Har man i tilstrekkelig grad. ivaretatt den mennesklige faktoren i. utviklingen av NNEC ML?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Har man i tilstrekkelig grad. ivaretatt den mennesklige faktoren i. utviklingen av NNEC ML?"

Transkript

1 1 Har man i tilstrekkelig grad ivaretatt den mennesklige faktoren i utviklingen av NNEC ML? B oppsats av Ole Furuseth elev ved CD&E kurset Innlevert den Veileder Professor Berndt Brehmer

2 2 ABSTRAKT Hensikten med dette arbeidet har vært å vurdere i hvilken grad den pågående Nato Network Enabling Capabilities Maturity levels, (NNEC ML) utviklingen evner å ta inn over seg viktigheten av det menneskelige perspektivet. Eller om utviklingen i for stor grad fokuserer på de teknologiske utfordringene. For å undersøke dette har jeg innledningsvis beskrevet NNEC Maturity levels og herunder Defence lines of development og NNEC Value chain. I arbeidets hoveddel argumenterer jeg for at det i den videre utviklingen behøves et endret fokus fra teknologi til den menneskelige faktoren for at vi skal kunne oppnå det øverste modenhetsnivået Coherent, NNEC ML 5. Teknologi er utvilsomt viktig, men det kan synes som om networked i for stor grad tillegges en utelukkende teknologisk betydning. Med bakgrunn i blant andre aspektene kulturforståelse og vår lineære oppfattelse av krig er det grunn til å utvikle ordet network til i større grad å fokusere på det menneskelige aspektet under utarbeidelsen av NNEC ML. NNEC ML 5 Coherent innebærer et modenhetsnivå der det oppfattes som unormalt å operere på noen annen måte enn nettverksbasert. Dette forutsetter at menneskene i systemet er fortrolige med, og ikke minst stoler på sine samarbeidspartnere og på systemene som understøtter. For å kunne utvikle de ulike nasjonene og ikke minst koalisjonen Nato opp på dette nivået er det essensielt at de menneskelige faktorene har blitt ivaretatt i utviklingen, og per nå er ikke dette i stor nok grad tilfelle. Nøkkelord: Network Enabling Capabilities, NNEC Maturity levels, Defence lines of development, NNEC Value chain, lineær tenkning, OODA loopen, mennesklig faktor.

3 3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning BAKGRUNN HENSIKT PROBLEMFORMULERING DISPOSISJON OG METODE KILDEKRITIKK AVGRENSNINGER NBF og NNEC Maturity levels UTVIKLINGEN OG INNFØRINGEN AV NBF NNEC Maturity levels Delkonklusjon Det menneskelige aspektets rolle i utviklingen av NNEC Maturity levels LINEÆR TENKNING Delkonklusjon OODA LOOPEN Delkonklusjon IVARETAGELSE AV DET MENNESKELIGE ASPEKTET I NNEC MATURITY LEVELS Delkonklusjon Konklusjon GENERALISERING DISKUSJON RESULTAT OG METODE VIDERE ARBEID Referanser TRYKTE KILDER UTRYKTE KILDER MODELLER VEDLEGG...65

4 4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet med militær utvikling fram til 1945 var stadig større ildkraft 1, således kan det argumenteres for at situasjonen på utviklingssiden var enklere. Etter den andre verdenskrig og fram til og med nå har den teknologiske utviklingen vært stor. Den teknologiske utviklingen har medført store gevinster både med hensyn til våpen og systemutviklingen, og spørsmålet har i stadig større grad vært hvordan man skal kunne utnytte den tilgjengelige teknologien. Network Centric Warfare (NCW) tenkningen har sin bakgrunn i USA og beskriver et høyt ambisjonsnivå for teknologiutvikling og informasjonsteknologi, og er grunnlaget for nettverksbasert tenkning i den vestlige verden. I kjølvannet av denne grunntanken har ulike land valgt ulike ambisjonsnivåer i utviklingen, og således sin vei fram mot et nettverksbasert forsvar. Network Enabling Capabilities (NEC) tenkningen har sitt utspring i Storbrittania, og er foregangangslandet for det arbeidet som nå drives i Nato. I NEC ser man at fokuset har skiftet fra et meget høyt ambisjonsnivå i NCW, til et fokus på å forbedre eksisterende teknologi og organisasjonsutvikling og å utvikle forsvaret i en nettverksbasert retning 2. I forbindelse med NEC er det også naturlig å nevne Effects Based Operations (EBO) og i fortsettelsen av dette Effects Based Approaches to Operations (EBAO). Kort forklart er intensjonen med EBAO at militære avdelinger i enda større grad skal spisse fokuset innenfor 1 Creveld, Martin Van, Technology and War, (Macmillan, The free press, 1991, ISBN ), s Forsvarsstaben, Forsvarets fellesoperative doktrine, (Forsvarets stabsskole, Oslo, 2007), s 90

5 5 planlegging, operasjoner og utvikling mot resultater i form av størst mulig effekt. Videre fokuseres det nå på Comprehensive Approach som innebærer at militær innsats i større grad skal koordineres med sivil innsats i operasjonsområdet, for derigjennom å oppnå større effekt. NEC kan sees på både som en fasilitator for å kunne gjennomføre effektiv EBAO med effekt, og et komplementært utviklingsområde, da flere aspekter er samsvarende. I Nato sammenheng arbeider man nå med utviklingen av Nato Network Enabling Capabilities Maturity levels, (NNEC ML). De fem nivåene strekker seg i fra Stand alone til Coherent og beskriver det nettverksbaserte modenhetsnivået hos de ulike nasjonene i koalisjonen. I en koallisjon som Nato må man finne et felles grunnlag for utviklingen, og herunder ta hensyn til medlemslandene. I utviklingen av NEC er samspillet mellom mennesker og teknologi sentral. Professor Berndt Brehmer understreker i den Krigsvetenskaplige årsboken 2003, at nettverket i et nettverksbasert forsvar (Nbf) er ett nettverk av mennesker. Han sier videre at det er viktig for den videre utviklingen at man forstår at mennesket inngår i, og er en del av nettverket, de er ikke noe som er i tillegg til nettverket 3. I en tid der de teknologiske mulighetene er store, er det viktig å fokusere på hva man trenger og hvordan man best mulig skal utnytte teknologien til det beste for menneskene i nettverket, istedenfor å fokusere på hvordan tilgjengelig teknologi skal kunne utnyttes. Det er videre viktig at man i utviklingen av teknologiske systemer ivaretar det 3 Brehmer, Berndt, Nätverket i NBF ar ett nätverk av människor. I B. Brehmer (Red.), Krigsvetenskaplig årsbok, 2003, Stockholm: Försvarshögskolan, 2004, s 2

6 6 menneskelige aspektet. Dette gjelder både interaksjonen mellom mennesker og maskiner, og utdanning og trening av de menneskene som skal operere de nettverksbaserte løsningene. 1.2 Hensikt I utviklingen og innføringen av nettverksbasert forsvar er det avgjørende at det mennesklige aspektet ivaretas, slik at utviklingen ikke blir for teknologifokusert og dermed medfører løsninger der mennesket ikke står i sentrum. Det er derfor interessant å vurdere den menneskelige faktorens plass og oppmerksomhet i den pågående utviklingen av NNEC Maturity levels og innføringen av et nettverksbasert forsvar generellt. Hensikten med dette arbeidet er derfor å vurdere i hvilken grad den pågående NNEC Maturity levels utviklingen evner å ta inn over seg viktigheten av det menneskelige perspektivet. Eller om utviklingen i for stor grad fokuserer på de teknologiske utfordringene. Spesielt relevant blir dette hvis man tar utgangspunkt i dagens pågående konflikter der vesten møter en teknisk sett underlegen motstander i Al Quaida som likevel ikke ser ut til å kunne bekjempes. 1.3 Problemformulering Som beskrevet innledningsvis i arbeidets bakgrunn beskrives utviklingen i NNEC Maturity levels i fem faser fra Stand alone til Coherent. Med bakgrunn i samspillet mellom mennesker og teknikk, og herunder en oppfattelse av at fokuset på det menneskelige aspektet er for lite vektlagt i NNEC ML, endte jeg opp med følgende problemformulering: Har man i tilstrekkelig grad ivaretatt den mennesklige faktoren i utviklingen av NNEC ML?

