Innhold. Forord til første utgave Forord til femte utgave... 6

Transkript

1 Innhold Forord til første utgave... 5 Forord til femte utgave... 6 Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett Innledning om miljørett og miljøforvaltningsrett Hva omfatter miljøforvaltningsretten? Innledning Miljøforvaltningsrett i «snever» betydning Miljøforvaltningsrett i «vid» betydning Oppsummering: et sammensatt rettslig bilde «Miljøhensyn», «miljøinteresser», «miljøverdier» og «miljøproblemer» «Miljøhensyn», «miljøinteresser» og «miljøverdier» «Miljøproblemer» Miljøforvaltningsrettens formål og oppgaver Virkemidler og regeltyper i miljøforvaltningsretten Oversikt over tilgjengelige virkemidler og egenskaper ved disse Normative virkemidler rettet mot virksomhet og produkter Innføring Konsesjonsordninger Aktsomhetsregler, avtaler og standarder Normative virkemidler rettet mot selve miljøkvaliteten Økonomiske, informative og fysiske virkemidler Oppsummering det generelle bildet Miljøvern og eiendomsrett. Grunnloven 105 og Hvilke spørsmål reiser seg? Eiendomsretten i Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) Grunnloven Grunnloven Et glimt inn i miljøetikken Innledning Noen utviklingstrekk og hovedtanker i miljøetikken Miljøetikk i lys av tradisjonelle etiske teorier Avslutning... 58

2 8 Innhold Kapittel 2 Ti «grunnproblemer» i miljøretten Naturen er selvregulerende og kompleks Mange miljøproblemer er usynlige Det er ofte usikkerhet og mangel på kunnskap om årsaker og virkninger Naturen har ikke rettigheter og kan ikke selv opptre rettslig Mange miljøverdier er «frie goder» med svakt rettslig vern Miljøskader og -ulemper er en kostnad for samfunnet som det kan være vanskelig å sette en riktig pris på Mange miljøproblemer er resultatet av tallrike handlinger og vedtak som enkeltvis er nyttige Miljøproblemene er sektorovergripende i både årsaker og virkninger Miljøproblemene strekker seg over kommunegrenser og landegrenser Mange miljøvirkninger er langsiktige og vil ramme framtidige generasjoner Kapittel 3 Innføring i internasjonal miljørett Innledning Hva er internasjonal miljørett? Hvorfor internasjonal miljørett? Utviklingstrekk i den internasjonale miljøretten og dens kilder Den internasjonale miljørettens betydning for utvikling og anvendelse av norsk rett Alminnelige folkerettslige prinsipper anvendt på miljøspørsmål Prinsippet om staters suverenitet Forbud mot å volde miljøskade utenfor eget territorium Et historisk tilbakeblikk Plikten til å forhindre skade Ansvar for oppståtte skader Avslutning Delte og felles naturressurser. Prinsippet om balansert og rettferdig fordeling Prinsippene om plikt til samarbeid, konsultasjon og gjensidig informasjon mv Prinsipper som er spesielle for den internasjonale miljøretten Innledning Bærekraftig utvikling Prinsippet om at statene har «felles, men differensiert ansvar» Føre-var-prinsippet

3 Innhold Rammene for internasjonal havrett i et miljøperspektiv Utviklingen av internasjonal klimarett Miljøvern og menneskerettigheter Innledning Utviklingen av en rett til miljø som en kvalitativ rett Innledning Miljø under Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) Utviklingen av retten til miljø som en prosessuell rett Kort omtale av noen andre internasjonale miljøtraktater av særlig betydning for Norge Havforurensning Luftforurensning og kjemiske stoffer Natur- og kulturvern Kapittel 4 Miljøvern under EØS-avtalen Innledning Miljøvern i EU en innføring Noen hovedtrekk i EU-retten Beslutningsformene i EU Prinsipper for forholdet mellom EU og medlemslandene og mellom EU-rett og nasjonal rett Harmonisering og harmoniseringsformer Rammene for EUs miljørett Hovedmål og prinsipper for miljøvern i EU-traktatene De viktigste hjemlene for miljøregler Miljøavsnittet Artikkel Miljøbestemmelser i EØS-avtalen, og beslutningssystemet Miljøbestemmelser i EØS-avtalen Beslutningssystemet i EØS EØS som «skranke» for norsk miljøpolitikk og miljørett Områder hvor EU/EØS ikke har vedtatt særlige regler Områder hvor EU/EØS har vedtatt særlige regler Avslutning: Hvilken betydning har EØS-avtalen hatt for norsk miljøpolitikkk og miljørett? Kapittel 5 Miljørettslige prinsipper i norsk rett og Grunnloven Innføring Bærekraftig utvikling og integrasjonsprinsippet Bærekraftig utvikling Integrasjonsprinsippet Føre-var-prinsippet

