Bortvist uten lov XXXXXXXXX XXXXX

Transkript

1 Min favorittlærar 20 Ein streng lærar Reportasje 22 Politikarar blir administratorar Portrett 24 Hvorfor, Jon? Aktuelt 28 Mediefaget er i fare OKTOBER Hovedsaken Xxxx xx XXXXXXXXX XXXXX Bortvist uten lov 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011

2 Redaksjonen OKTOBER 2013 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist 12 Hovedsaken: UTVISNING AV ELEVER Når en elev har oppført seg så dårlig at bortvisning er aktuelt, kan en rektor lett trå feil i lovverket. Foreldrene får medhold i to av tre tilfeller når de klager på bortvisningsvedtak til Fylkesmannen. Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Frisonen Kalkunfjær har en sentral plass i Morten Lundes fritid. Og best av alt liker han å veilede ungdommen. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 11 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Min favorittlærar 20 Reportasje 22 Portrettet 24 Aktuelt 28 Friminutt 32 Frisonen 33 På tavla 34 Innspill 36 Debatt 40 Kronikk 46 Stilling ledig/ kunngjøringer 50 Lov og rett 55 Fra forbundet Min favorittlærer Asmund Solheim var ikkje favorittlæraren til alle elevane ved Eid ungdomsskule. Men han var iallfall Venstre-politikaren Sveinung Rotevatn sin. 2 UTDANNING nr. 17/18. oktober 2013

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 24 xx Portrettet Forfatter Jon Gangdal byr leserne på dypdykk i tragedier fra virkeligheten. Selv er han heller ikke blitt spart. 28 Mediefaget i fare Den praktiske opplæringa blir dårligere, og flere elever vil falle fra. Det kan skje hvis medier og kommunikasjon blir et studieforberedende løp, frykter de som underviser. Tilbudet er i dag yrkesfaglig. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet Alvorlige brudd på skolereglementet kan gi grunnlag for å bortvise elever. Men bruk av denne reaksjonsformen krever også at skoleledelsen har fulgt regelverket. Foto: Erik M. Sundt Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Robuste kommuner? For at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver, er det nødvendig med en robust, forutsigbar og god kommuneøkonomi. Det er behov for en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for fylker og kommuner, heter det fra de nye regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet. Det er positive signaler å ta med seg videre for lokalpolitikere over hele landet, dette lover i utgangspunktet godt. Problemet er bare at dette har de hørt flere ganger tidligere, både fra borgerlige og rødgrønne regjeringspartier. I skrivende stund er ikke forslaget til statsbudsjett lagt fram ennå, men det er kjent når dette leses. Den avtroppende regjeringen har helt siden de rødgrønne partiene kom til makten sagt at den vil styrke kommuneøkonomien, og det skjedde også de første årene. Men det er fortsatt et stort gap mellom det som forventes av tjenesteproduksjon rundt om i kommunene og de pengene de faktisk har til å utføre oppgavene. Både rødgrønne og borgerlige styrte kommuner sliter, blant annet den Arbeiderpartistyrte storkommunen Fredrikstad i Østfold. Der må det nå strammes kraftig inn resten av året, og det merkes både i barnehager, skoler og eldreomsorg. Det blir spennende å se hvordan Stoltenberg-regjeringen forholder seg til dette i det framlagte budsjettet. Under den forrige borgerlige regjeringen fra 2001 til 2005 var det også smalhans for kommunene og fylkeskommunene. Da var det den nå påtroppende statsminister Erna Solberg som satt som kommunalminister. Vi husker ikke hvor mange nyhetsoppslag vi leste om kommuner som måtte foreta kraftige nedskjæringer i den perioden, men det var ikke så rent få for å si det pent. Det ble skåret helt inn til beinet, og vel så det. Selvsagt skal kommunene og fylkeskommunene hele tiden være opptatt av å drive rasjonelt og effektivt, men de klarer ikke å trylle. En god skole, som Høyre er svært opptatt av å skape, må ha mange gode lærere, gode læremidler og gode skolebygg. Det kommer ikke med overføringer på sparebluss. Den nye regjeringen har ambisjoner på mange områder, og den skal styre med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Det er partier som normalt er opptatt av gode velferdstilbud og en trygg kommuneøkonomi. Det gir håp om at Solbergregjeringen vil føre en politikk på dette området som er bedre enn både det den avtroppende regjeringen har gjort og det Bondevik II-regjeringen gjorde. Så får vi håpe at ikke alle løftene om kraftige skattekutt kommer i veien for dette. 3 UTDANNING nr. 17/18. oktober 2013

