The Rocky Road to Innovation. Casestudie av kommunikasjon i innovasjonsprosessen hos Numerical Rocks AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "The Rocky Road to Innovation. Casestudie av kommunikasjon i innovasjonsprosessen hos Numerical Rocks AS"

Transkript

1 The Rocky Road to Innovation Casestudie av kommunikasjon i innovasjonsprosessen hos Numerical Rocks AS

2 FORORD Denne oppgaven er avsluttende del av en Master i Medier, Kommunikasjon og Informasjonsteknologi ved Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap, NTNU Dragvoll. Oppgavens omfang er på 30 studiepoeng. Datainnsamling og oppgaveskriving har blitt utført i løpet av 20 uker på høsten og våren 2005/2006. Dataene har blitt innsamlet gjennom observasjon og intervju i bedriften Numerical Rocks AS i Trondheim. Alle rådata har vært gjennom en bearbeidelsesprosess av undertegnede, og jeg må dermed holdes ansvarlig for eventuelle feil i datamaterialet. Jeg vil benytte anledningen til å takke veileder og biveilederne mine Per Morten Schiefloe, Tone Merete Berg Aasen og Hans Tilset ved Studio Apertura, for god veiledning gjennom de siste 20 ukene. Deres kritiske innvendinger har vært avgjørende for skriveprosessen. Videre vil jeg takke Apertura loftet, Hege, Elin, Håvard og Tonje for sosial støtte, en del usaklige diskusjoner, og litt latter og moro inn imellom øktene. Sist men ikke minst vil jeg rette en svært stor takk til alle informantene mine hos Numerical Rocks AS, som sa seg villig til å delta i denne masteroppgaven, og på den måten gjorde den mulig for meg å gjennomføre. Med Vennlig Hilsen Siri Loretta Griffin , Studio Apertura, Trondheim ii

3 ABSTRACT/SUMMARY The basis of this Masters thesis in Media, Communication and Information Technology, has been to offer a larger understanding to the fields of Communication and Innovation studies. Innovation presupposes communication and interaction. An insight into communication within innovation processes will hypothetically better the understanding of how to communicate using collaborative technologies in innovative network firms. My approach to this paper was to split the research question into two parts. The first part involved mapping out the communication applied within the innovation processes in an innovative network firm. This was in order to obtain information concerning how the innovation came to be, and also to take into consideration if the existing communication backed up the necessary innovation processes. The second part was to look at the possibilities within existing collaboration technologies for retaining this level of communication. I obtained the data used in my thesis during observation and interviews in the firm Numerical Rocks AS, a start-up company in Trondheim, Norway. Numerical Rocks AS is a spin-off company from Statoil, and is basing their business on an innovative software technology, e- Core, for use in oil companies. My results show that informal face to face discussion has been essential in the development of the e-core technology. Furthermore the dialog between the company s entrepreneurs and other interested parties has been substantial for the evolution of the innovation, both during the early period of the innovation process and during the start-up of the company. Collaborative technology is relevant for use, but as a supplement rather than as an alternative. Computer mediated communication is not optimal for use in problem solving, consensus or conflicts. All of which play an important role in the discussions leading up to and during the development of innovation. iii

4 INNHOLD 1. INNLEDNING NUMERICAL ROCKS AS E-CORE TEKNOLOGI TEORI ORGANISASJONEN Organisasjonsstruktur Kommunikasjon i organisasjoner Arbeidsgrupper og team Referanserammer og skjema KOMMUNIKASJON Kommunikasjonskanaler Samarbeidsteknologier System match teori Innføring av samarbeidsteknologier INNOVASJON OG INNOVASJONSPROSESSER Teoretiske tilnærminger til innovasjon i organisasjoner Teori om innovasjonsprosesser Kompleksitetstilnærmingen til innovasjon METODE CASESTUDIER KVALITATIV FORSKNING Observasjon som metode Det semi-strukturerte dybdeintervju som metode Teoretisk forankring GJENNOMFØRING AV CASESTUDIE Innsamling av data under observasjon Evaluering av data fra observasjon Innsamling av Intervjudata Evaluering av data fra intervju DEN KVALITATIVE METODEN I ET KRITISK PERSPEKTIV HVERDAGEN HOS NUMERICAL ROCKS AS UFORMELLE TREKK VED NUMERICAL ROCKS Kommunikasjonskanaler Bruken av samarbeidsteknologier FORMELLE TREKK VED NUMERICAL ROCKS iv

5 4.2.1 Produkt, forretningsidé, strategi og mål Nyetablering INNOVASJONSPROSESSER DISKUSJON; I LYS AV EKSISTERENDE TEORI PRAKSIS Kommunikasjonsklima De ansattes valg av kommunikasjonskanal Kommunikasjon og samarbeid omkring e-core utviklingen INNOVASJONSPROSESSENE Bakgrunnen til e-core teknologien Hvor er innovasjonen i dag? MULIGHETENES VINDU KRITISKE REFLEKSJONER RUNDT FORSKNINGSPROSESSEN KONKLUSJON IMPLIKASJONER FOR NUMERICAL ROCKS AS IMPLIKASJONER FOR VIDERE FORSKNING LITTERATURLISTE ii. Nettkilder VEDLEGG INTERVJU GUIDE v

6 TABELL OG FIGURLISTE TABLE 1: TID-STED FIREFELTSTABELL FOR KLASSIFISERING AV SAMARBEIDSTEKNOLOGIER TABLE 2: FUNKSJONELL KATEGORISERING AV SAMARBEIDSTEKNOLOGIER TABLE 3: KOMPONENTER I DEN INNOVATIVE ORGANISASJONEN TABLE 4: KOMMUNIKASJONSKANALER I BRUK HOS NUMERICAL ROCKS TABLE 5: INNDELING AV KOMMUNIKASJONSKANALER PÅ NUMERICAL ROCKS I FORMELLE/UFORMELLE TABLE 6: FORMELLE MØTER I NUMERICAL ROCKS TABLE 7: TRADISJONELLE KOMMUNIKASJONSKANALER/SAMARBEIDSTEKNOLOGIER TABLE 8: DE ANSATTES BRUK AV KOMMUNIKASJONSKANALER I FORBINDELSE MED SAMARBEID I GRUPPEN TABLE 9: KOMMUNIKASJONSKANLER BRUKT I SAMARBEIDET MELLOM GRUPPENE PÅ NUMERICAL ROCKS AS TABLE 10: NUMERICAL ROCKS AS SOM INNOVATIV ORGANISASJON FIGURE 1: EN 3D MODELL AV SANDSTEIN... 6 FIGURE 2: OVERORDNET MODELL AV ORGANISASJONEN... 9 FIGURE 3: SHANNON OG WEAVERS KOMMUNIKASJONSMODELL FIGURE 4: EN INTERAKTIV, KOMMUNIKASJONSMODELL, vi

7 1. INNLEDNING Som bakgrunn for denne tverrfaglige oppgaven vil jeg ta tak i tre samfunnstrender som har gjort seg gjeldende i senere tid; fokus på innovasjon i organisasjoner, nettverksorganisering og fremveksten av nyere samarbeidsteknologier. Disse kan knyttes til hverandre med fellesnevneren kommunikasjon. Jeg skal først gi en kort gjennomgang av de ulike trendene og hvordan de knyttes til kommunikasjon, før jeg presenterer oppgavens hovedproblemstilling. Innovasjon i organisasjoner I de senere årene har det vært økt fokus på innovasjon som en viktig og nødvendig del av organisasjoners aktiviteter. Innovasjon omhandler utviklingen av noe nytt; produkter, prosesser eller organisasjonsendringer. Denne utviklingen vil som oftest ha et kommersielt aspekt, det vil si å oppnå vekst og øket lønnsomhet for bedriften. Drivkraften for innovasjon blir da de gunstige konsekvenser man kan oppnå i markedssammenheng. For å oppnå dette må bedrifter stadig utfordre sine egne prestasjoner og søke mot det nye, ukjente og spennende. Denne trenden har blitt så implisitt i organisasjoner at Tidd et al. (2005) påpeker; the question is not whether or not to innovate, but rather of how to do so successfully (Tidd et al. 2005:40). Det er altså ikke lenger et spørsmål om hvorvidt bedrifter skal satse på innovasjon, men heller et spørsmål om hvordan de skal forsikre at innovasjonen faktisk blir en suksess. Det kommer stadig nye innfallsvinkler til hvordan bedrifter kan organisere og lede innovasjonsprosessen, og i så måte har begrepet nærmest blitt et buzzword i organisasjonssammenheng. Å skape innovasjon forutsetter kommunikasjon og interaksjon. Kommunikasjon er overføring av budskap mellom aktører, mens interaksjon betegner samhandling. God kommunikasjon er gjerne noe som fremheves ved vellykkede organisasjoner (Kaufmann & Kaufmann, 1996:328), og uklarheter i kommunikasjonen vil i følge Tidd et al. (2005) føre til problemer i innovasjonsprosessen. Dette antyder en sammenheng mellom innovasjon og kommunikasjon. Nettverksorganisering Trenden mot fokus på innovasjon kan knyttes til en parallell organisatorisk trend; nettverksorganisering. Nettverksorganisering er et komplekst begrep, men innebærer at bedrifter inngår i interorganisatorisk samarbeid i form av nettverk med andre organisasjoner. Dette gir muligheter for fleksible interorganisatoriske relasjoner, blant annet gjennom 1

8 leverandør-kunde forhold, outsourcing eller strategiske allianser. Det å inngå i et nettverk kan ansees av mange bidragsytere som en viktig muliggjører for innovasjon og Tidd et al. (2005) påpeker at nettopp forbedring av bedriftens innovative evne ofte er et motiv for å bygge nettverk. Dette synet støttes av Powell (1998) som sier at det å inngå i nettverk er sentralt for innovasjon i mange bedrifter. For at organisasjoner skal kunne samhandle i nettverk forutsettes det kommunikasjon mellom aktørene. Denne kommunikasjonen finner sted gjennom ulike kommunikasjonskanaler, som er en felles betegnelse for alle former for medium som bidrar til kommunikasjon. Samarbeidsteknologier I forbindelse med kommunikasjonskanalene vil jeg trekke frem en tredje vesentlig trend, nemlig det vestlige samfunns utvikling innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Teknologier som støtter samarbeid i tillegg til kommunikasjon går ofte under betegnelsen samarbeidsteknologier. Disse samarbeidsteknologiene har gjort seg gjeldende i organisasjonssammenheng ved at de er tatt mer og mer i bruk. I følge Groth (1999) er vi i ferd med å gjennomgå et kommunikasjonsrelatert paradigmeskifte mot et datastøttet ( computerate ) paradigme. Teknologier som bidrar til samarbeid og hurtig overføring av informasjon vil i tråd med Castells (1996:61) støtte komplekse interaksjoner og dermed også nettverkslogikken i et system av organisasjoner. På denne måten kan samarbeidsteknologier betraktes som et verktøy som muliggjør kommunikasjon og interaksjon mellom organisasjoner i et nettverksmiljø, enten det er intra- eller interorganisatorisk eller begge deler. Kommunikasjonen og interaksjonen innenfor et nettverk har ofte innovasjon som hensikt. Som resultat av disse trendene dukker det opp spennende og aktuelle spørsmål; Hvordan skjer kommunikasjonen i innovasjonsprosesser? Kan denne kommunikasjonen gjøres gjennom ulike kanaler? Hvordan vil økt bruk av samarbeidsteknologier kunne støtte innovasjonsprosesser? Sett fra et bedriftsperspektiv vil innsikt i kommunikasjonen i innovasjonsprosesser ha verdi for bedre å forstå hva som skjer i og mellom organisasjoner ved utvikling av innovasjoner. Videre vil innsikt i kommunikasjonen kunne gi organisasjoner bedre evne til å se mulighetene som ligger i ulike teknologiske applikasjoner/produkter for bruk i samarbeid, og vurdere hvorvidt teknologiene vil kunne støtte kommunikasjonen i pågående eller kommende innovasjonsprosesser. Den økte globale konkurranse situasjonen gjør det å benytte seg av nyere samarbeidsteknologier i økende grad vil være både nyttig og nødvendig for de fleste 2

9 organisasjoner. Det er derfor sannsynlig at kunnskap om kommunikasjon i innovasjonsprosesser vil være av økende betydning. Problemstilling Med utgangspunkt i trendene presentert ovenfor har jeg utarbeidet en hovedproblemstilling; Hvordan foregår kommunikasjon i innovasjonsprosessene i en nettverksorganisasjon, og hvordan kan kommunikasjonskanaler, i sær samarbeidsteknologier, støtte slik kommunikasjon? Problemstillingen kan deles opp i to selvstendige underspørsmål. Den første er: hvordan foregår kommunikasjon i innovasjonsprosessene i en nettverksorganisasjon. Dette er kjernen i oppgaven. Jeg skal undersøke hvordan en innovativ bedrift kommuniserer i praksis, og om denne kommunikasjonen støtter de pågående innovasjonsprosessene. Det andre spørsmålet er: Hvordan kan kommunikasjonskanaler, i sær samarbeidsteknologier, støtte slik kommunikasjon. Her vil jeg se på mulighetene ved bruk av samarbeidsteknologier og hvorvidt disse nyere teknologiene kan støtte den pågående kommunikasjonen definert i første del. Jeg ønsker å se på en nettverksorganisasjon ettersom de aller fleste organisasjoner i praktisk virkelighet inngår i en eller annen form for nettverk, og fordi en nettverksorganisasjon forutsetter kommunikasjon med andre nettverksaktører. Problemstillingen er interessant i et tverrfaglig perspektiv, da den vil ta i buk teori og forskning fra fire ulike fagfelt; medievitenskap, informatikk, sosiologi og psykologi. Dette tverrfaglige aspektet er positivt i den forstand at det gir muligheter for et bredere blikk på resultatene enn det som hadde vært tilfelle innenfor ett fagfelt. Oppgavens empiriske grunnlag ble samlet inn gjennom observasjon og samtaleintervju i en nystartet bedrift, og jeg vil presentere casebedriften (kap.1.1 og 1.2) og eksisterende teori (kap.2) før jeg presenterer den endelige utformingen av forskningsspørsmålene i metodekapitelet (kap.3). Videre skal jeg legge frem resultatene fra observasjon og intervju i kapittel 4, før jeg deretter diskuterer de empiriske resultatene opp mot eksisterende teori (kap.5). Til sist vil jeg avslutte med kritiske refleksjoner rundt forskningsprosessen (kap.5.4), konklusjon (kap.6), implikasjoner for Numerical Rocks AS (kap.6.1) og implikasjoner for videre forskning (kap.6.2). 3