7 7 1.4 Disposisjon og metode Dette arbeidet er inndelt i fire kapittler. Kapittel en danner bakgrunnen for oppgaven og her vil problemformuleringen bli presentert. I kapittel to vil jeg beskrive utviklingen og innføringen av nettverksbasert forsvar på generell basis. Deretter vil jeg beskrive de to hovedelementene i NNEC Maturity levels, Defence lines of development og value chain og koblingen imellom de to. Deretter vil jeg kort forklare de ulike modenhetsgradene fra Stand alone til Coherent. Kapittel to danner grunnlaget for drøftingen i kapittel tre, som er kjernen i arbeidet. Her vil det menneskelige aspektet bli drøftet relatert til utviklingen av NNEC Maturity levels. Herunder vil jeg innledningsvis fokusere på mennesket og menneskets lineære tenkning, og hvordan dette påvirker våre oprasjoner. Videre vil jeg fokusere på OODA loopen, da den er en sentral beslutningssløyfe i den vestelige verden. Deretter vil jeg drøfte i hvilken utstrekning det menneskelige aspektet er ivaretatt på de ulike modenhetsnivåene. Avslutningsvis vil jeg konkludere i oppgavens fjerde kapittel. 1.5 Kildekritikk På grunn av det materialet jeg har hatt å jobbe med synes det også naturlig å si litt om hvilke begrensninger dette har medført. Da arbeidet med utviklingen av Maturity levels er i prosess, og dermed i stadig utvikling eksisterer det ikke ratifiserte dokumenter på dette emnet. Mine kilder henseende NNEC Maturity levels er derfor power point presentasjoner og rapporter fra en av Natos utviklingsenheter Comand &Control Center of Exelence (ACT C2 COE) i EDE. En av mine hovedkilder

8 8 er et Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft fra Allied Command Transformation, (ACT). Som det fremgår av tittelen er NNEC ML under utarbeidelse, eksempelvis er ikke Callaborate og Sense making utarbeidet under beskrivelsen av NNEC Value chain. NNEC ML er vurdert slik det foreligger i dag. På den ene siden er dette en begrensning, da dokumentene vil bli oppdatert, men på den annen side er dette en pågående prosess og hvis man skal mene noe om den pågående utviklingen må man ta utgangspunkt i arbeidet slik det står per i dag. Når arbeidet med utviklingen av NNEC Maturity levels er sluttført kan det være for sent å påpeke at ting burde vært gjort anderledes på et tidligere stadium. Utviklingen har startet, og en eventuell kursendring bør komme så raskt som mulig for å ha noen påvirkning. Derfor må man ta utgangspunkt i det materialet som til enhver tid foreligger. I mitt arbeid har jeg også benyttet meg av publikasjoner fra The Command and Control Research Program (CCRP) underlagt Office of the Assistant Secretary of Defense. I den forbindelse skal man være klar over at disse arbeidene er utført på oppdrag fra det amerikanske forsvarsdepartementet. Dette i seg selv er ingen feilkilde, men det er ingen tvil om at dette derfor er det amerikanske synet på hvordan utviklingen bør drives, og dette bør man ha med seg i tolkningen av budskapet. På den annen side står avdelingen ofte for nytenkning, og dette er til stor hjelp for å kunne nyttiggjøre seg de mulighetene som ligger i den teknologiske utviklingen. Boyd presenterte sine teorier i form av lange leksjoner, der han med stor innlevelse kringkastet sitt budskap. Han var svært nøye med dialektikken, vurderte betydningen av hvert et ord og stilte

9 9 sine medhjelpere spørsmål som: Hvilke bilder ser du når du hører det ordet? Han redigerte leksjonene sine kontinuerlig, og kuttet ned til essensen på hvert punkt. Læringen lå i å lytte til forelesningen, og det er vanskelig og se alle poengene til Boyd bare ved å lese plansjene. Jeg har av naturlige årsaker ikke hatt muligheten til å høre noen av leksjonene så jeg har i mine studier av Boyds arbeider studert A discource on Winning and Losing og artikler og bøker som er skrevet om Boyds teorier. 1.6 Avgrensninger Dette arbeidet vil ikke diskutere utviklingsområdene Effects Based Approaches to Operations (EBAO) eller Comprehensive Approach utover koblingen som er beskrevet i bakgrunnen i kapittel en.

10 10 2 NBF og NNEC Maturity levels I denne delen av arbeidet vil jeg innledningsvis kort beskrive utviklingen og innføringen av nettverksbasert forsvar. Deretter vil jeg beskrive det pågående arbeidet med NNEC Maturity levels og herunder beskrive de ulike modenhetsgradene, og nytten av et slikt modenhetshierarki i arbeidet med innføringen av et nettverksbasert forsvar. 2.1 Utviklingen og innføringen av NbF Network Centric Warfare tankegangen har sitt utspring i USA på midten av 1980 tallet, og beskriver et høyt ambisjonsnivå når det gjelder teknologi og informasjonsteknologi. I kjølvannet av dette tankegrunnlaget ble det et meget stort fokus på nettverksbaserte løsninger, og alle hadde sin mening om hva NCW var og hva det kunne medføre av fordeler. Etterhvert har man justert ambisjonsnivået og Storbritanias utviklingsarbeid innenfor dette fagfeltet er et eksempel på en justert ambisjon som har fått aksept ut over Storbrittanias grenser. Fokuset ligger nå på Network Enabling Capabilities (NEC), der fokuset er forbedring av eksisterende teknologi og organisasjonsutvikling, og utviklingen av dette i retning av nettverksorganisering. Dette har dannet utgangspunktet for Natos utvikling på området, NATO Network Enabling Capabilities (NNEC) 4. Da Nato er en koalisjon må de ta hensyn til medlemslandene, og finne et felles grunnlag for utvikling. For de ulike medlemslandene samsvarer NNEC grunntanken og ambisjonen med Nato, og de fleste land driver selv et utviklingsarbeid på området, for å kunne påvirke utviklingen og holde seg oppdatert. Den nettverksbaserte 4 Forsvarsstaben, Forsvarets fellesoperative doktrine, (Forsvarets stabsskole, Oslo, 2007), s 90

11 11 utviklingen har ulike navn i de ulike landene. Som et eksempel benevner Norge arbeidet som Nettverksbasert forsvar, Sverige kaller det Network based defense og Nato som kjent NNEC. NEC er utviklingen av nettverks baserte kapasiteter innenfor hver enkelt nasjon, og NNEC er tilsvarende for koalisjonen Nato, og er ment å skulle ivareta samkjøringen av NEC mellom alle medlemsnasjonene. Dette i seg selv er en utfordring, da den teknologiske statusen er svært ulik i de ulike landene. Ifølge en NEC undersøkelse utgitt av Nato`s Supreme Headquarters of the Allied Powers Europe Technical Center i Haag, er USA, Storbrittania, Tyskland, Frankrike og Italia de eneste landene som betegner nettverksbasering som en prioritet i transformasjonen. Som et eksempel kan det nevnes at Litauen har seks datamaskiner med 1970 talls teknologi som styrer deres kommando og kontroll, (C2) i hele landet 5. Definisjonen på Nato Network Enabling Capabilities (NNEC) er: The Alliance s cognitive and technical ability to federate the various components of the operational environment, from the strategic level (including NATO HQ) down to the tactical levels, through a networking and information infrastructure (NII) 6. 5 McKenna, Ed, Challenged by technical and cultural differences, the NATO alliance is pressing ahead with its vision of combined Net Centric Operations, internet artikkel: den Allied Command Transformation, IS&NNEC ICT, Major Boettcher, Ulf, (Power point presentasjon, Network Enabled Capabilities Seminar, 09 September, 2008)

12 12 Definisjonen på Networking&Information Infrastructure (NII) er: The collection of information and communications networking capabilities used to enable the NNEC 7. Utfordringene med innføringen av et nettverksbasert forsvar er mange. På den ene siden har man de rent teknologiske utfordringene som at man har opparbeidet seg et uttall av systemer, og at det således er et behov for å etablere et system av systemer. En annen utfordring er informasjonssikkerhet ved overføring av informasjon mellom ulike sikkerhetsnivåer og mellom ulike systemer. Videre er det flere utfordringer som ligger i grensesnittet mellom mennesket og teknologien, relatert til den menneskelige faktoren. Dette er eksempelvis information management, og ikke minst viljen til å dele informasjon. Enkeltmiljøer innenfor hvert enkelt nasjon må i større grad ha fokus på de store utfordringene innenfor nasjonen og opp imot utvalgte samarbeidspartnere, hva tjener helheten og fellesskapet. Dette er en av de aller største utfordringene fordi dette handler om makt, og kunnskap er som kjent makt. En annen sentral faktor er nettverksbygging og team bygging, og herunder å forstå menneskelige interaksjoner i nettverk. Som beskrevet i arbeidets innledning er forståelsen av hva man legger i konseptet Nbf, og herunder nettverket delt, men likefullt svært sentral for den videre utviklingen. Et eksempel på denne problematikken er at det snakkes om mennesket i Nbf, dette gir implisitt uttrykk for at det på den ene siden finnes en teknisk 7 Allied Command Transformation, IS&NNEC ICT, Major Boettcher, Ulf, (Power point presentasjon, Network Enabled Capabilities Seminar, 09 September, 2008)

