FAUSKE KOMMUNE «Soa_Navn»

Transkript

1 FAUSKE KOMMUNE «Soa_Navn» Akuttseksjonen v/ Randi Spørck Nordlandssykehuset Prinsensgt BODØ Saksbehandler: Jørgen Julius Kampli - Telefon: Telefaks: Deres ref.: Vår ref.: 06/6608/JJK Dato: HØRING NY AMBULANSEPLAN. Ambulansetjenesten er en kritisk innsatsfaktor i krysningspunktet mellom helseforetaket som faglig ansvarlig for deltjenesten, lokal forvaltning av kommunehelselov og en politisk visjon om desentralisert, likeverdig tilbud. Endringer i denne tjenesten omfattes derfor med stor interesse, og faglige begrunnelser for ressursbruken må være det avgjørende, slik at ikke sterke, lokale pressgrupper skal få urimelig gjennomslag. De faglige vurderingene er sammenfallende i Sørfold og Fauske- denne høringsuttalelsen representerer i tillegg det politiske nivå i begge kommuner. Det sendes likelydende uttalelser fra begge kommuner i og med at vi er organisert med interkommunal legevakt, er beskrevet som ett distrikt og endringer får samme konsekvenser for hele ambulansedistriktet. Kommunene registrerer med tilfredshet at det på foretaksnivå er fattet vedtak om offentlig drift, og at flere forslag fra høringene er tatt inn i planen. Vi mener at organisatoriske premisser er lagt for bedre faglig nivå og mer stabil bemanning. Vi støtter sterkt formuleringen kvalitet på helsetjenesten er avhengig av om tjenesten er i overensstemmelse med de forventninger brukerne har til tjenesten." Vi er dessverre nokså sikre på at man ikke kan forvente å oppnå dette når kommunene ikke har reell medvirkning på den tjenesten som skal ytes. Kommunene er representert i prosjektgruppa med 1 av 8 representanter. Det er beskrevet noen mulige fora for fortløpende fremtidig samhandling, som for eksempel akuttmedisinsk forum. Skal dette fungere, forutsetter det likeverdig representasjon, at kommunene har beslutningsmyndighet, at det finnes system for evaluering av tjenesten, og definerte mål på adekvat tjeneste. Vi ser med bekymring på den reduksjonen i ressurser som planen legger opp til i vårt distrikt, og undrer oss over hvilke fordelingsmessige prinsipper man har lagt til grunn. Postadresse : «Soa_Adr» «Soa_Postnr» Telefon Faks Bankgiro: / «Soa_Poststed» Besøksadresse: «Soa_Adr2» «Soa_Tlf» «Soa_Fax» E-post: postmottak@fauske.kommune.no Org. nr:

2 Kriteriene for ressurstildeling fremgår ikke - det synes å være en noe tilfeldig, skjønnsmessig vurdering av antall oppdrag, kjøre distanse, eksisterende tilbud og tilfeldig områdemessig oppdeling. Planens forslag om trinnvise endringer og en inkonsekvent geografiske oppdelingen gir lite klart bilde av det endelige resultatet. Tabell 1.3 og 1.4 gir inntrykk av at endringer kan behandles uavhengig av hverandre, og til forskjelling tid. Det er foreslått endringer i første tabell som er direkte avhengig av resultatet av senere, mer usikre endringer skissert i tabell 1.4. Man problematiserer mangelen på kvalitetsindikatorer. Vi vil da minne om at det i både i NOU 98:9 og HelseNords ambulanseforskrift finnes relativt klare kriterier for aktiveringstid og respons tid - krav som vi i enkelte områder er langt fra å tilfredsstille i dag, og i enda mindre grad tilfredsstiller med omleggingen som er skissert.. I disse dokumenter sies det at 90 % av befolkningen skal nås av ambulanse innen 25 min. i grisgrendte strøk. For Sørfold Kommune tilfredstilles ikke dette nå, og blir enda vanskeligere ved å flytte ressursene til Fauske. Sulitjelma med over 800 innbyggere har ingen transportordning i det hele utover drosje. Vi mener området og ressursene må behandles samlet og etter samme kriterier. Sørfold, Fauske og Saltdal beskrives som ett område med i.b, og man velger å vektlegge fremtidig, høyst usikker fremtidig forbedring av veistandard med følgende antatte reduksjon i ulykker og redusert reisetid som grunnlag for redusert ressurstildelingen i dag. Man bruker gjennomsnittstall som alltid er beheftet med usikkerhet - median tall ville gi et bedre inntrykk, men uansett er det beredskap under maksimalbelastning som må være vurderingsgrunnlaget Lokalkunnskap tilsier at enkelte oppdrag tar minst 6 timer, mens stordelen av oppdragene i legevaktens næromåde tar under 30 minutter. Resultatet blir at en bil er bundet lenge på ett oppdrag i periferien, den andre må aktiveres, og ved sykehustransport for denne er det plutselig ikke reservekapasitet. Sjansen for samtidighetskonflikt er størst på kveld og natt. Da er det erfaringsmessig mest trafikk på legevakt, det er dårligere bemanning med leger ellers i distriktet, og både sykdomspanorama og transportlengde til legevakt tilsier større bruk av ambulansetjeneste. I tillegg ligger det i ambulanseplanen større bruk av ambulansepersonellet inne i sykehus - til erstatning for sykehuspersonell, som vil kunne forsinke returkjøring betydelig. Det vektlegges at Sørfold bilen i en gitt periode kun har hatt 9 hasteoppdrag på natt. Når man bruker uttrykket hasteoppdrag her går vi ut fra at man da legger til grunn kriteriene fra medisinsk indeks. Dette er ikke dekkende for hva som kreves av transportevne i et fungerende helsevesen. Spekteret av oppdrag, variasjonen i alvorlighet og transportbehovet i seg selv varierer betydelig også ved lavere hastegrad. Vi har fått tilgang til logg over alle oppdrag de 5 første måneder i Den viser at det har vært 160 oppdrag, halvparten mellom kl og Disse tar i snitt 4 timer. Det betyr at man ikke har ambulanse i kommunen 320 timer og enkelte oppdrag tar 10 timer. Side 2 of 5

3 En tilfeldig valgt uke forrige uke gav 80 timers aktiv tid på 1. bilen på Fauske, og når man vet at bil 1 og 2 kjører annenhver tur, må man anta at faren for samtidighetsproblematikk med en bil mindre i området er overhengende. Helse Nords ambulanseforskrift sier at ambulanse skal brukes når det haster, eller når det er påkrevd med behandling underveis - i dette legger vi både aktiv medikamentell behandling, observasjon og beredskap. Vi mener også at rent sengeliggende pasienter skal også kunne komme til lege på skikkelig vis, uten at dette i snever betydning verken er haste oppdrag eller ambulanseoppdrag. Så lenge det ikke finnes alternativ pasient - transport, som forørvrig helseforetaket også er ansvarlig for, vil det måtte brukes ambulanse for slike oppdrag. Under forarbeidet til det forrige utkastet er det fra flere hold, også SINTEF som leverte grunnlagsmaterialet, sagt at det tall grunnlaget man da hadde, var beheftet med stor usikkerhet. Fremskrivning av folketall som man nå benytter i ambulanseplanen er ikke godt beslutningsgrunnlag - når man først skal legge ved ordinær befolkningsstatistikk, burde man heller valgt en oversikt som viser andel av befolkningen over 70 år - de tradisjonelle storforbrukerne av helsetjenester. Virksomhetsregistrering må være fundamentalt for å kunne forsvare en så radikal omlegging av tjenesten som er foreslått. Planen legger til grunn historiske tall for ett år. Det er åpenbart vanskelig å få frem tall som gir grunnlag for å vurdere forsvarlighet, faktisk antall og mulighet for samtidskonflikter, eller vurdering av sjansen for at mannskapene oppnår så mye aktiv tjenestetid at de må meldes ut av tjeneste. Man må derfor støtte seg til erfaring og en skjønnsmessig vurdering av momentene som nevnt og her kunne lokal helsetjeneste bistått. Det finnes ikke noe belegg for å anta at trafikken fordeler seg jevnt gjennom døgnet eller uka - erfaringsmessig er det stor belastning på vakt på ettermiddag og natt, og spesielt i helger. Når planen i tillegg antyder mulighet for at ambulansemannskap skal gjøre tjeneste ved legevakt, blir regnestykket enda vanskeligere å forstå. Reduserte ressurser skal både tilfredsstille ambulanseforskriften, arbeidstidsbestemmelser, indretjeneste på sykehuset og behovet ved legevakt. Redusert ambulansetjeneste vil medføre økt bruk av kostbare eksterne ressurser slik som redningshelikopter, og båndlegger dermed en kritisk ressurs.. Kommunene registrerer med forundring at man velger å beholde samtlige biler i kommunene nord for Sørfold og sør for Fauske. Nordsalten har et folketall som utgjør 15 % av folketallet i indre Salten, og får tildelt 5 ambulanser. Begrunnelsen for å beholde ressursene nord for oss er lange avstander - et argument som er akkurat like relevant for Styrkesnes / Mørsvikbotn. I Saltdal og på Tverlandet ønsker man å opprettholde ressursene ut fra beredskapsmessige betraktinger - blant annet ulykkesbelastning. Vi vil minne om at det bare er bilene på Fauske som betjener begge de veistrekninger det er snakk om. Riksvei Rv. 80 er nordlands mest ulykkesbelastede,. E 6 med 17 tunneler gir erfaringsmessig meget ressurs - og tidkrevende redningsinnsats. Side 3 of 5