10 1.1 Numerical Rocks AS Bedriften jeg har valgt å ta for meg er Numerical Rocks AS, et nystartet selskap innenfor petroleumsservice. De sikter mot en kommersialisering av en innovativ softwareteknologi for salg av produkter og tjenester. Bedriften er liten, med åtte ansatte, og har en flat hierarkisk struktur. Jeg har foretatt en delvis strategisk utvelgelse av casebedriften (Thagaard 2003:53). Den ble i første omgang valgt fordi bedriften hadde visse karakterstikka som var gunstig i forhold til problemstillingen. Bedriften passet først og fremst bra inn fordi de er i ferd med å utvikle et innovativt produkt. Deres daglige arbeid kan karakteriseres som en pågående innovasjonsprosess. Etter hvert vekket også andre aspekter ved bedriften interesse, blant annet bruken av ansikt-ansikt kommunikasjon. Problemstillingen ble derfor justert noe underveis for å ta hensyn til disse aspektene. Dette førte til at case og problemstilling hadde et gjensidig påvirkningsforhold. Andre faktorer som spilte inn på valget av bedrift var blant annet størrelse og struktur, og det faktum at de etter hvert sikter mot et globalt marked. En siste, men avgjørende faktor, var deres villighet til å bli forsket på. Bakgrunnen til Numerical Rocks AS Numerical Rocks ble opprettet som egen bedrift 1.august Bedriftens gründere har bakgrunn fra Statoil, hvor de utviklet den teknologien som de planlegger å kommersialisere. Utviklingen av teknologien foregikk totalt over en periode på ca. ti år, hvorav de siste fire som et eget prosjekt i Statoils forsknings- og teknologiavdeling. Det synes som om samarbeidet mellom de to gründerne og en senior som ble med over fra Statoil har vært en nøkkelfaktor for teknologiens begynnelse. Numerical Rocks AS ble for ca 14 måneder siden tilknyttet Statoil Innovation som er et datterselskap av Statoil. Statoil Innovation (som ble oppløst sommeren 2005) fokuserte på ny og spennende teknologi, som kunne være av interesse for Statoil å bruke, men ikke kunne kommersialiseres in-house fordi teknologien(e) ikke lå innenfor Statoils kjernekompetanse. De var dedikert til å kommersialisere Statoil sin teknologi og ekspertrise i nyoppstartede bedrifter. De finansierte og bygget opp aksjeselskap fram til at det var i stand til å stå på egne ben. Statoil Innovation ble først oppmerksom på Numerical Rocks gjennom et privat nettverk innad i Statoil, og syntes at teknologien var såpass viktig å ta vare på at den burde kommersialiseres. Numerical Rocks var den sjette investeringen til Statoil Innovation siden oppstart i 2001, og den andre spin-off bedriften som 4

11 bruker en teknologi som har blitt utviklet hos Statoil 1. Numerical Rocks AS regnes som et datterselskap til Statoil og er styrt som et selvstendig AS. I styret sitter en av seniorene i Numerical Rocks AS, en representant fra Statoil programvare og en ekstern styreleder uten eierinteresser i selskapet. I oppstartsfasen er rundt 70% av aksjene eid av Statoil, og 30% av gründerne. Den opprinnelige forretningsideen var å selge teknologien som et ferdig kommersialisert produkt, men den har etter hvert dreid seg mot å hovedsakelig selge tjenester knyttet til produktet. Numerical Rocks AS utvikler et brukervennlig softwareprodukt basert på teknologi skapt av de to gründerne. Selve teknologien kaller de e-core teknologien. Den benytter petrografiske data fra tynnslip 2 for å modellere reservoarparametre. I november 2005 leverte de en versjon av softwaren til et brukerforum i Statoil. Dette brukerforumet består av fire personer fra ulike avdelinger i Statoil (det var rom for å inkludere flere), som skal gi tilbakemelding til Numerical Rocks angående brukervennligheten til produktet. Numerical Rocks AS har som overordnet mål å bli en kommersiell nettverksorganisasjon, med utstrekning til ulike selskap både i, og med tilknytning til, oljeindustrien. Strukturell oppbygging Bedriften er liten med en flat hierarkisk struktur. De har bygd opp grunnlaget til en større organisasjon. Av de ansatte er det fire seniorer som består av en administrerende direktør, en teknisk sjef, en markedsansvarlig, og en fysiker. Det er i tillegg en senior systemutvikler, to juniorsystemutviklere, og en systemutvikler som er leid inn utenfra. Administrasjonsstaben består pr. september 2005 av en sekretær og en administrerende direktør. Jeg deler de ansatte inn i to grupper jeg velger å kalle seniorer og juniorer. Seniorgruppen omfatter leder/administrasjon og petroleumsfagfolk. Denne gruppen inkluderer gründerne til selskapet. Juniorgruppen omfatter systemutviklerne, inkludert en seniorsystemutvikler og en innleid systemutvikler med base i Stavanger. Juniorene er generelt yngre enn seniorene. Kontorlokalene i bedriften har innvendig blitt bygget opp i et samarbeid mellom ansatte og innleide arkitekter. Lokalene er delvis åpne og delvis lukket. Seniorene har hvert sitt kontor, 1 2 Tynnslip er fysiske slip av sandstein og brukes i kjernemåling for å beregne gjennomstrømningsegenskapene til steinen. E-Core teknologien gjør det mulig å utføre disse beregningene virtuelt. 5

12 mens sekretær og systemutviklere sitter i en åpen kontorløsning. Det er et felles møterom, som også fungerer som pauserom. De ansatte har hver sin pc (med en eller flere skjermer). Det er en cluster (nettverk) i byggets kjeller med store datamaskiner som gjør de tunge matematiske beregningene. 1.2 e-core teknologi Kjernen i e-core teknologien er å bygge numeriske modeller av sandstein, ved å modellere resultater av de prosessene som skaper sandstein. Litt enklere kan man si at det skapes datamodeller av stein. Inputdata for modelleringen er hentet ut fra fysiske tynn slip av sandstein, outputdata er 3d modeller av sandstein komplett med porerom (figur 1). Figure 1: En 3d modell av sandstein (www.numericalrocks.com) Utfordringen med å skape teknologien lå i hvordan man skulle kunne bygge ut detaljerte reservoarmodeller med digitale, realistiske og sannsynlige petrofysiske og multifase gjennomstrømningsegenskaper 3. Disse egenskapene er av stor interesse for ingeniører i oljeindustrien. Kjernemålingsteknologi benytter i dag fysiske tester for å gi data om slike egenskaper ved steinen. Fordelen med e-core teknologien er at den gjør det er mulig å raskt generere store mengder data ut ifra en numerisk modell. Dette vil effektivt kutte ned ventetiden på gjennomstrømningsanalyser. Muligheten til å kunne fortelle på kort tid om et oljefelt er lønnsomt å sette i drift, eventuelt lønnsomt å fortsette å utvinne fra, gir store økonomiske fordeler for oljebransjen. I tillegg vil det være mulighet å overføre data fra e- Core til andre simulatorer som benytter modeller på høyere nivå enn pore-nivå. Dette er ikke 3 6

