Bortvist uten lov XXXXXXXXX XXXXX

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bortvist uten lov XXXXXXXXX XXXXX"

Transkript

1 Min favorittlærar 20 Ein streng lærar Reportasje 22 Politikarar blir administratorar Portrett 24 Hvorfor, Jon? Aktuelt 28 Mediefaget er i fare OKTOBER Hovedsaken Xxxx xx XXXXXXXXX XXXXX Bortvist uten lov 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

2 Redaksjonen OKTOBER 2013 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist 12 Hovedsaken: UTVISNING AV ELEVER Når en elev har oppført seg så dårlig at bortvisning er aktuelt, kan en rektor lett trå feil i lovverket. Foreldrene får medhold i to av tre tilfeller når de klager på bortvisningsvedtak til Fylkesmannen. Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser Synnøve Maaø Markedssjef Frisonen Kalkunfjær har en sentral plass i Morten Lundes fritid. Og best av alt liker han å veilede ungdommen. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent Randi Skaugrud Markedskonsulent Berit Kristiansen Markedskonsulent Hilde Aalborg Markedskonsulent Carina Dyreng Markedskonsulent Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 11 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærar 20 Reportasje 22 Portrettet 24 Aktuelt 28 Friminutt 32 Frisonen 33 På tavla 34 Innspill 36 Debatt 40 Kronikk 46 Stilling ledig/ kunngjøringer 50 Lov og rett 55 Fra forbundet Min favorittlærer Asmund Solheim var ikkje favorittlæraren til alle elevane ved Eid ungdomsskule. Men han var iallfall Venstre-politikaren Sveinung Rotevatn sin. 2 UTDANNING nr. 17/18. oktober 2013

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 24 xx Portrettet Forfatter Jon Gangdal byr leserne på dypdykk i tragedier fra virkeligheten. Selv er han heller ikke blitt spart. 28 Mediefaget i fare Den praktiske opplæringa blir dårligere, og flere elever vil falle fra. Det kan skje hvis medier og kommunikasjon blir et studieforberedende løp, frykter de som underviser. Tilbudet er i dag yrkesfaglig. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Alvorlige brudd på skolereglementet kan gi grunnlag for å bortvise elever. Men bruk av denne reaksjonsformen krever også at skoleledelsen har fulgt regelverket. Foto: Erik M. Sundt Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Robuste kommuner? For at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver, er det nødvendig med en robust, forutsigbar og god kommuneøkonomi. Det er behov for en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for fylker og kommuner, heter det fra de nye regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet. Det er positive signaler å ta med seg videre for lokalpolitikere over hele landet, dette lover i utgangspunktet godt. Problemet er bare at dette har de hørt flere ganger tidligere, både fra borgerlige og rødgrønne regjeringspartier. I skrivende stund er ikke forslaget til statsbudsjett lagt fram ennå, men det er kjent når dette leses. Den avtroppende regjeringen har helt siden de rødgrønne partiene kom til makten sagt at den vil styrke kommuneøkonomien, og det skjedde også de første årene. Men det er fortsatt et stort gap mellom det som forventes av tjenesteproduksjon rundt om i kommunene og de pengene de faktisk har til å utføre oppgavene. Både rødgrønne og borgerlige styrte kommuner sliter, blant annet den Arbeiderpartistyrte storkommunen Fredrikstad i Østfold. Der må det nå strammes kraftig inn resten av året, og det merkes både i barnehager, skoler og eldreomsorg. Det blir spennende å se hvordan Stoltenberg-regjeringen forholder seg til dette i det framlagte budsjettet. Under den forrige borgerlige regjeringen fra 2001 til 2005 var det også smalhans for kommunene og fylkeskommunene. Da var det den nå påtroppende statsminister Erna Solberg som satt som kommunalminister. Vi husker ikke hvor mange nyhetsoppslag vi leste om kommuner som måtte foreta kraftige nedskjæringer i den perioden, men det var ikke så rent få for å si det pent. Det ble skåret helt inn til beinet, og vel så det. Selvsagt skal kommunene og fylkeskommunene hele tiden være opptatt av å drive rasjonelt og effektivt, men de klarer ikke å trylle. En god skole, som Høyre er svært opptatt av å skape, må ha mange gode lærere, gode læremidler og gode skolebygg. Det kommer ikke med overføringer på sparebluss. Den nye regjeringen har ambisjoner på mange områder, og den skal styre med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er partier som normalt er opptatt av gode velferdstilbud og en trygg kommuneøkonomi. Det gir håp om at Solbergregjeringen vil føre en politikk på dette området som er bedre enn både det den avtroppende regjeringen har gjort og det Bondevik II-regjeringen gjorde. Så får vi håpe at ikke alle løftene om kraftige skattekutt kommer i veien for dette. 3 UTDANNING nr. 17/18. oktober 2013

