Snøkrystaller Ola Nilsen, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, Postboks 1033 Blindern, 0315 Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Snøkrystaller Ola Nilsen, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, Postboks 1033 Blindern, 0315 Oslo"

Transkript

1 Snøkrystaller Ola Nilsen, Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo, Postboks 1033 Blindern, 0315 Oslo Vann er en forutsetning for liv på jorda, og i nesten alle situasjoner er vi omgitt av vann i en eller annen form. Vann er også den eneste forbindelsen vi alle kjenner i alle de tre aggregattilstandene: gass, væske og fast. Dessuten kan vann være vakkert, enten vi ser det som buldrende fosser, som stille sjøer eller, som vi skal se på her, i form av snøkrystaller. Hver vinter dukker snøkrystallene opp, hvilket kan være til stor glede, men også forargelse. Ser vi nøye på dem ser vi at alle er forskjellige, men likevel med mange fellestrekk. Her skal vi se litt på hvorfor snøkrystallene er så like og likevel varierer så mye i form. Hva er en krystall? Før vi ser nærmere på snøkrystallene bør vi se litt på hva en krystall er. Krystaller er faste forbindelser, men det er slett ikke alle faste forbindelser som er krystaller. Det som skiller krystaller fra andre forbindelser er at det eksisterer et indre ordnet mønster. Atomene eller molekylene som krystallen består av sitter i et regelmessig mønster. For å beskrive detaljene i en krystall så behøver en bare å beskrive den minste enheten som mønsteret består av og så beskrive hvordan disse enhetene er stablet. Dette blir omtrent på samme måte som med gulvfliser. Det finnes mange faste forbindelser hvor den indre oppbygningen ikke danner et ordnet mønster, to eksempler er glass og tre. En stein vil derimot ofte bestå av en mengde med små krystaller. Et ordnet mønster gir en ordnet fasade. Atomene/molekylene ordner seg i et regelmessig mønster fordi dette er en gunstig måte å spare energi på. På samme måte som systemet sparer energi ved at den indre strukturen ordnes, så sparer systemet også energi ved at overflaten danner et regelmessig mønster. Når overflaten er så ordnet som mulig vil krystallen få plane flater og spisse kanter. Dersom en krystall hadde hatt form som en kule, så ville store deler av overflaten hatt liten grad av orden, se Fig. 1. Den indre strukturen i krystallen er på denne måten med på å forme flatene som dannes. Fig. 1. Et ordnet indre fører også til en ordnet fasade. Dersom en krystall er bygget opp av heksagonale enheter vil en fasade slik som vist til høyre gi en lavere energi enn den til venstre. Den sistnevnte har en mye mer uordnet fasade.

2 Hvordan dannes snøkrystaller? Snøkrystallen vokser når vann setter seg utenpå en allerede eksisterende krystall. På den måten kan de molekylene som allerede sitter i krystallen lede de nyankommne inn på rett plass slik at orden oppretholdes. Det å danne den første lille krystallen er ofte vanskelig fordi det mangler noe som kan fungere som en mal for hvordan vannmolekylene skal ordne seg. Den første krystallen vil derfor ofte dannes ved at vannmolekyler avsettes på faste forurensninger i luften. Dersom det ikke finnes partikler som vannmolekylene kan sette seg på må et stort antall vannmolekyler komme sammen og orientere seg som i en iskrystall. Sannsynligheten for at dette skal skje i ren atmosfære er så liten at selv om luften inneholder små væskedråper, vil disse først fryse til is når temperaturen blir 40 C. Krystalliseringen kan hjelpes ved å tilsette forurensinger, og spesielt virksomme er disse dersom de har et mønster som minner om iskrystallenes. For is fungerer dette fint ved å drysse ut pulver av sølvjodid over underkjølte skyer. Når så den første lille krystallen er dannet, blir det neste spørsmålet hvorfor de vokser slik de gjør? Det magiske tallet er seks Alle snøkrystaller er seks-kantede. Johannes Kepler (1611) prøvde i sin tid å forklare formen til snøkrystallene ut fra at de bestod av tett sammenpakkede bitte små iskuler (se Fig. 2a.). En slik pakking av små iskuler kan forklare hvorfor krystallene har sekskantet form, men vi vet nå at snøkrystallen ikke er bygget opp av små iskuler. I våre dager har vi byttet ut iskulene med små sekskantede prismer som er stablet tett inntil hverandre, se Fig. 2b. Iskrystallen består selvfølgelig ikke av slike prismer heller, men av vannmolekyler. Måten vannmolekylene er bundet sammen på er vist i Fig. 3. De danner sekskantede ringer som danner innmaten i prismene i Fig. 2b. At snøkrystallene blir sekskantede er nesten litt tilfeldig. Ved høyere trykk dannes is med annen symmetri enn den heksagonale vi er så kjennt med, og noen av de andre høytrykksformene ville kunne gitt firkantede snøkrystaller. Dersom en krystall hadde bestått av så få prismer som den i Fig. 2b, ville den vært forsvinnende liten. Det er omtrent prismer langs en enkelt arm på en snøkrystall som er 1 mm, og ikke 17 som i figuren. Fig. 2. Til venstre vises en illustrasjon på hvordan Kepler tenkte seg at snøkrystallene er bygget opp ved pakking av kuler. Til høyre er den moderne modellen på oppbygning hvor kulene er byttet ut med sekskantede prismer. Dette er igjen en forenkling.