4 10 Innhold Innledning og oversikt Prinsippet som retningslinje for lovgiveren Prinsippet som krav ved rettsanvendelsen Føre-var-prinsippet som relevant hensyn Prinsippet som pliktig hensyn Prinsippet som krav til saksbehandlingen Forvaltningsrettslige begrensninger for føre-var-prinsippet Grunnloven Et grunnlovsfestet vern av naturen, et sunt miljø og en bærekraftig utvikling Bestemmelsens hovedinnhold Bestemmelsens rettslige karakter og betydning Nærmere om bestemmelsens innhold Paragraf 112 som retningslinje for forvaltningsskjønnet og tolkningsmoment Grunnloven Kapittel 6 «Prosessuelle miljørettigheter» og krav til saksbehandling Innledning om «prosessuelle miljørettigheter» Miljøsakenes særpreg som forvaltningssaker Hvordan ivaretar forvaltningslovens regler miljøinteressene? Oversikt Hvem er «part» i en miljøsak? Plikt til kunnskap om miljøforhold for offentlige organer og private og offentlige virksomheter Innføring Den generelle kunnskapsplikten for forvaltningsorganer etter miljøinformasjonsloven Offentlige og private organers kunnskapsplikt om egen virksomhet etter miljøinformasjonsloven Hvem har kunnskapsplikt? Hva må virksomhetene ha kunnskap om? Retten til miljøinformasjon Miljøinformasjonslovens bakgrunn og hovedtrekk Hva er miljøinformasjon, og hvem kan kreve det? Retten til miljøinformasjon hos offentlig organ Retten til miljøinformasjon om virksomhet (driftsforhold mv.) Avsluttende vurdering Retten til medvirkning i miljøsaker Kravet om konsekvensutredning Bakgrunn og historikk Hvilken rolle spiller konsekvensutredningen? Når kreves konsekvensutredning?

5 Innhold Hva skal utredes? Virkningen av mangler ved konsekvensutredningen Retten til klage i miljøsaker Klagerettens betydning Regelen om klagerett i forvaltningsloven Særlig om miljøorganisasjoners klagerett Et kritisk blikk på muligheten til overprøving av miljøsaker Kapittel 7 Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven Rettslige utgangspunkter for arealbruk Mål og hovedtrekk i arealplanleggingen Problemstillinger i arealforvaltningen Lovens formål Innføring i lovens system for arealplanlegging og byggesaksbehandling Statens rolle og virkemidler i planleggingen. «Nasjonale planleggingsoppgaver» Statens deltakelse i planleggingen Hvordan løses konflikter mellom staten og en kommune? «Innsigelse» Regional planlegging (kapitlene 7 9) Kommuneplan (kapittel 11) Innledning. Kommunal planstrategi og kommuneplan Hovedtrekk ved kommuneplanens arealdel Nærmere om arealformålene og hjemlene for utfyllende bestemmelser Hensynssoner Planprosessen Rettsvirkningen av kommuneplanens arealdel Reguleringsplan (kapittel 12) Hva er en reguleringsplan? Når skal det utarbeides reguleringsplan? Områderegulering og detaljregulering. «Private planer» Reguleringsformål Reguleringsbestemmelser Planprosessen for reguleringsplaner. Klageadgangen Om å endre eller oppheve en reguleringsplan Rettsvirkning av en reguleringsplan Ekspropriasjon og «innløsning» Erstatningsspørsmål Erstatning for selve rådighetsinnskrenkningen? Erstatningsutmåling ved ekspropriasjon Utbyggingsavtaler (kapittel 17)