13 en teknologi som skal erstatte tradisjonell kjernemålingsanalyse, men som skal fungere som et supplement. De reduserte kostnadene kan også resultere i nye bruksområder. 7

14 2. TEORI Den overordnede organisasjonsmodellen For å gi en oversiktlig beskrivelse av teorien jeg har valgt å benytte, tar jeg utgangspunkt i en overordnet modell av organisasjonen med fokus på de organisatoriske prosessene kommunikasjon og innovasjon som avhengige variabler. Denne modellen (figur 2) er fritt satt sammen etter Jacobsen og Thorsvik sin modell (2002:14), og gir et godt overblikk over de ulike forhold jeg vil gå inn på for å beskrive kommunikasjonen i innovasjonsprosessene. I denne modellen betraktes organisasjoner som dynamiske helheter satt sammen av en rekke ulike elementer, med den formål å produsere resultater. Implisitt i dette ligger en tankegang om at hvert individ i organisasjonen tilfører noe eget, og dynamikken endres ettersom aktører forlater/blir del av organisasjonen (Forsyth, 2006, Schiefloe, 1997:488). Jeg benytter en forståelse som bygger på en antakelse om at organisasjoner er selvregulerende systemer. Organisasjonen som system antas å produsere de elementene den består av, og reguleres ikke av styring eller av bearbeiding av input og output. Dette betyr for eksempel at formelle strukturer i organisasjonen har blitt skapt som følge av kommunikasjon mellom de interne aktørene. Teorien om sosiale systemer tillegger den menneskelige aktøren en viss grad av kontroll over prosessene, selv om systemet ansees som selvregulerende. Som alternativ til denne typen systemteori kan man benytte et kompleksitetsperspektiv på organisasjoner. Jeg vil benytte inspirasjon fra kompleksitetsperspektivet kombinert med teori om innovasjon, da jeg syns dette gir et nytt og utfordrende syn på innovasjonsprosessene. Jeg ønsker å benytte denne tankegangen for å få innsikt i innovasjonsprosessen. Kompleksitetsperspektivet bidrar med en demonstrasjon av mulighet, og med innsikt i egenskaper ved ikke-lineær interaksjon mellom et stort antall individer. Det handler først og fremst om det paradoksale ved at mønster på samme tid er stabile og ikke stabile, forutsigbare og ikke forutsigbare. Et sentralt spørsmål i denne forskningen er; hvordan kan vi tenke på organisasjoner hvis vi tar hensyn til paradoks, til det at vi må leve med paradoks, i stedet for å prøve å eliminere det (Stacey 2002). Man kan altså forstå det som at det dannes mønster over tid som kan oppfattes men ikke kontrolleres. Et mye brukt eksempel på et komplekst system er været. Været følger et slikt dynamisk mønster, som på samme tid er stabilt og ustabilt, forutsigbart og uforutsigbart. Det er vanskelig å si akkurat hvordan været blir lengre enn i en 8

15 kort periode av gangen, men det er likevel mulig å forutsi årstider, og en del metrologiske sammenhenger. Modellen, som er vist under, (figur 2), er bygget med utgangspunkt i en idé om organisasjoner som sosiale systemer. Omgivelser 1) Formelle trekk: organisasjonens struktur, teknisk infrastruktur ledelse 3) Organisasjonsatferd & prosesser ; Innovasjon og kommunikasjon 2) Uformelle trekk; mennesker i organisasjonen Resultater Feedback Figure 2: Overordnet modell av organisasjonen etter Jacobsen & Thorsvik (2002:12) Modellen viser til to forhold, som kan ansees som uavhengige variabler; (1) formelle trekk, det vil si organisasjonens struktur, den tekniske infrastrukturen og institusjonelle forhold, og (2) uformelle trekk som blant annet er organisasjonskulturen, situasjonelle forhold og mennesker i organisasjonsmiljøet. Disse to forholdene preger det som blir stående som den avhengige variabelen; (3) organisasjonsatferd og prosesser, nærmere bestemt kommunikasjons- og innovasjonsprosessene. Dette foregår innenfor en bestemt organisatorisk kontekst av nettverk, marked og institusjonelle forhold. I modellen faller egenskaper ved omgivelsene inn under både formelle og uformelle trekk. Kort oppsummert vil formelle trekk da være strukturen i organisasjonen, teknologi, formelle institusjonelle forhold, markedsmuligheter og andre rammebetingelser. Uformelle trekk omfatter gjerne organisasjonskultur, kommunikasjonsklima, kulturen i omgivelsene og den menneskelig faktor. 9

16 For å belyse disse trekkene har jeg valgt å dele kapittelet opp inn i tre atskilte deler; generell organisasjonsteori, kommunikasjonsteori og innovasjonsteori. Den generelle organisasjonsteorien vil ta for seg organisasjonens struktur, kommunikasjon i organisasjoner samt arbeidsgrupper og team. I forbindelse med kommunikasjonsprosessene vil det først presenteres en semiotisk og interaktiv tilnærming til kommunikasjon, da en slik tilnærming vil gi rom for hensyn til kompleksiteten i meningsutveksling. Det vil videre gjengis teori omkring kommunikasjonskanaler og valg av kommunikasjonskanaler. Den tredje hoveddelen i dette kapittelet tar for seg teori omkring organisatoriske innovasjonsprosesser. Som ny til innovasjonsteori har det vært utfordrende å finne teori som direkte dekker det jeg ønsker å belyse. Jeg skal først forklare de mest grunnleggende skillene i innovasjonsteori, kjennetegn ved innovative organisasjoner, og teori om innovasjonsprosessen. Deretter vil jeg skille mellom tradisjonell tilnærming og kompleksitetstilnærming, samt klargjøre hvordan disse kan supplere hverandre. Min egen bruk av teorien er uthevet i kursiv i slutten av enkelte del kapittel. 2.1 Organisasjonen Organisasjonsstruktur Begrepet organisasjonsstruktur viser i følge Jacobsen og Thorsvik (2002), til arbeidsdeling, fordeling av autoritet og system for styring, koordinering og kontroll av oppgavene i organisasjoner (Jacobsen & Thorsvik 2002:71). I sin klassiske bok Structure in Fives fra 1983, kategoriserer Mintzberg fem ulike organisasjonsstrukturer (typologier) og deres kjennetegn. Disse strukturene er; maskinbyråkratiet; den enkle strukturen (oversatt til entreprenørorganisasjonen av Jacobsen og Thorsvik 2002:101); det profesjonelle byråkratiet; den divisjonaliserte organisasjonen og adhocratiet (Mintzberg 1983, Jacobsen & Thorsvik 2002, Groth, 1999). Adhocratiet har egentlig ingen klart definert struktur (Mintzberg 1983) og beskrives ofte i faglitteraturen som strukturen til en innovativ organisasjon. Jacobsen og Thorsvik (2002) trekker en parallell 10

17 mellom Mintzberg sin adhocrati struktur og Burns og Stalker sine organiske organisasjonsformer (ibid). I følge Jacobsen og Thorsvik (2002) har begge strukturene følgende kjennetegn; en nettverksstruktur for autoritet, kontroll og kommunikasjon; arbeidsoppgaver som stadig omdefineres og tilpasses etter behov; den enkeltes rolle er generelt definert og en kommunikasjon som er vertikal eller horisontal, alt etter behov. Groth (1999) har i en videreføring av Mintzberg, definert ytterlige tre organisasjonsformer 4 som følge av IKT i organisasjoner (Groth 1999, Jacobsen & Thorsvik 2002). I praktisk virkelighet er de fleste organisasjoner hybrider (ibid) Kommunikasjon i organisasjoner Kommunikasjon er en av de viktigste samordningsprosessene i organisasjoner. Det er kommunikasjonen som setter i gang de to viktigste aktivitetene innenfor organisasjoner, nemlig koordinering av arbeidsoppgavene og arbeidsdeling (Mintzberg, 1983). Kommunikasjon kan ha flere funksjoner som alle bidrar til å opprettholde koordineringen av arbeidsoppgaver. Disse funksjonene er både av formell og av uformell karakter, og omfatter blant annet kontroll, motivasjon, samspill og tilbakemelding. Kommunikasjonsprosessene bidrar til å forsterke samspillet mellom de forskjellige deler av organisasjonen, og mellom aktørene innenfor de ulike delene (Kaufmann & Kaufmann 1996:333). Internt i en organisasjon kommuniseres det stadig mellom de ansatte, og Erlien (2003) definerer intern kommunikasjon som informasjonsflyten og utvekslingen av ideer og synspunkter mellom leder og medarbeidere, og også kommunikasjonen mellom enkeltpersoner og grupper på forskjellige nivåer og i ulike enheter eller deler av organisasjonen (ibid 2003: 17). Intern kommunikasjon er både formell og planlagt, samtidig som den også preges av uformell og ikke-planlagt kommunikasjon. Ifølge Jacobsen og Thorsvik (2002) kan den uformelle kommunikasjonen, i forbindelse med rykter og atmosfære på arbeidsplassen (ibid 2002:287), oppfattes som å ha både en negativ og en positiv effekt i organisasjonen. 4 Disse tre organisasjonsformene er; den avanserte entreprenørorganisasjonen, den fleksible maskinbyråkratiet og det stor adhocratiet (Jacobsen & Thorsvik 2002, Groth 1999) 11

18 Kommunikasjonsklima og organisasjonskultur Kommunikasjonsklimaet beskriver samspillet mellom menneskene i organisasjonen med vekt på omtanke, tillit, troverdighet, åpenhet og ærlighet (Erlien 2003). Kommunikasjonsklimaet er et aspekt av det psykososiale arbeidsmiljøet 5 i en organisasjon. Det faller innenfor det jeg karakteriserer som de uformelle strukturene i organisasjonen i den overordnede organisasjonsmodellen (figur 2). Erlien (2003) hevder at et godt kommunikasjonsklima er der hvor alle kan føle at de kan snakke fritt og bli lyttet til, og at det er rom for å komme med kritiske tanker og vilje til å dele ideer. Trivsel kobles ofte til kommunikasjonsklima. Dette er et sammensatt begrep som på en arbeidsplass blant annet innebærer jobbtilfredshet og generell fornøydhet med arbeidsmiljøet. Innenfor forskning på trivsel i sammenheng med det psykososiale arbeidsmiljøet, har det blitt funnet positive korrelasjoner mellom de ansattes jobbtilfredshet og organisasjonens produktivitet og vekst (Johnson og McIntye, 1998). I tillegg kan klimaet ifølge Goldhaber (1993), beskrives som et sett av verdier som karakteriserer organisasjonen. Kommunikasjonsklimaet på arbeidsplassen vil da også uttrykke de overordnede verdier karakteristiske for organisasjonen som en helhet. Dette er noe som støttes av Kaufmann og Kaufmann (1996), som sier at kommunikasjonsklimaet er et ytre utrykk for de grunnleggende verdiene i organisasjonskulturen. Erlien definerer organisasjonskulturen som måten vi gjør ting på her hos oss (Erlien 2003:110). Jeg kommer til å benytte meg av Erlien (2003) sin definisjon av organisasjonskulturen som, måten vi gjør ting på her hos oss Arbeidsgrupper og team En arbeidsgruppe kan forstås som grupperinger av to eller flere individer som jobber sammen om en oppgave, og en anvendelig definisjon av begrepet er; en liten gruppe av personer med komplementær kompetanse som samarbeider for et felles mål (Jacobsen & Thorsvik 2002:409). Gruppearbeid er velkjent innenfor alle typer og former for arbeid, og formålet med arbeidsgrupper og team er, ifølge Hinds og Weisband (2003) å kunne koordinere arbeid mot et felles mål, med en felles forståelse av hva det målet er. En delt forståelse vil også gjøre det 5 Psykososialt arbeidsmiljø beskrives av Erlien (2003) som medarbeidernes forhold til arbeidet, hvordan arbeidsplassen påvirker menneskene og menneskenes forhold til hverandre. 12

19 lettere for teammedlemmer å forutsi atferd, øker motivasjonen, gir effektiv bruk av ressurser og minsker feil og konflikter (ibid) Katzenbach og Smith introduserer et skille mellom begrepene arbeidsgruppe og team. Team defineres som A small number of people with complementary skills who are committed to a common purpose, set of performance goals, and approach for which they hold themselves mutually accountable (Katzenbach & Smith 1993). Skillet mellom de to begrepene ligger hovedsaklig i arbeidsresultatene. En arbeidsgruppe sine resultater er en funksjon av hva medlemmene gjør som individ. Teamresultater inkluderer både individuelle resultater og det som Katzenbach og Smith betegner som kollektive arbeidsprodukter. Dette er produkter hvor to eller flere medlemmer jobber sammen. I praksis brukes arbeidsgruppe og team ofte om hverandre, og det er kanskje mer snakk om en grad av teamhet i en arbeidsgruppe fremfor en direkte atskillelse mellom begrepene. I denne oppgaven velges det en tilnærming til grupper som komplekse sosiale systemer. Det vil si at gruppen betraktes som en samling individ som sammen utgjør en integrert og helhetlig enhet (gruppen). Implisitt er tankegangen om at dynamikken i gruppen endres ettersom gruppemedlemmer forlater/blir medlem av gruppen. Jeg velger å skille mellom begrepene arbeidsgruppe og team for å belyse ulikheter mellom fagområder og arbeidsmåter i bedriften Referanserammer og skjema Individets egenskaper er viktig ikke bare for hvordan grupper fungerer sammen, men også for hvordan organisasjoner fungerer. Organisasjoner er bygd opp av ulike individ som står i relasjon til hverandre. De menneskelige egenskapene inngår i uformelle elementer, som spiller inn på organisasjonsatferd og prosesser (jf. figur 2). Menneskelige egenskaper kan være målbare størrelser som kjønn, alder, utdanning, og klassetilhørighet, men vil også bestå av ikke-målbare aspekter, som for eksempel hvordan enkeltindivid tenker som følge av egne referanserammer. Med referanserammer menes hvordan individ refererer til omverdenen basert på tolkninger av egne erfaringer. Selve begrepet Referanserammer kan direkte oversettes til constructs, som er et begrep kjent fra personlighetspsykologen George Kelly (Hertherington & Park, 13

