Kirkeblad for Øyer og Tretten. September Fra Brettdalsvatnet. Foto: Ole J. Gillebo

Transkript

1 Kirkeblad for Øyer og Tretten Nr. 5 September årgang Fra Brettdalsvatnet. Foto: Ole J. Gillebo

2 Redaktørens hjørne Kirkeblad for Øyer og Tretten Utgiver: Øyer og Tretten kirkelige råd Redaksjon: Ole Johs. Gillebo Tlf , Knut Mellemberg, Brit Haaland, Trond Erik Dalbu Kasserer: Jørn Haug Ekspedisjon og trykk: Dale-Gudbrands Trykkeri AS Gaver til bladet kan gis på bankkonto Leder for Øyer og Tretten kirkelige råd: Kari Torp Manengen, Mob Øyer kirkekontor: Adresse: Øyer kirkekontor, Tingbergv. 15, 2636 Øyer. Telefon: Telefax: E-post: Kontortid: Mandag fredag kl Sogneprest Øyvind Sagedal: Kontor: Mobil: Privat: E-post: Kirkeverge Anne Hjelmstadstuen Jorde: Kontor: Mobil: E-post: Kantor Kari Irene Lien: Kontor: Mobil: E-post: Kirketjener (Øyer/Tretten) Morten Brendløkken: Mobil: Kirkene: Øyer: Tretten: Kjære lesere! Vi har lagt bak oss en sommer, og vi sitter alle igjen med mange minner etter turer og opplevelser. I kirkene har alt gått etter den planlagte turnusen, og tradisjonen tro har det vært tre fjellmesser, på Åstkjørkja, ved Svarverstgugrava og på Lyngkampen, med noe vekslende deltakelse. Det var faktisk messa på Lyngkampen som samla mest folk, ca. 60 personer meldes det. Konfirmasjonssøndagene var høytidsstunder for konfirmanter og foreldre,- og for menighetene. Jeg gratulerer konfirmantene med den viktige milepælen i deres liv, og håper at de vil tenke tilbake på konfirmasjonstiden med glede. Det foregår viktige ting i kirken i forbindelse med det såkalte stat-kirkeforliket. En av forutsetningene som er lagt inn i dette forliket er bl.a. at demokratiet i kirken skal styrkes, se forøvrig under «Nytt fra Øyer og Tretten kirkelige råd». Bl.a. er det pekt på ønskeligheten med å øke deltakelsen ved menighetsrådvalgene. Slik som det har vært praktisert her i kommunen ved de to siste valgene med valg samtidig med kommune- og Stortingsvalget, så har valgdeltakelsen økt. Men dette er ikke nok. Statsråd Giske har ved flere anledninger pekt på at det må være et reelt valg, velgerne må ha et valg. M.a.o. mener vel han at det må være mer enn en liste ved valgene. Vi som arbeider med kirkebladet har også en stor utfordring med å få ut informasjon om kandidatene foran valgene. Jeg ønsker leserne en god høst! Hjemmesider på Internett: Hjemmesidene blir kontinuerlig oppdatert med hensyn til aktiviteter i menighetene. Neste nummer kommer ca. 30. oktober. Frist for innlevering av stoff er 20. oktober. Det er fint om stoff som sendes inn kan sendes på e-post til: klokkeklang@epost.no eller på en diskett. Men selvsagt kan også maskin- eller håndskrevne manus leveres. KIRKENS SOS Tlf DØGNÅPENT Bilde av årets konfirmanter kommer i neste nummer! Klokkeklang kommer med to utgaver til i 2008: Frist for innlevering av stoff i nr. 6: 20. oktober Frist for innlevering av stoff i nr. 7: 20. november 2008 Prestenes beredskapstelefon tlf: Hverdager fra kl til kl neste dag. Fredager fra kl til kl påfølgende mandag. 2

3 Preken ved konfirmasjon 2008 Kjære konfirmanter Hvorfor drar en stor folkemengde sammen med disiplene og Jesus? Det må vel være fordi han fyller mennesker med håp. Slik som da noen venner kom med den lamme kameraten sin på en båre. Den gangen var det en stor trengsel av folk. Det var umulig for vennene å komme inn med den lamme. Derfor klatret de opp på taket. Så brøt de hull i taket. Deretter firte de båren med den lamme ned. Og der stod Jesus. Da han så deres tro, sa Jesus til den lamme: Venn, dine synder er deg tilgitt. Med andre ord: Du er akseptert. Da protesterte fariseerne og de skriftlærde. Men Jesus ville overbevise dem om at han hadde rett til å gjøre dette. Derfor sa han til den lamme: Stå opp, ta båren og gå hjem! Og straks reiste mannen seg for øynene på dem. Så tok han båren han hadde ligget på. Deretter gikk han hjem med lov og takk til Gud. Alle ble helt ute av seg av undring. Og de priste Gud, skriver Lukas. Kanskje han som hadde vært lam, var en av dem som fulgte Jesus. Og sikkert noen av dem som så at han reiste seg opp og gikk. For hva var det ikke som skjedde? Var det ikke slik at mennesker ble fylt med håp? Et håp om at det kunne skje gode og overraskende ting? Håpet om at vi her på jorden skulle få se en flik av himmelen? Jo, det var det som skjedde. Og mennesker som opplevde dette fulgte etter Jesus. Nå var Jesus på vei til byen Nain. Disiplene og en stor folkemengde drog sammen med ham. Så nærmet de seg byporten. Da kom et stort begravelsesfølge fra byen mot dem. En ung mann var død. Han var sin mors eneste sønn. Og hun var enke. Dette er vel det verste foreldre kan oppleve: Å miste et barn. For en enke å miste sin eneste sønn, måtte være nesten uutholdelig. Det innebar at hun mistet alt. I ytterste konsekvens ville hun også miste sitt eget liv. For hvem skulle nå underholde henne? Samfunnet hun var en del av, var jo helt uten offentlige velferdsordninger! Er det rart at Jesus blir fylt med medlidenhet med enken? Gråt ikke! sier han. Men dette er mer enn tom trøst. Han går bort og legger hånden på båren. Da stanser de som bærer den. Så hører de alle disse overveldende ordene fra Mesterens munn: Unge mann, jeg sier deg: Stå opp! Deretter skjer det samme som i den første skapelsesberetningen. Ordet skaper hva det nevner. Den døde setter seg opp og begynner å tale. Og Jesus gir ham til hans mor. Å få livet i gave, og å bli fylt med håp. Det er dette evangelieteksten handler om. Derfor berører den oss så sterkt også i dag. For hvem kan ikke kjenne glede og undring over livets mysterium. Vi kan se det så tydelig når et barn blir født. Samtidig preges foreldre av ydmykhet og stolthet i forbindelse med dåp. Men livet er samtidig så mye mer. For noen kan det være vanskelig å få et barn. Andre kjenner uro med tanke på barnets liv. Og hvilke utfordringer står ikke verden og vi alle overfor? Hvor livgivende og håpefullt er det ikke da å høre Jesu ord: Stå opp! Stå opp, ta båren og gå hjem! For vi hører og ser at det skjer. Også i dag blir noen mennesker friske etter alvorlig sykdom. Andre kan være slavebundet av stoff eller alkohol. Så en dag reiser de seg til nye liv. Og folk som har vært undertrykket det finnes eksempler på det - arbeider for forsoning i stedet for å ta hevn. Det er viktig å se alle de underne som skjer. Ellers kan vi stå i fare for å miste både håp og mot. For vi må innrømme at det også er mye destruktivt som finner sted. Vi ser alt dette, og vi vet at det er slik. Men det er akkurat til oss det gode budskap formidles. Evangeliene fortelles for at vi skal øyne håp. Og kirkens hellige handlinger blir forrettet for at dette håpet skal fylle oss. Grunnlaget for konfirmasjonen er dåpen. Og historien om den lamme gir et godt bilde av hva som skjer når vi døpes. Den lamme blir båret av sine venner til Jesus. Da han ser vennenes tro, blir den lamme tatt imot og akseptert. I dåpen bæres barnet av foreldre og faddere fram til fonten. Og selv om en ungdom eller voksen går fram på sine egne ben, er poenget det samme. Å bli tatt imot i dåpen innebærer å bli akseptert. Og så får vi del i den kjærlighet som er sterkere enn sykdom og død. (fortsettelse s. 4) 3