4 Aktuelt Skal utrede folkehelse, fysisk aktivitet og mat i barnehage og skole Et nytt offentlig utvalg skal utrede hvordan daglig fysisk aktivitet og måltider i barnehage og skole best kan gjennomføres for å styrke folkehelsen. Utvalgsleder blir forsker Mona Bjelland ved Universitetet i Oslo, ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Elevfravær Må gi beskjed om fravær Flere skoler i Oslo krever at foreldre varsler skolen om morgenen dersom barnet ikke kommer. Kravet kommer etter at en svensk jente ble kidnappet på vei til skolen. TEKST Sonja Holterman og Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no I den svenske kidnappingssaken ble det ikke slått alarm før om ettermiddagen. Det har fått flere skoler til å endre reglene for varsel om fravær. Hasle skole i Oslo er én av dem. Ikke blitt ekstrabelastning Historien fra Sverige om jenta som ble kidnappet på skoleveien, gjorde sterkt inntrykk på meg. Foreldrene trodde hun var på skolen, og på skolen trodde de hun var syk, sier rektor Maria Tindberg til Utdanning. Hun sier de ikke kan ha det slik at de ikke vet hvor barn er. Da jeg kom hit som rektor nå i høst, var det derfor viktig for meg å få gode rutiner for dette, sier Tindberg. Tindberg forteller at opplegget har fungert bedre enn de hadde våget å håpe. Jeg har vært på alle foreldremøter i høst og sagt at foreldre må sende en kort e-post eller en tekstmelding hvis barnet ikke kommer til skolen. Mangler det barn i klasserommet i første time, sjekker læreren e-post og telefon i friminuttet, sier rektoren. Hvis læreren ikke finner noen melding om fraværende barn, får kontorpersonalet beskjed, og så ringer de. Dette har ikke blitt den ekstrabelastningen vi hadde fryktet. Foreldre er flinke til å melde fra. De som ikke melder fra første gangen, gjør det neste gang, når de har fått telefon fra skolen, sier Maria Tindberg. Flere skoler Det er ikke kommet noe pålegg fra kommunen om endring av fraværsvarsel. Det er ikke innført et nytt sentralt reglement for dag-til-dag-fravær, men mange skoler har som Med en svensk kidnappingssak friskt i minnet mener skoleledelsen ved Hasle skole det er best å være føre var. Foreldrene må varsle skolen om morgenen hvis barna ikke kommer. ILL.FOTO: THORFINN BEKKELUND, SAMFOTO / NTB SCANPIX. rutine å ringe hjem samme dag som eleven er fraværende, dersom foreldrene ikke har gitt beskjed. Noen skoler bruker også løsninger med tekstmeldinger, sier Hild Lamvik i Utdanningsetaten i Oslo kommune. Rutinene er forskjellig fra skole til skole. Det er ventet at foresatte til elever under 18 år raskt blir involvert ved fraværsproblematikk, sier Lamvik. Utdanningssektoren svært utsett for korrupsjon Risikoen for å måtte betale under bordet for barna si utdanning er dobbelt så stor for fattige foreldre som for rike. TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Det kjem fram i rapporten som nyleg blei offentleggjort av Transparency International, ein internasjonal organisasjon som arbeider mot korrupsjon. Utdanning er tema for den store, årlege rapporten frå organisasjonen. Korrupsjon er hovudårsaka til at progresjonen for å nå tusenårsmåla for utdanning ikkje er god, konkluderer rapporten. I 2000 vedtok FN utviklingsmål for utdanning fram mot Korrupsjon i utdanning rammer dei fattigaste hardast. Det er dei som må betale for korrupsjonen, både i form av eit dårleg utdanningstilbod og som pengar til lærarar for tenester som skulle vore gratis. Rapporten konkluderer med at alle nivå i utdanning er svært utsett for korrupsjon, frå øvste politiske nivå via tilsette i administrasjon og ned til den einskilde lærar i skolestua. Ein grunn til dette er at i svært mange låg- og mellominntektsland er utdanning den største delen av offentleg sektor, større enn både helse og forsvar. Utdanning er med andre ord ein sektor der mange kan ete av lasset. 4 UTDANNING nr.17/18. oktober 2013

