Nyhetsbrev fra NAV Nordland

Transkript

1 Nyhetsbrev fra NAV Nordland Nr. 5 Desember Nytt fra fylkesdirektøren - Brukerundersøkelse i NAV NAV Alstahaug - Vi antar vekst i befolkningsgrunnlaget lokalt Private barnehagers landsforb. - PBL har en lang og stolt historie

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Fylkesdirektøren Side 2 Den nye regjeringsplattformen Side 3 Budsjett og prioriteringer 2014 Side 3 Målekort Nordland Side 4 Hamarøymodellen et Kinderegg Side 5 Hvordan skaffe flere boliger i distriktene Side 6 Flere kan få tilpasset bolig Side 7 Presentasjon av NAV Alstahaug Side 8 NAV viktig bidragsyter Side 8 Informasjon om arbeidsmarkedet i Nordland Side 9 Modernisering i NAV Side 12 NAVs regnskap Side år i private barnehagers tjeneste Side 15 Arbeidsmarkedsprognose Side 16 Arbeidet med konverterte Side 17 Ledelse er å være til stede Side 18 Studiebesøk fra Tsjekkia Side 18 Nyttige tall Side 19 NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 1

3 Nytt fra fylkesdirektøren Fornøyde brukere I høst ble det gjennomført brukerundersøkelser ved alle NAV-kontor i Nordland. Resultatet viser at våre brukere er svært godt fornøyd med den service de mottar. Nordland hadde bedre resultat på de fleste områder sammenlignet med landet for øvrig. For første gang er det gjennomført en brukerundersøkelse ved alle NAVkontor i Nordland. Det er veldig hyggelig å kunne konstatere at denne undersøkelsen viser de samme gode resultater som den fylkesvise årlige brukerundersøkelsen vi gjennomfører hver vår. Totalt fikk vi inn over 2000 svar på den lokale brukerundersøkelsen. Kontorene i Nordland fikk gode resultater og var bedre enn landsgjennomsnittet på 13 av 14 områder. Det er veldig bra. I starten av desember vil alle kontorer og tjenesteområder få sine lokale resultater. Da vil de bruke undersøkelsen til både å rose medarbeidere på de områdene man har fått gode resultater og se etter forbedringspunkter som kontoret kan jobbe med for å bli enda bedre. Det vil også bli orientert om undersøkelsen til lokalt brukerutvalg og partnerskap. Resultatet fra den årlige medarbeiderundersøkelsen (HKI) foreligger også. Her deltar både kommunalt og statlige ansatte der over 90 prosent har gitt sin tilbakemelding. Resultatet er omtrent som i fjor der fylket fortsatt har en tilfredsstillende energiscore. Gledelig er det å registrere at noen av de kontorene som har hatt utfordringer på dette området viser fin fremgang fra 2012 til Også denne undersøkelsen blir presentert i hvert kontor og resultatene danner grunnlag for det forbedringsarbeid som skal gjennomføres fremover. Kontorleder vil også presentere resultatet for rådmannen. I 2012 hadde vi for første gang felles partnerskapsmøte i hvert tjenesteområde. I vinter deltok også fylkesmannen på disse møtene. Tilbakemeldingene på form og innhold har vært svært gode både fra NAV-ledere og rådmenn. Derfor har vi besluttet å gjennomføre slike felles partnerskapsmøter også i Vi har satt opp forslag til datoer i fra slutten av januar til medio mars og NAV-ledere holder i disse dager på å få det til å passe med rådmennene i hvert tjenesteområde. Også i år har vi invitert fylkesmannen til å delta. Temaene for partnerskapsmøte vil være de statlige planene for NAV i 2014 og videreutvikling av det kommunale samarbeidet i tjenesteområdet når det gjelder gjeldsrådgivning og sosial boligpolitikk. I tillegg er det selvsagt anledning for både NAV-ledere og rådmenn til å foreslå saker og temaer. Vi legger opp til heldagsmøter der første halvdel er felles og deretter separatmøter for hvert kontor slik vi hadde det i vinter. Min klare mening er at samarbeidet mellom kommunene og staten blir stadig bedre. Jeg opplever også at vi fortsetter utviklingen med å få NAV-kontoret til å smelte sammen til en enhet. Selv om vi selvsagt kan bli enda bedre på enkelte områder er det ingen tvil om at vi sammen har klart å etablere et solid partnerskap i NAV i Nordland. I skrivende stund er det enda en stund til jul og nyttår, men la meg likevel få benytte anledningen til å takke for i år og jeg er frem til å fortsette det gode samarbeid både med kommunene og fylkesmannen i Kjell Hugvik Fylkesdirektør NAV Nordland NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 2

4 Den nye regjeringsplattformen Regjeringens mål er et trygt og fleksibelt arbeidsmarked som sikrer lav arbeidsledighet og høy sysselsetting. Et velfungerende arbeidsmarked er avgjørende for at hver enkelt skal kunne realisere sine drømmer og ambisjoner, og at det skal lønne seg å jobbe. Noen grupper har utfordringer med å komme seg i arbeid, eller med å holde seg i arbeid over tid. Dette gjelder spesielt funksjonshemmede, innvandrere og unge mennesker uten fullført utdannelse. Psykiske helseutfordringer har blitt en viktig årsak til sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Regjeringen vil iverksette tiltak for å gjøre det enklere å være delvis i arbeid i perioder med psykisk sykdom, og på den måten unngå varig uførhet. Det skal foretas en full gjennomgang av NAV, med sikte på å avbyråkratisere etaten for brukerne, for å hjelpe flere fra trygd til arbeid. Erklæringen viser at hovedtrekkene i arbeids- og velferdspolitikken vil ligge fast, samtidig som det varsles konkrete endringer. Den nye regjeringsplattformen inneholder en rekke punkter om arbeids- og velferdsområdet generelt og NAVs oppgaver spesielt. Viktige områder i erklæringen er blant annet: En rekke tiltak for å øke overgangen fra passivitet til arbeid Tjenester som er enklere og mindre byråkratiske for brukene Økt samarbeid på tvers mellom ulike sektorer Forsterket innsats mot fattigdom Økt bruk av private og ideelle organisasjoner i velferdssystemet Beholde fast ansettelse som hovedregelen i arbeidsmiljøloven. Legge til rette for et åpent arbeidsliv, blant annet gjennom å utvide adgang til bruk av midlertidige ansettelser slik at reglene for privat sektor blir mer like reglene i staten. Øke satsingen på lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter, i samspill med attføringsbedrifter som tilbyr arbeidsmarkedstiltak. Stille klarere kvalitets- og resultatkrav til leverandørene av arbeidsmarkedstiltak. Utrede et system med arbeid for trygd/sosiale ytelser for unge som står i fare for å falle permanent ut av arbeidslivet. Legge til rette for at uføre skal kunne ta i bruk restarbeidsevnen ved å gjennomføre uførereformen. Det vil være et mål at uføregraden i hvert tilfelle skal reflektere den reelle arbeidsevnen, og at gradert uføretrygd skal tas i bruk i større grad enn i dag. Gå gjennom dagens velferdsordninger for å sikre at det lønner seg å jobbe, herunder utrede barnetillegget i uføretrygden. Budsjett og prioriteringer 2014 Politiske føringer 2014 Regjeringen forventer at etaten: Forsterker den planmessige forbedringen av oppfølgingsarbeidet for å øke overgangen til arbeid. Fortsetter arbeidet med å bedre kapasitet og kvalitet i ytelsesforvaltningen, bl.a. gjennom ny organisering av forvaltningsenhetene. Viderefører moderniseringsarbeidet. Sikrer de ansatte i arbeids- og velferdsforvaltningen en trygg arbeidsplass. Det vises til en pågående gjennomgang for ytterligere å styrke sikkerheten til de ansatte. I tillegg kommer selvsagt arbeidet med de konverterte Statsbudsjett 2014 (Oppdatert etter Prop. 1 S Tillegg 1) I forslaget til statsbudsjett for 2014 er etaten foreslått tildelt 396,373 mrd. kroner (inkl. tildelinger fra (BLD)) Herav utgjør overslagsbevilgningene 369,417 mrd. kroner (inkl. BLD). Dette er en økning på 14,204 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2013 NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 3