3 Fig. 3. Plasseringen av vannmolekylene i de heksagonale prismene som bygger opp strukturen til høyre i Fig. 2. De røde kulene er oksygen og de hvite er hydrogen. Hvordan vokser en snøkrystall? En snøkrystall starter ofte livet sitt som en veldig liten vanndråpe. Dersom temperaturen er under null grader Celsius kan dråpen krystallisere og danne et lite, sekskantet prisme. Denne lille krystallen vokser seg større ved at vannmolekyler i luften rundt treffer overflaten og blir sittende på denne. Dersom vanmolekylene hadde festet seg og forblitt akkurat der de traff overflaten hadde det blitt dannet krystaller omtrent som den i Fig. 4. Denne minner ikke om en snøkrystall da den er veldig porøs og tilsynelatende uten noen bestemt form. Grunnen til at dette ikke skjer, er at vannmolekylene ikke blir sittende der de først treffer overflaten. Selv om temperaturen er under frysepunktet vil molekylene vandre rundt på overflaten til de finner en mer gunstig plass. På den måten forblir også overflaten ordnet. Kanter og kroker på overflaten er egnede steder til å feste seg da vannmolekylet der kan danne flere bindinger til krystallen enn på en plan overflate, Fig. 5. Mange av molekylene som setter seg på krystallen vil ramle av overflaten før de finner en slik gunstig plass. Fig. 4. Slik forestiller en seg at en snøkrystall vil bli seendes ut dersom vannmolekylene ble sittende på den plassen de først traff. Bildet er et to dimmensjonalt snitt. (fra Ref. [G]).

4 Fig. 5. Vannmolekylene beveger seg på overflaten inntil de finner en gunstig plass å feste seg på. Det er mer gunstig for en ny enhet å sette seg i et hjørne da det vil dannes flere bindinger til krystallen enn om den skulle satt seg midt på en flate. Hvorfor dannes stjerner? Når en krystall vokser bruker den opp vannmolekylene i luften omkring. Derfor dannes det en sone med mindre luftfuktighet i umiddelbar nærhet av krystallen. Etterhvert som krystallen blir større blir det kortere vei fra hjørnene på krystallen til områder med høyere luftfuktighet enn det er fra midten av sideflatene, se Fig. 6. Siden hjørnene på den måten får større tilgang på vannmolekyler enn sideflatene, vil de vokse raskere, og danne armer på krystallen. Dette gir enda tregere vekst av flatene fordi hjørnene stjeler det meste av vannet i lufta omkring. Etter som armene blir store vil hjørnene på disse også kunne begynne å vokse raskere enn flatene på armene. På denne måten dannes nye armer. Dette fører til at den opprinnelige armen blir seende ut som et lite tre, og derfor kalles denne vekstformen for dendrittisk, etter det greske ordet for tre. Når luftfuktigheten er høy blir det dannet snøkrystaller med meget kompliserte armer. Dette er fordi armene og sidearmene vokser meget raskt og på den måten skjermer resten av krystallen, slik at kjernen nesten ikke vokser. Ved lav luftfuktighet vokser krystallen så langsomt at vannmolekylene også får tid til å finne områder midt på flatene. Dette gir prismelignende krystaller uten armer. Fig. 6. Armene til en snøkrystall dannes og utvikles ved at hjørnene får større tilgang på vannmolekyler enn flatene. Disse vil igjen hemme vekst av flatene ved at de fysisk skjermer for vannmolekylene utenfra. Når luftfuktigheten hverken er spesielt høy eller lav så vil det kunne dannes kanter langs omkretsen i stedet for armer. Dette er en mellomting mellom prismevekst og dendrittisk vekst, og kalles for Hoppers vekst, (Fig. 7). De karakteristiske snøkrystallene, med sterkt forgrenede armer, dannes som sagt ved relativt høy luftfuktighet, men

