Bortvist uten lov XXXXXXXXX XXXXX

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bortvist uten lov XXXXXXXXX XXXXX"

Transkript

1 Min favorittlærar 20 Ein streng lærar Reportasje 22 Politikarar blir administratorar Portrett 24 Hvorfor, Jon? Aktuelt 28 Mediefaget er i fare OKTOBER Hovedsaken Xxxx xx XXXXXXXXX XXXXX Bortvist uten lov 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

2 Redaksjonen OKTOBER 2013 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist 12 Hovedsaken: UTVISNING AV ELEVER Når en elev har oppført seg så dårlig at bortvisning er aktuelt, kan en rektor lett trå feil i lovverket. Foreldrene får medhold i to av tre tilfeller når de klager på bortvisningsvedtak til Fylkesmannen. Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Frisonen Kalkunfjær har en sentral plass i Morten Lundes fritid. Og best av alt liker han å veilede ungdommen. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 11 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærar 20 Reportasje 22 Portrettet 24 Aktuelt 28 Friminutt 32 Frisonen 33 På tavla 34 Innspill 36 Debatt 40 Kronikk 46 Stilling ledig/ kunngjøringer 50 Lov og rett 55 Fra forbundet Min favorittlærer Asmund Solheim var ikkje favorittlæraren til alle elevane ved Eid ungdomsskule. Men han var iallfall Venstre-politikaren Sveinung Rotevatn sin. 2 UTDANNING nr. 17/18. oktober 2013

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 24 xx Portrettet Forfatter Jon Gangdal byr leserne på dypdykk i tragedier fra virkeligheten. Selv er han heller ikke blitt spart. 28 Mediefaget i fare Den praktiske opplæringa blir dårligere, og flere elever vil falle fra. Det kan skje hvis medier og kommunikasjon blir et studieforberedende løp, frykter de som underviser. Tilbudet er i dag yrkesfaglig. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Alvorlige brudd på skolereglementet kan gi grunnlag for å bortvise elever. Men bruk av denne reaksjonsformen krever også at skoleledelsen har fulgt regelverket. Foto: Erik M. Sundt Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Robuste kommuner? For at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver, er det nødvendig med en robust, forutsigbar og god kommuneøkonomi. Det er behov for en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for fylker og kommuner, heter det fra de nye regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet. Det er positive signaler å ta med seg videre for lokalpolitikere over hele landet, dette lover i utgangspunktet godt. Problemet er bare at dette har de hørt flere ganger tidligere, både fra borgerlige og rødgrønne regjeringspartier. I skrivende stund er ikke forslaget til statsbudsjett lagt fram ennå, men det er kjent når dette leses. Den avtroppende regjeringen har helt siden de rødgrønne partiene kom til makten sagt at den vil styrke kommuneøkonomien, og det skjedde også de første årene. Men det er fortsatt et stort gap mellom det som forventes av tjenesteproduksjon rundt om i kommunene og de pengene de faktisk har til å utføre oppgavene. Både rødgrønne og borgerlige styrte kommuner sliter, blant annet den Arbeiderpartistyrte storkommunen Fredrikstad i Østfold. Der må det nå strammes kraftig inn resten av året, og det merkes både i barnehager, skoler og eldreomsorg. Det blir spennende å se hvordan Stoltenberg-regjeringen forholder seg til dette i det framlagte budsjettet. Under den forrige borgerlige regjeringen fra 2001 til 2005 var det også smalhans for kommunene og fylkeskommunene. Da var det den nå påtroppende statsminister Erna Solberg som satt som kommunalminister. Vi husker ikke hvor mange nyhetsoppslag vi leste om kommuner som måtte foreta kraftige nedskjæringer i den perioden, men det var ikke så rent få for å si det pent. Det ble skåret helt inn til beinet, og vel så det. Selvsagt skal kommunene og fylkeskommunene hele tiden være opptatt av å drive rasjonelt og effektivt, men de klarer ikke å trylle. En god skole, som Høyre er svært opptatt av å skape, må ha mange gode lærere, gode læremidler og gode skolebygg. Det kommer ikke med overføringer på sparebluss. Den nye regjeringen har ambisjoner på mange områder, og den skal styre med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er partier som normalt er opptatt av gode velferdstilbud og en trygg kommuneøkonomi. Det gir håp om at Solbergregjeringen vil føre en politikk på dette området som er bedre enn både det den avtroppende regjeringen har gjort og det Bondevik II-regjeringen gjorde. Så får vi håpe at ikke alle løftene om kraftige skattekutt kommer i veien for dette. 3 UTDANNING nr. 17/18. oktober 2013

