Ukens statistikk 29. mai - 2. juni 2000

Transkript

1 Ukens statistikk 29. mai - 2. juni Ny statistikk Avfallsregnskap for glass, Befolkningsstatistikk. Fødte, Hotellstatistikk, april Jegerregister, 1999/ Jordbruksteljing Gartneri og hagebruk. Frilandsgrønsaker, frukt og bær. Førebels tal Utdanningsstatistikk. Innvandrernes utdanningsnivå, Arbeidstakerstatistikk for innvandrere, 4. kvartal Befolkningsstatistikk. Flyktningar, 1. januar Jordbruksteljing Gartneri og hagebruk. Veksthus. Førebels tal Lønnsstatistikk. Statens embets- og tjenestemenn, per 1. oktober Prisindeks, bruktbolig. Foreløpige tall, 1. kvartal Husdyrhald. Førebels tal, per 31. desember Investeringsstatistikk. Industri, bergverksdrift og kraftforsyning, 2. kvartal Investeringsstatistikk. Olje- og gassvirksomheten, 2. kvartal

2 Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Marianne Tønnessen og Torbjørn Tjernsberg. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- inkl. mva. Enkeltnr. kr 30,- inkl. mva. ISSN: Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk fungerer som en ukentlig oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste. Der blir all ny statistikk presentert under navnet Dagens statistikk, som er en integrert del av hjemmesiden på webtjenesten. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: I Dagens statistikk presenteres all ny statistikk fra SSB. Statistikken dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: Telefaks: E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: Telefaks: Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: /43. Telefaks: Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

3 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Avfallsregnskap for glass, prosent av glasset gjenvinnes I 1998 oppsto det i overkant av tonn glassavfall i Norge. Omkring tonn, eller vel 26 prosent, ble gjenvunnet. Dette er en svak økning fra året før. Praktisk talt alt glass som gjenvinnes er emballasje. Vi gjenvinner hele 80 prosent av glassemballasjen. Beregnet mengde glassavfall, etter behandling. Tonn Glassavfall i Norge, etter produkttype Tonn Tonn Elektriske og elektroniske produkter 6 pst. Andre produkter 16 pst. Emballasje 36 pst Møbler og inndredning 1 pst. Transportmidler 3 pst Gjenvunnet Deponert 1998 Bygninger 38 pst. Mer glassavfall Glassavfallsmengden steg fra knapt tonn i 1993 til over tonn i 1996, for deretter å gå tilbake igjen fra 1996 til Tre faktorer forklarer denne trenden. For det første har avfallsmengdene generelt økt i Norge i perioden. For det andre foregikk det omfattende utfasing av glassflasker i bryggerinæringen på midten av 1990-tallet. Den tredje faktoren er den ekstraordinære vrakpanten i 1996, som førte til en tredobling av mengden bilglass dette året sammenlignet med årene før. Emballasje gjenvinnes, bygningsglass på fyllinga Nær tonn, eller vel 26 prosent av glassavfallet, ble gjenvunnet i Gjenvinningsnivået har, bortsett fra en topp i 1994, ligget på rundt 25 prosent, med en svak stigning de siste årene. Denne stigningen har likevel ikke vært stor nok til å hindre at mengdene av glass på søppelfyllingene har økt i perioden sett under ett. Så å si alt glass som gjenvinnes er emballasje som blir innsamlet og gjenvunnet av Norsk glassgjenvinning. Gjenvinningsprosenten for emballasje steg til 72 i 1998 og passerte 80 i Norsk glassgjenvinning har også tatt imot noe bygningsglass, men dette er en ordning som er på vei ut. I 1999 var mengden bygningsglass som ble gjenvunnet kun på 32 tonn. Det foregår ikke gjenvinning av annet glass i Norge. Siden materialgjenvinning er eneste alternativ til deponering, betyr dette at nær tre firedeler av alt glassavfall i Norge i dag havner på søppelfyllingene. Brukes i betong Glassgjenvinningsmiljøet i Norge har vært aktivt med å finne bruksområder for innsamlet glass. Mye innsamlet glass blir omsmeltet og brukt i produksjon av nytt glass, noe går til produksjon av isolasjonsmateriale (glassull) og i den senere tid er glass i økende grad også tatt i bruk i bygge- og anleggsprosjekter. Eksempler på dette er tilsetting av finknust glass i betong (glassbetong), produksjon av skumglass eller bruk av grovknust glass som stabiliserings- og isolasjonsmasse, for eksempel i veier eller rundt gassbrønner på avfallsfyllinger. Den sistnevnte behandlingsformen ble godkjent av myndighetene som materialgjenvinning høsten 1999, men er ikke ført som gjenvinning i dette regnskapet. Mengden som ble brukt til stabilisering av gassbrønner var tonn i Bygningsglass og emballasje viktigst De viktigste produkttypene av glass er emballasje og bygningsglass. Disse utgjorde henholdsvis 36 og 38 Ukens statistikk nr. 22/2000 3