4 Konfirmasjonen er en bekreftelse av dette. Når korset tegnes i konfirmantens panne, er det en stadfestelse av at det som skjedde i dåpen fortsatt gjelder. Dere konfirmanter har fått del i den kjærlighet som er sterkere enn døden. Denne kjærlighet får dere bære med dere gjennom livet. Det forholder seg slik, uansett hvordan livet måtte arte seg. Og hva som enn måtte skje, så er det ordene fra Mesterens munn som til slutt skal gjelde. Ordene folk hørte i møtet med den døde og den lamme. Disse ordene skal bli sagt til den enkelte av dere: Stå opp, ta båren din og gå hjem! Det var ikke rart at alle ble grepet av ærefrykt, da de hørte disse ordene. En stor profet er oppreist blant oss, sa de, og Gud har gjestet sitt folk. Sogneprest Øyvind Sagedal Øyer kirke Tretten kirke 4

5 Tidens salme «Vårt sinn er fylt med glede» E n av salmene vi synger ved konfirmasjonsgudstjenesten i år er «Vårt sinn er fylt med glede» fra Norsk Salmebok, nr 652. Denne salmen står under kapitlet med nattverdssalmer. På konfirmasjonssøndagen synger vi den som salme før nattverden. Teksten er skrevet av Olaf Hillestad ( ). Han var salmedikter og prest. Han var direktør i Kirkens Bymisjon fra 1967 fram til ha døde. Han var en av dem som var med og dannet Ten Sing-kor i 1968, og han eksperimenterte tidlig på 1960-tallet med bruk av jazz og rytme i norske kirker. Han var også en periode landssekretær for KFUM/KFUK. Olaf H. startet i 1967 Forum Experimentale som var forløperen for Kirkelig Kulturverksted. Sønnen Erik Hillestad er leder for Kirkelig Kulturverksted. Melodien er skrevet av Johann Steurlein. Han var tysk komponist og forfatter og levde fra Denne melodien er hentet fra hans Geistliche Lieder fra Det er interessant med denne sammenstillingen av tekst og melodi med tanke på at Hillestad var opptatt av rytmisk musikk fra vår tid. Melodien er en rytmisk melodi fra 1500-tallet. Den har en frisk danseaktig rytme, og både tekst og en melodi er fine å bruke i forbindelse med konfirmanter. Kari Irene Lien 5

6 Sommerminner om gamle hus og lave dører Sommeren over og mange av oss har en rekke minner en kan tenke tilbake på. Noen av disse minnene oppleves som litt mer spesielle enn andre. Mitt eget sommerminne har med hytta vår å gjøre. Den er ei lita gammel tømmerstue med lave dører, slik hus gjerne var bygd i tidligere tider. Det er nettopp disse dørene sommerminnet knytter seg til. Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har stanget hodet i dørkarmen når jeg skulle ut eller inn. Noen ganger så jeg formelig både sol og måne og stjerner og det gjorde skikkelig vondt. At du aldri kan lære sier kona mi til meg. Det må da kunne gå an å se seg for. Det er det samme hvor mange ganger du slår deg så husker du aldri å bøye nakken. Det har hun helt rett i. Å bøye nakken er noe av det jeg har aller vanskeligst for å lære. I ettertid har jeg gått og tenkt en del på dette. Da har jeg kommet til å huske på en opplevelse jeg hadde under en reise til Israel for en rekke år siden. Vi var kommet til Betlehem og skulle besøke den gamle fødselskirken. Den er en av verdens eldste kristne kirker. Da vi sto utenfor kirken og skulle til å gå inn oppdaget vi at døren inn til kirken var ganske lav. Ja så lav var den at vi måtte bøye nakken skikkelig for gå kunne passere gjennom den. Historien kan fortelle at døren opprinnelig var ganske høy. På et tidspunkt ble det hellige land invadert av persere. De kom også til Betlehem og ville inn i fødselskirken. I stedet for å hoppe av hestene og gå inn i kirken ødela de døren og red inn i den. Dette antagelig for å vise sin forakt for gudshuset. Etter at perserne hadde forsvunnet ble døren gjort så lav som den er i dag for at slike ting aldri skulle gjenta seg. For min del ble møtet med den lave kirkedøren en tankevekker. Er det ikke ofte slik at det er så vanskelig å bøye nakken og innrømme at en er et lite menneske med store begrensninger. Jeg vil så gjerne tro at jeg skjønner de fleste sammenhenger. Jeg vil så gjerne tro at jeg er istand til å mestre de fleste utfordringer livet gir meg. Så hender det at jeg stanger hodet skikkelig i dørkarmen. Det kan være sykdom. Det kan være oppgaver jeg ikke kommer noen vei med. Det kan være andre ting jeg må melde pass overfor. Da oppdager jeg omsider at jeg er ikke så ovenpå som jeg fra først av trodde. Det finnes faktisk ganske mange ting i livet jeg er nødt til å bøye nakken for. Det har i årenes løp lært meg å møte livet og menneskene omkring meg med en litt ydmyk innstilling. Vi er alle sammen små mennesker som egentlig skjønner stykkevis. Vi er små mennesker som strever med de store spørsmål vi ikke finner svar på. Tilbake til fødselskirken. Da jeg omsider bøyde nakken og gikk gjennom døren kom jeg inn i det store halvmørke kirkerommet. Jeg gikk omkring og så meg om. Etter hvert fikk jeg en sterk følelse av at det var en der inne sammen med meg. Det var en Gud som fylte kirkerommet. Jeg oppdaget mer. Nede i kjelleren er krypten hvor Jesus Kristus en gang ble født. Han som kom hit for at jeg skulle ha fred i hjertet. Konklusjon. Mitt sommerminne er en lekse jeg stadig må gjenta for meg selv. Nemlig at sammenhengen midt i alt det jeg ikke skjønner finnes bare der hvor Gud er til stede. Fred finnes bare der hvor Gud er. Mens jeg sitter her og skriver, renner det inn i hodet mitt et gammelt bibelord: Den ydmyke gir han nåde Leiv Tore Briseid 6

