Tiltak mot planteparasittære nematoder med vekt på rotgallnematoden Meloidogyne hapla, rotsårnematoden Pratylenchus penetrans og stuntnematoden

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tiltak mot planteparasittære nematoder med vekt på rotgallnematoden Meloidogyne hapla, rotsårnematoden Pratylenchus penetrans og stuntnematoden"

Transkript

1 Tiltak mot planteparasittære nematoder med vekt på rotgallnematoden Meloidogyne hapla, rotsårnematoden Pratylenchus penetrans og stuntnematoden Tylenchorhynchus sp. Ricardo Holgado, Bioforsk Plantehelse Gjennestad videregående skole Onsdag 16. januar 2013

2 Nematoder i grønnsaker Grønnsaksproduksjon på friland i Norge er ofte basert på intensive dyrkingsmetoder. Man kan ha flere plantinger på samme areal per sesong, og det er ikke alltid mulig å gjennomføre romslige vekstskifter. Problemer som oppstår er som regel forårsaket av skadedyr og sopp, eller av manglende vann og næringstilførsel. Dette lar seg i de fleste tilfeller lett korrigere. Noen ganger opplever man imidlertid vekststagnasjon og misvekst uten at man har noen konkrete årsaker. Tilførsel av gjødsel og vann har liten eller ingen effekt, og man finner heller ikke umiddelbare årsaker som kan relateres til sykdom eller insekter. Ved nærmere undersøkelser har det vist seg at nematoder som angriper og skader røttene på plantene er årsaken til problemene.

3 Nematode Forekomst Grønnsaker friland Grønnsaker i vesthus Heterodera (Cyst nematodes) x - H. crucifera Globodera (Cyst nematodes): G. rostochiensis, - G. pallida. Meloidogyne (Root-knot nematodes): x M. hapla, M. Naasi M. chitwoodi og M. fallax (*) x M. arenaria, M. incognita, M. javanica, M.hapla (**) Ditylenchus (Stem and bulb nematode) x D. destructor, D. dipsaci - Pratylenchus (Lesion nematodes) x P. penetrans, P. neglectus, P. fallax, P. crenatus, x P. penetrans Radopholus (Burrowing nematodes) - x R. similis? Tylenchorhynchus x - Pin-nematoner Paratylenchus x - Helicotylenchus x (Spiral nematodes) Criconemella x - (Ring nematodes) iphinema, (Daggernematodes) x - Longidorus, (needlenematodes) x - Trichodorus & Paratrichodorus, (stubby root nematodes) (*)ikke funnet i Norge x - (**) utryddet fra Norge

4 Antall prøver pr. kultur Cyster Cyste juveniler Stuntnematoder Tylenchorhynchus Rotsårnematoder Pratylenchus Pin-nematoner Paratylenchus Spiralnematoder Resultater fra prosjektet Planteparasittære nematoder i grønnsakskulturer- de skjulte skadegjørerne. Grønnsak Antall felt med funn av planteparasittære nematoder Blomkål Brokkoli Isberg salat Kinakål Stangselleri Brakk/Pløyd/fres Totalt (%) 37 (100) 25 (67,5) 12 (32,4) 27 (72,9) 20 (54,0) 11 (29,7) 3 (8,1)

5 Viktige punkter for nematodekontroll Nematoder er mikroskopiske og gjennomsiktige. Symptomer på nematodeinfeksjoner er ofte utydelige og kan lett forveksles med næringsproblemer/ ugunstig ph. Planteparasittære nematoder lever på eller inni planter og ernærer seg av disse, og Planteparasittære nematoder er helt avhengige av en vertsplante for å kunne gjennomføre livssyklus, og den er derfor en obligat planteparasitt. Selv om hundrevis av forskjellige typer nematoder kan infisere planter, er det mindre enn et dusin som er økonomisk viktig.