20 1999). Kelly så på mennesker som individuelle forskere, som observerte verden og formulerte hypoteser, testet de ut og deretter skapte egne teorier om dem. De vil også forstå, kategorisere, og dømme seg selv, sine erfaringer og verden ut fra disse referanserammene. 2.2 Kommunikasjon En vanlig definisjon av kommunikasjon er overføring eller utveksling av informasjon gjennom et felles symbolsystem (Kaufmann & Kaufmann, 1996:328). En mer presis definisjon av de samme forfatterne er; kommunikasjonen er den prosessen der en person, gruppe eller organisasjon (sender) overfører en type informasjon (budskap) til en annen person, gruppe eller organisasjon (mottaker) og der mottaker(ne) får en viss forståelse av budskapet (ibid 1996:328). Kommunikasjonsmodeller Kommunikasjonsteori har vært dominert av to skoler, overføringsskolen og den semiotiske skolen. Overføringsskolen er en lineær kommunikasjonsmodell, og en tradisjonell tilnærming til kommunikasjon. Overføringen av budskap ble tidlig sett på som en lineær prosess, og det finnes flere lineære kommunikasjonsmodeller. En av de tidligste, og kanskje mest kjente, er Shannon og Weaver sin lineære kommunikasjonsmodell (1949). Den ble opprinnelig laget som en matematisk modell for telekommunikasjonsfeltet, og beskriver budskapets reise gjennom telenettets komponenter (figur 3). Informasjonskilde budskap transmitter signal mottatt signal reciever budskap destinasjon Støy Figure 3: Shannon og Weavers kommunikasjonsmodell (McQuail & Windahl 1993:17) Denne modellen (figur 3), fremstiller kommunikasjonen som en enveisprosess, og har blitt mye brukt av atferds- og lingvistikkforskere. Man kan finne spor av den i andre menneskelige kommunikasjonsmodeller, blant annet hos Lasswell sin kommunikasjonsmodell i massemedieforskningen. Her ble informasjonen ansett som å gå i en direkte linje fra kilden til destinasjonen, altså fra for eksempel fjernsynet og direkte til seerne, og det ble tatt lite hensyn 14

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole

Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011. Glenn A. Hole Endringsledelse i Drammen Taxi BA 2011 Glenn A. Hole Trender i arbeidslivet Organisasjonsutvikling Organisasjonsutvikling er: basert på en planlagt innsats, styrt fra toppen av organisasjonen, som omfatter

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Hvordan lede og jobbe i team?

Hvordan lede og jobbe i team? Hvordan lede og jobbe i team? Jan Frich Institutt for helse og samfunn Universitetet i Oslo Kurs i administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 14. mars 2012 Stadier i gruppedannelse Orienteringsfasen

Detaljer

Bokens overordnede perspektiv

Bokens overordnede perspektiv Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Virtuelle samarbeidsformer IKT som støtte for geografisk spredt samarbeid

Virtuelle samarbeidsformer IKT som støtte for geografisk spredt samarbeid Virtuelle samarbeidsformer IKT som støtte for geografisk spredt samarbeid Sjur Larsen Studio Apertura NTNU Samfunnsforskning AS Virtuell en definisjon Veksten i virtuelle samarbeidsformer hvorfor? IKT

Detaljer

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo

Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst. Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo Profesjonelt kunnskapsarbeid i en byråkratisk kontekst Prof. Thomas Hoff Psykologisk institutt Universitetet i Oslo NOCM 22. september 2013 FOA seminar Prof.Dr. Thomas Hoff 3 22. september 2013 FOA seminar

Detaljer

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren

Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Implementering av EPJ på sykehus Diffusjon av innovasjoner Den menneskelige faktoren Kim Hoel Halvorsen R.N, MI Lena Enander R.N, MI Sykehus og implementering Store og komplekse organisasjoner. Sterk organisasjonskultur

Detaljer

Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler. Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo

Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler. Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Kognitiv og Organisasjons ergonomi, praktiske eksempler Knut Inge Fostervold Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Kognitiv ergonomi Menneske Maskin systemet er det primære innenfor kognitiv ergonomi.

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163.

Kvalitative intervjuer og observasjon. Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Kvalitative intervjuer og observasjon Pensum: Jacobsen (2005), s. 141-163. Tema Individuelle dybdeintervjuer De fire fasene i intervjuprosessen De typiske fallgruvene Kjennetegn ved gode spørsmål Pålitelighet,

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON

DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON DESIGNSTRATEGI I MØTET MED EN ORGANISASJON John Richard Hanssen Trondheim, 14. januar 2014 14.01.2014 Medlem i Atelier Ilsvika og Skapende sirkler. Begge virksomhetene (samvirkene) er tverrfaglige i grenselandet

Detaljer

Praktiske perspektiver på ledergrupper

Praktiske perspektiver på ledergrupper Praktiske perspektiver på ledergrupper Bergen Næringsråd 27.mai 2015 Anders J. Dahl Nils-Helge Fjeld Hva er en ledergruppe? Eksempel på grupper Høy Team Avhengighet Ledergruppe Lav Sosial gruppe Lav Felles

Detaljer

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE

ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE ORGANISASJONSKULTUR OG LEDELSE Omstilling endringsledelse nye bedrifter som fusjonerer er overskrifter som vi ser i aviser og andre medier hver eneste dag. Noen lykkes andre ikke. En av forutsetningene

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Kapittel 3: Organisasjonsstruktur. Organisasjonsstruktur. Design av organisasjonsstruktur. Viser:

Kapittel 3: Organisasjonsstruktur. Organisasjonsstruktur. Design av organisasjonsstruktur. Viser: Kapittel 3: Organisasjonsstruktur Organisasjonsstruktur Viser: Hvordan man fordeler og grupperer arbeidsoppgaver, og Hvordan man styrer og koordinerer arbeidet. Dette er det viktigste virkemiddelet for

Detaljer

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN

1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN 1: SAMSPILLET MELLOM MENNESKER OG ORGANISASJONSKULTUREN Bang. Modell: Storaas er med på å forme er med på å forme ORGANISASJONENS KULTUR SAMSPILLET MELLOM MENNESKER HVILKEN SAMHANDLING OG KULTUR ØNSKER

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Implementering av kliniske ITløsninger

Implementering av kliniske ITløsninger E-Helse 2013 - Kim Hoel Halvorsen RN MI Implementering av kliniske ITløsninger Answers for life. Gammelt nytt Fortsatt problemer i praksis? Ett foredrag om kjente grep og metoder Praktiske eksempler OG

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse

Mikro-, Makro- og Meta Ledelse Page 1 of 5 Det Nye Ledelse Paradigmet Lederferdigheter - De viktigste ferdigheter du kan tilegne deg. Forfatter Robert B. Dilts Originaltittel: The New Leadership Paradigm Oversatt til Norsk av Torill

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Forord.................................. 11 Innledning Hva er kommunikasjon?.................... 13 Hva er en teori?........................... 14 Hvorfor kommunikasjon?................... 14 Hvordan fungerer

Detaljer

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier

Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming. Kategorier og kriterier Rogaland fylkeskommunes innovasjonspris for universell utforming Kategorier og kriterier Løsningen/prosjektet vil bli vurdert basert på et helhetlig kvalitetsperspektiv, sentrale aspekter vil være; materialvalg,

Detaljer

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Psykologi bred to spalter.book Page 5 Monday, July 7, 2003 4:04 PM Innhold DEL I GRUNNPERSPEKTIVER OG METODER I STUDIET AV PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE Kapittel 1 PSYKOLOGI PÅ ORGANISASJONSARENAEN...