5 Norsk ungdom trives godt på skolen 94 prosent av norsk ungdom svarer at de trives nokså godt eller svært godt på skolen. Over halvparten av de spurte tror de kommer til å ta høyere utdanning. Det viser NOVAs første nasjonale rapport fra de kommunale Ungdataundersøkelsene, ifølge Aftenposten. Bygdebarn mer overvektige enn bybarn Andelen overvektige barn i Norge er opptil dobbelt så stor på bygda som i byene, ifølge en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Barn i kommuner med under innbyggere er sammenlignet med barn i kommuner med over innbyggere, skriver Dagens Medisin. Skolefag KeyCoNet KeyCoNet skal bidra til å utforme europeisk utdanningspolitikk i grunnskolen og videregående skole. Prosjektet er finansiert av Programmet for livslang læring i EU-kommisjonen, og prosjektperioden går fra 2012 til Professor Frøydis Hertzberg ledet møtet. Med ryggen til, Kjell Lars Berge, Ellen Sethov fra Ungt Entreprenørskap og Ola Erstad. Vil utvide skolekunnskapen Trenden med at de harde skolefagene har vært alfa og omega, kan være på retur. Et europeisk nettverk jobber for å utvide kunnskapsbegrepet betraktelig. TEKST OG FOTO Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Med Kunnskapsløftet vedtok Norge at skolene skal legge vekt på fem grunnleggende ferdigheter gjennom hele skoleløpet: lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter. Mange har imidlertid kritisert denne satsingen for å være for snever. I Europa har et nytt nettverk, kalt KeyCoNet, nå begynt å identifisere flere nøkkelkompetanser som skal integreres i grunnutdanningen i europeiske skoler, som sosiale og kulturelle kompetanser og entreprenørskap. Nøkkelkompetansene inkluderer våre fem grunnleggende ferdigheter, men har i tillegg med sosiale og kulturelle kompetanser og trening i initiativ og entreprenørskap. Kompetansene ligger altså i et spenningsfelt mellom nyttetenkning og dannelse, sa professor Frøydis Hertzberg da hun ledet et møte om nettverket Key- CoNet på Universitetet i Oslo 10. oktober. Hertzberg mener det er viktig at norske forskere og lærere er med på å påvirke hvordan nøkkelkompetansene skal integreres i den norske skolen. Både hun og professor Kjell Lars Berge fra Universitetet i Oslo la vekt på at tett samarbeid med lærere er viktig for at satsingen på nye nøkkelkompetanser kan gjennomføres i praksis. Caroline Kearney, leder for nettverket, påpeker at hvilke grunnleggende ferdigheter som vektlegges i skolen, varierer fra land til land i Europa. Dagens skole skal gi elevene kunnskaper, ferdigheter, forståelse, verdier og holdninger i en kompleks blanding. Tanken nå er at vi skal se nærmere på denne komplekse blandingen med mål om å utvide kunnskapsbegrepet fra kun å omtale elevenes resultater i grunnleggende ferdigheter til et mer helhetlig syn på skolens virksomhet, sier Kearney til Utdanning. Hun legger til at tverrfaglig kompetanse også skal tillegges større vekt. Det krever et tettere samarbeid mellom lærere på tvers av fag. Elevene skal lære seg å ta i bruk ulike metoder og verktøy slik at de kan fortsette å lære gjennom hele livet, sier Kearney. Kearney skal blant annet se nærmere på hvordan Den kulturelle skolesekken er med på å finansiere tiltak innen de estetiske fagene i Norge. Norges representant i KeyCoNet er professor Ola Erstad ved Universitetet i Oslo. KeyCoNet består av 18 partnere fra 10 europeiske land. Nettverket har som mål å identifisere og analysere ulike utdanningsstrategier, samt gjennomgå utdanningsreformene som pågår i ulike land. Deretter skal nettverket gi sine råd om hvordan utdanningspolitikken kan utformes i praksis. Det er også et mål å utvide antall medlemmer i nettverket. Caroline Kearney, leder for nettverket. 5 UTDANNING nr. 17/18. oktober 2013

6 Aktuelt Avis samler lærerhistorier I anledning Lærernes dag 5. oktober har Trønder-Avisa bedt leserne sende inn sjølopplevde historier om læreren som kom til å spille en viktig rolle i deres liv, og disse historiene legges så ut på Trønder-Avisas nettsted. Ny regjering Slik blir den blå utdanningspo Den nye regjeringen vil at de som tas opp til lærerutdanningen må ha karakteren 4 eller bedre i norsk, matematikk og engelsk. Men de ser ut til å droppe karakterer på barnetrinnet. TEKST Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Utdanning har gått gjennom Sundvollenerklæringen og samlet alt Høyre og Fremskrittspartiet skriver om utdanning, fra barnehage til høyere utdanning. I motsetning til signaler som ble gitt i valgkampen, står det ingenting om å innføre karakterer på barnetrinnet. Utdanningsforbundets leder, Ragnhild Lied, er veldig godt fornøyd med det. Hun ser på det som en seier at karakterer på barnetrinnet ikke er nevnt med ett ord i regjeringserklæringen. Det er klokt og helt i tråd med elevenes, lærernes og rektorers syn og anbefalinger. Vi vil gjerne også gi ros til Venstre og KrF som vi antar har bidratt til å stoppe dette gjennom samarbeidsavtalen med regjeringen, sier hun til Utdanning. Krever bedre karakterer Høyre gikk hardt ut i valgkampen og nevnte satsing på lærerne i stort sett hver eneste debatt. I erklæringen heter det at regjeringen vil gjøre utdanningen om til en mastergrad og heve karaktergrensa for dem som skal ta studiet. Høyre og Frp vil også trappe opp etter- og videreutdanningen av lærere og på sikt gjøre dette til en rett og plikt. Høyre og Frp vil de neste fem årene gi lærere i grunnskolen videreutdanning, og de vil etablere nye karriereveier i skolen ved å innføre nye stillingskategorier, som lærerspesialist. I valgkampen åpnet Høyre-lederen for å ta av lærernes fri- og ferietid for å få gjennomført en etterutdanningsreform uten at elevene taper undervisningstid. Men dette vil kun skje etter forhandlinger med lærernes organisasjoner, understreker Høyre-leder Erna Solberg, som erkjenner at det vil koste penger å hente lærere tilbake på jobb i ferien. Hun tror ikke det blir noe problem med lærere som vegrer seg for å ta etterutdanning, men poengterer at det vil ha sin pris å nekte. Lærere som ikke griper tilbudet om etterutdanning, vil stemples som ufaglært i faget de underviser i. Men dette vil først skje når etterutdanningsløftet er gjennomført og nye kompetansekrav kommet på plass, sa Solberg. Vagt om barnehage Like presist har ikke regjeringen formulert seg om lærerne i barnehagene, selv om de skriver at de skal få faglig påfyll: «Styrke etter- og videreutdanningen slik at flere ansatte får barnefaglig kompetanse», heter det i erklæringen. I et innlegg på utdanningsnytt.no skriver Utdanningsforbundets 1. nestleder Terje Skyvulstad at det regjeringen har lagt fram, ikke er godt nok på barnehagesida. «Vi skal slett ikke signalisere tålmodighet ( ) vi skal sørge for at verken opposisjon eller regjering tviler på hva Utdanningsforbundet står for. Barnehagen er utdanningssystemets grunnmur og den må bygges solid», skriver Skyvulstad. Han presiserer at forbundet har en utfordring i neste regjeringsperiode og skriver at forbundet må «overbevise regjeringen om at barnehagen er et fullverdig utdanningstilbud. Foreløpig har ikke de blå-blå forstått at en vellykket satsing på utdanningssystemet starter med å satse på barnehagen», skriver han. Regjeringen har et ambisiøst mål for frafall i den videregående skolen. De setter som mål en fullføringsgrad på 90 prosent. I dag dropper hver tredje elev ut. Regjeringen vil også gjøre noe med yrkesfagene, blant annet øke lærlingtilskuddet og innføre mer ambisiøse mål for offentlige virksomheters inntak av lærlinger. De vil også vurdere å innføre flere skriftlige avgangseksamener for elever på 10. trinn, og de vil styrke norskfaget, dette ved å sette ned et utvalg som skal vurdere norskfaget med sikte på å styrke faget som språkfag, gjøre sidemålsundervisningen mer