13 13 sammmenheng i form av et nettverk, og på den andre siden står menneskene fritt til å utnytte eller ikke utnytte nettverket. Dette er etter Professor Brehmers syn feilaktig, mennesket inngår i, og er en del av nettverket, de er ikke noe som er i tillegg til nettverket 8. Nettverksbasering er i sin enkleste form å knytte sammen systemer og beslutningstagere i et system. På bakgrunn av dette kan man hevde at et nettverksbasert forsvar ikke er et mål langt fram i tid, NbF er derimot den til enhver tid beste utnyttelsen av teknologiske hjelpemidler tilpasset beslutningstaker som gir oss størst mulig operativ effekt. Nøkkelordene her er løsninger tilpasset beslutningstageren, og størst mulig operativ effekt i sluttenden NNEC Maturity levels Natos militærkommite, (MC) ga i 2005 ACT i oppdrag å utarbeide NNEC Strategic Framework, visjonen og konseptet ble godkjent av MC i Det initielle arbeidet med NNEC ML i 2006 ble gjort på det teknologiske området, men høsten 2007 gikk ACT inn som sponsor for et operasjonellt fokus, og oppdraget ble gitt til Allied Command Transformation Comand&Control Center of Exelence (ACT C2 COE) i EDE, Nederland 9. Capability Maturity Model (CMM), er utarbeidet av Carnegie Mellon University 10. CMM er et rammeverk for å definere eller måle en organisasjons kapasitet innenfor utvalgte områder, og er inndelt i fem modenhetsnivåer. Dette er bakgrunnen for NNEC Maturity levels, og konseptet ble introdusert i NNEC Feasibility 8 Brehmer, Berndt, Nätverket i NBF ar ett nätverk av människor. I B. Brehmer (Red.), Krigsvetenskaplig årsbok, 2003, Stockholm: Försvarshögskolan, 2004, s 2 9 Allied Commander Transformation, LTC Tomaka, Paul, NNEC Maturity Levels& Application to Operations, (13 August 2008) 10 Allied Commander Transformation, Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft, 2009, s 4

14 14 Study. NNEC Maturity levels er som CML et rammeverk med modenhetsgrader innenfor nettverkskapasitet og prestanda. Dette er et verktøy for å vurdere hvilke modenhetsnivå en nasjon eller avdeling befinner seg på 11. NNEC utviklingen vil pr definisjon måtte pågå mer eller mindre kontinuerlig, hvilket betyr at en trenger en anerkjent og felles måte å vurdere avdelingenes modenhet og utvikling på. Ved planlagte koalisjoner så vil man trenge et verktøy for å vurdere styrkens evne slik at eventuelle mangler kan utvikles og suppleres i opptreningsperioden, da avdelinger vil settes sammen av like og ulike komponenter på lavt taktisk nivå der målet er tilpasset nettverksfunksjonalitet. For hver enkelt nasjon vil et slikt verktøy hjelpe til å bevisstgjøre ressursinnsatsen i investeringsutdannings øvings og ressursplanlegging i forhold til hvilke mål en skal oppnå. Utviklingen har siden høsten 2007 vært holdt mye internt i ACT C2 CoE. Noe informasjon har tilkommet nasjonene, men verktøyet og metodikken er fortsatt under utvikling. For å kunne evaluere en styrke eller en nasjon på en tilfredsstillende måte tok man i utarbeidelsen av maturity level utgangspunkt i Defence lines of development, DOTMLPFI 12 og NNEC Value Chain for å kunne definere operativ og teknisk modenhet. Defence lines of development definerer primær komponentene i en styrke, som samlet sett utgjør en helhet, de ulike komponentene er: Doktrine, Organisasjon, Trening, Materiell, Lederskap, 11 Allied Commander Transformation, Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft, 2009, s 4 12 DOTMLPFI: Doctrine, Organization, Training, Material, Leadership, Personell, Facilities, Interoperability

15 15 Personell, Fasiliteter og Interoperabilitet. Defence lines of development er ikke bare sentrale i beskrivelsen av NNEC ML men også i konseptutvikling og eksperimentering (CD&E) som er sterkt knyttet til kapabilitetsutvikling i Nato. Figur 1: NNEC Value Chain 13 NNEC Value Chain som er gjengitt ovenfor viser kort forklart ideen om at hvis en styrke blir mer nettverksbasert vil evnen til å dele informasjon øke, og i fortsettelsen av dette vil kvaliteten på informasjonen som deles øke. At evnen til å dele informasjon øker ved nettverksorganisering synes klart, men et sentralt spørsmål er om viljen til å dele informasjon er tilstede. Dette vil bli diskutert i arbeidets tredje del. Modellen beskriver videre at dette fører til økt situational awareness og tilrettelegger for selvsynkronisering mellom enkeltelementer i styrken. Disse prosessene foregår i det kognitive og sosiale domenet. Det kognitive domenet er i hodet på deltagerne, her ligger persepsjonen, verdiene og forståelsen og på bakgrunn av dette tas beslutningene. Det sosiale domenet er en beskrivelse av sfæren der den menneskelige interaksjoner finner 13 Modell hentet fra Allied Commander Transformation, Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft, 2009, s 5

16 16 sted. Gjennom prosessen med nettverksbasering beskrevet i det kognitive og sosiale domenet fører dette til økt operativ effekt i det fysiske domenet, det vil si sfæren der situasjonen man ønsker å påvirke befinner seg, det være seg sjø, land eller luft 14. I modellen nedenfor er linken mellom Defence lines of development og NNEC Value chain beskrevet. De ulike faktorene i Defence lines of development er linket til det sosiale, tekniske og kognitive domenet. De ulike domenene overlapper hverandre som et bevis på at de er sterkt knyttet til hverandre. Ineroperabilitet og informasjon er plassert utenfor de tre domenene som et bilde på at deres innflytelse påvirker alle domenene. Videre beskriver modellen at effektiviteten som oppnås muliggjør effekt som leveres gjennom Essential Operational Capabilities og gjennom Information Sharing, Collaborative Behaviors og Sense Making leder dette til effekt i operasjonene som gjennomføres. Figur 2: Linking the Value Chain with Defence lines of development Allied Commander Transformation, Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft, 2009, s Modell hentet fra Allied Commander Transformation, Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft, 2009, s 7

17 17 De fem modenhetsnivåene er gjengitt i modellen nedenfor, alle Nato nasjoner er vurdert å ha tatt steget videre fra NML 1 Stand alone. På hvert enkelt nivå beskrives modenhetsnivået innenfor Defence lines of development og NNEC Value chain faktorene. En styrke kan bare bevege seg opp på neste nivå hvis den tilfredsstiller de beskrevne kravene på alle områdene. For lettere å forstå slillet mellom de ulike nivåene, har man beskrevet statusen med ulike themes. Figur 3: NNEC maturity levels and themes 16 NML 2 er modenhetsnivået som eksisterer før man har iverksatt transformasjonen, derav limited måloppnåelse og implementering. På NML 3 er transformasjonen iverksatt, noe er implementert, men flere områder gjenstår og man har ikke lykkes med alle implementeringer. Nettverksbasering er mye vanligere men ikke fullt ut akseptert. Når man kommer opp på NML 4 er nettverksbaseringen godt kjent. Transformeringen har kommet så langt at dette oppfattes som normen det opereres etter. NML 5 er det høyeste modenhetsnivået og situasjonen på dette området kan best beskrives ved at det vil oppfattes som unaturlig å operere på noen annen måte Modell hentet fra Allied Commander Transformation, Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft, 2009, s Allied Commander Transformation, Whitepaper on NNEC Maturity Levels, working draft, 2009, s 23

18 Delkonklusjon I denne delen av arbeidet har jeg kort beskrevet utviklingen og innføringen av nettverksbasert forsvar. Herunder har jeg beskrevet den nasjonsvise NEC uviklingen, og NNEC utviklingen som ivaretar samkjøringen av NEC mellom alle medlemsnasjonene i Nato. Videre har jeg beskrevet NNEC ML, og nytten av et slikt modenhetshierarki. Herunder er Defence lines of development og NNEC Value chain og koblingen mellom de to beskrevet, dette er grunnlaget for å kunne evaluere operativ og teknisk modenhet på de ulike nivåene i NNEC ML. Det er klare krav på hvert modenhetsnivå. Utfordringen er å innrette virksomheten på en slik måte at man stadig transformerer nasjonen effektivt i riktig retning mot et høyere modenhetsnivå. I dette arbeidet synes det menneskelige aspektet å være den største utfordringen, og dette vil bli behandlet i arbeidets neste kapittel.