7 MOGEN SOMMAR 7

8 Åpne kirker 2008 Åpne kirker I sommer var Øyer og Tretten kirker åpne i fire uker. 76 personer besøkte Øyer kirke og 12 Tretten kirke. Noen hadde en stund for seg selv og tente lys, mens andre ønsket informasjon, - om kirken, kirketekstilene og gravsteder. Utflyttede øyværinger kom for å besøke sin barndoms kirke og vise den fram til sine barn og barnebarn. Det var pilegrimer og turister fra Norge, Tyskland, Nederland, Danmark og Storbrittania som besøkte kirkene våre. Ellers ble det mange hyggelige samtaler på kirkegården med folk som kom for å stelle gravene sine. Vi var 9 personer i Øyer og 10 på Tretten som delte på å være kirkeverter. Vertene har gitt utrykk for at det var hyggelige dager! Pilegrimsvandring sommeren Vår lokale vandring på forsommeren fra Vedum på Tretten til Ringebu stavkirke, og dagen etter videre til Sør-Fron kirke samlet vel 20 personer. På Skåden har rundt 40 pilegrimer overnattet i sommer. 1. Årets fellesvandring fra Oslo Trondheim hadde 9 deltakere. 2. Gruppen med innsatte fra Bastøy og deres ledsagere utgjorde 8 stk. Det er tredje året de er på vandring. På nettstedet kan vi lese gruppas dagrapporter. De startet i Oslo 12.august og vil være framme i Trondheim 12.september. De synes nok det var tunge bakker og mange klyvele gjennom Øyer. Maten de ble servert på Skåden og på Glomstad var de meget godt fornøyd med!! Ellers har en familie på fem fra Canada vandret fra Oslo til Trondheim. Mange har vandret to og to, og mange alene. Det har vært personer fra forskjellige land. Vi må regne med at flere pilegrimer har passert uten å overnatte. Pilegrimene har gitt uttrykk for at det har vært en fin tur! Men noen har hatt problemer med å finne veien. Noen grunneiere vil i høst ta initiativ til et møte med kommunen og andre grunneiere for å drøfte merking og vedlikehold av pilegrimsleia. Med tanke på pilegrimsvandringen er det ønskelig at kirkene langs pilegrimsleia er åpne om sommeren. Øyer kirke ligger ved pilegrimsleia. På Tretten går pilegrimsleia forbi det gamle kirkestedet oppe i bygda, og vi bør vurdere nok en gang om Tretten kirke skal være åpen om sommeren. Åpningstiden for Øyer kirke bør også vurderes. Pilegrimer på vei fra Lillehammer og nordover vil nok i de fleste tilfellene komme noe senere på dagen. Kari Torp Manengen NYTT GUDSTJENESTESEMINAR MED INGMAR THORIN I fjor hadde vi et svært vellykket gudstjenesteseminar med Ingmar Thorin. Lørdag 11. oktober kommer han igjen. Det blir seminar i prestegården fra kl til kl.16.00, og på søndag den 12. prøver vi ut i gudstjenesten det vi har øvd på. Alle interesserte er hjertelig velkommen, men gi gjerne beskjed til Kirkekontoret innen torsdag 9. oktober. 8

9 Presentasjon av ny kirkeverge N åværende kirkeverge går ut i ett års fødselspermisjon fra 1. oktober. Berit Sundli er tilbudt vikariatet i denne perioden, og har takket ja. Berit Sundli (55) er bosatt på Tretten, og kommer fra stillingen som organisasjonssekretær i Det norske travselskap. Tidligere har Sundli mellom annet arbeidet som konsulent i Arbeidslivstjenesten i Oppland, og vært kontoradministrator ved Lillehammer postkontor. Av utdanningsbakgrunn har Sundli grunnfag i Offentlig organisering og styring, samt Personalutvikling og ledelse fra Høgskolen i Lillehammer. Videre har hun studie i kommunikologi ved Skandinavisk institutt for kommunikasjon og forandring; Tverrfaglig kommunikasjon og forandring. For øvrig er den nye kirkevergen glad i å ferdes i skog og mark, både sommer og vinter, og hun er en aktiv korsanger med flere perioder i styret i Tretten sangkor, også som leder. Vi ønsker Anne Hjelmstadstuen Jorde lykke til med den forestående begivenhet, samtidig som vi ønsker Berit velkommen i jobben. Red. Ny kirkeverge Berit Sundli, Tretten. Foto: Kjetil Pålsrud Nye liturgier I Den norske kirke foregår det et arbeid for å revidere søndagenes gudstjenesteliturgi. Tekstrekkene skal også revideres, vi skal få ny salmebok/bøker og ny dåpsliturgi. Som et ledd i denne prosessen er Øyer menighet blitt bedt om å «Una danza feminile» Konsert i Øyer kirke onsdag den 15. oktober 2008 kl Medvirkende: Elena Yakovleva, fiolin Dilaria Dmitrieva, klaver Program: Dansemusikk fra hele verden Bill.: kr. 120,- Arr.: Utvalget for Kirkemusikk (Se forøvrig side 21) prøve ut dåps- og gudstjenesteliturgiene egentlig fra september og ut januar. Av praktiske grunner kommer vi ikke i gang før søndag 12. oktober. Arbeidet med liturgiene innebærer egentlig en omfattende reform, og det kan oppleves som om prøvetid og arbeidet ellers på en måte blir forsert. For eksempel innebærer dette forsøket også at vi skal få mye nytt musikalsk stoff, men foreløpig har vi ikke fått det i hende. Dessuten skulle nok mange av oss ønsket en nokså mye lenger prøvetid. Når dette er sagt, er det fint for oss i Øyer å få mulighet til gi vår stemme til hvordan de nye forslagene vil fungere. Som et ledd i dette arbeidet er det også opprettet et eget gudstjenesteutvalg. Foreløpig er det tenkt at de nye liturgiene skal vedtas av Kirkemøtet høsten 2009, og så skal de innføres fra første søndag i advent Øyvind Sagedal 9