4 Avfallsregnskap for glass, Dagens statistikk Beregnet mengde glassavfall, etter opprinnelse. Tonn Tonn Bygge- og anleggsvirksomhet Husholdninger 1994 Industri Tjenesteyting og annet prosent av glassavfallsmengden i Sanitær- og husholdningsprodukter utgjør den tredje største andelen med nær 12 prosent av glassavfallsmengden. Tidsserien for produktfordelingen er preget av utfasing av glassflasker som avtok fra 1996 til 1998, økning i byggeaktiviteten i hele perioden og en nedgang i mengden av andre produkter som snudde til en økning i Også den uvanlig store mengden vrakede biler i 1996 gjenfinnes i form av store mengder bilglass dette året. Det har i den senere tid vært interesse for hvordan bygningsglass blir håndtert som avfall. Dette har først og fremst sammenheng med at visse typer vinduer inneholder polyklorerte bifenyler (PCB). PCB, som kan nedsette formeringsevnen og fremkalle kreft, inngikk i lim som ble benyttet til tetting av vinduer fra rundt midten av 1960-tallet frem til Mye av dette glasset er allerede kassert, og siden bygningsglass er antatt å ha en gjennomsnittlig levetid på rundt 30 år, vil ventelig det meste av PCB-holdig bygningsglass være ute av bruk i løpet av fem til ti år. I dag blir så å si alt bygningsglass i Norge deponert. 42 prosent fra husholdninger Mesteparten av glassavfallet kommer fra husholdninger (42 prosent) og bygge- og anleggsvirksomhet (33 prosent). Tjenesteytende næringer står for 14 prosent og industrien for 10 prosent av glassavfallet. De resterende næringene har bare små mengder glassavfall. I perioden sett under ett har husholdningenes andel av glassavfallet økt, mens næringenes relative bidrag har sunket. 65 prosent av husholdningenes glassavfall er emballasje. Industrien har også stor andel emballasje i sitt glassavfall, 73 prosent. Av glassavfallet som oppstår i bygge- og anleggsnæringen, er 97 prosent bygningsglass. Dette er et beregnet tall, og er basert på en antagelse om at 90 prosent av bygningsglassavfallet oppstår i bygge- og anleggsnæringen. I de tjenesteytende næringene utgjør andre produkter halvparten av glassavfallet. Sanitær- og husholdningsprodukter er den største gruppen av andre produkter. Dette består for det meste av drikkeglass og ulike pyntegjenstander av glass. Usikre tall Tallene er hentet fra beregninger gjort i Statistisk sentralbyrås avfallsregnskap. En rekke ulike datakilder og beregningsmetoder er benyttet, og det må bemerkes at deler av tallmaterialet er svært usikkert. De nye beregningene i avfallsregnskapet for glass innebærer at tallene i foregående utgaver av regnskapet for en stor del er revidert. Beregnet mengde glassavfall, etter produkttype og opprinnelse Tonn I alt Husholdning Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverk og utvinning Industri Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteyting og annet I alt Emballasje Bygninger Transportmidler Møbler og inndredning Elektriske og elektroniske produkter Andre produkter Ukens statistikk nr. 22/2000

