Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo

Transkript

1 Norsk institutt for kulturminneforskning Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo Rehabilitering Brit Heggenhougen

2 Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU NIKU ble etablert 1. september 1994 som del av Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning, NINA NIKU. Instituttet har som oppgave å utføre anvendt forskning og forskningsbasert oppdragsvirksomhet innenfor kulturminnevernet og målsettingen er å være et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen anvendt kulturminneforskning. NIKU har kompetanse bl.a. innen arkeologi (forhistorie og middelalder), arkitektur, etnologi, fotografi, fysisk antropologi, geografiske informasjonssystemer, informatikk, konservering og kunsthistorie. Instituttet utfører forskning og oppdrag innenfor følgende områder: Arkeologi i middelalderbyene Arkeologiske registreringer og overvåkinger Bygningsundersøkelser Fargeundersøkelser (bygninger) Fotodokumentasjon Humanosteologi Konservering og restaurering Landskap og kulturminner Landskapsanalyser og konsekvensutredninger for kulturminner i samband med naturinngrep og arealendringer Miljøovervåking Oppmålinger Registrering av kulturminner De største oppdragsgiverne er, i tillegg til Miljøverndepartementet og Norges forskningsråd, Riksantikvaren, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og andre offentlige institusjoner og bedrifter (Statsbygg, Forsvaret ol.). Heggenhougen, Brit Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo. Rehabilitering NIKU publikasjoner 115: 1-92 Oslo, januar 2002 NIKU publikasjoner 115 ISSN ISBN Rettighetshaver : NINA NIKU Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NIKU har sitt hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Bergen, Oslo (Gamlebyen), Tromsø, Trondheim og Tønsberg. Fellesadministrasjonen med det andre instituttet i Stiftelsen, NINA, ligger i Trondheim. NIKU Publikasjoner Fra 2001 går instituttet bort fra de tidligere seriene, Fagrapport, Oppdragsmelding og Temahefte, og utgir én serie, NIKU Publikasjoner. Serien nummereres i fortsettelse av Oppdragsmeldingene, men vil innholdsmessig omfatte det vide spekter av kulturminnefaglige tema og rapporter som tidligere fordelte seg på tre serier. Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre viktige resultater av den faglige virksomheten tilgjengelig for et større publikum. Fakta-arkene er gratis; de er også tilgjengelige på hjemmesiden til NINA NIKU, Prosjekt nr.: Oppdragsgiver: Forsvarets Bygningstjeneste Tilgjengelighet: Åpen Ansvarlig signatur: Bilde på tittelbladet: Tollbugata 10 i Oslo; Krigsskolens fasade mot vest. Udatert oppmålingstegning av J. H. Berner. Riksantikvaren. Redaktør: Grete Gundhus Design og layout: Elisabeth Mølbach Tegnekontoret NINA NIKU Opplag: 150 Sats: NINA NIKU Trykk: Signatur AS Trykt på miljøpapir Kontaktadresse: NIKU Dronningensgt. 13, Postboks 736 Sentrum N-0105 Oslo Tlf.: Faks: Internett:

3 Referat Heggenhougen, Brit Krigsskolen, Tollbugata 10 i Oslo. Rehabilitering NIKU publikasjoner 115: 1-92 Rehabiliteringen av hovedbygningen i Tollbugata 10, et rokokkopalé fra 1760, innbefattet en brannteknisk oppgradering og nye tekniske installeringer i både paleet og sidebygningene, restaurering av paleets interiør i 1. og 2. etg. samt utbedring av sidebygningenes fasader inn mot bakplassen. Paleet er administrativt fredet og i statlig eie. Det betraktes som et av landets fremste rokokkopaleer og er av stor kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Mye arbeid ble gjort i å finne gode løsninger på de nødvendige sikringstiltakene og de moderne tekniske installasjoner under rehabiliteringen slik at de ikke skulle komme i konflikt med vernehensynet. Sluttrapporten presenterer alt materiale vedrørende rehabiliteringsarbeidene og inneholder i tillegg instrukser for vedlikehold. Med bakgrunn i bygningens og interiørenes høye kulturhistoriske verdi, anbefales det at det blir utarbeidet en helhetlig møbleringsplan. Nøkkelord: 1700-tallet, fargeundersøkelser, interiør, kalkpusset teglstein, murbygning, rehabilitering, restaurering, rokokkopalé. Forord Topografisk nr. og navn: B1 Krigsskolen NIKU-prosjektnummer: NIKU-prosjektnavn: Sluttrapport for rehabiliteringen av Tollbugata 10 NIKU-prosjektansvarlig: Brit Heggenhougen Periode Høsten våren Rapport avsluttet november Prosjektorganisasjon for rehabiliteringen Saksbehandler Byggherre, oppdragsgiver: Forsvarets Bygningstjeneste Per Thune Byggeledelse: KPP-Byggadministrasjon AS Gjermund Nilsen Prosjekteringsgruppe: Antikvar Forsvarets Bygningstjeneste Christian Borhaven Riksantikvaren Marte Oftedal, Brita Nyquist ARK 4B Arkitekter AS Trine Faye-Lund, Åsmund Skard Konsulentgruppe: Byggeteknisk Seim & Hultgren AS Helge Seip VVS Ingenia AS Dag Hals Elektro Lassen & Bjervig AS Thor Rondestvedt, Odd Bjørn Eriksen Brann- og sikkerhet- Rådgivning Oslo Brann og Redningsetat Helge Bjerland Maleteknisk NIKU Brit Heggenhougen, Jon Brænne, Randi Gjertsen Utførende firma: Murerentreprise- Fasade T. Berner & co AS Terje Berner Tømrer-/snekker- /malerentreprise Klaveness & Bratfoss Magne Bratfoss Rørentreprise Andenæs VVS AS Tom Busch, Odd Hågensen Elektroentreprise Standard Installasjon Thor Strømdahl, og Service AS Odd T. Thomassen, Thomas Holsten Stukkentreprise Oslo Gipsforum AS Kent Andersson Intensjonene med sluttrapporten: Informasjon om all dokumentasjon vedrørende dagens rehabilitering skal være samlet og lett tilgjengelig. Rapporten skal inneholde gode instrukser for det jevnlige vedlikeholdet av bygningen og for nødvendige reparasjoner. Den skal videre kunne brukes som et godt grunnlag for senere rehabiliteringer og være informativ om de valg og målsettinger som ble lagt til grunn for dagens rehabilitering. Sluttrapporten inneholder forundersøkelser samt tekst fra konsulenters og utførende firmaers anbudsbeskrivelser og FDV-rapporter. Flere av disse rapportene inneholder svært mye informasjon, og NIKU har i sluttrapporten bearbeidet tekstene for å gjøre informasjonen lettere tilgjengelig. De versjonene som presenteres her er lest og godkjent av de aktuelle firmaene. 3

4 Vedlegg Plantegninger over de enkelte rom er gjengitt som vedlegg 1. Når det gjelder tidligere undersøkelser, tilstandsbeskrivelse før rehabiliteringen samt forslag til tiltak, har vi i samråd med oppdragsgiver valgt å gjengi en forkortet versjon i hovedteksten, mens de detaljerte beskrivelsene finnes som vedlegg 2, 3 og 4. Som vedlegg 5 gjengis en utførlig liste over den samlete dokumentasjon som er laget i forbindelse med rehabiliteringen. Dette gjelder konsulenters og utførende firmaers rapportmateriale, anbudsbeskrivelser og FDV-rapporter med tegninger og fotodokumentasjon. Materialet befinner seg hos Forsvarets Bygningstjeneste (FBT). NIKU utførte fotoopptak av hele rehabiliteringsprosessen. Fotoliste og -dokumentasjonen befinner seg i Riksantikvarens antikvariske arkiv (RAA). Vedlegg 6 består av Faktablad med blant annet konkrete anvisninger for utføring av ulike rehabiliterings- og vedlikeholdstiltak. Forsvarets Bygningstjeneste og Riksantikvaren benevnes med forkortelsene FBT og RA videre i rapporten. Oslo, november 2001 Brit Heggenhougen Prosjektleder Innhold niku 115 Referat Forord Innledning Tollbugata 10, Krigsskolen Rehabiliteringen; bakgrunn, mål og omfang Retningslinjer Branntekniske Antikvariske Dokumentasjon Undersøkelser Interiør Tidligere undersøkelser og tiltak Tilstand før oppussing Fargeundersøkelser med forslag til tiltak Møblering Eksteriør Fargeundersøkelser av fløybygningenes fasader med forslag til tiltak Råteskader i tak Arkeologisk overvåking Rehabilitering Interiør Snekker- og tømrerarbeider Behandling av tregulv Gjørtlerarbeider Mur-, puss-, stukk- og flisarbeider Maler- og tapetserarbeider Elektroarbeider Rørleggerarbeider Vinduer Eksteriør Paleet. Takarbeider Paleet og fløybygninger. Malerarbeider på treverk Fløybygningene, puss- og overflatebehandling av fasadene Tekniske installasjoner Brannsikring Sprinkleranlegg Sanitæranlegg Elektrisk anlegg Ventilasjonsanlegg Audiovisuelt utstyr

5 5 Vedlikehold og skjøtsel Interiør Lys, klima, rengjøring Behandling av gulv Gjørtlerarbeider Mur-, puss-, stukk- og flisarbeider Maler- og tapetserarbeider De enkelte rom Vinduer Eksteriør Paleet - takarbeider Paleet og fløybygningene - maler- og pussarbeider Lagring av bygningselementer Tekniske installasjoner Litteratur og referanser Vedlegg Plantegninger Interiøret: Oversikt over tidligere undersøkelser og tiltak, tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak etg.: Rom , rom etg.: Rom ; rom Forslag til møblering av tre rom i 2. etg (Kay Staaland) Restaurering av speilet i rom Oversikt over komplett dokumentasjon av rehabiliteringsprosjektet (hos Forsvarets bygningstjeneste) Faktablad: Grønnsåpeimpregnering av tregulv (NIKU) Overflatebehandling: Rengjøring av inventar og gjenstander (Riksantikvarens informasjonsblad 3.3) Vedlikehold av vinduer (Riksantikvarens informasjonsblad 3.8.1) Interiører: beskyttelse mot lys (Riksantikvarens informasjonsblad ). 79 Malingfjerner STS 7 (HMS-Datablad) Kalkpuss - kalking (NIKU)

6 1 Innledning 1.1 Tollbugata 10, Krigsskolen Rokokkopaleet i Tollbugata 10 ble bygget av stiftamtmand geheimråd Caspar Herman Storm rundt Figur 1 og tittelblad. Det Stormske Palé ligger på hjørnet av Tollbugata og Dronningens gate i bydelen Kvadraturen; som er betegnelsen på byen som ble grunnlagt av Christian IV i På tomten lå opprinnelige en annen gård, Kantslergaarden, bygget av kansler Jens Bjelke. Storm kjøpte gården og gjorde en omfattende ombygging slik at huset framsto som et av byens mest staselige paleer. 2 Rokokkobygningen ble bygget med franske paleer som forbilde. Den er oppført i pusset teglsteinsmur og er i to etasjer. Mansardtaket med arker er teglsteinsdekket. Vestfasaden har et trekantet fremskutt midtparti (frontispise) med et rundt takvindu. En dobbeltløpet utsvunget steintrapp med smijernsstakitt er sentrert midt på vestfasaden og fører opp til inngangspartiet. Inngangsdøren er en tofløyet fyllingsdør med rokokkoornamenter og fører inn til hovedtrapperommet. Under taket løper en kraftig, profilert gesimslist. Mot øst til Dronningens gate har bygningen to smale sidefløyer i to etasjer med en liten have mellom fløyene. Figur 2. En akvarell fra 1824 i Oslo Bymuseum viser at vestfasaden har vært dekorert med guirlandere over og under vinduene. Storm gikk konkurs i 1772, og zahlkasserer Jacob Juel kjøpte gården. Han ble senere tatt for underslag, og gården ble da solgt ved auksjon i 1785 til grosserer Jess Anker. I taksten står det at første etasje hadde syv betrukne og ett panelt værelse, og andre etasje hadde åtte betrukne værelser. 3 Jess Anker gikk også konkurs, og i 1798 overtok broren kammerherre Bernt Anker gården. 4 I 1802 skjenket han bygningen til Krigsskolen som flyttet inn i Etter at skolen overtok bygningen, ble det gjort en del endringer. Rommene ble omgjort til undervisningsrom, bibliotek og leiligheter for generalmajor Diedrich Hegermann og et par lærere. 6 Stallen ble tatt i bruk som eksers- og voltigersal (ridekunster). Kadettenes antall var mellom 50 og 100. Vinduene ble skiftet ut rundt Figur 3, side 8. De originale torams vinduene med 2x6 ruter i hver ramme ble skiftet ut med torams krysspostvinduer med tre glass i hver ramme. Nedre ramme er delt i to glass med en tynn sprosse. Den to-etasjers vinkelbygningen som er bygget inn mot sydsiden av hovedbygningen ble trolig også bygget i Anleggets bygninger er nevnt i en auksjonsskjøte fra Akvarellen fra 1824 viser hovedbygningen og en del av østfløyen av vinkelbygningen. Fløybygningen mot vest er yngre og ble bygget i Bygningene som tidligere sto på vestsiden av gårdsrommet ble revet i I 1898 ble hele anlegget solgt til en privatperson som ønsket å rive for å bygge nytt. Et bolig- og byggekrakk i 1899 forhindret heldigvis dette, og salget ble noen år senere omgjort. Fra 1899 var anlegget igjen i bruk som lokaler for Ingeniørvåpenets Underoffiserskole fram til Krigsskolen flyttet tilbake i 1932, bortsett fra årene mellom 1940 og 45 da den tyske hirden benyttet anlegget som hovedkvarter. I 1944 ble paleet sterkt skadet av sprengladninger. Innvendige tak fikk sprekker, og store deler av ornamentene ble ødelagt i tillegg til at gesimslister ble deformert. En del av en vegg ble sprengt ut, flere vinduer og dører skadet og gulvet i et rom revet opp. 8 Fram til 1969 holdt skolen til i Tollbugata10 før den flytter til større lokaler på Linderud. Anlegget disponeres fremdeles av Krigsskolen. Paleet blir primært anvendt til seminarer, konferanser og mottagelser, mens sidebygningene disponeres til kontorer. Paleet ble fredet i Mye av det opprinnelige faste interiøret er bevart, men det meste av inventaret ble solgt da Jess Anker gikk konkurs. Krigsskolen overtok en bygning tom for møbler. Det eneste som ble igjen og som fremdeles er bevart, er de veggfaste speilene, to av disse med konsollbord. 9 Møblene som i dag finnes i bygningen ble samlet og satt inn under rehabiliteringen i De originale ovnene er alle borte, og de som i dag finnes er satt inn etter Malerisamlingen er gitt av Krigsskolens sjefer. I rom 204 er alle fire vegger dekorert med 1700-talls malte jaktscener. 1.2 Rehabiliteringen; bakgrunn, mål og omfang Bakgrunn Rehabiliteringen av Tollbugata10 ble igangsatt på bakgrunn av et pålegg fra Oslo Brann og Redningsetat om å foreta en brannteknisk opprustning av paleet og sidebygningene. I tillegg var det behov for omfattende vedlikehold og teknisk oppgradering. Anlegget ble sist pusset opp i perioden , og en større rehabilitering og restaurering var nå nødvendig. Krigsskolens 250-årsjubileum i år 2000 framskyndet denne prosessen. Mål Foreta en brannteknisk opprustning av bygningsmassen. Fornye og oppgradere de tekniske installasjoner. Foreta en nødvendig istandsetting og rehabilitering av interiøret 1. og 2. etg. i paleet. Omfang Rehabiliteringen har omfattet: Brannteknisk opprustning av bygningsmassen. Omfattende tekniske installeringer i bygningsmassen. Paleets interiør: Undersøkelser av utvalgte rom, oppussing av samtlige rom i 1. og 2. etg. Paleets eksteriør: Utbedring av råteskader i tak, beslagarbeider på tak og fasadeoppussing av fløybygningene. Prosjekteringen og den praktiske gjennomføringen ble utført i nært niku 115

7 Figur 1. Tollbugata 10, Krigsskolen. Hjørnet av Dronningens gate og Tollbugata. Akvarell av Anna Diriks, Oslo Bymuseum Figur 2. «Krigsskolens gaardsrum». Gouache av M. W. Eckhoff, Oslo Bymuseum. 7

8 Figur 3. De originale vinduene er under utskiftning. Foto av paleets vestfasade. Foto O. T. Olsen, Pl. Oslo Bymuseum. samarbeid mellom byggherre, arkitektfirma og antikvariske myndigheter. Alt arbeidet ble tilpasset og underlagt antikvariske krav. 1.3 Retningslinjer Branntekniske Bygningen hadde en mangelfull brannseksjonering, og de branntekniske løsningene måtte oppgraderes. Brannsikringen ble foretatt på grunnlag av Oslo Brann og Redningsetats retningslinjer og tilpasset den eksisterende bygningen. Forskrifter om Brannforebyggende Tiltak og Brannsyn (FOBTOB) av 5. juli 1990 pålegger eierne av Særskilte Brannobjekt (brannvernloven 22) å dokumentere sikkerhet, ifølge 2-1. Følgende brannsikringstiltak ble pålagt gjennomført: Installering av sprinkleranlegg. Skille hovedvolum og bitrapperom med brannskiller. Forbedring av branncelleinndeling. Forbedring av rømningsveiene med nød- og retningslys. Installering av nytt tidligdetekterende brannvarslingsanlegg, nytt slokkeutstyr Antikvariske Den fredete hovedbygningen anses som et av landets fremste rokokkopaleer, og de antikvariske myndigheter vurderer det til å ha stor kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Det var derfor påkrevet at antikvariske retningslinjer skulle ligge til grunn for alle inngrep som skulle gjøres, dette for å sikre at bygningens opprinnelige karakter ville bli betryggende ivaretatt. Det er lagt vekt på grundige forundersøkelser for å kartlegge paleet bygningsteknisk og fargehistorisk før rehabiliteringen. Alle tiltak ut over vanlig vedlikehold skal godkjennes av Riksantikvaren. 8 Følgende krav ble lagt til grunn: Alle materialer som skulle benyttes i bygningskonstruksjoner og til overflatebehandlingen skulle tilsvare de originale materialene, og arbeidet skulle utføres med originale teknikker. Alle farger og materialer skulle baseres på resultatene av farge- og bygningsundersøkelser. Det skulle benyttes kvistfritt treverk til reparasjoner i trekonstruksjoner, gips til stukkarbeid, kalkmørtel til innevegger, linoljekitt i sårskader i treverket, limfarge og linoljemaling til innvendig overflatebehandling, kalkmørtel og kalkmaling til utvendige murvegger. Tekniske installasjoner skulle i størst mulig grad legges skjult slik at de nødvendige sikringstiltakene og moderne tekniske installasjoner ikke skulle komme i konflikt med vernehensynet. Det videre vedlikeholdsarbeidet skal utføres etter fastsatte retningslinjer. Bygningen er i jevnlig bruk og vil derfor bli utsatt for slitasje. Bygningsdeler, lister, veggtrekk og beslag som er skiftet ut skal tas vare på som dokumentasjon og for eventuelt senere bruk. 1.4 Dokumentasjon I det følgende gjengis en forenklet oversikt over dokumentasjon som finnes over rehabiliteringstiltakene. Materialet er i sin helhet samlet hos byggherre (Forsvarets Bygningstjeneste), når unntas fotodokumentasjonen av rehabiliteringen av eksteriøret og interiøret som finnes i Riksantikvarens antikvariske arkiv (RAA), samt materialprøver av malinglagene i de undersøkte rommene som befinner seg hos NIKU. Se ellers vedlegg 5 for en spesifisert oversikt over dokumentasjon. Rapporter Forundersøkelser. Eldre fargeundersøkelser i RAA. Rådgivning. Tilbudsmaterialer fra utøvende entreprenører. FDV-rapporter. Tegninger Grunnplantegninger. Romplantegninger. Kalkeringstegninger av original fugeopptegning på sydfasadens vegg. Tekniske tegninger.

9 De nevnte undersøkelsene foreligger i rapportform og er delvis med fotodokumentasjon. Utdrag av rapportene ble samlet og utgitt i NIKU oppdragsmelding nr. 45 fra 1997; Bygninger - samlerapport Det ble i tilniku 115 Foto Fotodokumentasjon av rehabiliteringen. Interiøret i dias småformat. Eksteriøret i dias småformat og i svart-hvitt. Maler- og tapetseringsarbeider. Digitale bilder. Rehabilitering av vinduer. Digitale bilder. Utbedring av råteskadede trekonstruksjoner i tak. Digitale bilder. Annet Fargeundersøkelsesskjema. Materialprøver av malinglagene i de undersøkte rommene. 2 Undersøkelser Nedenfor følger en forkortet versjon av tidligere undersøkelser og tiltak; tilstandsbeskrivelse før oppussing; fargeundersøkelsen med undersøkelsesmetoder samt forslag til tiltak. Detaljerte beskrivelser finnes i vedlegg 2, 3 og Interiør Plantegninger gjengitt i vedlegg 1. De innvendige veggene er i pusset bindingsverk. To innvendige trapper med rette løp, en hovedtrapp og en bitrapp, fører opp gjennom etasjene. Rommene i 1. og 2. etg. er organisert likt med ni rom i begge etasjer. Fra hovedtrapperommet i begge etasjene er det inngang til tre rom; en stor sal mot øst, en kvadratisk gang mot syd og et avlangt rom inn til fløyen mot nord. Det avlange rommet fyller hele fløyens lengde og bredde. Kjelleren er avdelt i 10 rom, åtte er hvelvet og to er bjelkekjellere. I loftsetasjen er det 14 rom, hvor flere er forholdsvis små. De fem største rommene i 1. og 2. etg. har stukktak med rokokkodekor. Takene i de resterende rommene er glatte eller har en enkel stukklist langs veggene. Takene avrundes mot veggene ned til en bred profilert gesimslist i stukk. De innvendige dørene i 1. og 2. etg. er tofløyete trefyllingsdører. Dørene i rommene mot vest og øst ligger en filade mot hverandre. Geriktene er brede og kraftig profilerte. Alle rom har brystningspanel i høyde med vinduene, og flere av rommene har smale fyllingspartier på hver side av hjørnene i rommets hele høyde. Over fyl- lingsfeltene er veggene enten trukket med tapet, malt strie eller er kalkpusset. Et rom har malte veggtrekk med jaktscener som motiv. Vinduene er torams med krysspost med tre ruter i hver ramme. Geriktene er brede og kraftig profilerte. Veggfast inventar som speil og kasettbord hører til det originale inventaret. De opprinnelige jernovnene i rommene var alle borte, men nye og tidsriktige til bygget ble fremskaffet under rehabiliteringen i Stilistisk er interiøret holdt i rokokkostil. Det er likevel ikke helt frigjort fra regencestilen med hensyn til det faste interiøret, med veggene oppdelt i felter over en brystning bestående av fyllinger med profiler på rammeverket som gir relieffvirkning. Koloritten er også regence. Stukktakene er derimot ren rokokko Tidligere undersøkelser og tiltak Se også vedlegg 2. Fargeundersøkelse Finn Krafft beskriver den tidligste fargeholdningen som har vært holdt i grått og hvitt, og sandsteinsgrå trappebrystning. Ingen fargestaffering, med unntak av rom 205 med listverk i polergull. I første etg: (101): grått og hvitt, stuen mot haven (102 eller trolig 103) grått og opal. I annen etg: (201): Matt blått til grått treverk. Hjørnekarnappet (202) svakt gult til perletonet treverk. Trolig silketapeter eller dekorerte veggtrekk. Blå sal i annen etg var sannsynligvis opprinnelig blå (trolig rom 201). I Ankers tid får den en dypere og mer uren blåfarge, hvitt rundt blindrammene kantet med rødbrunt mot den blåmalte lerret. Hjørneværelset i annen etg. var opprinnelig malt hvitgul på puss og listverk i stukk. I Ankers tid ble det forandret til grålilla og senere til rosa. Korridoren blir i Ankers tid eplegrønn. Trappegangen var opprinnelig gråhvit med sandsteinsfarge på brystning. Fargeundersøkelser Odd Helland og Ove Quale foreslo at rommene fargemessig skulle tilbakeføres til den første malte perioden. Det fremkommer ikke hvilke råd som ble gitt håndverkerne vedrørende de materialer og metoder som skulle anvendes under overflatebehandlingen. I en rapport fra 1966 ble det imidlertid gitt råd om at gamle malinglag må fjernes ned til bunnmaterialet for å unngå for mange fargelag på overflatene. Fargeundersøkelse av rom 202, 1993 Undersøkelsen ble utført av Tine Frøysaker ved RA, og rapporten inneholder en grundig beskrivelse av material- og metodevalg. Imidlertid ble ikke alle rådene fulgt, og resultatet ble ikke tilfredsstillende, noe som medførte at flatene måtte slipes ned og alt males på nytt som del av denne rehabiliteringen

10 legg laget er perm med kopier av de aktuelle rapportene. Permen ble oversendt Per Christian Bogstad ved Krigsskolen. Arbeidet ble utført av Randi Gjertsen, malerikonservator ved NIKU Tilstand før oppussing En generell beskrivelse av tilstanden følger nedenfor. NIKUs tilstandsrapport over de enkelte rom før oppussingen følger som del av vedlegg 2. Overflatebehandlingen ble ikke utført på en håndverksmessig tilfredsstillende måte under rehabiliteringen i Alle treoverflater ble da helsparklet, og mur- og stukkflatene ble også omfattende sparklet. Overflatene var til dels svært ujevne fordi sparklingen ikke hadde blitt godt nok utført med utdragninger og sliping før oppmaling. Tykke sparkellag tettet fine profiler langs listverk. Overflatene var heller ikke grundig nok støvrenset før oppmaling, slik at støv og fiber ble trukket inn i malingen ved påføringen. Det ble benyttet alkydoljemaling som bygger et tykt lag. Det var delvis benyttet malerulle, noe som har gitt overflatene en nuppete tekstur. Høy romtemperatur har ført til uttørking og blant annet resultert i en del sprekkdannelser i treverket. Sprekkene er dannet langs hjørneforbindelsene og i limfugene på fyllingene. Det er også en god del sprekkdannelser og noe utfall av puss og malinglag i takene, på gesimslister og brannmurer. Sprekkdannelsene er forårsaket av klimaforholdene i bygningen. På sommerstid kan temperaturen bli høy på grunn av sollyset som varmer opp rommene og gjør luften er tørr, noe som gjør at treverket tørker og krymper. Når treet krymper, oppstår sprekker i fuger, skjøter og hjørneforbindelser. Det tykke og rigide sparkellaget på flatene er ikke fleksibelt nok til å følge treverkets bevegelser og mister vedheft til underlaget over tid. Problemet er størst langs tekniske sammenføyninger som skjøter og fuger hvor det har oppstått opp- og avskallinger i bemalingen. Overflatene i rommene i 2. etg. er i en noe bedre stand enn i rommene i 1. etg., og den maletekniske utførelsen her ser ut til å være av bedre kvalitet Fargeundersøkelser med forslag til tiltak Interiørets nåværende fargesetting er fra rehabiliteringen i perioden 1966 til Denne bygger på fargeundersøkelser som ble utført av konservatorer ved daværende Riksantikvarens restaureringsatelier. Under dagens rehabilitering ble de samme fargene benyttet i flere av rommene. På 1970-tallet var det ennå ikke utarbeidet et fargekodesystem for å beskrive fargeblandinger. Malingen ble derfor blandet på stedet på grunnlag av avdekkingsprøver (fargetrapper). Resultatet ble at den lyse grå som er en gjennomgående farge i rommene varierte noe i valør fra rom til rom. Til den foregående oppmaling ble det valgt en felles lys grå farge til rommene. Det var imidlertid behov for supplerende undersøkelser i flere av rommene. NIKU fikk oppdraget med fargeundersøkelsene, som omfattet rommene 100, 104/106, 108, 109 og 110 i 1. etg. og 206, 208 og 209 i 2. etg. For rom 206 ble det utført en mere omfattende antikvarisk undersøkelse da det er blitt gjort en del endringer av interiøret. I rom 100, 104 og 106 ble kun enkelte elementer undersøkt, dette grunnet valg tatt underveis i rehabiliteringsprosessen. Nedenfor presenteres resultatene av fargeundersøkelsene. Hvert rom blir presentert for seg med forslag til fargesetting og valg av malematerialer basert på resultatene av fargeundersøkelsen. For hvert rom foreslås en fargemessig tilbakeføring til en bestemt periode i bygningens dekorasjonshistorie. Fargene fra den valgte perioden er så oppsummert som tabeller i teksten med beskrivelse med NCS-koder. Alle de resterende fargene og tapetlagene som ble funnet behandles ikke grundig, men blir kort omtalt i teksten. En samlet informasjon om interiørets fargehistorikk er ført inn på NIKUs skjema for fargeundersøkelser. Dokumentasjonen finnes hos FBT og RA. Undersøkelsesmetode og dokumentasjon I en fargeundersøkelsene avdekkes alle maling- og tapetlag ned til det bærende underlaget, såkalte fargetrapper, samt ved stikkprøver med skalpell. Der det har vært ansett som nødvendig er det blitt tatt ut fargesnitt av malinglagene for videre undersøkelser i forskningsmikroskop. Alle bygningselementene i de enkelte rommene er undersøkt med unntak av rom 100 og 104/106 hvor undersøkelsene ble konsentrert om veggene og brystningen. Alle fargene er kodet etter NCS-S fargekodesystemet (Natural Colour System, et system for fargebeskrivelse). Fargetrappene er dokumentert gjennom spesielt utarbeidete skjemaer som er utarbeidet for lagbeskrivelser. Undersøkelsene er foretatt ved bruk av skalpell og organiske løsemidler. Det er imidlertid vanskelig å finne en farge i NCS-S systemet som helt ut samsvarer med den fremkalte fargen. Fargekodene må derfor sees på som indikasjoner og må betraktes som veiledende. Der originalfargene og fargesystemet avviker mye er flere fargekoder satt opp. Det gjøres også oppmerksom på at flere faktorer kan innvirke på tolkningen som får betydning for resultatet, som lysforholdene under arbeidet og undersøkerens subjektive vurdering av fargene. I tillegg vil de originale fargene ha endret seg noe over tid, blant annet ved bleking, mørkning av bindemidlet, påvirkning av overliggende oljefargelag, slitasje og skitt. Romnummereringen forholder seg til nummereringer benyttet på plantegninger fra 4B Arkitekter. De enkelte rom Som nevnt i det foregående inneholder vedlegg 2 en samlet oversikt i tabellform over tidligere undersøkelser og tiltak samt tilstandsbeskrivelser og anbefalinger for tiltak i herværende rehabiliteringsprosjekt. I det følgende begrenser vi oss til en enkel beskrivelse av rommet, før resultatene av undersøkelsene presenteres med forslag til valg av farger og materialer. Forslagene er også presentert skjematisk, med farger, malematerialer og fargekoder for lesbarhetens skyld. Alle de originale interiørene har gjennomgått større eller mindre endringer, og for noen roms del har endringene delvis endret rommets opprinnelige karakter. Endringene beskrives nær-

11 mere i teksten nedenfor. Den opprinnelige romplanen fra 1760 og det meste av de originale interiørelementene er imidlertid bevart. Dette gjelder blant annet yttervinduenes karmer, midtpost og rokokkohengsler, trefyllingsdørene med rokokkohengsler og brede gerikter med senbarokk profil, samt takene med rokokkodetaljer i stukk. Ut- og innvendige vindusgrinder ble skiftet rundt Rom 100. Hovedtrapperom Trapperommet går over tre etasjer. I løpet av rehabiliteringsarbeidet ble det besluttet å fjerne maling- og sparkellagene på veggene ned til kalkpussunderlaget, da fargen og overflatestrukturen på dagens vegger ikke samsvarer med den originale flaten. Veggene ble i den forbindelse fargeundersøkt for å finne den opprinnelige overflatebehandling. Tabell 1. Resultatet av undersøkelsen med forslag til behandling Vegg. Veggene kalkpusses og males med limfarge. Alt treverk, som vinduer, dører, brystning og listverk males lys gråbeige som i rommene ellers. Rom 104 og 106. Garderobe og toaletter Rom 104 og 106 var opprinnelig ett stort kvadratisk rom. Rommet ble senere delt av i to like store rom med en lettvegg. På 1970-tallet ble det bygget garderobe med toaletter langs rommenes sydvegger. De resterende veggene ble dekket med fiberplater og trukket med malt strie over brystningsfeltet. Garderoben ble nå revet for å bygges om til moderne standard. Etter at alle platene og lettveggene som utgjorde garderoben var tatt ned, kom de originale veggene bak til syne. Det var dermed mulig å foreta fargeundersøkelser på veggen og brystning. Resultatet av undersøkelsen med forslag til behandling Rom 104: Første fargelag på veggtrekket er lys beige, og brystningen og fotlisten er malt med lys gråbeige, litt mørkere enn veggfargen. Rom 106: Veggtrekket er malt med lys rødbrun linoljemaling. Fotlisten er lys gråbeige som i rom 104. Ombyggingen gjør at rommene er svært forandret i forhold til det opprinnelige utseende, og det kan derfor forsvares at det benyttes estetisk skjønn i forhold til valg av farger ved ny oppmaling. NIKU foreslår at rommene males ensartet, og at veggfargen funnet som bunnfarge på veggtrekket i rom 106 benyttes. Tabell 2. Rom 108 og 109 Tabell 1 Rom 100 Originale farger og malematerialer Rom 108 er nærmest kvadratisk med en tofløyet fyllingsdør til rom 105 og en ut til trapperom B. Rommet har ett vindu mot syd. I nordvestre hjørne står en nyere bardisk. Det er åpent inn mot rom 109, et avlangt rom med to vinduer mot nord og ett mot øst. En tofløyet fyllingsdør fører inn til rom 110. Bygningselement Farge og bindemiddel NCS-kode Vegg Lys gul limfarge 1010-Y20R Tabell 2 Rom 104 og 106. Originale farger og malematerialer Bygningselement Farge og bindemiddel NCS-kode Rommene utgjør sammen ett stort og avlangt rom. Et skille mellom rommene er markert av en bred bue på tvers av taket og en vertikal smal murkant ned langs sydveggen. Da rommene ble undersøkt i 1976, var de delt i to adskilte rom med en skillevegg i pusset mur og med en tofløyet fyllingsdør mellom. Murpussen på veggen ble undersøkt, og etter nedhakking av denne, kom det fram en bred bue langs taket som viste at det opprinnelig hadde vært åpent mellom rommene. Den sekundære veggen ble derfor fjernet. Interiøret i rom 108 og 109 er identisk med malte pussede vegger, brystningspanel med stående bord med avrundet profil langs sidene, og en profilert brystningslist som i tillegg er krabbet rundt de flate og uprofilerte vindusgeriktene. Vindusgeriktene og brystningen er bare benyttet i disse rommene, men den samme paneltypen var tidligere benyttet til brystning i rom 110. Under en tidligere oppussing ble det originale brystningspanelet og vindusgeriktene skiftet ut til dagens. Et lite veggfelt under vinduet i rom 108 er dekket av en brystning med ramtre og fyllinger som ellers i bygningen, og dette feltet er sannsynligvis en rest av den opprinnelige brystningen. Det er nærliggende å tenke seg at de to rommene gjennomgikk en større oppussing etter brannen i nabogården i1862 da rom 110 ble brannskadet (se under beskrivelsen av rom 110). Muligens ble de tilstøtende rom til rom 110, 108, 109, 208 og 209, også skadet. Panelet og vindusgeriktene har imidlertid en utforming som stilistisk passer bedre til senere på 1800-tallet enn tidspunktet for brannen. Fargeundersøkelsen viser at veggene og panelet i rom 108 og 109 har omtrent samme antall fargelag, og elementene har i flere faser vært malt i samme farge. Grunnen til veggene ikke har flere fargelag enn det yngre panelet, kan muligens være at rommene fikk en fullstendig oppussing på denne tiden, med ompussing av veggene og nytt brystningspanel. Vegg Lys rødbrun linoljemaling S 2020-Y50R/3030-Y50R Fotlist Lys gråbeige Ikke kodet 11

12 Resultatet av undersøkelsen med forslag til behandling Med unntak av vinduene og dørene vet man ikke med sikkerhet hvordan rommenes opprinnelige interiør og dets fargesetting har vært. Det bør derfor tas utgangspunkt i det interiøret som rommene har i dag og tilbakeføre dagens interiør fargemessig til den tidligste malte periode. Fargene beskrives nedenfor. Tabell 3. Tak og gesims var malt med hvit limfarge. Taket og gesimslisten har i alle perioder vært hvitmalte, men det har vært benyttet ulike malingtyper. På gesimsen må løst gods langs setningssprekken hakkes vekk, og skaden bygges opp med ny puss i til nivå med flaten rundt. Overflatene vaskes med salmiakkvann og males. Dagens lateksoverflate mattes ned og beholdes som et underlag for et nytt hvitt limfargeoppstryk. Ved en framtidig oppmaling vaskes dagens limfargelag ned før nytt lag påføres. Man unngår dermed at det bygges opp tykke malinglag. Vegg. Det første overflatelaget på kalkpussen er trolig en emulsjonsmaling. Fargen er lys gulaktig rosa, og laget er tykt og overflaten har tydelige penselstrøk. Fargen i begge rom ser ut til å være den samme. Veggfargene har i en tidligere rapport blitt beskrevet som ulike, med rosa i rom 108 og gråbeige i rom 109 (Odd Helland 1976). Fargeprøver fra dagens undersøkelse er betraktet i mikroskop og viser at det er benyttet den samme fargen på veggene i begge rom. På murflaten ligger et lys gråbeige seislag som grunningsstrøk. Laget ligger ujevnt på i varierende tykkelse og kan ha blitt tolket som det første fargelaget. Veggene har senere blitt malt grå, grønne, beige, gule og oker i forholdsvis lyse nyanser. Løs puss langs sprekkene hakkes vekk, skadene renses og kalkmørtel fylles i skadene i nivå med veggen rundt. Pussoverflatene vaskes med salmiakkvann og males. Det anbefales her å benytte en limfarge som legges på fyldig og strykes vertikalt med bred pensel for å gjenskape den opprinnelige matte glansen og overflateteksturen. Brystning. Fargen på brystningen har gjennom tiden variert mellom lys grå, grønn, beige, gul og oker i forholdsvis lyse nyanser. Vegg og panel har i mange perioder vært malt i samme farge. Avdekkingsprøven er gulhvit, trolig en gulnet hvit linoljefarge. Løs maling fjernes, og sparkel slipes jevn. Overflaten vaskes med salmiakkvann og males med hvit linoljemaling. Vindu. Vindusrammene og smygene som hører til 1760-interiøret har i bunnen den lys gråbeige farge som er funnet i de øvrige rom. Geriktene, som er fra oppussingen sent på 1800-tallet, var hvitmalt i første periode. Innevinduene og smygene var også malt hvite. Vinduene har ellers hatt fargene lys grå og beige i litt varierende nyanser med noen innslag av oker. Yttervinduene males i lys gråbeige som i bygningen ellers. Dør. Dørene er originale fra 1760, og det første fargelaget er den samme lys gråbeige som er benyttet i de øvrige rom. Fargene på dørene og geriktene ble senere malt i fargene beige, lys brun, grønn og grå i varierende nyanser. Da det er anbefalt at interiørene tilbakeføres til fargene i en yngre periode, må også de eldre dørene og dørgeriktene males i fargen fra samme periode. Løs maling fjernes og sparkel slipes jevn. Overflaten vaskes med salmiakkvann og males med hvit linoljemaling. Gulv. Gulvlisten følger panelets farger og males hvit som treverket ellers. Linoleum og plater fjernes, og det underliggende originalgulvet under slipes og grønnsåpebehandles. Rom 110, 1. etg. Festsal, Ordresalen Festsalen går over to etasjer og ligger i en sidebygning til hovedbygningen. Opprinnelig var sidebygningen bygget som stall. Den fikk senere funksjon som gymnastikk- og ordresal. I dag er salen benyttet til festsal. Rommet har høye sprossevinduene i metall på østog vestvegg. Gulvet ligger i et lavere plan enn hovedbygningen, og en dobbelløpet firetrinns trapp fører opp til et lite repos, og derfra går en tofløyet fyllingsdør inn til rom 109. Smyget er bredt og har fyllingsfelt på sidene og i overkant. Over trappen er det et utbygg i hele rommets bredde med inngang fra rom 209. Stallen ble bygget i 1760 samtidig med hovedbygningen. I 1859 ble bygningen skadet av en brann som oppsto i nabobygningen i Dronningens gate 13, den gang Hotel du Nord. I 1862 ble rommet som allerede da fungerte som ordresal pusset opp etter brannen. 10 I 1966 ble salen omgjort til festsal. Riksantikvaren la da fram et forslag til fargesetting av festsalen. Forslaget ble utarbeidet uten å binde seg til de opprinnelige fargene med begrunnelse av salens funksjonsendring. De opprinnelige fargene beskrives i rapporten som: Hvit himling og vinduer, gråblå vegger og grålig okergul brystning og dører. Hvilke farger som ble brukt i 1966 er ikke beskrevet i noen rapport, men det henvises til oppstryk av fargeprøver som skal være arkivert, men som nå ikke er å finne. Tabell 3 Rom 108 og 109. Farger, fargekode og anbefalt malematerialer Bygningselement Farge og bindemiddel NCS-kode Tak og gesims Hvit limfarge 0500-N Vegg Lys gulorange limfarge 1020-Y30R Panel med list Hvit linoljemaling 0500-N Innvendig vindu, smyg og gerikt Hvit linoljemaling 0500-N Yttervindu Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Dør Hvit linoljemaling 0500-N Gulvlist Hvit linoljemaling 0500-N 12