6 12 Innhold 7.8 Byggesaksbehandlingen Systemet i hovedtrekk Kravet om tillatelse Avgjørelsen av søknaden Kan kommunen stille nærmere vilkår? Kort om saksbehandlingen Midlertidig forbud mot tiltak (kapittel 13) Dispensasjon (kapittel 19) Dispensasjonsadgangen som del av lovens system Den rettslige rammen for å kunne gi dispensasjon Rammene for «kan-skjønnet» («hensiktsmessighetsskjønnet») Strandvernet Kapittel 8 Vern av naturområder og arter etter naturmangfoldloven Innledning Naturmangfoldlovens formål og virkeområde Lovens formål Lovens stedlige virkeområde og samspillet med andre lover «Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk» Forvaltningsmål og aktsomhetsplikt ( 4 6) Prinsipper for naturforvaltningen Kunnskapsprinsippet Føre-var-prinsippet Prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning Prinsippene i Felles regler for områdevern (kapittel V) Nærmere om de enkelte typer av områdevern med hensyn til verneformål, vilkår for opprettelse og rettsvirkninger Innledning om de rettslige problemstillingene Nasjonalpark ( 35) Landskapsvernområde ( 36) Naturreservat ( 37) Biotopvernområder og marine verneområder Saksbehandlingen og midlertidig vern Erstatning for rådighetsreguleringen som vern av et område medfører Innføring Rett til erstatning etter naturmangfoldloven Erstatningsutmålingen Erstatning etter salgsverdi Erstatning etter bruksverdi

7 Innhold Utvalgte naturtyper Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) Forvaltning av arter Lovsystemet for artsforvaltning Internasjonale rammer Naturmangfoldlovens alminnelige regler om artsforvaltning Innføring og overordnete rammer Lovens sentrale begreper Nærmere regler om «høsting» etter viltloven og lakseog innlandsfiskloven Viltloven Lakse- og innlandsfiskloven Nærmere regler om «annet uttak» av vilt, særlig rovvilt «Prioriterte arter» Skogbrukslova som virkemiddel i artsforvaltningen Kapittel 9 Kontroll med forurensning Litt om forurensning som rettslig problem Sentrale regelsett i arbeidet med forurensninger Planlegging og lokalisering Kontroll med produkter Forurensningslovens formål og virkeområde Innledning Definisjon av forurensing Lovens formål og retningslinjer for gjennomføring Avgrensninger av lovens virkeområde og anvendelse Plikten til å unngå forurensning og lovens unntak Den generelle plikten til å unngå forurensning i Tiltaksplikten og «den ansvarlige» etter Hva går plikten ut på? Hvem er «den ansvarlige»? Unntak fra plikten til å unngå forurensning Forholdet til grannelova Nærmere om tillatelse etter 11 flg Hovedtrekk Spørsmålet om det er en «nedre grense» for hva som kan tillates Spørsmålet om det gjelder en «øvre grense» for hva som kan kreves Nærmere om rammene for skjønnsutøvelsen Nærmere om adgangen til å stille vilkår etter Paragraf 16 første ledd

8 14 Innhold Paragraf 16 annet ledd Saksbehandlingsreglene Omgjøring av tillatelse Kort omtale av andre deler av forurensningsloven Kapittel 10 Miljøhensyn i vassdragsforvaltningen Innledning og problemstilling Oversikt over lovgivningen Plan- og bygningsloven Andre lover Vannressurslovens formål og hovedregler Konsesjon til tiltak i vassdrag etter vannressursloven Når kreves konsesjon? Kriterier for om konsesjon skal gis Vilkår og omgjøring Forholdet til plan- og bygningsloven og saksbehandlingen Hovedtrekkene i vannfallsrettighetsloven og vassdragsreguleringsloven Vannfallrettighetsloven Vassdragsreguleringsloven «Vernede vassdrag» og «nasjonale laksevassdrag» «Vernede vassdrag» bakgrunn og hovedtrekk Nærmere om betydningen for kraftutbygging Betydningen for andre tiltak i vassdragene Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder EUs rammedirektiv om vannforvaltning, og norsk gjennomføring Vedlegg: Reguleringsplan Referanser og utdypende litteratur Lover Forskrifter Dommer Stikkordregister