4 Aktuelt Skal utrede folkehelse, fysisk aktivitet og mat i barnehage og skole Et nytt offentlig utvalg skal utrede hvordan daglig fysisk aktivitet og måltider i barnehage og skole best kan gjennomføres for å styrke folkehelsen. Utvalgsleder blir forsker Mona Bjelland ved Universitetet i Oslo, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Elevfravær Må gi beskjed om fravær Flere skoler i Oslo krever at foreldre varsler skolen om morgenen dersom barnet ikke kommer. Kravet kommer etter at en svensk jente ble kidnappet på vei til skolen. TEKST Sonja Holterman og Kirsten Ropeid I den svenske kidnappingssaken ble det ikke slått alarm før om ettermiddagen. Det har fått flere skoler til å endre reglene for varsel om fravær. Hasle skole i Oslo er én av dem. Ikke blitt ekstrabelastning Historien fra Sverige om jenta som ble kidnappet på skoleveien, gjorde sterkt inntrykk på meg. Foreldrene trodde hun var på skolen, og på skolen trodde de hun var syk, sier rektor Maria Tindberg til Utdanning. Hun sier de ikke kan ha det slik at de ikke vet hvor barn er. Da jeg kom hit som rektor nå i høst, var det derfor viktig for meg å få gode rutiner for dette, sier Tindberg. Tindberg forteller at opplegget har fungert bedre enn de hadde våget å håpe. Jeg har vært på alle foreldremøter i høst og sagt at foreldre må sende en kort e-post eller en tekstmelding hvis barnet ikke kommer til skolen. Mangler det barn i klasserommet i første time, sjekker læreren e-post og telefon i friminuttet, sier rektoren. Hvis læreren ikke finner noen melding om fraværende barn, får kontorpersonalet beskjed, og så ringer de. Dette har ikke blitt den ekstrabelastningen vi hadde fryktet. Foreldre er flinke til å melde fra. De som ikke melder fra første gangen, gjør det neste gang, når de har fått telefon fra skolen, sier Maria Tindberg. Flere skoler Det er ikke kommet noe pålegg fra kommunen om endring av fraværsvarsel. Det er ikke innført et nytt sentralt reglement for dag-til-dag-fravær, men mange skoler har som Med en svensk kidnappingssak friskt i minnet mener skoleledelsen ved Hasle skole det er best å være føre var. Foreldrene må varsle skolen om morgenen hvis barna ikke kommer. ILL.FOTO: THORFINN BEKKELUND, SAMFOTO / NTB SCANPIX. rutine å ringe hjem samme dag som eleven er fraværende, dersom foreldrene ikke har gitt beskjed. Noen skoler bruker også løsninger med tekstmeldinger, sier Hild Lamvik i Utdanningsetaten i Oslo kommune. Rutinene er forskjellig fra skole til skole. Det er ventet at foresatte til elever under 18 år raskt blir involvert ved fraværsproblematikk, sier Lamvik. Utdanningssektoren svært utsett for korrupsjon Risikoen for å måtte betale under bordet for barna si utdanning er dobbelt så stor for fattige foreldre som for rike. TEKST Kirsten Ropeid Det kjem fram i rapporten som nyleg blei offentleggjort av Transparency International, ein internasjonal organisasjon som arbeider mot korrupsjon. Utdanning er tema for den store, årlege rapporten frå organisasjonen. Korrupsjon er hovudårsaka til at progresjonen for å nå tusenårsmåla for utdanning ikkje er god, konkluderer rapporten. I 2000 vedtok FN utviklingsmål for utdanning fram mot Korrupsjon i utdanning rammer dei fattigaste hardast. Det er dei som må betale for korrupsjonen, både i form av eit dårleg utdanningstilbod og som pengar til lærarar for tenester som skulle vore gratis. Rapporten konkluderer med at alle nivå i utdanning er svært utsett for korrupsjon, frå øvste politiske nivå via tilsette i administrasjon og ned til den einskilde lærar i skolestua. Ein grunn til dette er at i svært mange låg- og mellominntektsland er utdanning den største delen av offentleg sektor, større enn både helse og forsvar. Utdanning er med andre ord ein sektor der mange kan ete av lasset. 4 UTDANNING nr.17/18. oktober 2013

