S A R A ET PILOTPROSJEKT VED STOVNER POLITISTASJON RISIKOVURDERING OG FOREBYGGENDE TILTAK VED PARTNERVOLD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "S A R A ET PILOTPROSJEKT VED STOVNER POLITISTASJON RISIKOVURDERING OG FOREBYGGENDE TILTAK VED PARTNERVOLD"

Transkript

1 S A R A ET PILOTPROSJEKT VED STOVNER POLITISTASJON OM RISIKOVURDERING OG FOREBYGGENDE TILTAK VED PARTNERVOLD

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag 3 2 Innledning 4 3 Presentasjon av den anvendte metode Risikovurdering Risikovurdering Resultater Arbeidsloggen Systematisk innsamling av data 9 4 De forebyggende tiltakene Motivasjonssamtaler Data om motivasjonssamtaler Hjemmebesøk Data om hjemmebesøk Veiledningssamtaler pr. telefon Eksterne tiltak Data om eksterne tiltak Brudd på besøksforbud 15 5 Avslutning 15

3 3 1. Sammendrag Stovner politistasjon har i perioden gjennomført et pilotprosjekt for å forebygge partnervold. Ved å implementere risikovurderingsinstrumentet SARA* har prosjektet gjennomført risikovurderinger som samtidig har dannet grunnlag for å iverksette ulike voldsforebyggende tiltak. (Spousal Assault Risk Assessment Guide:Short Version). SARA-prosjektet har videreutviklet arbeidet med vold i nære relasjoner ved å gjøre høyrisikosakene mer håndgripelige. Hver sak har sin egenart og spesifikke behov for oppfølging. Disse sakene bør derfor følges opp med forebyggende tiltak over en lengre tidslinje fra initialfasen og ideelt sett til opphør av et alvorlig trusselbilde. Utover selve etterforskningen, har prosjektet gitt mulighet for en analytisk og forebyggende tilnærming til partnervoldssakene. Uten en helhetlig forståelse og struktur hadde det ikke vært mulig å gjennomføre dette arbeidet på en målrettet og systematisk måte, slik det under hele prosjektperioden er blitt gjort ved Stovner politistasjon. Prosjektet har søkt å synliggjøre de mest trusselutsatte, og samtidig tilby familiene en tettere oppfølging. Dette etter at en anmeldelse for partnervold har innkommet på stasjonen. SARA som metode har søkt å begrense saksvolumet, og bidra til å gjøre volden mindre inngripende overfor den trusselutsatte. Risikohåndteringen i prosjektet har vært todelt. Foruten å iverksette/ mobilisere interne ressurser er de impliserte partene henvist til eksterne samarbeidspartnere. Hovedtyngden i arbeidet har ligget på bruken av de interne ressursene. Metoden har knyttet sammen ulike avsnitt på stasjonen i det forebyggende arbeidet mot partnervold. Eksempelvis har Ordensavsnittet bidratt med å identifisere et utvalg av risikofaktorer på et åsted, og også gjennomført hjemmebesøk på høyrisikoadresser. (Dette er noen av flere forebyggende tiltak som er initiert i prosjektet). Disse tiltakene har ikke medført særlig økning i bruken av ressurser ved Ordensavsnittet. Ved etterforskingstjenesten er det innført en noe mer omfangsrik bevisstgjøring av risikofaktorene i SARA-manualen. Prosjektets samordner har stått for koordineringen og initieringen av de mer langsiktig forebyggende tiltakene. I prosjektperioden har det innkommet 137 partnervoldssaker. Disse er fordelt på 131 trusselutsatte personer. Det er altså 6 trusselutsatte som i prosjektperioden har anmeldt ny vold.

4 4 2. Innledning Et hvert tilfelle av partnervold innebærer i utgangspunktet en risiko for å kunne utvikles til en farlig situasjon for den voldsrammede. Dersom politiet i økende grad lykkes i å forebygge nye voldshendelser vil flere partnervoldsutsatte kunne spares for betydelige lidelser. Samtidig vil volumet av straffbare forhold knyttet til politiets saksbehandling kunne reduseres. En strukturert trussel- og risikovurdering i saker som omhandler partnervold vil kunne være et viktig element for å kunne identifisere risikofaktorer for fremtidig og alvorlig/dødelig vold. Knyttet opp mot adekvate forebyggende tiltak, vil trusselutsatte i partnervoldssaker kunne oppleve å gjenvinne trygghet og bedre sin livskvalitet. SARA:SV (Spousal Assault Risk Assessment Guide) er en manual for vurdering og håndtering av risiko for partnervold. Den består av en sjekkliste som inneholder 15 risikofaktorer. De fem første risikofaktorene knytter seg til trusselutøvers tidligere bruk av vold mot partneren. De neste fem risikofaktorene omhandler trusselutøvers sosiale og mentale funksjonsevne. Til slutt vurderes fem sårbarhetsfaktorer hos den trusselutsatte. Sjekklisten utgjør et systematisk og strukturert arbeidsverktøy, der brukeren sikres at viktig og relevant informasjon basert på kunnskap og prøvet erfaring utgjør grunnlaget for vurdering av risiko. Intensjonen er så tidlig som mulig å kunne identifisere faktorer som, enten hver for seg eller samlet, indikerer en forhøyet risiko for gjentatt vold. Risikovurderingen utgjør således et beslutningsgrunnlag for den som skal iverksette støtte- og beskyttelsestiltak i partnervoldssaker. På bakgrunn av innhentet informasjon og en strukturering av denne, er intensjonen å kunne vurdere om det er lav eller høy risiko for gjentatt vold og/ eller fremtidig alvorlig/ dødelig vold. Prosessen gir mulighet for å skille ut høyrisikosakene, og følge disse opp med akutte og forebyggende tiltak. Datamaterialet i denne rapporten er hentet fra en Excel-basert logg som inneholder ulike variabler fra de innkomne partnervoldssakene i prosjektperioden. Som kilder er benyttet straffesaken, politiets sentrale registre og innrapporteringer fra ordensavsnittet. De sentrale registrene er benyttet for å innhente historikk hos de impliserte parter. Dataene er ført i en arbeidslogg som omhandles senere i rapporten. Den som har status som fornærmet, blir i rapporten betegnet som trusselutsatt. Den mistenkte betegnes som trusselutøver. I prosjektperioden har lederen for familievoldsgruppa ved stasjonen rutinemessig overført alle partnervoldssaker og brudd på besøksforbud til samordneren for prosjektet.

