OPPLAND BONDELAG cuvphoglqj

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OPPLAND BONDELAG cuvphoglqj"

Transkript

1 OPPLAND BONDELAG

2 Formål Norges Bondelag har som formål å samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser. Norges Bondelag er partipolitisk nøytralt og skal ikke yte økonomisk støtte til eller ta imot økonomisk støtte fra politiske partier. Norges Bondelag bygger på nasjonal og kristen grunn.

3 Innholdsfortegnelse Sidetall 1.0 Lederen har ordet Æresmedlem Tillitsvalgte i Oppland Bondelag Årsmøtet Styrets og organisasjonens arbeid Internasjonale spørsmål Næringspolitikk Kommunikasjon Organisasjon Medlemstall og verving Medlemsoversikt Regnskap Tillitsvalgte Fylkesstyret 2009/ Ledere i lokallaga 2009/ Fylkeskontoret 35 ÅRSMELDING 2010 OPPLAND BONDELAG 3

4 1.0 Lederen har ordet KJÆRE KOLLEGAER For den som har fulgt landbrukspolitikken i mange år, har vi opplevd mange endringer, mange politiske krumspring, store ord og dystre spådommer. Tida vi er inne i nå er til forveksling lik det som har vært før. Det som også er likt er at det er vi selv som må gjøre jobben. I disse dager er både Landbruksmelding, WTO og jordbruksforhandlinger veldig aktuelle. Rammevilkårene som skal på plass her skal gjøres med vår sterke påvirkning. Innen disse rammene er det vi selv som må skape handlingsrommet og utviklingsmulighetene for vår næring. Ingen andre skal eller er egnet til å gjøre denne jobben. Dette er utfordrende, men når vi sammen bretter opp skjortearmene klarer vi det. Utadrettet virksomhet har preget arbeidet i Oppland Bondelag i året som har gått. Vi skal selvsagt også drive internt arbeid. Mange interne saker trenger grundig arbeid og stor innsats og det må vi selvsagt gjøre, men vi har ikke tid til drive for mye indremedisin i ei tid der mange andre utfordringer står i kø. Å skape forståelse for å øke og sikre nasjonal matproduksjon er av de aller viktigste sakene som også politikere kan arbeide med. I en undersøkelse sier 85% av de spurte at dette er veldig viktig, og slik sett burde dette være en vinnersak for enhver politiker. Det er et nasjonalt politisk ansvar å sikre at vi produserer mest mulig av den maten vi trenger i Norge. Nok mat er målet. Norsk landbruk er middelet for å nå målet, og for å sikre det må det være økonomisk interessant for den som skal gjøre jobben. Som i fjor må vi gi ros til det politiske engasjementet som landbruk blir til del i Oppland nå. Dette ser vi både lokalt og på fylkesplan. Vi har mange kontaktpunkt mot det politiske Oppland, og det er alltid et givende arbeid. Dette er kontakter vi må ta vare på, og vi må støtte den jobben disse politikerne gjør for å overbevise sine sentrale politikere i neste omgang. Dette er et arbeid som må gjøres kontinuerlig og ikke bare når vi fronter våre kampsaker. 88 nye medlemmer ble resultatet av årets medlemsverving. Både i vervesaken og i alle andre saker blir det gjort en god og viktig jobb ute i lokallagene. Aktive lokallag og ei stor medlemsmasse er grunnfjellet i vår organisasjon, og jeg vil takke dere alle for den jobben dere gjør til vårt felles beste. I fellesskapet er vi sterke, og det er der vi skal løse våre utfordringer. La oss ønske hverandre lykke til. Trond Ellingsbø 4 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2010

5 2.0 Æresmedlem Andreas Eid, Hov (utnevnt i 1996) 3.0 Tillitsvalgte i Oppland Bondelag Styret *på valg i 2011 Leder: * Trond Ellingsbø, Heidal (styremedlem fra 2004, leder (ordinært valgt 2009) Nestleder: Mari Sangnæs, Brandbu (styremedlem fra 2007, nestleder ordinært valgt 2009) Nestlederfunksjonen er på valg hvert år. Styremedlemmer: Thor Johannes Rogneby, Østre Toten (styremedlem fra 2006) * Mari Sangnæs, Brandbu (styremedlem fra 2007) * Oddleiv Juvkam, Sør-Aurdal (styremedlem fra 2007) Hanne Bergesen, Sør-Fron (styremedlem fra 2009) Magnhild Grimsrud, Øyer Oppland Bygdekvinnelag Kjersti Diesen, Vestre Toten Oppland Bygdeungdomslag 1. varamedlem * Sissel Aanstad Lerud, Bøverbru (1. vara fra sommeren 2008) 2. varamedlem * Harald Tønderum, Nordre Land (2. vara fra 2009) 3. varamedlem * Magne Egil Mjøs, Øystre Slidre (3. vara fra 2010) Fylkesstyret i Oppland Bondelag 2010 Trond Ellingsbø Mari Sangnæs ARBEIDSUTVALG AKSJONSUTVALG: Trond Ellingsbø, Heidal og Mari Sangnæs, Brandbu Styret Valgkomite (2-års valgperiode): NORD-GUDBRANDSDALEN: Gunvor Gauteplass, Dovre (funksjonstid 11/12) vara: Rolv Rusten, Lom SØR-GUDBRANDSDALEN: * Arne Johnsgård, Tretten (leder) (funksjonstid 10/11) vara: Roar Børresen, Øyer (død sommeren 2010) * Roar Børresen, Øyer (funksjonstid 2010) vara: Ivar Bøe jr., Gausdal (fra august 2010) (ekstraordinært valgt på ledermøtet november 2010) GJØVIK-TOTEN: * Per Ivar Rognlien, Østre Toten Leder fra august 2010 (funksjonstid 10/11) vara: Hans Kristian Nordseth, Snertingdal HADELAND-LAND: Terje Nydahl, Torpa (funksjonstid 11/12) vara: Marit S. Lykseth, Nordre Land VALDRES: Bente Oxhovd, Øystre Slidre (funksjonstid 11/12) vara: Ola Bakke, Vestre Slidre Thor Johannes Rogneby Oddleiv Juvkvam Hanne Bergesen Medlemmer fra Oppland med tillitsverv i Norges Bondelag MEDLEM AV NORGES BONDELAGS REPRESENTANTSKAP MEDLEM AV NORGES BONDELAGS GRØNTUTVALG Trond Ellingsbø, Heidal Thor Johannes Rogneby, Lena Magnhild Grimsrud Utsendinger til Norges Bondelags årsmøte velges for 2 år *på valg i 2011 a) Årsmøte 2009 og 2010 ble valgt på årsmøtet i 2009 * Mari Sangnæs, Brandbu * Oddleiv Juvkam, Sør-Aurdal * Sissel Aanstad Lerud, Bøverbru * Gunvor Gauteplass, Dovre * Hanne Bergesen, Sør-Fron Kjersti Diesen Sissel Aanstad Lerud ÅRSMELDING 2010 OPPLAND BONDELAG 5

6 b) Årsmøtet 2010 og 2011 valgt på årsmøte 2010 Thor Johannes Rogneby, Lena Svein Erik Wold, Sør-Aurdal Harald Tønderum, Nordre-Land Knut Olav Thujord, Fåvang Magne Egil Mjøs, Øystre Slidre Varamedlemmer i nummerorden (alle på valg hvert år) 1. Inger Johanne Kjorstad, Sør-Fron 2. Bjørn Magnus Tordhol, Lesja 3. Lars Egil Blekkerud, Gran 4. Stian Pettersbakken, Vestre-Toten 5. Ola Bakke, Vestre Slidre 6. Marit Skiaker Lykseth, Nordre Land 7. Ole Christian Øksne, Vardal 8. Jon Waalen, Gausdal 9. Sæbjørn Forberg, Skjåk 10. Ola Råbøl, org.sjef Årsmøte i Norges Bondelag utsendinger og ansatte fra Oppland Bondelag. Utvalg oppnevnt av styret: PLANTEPRODUKSJONSUTVALGET: Thor Johannes Rogneby, Lena, leder Rikard Skjelkvåle, Skjåk Unni Abrahamsen, Apelsvoll Einar Martman Dyste, Lena Mikkel Bakkegard, Lena 6 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2010

7 FRUKT- OG BÆRUTVALGET: Per Otto Kaurstad, Ringebu, leder Mari Sangnæs, Brandbu Geir Hære, Lunner Karen Inger Aarnes, Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) Representasjon REPRESENTANT I OBKS STYRE Oddleiv Juvkam, Sør-Aurdal vara: Sissel Aanstad Lerud, Vestre Toten REPRESENTANT I OBUS STYRE Thor Johannes Rogneby, Lena vara: Mari Sangnæs, Brandbu KONTAKTPERSON LANDBRUKETS HMS-TJENSTE Hanne Bergesen, Sør-Fron vara: Oddleiv Juvkam, Sør-Aurdal ANSVARLIG FOR ROVVILTSAKER I OPPLAND: Bjørn Magnus Tordhol, Lesja SAMARBEIDSUTVALGET FOR GJENSIDIGE FORSIKRING, REGION INNLANDET Trond Ellingsbø, Heidal Ola Råbøl, kontoret RÅDET FOR ØKOLOGISK LANDBRUK I HEDMARK OG OPPLAND Hanne Bergesen, Sør-Fron, vara: Thor Johannes Rogneby, Lena INNOVASJON NORGE, OPPLAND Trond Ellingsbø, Heidal LANDBRUKSFORUM HOS FYLKESMANNEN Trond Ellingsbø, Heidal REGIONALT MILJØPROGRAM Thor Johannes Rogneby, Lena INTERKOMMUNALT BU-STYRE I VALDRES Oddleiv Juvkam, Sør-Aurdal, vara: Tommy Bjørke, Etnedal REGIONALT BU-STYRE I NORD-GUDBRANDSDALEN Trond Ellingsbø, Heidal, vara: Grete Sjurgard, Lom PRIMÆRNÆRINGSUTVALGET I NORD-GUDBRANDSDALEN Trond Ellingsbø, Heidal, vara: Grete Sjurgard, Lom PRIMÆRNÆRINGSUTVALGET FOR MIDT-GUDBRANDSDALEN Knut Olav Thujord, Fåvang Marthe Dypdalen, Nord-Fron DISTRIKTSRÅD HV-DISTRIKT 05 Terje Amundsen, Aurdal (vararepresentant) STYRET I L.A. ENGERS LEGAT Bjørn Iversen, Reinsvoll vara: Margit Rognerud, Dokka ÅRSMELDING 2010 OPPLAND BONDELAG 7