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

PSYKOLOGISKE KONTRAKTER I TEAM: HVORDAN FORSTÅ RELASJONER OG SAMARBEID I TEAM? Therese E. Sverdrup Post doc Institutt for Strategi og ledelse

PSYKOLOGISKE KONTRAKTER I TEAM: HVORDAN FORSTÅ RELASJONER OG SAMARBEID I TEAM? Therese E. Sverdrup Post doc Institutt for Strategi og ledelse PSYKOLOGISKE KONTRAKTER I TEAM: HVORDAN FORSTÅ RELASJONER OG SAMARBEID I TEAM? Therese E. Sverdrup Post doc Institutt for Strategi og ledelse HVA ER TEAM? En gruppe av personer som er avhengige av hverandre

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer

Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Mastergrad Læring i Komplekse Systemer Storefjell 26.04.08 Master of Science; Learning in Complex Systems Backgound AUC runs one of the most highly profiled research programs in applied behavior analysis

Detaljer

Når lederutvikling gir resultater

Når lederutvikling gir resultater Når lederutvikling gir resultater Kort tilbakeblikk I Norge har vi drevet ulike former for lederutvikling i over 60 år. Helt siden den amerikanske konsulenten George Kenning kom til Norge på femtitallet

Detaljer

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess.

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess. Sammendrag Innledning Organisatorisk innovasjon følges ofte av problemer [e.g. van de Ven 1986; Leonard-Barton 1988/1995; Geerts 1999; Laudon & Laudon 2000/2002; van Stijn 2006]. Vi mener at kunnskap er

Detaljer

«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK. ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge

«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK. ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge «Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge Kommunikasjonsteori og ASK ASK utviklet fra tverrfaglig praksis Kommunikasjonsteoretisk

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................

Detaljer

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE

HJELPER TIL PSYKOLOGI I ORGANISASJON OG LEDELSE INNHOLD Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen... 11 Utvidet sammendrag... 13 I Psykologi og atferdsfag... 13 II Psykologi som studiet av det mentale liv... 13 III Psykologi som studiet av atferd...

Detaljer

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter

Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Ledelse og organisering av klyngeprosjekter Regionalt Innovasjonsseminar Vadsø 14.april 2011 Eivind Petershagen, Innovasjon Norge www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hovedtema Hva er det

Detaljer

Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009

Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009 Lederutviklingsprogram Administrative ledere Oktober 2008 Januar 2009 Overordnet målsetting Utvikle en profesjonell administrativ service for den faglige ledelsen og derigjennom bidra til at NTNU når sine

Detaljer

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes

Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Data - naturlig del av barnehagens innhold? Barnehagekonferansen i Molde Fredag 29.10.2010 Margrethe Jernes Plan for foredraget Kontekstualisere tema og presentasjonen Forskningsspørsmål, teori og metode

Detaljer

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts Faglig seminar for DigiAdvent-prosjektet Avholdt ved SIFO 28 august 2003 Av Dag Slettemeås Prosjektets utgangspunkt: Kunnskap

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil

Hva er HMS-kultur? Innledning. Fra begrepsutvikling til sammenhenger. Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Hva er HMS-kultur? Fra begrepsutvikling til sammenhenger Et bidrag fra Forskningsog utviklingsprosjektet HMS-kultur i Statoil Dordi Høivik Sr fagleder Helse og arbeidsmiljø Petroleumstilsynet 12.desember

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Induco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU

Induco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU Induco et lederutviklingsprogram i samarbeide mellom NHO og NTNU Hanne Hægh, VISKOM (tlf Arne Krokan, NTNU (tlf 970 11 835) Kontaktperson NTNU Sjur Larsen sjur.larsen@ntnu.no tlf 958 52 913 Programmet

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13

Kursholder. Roar Eriksen Cand. Psychol. Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Kursholder Roar Eriksen Cand. Psychol Lade ledelse og organisasjonsutvikling ladeledelse@gmail.com Tlf 99 22 44 13 Oversikt - Introduksjon, mål for dagen - En kognitiv forståelsesmodell - Meg selv i samtalen

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord............................................... 11 KAPITTEL 1 Å være på nett........................................ 13 Av Svein Østerud og Egil G. Skogseth Hverdagens literacy-hendelser.........................

Detaljer

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder

Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Studentrekrutteringsstrategier ved norske læresteder Dr. Nicoline Frølich Innlegg SIUs mobilitetskonferanse, 16. oktober 2009, Gardermoen Strategiformulering i universiteter og høyskoler Universiteter

Detaljer

LEDERTEAM ELLER EN GRUPPE LEDERE? Seniorkonsulent Rune Assmann

LEDERTEAM ELLER EN GRUPPE LEDERE? Seniorkonsulent Rune Assmann LEDERTEAM ELLER EN GRUPPE LEDERE? Seniorkonsulent Rune Assmann HVEM VET HVEM DETTE ER? BLIND FAITH it was a disaster of monumental proportions, and a symbol of everything that had gone wrong with the business

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

Hvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.

Hvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio. Hvordan utvikle seg til en effektiv ledergruppe? Førsteamanuensis Henning Bang, PhD Psykologisk institutt, UiO henning.bang@psykologi.uio.no 1 Utgangspunkt Det er utfordrende å få en ledergruppe til å

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid

Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF

Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF Utviklingsprosjekt: Etablere en god kommunikasjonskultur blant ledere på Sunnaas sykehus HF Nasjonalt topplederprogram Nina Olkvam Oslo, 20. april 2012 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Detaljer

Innhold. Del 1 Teoriinngang... 11. Del 2 Virksomhet, virkning og tro... 109

Innhold. Del 1 Teoriinngang... 11. Del 2 Virksomhet, virkning og tro... 109 ledelse bok.book Page 5 Tuesday, January 9, 2007 12:06 PM Innhold Del 1 Teoriinngang........................................ 11 Kapittel 1 Ledelse: et spennende og forførerisk begrep............. 12 1.1

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset

Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Evaluering Fra kontroll i etterkant til et element i utviklingen fremover Klynge caset Knut Senneseth Utvärderingsnätverket Stockholm 27 mai 2015 Formål: Innovasjon Norge er staten og fylkeskommunenes

Detaljer

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH

Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH Retningslinjer for IPR og innovasjonsarbeid ved NVH 1 Retningslinjer for rettigheter til immaterielle verdier NVH overtar retten til immaterielle verdier som kan rettssikres og som arbeidstaker gjør alene

Detaljer

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Jan Frode Lindsø 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettbaserte diskusjoner... 3 Sosial tilstedeværelse... 4 Oslo vs. nett... 4 Teknologiske

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Oppgave 1 - Multiple choice

Oppgave 1 - Multiple choice Eksamen i ORG-104 Oppgave 1 - Multiple choice 1. B 2. C 3. C 4. A 5. B 6. C 7. C 8. C 9. B 10. C 11. C 12. A 13. A 14. B 15. A 16. A 17. A 18. A 19. B 20. A Oppgave 2b I oppgaven nedenfor har jeg valgt