5 5 Kapittel 3 redegjøres det for hvordan SARA som metode er implementert på stasjonen, herunder: Hvordan SARA-sjekklisten er praktisert som et instrument på stasjonen Resultatet av risikobedømningene. Bruken av SARA-sjekklisten er for norsk politi en ny metode for å bedømme risikoen for tilbakevendende og alvorlig vold i partnervoldssakene. Utfyllingen av sjekklisten, og de etterfølgende risikobedømningene, har vært en arbeidskrevende del av prosjektet. Dette fordi denne prosessen krever systematisk innsamling av informasjon i et stort antall saker. Opptrening i bruken av instrumentet har vært en viktig del av prosjektet. Erfaringene omkring bruken av sjekklisten beskrives. Videre belyses det hva slags resultater risikobedømningene har kommet frem til i de innkomne sakene i prosjektperioden. Risikobedømningene, og håndteringen bak sakene med gjentagende vold vil også kort belyses. Kapittel 4 gir en beskrivelse av de forebyggende tiltakene som er utøvd i prosjektperioden. Vold i nære relasjoner er et prioritert saksområde ved Stovner politistasjon, og stasjonen besitter god kompetanse på dette saksområdet. Stasjonen opprettet for flere år siden en særskilt etterforskningsgruppe for familievold, og har vært aktive i å utvikle politiets arbeid og rutiner. I prosjektperioden har det vært introdusert flere interne forebyggende tiltak på Stovner politistasjon som ikke har vært anvendt tidligere. Disse tiltakene er fortsatt i støpeskjeen. En stor del av prosjektarbeidet har hatt en dreining mot disse interne forebyggende tiltakene. Dette har vært motivasjonssamtaler overfor både trusselutsatte og trusselutøver, hjemmebesøk, varsling av hjemmebesøk overfor trusselutøver og telefonsamtaler med begge partene. Innenfor disse tiltakene har vi i prosjektperioden høstet flere gode erfaringer. De eksterne tiltakene i prosjektet bygger på det allerede eksisterende samarbeidsnettverket ved stasjonen. Kapittelet beskriver hvordan vi har løst arbeidsoppgavene med de ulike forebyggende tiltakene og erfaringene i kjølvannet av dette. Utbredelsen av de ulike forebyggende tiltakene i prosjektperioden presenteres på grunnlag av data som stammer fra en arbeidslogg som har vært oppdatert gjennom hele prosjektperioden. Det belyses også hvilke tiltak som er iverksatt overfor trusselutsatte i de seks tilbakevendende partnervoldssakene, og hvordan disse sakene først ble risikobedømt. Omstendighetene rundt den trusselutsatte der det ble begått brudd på besøksforbud, berøres også.

6 6 Den begrensede prosjektperioden på ett år gjør det ikke mulig å trekke noen helt sikre konklusjoner i forhold til hvilken effekt de forebyggende tiltakene har hatt. Men til en viss grad kan det avtegnes et mønster hvor spesielt innsatsen overfor trusselutøver ser ut til å ha hatt en positivt forebyggende effekt. 3. Presentasjon av den anvendte metode 3.1 Risikovurdering Sjekklisten er kjernen i SARA-modellen. I en kompleks virkelighet skal den trekke ut de vesentligste risikofaktorene i et trusselbilde. Den er ment som en struktur for tanken og for pennen og utgjør grunnlaget for risikobedømningen. SARA sjekklisten er implementert på hele politistasjonen. Ordenspatruljene opererer med et utdrag av sjekklisten bestående av 5 punkter en Mini-SARA. Dette omfatter om det i aktuell situasjon, eller tidligere, har forekommet vold, trusler (evt. våpen ), opptrapping, brudd på besøksforbud e.l., rusmisbruk og/eller psykiske problemer. Hensikten med dette er at et trusselbilde skal avdekkes på et så tidlig tidspunkt som mulig, og at det herunder skal iverksettes akutte og/eller forbyggende tiltak. På bakgrunn av observasjoner og spørsmålsstillinger på stedet, er intensjonen at tjenestemennene mest mulig helhetlig skal lese trusselbildet som fremtrer på et åsted. Alle divisjonene ved ordensavsnittet har fått instruksjon om SARA som metode og opplæring i bruken av sjekklisten spesielt. På bakgrunn av konkrete saker har tjenestemennene/-kvinnene øvd seg både på utfylling av sjekklisten i sin helhet og på selve risikobedømningen. Etterforskerne ved stasjonen har blitt instruert om bruken av sjekklisten og SARA som metode. Her har intensjonen vært at etterforskerne skal oppta elementer fra sjekklisten i rapportskrivingen. Det forutsettes at avhørerne kjenner til alle de 10 første risikofaktorene i sjekklisten. Dette er en noe mer omfangsrik vurdering enn det ordenspatruljene foretar seg på et åsted. Hver enkelt gruppeleder på etterforskningsavsnittet har fått utlevert SARA-sjekklisten. De har i likhet med sine etterforskere blitt instruert om bruken av denne. Noen av etterforskerne har vært svært flittige i bruken av sjekklisten. Dette gjenspeiler seg spesielt i avhørsrapporter, hvoretter samordner da har kunnet foreta de endelige risikobedømningene på et mest mulig helhetlig grunnlag. Det er bare samordneren som har foretatt en avsluttende og gjennomgående risikobedømning. Det vises til sjekklisten for nærmere beskrivelse av alle de 15 risikofaktorene.

7 7 Politi i operativ tjeneste utfører daglig trusselvurderinger. Sjekklisten for bedømning av risiko er kun et instrument. Vi skal derfor ikke rasjonalisere bort og undervurdere den profesjonelle magefølelsen som en erfaren politibetjent besitter. Instrumentet skal være til hjelp for å utføre mer bevisste og strukturerte trusselvurderinger. Den skal konkludere med om faren for gjentagende vold og/ eller fremtidig alvorlig/ dødelig vold er lav, moderat, høy eller ekstrem dersom ingen beskyttelsestiltak iverksettes. En risikovurdering beskriver også sakens karakter og vil gi god treffsikkerhet i forhold til hva slags forebyggende tiltak som er relevant fra sak til sak. SARA-sjekklisten gir oss et tverrsnitt av de ofte sammensatte partnervoldssakene. Det gjør det lettere å bryte saken ned på detaljnivå, og skaper et mer oversiktlig trusselbilde. Systematisering og arkivering av informasjon på en slik måte gjør det lettere å ha en løpende oversikt i alle innkomne partnervoldssaker. Risikovurderingene lagres både i en elektronisk mappe og manuelt i et låst skap ved stasjonen Risikovurdering - Resultater I prosjektperioden var det 137 innkomne partnervoldssaker ved Stovner politistasjon. I 136 av disse sakene ble sjekklisten gjennomgått, hvoretter sakene altså ble gjenstand for en trusselbedømning. Disse fordelte seg slik i forhold til faren for gjentatt vold: EKSTREM 5 HØY 52 MODERAT 46 LAV 33 I forhold til fare for fremtidig alvorlig vold/ dødelig vold var det følgende fordeling mellom sakene: EKSTREM 3 HØY 28 MODERAT 42 LAV - 63 Blant de 136 sakene var det i prosjektperioden 6 trusselutsatte personer som anmeldte gjentatt vold. Nedenfor beskrives hva slags konklusjon SARA-sjekklisten kom frem til før den gjentatte volden inntraff i de 6 tilbakevendende sakene. I ingen av de 6 sakene hvor det senere ble anmeldt ny partnervold, har faren for gjentatt vold blitt vurdert til LAV. Faren for gjentatt vold ble vurdert til MODERAT i 2 av sakene. Den ble vurdert til HØY i 3 av sakene. Og EKSTREM i 1 av sakene.