5 Norsk ungdom trives godt på skolen 94 prosent av norsk ungdom svarer at de trives nokså godt eller svært godt på skolen. Over halvparten av de spurte tror de kommer til å ta høyere utdanning. Det viser NOVAs første nasjonale rapport fra de kommunale Ungdataundersøkelsene, ifølge Aftenposten. Bygdebarn mer overvektige enn bybarn Andelen overvektige barn i Norge er opptil dobbelt så stor på bygda som i byene, ifølge en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Barn i kommuner med under innbyggere er sammenlignet med barn i kommuner med over innbyggere, skriver Dagens Medisin. Skolefag KeyCoNet KeyCoNet skal bidra til å utforme europeisk utdanningspolitikk i grunnskolen og videregående skole. Prosjektet er finansiert av Programmet for livslang læring i EU-kommisjonen, og prosjektperioden går fra 2012 til Professor Frøydis Hertzberg ledet møtet. Med ryggen til, Kjell Lars Berge, Ellen Sethov fra Ungt Entreprenørskap og Ola Erstad. Vil utvide skolekunnskapen Trenden med at de harde skolefagene har vært alfa og omega, kan være på retur. Et europeisk nettverk jobber for å utvide kunnskapsbegrepet betraktelig. TEKST OG FOTO Marianne Ruud Med Kunnskapsløftet vedtok Norge at skolene skal legge vekt på fem grunnleggende ferdigheter gjennom hele skoleløpet: lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter. Mange har imidlertid kritisert denne satsingen for å være for snever. I Europa har et nytt nettverk, kalt KeyCoNet, nå begynt å identifisere flere nøkkelkompetanser som skal integreres i grunnutdanningen i europeiske skoler, som sosiale og kulturelle kompetanser og entreprenørskap. Nøkkelkompetansene inkluderer våre fem grunnleggende ferdigheter, men har i tillegg med sosiale og kulturelle kompetanser og trening i initiativ og entreprenørskap. Kompetansene ligger altså i et spenningsfelt mellom nyttetenkning og dannelse, sa professor Frøydis Hertzberg da hun ledet et møte om nettverket Key- CoNet på Universitetet i Oslo 10. oktober. Hertzberg mener det er viktig at norske forskere og lærere er med på å påvirke hvordan nøkkelkompetansene skal integreres i den norske skolen. Både hun og professor Kjell Lars Berge fra Universitetet i Oslo la vekt på at tett samarbeid med lærere er viktig for at satsingen på nye nøkkelkompetanser kan gjennomføres i praksis. Caroline Kearney, leder for nettverket, påpeker at hvilke grunnleggende ferdigheter som vektlegges i skolen, varierer fra land til land i Europa. Dagens skole skal gi elevene kunnskaper, ferdigheter, forståelse, verdier og holdninger i en kompleks blanding. Tanken nå er at vi skal se nærmere på denne komplekse blandingen med mål om å utvide kunnskapsbegrepet fra kun å omtale elevenes resultater i grunnleggende ferdigheter til et mer helhetlig syn på skolens virksomhet, sier Kearney til Utdanning. Hun legger til at tverrfaglig kompetanse også skal tillegges større vekt. Det krever et tettere samarbeid mellom lærere på tvers av fag. Elevene skal lære seg å ta i bruk ulike metoder og verktøy slik at de kan fortsette å lære gjennom hele livet, sier Kearney. Kearney skal blant annet se nærmere på hvordan Den kulturelle skolesekken er med på å finansiere tiltak innen de estetiske fagene i Norge. Norges representant i KeyCoNet er professor Ola Erstad ved Universitetet i Oslo. KeyCoNet består av 18 partnere fra 10 europeiske land. Nettverket har som mål å identifisere og analysere ulike utdanningsstrategier, samt gjennomgå utdanningsreformene som pågår i ulike land. Deretter skal nettverket gi sine råd om hvordan utdanningspolitikken kan utformes i praksis. Det er også et mål å utvide antall medlemmer i nettverket. Caroline Kearney, leder for nettverket. 5 UTDANNING nr. 17/18. oktober 2013