19 19 3 Det menneskelige aspektets rolle i utviklingen av NNEC Maturity levels I arbeidets foregående deler har jeg beskrevet NNEC Maturity levels som et modenhetshierarki i utviklingen av et nettverksbasert forsvar, i denne delen av arbeidet vil jeg argumentere for at det menneskelige aspektet i for liten grad er ivaretatt i denne utviklingen. Innledningsvis vil jeg beskrive menneskets lineære tenkning, og hvordan dette påvirker vår utvikling. Videre vil jeg fokusere på OODA loopen, da den er en sentral beslutningssløyfe i den vestlige verden. Deretter vil jeg drøfte hvordan, og i hvilken utstrekning det menneskelige aspektet er ivaretatt på de ulike modenhetsnivåene. Både under beskrivelsen av OODA loopen og de ulike modenhetsnivåene vil jeg fokusere på prosessene i forkant av beslutningen. Grunnen til dette er at disse prosessene nå i stadig større grad er koblet til teknologiske løsninger, men det er likefullt mennesker som skal gjøre vurderingene på de ulike nivåene. Det er derfor essensielt at det menneskelige aspektet ikke bare er ivaretatt, men ledende i utviklingen. 3.1 Lineær tenkning Den vestlige verden opererer nå etter manøverkrigføringens prinsipper, og til grunn for denne tankegangen ligger det en ikke lineær teori. Det man derimot er vitne til er at den vestlige verden med USA i spissen på grunn av sin lineære bakgrunn ofte har lett for å tilnærme seg problemer på en lineær måte. Utgangspunktet for den lineære vitenskapsteorien var ikke på lang nær så tvetydig og dynamisk som den verden vi er vitne til i dag. Men like fullt er vi i vesten fortsatt grunnleggende lineære skapninger, fordi

20 20 allerede fra vi er små blir lineær adferd belønnet. Det er usikkert om dette er medfødt, men vi har systematisk trent både vår fantasi og forestillingsevne i lineær retning, noe som fører til at vi domineres av lineære konsepter. 18 Det som kalles lineær reduksjonisme innebærer å dele opp store komplekse problemer i mindre mer håndterbare enheter, analysere de enkelte delene og trekke konklusjoner. Fire sentrale karakteristikker ved lineær reduksjonisme er: Proporsjonalitet der input er lik output Addisjon der helheten er lik summen av dens enkelte deler Replikasjon der like handlinger under like betingelser alltid vil komme ut med samme resultat Påviselige årsak virkning relasjoner der sammenhengen kan fremkomme på ulike måter, for eksempel ved observasjon, logiske slutninger, ekstrapolering og statisk analyse. 19 Newtons lineære vitenskapsteori har gitt en mektig og funksjonell måte både for å beskrive, og kontrollere naturen. Forenkling, generalisering og forutsigbarhet har vært idealet. Dette finner vi også igjen i det militære systemet, der et eksempel på slik tankegang er at stridskraft er direkte proporsjonalt med antall våpen og soldater. Et annet eksempel er at i henhold til en lineær tankegang vil man oppnå det samme resultatet med og droppe ti bomber fortløpende som å droppe fem bomber og noe senere droppe fem bomber til Introduksjon til nettverksbasert forsvar, utkast nr 7, 2001, s 11, internett den Ibid 20 Ibid

21 21 Ikke lineær vitenskapsteori vurderer virkeligheten på en annen måte. Her hevder man blant annet at krigføring ikke er et lineært fenomen. Ikke lineære systemer adlyder ikke proporsjonalitet, altså at input er lik output. Det er også forskjell når det gjelder addisjon. Ifølge lineær teori er helheten lik summen av dens ulike deler. I ikke lineær teori derimot mener man at de ulike delene er mer enn helheten fordi interaksjonen mellom delene fremkaller ny gjensidig input. Resultatene kan heller ikke forventes å være replikkable, da samme eksperiment kan gi ulike utfall. 21 Det sies videre at ikke linearitet er en blanding av risiko og muligheter. Der systemer som ikke opptrer lineært, kan generere ustabilitet, men belønner på den annen side fleksibilitet, tilpasningsdyktighet og kreativitet. I en slik verden vil de lykkes som håndterer grensene for det å kunne lede, mens de som ensidig baserer seg på forutsigbarhet og kontroll vil få problemer. Dette synet støttes av den amerikanske forskeren Dr P. Beckerman som sier at: If our inclination is to plan and operate within the prediction horizon then we are subjecting ourselves to vulnerability. If we operate within the prediction horizon for the sake of thinking we can be certain about the outcome, then the enemy can also predict our outcome and can adjust his actions accordingly 22 Vi ser her at hvis man velger et operasjonskonsept der man kun iverksetter sikre operasjoner der utfallet er kjent, må man være klar over at dette også er kjent for motstanderen. Dette kan i neste 21 Introduksjon til nettverksbasert forsvar, utkast nr 7, 2001, s Beckerman, Dr Linda P, The Non Linear Dynamics of War, internet: den

22 22 omgang føre til at han får muligheten til å ta sine forholdsregler, slik at vi ikke oppnår ønsket resultat. Det er viktig å poengtere at det ikke er et spørsmål om å tolke problemstillinger knyttet til bruk av militære styrker lineært eller ikke lineært, men både og. De to måtene å tilnærme seg problemet på utfyller hverandre fordi de gir oss muligheten til å oppdage forskjellige sider av problemet slik at man på denne måten kan oppnå en best mulig løsning Delkonklusjon Den lineære tenkningen er sentral i den vestlige verden, der forenkling, generalisering og forutsigbarhet er idealet. I utviklingen av et nettverksbasert forsvar, og herunder utviklingen av NNEC ML kan det argumenteres for at man kan ha nytte av å vurdere omverden fra en annen synsvinkel. Systemer som ikke opptrer lineært kan generere ustabilitet, men belønner på den annen side fleksibilitet, tilpasningsdyktighet og kreativitet. Med bakgrunn i at nettverksbasering er mer enn teknologiske løsninger er det grunn til å vurdere om man allerede ved grunnleggende militær utdanning bør anspore til, og oppfordre til alternativ tenking. Dette vil forhåpentligvis føre til at vi utvider horisonten på personellet vi utdanner. Det er som en følge av dette også mulig at man skal lete etter andre personlige egenskaper hos personellet enn det man tradisjonellt har lett etter i opptaksprosessen til militære skoler, for på sikt å bidra til et effektivt nettverksbasert forsvar.

23 OODA loopen Det overhengende målet med NNEC Maturity levels er uttalt å være: An accepted NNEC culture and integrated capabilities that enable our ability to rapidly get ahead of any decision cycle 23. OODA loopen er en handlingssløyfe som har hatt og fortsatt har stor påvirkning på vestlig militær tenkning. Modellen deler opp den mentale prosessen mennesker går igjennom når de foretar en beslutning, men det er også et rammeverk for å kunne utmanøvrere og således skaffe seg et forsprang på en motstander. Under utviklingen av OODA loopen gikk Boyd tilbake til sine erfaringer som jagerflyger i Korea. Han undersøkte ulike faktorer, og forsøkte å forstå hvorfor de amerikanske pilotene skjøt ned 10 Mig 15 for hvert F 86 som ble skutt ned, til tross for at Mig 15 flyene var teknologisk overlegene. Han fant ut at hvor raskt en pilot var i stand til å arbeide seg gjennom OODA loopen, og dette var i neste omgang ensbetydende med et forsprang, eller at flygeren kom på etterskudd i luft til luft kampen. Loopen blir ofte, muligens på grunn av opprinnelsen som er beskrevet ovenfor, oppfattet som en sjekkliste fra Observe til Act, men det var ikke slik Boyd så for seg modellen brukt. Modellen som er gjengitt på neste side, viser mange piler som er koblet til hver fase, slik at hundrevis av looper kan trekkes ut av modellen. Nøkkelen til suksess er ved siden av å arbeide seg raskest mulig gjennom loopen, også å gjøre det på en slik måte at 23 Allied Command Transformation, IS&NNEC ICT, Major Boettcher, Ulf, (Power point presentasjon, Network Enabled Capabilities Seminar, 09 September, 2008)