8 8 Når det gjelder faren for alvorlig-/dødelig vold ble denne vurdert til HØY i 3 av sakene, MODERAT i 2 av sakene og LAV i 1 av sakene. Nedenfor belyses hver av de seks sakene nærmere. I den ene av sakene som ble vurdert til MODERAT fare for gjentatt vold ble det ikke iverksatt umiddelbare tiltak. Men etter at den nye volden inntraff ble det iverksatt både hjemmebesøk og motivasjonssamtale. Faren for fremtidig alvorlig-/ dødelig vold ble vurdert til LAV. Den nye volden medførte ikke alvorlige skader. I den andre av sakene, som ble vurdert til MODERAT fare for gjentatt vold, ble det heller ikke her iverksatt umiddelbare tiltak. Det ble ikke gjennomført motivasjonssamtale fordi trusselutsatte ikke var mulig å oppspore. Det ble forsøkt hjemmebesøk på denne adressen etter at ny anmeldelse ble inngitt, men fornærmede hadde da flyttet fra adressen. Etter ny inngitt anmeldelse møtte imidlertid trusselutsatte til motivasjonssamtale. Faren for fremtidig alvorlig-/dødelig vold ble vurdert til MODERAT. Den nye volden medførte ikke alvorlige skader. I den første av tre saker hvor faren for gjentatt vold ble vurdert til HØY, var fornærmede ikke motivert for noen av politiets forebyggende tiltak før ny anmeldelse ble inngitt. Faren for fremtidig alvorlig/- dødelig vold ble vurdert til MODERAT. Den nye volden medførte ikke alvorlige skader. I den andre av sakene hvor faren for gjentatt vold ble vurdert til HØY, ble fornærmede av ressursmessige årsaker ikke prioritert i forhold til andre saker. Men etter at volden inntraff ble det iverksatt hjemmebesøk flere ganger på adressen. Det ble fra denne adressen også mottatt en tredje anmeldelse etter at det ble innført hjemmebesøk. Uten å gå inn på risikofaktorene i de ulike sakene da dette ofte er sammensatt, er det likevel verdt å nevne i denne saken at både trusselutsatte og trusselutøver var eldre personer, godt kjent av politiet og svært tunge alkoholmisbrukere gjennom en årrekke. Saken var derfor av en spesielt tilbakevendende karakter. Faren for fremtidig alvorlig-/ dødelig vold ble vurdert til HØY. Den nye volden medførte ikke alvorlige skader. I den siste av sakene hvor faren for gjentatt vold ble vurdert til HØY, ble det gjennomført både hjemmebesøk og motivasjonssamtale før ny anmeldelse. Faren for fremtidig alvorlig-/ dødelig vold ble vurdert til HØY. Den nye volden medførte ikke alvorlige skader. I den ene saken som ble vurdert til EKSTREM fare for gjentatt vold, hadde vi løpende kontakt med trusselutsatte etter anmeldelsestidspunktet. Dette medførte ny anmeldelse fra trusselutsatte, hvoretter trusselutøver som en følge av dette ble varetektsfengslet frem til hovedforhandlingen. Senere ble det iverksatt både motivasjonssamtaler og hjemmebesøk overfor trusselutsatte.

9 9 Faren for alvorlig-/ dødelig vold ble vurdert til HØY. Den nye volden medførte ikke alvorlige skader. I to av de seks ovennevnte sakene, ble det på grunnlag av ny gjennomgang av sjekklisten, en forhøyet risiko for gjentagende vold og alvorlig-/dødelig vold etter anmeldelse nummer to. I ingen av de andre sakene, hvor det ble foretatt ny gjennomgang av sjekklisten, endret risikonivået seg Arbeidsloggen På bakgrunn av en arbeidslogg har det til enhver tid vært mulig å fremskaffe relevant informasjon i oppfølgingen av de impliserte partene. Alle risikovurderinger og forebyggende, etterforskningsmessige og påtalemessige tiltak er innsamlet og systematisert i denne loggen. Tidligere har forløpet i forhold til tilbakevendende partnervoldssaker vært noe mer uoversiktlig. Positive sideeffekter av dette arbeidet er derfor at prosjektet til enhver tid har hatt oversikt over når besøksforbudene utløper, når trusselutøver løslates fra arrest/varetekt, hva slags påtalemessige/rettslige skritt (henleggelser, dommer, konfliktrådsbehandlinger, tiltalebeslutninger osv.) som er utført, eventuelle brudd på besøksforbud og eventuell ny anmeldelse for partnervold og/eller brudd på besøksforbud. Loggen gir også oversikt over hva slags akutte og forebyggende tiltak som er iverksatt, f. eks. pågripelser, relokaliseringer (krisesenter, opphold hos annen familie osv.), utlevering av voldsalarm, datoer for motivasjonssamtaler, hjemmebesøk, varsling av hjemmebesøk overfor trusselutøver osv. Arbeidsloggen har fungert som en kalender hvor viktige korsveier i saksforløpet, og det forebyggende arbeidet, fanges opp samtidig i et stort utvalg av saker. Den Excel-baserte loggen gjør det mulig å føre kontroll i forhold til prioriterte trusselutsatte, snart utgåtte besøksforbud og andre vesentlige sider av en eller flere av de trusselutsattes familievoldsforløp. 4. De forebyggende tiltakene I prosjektperioden har det innkommet 137 partnervoldssaker ved Stovner politistasjon. Disse sakene er fordelt på 131 trusselutsatte. I 1 av de 137 sakene er det ikke foretatt en trusselvurdering. Dette grunnet mangelfull informasjon. Risikovurderingene har resultert i et utvalg av saker som har fått ekstra oppfølging i prosjektet.

10 10 Blant 6 av de 131 trusselutsatte i prosjektet har det innkommet nye anmeldelser for partnervold. Det er bare en person som har anmeldt partnervold mer enn to ganger i prosjektperioden. Denne personen har anmeldt partnervold 3 ganger. Totalt er det 10 av de trusselutsatte som i prosjektperioden har anmeldt brudd på besøksforbudet. I dag har vi ikke sammenstillende tallmateriale for hvor mange trusselutsatte i 2010 som anmeldte partnervold mer enn 1 gang. Dette fordi vi ikke har en tilsvarende oversikt over alle de trusselutsatte i partnervoldssaker for 2010, slik vi altså har for prosjektperioden. Ordningen med hjemmebesøk ble i prosjektperioden innført den Flere av de kvalifiserte høyrisikoadressene i anmeldelser før denne datoen ble derfor aktuelle for hjemmebesøksordningen i ettertid. Her skjedde hjemmebesøket derfor senere enn vanlig i forhold til anmeldelsestidspunktet. Hjemmebesøkene ble utover dette gjennomført jevnlig gjennom hele prosjektperioden. Motivasjonssamtalene har blitt løpende utført gjennom hele prosjektperioden. Grunnet svært mange innkomne risikobedømninger i slutten av prosjektperioden, ble det av kapasitetshensyn ikke utført noen motivasjonssamtaler i slutten av januar og februar Motivasjonssamtalene Motivasjonssamtalene har foregått i en uformell kontekst hvor hovedintensjonen har vært å skape en god kontaktetablering, gjensidig tillit og respekt. Til forskjell fra avhørssituasjonen, som av partene kan oppleves som mer instrumentell og upersonlig, er det i motivasjonssamtalene lagt spesiell vekt på å skape tillit og trygghet, både i forhold til trusselutøver og trusselutsatte. Særlig med henblikk på trusselutøver erfarer prosjektet at muntlige avtaler på et slikt mellommenneskelig grunnlag kan oppfattes som mer forpliktende enn den formelle kontakten som er forankret i straffeperspektivet. I samtalene er etterforskerhatten bevisst byttet ut med forebyggerhatten. I samtalene med både trusselutøver og trusselutsatte har det vært viktig å komme frem til et løsningsorientert resultat. Dette må nødvendigvis bunne ut i en omforent og mest mulig felles forståelse av virkeligheten, altså en realitetsorientering. Elementer av risikobedømningen er benyttet til ulike innfallsvinkler i samtalene. Det kan her være enkelte behov hos både trusselutøver og trusselutsatte som er spesielt fremtredende, som for eksempel rus, kulturelle aspekter og ulike sosiale problemer. Hovedmålet med samtalene har vært å identifisere hva slags behov som foreligger hos trusselutøver og trusselutsatte for å forhindre gjentagende og/eller fremtidig alvorlig/dødelig vold. På den måten er treffsikkerheten større i forhold til å velge

11 11 relevante og mest mulig effektive tiltak (som for eksempel hjemmebesøk), og henvisning til eksterne etater som driver forebyggende arbeid på ulike felt. Samordneren har fungert som forebyggende kontaktperson for både trusselutøver og trusselutsatte. Det har derfor vært gjentagende kontakt med flere av de som har vært inne til motivasjonssamtale. På denne måten har partene blitt mer synliggjort og ulik problematikk som har kommet i kjølvannet av sakene har formentlig blitt håndtert på et tidligere tidspunkt enn det ellers ville blitt gjort. Et partnervoldsbilde er ofte mer sammensatt enn i øvrige voldssaker. Volden skjer ofte i affekt. I ettertid kan opplevelsene være svært emosjonelle både for trusselutsatte og trusselutøver. Familien utgjør som regel en institusjon med felles barn og økonomi. Erfaringen med motivasjonssamtaler har derfor vært at det er viktig å følge opp slike saker over en lengre tidslinje enn det som tidligere har vært tradisjonelt. Det er viktig å være klar over at en trusselsituasjon også kan vedvare selv om straffesaken er avsluttet. Tilbakemeldingene fra flere av de mest trusselutsatte som har vært inne til motivasjonssamtale, tyder på at de føler mindre avmakt i forhold til politiet og den situasjonen de befinner seg i. Evalueringen av pilotprosjektet vil kunne gå nærmere inn på dette Data om motivasjonssamtalene Motivasjonssamtaler - Trusselutsatte Til det utvalget som tilhører de mest trusselutsatte, har samordneren sendt ut 55 innkallelser til motivasjonssamtaler. Av disse er det 31 av de trusselutsatte som har møtt til samtale. Noen få av disse har vært inne til flere samtaler. Blant 2 av de trusselutsatte som har møtt til motivasjonssamtale har det innkommet ny anmeldelse for partnervold etter at de har vært inne til samtale. 7 av de trusselutsatte som har møtt til motivasjonssamtale har anmeldt brudd på besøksforbud. En av dem tilhører gruppen som også har anmeldt ny partnervold. I motivasjonssamtalene har trusselutsatte blitt satt i kontakt med en bistandsadvokat 7 ganger. I disse sakene er det ikke fremkommet nye anmeldelser for partnervold. Men 2 av de trusselutsatte har her anmeldt brudd på besøksforbud. Motivasjonssamtaler Trusselutøver Et utvalg på 19 trusselutøvere er innkalt til motivasjonssamtale. 12 av disse har møtt til samtale. Det har blant disse trusselutøverne ikke forekommet noen nye anmeldte forhold for partnervold. Det har her forekommet 1 brudd på besøksforbud.

12 Hjemmebesøk Det er uniformert personell fra ordensavsnittet som i prosjektperioden har utført hjemmebesøkene. I perioder på 14 dager er det avlagt hjemmebesøk på 1 til 4 høyrisikoadresser. De fleste av adressene er besøkt med en hyppighet på 2-3 ganger i denne 14-dagersperioden. Et fåtall av risikoadressene er satt opp som hjemmebesøksadresser i mer enn en 14-dagersperiode. Ordenspatruljene har fått utlevert et kontrollskjema med personopplysninger på de impliserte partene. I tillegg er det opplyst om det er besøksforbud på adressen. Videre er hjemmebesøksadressene blitt loggført i politiets operasjonslogg (PO)og blitt referert fra i stasjonens felles nettparole. Prosjektet har til enhver tid mottatt rapport om utførte hjemmebesøk fra ansvarlig divisjonsleder. Dette slik at alle hjemmebesøkene og resultatene av disse, har blitt registrert. I de fleste tilfellene er det oppnådd kontakt med trusselutsatte og/eller trusselutøver på de aktuelle adressene. Bare to ganger har patruljen mottatt ny anmeldelse fra trusselutsatte i forbindelse med et hjemmebesøk (brudd på besøksforbud). Bruddet på besøksforbudet ble i disse tilfellene anmeldt på stedet. Intensjonen med hjemmebesøkene har vært at det skal være trygghetsskapende for den trusselutsatte. Dette samtidig som politiet kan ha oppsyn med adressen og eventuelt avdekke skjult vold, skjulte trusler eller brudd på besøksforbud. Det forventes også at disse hjemmebesøkene skal ha en signaleffekt. Ordenspatruljene har vært positive i omtalen av disse hjemmebesøkene, dog trengs det noen justeringer hvis dette skal bli et permanent tiltak. Tilbakemelding fra lederen for ordensavsnittet vil være verdifulle i det videre arbeidet med å optimalisere dette som et godt forebyggende tiltak. Det er nær sagt ingen av verken den trusselutsatte eller trusselutøveren som har uttrykt misnøye med hjemmebesøkene. Derimot er det svært mange av disse som har respondert positivt på dette, spesielt som et trygghetsskapende og nærværende tiltak Data om hjemmebesøk Ordensavsnittet ved Stovner politistasjon har utført hjemmebesøk på 38 ulike adresser i prosjektperioden. I tillegg er noen av adressene besøkt flere ganger. Totalt er det derfor utført 61 hjemmebesøk. 51 ganger var den ene eller begge partene til stede da politiet avla et besøk. Blant 3 av de trusselutsatte hvor det er utført hjemmebesøk, har det innkommet nye anmeldelser for partnervold. 2 av disse anmeldte partnervolden etter at politiet hadde