5 Dagens statistikk Avfallsregnskap for glass, Tabell 1 Beregnet mengde glassavfall, etter behandling. Tonn I alt Gjenvunnet Deponert Tabell 2 Glassavfall i Norge, etter produkttype. Tonn I alt Emballasje Bygninger Transportmidler Møbler og inndredning Elektriske og elektroniske produkter Andre produkter Av dette Sanitær- og husholdningsprodukter Produkter til vitenskapelig, teknisk eller medisinsk bruk Andre produkter Tabell 3 Beregnet mengde glassavfall, etter opprinnelse. Tonn og prosent I alt Tonn Husholdninger Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Tjenesteyting og annet Prosent Husholdninger ,3 37,2 35,0 37,5 38,8 42,0 Industri ,2 12,0 14,3 13,6 12,3 10,4 Bygge- og anleggsvirksomhet ,1 34,5 31,2 30,3 32,2 33,3 Tjenesteyting og annet ,3 16,4 19,5 18,6 16,8 14,3 Ukens statistikk nr. 22/2000 5

6 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Befolkningsstatistikk. Fødte, 1999 Fedre tre år eldre enn mødre Barn født i fjor hadde en far som i gjennomsnitt var 3,0 år eldre enn mor. Foreldre i Oslo og Akershus var de eldste. Nesten flere ble født i 1999 enn året før, slik at tallet på levendefødte nådde over Omtrent halvparten hadde ikke-gifte foreldre. Foreldrenes hypotetiske 1 fødealder, etter fylke Alder Hele landet 01 Østfold 02 Akershus 03 Oslo 04 Hedmark 05 Oppland 06 Buskerud Mors fødealder 07 Vestfold 08 Telemark 09 Aust-Agder 10 Vest-Agder 11 Rogaland 12 Hordaland 14 Sogn og Fjordane 15 Møre og Romsdal 16 Sør-Trøndelag 17 Nord-Trøndelag 18 Nordland 19 Troms 20 Finnmark Fars fødealder 1 Hypotetisk fødelader er ikke påvirket av variasjoner i størrelsen på årskullene. Aldersforskjellen mellom fedre og mødre var jevnt over minst på Østlandet og i sør-vest, med unntak av Oslo, der den var aller høyest, 3,4 år. Nybakte fedre i Oslo i 1999 var klart eldre enn i andre fylker, og vel to år mer enn i Telemark, som hadde de yngste fedrene. Mødrene i Oslo var 1,4 år eldre enn de yngste, de i Vest-Agder og Nordland. På landsbasis er mødrene blitt bare ubetydelig eldre de siste to årene, mens de tidlig på 1970-tallet var hele 2,6 år yngre enn nå. Beregningene er gjort slik at tallene ikke er påvirket av ulik aldersfordeling eller av størrelsen på årskullene. Observert alder Direkte beregnet (observert) gjennomsnittlig fødealder for kvinner var 29,5 år på landsbasis i 1999, mens fedrene var 32,4 år. I Oslo og Akershus var kvinnene i gjennomsnitt godt over 30 år og mennene tilsvarende over 33 år. Økt fruktbarhet I 1999 kom levendefødte til verden her i landet, eller 950 flere enn i Dette svarer til 1,85 barn per kvinne (samlet fruktbarhetstall), mot 1,81 året før. Blant europeiske land hadde bare Albania (2,5), Island (2,05) og Irland (1,93) høyere fruktbarhet enn Norge i I Sverige er fruktbarheten stadig rekordlav, 1,5 barn per kvinne, men ligger likevel over gjennomsnittet i EU (1,4). Fruktbarheten økte i nesten alle fylker fra 1998 til Bare Rogaland og Sogn og Fjordane nådde helt opp mot reproduksjonsnivået på 2,08 barn per kvinne, men Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Finnmark Flerfødsler per fødsler Ukens statistikk nr. 22/2000

