KAPITTEL 1: BARNEHAGENS FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KAPITTEL 1: BARNEHAGENS FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG"

Transkript

1 KAPITTEL 1: BARNEHAGENS FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Barnehageloven 1 Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier om kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Grunnleggende verdier Barnehagen formål formulerer danning til demokrati. Norge er et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Likevel finnes det verdier vi kan forenes om. Respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kan forankres i menneskerettighetene, i ulike verdensbilder og i ulike religioner. Barnehagens formål formulerer et generasjonsansvar ved å peke på at barnas synspunkter skal tillegges vekt etter alder og modenhet. Formålet reflekterer både et her-og-nå perspektiv og et framtidsperspektiv. Begge disse perspektivene er like viktige. Det barnehagen er for barn her og nå, legger også grunnlaget for deres framtid. Barndommens egenverdi er fremhevet i barnehagens formålsparagraf, og barnehagen som første del av utdanningsløpet har også som formål å kvalifisere barna for framtiden. Barnehagens verdigrunnlag og oppdrag realiseres ved at barnehagens arbeid bygger på barns rett til medvirkning, omsorg, lek og læring. Dette innebærer at barnehagens praksis skal anerkjenne barnet som et aktivt deltakende menneske med sine særegne erfaringer, ønsker og sårbarheter og at barns nysgjerrighet, skaperglede og undring blir besvart. Barnehagens innhold skal bidra til at barna utvikler kunnskap, ferdigheter og holdninger i sosiale felleskap der personalet deltar og bidrar til å utvikle innholdet i tråd med formålet. Barnehagen skal være en trygg og spennende barndomsarena og en utdanningsinstitusjon som skal gi alle barn like muligheter og slik bidra til sosial utjevning. Dette arbeidet skal foregå i et nært og forståelsesfullt samarbeid mellom barna, deres hjem og personalet.

2 Barns rettigheter Barnehagens pedagogiske arbeid er fundert på kunnskap om barn og deres rettigheter. FNs barnekonvensjon bygger på det grunnsyn at barn har samme ukrenkelige menneskeverd som voksne og har de samme menneskerettighetene. Barnekonvensjonen er bygget opp rundt prinsippene om barns rett til omsorg, beskyttelse og medvirkning. Å ta barns rettigheter på alvor innebærer en god og velfundert balanse mellom barns behov for omsorg og veiledning og anerkjennelse av barnets rett medvirkning og innflytelse på sitt eget liv. Alle barnehagebarn er i en periode av livet der de har særlige omsorgs- og beskyttelsesbehov. Mange barn har i tillegg særlige utfordringer knyttet til sin livssituasjon, og barnehagen må organiseres på en måte som ivaretar alle barn. Det enkelte barns integritet må respekteres og støttes. Barns deltakelse i barnehagen skal gi nye erfaringer og fremme livslyst og lærelyst. Hvert barn skal bli møtt som et selvstendig individ og som en del av en familie, og barnehagen skal være i dialog med barnas hjem om hva barns beste kan bety for deres barn. Norges urfolk har særskilte rettigheter gjennom ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk, og i tillegg gir barnekonvensjonen et omfattende vern for barn av minoriteter og urfolk. Barnehagen skal støtte samiske barn i å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur, uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal være en integrert del av de ulike lokalsamfunnene. Mangfold og variasjon i samiske kulturer og samfunn skal synliggjøres. Barnehager skal vedtektsfeste formål om å styrke barns identitet som samer gjennom å bruke samiske språk og å formidle samisk kultur og levesett. Samiske barn som går i barnehage utenfor de samiske distriktene skal få erfare at samisk kultur er en del av barnehagens innhold. Bærekraftig utvikling Barnehagen skal tematisere vår tids globale utfordringer, og FN har pekt på hvordan ulik fordeling av goder og miljøutfordringer må tas på alvor. Dette må fanges opp i en pedagogikk for en bærekraftig framtid. En slik pedagogisk tilnærming fremmer et generasjonsperspektiv og et solidarisk internasjonalt perspektiv. Bærekraftig utvikling skjer når vi som samfunn lever på en måte som gjør at vi etterlater verdier og ressurser i en forfatning som gir kommende generasjoner mulighet til å høste like mye som vi selv har gjort. Dette krever en demokratisk praksis. Formålsparagrafens formulering om at barn skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen forutsetter at barn gjennom deltagelse i barnehagens mangfoldige fellesskap får anledning til å utvikle kunnskap om, respekt for og være i samspill med medmennesker og naturen. Derfor skal barnehagen knytte viktige etiske spørsmål til lokale og globale miljøutfordringer, fattigdom, solidaritet, rettferdig fordeling og likestilling og dette anses som et danningsinnhold. Danning Barnehagen skal være en arena for danning, forstått som en kontinuerlig prosess som skjer i og med alle mennesker innenfor et sosialt og kulturelt fellesskap. Vi skaper oss selv og blir skapt i møte med andre mennesker, kultur og historie, natur og samfunn. Danning og identitet hører sammen, og 1

3 starter i de nære relasjoner og fortsetter gjennom et mylder av erfaringer på ulike arenaer gjennom hele livet. Danningsprosesser er på samme tid kroppslige og mentale, og er knyttet til steder, innhold og relasjoner. Danning skjer gjennom erfaring. Erfaring omfatter både hva mennesket aktivt gjør og blir utsatt for og hvordan selve erfaringsprosessen foregår. Danning innebærer dermed både innhold og prosess. Danning innebærer også å bli et samfunnsmenneske. Barnehagen har medborgerskap som et danningsideal. Det betyr en anerkjennelse av barnefelleskapet og at barn deltar i å etablere barnehagens praksis, slik det formuleres i 3 om barns medvirkning. Danning er en sosial kulturell prosess som handler om at felles meningsskaping, handlingsmønstre og uttrykksformer utvikles når vi er sammen. Barnehagens kultur består av de normer, verdier, kommunikasjon, tenke- og væremåter som til enhver tid utspiller seg mellom menneskene, tingene og rommene. Gjennom deltakelse i menneskelige fellesskap formes vi som mennesker. Derfor har alle barnehagens ansatte et ansvar for å møte barna med tillit og respekt og sørge for at samværet preges av anerkjennelse og grunnleggende mellommenneskelige verdier som nestekjærlighet og tilgivelse. Hvordan barn opplever samspillet med andre, inngår i deres oppfatning av seg selv. Derfor må barnehagens danningsarbeid med medborgerskap innebære at hvert barn møtes ut fra sine forutsetninger og erfaringer, ønsker og behov. De ansatte må se barna som individer med tanker, følelser og intensjoner, som forsøker å skape mening i den sosiale verden de er en del av. Lek utgjør en arena for danning. Gjennom lek og utforsking må barn få prøve ut ulike roller, aktiviteter og redskaper. Lekemiljøer må utvikles med tanke på at alle barn skal ha tilhørighet til et kulturelt barnefelleskap. Menneske er et kulturvesen som fra tidlig i livet har en driv til å finne ut av hvordan verden henger sammen ved å fantasere, forandre og skape. Å arbeide med estetisk og teknologisk danning i barnehagen innebærer at barna må få tid og ro til å leke, prøve ut, bygge, ta fra hverandre, forme og fornye. Barnehagen presenterer kunstformer og teknikk i det daglige livet. Utformingen av rom og ting som steder, bilder, tekster, rytmer og bevegelighet utgjør vilkår for barns estetiske danning. Innretninger som verktøy, materiell og barnehagens maskiner utgjør vilkår for barns teknologiske danning. Derfor må barnehagen arbeide med utformingen av fysisk miljø og gjøre dagliglivets teknologi og kunstformer tilgjengelige og spennende for barn. Barnehagen må arbeide med estetisk og teknologisk bevissthet i daglig pedagogisk arbeid som i strukturering av aktiviteter og i valg av formspråk og teknologisk språk. Menneske er også et naturvesen. Sterke naturopplevelser, alene eller sammen med andre, kan gjøre dypt inntrykk. Slike opplevelser og erfaringer kan forme barns forhold til seg selv og naturen. Det er et mål at barns gode naturopplevelser kan skape et videre engasjement for miljø og en bærekraftig utvikling. Alle barn har behov for å kjenne tilhørighet til en kultur med utspring i sitt hjemmemiljø. At barna i barnegruppen har tilhørighet til ulike kulturer anses som en berikelse for barnehagens muligheter til å formidle sentrale verdier og innhold. Ulike folkegruppers historie, kultur og levesett kan være en rik kilde for alle barnehager i utforming av innhold. 2