4 Aktuelt Skal utrede folkehelse, fysisk aktivitet og mat i barnehage og skole Et nytt offentlig utvalg skal utrede hvordan daglig fysisk aktivitet og måltider i barnehage og skole best kan gjennomføres for å styrke folkehelsen. Utvalgsleder blir forsker Mona Bjelland ved Universitetet i Oslo, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Elevfravær Må gi beskjed om fravær Flere skoler i Oslo krever at foreldre varsler skolen om morgenen dersom barnet ikke kommer. Kravet kommer etter at en svensk jente ble kidnappet på vei til skolen. TEKST Sonja Holterman og Kirsten Ropeid I den svenske kidnappingssaken ble det ikke slått alarm før om ettermiddagen. Det har fått flere skoler til å endre reglene for varsel om fravær. Hasle skole i Oslo er én av dem. Ikke blitt ekstrabelastning Historien fra Sverige om jenta som ble kidnappet på skoleveien, gjorde sterkt inntrykk på meg. Foreldrene trodde hun var på skolen, og på skolen trodde de hun var syk, sier rektor Maria Tindberg til Utdanning. Hun sier de ikke kan ha det slik at de ikke vet hvor barn er. Da jeg kom hit som rektor nå i høst, var det derfor viktig for meg å få gode rutiner for dette, sier Tindberg. Tindberg forteller at opplegget har fungert bedre enn de hadde våget å håpe. Jeg har vært på alle foreldremøter i høst og sagt at foreldre må sende en kort e-post eller en tekstmelding hvis barnet ikke kommer til skolen. Mangler det barn i klasserommet i første time, sjekker læreren e-post og telefon i friminuttet, sier rektoren. Hvis læreren ikke finner noen melding om fraværende barn, får kontorpersonalet beskjed, og så ringer de. Dette har ikke blitt den ekstrabelastningen vi hadde fryktet. Foreldre er flinke til å melde fra. De som ikke melder fra første gangen, gjør det neste gang, når de har fått telefon fra skolen, sier Maria Tindberg. Flere skoler Det er ikke kommet noe pålegg fra kommunen om endring av fraværsvarsel. Det er ikke innført et nytt sentralt reglement for dag-til-dag-fravær, men mange skoler har som Med en svensk kidnappingssak friskt i minnet mener skoleledelsen ved Hasle skole det er best å være føre var. Foreldrene må varsle skolen om morgenen hvis barna ikke kommer. ILL.FOTO: THORFINN BEKKELUND, SAMFOTO / NTB SCANPIX. rutine å ringe hjem samme dag som eleven er fraværende, dersom foreldrene ikke har gitt beskjed. Noen skoler bruker også løsninger med tekstmeldinger, sier Hild Lamvik i Utdanningsetaten i Oslo kommune. Rutinene er forskjellig fra skole til skole. Det er ventet at foresatte til elever under 18 år raskt blir involvert ved fraværsproblematikk, sier Lamvik. Utdanningssektoren svært utsett for korrupsjon Risikoen for å måtte betale under bordet for barna si utdanning er dobbelt så stor for fattige foreldre som for rike. TEKST Kirsten Ropeid Det kjem fram i rapporten som nyleg blei offentleggjort av Transparency International, ein internasjonal organisasjon som arbeider mot korrupsjon. Utdanning er tema for den store, årlege rapporten frå organisasjonen. Korrupsjon er hovudårsaka til at progresjonen for å nå tusenårsmåla for utdanning ikkje er god, konkluderer rapporten. I 2000 vedtok FN utviklingsmål for utdanning fram mot Korrupsjon i utdanning rammer dei fattigaste hardast. Det er dei som må betale for korrupsjonen, både i form av eit dårleg utdanningstilbod og som pengar til lærarar for tenester som skulle vore gratis. Rapporten konkluderer med at alle nivå i utdanning er svært utsett for korrupsjon, frå øvste politiske nivå via tilsette i administrasjon og ned til den einskilde lærar i skolestua. Ein grunn til dette er at i svært mange låg- og mellominntektsland er utdanning den største delen av offentleg sektor, større enn både helse og forsvar. Utdanning er med andre ord ein sektor der mange kan ete av lasset. 4 UTDANNING nr.17/18. oktober 2013