6 Symptombilde og skadeomfang Symptomene er meget variert, men felles er det at plantene vanligvis viser seg som kortvokste med ujevn vekst. Underjordiske symptomer på røttene er sterk forgreining, med galler eller sår på rotspisser. De overjordiske symptomer som oppstår som en følge av rotskadene er u- spesifikke, og de kan vise seg som svak vekst, bladene blir klorotisk gule, og vil senere vise nekroser eller andre bladmisfarginger og visnesymptomer. Symptomene kan ofte forveksles med næringsmangel og ugunstig ph. Ved varme perioder forsterkes skadene på grunn av redusert rotsystem, og begrenset opptak av vann. Skadeomfang varierer og er avhengig av nematode slekt/art, antall individer per gram jord og plante-vert. Nematodeangrep har effekt på plantenes blomstring /avling, og kan forkorte vekstens levetid. Nematodene kan også ha interaksjon med andre organismer som sopp, bakterier og virus, noe som kan forverre skaden. For å bekrefte nematodeangrep må jord/planteprøver analyseres.

7 Bilder: B. Hammeraas

8 Rotgallnematoder Kilde for Bilde: Nema Pix

9 Kilde for Bilde: Nema Pix

10 Bilde: B. Hammeraas

11 Spredning Nematoder er ute av stand til å spre seg over store avstander ved egen hjelp. Det er antatt at de kan ha en egenspredning på om lag en meter per år. Spredning foregår i hovedsak med infisert plantemateriale og transport av jord. Spredning kan også forekomme med vind eller ved overflateavrenning. Spredningen av planteparasittære nematoder over større avstander skyldes sannsynligvis menneskelig aktivitet. Ved felles bruk av maskiner, forflytning av planter eller jord kan smitte lett overføres. Ettersom det har blitt vanligere og mer økonomisk at et område spesialiserer seg på en bestemt kultur, blir også vekstskiftene mindre variert. Problemene med nematoder vil derfor sannsynligvis øke fordi tilgangen på vertsplanter opprettholdes år etter år.

12 Kilde for Bilde: Nema Pix

13 Hovedmomenter for effektiv bekjempelse av nematoder Hovedmomentene er : (1) Nøyaktig diagnose, og (2) Riktig valg av den mest effektive kontrollmetoden. Jordanalyser for nematoder er nødvendig for nøyaktig diagnose. Bekjempelsesstrategier må vanligvis rettes mot bestemte nematodearter. Bekjempelse av nematoder må ha som mål å redusere nematodepopulasjonen sånn at den holder seg under den økonomiske skadeterskelen. Generelt høyere nematodebestand for planting, kan gi lavere avlinger

14 Jordprøvetaking er viktig for valg av den mest effektive kontrollmetoden Riktig prøvetaking er nødvendig for å oppnå et pålitelig og nøyaktig estimat av nematodeantall. Prøvetaking før planting ("pre plant") er en relativt nøyaktig prosedyre for å forutsi potensiell nematodeskade. Nematoder forekommer primært i cm av jordsmonnet. I både store felt og små plantingsfelt bør det tas prøver på en systematisk måte, (sikksakk mønster). Prøvetakingen bør bestå av minst punkter innen et prøvefelt og en prøve bør dekke minimum 1/4-hektar. Nøyaktig nematodediagnose gjennom en jord-og / eller planteprøveanalyse er nøkkelen til å utvikle et vellykket bekjempelsesprogram.

15 Håndtering av nematodeprøven Jordprøven skal være forsiktig blandet før uttak av en prøvedel på ca. 1/2 liter. Plasser prøvedelen i en plastpose som forsegles for å forhindre tap av fuktighet. Prøven må behandles skånsomt og unna sollys, fortrinnsvis kjølig Merk prøven med navn, adresse, navn på plante/ugress, og dato. Prøven sendes til Bioforsk Planteklinikken i en pappeske.

16 Bekjempelse av nematoder Strategier og taktikker Strategi og taktikk har blitt brukt om hverandre i noen tilfeller i nematologi. Strategi er en samlet plan for patogen (eller nematode) kontroll, og taktikk er de spesifikke verktøy eller våpen som brukes for å utføre planene. Generelle strategier for å håndtere nematoder inkluderer: 1. Eksklusjon (karantene). 2. Reduksjon av initial populasjon (inokulum). 3. Undertrykking av nematode reproduksjon. 4. Begrensning av skader på gjeldende vekst. Det er ingen effektive midler for å redusere skadene når angrepet allerede er til stede. Forebyggende tiltak som hygiene, rent utstyr, friskt plantemateriale, for å holde nematodepopulasjonen på et lavt nivå er avgjørende for en effektiv bekjempelse.