6 Aktuelt Avis samler lærerhistorier I anledning Lærernes dag 5. oktober har Trønder-Avisa bedt leserne sende inn sjølopplevde historier om læreren som kom til å spille en viktig rolle i deres liv, og disse historiene legges så ut på Trønder-Avisas nettsted. Ny regjering Slik blir den blå utdanningspo Den nye regjeringen vil at de som tas opp til lærerutdanningen må ha karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk og engelsk. Men de ser ut til å droppe karakterer på barnetrinnet. TEKST Paal M. Svendsen Utdanning har gått gjennom Sundvollenerklæringen og samlet alt Høyre og Fremskrittspartiet skriver om utdanning, fra barnehage til høyere utdanning. I motsetning til signaler som ble gitt i valgkampen, står det ingenting om å innføre karakterer på barnetrinnet. Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, er veldig godt fornøyd med det. Hun ser på det som en seier at karakterer på barnetrinnet ikke er nevnt med ett ord i regjeringserklæringen. Det er klokt og helt i tråd med elevenes, lærernes og rektorers syn og anbefalinger. Vi vil gjerne også gi ros til Venstre og KrF som vi antar har bidratt til å stoppe dette gjennom samarbeidsavtalen med regjeringen, sier hun til Utdanning. Krever bedre karakterer Høyre gikk hardt ut i valgkampen og nevnte satsing på lærerne i stort sett hver eneste debatt. I erklæringen heter det at regjeringen vil gjøre utdanningen om til en mastergrad og heve karaktergrensa for dem som skal ta studiet. Høyre og Frp vil også trappe opp etter- og videreutdanningen av lærere og på sikt gjøre dette til en rett og plikt. Høyre og Frp vil de neste fem årene gi lærere i grunnskolen videreutdanning, og de vil etablere nye karriereveier i skolen ved å innføre nye stillingskategorier, som lærerspesialist. I valgkampen åpnet Høyre-lederen for å ta av lærernes fri- og ferietid for å få gjennomført en etterutdanningsreform uten at elevene taper undervisningstid. Men dette vil kun skje etter forhandlinger med lærernes organisasjoner, understreker Høyre-leder Erna Solberg, som erkjenner at det vil koste penger å hente lærere tilbake på jobb i ferien. Hun tror ikke det blir noe problem med lærere som vegrer seg for å ta etterutdanning, men poengterer at det vil ha sin pris å nekte. Lærere som ikke griper tilbudet om etterutdanning, vil stemples som ufaglært i faget de underviser i. Men dette vil først skje når etterutdanningsløftet er gjennomført og nye kompetansekrav kommet på plass, sa Solberg. Vagt om barnehage Like presist har ikke regjeringen formulert seg om lærerne i barnehagene, selv om de skriver at de skal få faglig påfyll: «Styrke etter- og videreutdanningen slik at flere ansatte får barnefaglig kompetanse», heter det i erklæringen. I et innlegg på utdanningsnytt.no skriver Utdanningsforbundets 1. nestleder Terje Skyvulstad at det regjeringen har lagt fram, ikke er godt nok på barnehagesida. «Vi skal slett ikke signalisere tålmodighet ( ) vi skal sørge for at verken opposisjon eller regjering tviler på hva Utdanningsforbundet står for. Barnehagen er utdanningssystemets grunnmur og den må bygges solid», skriver Skyvulstad. Han presiserer at forbundet har en utfordring i neste regjeringsperiode og skriver at forbundet må «overbevise regjeringen om at barnehagen er et fullverdig utdanningstilbud. Foreløpig har ikke de blå-blå forstått at en vellykket satsing på utdanningssystemet starter med å satse på barnehagen», skriver han. Regjeringen har et ambisiøst mål for frafall i den videregående skolen. De setter som mål en fullføringsgrad på 90 prosent. I dag dropper hver tredje elev ut. Regjeringen vil også gjøre noe med yrkesfagene, blant annet øke lærlingtilskuddet og innføre mer ambisiøse mål for offentlige virksomheters inntak av lærlinger. De vil også vurdere å innføre flere skriftlige avgangseksamener for elever på 10. trinn, og de vil styrke norskfaget, dette ved å sette ned et utvalg som skal vurdere norskfaget med sikte på å styrke faget som språkfag, gjøre sidemålsundervisningen mer engasjerende for elevene og forbedre karaktersettingen. Dermed går regjeringen også bort fra tidligere planer om å nedprioritere nynorsken. Mer kristendom i skolen Det knyttes imidlertid spenning til innføringen av en ny bokstav i det allerede eksisterende faget RLE. Regjeringen vil ha minst 55 prosent kristendom inn i faget og døpe det om til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk). Fagsjef Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund mener partiene må ha lukket øynene for bakgrunnen for at navn og prosentfordeling i faget i sin tid ble endret, og minner om at Norge ble dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Norge ble dømt for å innføre et i praksis obligatorisk KRL-fag som krenket ikke-kristnes rett, sier Sandvig, ifølge NTB. Ingvill Plesner ved Norsk senter for menneskerettigheter mener innføringen av k-en i navnet på faget ikke er i strid med dommen fra Strasbourg. Men innfører de også en høyere andel med kristendomsundervisning, øker sjansen for at faget uten fritak kan komme i konflikt med menneskerettighetene, særlig fordi både opplæringsloven og grunnloven gir majoritetsreligionen en særstilling, sier Plesner. Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen innfører ikke karakterer på barnetrinnet, men vil ha høyere karakterer for dem som vil bli lærere. FOTO: VEGARD GRØTT / NTB SCANPIX 6 UTDANNING nr.17/18. oktober 2013