13 En tidligere brystning med stående bord tilsvarende rom 108 og 109 ble fjernet i forbindelse med en ny oppussing i 1989 og erstattet med dagens brystning. Dette ble akseptert av Riksantikvaren som imidlertid ønsket å gi råd om fargevalg. Forslaget tok utgangspunkt i at rommet ble pusset opp på slutten av 1800-tallet og tidstypiske farger ble foreslått: Varm lys grå i taket, lys gule vegger og grønt brystningspanel. 11 Arkitekt Koppang som sto for oppussingen ønsket derimot en friskere fargesetting med den samme rødfarge som var anvendt i bygningen Det Militære samfunn, noe som ble aksepterte mot at fargen ble lagt litt dypere og at listene skulle males i gullfarge. Tak og vegger fikk lys og mellomgrå farger. Det følger ingen referanser til koder i rapporten. Dagens bjelketak og det tidligere brystningspanelet av samme type som finnes i rommene 108 og 109 kan være fra oppussingen etter brannen i Stilistisk vurdert er bygningsdelene trolig fra tallet. Dagens brystningspanel er fra Dørene er skiftet ut i forbindelse med oppussingen i Døren inn til 109 er en kopi av dørene i hovedbygningen. Forslag til behandling, råd om valg av farger og malematerialer Tabell 4 Tak. Fargene i lys grå i to valører med gullmalte stafferinger malt i 1989 ønskes beholdt av Riksantikvaren og vil blir malt opp i dagens farger. Det bør gjøres en enkel fargeundersøkelse av tak og bjelker for å dokumentere tidligere fargelag. Overflaten vaskes med salmiakkvann. Taket males med linoljemaling. Løse partier langs sprekker hakkes vekk og kalkmørtel fylles i skadene til nivå med veggflaten rundt. Overflaten vaskes med salmiakkvann. Veggen males med lys varm beige limfarge. Brystning. Brystningslisten er original mens selve brystningen er ny. Fargen på brystningslisten var opprinnelig mørk grågrønn, malt med linoljemaling. Fargene på brystningslisten har ellers vært holdt i lyse valører av grågrønn, brun og grå. Overflaten vaskes med salmiakkvann og males med lys brunbeige linoljemaling. Gull-stafferingen beholdes. Panelet er nytt og trenger lite bearbeiding før maling. Vindu. Trolig har vindussålene i stein under de høye sprossevinduene i metall opprinnelig stått umalte. Vinduene var opprinnelig malt i en lys grå farge. Løs maling fjernes og sparkel slipes jevn. Overflaten vaskes med salmiakkvann og males med lys beige linoljemaling. Yttervinduene males lys gråbeige som vinduene i bygningen ellers. Dør. Dørene er nye og har kun dagens fargelag. Løs maling fjernes og sparkel slipes jevn. Overflaten vaskes med salmiakkvann og males med lys brunbeige linoljemaling. Gullstafferingen beholdes. Gulv. Nyere list males i brystningsfargen. Gulvet behandles ikke. Rom 206, 2 etg. Rommet er kvadratisk og har en beliggenhet i sydvestre hjørne av bygningen. I rommets nordøstre hjørne går et pipeløp. Rommet har to vinduer som vender mot vest, og mellom vinduene henger et stort speil som dekker hele veggflaten mellom vinduene. Speilet, som består av et speilglass som er felt ned i en treplate, har trolig hengt i rommet siden 1760, men undersøkelsene tyder på at det har hatt forskjellige plasseringer i rommet. Tre tofløyete fyllingsdører på de øvrige veggene fører til tilstøtende rom. Interiøret har gjennomgått en del endringer siden Det ble foretatt fargeundersøkelser i rommet under rehabiliteringen på 1970-tallet, men det var behov for ytterligere undersøkelser for å beskrive dets tidligere utseende. Taket har beholdt sitt originale utseende. Veggene har gjennomgått flere endringer. Den største forandringen ble gjort forholdsvis tidlig i bygningshistorien. Da ble det originale lerretstrekket som dekket bindingsverksveggene skåret ned, og veggene ble påsatt rupanel. Panelveggen ble så lerretstrukket og tapetsert. Rommets originale veggtrekk finnes bare intakt på veggfeltet mellom vinduene, og i tillegg henger det en smal rest bak den sørligste vindusgerikten. Grunnen til at feltet mellom vinduene ble beholdt kan være at det store speilet hang der. Vegg. Fargeundersøkelsene viser at veggene har vært lys varm beige i siste del av 1800-tallet. Som første lag på den kalkpussete veggen ligger et kalkhvittingslag fra perioden rommet var benyttet til stall. Veggene har deretter stort sett vært holdt i lyse farger, i grå, beige, og lys oker valører, men har også hatt en mørk periode med brungrønn. De første lagene er kalkmalte før man går over til å male veggene med linoljemaling. Fargen som er valgt fungerer med dagens takfarge fra Tabell 4 Rom 110. Farger, fargekode og anbefalte malematerialer Bygningselement Farge og bindemiddel NCS-kode Tak og gesims Lys grå og gull i alkydolje Ikke undersøkt Vegg Lys varm beige linoljemaling 1005-Y50R Brystning Lys brunbeige linoljemaling 3010-Y50R/4010-Y50R Innvendig vindu, smyg og gerikt Lys beige linoljemaling 1002-Y/1005-Y20R Yttervindu Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Dør Lys brunbeige med gull 3010-Y50R/4010-Y50R Gulvlist Lys brunbeige linoljemaling 3010-Y50R/4010-Y50R 13