4 I tillegg til risiko aspektet har man en vesentlig større befolkningstetthet. Man legger til grunn innbygger i indre Salten - som skal betjenes av 3 ambulanser på natt, i tillegg til støttefunksjon for Skjerstad.. Vi mener ikke ressursene til nevnte steder er feil - men mener det er et åpenbart misforhold i ressurstildeling i vår disfavør. Dette gjelder antall biler, responstid vurdert ut fra kriteriene i Helse Nords ambulanseforskrift, kjøredistanse, risikovurdering i forhold til E6 og tunneler, befolkningstetthet og oppdragsmengde. Det er gitt signaler om større engasjement fra helseforetaket i forhold til faglig oppdatering lokalt. Vi ser på forslag om at Medisinsk faglig ansvarlig skal tillegges ansvar for samhandling / trening opp mot kommunene slik det er skissert under p 8., som svært positivt. Det påhviler spesialisthelsetjenesten formell veiledningsplikt, og for alle involverte parter etter Forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus plikt til å trene sammen. Dette må tolkes som plikt både innad i kommunene og mellom nivåene. Vi mener det ligger synergi effekter i større samhandling både faglig og ressursmessig, og kommunene ønsker å gå videre i forhold til Helseforetaket med tanke på drift av legevakten. Fauske og Sørfold ønsker å være en konstruktiv aktør. Vi foreslår derfor følgende: 1. Dekning på dagtid som foreslått. 2. Flytting av ambulanse til Innhavet. gir bedre dekning langs E6 og bedre dekning nord i Sørfold Kommune. 3. En hypermobil ambulanse - for møtekjøring som gir redusert fravær for perifere ambulanser, flyttes til midlertidig beredskapslokalisering ved langvarig fravær av andre ambulanser eller vær relaterte avbrudd, rulleringsbil for mannskaper med lite aktivitet på fast stasjon. Faste omlastingsstasjoner perifert. Ved plassering av denne ressursen sentralt i indre Salten frigjøres ressurser ellers i planområdet 4. Rullering på mannskapene. 5. Større bruk av bårebil dette vil redusere presset på ambulansene, gi akseptabel transport og et tilbud i flere områder som nå klart er underdekket. Ved bedre tilgang på lavgradert transport vil mer ambulanseressurser kunne fordeles til ettermiddag / natt Side 4 of 5

5 6. Større samhandling om kommunal bruk av ambulansepersonell eller helsepersonell som ambulansemannskap. Ressurser som nå brukes på legevakt kan brukes til å kjøpe tjenester fra Nordlandssykehuset, eventuelt ressurser som brukes på kostbare, lite aktive mannskaper kan betale for beredskap fra kommunalt personell. Med hilsen Wiggo Lauritzen Rådmann Jørgen Julius Kampli Kommunalsjef drift Side 5 of 5