5 hvorfor blir alle armene sende like ut, slik vi f.eks. ser i Fig. 8?. Tidlige teorier gikk ut på at det ble sendt et form for signal gjennom krystallen når en ny arm ble dannet slik at det samme skjedde på hvert hjørne. Andre teorier gikk ut på at vannmolekylene i luften mellom armene ble orientert av armene og på den måten førte informasjon gjennom luften. En har nå gått bort fra disse forklaringene. Fig. 7. Snøkrystaller hvor kantene har grodd raskest, kalles også Hoppers vekst, (ref [A]). Fig. 8. Eksempel på en meget symmetrisk og pen snøkrystall, (ref [B]). Den mest trolige forklaringen på hvorfor armene er like, er faktisk allerede nevnt. Men før vi går videre med denne forklaringen, bør vi kanskje slå i hjel myten om at alle snøkrystaller er så symmetriske. Det er lett å finne snøkrystaller hvor ikke alle armer er like, men de fleste som tar bilder av krystaller synes de er penere når alle armene er like. Derfor finnes det mange flere fotografier av meget symmetriske krystaller enn av de som er mindre symmetriske. To eksempler på krystaller som ikke så symmetriske ser vi i Fig. 9. Ofte er imidlertid snøkrystallene forbløffende symmetriske, og grunnen til at de kan bli slik er at de er så små. Selv om luftfuktighet og temperatur kan variere mye i luftlagene som snøkrystallen daler ned gjennom, er krystallen så liten at alle armene føler den samme

6 temperaturen og luftfuktigheten. Derfor vokser alle armene like fort, og når forholdene på én arm er slik at det er gunstigere å dele seg enn å fortsette å vokse, føler de andre armene akkurat de samme forholdene. Derfor dannes nye armer samtidig, slik som vist i Fig. 6. Fig. 9. Eksempel på ikke så symmetriske snøkrystaller (ref [F]). Hva med temperaturen? Det er ikke bare luftfuktigheten som bestemmer krystallenes utseende og hvor hurtig de vokser, temperaturen er også veldig viktig. Snøkrystaller som vokser ved ulike temperaturer får forskjellig utseende. Det finnes snøkrystaller som er flate plater og de som er lange søyler. Årsaken til dette er at vannmolekylene på sideflatene til en snøkrystall er ordnet på en annen måte enn de på topp og bunnflaten, se Fig. 10. Disse to settene med flater har derfor litt forskjellige egenskaper. Dette fører til at vannmolekylene har forskjellig evne til å sette seg på de to typene flater. Denne festeevnen endrer seg med temperatur slik at det i temperaturintervallene 0 til 4 C og 10 til 25 C er lettere for vann molekylene å feste seg på sideflatene enn på topp og bunnflaten. Dette fører til at det dannes plater. Ved andre temperaturer er det lettere for vannmolekylene å sette seg på topp eller bunnflaten enn på sideflatene. Snøkrystallene vil da bli mer eller mindre søyleformede. Som vi har sett tidligere, se f.eks. Fig. 10., er det lettere for et vannmolekyl å bli sittende på overflaten dersom det er kanter eller ujevnheter på denne. Det viser seg at overflatene til topp og bunnflatene kan være forskjellige fra sideflatene selv om temperaturen er den samme. Den ene overflaten kan være glatt mens den andre er "ru". Glatte flater vokser langsomt fordi det er vanskelig for vannmolekylene å få feste. På ujevne flater har derimot vannmolekylene få problemer med å finne plasser å feste seg. Ytterligere komplisert blir det ved at flatene faktisk kan være delvis smeltet, dvs. ha et tynt lag av vann over seg, selv om temperaturen er under null grader. Dette laget gjør at krystallene vokser uvanlig fort ved temperaturer rett under null.

