Terrateknikk utredning nr

Transkript

1 TERRATEKNIKK TERRATEKNIKK as Odderøya KRISTIANSAND. Tlf.: Web: Org. Nr. NO mva Miljøvurdering av Svennevikbukta for etablering av småbåthavn Terrateknikk utredning nr Områdefor planlagtny småbåthavn.eksisterendeflytebryggeseestil høyrei bildet

2 <<<<<<<<<<<trykketekniskblankside>>>>>>>>> 2

3 Sammendrag Påoppdragfra båtforeningeni Svennevikhar Terrateknikkutført undersøkelserav vannområdenei Svennevikog foretatt undersøkelserav dagensnaturtilstandi vannområderog strandsonertilknyttet planlagteanlegg,og vurdert hvilkeeffekter planlagte småbåthavnanleggkanha på natur- og miljøtilstandeni fjorden. Hoveddelenav undersøkelsener tilknyttet planlagtsmåbåthavnsomflytebryggeanleggsøri Svennevikbukta. I tillegger et utfyllingstiltak(p-plass& atkomst)til båtplassernord i Svennevikukta samtetableringav 5 båtplasser(uten marinetiltak) vesti Svennevikbuktabehandlet. Feltundersøkelsenei Svennevikbuktable utført 17. juli 2013og omfattet visuelleundersøkelserav strandsone,gruntvannsprøverav bentosalger(alger/tangsomvokserpå bunnen),undervannsundersøkelserav dypereområdermed fjernstyrt videokamera,opphentingav substratprøvermed bunngrabbfor analysepå substrat/sedimentforholdog bentosfauna(dyrelivsomleverpå sjøbunnen). Nasjonaleregistrefor miljøinteressersåvel somkystverketsinedatabaserom dybder,tidevannog vindinformasjoner benyttet i arbeidene. Undersøkelseneavdekketat nordrelokalitet (utfylling)er i godmiljømessigforfatning med sand, stedvisskjellsandbunnpå beskyttetdel, steinog hardbunni nedredel av bølgepåvirketsone.mot dyperevannopptrer velutvikletog tett undervannsbiotop avmartaumog ålegress.meget rik på fiskeyngelog mindrefisk.utfyllingbør begrensessådenikkenår frem til ålegras-martaumbeltet. Vestrelokalitet er en mindre,bølgevasketvannkantmot tørrmur hvor substratetbestårav steinbunn med noesand,sparsomvegetasjonog godvannutskifting. Etableringavmindre antall båtplassermed primært akterfortøyningforventesikkeå ha nevneverdig effekt. Søndrelokalitet og dervedområdefor stor flytebrygge/småbåthavn,omfatter vanndypfra ca6m og til 1m ved dagensbrygge.bunnsituasjonher megetvariabel,fra velutvikletundervannsengmed ålegras-og martaumpå størstdyp,via åpentil glissentbevokstsedimentslettepå midleredyp og inn til rikereområdevedog undereksisterendesmåbåthavn.observasjonener noeuventedeog krever mer beskrivelseenntilgjengeligher, men det kanfremståsomom denbiologiskfattige sedimentflatener et produkt av(lokalt?)forhøyetsedimentering/sedimentbelastningog mangelpå hardbunnselementersomkangi bentosalgersamtdyreliv genereltog muslingerspesieltgrunnlagfor å levei dette området.økt bølgevirksomhet,hardbunnselementerog virkningav båttrafikk (propelleffekter)kantilsvarendeforklareøkt biologiskaktivitet i indre delerav småbåthavnarealet. Observasjonenegir imidlertid ikkegrunnlagfor å anta at småbåthavnsomplanlagt og etablert som gruntflytendebetongbrygger vil forverre situasjonen. Påalle de undersøktestasjonenebortsett fra sterkt vasket/bølgepåvirketstasjoni nord, finner man til delsstoremengderorganiskslampå bunnmaterialene.dette gjenfinnesogsåpå bølgevaskesonen i vestrelokalitet. Organiskmaterialeomfatter ikke identifiserbartmakromateriale,og kanvanskelig forklaresvednaturligetilførsler.dette gir grunntil å anbefaleundersøkerom hvorvidt utslippfra nærliggendekloakkrenseanleggbelasterrosfjordenog isærsvennevikmed organiskmaterialeover kapasitetentil nedbrytendeprosesser. 3

4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 5 2. Områdebeskrivelse 6 3. Metoder 9 4. Resultater Lokalitet Nord: Utfyllinginntil 10m for atkomsto.a LokalitetVest:5 båtplasserut fra steinmur Lokalitetsør:flytebrygge fellesanlegg;utvidelse Diskusjon Forholdettil Naturmangfoldloven Avsluttendekommentarer Vedlegg:CDmed undervanns-videoopptakfra stasjon1, 2, 3 og 4 4

5 1 Innledning Båtlageti Svennevik Lyngdalkommune- ønskerå utvide sineksisterendesmåbåthavnsøri Svennevikbukta.Utvidelsenvil omfatte størreog lengreflytebryggeanleggfor fast fortøyning.denne type tiltak fordrer tillatelsefra kommunesåvel som avklaringi forhold til kystverket, kulturminneforvaltningenog regionalemiljøvernmyndighetersrespektiveansvarsområder. Påoppdragfra båtforeningeni Svennevikhar Terrateknikkutført undersøkelserav vannområdenei Svennevikog foretatt undersøkelserav dagensnaturtilstandi vannområderog strandsonertilknyttet planlagteanlegg,og vurdert hvilkeeffekter planlagte småbåthavnanleggkanha på natur- og miljøtilstandeni fjorden. Tilsvarendeundersøkelser er utført for to mindresmåbåtrelatertetiltak i Svennevikbukta,hhv.langsnord og vestsideav bukta. Demarineundersøkelsenehar somformål å gi miljømyndighetenegrunnlagfor å vurderemiljøeffektene av tiltaket i forhold til sine ansvarsområder. Undersøkelsener basertpå feltundersøkelsesamttigjengeliginformasjonfra søker/utbyggersåvel somfra nasjonaleregistre.dette vurderestilstrekkeligtil å gi hensiktsmessigbeskrivelseav fremherskendetilstand og verdi, men evnerikkeå beskrivede variasjonerog de temporæreverdier vannområdetkaninneha. 5

6 2. Områdebeskrivelse Planområdetomfatter Svennevikbukta beliggendeinnerst i Rosfjordenpå dennesvestreside. Bemerkeksposisjonen;det er primært vind fra sektoren SØ ØNØsomkansette opp bølgeaktiviteti Svennevikbukta.Detaljkartog ortofoto etterfølgende sidersupplererbeskrivelsen. 6

7 Ortofoto fra kommunalkartløsningmed plasseringav planlagteanlegganvist. Nordorientert. Terrateknikkhar fått følgendeinformasjonom de tre anleggene størrelseog utstrekning: >>Tiltaknord; utfylling i sjøfor å gi parkeringsplassog atkomst for eksisterendebåtplasser. Utfyllingener antatt å få en bredde(nytt vertikalt areal)på 10mmot sjøi forhold til dagessituasjon. >>Tiltakvest; etableringav 5 båtplasserinn mot eksisterendetørrsteinsmur.etter vurderingpå stedetog samtalemed grunneierfremgårdet at det ikkeforeliggerbehovfor mudringfor å ta disse plassenei bruk. Dette redusererminimumstiltaketi sjøtil moringerfor ankerfortøyningene. >>Tiltaksør; forankringav flytebryggerav betong,innledningsvisi linje med eksisterende flytebrygge,og hvor ytre halvdelvinklesi østligretning somvist.eksisterendeflytebryggeog uteriggere(jf foto) er av standardtype, ny konstruksjonforventessammenliknbar. 7

8 Dybdekartfra kystverketskartløsning.nordorientert. Igjenbemerkesat planlagtflytebrygges utstrekningog plasseringikkeer endelig,men her omtrentlig angitt. Sjøkartverketsdybdemålinger er forsterketmed blått for lesbarhet.bemerkde to grunnene;0-0,1mmidt i planområdet,og 0,8m ved innløpettil bukta.gråfelt mot lander gruntvannsområder.svennevikbuktahar gradvisøkende dyp ut mot fjorden. Fjorddypetutenfor er 50-60m Rosfjordener en middelsdyp fjord, 60mdyp i indre del, dypbasseng150mdyp i ytre del, og terskeldypi utløp 85mvedHerreholmensamten middterskelmed dyp 80m vedhåberget(niva 1992).Dette betyr at fjorden har vesentligbedrevannutskiftingsforutsetningerenn de flesteav Vest- Agdersfjorder, somtypisker terskelfjordermed til delsmegetgrunnetersklerog/eller innsnevrede utløp. Godvannutskiftninger bakgrunnenfor at utslippet fra avløpssystemet i Lyngdalgårtil indre del av RosfjordenvedSalthaug,nærSvennevikbukta. 8

9 3. metoder Det ble foretatt undersøkelserav vannområdeneunder og i tilknytningtil de tre planlagteanleggene i juli 2013.Undersøkelseneble foretatt med båt supplert av undersøkelserfra land.følgendeble registrert/utført: 1. Sjøbunnble observertmed vannkikkertpå de dyp hvor dette var mulig.substrattype, forekomstav bentosalgerhhv.ålegrasble registrert, likeledesinnslagav muslingerog snegler,hhv skallav slike. 2. Påalle stasjonerble det tatt en eller flere substratprøverfor undersøkelsepå lab. Prøvene ble tatt med bunngrabbtype Modified Peterson(LaMotte USA). 3. Det ble tatt undervannsbildertyp vertikalbilderpå de grunnereområdene(< 3m) 4. Pådyp størreenn3m ble det benyttet fjernkontrollert video/stillbildekamerafor å hente informasjonom bunnsituasjon/topografi,bentosalgerog ålegrasforekomsterog substrattype. 5. Grabbprøveneble undersøkti stereomikroskop.substrattype og sammensetningble vurdert, og forekomstav evertebraterregistrert. 6. Sjøbunnenunder og direkte tilknyttet eksisterendesmåbåthavn/flytebryggeble undersøkt for å avklarehvorvidt det kunneavdekkesendringerher kontra tilgrensendesjøområdeuten slikeanlegg 7. Punkterfor grabbprøverog undervannsfilmble GPStaggetfor referanse. 8. Nasjonaltregisterover verneverdigenaturområder,naturbasen,ble konsultertfor informasjonom viktigenaturtyper. 9. Kystverketsitt registerog kartsystemble benyttet for informasjonom sjødybder,herunder bunntopografisamtforekomsterav interesse. 9