24 24 man kommer innenfor fiendens loop, og således kan påvirke viljen hans. 24 Boyd s OODA Loop Sketch Observe Orient Decide Act Unfold ing Circumstances Implicit Guidance & Control Cultural Traditions Implicit Guidance & Control Observations Outside Information Unfold ing Interaction Wi th En vironmen t Feed Forward Genetic Heritage New Information Feedback Analyses & Synthesis Previous Experience Feed back Feed Forward Decision (Hypothesis) Feed Forward Action (Test) Unfolding Interaction With Environment Note Note how how orientation orientation shapes shapes observation, observation, shapes shapes decision, decision, shapes shapes action, action, and and in in turn turn is is shaped shaped by by the the feedback feedback and and other other phenomena phenomena coming coming into into our our sensing sensing or or observing observing window. window. Also Also note note how how the the entire entire loop loop (not (not just just orientation) orientation) is is an an ongoing ongoing many-sided many-sided implicit implicit cross-referencing cross-referencing process process of of projection, projection, empathy, empathy, correlation, correlation, and and rejection. rejection. From From The The Essence Essence of of Winning Winning and and Losing, Losing, John John R. R. Boyd, Boyd, January January Defense and the National Interest, Figur 4: Boyd`s OODA loop 25 Jeg vil nå gi en kort forklaring på de ulike fasene i OODA loopen. Som det poengteres i tekstrammen under modellen ovenfor er det viktig å merke seg at de ulike fasene former hverandre gjennom den informasjonen de gir videre til neste fase, slik som innspillene som gis fra Orientation til Observation. Det er også viktig å forstå at hele OODA loopen, ikke bare Orientation delen, er en kontinuerlig prosess der tanker og ideer sees opp imot hverandre, korreleres og ting forkastes. OODA loopen består altså av fire faser, der den første er Observation. I denne fasen observerer personen eller personene situasjonen de er i, de tar til seg informasjon fra omgivelsene og 24 Coram, Robert, Boyd the fighter pilot who changed the art of war, Little Brown and Company, Boston, 2002, s Figur hentet fra The Essence of Winning and Losing, John R. Boyd, January 1996.

25 25 sist men ikke minst argumenterer Boyd for at resultatet av våre handlinger ikke er en direkte effekt av fiendens handlinger, men en effekt av fiendens tilpasning til våre handlinger. Fiendens etterfølgende handlinger, og vår observasjon av dette blir således en del av vår neste observasjon. 26. I Orientation fasen er det flere aspekter som spiller inn. Kultur tradisjoner og tidligere opplevelser eller referanser og ny informasjon for å nevne noe, alt dette påvirker hverandre og summeres til et produkt som mates videre inn i Decision fasen. 27 Her tas det en avgjørelse og den valgte løsningen iverksettes i den neste fasen Act. Loopen går deretter videre på sin kontinuerlige rundtur der neste fase er Observation. Målet er å arbeide seg raskere gjennom loopen enn sine motstandere og således komme innenfor hans beslutningssyklus 28. Hvis vi tar utgangspunkt i det uttalte målet med NNEC, så er det at man gjennom en stadig mer avansert nettverksbasert struktur skal kunne utmanøvrere motstanderen. Det er enkelt å se for seg dette senarioet i en symmetrisk krig, men noe vanskeligere i en asymmetrisk konflikt. Den norske Fellesoperative doktrinen sier at man er i dag vitne til to parallelle utviklingstendenser. På den ene siden har vi en utvikling mot en høyteknologisk militærmakt, og på den annen side en utvikling av militære organisasjoner og væpnede grupperinger med fravær av høyteknologi eller evne til å utnytte den. Hvis to parter i en konflikt har ulik teknologisk kapasitet, er vi vitne til en 26 Beckerman, Dr Linda P, The Non Linear Dynamics of War 27 Hammond, G T, The mind of war, John Boyd and American Security, Smithsonian Intitution Press, Washington and London, 2001, s 5 28 Furuseth, Ole, OODA loopens relevans i dagens og fremtidens asymmetriske konflikter, Fordypningsoppgave Krigsskole II, Oslo, våren 2005

26 26 teknologisk asymmetri, der den dominerende parten normalt vil seire. Hvis den underlegne parten på bakgrunn av det teknologiske nederlaget tar i bruk irregulære metoder som gerilja og eller terror kan organisatorisk asymmetri oppstå, som vi ser vil den organisatoriske asymmetrien ofte først komme til syne etter at en væpnet konflikt har startet, eller etter at den ene parten har tapt den konvensjonelle delen av krigen. Men organisatorisk asymmetri kan også være en realitet ved konfliktens start. Dette ser vi daglige eksempler på i Afghanistan og Irak der selvmordsbombere benyttes for å ramme motstanderen. Hva blir vårt innspill i Observation fasen når fienden ikke gjør noe mottrekk, men derimot velger å avstå fra og handle. Man har da ikke lenger en konfliktsituasjon der to parter gjennom sine handlinger forsøker å out cycle hverandre. I forlengelsen av dette er det da naturlig å stille seg spørsmålet om man har en situasjon lenger. Hvis man ikke lenger har en situasjon der motstanderen ønsker å kjempe, så har man heller ingen loop å komme i forkant av. På den annen side kan man argumentere for at OODA loopen alltid vil være relevant, da vår observasjon innebefatter fiendens handlinger uansett om de måtte komme med ujevn frekvens slik at fienden fremstår som uforutsigbar. Eller om han handler etter en jevn planlegnings syklus, der han opptrer som forutsigbar. Hvis vi tar utgangspunkt i den lineære arven vi har i den vestlige verden er det interessant å se på hvordan dette virker inn på vår anvendelse av OODA loopen. Blomberg sier i sin oppgave USA versus Al Qaida at det kan virke som om USA sitter fast i en lineær tenkning selv om de etter sigende opererer etter manøverkrigføringens ikke lineære

27 27 prinsipper, og at dette er grunnen til at vi ikke makter å komme innenfor motstanderens loop 29. Dette fører i neste omgang til at USA etter Blombergs mening, der han støtter seg til Beckerman, aldri tar igjen forspranget Al Qaida har skaffet seg, og at terrornettverket opererer innenfor vår OODA loop. Grunnen til dette er at USA fordi de har en lineær bakgrunn, med utstrakt bruk av symmetriske metoder, ikke oppfatter og tolker innspillene de får på rett måte i Observation fasen. Vi får dermed en følgefeil der et uriktig grunnlag overføres til Orientation fasen. 30 Det er flere åpenbare gevinster ved et teknologisk nettverksbasert forsvar, teknologien har gitt mange muligheter. Eksempelvis vil tidlig og hurtig distribuert kjenning bidra til å forhindre at man engasjerer egne styrker, og avansert teknologi legger forholdene til rette for man kan utføre kirurgiske angrep på fienden, med minimal risiko for egne tap. Men hvis vi på den annen side analyserer situasjonen i de asymmetriske konfliktene den vestlige verden nå er involvert i ser man at motstanderen Al Qaida sjelden eller aldri evner å yte effektiv motstand i konvensjonelle enkeltslag. Ut av dettte kan man spørre seg om det ikke i større grad bør fokuseres på andre momenter på vår vei mot et nettverksbasert forsvar. I OODA loopen er det Observation fasen som på mange måter er kontrollfasen i loopen fordi det er her grunnlaget legges for hva som vektlegges senere i veien mot en beslutning. Ved siden av innspill på bakgrunn av våre handlinger og 29 Blomberg, Björn, Försvarshögskolan, USA versus Al Qaida Linjärt tänkande mot assymetriska metoder en studie kring den amerikanska problematiken I kampen mot terrorismen, Chp 00 02, s Ibid, s 46

28 28 motstanderens tilpassning til disse handlingene, mates også etterretning inn i modellen. I Orientation fasen kommer i henhold til modellen på side 24 også parametere som kulturelle tradisjoner, ny informasjon og tidligere vurderinger inn for å nevne noe. Sammen danner dette en helhet som er en basis for hva vi oppfatter og senere kommer til beslutte å gjøre i Decision fasen. Dette er således direkte ensbetydende med vår oppfatning og forståelse av miljøet vi opererer i. 31 De viktigste prosessene skjer i interaksjonene fram til det tas en beslutning. Med dette mener jeg ikke at beslutningen ikke er viktig, men i de tidlige fasene ligger det mange vurderinger og et godt grunnlagsmateriale avhenger av menneskets vilje til å dele informasjon og evnen til å vurdere informasjonen riktig. Velutviklede teknologiske løsninger kan distribuere informasjon raskt og effektivt, men to viktige forutsetninger er at informasjonen frigis og i fortsettelsen av dette at den analyseres korrekt. Et historisk eksempel på dette er Japans angrep på Pearl Harbour den 7 desember Radarkjeden var under utvikling og således ikke ferdigstillt. Likevel fikk operatørene presentert den angripende flyformasjonen på skjermene sine, men det ble ikke alarmert fordi formasjonen ble vurdert å være egne fly. Det avgjørende var ikke teknikken, men menneskets evne til å vurdere informasjonen. Nettverksbasert bør ikke bare bety at vi teknisk evner på kommunisere på tale og data. Kulturforståelse og et bredere militært/sivilt samarbeid kan hevdes å være minst like viktig for at vesten skal kunne komme i forkant av Al Qaida`s beslutningssyklus og i beste fall evne å stanse deres handlinger. 31 Beckerman, Dr Linda P, The Non Linear Dynamics of War