5 Norsk ungdom trives godt på skolen 94 prosent av norsk ungdom svarer at de trives nokså godt eller svært godt på skolen. Over halvparten av de spurte tror de kommer til å ta høyere utdanning. Det viser NOVAs første nasjonale rapport fra de kommunale Ungdataundersøkelsene, ifølge Aftenposten. Bygdebarn mer overvektige enn bybarn Andelen overvektige barn i Norge er opptil dobbelt så stor på bygda som i byene, ifølge en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Barn i kommuner med under innbyggere er sammenlignet med barn i kommuner med over innbyggere, skriver Dagens Medisin. Skolefag KeyCoNet KeyCoNet skal bidra til å utforme europeisk utdanningspolitikk i grunnskolen og videregående skole. Prosjektet er finansiert av Programmet for livslang læring i EU-kommisjonen, og prosjektperioden går fra 2012 til Professor Frøydis Hertzberg ledet møtet. Med ryggen til, Kjell Lars Berge, Ellen Sethov fra Ungt Entreprenørskap og Ola Erstad. Vil utvide skolekunnskapen Trenden med at de harde skolefagene har vært alfa og omega, kan være på retur. Et europeisk nettverk jobber for å utvide kunnskapsbegrepet betraktelig. TEKST OG FOTO Marianne Ruud Med Kunnskapsløftet vedtok Norge at skolene skal legge vekt på fem grunnleggende ferdigheter gjennom hele skoleløpet: lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter. Mange har imidlertid kritisert denne satsingen for å være for snever. I Europa har et nytt nettverk, kalt KeyCoNet, nå begynt å identifisere flere nøkkelkompetanser som skal integreres i grunnutdanningen i europeiske skoler, som sosiale og kulturelle kompetanser og entreprenørskap. Nøkkelkompetansene inkluderer våre fem grunnleggende ferdigheter, men har i tillegg med sosiale og kulturelle kompetanser og trening i initiativ og entreprenørskap. Kompetansene ligger altså i et spenningsfelt mellom nyttetenkning og dannelse, sa professor Frøydis Hertzberg da hun ledet et møte om nettverket Key- CoNet på Universitetet i Oslo 10. oktober. Hertzberg mener det er viktig at norske forskere og lærere er med på å påvirke hvordan nøkkelkompetansene skal integreres i den norske skolen. Både hun og professor Kjell Lars Berge fra Universitetet i Oslo la vekt på at tett samarbeid med lærere er viktig for at satsingen på nye nøkkelkompetanser kan gjennomføres i praksis. Caroline Kearney, leder for nettverket, påpeker at hvilke grunnleggende ferdigheter som vektlegges i skolen, varierer fra land til land i Europa. Dagens skole skal gi elevene kunnskaper, ferdigheter, forståelse, verdier og holdninger i en kompleks blanding. Tanken nå er at vi skal se nærmere på denne komplekse blandingen med mål om å utvide kunnskapsbegrepet fra kun å omtale elevenes resultater i grunnleggende ferdigheter til et mer helhetlig syn på skolens virksomhet, sier Kearney til Utdanning. Hun legger til at tverrfaglig kompetanse også skal tillegges større vekt. Det krever et tettere samarbeid mellom lærere på tvers av fag. Elevene skal lære seg å ta i bruk ulike metoder og verktøy slik at de kan fortsette å lære gjennom hele livet, sier Kearney. Kearney skal blant annet se nærmere på hvordan Den kulturelle skolesekken er med på å finansiere tiltak innen de estetiske fagene i Norge. Norges representant i KeyCoNet er professor Ola Erstad ved Universitetet i Oslo. KeyCoNet består av 18 partnere fra 10 europeiske land. Nettverket har som mål å identifisere og analysere ulike utdanningsstrategier, samt gjennomgå utdanningsreformene som pågår i ulike land. Deretter skal nettverket gi sine råd om hvordan utdanningspolitikken kan utformes i praksis. Det er også et mål å utvide antall medlemmer i nettverket. Caroline Kearney, leder for nettverket. 5 UTDANNING nr. 17/18. oktober 2013

