Reguleringsplan for Kloakkrenseanlegg ved Agnedalstjønna Syrdal Bnr 1, 3, 10 13, 17 Gnr 131 Lindesnes kommune

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Reguleringsplan for Kloakkrenseanlegg ved Agnedalstjønna Syrdal Bnr 1, 3, 10 13, 17 Gnr 131 Lindesnes kommune Rapport ved Arild S. Vivås

2 R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Gårdsnavn Gårdsnummer: Lindesnes Syrdal 131 Bruksnummer: 1, 3, 10 13, 17 Tiltakshaver: Lindesnes kommune ved Prosjekt Gruppen AS Adresse: Navn på sak: Reguleringsplan for Kloakkrenseanlegg ved Agnedalstjønna Saksnummer: 09/05710 Registrering utført: 3,4,6,7,10,18, Ved: Arild S. Vivås, Frode Svendsen For- og etterarbeid: 11,12,25, Ved: Arild S. Vivås Rapport sluttført: Ved: Yvonne Olsen Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner X Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Id:136629, , og Sammendrag: Det ble registrert to steinalderlokaliteter, en isbu og en isrenne innenfor planområdet. 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Figurliste... 4 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 5 Natur- og kulturmiljø i området... 6 Kulturminner i nærområdet... 8 Undersøkelsesmetoder... 9 Resultat av registreringen Sammendrag Lokalitet Lokalitet Nyere tids kulturminne Konklusjon Vedlegg Vedlegg 1: Kart fra tiltakshaver Vedlegg 2: Kart over planområdet med registrerte kulturminner Vedlegg 3: Funnlister Lokalitet Forsideillustrasjon: Panoramafotografi som viser utsikt fra Furuholmen mot Lonestranda til høyre og Svinør til venstre. Tiltaksområdet ligger midt på bergmassen som skråner mot venstre, ca midt i fotografiet. Slik planen fremligger i dag vil ikke denne utsikten skjemmes 3

4 Figurliste Figur 1: Kart over planområdet... 6 Figur 2: Ortofoto som viser vegetasjonen i området. Kart fra arealis.no... 7 Figur 3: Kart over registrerte kulturminner i Askeladden Figur 5: Kart over prøvestikk ved lokalitet Figur 9: Panoramabilde som viser helleren og dens to rom. Foto tatt mot nord Figur 8: Del av kokepotte som trolig er fra middelalder Figur 10: Panoramabilde som viser lokalitet 2 i terrenget. 13 Figur 11: Del av lokalitet Figur 12: Den øvre delen av lokalitet 2 sett mot N Figur 13 Tverrpil og liten skraper fra lokalitet Figur 14: To rader av stein som er lagt opp for å støtte opp tømmer-renna Figur 15: Rester etter gammel isbu

5 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen Lindesnes kommune skal bygge nytt kloakkrenseanlegg og småbåthavn langs fylkesvei 423 like sør for Lonestrand. Området er i dag uregulert og er hovedsakelig urørt natur med unntak av enkelte tidligere dyrka flater og søppelfylling. Asplan Viak har utarbeidet en planbeskrivelse Reguleringsplan for Kloakkrenseanlegg ved Agnedalstjønna datert I denne blir rammene for prosjektet lagt frem. Norsk Maritimt Museum ved Kristian Løseth gjennomførte vinteren 2010 marinarkeologiske registreringer. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommuneer forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Det ble gjennomført registrering i mai 2010 ved Arild Vivås og Frode Svendsen. Denne besto i overflateregistrering og prøvestikking. Det ble funnet to automatisk freda kulturminner fra steinalderen og en rydningsrøys med fossil dyrkningsmark med ukjent datering. Nyere tids kulturminne i form av isrenne og isbu som stammer fra is-uttak i tjønnet ble fotografert og målt inn. Det ble gravd til sammen ca. 40 prøvestikk hvorav 14 var funnførende. 5

6 Natur- og kulturmiljø i området. Figur 1: Øverste figur viser Lindesnes kommune. Tiltaksområdet ligger like sør for Lonestranda. Pilen viser plasseringen av Tiltaksområdet og den nederste figuren viser skisse av planområdet. (kart fra gislink, skisse fra Asplan Viaks planbeskrivelse). Lengst mot vest utgjøres planområdet av sørgående daldrag med dyrket mark omkranset av kupert utmark som hovedsakelig er lyng og furukledd berg og berg i dagen. Her finnes også en søppelfylling som avsluttes mot bergknatter i sør over Agnedalstjønna. Rundt Agnedalstjønna flatt og fuktig mark. Spor etter stem i sørlig utløp av tjønna viser at vannet tidligere har stått høyere. Store deler av tjønnet utgår fra registreringen da bare en flik er med i detaljkartet. Det finnes en ruin på nordsiden. Denne består av grunnmur og rester av kasse med gulvbærende bjelke. Denne ligger på utsiden av planområdet i detaljkartet og er derfor ikke videre dokumentert bortsett fra foto. Fra tjønna går det et søkk ØSØ mot sjøen med slak helning før det ca 30m fra sjøen blir bratt. Nord for søkket er det en bratt og høy bergrygg på opptil 20m. Bak denne igjen ligger veien parallelt med ryggen og søkket. Søkket er stort sett fullt med ur i bunnen og lyng og gresskledt berg langs kantene. Det finnes flere terrasser langs sidene av søkket, og en større terrasse nederst i søkket før den bratte helningen. Ved sjøen er tiltaksområdet stort sett bratt 6

7 ut, bortsett fra like nedenfor søkket hvor det er en terrasse og lengst sør hvor en hammer stikker ut i sjøen. Denne består av ryddet mark, steingard og flere uregelmessige store rydningsrøyser. Figur 2: ortofoto som viser vegetasjonen i området. Det er mye ny skog i området. Kulturlandskapet gror igjen her som ellers i landet. Kart fra arealis.no Det var fra før av kjent en isrenne i uren på bunnen av sjakta. Denne går ned til et husfundament på terrassen langs sjøen nedenfor søkket. Denne vil bli mer utførlig beskrevet i dokumentasjonen. Denne finnes hverken i fylkets arkiv eller i askeladden. 7

8 Kulturminner i nærområdet Figur 3: Kart over registrerte kulturminner i Askeladden. Hoveddelen av disse er gravminner i form av kystrøyser på berg, enkeltliggende gravhauger og gravfelt. Det finnes et rikt kulturmiljø i området fra alle forhistoriske perioder. Ved å se på de ca 45 oppføringene i askeladden som stammer fra rundt Syrdalsfjorden får man inntrykk av at gravminner er overrepresentert. På Underøy finnes rester etter gravkiste med dekkheller som kan ha ligget under en nå fjernet røys (id: 61835). Det er også kjent havnested ved Svinør i sør og i det trange sundet nord for Underøy. Det er kjent to steinalderlokaliteter i Lonestranda nord i Syrdalsfjorden og tre ved Svinør og Hammerøy sørvest i Syrdalsfjorden. Det finnes også veter og varder i området. Middelaldergården Skopteviga skal ha ligget sørvest i fjorden. Rød sirkel viser ca planområde. I fylkets arkiv fant jeg ut at det på de to lokalitetene i Lonestranda bare var gravd et prøvestikk på hver, og at dette på den ene lokaliteten ga litt over 50 funn. Dette er høy funntetthet og tyder på langtids- eller flerfaset bosetning. Det er også kjent en lokalitet med kulturlag fra eldre steinalder på Spangerreid. Ettersom kulturminnene fra steinalderen er usynlige på markoverflata antok vi at prøvestikking i planområdet ville lokalisere nye steinalderlokaliteter. 8

9 Undersøkelsesmetoder Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av visuell overflateregistrering. En slik befaring innebærer at man registrer kulturminner som kan sees i naturen med det blotte øyet. Eksempler på slike kulturminner er; rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter, bautasteiner, gravhauger, kullmiler, tjæremiler, rester etter jernvinner etc. Den vanligste metoden for påvisning og avgrensing av steinalderlokaliteter er prøvestikking. Man bruker spade og fjerner torva i et 50x50 til 40x40 cm stort område. All masse under torva blir gravd bøttevis slik at en får god kontroll på hvor i prøvestikket eventuelle funn ligger. All masse som blir gravd blir vannsåldet i 4 mm nettingsold, slik at redskaper, avfall etter redskapsproduksjon, brente bein, kull osv. blir liggende lett synlig igjen i såldet. For å finne ut hvor det skal graves prøvestikk ble det nyttet sonderingsborr. Sonderingsborr er en ca. 1 meter lang metallstang hvor det er frest ut et spor slik at det er mulig å ta ut en profil av grunnen der en stikker. Dette for blant å sjekke om det er løsmasse i undergrunnen, og dermed unngå å grave 1 meter ned for så finne ut at torva gikk rett ned på fjell. Alle prøvestikkene ble kartfestet og merket med nummer samt initialene til personen som gravde stikket For å avgjøre hvor en skal ta prøvestikkene legges det mange kriterier til grunn. Blant annet topografi og strandlinjekurver for de siste år. Dette er for å kunne analysere terrenget gjennom forskjellige kriterier kalt lokaliseringsfaktorer. ulike Dette er de kriterier vi arkeologer tror har styrt fortidsmenneskenes landskapsutnyttelse. Lokaliseringsfaktorene som ble benyttet i steinalderen har vist seg å være krav om gode havneforhold (helst med to alternativer avhengig av vindretning), lune viker, utsiktspunkter, rennende vann/bekker, og generelt steder med ly og god drenering. Det sier seg selv at alle disse kriteriene ikke var lett å oppfylle, og at det er sjelden en finner perfekte forhold, med det er like fullt kriterier som kan hjelpe oss å lokalisere områder med forhistorisk aktivitet. Et annet moment er at det finnes mange forskjellige typer lokaliteter, som hver ofte krever sine spesielle lokaliseringsfaktorer. For eksempel krever hovedboplasser ofte store lune, godt drenerte flater, og her blir kanskje kriteriet om utsikt nedprioritert til fordel for andre kvaliteter. Det samme gjelder for eksempel små slakteplasser eller kortidsopphold på reiser, innsamlings- og jaktturer. Hele planområdet er befart med tanke på synlige kulturminner og nødvendighet for videre registreringsats i form av prøvestikkinging for å finne kulturminner under bakken. 9

10 Resultat av registreringen Sammendrag Det ble gravd til sammen 41 prøvestikk. Det ble funnet en liten lokalitet på en liten terrasse i enden av søkket ØSØ fra Agnedalstjønna. Her ble det gjort 13 funn fordelt på 4 postive prøvestikk. Flaten lokaliteten ligger på har i ettertid blitt ryddet og dyrket. Helt sørøst i planområdet ble det på hammer ut mot sjøen funnet en stor lokalitet som brer seg ut over hele hammeren. Det ble gjort ca 110 funn fordelt på 10 prøvestikk. Deler av denne hammeren har senere blitt ryddet og dyrket. Ut over disse funnene ble et nyere tids kulturminne en isrenne med tilhørende isbu dokumentert i planområdet. Lokalitet 1 id: Lokaliteten ligger i enden av søkket fra Agnedalstjønna. Her åpner søkket seg noe og utgjør en terrasse før uren går relativt bratt ned i sjøen. Her er søkket kanskje 25 meter på tvers. Langs sørsiden er det mye stor stein og ur. Det er også fuktig her ettersom avrenning skjer langs denne laveste siden. På den nordlige enden er det en gresskledt ryddet flate med en maksimal utbredelse på 20 m Ø-V og 10 m N-S. Det er tatt til sammen 4 funnførende prøvestikk på denne flaten og ett funntomt. Massene på den rydda flaten er 20 cm mørke sotete jordmasser med mye småstein og sand i. Dette er den omrota dyrkningsjorden som er funnførende. Under disse er det gråe og brune sandmasser med mye grus og stein som er tolket som undergrunn. Disse er også funnførende. Utenfor den lille dyrka flaten er det ingenting løsmasser, bare skogbunn på ur eller ur. Funnene stammer i hovedsak fra matjordslaget, men funn i undergrunnen tyder på at deler av lokaliteten finnes bevart i undergrunnen under dyrkningslaget. Ingen av funnene er typologiske. Figur 4: Kart over prøvestikk ved lokalitet 1. 10

11 Datering Ettersom funnene ikke kunne gi noen datering må vi vende oss til strandlinjene for datering. Lokaliteten ligger ganske høyt, over 10m kanksje opptil 13-14m. Dette betyr at lokaliteten kun vil ligge fint til lokaliseringsmessig ved høyere vannstand. Foreslår derfor MM-SM (Midten til slutten av eldre steinalder) som datering da tapesmaksimum ligger en del over dagens vannstand. Ettersom dataene på strandlinjer er svært sparsommelige for Agderfylkene blir dette bare estimat ut fra data fra Lista og Kristiansand. Dateringen på dyrkningen er usikker men kan være fra middelalder. Det ene skåret er fra trefota kokepotte som var vanlig i middelalderen. Figur 5: Del av kokepotte som trolig er fra middelalder. Avgrensing Lokaliteten avgrenses av det rydda området som inneholder løsmasse. Fra sør for nord er dette fra steinblokkene sentralt på bildet øverst og opp til siden av søkket. Fra vest mot øst går lokaliteten fra ur i vest til utenfor terrassekanten i øst. I befaring med Steinar Bretvik ble det avklart at selve renseanlegget ikke vil komme i konflikt med lokaliteten. Men etableringen av vei til småbåthavn og rørledninger til renseanlegget vil kunne skade lokaliteten og da spesielt i annleggsfasen. Det er satt ut røde merkepinner i de funnførende prøvestikkene for å lette gjenfinnelse. Heller Figur 6: Panoramabilde som viser helleren og dens to rom. Foto tatt mot nord. Ligger like nord for lokalitet 1. todelt hvorav det vestlige er 2m x 1,2m med opptil 1,3m høyde. Den østre er 1,5m x 2,5m med en høyde på ca 1,8m. På den østre delen er det også en inngang mot nord med rester av tørrmur. Det ble gravd et prøvestikk innenfor den østre delen. Dette var funntomt og det ble ikke funnet indikasjoner på menneskelig aktivitet i stikket. 11

12 Det fantes flere mindre overheng og hellere langs den nordlige siden. Disse var små, utilgjengelige og uten spor av kull v/ jordborrsonderring. Prøvestikkingsinnsats i disse ble nedprioritert/betraktet som unødvendig bruk av tid. Andre flater i nærheten Det ble prøvestukket på en rekke andre flater i søkket. Det ble tatt til sammen 5 prøvestikk på en flate litt oppe i sørsiden av søkket. Det ble tatt til sammen 3 prøvestikk øverst i søkket hvor det var en flate med løsmasser på et knekk mellom tjønn og søkk. Videre ble det tatt til sammen 9 prøvestikk på og rundt bergryggen mellom søkket og riksveien. Her var det flere mindre terrasser. Alle disse prøvestikkene var negative. Disse er kartfestet. 12

13 Lokalitet 2 Id: I Grønnedalen en utstikker i sjøen mot øst danner en liten bergknaus ytterst et N-S gående drag over utstikkeren. Langs det nordlige søkket som heller mot nord er det tatt til sammen fire prøvestikk. Disse viser at de flatere delene av søkket er ryddet og at det ellers er lyng og gresskledt steinete undergrunn med løsmasse. De tre nederste prøvestikkene er negative mens et noe høyere prøvestikk som ligger mot vest (PS 10) er positivt. Øverst i søkket er PS 9 tatt på et flatt og fint parti på omkring kvadratmeter. Dette inneholdt ca 40 funn. Kan tyde på tuft eller gjentatt aktivitet på denne lille flaten som antakeligvis ikke er ryddet i forbindelse med dyrkning pga mye stein i grunnen. Figur 7: Panoramabilde som viser lokalitet 2 i terrenget. Lokaliteteten ligger på et nes eller hammer som går ut i sjøen mot øst. Det er flere søkk fra flaten som danner naturlige havner. Disse går mot nord, øst og sør. Det er tatt funnførende prøvestikk på hele toppen og innsiden av utstikkeren som er løsmassedekket. Det er god utsikt både innover mot Lonestrand, mot Furuholmen og ut mot Svinør og åpent hav. På det høyeste ligger lokaliteten på ca 10m over havet. Området er i dag godt ryddet innenfor den kraftige steingarden som ses i forkant av bildet. Foto tatt mot øst. 13

14 Figur 8: Øverst i midten ses forhøyingen med PS 1-4. Nedenfor denne til venstre er det positive PS 10. Mellom de høye flate partiene i midten og steingarden til høyre er PS 9 tatt. Nedover til venstre på bildet går søkket mot nord med til sammen 3 negative prøvestikk. Lokalitetsavgrensing mot nord er stiplet inn. Foto tatt mot SØ i den nordre delen av lok 2. Figur 9: Den øvre delen av lokalitet 2 sett mot N. Fin og forholdsvis plant i midten av bildet som heller mot S-SØ. Her er PS 1-4 tatt. Kraftig avlang rydningsrøys til venstre på bildet. Bak trærne til høyre på bildet ligget den østlige knausen som gir noe le på flaten. Lokaliteten fortsetter utfor bildet i alle retninger. På toppen av fremstikkeren ligger det en stor rydningsrøys med en liten varde på toppen. Flaten her er sørvest-vendt og brer seg sørover og vestover i en sammenhengende ryddet og tidligere dyrket flate. Denne ligger delvis beskyttet av en liten bergknatt mot øst. Største utstrekning er opptil 50m N-S og 20m Ø-V. Det er tatt 7 prøvestikk på denne rydda flaten og alle er positive. Flest funn på toppen i prøvestikk 1 og 2. Det er også tatt et prøvestikk på den lille knatten som er negativt og et negativt i liten bratt helling mot SV fra den øvre flaten. Øst på flaten i et uryddet belte som går langs garden ble det funnet flint i prøvestikk 7 og tatt et funntomt prøvestikk (som ble glemt i innmålingen, dette ligger N for PS 7). Stratigrafi I den rydda flaten er det et opptil 30 cm dyrkningslag som er sotete sand-jord. Dette har enkelte steder mindre sot/ er mindre sort mot bunnen. Funnførende. Under dette er det løsmasser med sandgrus og stein. Dette er også funnførende. 14

15 Utenfor det rydda området er det sotete jord med noe sand i de øverste cm med sandige løsmasser. Begge lagene ligger mellom mye stein. Funn i begge lag. Deler av lokaliteten er pløyet opp men det finnes gode sjangser til å finne strukturer og intakte lag utenfor det rydda området. Avgrensing Det er tatt positive prøvestikk overalt på utstikkeren. Funnmengden i PS 1, 2 og 9 peker mot omfattende aktivitet her i form av flere lengre og/eller kortere bosetningsfaser. De 3 negative prøvestikkene nederst i den nordlige delen av lokaliteten gjør at jeg har satt en avgrensing et stykke ned i søkket midt i mellom de positive PS 9 og 10 og de negative stikkene. Bortsett fra dette betraktes hele utstikkeren som en lokalitet. Mot S fortsetter et relativt urete søkk fra den rydda hovedflaten. Her er det ikke gravd prøvestikk ettersom dette ligger utenfor planområdet. Det er sannsynlig at lokaliteten kan fortsette noe ned i dette søkket. Funn For detaljer omkring funn se vedlegg. Hoveddelen av funnene er flintavslag. Det er gjort funn av tverrpil i PS 9 og skraper i PS 2. Dette er de to eneste formelle redskapene som ble funnet. Det ble gjort funn av flere bipolare kjerner og noen mikroflekker. Flere av funnene er brent. Figur 10 Til venstre noe skjev tverrpil funnet i den øverste sotete jordsanden i PS 9. Ser at basisen her er smaleren enn eggen. Til høyre liten skraper lagt på distalenden av et flekkelignende avslag funnet i undergrunnen på PS 2. Datering Typologisk hører peker funnene mot SM (slutten av eldre steinalder). Tverrpil og funn av mikroflekker og bipolare kjerner /avslag er typologisk for denne perioden. Det må understrekes at deler av lokaliteten er omrotet og det godt kan være en sammenblanding av kontekster her slik at både eldre og nyere kontekster kan være tilstede. Heller Det er tatt et prøvestikk ved en bergvegg som gir litt ly og god utsikt 50m NV for lokaliteten. Dette var negativt. Ytterligere funn Det er stor mulighet for flere lokaliterer sørover langs sjøen, det finnes flere fine flater her med lignende lokaliseringsfaktorer som lokalitet 2. 15

16 Konflikt På kartet er det skissert vei som tilsynelatende berører lokaliteten. Ved befaring med Steinar Bretvik ble lokaliteten presentert. Han mente da at det var uproblematisk å legge veien godt klar av lokaliteten slik at denne ikke ble berørt. Det er satt ut røde merkepinner i de positive prøvestikkene for å lette gjenfinningen. Nyere tids kulturminne I søkket øst for Agnedalstjønna som lokalitet 1 ligger i finnes det spor etter en isbu med tilhørende renne (id: og ). Dette henger sammen med uttak av is fra tjønnet. Isen ble skåret ut i tjønna, dratt langs renna ned til buen hvor den ble lagret i påventa av transport sjøveien. Figur 11: To rader av stein som er lagt opp for å støtte opp tømmer-renna. Denne er bevart i flere segment. Rennen går Ø-V langs den sørlige siden av søkket. Enkelte steder er det vanskelig å følge renna mens andre steder er den svært tydelig som på bildet. Det finnes ikke rester etter som kan si noe om detaljene på konstruksjonen men sannsynligvis har steinene lagt opp for å støtte tømmer eller planker som isen har blitt dratt langs. De bevarte delene av rennen er målt inn og vises på kartet. Estimerer at ca. 40 meter av rennen er godt bevart, mens ca 40 meter til er delvis bevart. Dette er nok bare en brøkdel av den opprinnelige renna som må ha gått helt fra tjønna og ned til bua ved sjøen. 16

17 Figur 12: fundament for isbu. Ser her den kraftige tørrmuren som er lagt opp i nedkant av terrassen for å holde på steinmassene. Muren er opptil 70cm høy. Det er gravd ut fra uren innerst og planert ut en terrasse på omkring 9x5m som har utgjort gulvlaget for bua. Foto mot N. Isbuen ligger nede ved sjøen og er gravd delvis inn i uren som ligger nedenfor lokalitet 1. Den er målt inn. Konflikt Renna ligger i området vil bli ødelagt av opprettelse av vei og anlegg. Bua ligger i området som sannsynligvis vil bli ødelagt ved etablering av vei og rør. Befaring Langvika Etter ønske fra tiltakshaver ble Langvika befart med tanke på uttalelse om kulturminnepotensiale her. I sørenden av Agnedalstjønna finnes det en gammel stem. Datering på denne er uviss, og dermed fredningsstatus også. Ned mot Langvika finnes det flere løsmassekledde terrasser og rygger som har stort potensiale for steinalderlokaliteter, så det vil være nødvendig med ytterligere registreringer for å avklare forholdet til disse dersom planområdet flyttes hit. 17

18 Konklusjon Hele området ble befart med tanke på synlige kulturminner, alle steder innenfor tiltaksområde med potensiale for kulturminner under markoverflaten ble undersøkt ved hjelp av prøvestikkingsmetodikk. Det ble funnet to hittil ukjente steinalderlokaliteter ved prøvestikking ( id: og ). Dette er automatisk freda kulturminner som er avgrenset men som ligger inne på planområde. Ved felles befaring med Steinar Bretvik fra Prosjektgruppen ble det gitt signal om planen kan flyttes noe slik at lokalitet 2 går klar av tiltaket. Lokalitet 1 ligger slik til at etablering av vei og rørsystem til renseanlegg vil måtte gå kloss i kulturminnet med fare for skade. Det ble også funnet et nyere tids kulturminne som består av en isrenne (id:136634) og isbu (id:136633) innenfor planområdet. Isrennen ligger innenfor grensene for renseanlegget og vil bli ødelagt ved realisering av prosjektet. Isbua ligger også slik til at veien til båthavna vil stå i fare for å ødelegge denne. Kristiansand Arild Skjæveland Vivås Vedlegg 1. Kart over planområdet fra tiltakshaver 2. Kart over planområdet med registrerte kulturminner 3. Funnliste lokaliteter 4. Prøvestikkskjema 18

19 Vedlegg 1: Kart fra tiltakshaver 19

20 Vedlegg 2: Kart over planområdet med registrerte kulturminner 20

21 Vedlegg 3: Funnlister Lokalitet 1 Bøttelag Antall Klassifisering Materiale Annet Sikkert PS slått? 1 Matjord 4 Avslag Flint 2 brent JA 2 Undergr 4 Avslag Flint 3 brente JA unn 2 Matjord 5 Keramikk Keramikk. Det ene skåret fra bunn med fot. Kan være gammelt i følge Ann- Monica i fylket 3 Matjord 1 Teglstein 3 Matjord 1 Avslag Flint Makro JA 4 Matjord 2 Avslag Flint Det ene har mulig retusj langs siden JA - undergr unn 4 Matjord - undergr unn 1 Bor Flint Flekkelignende avslag med retusj langs sidene som danner spiss i proksimalenden. Mulige slitespor. Kan muligens tolkes som tange for bor? JA 21

22 Lokalitet 2 PS Bøttelag Antall Klassifisering Materiale Annet Sikkert slått? Avslag Flint JA Flekkelign Flint medio JA Kjernefragment Flint Plattformrest, brent og frostspreng JA Flekkelign Flint Trekanta tversnitt JA Avslag Flint Brent, retusj, cortex JA Flekke Flint Brent, retusj langs sider og distalende, JA mulig tange. Usikker funksjon, cortex Avslag Flint Enkelte brent, noen mulige bipolare, JA enkelte patinert Avslag Flint Et brent JA Avslag Bergkrystall JA Avslag Bergkrystall JA Avslag Flint Enkelte bipolare, enkelte brente, 1 JA cortexavslag Mikroflekker Flint Proksimalender, 1 brent m bruksspor JA Bipolar kjerne Flint Utypisk form JA Avslag Flint Enkelte patinert, 2 brent JA Kjernefragm. Flint brent JA Skraper Flint Distalende/brudd av flekkelign avsl JA Avslag Flint 2 cortex, 1 brent JA Avslag Flint 2 brent JA Avslag Flint Muligens strandflint NEI Flekkelign/bipol Flint Rygger, mulig slagbule i ene enden. JA art Usikker om det er distal el proksimal Avslag Flint Muligens strandflint NEI Avslag Flint JA Flint Strandflint? NEI Bergkrystall NEI Avslag m retusj Flint Liten fremretusjert spiss, mulig brudd JA Flekke-fragment Flint Trekanta tverrsnitt, brent, JA proksimalende Avslag m retusj? Flint Mulig retusj for å få frem horn JA Flekkelign Flint Rygg har hengsler og spor etter JA avslag ryggtilvirkning Avslag? Kvarts Fin form og mulig rygg NEI Tverrpil Flint Skrå. Smalest i basis JA Mikroflekke Flint Proksimalende, brudd eller hengsel JA flekkefragment Flint Proksimalende, brent JA Avslag med flint steil retusj langs to sider, mulig skraper JA retusj eller borfuksjon. brent Avslag? Kvarts Fin kvarts NEI Avslag Flint 4 brent JA Avslag Kvarts Fin kvarts NEI Bipolar kjerne Flint Litt vannrulla JA Avslag Flint 5 brennt. Flere virker som JA tynningsavlsag Avslag Flint Brent JA 22

23 23

24 24

25 25

26 26