8 4.0 Årsmøtet 2010 Ordinært årsmøte i Oppland Bondelag ble holdt på Quality Hotel og Resort Hafjell, Øyer, 15. og 16. mars Møteleder var Ingunn Teige Spjotum, Nord-Fron. Trompetister fra Kulturskolen i Øyer åpnet årsmøtet. Det var 75 stemmeberettigede ved møtets start. Til å underskrive protokollen ble valgt Inger Johanne Kjorstad, Sør-Fron og Stian Pettersbakken, Vestre Toten. Leder i Oppland Bondelag, Trond Ellingsbø kom i sin tale inn på bl.a. Vi har det viktigste yrket; produsere mat og å forvalte kulturlandskapet Vi må peke på de fordelene vi har som selvstendig næringsdrivende Landbruksmeldinga, vi må på banen og delta i denne prosessen Den norske modellen er bra, men den mangler penger Utdanning og kompetanse, snu kjøkkenbordsvaksinen til en mulighetenes prat Fylkeskommunens uttalelse foran jordbruksforhandlingene en stor ros Deler av embetsverket, et demokratisk problem Krevende jordbruksforhandlinger, kan ikke tillate politiske eksperiment som omfordeling av eksisterende midler Samvirke Særnorske regler hemmer grøntnæringa Utmarksbeite og rovdyrproblematikk Klima Gode og oppegående lokallag i Oppland 2. nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud, kom i sitt innlegg inn på bl.a.: Å be ei næring som tjener halvparten av andre folk om å vise moderasjon er provoserende Ber om økt inntekt for å produsere mat, investere og sørge for rekruttering Positivt å kunne kommunisere gjennom mat Vi går til forhandlingene med mål om å få til ei avtale, men vi må stå på krava Kanaliseringspolitikken, korn og kraftfôrpolitikken Det skal ikke være noe norgesmesterskap i å ha det verst. Vi må stå sammen, og i bunnen må kunnskap, forståelse og respekt for hverandre ligge Kjedemakt og maktutredningen Samvirke Investeringer og gjeldsbelastningen i Norge og i naboland Budsjett, en politisk jobb, og makta sitter i Ap, trenger betydelig med friske midler Importvern avgjørende Kraftfôr/grovfôr Frakttilskudd = distriktstilskudd Arealgrenser Nødvendig å prioritere mjølk i årets oppgjør I egg og kjøttsektoren henger ikke kostnader og inntekter sammen! Velferdsordningene Landbruksmeldinga Matproduksjonen må foregå der det er arealer Vi må få ha næringsarealene våre i fred Mange misunner oss vårt organisasjonsapparat En blid bonde skaper en god hverdag og et godt renome Det var stor aktivitet i Generaldebatten. 25 utsendinger og gjester hadde ordet, og temaer under følgende hovedoverskrifter ble tatt opp: Organisasjon og organisasjonsarbeidet i Bondelaget Økonomi, landbrukspolitikk, landbruksmeldinga Samvirke Forvaltningsspørsmål og ansvar Rekruttering Årsmelding og regnskap ble enstemmig godkjent. Fylkesstyret foreslo følgende arbeidsplan som ble enstemmig vedtatt: Arbeidsplan for Oppland Bondelag 2010 Oppland Bondelag skal arbeide for at landbruksnæringa skal få best mulig rammevilkår. Internasjonale spørsmål EU og WTO Vi må ha en organisasjon i beredskap Vi skal Informere fylkespolitikere og stortingspolitikere om konsekvenser av internasjonale spørsmål. Dette angår oss alle! Hjelpe lokallagene til å kunne informere lokalt Næringspolitikk Oppland Bondelag skal sette dagsorden for aktuelle saker som er viktige for medlemmene. 8 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2010

9 Landbrukspolitiske saker Jordbruksavtalen Oppland Bondelag skal: være aktive overfor politikere og lokallag i å påvirke til en god avtale være aktive i å få inn synspunkter og innspill fra lokallagene utarbeide en grundig uttalelse til årets jordbruksforhandlinger følge opp overfor lokallag og politikere under og etter forhandlingene arbeide aktivt for at landbruket får størst mulig innflytelse og beslutningsmyndighet over bruken av alle midlene som er framforhandlet i jordbruksforhandlingene Ny landbruksmelding Oppland Bondelag skal: følge arbeidet med ny landbruksmelding tett gi innspill og høringsuttalelser i prosessen arbeide overfor politikere for å få en best mulig landbruksmelding for næringa Skatter og avgifter Oppland Bondelag skal jobbe aktivt til beste for medlemmene i disse spørsmålene i samarbeid med Norges Bondelag legge til rette og organisere kurs for regnskapsførere gi generell informasjon om evt. endringer som har betydning for medlemmene Dyrevelferd Oppland Bondelag er opptatt av god dyrevelferd og er bekymret for de mange alvorlige dyrevernsakene. Oppland Bondelag vil: være aktiv i arbeidet for å finne tiltak for å unngå alvorlige dyrevernsaker samordne forslag og tiltak som fremmes for å unngå alvorlige dyrevernsaker holde god kontakt med Mattilsynet og andre aktuelle organisasjoner omkring temaet dyrevelferd Årsmøtesalen med Lesjautsendinger i forgrunnen Rovdyr Følge opp saker som angår rovdyrsituasjonen i nært samarbeid med andre organisasjoner Etablere god kontakt med Rovdyrnemnda Klima Oppland Bondelag skal bidra til at klimautfordringen følges opp gjennom aktiv deltakelse i arbeidet med Vanndirektivet følge opp og stimulere tiltak slik at landbruket blir en del av løsningen på klimautfordringene Landbruksbasert næringsutvikling Oppland Bondelag følger opp det som skjer omkring Regionalt Miljøprogram (RMP) Oppland Bondelag skal følge opp i henhold til Norges Bondelags virksomhetsplan og bidra aktivt til næringsutvikling innen Tradisjonelt, volumproduserende landbruk Økologisk landbruk Tilleggsnæringer bl.a. Inn på Tunet Oppland Bondelag skal være aktive i arbeidet med utarbeiding og oppfølging av Strategier for landbruksrelatert næringsutvikling Oppland Bondelag må selv ha noe kompetanse omkring næringsutvikling, men det er enda viktigere å ha kunnskap om og kunne vise til personer og organisasjoner med høy kompetanse på de ulike feltene. Grunneierrettigheter, eiendomsrett og ressursforvaltning Oppland Bondelag skal: involvere seg best mulig i prosesser der grunneierinteresser diskuteres kunne bistå, sammen med andre, når det oppstår saker bidra til at lokallagene kan arrangere fagmøter om temaet og tilby aktuelle kurs KOMMUNIKASJON Skjåk Bondelag fikk verveprisen. Leder Sæbjørn Forberg flankert av Mari Sangnæs og Trond Ellingsbø. Politikerkontakt /alliansebygging Oppland Bondelag skal bidra til å sette landbruk på dagsorden ved å: ha god kontakt med politikere og forvaltning, fortrinnsvis på fylkesplan, og informere om ÅRSMELDING 2010 OPPLAND BONDELAG 9

10 betydningen av mat og matproduksjon, landbruket og aktuelle problemstillinger/utfordringer en står overfor. fylkeskommunen har fått flere landbrukspolitiske saker i forbindelse med forvaltningsreformen, og Oppland Bondelag vil øke kontakten mot politikere og ansatte i fylkeskommune bidra til at lokallagene kan gjøre det samme overfor kommunepolitikere være en aktiv bidragsyter til å etablere kontakter/ allianser med grupper utenom næringa Annen utadrettet virksomhet Oppland Bondelag skal sette aktuelle saker på dagsorden og markedsføre næringa ved aktiv bruk av media har som ambisjon å være synlige i media på alle arbeidsplanens hovedpunkter være aktive i bruk av nye sosiale medier ORGANISASJON Rekruttering Oppland Bondelag skal satse bredt innen rekruttering til landbruket, både til utdanning og til næringa generelt. Oppland Bondelag skal være til stede der rekruttering står på dagsorden. Oppland Bondelag skal være aktive inn mot naturbruksskolene Drift av organisasjonen Medlemsverving og medlemsservice Informasjon til tillitsvalgte Bidra til å opprettholde og videreutvikle HMS-tilbudet til medlemmene gjennom Landbrukets HMS-tjeneste, samt bidra til bevisstgjøring om HMS-arbeidet generelt. Vedtektsfesta og andre møter i fylkes- og lokallag Ingeborg Grimsrud Kurs og møter Imøtekomme medlemmenes behov for opplæring gjennom fylkesvise kurs og møter, Helse, miljø og sikkerhet - HMS-skolen Kurs for nye lokallagsledere Kurs ellers etter ønsker/behov Landbrukspolitisk skolering Andre saker: Styrets forslag til budsjett, med et budsjettert negativt årsresultat på kr , ble enstemmig vedtatt. Lesja Bondelag fremmet en sak til årsmøtet Lokal bruk av beiteområde må vike for vern. Styrets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Følgende uttalelse ble sendt til Fylkesmannens Miljøvernavdeling: Årsmøtet i Oppland Bondelag er enig i de vurderinger og bekymringer som Lesja Bondelag reiser i sitt brev Lokal bruk av beiteområder må vike for vern. På et generelt grunnlag vil årsmøtet i Oppland Bondelag uttrykke sterk bekymring for de restriksjoner og begrensninger som legges for ordinær jordbruksdrift og næringsutvikling i utmark gjennom de store verneområdene og verneprosessene som er gjort og som er under arbeid her i fylket. Oppland Bondelag mener at det beste vernet for å sikre et aktivt og framtidsretta kulturlandskap, skjer gjennom fornuftig bruk. Ingeborg Grimsrud holdt et engasjerende foredrag om psykososiale forhold og utfordringer i landbruket. Ordfører i Vågå, Rune Øygard, avsluttet årsmøtet Rune Øygard avsluttet årsmøtet med et engasjert og inspirerende innlegg om landbrukets betydning for Opplandssamfunnet. Tilby lokallagene hjelp etter behov 10 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2010

11 DET ER MANGE FARER PÅ ET GÅRDSBRUK En kan derfor aldri føle seg helt trygg på å unngå skader på personer eller ting. Du kan oppnå trygghet for de økonomiske følgene av skadene. Norges Bondelag samarbeider med Gjensidige. Dette sikrer medlemmene gode forsikringstilbud. Kontakt oss på 03100, se gjensidige.no/landbruk eller kom innom vårt kontor. A20739/01.11/Foto: Jarild/Brakestad ÅRSMELDING 2010 OPPLAND BONDELAG 11

12 5.0 Styrets og organisasjonens arbeid Styret har avholdt åtte styremøter og behandlet 85 saker. Styrets uttalelser som er gjengitt her, er satt i kursiv. Andre uttalelser er å finne på Internasjonale spørsmål EU OG WTO Norges Bondelag har beredskap på internasjonale spørsmål, og de har deltatt på ulike møter. Oppland Bondelag har ikke vært involvert i internasjonale saker i år Næringspolitikk Oppland Bondelag skal prøve å sette dagsorden for aktuelle saker som er viktige for medlemmene LANDBRUKSPOLITISKE SAKER JORDBRUKSAVTALEN Oppland Bondelag gjennomførte en grundig prosess sammen med lokallagene i forkant av jordbruksforhandlingene. Regionmøtene i januar hadde jordbruksforhandlingene som sentralt tema. De fleste lokallagene avga høringsuttalelser, enten alene eller i samarbeid med andre lokallag. I tillegg mottok styret i Oppland Bondelag uttalelse fra de to interne utvalgene; Planteproduksjonsutvalget og Frukt- og bærutvalget samt samarbeidende landbruksorganisasjoner i fylket. Det er avholdt flere møter med politikere og partier, både fylkespolitikere/partier og Stortingspolitikere. Med forvaltningsreformen er landbrukssaker overført til Fylkeskommunen. Det er godt samarbeid med Fylkeskommunen. Fylkestinget utarbeidet egen uttalelse foran jordbruksforhandlingene. Kjærlighet til norsk mat var parolen under kampanjedagen 14. april. Lokallag i store deler av fylket var ute med sine grønne t-skjorter og delte ut Bøndenes kundeavis Mer enn bare lave priser. Styret hadde to-dagers styremøte med utarbeidelse av høringsuttalelse i mars. Under dette møtet hadde styret også samtale med styremedlem i Nortura, Kjersti Hoff. Kjøttproduksjon og fraktordningen var tema. Under forhandlingene hadde fylkesstyret og lokallagslederne telefonmøter med informasjon om framdrift i forhandlingene og aksjonsberedskap. I tillegg ble informasjon gitt via e-poster og SMS-meldinger. Det tradisjonelle ledermøtet etter forhandlingene ble avholdt 25. mai. 2. nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud, orienterte om selve forhandlingene. Under møtet orienterte styreleder Trond Ellingsbø om at det burde settes ned ei egen gruppe i Oppland som skulle se på strategier foran neste års jordbruksforhandlinger. Bilder fra kampanjedagen Brandbu Dokka Dombås Fagernes 12 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2010

13 Oppland Bondelag sendte følgende uttalelse foran jordbruksforhandlingene: Oppland Bondelag har fått inn uttalelser fra de fleste lokallagene, enten som enkeltuttalelser fra lagene, fellesuttalelser fra flere lag eller begge deler. De fleste lokallagene har benyttet prioriteringsspørsmålene fra Norges Bondelag. Oppland Bondelag forventer at Regjeringa i kommende jordbruksoppgjør følger opp sin egen Soria-Moria IIerklæring der det heter at de vil Videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode, et utsagn som vi tolker som at Regjeringen ønsker at noe av inntektsforskjellene mellom Jordbruket og andre grupper skal tettes! Sammendrag av hovedkravene fra Oppland Bondelag Til tross for en brukbar ramme på fjorårets oppgjør, er det en klar holdning at dette bare var et oppgjør i riktig retning. Vi trenger flere oppgjør med ramme og budsjettmidler minst på nivå med jordbruksoppgjøret i Oppland Bondelag mener det er behov for et stort økonomisk løft for næringa. Årets oppgjør må også i år gi en høy økonomisk ramme, og budsjettmidler må være hovedelementet i inntektsøkningen. Denne økningen må gå direkte til bonden som vederlag for arbeid og kapital. Vi presiserer at vi ikke ønsker noen omfordeling av midler. Oppland Bondelag vil peke på følgende krav ved årets jordbruksforhandlinger: INNTEKT. Vi må få et oppgjør som gir en vesentlig inntektsøkning for bøndene, og den må være adskillig høyere enn den generelle inntektsveksten i samfunnet forøvrig. Inntektsveksten må først og fremst komme gjennom økt budsjettstøtte. Styrke kapitaltilgangen til næringa. Mer investeringsmidler (BU-midler) og økte rammer for rentestøtteordningen. Innenfor hovedpunktet inntekt, mener Oppland Bondelag at følgende bør prioriteres: Økonomien i mjølkeproduksjonen og storfekjøttproduksjonen prioriteres Kornprodusentenes økonomi må opprettholdes samtidig som kraftfôrprisen reduseres ved mer bruk av prisnedskrivning på korn Økte prismuligheter på poteter og i grøntsektoren Inntektsøkningen må komme gjennom økte overføring, og inntektene må økes ved: Økte areal- og dyretilskudd Økt beitetilskudd for alle beitende dyr i de sentrale tilskuddsordningene Bilder fra kampanjedagen Harpefoss Raufoss Øyer Raufoss ÅRSMELDING 2010 OPPLAND BONDELAG 13

14 Videre mener Oppland Bondelag at det er avgjørende å øke rammen for frakttilskudd for å sikre like konkurransevilkår for samvirkeorganisasjonene og de frittstående aktørene innen slakteri- og kraftfôrbransjen. Vi mener at det må etableres en fraktutjevningsordning i potet- og grøntsektoren som i andre produksjoner. Oppland Bondelag mener at tilskuddene må ha en innretning som ivaretar ulike bruksstrukturer og sikrer et aktivt landbruk over hele landet. Vi advarer mot omfordeling av eksisterende midler både innen struktur, produksjoner og geografi. Generelle betraktninger foran årets forhandlinger Utviklingen i Oppland, i likehet med andre deler av landet, er bekymringsfull med tanke på en stor avskalling fra landbruket her i fylket de nærmeste årene. Vi registrerer en spesiell bekymring for mjølkeproduksjonen. En stor avskalling og nedlegging av bruk vil få alvorlige konsekvenser for hele Opplands-samfunnet, både for bosetting i distriktene, levedyktige lokalsamfunn og ikke minst for turistnæringa rundt omkring i fylket. 1. INNRETNING AV KRAVET GENERELT Medlemmene i Oppland krever at Norges Bondelag er offensive ved årets jordbruksforhandlinger. Det må komme et økonomisk løft som bringer inntektene i næringa nærmere inntektene for andre grupper i samfunnet. 1.1 Marked og pris Oppland Bondelag mener at målprisene kan økes noe på mjølk og kjøtt, og at den bør økes på potet, grønnsaker, frukt og bær. 1.2 Overføringer Oppland Bondelag mener at det ved vårens jordbruksoppgjør må kreves betydelig økte overføringer som bidrar til å tette gapet mellom inntektene i landbruket og det generelle lønnsnivået i samfunnet. Oppland Bondelag foreslår en betydelig generell økning i dyretilskudd, areal- og kulturlandskapstilskuddet og beitetilskuddet. Fraktordninger Frakttilskudd er viktig for å gi samme muligheter for medlemmene uavhengig av hvor de bor i landet. Oppland Bondelag mener at det i årets jordbruksforhandlinger må gis en betydelig økning til frakttilskuddsordningene. Økte fraktutgifter på grunn av sentralisering av pakkeriene og industrien på potet og i grøntsektoren må kompenseres ved å etablere en fraktutjevningsordning som i andre produksjoner. 1.3 Kostnadsreduksjoner Skatter og avgifter må ses i sammenheng, slik at en får en total reduksjon. Selv om skatt ikke er tema i jordbruksforhandlingene, vil Oppland Bondelag likevel påpeke viktigheten av å redusere skatt- og avgiftsnivået. Skatt Oppland Bondelag mener at inntektsøkningen ved det kommende jordbruksoppgjøret først og fremst må komme gjennom budsjettmidler og ikke gjennom skattelette. Oppland Bondelag mener at samboere må likestilles med ektefeller mht deling av inntekt fra garden. Videre må det gis to jordbruksfradrag når begge ektefellene/samboere har inntektene sine fra gården. Det må også gis jordbruksfradrag når gårdens ressurser brukes til bare det som i dag regnes som tilleggsnæring, for eksempel Inn på tunet. Avskrivningssatser Oppland Bondelag mener at avskrivningssatsen for saldogruppe landbruksbygg må økes til minimum 10%. Formuesskatt Oppland Bondelag mener at skatt på næringsformue må bort. Eiendomsskatt Norges Bondelag må jobbe for at det ved innføring av eiendomsskatt tas hensyn til spesielle forhold som gjelder landbruket. Eksempler her er konsesjonsregelverk og store våningshus. Arbeidsgiveravgift Oppland Bondelag mener at landbruket bør fritas for arbeidsgiveravgift inntil kostnaden på ett årsverk. Avgift på plantevernmidler Avgift på plantevernmidler må tas vekk. Subsidiært må avgiften fjernes på midler i laveste avgiftsklasse og avgifter på plantevernmidler i høyere klasser reduseres tilsvarende. Alle avgiftsmidler må tilbakeføres til forskning og utvikling av ulike bekjempningsstrategier. Andre avgifter Oppland Bondelag mener det er viktig å arbeide for å beholde den avgiftsfrie dieselen samtidig som avgiften på denne må reduseres eller tas bort. El-avgifta på produksjonskraft må fjernes for å gjøre landbruket som helhet mer konkurransedyktig. 1.4 Innretning av virkemidlene Struktur Oppland Bondelag mener at strukturutviklingen går fort nok. Vi ønsker en landbrukspolitikk som sikrer en fortsatt variert bruksstruktur over hele landet. Oppland Bondelag ønsker ikke vesentlige omfordelinger av dagens midler, men en generell økning på alle strukturvirkemidlene med friske budsjettpenger. Oppland Bondelag ønsker et pris- og tilskuddssystem som 14 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2010

15 gir inntektsmuligheter både for små og store produsenter. Det er et stort behov for inntektsøkning både for små og store produsenter. Heltidsbrukerne, dvs. bønder som bruker mesteparten av tida si på garden, må være ryggraden i norsk landbruk framover. Det er derfor helt nødvendig at heltidsbrukere gis inntektsmuligheter til å fortsette. Oppland Bondelags mener at det må arbeides med ordninger som sikrer at AK-tilskuddet tilfaller de aktive brukerne. Oppland Bondelag mener at det er for stor forskjell i satsene for arealtilskudd over og under 200 daa for gras i sone 5, 6 og 7. Den store forskjellen vi har i dag, bidrar til at det blir dyrket korn på marginale områder der det burde vært dyrket gras. Oppland Bondelag mener det må vurderes en utflating av satsene for arealtilskudd gras. Omsetningsgrensa for å være tilskuddsberettiget bør økes til kroner. Distrikt Oppland Bondelag mener at innretningen på virkemidlene må være slik at de ivaretar et landbruk over hele landet. Vi foreslår at dagens distriktsprofil på virkemidlene videreføres. Soneplassering distriktstilskudd mjølk og kjøtt Flere lokallag har pekt på at dagens soneplasseringer virker både tilfeldig og urettferdige. Det bør vurderes om soneplasseringene bør tas opp igjen med tanke på en ny gjennomgang. 2.PRIORITERINGER INNENFOR DE ENKELTE PRODUKSJONER 2.1 Korn og kraftfôr Økonomien i kornproduksjonen må sikres. Oppland Bondelag kan ikke akseptere en evt. nedgang i kornprisen. Prisforholdet mellom hvete, bygg og havre opprettholdes på samme nivå som i dag, men med mulighet for noe større differensiering mellom mat- og fôrkorn. Økonomien i kornproduksjonen må sikres med økte AK-tilskudd. For å holde kraftfôrprisen nede, må prisnedskrivingstilskuddet på korn økes. Fraktordningene for korn bør gjennomgås for å sikre mest mulig rasjonell korntransport. Det må arbeides aktivt for å få et system med betaling av kornet etter kvalitet. Oppland Bondelag foreslår en obligatorisk forhåndsprøve av kvalitet og innmelding av mengde av mathvete og fôrkorn på høsten. Dette vil gi matmel- og fôrindustrien en oversikt over mengde og kvalitet, slik at importen tilpasses den norske kvaliteten. Omsetningsavgift bør ikke differensieres mellom matkorn og fôrkorn. Oppland Bondelag mener videre det må være et mål å bruke mest mulig norskprodusert korn i kraftfôrblandingene, og vi må akseptere at vi ikke alltid har de helt optimale kraftfôrblandingene. Oppland Bondelag er bekymret for den økte importen av kraftfôrkomponenter og den stadig økende importen av halvfabrikata bakervarer. Det må fortsatt skaffes midler til forskning og utvikling av norskproduserte arter og sorter som kan benyttes i kraftfôrblandingene og matmel og erstatte importerte kornvarer. Protein- og oljevekster Prisnedskrivingstilskuddet på protein- og oljevekster må økes, og Oppland Bondelag foreslår å innføre egen sats for arealtilskudd for protein- og oljevekster som er høyere enn arealtilskuddet til korn p.g.a. større usikkerhet i dyrkinga. Mykotoksiner - Bioenergi Mykotoksiner er et økende problem pga klima under blomstring, redusert jordbearbeidning og ugunstig forbrøde. Det må derfor satses på økt FoU-virksomhet og metodikk for hurtiganalyser slik at dårlige partier blir luket vekk. For disse partiene må det bli opprettet en egen energiklasse. Prisen må i hovedsak være knyttet til energiprisen. 2.2 Frukt og bær Oppland Bondelag mener at ordningen med arealtilskudd kan splittes i to, egen ordning for henholdsvis frukt og for bær. Intervallet på begge foreslås hevet til 60 dekar. Satsene foreslås økt og sonegrensene endres for de ulike satsene; sone 1-2, sone 3-4 og sone 5-7. Kvantumsgrensa for distrikts- og kvalitetstilskudd bør heves til 70 tonn. Det må etableres tiltak for å øke epleproduksjonen til industrien. Tilskudd til nyplanting bør innføres. Det er viktig at det skaffes ressurser til utvikling og utprøving av nye sorter, og det må opprettholdes et godt forskermiljø på Østlandet. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse. Oppland Bondelag mener at erstatning for offentlig pålegg må opprettholdes på et nivå slik at den fungerer etter hensikten, altså at folk rapporterer ved mistanke. Tilskuddsordninger for frukt- og bærprodusenter i prioritert rekkefølge: 1. AK-tilskuddet 2. Distrikts- og kvalitetstilskudd 2.3 Potet Oppland Bondelag forslår som førsteprioritet å heve arealtilskuddet for poteter til nivå som for korn i sone 1-5. ÅRSMELDING 2010 OPPLAND BONDELAG 15

