3% 35,4% 32,7% 1. Innen kategorien elektronikk og hvitevarer, hva er det mest sannsynlig at du ville kjøpt under et januarsalg? 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Total 36,5% 33,0% 27,5% 17,8% 16,9%

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

Dagens tariffutjevning Presentasjon på Tariffkonferansen for EnergiNorge 9.2.2010 Kjetil Ingeberg

Dagens tariffutjevning Presentasjon på Tariffkonferansen for EnergiNorge 9.2.2010 Kjetil Ingeberg Dagens tariffutjevning Presentasjon på Tariffkonferansen for EnergiNorge 9.2.2010 Kjetil Ingeberg 9. feb. 2010 www.xrgia.no post@xrgia.no Innhold 1. Utjevning i dagens ordning 2. Fordeling av støtten 3.

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Fredag 9. oktober. Saksliste: gjennomføringa i bruk av. framover. mesterskap i åra. gjeterhundprøver. Tilstede: Postadresse:

Fredag 9. oktober. Saksliste: gjennomføringa i bruk av. framover. mesterskap i åra. gjeterhundprøver. Tilstede: Postadresse: Referat fra møte i Gjeterhundrådet Tid: Fredag 9. oktober Sted: Quality Panorama hotell, Trondheim Tilstede: Atle Arnesen, Oddbjørn Kaasa, Anne Kari Veiklenget og Stig-Runar Størdal Saksliste: Sak 37/

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2013. Sole, 10.01.2013

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2013. Sole, 10.01.2013 Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2013 Sole, 10.01.2013 Søknadsomgangen i januar 2013 - Aktuelle dokumenter - Frister - Søknad Wespa eller papir

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer