KILDER TIL KUNNSKAP. Anselm Kiefer (f. 1945): The High Priestess

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KILDER TIL KUNNSKAP. Anselm Kiefer (f. 1945): The High Priestess"

Transkript

1 13 KILDER TIL KUNNSKAP Etter å ha arbeidet med dette kapittelet har du kunnskap om ulike kunnskaps- og informasjonskilder, hvordan du kan vurdere ulike kilder, hvordan du kan sitere fra kilder i egne tekster, og hvordan du kan vise til og oppgi kilder. Læreplanen sier at du skal kunne hente, vurdere og anvende fagstoff fra digitale kilder i muntlig og skliftlig arbeid bruke fagkunnskap fra ulike fag til å drøfte spørsmål knyttet til skole, samfunn og arbeidsliv Anselm Kiefer (f. 1945): The High Priestess

2 Kilder till\unnskap Informasjon eller Iwnnsl<ap? 211 INFORMASJON ELLER KUNNSKAP? I det modeme samfunnet er infonnasjons- og kunnskapsmengden enonn. Det er samlet så mye viten og så mange opplysninger om ulike forhold at det er umulig for enkeltpersoner å ha oversikt. Derfor er det viktig å lære hva slags infom1asjon vi har behov for, hvor denne infonnasjonen er å finne, og hvordan vi skal vurdere informasjonen. Vi må altså stille spørsmål om hvilken infonnasjon som er av verdi for oss (sortere), og vi må kunne vurdere informasjonen 1<l1tisk. Et annet spørsmål vi kan stille, er dette: Når blir infolmasjon kmmskap? Å ha lagret en mengde faktakum1skaper i hukolllinelsen gjør oss ikke nødvendigvis kum1skapsrike. Det er først når vi kan sette sammen infolmasjon, vurdere den og bruke den i ulike sammenhenger, at vi kan snakke om virkelig kunnskap. Vi må være i stand til å gjøre løsrevet og fragmentatisk infonnasjon om til kmmskap som hjelper oss til å forstå den verden vi lever i, bedre. I dette kapittelet vil vi først og fremst konsentrere oss om å gi veiledning som kan være til hjelp når du skal finne fram til og bruke nyttige infolmasjons- og kunnskapskilder. Leiitavle med sumerisk kileskrift fra Babylonia (nå Ira k) fra det århundre f.kr. Mange slags kilder Det første vi må gjøre, er å klargjøre hva slags stoff vi trenger. Ofte er det nødvendig å oppsøke Dere infolmasjonskilder. Dersom vi skal sktive en artikkel der vi skal drøfte «økende volds tendenser i samfunnet», vil aviser og andre massemedier være lett tilgjengelige kilder. Men massemedienes nyhetsbilde er gjerne konsentrert om det dramatiske og det uvanlige, og derfor er det ikke sikkert at vi får et fullstendig og sant bilde dersom vi bare bruker massemediene som kilde. Vi kan bruke egne erfaringer som et korrektiv eller et supplement til massemediene: Opplever vi selv at det er mye vold der vi bor? Opplever godt voksne mennesker at de møter mer vold nå enn før? Men kunnskapen vi kan skaffe oss på denne måten, er knyttet til en eller få personer og til et avgrenset miljø. Derfor skal vi være svært varsomme med å sette fram generelle påstander med utgangspunkt bare i egne eller nære venners erfaringer. Fagfolk kan hjelpe oss med å utvide perspektivet. En etat som har god oversikt over situasjonen, er politiet. Vi kan altså kontakte folk med profesjonell kunnskap om det ellli1et vi skal behandle, for å få hjelp til å utdype og nyansere drøftingen. I tillegg kan vi undersøke hva statistikken forteller om økende voldstendenser. Da kan vi enten gå på biblioteket og filme Statistish årboh, eller vi kan finne f~am til hjemmesidene til Statistisk sentralbyrå på Internett, der aktuell statistikk er lagt ut. i. På biblioteket kan de også hjelpe oss med å finne fram relevant jaklitteratur, og kansl~e har de et ldipparhiv med stoff som kan brukes. ; Ei liste over mulige kunnskaps- og inforn1asjonskilder kan se slik ut: Egen hukommelse, egne erfaringer Egne undersøkelser Fagfolk eller andre mennesker med spesiell kunnskap om emnet: oppsøke dem eller kontakte dem per telefon, e-post eller brev Tlykt informasjon: leksikon, oppslagsverk, faglitteratur, sl~ønnlitteratur, klipparkiv, aviser, tidsskrifter osv. Digitalisert informasjon: søk på hele Intem ett, leksikon og andre oppslagsverk på Internett, infom1asjonssamlinger på Internett, CD, CD-rom og e-bøker \ "