16 Målprisen på potet foreslås økt med 20 øre, og differanse mellom målpris og øvre prisgrense bør økes fra 12% til 20%. Målprisen er satt ut fra 12 feilenheter mens det normalt sorteres etter 8 feilenheter. Målprisen må settes ved 8 feilenheter. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse. Prisnedskrivingen av glukose samt RÅK-ordningen må opprettholdes. 2.4 Grønnsaker Oppland Bondelag foreslår at målprisene må økes med 5%. For de grønnsaksslagene der det er god etterspørsel i markedet og det har vært enkelt å oppnå målpris, bør målprisen heves mer. Øvre prisgrense bør økes til 20%. AK-tilskuddet bør settes tilsvarende korn for alt areal over 60 daa. Det er viktig å opprettholde tilstrekkelig tollbeskyttelse. 2.5 Svin Oppland Bondelag mener at dyretilskuddet må styrkes ytterligere i intervallet 1-35 purker. Dagens ordning for søknad om dyretilskudd i satelitter og nav vurderes slik at en større andel tilfaller satelittene. Vi foreslår en økning i målprisen for svin. Et fortsatt sterkt importvern er helt avgjørende for økonomien i svineproduksjonen. 2.6 Egg og fjørfe Det er viktig å legge til rette for å sikre innenlands produksjon av egg til å dekke det norske markedet etter at nye forskrifter om hold av høner innføres fra Herunder kommer investeringsvirkemidler, blant annet gjennom BU-ordningen. 2.7 Mjølk Det er helt nødvendig å styrke lønnsomheten i mjølkeproduksjonen, både hos enkeltbrukere og i samdrifter. Oppland Bondelag foreslår at økonomien i mjølkeproduksjonen styrkes ved å øke husdyrtilskuddet, driftstilskuddet og økt AK-tilskudd i grasproduksjonen. Kvoteordningen Oppland Bondelag foreslår å opprettholde dagens ordning med salg og kjøp av kvoter innen fylket, men vi ønsker å få en vurdering av konsekvenser av å etablere større regioner, for eksempel regioninndelingen i meierisamvirket. Oppland Bondelag foreslår å opprettholde dagens ordning med fordeling 50/50. Oppland Bondelag mener at det må åpnes for at enkeltprodusenter i samdrift får leie kvote til å sette inn i samdrifta. Samdrift Oppland Bondelag ønsker ingen endring i regelverket for samdrifter med unntak av muligheten for kvoteleie jmf punktet over Storfekjøtt Etter flere år med underdekning på storfekjøttproduksjon, viser prognosene nå et visst overskudd av storfekjøtt. Oppland Bondelag mener økonomien i storfekjøttproduksjonen må styrkes. Tiltak for å øke storfekjøttproduksjonen og bedre økonomien: Øke husdyrtilskuddet Innføre et tilskudd per født kalv registrert i Husdyrregisteret Økt beitetilskudd både på innmark og utmark. Dette er også et viktig bidrag for å sikre kulturlandskapet. Øke driftstilskuddet 2.9 Sau På grunn av den viktige funksjonen som sau har for kulturlandskapet og utnytting av utmarksressursene, er det viktig at næringa sikres en økonomi som gjør det interessant å fortsette med sau. Tiltak for å sikre økonomien i sauenæringa: Økning i beitetilskuddet generelt, spesielt på utmark. Dette vil også være et viktig tiltak for å sikre et levende kulturlandskap. Øke distriktstilskuddet der det er kort beitesesong, og der en ikke får nytte av de gode prisene tidlig i sesongen. Gjeninnføre husdyrtilskudd til påsettlam Oppland Bondelag mener at tilskuddene innen sau kan flates mer ut, evt. øke satsene i intervallet sauer. Ved gjeninnføringa av tilskudd til påsettlam vil en i større grad unngå at søyer som skal utrangeres, blir fôret fram til nyttår. Det er også viktig i områder med mye rovdyrtap der en må ha et stort påsett. Videre mener Oppland Bondelag at erstatning til nedforing på grunn av radioaktivitet innføres fra første dag. Dagsatsen bør økes, og må også gjelde for geit. Rovdyr Oppland Bondelag kan ikke akseptere at utgifter til rovdyrforvaltning kommer over jordbruksavtalen. Her må ulike tiltak vurderes, og finansiering av utforsking og tiltak må komme over andre budsjetter, for eksempel Miljøverndepartementets budsjett Geit Geit er fortsatt viktig i enkelte deler av Oppland. Geit er svært effektiv til å holde kulturlandskapet i hevd. Viktige tiltak: Tilskudd til beiting i kulturlandskap/utmark økes Grunntilskuddet bør økes. 16 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2010

17 2.11 Pelsdyr I Oppland er pelsdyrhold en viktig del av landbruket i noen bygder, og næringen tar samtidig hånd om relativt store mengder avfallsprodukter både fra slakterivirksomhet og fiskeindustri. Det er av stor betydning at nåværende frakttilskuddsordning for pelsdyrfôr opprettholdes på et nivå som sikrer at norske pelsdyrholdere har sammenlignbare fôrkostnader med konkurrentene. Videre må pelsdyrnæringa få del i investeringsvirkemidlene for ombygging og nyanlegg Bier Oppland Bondelag foreslår at tilskudd per bikube videreføres Hjort Oppland Bondelag mener det må vurderes å innføre dyretilskudd på hjort. 3.ORDNINGER SOM GJELDER FOR ALLE PRODUKSJONER 3.1 Velferdsordningene Oppland Bondelag mener at velferdsordningene er viktig, og mener at det er riktig at tilskudd til disse ordningene videreføres. Tilskudd til avløsning ved sjukdom og svangerskap, ferie og fritid er de viktigste ordningene. Det er også viktig å sikre stabile rammevilkår for landbruksvikarordningen framover. Eventuell økning i tilskudd til velferdsordningene må gjøres med friske midler. Tilskudd til avløsning ved sykdom Dagsatsene for tilskudd til sykdomsavløsning må økes ytterligere slik at det er i samsvar med kostnader til leid hjelp, og den må justeres opp i takt med lønnsutviklingen. For foretak med flere deltakere, eksempelvis gardsbruk der begge ektefeller deltar og samdrifter, bør to personer få refundert midler til sjukdomsavløsning om de er sjuke samtidig. Oppland Bondelag ønsker et system der en kan få refundert kostnader ved sjukavløsning 3-4 ganger i året. Oppland Bondelag mener det må kunne gis dispensasjon ved sykdommer utover de 365 dagene + 2 måneder som gjelder i dag. Reglene for refusjon til avløsning for sjuke barn og barn med funksjonshemming bør samordnes med reglene som gjelder ellers i arbeidslivet. Avløsning ferie og fritid Ferie og fritid er en av de store utfordringene for husdyrbrukere, og da er det avgjørende at en bidrar til ordninger som kan bedre dette. Avløsertilskuddet har ikke fulgt utviklingen i lønnskostnadene de siste årene. Oppland Bondelag mener at avløsertilskuddet må økes til minimum kr. Satsene må justeres i alle intervall/produksjoner. Plasser pengene 3,20% i veksthus ÅRSMELDING 2010 OPPLAND BONDELAG 17

18 For produksjoner underlagt konsesjonsregelverket, bør full konsesjon, for eksempel satelitter i purkeringer, utløse maksimalt avløsertilskudd. Ammekuprodusenter bør få fullt avløsertilskudd ved 50 kuer. Oppland Bondelag mener at dokumentasjonskravet for avløsertilskudd må ligge fast. Det er viktig å finne ordninger slik at de som kommer nye inn i næringa slipper å forskuttere tilskudd til ferie og fritid i inntil 18 måneder. Oppland Bondelag foreslår at en kommer over på et system med forskuddsutbetaling til avløserlagene, en eller to utbetalinger i året. Utbetalingene motregnes neste år når de endelige tallene er klare. Tidligpensjonsordningen Det er viktig at denne videreføres slik at bønder i likhet med andre i samfunnet har mulighet til å pensjonere seg når de er 62 år. Satsene bør økes, og inntektene fra jordbruk og skogbruk må ses i sammenheng. 3.2 Økologisk landbruk Regjeringa har satt som mål at 15% av produksjonen skal være økologisk. Da må også det offentlige gå foran i sine innkjøpsordninger om 15 % forbruk. Det må stimuleres til økt produksjon slik at vi har norskproduserte økologiske varer til å dekke etterspørselen etter alle varegrupper. Samtidig bør det fortsatt være fokus på mottaks-, foredlings- og distribusjonssystemene, og satsingen på helkjedeavtaler bør fortsette. Det er viktig å øke den økologiske kornproduksjonen, både til matmel og fôr. Økonomien i økologisk kornproduksjon bør bedres, og prisnedskrivning for økologisk korn bør beholdes. Merpris bør, ideelt sett, tas ut i markedet. En bør likevel vurdere et pristilskudd pr kg korn for å få opp den økologiske kornproduksjonen og stimulere til høyere avling. 3.3 Miljøvirkemidler Overføringene til RMP bør, med midler fra Miljøverndepartementet, øke for å fremme et miljøvennlig norsk landbruk. Tiltak som kommer pga Vanndirektivet må komme fra andre budsjetter enn jordbruksavtalen og LMD. Oppland Bondelag mener at det ikke bør desentraliseres flere tilskuddsordninger/virkemidler fra jordbruksavtalen nå, men at det er aktuelt å øke potten for SMIL-midlene. Landbruket skal ta sin del av reduksjonen i klimautslippene, men det må ikke gå på bekostning av en økt matproduksjon. Jordbruksforhandlingene i 2010 må derfor gjeninnføre et grøftetilskudd for å stimulere til økt grøfting som et klimatiltak. 3.4 Investeringsvirkemidler Det er stort behov for kapital i landbruket framover for å kunne fornye driftsapparatet i takt med de krav som stilles og den utviklingen som skjer. Dette gjelder innen både husdyr- og planteproduksjon. Tilgang på rimelig kapital er en av de største utfordringene i landbruket framover. Behovet er så stort at midler må hentes utenfor jordbruksavtalen. Bygdeutviklingsmidler Det er viktig at det volumproduserende landbruket sikres, da dette er et helt nødvendig grunnlag for annen næringsutvikling på gården. Økt tilgang til kapital er avgjørende for å styrke familiejordbruket og for å hjelpe de som skal etablere seg i næringa. Potten til BU-midler må økes betydelig. Rentestøtte Oppland Bondelag mener det må arbeides for å utvide rentestøtteordningen slik at flere kan dra nytte av denne. Det bør åpnes for å gi rentestøtte uavhengig av tilskudd. Fondsavsetninger Oppland Bondelag mener det må gis åpning for å avsette til fond for å møte lovpålagte ombygginger og store framtidige investeringer, både innenfor tradisjonelt landbruk og til næringsutvikling på gården. Oppland Bondelag ønsker å få utredet muligheten for å etablere et renteavkastningsfond som et viktig bidrag til å sikre kapital til næringa, for eksempel fra oljefondet. BSU-ordning for kjøp av landbrukseiendom Det bør utredes en spareordning med skattefordel med et høyere tak enn dagens BSU-ordning med tanke på kjøp av landbrukseiendom. Vi foreslår et sparetak på kroner. 3.5 Plantevernmidler Flere ugrasmidler er borte fra markedet i løpet av de siste årene. Flere av disse har vært brukt i flere kulturer og således vært bærende i ugraskampen. Det bør tas agronomiske hensyn ved utforming av regelverket. For å løse problemene nå, må det bli lettere å få dispensasjon for utgående midler så lenge det ikke finnes tilsvarende effektive bekjempingsmetoder. 4. ANNEN NÆRINGSUTVIKLING M.M. Oppland Bondelag mener det er nødvendig med et tettere samarbeid mellom småskala matprodusenter og samvirkeorganisasjonene når det gjelder produktutvikling, produksjon og distribusjon. Oppland Bondelag mener det er nødvendig med et tettere samarbeid mellom næringsutøvere og brukere av Inn på Tunet for å sikre forutsigbare og lønnsomme avtaler. 18 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2010