10 Kragerø 08 Søndag 3. august reiste årets konfirmanter på konfirmantleir til Kragerø. Etter den seks timer lange bussturen kom vi fram til Kragerø med høye forventninger til hele uka vi skulle gjennom. Det startet med et morsomt åpningsshow der lederne ble presentert og vi kunne bli kjent med andre konfirmanter fra andre menigheter. I tillegg til Øyer-Tretten menighet var også Ringebu- Fåvang, Fåberg, Vestre Gausdal, Vingrom, Harestua, Brumunddal-Veldre og Lunner menighet tilstedet. V i hadde en del obligatoriske programmer hver dag som gruppemøte både morgen og kveld, singspiration og et seminar med forskjellige temaer fra dag til dag. Temaene var blant annet mobbing, ungdom og rus og ungdom og sex. Der fikk vi høre mange sterke historier. Dagen ble bestandig avsluttet med den populære klemmekøen. I stedet for bare vanlige gruppemøter, hadde vi også en pilgrimsvandring med skuespill, fin konsert i Kragerø kirke og en hyggelig gudstjeneste en av kveldene. Andre dagen av oppholdet var det kampkveld, noe alle engasjerte seg i. Det var grønt mot rosa lag. De hyppige heia-ropene preget hele leiren. Det vi så mest frem til var alle utfluktene; ferjeturen til Jomfruland, hvor vi hadde forskjellige aktiviteter, blant annet fotball turnering som Øyer jentene vant! Turen til Gunnarsholmen, hvor vi hadde rebusløp og grilling. Vi hadde også en missekonkurranse som Øyer igjen gikk seirende ut fra. I løpet av fritiden fikk vi mulighet til å være med på ulike aktiviteter som dropslaging, makramé, kano og bading. Men det mest populære var nok tube og vannskikjøring. Jenteleilighetene 10

11 Tube Konsert i Krageø kirke Siste leirkvelden var det et forrykende avslutningsshow, som kunne høres i hele Kragerø by. Alle var i festmodus og det var kjempe stemning i teltet. Klemmekøen samme kveld ble både lang og våt. Men det stoppet ikke oss konfirmantene til å gå over 30 runder i regnværet. Hele leiroppholdet var supert og innholdsrikt, selv om vi ikke hadde det beste været satte det ingen stopper for opplevelsene. Alt i alt en super uke med god stemning, masse aktiviteter og mye fin sang. Et topp opphold. Til neste års konfirmanter: GLED DERE!!!! Av: Hanne Mork Hamre og Mari-Anne Tuterud Nordølum Foto: Maren Nordgård En kveld hadde vi også Kragerø talenter! Øyværinger på både 3. og 4. plass! Øyer-jentene i aksjon 11

12 Nye prester Oddgeir Bolstad(42) ex. Øyer, ble innsatt som sokneprest i N.Ål kirke søndag 7. september. Samtidig ble hans ektefelle, Anne Anker Bolstad, innsatt som studentprest ved høgskolene I Lillehammer og Gjøvik. Det var lederen i N.Ål menighetsråd, Rigmor Finne, som leste biskopens innsettelsesbrev for Oddgeir sin del, mens prost Nils Kåre Erlimo leste tilsvarende for Anne sin del. Prost Per Halstein Nielsen holdt innsettelsetalen, og presteparet Bolstad holdt dagens preken sammen. Lillehammer kantori deltok, likeledes Kirkebandet med forsangere. Organistene Ole Lauvli, Tim Collins og Geir Ole Dahlen medvirket. Kirken var på det nærmeste fullsatt, og etterpå var det kirkekaffe. Det hele opplevdes svært høytidelg, har jeg fått meg fortalt. Også vi i Klokkeklang gratulerer ekteparet i sine nye stillinger! Red. Personene på bildet er: menighetssekretær i N.Ål Geir Ole Dahlen, studentprest Anne Anker Bolstad, prost Per Halstein Nielsen, sokneprest Oddgeir Bolstad og formann i N.Ål menighetsråd, Rigmor Finne. Barna er f.v. Magnus, Maria og Astrid. Foto: Lars Sæbø. 12

13 En hilsen fra Sverige Knut Mellemberg og jeg har en tidligere klassekamerat fra gymnasdagene som er bosatt i Sverige, John Aase. Jeg var så heldig å få hilse på han og kona, Ingalill, i fjor sommer. Hun er engasjert i kirkelig arbeid i Vesterås, og i samtalen kom vi innpå den pågående debatten om Stat-kirke her i Norge. Stat og kirke er skilt i Sverige for noen år siden. Som et apropos til den pågående prosessen her i Norge har vi mottatt denne hilsenen og situasjonsbeskrivelsen ved valg av biskop i Vesterås. Red. Till Klokkeklang Tankar och hälsningar från en ledamot av kyrkorådet för Domkyrkoförsamlingen i Västerås. Först får jag gratulera till ett mycket trevligt Kirkeblad. Min man är född i Lillehammer och vid ett besök hos hans gamla studentkamrater fick jag tillfälle att läsa detta utmärkta blad. När jag besökte Norge i våras läste jag i avisen om biskopsvalet i Möre och Romsdal och att man inte var förnöjd med beslutet. Då tänkte jag berätta om vårt nyligen genomförda biskopsval och fördelen med att stat och kyrka är skilda åt. År 2000 skildes Svenska Kyrkan från staten och biskopsval är bara Svenska kyrkans angelägenhet. Västerås stift består av Västmanlands och Dalarnas län och antalet elektorer beräknas på hur många präster som stiftet har. Vi (stiftet) har 200 präster och då väljs lika många elektorer (ledamot i kyrkoråd), alltså var vi 400 röstberättigade. Först var det ett provval dit man kunde anmäla lämpliga kandidater och tala för dem. Alla kandidater som fick över 5 % av rösterna gick vidare. Valprocessen fortsatte med en hearing med de fem kvarvarande kandidaterna som fick 5% eller mera.. I biskopsvalets andra val den 7. januari uppnådde ingen av de fem kandidaterna 50% av rösterna. De två främsta rösterna erövrades av domprosten Margarethe Isberg i Västerås och kyrkoherde Tomas Söderberg i Falun. Tredje omgången genomfördes den 5 februari och den kandidat som fick flest röster kunde från den 1 maj titulera sig som biskop. Om röstningen slutat oavgjort är det lotten som fäller utslaget. Med få rösters övervikt blev Västerås nye biskop Tomas Söderberg vigdes till biskop i Västerås stift i Uppsala domkyrka av ärkebiskop Anders Wejryd Se på hemsidan mer om biskopinstallationen Vi i Domkyrkoförsamlingen var glada att få behålla vår domprost trots att hon var vår favorit!!! Mange hilsner fra Ingalill Aase 13