4 Barn med samisk kulturell bakgrunn skal få mulighet til en styrket tilhørighet og identitet gjennom barnehagens pedagogikk. Barn i samiske distrikt og samiske barn skal ha anledning til å utvikle identitet som samer både gjennom språk og ved å delta i kulturtradisjoner. Samiske barn i samiske distrikt skal være en integrert del av det samiske samfunn gjennom barnehagens pedagogikk. Barn skal få synliggjort mangfoldet og variasjonene i samisk levesett, tradisjon og nåtidige samfunn. Sentrale elementer fra samisk kultur som fortellinger, nærhet til naturen og drift av den skal være en del av det innholdet alle barn møter. I samiske barnehager må dette inngå i hverdagsliv, feiringer, utforming av ute og innemiljø og utstyr og leketøy. Også samiske barn som går i barnehager utenfor samiske distrikt skal få erfare at samisk innhold er inkludert i det allmenne pedagogiske innholdet. Samisk barn må få anledning til å forfølge egne interesser uavhengig av deres bakgrunn for på denne måten å kunne utvikle en dobbel nasjonal og global tilhørighet. Derfor må arbeid med danning og tilhørighet ta utgangspunkt i at alle barn har rett til å høre til i flere miljøer og kulturer og slik få anledning til å forme og reforme identitet i flere sammenhenger. Danning kan foregå ubevisst gjennom vanedanning og i samspill med den sosiale og materielle kulturen. Samværsformer, materiell, rutiner, dagsrytme, temaarbeid og feiringer er danningsinnhold. Barn gjør erfaringer med hva og hvem som vedsettes gjennom daglig praksis og faglig innhold. Hva personalet i barnehagen gir høy og lav verdi, hva de velger - og velger bort, bevisst og ubevisst, reflekteres gjennom hva som løftes frem og hva som blir usynlig eller utelatt i barnehagens praksis. Det et mål at barn får et bevisst forhold til hvordan en selv er en del av det kulturelle samspillet og at det en selv gjør eller ikke gjør har betydning for en selv og omgivelsene. Derfor skal barnehagen sette søkelys på vilkår for danning i dagliglivets rutiner og vaner. Barnehagens samlete arbeid med danning bygges på fagkunnskap og pedagogisk skjønn og forutsetter en kontinuerlig praksisvurdering og endring av dagliglivets innhold. Medvirkning Medvirkning er en sentral del av barns danningsprosesser. Barn har rett til medvirkning i barnehagen. Dette må innebære at alle gis anledning til å ytre seg og få svar. Barn skal få anledning til å utvikle ulike språklige deltakelsesformer både verbale, kroppslige og estetiske. De skal oppleve anerkjennelse for egne opplevelser og ha innflytelse på sin egen hverdag. Det betyr ikke nødvendigvis at barn skal få viljen sin, men alle barn skal få mulighet til å oppleve seg selv som en betydningsfull person i et felleskap. Barn tilpasser seg og de opponerer mot krav og forventninger i barnehagens daglige rutiner, aktiviteter og normsystem. Dette er en viktig del av barns danningsprosess. Personalet skal fange opp barns ulike ytringer og forholde seg aktivt og reflekterende til dem. Slik kan barnehagens pedagogiske praksis utvikles, og barn kan få mulighet for ettertanke og filosofering om hva det innebærer å være deltager i et fellesskap. Medskaping er en side ved medvirkning som innebærer at barn får erfaring med å bli sett som mennesker som skaper mening, kultur og kunnskap. Barn skal derfor møte et personale som organiserer og deltar sammen med dem. Barn skal møte pedagogiske miljøer som fremmer danning ved å presentere barna for utstyr og materiell av ulik karakter og med ulike egenskaper som gir erfaringer og kunnskaper. 3

5 Medansvar er en viktig side ved medvirkning. Barn skal gjennom deltakelse gjøre erfaringer med å ta medansvar for andre. Det handler om å gjøre opp for seg når en har gjort andre ille, eller det kan handle om å inkludere og glede andre. Medansvar betyr også ansvar for natur og miljø. Alle barn bør få delansvar for arbeidsoppgaver i barnehagens hverdagsliv, i rutiner og til fest. Barna skal få anledning til å oppleve at de betyr noe for andre og at deres handlinger har betydning for flere enn dem selv. De skal likevel ikke få ansvar barn ikke bør ha. Barndom og vennskap Barndommen er en livsfase med egenverdi, i likhet med alle andre faser i menneskets livsløp. Barnehagen skal være en trygg, morsom og spennende barndomsarena der barn skal få utfolde seg sammen med andre barn og ansvarlige voksne. I alt arbeid skal hensynet til barnets beste være det bærende prinsipp. Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring. For og trives må barn kjenne trygghet og tilhørighet til et fellesskap, de må oppleve å bli sett og anerkjent av andre barn og voksne. De må også få mulighet til å medvirke i gode samspill og meningsfulle aktiviteter. Vennskap har stor betydning for barns trivsel og opplevelse av tilhørighet i barnehagen. Derfor er en av personalets kjerneoppgaver å skape inkluderende og gode relasjoner mellom barna. I barnehagens sosiale fellesskap skjer det utvikling og læring av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter på mange områder, og da særlig om sosialt liv. Barnehagen må derfor arbeide langsiktig med mål om å styrke barns evne til samarbeid, problem- og oppgaveløsning på åpne og fredelige måter. Å forstå andres situasjon, å kunne trøste og glede andre, dempe sitt eget sinne og be om tilgivelse er grunnleggende egenskaper i samvær med andre som barn skal lære i barnehagen. Likeverd og likestilling Barnehagens lovverk understreker respekt for menneskeverdet og en forpliktelse til å arbeide for likeverd og likestilling og mot diskriminering. Arbeid for likeverd og likestilling i barnehagen omfatter ulike kjønn, funksjonsnivå, seksuell legning, etnisitet, kultur, språk og religion. Befolkningen i Norge er preget av mangfold. Barn skal gis rike anledninger til utforsking av forskjellighet og erfare likeverd. Likeverd innebærer at forskjellighet er en ressurs i barnehagearbeid. Rettferdighet er en verdi som er forankret i menneskeverdet. Ut fra situasjon, behov og forutsetninger må barn noen ganger behandles likt, og noen ganger må de behandles forskjellig. Barnehagen skal akseptere ulike levemåter og motvirke at fordommer befester seg hos barn. Barnehagen skal utfordre hva som er mulig for barn med funksjonsnedsettelser. Disse barna skal tidlig få erfaringer med å overvinne vanskeligheter og gjøre framskritt. Barn som kommer fra familier med tilhørighet i flere kulturer skal erfare at familiens kultur er synlig i barnehagens innhold. Personalet skal søke kunnskap om ulike kulturuttrykk. Kulturelt mangfold gir barn muligheter til å erfare forskjellighet og få sosiale utfordringer. I nært samarbeid med barnas hjem skal barnehagen støtte barnas tilhørighet til hjemmets språk og kultur. Norge har to offisielle språk norsk og samisk. Språket og innholdet i barnehagetilbudet til samiske barn vil variere fra sted til sted. I samiske distrikt skal barnehagens innhold og praksis bygge på 4

6 samiske verdier. Barnehager med samiske barn utenfor de samiske distriktene har også i oppgave å gjøre samisk språk og kultur til en viktig ressurs i barnehagens innhold. Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen. Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter. Arbeid med likeverd og likestilling anses derfor som et danningsinnhold. Sosial utjevning Gjennom barnekonvensjonen blir alle barn sikret retten til å få utvikle evner og potensialer. Barnehagen skal bidra til at alle barn får en god start i livet, uansett hvilken bakgrunn de har. Barnehagen skal inkludere og verdsette sosiale og kulturelle forskjeller og variasjoner, og alle barn og deres familier skal oppleve å bli tatt godt i mot og få støtte i å utvikle en tilhørighet til barnehagen. Det betyr også at alle barn har den samme rett til å finne gjenkjennelse i barnehagen og å være med å påvirke innhold og organisering, slik det er slått fast i barnehagelovens 3. Personalet skal sørge for at alle barn får den samme tilgangen til det innhold som barnehagen formidler, og til kunnskap og ferdigheter som barnehagen kan bidra til å utvikle. Sosial utjevning betyr ikke at alle skal bli like men at alle skal gis like muligheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon, og personalet skal derfor vektlegge et godt psykososialt miljø, fysisk aktivitet og ha bevissthet rundt måltider og kosthold. Første del av utdanningsløpet Gjennom barnekonvensjonen sikres alle barn rett til utdanning. Utdanning er avgjørende for å sikre enkeltmenneskets utvikling og læring, og er grunnleggende for bevaring og utvikling av demokratiet. Barnehagen er første del av utdanningsløpet. Innholdet skal tilpasses til enkeltbarn, barnegruppen og lokalmiljøet. Barna skal etter endt barnehageliv ha med seg viktige og gode erfaringer og opplevelser, samt fått rike muligheter til å lære grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. Barnehagens oppgave i utdanningsløpet skal fremme barns skaperglede, oppdaging, tenkning og utforskertrang ute og inne og skal bidra til at barn stadig utvikler seg og lærer mer sammen med andre. Barnehagen skal bidra til barnas inkludering i samfunnet, til deres utfoldelse og utvikling som mennesker og til deres kvalifisering for oppgaver og utfordringer videre i livet. Dette tredelte oppdraget er viktig for hvert enkelt barn uavhengig av alder, funksjonsdyktighet, kjønn, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. Barnehagen har et særlig ansvar for å bidra til at samiske barn kan utvikle sin kultur og sitt språk. Barnehagelæreren og det øvrige personalet spiller en viktig rolle som verdiformidlere, normbærere, kunnskaps- og kulturformidlere gjennom måten de samhandler med barn, hverandre og barnas hjem og måten de organiserer og velger ut barnehagens innhold. Barnehage som utdanning handler ikke om at bestemte læringsmål og kunnskaper knyttes til enkeltbarnets læring. Derfor skal barnehagen gi alle barn varierte opplevelser og utvidete erfaringer ved å være aktive i et pedagogisk miljø der personalet, sammen med barna utforsker, leker og lærer. Barn skal oppleve gode sammenhenger ved overganger i livet til å bli barnehagebarn og til å bli elev. I barns tilvenningsperiode i barnehagen er det spesielt viktig å legge til rette for god tilknytning 5

7 til personalet og til barnegruppen. I den første tiden må barnehagens rutiner tilpasses barna og det kan være viktig med skjermet areal med mulighet for inspirerende lek og felleskap med andre barn og tett oppfølging fra personalet. Barnehagens personale skal på samme tid være deltakende og observerende sammen med barna for å kunne vurdere når nye aktiviteter, redskaper og materiell skal presenteres for barnegruppen og for å tilpasse vekslingen mellom støtte og utfordring i læreprosesser. Skoleforberedende aktiviteter skal bygge på barnehagens helhetlige tilnærming. Det betyr at slike aktiviteter ikke avgrenses til begynnende lese-, skrive- og regneopplæring. Like viktig som at barna skal oppleve sammenheng i læringsinnholdet mellom barnehage og skole, er arbeid for å unngå opplevelse av brudd som skaper mistrivsel og manglende mestring. Skolen er et sosialt samfunn, og barna vil møte forventninger knyttet til roller og samspill. Barnehagens totale og langsiktige arbeid med danning og sosiale ferdigheter utgjør derfor en viktig del av forberedelsen. Gode skoleforberedende aktiviteter forutsetter individuell tilrettelegging, særlig for barn med språklige og sosiale utfordringer og for barn som har behov for særskilt tilrettelagt omsorgs- eller læringsmiljø. Samarbeid med barnas hjem Barnehagen skal samarbeide med foreldre og eventuelt andre foresatte. Barnehagen må vise respekt for ulike familieformer. Personalet har ansvar for å gi foreldre nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet og invitere foreldre til medvirkning. Barnehagens arbeid med verdigrunnlaget og planlegging av innholdet må jevnlig drøftes i foreldreråd og samarbeidsutvalg. Gjensidig tillitt og forståelse for hva felles ansvar for barnets trivsel, helse og utvikling innebærer for samarbeidet må etableres når barnet begynner i barnehagen og jevnlig vedlikeholdes. Foreldre må oppleve daglig dialog om barnet og inviteres til foreldresamtaler. Foreldre må gjøres kjent med personalets taushetsplikt. Personalet skal møte foreldrene med en lyttende holdning og følge opp kontakten på tillitsvekkende måter. Foreldre kan ha behov for veiledning og personalet må imøtekomme slike behov. I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldre får mulighet til å forstå og kunne bidra til samarbeid med barnehagen. Barnehagen skal være en møteplass for dialog preget av respekt for mangfold. Barnehagen skal verdsette barn, foreldre og ansatte med ulik tilhørighet til kultur, religion og livssyn. (Se også kapittel 5). 6

8 Kapittel 2 BARNEHAGEN SOM PEDAGOGISK VIRKSOMHET 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Barnehagen er en pedagogisk virksomhet for barn under skolealder, og skal gjennom omsorg, lek og læring av språk og andre grunnleggende kunnskaper og ferdigheter bidra til barns trivsel, utvikling og danning. Barnehagen skal som barns første utdanningstilbud støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Barnehagens pedagogiske miljø består av alle menneskene som deltar i virksomheten, det fysiske miljøet, organisering av tid, sted, rom og de kulturelle, sosiale og historiske sammenhenger, som skaper vilkår for barnas dannings- og læreprosesser. Fordi barnehagen også er en barndomsarena, må barnehagens pedagogiske arbeid gi rom for hvile, lek og livsutfoldelse. Barnehagen legger premisser for barns fysiske og mentale helse. Dette krever en pedagogisk praksis som er kunnskapsbasert og hvor personalet kan utøve skjønn. I et pedagogisk miljø av høy kvalitet utøves pedagogisk skjønn på bakgrunn av kunnskap om barn, om pedagogisk arbeid og om barnehagens mandat. Profesjonsetiske vurderinger og felles didaktisk arbeid skal ligge til grunn for skjønnsutøvelsen. Det er ikke barnehagens oppgave å formulere 7