19 4.1 Bioenergi Skogen er den viktigste bioenergikilden. Det må stimuleres til å få råvaren ut fra skogen. Bondelaget må bli en pådriver overfor ulike departement og Regjering slik at en kan få avgiftsendringer og stimuleringstiltak som bidrar til en økt interesse og satsing på bioenergi. 4.2 Klima Det er viktig at det stilles kapital og kompetanse til rådighet for forskning og prøveprosjekter slik at en kan finne gode løsninger på de utfordringene en står overfor. På den måten kan landbruket bli en positiv bidragsyter til å løse noen av de klimautfordringene samfunnet står overfor. Midlene må komme utenfor jordbruksavtalen, og Miljøverndepartementet må i stor grad bidra her. 5. ANDRE FORHOLD Beredskapslager Beredskapslagring er viktigere enn på lenge fordi verdens kornkamre er svært lave samtidig som at det aldri er blitt produsert mer korn enn nå. Beredskapslagring bør derfor gjeninnføres. Telledato Husdyrregisteret må nå kunne erstatte telledatoer for alle dyreslag. Forskning og utvikling Det er viktig at det er tilstrekkelig med ressurser til å drive forskning og utvikling, både i forhold til produktutvikling og kvalitetsarbeid. Videre må det drives forskning på bekjempningstiltak blant skadegjørere i planteproduksjon og problemene rundt mykotoksiner. Katastrofeordning ved smittsomme sykdommer Oppland Bondelag oppfordrer til at det etableres en katastrofeordning for smittsomme sykdommer. Erstatningsordning for avlingsskade Taket på er for lavt og bør helst fjernes. Dyrkingsgruppen grønnsaker bør vurderes å splittes mer enn i dag. Det må erstattes etter kvalitet og ikke bare volum. Dette er viktig for de som er stamsæddyrkere. Erstatning ved naturskade må kunne tilfalle de som leier jord. Næringsmiddelindustrien Vår egen næringsmiddelindustri må sikres gode og forutsigbare rammevilkår. dnbnor.no Ring oss på hele døgnet, alle dager. A for Alltid åpent. ÅRSMELDING 2010 OPPLAND BONDELAG 19

20 I forkant av jordbruksforhandlingene fikk Oppland Bondelag brev fra Vang Bondelag om soneplassering for distriktstilskudd mjølk i Vang. Oppland Bondelag støttet Vangs innspill om at alle mjølkeprodusentene i Vang burde plasseres i sone E, og dette ble sendt inn som egen sak til Norges Bondelag. Næringsmiddelindustrien er avhengig av et sterkt norsk landbruk som leverer gode råvarer. Tollvernet er avgjørende for å sikre norsk næringsmiddelindustri. Landbrukssamvirket og den næringsmiddelindustrien som det utgjør må sikres konkurransedyktige og rettferdige rammevilkår LANDBRUKSMELDINGA Det er jobbet mye med Landbruksmeldinga i 2010, både med innspill til Norges Bondelag, som tema på årsmøtet og ledermøtet, og som tema i møter med fylkespolitikere og Stortingspolitikere. 8. mars var store deler av styret og flere fra lokallagene til stede på møte med landbruksminister Lars Peder Brekk på Lillehammer Hotell. Dette var et av de åpne møtene som LMD holdt for å få innspill til den nye Landbruksmeldinga. Uttalelsen fra Oppland Bondelag til Norges Bondelag: Matproduksjon er landbrukets viktigste rolle, både nå og i framtida. Dette må komme klart fram i meldinga. Videre må den nye meldinga fastslå og avklare følgende: Verne om retten til egen matproduksjon her i landet Matproduksjonen må økes minst i takt med befolkningsøkningen, og Norge må beholde en selvforsynsingsgrad minst på nivå som i dag. Inntektsnivået i landbruket må opp. Den nye landbruksmeldingen må ha klare målsettinger og forpliktelser om inntektsnivået i landbruket. Det må fortsatt sikres et landbruk over hele landet. Det må stimuleres til kvalitetsproduksjon fra jord til bord Det er viktig at landbruket tar sin del av ansvaret for miljø og klima, men vi mener det er urealistisk å gjøre landbruksproduksjonen uavhengig av fossil energi. Produksjonsveksten av norsk mat må baseres på bruk av egne arealer og ikke importert kraftfôr. Det er derfor viktig at vi tar i bruk alt areal både av innmark og at vi også fortsatt kan utnytte de store utmarksbeiteressursene til matproduksjon. Staten må ta sitt ansvar for å oppnå målsettingen om økologisk produksjon, bl.a. gjennom egne forpliktende innkjøpsordninger. Norske bønder må sikres bestemmelse og disposisjonsrett over egne ressurser Den norske modellen må opprettholdes og styrkes gjennom dialog og politisk forståelse for viktigheten av å opprettholde matproduksjon og et aktivt landbruk over hele landet. Det er viktig å opprettholde dagens ordninger med jordbruksforhandlinger, markedsordninger og reguleringsmuligheter og ikke minst tollvernet. For å øke lønnsomheten, må det være en politisk vilje til å gi næringa det nødvendige økonomiske løftet. Lønnsomheten må økes bl.a. gjennom økte budsjettoverføringer, målrettede støtteordninger og ved at det gis muligheter til å ta alle gårdens ressurser i bruk for å skape inntektsgivende produksjon/aktivitet UTFORDRINGER FOR PLANTEPRODUSENTER Både frukt- og bærutvalget og Planteproduksjonsutvalget har hatt møter der følgende utfordringer har vært tema for møtene: Sprøytemiddel i frukt og grønt Utenlandsk arbeidskraft Fagkompetanse på frukt og grønt hos Fylkesmannens landbruksavdeling Det er skrevet uttalelser fra utvalgene i disse sakene som styret har vedtatt og sendt videre til Norges Bondelag. Sistnevnte blir tatt opp med Fylkesmannen gjennom Landbruksforum. I tillegg har planteproduksjonsutvalget uttalt seg om ny Bransjestandard for PCN (potetcystenematode), og styret har sendt uttalelsen til Norges Bondelag. Planteproduksjonsutvalget har også gitt innspill til styret på forhold omkring økonomien i potetproduksjonen. Styret har sendt innspillet videre til Norges Bondelag SKATTER OG AVGIFTER Økonomiske utfordringer i å holde ved like store bolighus ble tatt opp som egen sak etter innspill fra regionmøtet på Hadeland-Land. Uttalelsen som er sendt Norges Bondelag, ligger på hjemmesida vår. Oppland Bondelag har sammen med Oppland Bonde- og Småbrukarlag og i tett samarbeid med Lillehammer Landbruk søkt Gausdalsvegen AS om fritak for bompengeavgift for traktorer og landbruksmaskiner på fylkesveiene 255 og 315. Etter avslag, ble saken anket til Satens Vegvesen, som igjen sendte klagen til Vegdirektoratet. Faglagene fikk medhold, noe som betyr at gardbrukere som har jorder på begge sider av bommen på Gausdalsvegen AS slipper å betale bomavgift for traktor. Oppland Bondelag var praktisk kursarrangør for det årlige skattekurset for samarbeidende regnskapsførere i Oppland. Det faglige innholdet er Norges Bondelags ansvar og oppgave. Målet med kurset er å skolere regnskapsførerne i ulike regnskaps- og skattespørsmål, slik at de kan gjøre en best mulig jobb for medlemmene. I 2010 deltok 183 regnskapsførere på dette kurset ROVDYR Det har vært store skader i sommer, og vi har nå utfordringer med alle de fire store rovdyrene; jerv, gaupe, ulv og bjørn. Til tross for at vi ikke skal ha ynglende ulv og bjørn i fylket, har spesielt bjørnen gjort store skader i flere kommuner denne sommeren. 20 OPPLAND BONDELAG ÅRSMELDING 2010