6 Aktuelt Avis samler lærerhistorier I anledning Lærernes dag 5. oktober har Trønder-Avisa bedt leserne sende inn sjølopplevde historier om læreren som kom til å spille en viktig rolle i deres liv, og disse historiene legges så ut på Trønder-Avisas nettsted. Ny regjering Slik blir den blå utdanningspo Den nye regjeringen vil at de som tas opp til lærerutdanningen må ha karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk og engelsk. Men de ser ut til å droppe karakterer på barnetrinnet. TEKST Paal M. Svendsen Utdanning har gått gjennom Sundvollenerklæringen og samlet alt Høyre og Fremskrittspartiet skriver om utdanning, fra barnehage til høyere utdanning. I motsetning til signaler som ble gitt i valgkampen, står det ingenting om å innføre karakterer på barnetrinnet. Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, er veldig godt fornøyd med det. Hun ser på det som en seier at karakterer på barnetrinnet ikke er nevnt med ett ord i regjeringserklæringen. Det er klokt og helt i tråd med elevenes, lærernes og rektorers syn og anbefalinger. Vi vil gjerne også gi ros til Venstre og KrF som vi antar har bidratt til å stoppe dette gjennom samarbeidsavtalen med regjeringen, sier hun til Utdanning. Krever bedre karakterer Høyre gikk hardt ut i valgkampen og nevnte satsing på lærerne i stort sett hver eneste debatt. I erklæringen heter det at regjeringen vil gjøre utdanningen om til en mastergrad og heve karaktergrensa for dem som skal ta studiet. Høyre og Frp vil også trappe opp etter- og videreutdanningen av lærere og på sikt gjøre dette til en rett og plikt. Høyre og Frp vil de neste fem årene gi lærere i grunnskolen videreutdanning, og de vil etablere nye karriereveier i skolen ved å innføre nye stillingskategorier, som lærerspesialist. I valgkampen åpnet Høyre-lederen for å ta av lærernes fri- og ferietid for å få gjennomført en etterutdanningsreform uten at elevene taper undervisningstid. Men dette vil kun skje etter forhandlinger med lærernes organisasjoner, understreker Høyre-leder Erna Solberg, som erkjenner at det vil koste penger å hente lærere tilbake på jobb i ferien. Hun tror ikke det blir noe problem med lærere som vegrer seg for å ta etterutdanning, men poengterer at det vil ha sin pris å nekte. Lærere som ikke griper tilbudet om etterutdanning, vil stemples som ufaglært i faget de underviser i. Men dette vil først skje når etterutdanningsløftet er gjennomført og nye kompetansekrav kommet på plass, sa Solberg. Vagt om barnehage Like presist har ikke regjeringen formulert seg om lærerne i barnehagene, selv om de skriver at de skal få faglig påfyll: «Styrke etter- og videreutdanningen slik at flere ansatte får barnefaglig kompetanse», heter det i erklæringen. I et innlegg på utdanningsnytt.no skriver Utdanningsforbundets 1. nestleder Terje Skyvulstad at det regjeringen har lagt fram, ikke er godt nok på barnehagesida. «Vi skal slett ikke signalisere tålmodighet ( ) vi skal sørge for at verken opposisjon eller regjering tviler på hva Utdanningsforbundet står for. Barnehagen er utdanningssystemets grunnmur og den må bygges solid», skriver Skyvulstad. Han presiserer at forbundet har en utfordring i neste regjeringsperiode og skriver at forbundet må «overbevise regjeringen om at barnehagen er et fullverdig utdanningstilbud. Foreløpig har ikke de blå-blå forstått at en vellykket satsing på utdanningssystemet starter med å satse på barnehagen», skriver han. Regjeringen har et ambisiøst mål for frafall i den videregående skolen. De setter som mål en fullføringsgrad på 90 prosent. I dag dropper hver tredje elev ut. Regjeringen vil også gjøre noe med yrkesfagene, blant annet øke lærlingtilskuddet og innføre mer ambisiøse mål for offentlige virksomheters inntak av lærlinger. De vil også vurdere å innføre flere skriftlige avgangseksamener for elever på 10. trinn, og de vil styrke norskfaget, dette ved å sette ned et utvalg som skal vurdere norskfaget med sikte på å styrke faget som språkfag, gjøre sidemålsundervisningen mer engasjerende for elevene og forbedre karaktersettingen. Dermed går regjeringen også bort fra tidligere planer om å nedprioritere nynorsken. Mer kristendom i skolen Det knyttes imidlertid spenning til innføringen av en ny bokstav i det allerede eksisterende faget RLE. Regjeringen vil ha minst 55 prosent kristendom inn i faget og døpe det om til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk). Fagsjef Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund mener partiene må ha lukket øynene for bakgrunnen for at navn og prosentfordeling i faget i sin tid ble endret, og minner om at Norge ble dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Norge ble dømt for å innføre et i praksis obligatorisk KRL-fag som krenket ikke-kristnes rett, sier Sandvig, ifølge NTB. Ingvill Plesner ved Norsk senter for menneskerettigheter mener innføringen av k-en i navnet på faget ikke er i strid med dommen fra Strasbourg. Men innfører de også en høyere andel med kristendomsundervisning, øker sjansen for at faget uten fritak kan komme i konflikt med menneskerettighetene, særlig fordi både opplæringsloven og grunnloven gir majoritetsreligionen en særstilling, sier Plesner. Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen innfører ikke karakterer på barnetrinnet, men vil ha høyere karakterer for dem som vil bli lærere. FOTO: VEGARD GRØTT / NTB SCANPIX 6 UTDANNING nr.17/18. oktober 2013