3 212 13" Kilder til kunnskap Informasjon eller kunnskap? 213 Skriftlige kunnslmpskilder Kunnskapskilder kan altså være både muntlige og skliftlige, og skliftlige kunnskapskilder kan være både papirbaserte og digitale. Biblioteket Biblioteket er et naturlig sted å oppsøke når vi er på jakt etter kunnskap og infonnasjon. Skolebiblioteket vil aldri kunne dekke alle elevenes behov, men det bør være det beste stedet å begynne. Biblioteket skal kunne tilby tjenester fra andre bibliotek, og alle bibliotek er en del av det samme tilbudet. Loven sier at bibliotekene skal stille samlingene sine til disposisjon for alle landets innbyggere. Det vil si at skolebibliotekene kan låne inn bøker, artikler og verk fra alle andre norske bibliotek. Ved hjelp av Intemett kan vi også søke i «hyllene» til de fleste stølte bibliotekene i Norge. BibSys er en base for bibliotek ved høyskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner i Norge. Gjennom Samboh kan vi også komme inn i samlingene til fylkesbibliotek og folkebibliotek som har lagret boksamlingene sine elektronisk. Også denne basen kan vi søke i på Intemett. l tillegg filmes det andre norske bibliotekbaser, for eksempel over artikler og tidssklifter. Nasjonalbiblioteket, som samler alt som blir utgitt i Norge, har også egne baser som vi kan søke i. Enkelte baser krever at vi har abonnement og passord. Lehsikon og ordbøker To gode norske leksikon i papirutgave er Caplex og Aschehoug og Gyldendals Store Norshe Lehsihol1. Begge finnes også i elektronisk utgave. Et engelskspråklig leksikon som er svært godt og omfattende, er Encyclopædia Blital1nica. Siste papirbaserte versjon kom i 2005, og det finnes også i elektronisk utgave. Wihipeclia er et «dugnadsbasert» nettleksikon. Det fins på flere språk og har både nynorsk- og bokmålsutgave. Av stølte norske ordbøker har vi Nynorslwrdboka og Bokmålsordboha, som finnes både i papirutgave og elektronisk utgave. Fagbøker og artikler En annen viktig kilde er fagbøker og avis- og tidsskriftartikler. Skolebiblioteket kan ha et klipparkiv der artikler er ordnet etter tema. l tillegg kan det være at biblioteket abonnerer på A-tekst, som er et elektronisk arkiv over stoff fra Aftenposten, Bergens Tidende, Dagbladet og Dagens Nælingsliv. Bruk av søkemotorer En søkemotor (for eksempel Google eller den norskproduserte Kvasir) finner fram til relevante intemettsider på grunnlag av søkeord. Søkeordene må være såpass konkrete og spesifikke at vi unngår å få med altfor mye informasjon som vi ikke trenger. For eksempel gavet Google-søk med «poesi» som søkeord ca treff. Når vi innsnevret søkeordet til «noltøn poesi», fikk vi bare 42 treff. Å vurdere kilder på Internett Når vi vurderer kilder, er det viktig å tenke over om den infonnasjonen de gir, er nyttig for oss. Her skal vi peke på noen momenter som det er viktig å huske på når vi vurderer kilder: Gir hildene relevant infomtasjon? Gir de kildene vi har funnet, relevant informasjon i forhold til emnet vi arbeider med? I Google-søket vårt på «noltøn poesi», fikk vi blant annet disse treffene: rb: ~:1:5:' l-el I O Z: :;.;)f _.::<:l.;(!j:i * :'-;;; ', :;.:;;;:".-:?'=;;;;. -;::""" _:;;..;;w,:;;:c::;.:;;;;;;:,;,;, ;;;:;; ~:;-;;;;._;:;;=-"". ~;;;:;; ~2.i::;.:c.;;:f- :~'7~=:=, ;,,= ~. =-. _:-...;... ~-~~~'.~. -~. ~~Lug~gJllJJ =' ~i Go ogle Nett B.ilder.Grupp.er Katalug I. ffiiansert..s.al< norrøn poesi ""-' InnstilJinger o Søk på nettet 0 Søk gjennom sider innen norsk(e) (b?!~~l... Nett Resultater 1-10 av ca. 673 for norrøn poesi. (0.06 sekun~ er),.i:ifula.må~p-o..e..s.i Sponsede lenker 1. Augo du bruke før inn du gjeng, i kot og i kråom, llik.t,i i kot og i krokom. For d'er uvisst å vita kvar uvener Finn akkurat det du leter etter med sit føre din fo!.... vårt store utvalg av søkelj~p. ester. I home.on line.no/-joeolavllviking/havamal. htm - 48k i - L b.urtig buffer - Lignendesid.er '\ I Nru.mnJi.Iologbæ.dJliB '>... og boka dekkjer emne som handskrift- og arkivkunnskap, tekstkritikk og tekstfilologi, runologi, paleografi, norrøn poesi og prosa, syntaktisk utvikling,... I.WWW.hf.Uib.no/ilNOrdiSI</NOfi/nytU html- 51<- LllLldi9buff.eI - LiglJend.LSid_er.~ Det første av disse treffene er en lenke til et plivat nettsted om vikingskip, som har det noltøne diktet «Håvamål» på en av sidene sine. Ut over dette står det ingenting om noltøn poesi der. Dette treffet er dermed lite relevant når det vi er interessert i, er noltøn poesi. Det andre treffet er langt mer relevant og gir en lenke til nettsidene til Universitetet i Bergen, der det finnes informasjon om ei bok som blant annet handler om noltøn poesi.

4 214 13" Kilder til kunnskap Informasjon eller kuliliskap? 215 Kjøreregler for hvalitetshontroll I mange tilfeller er det umulig å se hvem som er forfatteren av et internettdokument. Da er det grunn til å være skeptisk til kilden. Og dersom vi heller ikke finner infonnasjon om utgiveren, er det enda større grunn til å være skeptisk På den andre siden er informasjon som ligger på nettsidene til en offentlig institusjon, for eksempel universiteter eller høyskoler, biblioteker eller departementer, mer troverdig, selvom vi ikke finner noen forfatter bak. Det samme er tilfellet hvis infonnasjonen ligger på nettstedet til støne mediebedlifter (for eksempel NRK, Dagbladet, Bergens Tidende) eller støne forlag. Men husk likevel på at lenkene som ligger på slike sider, ikke alltid er kvalitetsvurderte. Det er også mulig å finne ut en del om en internettkilde ved å se på forkortelsen på slutten av domenenavnet. Her er en oversikt over de mest brukte forkortelsene:.110: domenet for Norge.. no-sider krever offentlig registreling, og det er derfor grunn til å regne med færre usetiøse aktører her.se: domenet for Svetige, her gjelder det samme som for.no.dk: domenet for Danmark, her gjelder det samme som for.no.cdu: domenet for universiteter og museer i USA.ac.uk domenet for universiteter og andre utdanningsinstitusjoner i Storblitannia Domenene bak forkortelser som.com,.org,.net og.co.uk er på den andre siden flitt tilgjengelige, og de er denne d åpne for mer useliøse aktører, selv om dette nok ikke er hovedregelen. Nettsider som begynner med eller er personlige hjemmesider og må vurderes deretter. Gir hilden pålitelig og objehtiv informasjon? Det er også viktig å finne ut om en kilde gir pålitelig informasjon. En måte å kontrollere om en kilde er pålitelig på, er å filme andre kilder som handler om det samme emnet. Dersom de to kildene gir omtrent samme infolmasjon og ilmeholder de samme faktaopplysningene, kan det være grunn til å stole på dem. Dersom de gir motsnidende informasjon, kan det være lurt å kontrollere dem mot en treclje kilde. Endelig har vi alt klart til den lille skal komme... du Har hilden en foifatter? Et annet spørsmål er om det stoffet vi har funnet, har en identifiserbar forfatter. Dersom det er tilfellet, kan vi spørre om denne forfatteren er en autolitet på det aktuelle fagområdet. Her kan forfatterens arbeidssted og stilling gi oss en pekepinn. Still spørsmål av delme typen: Hvor arbeider forfatteren? Hva slags stilling har han eller hun? Har han eller hun skrevet andre ting om emnet? Det siste spørsmålet kan vi finne ut av ved å gå til for eksempel en bokdatabase og søke på navnet til forfatteren. Spør bibliotekaren på skolen om hjelp til dette søket.