5 De rammestyrte bevilgningene utgjør 26,956 mrd. kroner. Dette er en økning på 0,536 mrd. kroner sett i forhold til saldert budsjett for 2013 Etatens administrasjonsbudsjettet (kapittel 605, post 01 og 45) er foreslått styrket med 373,82 mill. kroner. Etatens budsjettramme på kapittel 604 er på 576,64 mill. kroner i I tillegg er det avsatt en usikkerhetsavsetning på 124,8 mill. kroner i departementet Etatens hovedprioriteringer for 2014 I 2014 er hovedprioriteringene for etaten: Å forbedre nivået og kvaliteten i det løpende arbeidet, spesielt å styrke oppfølgingsarbeidet og brukeropplevelsen. Å forbedre styringen av de strategiske utviklingstiltakene for å sikre gjennomføring av modernisering og Uførereformen Å gjennomføre spesialisering av stønadsforvaltningen i tråd med de planer som er lagt. Dette gjør vi ved å: Styrke arbeidsmarkedskompetansen Styrke den arbeidsrettede brukeroppfølgingen Styrke ferdighetene i veiledning og samhandling med brukeren Følge felles og tydelige krav til kvalitet og like arbeidsprosesser Utøve tydelig ledelse og helhetlig styring Videreutvikle partnerskapet Øke kunnskapen om hva som virker (ny) Arbeidet med å redusere det interne sykefraværet skal videreføres. 6. november la den nye regjeringen frem ny tilleggsproposisjon for 2014, som behandles i Stortinget før jul. Målekort Målekortet for oktober viser mye positiv utvikling for NAV i Nordland. De fleste resultatpiler peker oppover, og flere av indikatorene har oppnådd målkravene. Det har vært økt omfang på oppfølgingen av både ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne i oktober. For ordinære arbeidssøkere var det i oktober rett under måltall, mens det for oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne fortsatt er stabilt rett over måltall. Indikatorene for overgang til arbeid viser de som gitt ut av våre systemer for 8 måneder siden og deres status på arbeidsmarkedet 6 måneder etter. I målekortet for oktober så vi en fin utvikling fra måneden før. Overgang til arbeid for ordinære arbeidssøkere var økt til 61 % (56 % i september) og for personer med nedsatt arbeidsevne til 46 % (40 % i september). Det er en veldig bra utvikling, men fortsatt for store variasjoner mellom kontorene. Hver enhet må se på utviklingen i sitt område og diskutere dette. For stillinger meldt direkte til NAV med tilvisning av kandidater har det vært en oppløftende utvikling i oktober. Samtidig med at det har vært økning i antall stillinger meldt direkte til NAV fra arbeidsgivere, har også andelen med tilvisning av kandidater økt i stor grad. Resultatet i oktober var på 93 %, som er over målkravet på 90 %. De gode resultatene er spredt rundt i hele fylket. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 4

6 Andelen virksomheter som har fått arbeidsmarkedsbistand fra NAV har en økning fra forrige måned, og var i oktober på 9,9 %. Resultatet er lavere enn oktober i fjor, og for å nå målkravet på 20 % må vi ha et kraftig løft ut året. Svært mange fylker har framgang på dette området, og Nordland er nå blant de med svakest resultat. Kontakten med arbeidsgivere er viktig for å få våre brukere ut i arbeid. Gjennomføringen av dialogmøte 2 har fortsatt med en liten økning fra forrige måned, fra 66 % til 67 % som ble avholdt innen 26 ukers sykmelding. Dette er fremdeles en lav andel og godt under landsgjennomsnittet. Hamarøymodellen et «Kinderegg» for distriktene? Elin Eidsvik, rådmann Hamarøy kommune Kinderegget i Hamarøy består som sin opprinnelige «navnebror» (sjokoladeegget) av tre ting på èn gang: Boliger til vanskeligstilte, boliger til «ordinært» marked og ingen investering og driftskostnader for kommunen. Er det mulig? Ja, faktisk gjennom den såkalte Hamarøymodellen. Historien startet slik Hamarøy kommune ved ordfører Rolf Steffensen ble intervjuet i Avisa Nordland i februar i 2010 under følgende overskrift: Prekær boligmangel i Hamarøy! En entreprenør fra Bodø tok kontakt, - og så var prosessen som førte fram til Kinderegget i gang. Entreprenøren Bernt Langås kommer opprinnelig fra Tysfjord, så han var i utgangspunktet godt kjent i Nord- Salten. Han ba om et møte, - og ett møte ble til flere møter. Dialogen gikk mellom kommunens politiske og administrative ledelse, Husbanken og entreprenøren. Og gjennom denne dialogen ble modellen utviklet. På den første utlysningen visste ingen i Hamarøy kommune om det var noen utbyggere der som var villig til å bli med på ideen. Tre delprosjekter ble utlyst i Doffin 4+4 enheter på Innhavet og 4+4 og 6+6 enheter ble utlyst i kommunesenteret. Hele ni ulike tilbud kom inn! Og tilsagn ble gitt til tre ulike utbyggere, to av dem lokale næringsdrivende og den tredje var BBL v/ Bernt Langås. Dette tegnet allerede på dette tidspunkt til å bli en suksess Senere er et fjerde prosjekt med 2+4 enheter i Ulvsvåg realisert. Og ennå flere prosjekter er på planleggingsstadiet. I 2012 utlyste Hamarøy kommune nok et prosjekt et hybelleilighetsprosjekt som tenkes å serve Knut Hamsun vgs sitt behov for elevhybler. Denne gangen med boliger til flyktninger i videregående skole som «inngangsbehovet». Hvordan? Det man gjør er i et trekantsamarbeid mellom utbygger kommune og Husbanken å finansiere boliger til vanskeligstilte, men for utbygger ses det i kombinasjon med boliger til ordinært marked og dermed får prisen pr kvadratmeter lavere totalt sett. Det gjøres så en avtale på 10 år med 10 års opsjon der kommunen har tildelingsrett til enhetene. Denne modellen gjør at utbygger får gunstig finansiering hos Husbanken på de enhetene som er øremerket vanskeligstilte. Finansiering som for få år siden var forbeholdt kommunene. Modellen i korte trekk Kommunen definerer et konkret behov for boliger til vanskeligstilte i boligmarkedet. Så lyses en langsiktig leieavtale ut i doffin der kommunen søker etter utbyggere/ investorer. For å få «tilslaget» på leieavtalen var det en forutsetning av utbygger stilte med et tilsvarende antall enheter til det ordinære markedet. I doffin-utlysningen er det leieavtalene kommunen er ute etter. Og nøkkelen her er at kommunen gjennom avtale med investor/ utbygger har tildelingsrett til de enhetene som er øremerket vanskeligstilte. Nærmere 60 enheter så langt Pr utgangen av 2013 har Hamarøymodellen og tilgrensende bidratt til realisering av nærmere 60 boligenheter i Hamarøy pr årsskiftet inneværende år. Det som etter hvert startet med et lite hjertesukk i avisa fra en ordfører i en liten distriktskommune avstedkom en liten byggeboom. Nå ringes kommunen og utbyggerne ned av andre kommuner over hele landet, Husbankens ulike kontorer over hele landet og byggebransjen alle vil vite mer for å kunne kopiere tiltaket. Og vi i Hamarøy deler gjerne det som er lurt for en kommune er ofte lurt for en annen kommune! For nærmere info: Se egen brosjyre Hamarøymodellen på NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 5

7 Hvordan skaffe flere boliger i distriktene? Stina Sønvisen, Husbanken Boliger er viktig for vekst på landet. Distriktskommuner bør ta en tydelig rolle og bruke eksisterende virkemidler aktivt for å skaffe flere boliger, og dermed mer folk, til bygda. Påstanden om at det står så mange tomme boliger på landet brukes ofte som argument mot å bygge mer. Men de nevnte boligene er ikke tilgjengelige for de som er på husjakt. De er ofte ikke tomme engang, men brukes som fritidsboliger. Noen eier boligene, de er bare ikke hjemme hele tida, konstaterer Adelheid Kristiansen fra Husbanken. Dessuten er mange av disse boligene uegnet fordi de er nedslitte, umoderne og ofte plassert langt unna arbeidsplassene. Onde sirkler Før trodde man at bare man skapte arbeidsplasser, kom boligene av seg selv. Men mange kommuner har smertelig fått erfare at næringslivsvekst hindres av at arbeidstakere ikke finner seg bolig på stedet. Mange distriktskommuner undergraver også sine egne boligmarkeder. Subsidierte kommunale utleieboliger som egentlig er ment for vanskeligstilte, brukes gjerne som lokkemiddel overfor mulige tilflyttere. De lave kommunale husleiene forsterker forventninga om at det skal være svært billig å bo på landet. Private aktører tør ikke investere i slike markeder. Samtidig får ikke kommunene inn midler til vedlikehold, og de kommunale boligene forfaller, noe som gjør det enda vanskeligere å legitimere husleieøkning. Så hva kan kommunene gjøre? Definere rollen Først og fremst bør kommunene bestemme seg for hvordan de ønsker å involvere seg. Kommunene må definere sin rolle og sitt ansvar, og finne ut om de kan samarbeide med noen, og eventuelt hvem, sier Kristiansen. Ved å være tydelig om sin rolle skapes trygghet og forutsigbarhet, noe som kan føre til at andre aktører enn kommunen selv tør våge seg på banen. Planlegging er et nøkkelord. Vi ser at det bygges flere boliger i kommuner som er gode på boligpolitisk planlegging. I Sømna er det for eksempel satt i gang 44 boliger de siste årene etter at kommunen lagde en boligpolitisk handlingsplan, sier Kristiansen. Utnytte virkemidlene Det er også lurt å skaffe seg kunnskaper om myndighetens boligpolitiske virkemidler. Husbanken skal supplere der markedet svikter, noe som innebærer å bidra til å øke etterspørselsevnen til vanskeligstilte grupper gjennom bostøtte, startlån og boligtilskudd. Husbanken har også en rekke låne- og tilskuddsordninger som kan brukes til å bygge rimelige, energieffektive og universelt utforma boliger, også i områder med lav vekst. Kristiansen viser til en rekke kommuner som har tatt grep og som nå ser effektene av sin boligpolitikk. Gode eksempler Adelheid Kristiansen Hadsel kommune planlegger å bygge 20 boliger for bedrifter som ansetter nye folk. De ferdige boligene overtas av bedriftene, som tilbyr dem til ansatte som vil flytte dit. Hvis folk finner ut at de vil bli, kan de løse ut boligene fra bedriften. Flere kommuner har inngått samarbeid med private aktører og legger til rette for investeringslyst og samfunnsansvar. I Hamarøy kommune bygges det eksempelvis rundt 50 nye boenheter av private aktører. Kommunen har tildelingsrett over halvparten av boligene. Gjennom langsiktige leieavtaler går kommunen god for boligbehovet, noe som åpner for at private utbyggere kan få Husbankfinansiering. Etter at Gildeskål innførte markedstilpasset husleie i sine kommunale utleieboliger opplever kommunen at boligmarkedet tar seg opp: Flere beboere søker private alternativer, noen kommunale boliger selges til leietakere, det er blitt mer gjennomstrømming i utleieboligene, kommunen har mer midler til vedlikehold og flere private utleieboliger blir bygd. Mange kommuner jobber med kartlegging av både kommunale og private boliger for å få oversikt over hva som finnes, om flere boliger kan komme i omløp, hva som må gjøres med dem for å bringe dem opp til dagens standard osv. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 6

8 Det er mye å spare på å utnytte eksisterende boligmasse. En gammel skole er for eksempel blitt til 11 leiligheter på Inndyr i Gildeskål kommune, mens andre steder i landet bygges det boliger av gamle låver. Mange kommuner opplever at det å ta vare på lokale initiativ og ildsjelers innsats i ulike tilflytterkampanjer har gitt gode resultater. Boligsatsing i distriktene I 2012 startet den rødgrønne regjeringa et treårig prøveprosjekt som tar sikte på å skaffe og spre mer kunnskap om boligetablering i distriktene, samt teste ut ny tilskuddsordning på 20 millioner kroner årlig i utvalgte kommuner. De første to årene er det gitt tilsagn om tilskudd til 150 nye boliger i de tolv prøvekommunene, mens kunnskapen som produseres i prosjektet skal spres viden omkring slik at den kommer alle distriktskommuner til del. Husbanken bidrar til dette gjennom en rekke kommunikasjonstiltak som konferanser, kurs, rapporter og øvrig informasjonsarbeid rettet mot medier og husbanken.no. Flere kan få tilpasset bolig Stina Sønvisen, Husbanken Langt flere personer med nedsatt funksjonsevne kan få tilpasset boligen sin hvis 140 ubrukte tilskuddsmillioner blir brukt til formålet. Nå oppfordrer Husbanken de som har behov om å søke. Nesten 180 millioner kroner er fordelt norske kommuner i 2013 til viderefordeling med mål om at flere personer med funksjonshemminger skal få tilrettelagt boligen sin slik at de kan bo hjemme lenger. Når ikke målgruppa Men den 30. september 2013 stod det over 140 millioner tilpasningskroner ubrukt på kommunale konti - nesten 17 millioner av dem i Nord-Norge. Det er viktig at de virkemidlene som finnes blir brukt til å hjelpe de som trenger tilpassa bolig, sier avdelingsdirektør for Husbankens seksjon for økonomiske virkemidler i Bodø, Lena Jørgensen. Tilskuddet kan brukes til fjerning av dørterskler, ombygging av bad og kjøkken, Avd.direktør Lena Jørgensen asfaltering av gårdsplass, stellefasiliteter eller annen tilrettelegging som kan bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne enten blir mer sjølhjulpne, eller blir i stand til å motta hjelp i hjemmet. Flere norske og europeiske undersøkelser viser at de fleste ønsker å bo hjemme, selv med store hjelpebehov. Det er også god samfunnsøkonomi å tilpasse boliger. Hoper seg opp Det er kommunen som forvalter tilskuddet og foretar behovsprøving av søkerens og husstandens økonomi. Husbankens oversikt viser at tilskuddet hoper seg opp på kommunale konti. Mange nordnorske kommuner har penger igjen fra i fjor, og har fått ny pott i år som heller ikke er brukt opp, sier Jørgensen. I andre tilfeller har kommunene brukt opp potten og har fått tildelt nye midler nå i høst. Tromsø og Bodø er blant kommunene som har en del midler igjen, men også andre kommuner kan ha mer i potten. Se lista her: Husbanken tar forbehold om at en del av midlene kan være bundet opp i gitte tilsagn som ikke er utbetalt ennå. Romslig skjønn Vanligvis skal kommunene forvalte Husbankens ordninger nøkternt, men når det gjelder tilskudd til tilpasning sier forskriftene at behovsprøvinga ikke bør være for streng. Tilskudd til tilpasning erstatter dessuten skattefradrag for store sykdomsutgifter som man før kunne føre på selvangivelsen. Vi oppfordrer kommunene om å utøve et romslig skjønn, og til å bruke tilskuddet aktivt, sier avdelingsdirektøren i Husbanken. Kommunene bør altså ikke benytte absolutte inntektsgrenser i slike saker. Den økonomiske behovsprøvinga bør gjøres ut fra ei helhetsvurdering av husstandens økonomiske situasjon på sikt. Husbanken har utarbeidet en veileder som skal hjelpe kommunene å vurdere hvor mye - og til hva - søkerne kan få i tilpasningstilskudd. Du finner den på Husbankens nettsider. Kontakt: Husbanken region Bodø: Lena Jørgensen Husbanken region Hammerfest: Bente Bergheim NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 7

9 Presentasjon av NAV Alstahaug Audhild Lunde Joakimsen, NAV-leder NAV Alstahaug ble etablert høsten Kontorets utvikling fra samlokalisering av tre etater til et samkjørt og kompetent NAV-kontor er etter fire års drift betydelig. NAV Alstahaug er et NAV-kontor med tjenesteinnhold utover minimumsløsningen, i og med at flyktningetjenesten og Husbankens støtteordninger er kommunale tjenester lagt til NAV. Kontoret har 17 årsverk fordelt på 19 ansatte og er organisert i to team. Medarbeiderne ved NAV Alstahaug er aktive og engasjerte, og det blir tatt initiativ til sosiale aktiviteter som er med å styrke samholdet og å øke trivselen ved kontoret. I vår IA Aktivitetsplan har vi nedfelt at det skal gis rom for å planlegge sosiale aktiviteter. I løpet av det siste året har vi gjennomført en organisasjonsutvikling. Ny organisasjonsmodell trådte i kraft 1. mai 2013 og vi har nå en organisering som er godt tilpasset oppfølgingsmetodikken som vi arbeider etter. Vi har etter omorganiseringen lagt stor vekt på intern opplæring der fokuset har vært stort på kvalitet og metodikk. NAV Alstahaug leverer gode resultater for tiden, noe som i vesentlig grad skyldes vår nitide jobbing. Det er utrolig inspirerende og motiverende å se at kvalitetsutviklingen gir ønsket effekt. Det skal også sies at stabile og stødige medarbeidere hjelper godt! NAV Alstahaug er i tjenesteområde med Dønna, Herøy, Leirfjord og Træna. Vi samarbeider spesielt innen tiltak, arbeidsmarkedsarbeid og opplæring. Annenhver onsdag arrangeres det felles opplæringssamlinger for alle kontorene i regionen. Vi opplever å ha god kontakt med mange arbeidsgivere, noe som kommer våre brukere til gode. Vi ønsker likevel å satse mer på utadrettet markedsvirksomhet i tiden framover. Arbeidsmarkedet i Alstahaug kjennetegnes av mange industriarbeidsplasser. Disse arbeidsplassene har i en periode vært truet, men med utviklingen som oljeby på Helgeland ser vi lyst på framtiden. Når driften av Aasta Hansteen-feltet blir satt i gang våren 2015 vil behovet for arbeidskraft øke betydelig. Petroleumsnæringen opplever stor søkning til ledige stillinger, men annen type industri vil nok i større grad få utfordringer når det gjelder å rekruttere kvalifisert arbeidskraft og ved NAV Alstahaug regner vi med å få inn økte mengder med rekrutteringsoppdrag. Åpningen av Toventunnelen høsten 2014 vil medføre at Helgeland i større grad blir sett på som ett arbeidsmarked, og NAV-kontorene i distriktet vil mest sannsynlig profittere på et tettere samarbeid i framtida. Vi har ikke klart for oss hva petroleumsvirksomheten på Helgeland innebærer for Alstahaugsamfunnet for øvrig. Vi antar at det blir en viss befolkningsvekst i kommunen på sikt. Vi ser at boligmarkedet allerede er påvirket prismessig. Dette påvirker NAV gjennom å gi stor økning i antall søknader om startlån og ved utmåling av økonomisk sosialhjelp. Alstahaug har sammenlignet med mange kommuner store utgifter til økonomisk sosialhjelp, selv om vi ser en betydelig reduksjon av utgiftene de to siste årene. Fokus på kvalitet i oppfølgingsarbeidet vårt har bidratt til det. NAV Alstahaug har som mål å være en aktiv samfunnsaktør, og vi legger vekt på å gi folk muligheter. Gjennom tverrfaglig oppfølgingsarbeid utvikles NAV-faget til beste for bruker, og mulighetsrommet blir større. NAV viktig bidragsyter for arbeidsgivere Som ledd i etatens oppfølging av vår nye virksomhetsstrategi Arbeid først, var ledere og nøkkelpersonell fra samtlige tjenesteområder i NAV i Nordland samlet i Bodø november. NAV satser nå tungt på kompetanseheving om markedsarbeidet internt, samt å utvikle seg til å bli en tydelig og foretrukket samarbeidspartner for arbeidsgivere ved rekruttering og omstilling. Det er nå utviklet en rekke nye interne verktøy som vil bidra til at arbeidsgivere opplever bedre og mer koordinerte tjenester fra NAV, herunder blant annet ny lederplattform, ny veiledningsplattform og plattform for grunnleggende arbeidsmarkedskompetanse Under samlingen ble deltagerne utfordret til nytenking og ideskaping rundt hvilken kompetanse NAV-medarbeidere trenger for å møte arbeidslivets behov, og om metodikk, arbeidsformer og samhandling mellom NAV-kontor. En rekke foredragsholdere bidro til å tydeliggjøre utfordringene og forventingene, deriblant Bransjestrateg Rolf Olsson fra Sverige, og NHO-direktør Ivar Kristiansen, NHO Nordland. Look to Sweden Bransjestrateg Rolf Olsson ved Arbeidsformidlingen i Norra Norrland orienterte om hvordan man i Sverige har satset på markedsarbeidet. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 8