7 Dagens statistikk Befolkningsstatistikk. Fødte, 1999 fulgte like etter. Østlandet har stadig lavest fruktbarhet, idet alle fylker unntatt Akershus hadde samlet fruktbarhetstall mellom 1,75 og 1,68. Den økte fruktbarheten gjaldt alle over 25 år, men særlig aldersgruppen år. Tenåringer får stadig færre barn. Fruktbarhetsraten for disse var i 1999 bare halvparten så stor som 18 år tidligere. Mange tvillingfødsler Det ble i fjor registrert flere flerfødsler enn noen gang siden statistikken ble introdusert i 1856, hele Andelen flerfødsler, 18 per fødsler, blir dermed nesten dobbelt så stor som for 20 år siden, da den var lavest. Tvillingfødslene talte i alt 1 031, som er 100 flere enn noe tidligere år. Derimot var det færre trillingfødsler enn de siste årene, 22 mot opptil 32 tidligere på 1990-tallet. Omtrent halvparten "utenfor" Omtrent halvparten av de fødte ble født utenfor ekteskap i Norge, idet 49 prosent av foreldrene ikke var gift med hverandre da fødselen fant sted. Andelen født utenfor ekteskap er blitt tidoblet siden De høyeste andelene registrert i 1998 hadde Island (64 prosent), Sverige (54) og Estland (52). Få dødfødte De 241 dødfødte i 1999 utgjorde 4,1 dødfødte per fødte. Nivået, som er lavt og stabilt, er det halve av hva det var for 25 år siden. Ukens statistikk nr. 22/2000 7

8 Befolkningsstatistikk. Fødte, 1999 Dagens statistikk Tabell 1 Levendefødte og dødfødte Årsgjennomsnitt. År Levendefødte Dødfødte 1 Av dette utenfor ekteskap Levende fødte gutter Levendefødte I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter Dødfødte per 100 jenter , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,6 1 Tallene fra og med 1984 avviker litt fra dem som seinere blir publisert i NOS Helsestatistikk. 8 Ukens statistikk nr. 22/2000

9 Dagens statistikk Befolkningsstatistikk. Fødte, 1999 Tabell 2 Enkeltfødsler og flerfødsler Årsgjennomsnitt År Fødsler i alt Enkeltfødsler Flerfødsler Tvillingfødsler Trillingfødsler Flerfødsler per fødsler , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,0 1 Fødslene omfatter både levende- og dødfødte. 2 Medregnet en firling- og en femlingfødsel i femårsperioden. 3 Medregnet to firlingfødsler i femårsperioden. 4 Medregnet en femlingfødsel. 5 Medregnet to firlingfødsler. 6 Medregnet en firlingfødsel. 7 Medregnet fire firlingfødsler i femårsperioden. 8 Medregnet tre firlingfødsler. 9 Medregnet åtte firlingfødsler i femårsperioden. Ukens statistikk nr. 22/2000 9

10 Befolkningsstatistikk. Fødte, 1999 Dagens statistikk Tabell 3 Aldersavhengige fruktbarhetsrater og samlet fruktbarhetstall Årsgjennomsnitt År Levendefødte per kvinner Kvinnenes alder Samlet fruktbarhetstall ,9 178,0 177,3 112,7 58,1 18,7 1,3 2, ,7 175,1 164,6 98,5 48,7 14,1 1,0 2, ,0 151,8 140,6 73,7 31,3 7,6 0,4 2, ,9 115,5 120,7 62,4 22,1 4,4 0,2 1, ,5 99,4 122,6 67,2 22,3 3,9 0,2 1, ,8 93,2 136,9 85,2 27,3 4,4 0,2 1, ,2 82,6 137,7 100,2 37,2 5,6 0,2 1, ,8 107,0 120,5 63,0 22,0 3,9 0,2 1, ,0 104,7 123,0 65,8 22,4 3,8 0,3 1, ,7 97,3 120,3 67,8 22,4 3,6 0,2 1, ,2 93,9 123,7 68,2 22,2 4,1 0,2 1, ,8 94,0 125,5 70,9 22,7 4,2 0,2 1, ,2 93,2 129,4 74,4 22,2 4,1 0,2 1, ,7 91,0 131,7 79,7 24,6 4,1 0,3 1, ,2 94,3 138,6 85,1 27,7 4,6 0,2 1, ,7 94,0 140,6 91,3 29,7 4,4 0,1 1, ,1 93,4 144,0 95,2 32,3 4,7 0,3 1, ,7 89,7 140,3 98,3 34,3 5,1 0,2 1, ,0 85,7 137,5 98,3 35,2 5,3 0,2 1, ,0 81,8 134,8 99,0 37,1 5,7 0,3 1, ,4 77,9 135,7 101,6 39,1 5,8 0,2 1, ,5 77,5 134,3 103,6 40,2 6,2 0,2 1, ,5 75,3 135,9 106,7 41,4 6,5 0,2 1, ,7 72,6 131,6 106,3 42,8 6,9 0,2 1, ,4 68,7 128,2 105,0 43,3 6,9 0,2 1, ,7 68,3 129,3 110,3 44,1 7,0 0,2 1,845 1 Sum av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater år. Antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer ved og at dødsfall ikke forekommer. 10 Ukens statistikk nr. 22/2000

11 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Hotellstatistikk, april 2000 Nedgang for hotellene Norske hoteller hadde 1,031 millioner overnattinger i april 2000, mot 1,146 millioner i april i fjor. Dette var en nedgang på 10 prosent. Både innenlands- og utenlandsmarkedet viste svikt sammenlignet med april Alle de store utenlandsmarkedene viste nedgang i trafikken. Svikten kom i første rekke fra Sverige, men også Storbritannia "sviktet" norske hoteller i april. Antall svenske overnattinger ble redusert med om lag 40 prosent, mens nedgangen for Storbritannia var på om lag 26 prosent sammenlignet med april Nedgangen i trafikken fra innenlandsmarkedet var på 6 prosent, fra overnattinger i april 1999 til overnattinger i april i år. Påsken i 1999 falt delvis i første del av april måned, mens den i 2000 i sin helhet falt først i slutten av april måned. Sammenligninger av hotellenes trafikk i april 2000 og april 1999 må foretas med dette utgangspunkt. Nedgang hittil i år Trafikken så langt i 2000 er redusert med 3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Årsaken er svikt i trafikken fra utenlandsmarkedet, som hittil i år har blitt redusert med 7 prosent, mens innenlandsmarkedet er redusert med 1 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Flere tomme rom Sammenlignet med april i fjor har det vært en viss økning i tilgjengelig kapasitet, både i antall bedrifter, senger og rom. En økning i den tilgjengelige romkapasiteten, kombinert med en nedgang i solgte rom, førte til at hotellenes kapasitetsutnytting for rom gikk ned fra 49,4 til 41,0 prosent. Det var noe over færre solgte rom i april 2000 i forhold til tilsvarende måned i Hotellenes utnytting av sengekapasiteten gikk ned fra 33,7 prosent i april 1999 til 30,0 prosent i april Økt rompris, lavere losjiomsetning Den gjennomsnittlige oppnådde prisen per rom var i april i år 704 kroner. Tilsvarende tall i april i fjor var 697 kroner. Selv med økning i romprisen gikk losjiomsetningen ned, fra 543 millioner kroner i april 1999 til 460 millioner kroner i april Tabell 1 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Åpne bedrifter, senger og rom, etter fylke. April og 2000 Bedrifter Senger Rom I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 22/

12 Hotellstatistikk, april 2000 Dagens statistikk Tabell 2 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet. Januar - april og april og 2000 Januar - april April Endring i prosent Endring i prosent I alt Norge Utlendinger i alt Sverige Danmark Finland Island Storbritannia Nederland Tyskland Frankrike Spania Sveits Italia Østerrike Belgia Portugal Hellas Irland Luxembourg Tyrkia Polen Tsjekkia Slovakia Ungarn Europa ellers USA Canada Mexico Latin-Amerika ellers Australia New Zealand Japan Asia ellers Afrika Andre land Tabell 3 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger og kapasitetsutnytting, etter fylke. April og Overnattinger Kapasitetsutnytting Overnattinger Kapasitetsutnytting Av dette Av dette I alt Senger Rom I alt Senger Rom utlendinger utlendinger I alt ,7 49, ,0 41,0 Østfold ,4 49, ,7 36,8 Akershus ,8 59, ,2 43,9 Oslo ,4 66, ,1 54,3 Hedmark ,0 37, ,8 36,1 Oppland ,9 39, ,7 35,1 Buskerud ,3 49, ,2 44,2 Vestfold ,9 49, ,2 36,8 Telemark ,0 41, ,6 33,1 Aust-Agder ,0 35, ,1 33,3 Vest-Agder ,3 54, ,0 39,8 Rogaland ,9 65, ,6 44,6 Hordaland ,6 48, ,8 43,1 Sogn og Fjordane ,8 31, ,2 25,5 Møre og Romsdal ,8 49, ,6 40,3 Sør-Trøndelag ,9 48, ,9 45,0 Nord-Trøndelag ,3 46, ,5 35,8 Nordland ,541, ,6 32,8 Troms ,5 56, ,1 43,9 Finnmark ,2 43, ,8 38,8 12 Ukens statistikk nr. 22/2000

13 Dagens statistikk Hotellstatistikk, april 2000 Tabell 4 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger og kapasitetsutnytting, etter fylke. Januar - april og Overnattinger Kapasitetsutnytting Overnattinger Kapasitetsutnytting Av dette Av dette I alt Senger Rom I alt Senger Rom utlendinger utlendinger I alt ,3 49, ,6 46,9 Østfold ,8 43, ,8 39,4 Akershus ,6 59, ,9 50,1 Oslo ,5 65, ,9 61,4 Hedmark ,7 42, ,1 45,3 Oppland ,6 46, ,2 44,5 Buskerud ,8 52, ,7 51,0 Vestfold ,3 42, ,538,6 Telemark ,0 45, ,6 39,1 Aust-Agder ,2 34, ,8 34,7 Vest-Agder ,547, ,2 43,8 Rogaland ,1 64, ,0 50,8 Hordaland ,3 44, ,7 44,3 Sogn og Fjordane ,3 28, ,6 29,9 Møre og Romsdal ,8 45, ,2 41,0 Sør-Trøndelag ,7 50, ,2 51,3 Nord-Trøndelag ,2 48, ,2 43,1 Nordland ,2 41, ,3 39,4 Troms ,2 51, ,4 53,2 Finnmark ,8 38, ,0 37,4 Tabell 5 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Omsetning og oppnådd pris per rom, etter fylke. Januar - april og april 2000 Januar - april April Omsetning kr Oppnådd pris per rom Omsetning kr Oppnådd pris per rom I alt Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Ukens statistikk nr. 22/

14 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf tlf Jegerregister, 1999/2000 Stadig flere kvinner tar jegerprøven I jaktåret 1999/2000 var det personer som besto jegerprøven. 20 prosent av disse var kvinner. For jaktåret 1999/2000 var det personer som besto jegerprøven. 20 prosent av disse var kvinner. Av alle som besto jegerprøven var det litt over 60 prosent som betalte jegeravgift. Flest jegerprøver ble avlagt i Oslo og Akershus hvor personer besto jegerprøven. Av de personene som var bosatt i Norge og betalte jegeravgift for jaktåret 1999/2000 var kvinner. Over de siste ti årene har kvinneandelen økt fra 2,0 til 4,5 prosent. I alt var det over personer som betalte jegeravgift for jaktåret 1999/2000, derav jegere bosatt i utlandet. Av de utenlandske jegerne var rundt 40 prosent fra Danmark, 20 prosent fra Sverige og litt over 10 prosent fra Tyskland. Jegere fra over 30 land betalte jegeravgift i Norge. Hver tiende mann er jeger Nord-Trøndelag har fortsatt flest jegere sett i forhold til folketallet. Her jakter hver femte mannlige innbygger over 16 år. Akershus og Oslo, Rogaland og Hordaland har færrest jegere i forhold til folketallet. Her betalte bare 6 prosent jegeravgift for jaktåret 1999/2000. For Mannlige jegere i prosent av mannlig befolkning over 16 år, etter bostedsfylke Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark hele landet var det 10 prosent av mennene som betalte jegeravgift. Statistikken utgis årlig. Prosent Tabell 1 Jegere 1 som har løst jegeravgiftskort. 1999/2000 I alt Menn Kvinner Prosent 1994/ ,9 3,1 1995/ ,7 3,3 1996/ ,5 3,5 1997/ ,2 3,8 1998/ ,0 4,0 1999/ ,5 4,5 1 Omfatter personer bosatt i Norge. Tabell 2 Jegere 1, etter alder og kjønn. 1999/2000 Jegere som har løst jegeravgiftskort Mannlige jegere i Bestått jegerprøven Alder I alt Menn Kvinner prosent av mannlig Av disse betalt befolkning over I alt jegeravgift 16 år I alt år år år år år år år Omfatter personer bosatt i Norge. 14 Ukens statistikk nr. 22/2000