13 13 vært på hjemmebesøk. 7 av de trusselutsatte som har mottatt hjemmebesøk har anmeldt brudd på besøksforbud. Det er viktig å understreke at det er overfor de mest trusselutsatte at det er iverksatt hjemmebesøk og motivasjonssamtaler. Dette på bakgrunn av den risikovurderingen som er gjort på forhånd. I de aller fleste sakene som tilhører dette utvalget er det HØY risiko for gjentatt vold og/eller fremtidig alvorlig-/dødelig vold. 18 trusselutsatte har møtt til motivasjonssamtale samtidig som de også har hatt hjemmebesøk. Her har det kun forekommet 1 ny anmeldelse for partnervold etter at det er avlagt hjemmebesøk og/eller foretatt motivasjonssamtale. Det har her forekommet 4 brudd på besøksforbud. Det er 8 trusselutøvere som har møtt til motivasjonssamtale hvor det også har vært hjemmebesøk på gjerningsadressen. Her har det ikke forekommet noen nye anmeldelser for partnervold i prosjektperioden, heller ikke brudd på besøksforbud. Vi har varslet 13 trusselutøvere om hjemmebesøkene. Dette for å forebygge gjentatt vold (avskrekkende effekt), eller brudd på besøksforbudet overfor trusselutsatte. Ingen av disse trusselutøverne har begått ny partnervold overfor trusselutsatte etter at de ble varslet. Derimot er det to av disse trusselutøverne som har brutt besøksforbudet etter at de ble varslet. 4.3 Veiledningssamtaler pr. telefon 24 av de trusselutsatte er blitt kontaktet for en veiledende samtale på telefon. 10 av de som er kontaktet på telefon har også vært inne til motivasjonssamtale. Blant 4 av de trusselutsatte vi har vært i telefonkontakt med, har det innkommet ny anmeldelse for partnervold. 5 av de trusselutsatte har her anmeldt brudd på besøksforbudet. 15 av trusselutøverne har blitt kontaktet på tilsvarende måte. Det har ikke innkommet nye anmeldelser for partnervold i disse sakene. Det er imidlertid 3 trusselutsatte som har anmeldt brudd på besøksforbud i denne kategorien. Blant de trusselutøvere der det både er foretatt veiledende samtale på telefon, og motivasjonssamtale, er det kun 1 av de trusselutsatte som har anmeldt brudd på besøksforbud. Med enkelte trusselutøvere er det foretatt flere telefonsamtaler. 4.4 Eksterne tiltak I prosjektperioden har det vært hensiktsmessig å benytte det allerede eksisterende samarbeidsnettverket ved politistasjonen. Noen av de eksterne samarbeidspartnerne har utpekt seg som spesielt nyttige i det forebyggende arbeidet innen partnervold

14 14 Det kan være enkeltfaktorer som veier særlig tungt i en risikobedømning. Dette reflekterer samtidig spesifikke behov både hos den trusselutsatte og trusselutøveren. Rusproblematikk er som eksempel en stadig tilbakevendende årsak til voldsutøvelse, enten direkte eller indirekte. Ikke så rent sjelden ser vi også at rusmidler benyttes av trusselutøvere som er psykisk ustabile. Både innenfor rus og psykiatri er det naturlig å henvise trusselutøveren til fastlege. Dette fordi fastlege er direkte henviser innenfor disse omsorgstjenestene. Akutt psykiatri håndteres gjennom den tradisjonelle førstelinjetjenesten ved ordensavsnittet og etterforskningsledelsen. Det samme gjelder akuttsituasjoner i hjemmet hvor fornærmede umiddelbart må relokaliseres. Her har ordensavsnittet gode rutiner i forhold til å informere trusselutsatte på åstedet om for eksempel krisesentertilbudet. I førstelinjetjenesten foreligger det også gode rutiner om varsling av barneverntjenesten, ved bekymring om barn på et åsted for familievold. Prosjektet har også konsultert barneverntjenesten i enkelte saker. Eksempelvis har vi i høyrisikosakene, med et høyt konfliktnivå og fraseparerte foreldre, bidratt til å tilbakeføre barnet fra far til mor i en akuttfase. En gjeldende samhandlingsrutine for Oslo kommunes barneverntjeneste og politiet kan benyttes på alle nivåer ved stasjonen. Prosjektets samordner har ikke funnet det naturlig å ta del i de akutte tiltakene som befinner seg på ordens- eller etterforskningsnivå. Det har vært mest nærliggende for samordneren å bidra med eksterne forebyggende tiltak der partene er i en nyorienteringsfase etter at volden er anmeldt. Det kan for eksempel oppstå nye problemstilinger som krever veiledning. Vanlige temaer her er retten til samvær med barn, økonomi, advokathjelp og psykiske ettervirkninger. Det er ikke uvanlig at de tette relasjonene mellom trusselutsatte og trusselutøver resulterer i at trusselutsatte blir værende i det voldelige forholdet. Her er erfaringen at trusselutsatte opplever det som trygghetsskapende at samordneren har fungert som kontaktperson og veileder i den videre prosessen. Ikke sjelden kan det ta tid å erkjenne at et samlivsbrudd er eneste utvei fra et volds- og/ eller trusselregime. Ressurshjelp fra ulike aktører som krisesenter, NAV, psykolog og bistandsadvokat kan på nytt bli aktualisert og herfra initieres via nye motivasjonssamtaler eller veiledning på telefon. Med henblikk på trusselutøver er det etablert kontakt med Alternativ Til Vold (ATV). I et møte med ATV`s ledelse gjennomgikk vi SARA-prosjektet, og ATV var positive til et tettere samarbeid. Det ble enighet om at politiet sender en skriftlig henvisning på aktuelle kandidater, hvoretter relevante kandidater normalt vil bli prioritert i et uttaksmøte. Videre skulle politiet få tilbakemelding, i form av en epikrise, om hvordan behandlingen hadde forløpt.

15 15 Intensjonen har vært å etablere en to-veis kommunikasjon, noe som ut fra den kontakten vi har hatt virker uproblematisk Data om eksterne tiltak I prosjektperioden er det 1 trusselutøver som er henvist til ATV. Denne personen møtte ikke til behandling. I motivasjons- og telefonsamtalene har partene fått veiledning om hvordan de skal komme i kontakt med hjelpeapparatet. De har også ut fra den enkelte saks natur fått rådgivning om hva slags hjelpere som kan tilby mest mulig effektiv og relevant hjelp. I de fleste motivasjonssamtalene har prosjektet henvist til flere eksterne samarbeidspartnere. De hyppigst benyttede er krisesenteret, fastlege, barneverntjenesten, NAV og bistandsadvokat. Noen ganger har vi hjulpet partene med å komme i kontakt med disse aktørene. Andre ganger har partene selv ønsket å ta kontakt. Overfor flere av disse aktørene gjenstår det fortsatt arbeid med å etablere en god modell for to-veis kommunikasjon, slik som det allerede er etablert med barnevernet. 4.5 Brudd på besøksforbud Det er som tidligere nevnt 10 av de trusselutsatte som i prosjektperioden har anmeldt brudd på besøksforbud. Blant 1 av disse sakene er det innkommet 1 ny anmeldelse for partnervold. Bruddene på besøksforbud har ikke blitt systematisk fulgt opp med forebyggende tiltak i prosjektperioden. Hovedfokus har ligget på å forhindre gjentatt vold/ trusler og faren for fremtidig grov vold. De forebyggende tiltakene er derfor initiert noe tilfeldig i forhold til bruddene på besøksforbud. Kort viser denne delen av materialet: Blant 3 av de trusselutsatte skjedde ett eller flere av de forebyggende tiltakene FØR bruddet på besøksforbudet. Blant 6 av de trusselutsatte skjedde ett eller flere av de forebyggende tiltakene ETTER bruddet på besøksforbudet. Blant den ene av de trusselutsatte ble det ikke iverksatt noen forebyggende tiltak verken før eller etter besøksforbudet. 5. Avslutning Ordensavsnittet har vært en viktig ressurs og støttespiller i prosjektperioden, og sterkt bidratt til å holde aktiviteten i prosjektet oppe. Hjemmebesøk som et forebyggende tiltak har vært en suksessfaktor, og responsen fra både publikum og tjenestemenn har i all hovedsak vært positiv.