7 Virke vil ha tilpassede lærlingordninger Virke vil ha tilpassede Dagens lærlingordning fungerer ikke godt nok innen offentlig og privat tjenesteyting, sier administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Virke til NTB. Hun påpeker at tjenestenæringen trenger andre rammer for lærlingordningene enn de tradisjonelle. Veileder ved alvorlige hendelser Fire direktorater og departementer har sammen laget en veileder for skoler og barnehager om ansvarsfordeling under en eventuell krise. Den beskriver også hva en beredskapsplan bør inneholde, og sendes ut til alle barnehager, skoler, kommuner og fylkeskommuner. litikken Lita betring om pensjon Avtala mellom dei fire borgarlege partia inneheld ei lita økonomisk betring for gifte og sambuande pensjonistar. TEKST Kirsten Ropeid Førsteamanuensis Vibeke Blaker Strand ved Norsk senter for menneskerettigheter sier til Bergens Tidende at en endring av faget kan bli vanskelig for skolene. Dette dreier seg også om FNs barnekonvensjon, som sier at undervisning skal bygge på toleranse og plass for alle uavhengig av religion. Med en gang et fag favoriserer majoriteten i for stor grad, blir det vanskelig, mener hun. Internasjonalt Innen høyere utdanning og forskning vil regjeringen øke grunnfinansieringen av utdanningsinstitusjonene og forenkle byråkratiet rundt søknader om forskningsmidler. Det ledelsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus reagerer på i regjeringens prioriteringer, er at de vil fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert. Vi er undrende til at regjeringen vil gjøre dette, sier høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø ifølge hioa.no. Skal vi utvikle oss videre, tiltrekke oss den beste arbeidskraften og hevde oss internasjonalt er det uklokt av regjeringen å holde tilbake, sier hun. Wedø mener det er behov for en gjennomgang av hele sektoren, og ikke bare fordelingen mellom universitet og høyskoler. I kommande stortingsperiode skal grunnlaget for pensjon for gifte og sambuande pensjonistar bli endra. Det skal bli 90 prosent av grunnlaget for einslege pensjonistar, heiter det i avtala. I dag er pensjonsgrunnlaget for gifte og sambuarar 85 prosent av det dei ville fått som einslege. Dette er jo eit steg i riktig retning. Men det er eit bitte lite steg, seier leiar i pensjoniststyret i Utdanningsforbundet, Torgeir Pettersen. I Framstegspartiet sitt handlingsprogram står det at partiet vil fjerne denne skilnaden heilt. Dessutan vil dei ta bort det som blir kalla underreguleringa av pensjon. Det tyder at pensjonane kvart år blir regulert tilsvarande lønna til dei yrkesaktive, men minus 0,75 prosent. Framstegspartiet har markert seg som pensjonistane sitt parti. Kvifor finn vi ikkje meir igjen av pensjonspolitikken i samarbeidsavtala? Av di vi ikkje har starta regjeringsforhandlingane ennå. Vi tar saka med oss inn dit. Døra er ikkje lukka for dette ennå, seier Frode Martin Moldskred Stie i Framstegspartiet si kommunikasjonsavdeling. > Her er lista over alle prioriteringene for utdanningssektoren: utdanningsnytt.no/ UTDANNING nr. 17/18. oktober 2013

8 Aktuelt Kraftig økning i antall arbeidsskader i skolen Mellom 2005 og 2011 steg antall rapporterte arbeidsskader i undervisningssektoren i Danmark med 25 prosent. På undervisningsområdet meldes årlig ca slike skader til Arbejdsskadestyrelsen. Samtidig har det blitt færre arbeidsskader på landsbasis, skriver folkeskolen.dk. Livssynsfaget I løpet av 16 år er det tidligere kristendomsfaget endret to ganger. Nå vil den nye regjeringen endre det igjen. FOTO: YLVA TÖRNGREN Kristendom i skolen Fram til 1997 hadde elevene kristendomsundervisning i grunnskolen. De som søkte fritak, hadde livssynsundervisning. I 1997 ble kristendoms- religions- og livssynsundervisning (KRL) innført. Faget skulle inneholde over 50 prosent kristendomsundervisning. I 2008 ble faget endret til religion, livssyn og etikk (RLE). Alle religioner skulle behandles på en kvalitativ likeverdig måte. Opprop mot K-en Protestene mot å innføre K-en i RLE-faget brer om seg. En gruppe ble startet på nettet 1. oktober. Ti dager senere har over skrevet under. Den nye regjeringen vil nå innføre faget kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Faget skal inneholde minst 55 prosent kristendom. TEKST Kari Oliv Vedvik Magnus Meyer Hustveit (23) satte i gang aksjonen på Facebook. I løpet av få timer spredde budskapet seg. Folk fra hele landet har skrevet under oppropet mot at religion, livssyn og etikk (RLE) skal bli kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Jeg ble så provosert over at kristendom igjen skal ha et fortrinn overfor andre trosretninger. Her har Norge blitt dømt for brudd på menneskerettigheter, og så prøver de å omgå den avgjørelsen. Folket har forstått dommen, men det har ikke politikerne. Jeg kan ikke sitte stille og se på at mine barns fremtidige utdanning blir forringet, sier Hustveit til Utdanning. Hva ønsker du å oppnå? I første omgang er det viktig å vise at vi synes ikke dette er veien å gå. Målet er at politikerne merker seg at mange er imot gjeninnføring av K-en i livssynsfaget og at 55 prosent av faget skal innholde kristendom. Har dere hørt fra noen av politikerne? Sittende kunnskapsminister Kristin Halvorsen har lagt ut en twittermelding, sier Hustveit. Halvorsen skrev følgende på twittersiden til «Nei til KRLE!»: «I alle fag er det læreplanene som styrer innholdet, men nå skal det sikres 55 % kristendom i (K) RLE, der skal stoppeklokka styre?» Høyre følger med En av følgerne til twittergruppa er Høyre, men i skrivende stund har de ikke kommentert innleggene fra alle dem som er i mot at RLE-faget skal endres. Utdanning har tatt kontakt med Høyre, men ikke lyktes i å få en kommentar til om det er aktuelt ikke å oppfylle samarbeidsavtalen med de andre partiene, der de har undertegnet på at RLE-faget skal endres. Tallet stiger Alle som undertegner, gjør det av fri vilje. Mange skriver kommentarer om at de ikke vil ha mer kristendom inn i skolen enn hva vi i dag har. Mange har sterke følelser. Det vil være en tabbe å endre faget slik de har foreslått, sier Magnus Meyer Hustveit, som selv ikke tilhører noen tros- eller livssynsgruppe. Oppropet lyder: «Nei til KRLE! Sekulær og livssynsnøytral religionsundervisning er den eneste fornuftige løsningen for norsk skole. Vi, de undertegnede, gir herved beskjed til den nye regjeringen at vi har skjønt hva Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen mente. Vi har skjønt det dere ikke forsto. Det er en klisjé at de som ikke kjenner til historien er dømt til å gjenta feilene i den. Er det allikevel for mye forlangt at regjeringen skal kunne huske tilbake til 2007?» 8 UTDANNING nr.17/18. oktober 2013