17 Strategi Taktikk 1. Eksklusjon Karantene Hindre, eller redusere introduksjon etablering og spredning 2. Reduksjon av initial populasjon Hygiene Rent utstyr Kjemisk «Nematicider» (ikke godkjent i Norge) Bruk a sertifisert plantemateriale Kulturtiltak Brakking Vekstskifte Resistente sorter (Vertikal) Fangstplanter Nematicide planter (Tagetes) Naturmidler (alginater, neem) Ugresskontroll Fysisk bekjempelse Mekanisk stress Uttørking Varme Mangel på surstoff Biologisk bekjempelse Predasjon, parasittisme, konkurranse, antibiosis Inkorporasjon av organiskmateriale 3. Undertrykking av nematode Kjemisk «Nematicider» (ikke godkjent i reproduksjon. Norge) Resistente sorter (Horisontal kvantitativ) Inkorporasjon av organiskmateriale 4. Begrensning av skader på gjeldende Tolerante sorter vekst. Kombinasjon av 1, 2 og 3

18 Kjemisk/ Nematicider Kjemiske midler nematicider er veldig giftige, og bruk av disse har forårsaket forurensinger av grunnvannet i flere europeiske land, og i dag er bruk av nematicider begrenset. Det finnes ingen godkjente nematicider for bruk i Norge.

19 Bekjemping av nematoder i stiklingsplass /senger Planter stiklinger/ små planter for transplantere bør dyrkes med nematode-fri jord eller rene vekstmedier, plante/beholdere/ kontainere holdes uten kontakt med bakken. kontrollere ugresset. Plantene som skal ikke benyttes til videre dyrking må trekkes opp eller avlives for å stoppe formering av nematoder i røttene. Kontroller røttene for nematodesymptomer for eksempel galler før transplantasjonen av dem. Infiserte planterøtter bør brennes eller ødelegges og ikke komposteres. Roter mottakelige planter med resistente eller immune planter.

20 Kunnskap i nematoder spredning/disseminerings og overlevelses evner er viktig Nematoder Overlevelse uten vertsplanter Anguina tritici 28 years in wheat seed a room temperature Aphelenchoides besseyi 1-3 years in dry rice seed Criconemoides xenoplax 2 years in flooded soil Dytilenchus angustus 4 months in flooded soil D. dipsaci years in dry seed Globodera rostochiensis years in infested soil G. Pallida years in infested soil Heterodera glycines 7 years in infested soil Meloidogyne spp months in infested soil M. graminicola 5 months in flooded soil Pratylenchus coffeae 4 months in bare soil Radopholus similis 6 months in bare soil Rotylenchulus reniformis 2 years in bare soil, 18 months in dry soil iphinema americanum 49 weeks in soil at 10 o c

21 Nematoder og vekster

22

23 Bekjempelse av rotgallnematoden Karantene Hindre, eller redusere introduksjon etablering og spredning Bekjempelse av rotgallnematoden i veksthus Undersøkelsen som ble gjennomført i 70-årene viste at nesten halvparten av Norske rosegartnerier som hadde jord som voksemedium hadde rotgallnematode. Jorddamping har vært vanlig praksis for å bekjempe rotgallnematoder i norske veksthus. I dag er ikke rotgallnematoder et problem i veksthus hvor det benyttes nye voksemedium, god hygiene, og rent plantemateriale.

24 Kjent utbredelse av rotgallnematoder i Norge Kristiansund M. hapla M. ardenensis M. naasi Sola Vestfold Tjøme, Arendal Grimstad

25 Rotgallnematoder i Norge M. hapla Gulrot, kepaløk, isbergsalat, nepe, rødkløver, kvitkløver, burot, meldestokk, åkersvineblom, løvetann, gjætartaske, hønsegras, tunnbalderbrå, tistel, åkerstemorsblom, linbendel, smånesle, svartsøtvier, vengsøtvier. M. ardenensis Marikåpe, hestehov M. Naasi Meldestokk, gjætartaske