10 - Vi må kjenne til hva arbeidsgiverne som kommer til oss på jakt etter arbeidskraft trenger. Vi må kjenne bransjene for å kunne identifisere og matche de rette folkene med de rette arbeidsgiverne, sa Olsson. I Sverige som i andre EU land håndteres ca EU standardiserte yrker. Et gjennomsnittlig arbeidskontor i Sverige håndterer ca. 75 forskjellige yrker pr. dag, i følge Olsson. Mindre kontorer håndterer ca. 25 yrker. Det er dette de enkelte bransjespesialistene bør kunne noe om. Det finnes også klare kompetansekrav for hva de som jobber i arbeidsformidlingen i Sverige skal kunne innen de forskjellige bransjer. Bransjestrateg Olsson kunne også fortelle at svenske firma og bransjeorganisasjoner nå ansetter egne folk og oppretter egne bransjeråd. Deres viktigste oppgave er å holde kontakten med, samt gjennomføre opplæring av formidlere og rådgivere innen svensk arbeidsformidling. - Dette gjøres for at de hele tiden skal være trygg på at når de kommer til arbeidsformidlingen for å finne folk, så vet de at det til enhver tid finnes folk der som vet nøyaktig hva de trenger når de beskriver dette. Dermed er de sikret at de får folk med rett kompetanse, fordi formidleren kjenner bransjen og dens kompetansekrav, forteller Olsson. Verktøy for økt markedskompetanse NAV har nå fått en egen plattform for grunnleggende arbeidsmarkedskompetanse. Diler Parghi ved arbeidsmarkedsseksjonen i direktoratet er blant de som har jobbet denne frem. Han presenterte den på markedssamlingen i Bodø. - Plattformen er ment som et verktøy for å øke NAV-ansattes kompetanse om arbeidsmarkedet og rekruttering. I tillegg ønsker vi gjennom plattformen å styrke og utvikle vår kontakt med arbeidslivet og bedriftene, fremla Parghi. Den nye plattformen tas nå i bruk på samtlige NAV-kontor. NAVs fremtidige utfordringer Regionsdirektør i NHO Nordland, og mangeårig stortingsrepresentant for Nordland, Ivar Kristiansen reflekterte over hvilke utviklingstrender norsk og nord-norsk arbeidsliv beveger seg mot. - Vi må gjøre noe med det nord-norske sjølbilde. Vi må slutte å tro at vi ikke er god nok. Vi må skaffe oss selvtillit nok til selv å selge oss inn, internasjonalt, på det vi er gode på, oppfordret Kristiansen. Regiondirektøren minnet tilhørerne om at det som skaper velferden i Norge er at folk står i arbeid, og at det er her NAV må tenne noen varsellamper for samfunnet med tanke på alle de som vi ser faller utenfor jobb og utdanning. - NAV må være modig nok til å kreve sin plass som samfunnsaktør, basert på den kompetansen dere har og vil få i fremtiden. Da spesielt innen arbeidsmarked, utdanning og rekruttering til arbeidslivet, fastslo Kristiansen. Han pekte på at over alt ute i verden der næringsutvikling skjer og markedene er treffer du nordlendinger, spesielt innen maritime bransjer. - I Nord-Norge er vi Norges beste på internasjonale maritime markeder, fortalte Kristiansen. Han påpekte at arbeidsmarkedet i Norge i dag er blant verdens beste, men at vi har noen utfordringer om vi ønsker å ha det slik fortsatt og også utvikle oss ytterligere i fremtiden. Kristiansen pekte på at olje- og gassindustrien trekker nordover i fremtiden. Med seg har de en stor etterspørsel etter kompetent arbeidskraft. - Vi må stanse eksporten av godt kvalifisert arbeidskraft fra nord til sør. NAV må i tillegg møte det fremtidige rekrutteringsbehovet og etterspørselen etter kompetente folk i alle typer næringer. Det kan NAV klare om de får de rette fullmakter til dette, avsluttet Kristiansen. Markedsinformasjon oktober 2013 Lofotregion I Vågan var det ved utgangen av oktober 18 ledige stillinger bla. innen handel-servicenæring, helse, undervisning og bygg/anlegg. Det er ikke meldt om større permitteringer. Høsten betyr gjerne oppstart av sildesesongen og et par bedrifter er i gang med produksjon av sild og makrell. Det betyr sysselsetting for en del personer som for tiden er registrert som permitterte fra fiskeindustrien Det går mot en ny julebordsesong med økt aktivitet innen restaurant og handelsnæring. Dette vil bidra til en høyrere aktivitet i tiden frem mot jul. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 9

11 I Vestvågøy er det registrert 14 ledige stillinger de fleste med krav om vg. utdanning og/eller høgskole. Det er ikke registrert permitteringer av betydning i oktober i kommunen. Det forventes en del økning i etterspørselen etter arbeidskraft i butikkbransjen frem mot jul og de fleste butikkene har allerede fått henvendelser fra interesserte personer som er satt på «venteliste». I Moskenes kommune er arbeidsledigheten økende. Dette skyldes permitteringer i fiskeindustrien og i turistnæringen. Flere fiskere med dagpengerettigheter i Garantikassen har meldt seg som arbeidssøkere. Det er for tiden to ledige stillinger i Moskenes, begge stillingene har krav om høyskoleutdanning. I Flakstad kommune er det ingen utlyste stillinger per tiden. Det er en betydelig arbeidsledighet innen fiskerinæringen. Vesterålsregion Det er ved utgangen av oktober var det samlet registrert 22 ledige stillinger på Sortland. De fleste ledige stillingene krever enten fagbrev eller høyere utdanning. Det er noen få stillinger innen butikk, renhold og helse og omsorg, som ikke har samme type formelle utdanningskrav. I Sortland er det registrert flg. permitteringer/konkurser: Sigerfjord Fisk har permitteringer fra oktober 2013 til april Nord Norsk bemanning legges ned. Det betyr at ca. 10 personer mister jobbene sine. Sjøblink er konkurs Regine er konkurs. (klesforretning) Tollpost sier opp 4 personer fra båten «Taurus» NAV Sortland opplever at det er en økning på personer som kommer for å bestille D-nummer. Det er personer som kommer fra øst Europa og Russland og som ønsker å melde seg som arbeidssøkere hos NAV. Det blir oppstart av kurset «Aktiv ungdom» i begynnelsen av november og det varer frem til medio april Kurset kjøres i samarbeid med Karrieresenteret Vesterålen. I Øksnes er det permitteringer ved alle fiskeindustribedriftene, unntatt hos lakseprodusenten Mainstream AS, hvor det er full aktivitet. Gunnar Klo AS, Myre Fiskemottak, Myre Mar og Sommarøy Produksjonslager jobber med tørrfisk produksjonen. En kan trygt si at tørrfisken bidrar til redde en del av sysselsettingen, hvor det for tiden er stillstand i den ordinære produksjonen. Alle fiskeribedriftene i kommunen forventer meget høy aktivitet for vintersesongen. Kvoten for torsk / skrei har aldri vært høyere. For NAV Øksnes betyr det stor import av utenlands arbeidskraft som igjen bidrar til en rekke nye utfordringer. NAV kontoret planlegger møte med samtlige bedrifter i forkant, slik at man er best mulig rustet for sesongen. rolig tid. Det er noen permitteringer også i det øvrige næringsliv. Høsten er normalt en I Bø er det fortsatt permitteringer hos Hovden Fisk AS og Skårvågfisk AS. Kun en bedrift har meldt behov rekruttering av arbeidskraft. NAV Bø kjører for tiden jobbklubb med datakort. På Andenes er det permitteringer innen bygg og anlegg. Fiskeindustrien sliter mer enn det som er vanlig for årstiden. Det skyldes bl.a. full stopp i hysefisket. Fiskeflåten drifter delvis, men det for tiden ikke stor tilførsel av fisk. Etterspørselen etter arbeidskraft er begrenset. En regner med større etterspørsel når det nærmer seg jul. Innen turistnæringen er det nå liten eller ingen aktivitet. Det kan bli noe mere aktivitet i desember, hvis hvalen kommer tilbake. Da vil det umiddelbart bli behov for arbeidskraft. I Hadsel er det fortsatt permitteringer innen mekanisk industri. Det betyr at NorLense AS, Seljeseth Mekaniske Verksted, Melbu Systems og Pumpeteknikk er berørt av situasjonen. Årsaken til permitteringene er mangel på oppdrag. I fiskeindustrien har Norway Seafood permitteringer. Bedriften har nå utvidet permitteringene til å gjelde hele bedriften. Ofotregionen NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 10