9 Lærer er tildelt Kongens fortjenstmedalje Lærer Randi Martinsen fra Lierne i Nord-Trøndelag er nylig tildelt Kongens fortjenstmedalje for frivillig innsats ved Sørli museum, ifølge nettstedet til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Hun har vært med på oppbygging og utvikling av Sørli museum. Stor geografisk variasjon i forekomst av autisme og ADHD Forekomsten av autisme og ADHD varierer betydelig mellom fylkene i Norge, viser en studie fra Folkehelseinstituttet. Variasjonene skyldes sannsynligvis at det er ulik praksis for å stille diagnose, mener forskerne bak studien, ifølge Folkehelseinstituttets nettsted. Voksenferdigheter Menn scorer bedre enn kvinner Norge er ett av fire land hvor voksne scorer over gjennomsnittet i både lesing, regning og oppgaveløsning. I Norge scorer menn bedre enn kvinner, viser en internasjonal undersøkelse. PIAAC Programme for the International Assessment of Adult Competencies (PIAAC) er den største internasjonale undersøkelsen av voksnes kompetanse noensinne. OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) står bak undersøkelsen. TEKST OG FOTO Marianne Ruud Norges satsing på basisferdigheter blant voksne har gitt gode resultater, viser PIAAC-undersøkelsen, som ble lagt fram under et presseseminar 8. oktober i Oslo. Satsingen får ros fra OECD, men det påpekes at det er et paradoks at menn kommer bedre ut enn kvinner, ettersom jenter scorer høyest i PISAtesten, som måler ferdigheter for åringene. OECD mener dette viser at arbeidslivet er viktig for utjevning. Lavest forskjell i lesing Forskjellen mellom kvinner og menn er minst i lesing og mindre for yngre enn for eldre. Ser man på norske kvinner og menn som jobber heltid, er det ingen forskjell i leseferdighet. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er stolt over at Norges satsing på basiskompetanse for voksne med de svakeste ferdighetene ble trukket fram av OECDs William Thorn. Han kommer fra Directorate for Education and Skills. Over 50 prosent av voksne med svake ferdigheter har deltatt i utdanning og opplæring i løpet av det siste året. Det tallet er dobbelt så høyt som gjennomsnittet i OECD, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Rundt 5000 deltok fra Norge, forklarte Birgit Bjørkeng i Statistisk sentralbyrå. Svakest for innvandrere og folk uten arbeid Egil Gabrielsen fra Universitetet i Stavanger kommenterte resultatene av to andre undersøkelser om voksnes ferdigheter, som PIAAC bygger på. Disse to undersøkelsene viser at de svakeste resultatene er å finne blant innvandrere og voksne som er utenfor arbeidslivet. På spørsmål fra Utdanning om finansieringen av språkopplæring og annen utdanning for innvandrere har betydning for resultatene i undersøkelsen, svarte Halvorsen: Finansiering av utdanning har selvsagt betydning. Derfor har vi de siste årene satset mye på arbeidsplassbasert opplæring. Voksne med familie, hus og hund kan ikke bare si opp jobben for å ta opp studielån. Derfor er det mest realistisk at opplæringstiltakene kan kombineres med arbeid. Satsingen på bedre basiskompetanse for voksne i arbeidslivet har helt klart vært vellykket, supplerte Egil Gabrielsen. 23 land deltok I første runde har 23 land deltatt i PIAAC: Australia, Belgia, Canada, Danmark, Estland, Finland, Australske William Thorn leder PIAAC for OECD. Her diskuterer han resultatene med Kristin Halvorsen. Frankrike, Irland, Italia, Japan, Sør-Korea, Nederland, Norge, Polen, Russland, Slovakia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, USA og Østerrike. Undersøkelsen foretas hjemme hos respondentene og varer i 90 til 100 minutter i gjennomsnitt, forklarte Bjørkeng. Hovedelementene i PIAAC er en direkte måling av lesekompetanse, tallforståelse og problemløsning blant voksne. En nordisk PIAAC-database er planlagt åpnet i slutten av En nordisk rapport med utgangspunkt i denne databasen skal publiseres i UTDANNING nr. 17/18. oktober 2013