7 Fig. 10. Vannmolekylene danner forskjellig arrangement på topp (venstre) og sideflatene (høyre) til snøkrystallene. Dette fører til at veksten er forskjellig på disse flatene og former fra tynne plater til lange nåler kan dannes. Fig. 11. Hvordan overmetning av vann og temperatur er med på å forme de snøkrystallene som dannes. (Ref [C]). Hvor mange typer snøkrystaller finnes det? Når det snør er det ofte store snøfnugg som faller ned. Disse består av mange enkeltkrystaller som har festet seg til hverandre. Andre ganger faller det ned en og en krystall, og det er da vi kan finne de fineste krystallene. Under et snøfall kan alle krystallene se ganske like ut. De har f.eks. lange og tynne armer. Ved neste snøfall ser de annerledes ut, kanskje har de nå korte og brede armer. For at meteorologer og andre skal kunne beskrive snøen er det utarbeidet systemer for å klassifisere snøkrystallene. I 1951 delte man krystallene inn i 7 forskjellige klasser, mens 15 år senere ble tabellen utvidet til 80 forskjellige krystallklasser. (Denne tabellen inneholder i tillegg til snøkrystaller også iskrystaller som er dannet på bakken.) Betyr så dette at det bare finnes 80 forskjellige typer snøkrystaller? Nei, dette er bare en kunstig

8 inndeling for å kunne klassifisere og tallfeste snøfallet. I virkeligheten er det glidende overgang mellom alle gruppene, og variasjonsrikdommen er i prinsippet uendelig. Fig. 12. Inndelingen av snø i 7 grupper etter utseende, fra 1951 (fra ref [D]). Fig. 13. Inndeling av snø i 80 forskjellige grupper, fra 1966 (fra ref[e]).

9 Hvorfor er alle forskjellig? Det heter seg at det ikke finnes to helt like snøkrystaller. Dette er nok riktig for krystaller som er dannet i naturen, men lager vi krystallene i laboratoriet vil vi kunne få dem like hver gang. Grunnen til at snøkrystallene i naturen blir forskjellige er at ingen av dem har vært igjennom akkurat den samme turen fra de ble dannet f.eks. 20 km over bakken til de når bakken. På veien ned blir snøkrystallen blåst rundt og kommer inn i luft med forskjellig luftfuktighet og temperatur. Selv svært små forskjeller i temperatur og luftfuktighet under veksten fører til at krystallene blir ulike. Formen som krystallen har når den når bakken gjenspeiler derfor alle miljøforandringene den har vært igjennom. Derfor kan den i prinsippet fortelle hvordan temperatur og luftfuktighet endres i atmosfæren, ja, den fungerer nærmest som en ferdskriver som registrerer endringer i luftfuktighet og temperatur. Dette benyttes i en viss grad innen meterologi for å fortelle om tilstandene i luftlagene over oss. Men fremdeles gjennstår det mye forskning på hvordan de mindre detaljene i en snøkrystall dannes og hvilken effekt de har på f.eks. friksjon på veier og fly. Nå gjenstår det bare å gå ut og nyte naturen og alle de forskjellige formene som dannes. Snøkrystallene er lette å observere dersom de samles på et kaldt tøystykke som ull eller en flecegenser og så studeres med lupe. Lykke til! For mer informasjon anbefales det å besøke web siden: Referanser A W. Tape, Atmospheric Halos, Antarctic Research Series, Vol. 64, (American Geophysical Union, 1994). B A Drop of Water, by Walter Wick (Scholastic, 1997). C Y. Furukawa, Chemie in unserer Zeit, Vol. 31 (1997) 1 D B. Mason, in The Physics of Clouds (Oxford University Press, 1971) E F G E. R. LaChapelle, Field Guide to Snow Crystals (University of Washington Press, 1969). U. Nakaya, Snow Crystals: Natural and Artificial (Harvard University Press, 1954). Islands of Truth: a Mathematical Mystery Cruise, by I. Peterson, (W.H. Freeman and Company, 1990)

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Slim atomer og molekyler

Slim atomer og molekyler Fasit for- og etterarbeid Slim atomer og molekyler Her finner du for- og etterarbeid: Fasit og enkle praktiske øvelser. Eget elevark finner du på www.vilvite.no. Forslag til utfyllende eksperimenter. Angis

Detaljer

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Enarmet banditt Nybegynner Scratch Lærerveiledning

Enarmet banditt Nybegynner Scratch Lærerveiledning Enarmet banditt Nybegynner Scratch Lærerveiledning Introduksjon Dette er et spill med tre figurer som endrer utseende. Din oppgave er å stoppe figurene én etter én, slik at alle tre blir like. Steg 1:

Detaljer

Spøkelsesjakten. Introduksjon

Spøkelsesjakten. Introduksjon 1 Spøkelsesjakten All Code Clubs must be registered. Registered clubs appear on the map at codeclubworld.org - if your club is not on the map then visit jumpto.cc/ccwreg to register your club. Introduksjon

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

4. møte i økoteam Torød om transport.