5 I{ilder tillwllllskap Å sitere fra og oppgi kilder 217 Å SITERE FRA OG OPPGI KILDER Vi samler humskap og infonl1asjon for å få større innsikt i et emne, og for å kunne bruke opplysningene i vår egen sammenheng. Vi skal ikke først og fremst finne noe å sklive av. Men det kan være behov for å sitere enkelte kilder for å illustrere et poeng, for å styrke et argument, for å imøtegå en påstand eller rett og slett for å variere vår egen framstilling. De som leser det vi har skrevet, skal kunne finne fram til kildene vi har brukt - enten for å lese mer om emnet der, eller for å undersøke om vi har sitert kildene korrekt. Det er også et poeng at vi forteller hvilke kilder vi har brukt, slik at det vi skliver, kan vurderes i lys av hva slags kunnskap vi bygger framstillingen på. Når vi siterer fra en kilde, må vi passe på tre ting: Vi må bestelllil1e om vi vil bruke direkte (ordrette) sitater, eller om vi skal gjengi det som er skrevet eller sagt, med våre egne ord (indirekte sitat). Vi må sl<live hvem/hva som blir sitert. Vi må markere sitater korrekt med tegn. Direhte sitat Vi tenker oss at vi skal sklive en artikkel om Inger Hagerup. Her kan vi sette inn et direkte sitat på en av de to måtene som er vist nedenfor. Legg merke til hvordan kildehenvisningen er satt inn. Enten slik «Mor var nokså skrøpelig etter et langt og viltert liv. Sånn tenker jeg meg at hun ville ha beskrevet det selv: viltert og innholdslikt.» (Klaus Hagerup: Alt er så nær meg, Aschehoug 1988) Eller slik I boka si om moren, Alt er så nær meg (Aschehoug 1988), skliver Klaus Hagerup: «Mor var nokså skrøpelig etter et langt og viltert liv. Sånn tenker jeg meg at hun ville ha beskrevet det selv: viltert og innholdslikt.» Når vi siterer direkte, skal vi sklive av ordrett etter kilden. Vi skal for eksempel ikke oversette et sitat fra nynorsk til bokmål selvom resten av teksten vår er på bokmål. Det vi siterer, skal stå i anførselstegn. Tegn som hører med til sitatet, skal stå innenfor anførselstegnene. Indirehte sitat Vil vi sitere indirekte, kan vi sklive slik Klaus Hagerup skriver i sin biografi om moren at hun var nokså skrøpelig etter et langt og viltert liv. Han tenker seg at hun selv ville ha beskrevet livet sitt nettopp slik - som viltert og innholdsrikt (Klaus Hagerup: Alt er så nær meg, Aschehoug 1988). Da bruker vi våre egne ord for å gjengi det som er sagt eller skrevet. Det som blir gjengitt på delme måten, skal ikke stå i anførselstegn. A vise til internettkilder Når vi skal referere til kilder på Intemett, skal dette så langt det er mulig, gjøres på samme måte som ved referanser til nykte kilder. Hovedregelen her er at vi skal gjøre det klart hvem som er forfatter til kilden, og hvor og når kilden er utgitt. Men mange kilder på Intemett mangler slike opplysninger, eller de er uklare når det gjelder opplysninger. For eksempel er det ikke alltid mulig å finne infolmasjon om forfatteren. Da kan vi i stedet opplyse om hvilken organisasjon som er ansvarlig for kilden. Et annet problem med intemettkilder er datering. I referanser til slike kilder må vi skille mellom dokumentdato og nedlastingsdato. Dokumentdato er en eventuell datering av nettsiden som er gjort av forfatteren eller den ansvarlige personen/organisasjonen. Nedlastingsdatoen er datoen for nedlasting av siden. Den skal alltid føres opp i referansen. Dersom det finnes en dokumentdato, skal også den føres opp, og oppsettet blir slik Forfatter. Eventuell dokumentdato: Tittel. URL Ansvarlig organisasjon. Dato for nedlasting. NRK publiserte i 2003 en artikkel om forholdet mellom Lisa Mmie Presley og Michael Jackson, skrevet av Trond Borrehaug Hansen. Referansen kan da se slik ut: Hansen, Trond Borrehaug : «Lisa Mmie bitter på Jacko.» _o~rocl< html. NRK Lastet ned Litteraturliste Skal vi ha litteraturliste til slutt i en tekst, kan vi sette den opp slik som i disse eksemplene: Kilder: Asdal, Fred Arthur (1998): ~~Langs de litterære vannhull- et inteivj'u; med Erlend Loe» ried (intervjuet er også publisert i tidsskriftet Bøygen nr. 3-fr: 1998) ;., " Hagerup, Klaus (1988): Alt er så nær meg. Om Inger Hagerup, Ascl~6110ug Det gjelder altså å oppgi kildene så presist som mulig, slik at den som leser kildehenvisningene, lett kan finne fram til stoffet. fordypningsoppgaver Oppgaver om bruh av hilder Oppgave l A bruke kildene klitisk Hva er hovedsynspunktet i artikkelen «En bit virkelighet» av Halvor Hvik, som du finner på neste side7 Hva synes du artikkelen forteller om kildebruk i debatten om væpning av politiet og mord i Norge?.'