engasjerende for elevene og forbedre karaktersettingen. Dermed går regjeringen også bort fra tidligere planer om å nedprioritere nynorsken. Mer kristendom i skolen Det knyttes imidlertid spenning til innføringen av en ny bokstav i det allerede eksisterende faget RLE. Regjeringen vil ha minst 55 prosent kristendom inn i faget og døpe det om til KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk). Fagsjef Bente Sandvig i Human-Etisk Forbund mener partiene må ha lukket øynene for bakgrunnen for at navn og prosentfordeling i faget i sin tid ble endret, og minner om at Norge ble dømt av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Norge ble dømt for å innføre et i praksis obligatorisk KRL-fag som krenket ikke-kristnes rett, sier Sandvig, ifølge NTB. Ingvill Plesner ved Norsk senter for menneskerettigheter mener innføringen av k-en i navnet på faget ikke er i strid med dommen fra Strasbourg. Men innfører de også en høyere andel med kristendomsundervisning, øker sjansen for at faget uten fritak kan komme i konflikt med menneskerettighetene, særlig fordi både opplæringsloven og grunnloven gir majoritetsreligionen en særstilling, sier Plesner. Høyre-leder Erna Solberg og Frp-leder Siv Jensen innfører ikke karakterer på barnetrinnet, men vil ha høyere karakterer for dem som vil bli lærere. FOTO: VEGARD GRØTT / NTB SCANPIX 6 UTDANNING nr.17/18. oktober 2013

7 Virke vil ha tilpassede lærlingordninger Virke vil ha tilpassede Dagens lærlingordning fungerer ikke godt nok innen offentlig og privat tjenesteyting, sier administrerende direktør Vibeke Hammer Madsen i Virke til NTB. Hun påpeker at tjenestenæringen trenger andre rammer for lærlingordningene enn de tradisjonelle. Veileder ved alvorlige hendelser Fire direktorater og departementer har sammen laget en veileder for skoler og barnehager om ansvarsfordeling under en eventuell krise. Den beskriver også hva en beredskapsplan bør inneholde, og sendes ut til alle barnehager, skoler, kommuner og fylkeskommuner. litikken Lita betring om pensjon Avtala mellom dei fire borgarlege partia inneheld ei lita økonomisk betring for gifte og sambuande pensjonistar. TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Førsteamanuensis Vibeke Blaker Strand ved Norsk senter for menneskerettigheter sier til Bergens Tidende at en endring av faget kan bli vanskelig for skolene. Dette dreier seg også om FNs barnekonvensjon, som sier at undervisning skal bygge på toleranse og plass for alle uavhengig av religion. Med en gang et fag favoriserer majoriteten i for stor grad, blir det vanskelig, mener hun. Internasjonalt Innen høyere utdanning og forskning vil regjeringen øke grunnfinansieringen av utdanningsinstitusjonene og forenkle byråkratiet rundt søknader om forskningsmidler. Det ledelsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus reagerer på i regjeringens prioriteringer, er at de vil fryse strukturen i høyere utdanning inntil effekten av nye universitetsopprettelser er evaluert. Vi er undrende til at regjeringen vil gjøre dette, sier høgskoledirektør Ann Elisabeth Wedø ifølge hioa.no. Skal vi utvikle oss videre, tiltrekke oss den beste arbeidskraften og hevde oss internasjonalt er det uklokt av regjeringen å holde tilbake, sier hun. Wedø mener det er behov for en gjennomgang av hele sektoren, og ikke bare fordelingen mellom universitet og høyskoler. I kommande stortingsperiode skal grunnlaget for pensjon for gifte og sambuande pensjonistar bli endra. Det skal bli 90 prosent av grunnlaget for einslege pensjonistar, heiter det i avtala. I dag er pensjonsgrunnlaget for gifte og sambuarar 85 prosent av det dei ville fått som einslege. Dette er jo eit steg i riktig retning. Men det er eit bitte lite steg, seier leiar i pensjoniststyret i Utdanningsforbundet, Torgeir Pettersen. I Framstegspartiet sitt handlingsprogram står det at partiet vil fjerne denne skilnaden heilt. Dessutan vil dei ta bort det som blir kalla underreguleringa av pensjon. Det tyder at pensjonane kvart år blir regulert tilsvarande lønna til dei yrkesaktive, men minus 0,75 prosent. Framstegspartiet har markert seg som pensjonistane sitt parti. Kvifor finn vi ikkje meir igjen av pensjonspolitikken i samarbeidsavtala? Av di vi ikkje har starta regjeringsforhandlingane ennå. Vi tar saka med oss inn dit. Døra er ikkje lukka for dette ennå, seier Frode Martin Moldskred Stie i Framstegspartiet si kommunikasjonsavdeling. > Her er lista over alle prioriteringene for utdanningssektoren: utdanningsnytt.no/ UTDANNING nr. 17/18. oktober 2013