14 Den neste store endringen av veggene skjedde under rehabiliteringen på 1970-tallet hvor stort sett alt av eldre veggtrekk ble fjernet og erstattet med nytt. En rest av tidligere tapet- og fargelag er bevart på nordveggen, på et smalt veggfelt mellom østlige dørgerikt og brannmuren. Det originale veggtrekket med dets farge- og tapetlag De pussete bindingsverksveggene var opprinnelig trukket med malt jutestrie. Nivåforskjellen mellom veggflatene og til de ytterste flatene på gerikter og brystning var da 5 cm. Lag 1: Det originale veggtrekket har en lys beige farge i bunnen. Det er sannsynligvis benyttet linoljemaling. En avdekkingsprøve på vestveggen mellom vinduene viser at laget har vært dekorert med en frihåndsdekor i olje. Dekoren var svært vanskelig å avdekke, og prøven angir ikke motivet godt nok ut over at det trolig er en form for rankedekor med en tynn mørk blå konturstrek utfylt med lys gråblå og grønnblå. Det er umulig å fastslå om alle veggene i rommet har vært omfattende dekorert på grunnlag av den lille avdekkingsprøven. Den hvitbeige fargen gjenfinnes også som første lag på treverket på speilet som i dag henger mellom vinduene, og speilet kan derfor med all sannsynlighet knyttes til rommets tidligste periode. Imidlertid har speilet trolig hatt en annen plassering i rommet enn det har i dag på grunn av frihåndsdekoren som er funnet på veggtrekket mellom vinduene. Lag 2: Ensfarget olivengrønn, sannsynligvis linoljemaling, trolig uten dekor. Tilsvarende farge er benyttet på treplaten rundt speilet, noe som forteller at speilet heller ikke nå har hengt mellom vinduene, men har hatt en annen om veggplassering. 14 Lag 3: Skarp grønnblå, sannsynligvis linoljemaling. Langs de vertikale vindusgeriktene inn mot veggfeltet er det avdekket et negativt fargespor i den grønnblå malingen. Det er blitt skapt en negativ form hvor fargen mangler, og hvor det olivengrønne laget under ligger synlig. På denne formen finnes også noen skruehull, og det er nærliggende å tolke formen til å være omrisset etter et rokokko gardinbeslag som var montert på den olivengrønne veggen. Når veggen senere males i den blågrønne fargen, tar de ikke beslaget av, men man maler rundt. Hvis det medfører riktighet at det har vært montert gardinbeslag på veggfeltet, kan ikke speilet ha hengt på vestveggen mellom vinduene (formen er avtegnet, befinner seg hos FBT). Tilsvarende farge gjenfinnes på platen rundt speilet. Nytt panel og veggtrekk med tapeter og fargelag Alle veggene, med unntak av feltet mellom vinduene, ble deretter utforet med et 3 cm kraftig rupanel, og flatenes opprinnelige relieffkarakter ble nå redusert betraktelig. Det originale veggtrekket ble imidlertid først skåret ned langs lister og brystning før panelet ble satt opp, og bare smale rester av trekket er funnet liggende igjen bak gerikter. Speilet har nå sannsynligvis fått plasseringen mellom vinduene siden veggtrekket her ble spart. Lag 4: De panelte veggene ble trukket med jutelerret og tapetsert. Både vegger og treplaten på speilet ble dekket med et tapet med et velourisert rankemotiv med stjerneformete blomster i burgunder på en lys beige bunn med burgunderrøde tynne striper. Ifølge forsker Jon Brænne ved NIKU kan tapetet dateres til rundt /- 5 år. Dateringen er gjort både på stilhistorisk og teknisk grunnlag. De tekniske kriteriene er: Tapetet er trykket på uendelig papir som teknisk kunne utføres etter Det er ikke benyttet klutepapir, men cellulosepapir. Det er grunnet for hånd. Det er maskin trykket i limfarge, trolig med håndrulle. Trykkmerker kan sees i jarekanten. Det er glittet. Stripemønsteret er regelmessig og forholdsvis bredt. Det originale malte lerretstrekket er som tidligere beskrevet intakt på veggfeltet mellom vinduene på vestveggen. Muligens ble trekket beholdt fordi speilet var plassert mellom vinduene da panelingen ble utført. Både veggene og platen på speilet ble tapetsert mens feltet mellom vinduene mangler tapetlaget. Lag 5: Det neste tapetet er også et velourtapet med ranker, blomster og klaser i motivet i flere lysegrå valører trykket i limfarge og med velourdetaljer i lys varm brun. Tapetet kan stilistisk dateres til ca , men må her ha vært benyttet etter 1850, jfr. dateringen av første tapet. Platen på speilet har tapetlaget. Lag 6: Tredje tapet er motivmessig et nyrenessansetapet, ca , med mellomgrå bunn og med et spinkelt motiv i gull og slanke bladverk lys grått. Platen på speilet har tapetlaget. En prøve av tapetet oppbevares hos NIKU. Lag 7: Det fjerde tapetet er et limfargetrykk med skråstilte ruteformer og holdt i brune farger. Det kan dateres til ca Platen på speilet har tapetlaget. Lag 8: Lag 7 ble senere overmalt med burgunderrød linoljemaling. Dagens kvartstafflister rundt veggfeltene hører trolig til det burgunderrøde laget. Platen på speilet har det samme fargelaget, og det samme har veggfeltet bak speilet. Det ser dermed ut til at speilet ble fjernet fra plassen mellom vinduene etter tapetperiodene og hengt opp et annet sted i rommet. Lag 9-14: Neste fargelag males inntil kvartstafflistene. Veggene males deretter i fargene lys blågrønn, lys grønn, sterk gul, lys beige, lys grårosa og dagens beige. Kvartstafflistene utspares ikke når veggene senere males igjen, men holdes deretter i veggfargene. Veggfeltet mellom vinduene males som veggene ellers. Det samme gjøres med speilet. Det siste malinglaget på veggfeltet mellom vinduene er lys grønn lagt på i en stopleteknikk. Deretter ser det ut til at speilet finner sin plass mellom vinduene igjen, da de fire ytterste fargelagene på veggene og på speilet ikke finnes på feltet mellom vinduene. Nyere endringer Alle tidligere lag på øst- og sydveggen ble fjernet under forrige rehabilitering, og rupanelet er i dag trukket med et nytt lerret pålimt et malt maskinpapir. Det er derfor få rester bevart av de eldste tapet- og fargelagene. De er bevart i et smalt veggfelt på

15 nordveggen, mellom østlige dørgerikt og brannmuren. I tillegg ble noen biter av tapetlagene tatt vare på. De finnes hos NIKU. Et parti på nordveggen, fra stykket over døren og inn til nordvestre hjørne, er dekket med ca. 4 mm malt trefiberplate. Platen har ikke lerretstrekk, men er dekket av malt veggpapp i dagens farge. Grunnen til at de eldre veggtrekkene ble tatt ned er muligens på grunn av omfattende skader eller sig i trekkene, men det fremkommer ikke i noen rapport. Speilet. Speilet består av et todelt speilglass som er nedfelt i en treplate satt sammen av flere stykker. Denne treplaten er dekorert med gipsornamenter, et guirlander på undersiden av speilglasset og et løvehode på oversiden. En liten kvartsstaffprofil er frest ut langs sidene på platen. Speilet er ikke bevart i sin opprinnelige høyde, men er kappet av i flukt med øvre vindusgerikt. Figur 4 (neste side). Veggfeltet over vinduene er foret ut i flukt med speilet. Speilet passer nå akkurat inn mellom brystningslist, vertikale vindusgerikter og utforet veggfelt over vinduene. En løs bronsemalt halvstafflist er festet langs ytterkantene på speilet. En oppmålingstegning av speilet, utført av arkitekt Jørgen Berner rundt , viser at speilet har vært høyere enn det er i dag. Figur 5 (neste side). På tegningen går speilet opp til gesimslisten langs taket, og det avsluttes i øvre del med en topplist. Den viser i tillegg at partiet over det innfelte speiglasset har vært ytterligere dekorert med et malt, kvadratisk felt med en rund dekorert medaljong i sentrum. Under speilet er det inntegnet et konsollbord tilsvarende det i rom 205. På et fotografi fra 1931 har speilet blitt kappet til dagens høyde. Det er ikke funnet spor etter konsollbordet på brystningen. Vi kan ikke si om øvre del av speilet er blitt kappet i perioden mellom og 1931, eller om J. Berner tegnet speilet slik han antok det opprinnelig så ut. Trolig har speilet hengt i rommet allerede fra Som beskrevet tidligere har platen på speilet alle de tidlige fargelagene som også er funnet på det originale veggtrekket. I tillegg har platen en liten hulkilprofil langs sidene. Denne har vært bronsemalt i flere omganger, noe som tyder på at profilen har vært ment å bli sett, noe som den er i liten grad fra plassen mellom vinduene. Speilet har spor etter tidligere monteringshull. Det ser ut til at speilet ble flyttet til feltet mellom vinduene samtidig med at veggene ble utforet med rupanel og tapetsert. Platen på speilet har de samme tapetlagene som er funnet på veggene, mens feltet mellom vinduene mangler disse. Speilet ser ut til nok en gang ha blitt flyttet, da veggfeltet bak speilet har fargelagene burgunder, grønn, gul og til slutt lys grønn, farger som også finnes på speilet og på veggene ellers. Speilet kan ikke ha blitt tatt ned hver gang veggene skulle males, så årsaken må være at speilet en tid har hengt et annet sted i rommet. Deretter flyttes speilet mellom vinduene igjen. Veggene og speilet males i fargene lys beige, blek grårosa og dagens beige farge. Disse lagene finnes ikke på veggfeltet mellom vinduene. Speilets montering var gjort med to grove skruer festet til de øvre hjørnene av vindusgeriktene. Der den øvre delen av speilplaten ble kuttet ble det brukt limbånd for å holde tapetlagene på plass inntil platen. Limet har med tiden blitt svekket og løsnet fra platen. Tapetene har deretter seget litt, og det har dannet seg deformasjoner langs øvre kant. Ved siste oppmaling ble deformasjonene sparklet over for å gi en planere flate. Brystningen er noe forhugget i høyden. Den er uten speil i fyllingene, noe som avviker fra de resterende brystningene i bygningen. Fargene i bunnen, mørk gråblå fylling mot lysere gråblå ramtre, avviker også noe fra det som er funnet ellers. Både utformingen og fargebruken kan være en indikasjon på at brystningen kan være gjenbruk fra den tidligere bygningen. Brystningen er ellers malt som det resterende treverket i rommet, hvor fargene går i lys beige, brunt, grønt og lys grått. Til første tapetlag over panel og jutestrie ble brystningen malt sandsteinsfarget med bruk av en lys gråbeige linoljemaling. Brannmuren ved pipeløpet har et sekundært pusslag over den opprinnelige kalkpussen. Den originale pussen var hvitkalket i flere perioder. Med det nye pusslaget ble oljemaling introdusert på muren med flere påfølgende fargelag i olje. Muligens skjedde ompussingen samtidig med at veggene ble panelt, noe som medførte endringer inn mot brannmuren. På den ene flaten er det benyttet glassfiberduk til bruk som armering. Duken ligger under siste malinglag. Brannmuren til venstre for pipeløpet har i en periode vært dekket av en kasse som ble bygget for å skjule gjennomgående rør. Kassen dekker en glattpusset brannmur med listverk langs ytterkant og ytterkanten av brystningen. Den er malt beige som vegg og brannmur. En av kassekantene ble dekket med glassfiber før den ble malt. Vinduene er som ellers i bygningen. Geriktene har i alle perioder vært malt som resten av treverket i rommet. Vindussmyg og vindu har vært holdt i lysere farger, som hvitbeige, lys grønnblå, mange hvite lag og lys brunbeige lag. Dørene er utformet som ellers i bygningen. De er i alle perioder malt som treverket ellers i rommet. I perioden med burgunderrøde vegger er denne fargen benyttet på profilene på ramtreet. Gulvet er dekket med et linoleumsbelegg. Tregulvet som ligger under var ubehandlet i en lang periode før det ble malt. Forslag til behandling, råd om valg av farger og malingtyper Alle foreslåtte fargelag beskrives med NCS-fargekoder i Tabell 5 (side 17). Tak og gesims har vært hvite og malt med limfarge. Dagens lateksoverflate beholdes som underlag for nytt oppstryk med hvit limfarge. Ved neste oppussing vaskes dagens limfargelag ned før nytt påføres, og unngår derved den lagvise oppbygningen av malinglag til tykke sjikt. 15