14 Til minne om en sønn Vi låner dere to en stund et barn jeg har, sa Gud. Hold av ham mens han er på jord og gråt når han får bud om reise hit til meg igjen. Det kan gå tyve år, seks eller syv, men til det skjer, la ham få gode kår! Han bringer smil og glede med, og blir hans opphold kort, så lever minnene som sol og puster sorgen bort. Han kan ikke få bli for godt, på jord kan ingen bli, men han har litt å lære der før turen er forbi. Jeg så rundt hele jorden efter en lærer god. Og fremst blant kvinner og blant menn der så jeg dere to. Vil dere gi all kjærlighet til denne lille venn og ikke hate meg når jeg skal ta ham hjem igjen? Jeg syns jeg hørte dem si: skje din vilje, Herre kjær! Vi gleder oss til barnet ditt om sorgen enn blir svær. Vi gir ham ly og kjærlighet den tid du, Herre, vil. Og takker deg for lykken vår så lenge vi er til. Og kaller englene på ham før noen tenkte så, skal vi stå rak i sorgens stund og prøve å forstå. Gjendiktet av Eilef Straume etter en ukjent engelsk forfatter (Dette diktet har vi fått tilsendt fra Anne Marie og Lars Veum i Fyresdal) Øyer Tretten Revmatikerforening vil starte opp med å markere ARTROSEÅRET 2008 Vi har vært så heldige å få Reumatolog Eldri Kveine Strand fra Revmatismesykehuset på Lillehammer til å komme å snakke om dette aktuelle temaet. Dette er en sykdom som arter seg på forskjellige måter og som veldig mange er plaget av. Det blir også anledning til å stille spørsmål. Møtet er på Bakketun Bosenter, tirsdag 23.sept.08 kl Vi vil følge opp med nok et interessant møte i høst. Tirsdag 28.oktober 2008 kl inviterer vi til møte om temaet Kosthold og livsstil Kjøkkensjef/kostholdsveileder fra Revmatismesykehuset, Ellen Mørk, vil komme å lære oss litt om dette. Det har mye å si for hvordan vi har det i hverdagen, hvordan vi styrer dette. Her blir det gode tips å få OBS: Noter deg datoen. Ta med deg en venn eller venninne og kom å hør på disse aktuelle temaene. Alle er velkomne! Mvh. Arbeidsstyret i Øyer Tretten Revmatikerforening 14

15 Nytt fra Øyer og Tretten kirkelige råd Rådet hadde møte 10. juni og behandla bl.a flg. saker: Kirkesamarbeid over kommunegrenser saknr.:26/08 Saksfremstilling Bakgrunn Etter initiativ fra Øyer startet fellesrådslederne i Gausdal, Lillehammer og Øyer høsten 2006 med uformelle samtaler omkring samarbeid over kommunegrensene. Signaler både fra KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) og Prosten i Sør-Gudbrandsdal, var positive til slike drøftinger. Utgangspunktet for samtalene var at prestegjeldene hver for seg er små, særlig Øyer og også Gausdal. Det gir en liten stab, som både skal dekke mange ulike fagfelt, og som samtidig er sårbar. Kirkekontorets personell skal ha kompetanse innen: Økonomi Personalbehandling Jus Byggteknisk Fra våren 2007 deltok også kirkevergene i samtalemøter mellom de tre kommunene. Det ble tydelig understreket at et utvidet samarbeid mellom fellesrådene ikke skal gå utover det enkelte sogns eierforhold til sin kirke og kirkegård. Dette er viktig for å bevare den lokale dugnadsånden. Imidlertid vi det være store gevinster å hente på utvidet samarbeid. Områder som kan være aktuelt å samarbeide tettere om: Felles datasystem Felles sentralbord/telefonbruk Felles regnskapskontor Økonomiske avtaler Det ble videre lagt vekt på at dette er starten på en lang og grundig prosess, hvor man ikke skal forhaste seg, og hvor det ikke er bestemt på forhånd hvor man skal ende. Samarbeidet bør evt. drives framover av ei styringsgruppe, der de ulike yrkesgrupper er representert. Det er svært viktig med en åpen prosess, der alle kan komme med sine innspill, uten at noe er låst på forhånd. Det ble også klart at det finnes midler å hente i departementet og KA for evt. samarbeidsprosjekt. På samtalemøte i november 2007, hvor både fellesrådsledere og kirkeverger var til stede, sammen med prosten, ble det enighet om å invitere de to nordligste kommunene i prostiet med på de videre samtaler. På nyåret 2008 ble det avholdt et møte hvor alle fem kommuner var representert. Her orienterte prosten om KA-rapport nr 5: Kirkesamarbeid over kommunegrensene. Denne rapporten beskriver tre ulike modeller for samarbeid, og disse ble drøftet. Det var enighet på dette møtet om å avholde et åpent informasjonsmøte om kirkesamarbeid, for alle ansatte, menighetsrådsog fellesrådsmedlemmer. Også Ringebu og Sør- Fron ønsket å delta videre i prosessen. I april 2008 ble informasjonsmøtet avholdt, med ca 60 frammøtte fra hele prostiet. Her hadde KAs spesialrådgiver, Tore Byfuglien, en innledning om kirkesamarbeid over kommunegrensene, hvor de tre samarbeidsmodellene ble skissert, samt en innledning om å lede endringsprosesser; forandring og forankring. Byfuglien har bred erfaring innen ledelse og organisasjonsutvikling. Det var også åpent for kommentarer, spørsmål og debatt i møtet, og det kom fram ulike synspunkt fra de frammøtte. Situasjonen i dag Inneværende år har de fem kirkevergene møttes en dag i måneden for å snakke sammen og utveksle erfaringer. Dette oppleves som svært positivt. Videre er det ønske om å videreføre felles prostidag for alle ansatte, 1-2 ganger i året. Framdrift i samarbeidet på kirkesektoren mellom kommunene er nå opp til det enkelte fellesråd. Øyer og Tretten kirkelige råd bør derfor diskutere saken og gi noen signaler om hvilke veg man ønsker å gå framover 15