7 Virke vil ha tilpassede lærlingordninger Virke vil ha tilpassede Dagens lærlingordning fungerer ikke godt nok innen offentlig og privat tjenesteyting, sier administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Virke til NTB. Hun påpeker at tjenestenæringen trenger andre rammer for lærlingordningene enn de tradisjonelle. Veileder ved alvorlige hendelser Fire direktorater og departementer har sammen laget en veileder for skoler og barnehager om ansvarsfordeling under en eventuell krise. Den beskriver også hva en beredskapsplan bør inneholde, og sendes ut til alle barnehager, skoler, kommuner og fylkeskommuner. litikken Lita betring om pensjon Avtala mellom dei fire borgarlege partia inneheld ei lita økonomisk betring for gifte og sambuande pensjonistar. TEKST Kirsten Ropeid Førsteamanuensis Vibeke Blaker Strand ved Norsk senter for menneskerettigheter sier til Bergens Tidende at en endring av faget kan bli vanskelig for skolene. Dette dreier seg også om FNs barnekonvensjon, som sier at undervisning skal bygge på toleranse og plass for alle uavhengig av religion. Med en gang et fag favoriserer majoriteten i for stor grad, blir det vanskelig, mener hun. Internasjonalt Innen høyere utdanning og forskning vil regjeringen øke grunnfinansieringen av utdanningsinstitusjonene og forenkle byråkratiet rundt søknader om forskningsmidler. Det ledelsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus reagerer på i regjeringens prioriteringer, er at de vil fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert. Vi er undrende til at regjeringen vil gjøre dette, sier høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø ifølge hioa.no. Skal vi utvikle oss videre, tiltrekke oss den beste arbeidskraften og hevde oss internasjonalt er det uklokt av regjeringen å holde tilbake, sier hun. Wedø mener det er behov for en gjennomgang av hele sektoren, og ikke bare fordelingen mellom universitet og høyskoler. I kommande stortingsperiode skal grunnlaget for pensjon for gifte og sambuande pensjonistar bli endra. Det skal bli 90 prosent av grunnlaget for einslege pensjonistar, heiter det i avtala. I dag er pensjonsgrunnlaget for gifte og sambuarar 85 prosent av det dei ville fått som einslege. Dette er jo eit steg i riktig retning. Men det er eit bitte lite steg, seier leiar i pensjoniststyret i Utdanningsforbundet, Torgeir Pettersen. I Framstegspartiet sitt handlingsprogram står det at partiet vil fjerne denne skilnaden heilt. Dessutan vil dei ta bort det som blir kalla underreguleringa av pensjon. Det tyder at pensjonane kvart år blir regulert tilsvarande lønna til dei yrkesaktive, men minus 0,75 prosent. Framstegspartiet har markert seg som pensjonistane sitt parti. Kvifor finn vi ikkje meir igjen av pensjonspolitikken i samarbeidsavtala? Av di vi ikkje har starta regjeringsforhandlingane ennå. Vi tar saka med oss inn dit. Døra er ikkje lukka for dette ennå, seier Frode Martin Moldskred Stie i Framstegspartiet si kommunikasjonsavdeling. > Her er lista over alle prioriteringene for utdanningssektoren: utdanningsnytt.no/ UTDANNING nr. 17/18. oktober 2013

8 Aktuelt Kraftig økning i antall arbeidsskader i skolen Mellom 2005 og 2011 steg antall rapporterte arbeidsskader i undervisningssektoren i Danmark med 25 prosent. På undervisningsområdet meldes årlig ca slike skader til Arbejdsskadestyrelsen. Samtidig har det blitt færre arbeidsskader på landsbasis, skriver folkeskolen.dk. Livssynsfaget I løpet av 16 år er det tidligere kristendomsfaget endret to ganger. Nå vil den nye regjeringen endre det igjen. FOTO: YLVA TÖRNGREN Kristendom i skolen Fram til 1997 hadde elevene kristendomsundervisning i grunnskolen. De som søkte fritak, hadde livssynsundervisning. I 1997 ble kristendoms- religions- og livssynsundervisning (KRL) innført. Faget skulle inneholde over 50 prosent kristendomsundervisning. I 2008 ble faget endret til religion, livssyn og etikk (RLE). Alle religioner skulle behandles på en kvalitativ likeverdig måte. Opprop mot K-en Protestene mot å innføre K-en i RLE-faget brer om seg. En gruppe ble startet på nettet 1. oktober. Ti dager senere har over skrevet under. Den nye regjeringen vil nå innføre faget kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Faget skal inneholde minst 55 prosent kristendom. TEKST Kari Oliv Vedvik Magnus Meyer Hustveit (23) satte i gang aksjonen på Facebook. I løpet av få timer spredde budskapet seg. Folk fra hele landet har skrevet under oppropet mot at religion, livssyn og etikk (RLE) skal bli kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Jeg ble så provosert over at kristendom igjen skal ha et fortrinn overfor andre trosretninger. Her har Norge blitt dømt for brudd på menneskerettigheter, og så prøver de å omgå den avgjørelsen. Folket har forstått dommen, men det har ikke politikerne. Jeg kan ikke sitte stille og se på at mine barns fremtidige utdanning blir forringet, sier Hustveit til Utdanning. Hva ønsker du å oppnå? I første omgang er det viktig å vise at vi synes ikke dette er veien å gå. Målet er at politikerne merker seg at mange er imot gjeninnføring av K-en i livssynsfaget og at 55 prosent av faget skal innholde kristendom. Har dere hørt fra noen av politikerne? Sittende kunnskapsminister Kristin Halvorsen har lagt ut en twittermelding, sier Hustveit. Halvorsen skrev følgende på twittersiden til «Nei til KRLE!»: «I alle fag er det læreplanene som styrer innholdet, men nå skal det sikres 55 % kristendom i (K) RLE, der skal stoppeklokka styre?» Høyre følger med En av følgerne til twittergruppa er Høyre, men i skrivende stund har de ikke kommentert innleggene fra alle dem som er i mot at RLE-faget skal endres. Utdanning har tatt kontakt med Høyre, men ikke lyktes i å få en kommentar til om det er aktuelt ikke å oppfylle samarbeidsavtalen med de andre partiene, der de har undertegnet på at RLE-faget skal endres. Tallet stiger Alle som undertegner, gjør det av fri vilje. Mange skriver kommentarer om at de ikke vil ha mer kristendom inn i skolen enn hva vi i dag har. Mange har sterke følelser. Det vil være en tabbe å endre faget slik de har foreslått, sier Magnus Meyer Hustveit, som selv ikke tilhører noen tros- eller livssynsgruppe. Oppropet lyder: «Nei til KRLE! Sekulær og livssynsnøytral religionsundervisning er den eneste fornuftige løsningen for norsk skole. Vi, de undertegnede, gir herved beskjed til den nye regjeringen at vi har skjønt hva Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen mente. Vi har skjønt det dere ikke forsto. Det er en klisjé at de som ikke kjenner til historien er dømt til å gjenta feilene i den. Er det allikevel for mye forlangt at regjeringen skal kunne huske tilbake til 2007?» 8 UTDANNING nr.17/18. oktober 2013