10 4. Resultater Denneundersøkelsenomfatter tre separateområderi Svennevikbukta;utfyllingsområdei nord, områdefor 5 båtplassermot steinbryggei vest,og områdefor stor flytebrygge/småbåthavnanlegg i sør.i det følgendepresenteresførst registreringer fra nasjonaleregistreover naturverdier,deretter resultatetav felt- og lab undersøkelsene. Naturtyperi henholdtil DNhåndbok rev marinenaturtyper: Påbasisav de generelle observasjonergjort i Svennevikbuktasamtut fra særligundersøktareal,dvsdelerav strandsoneni Svennevikbuktaog dypereområderfor planlagtutvidet småbåthavn,såfremkommerat Svennevikbuktaomfatter hovedsakeligen marin naturtype av betydning.dette er NaturtypeI 11: ålegrasengerog andreundervannsenger. I Svennevikbuktaer kombinasjonog overgangssoner mellommartaumskogog ålegrasengervanligog viktig somyngelbiotop/fiskebiotop,jf UV videoopptak.sparsomti sørvil det dessutennaturlig ha forekommetinnslagav naturtypei 08 bløtbunnsområderi strandsonen. Disseområdeneer imidlertid alleredenedbyggetmed dagens båthusog bryggeanlegg.jfallikevelkart side9 og ortofoto for forekomstav gruntvannsområder. Registreringerfra Naturbasen: Naturbasener nasjonaltregisterover verneområder,artsforekomsterog verneverdigelokaliteter. ForSvennevikbuktaer det ålegrasforekomstersomer registrertsomverdifull natur i bukta, jf kart under.somavgrensningav lokalitetenviser,såberører ingenav de tre tiltakenedet anvisteålegrasarealet:tiltaknord er utenfor øvrehøyrebilledkant, tiltak vestbefinnersegi blått områdetil venstre for hvor lokalitetener på det smaleste,og hovedlokaliteten ny flytebryggefor småbåthavn starter ca30m fra nedredel av forekomstenog flytebryggenføresi økendeavstandfra forekomstenøstover bort fra denne.somfeltundersøkelseneviser,jf etterfølgendekapitler,såfinnerman imidlertid vitale og biologiskrike ålegraslokaliteterogsåi tilknytning til nordresåvelsomsøndrelokalitet. Omdisse var kjent dengangnaturbaseregistreringenble foretatt vitesimidlertid ikke. Utskrift fra naturbasen(dataark;senesteside). 10

11 Dataarkfra Naturbasefor objekt YtreSvennevig. Andrenaturfagligeinteresser:Svennevikbuktahar ogsåverdi somvannfuglbiotop.virkningav planlagteanleggi forhold til disseinteressenedrøftesavslutningsvisi kapittel 5. 11

12 Resultateneav feltundersøkelsenepresenteresi rekkefølgefra nord mot sør,med start i planlagt utfyllingsområde,jf områdebeskrivelsekapittel 2. PåGPSkartet under er registreringpunkteri undersøkelsenav de tre områdeneanvist.påhver lokalitet er det tatt hhv.grabbprøver,foto og/eller UVfilm. GPStag på stasjonnord er for undervannsfotos(b ),idet grabbprøveble tatt på sammelokalitet. GPStag for grabbprøvene er ellersoppgitt somstasjon2 5 hvagjelderlokalitetenei sørog vest.endepunktfor eksisterende flytebryggeer innmålt. GPSpunktenehar 3m nøyaktighet. Koordinaterfremgåri tabell under. Listeoverkoordinaterfor prøvepunktene alminnelig nøyaktighet3m. 12

13 4.1 Utfyllingsområde Svennevikbuktanord Bildetunderviserplanlagtutfyllingsområdesett fra vest.en10m utfylling fra eksisterende fyllingsfrontvil gåcaut til tuppen av fortøyd båt på.nederstefoto viserplanlagtutfyllingsområde sett fra sjøsiden,dvsfra sør. 13

14 Alminneligbeskrivelse:Dagensvannkantbestårav svabergi nordøst,steinfyllingfor eksisterendevei i nord. Det er ut fra steinfyllingat det er ønskelig å fylle videresådet oppnåsen flate av ca10m breddelangssjøenog av lengde20-30m. Dette arealet er, slikterrateknikkhar forstått dette, planlagtbenyttet somparkeringsplassog for gangatkomsttil eksisterendebåtplasserstraksvestfor utfyllingsarealet.det er ikketilrettelagt gangpasasjemellomautovern(for kommunalveg)og sjø. Det er vanskeligetrafikaleforhold i form av vanskeligeatkomstforholdfor bil og gåendesomslik Terrateknikkhar fått opplystdet, er årsakentil behovfor etableringav parkeringsplasserog gangatkomstlangsdennenordre del av Svennevikbukt a. Bunntopografi:Sjøbunnenjevnt hellendefra steinfyllingenog ut til dyperevann.typiskedyp ca10m fra land(= ny vannkant)2 2,5m.BunnenJevnflate uten nevneverdigestoresteineller bergelementerover sjøbunnen.bemerkat dersomutfylling gjøressomtippsteinfyllingmed helning1:3 og høydeover sjø1m, vil fot av steinfylling= overfylt sjøbunngåytterligere+/- 10m ut i sjøen. Grabbprøve(stasjon1) ble tatt på ca2m dyp i det somvil væreytre del av fyllingsområdetved utfylling 10m fra dagensvannkant.prøvenomfattet myeinnslagav småstein/hardbunnpå bunnen somvanskeliggjordeopptakav grabbprøve(steinenehindrer kjevenepå bungrabbenå lukkeseg), men en helhetligsedimentprøvelot segetter noenforsøkhenteopp. Undersøkelseav dette materialet somhovedsakeligbestårav sand,skjelsand,skjellresterog småstein- vistebetydelig mikrofauna.juvenilesneglerav tårnsnegltype(bittium reticulatum) og littorina-arter (strandsnegler) samtet juvenilt hjerteskjell(cardiumedule). Betydeliginnslagogsåavmeiofaunaav krepsdyr. Trossoverveiendehardt materialestein-sand-skjell sand somforventet i en lokalitet påvirketav vannbevegelseog naturligbiologiskaktivitet, er det innslagav finpartikulærtorganiskmaterialei prøven,jf foto. Bunnmaterialetfremstårsomi rimelig godtilstand økologiskog i tråd med forventet tilstand for en lokalitet tidvis påvirketavvannbevegelse(bølgeinnslag),men med noe usikkerheti tilstandengrunnetinnslagav partikulærtorganiskmaterialei en prøvefra en lokalitet hvor slik materialeikkeforventes.bildetunderviserprøvematerialehentet med bunngrabbfra stasjon1 på ca 2m dyp.bemerkat hardbunnselementerog brunalgerer supplertav fritt organiskmateriale (brungråttslamsynligpå bildet under). 14

15 Fauna:Undervannsopptakenevisertette stimerav yngelog innslagav enkeltindividerav leppefiski ålegras-martaumbestandene.det er i liten gradsynlige skjelleller muslingerpå disseopptakene, men skjellsandforekomsteneog deler av skallbekrefter dennefaunaen.hardbunngjør imidlertid at dennedelenav Svennevikbuktaikkeer egnetfor gravendearter, og det er derfor krypendearter så somalbueskjellog frittlevende sneglersamtblåskjell og eventuelt på størredyp O-skjellsom forventesforekommendei dennedelenav Svennevikbukta. Bildetunder er tatt av fjernstyrt videokamerapå ca 3m dyp i martaumbeltetsomher danner overgangssonemot ålegrasbeltet.bemerkstim av småfisk/yngelsombenytter martaumålegrasbelteneog annenståendebentosvegetasjonsom leveområderog skjulesteder. Botanikk: Innslagav entromorpha(tarmgrønske)samt blæretangog sagtanglangslandi NØ. Enkeltforekomsteravmartaumog japanskdrivtangpå midtre del av planlagtfyllingsareal.dette vekslermed tette matter av svartkluft.vedca 2m dyp er det overgangfra martaum drivtangtil tette bestanderav ålegrasog martaumi blanding,jf foto over. Bildenepå nestesideviserhhv.bunnsituasjonog vegetasjonfra lokalitet nord: Øvrebilde på nesteside:sjøbunnpå ca2m dyp på åpent parti ved ålegrasforekomstene. Sedimentflateav sandmed hardbunnselementerog skjellresterdominererflaten. Nedrebilde på nesteside:bildetover er fra ca2-2,5m dyp og viserovergangmot ålegrasbeltet. 15

16 16

17 4.2 Båtplasserutenfor tørrsteinsmur Svennevikbukta vest. Tiltaketomfatter etableringav 5 båtplasserá 4m breddeut fra eksisterendetørrsteinsmur. Vanndypetvedtørrsteinsmurener 0,3m,jevnt økendetil 1,2mi avstand7m fra tørrsteinsmuren.ut fra dette vil vanligelettbåter/lystbåt kunnebenytte sjøarealetfor de fem båtplasseneuten tiltak i/ på sjøbunnen,og med utleggingav moringerfor akterfortøyningsomnødvendigtiltak for øvrig. På bildet under seestørrsteinsmurenmidt på bidet. Defem båtplasseneer lokalisertmellomstøatil venstrei bildet og bryggeutstikkerentil høyrei bildet. Bunntopografi:Overgangland/sjøbestårsomnevnt av tørrmur for berørt strekning.sjøbunnen utenfor denneer innledningsvi småsteinbunngradvis skiftendetil sandbunnmed hardbunnselementeri jevn helningutover vedøkendedyp. Fauna:det er synligskjellpå bunnensombeskriveregnetareal.det ble ikkeobservertsmåfiski dette området.mangelpå vegetasjonog dervedskjulestedfor mindre fisk,slikmanfinner i tilknytningtil undervannsengenevedområdenord, gjørat dette er somventet. Voksenskjellfaunaensåvel som faunaav littorina-arter mangelfull,noesomer bekymringsverdig. 17

18 Grabbprøven(stasjon5) bestårav sandmed stort innslagav avrundetsmåstein.mye juvenile muslinger(bivalvier)og ogsånoekrepsdyr,primært amfipoderi materialet.i grabbprøvenimidlertid ogsåikkeubetydeliginnslagav organiskpartikulært materialesomikkelar segidentifisere,og småsteinenesomhar liggetpå bunnener dekketav korte trådformedealger,jf foto underav slik materiale. Bådede trådformedealgene somdannersammenhengende«filt» på steinene,og forekomstav organiskmaterialeer uventet på en for såvidt åpen og bølgeeksponertlokalitet; normalt vil slike arealerværeav de renestestrandsonenemanfinner, da bølgevirksomhetflytter og fjerner organisk materialeog bidrar til bådeoksygentilgangog omrøring til hinder for akkumuleringav slikt materiale. Fotoav hardbunnsmaterialefra stasjon5 Svennevikbuktavest.Bemerkalgedekkepå steinog slam oppvirvleti vannet. 18

19 Bentosalger:Langslandog festet i steinmur;sagtang,grisetang,grønnduskog havsalat.ute på sedimentflatenenkeltforekomsterav drivtangog martaum. Dette gårover i mer sammenhengende forekomsterav ålegrasca20m fra land.dette er formodentligrandsonentil Naturbaseobjekt BN ,jf innledendedel av dette kapittelet. Bildetunderer fra ca1.5mdypog altsåi ytre del av båtplassområdetog noeinnenforålegrasbeltet.til venstrebestandav japanskdrivtangog nedetil h. liten ålegrasforekomst.bemerkinnslagav hardbunnselementerog bølgepåvirketbunnsubstrat. 19

20 4.3.Områdefor småbåthavn/flytebrygger Svennevikbukta sør Det er i dagen mindre flytebryggemed 14 plasserpå lokalitetenhvor størreflytebryggeer planlagt. SlikTerrateknikkhar fått forholdenebeskrevet,er det mestaktuelt å la denplanlagte,vinklede flytebryggenfølgelinjen for eksisterendeflytebryggeog hvor ytre halvdelvinklestil østligretning. Dette er lagt til grunni undersøkelsene.påbildet under av dagensanlegg såbetyr det at ny flytebryggevil følgelinjen for eksisterendebrygge, men gåomtrent dobbelt sålangtut somvist på bildet, før bryggensåvinklesmot høyrei en del-2somblir like langsomdel 1 ut fra land. Eksisterendebryggebestårav flytebryggeav betongkasse,med enkleuteriggereav stål med plastflytereog tredekke.utenat dette er endeligavklart,oppfatter Terrateknikkat det er sannsynlig at ny bryggevil byggesmedsammenliknbaremoduler. Eksisterendebrygge(betongkasse)stikkerca30cm,med uteriggeresomstikker10cmhvagjelder ubelastetpontong.somvist over utgjør pontongenbareen mindre del av uteriggerenslengde,og vanntransportsomoverflatetransportkanpasserepontongenerelativt uhindret,men vil effektivt hindresaveventuelltversgåendebrygger/betongkasser. Eksisterendebryggerer forankret med moringerfestet til grovekjettinger. 20