21 Vi har veldig godt samarbeid med Opplans Sau og Geit (OSG) og Oppland Bonde- og Småbrukarlag (OBS) i rovdyrspørsmål. I arbeidet med rovdyrspørsmål har vi siste året: Vært til stede på flere møter i rovviltnemnda Deltatt på møte med statssekretær Heidi Sørensen den 8. oktober om nye bestandsmål for ulv og bjørn. Pål Kjorstad, leder i OSG, la fram næringas syn og utfordringer Medarrangør for Rustemøtet den 20. november Deltatt i styringsgruppe i Beitebruksprosjekt som ledes fra Fylkesmannens landbruksavdeling Den 17. desember var det stor rovdyrmarkering utenfor Stortinget. Aksjonen hadde sitt utspring i Nord-Trøndelag. Oppland Bondelag bidrog til mobilisering og transport til Oslo, og mange opplendinger deltok på denne rovdyraksjonen KLIMA Gjennom Regionalt Miljøprogram, der Thor Johannes Rogneby sitter i fylkesgruppa, er vi med på diskusjoner og revideringer som foregår på tiltak innen Regionalt Miljørprogram. Folkeakademiet Midt-Gudbrandsdal og Oppland Natur og ungdom arrangerte temakveld om klima, mat og framtid - ei utfordring for oss alle. Leder i Oppland Bondelag var blant deltakerne i panelet DYREVELFERD Med bakgrunn i de alvorlige dyrevernsakene som har vært i Oppland, initierte Oppland Bondelag et møte med representanter for Mattilsynet i distriktskontorene Gudbrandsdal og Gjøvik/Valdres-regionen. Hensikten med møtet var å komme i dialog med Mattilsynet om hvordan vi kan samarbeide for å sikre et godt dyrehold og unngå alvorlige dyrevernsaker framover. Endringer i dyrevelferdsloven med utvidet meldeplikt og dyrevernnemndenes rolle framover var også tema for møtet. Primærnæringsutvalget i Midt-Gudbrandsdalen arrangerte åpent møte om Dyrevelferd. Trond Ellingsbø deltok i panelet LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING Mye næringsutvikling skjer på grunnlag av optimisme og framtidstro. Inntekt og inntektsmuligheter er en av hovedforutsetningene, og dette er hovedbudskapet både i uttalelse til jordbruksforhandlingene, i dialog med politikere og ellers i møter og ved anledninger der vi presenterer næringas utfordringer. Oppland Bondelag er representert i styret i Innovasjon Norge, Oppland og i BU-styrene i Valdres og Nord- Gudbrandsdal. Gjennom denne representasjonen samt deltakelse på andre rådgivende møter hos FMLA, bidrar vi aktivt i utarbeidelse av strategier og oppfølging av disse. Styret har jevnlig diskusjon om de ulike strategiene. ØKOLOGISK LANDBRUK Oppland Bondelag er representert i Rådet for Økologisk landbruk i Innlandet. Rådet har gitt innspill på kriterier ÅRSMELDING 2010 OPPLAND BONDELAG 21

Jordbruksforhandlingene Uttalelse fra Oppland Bondelag

Jordbruksforhandlingene Uttalelse fra Oppland Bondelag Jordbruksforhandlingene 2010 - Uttalelse fra Oppland Bondelag Oppland Bondelag har fått inn uttalelser fra de fleste lokallagene, enten som enkeltuttalelser fra lagene, fellesuttalelser fra flere lag eller

Detaljer

Uttalelse til jordbruksforhandlingene 2011 fra Oppland Bondelag

Uttalelse til jordbruksforhandlingene 2011 fra Oppland Bondelag Oppland Bondelag Utarbeidet av Ola Råbøl Til Anders Huus, Næringspolitisk Notat Kopi til Uttalelse til jordbruksforhandlingene 2011 fra Oppland Bondelag Oppland Bondelag har fått inn uttalelser fra de

Detaljer

VALGKOMITEENS INNSTILLING

VALGKOMITEENS INNSTILLING VALGKOMITEENS INNSTILLING I. STYRET Leder: Trond Ellingsbø, Sel og Vågå gjenvalg 1 år Styremedlem: Anders Hole Fyksen, Gausdal ny 2 år Bjørnhild Kihle, Østre Toten ny 2 år 1. vara: Kristina Hegge, Biri

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Den økonomiske ramma må økes både gjennom økte budsjettmidler og økte produktpriser.

Den økonomiske ramma må økes både gjennom økte budsjettmidler og økte produktpriser. Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 - Oppland De fleste lokallagene i Oppland Bondelag har sendt inn svar på Questback fra Norges Bondelag. I tilegg har vi fått inn utfyllende uttalelser fra flere

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Komite for næring Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget i Nordland vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2012: 1. Arktisk

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene Oppland

Innspill til jordbruksforhandlingene Oppland 1 av 9 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Att.: Anders Huus Vår saksbehandler Ola Råbøl 61 05 18 02 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2014 - Oppland De

Detaljer

LANDBRUKSAVDELINGEN. Møter og kurs 2014. oppdatert pr. 28. august. www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland

LANDBRUKSAVDELINGEN. Møter og kurs 2014. oppdatert pr. 28. august. www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland LANDBRUKSAVDELINGEN Møter og kurs 2014 oppdatert pr. 28. august www.fylkesmannen.no/oppland www.facebook.com/fylkesmannenoppland 2 Forord I regjeringsplatformen heter det at regjeringen vil legge til rette

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Arbeidsplan Oppland Senterparti mot 2017

Arbeidsplan Oppland Senterparti mot 2017 - Arbeidsplan Oppland Senterparti mot 2017 1. Innledning Arbeidsplanen skal være et redskap for fylkeslaget og lokallagene når det gjelder politisk og organisatorisk aktivitet i arbeidsåret. 2016 er et

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag 1 av 5 Østfold og Akershus Bondelag Vår saksbehandler Karoline Fjeldstad 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 fra grøntutvalget i Østfold og Akershus Bondelag

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016 Hvordan løfte norsk kornproduksjon Elverum 30 mai 2016 Einar Frogner styremedlem Norges Bondelag Klima er vår tids største utfordring Korn- og kraftfôrpolitikken er det viktigste styringsverktøyet i norsk

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Informasjon fra styret i Oppland Sau og Geit - januar 2014

Informasjon fra styret i Oppland Sau og Geit - januar 2014 Oppland Sau og Geit Informasjon fra styret i Oppland Sau og Geit - januar 2014 Sau på sommerbeite 2013. Foto: Rasmus Kjorstad Ledermøter 2014 Dokka 15/1 2014 og Kvam 16/1 2014 Årsmøte og seminar Beitostølen

Detaljer

OPPLAND BONDELAG. Årsmelding

OPPLAND BONDELAG. Årsmelding OPPLAND BONDELAG Årsmelding 2009 Formål Norges Bondelag har som formål å samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske,

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

Hedmark Sau og Geit. Årsmøte 5. mars 2010. SAKSLISTE. 1. Opprop av utsendinger. 2. Godkjenning av innkalling og sakliste.

Hedmark Sau og Geit. Årsmøte 5. mars 2010. SAKSLISTE. 1. Opprop av utsendinger. 2. Godkjenning av innkalling og sakliste. Årsmøte 5. mars 2010. SAKSLISTE 1. Opprop av utsendinger. 2. Godkjenning av innkalling og sakliste. 3. Valg av 2 til sammen med møteleder å underskrive protokollen. Valg av 2 personer til tellekorps. 4.

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Organisasjon for bygdemøller og kornsiloer Til avtalepartene: 19.03.2016 - Landbruks- og Matdepartementet (LMD) - Norges Bondelag - Norsk Bonde- og Småbrukarlag INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Fordelingsskjema Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 570 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 10 = Nettoeffekt av tilskudd 560

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Årsberetning for Trøgstad Bondelag 2014 / 2015

Årsberetning for Trøgstad Bondelag 2014 / 2015 Årsberetning for Trøgstad Bondelag 2014 / 2015 Styrets sammensetning Leder: Nestleder: Kasserer: Sekretær: Skolekontakt/Studieleder/Dugnadsleder: Verveansvarlig / El-verkskontakt: Representant i viltnemda:

Detaljer

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 16.03 2016 Midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midler)

Detaljer

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold HANDLINGSPLAN 2014 for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold Prioriteringer for: Bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler til investeringer i landbruket Bygdeutviklingsmidler til utredning og tilrettelegging,

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013. Sole 15.08.2013

Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013. Sole 15.08.2013 Produksjonstilskudd - søknadsomgangen i august 2013 Sole 15.08.2013 Produksjonstilskudd - ny søknadsomgang Søknadsfristen er tirsdag 20.8. Planlagt utbetaling er onsdag 5.2.2014. Jordbruksoppgjøret 2013

Detaljer

NRO IW L NRPPXQHU DYVOXWWHV

NRO IW L NRPPXQHU DYVOXWWHV 73 Som grunnlag for å søke om omleggingstilskudd fra 2011, skal driftsbeskrivelse være ferdigstilt før 1. gangs inspeksjon. Bestemmelsen om bindingstid knyttet til omleggingstilskudd for økologisk landbruk,

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid

Detaljer

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF

Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Evaluering av verdensarvsatsingen over LUF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(nilf) har vært ansvarlig for gjennomføringen av prosjektet, representert ved Julie Nåvik Hval og Kjersti Nordskog.

Detaljer

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Departementsråd Olav Ulleren Norkorn 25. mars 2010 Regionale møter våren 2010 Region Dato Sted Agder og Telemark 23. februar Kristiansand Nord-Norge

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene Oppland

Innspill til jordbruksforhandlingene Oppland 1 av 9 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Vår saksbehandler Ola Råbøl 95174046 Deres dato Deres referanse Innspill til jordbruksforhandlingene 2015 - Oppland De fleste lokallagene i

Detaljer

Muligheter for vekst i potetsektoren

Muligheter for vekst i potetsektoren Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen

Detaljer

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Sjekkes mot framføring Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016 Gode årsmøte, tillitsvalgte gjester og ansatte. Velkommen til generaldebatt i Østfold Bondelag, velkommen til å bruke denne dagen på

Detaljer

God forvaltning av landbruket

God forvaltning av landbruket God forvaltning av landbruket Næringsråd Arve Knutsen (KrF) 2. Mars 2011 Litt om meg selv Godt gift har 4 voksne barn Senja- gutt Jobbet 34 år, hvor 10 år som daglig leder i et rørleggerfirma i Bodø (

Detaljer

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark

Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010. ledermøte Telemark Aktuelle saker for Norges Bondelag 2009 / 2010 ledermøte Telemark Brita Skallerud 2.nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Næringspolitikk (1) Redusere den kronemessige inntektsavstanden vesentlig

Detaljer

Vi får Norge til å gro!