29 29 Med bakgrunn i disse tankene relatert til OODA loopen, så er det et argument for at man bør vektlegge det menneskelige aspektet når man nå skal utvikle NNEC ML som et rammeverk for utvikling av nettverksbaserte styrker. Hvis dette ikke ivaretas vil man muligens rent teknologisk kunne bevege seg til neste modenhetsnivå, men hvis man ikke har ivaretatt og forstått betydelsen av interaksjonen mellom mennesker og menneskelige vurderinger i fortsettelsen av dette, vil man ikke i praksis bevege seg til neste nivå Delkonklusjon OODA loopen er svært sentral i vestens måte å drive militære operasjoner. Erkjennelsen om at det arbeidet som gjøres i form av vurderinger i det kognitive og sosiale domenet i forkant av at en beslutning fattes, er viktig for å kunne lykkes. Dette er kunnskap som man må ta med seg i den pågående utarbeidelsen av NNEC ML, og understreker viktigheten av fokus på de menneskelige aspektene i utarbeidelsen av modenhetshierarkiet. 3.3 Ivaretagelse av det menneskelige aspektet i NNEC Maturity levels De fleste forsvar uttaler at mennesket er den viktigste ressursen de har, dette understrekes også i boken Network Centric Warfare. Det er mennesker som omvandler konsepter til virkelighet, og samspillet mellom menneskene skaper kultur. For at et nettverksbasert forsvar skal fungere må personellet utdannes og trenes i forståelsen av nettverksbasering. Doktriner må utarbeides som grunnlag for all virksomhet, der en av nøkkelområdene er en

30 30 økt forståelse om denne type operasjoner, og de ulike rollene som skal fylles 32. I konferanserapporten til den fjerde NNEC konferansen i 2007 var en av konklusjonene at The human factors aspect of NNEC continues to be acknowledged as essential for successful improvement to NNEC. Yet, the amount of effort actually expended in researching, experimenting, developing and implementing human factors changes is small compared to the effort expended in technical solutions development. This imbalance needs to be addressed and corrected 33 I konferanserapporten til den femte NNEC konferansen i 2008 var en av konklusjonene at NNEC has made an exponential step forward in the last year from a technical perspective; however the operational and human dimensions are as critical and require more attention. NNEC awareness is underdeveloped. The ACT initiative for an NNEC awareness campaign is seen as essential for the success of NNEC. NNEC requires education and training at all levels to ensure that ad hoc multinational staffs do not collapse in this environment. There is a need to consider NATO courseware for national command colleges and courses at the NATO school. There is clearly a need for case studies and clear examples in order to make leaders better prepared to operate in a net enabled environment 34. Som man ser av disse to konklusjonene så er det nå en omforent oppfattelse av at fokuset på det menneskelige aspektet har vært 32 Alberts, David S, Garstka, John J, Stein, Frederick P, Network Centric Warfare, Developing and Leveraging Information Superiority, (CCRP, 1999), s Conference report, Nato Network Enabled Capability Conference, Mars Final report, Nato Network Enabled Capability Conference, 30 April 2 Mai 2008

31 31 for liten. I forordet til The implementation of Network Centric warfare sa direktøren for US Force Transformation at krigføring dreier seg om menneskelig handlinger. Videre understreket han viktigheten av å forstå at nettverksbasert krigføring dreier seg om menneskelige handlinger i et nettverksbasert miljø. Nettverket representerer informasjonsteknologien og kan bare være en fasilitator. Verbet å nettverke beskriver menneskelig interaksjon og dette er hovedfokuset. I implementeringen må man se forbi teknologien og i større grad fokusere på menneskelige interaksjoner slik som organisasjons struktur, prosesser, taktikk, utdanning og trening 35. Ingen av disse meningsytringene er i seg selv revlosjonerende, men viktigheten av at dette kommer på dagsordenen er stor. Som jeg nevnte under kapittelet om lineær tenkning er utdanning å trening av en slik betydelse at dette bør endres for å underbygge og tilrettelegge for den nettverksbaserte utviklingen. Det kan derfor argumenteres for at dette burde vært beskrevet som et krav for å kunne bevege seg oppover i modenhetshierarkiet i NNEC ML. I arbeidets forrige kapittel beskrev jeg NNEC Value chain, som sammen med Defence lines of development utgjør grunnlaget 35 Ali, Irena, Is NCW Information Sharing a double edged sword voices from the battlespace, internett: ged%20sword%20-%20voices%20from%20the%20battlespace.pdf, den

32 32 for NNEC ML. Det første elementet og således startpunktet i kjeden er Robustly Networked Force. Dette elementet er definert på følgende måte: The technology applied to allow a force to effectively exchange information regardless of time or distance Teknologi er utvilsomt viktig i utviklingen av et nettverksbasert forsvar, men allerede her tillegges ordet networked en utelukkende teknologisk betydelse. I den videre defineringen av de andre elementene i det kognitive og sosiale domenet tillegges den menneskelige faktoren vekt, men det kan argumenteres for at networked allerede i informasjons domenet burde vært tillagt en annen betydelse i utviklingen av NNEC ML. Det neste steget i NNEC Value chain kjeden er Information Sharing, dette beskrives som interaksjonen mellom to eller flere enheter i informasjons domenet. Information Sharing er videre inndelt i de to elementene data management og information management, med underelementer. Herunder beskrives eksempelvis trust og availability, der det pekes på flere meget sentrale områder, slik som viljen til å dele, om vi stoler på det vi blir presentert og vår vilje til å nytte det som blir presentert for oss. Det kan imidlertid argumenteres for at betegnelsen Information Sharing bør forklares yttligere. Data management beskrives som en disiplin der organisasjonens data identifiseres, kontrolleres, manipuleres og arkiveres. Det som imidlertid ikke kommer klart nok fram er at data først blir informasjon etter at det har blitt behandlet av mennesker, således kan det argumenteres for at modellen slik den presenteres nå ikke gir et korrekt bilde av virkeligheten. Et forslag for å gjøre modellen mer informativ, og understreke denne viktige forskjellen

33 33 mellom data og informasjon, kunne vært å sette inn Data Sharing som steget foran Information Sharing i modellen. Professor Brehmer beskriver dette området i artikkelen Nätverket i NBF ar ett nätverk av människor som det også tidligere er referert til. Her sier han at Nbf nettverket som et teknisk konsept består av tre funksjoner, sensornettverk, kommunikasjonsnettverk og informasjonsnettverket. I informasjonsnettverket anvender han begrepet data, istedenfor informasjon. Begrunnelsen er at i nettverket finnes det ingen informasjon, det finnes bare data som blir informasjon når det oppfattes og bearbeides av mennesker 36. Elementene Collaborate og Sense making er ikke utarbeidet på nåværende tidspunkt. Herunder bør kultur forståelse og organisasjons struktur vektlegges. Det er viktig at hovedfokuset i beskrivelsen av samarbeids elementet (Collaborate) ikke utelukkende fokuserer på hvordan man teknologisk skal kunne gi alle all informasjon til enhver tid, men også fokuserer på hvordan man skal kunne samarbeide på tvers av ulike kulturer. Information management dreier seg om å bygge relasjoner slik at menneskene i systemene stoler på hverandre. Det andre elementet som også er under utarbeidelse er sense making, herunder er det viktig at man ivaretar fokuset på hva som bør presenteres for mennesket som beslutningstager, slik at man tilrettelegger og muliggjør tidsriktige og riktige beslutninger. Da den teknologiske utviklingen har vært prioritert helt fra oppstarten av NNEC Maturity levels så er problemstillingene her i større grad kjent. For å få belyst dette området tilstrekkelig og understøtte forskning og forståelse på dette omerådet kan være nødvendig med en NNEC konferanse som utelukkende 36 Brehmer, Berndt, Nätverket i NBF ar ett nätverk av människor, Krigsvetenskaplig årsbok, 2003, s 11

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning

ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Pro-FM. Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 «Den nye læreboka for FM» Norsk tittel: Fasilitetsstyring (FM) - Ledelsessystemer - Krav og brukerveiledning ISO 41001:2018 Kvalitetsverktøy i utvikling og forandring Krav - kapittel 4 til

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

Å lykkes med et skoleprosjekt

Å lykkes med et skoleprosjekt Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen

Detaljer

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec. Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.no Oversikt over foredraget Hva skal vi bruke risikobildet til? Hva