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO Ordensreglement for Hebekk skole og SFO På Hebekk skole viser vi ansvar, omsorg og respekt. Personalet på Hebekk skole har, gjennom PALS-arbeidet, utformet og definert positivt formulerte forventninger

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. II INNLEDNING 1 Hjemmel. Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE Gjettum skole FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge 27.01.15 og trer i kraft fra 01.02.15. Samtidig oppheves

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE S13/5446 L18287/14 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE Lokal forskrift vedtatt av Asker kommunestyre 13.mai 2014. Gjeldende fra 1. august 2014. Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 HJEMMEL SFO er ikke en del av skoletida og omfattes derfor ikke av opplæringsloven

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning Innhold Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag I Innledning 1. Hjemmel 2. Formål 3 Virkeområde II Regler og sanksjoner 4 Generell oppførsel 5 Sanksjoner

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 2008 Oppdal kommune Fagansvarlig oppvekst PP-tjenesten FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 1. Hjemmel Kommunestyret i Oppdal har i møte 23.04.08, med hjemmel i lov av

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. I INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde II REGLER OG SANKSJONER 4 Generell oppførsel 1. Du har krav på 2. Du har plikt til å 3. Farlige

Detaljer

It takes a village to raise a child

It takes a village to raise a child It takes a village to raise a child Skole /hjemsamarbeid ved Grønnåsen skole Skolen er arena for faglig og sosial læring. Dette skjer både i aldersblandet og aldershomogent arbeidsfellesskap. For Grønnåsen

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Ordensreglement. 2013 Ordensreglement Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 -

Ordensreglement. 2013 Ordensreglement Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 - Ordensreglement - 1 - Elevers og læreres rettigheter og plikter. Sist oppdatert: 06.01.2013 Ikrafttredelse: 06.01.2013 Reglementet tar utgangspunkt i og eventuelt supplerer privatskoleloven og forvaltningsloven.

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune Vedtatt av kommunestyret 23.06.2010 i politisk sak 10/66 Innhold I. INNLEDNING... 3 1. Hjemmel... 3 2. Virkeområde... 3 3. Formål...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Matematikk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Grunnskoleopplæring for voksne Samling for kommunene i M&R Molde, 05.11.2014 Liv Marie Opstad www.fmmr.no/mr - Barnehage og opplæring - Vaksenopplæring PIAAC

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9.

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9. om ordensreglement 27.06.2013 - Revidert etter høring FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I KRISTIANSAND KOMMUNE. Kristiansand bystyret har besluttet at følgende forskrift om ordensreglement gjelder

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Rundskriv UDir - 07-2005 Dato: 21.04.05. Om ordensreglement i grunnskoler og videregående skoler

Rundskriv UDir - 07-2005 Dato: 21.04.05. Om ordensreglement i grunnskoler og videregående skoler Vår saksbehandler: Ann-Karin Bjerke Rundskriv UDir - 07-2005 Dato: 21.04.05 Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Statlige grunnskoler og videregående skoler Om ordensreglement i grunnskoler og videregående

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning Innhold Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag I Innledning 1. Hjemmel 2. Formål 3 Virkeområde II Regler og sanksjoner 4 Generell oppførsel 5 Sanksjoner

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 9. september 2015-9. trinn Vormsund ungdomsskole

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 9. september 2015-9. trinn Vormsund ungdomsskole VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 9. september 2015-9. trinn Vormsund ungdomsskole Møtets formål: Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015 Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret 13.04.2015 - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Innledning...2 1.1 Hjemmel og ikrafttredelse...2

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Ordensregler for Siggerud skole 2012/13

Ordensregler for Siggerud skole 2012/13 Ordensregler for Siggerud skole 2012/13 Skolenes ordensreglement skal bygge på lov og forskrift og skal sikre at elevene, foreldre/foresatte og ansatte behandles på en forsvarlig måte. Ordensreglementet

Detaljer

Trivselsregler på Tastarustå skole 2014-2015 8.- 10.trinn (revidert i DS 110214 pkt reaksjonsformer pkt 1.2 og s 2.)

Trivselsregler på Tastarustå skole 2014-2015 8.- 10.trinn (revidert i DS 110214 pkt reaksjonsformer pkt 1.2 og s 2.) Trivselsregler på Tastarustå skole 2014-2015 8.- 10.trinn (revidert i DS 110214 pkt reaksjonsformer pkt 1.2 og s 2.) Ordens- og trivselsregler ORDENS- OG TRIVSELSREGLER VED TASTARUSTÅ SKOLE Generelle regler

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010

Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget 08.09.2010 Andebu ungdomsskole er arbeidsplassen for elever, lærere

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no Nettvett hvordan unngå mobbing på nett www.utdanningsforbundet.no 1 Om nettvett Internett har åpnet for store muligheter for informasjonsinnhenting og kommuni k asjonsutveksling. Men nettet har også gjort

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.

Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17. Lokal forskrift for organisering av leksehjelp, og ordensreglement for skolene i Nedre Eiker Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 INNHOLD Hjemmel:... 3 Leksehjelp... 3 Ordensreglement...

Detaljer

Ordensregler for Bjerkvik Skole

Ordensregler for Bjerkvik Skole Ordensregler for Bjerkvik Skole TRYGGHET - TRIVSEL - LÆRING Vi vil at TRYGGHET Bjerkvik skole skal - TRIVSEL være et sted der - LÆRING alle kan føle seg trygge. -Vi vil at Bjerkvik skole skal være et sted

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

http://keyconet.eun.org

http://keyconet.eun.org Et europeisk politisk nettverk for nøkkelkompetanser i skolen http://keyconet.eun.org it her Health & Consumers Santé & Consommateurs Om KeyCoNet-prosjektet KeyCoNet (2012-14) er et europeisk nettverk

Detaljer

Ordensreglement og IKT regler for Bodø kommune; Grønnåsen skole

Ordensreglement og IKT regler for Bodø kommune; Grønnåsen skole Ordensreglement og IKT regler for Bodø kommune; Grønnåsen skole Grønnåsen skole Prestmarkveien 163, 8074 Bodø Tlf. 75556560 Hjemmeside: http://www.minskole.no/gronnasen Forskrift om ordensreglement for

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Elevenes rettigheter og plikter

Elevenes rettigheter og plikter Vedlegg 12 Ordensreglement for Kristen Friskole Dette ordensreglementet er gitt med hjemmel i Lov 4. juli 2003 nr. 84: 3 9 og 3-10. Elevenes rettigheter og plikter 1. Holdninger Alle elevene i skolen må

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENS- REGLEMENT FOR SKOLENE I VENNESLA KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENS- REGLEMENT FOR SKOLENE I VENNESLA KOMMUNE 2016 Vennesla kommune FORSKRIFT OM ORDENS- REGLEMENT FOR SKOLENE I VENNESLA KOMMUNE Med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen (Opplæringsloven) 2-9 og vedtak i Kommunestyret i Vennesla den

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen.

Plan mot mobbing for Etnedal skule 2011-2013 PLAN MOT MOBBING. Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Etnedal skule 2890 ETNEDAL PLAN MOT MOBBING Mål: Alle elever ved Etnedal skule skal føle seg trygge i skolehverdagen. Definisjon av mobbebegrepet: Med mobbing mener vi fysisk og eller psykisk vold rettet

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Sørum kommune

Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Sørum kommune Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Sørum kommune Opplæringsloven 2 9 Vedtatt i Oppvekstutvalget 04.06.2014 Gjøres gjeldende fra 01.08.2014 INNLEDNING 1. HJEMMEL Forskrift om ordensreglement

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Regelverk for skolegudstjenester Retningslinjene for gudstjenester i skolen er å finne i sin helhet

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RBJ-14/13326-2 78474/14 22.08.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 03.09.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

1.3 Virkeområde Ordensreglementet gjelder for all aktivitet i skolens regi, også på skoleveien.

1.3 Virkeområde Ordensreglementet gjelder for all aktivitet i skolens regi, også på skoleveien. 1NDERØY KOMMUNE Vennalivegen 37 11111 1101 111 1.1, 111 7670 INDERØY FORSKRIFT TIL ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I INDERØY KOMMUNE 1 Innledning 1. 1 Hjemmel Med hjemmel i Opplæringslovens 2-9 og 2-10

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 17. september 2014-10. trinn Vormsund ungdomsskole

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 17. september 2014-10. trinn Vormsund ungdomsskole VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE 17. september 2014-10. trinn Vormsund ungdomsskole Møtets formål: Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Forskrift om reglement for orden og oppførsel for Solberg skole

Forskrift om reglement for orden og oppførsel for Solberg skole Forskrift om reglement for orden og oppførsel for Solberg skole Alle skoler har plikt til å ha et ordensreglement, jf. opplæringsloven 2-9. Ordensreglementet skal være klart og tydelig med hensyn til hva

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune - sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet Innholdsfortegnelse 1 Innledning...2 1.1 Hjemmel og ikrafttredelse...2 1.2 Tobakksforbud på skoler

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE OG SFO STORFJORD KOMMUNE fellesdel. Redigert sist:26/2-2008 Revidert i rektormøte okt. 09

ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE OG SFO STORFJORD KOMMUNE fellesdel. Redigert sist:26/2-2008 Revidert i rektormøte okt. 09 ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE OG SFO STORFJORD KOMMUNE fellesdel. Redigert sist:26/2-2008 Revidert i rektormøte okt. 09 Ordensreglementet er hjemlet i Opplæringsloven 2-9, 3-7 og forskrifter til OPL 12-1

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer