TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I GRAN

Transkript

1 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I GRAN side 1

2 Innledning Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Tilstandsrapporten fremstår noe endret, etter at kommunestyret vedtok en del endringer, med utgangspunkt i et forslag fra en gruppe som hadde deltatt i utviklingsprogrammet DEN GODE SKOLEEIER, i regi av KS Hedmark og Oppland. Gruppa fra Gran besto av Rune Meier, Anne Solstad, Wenche Strand, Arne Skogsbakken, Henning Antonsen, Hilde Laderud. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. Lovkrav Opplæringsloven sier at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen og at rapporten skal drøftes av skoleeier det vil si kommunestyret. St.meld. nr : Kvalitet i skolen punkt Krav til årlig tilstandsrapport, sier innledningsvis: Det er viktig at de øverste styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til den delen av grunnopplæringen som de er ansvarlig for, slik at de har mulighet til å følge opp utviklingen i denne sektoren på en god måte. side 2

3 Kommunestyrets vedtak, : Kommunestyret vedtar at tilstandsrapport for grunnskole fra og med rapporten for skoleåret skal bygges opp i henhold til vedlagte forslag til innholdsfortegnelse, med følgende presiseringer: 1. Tilstandsrapporten fremlegges med en blanding av tall og resultater på kommune- og skolenivå. På skolenivå fremlegges ikke resultater på det enkelte år, men sammenslåtte tall for de siste 3-5 år. Beskrivelser og vurderinger tilpasses dette. 2. I hovedkapittelet læringsresultater omtales og vurderes de områder som er målsatt i kvalitetsplanen, dvs. grunnskolepoeng, eksamensresultat i matematikk og nasjonale prøver i regning og lesing på 5. trinn. I tillegg omtales og vurderes utviklingstrekk for eksamensresultater i norsk og engelsk, samt nasjonale prøver i lesing og regning på ungdomstrinnet. I innholdsfortegnelsen settes «læringsmiljø» over «læringsresultater». 3. I hovedkapittel læringsmiljø omtales og vurderes utviklingstrekk knyttet til områdene mobbing, vurdering for læring, læringskultur og mestring fra elevundersøkelsen. Kulepunkt under «Læringsresultater» ordet «basisfagene» strykes. 4. Det innarbeides praksisbeskrivelser/historier fra skolehverdagen. 5. Hovedutfordringer oppsummeres knyttet til temaene i hovedkapitlene, og mulige tiltak som også synliggjør det politiske handlingsrommet beskrives. 6. Tilstandsrapporten presenteres på kommunestyrets orienteringsmøte i september. Videre utarbeides det en ordinær sak til behandling i kommunestyrets oktobermøte som synliggjør hovedutfordringene med forslag til tiltak og prioriteringer. Rapporten er utarbeidet av grunnskolesjef, men skolene har bidratt aktivt i prosessen. Ikke bare i forhold til tellinger, men også fortellinger. Gjennom tekst og bilder har lærere og elever bidratt til at rapporten viser glimt fra skolehverdagen ut over tørre tall og fakta. Takk til alle som har bidratt! side 3

4 Innhold Innledning. s. 2 Sammendrag.. s. 5 Hovedområder Læringsmiljø Mobbing. s. 6 Arbeid med skolens psykososiale miljø på Moen skole s. 8 Vurdering for læring s. 9 Bruk av ipad i skolen. s. 10 Læringskultur. s. 11 Mestring.. s. 12 Trintom pluss s. 12 Den første leseopplæringen, Fredheim skole s. 13 Læringsresultater Grunnskolepoeng.. s. 14 Eksamensresultater. s. 15 Ungdomstrinn i utvikling s. 17 Nasjonale prøver 5. trinn Lesing.. s. 18 Brandbu barneskole s. 20 Regning.. s. 21 Øvrige temaer Frafall.. s. 23 Ungdomstrinn i Utvikling.. s. 24 Lesing som ferdighet. s. 24 Skolebasert KompetanseUtvikling (SKU). s. 24 Veiledning av nytilsatte, nyutdannede lærere. s. 24 Veiledningsordning av nyutdannede, nytilsatte lærere i Gran kommune s. 25 Kompetanse for Mangfold s. 26 Kompetanse for kvalitet. s. 26 side 4