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen 301012

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen 301012 Fra måling til forbedring Jens Chr. Rolfsen Innhold Perspektiver på sikkerhet Rammeverk for vurdering av sikkerhetskultur Et praktisk eksempel Kultur og endringsevne 2 Perspektiver på sikkerhet Sikkerhet

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting

The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting The Union shall contribute to the development of quality education by encouraging cooperation between Member States and, if necessary, by supporting and supplementing their action, while fully respecting

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015

Lærere som lærer. Elaine Munthe. Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no 26.10.2015 Lærere som lærer Elaine Munthe Professor / Dekan Universitetet i Stavanger uis.no Plan for innlegget: Læreres profesjonelle læring i et kontinuum Kunnskaps- og kompetanseområder for lærere Hvordan fremme

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid

What's in IT for me? Sted CAMPUS HELGELAND, MO I RANA Tid Pris kr. 490,- Påmelding til Tone på tj@kph.no Frist: 10. januar 2019 DET ER UTFORDRENDE Å FÅ AVGRENSET OG SATT MÅL FOR DIGITALISERINGSPROSJEKTER SOM GIR VERDI FOR VIRKSOMHETEN. SINTEF HELGELAND OG ARCTIC

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Argumentasjon og regnestrategier

Argumentasjon og regnestrategier Ole Enge, Anita Valenta Argumentasjon og regnestrategier Undersøkelser (se for eksempel Boaler, 2008) viser at det er en stor forskjell på hvilke oppfatninger matematikere og folk flest har om matematikk.

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling

Detaljer

Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner

Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner Uke 2: Arbeidsrutiner og datamaskiner Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 05/06.09.2017 Ukens pensum Les Gasser, (1986): The Integration of Computing and Routine Work Vikkelsø, (2005): Subtle Redistribution

Detaljer

Emneevaluering GEOV272 V17

Emneevaluering GEOV272 V17 Emneevaluering GEOV272 V17 Studentenes evaluering av kurset Svarprosent: 36 % (5 av 14 studenter) Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet PhD Candidate Samsvaret mellom

Detaljer

Anette Mellbye, VP Schibsted Change Office, på HR Norges HR Forum 2017

Anette Mellbye, VP Schibsted Change Office, på HR Norges HR Forum 2017 Anette Mellbye, VP Schibsted Change Office, på HR Norges HR Forum 2017 QVARTZ og Microsoft har utviklet en rapport som dykker inn i konkrete utfordringer rundt digital transformasjon Bakgrunn for studien

Detaljer

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive

Detaljer

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo

Norsk marin forskning sett utenifra. Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett utenifra Stein Kaartvedt Universitetet i Oslo Norsk marin forskning sett innenfra Vinkling? Selvbilde (Kvalitet) (Synlighet) Organisering Ledelse Rekruttering Rammebetingelser

Detaljer

L.A.R.S. Lettfattelig og Anvendelig Rollespill System Av Øivind Stengrundet

L.A.R.S. Lettfattelig og Anvendelig Rollespill System Av Øivind Stengrundet L.A.R.S. Lettfattelig og Anvendelig Rollespill System Av Øivind Stengrundet L.A.R.S. er et universelt rollespillsystem som er designet for å være enkelt og raskt å bruke. Reglene er få og fleksible, og

Detaljer

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø

Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke

Detaljer

Fotballteori og pedagogikk

Fotballteori og pedagogikk Fotballteori og pedagogikk Innholdsfortegnelse FOTBALLTEORI... 1 Læringsteoretisk utgangspunkt/ Trenerens tilnærming til spiller og lag... 1 Aktivitetsprinsippet... 2 Spesifisitetsprinsippet... 2 Gjenkjenning

Detaljer

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer

Detaljer

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og læringsmål i forskerutdanningen Roger Strand Senterleder, Senter for vitenskapsteori, UiB Medlem, Dannelsesutvalget Styreleder, Vestnorsk nettverk forskerutdanninga

Detaljer

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH)

Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Petroleumsundersøkelsen om skiftarbeid, søvn og helse (PUSSH) Pål Molander Direktør, Prof. Dr. www.pussh.org Agenda Litt om bakgrunnen og bakteppet for prosjektet Hvem er det som har besluttet at det foreligger

Detaljer

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart

Arbeidsdepartementet Sendt pr. e-post postmottak@ad.dep.no. Deres ref.: 12/1221. Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Fra: solveig ryeng [mailto:solveigryeng@hotmail.com] Sendt: 3. desember 2012 11:26 Til: Postmottak AD Emne: Ad Høringssvar - Utlendingsregelverket og internasjonal luftfart Arbeidsdepartementet Sendt pr.

Detaljer

Risikofokus - også på de områdene du er ekspert

Risikofokus - også på de områdene du er ekspert Risikofokus - også på de områdene du er ekspert - hvordan kan dette se ut i praksis? - Ingen er for gammel til å begå nye dumheter Nytt i ISO 9001:2015 Vokabular Kontekst Dokumentasjonskrav Lederskap Stategi-politikk-mål

Detaljer

... Annita Fjuk DESIGN THINKING

... Annita Fjuk DESIGN THINKING ............ Annita Fjuk DESIGN THINKING Digitalisering Digitalisering er å ta i bruk mulighetene digitale teknologier gir til å forbedre, fornye og skape nytt. Her kan vi skrive en quote Derfor handler

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø

Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø Hvordan jobber reiselivsgründere med sine etableringer? Sølvi Solvoll Klyngesamling, Bodø 14.02.2018 Hvilke beslutninger har du tatt i dag? Planlegge eller effektuere? Effectuation; måten ekspertgründeren

Detaljer

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012

Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen

Detaljer

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen

Detaljer

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter

Detaljer

Disposisjon. Konseptuelt grunnlagfor utviklingen av Sjef INI med underliggende struktur Organisering og funksjoner.

Disposisjon. Konseptuelt grunnlagfor utviklingen av Sjef INI med underliggende struktur Organisering og funksjoner. Nettverksbasert forsvar i Norge - Etableringen av sjef INI m/stab ved flaggkommandør Torbjørn Sakseide prosjektleder etablering av sjef INI m/stab Harlans seminar, Solstrand 30.okt 2008 06.04.2009 1 Disposisjon

Detaljer

Digital Grid: Powering the future of utilities

Digital Grid: Powering the future of utilities Digital Grid: Powering the future of utilities Will digital help us do less or be more? Gunnar Westgaard September 2017 In response to the lightning quick pace of change, businesses are asking, What is

Detaljer

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat

Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Fra yrkesrisiko til kulturell kontroll? Tore Tjelmeland Phd. kandidat Yrkesrisiko It is, however, interesting that this occupational group still has such high injury rates compared with other groups, despite

Detaljer

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid.

Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. Anne Berit Fuglestad og Barbara Jaworski Anne.B.Fuglestad@hia.no Barbara.Jaworski@hia.no Høgskolen i Agder Læringsfellesskap i matematikk utvikling og forskning i samarbeid. En onsdag ettermiddag kommer

Detaljer

Kanter, kanter, mange mangekanter

Kanter, kanter, mange mangekanter Kanter, kanter, mange mangekanter Nybegynner Processing PDF Introduksjon: Her skal vi se på litt mer avansert opptegning og bevegelse. Vi skal ta utgangspunkt i oppgaven om den sprettende ballen, men bytte

Detaljer

Organizational Project Management Maturity Model (OPM3)

Organizational Project Management Maturity Model (OPM3) Organizational Project Management Maturity Model (OPM3) Håvard O. Skaldebø, PMP, CCE, (haa-skal@online.no) Styreleder, PMI Norway Oslo Chapter (www.pmi-no.org) Prosjekt 2005, 12.oktober 2005, Hotel Rainbow,

Detaljer

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen

Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Å se det unike i små barns uttrykk, en etisk praksis? Tromsø, 1. februar 2013 Nina Johannesen Møter mellom små barns uttrykk, pedagogers tenkning og Emmanuel Levinas sin filosofi -et utgangpunkt for etiske

Detaljer

Introduksjon til 3290

Introduksjon til 3290 Introduksjon til 3290 Magnus Li magl@ifi.uio.no INF3290 29 / 30.08.2017 Gruppetimene Presentasjon og diskusjon av ukens tema, pensum og begreper. Tirsdager 14:15-16:00 Onsdager 12:15-14:00 Dere kan møte

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Internasjonalt Utvalg. Dato: kl. 9:00 Sted: Skype Arkivsak: 15/01544

MØTEPROTOKOLL. Internasjonalt Utvalg. Dato: kl. 9:00 Sted: Skype Arkivsak: 15/01544 MØTEPROTOKOLL Internasjonalt Utvalg Dato: 07.02.2018 kl. 9:00 Sted: Skype Arkivsak: 15/01544 Tilstede: Hanne Solheim Hansen, Hugo Nordseth, Grete Ingemann Knudsen, Kaja Skårdal Hegstad, Margarita Novoa-Garrido,

Detaljer

Essay 1. Designhistorie & designteori

Essay 1. Designhistorie & designteori Essay 1. Designhistorie & designteori Malin Milder Mediedesign 06 Institutt for medieteknologi Høgskolen i Gjøvik 4. mars 2008 Essay 1: Din oppgave er å lese fra perm til perm boken The Evolution of Useful

Detaljer

Romlig datamanipulering

Romlig datamanipulering Romlig datamanipulering Gunnar Tenge, 18.04.08 Romlige manipuleringsteknikker brukes i GIS-analyser. I denne artikkelen forklares alle manipuleringsteknikker som man kan forvente å finne i et GIS-program.