9 læringsutbyttebeskrivelser for enkeltbarn, men og kontinuerlig vurdere og forbedre barnehagens pedagogiske miljø. Barn med rettigheter i opplæringsloven skal i tillegg ha egne måldokumenter. Situasjon og relasjon Barnehagens viktigste pedagogiske kvalitet ligger i relasjonen mellom personale og barn, og i relasjonen mellom barna. Dette er en sentral del av barnehagens arbeid med danning. Omsorg, varme og lekenhet er viktige kvaliteter ved barnehagens relasjoner. Meningsfylte opplevelser og aktiviteter forankres i felles lek, samtale og handling. Barnehagens arbeid må preges av nærhet og vilje til samspill og oppfølging av enkeltbarn og barnegrupper. Personalet kan oppleve at de har vansker med å etablere en god relasjon til noen barn. I slike tilfeller må personalet i fellesskap arbeide for å finne måter å bli kjent med barnet. Personalet må utvise et generasjonsansvar og en situasjonell sensitivitet for barns kroppslige og språklige ytringer, og de må vurdere sin egen praksis på bakgrunn av kunnskap om relasjoner. Barnehagens arbeid skal kjennetegnes ved at personalet forstår verdien av lek og humor, og har kunnskap om hvordan ulike former for lek er en viktig være- og læreform for barn. Barn henter glede og mestring i lek og samspill med både barn og voksne. Et personale med en lekende innstilling kan skape en god atmosfære i barnehagen. Personalet skal bruke kunnskap om hvordan leken skaper engasjement og energi til barns aktiviteter, og om hvilken motivasjon barn selv har for å leke. Systematikk og improvisasjon Planlegging og improvisasjon er to gjensidige trekk ved barnehagens arbeid. Barnehagens personale skal ha en god forståelse av barnehagens formål, og tid til felles arbeid med planlegging og vurdering av aktiviteter for enkeltbarn og for gruppa. Personalet skal også ha jevnlige samtaler om alle barns trivsel og utvikling. Dette forutsetter systematisk observasjon av enkeltbarn og grupper av barn, og felles bearbeiding av observasjoner og oppfølging i planarbeid. Praksis skal bygges på faglighet og analyse. Faglighet innbefatter både dybdekunnskap på utvalgte tema og en forståelse av når og hvordan denne fagligheten skal bearbeides, formidles og utvikles i dialog med barnegruppen. Improvisasjon som pedagogisk arbeidsmetode krever et konsentrert og oppmerksomt nærvær, og innebærer kontinuerlige øyeblikksvurderinger og målrettethet på samme tid. Improvisasjon krever at personalet lytter, tar i mot og bygger videre på barnas innspill slik at barna får lyst til å respondere og det skapes et gjensidig vekselspill hvor ingen enkeltperson alene avgjør hvordan utfallet skal bli. Improvisasjon skjer alltid innenfor en ramme, enten det er lek, estetiske aktiviteter eller bestemte læringsaktiviteter, men utfallet kan overaske. Det er viktig å kunne oppfatte og aktivt bidra i samspillet, sette seg selv til side og utøve romslighet for andres bidrag. Ved å ignorere eller blokkere andres innspill stoppes improvisasjonen og nyskapingen. Ved å åpne for det nye og uventede, kan magiske øyeblikk oppstå. Når improvisasjon i barnehagen tar utgangspunkt i en aktuell pedagogisk situasjon, vil det være gode vilkår for å kunne utvikle innholdet på måter som fenger både barn og voksne. 8

10 Variasjon og progresjon Alle barn skal møte utfordringer med utgangspunkt i egne interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barna skal også oppleve å få nye interesser i barnehagen. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. For å få til dette skal barnehagen ha et variert pedagogisk miljø både og ute og inne som personalet aktivt justerer og endrer. På denne måten kan barna oppleve et miljø som stimulerer til å leke og lære på nye måter, etter hvert som de utvikler seg og mestrer nye ting. Barnehagens innhold skal være variert og sørge for progresjon i barns erfaringer. Viktige faktorer i barnehagens pedagogiske miljø er nærhet og deltakelse fra personalet, organiseringen av tid, sted og rom og utvelgelse av leker og materiell som fremmer barnehagens formål og gir rom for lek og læring. Barns ulikhet skal reflekteres i barnehagens pedagogiske miljø. Barn skal ha et miljø med mulighet for kroppslig tumlelek og for skjerming og ro. Pedagogisk miljø innbefatter både ute- og innearealer og kan også ligge utenfor barnehagen. Lokale naturområder, kulturinstitusjoner og arbeidsliv kan bidra til variasjon og progresjon. Personalets arbeid med å utvikle pedagogiske miljøer inne og ute skal inkludere barns medvirkning. I arbeidet med barns skapende prosesser, utforskning, lek og læring, kan digital programvare være et aktuelt verktøy og bidra til variasjon og progresjon i arbeidet. Ulike medier bør brukes i informasjons- og kunnskapssøk og som inspirasjon for ulike aktiviteter. Gjennom barnehagens praksis bør alle barn få ta del i lesing og skaping av multimodale tekster, arbeide med tredimensjonale former og lære berøringsteknologi. Skriving inngår i barnehagens praksis og barn må få prøve dette på papir og tastatur. Barnehagen må innarbeide gode sikkerhetsrutiner for å kunne takle digitale risikosituasjoner. Barns læring fremmes gjennom progresjon og variasjon i det pedagogiske miljøet. Personalets kunnskap, observasjon og utviding av barns erfaringer er et vilkår for dette. Personalet må derfor hele tiden vurdere hvordan de oppmuntrer, legger til rette for eller setter i gang ulik aktivitet. Barn må få arbeide med problemløsninger med stigende vanskelighetsgrad og med varierte arbeidsformer og innhold. Det er en verdi for barnehagens pedagogikk at barn med ulikt aldersutviklingsnivå kan være sammen om aktiviteter som kan gjennomføres på ulikt vis, avhengig av utvikling og kunnskap. Barn skal få oppleve å ha ulike roller i sin læring, fra tilskuer til aktiv deltager, eller være den som veileder andre barn i aktiviteten. Alle disse rollene kan bidra til barns opplevelse av mestring og glede. 9

11 Kapittel 3: Barnehagens innhold Del 1: En helhetlig pedagogikk Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. I dette arbeidet er språk og kommunikasjon viktige elementer. Barn skal i løpet av barnehageårene gjøre erfaringer som de har glede av i daglig samvær med barn og voksne og som kan gi læringserfaringer de kan ha glede og nytte av i et lengre perspektiv. Erfaringer vil omfatte både innhold og hva barn aktivt gjør og blir utsatt for, og hvordan selve erfaringsprosessen foregår. Barns læring og danning vil avhenge av de erfaringer de møter. Barnehagen skal fremme glede og trivsel. Både omsorg, læring, lek og språklig kommunikasjon skal bygge opp under barns skaperglede, undring og utforskertrang og disse prosessene utgjør i seg selv et danningsinnhold. En helhetlig tilnærming gjelder gjennom hele barnehagetiden fra de yngste barnas første møte med barnehagen, til de eldste og det skoleforberedende arbeidet. Omsorg Omsorg er først og fremst en kvalitet ved relasjonen mellom mennesker. Grunntonen i en omsorgsfull relasjon er romslighet, lydhørhet, sensitivitet og innlevelse. Det er også gjensidighet og engasjement i kommunikasjonen og at barnet får begrunnelser når personalet tar avgjørelser som angår dem. Alle barn i barnehagen skal oppleve omsorgsfulle relasjoner til voksne i alle situasjoner og aktiviteter. God omsorg er en forutsetning for barnehagens arbeid med danning og læring. Dette skjer også ved å gi barn handlingsalternativer og utfordre dem til å prøve og utforske nye situasjoner. Alle barn i barnehagen skal få godt kroppslig stell og god pleie. Slike omsorgshandlinger er ofte preget av intimitet og de krever mentalt nærvær, god tid og en høy etisk bevissthet. Kroppslig stell og pleie kan være viktigere jo yngre barna er. Alle barn i alle aldre og livssituasjoner trenger fysisk nærhet og omsorg. Barn som på grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsdyktighet er særlig avhengig av pleie og stell, skal få det på måter som barnet og foreldre mener er gode. Barnehagen skal lære barn vaner for god hygiene. God omsorg er en forutsetning for barns trygghet og trivsel og gir barn mulighet til å utvikle tillit til seg selv og andre. Omsorg binder oss sammen i menneskelige fellesskap og gir den enkelte forutsetning for tilhørighet og gode danningsprosesser. Barnehagen skal arbeide for et omsorgsmiljø som ikke bare gjør barn til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barns egne omsorgshandlinger. Slik blir omsorg ikke bare et anliggende for det enkelte barn, men for fellesskapet. Omsorg er en forutsetning for mental helse. Forebyggende arbeid mot mobbing er et eksempel på hvordan barnehagens forebyggende helsearbeid smelter sammen med det pedagogiske arbeidet. Alle barn, uansett bakgrunn skal oppleve voksne som bryr seg om hvert enkelt barn. Noen barn er mer sårbare enn andre barn og vil være mer avhengige av personalets omsorg for å styrke sin livskraft og livsglede. Personalet må følge nøye med på barns omsorgssituasjon. Dersom et barn behøver mer eller annen omsorg skal personalet samarbeide med foreldre og andre samarbeidspartnere. 10

12 Omsorg et tema som må behandles i personalets profesjonelle dialoger og i samhandlingen mellom barnehage og hjem. Hva som oppfattes som god omsorg er kulturelt betinget. En viktig diskusjon for de ansatte er hva som preger profesjonell nærhet og omsorg, og på hvilken måte denne er annerledes enn omsorgen i relasjoner som er knyttet sammen med familiære bånd. Organiseringen av barnehagedagen er av stor betydning for kvaliteten på omsorgsarbeidet. God omsorg krever tid og rom for samspill og gjensidighet. Barn skal erfare en dagrytme som gir rom for bevegelse, lek, konsentrasjon og hvile. Dagsrytmen skal være forutsigbar for barn og foreldre, men fleksibel for tilpasninger. Arbeidet med omsorg skal bidra til at alle barna: erfarer et godt psykososialt og helsefremmende miljø hvor voksne og barn vil dem vel oppleve livsglede og tilhørighet til et fellesskap erfarer at de selv kan bidra til egen og andres omsorg, glede og trivsel Barnehagelærer skal ha et særlig ansvar for at barna: å gi god omsorg til alle barn og være modell for barna og personalet å sørge for at personalet reflekterer over hva som kjennetegner et godt omsorgsmiljø og følger opp dette i det pedagogiske arbeidet Hele personalet skal: møte alle barn med åpenhet, varme og interesse og samtidig støtte barna i deres utvikling av empati og omsorgsevne være villige til å underlegge sin egen omsorgspraksis vurdering, veiledning og oppfølging Lek Barns egen lek skal ha en sentral plass i barnehagen. Å få leke er en rettighet barn har, og må i varetas i institusjoner som har barns beste som overordnet mål. For barn har leken stor verdi og er et mål i seg selv, og leken er derfor svært viktig for barns trivsel og glede i barnehagen. Lek er ikke en bestemt aktivitet, men kjennetegnes av en indremotivert mental og kroppslig tilstand som mennesket kan bevege seg ut og inn av, alene eller sammen med andre. Det er nær sammenheng mellom lek, kreativitet og estetisk aktivitet. Sterke opplevelser i lek kan gjøre dypt inntrykk, og er derfor en viktig del av barnehagens arbeid med danning. Å leke med jevnaldrende kan være den beste måten å bli inkludert i barnefellesskapet på. Gjennom lek og andre aktiviteter lærer barn om seg selv og andre, og vennskap kan oppstå. Derfor må personalet, sammen med barna finne ut hvordan best legge til rette for nye vennskap og vedlikeholding av vennskap. Personalet må leke og utforske sammen med de yngste barna og veilede barnegruppen slik at leken etter hvert utvikles på inkluderende måter. Over tid må barnehagen sammen med barna utvikle leketemaer som engasjerer og utvikler samhold mellom jevnaldringer. 11

13 Alle barn må få anledning til å oppleve glede og spenning knyttet til kroppslige utfordringer, og utforske grenser for mestring knyttet til fysisk aktivitet, både inne og ute. Barn som ikke selv søker motorisk lek, skal oppmuntres og støttes av de ansatte. Siden å leke også kan handle om å gjøre noe som er på kanten av det trygge, aksepterte og lovlige, må personalet veksle mellom å støtte, delta og inspirere, gripe inn og være tilbaketrukket men tilgjengelige. Den indre motivasjonen til å leke kan drive barnet til utforskning og læring av ulike ferdigheter og kunnskaper. Leken er en særlig god arena for læring av både muntlig språk og kroppsspråk, og sosiale ferdigheter som samarbeid, forhandling og konfliktløsning. Det pedagogiske miljøet skal organiseres slik at det er tid, rom, materiell og personale slik at alle barn får mulighet til å leke hver dag. Barn skal erfare et fysisk ute- og innemiljø som inspirerer til lek. Det skal være trygt, variert, utfordrende og spennende. Både små og store barn, gutter og jenter skal finne leker, utstyr og steder som kan støtte opp om og videreutvikle leken. Barns lek oppstår ikke isolert. Nyheter, barne-tv, leketøy og dataspill omskapes i lek. Barn vil skape lek med de erfaringene, de menneskene og det utstyret som er tilgjengelig. Slik er leken vevet sammen med barns kultur, barnehagens kultur, nasjonal og global kultur, og vil være i kontinuerlig endring. Leker og utstyr skal speile det samfunnet og den kulturen barna og barnehagen er en del av, og det skal være rom for både tradisjonell og populærkulturell inspirert lek. Samtidig skal barnehagen være et alternativ til en økende kommersialisering av barns kultur ved selv å inspirere til å lage materiell og utstyr som bidrar til å utvikle leken. Barn skal få erfaringer med å delta i planlegging, vurdering og utvikling av lekemiljøer. Gode lekemiljøer kan utvikles gjennom fordypning i ulike temaer knyttet til nærmiljø, arbeid med fagområdene, tradisjoner og historie- og kulturformidling. Personalet må følge nøye med på barns lek. Ingen barn skal gjentatte ganger erfare å bli utestengt eller ignorert i lek. Dersom et barn ikke mestrer lekens språk og regler, skal barnehagen følge opp dette. Arbeid med lek skal bidra til at alle barna: leker hver dag i et trygt og spennende ute og innemiljø får erfaringer med at personalet engasjerer seg i utforming av lekemiljø inne og ute for både gutter og jenter, i alle aldre og med ulike interesser og bakgrunner får erfare gode og inkluderende jevnaldringsfellesskap erfarer at personalet griper inn ved plaging og utestengning i lek Barnehagelærer skal ha et særskilt ansvar for at barna:: observere og delta i barns lek, og slik bidra til at lekemiljøet inspirerer og endres over tid 12

14 arbeide for å sikre at alle barn får erfaring med å bygge vennskapsrelasjoner Hele personalgruppen skal: sørge for å utvikle en inkluderende barnekultur slik at alle barn får leke sammen med jevnaldrende være villige til å endre strukturer, praksiser og væremåter for å styrke barns lek Læring Læring i barnehagen skal støtte de overordnede intensjonene i formålet og fremme barns danningsprosesser. Læring er komplekse prosesser som krever helhetlig tilnærming. Derfor skal omsorg, lek og læring alltid sees i sammenheng. Læring er en sosial og individuell prosess fra begynnende mestring eller forståelse til mer mestring og forståelse og læring. Barn lærer når de deltar sammen med andre i aktiviteter som gir dem mening, og de lærer gjennom sanselig, kroppslige, kognitive, følelsesmessige og språklige erfaringer. Barn kan lære ved å imitere, ved å prøve og feile og ved å opponere. Læring av kunnskaper og ferdigheter er en livslangprosess. Barn og voksne tilegner seg omgivelsenes verdier, ferdigheter og kunnskaper gjennom interaksjoner og kommunikasjon med andre. Barnehagens pedagogiske miljø må bygge på barns interesser og inspirere barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Barna trenger ulik grad av støtte i bruken av de mulighetene som ligger i et godt læringsmiljø. Ulike barn trenger ulike former for læringsstøtte. Alle barn skal oppleve å ha noe å strekke seg etter. For de yngste barna må barnehagens læringsmiljø være basert på rike muligheter for bruk av sanser og kropp. Både før og etter at barn har tilegnet seg omgivelsenes språk vil språket representere et viktig redskap i barns læring. Derfor må personalet bruke tegn, ord og uttrykk som er vanlige i barns språkmiljø når de deltar i aktiviteter og daglige gjøremål sammen med alle barna. Personalet må ha kunnskap om hvordan de yngste barna lærer. Språk og kommunikasjon er en forutsetning for at barna får utvikle forståelse og kunnskap. Derfor skal personalet samtale med barn og støtte deres læring ved å benevne handlinger, stille spørsmål og fremme nysgjerrighet for å finne ut mer. Personalet skal bruke språket på måter som kan utvide barns erfaringsverden. I barnehagen skal alle barn få mulighet til å spørre, reflektere, forhandle og diskutere og slik videreutvikle kunnskapen om verden og forståelsen av at det finnes flere måter å forstå fenomener på. Barnehagen skal også legge til rette for at barn får rikelig anledning til å samtale og kommunisere med hverandre både i lek, rutinesituasjoner og i ulike aktiviteter. Barnehagens rom, materiell og redskaper skal fremme barns læring. Alle barn skal finne gjenkjennelse og kunne oppdage nye ting i det fysiske miljøet. Kulturelt mangfold skal speiles i barnehagens miljø. Materiell som styrker barns læring knyttet til ulike faglige prosjekter må gjøres periodevis tilgjengelig og over tid varieres med tanke på progresjon. Det bør være muligheter for informasjonssøk både gjennom bøker, oppslagsverk og elektroniske medier. Personalet skal samarbeide med barna om å utvikle barnehagens innhold ved å følge opp barns initiativer og ved å hente inn barnas synspunkter på det som skjer. Noen aktiviteter kan knyttes til barnas egne erfaringer. Andre aktiviteter kan introdusere nye tema og gi barn nye erfaringer, innsikter og kunnskaper. Fordi læring er knyttet til det enkelte barns opplevelse, erfaring og mening, kan man aldri forutsi hva barn lærer. Personalet må derfor være fleksible og utprøvende i sin planlegging av et godt læringsmiljø for barn. 13

15 Empati, omsorg og evne til perspektivtaking er ferdigheter som læres i samspill med andre mennesker. Innlevelse, omsorg og varme har stor innflytelse på barns læring om andre og om seg selv. De yngste barna er særlig avhengig av at personalet er nærværende i relasjoner og omsorg som støtte i læring. Barns læringsprosesser er tett sammenvevd med lek, selv om målet for leken aldri er læring. Leken kan bidra til læring fordi barnets eget initiativ er drivkraft, og fordi barn selv skaper innholdet i leken gjennom samhandling og kommunikasjon. I lek og samspill lærer barn om verden, om andre mennesker og om seg selv. Derfor er personalets arbeid med gode relasjoner mellom barn avgjørende for et godt læringsmiljø. Personalet må følge nøye med på barns læreprosesser og samarbeide med foreldre om å skape gode pedagogiske miljøer. Arbeidet med læring i barnehagen skal bidra til at alle barna: utvikler tillit til sin egen evne til å lære deltar i varierte situasjoner og erfarer støtte for sin egen kreativitet, nysgjerrighet, utforsking og utprøving Barnehagelærer skal ha et særskilt ansvar for at barna: delta i aktiviteter med barn og utforske hvilke interesser, kunnskaper og ferdigheter barn har for å støtte og stimulere til videre læring sørge for at hele personalet engasjeres i hvordan man skaper gode vilkår for barns læring følge med på og følge opp barnas utvikling og læringsprosesser Hele personalgruppen skal: ta vare på barns nysgjerrighet og samarbeide med barna om å finne ny kunnskap og innsikt engasjere barn til å gjøre nye erfaringer, få nye opplevelser og utforske problemer arbeide målrettet med læring i barnegruppen Språk og kommunikasjon Evne til å kommunisere er sentralt for barns muligheter for deltagelse og innflytelse i barnehagens hverdagsliv og for deres danning til medborgere i dag og i fremtiden. Barn lærer språk når de deltar i samtaler med andre og de har felles oppmerksomhetsfokus. Barns begrepslæring støttes ved at personalet setter ord på hendelser og erfaringer som både kan være konkrete og abstrakte, slik at barn kan lære hva ordene symboliserer. I barnehagealder utvikles en kompleks kommunikativ kompetanse gjennom å være sammen med og leke med andre barn og voksne. Personalet skal møte barns kroppslige, verbale, estetiske og skriftlige ytringer som meningsfulle bidrag inn i barnehagens demokratiske fellesskap. Gjennom hele livet brukes ulike språk- og kommunikasjonsformer, både kroppslige, verbale, estetiske og skriftlige. Ulike språklige uttrykk formidler budskap som må avkodes og tolkes. Det andre menneskers kommuniserer, samt tegn og symboler i våre omgivelser, må barn lære å tolke for å forstå informasjoner som kan ligge i budskap og kunne skape mening og sammenheng i tilværelsen. Barnehagen må støtte og inspirere alle barn i utviklingen av allsidig språklig og kommunikativ kompetanse. Barnehagen skal også legge til rette for at barn får rikelig anledning til å 14

16 samtale og kommunisere med personalet og hverandre både i lek, rutinesituasjoner og i ulike aktiviteter. Barnehagens arbeid med språk skal sees i sammenheng med relasjoner og omsorg. Barn trivsel og følelse av tilhørighet avhenger av at de forstår og blir forstått av andre. Dette krever at personalet er fysisk og emosjonelt nær barna, og har stor evne og vilje til å forstå barns ulike kommunikative uttrykk. Språk og kommunikasjon er grunnleggende for å etablere og utvikle vennskap og lek i barnehagen. Gjennom barnehagens arbeid med ulike språklige sjangre skal barn finne støtte til å forstå hvem de er og kan være, og få erfaringer som er sentrale for deres utvikling av identitet og tilhørighet. Mange barn er minoritetsspråklige. Morsmålet er særlig viktig for barn i en fase der de ikke kan kommunisere på norsk, og det representerer en viktig støtte for barn i overgang fra hjem til barnehage. Alle barn må få lære sitt morsmål slik at de kan bruke språk som redskap for tanken, for å lære å kommunisere med utgangspunkt i familiens språk, og som grunnlag for å lære norsk som andre språk. Barnehagen representerer en svært viktig språklæringsarena for mange minoritetsspråklige barn. Barn kan kommunisere gjennom kroppsspråk, tegn og bilder. Alternative kommunikasjonsmåter som visuelt språk er da særlig viktig som redskap for forståelse, læring og kommunikasjon med andre. Barnehagen må utvikle læringsmiljøet slik at alle barn kan delta i lek og kommunikasjon med hverandre. Barnehagens personale må følge nøye med på alle barns språklige utvikling, og støtte, inspirere og stimulere gjennom et mangfold av språklige tilnærminger. Personalets arbeid med språk og kommunikasjon er viktig for barn trivsel og bidrar til å forebygge språk- og lærevansker senere i livet. Arbeid med språk og kommunikasjon må derfor inngå i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens ulike aktiviteter og det pedagogiske miljøet. Dersom et barn trenger særlig hjelp og støtte i sin språkutvikling, skal barnehagen kontakte foreldre og eksperter for hjelp og veiledning. Arbeid med språk og kommunikasjon i barnehagen skal bidra til at alle barna: utvikler et nyansert muntlig (eller tegnbasert) språk, ordforråd og begreper, samt evne til å leke med ord, fortelle, uttrykke meninger, stille spørsmål og kommunisere med andre lærer begreper som de kan bruke for å oppdage og lære om omverdenen utvikler interesse for bilder, symboler og skriftspråk og deres kommunikative funksjoner Barnehagelærer skal ha et særskilt ansvar for at barna: stimuleres og støttes i utvikling av språk og kommunikasjon og at alle barn alle inviteres til å bruke språk aktivt lede arbeidet med å skape gode språkmiljø og selv å delta i språkstimulerende aktiviteter som muntlig fortelling, samtaler, høytlesing og lek med språk observere og følge nøye med det enkelte barns språklige utvikling og sørge for at alle barn utvikler evne til god kommunikasjon med andre barn og voksne Hele personalet skal: bruke språklige sjangre som fortelling, forklaring, poesi, fagtekster, bildespråk, bevegelsesog kroppsspråk i hverdagssamtaler gi alle barn mulighet til å utvikle sine evner til å kommunisere og formidle erfaringer, ideer og meninger ved hjelp av ord, bilder og andre estetiske uttrykksformer 15

17 utfordre barns nysgjerrighet og begynnende forståelse for muntlig og skriftlig språk DEL 2: FAGOMRÅDENE Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 1 Formål, 2. ledd) Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Hvert fagområde dekker et vidt lærings- og kulturfelt og utgjør i seg selv et danningsinnhold. Fagområdene vil alltid opptre i sammenheng med omsorg, lek og læring og hverandre. Flere områder vil oftest være representert samtidig i temaopplegg og i hverdagsaktiviteter. I barnehagen er faglig arbeid knyttet til utforskning og erfaring. Utforskning kan sies å være en form for lek som gjerne oppstår når barn møter nye objekter, materiell eller leketøy. Utforskning kan derfor sies å rettes mot forandring i barnehagens miljø. For hvert fagområde er det formulert mål for arbeidet for både å fremme barnas helhetlige utvikling og læring og presisering av personalets ansvar. Målene som retter seg mot barnas opplevelser og erfaring, er formulert som prosessmål. Det er selve læringsområdet og arbeidsmåtene barna skal bli kjent med. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Barn har ulike behov og bakgrunner og må derfor møte både kjent og ukjent materiell, utstyr og kunnskap over tid. Alle barn skal få like muligheter til å møte utfordringer som svarer til deres utvikling. I tråd med dette må progresjon tydeliggjøres i barnehagens årsplan. Noen barn vil trenge spesialpedagogisk hjelp, jf. kapittel 5. Personalet er både kulturbærere, rollemodeller, veiledere, ledere, medforskere og medskapere i arbeidet med fagområdene. Derfor må både planlegging og improvisasjon prege barnehagens arbeid. Alle fagområder har en kunnskapsside og en skapende side. Medier må inngå som ledd i informasjons- og kunnskapssøk som følge av barns nysgjerrighet. Videre må medier inngå i utvikling av temaarbeid og prosjekter, som forberedelse til utflukter, til etterarbeid og til deling med familien og andre. I arbeidet med barns skapende prosesser, utforskning og læring kan programvare være et supplement til annet verktøy og materiell. Alle barn må erfare at teknologiske medier er et av flere redskaper og kommunikasjonsmåter. Hvordan arbeidet med fagområdene blir tilpasset det enkelte barns og gruppens interesser, deres bakgrunner og lokalsamfunnet, skal avgjøres i den enkelte barnehage og nedfelles i barnehagens årsplan. Alle fagområder skal tilpasses de yngste barna, så vel som de eldste. Språk, symbol og tekst Barnehagens arbeid med språk, symbol og tekst er viktig for barns sosiale liv, kulturelle tilhørighet og for innhenting av og utvikling av kunnskap. 16

Utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Sigurd Aukland, Liv Gjems, Turi Pålerud, Monica Seland, Heidi Grande Røys og Elin Eriksen Ødegaard (leder)

Utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Sigurd Aukland, Liv Gjems, Turi Pålerud, Monica Seland, Heidi Grande Røys og Elin Eriksen Ødegaard (leder) TEKSTFORSLAG TIL REVIDERT RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN 2/14/2014 Utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Sigurd Aukland, Liv Gjems, Turi Pålerud, Monica Seland, Heidi Grande Røys og Elin Eriksen Ødegaard

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan Gimsøy barnehage Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.

Detaljer

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen Årsplan 20..-20.. barnehage Her kan bilde/logo sette inn Bærumsbarnehagen Innhold Innledning... 2 Årsplan... 2 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet... 2 Bærumsbarnehagen... 2 Presentasjon av barnehagen...

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Knøttene familiebarnehage

Knøttene familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Telefon: Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3 KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning

Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tilbudet til barn og familie skal ha høy kvalitet Hva er ditt bidrag? Om krav og forventninger som følger med godkjenning Temadag for eiere av private familiebarnehager v/anne

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Velkommen til. Kringletoppen barnehage Velkommen til Kringletoppen barnehage Årsplan for barnehageåret 2014-15 Kringletoppen barnehage er en 2 avdelings barnehage som åpnet høsten 1988. Veslefrikk avdeling, fra 1-3 år Tyrihans avdeling, fra

Detaljer

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019 ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019 VÅR VISJON ER: VI LEKER OSS KLOKE! Lov om barnehager; 1 formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE 2017-2020 Gjelder fra november 2017 til november 2020 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Barnehagens samfunnsmandat... 3 Bråten barnehages verdiplattform og visjon...

Detaljer

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN ÅRSPLANEN 2015/16 Årsplanen er et forpliktende dokument som barnehagen skal styre etter. Den er en del av vår kvalitetssikring i tråd med lover og forskrifter. På den måten sikrer vi et målrettet arbeid

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Furuhuset Smart barnehage

Furuhuset Smart barnehage Oslo kommune Bydel Alna Furuhuset Smart barnehage Furuhuset Smart barnehage sisselirene.wang@bal.oslo.kommune.no Telefon: 48125499 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/alna-apen-barnehage-avdeling-lindeberg/

Detaljer

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø Innhold 3 5 6 8 9 10 11 12 Overordna mål og verdier Grunnleggende verdier og holdninger for arbeidet i Studentbarnehagene i Tromsø Danning et helhetlig

Detaljer

Årsplan Lundedalen barnehage

Årsplan Lundedalen barnehage Årsplan 2018-2019 Lundedalen barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst

Detaljer

Årsplan Ballestad barnehage

Årsplan Ballestad barnehage Årsplan 2018-2019 Ballestad barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Kværnerdalen barnehage PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN Barn lærer ved å delta og observere, og de lærer mer enn det som er vår intensjon. De lærer kultur, måter å snakke

Detaljer

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene

ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene ÅRSPLAN 2017-2019 - barnehagen for de gode opplevelsene INNHOLD Barnehagens formål og innhold 2 Barnehagene i Lunner 3 Presentasjon av barnehagen 4 Barnehagens visjon og verdier 5 Satsingsområder/fokusområder

Detaljer

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE

VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE VERDIPLAN VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE SiO Barnehage tar vare på barndommens magi SiO Barnehage er til for deg som forelder og student Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er en velferdsorganisasjon

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Barnehagen mål og satsingsområder.

Barnehagen mål og satsingsområder. 1 Barnehagen mål og satsingsområder. SPRÅK OG KOMMUNIKASJON. LEK. Våre tiltak for å oppnå dette. Vi bruker litteratur aktivt i språkarbeidet. Vi er bevisst på at vi er viktige språkmodeller for barna Vi

Detaljer

Steinspranget barnehage

Steinspranget barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Steinspranget barnehage Steinspranget barnehage steinspranget.barnehage@bns.oslo.kommune.no Telefon: 23494020 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/steinspranget-barnehage/

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Ellingsrud private barnehage Årsplan Ellingsrud private barnehage Årsplan 2016-2017 Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene barnehagen skal jobbe for, og de tiltak barnehagen skal iverksette for å oppnå disse. Barnehagen er en

Detaljer

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT

OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT OMSORG // ANERKJENNELSE // RESPEKT Årsplan 2015-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE: VELKOMMEN TIL HOVLANDBANEN BARNEHAGE... SIDE 3 ANSATTE... SIDE 4 LOVER OG PLANER... SIDE 5 VISJON OG VERDIER... SIDE 7 DANNING...