5 SAMMENDRAG Rapporten er laget etter de føringer som ble gitt i kommunestyrets vedtak Tilstandsrapporten er utarbeidet av skolekontoret, med mulighet til innspill fra skolelederne. Rapporten som er utarbeidet er ikke så omfattende, både i mengde og detaljer som tidligere. Det var en av forutsetningene fra arbeidet til gruppa som deltok i Den gode skoleeier. Dette sammendraget yter ikke rapporten full rettferdighet, men kan gi leseren en mulighet til å få en liten oversikt på noen områder. Læringsmiljø Innenfor dette området presenteres resultatene de 2 siste årene fra elevundersøkelsen i Skoleporten om Mobbing på skolen for 7. og 10. trinn, og Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 i måneden, eller oftere (i%), for 7. og 10. trinn. I tillegg presenteres resultatene i Elevundersøkelsen fra de 2 siste årene på områdene Vurdering for læring, Læringskultur, og Mestring. I alle presentasjonene sammenlignes Gran kommunes resultater med Nasjonalt resultat. I Mobbing på skolen ligger Gran kommune likt med eller 0.1 høyere enn nasjonalt nivå på 7. trinn, og 0,1-0,2 høyere på 10.trinn. På Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 i måneden, eller oftere (i%), ligger Gran kommune, på 7. trinn, 0,1-0,2% høyere enn nasjonalt resultat, mens resultatet for 10. trinn viser større forskjeller, også mellom de 2 årene. Resultatene for 7. trinn, Vurdering for læring, Læringskultur, og Mestring viser at elevene i Gran kommune ligger på nasjonalt nivå, eller bedre. Resultatene for 10. trinn viser større variasjon, gjennom at elevene i Gran på Vurdering for læring ligger på, eller bedre enn nasjonalt nivå, mens elevene ligger under det nasjonale nivået på Læringskultur, og under eller på nasjonalt nivå på Mestring. Læringsresultater I perioden frem til 2013 hadde resultatene for grunnskolepoeng en positiv utvikling. De 2 siste årene viser en nedgang, sammenliknet med nasjonalt nivå. Bak tallene viser det seg også store kjønnsforskjeller. Gran kommunes elever har resultater klart under landsgjennomsnittet på eksamen i matematikk, men med noen enkeltår med bedre resultater. I fagene norsk og engelsk er eksamenskarakterene på samme nivå som de det sammenliknes med. Innenfor dette hovedområdet presenteres resultater på nasjonale prøver i lesing og regning på 5. trinn, på nasjonalt nivå, kommunenivå, og for 5 av barneskolene, med en prosentvis fordeling på mestringsnivåene over en 5-års periode. I tillegg er eksamensresultater og grunnskolepoeng tatt med. Nasjonale prøver i lesing og regning er prøver hvor elevenes kompetanse i disse grunnleggende ferdighetene kartlegges. Prøvene i lesing og regning er prøver som fokuserer på ferdighetene på tvers av fag. Det er viktig å merke seg at nasjonale prøver er en kartleggingsprøve som er laget for å skille. Det er ikke meningen at alle elever skal klare alt. Poenggrensen som settes for de ulike mestringsnivåene blir satt ut fra en normering om at en viss prosentandel skal være på de ulike mestringsnivåene. Dette gjør at prøveresultatet fra år til år ikke er fullstendig sammenliknbart. Nasjonale prøver skal, sammen med annen informasjon lærerne og skolen har om elevene, gi grunnlag for den videre læringen for den enkelte elev. Samtidig kan nasjonale prøver også være en indikator på skolens/kommunens samlede kompetanse innenfor de enkelte områdene. Gran kommune oppnår på nasjonale prøver på 5. trinn resultater som ligger omtrent på landsgjennomsnitt, eller bedre. Det er til dels store variasjoner fra år til år på den enkelte skole, men kommunens samlede resultat er forholdsvis stabilt. Når vi sammenstiller resultatene fra alle årene nasjonale prøver er gjennomført ser vi en tendens til at noen skoler gjennomgående har bedre resultater enn andre. side 5

6 Hovedområder Læringsmiljø Årsaken til at det er fokusert på de 2 siste årene, er at indikatorene i Elevundersøkelsen har gjennomgått forandringer som gjør at sammenlikninger lenger bakover er vanskelig. Mobbing på skolen Indikatoren består av følgende spørsmål: Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Svaralternativer: 1 Ikke i det hele tatt 2 En sjelden gang eller 3 ganger i måneden 4 Omtrent 1 gang i uken 5 Flere ganger i uken Verdiene som står foran hver av svaralternativene er de verdiene som er brukt ved beregning av gjennomsnittet. Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. side 6

7 Vurdering Resultatene i Elevundersøkelsen viser at det er elever som har krysset av for å oppleve mobbing på skolen. Selv om resultatet viser positiv utvikling, er èn elev som blir mobbet èn elev for mye. Det betyr at skolene aldri kan ta «lett» på dette. Alle skolene må jobbe systematisk og kontinuerlig med et godt miljø på skolen, uten mobbing. Det er positivt at FAU-ene ved skolene, gjennom KFU engasjerer seg i dette arbeidet. Lokale mål Skolene må fortsatt jobbe målrettet mot mobbing Målet er at ingen blir mobbet. Utfordringer Selv om skolene legger ned en betydelig innsats på dette området, og det er høy grad av trivsel på skolene i Gran, er det fortsatt elever som opplever å bli mobbet på skolen. Oppfølging Skolene må hver dag jobbe forebyggende i forhold til mobbing, ved å bygge positive skolemiljøer. Skolene skal ha skriftlige rutiner for tidlig innsats mot mobbing, og klare rutiner når mobbing avdekkes. I tyngre saker vil det tverrfaglige arbeidet i TRYGG OPPVEKST kunne bidra inn i løsning av saker. side 7

8 Arbeid med skolens psykososiale miljø på Moen skole Elevrådet er aktivt i arbeidet med det psykososiale miljøet ved skolen. De har utarbeidet regler for slåball og andre populære aktiviteter i friminuttene. Hver høst fordeler elevrådet bruken av fotballbanen, håndballbanen, basketballbanen og lekeapparatene på de ulike klasser. Elevrådet har jevnlig møte med rektor i løpet av skoleåret, og er med på å bestemme hva som skal være tema på de månedlige fellesmøtene i gymsalen, ut i fra de fire fokusområdene vi vektlegger i forbindelse med et godt skolemiljø. De har også vært med på å bestemme kriterier for et godt skolemiljø som ble vedtatt i skolemiljøutvalget før sommerferien. Elevrådet har vært svært delaktige i arbeidet med å utforme noen slagord mot mobbing. Det ble utlyst en konkurranse blant elevene og elevrådet plukket ut de slagordene de mente var best. Disse slagordene ble laminert og hengt opp rundt omkring på skolen. Torleif Grønli Rektor side 8

9 Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes? Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør? Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? I indeksen er det også med om elevene opplever å få være med i vurderingsarbeidet. Vurdering Resultatene viser at det jobbes godt med vurderingsarbeidet på skolene i Gran. Mange elever opplever å få gode tilbakemeldinger, forklaring av mål, og gode fremovermeldinger, for bedre kunne arbeide målrettet i fagene. Resultatet viser også at de opplever å få være med og vurdere skolearbeidet sitt. Vurdering for læring er et område skolene kontinuerlig arbeider med å forbedre. side 9

10 Bruk av ipad i skolen Jaren skole har vært heldige som ble valgt ut til å prøve ut mer bruk av ipad i læringsarbeidet skoleåret 2015/2016. På fjerde trinn har 21 elever fått låne hver sin ipad som de bruker som læringsverktøy både på skolen og hjemme. I oppstarten har lærerne som deltar i prosjektet fått nyttig opplæring og veiledning av konsulenter fra RIKT på Lillstrøm. Dette har bidratt til at vi lærer å bruke ipaden som et hensiktsmessig verktøy i undervisningen. Både «vurdering for læring» og «klasseledelse» er viktige fokusområder i arbeidet med ipad i klasserommet. Undervisningsoppleggene introduseres etter «RIKT-malen», der læringsmål, kriterier og vurdering presenteres for elevene, og er naturlige elementer i hver eneste læringsøkt. Her kommer læringsmålet klart fram, i tillegg til kriteriene for hva elevene må gjøre for å kunne komme i mål med oppgaven. Denne malen gir både lærere og elever en god oversikt over HVA som skal læres og HVORDAN vi skal jobbe for å nå målet. Vi opplever at elevene blir veldig aktive i læringsprosessen, for her er det viktig at de alltid skal produsere noe i timene. Elevene øves opp til å sette ord på egen læring, og de presenterer resultater for hverandre. Slik blir de dermed mer bevisste på hva de skal lære, og hva de har lært. I tillegg lærer elevene at oppgaver kan løses på mange forskjellige måter. Som en følge av å bruke ipad i undervisningen, ser vi at vi kan løsrive oss mer fra lærebøkene, og at nettbrettet kan brukes i ALLE fag! Fokuset er hele tiden å jobbe mot mål fra Kunnskapsløftet, der målene brytes ned til konkrete læringsmål. Vi erfarer at elevene er mer motiverte både i skoletimene og når det gjelder å følge opp lekser. Med ipad i undervisningen har vi fått en ny mulighet til å variere arbeidsmetodene, der alle elevene er aktive i læringsprosessen. Det er gøy og lærerikt med ipad som læringsverktøy! Fjerde trinn på Jaren skole med «tommel opp» for ipad! side 10

11 Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Indeksen består av følgende spørsmål/påstander: Det er god arbeidsro i timene I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet Mine lærere synes der er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det Vurdering Mange av elevene i Gran opplever en god læringskultur med ro i timene, og hvor lærerne synes det er greit/lov å gjøre feil. Dette er elementer som er viktige for å ha nødvendig trygghet i læringssituasjonen. Det er gledelg at fremgangen er særlig stor på arbeidsro i timene, selv om det fortsatt trengs å ha fokus på dette framover. Selv om resultatet for 10. trinn ligger noe under det nasjonale nivået, ser det ut til at utviklingen peker i riktig retning. Også her er det en gledelig fremgang på de 3 spørsmålene som er med i undersøkelsen. side 11

12 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Vurdering Opplevelsen i forbindelse med undervisning og arbeid på skolen handler om eleven klarer oppgaver som skal gjøres på egenhånd, og om eleven opplever å forstå det læreren gjennomgår og forklarer. Selv om man skal vektlegge tendenser over tid, og ikke skjele for mye til enkelt år, så viser resultatene at elevene på 7. trinn har høy grad av mestringsopplevelse, på nasjonalt nivå, eller bedre. Samtidig viser det at 10. trinnselevene ikke har den samme mestringsopplevelsen. Dette er interessant, sett i sammenheng med resultatene på Vurdering for læring, hvor 10. trinn lå over nasjonalt nivå. Trintom pluss På Trintom Pluss, Gran kommunes tilrettelagte avdeling for barn med sammensatte lærevansker, får elevene blant annet tilbud om musikkterapi. Musikkterapi kan defineres som bruk av musikk for å gi mennesker nye handlemuligheter. På Trintom Pluss tar musikkterapeutene Elisabeth og Kari utgangspunkt i elevenes ressurser, og kommuniserer individuelt gjennom musikken ut fra barnas ulike behov og forutsetninger. Hver onsdag møtes til sammen 9 elever fra ulike skoler i Gran til «Musikk og bevegelse» på Trintom Pluss. Dette er et samarbeid mellom fysioterapitjenesten og grunnskolen i Gran. En hel dag med musikk, motorisk trening, sosialt samvær og friluftliv gjør at dette er en dag å glede seg til for flere enn elevene. Det blir også en viktig møteplass for personalet som jobber med elevene ute på skolene. side 12

13 DEN FØRSTE LESE-OG SKRIVEOPPLÆRINGEN på Fredheim skole. Det er første dag i 1.klasse. Klasserommet fylles av nye elever. Læreren er spent. Ingen barn er like. Ingen skoleklasser er like, nettopp fordi klassen består av enkeltindivider. Skolen har plikt til å verne om dette mangfoldet, og utvikle den enkeltes egenskaper og forutsetninger. Læreren må prøve å se hvert enkelt barn, se sammenhenger mellom læreforutsetninger, oppvekstmiljø, trivsel, innsats, hva elevene kan fra før og hvordan de tenker. Elevene har imidlertid en ting felles, alle skal lære å lese, og en av lærerens viktigste oppgaver er å skape nysgjerrighet og undring overfor skriftspråket. Selve hensikten med å lese og skrive er å forstå, å bli forstått og få ny innsikt. Vi sier at lesing er et produkt av avkoding og forståelse. Begrepet avkoding uttrykker den alfabetiske koden, som en må ha forstått for å kunne lese. En må i tillegg forstå betydningen av ordene som teksten inneholder. Forut for bokstavlæringen kan det være en fordel for barn at de har oppdaget at ordene de sier er sammensatt av språklyder, noe som gjør det mulig å dele opp språkmønsteret i språklyder (ordanalyse) og sette det sammen igjen til et ord (ordsyntese). Da vil de også bedre kunne forstå hensikten med bokstavinnlæringen. Bokstavinnlæringen i 1.klasse skjer raskt. I løpet av det første halvåret er alle bokstaver i alfabetet gjennomgått. For at et barn skal kunne lære å lese må det ha en god språklig bevissthet. Arbeidet med den språklige bevisstheten må ikke sees isolert, men må innpasses i det daglige arbeidet med lesing og skriving. Parallelt med bokstavinnlæringen har klassen derfor begrepslæring og språkleker med rim og regler, stavelser, ord/setninger og framlyd. Læreren har underveis fokus på elevenes fonologiske utvikling (kunnskap om språklyd), morfologiske utvikling (kunnskap om ord og ordbøyninger), syntaktiske utvikling(kunnskap om setningsoppbygging), språkforståelse(kunnskap om symbolfunksjon i talespråket og hva ordene refererer til), ordforråd (hvordan ordene er organisert i over- og underordnede begreper), språkbruk (å uttrykke seg presist) og dialogutvikling. Spesielt viktig er det så tidlig som mulig å oppdage tendenser til spesifikke vansker og sette inn riktig hjelp. Lasse Juliussen Hege Kolden Rektor Leseveileder side 13

14 Læringsresultater Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Fra og med skoleåret inngår standpunktkarakteren i valgfag i beregningen av grunnskolepoeng. Vurdering Gran kommune hadde frem til 2011 hatt mellom 0,6 og 2,4 grunnskolepoeng dårligere enn det nasjonale gjennomsnittet. For avgangskullet i 2012 var resultatet bare 0,4 dårligere enn det nasjonale gjennomsnittet, mens avgangskullet i 2013 var 0,1 bedre enn det nasjonale gjennomsnittet. Man kan også se at det er store variasjoner fra år til år mellom skolene. Om vi ser på kjønn som faktor ser vi at gutter i Gran har samme gjennomsnitt som landet. Den største endringen som har skjedd i Gran er for jentene. Tidligere år har jentene i Gran hatt opp til 3 poeng lavere enn landsgjennomsnittet for jenter. Våren 2013 var denne forskjellen minimal. Det er allikevel verdt å merke seg at det den samme tendensen i Gran som resten av landet, at jentene gjennomsnittlig har 3-4 poeng høyere grunnskolepoeng enn guttene. Tendensen de 2 siste årene vært økende forskjell mellom gutter og jenter. Lokale mål Fra kvalitetsplan for grunnskolen : Grunnskolepoeng: Elevene i Gran skal opp på nasjonalt nivå eller bedre. Utfordringer De resultatene som i 2013, for Gran kommunes del, lå på nasjonalt nivå, har hatt en negativ utviklingstendens de 2 siste årene. Det er økende forskjell mellom kjønnene. Oppfølging Det må settes i gang tiltak rettet mot opplæringens innhold for gutter. Satsingen Ungdomstrinn i Utvikling er et ledd i det å snu denne tendensen. side 14

15 Eksamensresultater Indikatoren viser gjennomsnittsresultater fra sentralgitt skriftlig eksamen i matematikk for elever på 10. trinn. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Vurdering Med noen unntak i enkelte år, har Gran kommune eksamensresultater som ligger klart under det nasjonale gjennomsnittet matematikk. Både nasjonalt og i andre kommuner er det en utvikling at andelen elever på karakterene 1 og 2 øker og andelen elever på karakterene 5 og 6 reduseres. Gran skiller seg ut negativt ved at vi har en høyere andel elever på karakterene 1 og 2, og lavere andel elever på karakterene 5 og 6 enn de vi sammenlikner oss med. Det er en uheldig utvikling at vi i Gran ikke har klart å redusere andelen elever på de to laveste karakterene, og samtidig øke andelen på de to høyeste karakterene. Gutter har i perioden svakere resultater enn jentene. I kvalitetsplan for grunnskolen er regning et av satsningsområdene. Siden høsten 2014 har ungdomsskolene deltatt i kompetansehevingstiltak innenfor regning som ferdighet, og matematikk generelt. Ungdomsskolene har valgt regning som ferdighet i satsningen på Ungdomstrinn i Utvikling. Skolene må også se på muligheten for å gjøre regning og matematikk mer praktisk. Dette er både en pedagogisk og en økonomisk utfordring. Det er blant annet behov for ulike læremidler som kan gjøre matematikk og realfag mer praktisk gjennom hele skoleløpet. Fremover må trolig dette prioriteres hardere, trolig på bekostning av andre områder. Eksamenskarakterene i fagene engelsk og norsk var en periode likt med eller litt høyere enn de nasjonale resultatene, men har de 2 siste årene ligget litt under det nasjonale nivået. Også her viser det forskjeller på kjønnene, ved at jentene har bedre resultater enn guttene. side 15

16 Lokale mål Mål fra Kvalitetsplanen : Eksamensresultatene i matematikk for elevene i Gran skal være likt eller bedre enn nasjonalt nivå. Utfordringer Gran kommune har eksamensresultater som ligger klart under det nasjonale gjennomsnittet matematikk. Gran skiller seg ut negativt ved at vi har en høyere andel elever på karakterene 1 og 2, og lavere andel elever på karakterene 5 og 6 enn de vi sammenlikner oss med. Det er en uheldig utvikling at vi i Gran ikke har klart å redusere andelen elever på de to laveste karakterene, og samtidig øke andelen på de to høyeste karakterene. Oppfølging Ungdomsskolene har siden høsten 2014 deltatt i den store statlige satsningen på ungdomstrinnet i perioden Ved å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer praktisk og variert, skal elevene oppleve mer mestring og bli mer motiverte. Ungdomsskolene i Gran har alle valgt å fokusere på regning. Se også neste side. Ungdomsskolene har totalt sett relativt god fagkompetanse i matematikk, ved at 12 lærere fyller de nye kompetansekravene i faget, 60 st.p. Forholdene ligger sånn sett til rette for at elevene skal få god faglig oppfølging. Kommunen har behov for å sette i gang et arbeid med en egen plan for hvordan den systematiske matematikksatsingen skal være de neste 4-5 årene. side 16

17 Ungdomstrinn i utvikling Dette året har Gran kommune vært med i pulje to i ungdomstrinn i utvikling. Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler - skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Ungdomsskolene har valgt å ha fokus på regning som grunnleggende ferdighet i arbeidet med å skape mer praktisk, variert og motiverende undervisning. Satsingen skal ha vurdering for læring og organisasjonsutvikling som gjennomgående tanke i satsingen. Gran, Brandbu og Bjoneroa har samarbeid med Høgskolen i Lillehammer om teoretisk påfyll, men mye av satsningen baseres på kunnskap og erfaringer i personalet og hvordan man kan samarbeide og spre denne kunnskapen. I skoleåret 14/15 hadde Brandbu tre læringsaksjoner, hvor lærerne har laget, evaluert og delt undervisningsopplegg. Fokus har vært regning som grunnleggende ferdighet. Regning har vært benyttet i fagene før, men tilbakemeldingen er at ved å ha mer fokus, tas det mer tak i regningen slik at det også hjelper på forståelsen i gjeldende fag. Det har skjedd en endring i hvordan lærerne ser på grunnleggende ferdigheter, og regning er fortsatt satsingsområde. Neste skoleår ses dette i sammenheng med elevmedvirkning og egenvurdering.. Gran har som Brandbu hatt læringsaksjoner med regning som grunnleggende ferdighet, men har også fokusert mye på vurdering. Gran har jobbet med baklengs planlegging, slik at man vet hvor man skal i løpet av en treårsperiode og at man sikrer at alle kompetansemålene nås. Gran har også jobbet med underveisvurdering og sluttvurdering, og er inne i en periode der vurderingspraksisen skal utvikles slik at alle elevene blir sikret lik vurdering og lærer at det å gjøre feil er en del av læringsprosessen GUS jobber med baklengs planlegging Elisabeth Tanum og Marthe Hval Ressurslærere side 17

18 Nasjonale prøver 5. trinn Lesing Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vurdering Den prosentvise fordelingen på de ulike mestringsnivåene på nasjonale prøver på 5. trinn settes ut fra en normalfordeling med ca. 25 % på mestringsnivå 1 og 3, og ca. 50 % på mestringsnivå 2. Presentasjonen viser at Gran kommune har en andel på mestringsnivå 1 som er bedre det nasjonale gjennomsnittet, for de fleste av de skolene som er med. For kommunen sett under ett er dette forholdsvis stabilt. Det er store variasjoner mellom skolene, og internt på skolene fra år til år. Noe av denne variasjonen kan skyldes det varierende elevtallet fra år til år på den enkelte skole. Dersom vi ser på prosentandelen siste 5 år på de ulike mestringsnivåene finner vi allikevel stor variasjon. De skolene med færrest på nivå 1 ligger ned mot 15 % i løpet av de siste 5 årene. De skolene med flest på nivå 1 har en prosentandel de siste 5 årene opp mot 40 %. Ser vi på mestringsnivå 3 finner vi tilsvarende variasjon. At variasjonen er så stor kan ikke bare forklares gjennom naturlig variasjon internt i kommunen. Noe av variasjonen må forklares i opplæringen elevene får. Hvis man ser på de resterende skolenes gjennomsnitt i lesing, er det ikke slik at det viser noen annen tendens en de som er presentert. side 18

19 Satsing på lesing som ferdighet er omtalt på s. 24 Det er for tidlig å si om resultatet fra disse satsingene blir slik vi ønsker. Ut fra kartleggingsprøvene i lesing på trinn ser det ut til at andel elever under kritisk grense er svært lavt. Dette gir oss i hvert fall en indikasjon på at tiltakene virker. Første kull med elever, som har fulgt denne satsingen, som skal ha nasjonale prøver for 5. trinn blir høsten I tillegg er det viktig å poengtere at de tiltakene som er og vil bli igangsatt, baserer seg på hva nyere forskning om lesing og leseutvikling sier kan gi gode resultater. Lokale mål Mål i Kvalitetsplan for grunnskolen : Nasjonale prøver 5. trinn i lesing skal ha maks 10 % av elevene på laveste nivå og andel elever på høyeste nivå på minst 35 %. Utfordringer Med det ambisjonsnivået som synliggjøres gjennom lokale målsettinger er forventningen at elevene på 5. trinn i Gran skal prestere klart over det nasjonale gjennomsnittet. Oppfølging Som et kompenserende tiltak for å sikre en best mulig leseopplæring for alle elever, uavhengig av skole og lærer, har vi fra skoleåret 2012/2013 innført en felles metodikk for den første leseopplæringen. Det har pågått opplæring og veiledning av lærere som arbeider med den første leseopplæringen, og har nettverk for lærere på både 1., 2., og 3. trinn. Nettverk for lærere vil bli utvidet til å gjelde lærere på 4. trinn fra skoleåret 2015/ Fra skoleåret 2014/2015 ble det igangsatt et to-årig etterutdanningsløp for lærerne på mellomtrinnet som omfatter lesing som ferdighet i alle fag. Nasjonale prøver, 8. og 9. trinn. Dersom man ser på resultatene for lesing på 8. og 9. trinn hadde 2 av elevkullene resultater 0,1 0,2 over nasjonalt nivå, mens man de 2 årene etter lå 0,1 0,2 under nasjonalt nivå. De 2 siste årene har man nærmet seg det nasjonale nivået igjen. side 19

20 Brandbu barneskole Ved skolestart i august 2016, skal Brandbu barneskole stå klar til å ta i mot 300 elever som i dag går på Bjørklund, Fagerlund og Solvang skoler. Nybygget reiser seg, og det skjer noe nytt hver uke. Det blir en flott og tidsriktig skole, og med de ulike idrettsanleggene som ligger i tilknytning til skolen, vil det være mange muligheter for fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Byggeprosessen er i rute, og bygget skal etter planen stå ferdig tidlig vår 2016, slik at det skal være god tid til utprøving av systemer, tid til innredning og møblering. Uteområdet med ballbinger, husker og flere ulike lekeapparater og aktivitetsflater, skal også opparbeides og være ferdig til skolestart i august. Å skulle bli en skole, handler ikke bare om å få et nytt bygg. Det er 3 skolekulturer som skal bli en felles skolekultur. For elevene og personalet vil dette være en viktig oppgave, i tillegg til å drive en god skole på de 3 skolene dette skoleåret. Elevene som skal gå på samme trinn må treffes og bli kjent, og det skal deles inn i nye grupper. Personalet er i gang med arbeidet med å danne en ny «organisasjon», og jobbe med en felles plattform i forhold til mål og visjoner, og hvordan vi praktisk skal gjøre det på Brandbu barneskole. I mai 2015, ble det dannet et felles arbeidsutvalg for de 3 foreldrerådene ved skolene. To foreldre fra hver skole skal sammen med rektor utarbeide en hjem skole plan for BBS. Dette arbeidsutvalget vil også være en viktig informasjonskanal inn i de enkelte skolenes FAU dette skoleåret. Hovedhensikten vår med å legge ned mye tid og arbeid i forberedelsesprosessen, er at vi ønsker at elever og foresatte fra dag en skal vite at elevenes trivsel og læring er hovedhensikten med alt arbeid vi gjør ved skolen. Inger Jåvold Rektor side 20

21 Regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer, gjennomsnittstall fra 5 år. Vurdering For Gran kommune er resultatet for regning på 5. trinn i et 5-års perspektiv omtrent på nasjonalt nivå, faktisk litt bedre. Gran kommune har en andel på 25,8 % på laveste mestringsnivå, mens det nasjonal andel er 27%. På høyeste mestringsnivå har Gran kommune 26,7 %, mens nasjonal andel er 25,3 %. Det er ikke store forskjeller fra år til år når vi ser Gran kommune samlet. Ser vi på den enkelte skole ser vi den samme tendensen her som for lesing. Det er til dels store variasjoner mellom skolene og fra år til år. Når vi ser på den enkelte skoles samlede andel på de ulike nivåene for de årene nasjonale prøver er gjennomført, ser vi at enkelte skoler skiller seg ut med en høyere andel på enten laveste eller høyeste nivå. Dette gjelder for alle de tre nasjonale prøvene. side 21

22 Nasjonale prøver, 8. og 9. trinn. Resultatene for regning viser større variasjoner fra år til år enn i lesing, og noe større avstand mellom det nasjonale nivået og elevene i Gran. Selv om det har skjedd en ommlegging av rapportering i Skoleporten, som gjør det vanskeligere å sammenligne resultatene før med de 2 siste årene, viser de siste resultatene en positiv tendens, sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet. Lokale mål Mål i Kvalitetsplan for grunnskolen : Resultat i : Mestringsnivå 1: 26,0 % Mestringsnivå 2: 46,7 % Mestringsnivå 3: 27,3 % Med utgangspunkt i dette resultatet skal antall elever på laveste nivå (nivå 1) ned til 10 %. Antall elever på høyeste nivå skal økes til 35 %. Utfordringer Skolenes samlede resultater i regning på 5. trinn er på et gjennomsnittlig nivå. Det er allikevel langt unna det som er målsettingen i Gran. Ut fra Gran kommunes målsetting om å gi flest mulig elever best mulig forutsetninger for videre læring, er ikke resultatet godt nok. Oppfølging Det er satt i gang et arbeid med videreutdanning av lærere, særlig i matematikk. Skoleåret var det 7 som tok videreutdanning i matematikk 1 7. I tillegg tok 3 lærere i barneskolen studiet Regning som grunnleggende ferdighet, for å fungere som veiledere. Skoleåret er det også en del lærere som tar videreutdanning i matematikk, eller regning. I tillegg er 1. trinn på Trintom skole i gang med å prøve en ny tilnærming til matematikkopplæringen, Matematikklandet, som har likheter med lesesatsingen. Læringen skjer bl.a. gjennom bruk av dialog og refleksjon rundt begrepene i matematikk, raskere progresjon og system for repetisjon. Gran kommune vil vurdere om dette skal bli en del av den videre satsing på matematikk. side 22

23 Øvrige temaer I tillegg til de områdene som er med i kommunestyrevedtaket har vi valgt å ta med noe fra utviklingsområder vi har hatt spesiell fokus på i tillegg til det som allerede er presentert Frafall Presentasjonen viser antall elever som har sluttet, uten å fullføre Vg1 på videregående skole. Vurdering Statistikken viser at elevene i Gran kommune har høy gjennomføringsgrad, og at forholdsvis få elever slutter. Samarbeidet som har utviklet seg i løpet av de siste årene for å skape en bedre helhet i det 13-årige skoleløpet, gir et godt grunnlag for å bedre andelen som gjennomfører videregående opplæring. Deltakere fra videregående skole, NAV Hadeland, OPUS Hadeland, ungdomsskolene og skolekontorene i de tre Hadelandskommunene har et godt samarbeid på mange områder, gjennom blant annet faste møter mellom rektorer og skoleeiernivået, samt et tett samarbeid mellom rådgiverne. Dersom kommunestyret ønsker resultater for frafallet etter 5 år på videregående skole, må man vurdere å invitere Fylkesopplæringssjefen eller rektor ved Hadeland vdg. skole til å redegjøre for de tallene. side 23

24 Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i utvikling er satsningen på ungdomstrinnet i perioden Ungdomsskolene i Gran kom inn i satsningen fra skoleåret 2014/2015. Ungdomstrinn i utvikling er en nasjonal satsing med tilbud om støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseledelse, regning, lesing og skriving. Satsingen har tre sentrale virkemidler - skolebasert kompetanseutvikling, lærende nettverk og pedagogiske ressurser. Ungdomsskolene i Gran har valgt å ha fokus på regning som grunnleggende ferdighet i arbeidet med å skape mer praktisk, variert og motiverende undervisning. Satsingen skal ha vurdering for læring og organisasjonsutvikling som gjennomgående tanke. Høgskolen i Lillehammer veileder ungdomsskolene i 1 ½ år, men Gran kommune har valgt å kjøpe veiledning ytterligere et ½ år. Se for øvrig s. 16. Lesing som ferdighet Lesing som ferdighet har vært i fokus gjennom flere år. Gran kommune er inne i sitt 4. år i satsingen hvor man i nært samarbeid med logoped og tidligere PPTrådgiver Anne Kari Aschim har etablert nettverk for lærerne som har ansvaret for leseopplæringen på trinn. Ut fra det man foreløpig ser av resultater på kartleggingsprøver, gir denne satsingen resultater, ved at færre elever har resultater under det som kalles kritisk grense trinn. I forhold til nasjonal prøve i lesing vil høsten 2016 bli første målepunkt i forhold til elevene i denne satsingen. I tillegg har Gran kommune satt i gang et arbeid rettet mot lesing som ferdighet i alle fag på mellomtrinnet, i et sammarbeid med Sture Nome fra Lesesenteret i Stavanger. Skolebasert KompetanseUtvikling (SKU) Utviklingsarbeidet ble initiert våren 2015, og har startet opp høsten Dette gjøres felles, og likt, for alle skolene. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Målet med arbeidet er å utvikle skolene i å være bedre lærende organisasjoner og lærende fellesskap. Skolenes ledelse og plangrupper deltar i utviklingsarbeidet sentralt, mens de skal jobbe videre med dette på egen skole. side 24

25 Veiledning av nytilsatte, nyutdannede lærere. Gran kommune har siden 2011 hatt en forventning til nytilsatte, nyutdannede lærere at de skal delta i et veiledningsprogram. Kommunen har hatt 2 utdannede veiledere, som har hatt tidsressurs til å veilede. Tilbakemeldingene fra de som har deltatt er udelt positive. Se under. Veiledningsordning av nyutdannede nytilsatte lærere i Gran kommune Wenche Borgen og Marianne Hagen Kunnskapsdepartementet og KS inngikk i februar 2009 en avtale om å arbeide for at alle kommuner og fylkeskommuner skal tilby nyutdannede nytilsatte lærere veiledning og oppfølging. Gran kommune har utarbeidet egen plan for veiledning av nyutdannede lærere, og veilederordningen startet opp høsten 2011 etter at to ansatte hadde fullført veilederutdanning. Dette tiltaket skal bidra til å lette overgangen fra studiet til yrkeslivet og samtidig hjelpe de nyutdannede i deres arbeid med å utvikle den erfaringsbaserte kompetansen. Lunner kommune kjøper tjenesten av Gran kommune. Hvert år holder vi fire fellessamlinger der alle de nyutdannede i Gran og Lunner møtes. Samlingene inneholder teori, erfarings-utveksling, gruppeveiledning og møte med ulike instanser som barnevern, PPT, BUP og helsestasjonen. I tillegg bruker ordningen også eksterne og lokale ressurspersoner som bidrar innen sine fagområder. Det kan være seg psykisk helse, vurdering, relasjonsbygging m.m. Veisøkerne får også regelmessig en-til-en veiledning av sin veileder på arbeidsplassen. Her er det også mulighet for observasjon. Veilederne er til stede for å støtte og utfordre veisøkerne i sin profesjonsutvikling. Sagt om fellessamlinger: «Det kollegiale fellesskapet er uvurderlig» «Både innholdet og formen har vært veldig bra. Veldig flotte og gode forelesere, og interessante temaer. Inspirerende» «Kunne nesten vært oftere! En dag for å tenke, lære, snakke med likesinnede.» «Det er godt å snakke med andre i samme situasjon» Sagt om en-til-en veiledning: «Fokuset har vært løsningsorientert» «Godt å sortere tanker og å få råd» «Veilederne har taushetsplikt, så samtalen blir fortrolig og god» «Godt å kunne diskutere med noen som har mye erfaring.» side 25

26 Kompetanse for Mangfold Kompetanse for mangfold er en nasjonal satsing Oppdraget har bakgrunn i Meld. St. 6 ( ) En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Gjennom en femårig satsing skal barnehager og skoler få tilbud om å øke kompetansen på utfordringer som minoritetsspråklige barn, unge og voksne møter i opplæringen. Hver kommune deltar 1 år. Gran kommune kom inn i satsingen våren 2015, med deltakelse fra 3 skoler, Jaren, Solvang, og Trintom, 2 barnehager og PPT. Det er en forutsetning I satsingen at man samarbeider med en høgskole. De som deltar fra Oppland har et faglig samarbeid med Høgskolen i Hedmark, på Hamar. Kompetanse for kvalitet. Kompetanse for kvalitet er en nasjonal støtteordning for å stimulere til etter- og videre-utdanning. Man kan søke om utdanningsstøtte i en vikarordning eller en stipendordning. Begge ordningene forutsetter at skoleeier bidrar i vesentlig grad, slik at begge ordninger utløser behov for betydelige bevillinger fra skoleeier. Anslagsvis I gjennomsnitt mellom og pr. lærer som studerer. Gran kommune har hatt, og har, noen lærere under utdanning i disse ordningene, særlig rettet mot matematikk og regning, men også norsk for minoritetsspråklige, og norsk for trinn. Skoleåret 2014/2015 var det 3 lærere, mens det er 10 lærere skoleåret 2015/2016. I den videre støtten til videreutdanning vil det i Gran være behov for å prioritere kompetanseheving i forhold de nye kompetansekravene for lærere. side 26