Detaljer

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan

Detaljer

SeaWalk No 1 i Skjolden

SeaWalk No 1 i Skjolden SeaWalk No 1 i Skjolden August 2011 Luster Kommune Marked I løpet av de neste 10 år er verdens cruisemarked ventet å doble seg. Veksten forventes større i Europa enn i Kariben og USA. Markedet vil lete

Detaljer

Dagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan. 2010. IMT1321 IT-Ledelse 1

Dagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan. 2010. IMT1321 IT-Ledelse 1 Dagens Presentasjon av lærer Presentasjon av emnet Fremdriftsplan for emnet IT-systemenes rolle i virksomheter - modell over sentrale sammenhenger - 6 strategiske forretningsmål som bakgrunn for innføring

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Kurt Lewin ORGANISASJONSUTVIKLING. Den sosio-tekniske skole. Framveksten

Kurt Lewin ORGANISASJONSUTVIKLING. Den sosio-tekniske skole. Framveksten ORGANISASJONSUTVIKLING Framveksten Kurt Lewin Opphavsmannen til begrepet aksjonsforskning, dvs tett sammenheng mellom praksis og teoriutvikling. Reiste til USA for å unngå å måtte arbeide i nazismens tjeneste.

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv

Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Juridiske aspekter ved publisering i åpne institusjonelle arkiv Professor dr juris Olav Torvund Publisering i åpne institusjonelle arkiv Førstegangspublisering Masteroppgaver Doktoravhandlinger (?) Grålitteratur

Detaljer

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20

Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling. Nasjonalt topplederprogram. Anita Kvendseth Kull 20 Endringsoppgave: Ledermøtet som verktøy for utvikling Nasjonalt topplederprogram Anita Kvendseth Kull 20 Molde/ Oslo 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Helse Møre og Romsdal HF

Detaljer

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund Ivaretagelse og motivasjon av ansatte Norges Svømmeforbund Agenda 1. Hvem er jeg? 2. Ideal lederen hvordan ser han/hun ut? 3. Ideallederen i forskning hva sier den? 4. Hva motiverer? 5. Hvordan ivareta?

Detaljer

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner. Prinsen hotell 4.februar 2010

Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner. Prinsen hotell 4.februar 2010 Internsamling SAP Kommunikasjon i store organisasjoner Prinsen hotell 4.februar 2010 Kommunikasjon er ikke et mål, men et middel som gjør det lettere å nå mål og gjennomføre strategier God kommunikasjon

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 3: Litt om representasjon av tall, logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 3: Litt om representasjon av tall 20. januar 2009

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

Sivilt-militært samarbeide - Status og fremtidige muligheter

Sivilt-militært samarbeide - Status og fremtidige muligheter Sivilt-militært samarbeide - Status og fremtidige muligheter Jan Sommerfelt-Pettersen Kontreadmiral, lege, specialist i samfunnsmedisin Sjef Forsvarets Sanitet 2018-01-04 Samfunnssikkerhetskonferansen,

Detaljer

Introduksjon til design, bruk, interaksjon. Litt om fagets historie. Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret Design, bruk, interaksjon

Introduksjon til design, bruk, interaksjon. Litt om fagets historie. Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret Design, bruk, interaksjon INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Litt om fagets historie Gisle Hannemyr Ifi, høstsemesteret 2010 Design, bruk, interaksjon Dette er en kort og svært personlig fortelling om noe av den

Detaljer

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse

Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Mellomlederopplæring i pedagogisk ledelse Oslo, 10.10.2014 Innhold Hva fremmer (hemmer) god pedagogisk praksis og god undervisning Relasjonsorientert klasseledelse fordi det fremmer læring Kultur for felles

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

God undervisning hvordan forstår vi det?

God undervisning hvordan forstår vi det? God undervisning hvordan forstår vi det? Sola 27.11.12 Undervisning «Undervisning kan defineres som [ ] lærerens refleksjon over og organisering av det arbeidet som fører til at barnet tilegner seg kunnskap

Detaljer

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen

MIN BAKGRUNN. Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen MIN BAKGRUNN Trent alle aldre bortsett fra junior lag Kretslag Mjøndalen FORBREDENDE INFO Det er mange veier til Rom Vi tror jo det vi har gjort er best hvis ikke hadde vi jo gjort noe annet Jeg vil skryte

Detaljer

Camilla Knudsen Tveiten, stud Phd SINTEF/NTNU

Camilla Knudsen Tveiten, stud Phd SINTEF/NTNU 1 IO prinsipper i petroleumsnæringens organisasjoner forventninger og dagens virkelighet sett ut fra et risikobildeperspektiv Camilla Knudsen Tveiten, stud Phd SINTEF/NTNU Forventninger og dagens virkelighet

Detaljer

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK FORORD Uloba har hatt en eventyrlig vekst de siste 20 årene. Vi har hatt stor suksess i å fronte kampen for likestilling og likeverd, og det er nå på tide for oss å fokusere enda

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen Miljøkonferanse 7.2.13 Gudrun Langthaler Avd. for bioressurser og miljø EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk

Detaljer

MINE BESTE RÅD TIL OFFENTLIG SEKTOR

MINE BESTE RÅD TIL OFFENTLIG SEKTOR MINE BESTE RÅD TIL OFFENTLIG SEKTOR ANETTE MELLBYE, ASSOCIATE DIRECTOR DIGITALISERINGS-KONFERANSEN 2019 EKSPONSIELL TEKNOLOGIUTVIKLING LINEÆR 1 TEKNOLOGIUTVIKLING 2 TEKNOLOGIUTVIKLING DISRUPSJON OVERVELDELSE

Detaljer

Virksomhetsstyring, helhetlig virksomhetsstyring, prestasjonsledelse..

Virksomhetsstyring, helhetlig virksomhetsstyring, prestasjonsledelse.. Econa Seminar Virksomhetsstyring, helhetlig virksomhetsstyring, prestasjonsledelse.. Performance management (PM) includes activities that ensure that goals are consistently being met in an effective and

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Akuttmedisinsk klinikk. Gi klinikkens ledergruppe gode arbeidsvilkår og muligheter til å yte bedre.

Utviklingsprosjekt: Akuttmedisinsk klinikk. Gi klinikkens ledergruppe gode arbeidsvilkår og muligheter til å yte bedre. Utviklingsprosjekt: Akuttmedisinsk klinikk Gi klinikkens ledergruppe gode arbeidsvilkår og muligheter til å yte bedre. Jørgen S Hansen Nordlandssykehuset HF, Bodø Bakgrunnsinformasjon og organisatorisk

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes?

Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Consulting in Biomedicine, Partnering and Training Biotek for medisin og helse Hva er viktig for å kunne lykkes? Norsk Biotekforum 2. desember 2014 Olav Flaten, MD, PhD 1 Thanks for the opportunity to,

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Faglig ledermøte. Airmanship og Håndboka NHB-E

Faglig ledermøte. Airmanship og Håndboka NHB-E Faglig ledermøte. Airmanship og Håndboka NHB-E Gardermoen 22. oktober 2006 Bjørn T. Hammer, faglig ledergruppe. Håndboka Versjon, ansvar og unntak. Håndboka (Håndbok for hanggliding og paragliding) NHB-E,

Detaljer

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter

Detaljer

PAS 55 kvalitetsstandard for anleggsforvaltning i infrastrukturselskaper. Elsikkerhetskonferansen 2013 NEK

PAS 55 kvalitetsstandard for anleggsforvaltning i infrastrukturselskaper. Elsikkerhetskonferansen 2013 NEK PAS 55 kvalitetsstandard for anleggsforvaltning i infrastrukturselskaper Elsikkerhetskonferansen 2013 NEK Hvorfor? Ambisjon: Statnetts anleggsforvaltning skal reflektere god praksis iht. PAS 55 Økt presisjon

Detaljer

10.03.2011. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

10.03.2011. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI

Detaljer

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013 Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,

Detaljer