26 Documented host plants in Norwegian fields Carrot (Daucus caróta) Onion (Állium cepa) Leek (Állium porrum) Lettuce (Latúca satíva) Rose (Rosa canina) Clematis (Clematis vitálba) Red clover (Trifólium praténse) White clover (Trifólium repens) Mugwort (Artemísia vulgáris) Fat-hen (Chenopódium album) Grounsel (Senécio vulgáris) Dandelion (Taráxacum cordátum) Shepherd s purse (Capsélla bursa-pastóris) Sow thistle (Sonchus oleráceus) Chickweed (Stellária média) Redshank (Polýgonum persicária) Pineappleweed (Lepidotheca suaveolens) Scentless Chamomile (Matricária perforáta) Timothy-grass (Phleum praténse) Wheat (Triticum vulgare) Ryegrass (Lólium perénne) Annual bluegrass (Poa ánnua) Thistle (Cárduus) Field pansy (Víola arvénsis) Corn spurrey (Spérgula arvénsis) Annual nettle (Urtíca urens) Black nightshade (Solánum nigrum) Hairy nightshade (Solánum lúteum) Lady s mantle (Alchemílla acutilóba) Coltsfoot (Tussilágo fárfara) M. hapla M. ardenensis M. naasi

27 Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Forskrift av 1. Desember 2000 Vedlegg 1 Planteskadegjørere som er forbudt å introdusere og spre i Norge Globodera pallida G. rostochiensis Meloidogyne chitwoodii M. fallax Nacobbus aberrans iphinema americanum. Californicum

28 Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Forskrift av 1. Desember 2000 Med lov av 23 juni 2000 nr. 53 om plantehelse. Vedlegg 2 Planteskadegjørere som er forbudt å introdusere og spre i Norge dersom de forekommer på visse planter og andre smittebærende emner Bursaphelenchus xylophilus Dytilenchus destructor D. Dipsaci Radopholus similis

29 Retningslinjer for Sertifisert produksjon av hagebruksvekster Fastsatt med hjemmel i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere av Frukttrær - Generelle krav iphinema diversicaudatum, Longidorus spp., Pratylenchus penetrans, P. Vulnus. Områder hvor disse nematoder påvises, kan ikke benyttes til sertifisert planteproduksjon Jordbær- Generelle krav iphinema diversicaudatum (5), Longidorus elongatus (5), Pratylenchus penetrans, P. Vulnus (25) per 250 cm 3 jord. Bjørnebær, Bringebær, Solbær, rips og stikkelsbær - Generelle krav iphinema diversicaudatum, Longidorus elongatus, Pratylenchus penetrans, P. Vulnus. Områder hvor disse nematoder påvises, kan ikke benyttes til sertifisert planteproduksjon

30 Vedlegg II og Vedlegg III Planteskadegjørere som ikke skal forekomme på kjerne-, elite-og sertifisert planter I tillegg til planteskadegjørere nevnt i dette vedlegget, skal plantene også være fri for planteskadegjørere nevnt i vedlegg 1 og 2 i Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Vedlegg II Aphelenchoides spp. Dytilenchus destructor Meloidogyne spp. Vedlegg III Krav til kjerneplanter Aphelenchoides spp. Dytilenchus destructor D. dipsaci Meloidogyne spp.

31 Kontroll- og produksjonsregler for klassifiserte småplanter av tomat og agurk Krav for Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere skal være oppfylt. Forøvrig skal det ikke være påvist angrep (0,0%) av følgende skadegjørere. Meloidogyne spp

32 Meloidogyne hapla Vekstskifte Korn 2 år havre eller rug Grass Maiz Ugress kontroll Ungå kløver /belgveskter M. hapla Skade terskel : 100 individer/100 ml M. chitwoodi Skade terskel : 10 individer/100 m

33 Temperatur M. hapla overleve 220 dager i 5 o C men er ikke ineffektive, kan oppformere seg ved 9 o C jord temperatur. M. chiwoodi overleve 300 dager i 5 o C og er ineffektive, kan oppformere seg ved 5 o C jord temperatur. M. fallax overleve 300 dager i 5 o C og er ineffektive kan oppformere seg ved 5 o C jord temperatur.

