KOMPETANSEHEVINGSPROSJEKTET Ungdommer med kort botid OPPLAND. Vårt resultat ved 10 prosjektskoler

Transkript

1 KOMPETANSEHEVINGSPROSJEKTET Ungdommer med kort botid OPPLAND Vårt resultat ved 10 prosjektskoler

2 NAFO prosjekt Ungdom med kort botid

3 Visjon Gi elevene et tilpasset opplæringstilbud, slik at de tilegner seg kunnskap og språk på en mest mulig hensiktsmessig måte. Vi håper dette kan bidra til å styrke elevens posisjon og tilhørighet i det norske samfunn. og at dette vil forebygge skolevegring og ev. drop-out fra videregående skole.

4 RESULTAT

5 RUTINER 1. Være i forkant: Inntakssamtale/overføringsmøter barneskole/læringssenter for å kunne gi tilpasset opplæring Registrering av opplysninger (som språk, skolebakgrunn) Språkkartlegging/overføring av språkvurdering Fagkartlegging 2. Drøfting organisering (innhold i språkvedtak: omfang og struktur) 3. Systematisk drøfting av minoritetsspråklige elever ukentlig på teammøter med TOSP koordinator + hver fjerde uke med ledelsen tilstede.

6 5. Månedlig drøfting i oppfølgingsteam med blant annet PPT. 6. Systematisk arbeid med språkvurdering. Et samarbeid mellom kontaktlærer, norsklærer og TOSP-lærer. 7. Involvere faglærere i begrepsopplæringen. Jobbe med bl.a ordlistemetoden og begrepsark i flere fag. 8. Møte med foresatte på 10. trinn med informasjon og søking til videregående opplæring. Overgangsskjemaer til videregående opplæring, med språkvurdering. 10. Fra mine til våre elever!

7

8 Mål Mer samarbeid med læringssenteret Få mer kunnskap om elevens språkferdighet før overgang til nærskolen Inkludere eleven i klassen selv om han/hun går på læringssenteret Legge noe av opplæringen til skolen i en overgangsfase

9 Resultat Melding om hospitering Dialogmøte Møte på nærskolen Overføringsmøte Pedagogisk rapport og kartlegging Velkomst og informasjonsmøte

10

11 Fremme tilpasset opplæring Ivareta språklige minoriteters behov for særskilt norskopplæring Utvikling av språklig selvtillit og trygghet Ivareta lese- og skriveopplæringen Bidra til å utvikle elevens ordforråd og begrepsforståelse

12 Elevene tas ut på egen gruppe (Hovedsakelig i fleksitid) Tas noen ganger ut fra ordinær undervisning To-lærersystem Det er anledning til å spørre om hjelp knyttet til andre fag

13

14 Knyttet til hovedtema Samarbeid med faglærere Skjematisk form

15 UKE Time 1 Time 2 Time 3 43 Kartleggingstest Matte (algebra) RLE:Øve begrep 44 Samfunnsfag: Samfunnsfag: Blindtest Lese i Alt om Norge Begrepsark geografi 45 Matte: (likninger - underveisprøve) Norsk: Repetere sjangre Norsk: Lese novelle (lære om novellesjangeren) 46 Matte: (likninger Samfunnsfag: Europageografi Samfunnsfag: emneprøve) (øve til kartprøve) Europageografi (øve til kartprøve/lese kap. 1 i geografibok/begrepsark) 47 RLE: Ord og begrep (identitet, samliv ) Samfunnsfag: Øve til fremføring Europa rundt Matte:? Norsk: Forberedelse til tentamen uke 48 Engelsk: Kryssord, Stairs, Pluss (datarom) 48 Norsk: Forberedelse tentamen Engelsk: Kryssord, Stairs, Pluss (datarom) 49 Naturfag: Begrep Matte Naturfag/matte 50 Matte Lese i Alt om Norge Lese bok 51 Kartleggingsprøve Kartleggingsprøve Avslutning

16 LANDSKAP I EUROPA (BEGREP FRA KAP. 1 I GEOGRAFIBOK 9.TRINN) Kontinent Tinder Egger Alpine fjell Fjellpass Fønvind Malmforekomster Erosjonskrefter Lavland Putzaen Høyslette Mellomistid Løss Humus Tundra Permafrost Landområder med en naturlig geografisk avgrensing Spisse fjelltopper Svært smale fjellpartier Spisse og ville fjell Et sted innimellom fjellene som ikke ligger så høyt, og hvor det er mulig å legge en vei Varm vind som faller ned lesiden av fjellkjeder Bergarter som er rike på tunge metaller Is, vann og vind bryter ned landskapet Land som ligger lavere enn 200 meter over havet (moh) Stort, lavt sletteområde i Ungarn Stort område som ligger høyt over havet Periode mellom to istider Fin jord som kommer fra morenelagene som ble dannet under/ved isbreene. Inneholder mye planterester. (Blir kalt Svartjord i Ukraina) Jord som inneholder mye planterester Kald ørkentype, 10 grader til -30 grader, polare sone Her er det bestandig frost (Perm = bestandig, permanent)

17 BEGREPER I RLE UKE 3-4 Trossamfunn Retninger i kristendommen. إصالحReformasjon طائفة Oppdelingen av den kristne kirke. االتجاهات المسيحية.تقسيم الكنيسة المسيحية Omdanne og gjør store endringer. تحويل و إجراء تغييرات كبرى. At folk får nye og sterke tro og vil leve på en ny måte. أن يحصل الناس على اإليمان الجديد و القوي و سيعيش بطريقة جديدة. En person som er blitt valgt til å utføre oppgavene på vegne av en الشخص الذي تم اختياره ألداء المهام نيابة عن المجموعة. gruppe. Person som forkynner et religiøst budskap حركة النهضةVekkelsesbevegelse فخريTillitsverv Predikant رسالة يعظ الذي لشخص.دينية Budskap om noe som skal skje i framtiden. Adventene profiter om at Jesus skulle komme igjen. واعظ Profitere المسيح سيأتي المستقبل شيء سوف يحدث في مرة. أخرى

18 Økt bevisstgjøring rundt bruk av ord- og begrepsark Mer selvstendige elever ift. å ha fokus på begrepslæring (utslag karaktermessig) Økt ønske om å delta på GUN-øktene Digital begrepsmappe

19 ORGANISERING AV UNDERVISNING I NORSK FOR MINORITETSSPRÅKLIGE Opplæring av ungdommer med kort botid Gjøvik videregående skole

20 Organisering og kartlegging: Kompetanseutvikling innen kartlegging løste ikke problemet med organisering av undervisningen for de minoritetsspråklige elevene. Timeplanen må legges slik at undervisningen for de minoritetsspråklige prioriteres for å få en bedre organisering av undervisningen. Kvalitetsgruppen har kartlagt hvor mange minoritetsspråklige elever som ønsker hjelp, mange flere enn elevene som møter til norsk for minoritetsspråklige. Vi har to mål: Få elevene til å bli motiverte til å komme til undervisning for minoritetsspråklige. Organisere undervisningen slik at det blir mulig å gi relevant undervisning til alle elevene.

21 Veien videre: Vi ønsker å fortsette samarbeidet med Raufoss og Lena videregående. Det er tydelig at elevene som ble plukket ut til å være med på samlingen Gjøvik, Raufoss og Lena videregående hadde på Lillekollen, følte seg spesielle. Elevene som var samlet på Lillekollen skal få være med å planlegge markering av morsmålsdagen 21. februar For å få elevene til å se en progresjon så tenker vi å innføre tretrinnsraketten, der elevene får kursbevis når de er klare til å gå fra ett trinn til neste: Trinn én: Elever som trenger å lære norsk fra grunnen av. Trinn to: Elever som kan skrive og lese litt på norsk. Trinn tre: Elever som trenger å bli bedre til å lese og skrive.

22 Veien videre: Vi vil tilby kurs, slik at elevene kan melde seg til kurs de mener de har behov for. Det har vært vellykket å ha norsklærer inne noen timer i klassen istedenfor å ta elever ut. Derfor er dette noe vi ønsker å fortsette med. Begrepsforståelse en time i uken med programfaglærer har vært prøvd ut i noen YF-klasserer, og dette er noe skolen ønsker å fortsette med. Det er flott at kvalitetsgruppen ønsker å jobbe med tilbudet i skolen for de minoritetsspråklige. Kvalitetsgruppen skal jobbe med prosjektet satsing, kompetanse for mangfold.

23 Lokal læreplan NYANKOMNE ELEVER 1. Norsk med fag 2. Fag med norsk

24 Begrepslæring Hammartun skole Lillehammer

25 Trekantsamarbeid og begrepsark Bedre trekantsamarbeidet mellom: O faglærer O gno-lærer O tospråklig lærer gjennom å utvikle begrepsark i naturfag og samfunnsfag på 10. trinn. Begrepene hentes fra fagplanene.

26 O Våren 2014: begrepsark ble laget av faglærerne og lagt på It s learning O GNO-lærer og tospråklig lærer skrev inn forklaringer

27 Erfaringer Våren 2014: O Involverte lærere begynte å få begrepsarkene til å bli en del av undervisningsopplegget, ble brukt aktivt i timene. O Vanskelig å få nok tid til samarbeid mellom lærerne. O De fleste elevene hadde god nytte av begrepsarkene.

28 Høsten 2014: O Erfaringene fra forrige år var positive, og vi ser at begrepsarkene er til nytte for de fleste av elevene. O Pga. endringer i elevgruppa, nye faglærere, gnolærer og tospråklig lærer har vi ikke fått videreført prosjektet slik vi hadde tenkt denne høsten. O Gjennom prosjektet har vi hatt fokus på denne elevgruppa på en ny og bedre måte, og det vil vi uansett fortsette med.

29 REALITETSORIENTERING Lillehammer videregående skole, avd. Mesna

30 Bakgrunn: Forskjellige organiseringer og pedagogiske tiltak har ikke gitt ønskelige resultater. Den største utfordringen har vært å få elevene til å ta imot tilbudene og å delta i undervisningen.

31 Mål: Finne bedre måter å møte den enkelte elev på. Hvordan skal vi klare å hjelpe den enkelte eleven til å være realistisk med tanke på utdanning og bruk av tid/ antall år?

32 Hvordan: Gjennom samtaler individuelle og i grupper der vi jobber med å skape relasjoner, prøver få den enkelte eleven til å reflektere over egen situasjon, kunnskapsnivå og hva målet er videre.

33 Gjennom organisering Eleven har tilhørighet til klassen alle timer 2 t/u norsk tolærer norskopplæring 2 t/u programfag tolærer - norsklærer og programfaglærer

34 I samtalene har det vært fokus på: trivsel elevens sterke sider hva den enkelte eleven er opptatt av læring målet videre

35 Av 15 elever som deltok skoleåret : 3 har valgt å ta vg1 om igjen etter vår anbefaling 2 elever gjorde omvalg til annet programområde 2 elever går ikke på skole inneværende år av private årsaker 8 elever går vg2

36 Veien videre: TID RESSURSER Elevens tid villighet til å bruke nødvendig tid til å nå mål Tid og ressurser til tett oppfølging/samtaler Ressurser til å fortsette organisering med tolærere i norsk og programfagtimer

37 Samarbeid og opplæring på tvers av alder Hvordan tilrettelegge undervisningen best mulig for elever med kort botid og lite skolebakgrunn i alderen år? Lillehammer læringssenter

38 Evaluering og dokumentasjon Før var tilbudet for sent ankomne ungdommer organisert i samme avdeling som innføringsklasse for elever i alderen 6 16 år. Nå er sent ankomne blitt en del av grunnskole for voksne (GS). Denne organiseringen innebærer at disse elevene får flere timer, flere fag, flere medelever og flere lærere.

39 GS1 er delt i to hovedgrupper: Gruppene er slått sammen i flere fag/timer: 14 t/u (naturfag og norsk). Timeplanen er felles og gjør det mulig med flere opplegg på tvers.

40 Alle elevene har fire timer norsk i uka der de jobber med grunnleggende begreper hvor de skal lære seg begreper og arbeidsmåter som de kan bruke og dra nytte av i alle andre fag.

41 Erfaringer Responsen fra elevene: De er fornøyd med å ha flere timer, flere fag, flere lærere og få være med på aktiviteter.

42 Erfaringer forts. Vi leter etter måter å organisere undervisningen og undervisningens innhold på i denne sammensatte elevgruppa. Er fag- og timefordelingen hensiktsmessig for sent ankomne med svært liten skolebakgrunn?

43 Erfaringer forts. Som et resultat av at prosjektet ble satt i gang har vi sett at vi kan dra nytte av at undervisningen skjer på ulike nivåer i et større miljø.

44 Erfaringer forts. I fag der alle elevene jobber sammen har vi fokus på: Mest mulig praktisk jobbing Mange framføringer i grupper der de flinke hjelper de svake

45 Faglige refleksjoner Vi er usikre på de svakeste elevenes faglige læringsutbytte. Burde opplæringen være temabasert i et innføringsklassetilbud, og ikke følge fag- og timefordelingen på grunnskolen for voksne? Burde det være egne alfabetiseringsgrupper? Med hensyn til alder: Er det riktig å ha barn og voksne i samme klasse?

46 Hva videre? Selv om prosjektet er ferdig ved årsskifte vil vår modell pågå fram til skoleslutt. Vi skal inn i en omfattende faglig evaluering om hva som gir våre elever en best mulig opplæring. Prosjektet er en del av denne evalueringen med hensyn til om vi skal utvikle denne modellen videre eller ikke. Tidsperspektivet for prosjektet er et halvt år - det er derfor for tidlig å trekke noen konklusjoner.

47 Otta ungdomsskole Ta imot, inkludere, kartlegge og tilpasse

48 Vårt første mål i 2013 Hvordan kartlegge og analysere nyankomne utenlandske elevers behov for å tilpasse norskopplæringa best mulig?

49 Kartlegging Vi endte raskt opp med at Udir. sin kartlegging er den vi må bruke. Ingen klare objektive tester som kan fortelle oss om elevens språkferdigheter. Vi ga opp målet om å få til et nytt og bedre redskap.

50 Ny problemstilling Hvordan kan vi best ta imot, inkludere, kartlegge og tilpasse undervisning for sent ankomne minoritetsspråklige elever på alle nivå?

51 Huskeliste som alle skal passe på 1. Alle lærere som har minoritetsspråklige elever deltar i kartleggingen (Når en ny elev kommer må det tas en vurdering av de norskspråklige ferdighetene. Skal eleven ha opplæring etter «læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, eller følge vanlig læreplan? Når kan vi si at eleven er god nok til å gå over til å følge ordinær undervisning? ) 2. Systematisk drøfting av alle minoritetsspråklige elever. (På team, en gang per mnd. Kontaktlærer har ansvar for å innhente informasjon fra lærere i grunnleggende norsk, logg med faste punkter) 3. Involvere de andre elevene i klassa/trinnet. 4. Evaluere skoleåret. 5. Kontakt med barneskolen, videregående og læringssenteret for å bli kjent med kartlegging, sikre gode overganger. 6. Involvere faglærere i grunnleggende norskopplæring. Mer samarbeid. 7. Fokus på de fire orda i problemstillinga: ta imot, inkludere, kartlegge, tilpasse. 8. Se på og bruke ressurser fra NAFO. (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) 9. Jobbe med ord og begreper. (Være bevisste med tanke på minoritetsspråklige- Læringsplaner) 10. Bevissthet om at vi har en handlingsplan for mottak av minoritetsspråklige elever.

52 OTTA LÆRINGSSENTER Realitetsorientering

53 Mål: Realitetsorientere elevene om hva som kreves av dem i norsk skole. Kvalifisere elevene for videre skolegang Eksamensrettet grunnskole Utvikle basisferdighetene her også IKT med læringsplattformen It s Learning Utvikle den ikke faglige kompetansen, ryddighet, klokka, ansvar for egen læring m.m.

54 Individuelle planer, med god oppfølging Stort fokus på ryddighet og system Gode læringsstrategier Stor bruk av IKT i gruppe 3 Godt medelev-samarbeid Elevpresentasjoner og gruppearbeid Gode tilbakemeldinger og elevsamtaler Stille krav til elevene