8 Aktuelt Kraftig økning i antall arbeidsskader i skolen Mellom 2005 og 2011 steg antall rapporterte arbeidsskader i undervisningssektoren i Danmark med 25 prosent. På undervisningsområdet meldes årlig ca slike skader til Arbejdsskadestyrelsen. Samtidig har det blitt færre arbeidsskader på landsbasis, skriver folkeskolen.dk. Livssynsfaget I løpet av 16 år er det tidligere kristendomsfaget endret to ganger. Nå vil den nye regjeringen endre det igjen. FOTO: YLVA TÖRNGREN Kristendom i skolen Fram til 1997 hadde elevene kristendomsundervisning i grunnskolen. De som søkte fritak, hadde livssynsundervisning. I 1997 ble kristendoms- religions- og livssynsundervisning (KRL) innført. Faget skulle inneholde over 50 prosent kristendomsundervisning. I 2008 ble faget endret til religion, livssyn og etikk (RLE). Alle religioner skulle behandles på en kvalitativ likeverdig måte. Opprop mot K-en Protestene mot å innføre K-en i RLE-faget brer om seg. En gruppe ble startet på nettet 1. oktober. Ti dager senere har over skrevet under. Den nye regjeringen vil nå innføre faget kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Faget skal inneholde minst 55 prosent kristendom. TEKST Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no Magnus Meyer Hustveit (23) satte i gang aksjonen på Facebook. I løpet av få timer spredde budskapet seg. Folk fra hele landet har skrevet under oppropet mot at religion, livssyn og etikk (RLE) skal bli kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE). Jeg ble så provosert over at kristendom igjen skal ha et fortrinn overfor andre trosretninger. Her har Norge blitt dømt for brudd på menneskerettigheter, og så prøver de å omgå den avgjørelsen. Folket har forstått dommen, men det har ikke politikerne. Jeg kan ikke sitte stille og se på at mine barns fremtidige utdanning blir forringet, sier Hustveit til Utdanning. Hva ønsker du å oppnå? I første omgang er det viktig å vise at vi synes ikke dette er veien å gå. Målet er at politikerne merker seg at mange er imot gjeninnføring av K-en i livssynsfaget og at 55 prosent av faget skal innholde kristendom. Har dere hørt fra noen av politikerne? Sittende kunnskapsminister Kristin Halvorsen har lagt ut en twittermelding, sier Hustveit. Halvorsen skrev følgende på twittersiden til «Nei til KRLE!»: «I alle fag er det læreplanene som styrer innholdet, men nå skal det sikres 55 % kristendom i (K) RLE, der skal stoppeklokka styre?» Høyre følger med En av følgerne til twittergruppa er Høyre, men i skrivende stund har de ikke kommentert innleggene fra alle dem som er i mot at RLE-faget skal endres. Utdanning har tatt kontakt med Høyre, men ikke lyktes i å få en kommentar til om det er aktuelt ikke å oppfylle samarbeidsavtalen med de andre partiene, der de har undertegnet på at RLE-faget skal endres. Tallet stiger Alle som undertegner, gjør det av fri vilje. Mange skriver kommentarer om at de ikke vil ha mer kristendom inn i skolen enn hva vi i dag har. Mange har sterke følelser. Det vil være en tabbe å endre faget slik de har foreslått, sier Magnus Meyer Hustveit, som selv ikke tilhører noen tros- eller livssynsgruppe. Oppropet lyder: «Nei til KRLE! Sekulær og livssynsnøytral religionsundervisning er den eneste fornuftige løsningen for norsk skole. Vi, de undertegnede, gir herved beskjed til den nye regjeringen at vi har skjønt hva Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen mente. Vi har skjønt det dere ikke forsto. Det er en klisjé at de som ikke kjenner til historien er dømt til å gjenta feilene i den. Er det allikevel for mye forlangt at regjeringen skal kunne huske tilbake til 2007?» 8 UTDANNING nr.17/18. oktober 2013