16 Rådet vedtok Øyer og Tretten kirkelige råd ser positivt på at det arbeides videre med kirkesamarbeid over kommunegrensene i Sør-Gudbrandsdal prosti. Rådet ønsker at man så snart det lar seg gjøre kommer fram til 1-2 områder det kan samarbeides administrativt om. NY GRAVPLASS I ØYER SOGN Sak 27. Saksfremstilling Bakgrunn Siste utvidelse av nåværende kirkegård i Øyer ble ferdigstilt i Imidlertid har det vært problemer i forhold til vegsystemet på den nyeste delen, da terrenget der er svært bratt. I mai 1995 var kirkegårdskonsulent Helge Klingenberg på befaring for å vurdere hvordan problemet kunne løses. Anbefalingene fra kirkegårdskonsulenten var å la gravleggingen opphøre midt i nyanlegget, og ikke ta i bruk de østligste gravfeltene. Dermed kom behovet for nytt kirkegårdsareal tidligere enn ventet. Arbeid med lokalisering ble satt i gang, en valgt komite vurderte flere alternativ, og kom fram til at et jorde tilhørende Andor Bryhn var best egnet. Gjeldende kommuneplan har avklart arealbruken, og Øyer kommune har kjøpt området til formålet. Videre har Øyer kommune bevilget 8 millioner kroner til opparbeidelse av ny gravplass. Nødvendige forundersøkelser er utført, og jordbunnsforhold er kartlagt. Ny gravplass er tegnet av arkitekt Fest, nå Rambøll. Firmaet Plan og prosjekt har utformet klokkestøpul og driftsbygning. Disse planene ble behandlet av ØTKR, og er godkjent av Bispedømmerådet 17. august 2007 (se vedlegg). Det som nå gjenstår er detaljutforming av gjerde/kirkegårdsmur og port. Videre framdrift Det er Øyer kommune som er ansvarlig for utbygging av den nye gravplassen, men behandling av prosjektplan og utforming foretas av ØTKR, før saken oversendes Bispedømmerådet for endelig godkjenning. Under vegs i arbeidet har en ønsket å vurdere bruk av urnelund, ikke-vigsla områder på gravplassen og symbolbruk, med tanke på andre trosretninger. Komite 2 i Øyer kommune har derfor blitt tildelt saken om ny gravplass, der bl.a. disse momentene er til drøfting. Kirkevergen deltar her som saksbehandler, sammen med Astrid Stuve. Saksframstilling for møte i Komite 2 onsdag 4. juni 08 er vedlagt. Komite 2 skal ferdigbehandle saken over sommeren, og den skal deretter i kommunestyret. Først etter denne behandlingen kan ØTKR gjøre sitt endelige vedtak, og sende saken til Bispedømmerådet. Utbyggingen legges ut på anbud, med planlagt oppstart vår/sommer 2009 og ferdigstillelse høst Behandling i ØTKR vs. Komite 2 Kirkevergen vil orientere fra møte i Komite 2 for ØTKR. ØTKR bør se på momentene Komite 2 har til drøfting, og om mulig gi noen signaler, slik at vi ikke ender opp med to svært ulike saker til høsten. Rådet vedtok: ØTKR er gjort kjent med arbeid og framdrift i saken. Momentene Komite 2 drøfter er vurdert, og ØTKR har følgende innspill i saken: Det skal være lett tilgjengelighet til alle graver, også for forflyttningshemmede. Dette både på eksisterende og nye gravsteder. ØTKR er derfor i tvil om det er hensiktsmessig å anlegge urnelund på felt M og N på nåværende Øyer kirkegård, da tilgjengeligheten er så vidt vanskelig. Tar ny gravplass høyde for økt etterspørsel etter gravsted fra hyttebefolkning? Mulighet for ytterligere utvidelse bør sikres allerede nå. ØTKR etterlyser direkte dialog med andre trossamfunn, for eksempel Humanetisk forbund og muslimsk trossafunn. Hvordan feltene på ny gravplass orienteres. Gammel skikk i kirka at kistene ligger østvest. ØTKR henstiller til at hele den nye gravplassen ferdigstilles når arbeidet settes i gang. Dette er særlig viktig for å forhindre evt. motstand mot å ta i bruk den nye plassen. Arealmangel må ikke være et argument for å stimulere til økt bruk av kremasjon. Sorgprosess og sorgbearbeiding for den enkelte skal være overordna. Se forøvrig referat fra møte 1. september annet sted I dette nr. 16

17 MENIGHETSMØTE/MENIGHETENS ÅRSMØTE Sak 28. Med bakgrunn I redaktørens henvendelse vedr. ovennevnte sak, se Klokkeklang nr.4/2008, s.14 vedtok rådet at det i vårhalvåret skal holdes menighetsmøte menighetens årsmøte. Rådet hadde nytt møte 2. sptember og behandla bl.a. flg.saker: Innstillingen Styrket demokrati i Den norske kirke. Sak 36 : Saksfremstilling Kultur- og kirkedepartementet oppnevnte i februar 2008 ei arbeidsgruppe for å vurdere tiltak som kan styrke demokratiet i Den norske kirke. Arbeidsgruppen ble gitt følgende mandat: Formålet med utredningen er å bidra til å identifisere tiltak som kan styrke demokratiet i Den norske kirke. Arbeidsgruppen skal fremme konkrete forslag til endringer i valgordningen for Den norske kirke og forslag til andre typer tiltak som kan gjennomføres i tilknytning til de kirkelige valgene i ( ) Gruppen bes særskilt om å vurdere tiltak som kan: styrke oppslutningen ved menighetsrådsvalget i 2009 styrke den demokratiske legitimiteten til ulike organer styrke prosessene rundt framtidig utvelgelse av proster og biskoper Arbeidsgruppen avga innstillingen Styrket demokrati i Den norske kirke til Kultur- og kirkedepartementet 13. mai Innstillingen har et sammendrag, sidene I Kultur- og kirkedepartementets brev av 30. mai 2008 inviteres bl.a. menighetsrådene og de kirkelige fellesrådene til å avgi uttalelse til innstillingen, med frist 01. september Øyer og Tretten kirkelige råd har bedt om å få avgi sin uttalelse innen 03. september 2008, pga. oppsatt møteplan. Saksbehandler i KKD har gitt positiv tilbakemelding på dette. Hovedpunkter i innstillingen fra arbeidsgruppa Kapittel 5 Valgordninger 5.1. Valg av menighetsråd Ingen forslag om endringer i valgordningen ved menighetsråd Valgordningen ved kirkemøtevalg Forslag om at Kirkemøtet består av biskopene og et antall representanter som velges med bispedømmene som valgkretser. Medlemmer valgt fra et bispedømme utgjør sammen med biskopen bispedømmerådet Øke antall leke medlemmer av Kirkemøtet - Forslag om å øke antall leke medlemmer i Kirkemøtet i forhold til antall representanter for den ordinerte tjeneste og de leke kirkelige tilsatte. Dette gjøres med en forsiktig differensiering etter antall kirkemedlemmer i bispedømmene. - Ordningen med å velge 5 medlemmer av Kirkemøtet på fritt grunnlag foreslås at opphører. Det er ifølge arbeidsgruppa ikke ønskelig at valgordningen til kirkelige organer skal være slik at organene supplerer seg selv Etablering av reelle valgalternativ og innføring av preferansevalg Arbeidsgruppas forslag: Innføre ordning for valg til Kirkemøtet/ bispedømmerådene som sikrer velgerne klare alternativ En nominasjonskomite forbereder valgliste, satt opp i alfabetisk rekkefølge, med likeverdige kandidater. Et antall stemmeberettigede kan stille kandidater som føres opp på den endelige valglista. Valget gjennomføres som preferansevalg, der velgerne rangerer kandidatene i nummerorden. Minst én kandidat må være rangert for at stemmen godkjennes. Presentasjon av kandidatene forberedes, for å synliggjøre hvilke alternativ velgerne har Økt bruk av direkte valg Arbeidsgruppa foreslår å prøve ut to ulike ordninger ved valg til Kirkemøtet 2009 og 2011, begge innebærer økt bruk av direkte valg. Ordning 1: Direkte valg av leke medlemmer, disse velges samtidig med menighetsrådsvalget på den felles kirkelige valgdagen. Ordning 2: Direkte valg av et flertall av Kirkemøtets/ bispedømmerådenes leke medlemmer, disse velges samtidig med menighetsrådsvalget på den felles kirkelige valgdagen. Tre medlemmer velges av menighetsrådene. Hvert råd avgir en stemme. Ulike lister ved de to valgene. 17