16 16 Prosjektet har initiert et samarbeid på tvers av avsnittene, av betydning for den samlede innsatsen for å forebygge partnervold. Ut fra det foreliggende datamaterialet tegner det seg et spesielt positivt bilde av de forebyggende tiltakene som er gjennomført overfor trusselutøver. Erfaringsmessig har trusselutøverne respondert positivt som en følge av de iverksatte tiltakene. Motivasjonssamtalene har foregått i en løsningsorientert kontekst, som har stimulert til samarbeid og tillit i de pågående sakene. I sakene hvor mistenkte har møtt til samtale, har det vist seg at konfliktnivået har blitt redusert. Dette gjenspeiles i datamaterialet, hvor ikke trusselutsatte har anmeldt nye voldshendelser. Det presiseres at det er et begrenset utvalg av trusselutøvere det er foretatt samtale med, og at det derfor ikke er mulig å fremlegge sikre konklusjoner om virkningen av motivasjonssamtaler som et forebyggende tiltak. Flere av de trusselutsatte har opplevd det som en trygghet at politiet har vært i kontakt med trusselutøver. Dette for å bidra med en løsning på ulike problemstillinger som utløses av en partnervoldssak. Ikke minst opplever trusselutsatte dette som en positiv overvåkning av trusselutøver. Noe som igjen har medført trygghet og mindre avmakt hos den trusselutsatte.

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

RAPPORT RISIKOVURDERING SARA:SV PILOTPROSJEKT 2011-2012 VESTFOLD POLITIDISTRIKT/ HORTEN POLITISTASJON

RAPPORT RISIKOVURDERING SARA:SV PILOTPROSJEKT 2011-2012 VESTFOLD POLITIDISTRIKT/ HORTEN POLITISTASJON RAPPORT RISIKOVURDERING SARA:SV PILOTPROSJEKT 2011-2012 VESTFOLD POLITIDISTRIKT/ HORTEN POLITISTASJON 1 Innholdsfortegnelse: 1. Prosjektbeskrivelse 3 2. Bruk av SARA:SV 4 2.1. Motiveringssamtaler med voldsutsatte

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200044-5 Hanne Sophie Hem 126.6 Revisjonsref: Tlf.: 23 48 68 18 BARNEVERNTJENESTENES

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema

Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema Vedlegg C: SARA-V3 Arbeidsskjema Trinn 1: Innsamling av opplysninger Personopplysninger Navn: Fødselsnummer: Vurdert av: Dato ferdigstilt: (DD.MM.ÅÅÅÅ): Informasjonskilder: Partnervoldshistorikk: Aktuelt

Detaljer

Tverretatlig akuttjenester for barn og unge

Tverretatlig akuttjenester for barn og unge Tverretatlig akuttjenester for barn og unge Bakgrunn En ide fra samarbeidsmøter mellom ledere på barnevernvakta, St.Hansgården og den gang ungdomsklinikken, i dag kalt akutt ambulant enhet Et faktum at

Detaljer

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text]

Etiske retningslinjer i Høyre. Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 [Type text] [Type text] [Type text] Etiske retningslinjer i Høyre Vedtatt av Høyres Sentralstyre 21.01.2013 0 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Generelt... 2 Omfang og ansvar... 2 Grunnleggende forventninger... 2 Personlig adferd...

Detaljer

Etterforskning VOLD MOT BARN

Etterforskning VOLD MOT BARN Etterforskning VOLD MOT BARN Politiførstebetjent Bodil Aas Fakta om Østfold politidistrikt Ca 620 ansatte Politioperative oppgaver Forvaltning og sivilrettslige oppgaver 21106 straffesaker i 2013 12 kommuner

Detaljer

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem

RETNINGSLINJER for. Natteravnene i Grødem Natteravnene i xxx Side 1 av 9 Retningslinjer RETNINGSLINJER for Natteravnene i Grødem November 2008 Natteravnene i xxx Side 2 av 9 Retningslinjer Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 INNLEDNING...3

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Sør-Øst politidistrikt. Politiets arbeid med å forebygge vold i nære relasjoner. Politioverbetjent Camilla Grimsæth

Sør-Øst politidistrikt. Politiets arbeid med å forebygge vold i nære relasjoner. Politioverbetjent Camilla Grimsæth Sør-Øst politidistrikt Politiets arbeid med å forebygge vold i nære relasjoner. Politioverbetjent Camilla Grimsæth Vold i nære relasjoner Vold er enhver maktmisbrukende handling rettet mot en annen person,

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

Hadsel videregående skole

Hadsel videregående skole ved Hadsel videregående skole Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. (Opplæringsloven 9a-1 og 9a-3) Ver.1.02

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER

OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER OPPFØLGING AV FRAVÆR VED SKOLER I BERGEN RETNINGSLINJER OG RUTINER Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt ugyldig fravær Bistå skolene med tiltakskjede som ivaretar den

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Grimstad 13.01.2008 Høringssvar forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Stine Sofies Stiftelse

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing

Godkjent av driftsstyret 3.6.2013. Handlingsplan mot mobbing Godkjent av driftsstyret 3.6.2013 Handlingsplan mot mobbing Skoleåret 2013-2017 Innledning Mål: Alle elever skal oppleve et trygt og godt klasse- og skolemiljø uten mobbing Elever som føler seg mobbet

Detaljer

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Et bilde av ungdom i Norge i dag Over 10 % av norsk ungdom er utenfor arbeid og utdanning (neet) Hver tredje elev i vgo er utenfor utdanning Det er ca. 40000

Detaljer

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013. PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE Gjelder fra mai 2013. 1 Innholdsfortegnelse Nulltoleranse mot mobbing s 3 Definisjon av mobbing s 4 Digital mobbing s 5 Faresignaler s 6 Kartlegging s 7 Forebyggende tiltak

Detaljer

FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL

FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL Retningslinjer til straffegjennomføringsloven Utarbeidet 5. november 2018 FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL 1 Innledning Innsatte i fengsel har høyere forekomst

Detaljer

Melding om Fylkesmannens systemtilsyn med helse, - omsorgs, - og barnevernstjenesten i Byrådsavdeling for helse og omsorg

Melding om Fylkesmannens systemtilsyn med helse, - omsorgs, - og barnevernstjenesten i Byrådsavdeling for helse og omsorg Byrådssak 106/17 Melding om Fylkesmannens systemtilsyn med helse, - omsorgs, - og barnevernstjenesten i Byrådsavdeling for helse og omsorg GHAL ESARK-41-201706451-4 Hva saken gjelder: Byrådet legger frem