15 Dagens statistikk Jegerregister, 1999/2000 Tabell 3 Jegere 1, etter bostedsfylke. 1999/2000 Jegere som har løst jegeravgiftskort Bestått jegerprøven I alt Menn Kvinner I alt Av disse betalt jegeravgift Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Omfatter personer bosatt i Norge. Tabell 4 Jegere bosatt i utlandet som har løst jegeravgiftskort i Norge. 1997/ /2000 Jegere i alt Prosent 1997/ / / / / /2000 I alt Danmark Sverige Tyskland Finland Øvrige land Nordmenn bosatt i utlandet Tabell 5 Jegere 1 i prosent av befolkning over 16 år Bostedsfylke Mannlige jegere i prosent av mannlig befolkning Kvinnelige jegere i prosent av kvinnelig befolkning 1998/ / / /2000 Hele landet ,0 10,5 0,4 0,5 Østfold ,3 9,7 0,3 0,3 Akershus og Oslo ,1 6,6 0,4 0,4 Hedmark ,2 18,60,9 1,0 Oppland ,5 13,9 0,5 0,6 Buskerud ,7 10,0 0,4 0,5 Vestfold ,6 7,0 0,2 0,3 Telemark ,2 13,7 0,4 0,5 Aust-Agder ,8 14,5 0,5 0,6 Vest-Agder ,1 12,7 0,2 0,3 Rogaland ,5 5,7 0,1 0,2 Hordaland ,1 6,6 0,2 0,2 Sogn og Fjordane ,8 16,5 0,4 0,5 Møre og Romsdal ,7 10,1 0,2 0,3 Sør-Trøndelag ,7 14,3 0,5 0,7 Nord-Trøndelag ,1 21,0 1,1 1,3 Nordland ,7 13,4 0,5 0,6 Troms ,9 13,5 0,7 0,8 Finnmark ,615,8 1,0 1,2 1 Omfatter personer bosatt i Norge. Ukens statistikk nr. 22/

16 Dagens statistikk Mer informasjon: Kontaktpersoner: tlf Jordbruksteljing Gartneri og hagebruk. Frilandsgrønsaker, frukt og bær. Førebels tal Mange utlendingar i hagebruket Førebels tal frå Gartneri- og hagebruksteljinga 1999 viser at nesten 900 årsverk blei utført av utanlandske gjestearbeidarar. Dette utgjorde om lag 30 prosent av all arbeidsinnsats i hagebruket. I bærdistrikta blei nærare 60 prosent av det totale arbeidet utført av utlendingar. I alt blei det utført årsverk i hagebruksnæringa i Då er ikkje arbeidsinnsats i veksthus medrekna. Til dyrking av grønsaker på friland blei det utført årsverk, i bærdyrking årsverk og i fruktdyrking 700 årsverk. Hagebruksnæringa gjer seg mest gjeldande i Buskerud, Vestfold og Hordaland, der arbeidsinnsatsen er på mellom 360 og 400 årsverk. I dei to førstnemnde fylka er arbeidsinnsatsen knytta til grønsakdyrking, medan arbeidet i Hordaland er mest knytta til fruktdyrking. Det er første gong arbeidsinnsatsen innanfor hagebrukssektoren blir kartlagt på denne måten. Mest gulrot Talet på driftseiningar som dyrka grønsaker, har dei siste 20 åra blitt halvert til rundt einingar. Samstundes har arealet auka med 22 prosent til dekar i Gulrot er den største enkeltkulturen, og det blei dyrka gulrot på til saman dekar. Deretter kjem dyrking av erter og bønner til konservesfabrikk på vel dekar, og hovudkål, kepaløk og blomkål på rundt dekar kvar. Samanlikna med 1979, har arealet av gulrot og kepaløk auka med og dekar. Arealet av hovudkål har i same perioden blitt halvert. Det desidert største grønsakarealet er i Vestfold. Der var arealet i 1999 på knapt dekar, og dette er ein auke på 70 prosent sidan Meir morellar Talet på driftseiningar som driv med fruktdyrking, har òg blitt nær halvert dei siste 20 åra. I fjor blei det registrert vel einingar med minst eitt dekar frukttre. Over halvparten av fruktdyrkarane og nærare 60 prosent av areal med frukt er lokalisert i Hordaland og Sogn og Fjordane. Av fruktslaga blir det dyrka mest eple, og i fjor var eplearealet på nesten dekar. Det blei dyrka plommer på vel dekar, pærer på dekar, morellar på dekar og kirsebær på knapt 500 dekar. Omkring ein femdel av eplearealet er tilplanta etter 1994, og ein tredel er tilplanta før Pærearealet har mykje høgare gjennomsnittsalder, og berre 5 prosent er tilplanta etter Dei seinare åra har det vore stor interesse for morelldyrking, og 40 prosent av arealet er tilplanta etter Færre bærdyrkarar Talet på bærdyrkarar har òg gått tilbake dei siste 20 åra. Talet på jordbærprodusentar har blitt halvert til 1 300, medan talet på bringebærprodusentar har gått ned frå 800 til 650 i same perioden. Jordbærarealet har auka med dekar til dekar, medan bringebærarealet auka med dekar til dekar. Innanfor jordbærdyrkinga har det vore ein klar vridning mot færre og større produsentar. Sortsvalet har òg endra seg. Medan Senga Sengana utgjorde kring tre firedelar av arealet i 1985, blir sorten no dyrka på 16 prosent av arealet. Den nyare sorten Korona utgjer no knapt halvparten av jordbærarealet. I tillegg til jordbær og bringebær, blei det i 1999 dyrka solbær på dekar, medan andre bær som til dømes hageblåbær og rips blei dyrka på rundt 550 dekar. 16 Ukens statistikk nr. 22/2000

17 Dagens statistikk Jordbruksteljing Gartneri og hagebruk. Frilandsgrønsaker, frukt og bær. Førebels tal Tabell 1 Arbeidsinnsats totalt i grønsaker, frukt og bær, etter kjønn og fylke, og arbeid utført av gjestearbeidarar timeverk. 1999* Arbeidsinnsats i grønsak-, frukt- og bærproduksjon 1 Arbeidsinnsats i grønsaker på friland Arbeidsinnsats i fruktdyrking Arbeidsinnsats i bærdyrking I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt Menn Kvinner Arbeidsinnsats utført av utanlandske gjestearbeidarar timeverk Prosent av timar i alt Heile landet Fylke Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Omfattar driftseiningar med minst 2 dekar grønsaker på friland og/eller minst 1 dekar frukt og/eller bær. Tabell 2 Talet på einingar med grønsaker på friland, etter fylke og størrelse på grønsaksareal. 1979, 1985, 1989 og 1999* Einingar med minst 2 dekar grønsaker på friland * Heile landet Fylke Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms : Finnmark : Grønsaksareal 2-4,9 dekar ,9 dekar ,9 dekar ,9 dekar ,9 dekar dekar og meir Ukens statistikk nr. 22/

18 Jordbruksteljing Gartneri og hagebruk. Frilandsgrønsaker, frukt og bær. Førebels tal Dagens statistikk Tabell 3 Areal av grønsaker på friland, etter fylke og størrelse på grønsaksareal. 1979, 1985, 1989 og 1999*. Dekar Areal av frilandsgrønsaker * Heile landet Fylke Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms : Finnmark : Grønsaksareal 2-4,9 dekar ,9 dekar ,9 dekar ,9 dekar ,9 dekar dekar og meir Omfattar driftseiningar med minst 2 dekar grønsaker på friland. Tabell 4 Areal 1 av ulike grønsakskulturar, etter fylke og storleik på grønsaksarealet. 1979, 1985, 1989 og 1999*. Dekar Grønnsaker på fri- Gulrot bønner til Kepaløk Hodekål Matkålrot Blomkål Kinakål Brokkoli Erter og Isbergsalat grønsaker Andre land i alt 2 konserves Heile landet * Fylke Østfold Akershus og Oslo : : Hedmark : : Oppland : : Buskerud Vestfold Telemark : : Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland : 19 - : : : : 53 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal : : 12 Sør-Trøndelag : - : 51 Nord-Trøndelag Nordland : : Troms : : : 42 Finnmark : : Grønsaksareal 2-4,9 dekar ,9 dekar ,9 dekar ,9 dekar ,9 dekar dekar og meir Omfattar areal på driftseiningar med minst 2 dekar grønsaker på friland. 2 I tillegg kjem areal som det vert teke fleire avlingar på, jf. tabell Ukens statistikk nr. 22/2000