18 Kapittel 6 Ytterligere forslag til tiltak for å styrke oppslutningen ved de kirkelige valgene 6.1. Tid og sted for valgene Én felles valgdag for direkte kirkelige valg i 2009, samme dag som stortingsvalget. Fra 2011 vil dette bli samtidig med kommuneog fylkestingsvalget. Valgperioden for de som velges i 2009 blir 2 år, og gir mulighet for utprøving av valgordningen to ganger innen De kirkelige valgene i 2009 og 2011 finner sted i umiddelbar nærhet til lokalene for politiske valg, med samsvarende åpningstider. God mulighet for forhåndsstemming, på sentrale og tilgjengelige steder i soknet, også i tilknytning til gudstjenester i perioden for forhåndsstemming Valgkort. Informasjon om stemmerett og valgbarhet, tid og sted for valgene Valgkort sendes ut til alle stemmeberettigede kirkemedlemmer, og understøttes av informasjonskampanjer med informasjon om stemmerett, valgbarhet og tid og sted for valgene. 6.3, 6.4. og 6.5. Manntall, stemmerett i annet sokn, elektronisk stemmegivning Utvikling av modul i Den norske kirkes medlemsregister for produksjon av manntall. Bør bli lettere å oppnå stemmerett og valgbarhet i annet sokn enn der man er bosatt. Avvente forsøk ved andre offentlige valg i forhold til elektronisk stemmegivning Informasjon om nominasjonssystem og prosess. Presentasjon av kandidatene Informasjon til alle stemmeberettigede kirkemedlemmer om nye valgordninger, nominasjonssystem og nominasjonsprosess. 6.7 og 6.8. Senket stemmerettsalder og tiltak for å styrke ungdoms demokratiske deltakelse i kirka Senke den kirkelige stemmerettsalderen til det året kirkemedlemmet fyller 15 år, som er den religiøse myndighetsalder. Spørsmålet om valgbarhet for ungdom mellom år avklares juridisk. Videreføre ordningen med at fire representanter valgt fra Ungdommens Kirkemøte har tale- og forslagsrett på Kirkemøtet. 6.9, 6.10 og Tiltak for å gjøre det mer attraktivt å påta seg verv Styrke ordningen med kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste i kirkelige verv. Styrke frikjøpsordningen for de mest arbeidskrevende kirkelige verv, herunder fellesrådsledere i store fellesrådsområder. I tillegg vurdere møtegodtgjørelse. Innføre ordning med rett til barnepass under møter i kirkelige rådsorgan. Det foreslås ikke endringer av valgperiodens lengde, av hensyn til kontinuitet i menighetsrådsarbeidet, men arbeidsgruppen viser til pågående forsøk med valg av halve menighetsrådet annethvert år. Opplæring av menighetsråds- og fellesrådsmedlemmer og rådsledere videreføres og styrkes Administrativ kapasitet og skolering i forberedelse og gjennomføring av valg Styrke Kirkerådets valgadministrasjon med en valgkoordinator, som skal lede det administrative arbeidet med demokratireformen. Bispedømmekontorene tilføres ekstra administrative ressurser til valgadministrasjon og informasjonstiltak. Tilføre den lokale valgadministrasjonen nødvendige ressurser gjennom kirkelige fellesråd. Gi godtgjørelse til valgstyre og stemmestyre på linje med andre offentlige valg. Nødvendig opplæring av valgansvarlige Endring av betegnelse Da de kirkelige organ reelt sett er styringsorgan, ikke bare rådgivende, foreslås betegnelsen endrest fra råd til styre. Kapittel 7 Tiltak for å styrke prosessene rundt utvelgelse av proster og biskoper Prøve ut en revidert ordning for nominasjon og rådgivende avstemning fram til Erfaringer herfra legges til grunn ved utforming av framtidig ordning for tilsetting av biskoper. Når tilsetting av proster skal overføres fra kirkelig statsråd, legges denne myndigheten til bispedømmerådet. 18