16 Figur 4. Speilet i rom 206. Foto datert Riksantikvaren. Figur 5 (til høyre). Tegning av speilet i rom 206. Udatert tegning av J. H. Berner. Riksantikvaren. Vegg. Det ses som uaktuelt å tilbakeføre rommet til veggens opprinnelig utseende med malt jutestrie. Det finnes bare små rester igjen av det originale jutetrekket, og en slik løsning vil medføre at det kraftige rupanelet må tas ned og nytt trekk strekkes opp. Endringene som panelet førte med seg preger i dag rommets karakter med et lavt relieff mellom veggtrekk og listverk. NIKU vil anbefale å tilbakeføre rommet til perioden da veggene ble kledt med panel og tapetsert, og at det blir laget en kopi av tapetet fra denne perioden. En tapetprøve oppbevares hos NIKU og er stor nok til at det kan lages kopi av mønsteret. Til kopieringen vil vi anbefale å ta kontakt med Christiania Tapet- og Papirverksted ved Victoria Brand. 16

17 Speilet tapetseres med samme tapet som på veggen. Halvstafflisten hører ikke til perioden, og benyttes derfor ikke. Speilet må få en bedre montering til veggen med beslag. Restaurering av speilet er beskrevet i vedlegg 4. Brystningen hvor fargen skulle illudere sandstein, males i en lys gråbeige linoljemaling. Brannmur. Kassen tas ned, og skader i pussen repareres. Muren males med hvit limfarge. Vinduene med smyg og gerikter males i samme lyse gråbeige linoljemaling som brystningen. Dør og dørgerikter males i samme lyse gråbeige linoljemaling som brystningen. Kassen som dekker de vertikale rørføringene langs nordøstre hjørne ved pipestokken må begrenses i størrelse. For at kassen skal synes så lite som mulig må den tapetseres og males som vegg og brystning, og gesimslisten trekkes rundt i øvre kant. Rom 208, 2. etg. Bibliotek Rom 208 og rom 209 har vært benyttet til bibliotek og lesesal. Åpningen mellom rommene er markert med en bred kant langs taket. En grunntegning fra rundt av J. Berner viser at åpningen har vært smalere enn dagens. Den tidligere åpningen kan anes ved vertikale og horisontal sprekk over dagens åpning, og viser at åpningen var høyere og smalere enn dagens. Hvordan åpningen har vært mellom rommene opprinnelig, er det ikke funnet belegg for. Det kan muligens ha vært en tofløyet dør mellom rommene som mellom rom 201 og 202, eller det kan ha vært åpent som mellom rom 108 og 109. Rommet har et fast, lavt skapinteriør under vinduet på sydveggen. De samme skapene er benyttet i rom 209. Resultatet av undersøkelsen med forslag til farger og malingtyper NIKU vil anbefale at skapinteriøret beholdes, og at rommet males i de fargene rommet hadde etter at innredningen ble satt inn. Innredningen er en del av bygningshistorien som viser Tabell 5 Rom 206: Farger, fargekoder og malematerialer Bygningselement Farge og bindemiddel NCS-kode Tak og gesims Hvit limfarge 0500-N Vegg Velourtapet i burgunder og beige, limfargetrykk Kopi Brystning Lys brunbeige linoljemaling 2005-Y30R/2010-Y30R Brannmur Hvit limfarge 0500-N Innvendig vindu, smyg og gerikt Lys brunbeige linoljemaling 2005-Y30R/2010-Y30R Yttervindu Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Dør Lys brunbeige linoljemaling 2005-Y30R/2010-Y30R Gulvlist Lys brunbeige linoljemaling 2005-Y30R/2010-Y30R rommets funksjon som bibliotek og bør derfor tas vare på. Det er ingen datering på innredningen, men rent stilistisk kan den være fra slutten av tallet. Tabell 6. Tak og gesims har vært hvite og malt med limfarge. Dagens lateksoverflate mattes og beholdes som underlag for nytt hvit limfargeoppstryk. Ved neste oppussing vaskes det limfargelaget som nå påføres ned før nytt strykes på, og man unngår derved den lagvise oppbygningen av malinglag til tykke sjikt. Veggene var opprinnelig malt i en lys grå limfarge, men ble senere malt i flere omganger med gule farger både i limfargemaling og linoljemaling. Veggene har også hatt en varm brun farge. Strie og malt papp ble fjernet på 1970-tallet, noe som har medført at en del informasjon om farge- og tapetlag er borte. En malt sjablonert bord med eikeløv som løper langs gesimsen kom fram bak tapetlagene. Tabell 6 Rom 208: Farger, fargekoder og malematerialer Avskallingene i malinglaget langs nordvestre hjørne skrapes først for all løs maling før overflatebehandling. Veggene males i en lys gulbeige limfarge. Fast skapinnredning. Innredningen har vært holdt i lys brune og lyse grå farger samt hvite lag. Platen har i tillegg hatt en klar blå farge. Glassfiberstrien fjernes fra platen. Skapinnredningen males lys brungrå med lys gråbeige plate, samme farge som på vinduene. Vinduet har vært holdt i lys brune og lyse grå farger samt hvite lag. Gerikten har i tillegg vært blåmalt som platen over skapene. Vinduet males i lys gråbeige linoljemaling som stemmer tidsmessig med oppussingsperioden på slutten av 1900-tallet. Bygningselement Farge og bindemiddel NCS-kode Tak og gesims Hvit limfarge 0500-N Vegg Gubeige limfarge 0510-Y20R/1030-Y20R Skapinteriør Lys brungrå linoljemaling 3010-Y50R/4010-Y50R Plate over skapinteriør Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Innvendig vindu, smyg og gerikt Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Yttervindu Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Dør Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Gulvlist Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R 17

18 Dørene og dørgeriktene Dør og dørgerikter har hatt fargene grå, lys blågrønn, oker, brun og hvit. Dørene males i samme farge som vindusgeriktene. Gulvlisten er ny, og det finnes ingen holdepunkter for tidligere farger på gulvlist i rommet. Gulvlistene ellers i bygningen er malt som brystningene, og det anbefales at listen males lik skapene. Gulv. Linoleumbelegget fjernes. Tregulvet slipes og grønnsåpebehandles. Rom 209, 2. etg., Bibliotek Rommet har vært benyttet til bibliotek. Åpningen mot rom 208 er beskrevet foran under rom 208. Rommet har som rom 208 et fast lavt skapinteriør. Skapene dekker hele nordveggen. Bak skapene er veggene heltrukket med strie fra gulv til tak. Den originale gulvlisten er intakt bare bak skapene. Resultatet av undersøkelsen med forslag til farger og malingtyper NIKU vil anbefale at skapinteriøret som er fra rommets periode som bibliotek beholdes, og at rommet males i de fargene rommet hadde etter at innredningen ble satt inn. Innredningen er en det av bygningshistorikken som viser rommets funksjon som bibliotek, og bør derfor tas vare på. Etter at den innledende fargeundersøkelsen var avsluttet, ble det veggfaste skapinventaret i rommet demontert. Veggene bak ble da frilagt for nærmere undersøkelser. Tabell 7. Tak og gesims har vært hvite og malt med limfarge. Dagens lateksoverflate beholdes som underlag for Tabell 7 Rom 209: Farger, fargekoder og malematerialer nytt hvit limfargeoppstryk. Ved neste oppussing vaskes dagens limfargelag ned før nytt påføres, og man unngår derved den lagvise oppbygningen av malinglag til tykke sjikt. Vegg. Veggfeltet bak skaprekken ble frilagt da skapene ble demontert for å omplasseres. Det første malte laget på veggtrekket er et lyst brunbeige lag linoljemaling. Veggene males gulbeige som var et av de første fargelagene etter at innredningen ble satt inn. Veggen har ellers vært holdt i fargene oker, grå, beige og brun. Veggen mot rom 210 har nyere trekk bestående av strie og malt veggpapp. Det er få fargelag på pappen. Det gjøres reparasjoner i det nyere trekket med revet papp som limes over revnene og sparkles lett over. Fast skapinnredning har vært lys brungrå, og har ellers hatt hatt fargene lys grå, varm brun og hvit. Innredningen males med linoljemaling i fargene lys brungrå med lys brunbeige plate, samme farge som på vinduene. Brannmuren ligger i sydøstre hjørne mot rom 208. Dagens pusslag er sekundær, og den har i flere faser hatt den samme fargeholdningen som veggene. Brannmurslisten langs venstre side har de samme fargelag som muren. Den opprinnelig murpussen ligger intakt under, og den originale muroverflaten var opprinnelig kalkhvittet. Brannmuren males lys gulbeige som veggen. Brannmuren har hatt fargene gråbrun, hvit og gul. Bygningselement Farge og bindemiddel NCS-kode Tak og gesims Hvit limfarge 0500-N Vegg Gubeige limfarge 0510-Y20R/1030-Y20R Skapinteriør Lys brungrå linoljemaling 3010-Y50R/4010-Y50R Plate over skapinteriør Lys brunbeige linoljemaling 2005-Y30R/2010-Y30R Innvendig vindu, smyg og gerikt Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Yttervindu Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Dør Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Gulvlist Lys gråbeige linoljemaling 2005-Y20R Vinduene har hatt fargene lys beige, lys brunbeige, lys oker, hvit. Vinduene males i lys brunbeige linoljemaling. Dørene og dørgeriktene males i samme farge som vindusgeriktene. Gulvlisten males i samme farge som skapene. Gulv. Linoleumsbelegget fjernes og tregulvet slipes og grønnsåpebehandles. Den originale gulvlisten som er fremkommet etter at skaprekken ble tatt ned vil bli undersøkt nærmere Møblering Som del av prosjektet fikk interiørarkitekt Kay Staaland i oppdrag fra Riksantikvaren å bistå med valg av møbler og gardiner i rom 206, 208 og 209. Oppdraget var å tilpasse innredningen til rommenes karakter og finne møbler som passet rommene i tid og miljø. Forslaget var å benytte gode stilkopier og er gjengitt som vedlegg 3. Rommene var satt i stand etter fargeholdningen fra tidlig til midten av 1800-tallet. Da resten av bygningen var preget av 1700-tall, ble det foreslått å velge møbler fra slutten av 1700-tallet. Et svensk firma som lager gode kopier etter eksakte oppmålinger og som er godkjent av Riksantikvarieämbetet i Sverige ble foreslått. Møbleringsplan Rom 209 skal benyttes til matsal. Det ble foreslått å benytte en type slagbord som ikke tar stor plass når det står sammenslått langs veggene, og hvor flere bord kunne settes sammen i store lengder ved behov. To av bordene har en avrundet klaff til å plasseres i endene av langbordet. Rom 208 kan brukes til utvidelse av langbordet. Overflødige stoler settes langs veggene som skikken var. Rom 206 kan benyttes til servering av kaffe etter middag. I de to sistnevnte rommene skal det ellers være tre sittegrupper, noen med runde bord i 72 cm høyde for å tilpasses stolene som skulle benyttes i alle rom. Stolene skal ha armlen i matsalen. Møbelstoffer og gardiner er foreslått. Forslaget til Kay Staaland ble godkjent av RA og FBT. Brukerne ved 18