9 Lærer er tildelt Kongens fortjenstmedalje Lærer Randi Martinsen fra Lierne i Nord-Trøndelag er nylig tildelt Kongens fortjenstmedalje for frivillig innsats ved Sørli museum, ifølge nettstedet til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Hun har vært med på oppbygging og utvikling av Sørli museum. Stor geografisk variasjon i forekomst av autisme og ADHD Forekomsten av autisme og ADHD varierer betydelig mellom fylkene i Norge, viser en studie fra Folkehelseinstituttet. Variasjonene skyldes sannsynligvis at det er ulik praksis for å stille diagnose, mener forskerne bak studien, ifølge Folkehelseinstituttets nettsted. Voksenferdigheter Menn scorer bedre enn kvinner Norge er ett av fire land hvor voksne scorer over gjennomsnittet i både lesing, regning og oppgaveløsning. I Norge scorer menn bedre enn kvinner, viser en internasjonal undersøkelse. PIAAC Programme for the International Assessment of Adult Competencies (PIAAC) er den største internasjonale undersøkelsen av voksnes kompetanse noensinne. OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) står bak undersøkelsen. TEKST OG FOTO Marianne Ruud Norges satsing på basisferdigheter blant voksne har gitt gode resultater, viser PIAAC-undersøkelsen, som ble lagt fram under et presseseminar 8. oktober i Oslo. Satsingen får ros fra OECD, men det påpekes at det er et paradoks at menn kommer bedre ut enn kvinner, ettersom jenter scorer høyest i PISAtesten, som måler ferdigheter for åringene. OECD mener dette viser at arbeidslivet er viktig for utjevning. Lavest forskjell i lesing Forskjellen mellom kvinner og menn er minst i lesing og mindre for yngre enn for eldre. Ser man på norske kvinner og menn som jobber heltid, er det ingen forskjell i leseferdighet. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er stolt over at Norges satsing på basiskompetanse for voksne med de svakeste ferdighetene ble trukket fram av OECDs William Thorn. Han kommer fra Directorate for Education and Skills. Over 50 prosent av voksne med svake ferdigheter har deltatt i utdanning og opplæring i løpet av det siste året. Det tallet er dobbelt så høyt som gjennomsnittet i OECD, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Rundt 5000 deltok fra Norge, forklarte Birgit Bjørkeng i Statistisk sentralbyrå. Svakest for innvandrere og folk uten arbeid Egil Gabrielsen fra Universitetet i Stavanger kommenterte resultatene av to andre undersøkelser om voksnes ferdigheter, som PIAAC bygger på. Disse to undersøkelsene viser at de svakeste resultatene er å finne blant innvandrere og voksne som er utenfor arbeidslivet. På spørsmål fra Utdanning om finansieringen av språkopplæring og annen utdanning for innvandrere har betydning for resultatene i undersøkelsen, svarte Halvorsen: Finansiering av utdanning har selvsagt betydning. Derfor har vi de siste årene satset mye på arbeidsplassbasert opplæring. Voksne med familie, hus og hund kan ikke bare si opp jobben for å ta opp studielån. Derfor er det mest realistisk at opplæringstiltakene kan kombineres med arbeid. Satsingen på bedre basiskompetanse for voksne i arbeidslivet har helt klart vært vellykket, supplerte Egil Gabrielsen. 23 land deltok I første runde har 23 land deltatt i PIAAC: Australia, Belgia, Canada, Danmark, Estland, Finland, Australske William Thorn leder PIAAC for OECD. Her diskuterer han resultatene med Kristin Halvorsen. Frankrike, Irland, Italia, Japan, Sør-Korea, Nederland, Norge, Polen, Russland, Slovakia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, USA og Østerrike. Undersøkelsen foretas hjemme hos respondentene og varer i 90 til 100 minutter i gjennomsnitt, forklarte Bjørkeng. Hovedelementene i PIAAC er en direkte måling av lesekompetanse, tallforståelse og problemløsning blant voksne. En nordisk PIAAC-database er planlagt åpnet i slutten av En nordisk rapport med utgangspunkt i denne databasen skal publiseres i UTDANNING nr. 17/18. oktober 2013

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO Ordensreglement for Hebekk skole og SFO På Hebekk skole viser vi ansvar, omsorg og respekt. Personalet på Hebekk skole har, gjennom PALS-arbeidet, utformet og definert positivt formulerte forventninger

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Kunnskapsdepartementet v/avdelingsdirektør Kjetil Moen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo

Kunnskapsdepartementet v/avdelingsdirektør Kjetil Moen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kunnskapsdepartementet v/avdelingsdirektør Kjetil Moen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Saksbehandler Vår dato 06.10.2009 Vår referanse 09/387-2 Ingebjørg Johannessen Deres dato 05.06.2009 Deres referanse 2000902951-/SRM

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter våren 2017 Justering av spørsmål: Vi har lagt til ett nytt svaralternativ til spørsmål 56 som kartlegger hvordan elever opplever

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE. II INNLEDNING 1 Hjemmel. Opplæringslova 2-9: Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen.