4. møte i økoteam Torød om transport. 4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og

Detaljer

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN

PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PREKEN PÅ 3. SØNDAG I ÅPENBARINGSTIDEN PÅ SOLGUDSTJENESTE I HADSEL KIRKE SØNDAG 17. JANUAR 2016 BØNN: Jesus, gi oss ditt lys, gi oss din kraft, gi oss din glede! Amen. KRISTUS VÅR SOL På nedsiden av hovedveien

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere.

Soloball. Steg 1: En roterende katt. Sjekkliste. Test prosjektet. Introduksjon. Vi begynner med å se på hvordan vi kan få kattefiguren til å rotere. Soloball Introduksjon Scratch Introduksjon Vi skal nå lære hvordan vi kan lage et enkelt ballspill med Scratch. I soloball skal du styre katten som kontrollerer ballen, slik at ballen ikke går i nettet.

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elevens ID: Elevspørreskjema. 4. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elevens ID: Elevspørreskjema 4. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

3. Introduksjon til prosjektet Hringr. Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere

3. Introduksjon til prosjektet Hringr. Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere 3. Introduksjon til prosjektet Hringr 29 Sammenlikninger hvis og hvis-ellers Vi mennesker bruker sammenlikninger hundrevis av ganger hver eneste dag. Når vi utfører oppgaver, når vi tenker og når vi jobber.

Detaljer

5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri

5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri 5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri Målinger finnes naturlig i hverdagen vår. Denne kurskvelden skal vi forsøke å møte de ulike begrepene slik som ungene møter dem og

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet.

Fortell denne historien hver gang du vil forandre kledet under Den hellige familie. Hele året igjennom er dette det sentrale punktet i rommet. DEN HELLIGE FAMILIE TIL DENNE LEKSJONEN: Tema for denne samlingen: Hovedlinjen i det kristne språksystemet: Jesu Kristi fødsel, liv, død og oppstandelse. Liturgisk handling Fordypningspresentasjon Om materiellet

Detaljer

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli

Sky i flaske. Innledning. Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2. Håvard Jeremiassen. Lasse Slettli Sky i flaske Rapport 2 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et eksperiment som viser skydannelse. Formålet er konkretisert et værfenomen, og der

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo. 4. klasse Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 4. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

VINTERLEIRER 2010 TROVASSLI LEIRSTED, ØYFJELL

VINTERLEIRER 2010 TROVASSLI LEIRSTED, ØYFJELL VINTERLEIRER 2010 TROVASSLI LEIRSTED, ØYFJELL PAPPALEIR KVIKK LUNSJ LEIR YNGRES PÅSKELEIR LOVED LEIR 12.-14 MARS 26.-29 MARS 29.MARS - 1.APRIL 1. - 4.APRIL GODT NYTT LEIRÅR! SNØEN LIGGER TETT RUNDT TROVASSLI,

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR JANUAR 2015 HJØRNETANNA

MÅNEDSPLAN FOR JANUAR 2015 HJØRNETANNA MÅNEDSPLAN FOR JANUAR 2015 HJØRNETANNA UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 2 5. 6. 7. 8. 9. Samling /gå på tur 3 12. Samling: 13. 14. Bursdags feiring av januarbarn 15. 16. Samling: 4 19. Samling

Detaljer

Sang og reglehefte for Lohove småbarn, blåbær og rognebær august- september 2013

Sang og reglehefte for Lohove småbarn, blåbær og rognebær august- september 2013 Sang og reglehefte for Lohove småbarn, blåbær og rognebær august- september 2013 Du og jeg. Du kan gjerne få smake på min appelsin, for i dag er du den aller beste vennen min. Den kan deles i båter til

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Gips gir planetene litt tekstur

Gips gir planetene litt tekstur Hei alle sammen Godt nyttår, og velkommen tilbake til vanlig hverdag i barnehagen. Det nye året startet med mye kulde, snø og vind, noe som gjorde at dagene våre ble ganske forskjellige. Det var en del

Detaljer

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter

BallongMysteriet. 5. - 7. trinn 60 minutter Lærerveiledning BallongMysteriet Passer for: Varighet: 5. - 7. trinn 60 minutter BallongMysteriet er et skoleprogram hvor elevene får teste ut egne hypoteser, og samtidig lære om sentrale egenskaper til

Detaljer

Eksperimentering med CO 2

Eksperimentering med CO 2 Eksperimentering med CO 2 Erik Fooladi, Høgskulen i Volda Øystein Foss, Universitetet i Oslo Hva er CO 2? Kullsyre Karbondioksid En gass eller? Består av to ulike grunnstoff: et atom karbon; C to atomer

Detaljer

Vristsparket. Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark

Vristsparket. Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark Vristsparket Jan Sverre er trolig blant de høyest utdannede trenere i fotballgruppa, og helt sikkert den med mest kompetanse på loddrett vristspark I Trenerhjørnet 06.01.2008 hadde Tor en flott artikkel

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR JANUAR 2015 PÅ MÅLTROSTEN

MÅNEDSPLAN FOR JANUAR 2015 PÅ MÅLTROSTEN MÅNEDSPLAN FOR JANUAR 2015 PÅ MÅLTROSTEN KORT EVALUERING AV FORRIGE MÅNED: Vi hadde en fin desember måned med mye koselige og morsomme julesprell, og samlinger. Vi hadde felles samlinger med alle avdelinger

Detaljer

Kanter, kanter, mange mangekanter

Kanter, kanter, mange mangekanter Kanter, kanter, mange mangekanter Nybegynner Processing PDF Introduksjon: Her skal vi se på litt mer avansert opptegning og bevegelse. Vi skal ta utgangspunkt i oppgaven om den sprettende ballen, men bytte

Detaljer

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en "speed-seksjon".

Så kommer vi til den første av de annerledes seksjonene. Seksjon 4 var en speed-seksjon. Hordalands Cup Runde 3 oppsummering Tekst og foto: Graeme Carter 3. runde i Hordalands Cup ble avviklet 6. sept. 2014 på Kokstad, i regi av Bergen Trial Team med hjelp fra gode venner. Meget vellykket,

Detaljer

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er

F F. Intramolekylære bindinger Kovalent binding. Kjemiske bindinger. Hver H opplever nå å ha to valenselektroner og med det er Kjemiske bindinger Atomer kan bli knyttet sammen til molekyler for å oppnå lavest mulig energi. Dette skjer normalt ved at atomer danner kjemiske bindinger sammen for å få sitt ytterste skall fylt med

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 1 Bokmål Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske øya Heimøy. Disse fuglene kalles

Detaljer

Varme innfrysning av vann (lærerveiledning)

Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Varme innfrysning av vann (lærerveiledning) Vanskelighetsgrad: liten Short English summary In this exercise we will use the data logger and a temperature sensor to find the temperature graph when water

Detaljer

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014

Eneboerspillet del 2. Håvard Johnsbråten, januar 2014 Eneboerspillet del 2 Håvard Johnsbråten, januar 2014 I Johnsbråten (2013) løste jeg noen problemer omkring eneboerspillet vha partall/oddetall. I denne parallellversjonen av artikkelen i vil jeg i stedet

Detaljer

SANGER JANUAR FEBRUAR 2014, LOHOVE SMÅ BARN. Det snør, det snør. Se opp, snør det? Kom, vesle hvite snøfnugg:

SANGER JANUAR FEBRUAR 2014, LOHOVE SMÅ BARN. Det snør, det snør. Se opp, snør det? Kom, vesle hvite snøfnugg: SANGER JANUAR FEBRUAR 2014, LOHOVE SMÅ BARN Det snør, det snør Det snør, det snør, det er det det gjør, Nå snør det mye mer enn før, - og huttemeg tu. Så kaldt det er, Jeg kjenner det her,. Jeg kjenner

Detaljer

Periodeplan for revene oktober og november 2014.