Detaljer

Studieplan - Informasjons- og kommunikasjonsrådgiverstudiet

Studieplan - Informasjons- og kommunikasjonsrådgiverstudiet Studieplan - Informasjons- og kommunikasjonsrådgiverstudiet Studieplan - Informasjons- og kommunikasjonsrådgiverstudiet OVERORDNET MÅL Kommunikasjonsrådgiverstudiet er et ettårig studium på deltid over

Detaljer

Om utviklingssamtalen

Om utviklingssamtalen Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen

Detaljer

Organisatorisk læring av alvorlige hendelser

Organisatorisk læring av alvorlige hendelser Organisatorisk læring av alvorlige hendelser Sikkerhetsforums årskonferanse 3. juni 2010 Siri Wiig Petroleumstilsynet Agenda Kort om organisatorisk læring Granskning som et verktøy for organisatorisk læring

Detaljer

Kort innholdsfortegnelse

Kort innholdsfortegnelse Kort innholdsfortegnelse Kapittel 1 Introduksjon til organisasjonsteorien 19 DEL I ORGANISASJONSTEORIENS FORHISTORIE 35 Kapittel 2 Synet på organisering før 1900-tallet 37 Kapittel 3 Klassisk organisasjonsteori:

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

Innhold. Forord 5. Kapittel 2 Effektiv arbeidsdag? 37 Tanker og teorier om effektivitet 37 Er ledelse avgjørende for effektive organisasjoner?

Innhold. Forord 5. Kapittel 2 Effektiv arbeidsdag? 37 Tanker og teorier om effektivitet 37 Er ledelse avgjørende for effektive organisasjoner? Kapitteloversikt Kapittel 1 Farvel til normalarbeidsdagen? 15 Kapittel 2 Effektiv arbeidsdag? 37 Kapittel 3 Fleksibel arbeidsdag 57 Kapittel 4 IKT og organisering 87 Kapittel 5 Nye måter å kommunisere

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen

Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Presentasjon av prosjektoppgave: Implementering og bruk av BIM i byggebransjen Prosjektgruppe: Ann Kristin Lågøen (Statsbygg), Finn Lysnæs Larsen (Multiconsult) og Jan Einar Årøe (Veidekke) Presentasjon

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Agenda. TDT4140: Kravinnhenting. Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav. Den organisatoriske dimensjonen

Agenda. TDT4140: Kravinnhenting. Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav. Den organisatoriske dimensjonen TDT4140: Kravinnhenting Torbjørn Skramstad IDI / NTNU Introduksjon til objektorientert design Agenda Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav Intervju Scenarier Etnografi Eksempel

Detaljer

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015

INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING. Hanne Hedeman 2015 INNOVASJON, VELFERDSTEKNOLOGI OG LÆRING Hanne Hedeman 2015 Innovasjon dreier seg om nyskapning. Innovasjon er å se muligheter og å være i stand til å føre disse muligheter ut i livet på en verdiskapende

Detaljer

Beregninger i ingeniørutdanningen

Beregninger i ingeniørutdanningen Beregninger i ingeniørutdanningen John Haugan, Høyskolen i Oslo og Akershus Knut Mørken, Universitetet i Oslo Dette notatet oppsummerer Knuts innlegg om hva vi mener med beregninger og Johns innlegg om

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Margunn Aanestad: Velkommen til INF3290! 27. august 2012

Margunn Aanestad: Velkommen til INF3290! 27. august 2012 Margunn Aanestad: Velkommen til INF3290! 27. august 2012 Praktisk om kurset: Forelesinger mandag 12-14 (rom 1456 Shell) Seminar tirsdag 12-14 (2438 Logo) Vi starter i morgen Diverse aktiviteter Vurdering

Detaljer

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe

Utvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe Utvikling av lærende team Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe 1 Jobbe i NN kommune?? Du er innkalt på jobbintervju Hvilke forhold kommer arbeidsgiver

Detaljer

Innhold. Forord 5. Bokens oppbygning 9. Figurer 23. Tabeller 24. Del 1 LEDELSE, ORGANISASJON, STRATEGI OG REGULERING 25

Innhold. Forord 5. Bokens oppbygning 9. Figurer 23. Tabeller 24. Del 1 LEDELSE, ORGANISASJON, STRATEGI OG REGULERING 25 Innhold Forord 5 Bokens oppbygning 9 Figurer 23 Tabeller 24 Del 1 LEDELSE, ORGANISASJON, STRATEGI OG REGULERING 25 Kapittel 1. Hva er strategisk human resource management? 27 Aslaug Mikkelsen og Thomas

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Helgelandssykehuset Mosjøen

Helgelandssykehuset Mosjøen Helgelandssykehuset Mosjøen Pasientfokus og samhandling Medarbeiderskap i omstilling noen erfaringer Hva er medarbeiderskap? Ledelse og lederskap handler om lederens evne til å utføre sitt oppdrag å lede

Detaljer

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen 301012

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen 301012 Fra måling til forbedring Jens Chr. Rolfsen Innhold Perspektiver på sikkerhet Rammeverk for vurdering av sikkerhetskultur Et praktisk eksempel Kultur og endringsevne 2 Perspektiver på sikkerhet Sikkerhet

Detaljer

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder? Hva betyr det for praktisk sikkerhetsarbeid? Eirik Albrechtsen Forsker, SINTEF Teknologi og samfunn 1.amanuensis II, NTNU 1 Risiko og sårbarhetsstudier

Detaljer

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance)

IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance) IT Governance virksomhetsutvikling og innovasjon uten å miste kontroll (compliance) Ragnvald Sannes (ragnvald.sannes@bi.no) Institutt for ledelse og organisasjon, Handelshøyskolen BI Hva er IT Governance

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre? Er teknologien styrbar og hvordan styre? DRI 1001 Forelesninger 5.11.2013 Temaer: Hva innebærer det å styre teknologi Teknologideterminisme versus sosial forming av teknologien Forstå hva som menes med

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

God formidling avgjørende for å oppnå resultater? (Hvor vil du sette fokus?) Fagseminar Agronomi. Thon Hotel Norslys Bodø - 20 oktober 2011

God formidling avgjørende for å oppnå resultater? (Hvor vil du sette fokus?) Fagseminar Agronomi. Thon Hotel Norslys Bodø - 20 oktober 2011 God formidling avgjørende for å oppnå resultater? (Hvor vil du sette fokus?) Fagseminar Agronomi Thon Hotel Norslys Bodø - 20 oktober 2011 Odd.A.Thunberg@uit.no Consommé royal 2 Bakgrunn Formidling = Få

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

Eksamensnummer 287652 287745 287841. Prosessrapport. Siri, Johanne og Cathrine Bachelor i interiørarkitektur

Eksamensnummer 287652 287745 287841. Prosessrapport. Siri, Johanne og Cathrine Bachelor i interiørarkitektur Eksamensnummer 287652 287745 287841 Prosessrapport Siri, Johanne og Cathrine Bachelor i interiørarkitektur Innholdsfortegnelse Innledning...s.4 Oppstart og planlegging.. s.4 Situasjoner...s.5 Teori....s.6

Detaljer