9 Lærer er tildelt Kongens fortjenstmedalje Lærer Randi Martinsen fra Lierne i Nord-Trøndelag er nylig tildelt Kongens fortjenstmedalje for frivillig innsats ved Sørli museum, ifølge nettstedet til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Hun har vært med på oppbygging og utvikling av Sørli museum. Stor geografisk variasjon i forekomst av autisme og ADHD Forekomsten av autisme og ADHD varierer betydelig mellom fylkene i Norge, viser en studie fra Folkehelseinstituttet. Variasjonene skyldes sannsynligvis at det er ulik praksis for å stille diagnose, mener forskerne bak studien, ifølge Folkehelseinstituttets nettsted. Voksenferdigheter Menn scorer bedre enn kvinner Norge er ett av fire land hvor voksne scorer over gjennomsnittet i både lesing, regning og oppgaveløsning. I Norge scorer menn bedre enn kvinner, viser en internasjonal undersøkelse. PIAAC Programme for the International Assessment of Adult Competencies (PIAAC) er den største internasjonale undersøkelsen av voksnes kompetanse noensinne. OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) står bak undersøkelsen. TEKST OG FOTO Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Norges satsing på basisferdigheter blant voksne har gitt gode resultater, viser PIAAC-undersøkelsen, som ble lagt fram under et presseseminar 8. oktober i Oslo. Satsingen får ros fra OECD, men det påpekes at det er et paradoks at menn kommer bedre ut enn kvinner, ettersom jenter scorer høyest i PISAtesten, som måler ferdigheter for åringene. OECD mener dette viser at arbeidslivet er viktig for utjevning. Lavest forskjell i lesing Forskjellen mellom kvinner og menn er minst i lesing og mindre for yngre enn for eldre. Ser man på norske kvinner og menn som jobber heltid, er det ingen forskjell i leseferdighet. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er stolt over at Norges satsing på basiskompetanse for voksne med de svakeste ferdighetene ble trukket fram av OECDs William Thorn. Han kommer fra Directorate for Education and Skills. Over 50 prosent av voksne med svake ferdigheter har deltatt i utdanning og opplæring i løpet av det siste året. Det tallet er dobbelt så høyt som gjennomsnittet i OECD, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Rundt 5000 deltok fra Norge, forklarte Birgit Bjørkeng i Statistisk sentralbyrå. Svakest for innvandrere og folk uten arbeid Egil Gabrielsen fra Universitetet i Stavanger kommenterte resultatene av to andre undersøkelser om voksnes ferdigheter, som PIAAC bygger på. Disse to undersøkelsene viser at de svakeste resultatene er å finne blant innvandrere og voksne som er utenfor arbeidslivet. På spørsmål fra Utdanning om finansieringen av språkopplæring og annen utdanning for innvandrere har betydning for resultatene i undersøkelsen, svarte Halvorsen: Finansiering av utdanning har selvsagt betydning. Derfor har vi de siste årene satset mye på arbeidsplassbasert opplæring. Voksne med familie, hus og hund kan ikke bare si opp jobben for å ta opp studielån. Derfor er det mest realistisk at opplæringstiltakene kan kombineres med arbeid. Satsingen på bedre basiskompetanse for voksne i arbeidslivet har helt klart vært vellykket, supplerte Egil Gabrielsen. 23 land deltok I første runde har 23 land deltatt i PIAAC: Australia, Belgia, Canada, Danmark, Estland, Finland, Australske William Thorn leder PIAAC for OECD. Her diskuterer han resultatene med Kristin Halvorsen. Frankrike, Irland, Italia, Japan, Sør-Korea, Nederland, Norge, Polen, Russland, Slovakia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, USA og Østerrike. Undersøkelsen foretas hjemme hos respondentene og varer i 90 til 100 minutter i gjennomsnitt, forklarte Bjørkeng. Hovedelementene i PIAAC er en direkte måling av lesekompetanse, tallforståelse og problemløsning blant voksne. En nordisk PIAAC-database er planlagt åpnet i slutten av En nordisk rapport med utgangspunkt i denne databasen skal publiseres i UTDANNING nr. 17/18. oktober 2013