Vi får Norge til å gro! Vi får Norge til å gro - Unge bønder kurs, Bodø 1.4.2017. - Tove H.Mosti Berg, nestleder Nordland Bondelag. Vi får Norge til å gro Vi får Norge til å gro 63 090 medlemmer i Norges Bondelag: gir gode og

Detaljer

Velkommen nye tillitsvalgte

Velkommen nye tillitsvalgte Velkommen nye tillitsvalgte Ledermøte i Østfold Bondelag 14. 15.11.08 Heidi Kirkeby og Nina Glomsrud Saxrud Vi får Norge til å gro! Morgenens program, kl 09 10:15 Hva forventes av deg som leder? Presentasjon,

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Nationen 04.09.12 (NTB) Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert

Detaljer

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema

Mulighetenes Landbruk 2020. Nabotreff! Spørreskjema Nabotreff! Spørreskjema Spørreskjema består av del A og del B. Del A er utgangspunkt for diskusjon i grupper. Del B er et individuelt spørreskjema hvor vi ønsker å kartlegge hva DU har behov og interesser

Detaljer

Sak 14/01290 Som medlemmer møtte: Asbjørn Helland, Trond Hodne, Johan Kristian Daling, Kristin Kjølen.

Sak 14/01290 Som medlemmer møtte: Asbjørn Helland, Trond Hodne, Johan Kristian Daling, Kristin Kjølen. 1 av 14 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Nord-Trøndelag Møtedato 12.03.2015 Vår dato: 19.03.2015 Møtetid 16:30 Utvalgssekretær Nord-Trøndelag Bondelag Møtested Stiklestad Telefon Sak 14/01290 Som medlemmer

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE

UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE UTKAST TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014 2015 30. juni 2014 INNHOLD: 9. VELFERDSORDNINGER... 3 9.1 Definisjoner... 3 9.2 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid... 3 9.3 Tilskudd til avløsing ved sykdom og

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Sak 6 Saksframlegg til representantskapet Sak 11 Saksframlegg til årsmøtet

Sak 6 Saksframlegg til representantskapet Sak 11 Saksframlegg til årsmøtet Sak 6 Saksframlegg til representantskapet Sak 11 Saksframlegg til årsmøtet Innkommet sak fra Oppland Bondelag Regiontilhørighet for Lunner og Jevnaker Bondelag 1 av 3 Ledelse Postboks 9354 Grønland 0135

Detaljer

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2017 Sole, 12.9.2017 Ragnhild Skar Jordbruksforhandlinger hver vår Årets jordbruksforhandlinger jordbrukets krav Jordbruket la fram sitt krav 26.4. Årets jordbruksforhandlinger

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket investeringsvirkemidlene i landbruket Samling for regionstyrerepresentanter i Innovasjon Norge Siri Lothe, Regjeringens plattform Regjeringen vil; føre en fremtidsrettet næringspolitikk som legger til

Detaljer

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009

Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Trøgstad Bondelags høringssvar om jordbruksforhandlingene 2009 Det var en utfordring å fylle ut skjemaet. Svarer du på et spørsmål på den ene sida, kan du ikke svare det du vil på neste side uten å underbygge

Detaljer

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis

Forslag til tillegg under Status pkt 3.6.4 hentet fra gjeldende forskrift. Fylkesvise bygdeutviklingsmidler kan gis Saksnr. 12/3139-41 V10 12.01.2015 Løpenr. 326/15 Vedlegg 2: Høringsinnspill til Landbruksplan for Rakkestad 2014-2024 Innkommende uttalelser er listet opp og kommentert i påfølgende tabell. Landbruksplanen

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -410,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd -410,0

Detaljer

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-

Detaljer

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015 Birte Usland, 42 år Melkeprodusent i Marnardal, Vest Agder Mange

Detaljer

OPPLAND BONDELAG. Årsmelding 2012

OPPLAND BONDELAG. Årsmelding 2012 OPPLAND BONDELAG Årsmelding 2012 Formål Norges Bondelag har som formål å samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske,

Detaljer

gode liv som (tilpasningsdyktig?) hjortebonde

gode liv som (tilpasningsdyktig?) hjortebonde Norsk Det Hjorteavlsforening gode liv som (tilpasningsdyktig?) hjortebonde Jordbruksforhandlinger 2012 Morten Nystad NHF sitt eneste krav; Husdyrtilskudd for hjort: 1200 kr pr. dyr over 12 mnd 4500 dyr

Detaljer

Grønt og tørken. Per Harald Agerup

Grønt og tørken. Per Harald Agerup Grønt og tørken Per Harald Agerup Bakgrunn Alvorlig situasjon for norsk matproduksjon Tørke rammet Østlandet og Agder Stor avlingssvikt Rammet alle produksjoner Store økonomiske konsekvenser Hva er gjort?

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017

Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 Protokoll fra fordelingsforhandlinger 26. juni 2017 mellom staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag etter Stortingets behandling av Prop. 141 S (2016-2017), jf. Innst. 445 S (2016-2017)

Detaljer

Høringsinnspill fra Østfold Bondelag til jordbruksforhandlingen 2012

Høringsinnspill fra Østfold Bondelag til jordbruksforhandlingen 2012 1 av 15 Næringspolitisk Postboks 9354 Grønland 0135 OSLO Norge Att.: Arild Bustnes Vår saksbehandler Nina Glomsrud Saxrud 69 89 81 52 Deres dato Deres referanse Høringsinnspill fra Østfold Bondelag til

Detaljer

Årsmøteutsendinger, gjester ansatte og presse. Velkommen til årsmøtet til Oppland Bondelag her på Skei

Årsmøteutsendinger, gjester ansatte og presse. Velkommen til årsmøtet til Oppland Bondelag her på Skei Årsmøteutsendinger, gjester ansatte og presse. Velkommen til årsmøtet til Oppland Bondelag her på Skei En foredragsholder på vårt ledermøte her på Skei i høst sa noe slikt som dette. Dere som sitter her

Detaljer

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015 Norske Felleskjøp SA Formål Norske Felleskjøp SA ivaretar sine medlemmers interesser i landbruket ved å løse fellesoppgaver på vegne av medlemmene gjennom aktiv markedsregulering

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Fagdag Norkorn 31. mars Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Innspill jordbruksoppgjøret 2011 Rapport såkorn 2010/2011 Status WTO Generelt bakteppe for arbeidet Status t i dag: Verdikjede

Detaljer

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare

Detaljer

Jordbruksavtalen 2012

Jordbruksavtalen 2012 Norturas arbeid frem mot jordbruksforhandlingene 2012 Jordbruksavtalen 2012 Arbeidet med årets innspill Arbeidet med Norturas innspill til Jordbruksavtalen 2012 har startet for lengst. Styret skal ha saken

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer

Oversikt over tillitsvalgte som er på valg i 2014

Oversikt over tillitsvalgte som er på valg i 2014 Norges Bondelag Innstilling Vår dato Revisjon Vår referanse 29.04.2014 13/00826-36 Utarbeidet av Åse Berit Valle Til Kopi til Årsmøte 2014 Valgnemndas innstilling til Norges Bondelags årsmøte 2014 Oversikt

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013

Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Mars 2013 Innspill til jordbruksforhandlingene 2013 Økt produksjon krever økt inntjening Ambisjonen til regjering og storting er en økning i norsk jordbruksproduksjon på 20 % de neste 20 årene. Dersom

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet

Detaljer

ÅRSMØTEPROTOKOLL 2013

ÅRSMØTEPROTOKOLL 2013 HEDMARK ÅRSMØTEPROTOKOLL 2013 Årsmøte ble avholdt 03.02.2013 Trysil Hotell Norlandia Møtet ble satt kl. 10.40 og hevet kl.11.50 SAK 1 / 13 KONSTITUERING AV MØTET Leder Anne Birgitte Løvlien åpnet møtet

Detaljer

ÅRSMØTE RING 41/AVLSUTVALGET I OPPLAND QUALITY STRAND HOTEL, GJØVIK 17/2-12

ÅRSMØTE RING 41/AVLSUTVALGET I OPPLAND QUALITY STRAND HOTEL, GJØVIK 17/2-12 ÅRSMØTE RING 41/AVLSUTVALGET I OPPLAND QUALITY STRAND HOTEL, GJØVIK 17/2-12 Det møtte 25 stk. på årsmøtet, av disse var det 16 stemmeberettiget. Saksliste: 1. Godkjenning av innkalling og saksliste 2.

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016

Jordbruksoppgjøret 2016 Alle spørsmålene fra studieheftet Jordbruksoppgjøret 2016 Spørsmål side 9 Spørsmål om inntekt 1. I de siste jordbruksoppgjørene har Norges Bondelag krevd å få en kronemessig lik inntektsutvikling som lønnsmottakere

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser

Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser Opptrappingsplan for trygg matproduksjon på norske ressurser HOVEDUTFORDRING FOR NORSK JORDBRUK: Vi vil ruste oss for tider med mer ekstremt klima, med både mer nedbør og mer tørke. Vi må derfor tilpasse

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD

Detaljer