Periodeplan for revene oktober og november 2014. Periodeplan for revene oktober og november 2014. Hva har vi gjort i august og september. Nå er barnehageåret godt i gang, og vi har brukt tiden som har gått mye på å bli kjent som en gruppe, og at alle

Detaljer

Periodeplan for revene for april og mai 2015

Periodeplan for revene for april og mai 2015 Periodeplan for revene for april og mai 2015 Hva har vi gjort i februar og mars. Vi har lekt oss med vinteren, og den snøen vi fikk. Skiføret ble etter hvert litt hardt her i barnehagen, så vi tok med

Detaljer

Piggfrie dekk i de største byene

Piggfrie dekk i de største byene TØI rapport 493/2 Forfatter: Lasse Fridstøm Oslo 2, 4 sider Sammendrag: Piggfrie dekk i de største byene For å undersøke om økt bruk av piggfrie dekk har negative følger for trafikksikkerheten har en analysert

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn. KIRKEÅRSSIRKELEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Kirkens form for tidsregning Liturgisk handling Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Fokusreol Elementer: Veggteppe/plakat med kirkeårssirkelen,

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - August 2014 Heisann! Da er nytt barnehageår i gang, og vi på Sverdet er klar for mange spennende måneder med mye god læring og mange kjekke opplevelser. Vi er i full gang

Detaljer

Periodeplan for harebarna januar og februar 2014.

Periodeplan for harebarna januar og februar 2014. Periodeplan for harebarna januar og februar 2014. Godt nyttår! Først vil vi ønske alle et godt nytt år, og velkommen tilbake til barnehagen. Det er nå skjedd noen forandringer på Barnestuen, og gruppene

Detaljer

FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON

FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON FYS 2150.ØVELSE 15 POLARISASJON Fysisk institutt, UiO 15.1 Polarisasjonsvektorene Vi skal i denne øvelsen studere lineært og sirkulært polarisert lys. En plan, lineært polarisert lysbølge beskrives ved

Detaljer

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER

KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER KROPPEN DIN ER FULL AV SPENNENDE MYSTERIER eg har brukt mye tid på å forsøke å løse noen av kroppens mysterier. Da jeg begynte på doktorskolen fant jeg fort ut at det å lære om den fantastiske kroppen

Detaljer

Fornavn. Etternavn. Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft.

Fornavn. Etternavn. Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft. 1 Magnetiske poler Innlæringsmål: forstå hvordan positive og negative magnetiske poler kan demonstrere tiltrekkende og frastøtende kraft. 1. Nevn fem objekter som en magnet vil tiltrekke seg. 2. Hva kalles

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009

HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 HUS PÅ VANDRING Gunnar Torvund Hus, 2009 Litt om HUS PÅ VANDRING HUS PÅ VANDRING er et nytt skoleprosjekt fra SKMU Sørlandets Kunstmuseum. Her ønsker vi å sende kun ett kunstverk i følge med et ferdig

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Fureneset Velforening

Fureneset Velforening Fureneset Velforening Fureneset 48 5310 Hauglandshella Høringsuttalelse til utslippssøknad Hanøytangen. Dokumentkode 615106-RIGm- RAP-001 av 19 mai 2014 Viser til punkter i søknaden. Tabell 1.4: Velforeningen.

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Bygge et hus. Steg 1: Vegger. Sjekkliste. Introduksjon

Bygge et hus. Steg 1: Vegger. Sjekkliste. Introduksjon Bygge et hus Erfaren Learn To Mod Introduksjon Du må ha et hus så du kan bo i stil! La oss kode en modd som bygger et hus med vegger og tak, flere etasjer, vinduer, dører og trapp mellom hver etasje. Steg

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet MAI 2015

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet MAI 2015 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet MAI 2015 Mai er over, og da nærmer vi oss også slutten på prosjektet vårt. På sommerfesten skal arbeidet vises frem for familie, og etter det begynner vi å komme i feriemodus.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET APRIL 2013 Hei alle sammen Denne måneden har vi gjort masse kjekke ting sammen på Sverdet, vi har blant annet hatt mange fine turer, spilt spill og ikke minst sunget og

Detaljer

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25 Laboratorieøvelse Fys Ioniserende stråling Innledning I denne oppgaven skal du måle noen egenskaper ved ioniserende stråling ved hjelp av en Geiger Müller(GM) detektor. Du skal studere strålingens statistiske

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6

Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6 Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 6 Jon Walter Lundberg 06.02.2015 6.02 En rett sylinder av magnesium har disse målene: diameter 2, 471cm og høyde 5, 5cm. Sylindern veier(har massen) 46, 133g.