19 Krigsskolen mente imidlertid at forslaget ble for dyrt og tok på eget initiativ kontakt med møbelleverandøren som leverte andre møbler til bygningen. Kay Staalands møbelplan ble forsøkt fulgt, men intensjonen i planen ble ikke forstått. Matsalbordet er nå et bord med tre innleggsskiver og med avrundete kortender slik at det ikke kan utvides ytterligere. Småbord i matsalen har for lav høyde og passer ikke til stolene. Utformingen av møblene er dårlige etterligninger av gustavianske stilmøbler; for spinkle og med for lys og ensformig lasering. Møbelstoffene er imidlertid gode. Konklusjonen er at møbelvalget ikke viser forståelse for et bevaringsverdig miljø. Det er derfor viktig å dra veksler på disse erfaringene for å unngå lignende resultat i fremtiden. Krigsskolens gamle bygning var gjennom hele 1700-tallet en av landets fornemste byboliger. Ikke minst var dette tilfelle etter Storms ombygging i 1760-årene og frem til Jess Ankers konkurs i Etter dette opphørte huset å fungere som et privat hjem, og få år senere ble bygningen tatt i bruk som offentlig institusjon. Bygningen er i dag et av svært få bypaléer som er bevart her til lands. I norsk sammenheng er interiørene blant de fremste i sitt slag fra denne perioden. Den samme høye kvaliteten har opprinnelig avspeilt seg i husets møbler, tekstiler og annet innbo. For å unngå lignende situasjoner i fremtiden, som den i rom 206, rom 208 og rom 209, bør det vurderes å få utarbeidet en helhetlig møbleringsplan for bygningen sett under ett, med retningslinjer for anskaffelse av møbler, tekstiler og annet innbo. I utarbeidelsen av en slik plan bør det trekkes inn kunsthistorisk kompetanse med spesialkunnskap om norsk innredningskunst i siste halvdel av 1700-tallet. En slik plan bør om mulig ta utgangspunkt i de dokumenterte historiske forhold. Mulighetene for å supplere de historisk viktige interiørene med innbo fra tiden eller kopier av tidsriktig inventar fra 1700-tallets Christiania bør vurderes. En slik plan vil bidra til å klarlegge hva det enkelte rom skal formidle/representere og på den måten bidra til å øke bevisstheten og interessen for Krigsskolens unike interiører. 2.2 Eksteriør Figur Fargeundersøkelser av fløybygningenes fasader med forslag til tiltak I 1972 ble veggene på paleet og østfløyen fargeundersøkt av Odd Helland. Deretter ble kalkpussen med alle fargelag hakket ned, og veggene samt sokkelen ble slammet med sement. Veggene ble malt gule, soklene malt lys grå og vinduene grå, alt med alkydmaling. Små rester av det originale pusslaget finnes imidlertid intakt langs gesimsen, langs taket og hjørnet mot sydfløyen. Figur 6. De enkelte bygningene i anlegget. Udatert oppmålingstegning av J. H. Berner. Riksantikvaren. 19

20 Dagens undersøkelser av puss- og malinglag ble gjort på syd- vest- og østfløyenes fasader inn mot bakplassen. Undersøkelsene ble utført av NIKU, og ny fasadebehandling ble gjort på grunnlag av undersøkelsene. Følgende bygningselementer ble undersøkt: Fasadenes originale pusslag og materialsammensetning. Fasadenes fargelag og malematerialer. Sydfløyens fasade: Vegg, sokkel, vindu, dør og port. Vestfløyens fasade: Vegg, sokkel, vindu, dør. Østfløyens fasade: Vegg og sokkel. 12 Registrering av fasadenes bevaringstilstand. Bygningenes utvendige fargehistorikk ble kartlagt gjennom fargeundersøkelser av fasadenes puss- og fargelag. Deretter ble alle malinglag på veggene fjernet med kjemiske malingfjerningsmidler ned til mineralsk underlag. Som dokumentasjon ble det satt igjen små kvadrater med alle fargelagene bevart. Etter avdekkingen viste det seg imidlertid at noen av kvadratene var satt av på sementreparasjoner og derfor manglet eldre fargelag. Treverk ble skrapt ren for løs maling. Fasadenes tilstand med skader og eldre reparasjoner kunne nå registreres. Fargeundersøkelsesmetode Metoden er den samme som beskrevet under innvendig fargeundersøkelse. Kalkfargelagene er fargekodet etter det svenske Riksantikvarieämbetets anvisning for blanding av kalkmelk og pigment (Kalkfärglikaren). 13 I reseptene anvises hvilken mengde pigment som benyttes i forhold til kalkmelk. Fargene på treverket er fargekodet etter NCS-S fargesystemet (Natural Colour System). Fargene presenteres i rekkefølge fra bunnmaterialet og opp til dagens lag. Sparkellag og grunningslag er ikke tatt med. De første fargelagene på syd-, vest- og østvegg var kalkbaserte. Senere fargelag ble utført med olje-, alkyd- og plastbasert maling. De yngre fargelagene er ikke blitt forsøkt knyttet opp mot kjente dateringer i bygningens historie. 20 Dokumentasjon av fargeundersøkelsen: Fargeundersøkelsen av de enkelte bygningselementene er dokumentert i skjemaform som beskriver stratigrafien på undersøkelsespunktene. Se Dokumentasjonsoversikt i Vedlegg 4. Sydfløyens fasade Sydfløyen av vinkelbygningen bygget på 1700-tallet, trolig samtidig med paleet. Pusset vegg og sokkel Avdekkingen viste at en god del av den originale overflaten var intakt under mange lag med maling. Teglsteinsveggen var overtrukket med et tynt, ujevnt og gjennomfarget pusslag i en lys gul farge. Avdekkingen av originalpussen viser også at vinduene på hver side av porten opprinnelig har vært brede portåpninger tilsvarende dagens port. Ifølge branntaksten fra 1827 var bygningen mot syd vært stall og fjøs, så med stallfunksjon virker det sannsynlig med tre porter inn i bygningen. Senere, med bruksendring av bygningen, ble åpningene redusert og vinduer satt inn. Døren vest for portene har sin opprinnelige størrelse. Alle reparasjonene på veggene er utført med sementholdig puss. Sokkelen er bygget opp av bruddsten. Det er lite rester av original puss på bruddsteinen som er ommurt med sement. Fargelag på vegg og sokkel På pussen ligger det ovenfor nevnte gjennomfargete gule finpusslaget, muligens er fargen fremkommet ved at det er brukt mursteinsmel laget av finknust gul stein. I laget finnes også rødbrune korn, trolig rød murstein. På det gjennomfargete gule kalklaget ligger et tynt, litt lysere lag med oppmalte mursteinsfuger. Fugene er svarte, sannsynligvis trekullsvart. De malte fugene følger stort sett fugene på mursteinsveggen under. Enkelte steiner mellom fugene er rødfarget, muligens med rød mursteinsmel. Figur 7. Den originale overflatebehandlingen er fotodokumentert i svart/hvit og dias, og områdene med fugetegninger er i tillegg kalkert av. Pussbehandlingen kan være en referanse til hvordan veggene på paleet har vært behandlet. I dag er de slemmet med sementpuss. Langs kanten i portåpningen inn til portrommet ligger et tykkere kalklag i samme farge som veggen, men uten oppstreking av fuger. Veggene ble deretter påført et tynt grålig kalkslammingslag. Over dette ligger et kalkpusslag med et lys gult kalkfargelag, et lag som gjenfinnes som det første overflatelaget på vestfløyens vegg. Deretter males veggene med linoljemaling, først med en mellommørk gråbrun, så brun og deretter følger mange lag i lys gulbeige og lys oker i forskjelline lyse nyanser. De siste lagene er malt med moderne, tettere plast- og alkydbasert maling. Det ser ut til å ha vært malt en ca. 120 cm høy brystning i flere omganger i partiet mellom portåpningen på sydfløyens fasade, langs muren mot vest inntil vestfløyens fasade. Sokkelen har få spor av original puss. Restene viser at pusslag og første fargelag er identisk med veggen, med tynn og bindemiddelrik kalkpuss med et lys gult kalklag over. Deretter følger en lys varm rødbrun kalkfarge. Neste lag er mørk gråbrun, og deretter lys gråoker. Sokkelen males så svart med linoljemaling. Etter dette følger lys gulbeige lag, mørk brun, mørk rødbrun, mørk varm brun, to lys okerlag, mørk brun, to gul okerlag og mørk brun. Malingtypene benyttet i malingstrukturen følger veggen. Etter det første kalklaget er det benyttet oljemaling fram til de siste lagene som er malt med moderne, tettere plast- og alkydbasert maling. Fargelag på vindu Vinduene er ikke originale. Muligens ble vinduene skiftet til dagens samtidig med paleets utskiftninger av vinduer rundt Det første fargelaget er et varm brunt linoljelag. Fargene på begge sidefløyenes vinduer er de samme. Vinduene beholder en mørk brun farge i 4-5 lag, før fargen skifter til lys beigeoker i 2-3 lag. Deretter følger noen okerfargete lag med plast- og alkydbasert maling. Fargelag på dør Den tofløyete døren har olivengrønn oljemaling i bunnen. Deretter følger mørk brungrønn, mørk brun, rødbrun,