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Dato 21.04.16 Lusetjern skole og Lusetjern skoles FAU gjennomfører foreldreundersøkelsen fra og med uke 17. Foreldreundersøkelsen er en brukerundersøkelse

Detaljer

Ordensreglement. 2013 Ordensreglement Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 -

Ordensreglement. 2013 Ordensreglement Kragerøskjærgården Montessoriskole - 1 - Ordensreglement - 1 - Elevers og læreres rettigheter og plikter. Sist oppdatert: 06.01.2013 Ikrafttredelse: 06.01.2013 Reglementet tar utgangspunkt i og eventuelt supplerer privatskoleloven og forvaltningsloven.

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE S13/5446 L18287/14 FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE Lokal forskrift vedtatt av Asker kommunestyre 13.mai 2014. Gjeldende fra 1. august 2014. Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

It takes a village to raise a child

It takes a village to raise a child It takes a village to raise a child Skole /hjemsamarbeid ved Grønnåsen skole Skolen er arena for faglig og sosial læring. Dette skjer både i aldersblandet og aldershomogent arbeidsfellesskap. For Grønnåsen

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE Gjettum skole FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge 27.01.15 og trer i kraft fra 01.02.15. Samtidig oppheves

Detaljer

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 HJEMMEL SFO er ikke en del av skoletida og omfattes derfor ikke av opplæringsloven

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Referat Fau, 19. september, 19.30

Referat Fau, 19. september, 19.30 Referat Fau, 19. september, 19.30 Tilstede på møtet; Rådmann Erling Strålberg, ordfører Svein Borkhus, skolefaglig ansvarlig Bent Kvisle, rektor Erik Vangen Jordet, foreldre; Aina Merethe Haugerud 8.a,

Detaljer

Kommunal forskrift for ordensreglement i Ski kommunes grunnskoler, Hebekk skole

Kommunal forskrift for ordensreglement i Ski kommunes grunnskoler, Hebekk skole Kommunal forskrift for ordensreglement i Ski kommunes grunnskoler, Hebekk skole Vedtatt i brukerråd 10.03.16 Formål Opplæringsloven 2-9: «Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 2008 Oppdal kommune Fagansvarlig oppvekst PP-tjenesten FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE 1. Hjemmel Kommunestyret i Oppdal har i møte 23.04.08, med hjemmel i lov av

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Tinn kommune.

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Tinn kommune. Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Tinn kommune. Fastsatt av Tinn kommunestyre med hjemmel 9A-10 og 9 A-11* i Lov 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova),

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. I INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde II REGLER OG SANKSJONER 4 Generell oppførsel 1. Du har krav på 2. Du har plikt til å 3. Farlige

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune Vedtatt av kommunestyret 23.06.2010 i politisk sak 10/66 Innhold I. INNLEDNING... 3 1. Hjemmel... 3 2. Virkeområde... 3 3. Formål...

Detaljer

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter

Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Voksnes kompetanse Kunnskaper og ferdigheter Grunnskoleopplæring for voksne Samling for kommunene i M&R Molde, 05.11.2014 Liv Marie Opstad www.fmmr.no/mr - Barnehage og opplæring - Vaksenopplæring PIAAC

Detaljer

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Lærerundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne før

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Stavanger kommune (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Skolerapport Antall besvarelser: 1 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 37% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars 2016, og

Detaljer

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning Innhold Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag I Innledning 1. Hjemmel 2. Formål 3 Virkeområde II Regler og sanksjoner 4 Generell oppførsel 5 Sanksjoner

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen Regelverk for skolegudstjenester Retningslinjene for gudstjenester i skolen er å finne i sin helhet

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 94 BRUKERUNDERSØKELSEN 206 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen Brukerundersøkelsen 206 OM UNDERSØKELSEN 0 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar

Detaljer

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I HAUGESUND KOMMUNE

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I HAUGESUND KOMMUNE FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I HAUGESUND KOMMUNE Foto: Bjarne Sætrang 1 Endringer i forskrift vedtatt av bystyret 14. juni 2017. Gjeldende fra 01.08.2017 Ordensreglementet er gitt med hjemmel

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Referat SU/SMU- møte, mandag , kl

Referat SU/SMU- møte, mandag , kl Reipå skole Likeverd-Samhold-Mestring Referat SU/SMU- møte, mandag 30.01.2017, kl.18.00-20.00. Tilstede: Jonas Eikefjord, Tone Norum, Anita Ragnvaldsen, Ann-Kristin Skjellstad, Trude Kristensen, Trine