19 Kapittel 8 Evaluering Foreta en forskningsbasert evaluering av valgordningsforsøkene i 2009 og Herunder gjennomføre ulike former for valgundersøkelser, samt erfarings- og motivasjonsundersøkelser blant menighetsrådsmedlemmer og Kirkemøtets medlemmer. Kapittel 10 Økonomiske og administrative konsekvenser Arbeidsgruppas forslag har økonomiske og administrative konsekvenser som også berører de lokale kirkelige organ direkte, m.a.: Godtgjørelse til valgstyrer og stemmestyre. Kostnader til valgadministrasjon. Utsendelse av valgkort til alle med stemmerett. Lokale og regionale informasjonstiltak om nominasjon, kandidater, tid og sted for valget, valgresultat. Kostnader vedrørende kurs og opplæring av valgapparat og tillitsvalgte. Kostnader knyttet til evaluering av forsøksordningene. Vurdering Lav valgdeltakelse ved kirkelige valg er en stor utfordring for demokratiet i Den norske kirke. Bedre informasjon om valgene, samt bedre tilrettelegging, er arbeidsgruppas viktigste tiltak for å møte utfordringen. Øyer og Tretten kirkelige råd ser positivt på dette. Kapittel 5 Valgordninger Øyer og Tretten kirkelige råd er positive til den foreslåtte valgordningen til Kirkemøtet, med økt antall leke medlemmer. Rådet er av den oppfatning av begge de to foreslåtte valgordningene beskrevet i kap vil føre til økt demokrati, og det er positivt at begge prøves ut før man konkluderer endelig. For at den foreslåtte nye ordningen skal fungere etter hensikten er det avgjørende med grundig informasjonsarbeid for å gjøre kandidatene, og det de står for, kjent for velgerene. Kapittel 6 Ytterligerer forslag til tiltak for å styrke oppslutningen ved de kirkelige valgene Øyer og Tretten kirkelige råd deltar i forsøksordningen med å avholde valg til menighetsrådsvalg samtidig med de politiske valgene, og har prøvd ut dette i 2005 og Fra en valgdeltakelse på ca 4 % tidligere, oppnådde man i 2005 hele 20%, og i % oppslutning. Det er tydelig for oss at tid og sted for de kirkelige valgene har hatt stor betydning, og vi støtter de foreslåtte endringene i kap fullt ut. Det kan være naturlig å se stemmerettsalder ved kirkelige valg i sammenheng med den religiøse myndighetsalder. Øyer og Tretten kirkelige råd er derfor positive til å prøve ut senket stemmerettsalder til det året kirkemedlemmet fyller 15 år. Man må imidlertid se på erfaringene fra en slik forsøksordning før senket stemmerettsalder innføres. Øyer og Tretten kirkelige råd har også prøvd ut valg av halve menighetsrådet annethvert år, og høster svært gode erfaringer fra dette. Rådet mener det sikrer kontinuitet i arbeidet på en god måte, og anbefaler dette tatt inn i nye valgregler. Kapittel 8 Evaluering En bred og grundig evalueringsprosess rundt de foreslåtte endringene er nødvendig, som skissert av arbeidsgruppa. Det er svært viktig at kirkas lokale organer får delta aktivt i denne prosessen, og at den legges opp med levelige tidsfrister. Kapittel 10 Økonomiske og administrative konsekvenser Som det framgår av arbeidsgruppas innstilling vil de foreslåtte tiltakene ha betydelige økonomiske konsekvenser for kirkelige orgner på alle plan. Øyer og Tretten kirkelige råd understreker at alle merkostnader som menighetsrådene påføres ved disse utprøvingene må kompenseres, enten gjennom økte statstilskudd, eller direkte kompensasjon til valgutgifter. Forslag til vedtak 1. Øyer og Tretten kirkelige råd støtter forslagene som foreligger i innstillingen Styrket demokrati i Den norske kirke, med de merknader som framkommer i saksframstillingen. 2. Øyer og Tretten kirkelige råd vil spesielt påpeke: l) Den foreslåtte nye valgordningen til Kirkemøtet, med økt antall leke representanter, imøteses. Det er imidlertid avgjørende for at ordningen skal fungere etter hensikten med grundig informasjonsarbeid for å gjøre kandidatene, og det de står for, kjent for velgerene. ll) Erfaring fra forsøk viser betydelig økning i valgdeltakelse når kirkelige valg avholdes sammen med politiske valg. Rådet er derfor svært 19

20 positivt til forslagene i kap lll) Utprøving av senket stemmerettsalder, til det året kirkemedlemmet fyller 15 år, bør gjennomføres. lv) Valg av halve menighetsrådet annethvert år sikrer ifølge våre erfaringer arbeidet i rådet på en svært god måte, og bør tas med i ny valgordning. V) Det er nødvendig med en bred og grundig evalueringsprosess etter utprøving av arbeidsgruppas forslag. Her må kirkas lokale organ gis mulighet til å delta aktivt. VI) Merkostnader som påføres menighetsrådene ved utprøving av foreslåtte tiltak må kompenseres, enten gjennom økt statstilskudd, eller ved direkte kompensasjon. Vedtak: Øyer og Tretten kirkelige råd støtter forslagene som foreligger i innstillingen Styrket demokrati i Den norske kirke, med de merknader som framkommer i saksframstillingen. Øyer og Tretten kirkelige råd vil spesielt påpeke: l) Den foreslåtte nye valgordningen til Kirkemøtet, med økt antall leke representanter, imøteses. Det er imidlertid avgjørende for at ordningen skal fungere etter hensikten med grundig informasjonsarbeid for å gjøre kandidatene, og det de står for, kjent for velgerene. ll) Indirekte valg av kirkemøte/bispedømmerådets medlemmer er å foretrekke framfor de to skisserte ordningene med økt grad av direkte valg i pkt lll) Erfaring fra forsøk viser betydelig økning i valgdeltakelse når kirkelige valg avholdes sammen med politiske valg. Rådet er derfor svært positivt til forslagene i kap lv) Utprøving av senket stemmerettsalder, til det året kirkemedlemmet fyller 15 år, bør gjennomføres. V) Valg av halve menighetsrådet annethvert år sikrer ifølge våre erfaringer kontinuitet i arbeidet i rådet på en svært god måte, og bør tas med i ny valgordning. Vl) Det er nødvendig med en bred og grundig evalueringsprosess etter utprøving av arbeidsgruppas forslag. Her må kirkas lokale organ gis mulighet til å delta aktivt. Vll) Merkostnader som påføres fellesråd og menighetsrådene ved utprøving av foreslåtte tiltak må kompenseres, enten gjennom økt statstilskudd, eller ved direkte kompensasjon NYTT OPPLAG AV HEFTE OM TRETTEN KIRKE Sak 37. Saksfremstilling I forbindelse med Tretten kirkes 250-årsjubileum i 1978, ga Tretten menighetsråd ut ei lita bok/hefte om Tretten kirke. Opplaget er nå tomt, og det er ikke flere hefter igjen for salg. Vi har fått henvendelser fra en privatperson som etterlyser nytt opplag av heftet. Denne personen har også gitt uttrykk for at han ønsker å bidra økonomisk til en slik opptrykking, hvis det skulle bli aktuelt. Hvor stort beløp det her er snakk om har ikke vært diskutert. Videre har leder i ØTKR vært i kontakt med personer som har sagt de kan tenke seg å sitte i en redaksjonskomite, og arbeide med stoff til et evt. nytt hefte om Tretten kirke. Det må gjøres en vurdering av hvor stort potensialet er for salg av nye hefter om Tretten kirke. Videre har kirkevergen kontaktet Dale- Gudbrands Trykkeri, for å høre priser på trykking. Mer informasjon vil bli lagt fram i møtet. Det er pr. i dag ikke ledige budsjettmidler til et slik tiltak, rådet bør derfor vurdere om man klarer å finansiere opptrykking ved salg, og evt. innsamling av midler/gaver. Rådet vedtok å gå inn for å få utarbeidet et nytt hefte om Tretten kirke, og arbeidsutvalget fikk i oppdrag å finne fram til en redaksjonskomite. TV-aksjonen 2008 Sak 38 Saksfremstilling Øyer og Tretten kirkelige råd har blitt spurt av kommunen om å bistå under årets TV-aksjon, som går til Blå Kors. Kirkevergen har sagt vi stiller oss positive til dette, da det er en oppgave som går på omgang mellom lag og foreninger i Øyer. Vår hovedoppgave vil være å fordele roder, og skaffe bøssebærere. Oppdaterte rodelister og brev til bøssebærere tar kommunen ansvar for. Lister skal være klare til rådsmøte, slik at vi kan starte med å foreslå navn. ØTKR bør sette ned en ansvarskomite for Tretten og en for Øyer, for å følge opp og få på plass bøssebærere. Vedtak Ansvarskomite Tretten: Trond Buhaug Inger Johanne Reichmuth Kari Skyberg (fortsettelse neste side) 20