21 Demarineundersøkelsenefor dennelokalitetenomfatter tre stasjoner,hvor stasjon2 er ytterste stasjon.vedhver stasjoner det tatt sedimentprøve/grabbprøveog videoundersøkelse/fotosfor dokumentasjon.i det følgendepresenteresresultatene med start vedstasjon2 ytre stasjon: Stasjon2 er fra ytre del avplanlagtny flytebrygge. Vanndyper her over 6m og derfor kun observerbartmed styrbartundervannskamera.bildetunder er fra bunnenunderytre del av planlagt ny flytebrygge.herer vanndypnoeover 6m, og bunnen er dekketav ålegrasmedinnslagav martaum.kameraetviserallikevelat bunnenmellomålegrasbestandenefremstårsom sedimentflate,ikkesomsandflate. Det visestil videoopptakenesombeskriverdette forholdetbedre; det bletatt videofra hhv6 og 5m dypvedstasjon2 og 3. Grabbprøvefra stasjon2 omfattet i tilleggtil plantematerialefra ålegrasog martaum tilsynelatendenestenutelukkendeorganisksubstratavmørk fargeog uten identifiserbart materiale/fiber.innslagetav sandog uorganiskepartikler av sandeller størrevar ubetydelig.godt innslagav evertebrateri denne5 cm tykkebunnprøven. Faunaenvar imidlertid noeavvikendefra ventet, da deni hovedsakvar begrensettil frittle vendekrepsdyrsamtikkeubetydeliginnslagav nematoder(rundormer)i sedimentene.det ble ikkefunnet polychaeter(mangebørsteormer,vanlig innslagi naturligmarint sediment)eller bløtdyr,hverkensombivalviereller snegleri prøven,ei heller skalleller skallresterfra slike.sedimentprøvenstykkelseog konsistens nærmesten vellingav organiskmateriale kangjøresjøbunnenuegnetfor de flesteevertebratene. 21

22 Stasjon3 er 20m utenfor endenav dagensflytebrygge (jf. ortofoto i områdebeskrivelsen)og altså nærhvor «knekken»på planlagtbryggeanlegger planlagt plassert.vanndypveddennestasjonener 4,5mog altsåbareundersøkbartmed fjernstyrt videokameraog bunngrabb. Undervannskameraet visteat områdetvedstasjon2 fremstårsomen i hovedsakåpensedimentflateuten særligvegetasjon eller hardbunnselementer,og uten sporav dyrelivi form av skjelleller annet.dette er noeoverrasket ut fra denrelativt rike vegetasjonenobservertvedstasjon2 noentitalls meter lengerute. Påbildet under seesnoenfå individerav ålegrasute til venstre i bildet. Bemerk;grunnetvanndypetfiltreres sollysetpå en måte somgir noeavvikendefargerpå 5m dyp somunder. Grabbprøvefra stasjon3 kom liksomstasjon2 til overflatensomfull grabb,noe sombetyr at sedimentlageter tykt og uten motstand(grabbensynkerhelt nedi mudderlaget). I lab fremstår sedimentprøvensommørkt ensartetfinpartikulærtsediment med noeplanterester(algerog ålegrasrester).svaklukt avh 2 S.Stereomikroskopetavdekketingentegntil dyreliv annetennen juvenil bivalvia.med unntakav planterestene somsannsynligvishar liggetpå overflaten fremstår sedimentetsommegethomogentog tilnærmet uten uorganiskepartikler. 22

23 Stasjon4 er utenfor endenav eksisterendeflytebrygge(«t» enpå dagensflytebrygge).vanndypca 3m. Noeinnslagav algerog ålegras,men til delsav uventedearter. Såledesobservertesflere enkelindividav sukkertarepå dennestasjonen.dette er en hardbunnsartsomdessuteni etableringsstadieter sårbarfor tilslamming,og ikke var ventet å finnesher. Innslagetav hardbunnselementersomflytebryggenskaperkanforklare dette. Påbildet under seessedimentflatenogenkeltbestander av martaum.noeinnslagav skjellresterher, men her er mulighetentil stedefor at dette er avfall fra bryggensomer i umiddelbarnærhet.i forhold til foregåendeto lokaliteter, stasjon2 og 3, er sedimentdekketuansettmindrekomplett her. Grabbprøvefra stasjon4 er tilsvarendesomstasjon2 og 3 somfylt grabbog dervedprøvefra meget bløtt sediment.sedimenteter organiskdominert somforegående,men med størreinnslagav skjellrester.svakh 2 Slukt. Faunaelementerbegrensettil et stort antall smånematoderfritt i sedimentene,samtet tilsvarendeantall juveniletårnsnegl(bittium reticulatum). Planteresterfra svartkluft samtidentifiserbareskallresterav blåskjell vil sannsynligvisværeført til stedetda begge arter fordrer hardbunnselementer. 23

24 Fotoav sedimentfra grabbprøve3 (øverst)og 4 (nederst)fra Svennevikbuktasør.Stasjon3 er fra ca 20m utenfor endenav dagensbåthavn,stasjon4 fra nærytterspissav dagensbrygge.bemerk sedimentfarge,økendeinnslagav plante-og dyrerester og økendefastheti prøvefra stasjon4. 24

25 Ut over de tre stasjonenefordelt på sjøområdene/bunnområdenefor planlagtny flytebrygge,ble det foretatt undersøkelseavmiljøtilstandved-og under dagensbryggeanlegg.daplanlagtnytt anlegg sammenfallermed eksisterendedel er det av betydelig interesseå kunnevurderehvilkeeffekter eksisterendeanleggsyneså ha hatt på lokalt marint miljø Generellvurderinger at sedimenteneunderog i tilknytningtil eksisterendebryggefremstårsom betrakteligrenereog mer variert mhp substratog flora enn de dypereområdenebeskrevetsom stasjon2, 3 og 4. Årsakenetil dette diskuteresi kapittel 5. I det følgendepresenteresfunn av interesse. Algerog ålegress:det er en vital bestandav ålegressi selvebåthavnenpå relativt grunt vann. Bestandener av en vissstørrelse,og har derfor åpenbart eksistertover noetid uten å bli eliminert av båt/båthavnaktiviteten.bildeunderviserdennebestanden.bemerken bestandbrunalgeri forgrunnen 25

26 I og på moringkjettingenetil bryggeanleggenefinner man tilsvarendeet antall arter brunalgersåvel somtarmgrønskeog martaum.bildetunderviserundersideav ytre flytebryggemed grønnalgeri vannkant,forskjelligearter brunalgerog martaumfra selvebetongkassenflytebryggenbestårav. Nederstebilde er fra innersti dagensbåthavn,og omfatter ålegress,drivtangog sjøstjerner. 26

27 5. Diskusjon Drøftelseav observertnaturtilstand. Undersøkelsenav Svennevikbuktabeskriveren bukt med godeforutsetningerfor natur og dyreliv, men vesentligdårligerenaturtilstandennforventet hvagjelderbentosfaunaog bentosalger.degode forutsetningeneer knyttet til at Svennevikbuktaer en åpenbukt rimeliggodt eksponertfor vinderog bølgevirksomhet,lite påvirketav ferskvannstilsig,godt kommuniserendemed Rosfjorden somhar godvannutskiftingsfrekvens(niva1992),og somigjen er kommuniserendemed oseaniske vannmasservestfor Lindesnes. Avvikfra forventet naturtilstandfremkommersominnslagav stedvisnærlivløsesedimentsletterog en genereltstor sedimentbelastningsomrammeren bukt somut fra eksposisjonog dyp burde fremståsombølgevasket,ren hardbunni gruntvannsområdene,mot dypet naturligvekslendemot sedimentslettermed uorganiskog ikkeorganiskdominert sediment,og med ut fra dette en tilhørendevariert bunnfaunabådei og på sedimentflaten såvel somforekomstav bentosalger. Undervannsvideo/fotofra stasjonene2-3 visersedimentsletter med og uten vegetasjon,men nærmestuten hardbunnselementer.dette er underlig;i det minsteburdeskjellrester,en og annen nedsunketbit av tømmero.a.gjenfinnespå sjøbunnen. Ut fra observasjonenefra grabbprøveneog videoopptakene,fremkommerdet imidlertid somen mulig men lite ønskeligforklaring at hardbunnselementenesomtidvis synkernedhhv.opptrer på sjøbunnenskjulesav nytilført sediment.dettevil i såfall utgjøreen uakseptabelsituasjon i et åpent,marint områdesombør fremståi nærnaturtilstandenogsåhvagjelderbunnområdeneog substrat. Lokalitetnord og vesthar ut fra eksposisjonende besteforutsetningenefor å omfatte frisk,rik marin biotop ut fra bølgevirksomhetensfunksjon,tilgangpå hardbunnog sandbunnog jevn helning. Funnenestøtter delvisslikantagelse,men igjenmed overraskendeinnslagav hhv.organisksediment innimellomhardbunnssedimentene, og uventet sterkpåvekstav trådalgerpå hardbunnselementene isæri vest. Undersøkelseav årsakentil sedimentbelastningenog typiskekarakteristikaav sedimentmaterialet funnet på bunnenfaller i hovedsakutenfor Terrateknikk sitt oppdrag,da det er åpenbartat sedimentbelastningikkekanknyttetstil verkeneksisterendebåthavner/anleggellerbåttrafikk som sådan,ei hellerutgjør endel av naturtilstandeni et vannområdesomrosfjorden. Kort vil allikevel muligforklaringdrøftes. Lyngdalkommunehar slikterrateknikkoppfatter det, sitt avløpsanleggvedsalthaug,bareen halv kilometer nord for/innenfor Svennevikbukta,og med utslipptil Rosfjordenpå 45m dyp.såvidt Terrateknikker kjent med,er rensegradenfremdelesbegrensettil silanlegg. På1990tallet ble det aktuelt å overføreavløpetsom denganggikkut i Lyngdalsfjordenover til Rosfjorden,noesomville økeutslippeneher fra 6000PE(personekvivalenter)til nær9000pe,. Planeneom overføringavutslippog derveden nær50%økningav utslippenemot Rosfjorden,ledet til at Fylkesmanneni Vest-Agderba om at det ble gjennomførtundersøkelseravnaturtilstandog hydrografiskeforhold i Rosfjordenfor å avklareom endringeneville gi uønskedeforurensningsbelastninger.undersøkelsene,utført av NIVA,omfattet bådesedimentundersøkelser samt dykkerundersøkelsemed registreringav flora, faunaog andreforhold av betydningfor å beskrive forurensningsbelastningenog vurdereom økteutslipp kunnetolereres. 27

28 Rapportener viktig for å vurdereeksisterendetilstand i Rosfjorden.NIVA sutredning(nivao )ble ferdigstilt 1994,og beskriveren fjord i hovedsakeli godtilstand medhensynpå flora og fauna.allerededa og medopprinnelige(6000pe)utslipp, registrertemanimidlertid tegn til økt sedimentbelastningi Svennevik, og ogsåmer enn forventet forekomstav grønnalgerkontra brun- og rødalger. Skiftefra rød > brun > grønnalgerledsager gjerneen situasjonmed økt organisk forurensning.franiva sutredningsaksesfølgendefra side22 om stasjoneni Svennevik: SomfremgårvurdererNIVAutslippenefra Salthaugsom sannsynligpåvirkendesvennevikalleredei 1992.Etter overføringav utslippfra Lyngdalsfjorden til Rosfjordenetter 1992forventesen økt belastningenmed nær50%i forhold til belastningeni 1992(fra 6000PEtil nær9000pe).sammen med økt forurensningsgradi kystvannet(følgendeen genereltøkte partikkel/sediment-belastningeni kystfarvannenesomendredenedbørsforholdover Europa har medført),såkandet liggetil rette for at sedimentbelastningenavorganisksedimenti indre Rosfjordenoverstigernedbrytningskapasiteten til skadefor fjordmiljøet isærda bentosfaunaog alger. Overtid kanakkumuleringav organiske sedimenterendreet levendemarint miljø med dyreliv i og på bunnsedimentene,til en sjøbunnhvor sedimenteneer oksygenfrieog derveduleveligefor alt høyeredyreliv.dagravendedyrelivi sedimenteneer viktig for å røre om og gjøretilgjengelignedbrytbaredeler av sedimentenefor andre nedbrytendeorganismervil utdøingav gravendefauna utgjøreførstetrinn i hvasomkanbli en nedadgåendespiralmed økendesedimentvolumpå bunnen og avtakendenedbrytningsaktivitetog fauna.det er i dennesammenhengbetimeligat det ikkeble funnet gravendemangebørstemark (sværtviktig dyregruppei sedimentfaunaen)i prøvene fra stasjon2 4. I dennesammenhengskal det trekkesfram at ålegrashar evnetil å skaffeoksygentil sedimentenevedå transportereoksygen fra bladtil røtter. Dette gjørplantenfor å motvirke skadevirkningenav oksygenfrittsediment.en bieffekt av dette er at ogsåsedimentenetilføresoksygen,somdervedkangi livsgrunnlagtil dyreliv og nedbrytere.ålegraskanimidlertid døut dersomtilslamming/alge-virksomhet reduserer solinnstrålingentilstrekkelig,eller dersombelastningenav organisksedimentblir for stor. Forsvinner ålegrasetreduseresdervedmulighetenfor å holdenedbryterorganismeneog faunaeni sedimentene i live. Deåpnesedimentflatenevedstasjon3 og til dels4 er interessantei dette bildet. Etter Terrateknikksinvurderingkanundersøkelseneutført i 2013tyde på at Svennevikbuktap.t. overbelastesav organisksedimentsomhar modifisert bentosfaunaog flora fra det opprinnelige. NIVA sundersøkelserav1992bidrar til grunnlagfor slikantakelse. Det er derimot ikkegrunnlagfor å anta at eksisterendebåthavni sørhar hatt negativevirkningerpå miljøtilstandeni Svennevikbukta. Istedenfremstårdennedelenav Svennevikbuktai bedretilstand med hensynpå bådebentosalgerog faunaenntilgrensendesjøbunn.økt vanntransportsomfølgeav båtaktivitet (propellstrøm)og økt innslagavvokseområder/hardbunnselementergrunnet fortøyningsanordningerog bryggeanleggsomfungerersomhardbunnkankanskjeforklaredette. 28

29 Forventedevirkningerav planlagteanlegg/tiltak. Forlokalitet nord, vil utfyllingenfjerne de godt fungerendemarinebiotopenefyllingenomfatter. Dersommanmålerseg10m ut fra eksisterendevannkant, dvssålangtnytt landarealvil strekkeseg, såberøresikkeeller i ubetydeliggradålegrasbeltet. Dersomutfyllingenfor å oppnådette landarealet utførespå normal måte vil imidlertid fyllingsfronten somundervannmå etableresi slakrasvinkel - gåut i det rike martaumog ålegrasbeltetsomher finnes.reduksjonav nytt landarealtil minimum og etableringav fyllingsfrontsomstablemur,ikkesomfylling,vil imidlertid kunneelimineretap av martaum ålegras biotopen. Forlokalitet vest: Båthavni form av 5 båtplasseruten andrebehovfor tiltak ennakterfortøyninger, forventesut fra eksposisjon(båteneblir liggendepå langsav vindretning/bølgeretning)ikkeå påvirke marint miljø lokalt. Forlokalitet sør/ny småbåthavnmed vinklet bryggesomvist i kapittel 2, såforventesikkedette tiltaket å skadeeksisterendevannmiljø.dette ut fra at bryggeneer gruntflytendekonstruksjonersom for nyanleggetsdel skalfortøyesi endel av Svennevikbuktamed ikkeubetydeligvanndyp(4-6m). Dette vanndypetkontra bryggenesstørrelse(bredde)betyr at skyggeleggingav vokseområder(især for ålegras,somer følsomfor redusertlystilfang)blir megetbegrenset. Vanndypetkontra bryggenesbegrensededypgåendeog retning på ytre halvdel(øst-vestrettet - harmonisertmed landog med fremherskendevinder),gjør at bryggeneikkeforventeså få nevneverdigeffekt på vanntransportover bunnenunder bryggene.somvist i kapittel 4 for eksisterendebrygge,vil moringerog bryggekonstruksjonerundervannutgjørepositiveinnslagi et i dagfattig livsmiljøhvor hardbunnselementerer betydeligmangelvare.ut fra observasjoneneved eksisterendeanlegg,er det dessutengrunntil å anta at vannstrømsomfølgeav båtaktivitet kan utgjøreet lite men positivt bidragtil vanntransport over bunneni forhold til natursituasjonenhva gjelderde grunneredelenav småbåthavnen. Forindre del av bryggevil ikkenyanleggetutgjørenoenendringda sammenliknbarbetongbryggeog sammeplasseringplanleggesbenyttet. Virkningav planlagtetiltak på Svennevikbuktasomområdefor vannfugl. Svennevikaomfatter ikkesærligearealeregnetsomhekkeområderfor vade-måkeeller alkefugl. Dertil er nærområdetil buktafor sterkt nedbyggetav bebyggelsemed bruk gjennomåret, jf kart s.7. Derimotvil bukta naturligha verdi somrasteområdeog delvisogsåovervintringsområdefor trekkendevannfugl,grunnetbetydeligearealermed akseptabeltvanndyp(<5m)og grunnlagfor betydeligfiskefaunaav mindrefisk,blant annetgjennomålegras/martaumengene.ingenav disse forholdeneforventesi noengradå endressomfølgeav de planlagtetiltak, med unntakav begrenset reduksjonav ålegras/martaumengi nord dersomterrateknikksineanbefalingerikketastil følge. Ut fra typiskbruksperiodefor småbåthavnerlangssørlandskysten med kjernetid15 mai til 1 september- vil vårtrekketværeover før båtområdene tas vesentligi bruk, høsttrekketvil være spredtfra august(terner og vadefugl)og utover høstenog altsådelvisi brukssesongenfor båt, mens overvintringsbrukav vannområdene(sept-okt>>våren) vil værei en periodemedminimalaktivitet i båthavnene.deto viktigsteperiodenefor vannfuglberøresdervedikkeeller i liten gradav båthavnanlegget,og bør ikkepåvirkesav planlagtetiltak. 29

30 6. Forholdettil naturmangfoldloven Naturmangfoldloven Lovav nr 100,skalleggestil grunnfor all vurderingog avgjørelse av offentlig myndighetsomkanpåvirkenaturtyper og/eller økosystemer.offentligemyndigheterhar ihht NML 7 plikt til å leggelovensbestemmelser 8 12 til grunni sitt arbeidog sineavgjørelser berørerforhold somsøkerhar ansvaretfor å klargjøre,og gjennomgåsi det følgende. I NML 8 stilleskravtil kunnskapsgrunnlaget baken avgjørelse. Terrateknikkmenerat foreliggendeutredning(terrateknikktt9 2013)og det materialetsom derveder frembraktvednaturfagligundersøkelseav tiltaksområdetsamter hentetfra tilgjengelige registreog kilder,utgjør et rimelig grunnlagtil å vurdereplanlagtetiltak. NML 9 stiller kravtil det offentligeom å følgeføre-varprinsippeti avgjørelserhvor manglende kunnskapikketillater faktabasertbeslutning. Terrateknikkmenerat TTutredning9 2013beskriver og besvarerde spørsmålom kring de planlagte anleggsvirkningpå naturmiljøetsomdet er naturlig å stille. TTvil imidlertid påpekeat sedimentbelastningenpå sjøbunnenkan syneså utgjøre dagenshovedutfordringmedhensynpå å beholde(egentliggjenskape)svennevikbuktasomvitalt marinbiotop,menat denneproblemstillingener utenfor hvasomer rimeligå utredefor etableringav planlagtesmåbåtanlegg. NML 10 fastslårat en påvirkningav et økosystemskalvurderesut fra den samledebelastningsom økosystemeter eller vil bli utsatt for. Terrateknikkvisertil at utredningtt9 2013ikke har frembraktinformasjonsomgjør det rimeligå forventeat desamledemiljøforholdenei Svennevikbukta endrestil i negativretningved gjennomføringav planlagteanlegg,forutsatt at de anbefalingerom reduserteinngrepsomtthar redegjortfor hvagjelderutfylling i nord følges(redusertutfylling, stablemuristedenforrasvinkel). NML 11 Tiltakshaverskaldekkekostnadenevedå hindre eller begrenseskadepå naturmangfoldet somtiltaket volder,dersomdette ikkeer urimeligut fra tiltakets og skadenskarakter. Terrateknikkhar påpektat utfyllingstiltaketi nord børutføresmedbegrensningerpå utfylling og tekniskløsningfor å hindreat tiltaket berørereksisterendeundervannseng(martaum-ålegras).ut overdette har ikkettsett at det er behovfor avbøtendetiltak for å bibeholdeeksisterendebiologisk mangfoldi Svennevikbuktavedgjennomføringav planlagte tiltak. NML 12 stiller kravom at miljøforsvarligeteknikker og driftsmetoderbenyttesfor å unngåeller begrenseskaderpå naturmangfoldet. Terrateknikkvisertil kommentartil 11 hvorttgir anbefalingom kravog redusertomfangav tiltak i utfylling langsnordsidenav Svennevikbukta.Ut over dette serikkettat det er behovfor å stille spesiellekravfor å ivaretanaturmangfoldeti dagenstilstand vedde planlagteanlegg. 30

31 7. Avsluttendekommentarer SomfremkommerI konkluderendedel av kapittel 5, vurderer Terrateknikkat bådesmåbåtanlegg med flytebryggesøri Svennevikbuktaog de fem enkeltbåtplassenevesti Svennevikbuktakan etableresuten at dette forventeså påvirkenaturmiljøet i Svennevikbuktanegativt. Utfyllingennord i Svennevikbuktavil kunneskademarint miljø somi dager i godnaturtilstandog har viktighet somsmåfiskbiotop.det er isærmartaum-ålegrasbiotopenesomer viktig å skåne.plassering av dennevegetasjonssonener imidlertid slikat en begrensetutfylling kombinertmed stående fyllingsfrontistedenfortradisjonellsteinfyllingmed slakrasvinkel,vil kunneutføresslikat dette beltet ikkeskades.dersomutfyllingenbegrensestil dette, er det hardbunnuten viktigeelementer somgårtapt vedutfyllingen,og tiltaket kanutføresuten å skadeviktig marinebiotoper. Etter Terrateknikksinvurderingutgjør observertsituasjonmedhensyntil sedimentpålagringog manglendebentosfaunai undersøktedelerav Svennevikbuktaet avvikfra ønsketnaturtilstand,og det anbefalesat rette myndigheterigangsetterundersøkelsefor å avklareårsakentil dette og avhjelpeproblematikken. 31

32 Referanser - Direktoratet for naturforvaltning Håndbok revisjon ; handbook I kartlegging av marine naturtyper. - J Borum, CM Duarte, D Krause-Jensen and TM Greve, 2004: European seagrasses: an introduction to monitoring and management, The M&MS project, September NIVAO Resipientundersøkelse I Rosfjorden, Vest-Agder, NIVA