12 Det er fortsatt stort trykk innen bygg- og anleggssektoren i Narvikregion. I tillegg til større igangsatte prosjekter som Nytt kaianlegg på Fagernes, Hålogalandsbrua, Kraftutbygging og utvidelse av jernbane-terminalen i Narvik planlegges det oppstart våren 2014 av en større renovering av Narvik Rådhus og et nytt sentrumsbygg som skal romme bibliotek, Narviksenteret og ny lokaler til Narvik Sparebank. Høg aktivitet innenfor bygg- og anleggssektoren medfører økt etterspørsel etter fagarbeidere. Særlig har etterspørselen etter lastebilsjåfører og vognførere med erfaring og CE sertifikat vært stor. Det er ft. en relativ lav arbeidsledighet i Ofotregion og det foreligger ingen ekstraordinære situasjoner som har medført permitteringer eller nedleggelser. Den siste perioden er det lyst ut 91 ledige stillinger i region. Fremover vil det være en stor utfordring å bøte på mangelen av fagarbeidere bla innenfor bygg og anlegg. Frafall til yrkesfaglig opplæring og mangel på lærlingeplasser er sentrale utfordringer som det må gjøres noe med, for på sikt å fremskaffe nok utdannet arbeidskraft for å kunne gjennomføre planlagte investeringer innen rimelig tid. Indre Salten region I Hamarøy er det for tiden stor aktivitet innenfor bygg og anleggssektoren hvor bla., Smolten AS bygger ut på Innhavet for ca. 100 millioner. Dette gjelder både produksjonsanlegg og vanntilførsel. Innhavet Transport bygger ut verksted og service anlegg. Det er åpnet en ny flott industri-kai på Drag i Tysfjord, som også hele nord Salten kan nyte godt av. I Sørfold er det god aktivitet innenfor bygg og anleggssektoren. I Fauske har to ulike aktører under planlegging etablering av mottak for flyktninger i kommunen. Et nytt Serviceanlegg for langtransport er under oppbygging på nordsiden av byen. Flere nye boligprosjekter er under planlegging. Det forventes fortsatt høy aktivitet innenfor bygg og anlegg. Nordic Bil AS (Volvo) har nylig etablert et nytt verksted for tungtransport på Fauske. Fra Saltdal meldes det om mulig permittering ved Nexans. For øvrig er ikke NAV kjent med permitteringer eller andre vesentlige endringer i næringslivet i kommunen. Ytre Salten region Det meldes om lite endringer i markedssituasjonen i Meløy siden i september. Norwegian Crystals er godt i gang med rekrutteringsprosessen. Produksjonsstart er planlagt i oktober og bedriften bemanner opp trinnvis. Ved full produksjon vil bedriften ha ansatte. Bilfinger har kjøpt opp resterende bygningsmasse etter RECfabrikkene, og i tillegg til å flytte egen eksisterende virksomhet inn i de ledige lokalene vil de kunne leie ut deler av fabrikken til andre bedrifter. Det jobbes fortsatt med etablering av Magnesiumfabrikk i Glomfjord. ScanMag AS vil da kunne gi 170 nye arbeidsplasser fordelt på Meløy, Mosjøen og Mo i Rana. Den endelige beslutningen om oppstart vil skje i løpet av våren I fra Gildeskål melder de om en nedgang i antall arbeidssøkere på dagpenger. Noen har hatt overgang til ordinært arbeid og noen er formidlet til midlertidige vikariater. På arbeidsmarkedet for øvrig er det stabilt. Ingen permitteringer pågår for tiden. Situasjonen i Beiarn er stort sett uendret og stabil. Utfordringene i pleie- og omsorgssektoren er å sikre kvalifisert bemanning framover. Vi merker en viss optimisme i transportsektoren som kan gi flere arbeidsplasser på sikt. Det er nylig meldt om Moldjord Bygg og Anlegg As vil permittere ansatte. Disse er bosatt i flere kommuner og vi har ennå ikke oversikt over hvor mange av disse som bor i Beiarn. For øvrig er det ingen endringer i forhold til tidligere. Bodø har bra tilfang av ledige jobber og en relativ lav arbeidsledighet. Det er per i dag lyst ut 137 stillinger i Bodø, noe som er mer normalt for Bodø. Vi ser likevel at det er en liten nedgang i antall utlyste stillinger sammenlignet med samme periode Det er fremdeles stor byggeaktivitet i Bodø og Bodø-området som sikrer jobber innenfor bygg og anleggsbransjen (Kulturkvartal, Rica-hotell, Helse Nord). Rica hotellet begynner nå rekruttering av ledelsen, og regner med å begynne rekruttering av resten ved nyttår. De anslår at det vil være behov for opp mot 100 personer totalt. NAV Bodø skal ha en intern Markedsdag i november, hvor blant annet ledelsen fra Rica hotellet kommer for å informere om situasjonen. Vi er spesielt interessert i den rekruttering som vil skje fremover fra dem. I Bodø søkes det etter mye folk med høy kompetanse, men også en del innenfor handel og servicebransjen hvor krav til formell utdanning er mindre. Det er en stor utfordring å få tak i kvalifisert arbeidskraft fra regionen. Det hentes derfor inn mye arbeidskraft fra andre deler av Norge og fra utlandet. Rana region I en måned hvor julemarsipanen gjør sin inntreden i butikkhyllene, og «krushunder» av ulike formater i både rødt og grønt starter sin lange ferd mot juletreet, satser handelsnæringen med stor optimisme om økt omsetning, og kampen om å kapre flest kunder. Det er fortsatt god aktivitet i stillingsmarkedet i Rana, men det er fortsatt slik at NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 11

13 mange av stillingene som lyses ut også har kvalifikasjonskrav som ligger høyere enn arbeidssøkermassen representerer. Dette gir utfordringer i forhold til jobbmatch for NAV. Det ryktes at XXL Sport i forbindelse med sin etablering på Mo mottok over 700 søkere. Nytt fra media i Rana: Rana Kommune varsler oppsigelser Må spare inn 100 millioner Nå varsles det at bemanningsreduksjoner må til for å få orden på økonomien. Å kutte 100 millioner betyr enkelt sagt 200 færre årsverk, men det betyr ikke at 200 blir oppsagte, men det blir færre årsverk i produksjonen, sier rådmann Robert Pettersen. Så langt der er mulig skal det satses på naturlig avgang, redusert vikarbruk og holde stillinger vakante. Overtar ledelse av gassprosjekt Rana Utviklingsselskap skal lede et prosjekt for industriell bruk av gass på Helgeland, med formål å styrke muligheten for ilandføring på Nesna. Rana Utviklingsselskap har inntatt prosjektlederrollen for Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS eies i helhet av Nesna kommune. Selskapet ble etablert i forbindelse med Nordland fylkeskommunes gassprosjekt «Luva i land til Nordland», der Langsetvågen var utpekt som et av to mulige ilandføringssteder. Etter hvert har man sett at ilandføring ikke vil være aktuelt uten industriell bruk av gassen i Nordland. Selskapets rolle og oppgaver er derfor endret til i hovedsak å se på mulig bruk av gassen i industrien. Fra Lurøy meldes det at arbeidsmarkedet på Sleneset er dårlig og utviklingen for denne kretsen går i negativ retning. I løpet av sommeren har flere flyttet til Lovund for å få jobb, mens andre har flyttet ut av kommunen. Ca arbeidstakere pendler daglig til Onøy for å jobbe, for det meste i offentlig sektor. Ved Polarmat AS på Tonnes går produksjonen for fullt. Variabel drift ved Nord-Reker AS, avhengig av tilgang på råstoff. Bedriften har nå 5 båter som leverer, men det er for tiden svært lite fangster å få. Bedriften prøver å satse på kamskjell, noe som på sikt kan gi flere bein å stå på. I løpet av høsten vil ei ny filetlinje stå klar ved Nova Sea AS, og da ser bedriften for seg en utvidelse av arbeidsstokken med om lag 20 arbeidere. Vi vet ikke nårtid produksjonen er i gang for fullt. Lurøy Bygg AS åpner i høst filial på Lovund med salg av trelast og byggevarer. Her har de også innredet leiligheter for utleie, noe som kommer godt med i et hardt presset boligmarked. NAV Arbeidslivssenter og NAV Lurøy har avviklet kurs i gjennomføring av dialogmøte 1 for bedrifter i Nesna, Træna og Lurøy, med til sammen 27 deltakere. NAV Lurøy og legene i Lurøy vil ha samarbeidsmøter en gang pr måned, der et av målene er å få sykmeldte raskere tilbake i arbeid igjen. Vefsn region Det er i månedsskiftet utlyst 25 stillinger i Vefsn regionen og det har over tid vært stabil tilgang på utlysning av stillinger. Av stillinger som er utlyst er mange innen det offentlige og innen salg og service. NAV Mosjøen har fått en god del forespørsler om rekruttering innenfor transportbransjen. Minic,som arbeider innen industribransjen med kontroll av materialkvalitet, har meldt at 10 personer muligens kan bli permittert i nærmeste fremtid. Flere av disse arbeider offshore og er stasjonert i Sandnessjøen. Alstahaug region Innenfor varehandel er Mekk, som har 5-6 ansatte, meldt konkurs. Antall forespørsler om rekrutteringsoppdrag inn til NAV-kontoret har vært god. Dette kan skyldes at arbeidsmarkedet i distriktet er godt for tiden. Det er lav arbeidsledighet i Vefsnregion og det er ikke kommet noen meldinger om permitteringer eller konkurser av noe større omfang, slik at situasjonen på arbeidsmarkedet vurderes å være stabilt bra. Tidligere varsler om permitteringer fra baseselskapene i Sandnessjøen, Helgelandsbase AS og ASCO, er ikke iverksatt ennå. I hovedsak skyldes dette større aktivitet enn forventet på basene og at selskapene har leid ut arbeidskraft til andre baser i landet. Når Aasta Hansteen kommer i drift i 2015 ventes det fullt kjør igjen. Miljøverndepartementet har stanset driften av Sandnessjøen Gjenvinning med umiddelbar virkning. De ansatte er permittert. Årsaken til stansen er fare for stor og vedvarende forurensning. Bedriften har ikke fått på plass nødvendige renseutstyr og rutiner innen frister som departementet har satt. I Sandnessjøen er det fortsatt stor byggeaktivitet, flere industribygg er under oppførelse og det nye hotellet begynner å bli ferdig. RICA hotellet er i full gang med sitt 10-etasjes påbygg, som henger sammen med Kulturhuset/Badeland. For tiden har Alstahaug 32 ledige stillinger, Leirfjord har 8 stillinger innen oppvekst og kultur. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 12

14 Fra Træna meldes det om «rolige» tider. Fiskeindustribedriften Sjøset har nå tatt inn arbeidere og har full drift. I Herøy kjører Marine Harvest full drift med 2 skift, mens på Dønna har Dønna Havfiske noen få permitterte. Dønna har 1 ledig stilling som fysioterapeut Brønnøy region I Sør-Helgeland merkes fortsatt konjunktavhengige svingninger på arbeidsmarkedet. Ut over høsten har dette jevnt og trutt medført økning i arbeidsledighet og pr oktober ligger vi over fylkessnitt. I Bindal blir det oppstart ved Bindalsbruket etter konkursen tidligere i vår. Oppstarttidspunkt er ikke endelig avklart, men signaler vi har fått tyder på oppstart etter nyåret. Fra Sømna meldes det at Plastsveis AS er nå i full drift igjen etter permitteringer sommer. Både i Vevelstad og Vega meldes om fortsatt stabilt arbeidsmarked. Brønnøysundregistrene har besluttet at det nye registerbygget skal ligge i sentrum av Brønnøysund. Departementet har også i følge Brønnøysunds Avis inngått avtale om forprosjektering av nybygg. Nøyaktig hva sentrumsalternativet er, er enda ikke vedtatt. Helgeland Samvirkeslakteri i Brønnøysund har til nå konsentrert seg om slakting. I 2014 vil bedriften også starte med kjøttskjæring. I den forbindelse vil bedriften øke bemanningen fra 12 til 19 ansatte. NAV Brønnøy har inngått avtale med bedriften om å bistå i prosessen med rekrutering av ledige stillinger. Brønnøysund har for tiden få næringstomter tilgjengelig for interessenter. Dette kan nå på kort sikt bremse næringsutviklingen noe men kommunen jobber for å tilrettelegge og legge ut nye næringsområder så fort som mulig. Modernisering i NAV I St.prp. 46 ( ) ble det påpekt det at for å nå de mål som er satt for NAV-reformen er det helt vesentlig at den nye statsetaten og sosialtjenesten utvikler IKT-løsninger som legger til rette for å gi individuell tilpassede tjenester som understøtter de behov brukerne har for nye arbeidsprosesser. Dette gjelder selvbetjeningsløsninger som retter seg direkte mot sluttbruker og interne saksbehandlingsløsninger. Hovedhensikten med Modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten er, i henhold til stortingsproposisjonens føringer, å etablere en fullverdig, moderne og integrert IKT-løsning for etaten, det vil si en løsning som understøtter de arbeidsprosesser og oppgaver som må til for å nå målene for etaten, og dermed målene for NAV-reformen. Tanken om modernisering var ikke ny. Moderniseringsprogrammet skulle etter planen gå over 6 år fra Det sentrale var en IKT- reform som i hovedsak skulle rette seg mot brukerne av NAV. Noe forenklet ønsket man å gi brukerne elektronisk innsyn i egen sak, samt mulighet til å sende inn søknader elektronisk. I sentralt styringsdokument (SSD) og opprinnelige planer var programmet delt opp i 3 prosjekter, og 11 leveranser. De ulike prosjektene bar navnet uførereform, reform sykepenger og effektiv forvaltning. Leveranse 1 skulle opprinnelig leveres Deretter skulle det komme en ny leveranse ca. hvert halvår. For å gjennomføre Moderniseringsprogrammet (MOD) ble det bygd opp en egen prosjektorganisasjon. Organisasjonen var i tillegg til programledelse delt opp i 3 ulike avdelinger, prosjekt forretning, prosjekt løsning og prosjekt innføring og omstilling. Tilknyttet innføring og omstilling ble det fra hvert fylke/resultatområde rekruttert lokale innføringskoordinatorer. Disse skulle jf. prinsippet om lederstyrt innføring sørge for at de forskjellige leveransene ble innført og tilstrekkelig forankret i eget resultatområde. Sommeren 2013 ble det kartlagt at moderniseringsprogrammet sannsynligvis ville få problemer med å gjennomføre uførereformen til riktig tid. Denne leveransen var ansett som den viktigste leveransen i prosjekt 1, og skulle etter opprinnelig plan leveres For å sikre at uførereformen kunne leveres til riktig tid ble det foretatt flere endringer av opprinnelige planer. Arbeidet med uførereformen ble skilt ut som eget prosjekt (UFR) og lagt under ytelsesavdeling i NAV. Den opprinnelige prosjektorganisasjonen ble deretter suksessivt avviklet. I forhold til opprinnelige planer er man nå inne i en konsolideringsfase i forhold til hvor mye man eventuelt kan levere i tillegg til uførereformprosjektet. Moderniseringsarbeidet består, men man vet på nåværende tidspunkt ikke innhold og form av dette. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 13

15 «Ditt NAV» ble lansert Bruk av «Ditt NAV» krever innlogging med et høyt sikkerhetsnivå (eksempelvis BankId), og retter seg mot brukerne av NAV. Brukere av NAV fikk fra dette tidspunktet mulighet til å endre kontonummer og midlertidige adresser. Flere av søknadsskjemaene kunne fra dette tidspunktet også sendes inn elektronisk. «MODIA» var rettet mot veilederne i NAV. Programmet skulle samle informasjon fra flere av de ulike fagsystemene NAV benytter. Programmet skulle med dette gi bedre oversikt, og bidra til å forenkle hverdagen for veilederne i NAV. «MODIA» er ennå ikke lansert, det er usikkert når dette vil skje. Moderniseringen av NAV handler om å holde tritt med tiden og forventningene samfunnet stiller til NAV. Selvbetjening og automatisert saksbehandling skal medføre at NAV-kontorene får frigjort tid til en bedre arbeidsrettet oppfølging av brukerne. Målene for modernisering av NAV ligger fast. Det pågår et stort utviklingsarbeid i NAV. Det har imidlertid vært nødvendig å justere farten i det IKT-baserte utviklingsarbeidet for å sikre at den nye uførereformen blir levert som forventet i NAVs regnskap uten vesentlige feil og mangler For tredje år på rad bekrefter Riksrevisjonen at NAVs regnskap er uten vesentlige feil og mangler. Vi gjør en stadig bedre jobb, men vi er ikke i mål, sier Joakim Lystad til våre ansatte via Navet. Vi er glade for at Riksrevisjonen mener vi jobber systematisk og langsiktig med forbedringer i etaten. Det forbedringsarbeidet vi har gjennomført gir konkrete og synlige resultater. Selv om Riksrevisjonen mener NAV gjør en stadig bedre jobb, peker de på vesentlige svakheter på enkelte områder i sin regnskapsrevisjon for Tilbakemeldingene vi får, tar vi alvorlig. Riksrevisjonens funn gir grunnlag for målrettet forbedringsarbeid og hjelper oss til å bli bedre, sier Lystad. Riksrevisjonen har merknader særlig til følgende områder: Hjelpemidler Mangler oversikt over hjelpemidler på lager og utlån. Manglende oppfølging av innlevering av hjelpemidler. Manglende ettersyn av elektromedisinsk utstyr. Riksrevisjonen påpeker at tolketjenesten har svak kontroll med utgifter og mangler oversikt over ledige tolkeressurser når det gjelder ordningen Tolk på arbeidsplass fordi utbetalingsgrunnlaget i liten grad ligger til etaten. Arbeidsrettede virkemidler Riksrevisjonen har anmerkninger til vår internkontroll på området arbeidsrettede virkemidler, som omfatter arbeidsmarkedstiltak, individstønad og dagpenger. Riksrevisjonen påpeker at en uoversiktlig tiltaksstruktur gjør det utfordrende for brukere og lokale NAVkontor å få oversikt over virkemidlene og å ta disse i bruk. Riksrevisjonen merker seg at departementet vurderer forenklinger i regelverket for arbeidsrettede tiltak Riksrevisjonen konstaterer at styringen av tiltaksområdet er krevende, blant annet på grunn av mange og forskjelligartede arbeidsmarkedstiltak med til dels overlappende formål og målgrupper omfattende øremerking av tiltaksplasser til ulike innsats- og målgrupper ulikt prisnivå på tiltak i de enkelte fylkene uten at det tas hensyn til dette når midlene fordeles budsjettet er mindre egnet for styring fordi det ikke skiller mellom stønadsmidler og tiltaksmidler Utenlandsområdet Riksrevisjonen påpeker også at det er flere mangler på utenlandsområdet. Blant annet at etaten ikke har god nok oversikt over omfanget av utenlandssaker og manglende systemdekning. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 14

16 Brukerne mer tilfreds Resultatene fra NAVs nasjonale brukerundersøkelse viser også en klar fremgang på de fleste områder, og understreker den utviklingen Riksrevisjonen har merket seg. Brukernes tilfredshet med NAV er nå høyere enn noen gang. 20 år i private barnehagers tjeneste Arild Olsen, daglig leder PBL I Bodø har PBL bygget opp et unikt kompetansemiljø som ivaretar interessene til landets mange private barnehager. 15. desember 1993 møttes noen driftige representanter for private barnehager på et møterom på Rica Hell Hotell på Værnes. Målet var å etablere en organisasjon som kunne være et felles talerør for landets private barnehager. 72 barnehager gikk sammen og stiftet PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Resten er, som de sier, historie ansatte i PBL-barnehagene Arild Olsen, PBL I dag har PBL medlemsbarnehager med om lag ansatte. Av barn i private barnehager går nå barn i en PBL-barnehage. PBL har medlemsbarnehager i 259 av 279 kommuner med private barnehager. PBL er landets fjerde største arbeidsgiverorganisasjon, målt i antall medlemsbedrifter med tariffavtale, som den eneste av de store landsdekkende interesse- og arbeidsgiverorganisasjonene har PBL sitt hovedkontor utenfor det sentrale østlandsområdet. Fra Bodø er det bygget opp en stab som per i dag teller 126 ansatte, en stor kompetansearbeidsplass i Bodø og Nordland. Foruten bodøkontoret, har PBL i dag mindre avdelinger i Bergen, Stavanger, Kolbotn og Ski. Regnskapskontor og bedriftshelsetjeneste Som medlem i PBL får barnehagene råd og veiledning i alle typer spørsmål knyttet til drift av barnehager, slik at de selv kan ha fullt fokus på kvalitet i egen barnehage. Den store oppslutningen om PBL som samlende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, har gitt organisasjonen kraft til å jobbe målrettet for barnehagenes rettigheter, rammevilkår og omdømme. Vi tror at barnehagene ved å stå sammen kommer lenger enn om alle skulle stå helt alene. PBL har gradvis bygget opp en rekke nye produkter og tjenester for barnehagene, hele tiden basert på behov som har meldt seg i medlemsmassen. Her er noen eksempler: I 2006 ble PBL Regnskap AS etablert. Regnskapskontoret teller i dag 37 ansatte og er barnehagenes eksperter på lønn, fakturering og regnskap. Interessepolitisk avdeling, med tre advokater og seks statistikk- og økonomianalytikere, bistår barnehagene med kontroll av offentlige tilskudd. Dette arbeidet har vært spesielt utfordrende og omfangsrikt etter innføring av nytt system for finansiering av barnehager i I 2010 ble PBL Bedriftshelsetjeneste opprettet, etter at det samme år kom et lovpålegg om at alle barnehager skulle være tilknyttet en offentlig godkjent bedriftshelsetjeneste. Da en kartlegging i 2005 viste at mange barnehager ikke hadde egne internettsider ble et eget og skreddersydd webprodukt for barnehager snekret sammen. I dag benytter 800 barnehager PBLs nettløsning. Enklere barnehagefinansiering En viktig milepæl i PBL-historien var etableringen av egen arbeidsgiverorganisasjon i 1996, med hoved- og hovedtariffavtale for ansatte i private barnehager. Arbeidsgiverorganisasjonens suksess har gjort PBL til en av de største forsikrings- og pensjonskundene i Storebrand. Fra 1. januar 2014 slås interesseorganisasjonen og arbeidsgiverorganisasjonen sammen til én og alle medlemsbarnehager må nå ha tariffavtale for sine ansatte. Men fortsatt venter private barnehager på å bli fullt ut likebehandlet med kommunale barnehager. Tross samme krav til kvalitet og innhold, har private barnehager fortsatt kun krav på 96 prosent tilskudd sammenlignet med private barnehager. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 15

17 100 prosent tilskudd og et nytt og enklere system for finansiering av private barnehager er PBLs hovedmål i inneværende landsmøteperiode. Det har vært mye støy i sektoren, etter at kommunene fra 2011 overtok ansvaret for finansieringen av barnehagene. Både kommuner og private barnehager klager på regelverket. PBL observerer store og til dels uforklarlige variasjoner i finansiering kommunene imellom, og mener løsningen på de omfattende problemene er et helt nytt og enkelt system. Lang og stolt historie Private barnehager har en lang og stolt historie i Norge. Landets første barnehage, Midtbyen barnehage i Trondheim, er privat og PBL-medlem. Nær halvparten av alle barnehagebarn i Norge går i dag i en privat barnehage og veksten de seneste år har vært formidabel. Bransjen preges av et stort mangfold, men er også en bransje i endring. På landsbasis går utviklingen i retning av større enheter og færre enkeltstående aktører, selv om fortsatt så mye som tre av fire PBL-barnehager er enkeltstående barnehager med en eier som kun driver denne egne barnehagen. For PBL er det avgjørende å være i forkant av de strukturelle endringene, for å kunne levere barnehagene høy kvalitet til en gunstig pris også i fremtiden har i alle fall vært et innholdsrikt jubileumsår. Blant annet har PBLadministrasjonen flyttet inn i nybygde lokaler i Bodø. PBL-bygget er strategisk plassert i umiddelbar nærhet til byens hoteller og i gangavstand til flyplassen. Foruten kontorer huser bygget også en flott kurs- og konferanseavdeling til eget bruk og utleie. Arbeidsmarkedsprognose 2014 For 2014 anslår NAV Nordland at den registrerte månedlige ledigheten vil gå opp rundt 2 prosent eller 70 personer i gjennomsnitt fra i år, og utgjøre ca. 3,0 prosent av arbeidsstyrken. Gjennomsnittlig månedlig ledighet i 2014 vil etter NAV Nordlands vurdering ligge på rundt personer. Argumenter som trekker i retning av at ledigheten vil være svakt økende i 2014: Vi har sett en demping av norsk økonomi i NAVs egne ledighetstall og SSBs arbeidskraftundersøkelse viser svakt økende antall arbeidsledige. Det er stor grunn til å tro at denne trenden fortsetter også til neste år. Selv om eurosonen er ute av resesjonen er veksten svært lav og svært ujevn landene i mellom. Dette påvirker til lav vekst i privat konsum og investeringer, og holder etterspørselen etter arbeidskraft nede. Norge er en liten og åpen økonomi og påvirkes i stor grad av det internasjonale markedet. Tilgangen på ledige stillinger er lavere enn forventet, og det gjør at tilgjengelig arbeidskraft blir vanskeligere å formidle og forblir lengre i ledighetskøen. Nordland har blitt tildelt 664 tiltaksplasser i snitt pr måned for 2014, og dette er 35 færre tiltaksplasser enn vi har brukt pr måned i Bruttoledigheten vil være stabil, men det vil bli økt antall helt ledige på grunn av dette. Veksten i sysselsatte har gått ned sist år, og vil flate ut i Dette vil resultere i flere ledige da flere av disse fortsatt vil være i arbeidsstyrken. En høyere investeringstakt innenfor industri og fiskeindustri kan føre til lavere antall sysselsatte pga økt press på effektivisering og automatisering fra nye investorer. Etterspørselen etter arbeidskraft har gått noe ned det siste året sammenlignet med 2012, og tilgangen på ledige stillinger ser ut til å havne på rundt stillinger for hele 2013 i Nordland, og dette er rundt 8 prosent lavere enn året før. Fra bedriftsundersøkelsen i 2013 vet vi at det er visse problemer med å rekruttere personell i en del yrker hvor det kreves fagbrev og annen spesialkompetanse. Eksempel på slike yrker er helsearbeidere, elektrikere, rørleggere og tømrere. Det er mangel på helsepersonell i Nordland, mens det er tilgang på både leger og sykepleiere i flere land, blant annet Spania, Portugal, Hellas og Italia. Tilgangen skyldes i utgangspunktet ikke overkapasitet i disse yrkesgruppene, men store oppsigelser innen offentlig helsevesen i disse landene på grunn av svak økonomi. Behovet for kompetent arbeidskraft gjør seg gjeldende i de fleste bransjer. Når det gjelder å dekke dette behovet med arbeidskraft fra utlandet uten først å gå veien om norskopplæring, er det særlig to bransjer som utpeker seg; enkelte ingeniørbedrifter og reiselivsbedrifter. Bedrifter med behov for ingeniørkompetanse og som opererer i et internasjonalt marked hvor engelsk kan være arbeidsspråk, i alle fall i NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 16