Detaljer

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3

Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven 4-2 og 4-3 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosial- og familieavdelingen Pb. 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2005/26732 S-BFS 200600929-/ACDS 18.10.2006 Anmodning om tolkningsuttalelse i forhold til barnevernloven

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Retningslinjer for forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte

Retningslinjer for forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Retningslinjer for forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte Hustadvika kommune Hustadvika kommune HØRINGSUTKAST 17.11.2017 HUSTADVIKA KOMMUNE PERSONALHÅNDBOK KAP 15. RETNINGSLINJER FOR

Detaljer

MISTANKE OM ANSATTES SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN

MISTANKE OM ANSATTES SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN MISTANKE OM ANSATTES SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN PLAN FOR MANDAL KOMMUNE 2003 Utarbeidet av: Tore Kleven, Torill Hinna Arve Lerum og Siren Vetnes Johannessen I På bakgrunn av Utdanning og Forskningsdepartementet

Detaljer

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn Disponering av innlegget: Hvorfor Akutt-team? Spesialisthelsetjenesten i Universitets sykehuset

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing

Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre for håndtering av vold, trusler og trakassering/mobbing Prosedyre Side 2 av 9 Ansvarleg for revisjon/vedlikehald: Rådgiver Innhold Innhold... 2 1.0 Innledning... 3 2.0 Formål... 3 3.0 Virkeområde...

Detaljer

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM)

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Sammendrag: TØI-rapport 912/2007 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2007, 50 sider En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Denne undersøkelsen

Detaljer

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen Presentasjon Risør Kommune 08.05.14 Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen ALTERNATIV TIL VOLD - ARENDAL Statlig ønske om Alternativ til Vold kontor i alle fylker (2005) - 11 kontorer i 2014. ATV-Arendal

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

BLUEGARDEN HR-PORTAL Bluegarden HMS- Oppfølging av sykemeldte BRUKERDOKUMENTASJON. Versjon 5.0 Sist oppdatert: 2016-02-15

BLUEGARDEN HR-PORTAL Bluegarden HMS- Oppfølging av sykemeldte BRUKERDOKUMENTASJON. Versjon 5.0 Sist oppdatert: 2016-02-15 BLUEGARDEN HR-PORTAL Bluegarden HMS- Oppfølging av sykemeldte BRUKERDOKUMENTASJON Versjon 5.0 Sist oppdatert: 2016-02-15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Målgruppe... 3 2 Formål med brukerdokumentasjon... 3 3 Formål

Detaljer

Avtale mellom. om elektronisk utveksling av opplysninger

Avtale mellom. om elektronisk utveksling av opplysninger Avtale mellom og.. om elektronisk utveksling av opplysninger INNHOLD 1. AVTALENS PARTER 3 2. AVTALENS GJENSTAND OG AVTALENS DOKUMENTER 3 3. HJEMMEL FOR UTLEVERING, INNHENTING OG BEHANDLING AV OPPLYSNINGENE

Detaljer

Rapport fra tilsyn med krisesentertilbudet i Oslo kommune

Rapport fra tilsyn med krisesentertilbudet i Oslo kommune Sosial- og familieavdelingen Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 0037 OSLO www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Forarbeidene til lovendringen er Prop.112 L ( ) Lov av 10.juni 2015 nr.91, i krafttredelse 2.okotber d.å. Bestemmelsene erstatter reglene om

Forarbeidene til lovendringen er Prop.112 L ( ) Lov av 10.juni 2015 nr.91, i krafttredelse 2.okotber d.å. Bestemmelsene erstatter reglene om Forarbeidene til lovendringen er Prop.112 L (2014-2015) Lov av 10.juni 2015 nr.91, i krafttredelse 2.okotber d.å. Bestemmelsene erstatter reglene om dommeravhør. Trondheim Fosen Melhus Orkdal 100 saker

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

RETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010

HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING. Eidskog Montessoriskole 2010 HANDLINGSPLAN: FOREBYGGING OG TILTAK MOT SEKSUELL TRAKASSERING Eidskog Montessoriskole 2010 Vedtatt av styret 15.04.2010 1 1 Innledning Gjennom denne planen ønsker skolen å komme med forebyggende og problemløsende

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7

Innledning... side 2 Veiledning for den som har informasjon... side 3 Hovedpunkter... side 3. Utfyllende kommentarer... side 7 Lokal beredskapsplan for Oslo Bispedømme for varsling og håndtering av overgrepssaker ved mistanke eller anklage mot arbeidstaker om seksuelle overgrep. Utarbeidet av: Oslo bispedømmeråd, Oslo kirkelige

Detaljer

Modell for barns deltakelse i meklingsprosessen. Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor

Modell for barns deltakelse i meklingsprosessen. Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor Modell for barns deltakelse i meklingsprosessen Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor Bufetat, region sør 2016 MODELLBESKRIVELSE AV BARN I MEKLING (BIM) Historikk Barn i mekling (BIM)

Detaljer

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568

Saksframlegg. BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 Saksframlegg BRUKERRELATERTE AVVIK/UHELDIGE HENDELSER I HELSE OG VELFERDSTJENESTEN Arkivsaksnr.: 10/9568 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Formannskapet tar sak om brukerrelaterte avvik/uheldige

Detaljer

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid Retningslinjer om rusforebyggende ID UTS.F.2.5 Versjon 1.00 Gyldig fra 06.08.2014 Forfatter Tone Vangen Verifisert Godkjent Øystein Johannessen Side 1 av5 Retningslinjer om rusforebyggende og håndtering

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var:

NORGES HØYESTERETT. (2) A ble 18. juni 2013 tiltalt etter straffeloven 219 første ledd. Grunnlaget for tiltalebeslutningen var: NORGES HØYESTERETT Den 29. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02101-A, (sak nr. 2014/1248), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Kirsti Elisabeth Guttormsen)

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE

KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE KUNNSKAPSSTYRT POLITILEDELSE - FRA ORD TIL HANDLING Av Øystein Holt Politistasjonssjef i Tønsberg Jeg henviser til første del i Politilederen (Nr 1 februar 2009, sidene 12-13.) og andre del av innlegget

Detaljer

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20 Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling Nasjonalt topplederprogram Anita Kvendseth Kull 20 Molde/ Oslo 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Helse Møre og Romsdal HF

Detaljer

Instruksjoner. Saksinformasjon

Instruksjoner. Saksinformasjon Arbeidsskjema for redigert 2. utgave av Brief Spousal Assault Form for the Evaluation of Risk (B-SAFER) P. Randall Kropp, Stephen D. Hart, & Henrik Belfrage Instruksjoner B-SAFER er et verktøy for partnervoldsvurdering

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3

RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE

FYLKESMANNENS TILSYN MED GRUNNSKOLEOPPLÆRING FOR VOKSNE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/3029-11 5262/15 22.01.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet / 10.06.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Veiledning for medlemsgrupper i PBU ved innhenting av politiattest

Veiledning for medlemsgrupper i PBU ved innhenting av politiattest Veiledning for medlemsgrupper i PBU ved innhenting av politiattest I oktober 2010 vedtok PBU på årsmøtet at alle lokale PBU grupper må innhente politiattest for sine ledere og øvrige frivillige som jobber

Detaljer

Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø

Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø Innledning Rapporten viser ordninger til språkstimulerende tiltak for barn i førskolealder, inklusive bevilgede

Detaljer

Vedlegg 1 forslag til grunnmodell og beskrivelse

Vedlegg 1 forslag til grunnmodell og beskrivelse Rapport fra forprosjekt høsten 2017: Handlingsveileder for ansatte i Bamble kommune: Rapport fra forprosjekt høsten 2017: Vedlegg 1 forslag til grunnmodell og beskrivelse 1 grunnmodell minimert/ utgangspunkt

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Til slutt i dette avsnittet har vi lagt inn en mal for stafettloggen og et eksempel på hvordan den kan utfylles.