6 Kilder til kunnskap Oppgaver 219 En bit virkelighet Av Halvor Elvik Kriminalpolitisentralens statistikk viser stadig at det er nordmenn som dreper og nordmenn som blir drept i Norge Kriminalpolitisentralen utarbeider hvert år en drapsstatistikk som viser hvem det er i Norge som får en voldelig død, hvordan det skjer, og hvem det er som dreper. Den oversikten viser at det er nordmenn som dreper og nordmenn som blir drept. I fjor var det en utenlandsk malm, og fire som tidligere har hatt utenlandsk statsborgerskap, blant gjemingsmelmene. Det er en overrepresentasjon i forhold til andelen av befolkningen, men halifiserer verken tallmessig eller på noen annen måte til å snakke om en «bølge». Framfor alt viser drapsstatistikken at det ble begått flere drap per år i dette landet for ti år siden. Norge er like lite «farlig» i dag som den gang. Dette burde være nyttig infonnasjon for den som vil delta i debatten om skytevåpen blant gjenger og kliminelle, og om en alminnelig bevæpning av politiet. Men jeg er ikke sikker på om slik saklighet gjør innnykk på kriminalpolitikeme fra Høyre og Fremskrittspartiet som uttaler seg i hytt og vær om svært alvorlige ting. Det er en grei sak både å være konselvativ og tilllenger av lov og orden, men det er ugreit å snakke mot bedre vitende. De gamle «sannheten> om hvordan drap blir begått i Norge, lar seg lese rett ut også av fjorårets statistikk. Nær en tredjedel av drapene begås av nåværende eller tidligere samlivspartnere. Nesten halvparten av drapene begås av velmer og bel~ente av ofrene. Det er altså våre aller næm1este omgivelser som representerer den ovelveiende delen av den eventuelle drapstrussel hver enkelt av oss måtte være utsatt for. Men sannheten er ar for de aller fleste eksisterer ingen trussel. En tredjedel av ofrene ble tatt av dage med kniv, og en tredjedel med skytevåpen. Blant sky tevåpnene var det 6 hagler, 2 revolvere, 3 pistoler og 2 lifler, men ingen automatvåpen, verken maskingevær eller maskinpistol. Dobbeltdrapet i Baneheia er med i statistikken for i fjor med i alt 43 drap. Det er fem flere eim året før. Valiasjonene i totaltauet er så små at det ikke er mulig å si noe sikkert om tendenser, men man må til tidlig på 90-tallet for å finne fonige år med over førti drepte. GlUpperes imidlertid tallene i blokker på fem år, er tendensen stadig nedadgående. 53 personer er registrert som gjemingsmenn i denne statistikken. 44 av dem er norske menn. Av disse har altså fire tidligere hatt et annet statsborgerskap. Det er 6 norske kvilmer blant gjemillgspersonene, ingen utenlandske kvinner, men en malm med utenlandsk statsborgerskap. Det er altså fortsatt slik at når noen blil' drept i Norge, s~er det i familien og vennekretsen. Drapet skjer med det som er for hånden av kniv, slaggjenstander eller hagla i skapet. Dette er som det har vært, og er alltid blitt håndtert av ubevæpnet politi, eventuelt med assistanse av bevæpnede spesialenheter ved pågiipelsen. Statistikk er en skummel øvelse. Den kan gjøre mye god nytte, men statistikk kan også misbrukes, og blir det hele tida. Av tabellen over gjemillgsmennenes arbeidssituasjon og sosiale forhold kan man se at de fleste av gjemingsmelmene er i full jobb. Demest kommer de som er arbeidsløse, og så de som er trygdet. Men slår du disse to kategoriene sammen, kan den som er skmppelløs og vil stemple, si at «flertallet av gjemingsmennene er uten jobb eller går på trygd». Salmheten er at gjemingsmennene sprer seg over kategoriene omtrent som befolkningen ellers ville gjort i en sånn inndeling. Det samme gjelder fordelingen av ofrene mellom melm og kvilmer. Bak hvert av tallene i kolonnene skjuler det seg et menneske og en tragedie. Den rammer først og fremst offeret og den dreptes pårørende, men også gjemingspersonen og delmes pårørende. Den som vil vise ofrene respekt og samtidig gjøre noe godt for fellesskapet, tar hensyn til virkeligheten og taler og handler i samsvar med den. Dagbladet Oppgave 2 Å lese og bluke statistikk som kilde Gå til hjenunesidene til Statistisk sentralbyrå, og film siste tilgjengelige kliminalstatistikk som viser «Siktede etter 10vblUddsglUppe og statsborgerskap». Fordellovbruddstypene på giupper i klassen. Hver gruppe skriver en artikkel på om lag en side der de drøfter denne problemstillingen: «Nordmenn begår flest lovbrudd i Norge». Diskuter også hvilke andre statistiske oversikter som kan være aktuelle for å drøfte problemstillingen. Oppgave 3 Å fimle og vurdere stoff på Intemett Klassen deler seg i giupper på fire elever i hver. Hver giuppe søker på Intemett etter infomlasjon om ett av temaene på lista nedenfor eller diskuter i klassen hvilke emner det kan være aktuelt å finne stoff om. Lag ei liste på tavla og fordel elllilene. NOITøn litteratur Kåselisj angeren Skapelsesmyter Lytiske virkemidler Grammatikk S;amtidslitteratur Slang MinOlitetsspråk Bmk flere søkemotorer og se om dere får forskjellige svar. Studer treffene og vurder dem ut fra kritejier for kildel<litikk. Sett opp ei liste med de ti mest interessante nettstedene dere fant. Lag en kort kommentar til hvert nettsted på lista, som forklarer hva vi kan finne der, og hvem som står bak Gmppene sammenlikner listene sine og diskuterer eie valgene de har gjort. Oppgave 4 Analyse og vurdeling av et nettsted Film fram til nettstedet til Språkrådet. Beskliv ut fonningen av åpningssiden for nettstedet..>. Er det lett å orientere seg1 Finner du lett fram til viktig infonllasjon~ Vurder informasjonen på nettstedet på bakgrunn av det som står ot'rl kildevurdeling ovenfor. Sl<liv en e-post til Språkrådet, eler du stiller spørsmål til noe du lurdr på om Språkrådets virksomhet, neustedet deres, eller om språk generelt. Oppgave 5 Bibliotekbaser Bruk bibliotekbaser Chnp://www.bibsys.no/. eller andre) som er lagt ut på Intemett, til å filme fram til - romaner av Ragnar Hovland - litteratur om klimaendringer - drama av Jon Fosse - dramatiseling og arbeid med drama i skolen

7 Kilder til kunnskap Læreren og elevene kan legge flere punkter til denne lista, som passer inn i det klassen arbeider med og er interessert i. Vurder infol1nasjonen dere finner, kritisk. Oppgave 6 Å velge kilder Tenk deg at du skal skrive foredrag om en norsk forfatter som har gitt ut bøker i perioden etter Velg forfatter selv. Hvor vil du lete etter stoff om denne forfatteren? Finn fram til ulike kilder det kan være aktuelt å bmke. Hvilke av disse kildene vil du bmke? Hvorfor? Legg fram og diskuter resultatene i grupper.

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet.

KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3. OBS! Vær oppmerksom på falske sider. Det er mange eksempler på direkte feil informasjon på nettet. KILDEKRITIKK 5.trinn, del 1:3 Kompetansemål etter 7. trinn: Elevene skal kunne bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte (Norsk). Elevene skal kunne utforske ulike kilder [ ]

Detaljer

Kursrekker informasjonskompetanse fordelt på trinn Ekholt 1-10 skole 09.05.2012

Kursrekker informasjonskompetanse fordelt på trinn Ekholt 1-10 skole 09.05.2012 Kursrekker informasjonskompetanse fordelt på trinn Ekholt 1-10 skole 09.05.2012 Å søke informasjon: Websøk/ Brukeropplæring skolebiblioteket Brukeropplæring faktabøkers oppstilling (Dewey) -brukeropplæring

Detaljer

Opplæringsplan i bibliotekbruk

Opplæringsplan i bibliotekbruk Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren

Detaljer

FORENKLET HARVARD-STANDARD

FORENKLET HARVARD-STANDARD SITERINGSREGLER FORENKLET HARVARD-STANDARD SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE Revidert 15. mai 2013. Innhold SITERINGSREGLER... 0 FORENKLET HARVARD-STANDARD... 0 SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE... 0 INNLEDNING...

Detaljer

KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN

KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN 1 KILDEKRITIKKURS PÅ 8. TRINN FOR LÆRERE PÅ 8. TRINN MÅL: Elevene skal kunne bruke både digitale og trykte kilder, i arbeidet med fagtekster, i alle fag. De skal kunne skille mellom relevante og mindre

Detaljer

Sitering og kildeliste

Sitering og kildeliste Kildebruk, generelt Sitering og kildeliste Sitat Når du gjengir en annens tekst inni din egen. Kildeliste Liste over de kildene du har brukt for å skrive en oppgave. Alle kildene du har brukt som bakgrunnsstoff.

Detaljer

Kursrekker informasjonskompetanse fordelt på trinn Ekholt 1-10 skole 09.05.2012

Kursrekker informasjonskompetanse fordelt på trinn Ekholt 1-10 skole 09.05.2012 Kursrekker informasjonskompetanse fordelt på trinn Ekholt 1-10 skole 09.05.2012 Å søke informasjon: Websøk/ Brukeropplæring skolebiblioteket Brukeropplæring faktabøkers oppstilling (Dewey) -brukeropplæring

Detaljer

Finne kilder og litteratur til din masteroppgave

Finne kilder og litteratur til din masteroppgave Finne kilder og litteratur til din masteroppgave Hvor bør du starte? UBs nettsider: ub.uio.no og ub.uio.no/jus Hvilke rettskilder trenger du? Hvilke rettskilder du bør hente argumenter fra vil variere

Detaljer

Opplæring i informasjonskompetanse

Opplæring i informasjonskompetanse Kurs 1: Å søke informasjon Ekholt 1-10-skole, ungdomstrinnet LÆRINGSMÅL Jeg kan effektivt søke etter hensiktsmessig informasjon. Jeg kan definere presise og hensiktsmessige søkeord 1 FØR DU SØKER Hva kan

Detaljer

Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole.

Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. En oppgave skal inneholde ei kildeliste (kilderegister/litteraturliste/referanseliste) og kildehenvisninger.

Detaljer

Kilde. Kildelister. Sitere. Vise til. Referanseliste. Referere. Henvise til SITERINGSREGLER SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE.

Kilde. Kildelister. Sitere. Vise til. Referanseliste. Referere. Henvise til SITERINGSREGLER SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE. SITERINGSREGLER SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE BYGGER PÅ HARVARD-STANDARDEN Kilde Kildelister Litteraturlister Referanseliste Sitere Referere Vise til Henvise til Ny utgave mai 2016 1 INNLEDNING... 3 BØKER...

Detaljer

Hva er en kilde? Der opplysningene kommer fra:

Hva er en kilde? Der opplysningene kommer fra: Å lage kildeliste Hva er en kilde? Der opplysningene kommer fra: Bok (fagbok, lærebok, leksikon) Avis Tidsskrift, magasin Nettsted Personer (informanter) intervju, e-post Hva er kildeliste? Kan også kalles

Detaljer

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor /

Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe. 2012 Høst Rektor / prosjektgruppe. 2012 Høst Rektor / Delmål for lærerne Tiltak/aktivitet Når Ansvarlig Deltakere/målgrup pe Lærerne har innsikt i de forskjellige fasene av informasjonsku nnskap. Avsatt tid til lesing av faglitteratur med påfølgende gruppearbeid/

Detaljer

FutureLab - Søking på nett

FutureLab - Søking på nett Oppgavehefte FutureLab - Søking på nett 3 timer kurs i søkemetodikk og -verktøy 18. oktober 2012 Kursholdere: Nora MacLaren STAR, Avdeling for IT, Universitetet i Tromsø Vibeke Bårnes KS-biblioteket, Universitetsbiblioteket,

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Å SØKE INFORMASJON. Kompetansemål etter 10. trinn: Læringsmål:

Å SØKE INFORMASJON. Kompetansemål etter 10. trinn: Læringsmål: 8.trinn, kurs 1 Å søke informasjon Å SØKE INFORMASJON Kompetansemål etter 10. trinn: orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon (norsk) lese kritisk og vurdere teksters troverdighet

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Kildehenvisning/referanser i løpende tekst

Kildehenvisning/referanser i løpende tekst Kildehenvisning/referanser i løpende tekst Sitering og referering Sitere Når du gjengir en annens tekst ordrett inni din egen Referere Når du skriver om og gjenforteller innholdet i en annen tekst i din

Detaljer

Hvordan søke? Brukerveiledning. Nyttige tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside

Hvordan søke? Brukerveiledning. Nyttige tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside Brukerveiledning 1 Hvordan søke? Gå til ditt biblioteks hjemmeside Du søker automatisk i ressurser fra ditt bibliotek. Velg «Alle bibliotek» dersom du ønsker å søke i ressurser fra alle BIBSYSbibliotek:

Detaljer

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no

Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser. Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser Oppgaveskriving SEPREP Gamle Oslo 22.10.2015 anne.ek@seprep.no Innhold Mål med oppgaven Faglige og formelle krav til oppgaveskrivingen

Detaljer

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn

02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn 02.02.2010 Litt fokus på læreplanen/ kompetansemålene i norsk etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon

Detaljer

Opplæring i informasjonskompetanse

Opplæring i informasjonskompetanse Kurs 3: Kildekritikk Ekholt 1-10-skole, ungdomstrinnet LÆRINGSMÅL: Forklare hva ulike kilder er Være kritisk til informasjon på nettet Vurdere om en nettside inneholder objektiv og seriøs informasjon Vurdere

Detaljer

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: Sjekk alltid med instituttet eller faget om de har særskilte krav. Hvis slike krav foreligger, følg dem, hvis ikke, kan du følge denne malen. Det fins en del

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

SITERINGSREGLER VED SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE HARVARD-STANDARD

SITERINGSREGLER VED SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE HARVARD-STANDARD SITERINGSREGLER VED SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE HARVARD-STANDARD Revidert 18. januar 2013 1 Innhold Innledning... 3 BØKER... 4 En forfatter... 4 To eller tre forfattere... 4 Flere enn tre forfattere...

Detaljer

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner

Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Kompetansemål og forventninger Hovedemner Norsk årsplan for 6. klasse 2014/15 Mange av kompetansemålene i norsk blir også jobbet med i de andre skolefagene. Årsplanen er derfor delt i to hoveddeler: Kompetansemål og forventninger Hovedemner Mål

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten 35-39. Karl Johans Minne skole ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 6 Fag: Norsk Utarbeidet av: Camilla, Harald og Carsten Mnd. Kompetansemål 35-39 Skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift Bruke erfaringer fra egen

Detaljer

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til ditt biblioteks hjemmeside Brukerveiledning 1 Hvordan søke? Tips Gå til ditt biblioteks hjemmeside Du søker automatisk i ressurser fra ditt bibliotek. Velg «Alle bibliotek» dersom du ønsker å søke i ressurser fra alle BIBSYSbibliotek:

Detaljer

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring

Folkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring Folkebibliotek I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Har du brukt flere folkebibliotek, så svar ut fra din erfaring

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: - UKE 34 UKE 39 - Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding. -

Detaljer

Fagplan i norsk 5. trinn

Fagplan i norsk 5. trinn Fagplan i norsk 5. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 34- Læringsstrategier nøkkelord og Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Lage et Lage tankekart Nasjonale

Detaljer

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET.

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. -ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. Galleri - utprøving av spesialavdeling for ungdom og unge voksne ved Bergen Off. Bibliotek, hovedbiblioteket. Ved utbyggingen av hovedbiblioteket i 999/2, ble det mulig

Detaljer

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum DISiTromsø 1/2015 Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum Hansjordnes (Bildet tilhører Perspektivet museum) Medlemsmøter Kalender Neste styremøte: 16.04 Lørdagsåpent på Statsarkivet Statsarkivet

Detaljer

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB

Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB Det digitale Nasjonalbiblioteket Digitalisering i NB - eller: finnes det ikke på nett, finnes det ikke i det hele tatt Svein Arne Brygfjeld Nasjonalbiblioteket Tidene skifter vi skal endres Nasjonalbiblioteket

Detaljer

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 Folketellingen 1900 Er som regel den nyeste søkbare kilden som er landsomfattende som vi kan bruke til å finne slekt Snakk med venner og kjente Den beste kilde for å finne

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16

ÅRSPLAN I NORSK. 8. klasse 2015/ 16 ÅRSPLAN I NORSK 8. klasse 2015/ 16 LÆREVERK: Kontekst (Gyldendal norsk Forlag) - Basisbok - Grammatikk og rettskriving - Nynorskboka Nettsiden: www.gyldendal.no/kontekst Kontekst tekster1 + div. kopier

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?

Generell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag

Detaljer

Bruksanvisning for Zotero (18/12/2014)

Bruksanvisning for Zotero (18/12/2014) Bruksanvisning for Zotero (18/12/2014) Zotero er et referansehåndteringsprogram som brukes til å samle, spare og organisere referanser bøker, bokkapittel, artikler, websider, etc. Du kan lage samlinger

Detaljer

Informasjonskompetanse. Generell innføring i 1. Søking 2. Kildekritikk 3. Plagiat og juks 4. Kildebruk sitering, henvisning og referering

Informasjonskompetanse. Generell innføring i 1. Søking 2. Kildekritikk 3. Plagiat og juks 4. Kildebruk sitering, henvisning og referering Informasjonskompetanse Generell innføring i 1. Søking 2. Kildekritikk 3. Plagiat og juks 4. Kildebruk sitering, henvisning og referering 1. Søking Søke etter informasjon Google er som et supermarked. En

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterær tekst. På disse

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015

Årsplan engelsk fordypning 2014/2015 Årsplan engelsk fordypning 014/015 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 9 014/015 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Lindesnes bibliotek. En «online» omvisning. Klikk disse blå boksene for å «navigere» rundt på biblioteket

Lindesnes bibliotek. En «online» omvisning. Klikk disse blå boksene for å «navigere» rundt på biblioteket Lindesnes bibliotek En «online» omvisning Klikk disse blå boksene for å «navigere» rundt på biblioteket www.lib.no www.lib.no Skranke Bibliotek Velkommen til Lindesnes bibliotek. Biblioteket ligger i 2.

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Årsplan i norsk for 8B 2014-2015

Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 Årsplan i norsk for 8B 2014-2015 34-37 -orientere seg i store mengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurderer relevant informasjon i arbeid med faget Studieteknikk A-boka: Kap. 1: Korleis

Detaljer

Innhold - Kursrekker i kildehenvisning

Innhold - Kursrekker i kildehenvisning Innhold - Kursrekker i kildehenvisning Kildehenvisning 4. trinn... 2 Kildehenvisning 5. trinn... 4 Kildehenvisning 6. trinn... 7 Kildehenvisning og litteraturliste 7. trinn... 12 Kildehenvisning Opplæring

Detaljer

KILDEHENVISNINGER OG LITTERATURLISTE - til bruk for elever ved Meløy videregående skole -

KILDEHENVISNINGER OG LITTERATURLISTE - til bruk for elever ved Meløy videregående skole - KILDEHENVISNINGER OG LITTERATURLISTE - til bruk for elever ved Meløy videregående skole - Å oppgi hvor du har hentet informasjonen fra, dvs. hvilke kilder du har brukt, kalles å referere. En referanse

Detaljer

Hvordan skaffe artikler?

Hvordan skaffe artikler? Hvordan finner jeg fulltekst? Hvordan finne og organisere mine e-tidsskrifter? Besøk på ISM 30/3-09 Jan Ove Rein & Karen Buset Medisinsk bibliotek Kontakt oss på medbib@ub.ntnu.no Hvordan skaffe artikler?

Detaljer

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016

Årsplan engelsk fordypning 2015/2016 Årsplan engelsk fordypning 015/016 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer Engelsk 10 015/016 Lisa R. Nilsen fordypning Læreverk: On the Move 3 + kopier, hefter, bøker, aviser, IKT, bibliotek og filmer Tema/Emner:

Detaljer

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet

Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet 1 Validering av publikasjoner som rapporteres til Departementet Bibliotekarenes rolle i det nye Tellekantregime Vil samarbeid mellom bibliotek og forskningsavdeling internt ved institusjonene øke kvaliteten?

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Opplæring i informasjonskompetanse Skolebiblioteket, Ekholt 1-10 skole

Opplæring i informasjonskompetanse Skolebiblioteket, Ekholt 1-10 skole Websøk 4.trinn Kompetansemål etter 4. trinn: Elevene skal kunne finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og internett. (Norsk) Læringsmål: Jeg kan praktisere reglene som gjelder på

Detaljer

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til medisinsk biblioteks hjemmeside og velg Oria fra høyremenyen, eller gå direkte til oria.

Brukerveiledning. Hvordan søke? Tips. Gå til medisinsk biblioteks hjemmeside og velg Oria fra høyremenyen, eller gå direkte til oria. Brukerveiledning 1 Hvordan søke? Tips Gå til medisinsk biblioteks hjemmeside og velg Oria fra høyremenyen, eller gå direkte til oria.no Du søker automatisk i ressurser fra vårt bibliotek. Velg «Alle bibliotek»

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2012/2013

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2012/2013 ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2012/2013 1. Språkbok 2. Inn i teksten 3. Tekstsamling Periode Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34-35 Oppstart og leirskole 36-38 39-40 Hva virker inn på Kommunikasjonen Kommunikasjon

Detaljer

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug

Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Årsplan Norsk 2015 2016 Årstrinn: 6. årstrinn Lærere: Anlaug Laugerud, Renate Nagel Dahl og Hanna Guldhaug Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek

SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek SveMed+ En veiledning fra Medisinsk bibliotek Juli 2013 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke søkeveiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre bibliotek, eller

Detaljer

Holger Rørstrand Student 012095

Holger Rørstrand Student 012095 Holger Rørstrand Student 012095 BIBSYS Storoppgave i tekstbehandling Søk i Bibliotekene! Side 1 av 8 Kapittel 1: Oppgave 1... 3 Bibliotek:... 3 Fritekst:... 3 Sortering:... 3 Søk i tidsskrifter:... 3 Kapittel

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Forslag til årsplan for Vg2

Forslag til årsplan for Vg2 Forslag til årsplan for Vg2 Læreplanmål for Vg2 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

Vurderingsveiledning 2012

Vurderingsveiledning 2012 Vurderingsveiledning 2012 Fremmedspråk Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2012 Dette er en felles vurderingsveiledning for sentralt gitt

Detaljer

Søkeveiledning for CINAHL (EBSCO)

Søkeveiledning for CINAHL (EBSCO) Søkeveiledning for CINAHL (EBSCO) Databasens innhold: Tidsskriftartikler innen sykepleie og andre helsefag Fullstendig dekning av engelskspråklige sykepleietidsskrifter Også referanser til en del bøker,

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon

Bibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon Adresseinformasjon Hvordan endre adresseopplysningene? Dette er adresseopplysningene vi har registrert. Øverst i skjemaet er det spørsmål om opplysningene nedenfor er riktige. Se spesielt etter om feltene

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 9. trinn 2015/16. Læreverk: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk Forlag, 2006

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 9. trinn 2015/16. Læreverk: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk Forlag, 2006 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 9. trinn 2015/16 Læreverk: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk Forlag, 2006 Ca. 1 time i uka blir satt av til å jobbe med sidemål og nynorsk, det organiserer

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

NORSK KULTURRÅD 2005

NORSK KULTURRÅD 2005 NORSK KULTURRÅD 2005 AVTALE MELLOM NORSK KULTURRÅD, DEN NORSKE FORLEGGER- FORENING, NORSK FORLEGGERSAMBAND OG DEN NORSKE FORFATTERFORENING OM REGLER FOR STATENS INNKJØPSORDNING FOR NY NORSK SKJØNNLITTERATUR

Detaljer

Fagplan i norsk 6. trinn

Fagplan i norsk 6. trinn Fagplan i norsk 6. trinn Uke Kompetansemål Emne Læringsmål Kriterier Forslag til Du kan litt Du kan noe Du kan mye Bruke læringsstrategiene nøkkelord, Kunne bruke Kunne bruke Læringsstrategier sammendrag,

Detaljer

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget

Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Delutredning 2 Kuplanær/FDV Tjenestestruktur - Aure Folkebibliotek, lokaler Tustna Innfallsvinkel: Helse- og omsorg har i sine utredninger forutsatt at biblioteket flyttes ut fra sykehjemsbygget Bibliotekets

Detaljer

SveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek

SveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek SveMed+ en veiledning fra Medisinsk bibliotek September 2015 Veiledninger fra Medisinsk bibliotek Medisinsk bibliotek har utarbeidet en rekke veiledninger. Alle veiledningene kan fås i våre lokaler, eller

Detaljer

Årsplan som følger læreboka

Årsplan som følger læreboka Årsplan som følger læreboka Dette forslaget til årsplan loser eleven gjennom læreboka fra kapittel 1 til 8. Kapitlene har fått tildelt 4 eller 5 uker, noe som selvfølgelig bare er et forslag. Kapittel

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 ENG0012 Engelsk i grunnskolen Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2008 Bokmål Bokmål Denne veiledningen består av en felles del (Del

Detaljer

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok?

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok? En introduksjon til Hva er Smartbok? Smartbok er en digital utgave av Gyldendals kjente læreverk som kan brukes på PC og Mac, på nettbrett og kan lastes ned og brukes offline. Hva er Smartbok- PLUSS? I

Detaljer

Årsplan 2014-15 Norsk

Årsplan 2014-15 Norsk Årsplan 2014-15 Norsk Uke Kompetansemål Læringsmål Innhold/ metode Gr. ferdigheter IKT-plan Læringsstrategier VFL 34-35 Bruke ordbøker og kunne det alfabetiske prinsipp Si noe om hvordan tekster er laget

Detaljer

Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste

Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste Hvordan henvise korrekt og lage en god litteraturliste 1 Hvorfor er riktig referansebruk så viktig? Korrekt henvisning og riktig bruk av referanser er en form for intellektuell ryddighet. Ledende høgskoler

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 7. trinn 2015-16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterære tekster. På

Detaljer

Bibliotekstatistikk for 2015

Bibliotekstatistikk for 2015 Bibliotekstatistikk for 2015 Side 1 - Adresseinformasjon Institusjonens Navn Telefonnummer 1 Telefonnummer 2 E-post Besøksadresse Vei/gate Besøksadresse linje 2 Postnummer Poststed Postadresse Vei/gate/postboks

Detaljer

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16

Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Fagplan i norsk 9. trinn 2015-16 Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Barokken og opplysningstiden: Uke 35-38 Lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere

Detaljer

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft.

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. NETTSIDEKURS NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. Innføring i bruk av distriktsavdelingens nettside 17.-19. April 2015 Innhold Innlogging... 3 Lag ny artikkel/nyhet....

Detaljer

Læreverk: God i ord språkbok, inn i teksten og tekstsamling

Læreverk: God i ord språkbok, inn i teksten og tekstsamling Læreverk: God i ord språkbok, inn i teksten og tekstsamling Periode Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34-35 Oppstart og leirskole 36-38 Hva virker inn på Kommunikasjonen Kommunikasjon i Kontekst Carlsten

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk

Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Halvårsplan 6. trinn i norsk skoleåret høst 2015 Fra Læreplan i norsk Kyrkjevollen skole Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlige tekster opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing,

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur

BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur BIBSYS Ask Bibliotekets søkesystem - hvordan finne/søke etter litteratur Hvor finner du BIBSYS Ask? Side 2 Hvordan søke i Enkelt søk? Side 3 Hvordan søke etter bøker/titler? Side 3-4 Hvordan søke etter

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 6. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Unni S. Tveit, Eirin S. Hammerstad og Hanna Guldhaug Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Opplæring i informasjonskompetanse

Opplæring i informasjonskompetanse Kurs 4: God kildebruk Ekholt 1-10-skole, ungdomstrinnet LÆRINGSMÅL: Kunne bruke kilder selvstendig Kunne bruke kilder kritisk 1 Dette er noe mange gjør: Finner info på wikipedia, leser og skriver samtidig.

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Skrive en akademisk tekst

Skrive en akademisk tekst Skrive en akademisk tekst Håkon Tolsby 07.09.2015 Håkon Tolsby 1 Viktige faser i skriveprosessen 07.09.2015 Håkon Tolsby 2 Sentrale krav To viktige krav til en akademisk tekst At oppgaven følger et format

Detaljer