Detaljer

Matematikk i Bård Breiviks kunst

Matematikk i Bård Breiviks kunst Christoph Kirfel Matematikk i Bård Breiviks kunst Christoph Kirfel, Universitetet i Bergen christoph.kirfel@math.uib.no Avansert matematikk er til de grader til stede og nødvendig når mange av Bård Breiviks

Detaljer

MNF, UiO 24 mars Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

MNF, UiO 24 mars Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo MNF, UiO 24 mars 2014 Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Kjemi: et mangepar.kkelproblem Molekyler er enkle: ladete partikler i bevegelse styrt av kvantemekanikkens lover HΨ=EΨ men

Detaljer

Go with the. Niende forelesning. Mye matematikk i boka her ikke så komplisert, men mye å holde styr på.

Go with the. Niende forelesning. Mye matematikk i boka her ikke så komplisert, men mye å holde styr på. Go with the Niende forelesning Mye matematikk i boka her ikke så komplisert, men mye å holde styr på. Fokuserer på de viktigste ideene i dagens forelesning, så det forhåpentligvis blir lettere å skjønne

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

OVERFLATE FRA A TIL Å

OVERFLATE FRA A TIL Å OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

Skilpaddefraktaler Erfaren Python PDF

Skilpaddefraktaler Erfaren Python PDF Skilpaddefraktaler Erfaren Python PDF Introduksjon Vi vil nå jobbe videre med skilpaddekunsten fra tidligere. Denne gangen skal vi tegne forskjellige figurer som kalles fraktaler. Fraktaler er figurer

Detaljer

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden)

METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) METEROLOGI= Læren om bevegelsene og forandringene i atomosfæren (atmosfæren er lufthavet rundt jorden) I bunn og grunn Bli kjent med de store linjene i boka METEROLOGI I PRAKSIS for oss hobbyflygere! Spørsmål

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Naturfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Uke 34-36

Detaljer

Periodeplan for revene desember 2014 og januar 2015.

Periodeplan for revene desember 2014 og januar 2015. Periodeplan for revene desember 2014 og januar 2015. Hva har vi gjort i oktober/november. Disse månedene har vi kost oss masse ute i naturen på tur og i barnehagen. Vi har fulgt med på naturens utvikling

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Funksjoner og andregradsuttrykk

Funksjoner og andregradsuttrykk 88 4 Funksjoner og andregradsuttrykk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer fra ulike fag og samfunnsområder løse likninger, ulikheter

Detaljer

FORMAT & FORBAND. Teglstein: TEKNIKK

FORMAT & FORBAND. Teglstein: TEKNIKK Teglstein: FORMAT & FORBAND Tekst: Murmester Øyvind Buset, Wienerberger AS Illustrasjoner: Ø.B/Wienerberger, BMC/Daas Baksteen, H.Yggeseth+O.J.Røysland/Mur-Sentret Akkurat som musikk har teglflaten noen

Detaljer

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser?

Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Lærerveiledning Aktivitet 1: Skoletur med spøkelser? Tidsbruk: 10 minutter Målet med denne øvelsen er at elevene skal vurdere ulike forklaringer, redegjøre for valgene sine og begrunne hvorfor ikke alle

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Asteroids. Oversikt over prosjektet. Steg 1: Enda et flyvende romskip. Plan. Sjekkliste. Introduksjon

Asteroids. Oversikt over prosjektet. Steg 1: Enda et flyvende romskip. Plan. Sjekkliste. Introduksjon Asteroids Ekspert Scratch Introduksjon På slutten av 1970-tallet ga Atari ut to spill hvor man skulle kontrollere et romskip. Det første var Lunar Lander, men dette ble utkonkurrert av Asteroids som Atari

Detaljer

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder:

Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Oppbygging av ei bile fra Aust Agder: Utgangspunktet for denne analysen er at jeg kom over ei Agder bile og kjøpte denne for bruk som referansemateriell og samling. Den var i ganske dårlig forfatning når

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Tekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på 1-2-3 Lærer-cd. Cappelen Damm

Tekst til lytteøvelser. Kapittel 4. Norsk på 1-2-3 Lærer-cd. Cappelen Damm Kapittel 4 Spor 14, lærer-cd 1 Kapittel 4, oppgave 1. Strukturøvelse. Presens perfektum. Svar med samme verb i presens perfektum, slik som i eksempelet. Skal du lese avisen nå? Nei, jeg har lest avisen.

Detaljer