18 en startfase, vil ha gode muligheter til å få dekket sitt ingeniørbehov fra utlandet. Nordland har blant annet en stor andel sysselsatte i offentlig sektor som har en viktig stabiliserende rolle, og har virket som en buffer mot konjunkturnedgang. Videre har landsdelens private næringsliv en større del av sine leveranser til offentlig sektor enn ellers i Norge som følge av dette. Imidlertid opplever vi nå en uro i de internasjonale arenaene. Mange land i eurosonen og USA sliter fortsatt med ettervirkningene av finanskrisen, og det går i mange land over til en betydelig gjeldskrise med stadig økende ledighet. Dette er Norges viktigste handelspartnere i tillegg til Kina, og mindre kjøpekraft og investeringsvillighet hos disse vil påvirke vårt næringsliv. Norge er en liten og åpen økonomi. Etter finanskrisen ser det ut til at yrkesfrekvensen har normalisert og stabilisert seg igjen. Det er en forventning om en viss stabilitet i den økonomiske aktiviteten neste år selv om utviklingen i eurosonen og øvrig verdensøkonomi er vanskelig å spå. Vi forventer derfor ingen vesentlige endringer i yrkesfrekvensen framover, og har valgt å benytte yrkesfrekvensen for 2013 på 68,5 prosent ved beregningen av arbeidsstyrken for Nordland hadde i 2012 en netto utpendling fra fylket på personer. Dette betyr at flere sysselsatte pendler ut fra fylket i forhold til de som pendler inn. Totaltallene viser at personer pendlet inn i fylket for å arbeide mens personer pendlet ut fra fylket i Pendlingsmønsteret har vært stabilt i flere år og det forventes derfor kun mindre endringer i tiden fremover. Status: Arbeidet med konverterte som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) i Nordland I mars 2014 er det slutt på fireårsperioden for de første som ble overført til AAP. NAV-kontorene har avklart et flertall av disse brukerne, men det gjenstår fortsatt ganske mange. Nå forsterkes innsatsen for å følge opp mer enn brukere i Norge som har AAP-ytelser som løper ut neste år. Nordland har pr til sammen 1795 personer som har brukt opp sin rett til AAP pr 01.mars Av disse er 562 personer ferdig avklart, det vil si 31 %. Det er ikke grunn til å anta at mange personer i denne gruppen vil komme i den situasjonen at de blir passive mottakere av sosialhjelp De siste årene er det gjort mye godt arbeid med oppfølging i NAV, det viser indikatorene. Jeg vil berømme det arbeidet som NAV-kontorene har utført. Nå tar vi fatt på en samlet innsats for å behandle en stor gruppe på AAP innen mars 2014, sier fylkesdirektør Kjell Hugvik Det videre arbeidet i NAV-kontorene handler om å vurdere hvilke AAP-mottakere som hører til i de ulike kategoriene: de som kan ha arbeid de som sannsynligvis skal ha uførepensjon de som kan ha rett til unntak fra maksimal stønadsperiode de som ikke skal ha en forlengelse av AAP fordi de ikke lenger fyller vilkårene for AAP Utviklingen følges nøye med ukentlige rapporter fra AV-dir. og ukentlig registreringer i NAV-kontorene. Kontorene er tildelt ressurser til overtidsarbeid og kontorene jobber intenst med avklaring av brukernes situasjon. Avklaringen av brukernes situasjon beror på et samarbeid- med bruker, helsetjeneste og tiltaksarrangør. Noen kommuner sliter med kapasitet i legetjenesten, noe som medfører lang ventetid på nødvendige legeerklæringer. Det er sentralt utarbeidet brev til legene som informerer om situasjonen, samt brev til bruk i konkrete saker ønske om at helsetjenesten kan prioritere disse sakene, samt at «bestillingen» til legeerklæringene er spisset. AV- dir har i løpet av høsten innført noen forenklinger i forhold til krav i saksbehandlingen, dette gjelder i forhold til brukere som hadde en tidsbegrenset uføreytelse da de ble konvertert til arbeidsavklaringspenger. Det er gitt nye regler for unntak: Brukere som fortsatt har en viss mulighet for å komme i arbeid, men trenger ytterligere tid utover de 4 år kan gis vedtak om unntak fra 4 årsregelen. Det er da en forutsetning at de har en sykdom/skade/lyte og er under behandling og/eller arbeidsrettede tiltak med en aktivitetsplan til fastsatt dato. Kontorene vurderer at de vil få ferdig avklart sakene før frist. Imidlertid kan ingen garantere seg mot uforutsette forhold, eksempelvis manglende avklaring av medisinske forhold grunnet ventetid på behandling eller legeerklæring og manglende avklaring av arbeidsevnen grunnet ventetid på tiltak.. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 17

19 En god del er/blir vurdert mot unntaksbestemmelsene; de er ikke ferdig avklart og har fortsatt muligheter for å komme i arbeide. Med den innsatsen og de ressursene som nå legges ned for å følge opp og avklare disse brukerne, er det ingen grunn til å frykte noen uførebombe i Nordland. Ledelse er å være til stede så folk merker det! Det er nå besluttet innført en ny ledelsesplattform i NAV. Denne plattformen er forankret i NAVs virksomhetsstrategi for Ledelsesplattformen vil bli presentert på partnerskapsmøtene i januar/februar, slik at den har nødvendig forankring både på kommunal og statlig side. Plattformen er i utgangspunktet ment gjort gjeldende for utøvelse av ledelse i NAV-kontoret uavhengig av lederes ansettelsesforhold i stat eller kommune, men først etter behandling/ aksept i partnerskapet. Ledelsesplattformen gir et felles grunnlag for ledelse i NAV, tydeliggjør krav til ledere og tilsvarende krav til lederadferd. Samtidig tydeliggjøres hvilken lederstøtte som tilbys. I felles grunnlag for ledelse i NAV omhandles: NAVs visjon og verdier Virksomhetsstrategien Plattform for ledelse i staten Etiske retningslinjer for statstjenesten Felleserklæring om medbestemmelse i Arbeids- og velferdsetaten Partnerskapet mellom kommune og stat (i NAV-kontorene) Plattformen omhandler også Krav til leder Lederatferd Lederstøtte Representerer arbeidsgiver Skaper resultater med god kvalitet Utvikler ledere, medarbeidere og arbeidsmiljø Driver forbedring, endring og omstilling Samhandler og kommuniserer tydelig Tydelig Til stede Løsningsdyktig Oppfølging gjennom leder-til -ledersamtaler Opplærings- og utviklingstiltak for ledere. Lederutviklingsprogrammer Metoder og verktøy til bruk i ledelse Ledernettverk Studiebesøk fra Tsjekkia ved NAV Bodø The Thematic Network ble etablert 1. mai 2012, og består av åtte organisasjoner fra fire land; Tsjekkia, Danmark, Spania og Norge. Dette nettverket har sin viktigste oppgave i å forbedre kvaliteten av karriereveiledningen for langtidsledige mennesker i de samarbeidende land november besøkte en studiedelegasjon fra Tsjekkia, som er medlemmer av The Thematic Network flere institusjoner i Bodø. Delegasjonen besøkte blant andre Bodø videregående skole, Universitetet i Nordland, Opus Bodø og NAV Bodø. Studiedelegasjonen fikk orienteringer og omvisning ved NAV Bodø og NAV kontaktsenter fredag 8. november. Representantene ga uttrykk for at de hadde hatt stort utbytte av oppholdet i Bodø og ikke minst informasjon gitt om NAV sine strategier og erfaringer, som ga ny kunnskap og energi for deres viktige arbeid. NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 18

20 Nyttige tall Nyttige tall (oppdatert november 2013) Norge og Nordland Mangel på kvalifisert arbeidskraft iflg. NAV Nordlands Bedriftsundersøkelse våren Registrerte helt ledige november Registrerte helt ledige november 2013 Nordland: Registrerte helt ledige i prosent av arbeidsstyrken november 2013: 2,6 Registrerte helt ledige i prosent av arbeidsstyrken november 2013 Nordland 2,7 Antall langtidsledige (mer enn 26 uker) Nordland 823 Antall korttidsledige (mindre enn 26 uker) Nordland Legemeldt sykefravær 2. kv Norge (tapte dagsverk i % av avtalte dagsverk): 5,1 Legemeldt sykefravær 2. kv Nordland (tapte dagsverk i % av avtalte dagsverk) 5,9 Helt ledige innvandrere OECD-land (Nordland) 242 Helt ledige innvandrere IKKE-OECD-land (Nordland) 648 Ansv. redaktør: Kjell Hugvik, redaktør Harald J. Strand , AD Bård Einset Redaksjonen avsluttet NAV Nordland Nyhetsbrev nr Side 19