Detaljer

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Årshjul Breivika studentbarnehage : Årshjul Breivika studentbarnehage 2018-19: FELLES FOKUSOMRÅDE I STUDENTBARNEHAGENE: «Hundre verdener å oppdage! Lek, samspill og relasjoner i barnehagen.» MÅNED AUGUST MERKEDAGER OG ANDRE FELLESAKTIVITETER

Detaljer

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget 01.10.2018 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Mellombølgen barnehage

Mellombølgen barnehage Oslo kommune Bydel Nordstrand Mellombølgen barnehage Mellombølgen barnehage asemerethe.bakkemyr@bns.oslo.kommune.no Telefon: 95833953 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015

Detaljer

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018

ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018 ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2018 VÅR VISJON ER : VI LEKER OSS KLOKE! Lov om barnehager; 1 formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt

Detaljer

ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE

ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE ÅRSPLAN FOR GRATANGEN BARNEHAGE 2016 DEL I Årsplan Gratangen barnehage Side 1 DEL I Innledning 1) Pedagogisk grunnsyn 2) Hva legger vi vekt på i arbeidet med barna? Omsorg Sosial kompetanse Voksenrollen

Detaljer

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE Oslo kommune Bydel Nordstrand LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE liv.johansen@bns.oslo.kommune.no Telefon: 22283578 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Alna Åpen barnehage - Tveita

Alna Åpen barnehage - Tveita Oslo kommune Bydel Alna Alna Åpen barnehage - Tveita Alna Åpen barnehage - Tveita Telefon: 95486209 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2017 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid. Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker

Detaljer

-den beste starten i livet-

-den beste starten i livet- Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016. kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

ÅRSPLAN 2015-2016. kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. ÅRSPLAN 2015-2016 Studentbarnehagen Steinkjer Steinkjersannan 6 7713 STEINKJER Innledning: Studentbarnehagene i Nord-Trøndelag har over flere arbeidet fram et verdigrunnlag for drift av våre barnehager.

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160

Saksframlegg. Trondheim kommune. HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160 Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL ENDRINGER I BARNEHAGELOVEN Arkivsaksnr.: 10/160 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Trondheim formannskap slutter seg til departementets forslag

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I RINGSAKER Vedtatt i Ringsaker kommunestyre 27. august 1997, sak nr. 72, med endringer vedtatt 20. september 2000 og 15. desember 2004, sak nr. 124 og 24.mai 2006,

Detaljer

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018

KROPPANMARKA BARNEHAGER. Okstad og Okstadvegen barnehager. VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018 KROPPANMARKA BARNEHAGER Okstad og Okstadvegen barnehager VIRKSOMHETSPLAN for 2015-2018 1 VÅR VIRKSOMHET BYGGER PÅ Lov om barnehager Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Enhetsavtalens mål, kjennetegn

Detaljer

Årsplan for Finsland barnehage. Alle barn opplever å lykkes hver dag

Årsplan for Finsland barnehage. Alle barn opplever å lykkes hver dag Årsplan for Finsland barnehage Barnehageåret 2018-2019 Alle barn opplever å lykkes hver dag Godkjent i samarbeidsutvalget Innhold Kort presentasjon av barnehagen... 3 Songdalen kommunes politiske vedtatte

Detaljer

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon ØYMARK BARNEHAGE - Tro, håp og kjærlighet - ÅRSPLAN 2018 - Kortversjon- 1-8 1. Planens innhold og vurderinger Denne planen er kortversjon av dokumentet «Årsplan og virksomhetsplan». Både virksomhetsplanen

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/

Detaljer

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset

Detaljer

Velkommen til foreldremøte

Velkommen til foreldremøte Velkommen til foreldremøte Barnehageloven om formålet med barnehagen: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Lilleslottet barnehage

Lilleslottet barnehage Oslo kommune Bydel Grorud Lilleslottet barnehage Lilleslottet barnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 lilleslottet.barnehage@bgr.oslo.kommune.no Telefon: 907 08 865 Webside på kommunens portal:

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Veileder til årsplanmalen

Veileder til årsplanmalen Veileder til årsplanmalen Bærumsbarnehagen Veileder til årsplanmalen Barnehagen skal utarbeide en årsplan. I tillegg skal det utarbeides planer for kortere og lengre tidsrom og for ulike barnegrupper etter

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal:

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Melkeveien barnehage Melkeveien barnehage Telefon: 95338960 Webside på kommunens portal: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM BARNEHAGEN...3

Detaljer

Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk

Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk Barns læring i barnehagen aktuell nasjonal politikk Bente Aronsen Trondheim 26. oktober 2016 Hva er egentlig rammeplanen? - Beskriver barnehagens samfunnsoppdrag - Utleder mandatet Stortinget har gitt

Detaljer

De yngste barna i barnehagen

De yngste barna i barnehagen De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap»

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen «Å skape Vennskap» Foreldremøte 26.09.13 Velkommen «Å skape Vennskap» Husk: en må skrive referat Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 MOSVIK BARNEHAGE Mosvik barnehage eies av Inderøy kommune, og har nå vært i drift siden 1981. Barnehagen har inntil 45 heldagsplasser fordelt på 3 avdelinger. Mosvik

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage

Handlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage Handlingsplan mot mobbing i Gyldenpris barnehage «Gylne dager, gylne år, gylne øyeblikk, Gyldenpris» Innledning Kvalitetsutviklingsplanen for kommunale barnehager i Bergen skriver at nyere forskning viser

Detaljer

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016

ÅRSPLAN. Akasia Paradis barnehage 2015/2016 ÅRSPLAN Akasia Paradis barnehage 2015/2016 Akasia er en del av Bergen kirkelige fellesråd. Akasia eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon

Detaljer

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014

Mikaelgården Steinerbarnehage. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 Mikaelgården Steinerbarnehage ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 INNHOLD Innledning Om barnehagen Kommunens mål o satsinger for Oslobarnehagene Barnehagens mål og satsinger Danning gjennom omsorg,

Detaljer

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i

Detaljer

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen. Høst 2011 Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nerskogen Høst 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2012-2014 Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Velkommen til foreldremøte

Velkommen til foreldremøte Velkommen til foreldremøte 20.09.16 Barnehagens overordnede målsettinger Barnehagen arbeider etter Lov om barnehager og Rammeplan. Nytt formål for barnehager trådte i kraft 1. august 2010. På denne bakgrunn

Detaljer

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund.

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund. Pedagogisk Plattform Søndre Dal Går d bar nehage 1.0 Generelt om bar nehagen Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i 1991. Barnehagen er medlem av private barnehagers

Detaljer

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Sissel Øvrebø Semshaug Mars 2019 04.04.2019 / fagakademiet.no / 1 Hvilket dokument er rammeplan for barnehager? Barnehagens verdigrunnlag Grunnleggende verdier

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Årsplan Tufte barnehage

Årsplan Tufte barnehage Årsplan 2018-2019 Tufte barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.

Detaljer

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Årsplan Gråtenmoen barnehage

Årsplan Gråtenmoen barnehage Årsplan 2018-2019 Gråtenmoen barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst

Detaljer

FUB Tønsbergs høringssvar om ny rammeplan for barnehagene

FUB Tønsbergs høringssvar om ny rammeplan for barnehagene FUB Tønsbergs høringssvar om ny rammeplan for barnehagene Her kommer Foreldreutvalget for barnehagene (FUB) i Tønsberg sitt høringssvar på forslag til ny rammeplan for barnehagene. Først generelle kommentarer/innspill:

Detaljer

Pedagogisk plattform. Tolpinrud Barnehage

Pedagogisk plattform. Tolpinrud Barnehage Pedagogisk plattform Tolpinrud Barnehage Pedagogisk plattform for Tolpinrud barnehage Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning

Detaljer