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Til deg som er elev

Elevenes skolemiljø. Til deg som er elev Elevenes skolemiljø Til deg som er elev Godt skolemiljø Dere som elever har rett til et godt skolemiljø der dere er trygge, trives og kan lære. Dette er bestemt i en lov som heter opplæringsloven. Elever

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Saksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato: DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/4589-1 Dato: 23.05.16 Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven nytt kapittel om skolemiljø Sett

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 96 BRUKERUNDERSØKELSEN 6 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført i perioden. februar til 4. mars 6, og er gjennomført

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 PRODUKTANNONSER

Medieplan. Januar - Juli 2014 PRODUKTANNONSER Medieplan Januar - Juli 2014 PRODUKTANNONSER Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli

Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN. STILLINGER OG KURS Januar - Juli Utdanningsforbundets medier 2015 MEDIEPLAN STILLINGER OG KURS Januar - Juli Hvorfor annonsere i Utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere,

Detaljer

Ordensregler for Bjerkvik Skole

Ordensregler for Bjerkvik Skole Ordensregler for Bjerkvik Skole TRYGGHET - TRIVSEL - LÆRING Vi vil at TRYGGHET Bjerkvik skole skal - TRIVSEL være et sted der - LÆRING alle kan føle seg trygge. -Vi vil at Bjerkvik skole skal være et sted

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene

Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Elevenes valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet for skoleåret 15/16 og utviklingen de siste ti årene Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen Notat 1/2016 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtall

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: 92 Svarprosent: 41% BRUKERUNDERSØKELSEN 217 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017

BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 Skolerapport Antall besvarelser: 115 Svarprosent: 43% BRUKERUNDERSØKELSEN 2017 RAM B LL Foto: Nina Fidje Blågestad, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 OM UNDERSØKELSEN KJÆRE LESER Undersøkelsen er gjennomført

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Stavanger kommune (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( )

Kvalitet i skolen. Stortingsmelding nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Høye mål for norsk skole Alle elever skal som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter - tidlig innsats og gode lærere Alle elever

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne

Detaljer

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Sektormålene for barnehage og grunnopplæringen Alle barn skal

Detaljer

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Samisk opplæring Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. ARTIKKEL SIST ENDRET: 13.06.2013 Innhold 1. Retten til opplæring i og på samisk - Samisk opplæring i grunnskolen - Samisk videregående

Detaljer

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9.

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9. om ordensreglement 27.06.2013 - Revidert etter høring FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I KRISTIANSAND KOMMUNE. Kristiansand bystyret har besluttet at følgende forskrift om ordensreglement gjelder

Detaljer

Trivselsregler på Tastarustå skole 2014-2015 8.- 10.trinn (revidert i DS 110214 pkt reaksjonsformer pkt 1.2 og s 2.)

Trivselsregler på Tastarustå skole 2014-2015 8.- 10.trinn (revidert i DS 110214 pkt reaksjonsformer pkt 1.2 og s 2.) Trivselsregler på Tastarustå skole 2014-2015 8.- 10.trinn (revidert i DS 110214 pkt reaksjonsformer pkt 1.2 og s 2.) Ordens- og trivselsregler ORDENS- OG TRIVSELSREGLER VED TASTARUSTÅ SKOLE Generelle regler

Detaljer

Elevenes rettigheter og plikter

Elevenes rettigheter og plikter Vedlegg 12 Ordensreglement for Kristen Friskole Dette ordensreglementet er gitt med hjemmel i Lov 4. juli 2003 nr. 84: 3 9 og 3-10. Elevenes rettigheter og plikter 1. Holdninger Alle elevene i skolen må

Detaljer

Forskrift om reglement for orden og oppførsel for Solberg skole

Forskrift om reglement for orden og oppførsel for Solberg skole Forskrift om reglement for orden og oppførsel for Solberg skole Alle skoler har plikt til å ha et ordensreglement, jf. opplæringsloven 2-9. Ordensreglementet skal være klart og tydelig med hensyn til hva

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no

Nettvett. hvordan unngå mobbing på nett. www.utdanningsforbundet.no Nettvett hvordan unngå mobbing på nett www.utdanningsforbundet.no 1 Om nettvett Internett har åpnet for store muligheter for informasjonsinnhenting og kommuni k asjonsutveksling. Men nettet har også gjort

Detaljer

Reglement for orden og oppførsel for Kråkstad og Skotbu skoler.

Reglement for orden og oppførsel for Kråkstad og Skotbu skoler. Nov. 2015 Reglement for orden og oppførsel for Kråkstad og Skotbu skoler. I følge Opplæringsloven 2-9 skal alle skoler ha et ordensreglement. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane

Detaljer

1. Innledning. 2. Bakgrunn

1. Innledning. 2. Bakgrunn Høringsnotat om forslag om å endre bestemmelsene i opplæringsloven og privatskoleloven om delegering av myndighet til bortvisning av elever fra undervisningen 1. Innledning Kunnskapsdepartementet legger

Detaljer