34

35 Pratylenchus penetrans Mobile i alle stadier kan ha 2-3 generasjoner Kort levetid Trives på Lett jord Skade terskel fra 100 individer/100 ml. Dyrking av Tagetes patula effektive for rotsår nematoder Pratylenchus penetrans. Tagetes patula trenger minst 3 mnd. Man kan så etter første høsting (juni/juli?) Det er anbefalt 3-4 kg frø og N15 kg/da

36 Pin nematodes Paratylenchus bukowinensis Pin nematoder skade gulrøtter, fennikel, knollselleri og kål vekster (inkludert kinakål) Vekstskifte Løk og vår hvete kan redusere populasjonen av pin nematoder

37 Stuntnematoden Tylenchorhynchus sp. Vekstskifte korn rug, havre (Hvete kan oppformere) T. brassicae Vekstskifte Potet, tomat Vekster /Skade terskel Sandjord Leirjord Preplant: Nematoder pr 100 ml/jord Kålvekster Agurk vann melon Tomat Hvete Potet Mais 500 1,

38 Konklusjoner Det har ikke vært noen rutine for nematodeundersøkelser for grønnsaksprodusenter. Det er derfor mulig at nematoder forårsaker større skader i grønnsaker enn det vi i dag er klar over. Skader av nematoder i grønnsaker er blitt rapportert for forskjellige vekster. Rotsårnematoder, Stuntnematoder og kålcystenematoder er kjente nematoder som skader og gir tap av økonomisk betydning, men i Norge er disse nematodene lite undersøkt. Pin-nematoder har blitt registrert i Norge i forbindelse med skader i gulrot og rotselleri. Flere undersøkelser er nødvendig for å få klarlagt bl.a. nematode sykdomsfremkallende evne i grønnsakvekster. For å bekjempe nematoder er det ingen effektive midler, og heller ingen kjemisk bekjempelse som i dag er godkjent for å redusere skadene når angrepet allerede er til stede, dvs. at forebyggende tiltak for å holde nematodepopulasjonen på et lavt nivå vil være avgjørende for en effektiv bekjempelse. Derfor er kunnskap om nematodeforekomst og skade virkninger på grønnsaker viktig for å kunne opprettholde avlingene på et stabilt nivå.

39 Takk for oppmerksomheten!

Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker

Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Ås Seksjon Skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no Nøtterøy 16.08.2012 Nematoder Nematoder er en gruppe

Detaljer

Planteparasittære Nematoder

Planteparasittære Nematoder Planteparasittære Nematoder Levevis og skadelighet 16.01.2013 Christer Magnusson Bioforsk Gammel, enkel og funksjonell Munn Svelg Tarm NH 4 + Kjønnskjertel Nervring Ekskresjonspor Vulva Endetarm Nykommer

Detaljer

Risiko for smitte ved kompostering av løkavfall

Risiko for smitte ved kompostering av løkavfall Risiko for smitte ved kompostering av løkavfall Berit Nordskog, Gardermoen 17.januar 2016 Risikoer ved kompostering Temperaturtolerante og farlige skadegjørere Klumprot Karanteneorganismer Løkhvitråte

Detaljer

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.

Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning

Detaljer

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk

Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke

Detaljer

FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars

FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars Kort info om: Nematoder hvordan håndteres de i løkdyrkinga? Av Lars-Arne Høgetveit, NLR Viken Nematoder / Rundormer Nematoder er kun en betegnelsen på en

Detaljer

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv

Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.

Detaljer

BIOFORSK RAPPORT. Potetproduksjon i Trøndelag. Rapport 2006 (Foreløpig)

BIOFORSK RAPPORT. Potetproduksjon i Trøndelag. Rapport 2006 (Foreløpig) BIOFORSK RAPPORT Potetproduksjon i Trøndelag Rapport 2006 (Foreløpig) Foto Lasse Weiseth. PCN-feltet i Stjørdal sommeren 2006. 2 Innhold 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Målsetninger 4 4. Gjennomførelse

Detaljer

Nematoder på frukttrær En pilotstudie, og noen tiltak

Nematoder på frukttrær En pilotstudie, og noen tiltak Nematoder på frukttrær En pilotstudie, og noen tiltak Christer Magnusson og Bonsak Hammeraas, Planteforsk Plantevernet E-post: christer.magnusson@planteforsk.no, bonsak.hammeraas@planteforsk.no Sammendrag

Detaljer

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap

Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 2.Desember. 2010 Spredning av PCN Globodera rostochiensis

Detaljer

Korncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management

Korncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management Korncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management Ricardo Holgado, Planteforsk Plantevernet E-post: ricardo.holgado@planteforsk.no

Detaljer

Gropflekk - hvorfor i 2006?

Gropflekk - hvorfor i 2006? Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene

Detaljer

Rødråte et problem i 2009

Rødråte et problem i 2009 Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan

Detaljer

Propamokarb Løselig konsentrat

Propamokarb Løselig konsentrat 1 liter Systemisk middel mot algesopper ved oppal av kålvekster, oppal og dyrking av prydplanter, agurk, melon, tomat og paprika i veksthus, mot salatbladskimmel (Bremia) i veksthus og på friland, samt

Detaljer

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver

Hva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver Hva er PCN, og hvordan unngå spredning Nasjonalt Potetseminar på Hamar 24.-25. jan. 2011 Tor Anton Guren Rådgiver Disposisjon KJENNSKAP TIL PCN Biologi og livssyklus Forskjell på gul og hvit PCN Resistensbrytende

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Kløvertretthet et problem i økologisk engdyrking?

Kløvertretthet et problem i økologisk engdyrking? Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 89 2013 Kløvertretthet et problem i økologisk engdyrking? Grete Lene Serikstad, Anne de Boer og Christer Magnusson Bioforsk Økologisk Hovedkontor/Head office

Detaljer

Nålnematoder i jordbær

Nålnematoder i jordbær 550 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) Nålnematoder i jordbær Christer Magnusson, Bonsak Hammeraas / christer.magnusson@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Nålnematoden

Detaljer

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadegjørere i økologisk korndyrking Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadedyr Fritflue Bladminerflue Havrebladlus Kornbladlus Nematoder Trips, snegler, kornbladbille Sykdommer

Detaljer

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016

Plantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016 Soppsprøyting i løk Plantenytt i grønnsaker nr. 13-2016, 07. juli 2016 Se siste plantenytt (nr. 12) Det meldes fra VIPS at det er høy risiko for løkbladskimmel nå. Soppsprøyting i gulrot Gulrota som skal

Detaljer

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving

Sennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sennep som mellomvekst mot nematodar Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Prosjekttittel: Dyrking av sennepsplante som tiltak mot PCN for å forbetre regional potetproduksjon Prosjekteigar: Norsk

Detaljer

Rotgallnematoder en potensiell trussel for norsk potetproduksjon

Rotgallnematoder en potensiell trussel for norsk potetproduksjon 348 R. Holgado et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Rotgallnematoder en potensiell trussel for norsk potetproduksjon Ricardo Holgado / ricardo.holgado@planteforsk.no Bonsak Hammeraas / bonsak.hammeraas@planteforsk.no

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

Grete Lene Serikstad, NORSØK, Christer Magnusson & Anne de Boer, NIBIO

Grete Lene Serikstad, NORSØK, Christer Magnusson & Anne de Boer, NIBIO www.norsok.no Kløvertretthet Hvordan hindre avlingstap NORSØK FAGINFO NR 3 2017 Norsk senter for økologisk landbruk Grete Lene Serikstad, NORSØK, Christer Magnusson & Anne de Boer, NIBIO grete.lene.serikstad@norsok.no

Detaljer

75 WG. Batchnr./ Produksjonsdato: Se emballasjen. Holdbarhet: Minimum 2 år. = Reg. varemerke for BASF 81093747 NO 1054

75 WG. Batchnr./ Produksjonsdato: Se emballasjen. Holdbarhet: Minimum 2 år. = Reg. varemerke for BASF 81093747 NO 1054 Rovral Iprodion - Vanndispergerbart granulat 75 WG Sammensetning: Iprodion... 750 g/kg Fyllstoff... 250 g/kg ADVARSEL Gir alvorlig øyeirritasjon. Mistenkes for å kunne forårsake kreft. Mistenkes for å

Detaljer

Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp.

Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. 82 Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. RICARDO HOLGADO 1, STIG ANDERSSON 2 & CHRISTER MAGNUSSON 1 1 Bioforsk Plantehelse, 2 Sveriges lantbruksuniversitet, Inst. för växtvetenskap,

Detaljer

Iprodion - Vanndispergerbart granulat

Iprodion - Vanndispergerbart granulat Iprodion - Vanndispergerbart granulat Mot soppsykdommer i Jordbær på friland og i veksthus. Bringebær, solbær, stikkelsbær, rips, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, kinakål, kepaløk, sjalottløk, gulrot,

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010

Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)

Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN) Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit 1. Formål Retningslinjen skal sikre enhetlig forvaltning når det påvises. 2. Virkeområde Forvaltningspraksisen omfatter foreløpig produksjon

Detaljer

Korncystenematoder (Heterodera spp.) i Vestfold- Erfaringer første prosjektår

Korncystenematoder (Heterodera spp.) i Vestfold- Erfaringer første prosjektår 122 R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 Korncystenematoder (Heterodera spp.) i Vestfold- Erfaringer første prosjektår Cereal cyst nematodes (Heterodera spp.) in Vestfold county

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse

Plantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter

Detaljer

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene

Detaljer

KLØVERTRETTHET I ØKOLOGISK ENG

KLØVERTRETTHET I ØKOLOGISK ENG NORSØK RAPPORT VOL. 2/NR.3/2017 KLØVERTRETTHET I ØKOLOGISK ENG Kartlegging av forekomst av mulige skadegjørere, med vekt på nematoder Grete Lene Serikstad, Christer Magnusson og Anne de Boer Foto: Anne

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fagforum Korn 9 februar 2010 Disposisjon Feltmuggsopp / Fusarium: Skader, symptomer, betydning

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet

Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Nasjonalt potetseminar, Hamar 24.-25. januar 2011 Merete Wiken Dees PhD-student, Bioforsk/UMB Flatskurv kartlegging

Detaljer

Nytt forskningsprosjekt på PCN. Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr 25.

Nytt forskningsprosjekt på PCN. Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr 25. Nytt forskningsprosjekt på PCN Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 25. Januar 2010 PCN opprinnelse Poteten har sin opprinnelse fra Peru og Bolivia,

Detaljer

Bransjestandard PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving / Fagforum Potet

Bransjestandard PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving / Fagforum Potet Bransjestandard PCN Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving / Fagforum Potet Heia, 26/11/2010 Fagforum Potet fått i oppgave å lage: Bransjestandard for PCN Utgangspunkt: Forvaltningspraksis ved påvisning

Detaljer

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag

Detaljer

Nematodeproblem og jordtrøtthet i frukt

Nematodeproblem og jordtrøtthet i frukt Nematodeproblem og jordtrøtthet i frukt Bonsak Hammeraas, Planteforsk Plantevernet E-post: bonsak.hammeraas@planteforsk.no Sammendrag Nematoder er en av flere faktorer under benevnelsen jordtrøtthet. I

Detaljer

Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2014

Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2014 Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2014 Formell veileder for masteroppgavene vil være Richard Meadow (entomologi) eller Christer Magnusson (nematologi). Andre forskere ved Bioforsk Plantehelse

Detaljer

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11

Detaljer

Høstemelding #9 2015

Høstemelding #9 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Ugras og plantesykdommer på golfbanen Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i

Detaljer

Dysterjordet andelslandbruk Virksomhetsplan 2016

Dysterjordet andelslandbruk Virksomhetsplan 2016 Dysterjordet andelslandbruk Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplanen er et levende dokument som revideres årlig. Den kan ses på som et supplement til vedtektene, som samler og utdyper enkelte temaer etter

Detaljer

Rapport - Regionalt prosjekt OAØ 2013 Tilsyn med import av planteskolevarer

Rapport - Regionalt prosjekt OAØ 2013 Tilsyn med import av planteskolevarer Rapport - Regionalt prosjekt OAØ 203 Tilsyn med import av planteskolevarer Innholdsfortegnelse Kapittel : Kapittel 2: Kapittel 3: Kapitel 4: Kapitel 5: Kapitel 6 Kapitel 7 Kapitel 8 Vedlegg Sammendrag

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Høstemelding #9 2015

Høstemelding #9 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum

Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

Ny forvaltningspraksis for PCN

Ny forvaltningspraksis for PCN Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt

Detaljer

DowAgroSciences ARIANE * S

DowAgroSciences ARIANE * S FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, og heldekkende arbeidstøy ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av sprytetåke, skal halvmaske

Detaljer

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012

Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet

Detaljer

Nasjonal bransjestandard for PCN

Nasjonal bransjestandard for PCN Nasjonal bransjestandard for PCN Nasjonal bransjestandard er utarbeidet på vegne av den norske potetbransjen, med utgangspunkt i Mattilsynets gjeldende retningslinje med Forvaltningspraksis ved påvisning

Detaljer

Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990)

Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990) Brunskogsnegl Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990) Stor plage fra tidlig 1990 til i dag. Veletablert i store deler av landet,

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00

Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS

Detaljer

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter

Detaljer

Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon. 1

Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon.  1 Suksesser med IPV i veksthuskulturer Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse Workshop om IPM, 1. november, 2011 Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon www.veksthusringen.no

Detaljer

Utkast til forskrift om endring i forskrift om såvarer

Utkast til forskrift om endring i forskrift om såvarer Utkast til forskrift om endring i forskrift om såvarer Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet xx. xxx. 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Oppal av småplanter til skolehagen

Oppal av småplanter til skolehagen Oppal av småplanter til skolehagen Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk kirsty.mckinnon@norsok.no Noen vekster krever en lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland.

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Medlemsskriv. Nr 2. 14. juni - 2011 INNHOLD: Faglig utveksling i bønneåkeren!

Medlemsskriv. Nr 2. 14. juni - 2011 INNHOLD: Faglig utveksling i bønneåkeren! Medlemsskriv Nr 2. 14. juni - 2011 INNHOLD: ARRANGEMENT... 3 INFO FRA DAGLIG LEDER... 4 JORDBRUKSVEKSTER... 6 GRØNNSAKER... 10 FRUKT OG BÆR... 14 VEKSTHUS... 18 DITT MOBILNUMMER, E-POSTADRESSE OG POSTADRESSE...

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

Gjødslingskonsepter i hvete

Gjødslingskonsepter i hvete Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012

Detaljer

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning:

Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning: Focus Ultra Sykloksydim emulsjon Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning: Sykloksydim 100 g/i Tunge aromatiske hydrokarboner 450 g/i

Detaljer

Analyser til Grønnsaksproduksjon NLR Kursuka

Analyser til Grønnsaksproduksjon NLR Kursuka Analyser til Grønnsaksproduksjon NLR Kursuka 09.11.2015 Thorgeir Næss Eurofins Agro Testing Norway AS www.eurofins.com Fakta om Eurofins Eurofins Scientific er representert i 38 land 200 laboratorier ca

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall

Detaljer

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Kontroll av skadedyr i grønnsaker. Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Kontroll av skadedyr i grønnsaker Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Viktige prinsipper! Kunnskap om skadedyra sin livs-strategi Forebyggende tiltak Legg på insektnett/fiberduk til rett tid Insektnett/fiberduk

Detaljer

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere

- ledende rådgivningstjeneste for gartnere - ledende rådgivningstjeneste for gartnere NLR Veksthus driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter. Vi har kompetanse

Detaljer

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-

Detaljer

Nettoinnhold: 1 L L162701 NORW/12P PPE 356714

Nettoinnhold: 1 L L162701 NORW/12P PPE 356714 L162701 NORW/12P PPE 356714 Penkonazol emulsjon Mot meldugg og skurv, bladflekksopper m.fl. i eple, pære, jordbær og kinakål på friland samt prydplanter i veksthus og på friland. Topas har en viss tilleggsvirkning

Detaljer

Dyrking av sennepsplante som tiltak mot potetcystenematode (PCN) for å forbetre regional potetproduksjon

Dyrking av sennepsplante som tiltak mot potetcystenematode (PCN) for å forbetre regional potetproduksjon Prosjektbeskrivelse - regional kvalifiseringsstøtte Dyrking av sennepsplante som tiltak mot potetcystenematode (PCN) for å forbetre regional potetproduksjon 1 Innleiing 1.1 Potetcystenematode er ein skadegjerar

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter

Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Veksthusringen driver landsdekkende spesialisert rådgivning for deg som produserer potteplanter, snittblomster, veksthusgrønnsaker eller krydderurter Hvordan vi jobber for medlemmene våre: Rådgiving Vi

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord. Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011

Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord. Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011 Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler) Jordpakking Mat Fiber

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer