KILDER TIL KUNNSKAP. Anselm Kiefer (f. 1945): The High Priestess

Transkript

1 13 KILDER TIL KUNNSKAP Etter å ha arbeidet med dette kapittelet har du kunnskap om ulike kunnskaps- og informasjonskilder, hvordan du kan vurdere ulike kilder, hvordan du kan sitere fra kilder i egne tekster, og hvordan du kan vise til og oppgi kilder. Læreplanen sier at du skal kunne hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skliftlig arbeid bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv Anselm Kiefer (f. 1945): The High Priestess

2 Kilder till\unnskap Informasjon eller Iwnnsl<ap? 211 INFORMASJON ELLER KUNNSKAP? I det modeme samfunnet er infonnasjons- og kunnskapsmengden enonn. Det er samlet så mye viten og så mange opplysninger om ulike forhold at det er umulig for enkeltpersoner å ha oversikt. Derfor er det viktig å lære hva slags infom1asjon vi har behov for, hvor denne infonnasjonen er å finne, og hvordan vi skal vurdere informasjonen. Vi må altså stille spørsmål om hvilken infonnasjon som er av verdi for oss (sortere), og vi må kunne vurdere informasjonen 1<l1tisk. Et annet spørsmål vi kan stille, er dette: Når blir infolmasjon kmmskap? Å ha lagret en mengde faktakum1skaper i hukolllinelsen gjør oss ikke nødvendigvis kum1skapsrike. Det er først når vi kan sette sammen infolmasjon, vurdere den og bruke den i ulike sammenhenger, at vi kan snakke om virkelig kunnskap. Vi må være i stand til å gjøre løsrevet og fragmentatisk infonnasjon om til kmmskap som hjelper oss til å forstå den verden vi lever i, bedre. I dette kapittelet vil vi først og fremst konsentrere oss om å gi veiledning som kan være til hjelp når du skal finne fram til og bruke nyttige infolmasjons- og kunnskapskilder. Leiitavle med sumerisk kileskrift fra Babylonia (nå Ira k) fra det århundre f.kr. Mange slags kilder Det første vi må gjøre, er å klargjøre hva slags stoff vi trenger. Ofte er det nødvendig å oppsøke Dere infolmasjonskilder. Dersom vi skal sktive en artikkel der vi skal drøfte «økende volds tendenser i samfunnet», vil aviser og andre massemedier være lett tilgjengelige kilder. Men massemedienes nyhetsbilde er gjerne konsentrert om det dramatiske og det uvanlige, og derfor er det ikke sikkert at vi får et fullstendig og sant bilde dersom vi bare bruker massemediene som kilde. Vi kan bruke egne erfaringer som et korrektiv eller et supplement til massemediene: Opplever vi selv at det er mye vold der vi bor? Opplever godt voksne mennesker at de møter mer vold nå enn før? Men kunnskapen vi kan skaffe oss på denne måten, er knyttet til en eller få personer og til et avgrenset miljø. Derfor skal vi være svært varsomme med å sette fram generelle påstander med utgangspunkt bare i egne eller nære venners erfaringer. Fagfolk kan hjelpe oss med å utvide perspektivet. En etat som har god oversikt over situasjonen, er politiet. Vi kan altså kontakte folk med profesjonell kunnskap om det ellli1et vi skal behandle, for å få hjelp til å utdype og nyansere drøftingen. I tillegg kan vi undersøke hva statistikken forteller om økende voldstendenser. Da kan vi enten gå på biblioteket og filme Statistish årboh, eller vi kan finne f~am til hjemmesidene til Statistisk sentralbyrå på Internett, der aktuell statistikk er lagt ut. i. På biblioteket kan de også hjelpe oss med å finne fram relevant jaklitteratur, og kansl~e har de et ldipparhiv med stoff som kan brukes. ; Ei liste over mulige kunnskaps- og inforn1asjonskilder kan se slik ut: Egen hukommelse, egne erfaringer Egne undersøkelser Fagfolk eller andre mennesker med spesiell kunnskap om emnet: oppsøke dem eller kontakte dem per telefon, e-post eller brev Tlykt informasjon: leksikon, oppslagsverk, faglitteratur, sl~ønnlitteratur, klipparkiv, aviser, tidsskrifter osv. Digitalisert informasjon: søk på hele Intem ett, leksikon og andre oppslagsverk på Internett, infom1asjonssamlinger på Internett, CD, CD-rom og e-bøker \ "

3 212 13" Kilder til kunnskap Informasjon eller kunnskap? 213 Skriftlige kunnslmpskilder Kunnskapskilder kan altså være både muntlige og skliftlige, og skliftlige kunnskapskilder kan være både papirbaserte og digitale. Biblioteket Biblioteket er et naturlig sted å oppsøke når vi er på jakt etter kunnskap og infonnasjon. Skolebiblioteket vil aldri kunne dekke alle elevenes behov, men det bør være det beste stedet å begynne. Biblioteket skal kunne tilby tjenester fra andre bibliotek, og alle bibliotek er en del av det samme tilbudet. Loven sier at bibliotekene skal stille samlingene sine til disposisjon for alle landets innbyggere. Det vil si at skolebibliotekene kan låne inn bøker, artikler og verk fra alle andre norske bibliotek. Ved hjelp av Intemett kan vi også søke i «hyllene» til de fleste stølte bibliotekene i Norge. BibSys er en base for bibliotek ved høyskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner i Norge. Gjennom Samboh kan vi også komme inn i samlingene til fylkesbibliotek og folkebibliotek som har lagret boksamlingene sine elektronisk. Også denne basen kan vi søke i på Intemett. l tillegg filmes det andre norske bibliotekbaser, for eksempel over artikler og tidssklifter. Nasjonalbiblioteket, som samler alt som blir utgitt i Norge, har også egne baser som vi kan søke i. Enkelte baser krever at vi har abonnement og passord. Lehsikon og ordbøker To gode norske leksikon i papirutgave er Caplex og Aschehoug og Gyldendals Store Norshe Lehsihol1. Begge finnes også i elektronisk utgave. Et engelskspråklig leksikon som er svært godt og omfattende, er Encyclopædia Blital1nica. Siste papirbaserte versjon kom i 2005, og det finnes også i elektronisk utgave. Wihipeclia er et «dugnadsbasert» nettleksikon. Det fins på flere språk og har både nynorsk- og bokmålsutgave. Av stølte norske ordbøker har vi Nynorslwrdboka og Bokmålsordboha, som finnes både i papirutgave og elektronisk utgave. Fagbøker og artikler En annen viktig kilde er fagbøker og avis- og tidsskriftartikler. Skolebiblioteket kan ha et klipparkiv der artikler er ordnet etter tema. l tillegg kan det være at biblioteket abonnerer på A-tekst, som er et elektronisk arkiv over stoff fra Aftenposten, Bergens Tidende, Dagbladet og Dagens Nælingsliv. Bruk av søkemotorer En søkemotor (for eksempel Google eller den norskproduserte Kvasir) finner fram til relevante intemettsider på grunnlag av søkeord. Søkeordene må være såpass konkrete og spesifikke at vi unngår å få med altfor mye informasjon som vi ikke trenger. For eksempel gavet Google-søk med «poesi» som søkeord ca treff. Når vi innsnevret søkeordet til «noltøn poesi», fikk vi bare 42 treff. Å vurdere kilder på Internett Når vi vurderer kilder, er det viktig å tenke over om den infonnasjonen de gir, er nyttig for oss. Her skal vi peke på noen momenter som det er viktig å huske på når vi vurderer kilder: Gir hildene relevant infomtasjon? Gir de kildene vi har funnet, relevant informasjon i forhold til emnet vi arbeider med? I Google-søket vårt på «noltøn poesi», fikk vi blant annet disse treffene: rb: ~:1:5:' l-el I O Z: :;.;)f _.::<:l.;(!j:i * :'-;;; ', :;.:;;;:".-:?'=;;;;. -;::""" _:;;..;;w,:;;:c::;.:;;;;;;:,;,;, ;;;:;; ~:;-;;;;._;:;;=-"". ~;;;:;; ~2.i::;.:c.;;:f- :~'7~=:=, ;,,= ~. =-. _:-...;... ~-~~~'.~. -~. ~~Lug~gJllJJ =' ~i Go ogle Nett B.ilder.Grupp.er Katalug I. ffiiansert..s.al< norrøn poesi ""-' InnstilJinger o Søk på nettet 0 Søk gjennom sider innen norsk(e) (b?!~~l... Nett Resultater 1-10 av ca. 673 for norrøn poesi. (0.06 sekun~ er),.i:ifula.må~p-o..e..s.i Sponsede lenker 1. Augo du bruke før inn du gjeng, i kot og i kråom, llik.t,i i kot og i krokom. For d'er uvisst å vita kvar uvener Finn akkurat det du leter etter med sit føre din fo!.... vårt store utvalg av søkelj~p. ester. I home.on line.no/-joeolavllviking/havamal. htm - 48k i - L b.urtig buffer - Lignendesid.er '\ I Nru.mnJi.Iologbæ.dJliB '>... og boka dekkjer emne som handskrift- og arkivkunnskap, tekstkritikk og tekstfilologi, runologi, paleografi, norrøn poesi og prosa, syntaktisk utvikling,... I. 51<- LllLldi9buff.eI - LiglJend.LSid_er.~ Det første av disse treffene er en lenke til et plivat nettsted om vikingskip, som har det noltøne diktet «Håvamål» på en av sidene sine. Ut over dette står det ingenting om noltøn poesi der. Dette treffet er dermed lite relevant når det vi er interessert i, er noltøn poesi. Det andre treffet er langt mer relevant og gir en lenke til nettsidene til Universitetet i Bergen, der det finnes informasjon om ei bok som blant annet handler om noltøn poesi.

4 214 13" Kilder til kunnskap Informasjon eller kuliliskap? 215 Kjøreregler for hvalitetshontroll I mange tilfeller er det umulig å se hvem som er forfatteren av et internettdokument. Da er det grunn til å være skeptisk til kilden. Og dersom vi heller ikke finner infonnasjon om utgiveren, er det enda større grunn til å være skeptisk På den andre siden er informasjon som ligger på nettsidene til en offentlig institusjon, for eksempel universiteter eller høyskoler, biblioteker eller departementer, mer troverdig, selvom vi ikke finner noen forfatter bak. Det samme er tilfellet hvis infonnasjonen ligger på nettstedet til støne mediebedlifter (for eksempel NRK, Dagbladet, Bergens Tidende) eller støne forlag. Men husk likevel på at lenkene som ligger på slike sider, ikke alltid er kvalitetsvurderte. Det er også mulig å finne ut en del om en internettkilde ved å se på forkortelsen på slutten av domenenavnet. Her er en oversikt over de mest brukte forkortelsene:.110: domenet for Norge.. no-sider krever offentlig registreling, og det er derfor grunn til å regne med færre usetiøse aktører her.se: domenet for Svetige, her gjelder det samme som for.no.dk: domenet for Danmark, her gjelder det samme som for.no.cdu: domenet for universiteter og museer i USA.ac.uk domenet for universiteter og andre utdanningsinstitusjoner i Storblitannia Domenene bak forkortelser som.com,.org,.net og.co.uk er på den andre siden flitt tilgjengelige, og de er denne d åpne for mer useliøse aktører, selv om dette nok ikke er hovedregelen. Nettsider som begynner med eller er personlige hjemmesider og må vurderes deretter. Gir hilden pålitelig og objehtiv informasjon? Det er også viktig å finne ut om en kilde gir pålitelig informasjon. En måte å kontrollere om en kilde er pålitelig på, er å filme andre kilder som handler om det samme emnet. Dersom de to kildene gir omtrent samme infolmasjon og ilmeholder de samme faktaopplysningene, kan det være grunn til å stole på dem. Dersom de gir motsnidende informasjon, kan det være lurt å kontrollere dem mot en treclje kilde. Endelig har vi alt klart til den lille skal komme... du Har hilden en foifatter? Et annet spørsmål er om det stoffet vi har funnet, har en identifiserbar forfatter. Dersom det er tilfellet, kan vi spørre om denne forfatteren er en autolitet på det aktuelle fagområdet. Her kan forfatterens arbeidssted og stilling gi oss en pekepinn. Still spørsmål av delme typen: Hvor arbeider forfatteren? Hva slags stilling har han eller hun? Har han eller hun skrevet andre ting om emnet? Det siste spørsmålet kan vi finne ut av ved å gå til for eksempel en bokdatabase og søke på navnet til forfatteren. Spør bibliotekaren på skolen om hjelp til dette søket.

5 I{ilder tillwllllskap Å sitere fra og oppgi kilder 217 Å SITERE FRA OG OPPGI KILDER Vi samler humskap og infonl1asjon for å få større innsikt i et emne, og for å kunne bruke opplysningene i vår egen sammenheng. Vi skal ikke først og fremst finne noe å sklive av. Men det kan være behov for å sitere enkelte kilder for å illustrere et poeng, for å styrke et argument, for å imøtegå en påstand eller rett og slett for å variere vår egen framstilling. De som leser det vi har skrevet, skal kunne finne fram til kildene vi har brukt - enten for å lese mer om emnet der, eller for å undersøke om vi har sitert kildene korrekt. Det er også et poeng at vi forteller hvilke kilder vi har brukt, slik at det vi skliver, kan vurderes i lys av hva slags kunnskap vi bygger framstillingen på. Når vi siterer fra en kilde, må vi passe på tre ting: Vi må bestelllil1e om vi vil bruke direkte (ordrette) sitater, eller om vi skal gjengi det som er skrevet eller sagt, med våre egne ord (indirekte sitat). Vi må sl<live hvem/hva som blir sitert. Vi må markere sitater korrekt med tegn. Direhte sitat Vi tenker oss at vi skal sklive en artikkel om Inger Hagerup. Her kan vi sette inn et direkte sitat på en av de to måtene som er vist nedenfor. Legg merke til hvordan kildehenvisningen er satt inn. Enten slik «Mor var nokså skrøpelig etter et langt og viltert liv. Sånn tenker jeg meg at hun ville ha beskrevet det selv: viltert og innholdslikt.» (Klaus Hagerup: Alt er så nær meg, Aschehoug 1988) Eller slik I boka si om moren, Alt er så nær meg (Aschehoug 1988), skliver Klaus Hagerup: «Mor var nokså skrøpelig etter et langt og viltert liv. Sånn tenker jeg meg at hun ville ha beskrevet det selv: viltert og innholdslikt.» Når vi siterer direkte, skal vi sklive av ordrett etter kilden. Vi skal for eksempel ikke oversette et sitat fra nynorsk til bokmål selvom resten av teksten vår er på bokmål. Det vi siterer, skal stå i anførselstegn. Tegn som hører med til sitatet, skal stå innenfor anførselstegnene. Indirehte sitat Vil vi sitere indirekte, kan vi sklive slik Klaus Hagerup skriver i sin biografi om moren at hun var nokså skrøpelig etter et langt og viltert liv. Han tenker seg at hun selv ville ha beskrevet livet sitt nettopp slik - som viltert og innholdsrikt (Klaus Hagerup: Alt er så nær meg, Aschehoug 1988). Da bruker vi våre egne ord for å gjengi det som er sagt eller skrevet. Det som blir gjengitt på delme måten, skal ikke stå i anførselstegn. A vise til internettkilder Når vi skal referere til kilder på Intemett, skal dette så langt det er mulig, gjøres på samme måte som ved referanser til nykte kilder. Hovedregelen her er at vi skal gjøre det klart hvem som er forfatter til kilden, og hvor og når kilden er utgitt. Men mange kilder på Intemett mangler slike opplysninger, eller de er uklare når det gjelder opplysninger. For eksempel er det ikke alltid mulig å finne infolmasjon om forfatteren. Da kan vi i stedet opplyse om hvilken organisasjon som er ansvarlig for kilden. Et annet problem med intemettkilder er datering. I referanser til slike kilder må vi skille mellom dokumentdato og nedlastingsdato. Dokumentdato er en eventuell datering av nettsiden som er gjort av forfatteren eller den ansvarlige personen/organisasjonen. Nedlastingsdatoen er datoen for nedlasting av siden. Den skal alltid føres opp i referansen. Dersom det finnes en dokumentdato, skal også den føres opp, og oppsettet blir slik Forfatter. Eventuell dokumentdato: Tittel. URL Ansvarlig organisasjon. Dato for nedlasting. NRK publiserte i 2003 en artikkel om forholdet mellom Lisa Mmie Presley og Michael Jackson, skrevet av Trond Borrehaug Hansen. Referansen kan da se slik ut: Hansen, Trond Borrehaug : «Lisa Mmie bitter på Jacko.» _o~rocl< html. NRK Lastet ned Litteraturliste Skal vi ha litteraturliste til slutt i en tekst, kan vi sette den opp slik som i disse eksemplene: Kilder: Asdal, Fred Arthur (1998): ~~Langs de litterære vannhull- et inteivj'u; med Erlend Loe» ried (intervjuet er også publisert i tidsskriftet Bøygen nr. 3-fr: 1998) ;., " Hagerup, Klaus (1988): Alt er så nær meg. Om Inger Hagerup, Ascl~6110ug Det gjelder altså å oppgi kildene så presist som mulig, slik at den som leser kildehenvisningene, lett kan finne fram til stoffet. fordypningsoppgaver Oppgaver om bruh av hilder Oppgave l A bruke kildene klitisk Hva er hovedsynspunktet i artikkelen «En bit virkelighet» av Halvor Hvik, som du finner på neste side7 Hva synes du artikkelen forteller om kildebruk i debatten om væpning av politiet og mord i Norge?.'

6 Kilder til kunnskap Oppgaver 219 En bit virkelighet Av Halvor Elvik Kriminalpolitisentralens statistikk viser stadig at det er nordmenn som dreper og nordmenn som blir drept i Norge Kriminalpolitisentralen utarbeider hvert år en drapsstatistikk som viser hvem det er i Norge som får en voldelig død, hvordan det skjer, og hvem det er som dreper. Den oversikten viser at det er nordmenn som dreper og nordmenn som blir drept. I fjor var det en utenlandsk malm, og fire som tidligere har hatt utenlandsk statsborgerskap, blant gjemingsmelmene. Det er en overrepresentasjon i forhold til andelen av befolkningen, men halifiserer verken tallmessig eller på noen annen måte til å snakke om en «bølge». Framfor alt viser drapsstatistikken at det ble begått flere drap per år i dette landet for ti år siden. Norge er like lite «farlig» i dag som den gang. Dette burde være nyttig infonnasjon for den som vil delta i debatten om skytevåpen blant gjenger og kliminelle, og om en alminnelig bevæpning av politiet. Men jeg er ikke sikker på om slik saklighet gjør innnykk på kriminalpolitikeme fra Høyre og Fremskrittspartiet som uttaler seg i hytt og vær om svært alvorlige ting. Det er en grei sak både å være konselvativ og tilllenger av lov og orden, men det er ugreit å snakke mot bedre vitende. De gamle «sannheten> om hvordan drap blir begått i Norge, lar seg lese rett ut også av fjorårets statistikk. Nær en tredjedel av drapene begås av nåværende eller tidligere samlivspartnere. Nesten halvparten av drapene begås av velmer og bel~ente av ofrene. Det er altså våre aller næm1este omgivelser som representerer den ovelveiende delen av den eventuelle drapstrussel hver enkelt av oss måtte være utsatt for. Men sannheten er ar for de aller fleste eksisterer ingen trussel. En tredjedel av ofrene ble tatt av dage med kniv, og en tredjedel med skytevåpen. Blant sky tevåpnene var det 6 hagler, 2 revolvere, 3 pistoler og 2 lifler, men ingen automatvåpen, verken maskingevær eller maskinpistol. Dobbeltdrapet i Baneheia er med i statistikken for i fjor med i alt 43 drap. Det er fem flere eim året før. Valiasjonene i totaltauet er så små at det ikke er mulig å si noe sikkert om tendenser, men man må til tidlig på 90-tallet for å finne fonige år med over førti drepte. GlUpperes imidlertid tallene i blokker på fem år, er tendensen stadig nedadgående. 53 personer er registrert som gjemingsmenn i denne statistikken. 44 av dem er norske menn. Av disse har altså fire tidligere hatt et annet statsborgerskap. Det er 6 norske kvilmer blant gjemillgspersonene, ingen utenlandske kvinner, men en malm med utenlandsk statsborgerskap. Det er altså fortsatt slik at når noen blil' drept i Norge, s~er det i familien og vennekretsen. Drapet skjer med det som er for hånden av kniv, slaggjenstander eller hagla i skapet. Dette er som det har vært, og er alltid blitt håndtert av ubevæpnet politi, eventuelt med assistanse av bevæpnede spesialenheter ved pågiipelsen. Statistikk er en skummel øvelse. Den kan gjøre mye god nytte, men statistikk kan også misbrukes, og blir det hele tida. Av tabellen over gjemillgsmennenes arbeidssituasjon og sosiale forhold kan man se at de fleste av gjemingsmelmene er i full jobb. Demest kommer de som er arbeidsløse, og så de som er trygdet. Men slår du disse to kategoriene sammen, kan den som er skmppelløs og vil stemple, si at «flertallet av gjemingsmennene er uten jobb eller går på trygd». Salmheten er at gjemingsmennene sprer seg over kategoriene omtrent som befolkningen ellers ville gjort i en sånn inndeling. Det samme gjelder fordelingen av ofrene mellom melm og kvilmer. Bak hvert av tallene i kolonnene skjuler det seg et menneske og en tragedie. Den rammer først og fremst offeret og den dreptes pårørende, men også gjemingspersonen og delmes pårørende. Den som vil vise ofrene respekt og samtidig gjøre noe godt for fellesskapet, tar hensyn til virkeligheten og taler og handler i samsvar med den. Dagbladet Oppgave 2 Å lese og bluke statistikk som kilde Gå til hjenunesidene til Statistisk sentralbyrå, og film siste tilgjengelige kliminalstatistikk som viser «Siktede etter 10vblUddsglUppe og statsborgerskap». Fordellovbruddstypene på giupper i klassen. Hver gruppe skriver en artikkel på om lag en side der de drøfter denne problemstillingen: «Nordmenn begår flest lovbrudd i Norge». Diskuter også hvilke andre statistiske oversikter som kan være aktuelle for å drøfte problemstillingen. Oppgave 3 Å fimle og vurdere stoff på Intemett Klassen deler seg i giupper på fire elever i hver. Hver giuppe søker på Intemett etter infomlasjon om ett av temaene på lista nedenfor eller diskuter i klassen hvilke emner det kan være aktuelt å finne stoff om. Lag ei liste på tavla og fordel elllilene. NOITøn litteratur Kåselisj angeren Skapelsesmyter Lytiske virkemidler Grammatikk S;amtidslitteratur Slang MinOlitetsspråk Bmk flere søkemotorer og se om dere får forskjellige svar. Studer treffene og vurder dem ut fra kritejier for kildel<litikk. Sett opp ei liste med de ti mest interessante nettstedene dere fant. Lag en kort kommentar til hvert nettsted på lista, som forklarer hva vi kan finne der, og hvem som står bak Gmppene sammenlikner listene sine og diskuterer eie valgene de har gjort. Oppgave 4 Analyse og vurdeling av et nettsted Film fram til nettstedet til Språkrådet. Beskliv ut fonningen av åpningssiden for nettstedet..>. Er det lett å orientere seg1 Finner du lett fram til viktig infonllasjon~ Vurder informasjonen på nettstedet på bakgrunn av det som står ot'rl kildevurdeling ovenfor. Sl<liv en e-post til Språkrådet, eler du stiller spørsmål til noe du lurdr på om Språkrådets virksomhet, neustedet deres, eller om språk generelt. Oppgave 5 Bibliotekbaser Bruk bibliotekbaser Chnp:// eller andre) som er lagt ut på Intemett, til å filme fram til - romaner av Ragnar Hovland - litteratur om klimaendringer - drama av Jon Fosse - dramatiseling og arbeid med drama i skolen

7 Kilder til kunnskap Læreren og elevene kan legge flere punkter til denne lista, som passer inn i det klassen arbeider med og er interessert i. Vurder infol1nasjonen dere finner, kritisk. Oppgave 6 Å velge kilder Tenk deg at du skal skrive foredrag om en norsk forfatter som har gitt ut bøker i perioden etter Velg forfatter selv. Hvor vil du lete etter stoff om denne forfatteren? Finn fram til ulike kilder det kan være aktuelt å bmke. Hvilke av disse kildene vil du bmke? Hvorfor? Legg fram og diskuter resultatene i grupper.