Til slutt i dette avsnittet har vi lagt inn en mal for stafettloggen og et eksempel på hvordan den kan utfylles. Stafettlogg Stafettloggen er et viktig redskap når mange fagpersoner skal arbeide sammen på tvers av fag og sektorer. Stafettloggen dokumenterer innsatsen og er også viktig i dialogen med familien. Følgende

Detaljer

Stafettloggen. Handlingsveileder

Stafettloggen. Handlingsveileder Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen kan følge barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes når foresatte og/eller stafettholder anser dette som riktig for barnet/eleven. Det

Detaljer

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus SPoR Vestfold Samhandling psykiatri og rus Deltakere Kommunene Nøtterøy, Tønsberg, Stokke, Sandefjord og Larvik NAV Vestfold Psykiatrien i Vestfold HF Overordnet formål å sikre helhetlig, sammenhengende

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

ARBEIDSTILSYNET. - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport. På jobb for et godt arbeidsliv!

ARBEIDSTILSYNET. - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport. På jobb for et godt arbeidsliv! ARBEIDSTILSYNET 2014 - Kortversjon av Arbeidstilsynets årsrapport På jobb for et godt arbeidsliv! I 2014 har flere arbeidstakere har fått tryggere tilsettingsforhold og mange virksomheter har blitt bedre

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

1. Planlegging (utarbeide) 2. Gjennomføring (implementere og følge opp)

1. Planlegging (utarbeide) 2. Gjennomføring (implementere og følge opp) Sportsplanen Sportsplanen For at sportsplanen skal bli et godt og samlende styringsverktøy hva angår fotballaktiviteten i klubben kreves en god prosess i utarbeidelsen av den. En god prosess skaper engasjement

Detaljer

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013

Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger. ROP- kurs desember 2013 Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger ROP- kurs desember 2013 Anbefaling 39 «Behandling i oppsøkende behandlingsteam, f.eks ACTteam, bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk

Detaljer

Beredskap i Gildeskål

Beredskap i Gildeskål Beredskap i Gildeskål Beredskapen i Gildeskål kommune bygger på en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse). Uønskede hendelser eller kriser vil fra tid til annen ramme også vår kommune. Når noe slikt

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Retningslinje 1. for. samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud

Retningslinje 1. for. samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud Retningslinje 1 for samarbeidet mellom bydelene Grorud og Stovner, Nittedal kommune og Ahus ved BUP Grorud og samarbeidet mellom Bydel Alna og Ahus ved BUP Furuset Behandlet og godkjent av Dato Merknad

Detaljer

RUSPROSJEKT 2012-2014. Prosjektplan

RUSPROSJEKT 2012-2014. Prosjektplan RUSPROSJEKT 2012-2014 Prosjektplan Innhold Bakgrunn... 3 Formål... 3 Målsettinger... 4 Målgruppe... 4 Omfang og evaluering... 4 Organisering... 4 Økonomi og budsjett... 5 Møter og rapportering... 6 Informasjon

Detaljer

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer.

Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15. juni 2014: Det er ikke foreslått en fastleggelse av brannforløpet i 38 timer. 1 Riksadvokaten Postboks 8002 Dep 0030 OSLO TLF.: +47-22 47 78 50 EPOST: postmottak@riksadvokaten.no Asker, 19. juni 2014 SCANDINAVIAN STAR Vi har noen presiseringer til Støttegruppens brev datert 15.

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Unge gjengangere 2013

Unge gjengangere 2013 Unge gjengangere 2013 Årsrapportering om anmeldt kriminalitet og involverte personer Oslo februar 2014 http://www.salto.oslo.no 2 Sammendrag 120 personer under 18 år ble i 2013 registrert for 4 eller flere

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt

Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Oslo tingrett Når mor og far er i konflikt Domstolens behandling av saker etter barneloven Når mor og far har en konflikt, kan livet bli vanskelig for barna i familien. Familievernkontoret og tingretten

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven - Pålegg om retting - Vegårshei kommune

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven - Pålegg om retting - Vegårshei kommune Utdannings- og barnehageavdelingen Vegårshei kommune 4985 Vegårshei Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/1606 / FMAAIMS 29.06.2015 Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 - Opplæringsloven

Detaljer

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID

Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Rundskriv HELSETJENESTENS OG POLITIETS ANSVAR FOR PSYKISK SYKE -OPPGAVER OG SAMARBEID Forord Helsetjenesten og politiet har ulike roller og oppgaver i samfunnet, men vil i noen tilfeller møte felles utfordringer

Detaljer

Det ledelsen setter fokus på - blir kultur Ved Eric Nonseid, organisasjonspsykolog Hjelp24 BHT

Det ledelsen setter fokus på - blir kultur Ved Eric Nonseid, organisasjonspsykolog Hjelp24 BHT Det ledelsen setter fokus på - blir kultur Ved Eric Nonseid, organisasjonspsykolog Hjelp24 BHT 2007.03.08 1 Posten Norge AS Er det slik at det blir kultur av det ledelsen setter fokus på? Innlegget tar

Detaljer

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet

Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Organisering og ledelse av divisjon Prehospitale tjenester Sykehuset Innlandet Nasjonalt topplederprogram Aage Westlie Gjøvik 11.4.2010 1. Bakgrunn Divisjon Prehospitale tjenester består av følgende avdelinger:

Detaljer

Prosedyre for håndtering av avvik, uønska hendelser, kritikkverdige forhold, korrigerende og forebyggende tiltak

Prosedyre for håndtering av avvik, uønska hendelser, kritikkverdige forhold, korrigerende og forebyggende tiltak Prosedyre for håndtering av avvik, uønska hendelser, kritikkverdige forhold, Prosedyre Side 2 av 1 13.1.21/Roger Beggerud 27.1.21/R.B / 9.1.214 Arne Hansen/Trine Innhold Innhold... 2 1. Innledning... 3

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører Tilleggsrapport Til: Helseforetakenes Innkjøpsservice AS Fra: Wikborg Rein Dato: 27. mai 2011 Ansvarlig partner: Morten Goller Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av

Detaljer

Beredskapsplan. Struktur og innhold

Beredskapsplan. Struktur og innhold Beredskapsplan Struktur og innhold 2 1. Planer for beredskap og krisehåndtering 1.1 Hensikt med dette dokumentet Hensikten med dette dokumentet er å gi et kortfattet forslag til en struktur (oppbygning

Detaljer