Tiltak mot planteparasittære nematoder med vekt på rotgallnematoden Meloidogyne hapla, rotsårnematoden Pratylenchus penetrans og stuntnematoden
|
|
- Mathias Henriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tiltak mot planteparasittære nematoder med vekt på rotgallnematoden Meloidogyne hapla, rotsårnematoden Pratylenchus penetrans og stuntnematoden Tylenchorhynchus sp. Ricardo Holgado, Bioforsk Plantehelse Gjennestad videregående skole Onsdag 16. januar 2013
2 Nematoder i grønnsaker Grønnsaksproduksjon på friland i Norge er ofte basert på intensive dyrkingsmetoder. Man kan ha flere plantinger på samme areal per sesong, og det er ikke alltid mulig å gjennomføre romslige vekstskifter. Problemer som oppstår er som regel forårsaket av skadedyr og sopp, eller av manglende vann og næringstilførsel. Dette lar seg i de fleste tilfeller lett korrigere. Noen ganger opplever man imidlertid vekststagnasjon og misvekst uten at man har noen konkrete årsaker. Tilførsel av gjødsel og vann har liten eller ingen effekt, og man finner heller ikke umiddelbare årsaker som kan relateres til sykdom eller insekter. Ved nærmere undersøkelser har det vist seg at nematoder som angriper og skader røttene på plantene er årsaken til problemene.
3 Nematode Forekomst Grønnsaker friland Grønnsaker i vesthus Heterodera (Cyst nematodes) x - H. crucifera Globodera (Cyst nematodes): G. rostochiensis, - G. pallida. Meloidogyne (Root-knot nematodes): x M. hapla, M. Naasi M. chitwoodi og M. fallax (*) x M. arenaria, M. incognita, M. javanica, M.hapla (**) Ditylenchus (Stem and bulb nematode) x D. destructor, D. dipsaci - Pratylenchus (Lesion nematodes) x P. penetrans, P. neglectus, P. fallax, P. crenatus, x P. penetrans Radopholus (Burrowing nematodes) - x R. similis? Tylenchorhynchus x - Pin-nematoner Paratylenchus x - Helicotylenchus x (Spiral nematodes) Criconemella x - (Ring nematodes) iphinema, (Daggernematodes) x - Longidorus, (needlenematodes) x - Trichodorus & Paratrichodorus, (stubby root nematodes) (*)ikke funnet i Norge x - (**) utryddet fra Norge
4 Antall prøver pr. kultur Cyster Cyste juveniler Stuntnematoder Tylenchorhynchus Rotsårnematoder Pratylenchus Pin-nematoner Paratylenchus Spiralnematoder Resultater fra prosjektet Planteparasittære nematoder i grønnsakskulturer- de skjulte skadegjørerne. Grønnsak Antall felt med funn av planteparasittære nematoder Blomkål Brokkoli Isberg salat Kinakål Stangselleri Brakk/Pløyd/fres Totalt (%) 37 (100) 25 (67,5) 12 (32,4) 27 (72,9) 20 (54,0) 11 (29,7) 3 (8,1)
5 Viktige punkter for nematodekontroll Nematoder er mikroskopiske og gjennomsiktige. Symptomer på nematodeinfeksjoner er ofte utydelige og kan lett forveksles med næringsproblemer/ ugunstig ph. Planteparasittære nematoder lever på eller inni planter og ernærer seg av disse, og Planteparasittære nematoder er helt avhengige av en vertsplante for å kunne gjennomføre livssyklus, og den er derfor en obligat planteparasitt. Selv om hundrevis av forskjellige typer nematoder kan infisere planter, er det mindre enn et dusin som er økonomisk viktig.
6 Symptombilde og skadeomfang Symptomene er meget variert, men felles er det at plantene vanligvis viser seg som kortvokste med ujevn vekst. Underjordiske symptomer på røttene er sterk forgreining, med galler eller sår på rotspisser. De overjordiske symptomer som oppstår som en følge av rotskadene er u- spesifikke, og de kan vise seg som svak vekst, bladene blir klorotisk gule, og vil senere vise nekroser eller andre bladmisfarginger og visnesymptomer. Symptomene kan ofte forveksles med næringsmangel og ugunstig ph. Ved varme perioder forsterkes skadene på grunn av redusert rotsystem, og begrenset opptak av vann. Skadeomfang varierer og er avhengig av nematode slekt/art, antall individer per gram jord og plante-vert. Nematodeangrep har effekt på plantenes blomstring /avling, og kan forkorte vekstens levetid. Nematodene kan også ha interaksjon med andre organismer som sopp, bakterier og virus, noe som kan forverre skaden. For å bekrefte nematodeangrep må jord/planteprøver analyseres.
7 Bilder: B. Hammeraas
8 Rotgallnematoder Kilde for Bilde: Nema Pix
9 Kilde for Bilde: Nema Pix
10 Bilde: B. Hammeraas
11 Spredning Nematoder er ute av stand til å spre seg over store avstander ved egen hjelp. Det er antatt at de kan ha en egenspredning på om lag en meter per år. Spredning foregår i hovedsak med infisert plantemateriale og transport av jord. Spredning kan også forekomme med vind eller ved overflateavrenning. Spredningen av planteparasittære nematoder over større avstander skyldes sannsynligvis menneskelig aktivitet. Ved felles bruk av maskiner, forflytning av planter eller jord kan smitte lett overføres. Ettersom det har blitt vanligere og mer økonomisk at et område spesialiserer seg på en bestemt kultur, blir også vekstskiftene mindre variert. Problemene med nematoder vil derfor sannsynligvis øke fordi tilgangen på vertsplanter opprettholdes år etter år.
12 Kilde for Bilde: Nema Pix
13 Hovedmomenter for effektiv bekjempelse av nematoder Hovedmomentene er : (1) Nøyaktig diagnose, og (2) Riktig valg av den mest effektive kontrollmetoden. Jordanalyser for nematoder er nødvendig for nøyaktig diagnose. Bekjempelsesstrategier må vanligvis rettes mot bestemte nematodearter. Bekjempelse av nematoder må ha som mål å redusere nematodepopulasjonen sånn at den holder seg under den økonomiske skadeterskelen. Generelt høyere nematodebestand for planting, kan gi lavere avlinger
14 Jordprøvetaking er viktig for valg av den mest effektive kontrollmetoden Riktig prøvetaking er nødvendig for å oppnå et pålitelig og nøyaktig estimat av nematodeantall. Prøvetaking før planting ("pre plant") er en relativt nøyaktig prosedyre for å forutsi potensiell nematodeskade. Nematoder forekommer primært i cm av jordsmonnet. I både store felt og små plantingsfelt bør det tas prøver på en systematisk måte, (sikksakk mønster). Prøvetakingen bør bestå av minst punkter innen et prøvefelt og en prøve bør dekke minimum 1/4-hektar. Nøyaktig nematodediagnose gjennom en jord-og / eller planteprøveanalyse er nøkkelen til å utvikle et vellykket bekjempelsesprogram.
15 Håndtering av nematodeprøven Jordprøven skal være forsiktig blandet før uttak av en prøvedel på ca. 1/2 liter. Plasser prøvedelen i en plastpose som forsegles for å forhindre tap av fuktighet. Prøven må behandles skånsomt og unna sollys, fortrinnsvis kjølig Merk prøven med navn, adresse, navn på plante/ugress, og dato. Prøven sendes til Bioforsk Planteklinikken i en pappeske.
16 Bekjempelse av nematoder Strategier og taktikker Strategi og taktikk har blitt brukt om hverandre i noen tilfeller i nematologi. Strategi er en samlet plan for patogen (eller nematode) kontroll, og taktikk er de spesifikke verktøy eller våpen som brukes for å utføre planene. Generelle strategier for å håndtere nematoder inkluderer: 1. Eksklusjon (karantene). 2. Reduksjon av initial populasjon (inokulum). 3. Undertrykking av nematode reproduksjon. 4. Begrensning av skader på gjeldende vekst. Det er ingen effektive midler for å redusere skadene når angrepet allerede er til stede. Forebyggende tiltak som hygiene, rent utstyr, friskt plantemateriale, for å holde nematodepopulasjonen på et lavt nivå er avgjørende for en effektiv bekjempelse.
17 Strategi Taktikk 1. Eksklusjon Karantene Hindre, eller redusere introduksjon etablering og spredning 2. Reduksjon av initial populasjon Hygiene Rent utstyr Kjemisk «Nematicider» (ikke godkjent i Norge) Bruk a sertifisert plantemateriale Kulturtiltak Brakking Vekstskifte Resistente sorter (Vertikal) Fangstplanter Nematicide planter (Tagetes) Naturmidler (alginater, neem) Ugresskontroll Fysisk bekjempelse Mekanisk stress Uttørking Varme Mangel på surstoff Biologisk bekjempelse Predasjon, parasittisme, konkurranse, antibiosis Inkorporasjon av organiskmateriale 3. Undertrykking av nematode Kjemisk «Nematicider» (ikke godkjent i reproduksjon. Norge) Resistente sorter (Horisontal kvantitativ) Inkorporasjon av organiskmateriale 4. Begrensning av skader på gjeldende Tolerante sorter vekst. Kombinasjon av 1, 2 og 3
18 Kjemisk/ Nematicider Kjemiske midler nematicider er veldig giftige, og bruk av disse har forårsaket forurensinger av grunnvannet i flere europeiske land, og i dag er bruk av nematicider begrenset. Det finnes ingen godkjente nematicider for bruk i Norge.
19 Bekjemping av nematoder i stiklingsplass /senger Planter stiklinger/ små planter for transplantere bør dyrkes med nematode-fri jord eller rene vekstmedier, plante/beholdere/ kontainere holdes uten kontakt med bakken. kontrollere ugresset. Plantene som skal ikke benyttes til videre dyrking må trekkes opp eller avlives for å stoppe formering av nematoder i røttene. Kontroller røttene for nematodesymptomer for eksempel galler før transplantasjonen av dem. Infiserte planterøtter bør brennes eller ødelegges og ikke komposteres. Roter mottakelige planter med resistente eller immune planter.
20 Kunnskap i nematoder spredning/disseminerings og overlevelses evner er viktig Nematoder Overlevelse uten vertsplanter Anguina tritici 28 years in wheat seed a room temperature Aphelenchoides besseyi 1-3 years in dry rice seed Criconemoides xenoplax 2 years in flooded soil Dytilenchus angustus 4 months in flooded soil D. dipsaci years in dry seed Globodera rostochiensis years in infested soil G. Pallida years in infested soil Heterodera glycines 7 years in infested soil Meloidogyne spp months in infested soil M. graminicola 5 months in flooded soil Pratylenchus coffeae 4 months in bare soil Radopholus similis 6 months in bare soil Rotylenchulus reniformis 2 years in bare soil, 18 months in dry soil iphinema americanum 49 weeks in soil at 10 o c
21 Nematoder og vekster
22
23 Bekjempelse av rotgallnematoden Karantene Hindre, eller redusere introduksjon etablering og spredning Bekjempelse av rotgallnematoden i veksthus Undersøkelsen som ble gjennomført i 70-årene viste at nesten halvparten av Norske rosegartnerier som hadde jord som voksemedium hadde rotgallnematode. Jorddamping har vært vanlig praksis for å bekjempe rotgallnematoder i norske veksthus. I dag er ikke rotgallnematoder et problem i veksthus hvor det benyttes nye voksemedium, god hygiene, og rent plantemateriale.
24 Kjent utbredelse av rotgallnematoder i Norge Kristiansund M. hapla M. ardenensis M. naasi Sola Vestfold Tjøme, Arendal Grimstad
25 Rotgallnematoder i Norge M. hapla Gulrot, kepaløk, isbergsalat, nepe, rødkløver, kvitkløver, burot, meldestokk, åkersvineblom, løvetann, gjætartaske, hønsegras, tunnbalderbrå, tistel, åkerstemorsblom, linbendel, smånesle, svartsøtvier, vengsøtvier. M. ardenensis Marikåpe, hestehov M. Naasi Meldestokk, gjætartaske
26 Documented host plants in Norwegian fields Carrot (Daucus caróta) Onion (Állium cepa) Leek (Állium porrum) Lettuce (Latúca satíva) Rose (Rosa canina) Clematis (Clematis vitálba) Red clover (Trifólium praténse) White clover (Trifólium repens) Mugwort (Artemísia vulgáris) Fat-hen (Chenopódium album) Grounsel (Senécio vulgáris) Dandelion (Taráxacum cordátum) Shepherd s purse (Capsélla bursa-pastóris) Sow thistle (Sonchus oleráceus) Chickweed (Stellária média) Redshank (Polýgonum persicária) Pineappleweed (Lepidotheca suaveolens) Scentless Chamomile (Matricária perforáta) Timothy-grass (Phleum praténse) Wheat (Triticum vulgare) Ryegrass (Lólium perénne) Annual bluegrass (Poa ánnua) Thistle (Cárduus) Field pansy (Víola arvénsis) Corn spurrey (Spérgula arvénsis) Annual nettle (Urtíca urens) Black nightshade (Solánum nigrum) Hairy nightshade (Solánum lúteum) Lady s mantle (Alchemílla acutilóba) Coltsfoot (Tussilágo fárfara) M. hapla M. ardenensis M. naasi
27 Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Forskrift av 1. Desember 2000 Vedlegg 1 Planteskadegjørere som er forbudt å introdusere og spre i Norge Globodera pallida G. rostochiensis Meloidogyne chitwoodii M. fallax Nacobbus aberrans iphinema americanum. Californicum
28 Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Forskrift av 1. Desember 2000 Med lov av 23 juni 2000 nr. 53 om plantehelse. Vedlegg 2 Planteskadegjørere som er forbudt å introdusere og spre i Norge dersom de forekommer på visse planter og andre smittebærende emner Bursaphelenchus xylophilus Dytilenchus destructor D. Dipsaci Radopholus similis
29 Retningslinjer for Sertifisert produksjon av hagebruksvekster Fastsatt med hjemmel i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere av Frukttrær - Generelle krav iphinema diversicaudatum, Longidorus spp., Pratylenchus penetrans, P. Vulnus. Områder hvor disse nematoder påvises, kan ikke benyttes til sertifisert planteproduksjon Jordbær- Generelle krav iphinema diversicaudatum (5), Longidorus elongatus (5), Pratylenchus penetrans, P. Vulnus (25) per 250 cm 3 jord. Bjørnebær, Bringebær, Solbær, rips og stikkelsbær - Generelle krav iphinema diversicaudatum, Longidorus elongatus, Pratylenchus penetrans, P. Vulnus. Områder hvor disse nematoder påvises, kan ikke benyttes til sertifisert planteproduksjon
30 Vedlegg II og Vedlegg III Planteskadegjørere som ikke skal forekomme på kjerne-, elite-og sertifisert planter I tillegg til planteskadegjørere nevnt i dette vedlegget, skal plantene også være fri for planteskadegjørere nevnt i vedlegg 1 og 2 i Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Vedlegg II Aphelenchoides spp. Dytilenchus destructor Meloidogyne spp. Vedlegg III Krav til kjerneplanter Aphelenchoides spp. Dytilenchus destructor D. dipsaci Meloidogyne spp.
31 Kontroll- og produksjonsregler for klassifiserte småplanter av tomat og agurk Krav for Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere skal være oppfylt. Forøvrig skal det ikke være påvist angrep (0,0%) av følgende skadegjørere. Meloidogyne spp
32 Meloidogyne hapla Vekstskifte Korn 2 år havre eller rug Grass Maiz Ugress kontroll Ungå kløver /belgveskter M. hapla Skade terskel : 100 individer/100 ml M. chitwoodi Skade terskel : 10 individer/100 m
33 Temperatur M. hapla overleve 220 dager i 5 o C men er ikke ineffektive, kan oppformere seg ved 9 o C jord temperatur. M. chiwoodi overleve 300 dager i 5 o C og er ineffektive, kan oppformere seg ved 5 o C jord temperatur. M. fallax overleve 300 dager i 5 o C og er ineffektive kan oppformere seg ved 5 o C jord temperatur.
34
35 Pratylenchus penetrans Mobile i alle stadier kan ha 2-3 generasjoner Kort levetid Trives på Lett jord Skade terskel fra 100 individer/100 ml. Dyrking av Tagetes patula effektive for rotsår nematoder Pratylenchus penetrans. Tagetes patula trenger minst 3 mnd. Man kan så etter første høsting (juni/juli?) Det er anbefalt 3-4 kg frø og N15 kg/da
36 Pin nematodes Paratylenchus bukowinensis Pin nematoder skade gulrøtter, fennikel, knollselleri og kål vekster (inkludert kinakål) Vekstskifte Løk og vår hvete kan redusere populasjonen av pin nematoder
37 Stuntnematoden Tylenchorhynchus sp. Vekstskifte korn rug, havre (Hvete kan oppformere) T. brassicae Vekstskifte Potet, tomat Vekster /Skade terskel Sandjord Leirjord Preplant: Nematoder pr 100 ml/jord Kålvekster Agurk vann melon Tomat Hvete Potet Mais 500 1,
38 Konklusjoner Det har ikke vært noen rutine for nematodeundersøkelser for grønnsaksprodusenter. Det er derfor mulig at nematoder forårsaker større skader i grønnsaker enn det vi i dag er klar over. Skader av nematoder i grønnsaker er blitt rapportert for forskjellige vekster. Rotsårnematoder, Stuntnematoder og kålcystenematoder er kjente nematoder som skader og gir tap av økonomisk betydning, men i Norge er disse nematodene lite undersøkt. Pin-nematoder har blitt registrert i Norge i forbindelse med skader i gulrot og rotselleri. Flere undersøkelser er nødvendig for å få klarlagt bl.a. nematode sykdomsfremkallende evne i grønnsakvekster. For å bekjempe nematoder er det ingen effektive midler, og heller ingen kjemisk bekjempelse som i dag er godkjent for å redusere skadene når angrepet allerede er til stede, dvs. at forebyggende tiltak for å holde nematodepopulasjonen på et lavt nivå vil være avgjørende for en effektiv bekjempelse. Derfor er kunnskap om nematodeforekomst og skade virkninger på grønnsaker viktig for å kunne opprettholde avlingene på et stabilt nivå.
39 Takk for oppmerksomheten!
Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker
Orientering om aktuelle planteparasittære nematoder i grønnsaker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Ås Seksjon Skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no Nøtterøy 16.08.2012 Nematoder Nematoder er en gruppe
DetaljerPlanteparasittære Nematoder
Planteparasittære Nematoder Levevis og skadelighet 16.01.2013 Christer Magnusson Bioforsk Gammel, enkel og funksjonell Munn Svelg Tarm NH 4 + Kjønnskjertel Nervring Ekskresjonspor Vulva Endetarm Nykommer
DetaljerRisiko for smitte ved kompostering av løkavfall
Risiko for smitte ved kompostering av løkavfall Berit Nordskog, Gardermoen 17.januar 2016 Risikoer ved kompostering Temperaturtolerante og farlige skadegjørere Klumprot Karanteneorganismer Løkhvitråte
DetaljerNIBIO POP. Uttak av jordprøver for analyse av nematoder i korn
VOL. 5 - NO. 28-2019 Bilde 1. Utstyr for prøvetaking (Foto. M. S. Vennatrø, NIBIO). Uttak av jordprøver for analyse av nematoder i korn Hva er planteparasittære nematoder Nematoder er svært små rundormer
DetaljerBekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge.
Bekjempelse av Potetcystenematoder (PCN) over 50 år i Norge. Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse seksjon Virus, Bakterier og Nematoder Potet ål = Potetcystenematode (PCN) Påvisning
DetaljerPROSJEKTET «FRITTNEMA» KARTLEGGING AV FRITTLEVENDE NEMATODER I POTET, GRØNNSAKER, JORDBÆR OG KORN
PROSJEKTET «FRITTNEMA» KARTLEGGING AV FRITTLEVENDE NEMATODER I POTET, GRØNNSAKER, JORDBÆR OG KORN Ricardo Holgado NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi 18.01.2018 OVERSIKT Nematode generelt Plante parasittære
DetaljerPratylenchus og Meloidogyne i økologisk
Pratylenchus og Meloidogyne i økologisk dyrkning, tankevekkende utfordringer Thomas Holz, Foregangsfylke prosjektet økologisk grønnsaksproduksjon i Vestfold g p j rådgiver i NLR Østafjells Vestfold - Foregangsfylke
DetaljerFAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars
FAGMØTE PÅ LØK, Gjennestad gartnerskole 7. mars Kort info om: Nematoder hvordan håndteres de i løkdyrkinga? Av Lars-Arne Høgetveit, NLR Viken Nematoder / Rundormer Nematoder er kun en betegnelsen på en
DetaljerPotetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv
Potetcystenematode (PCN) Globodera spp.i et internasjonalt perspektiv Ricardo Holgado & Christer Magnusson Bioforsk Plantehelse Ås. ricardo.holgado@bioforsk.no Potetcystenematodene (PCN) Globodera spp.
DetaljerBIOFORSK RAPPORT. Potetproduksjon i Trøndelag. Rapport 2006 (Foreløpig)
BIOFORSK RAPPORT Potetproduksjon i Trøndelag Rapport 2006 (Foreløpig) Foto Lasse Weiseth. PCN-feltet i Stjørdal sommeren 2006. 2 Innhold 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Målsetninger 4 4. Gjennomførelse
DetaljerNematoder på frukttrær En pilotstudie, og noen tiltak
Nematoder på frukttrær En pilotstudie, og noen tiltak Christer Magnusson og Bonsak Hammeraas, Planteforsk Plantevernet E-post: christer.magnusson@planteforsk.no, bonsak.hammeraas@planteforsk.no Sammendrag
DetaljerKartlegging av frittlevende nematoder i potet, grønnsaker, jordbær og korn
Kartlegging av frittlevende nematoder i potet, grønnsaker, jordbær og korn «FRITTNEMA» NIBIO RAPPORT VOL 4 NR. 42 2018 Ricardo Holgado, Christer Magnusson, Irene Rasmussen, Birgit Schaller, Marte Persdatter
DetaljerNytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap
Nytt brukerstyrt prosjekt for PCN for fornyet kunnskap Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 2.Desember. 2010 Spredning av PCN Globodera rostochiensis
DetaljerKorncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management
Korncystenematode, Heterodera filipjevi, forekomst, skade og bekjempelse Cereal cyst nematode Heterodera filipjevi occurrence, damage and management Ricardo Holgado, Planteforsk Plantevernet E-post: ricardo.holgado@planteforsk.no
DetaljerGrunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok
Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse
DetaljerPropamokarb Løselig konsentrat
1 liter Systemisk middel mot algesopper ved oppal av kålvekster, oppal og dyrking av prydplanter, agurk, melon, tomat og paprika i veksthus, mot salatbladskimmel (Bremia) i veksthus og på friland, samt
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerSkadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no
Skadegjørere i økologisk korndyrking Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadedyr Fritflue Bladminerflue Havrebladlus Kornbladlus Nematoder Trips, snegler, kornbladbille Sykdommer
DetaljerBekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen
Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,
DetaljerRødråte et problem i 2009
Rødråte et problem i 2009 Arne Hermansen, Maria-Luz Herrero, Elisa Gauslå og Ragnhild Nærstad Bioforsk Plantehelse Bioforsk-konferansen 2010 Innhold Symptomer Er rødråte noe nytt? Hvilke organsimer kan
DetaljerNålnematoder i jordbær
550 C. Magnusson og B. Hammeraas / Grønn kunnskap 9 (2) Nålnematoder i jordbær Christer Magnusson, Bonsak Hammeraas / christer.magnusson@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Nålnematoden
DetaljerHva er PCN, og hvordan unngå spredning. Nasjonalt Potetseminar på Hamar jan Tor Anton Guren Rådgiver
Hva er PCN, og hvordan unngå spredning Nasjonalt Potetseminar på Hamar 24.-25. jan. 2011 Tor Anton Guren Rådgiver Disposisjon KJENNSKAP TIL PCN Biologi og livssyklus Forskjell på gul og hvit PCN Resistensbrytende
DetaljerKløvertretthet et problem i økologisk engdyrking?
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 89 2013 Kløvertretthet et problem i økologisk engdyrking? Grete Lene Serikstad, Anne de Boer og Christer Magnusson Bioforsk Økologisk Hovedkontor/Head office
DetaljerBEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ
BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette
DetaljerPlantenytt i grønnsaker nr , 07. juli 2016
Soppsprøyting i løk Plantenytt i grønnsaker nr. 13-2016, 07. juli 2016 Se siste plantenytt (nr. 12) Det meldes fra VIPS at det er høy risiko for løkbladskimmel nå. Soppsprøyting i gulrot Gulrota som skal
DetaljerSennep som mellomvekst mot nematodar. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving
Sennep som mellomvekst mot nematodar Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Prosjekttittel: Dyrking av sennepsplante som tiltak mot PCN for å forbetre regional potetproduksjon Prosjekteigar: Norsk
DetaljerIprodion - Vanndispergerbart granulat
Iprodion - Vanndispergerbart granulat Mot soppsykdommer i Jordbær på friland og i veksthus. Bringebær, solbær, stikkelsbær, rips, hodekål, rosenkål, blomkål, brokkoli, kinakål, kepaløk, sjalottløk, gulrot,
Detaljer75 WG. Batchnr./ Produksjonsdato: Se emballasjen. Holdbarhet: Minimum 2 år. = Reg. varemerke for BASF 81093747 NO 1054
Rovral Iprodion - Vanndispergerbart granulat 75 WG Sammensetning: Iprodion... 750 g/kg Fyllstoff... 250 g/kg ADVARSEL Gir alvorlig øyeirritasjon. Mistenkes for å kunne forårsake kreft. Mistenkes for å
DetaljerGrete Lene Serikstad, NORSØK, Christer Magnusson & Anne de Boer, NIBIO
www.norsok.no Kløvertretthet Hvordan hindre avlingstap NORSØK FAGINFO NR 3 2017 Norsk senter for økologisk landbruk Grete Lene Serikstad, NORSØK, Christer Magnusson & Anne de Boer, NIBIO grete.lene.serikstad@norsok.no
DetaljerRotgallnematoder en potensiell trussel for norsk potetproduksjon
348 R. Holgado et al. / Grønn kunnskap 8 (1) Rotgallnematoder en potensiell trussel for norsk potetproduksjon Ricardo Holgado / ricardo.holgado@planteforsk.no Bonsak Hammeraas / bonsak.hammeraas@planteforsk.no
DetaljerVeiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp.
82 Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. RICARDO HOLGADO 1, STIG ANDERSSON 2 & CHRISTER MAGNUSSON 1 1 Bioforsk Plantehelse, 2 Sveriges lantbruksuniversitet, Inst. för växtvetenskap,
DetaljerBekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010
Bekjemping av snegler i korsblomstra vekster - Foss Gård 02.02.2010 Hovedstrategier Forebyggende tiltak, her er det glidende overganger til: Kurrative tiltak v/ Rådgiver v/ ådg ve Lars-Arne Høgetveit,
DetaljerHvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?
Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer
DetaljerAutorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl
Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan
Detaljer«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.
«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no
DetaljerDAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale
DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer
DetaljerNye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET
Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerPrimærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland
JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen
DetaljerSjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk
Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerForutsetninger for god plantevekst
Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum
DetaljerKorncystenematoder (Heterodera spp.) i Vestfold- Erfaringer første prosjektår
122 R. Holgado og J. I. Øverland / Grønn kunnskap 7 (2) 122-138 Korncystenematoder (Heterodera spp.) i Vestfold- Erfaringer første prosjektår Cereal cyst nematodes (Heterodera spp.) in Vestfold county
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerPlantehelse - Varsling i et endret klima. Guro Brodal Bioforsk Plantehelse
Plantehelse - Varsling i et endret klima Guro Brodal Bioforsk Plantehelse LMDs klimakonferanse 2009 Disposisjon Varslingstjenesten VIPS Eks på skadegjørere i VIPS Framtidige utfordringer og muligheter
DetaljerMarkdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal
Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)
DetaljerKjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...
DetaljerRetningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit potetcystenematode (PCN)
Retningslinje Forvaltningspraksis ved påvisning av gul og/eller hvit 1. Formål Retningslinjen skal sikre enhetlig forvaltning når det påvises. 2. Virkeområde Forvaltningspraksisen omfatter foreløpig produksjon
DetaljerUgras og plantesykdommer på golfbanen
Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerKLØVERTRETTHET I ØKOLOGISK ENG
NORSØK RAPPORT VOL. 2/NR.3/2017 KLØVERTRETTHET I ØKOLOGISK ENG Kartlegging av forekomst av mulige skadegjørere, med vekt på nematoder Grete Lene Serikstad, Christer Magnusson og Anne de Boer Foto: Anne
DetaljerStatus Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016
Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor
DetaljerForfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole
SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt
DetaljerFagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember
Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerNytt forskningsprosjekt på PCN. Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr 25.
Nytt forskningsprosjekt på PCN Forsker Ricardo Holgado Bioforsk Plantehelse Seksjon skadedyr ricardo.holgado@bioforsk.no 25. Januar 2010 PCN opprinnelse Poteten har sin opprinnelse fra Peru og Bolivia,
DetaljerFusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard
Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard Fagforum Korn 9 februar 2010 Disposisjon Feltmuggsopp / Fusarium: Skader, symptomer, betydning
DetaljerBioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00
Bioforsk Plantehelse, Høgskolevn. 7, NO-1432 Ås. Tlf. 03 246 / +47 40 60 41 00 SF nr: 463-05 Klima- og forsøksopplysninger Område: Anlegg, sprøyting, gassing, beising Utarbeidet første gang /av 1/1 1999/RS
DetaljerHøstemelding #9 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerHøstemelding #9 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerBrunskogsnegl. Arion vulgaris. Opprinnelse, bekjempelse og tiltak
Brunskogsnegl Arion vulgaris Opprinnelse, bekjempelse og tiltak Brunskogsnegl (Arion vulgaris) Brunskogsnegl er en innført og uønsket art som er vurdert med svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerFlatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet
Flatskurv (Streptomyces spp.) kartlegging og identifisering: - resultater fra skurvprosjektet Nasjonalt potetseminar, Hamar 24.-25. januar 2011 Merete Wiken Dees PhD-student, Bioforsk/UMB Flatskurv kartlegging
DetaljerDyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum
Dyrkingsveiledning for Pelargonium x Hortorum «Hagepelargonium kalles også Pelargonium Zonale» Jord Bruk vanlig god gjødsla torv. ph 5,5-6. Potting Hus/bord må være klargjort, slik at plantene kan bli
DetaljerDysterjordet andelslandbruk Virksomhetsplan 2016
Dysterjordet andelslandbruk Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplanen er et levende dokument som revideres årlig. Den kan ses på som et supplement til vedtektene, som samler og utdyper enkelte temaer etter
DetaljerBransjestandard PCN. Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving / Fagforum Potet
Bransjestandard PCN Borghild Glorvigen Norsk Landbruksrådgiving / Fagforum Potet Heia, 26/11/2010 Fagforum Potet fått i oppgave å lage: Bransjestandard for PCN Utgangspunkt: Forvaltningspraksis ved påvisning
DetaljerFagmøte potet Landvik 16. Februar 2012
Fagmøte potet Landvik 16. Februar 2012 v/ Sigbjørn Leidal, Jan Karstein Henriksen, Tommy Christiansen, Erling Stubhaug, Asbjørn Moen og Alf Einar Bjørnstad (Norgro) Program fagmøte, 10-12.30 Tidligpotet
DetaljerDowAgroSciences ARIANE * S
FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, og heldekkende arbeidstøy ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av sprytetåke, skal halvmaske
DetaljerNematodeproblem og jordtrøtthet i frukt
Nematodeproblem og jordtrøtthet i frukt Bonsak Hammeraas, Planteforsk Plantevernet E-post: bonsak.hammeraas@planteforsk.no Sammendrag Nematoder er en av flere faktorer under benevnelsen jordtrøtthet. I
DetaljerSLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!
SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-
DetaljerHøymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier
Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerSortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT
Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke
DetaljerNasjonal bransjestandard for PCN
Nasjonal bransjestandard for PCN Nasjonal bransjestandard er utarbeidet på vegne av den norske potetbransjen, med utgangspunkt i Mattilsynets gjeldende retningslinje med Forvaltningspraksis ved påvisning
DetaljerFoto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon. 1
Suksesser med IPV i veksthuskulturer Annichen Smith Eriksen, Veksthusringen Nina Svae Johansen, Bioforsk Plantehelse Workshop om IPM, 1. november, 2011 Foto: A. Smith Eriksen og L. Knudtzon www.veksthusringen.no
DetaljerRapport - Regionalt prosjekt OAØ 2013 Tilsyn med import av planteskolevarer
Rapport - Regionalt prosjekt OAØ 203 Tilsyn med import av planteskolevarer Innholdsfortegnelse Kapittel : Kapittel 2: Kapittel 3: Kapitel 4: Kapitel 5: Kapitel 6 Kapitel 7 Kapitel 8 Vedlegg Sammendrag
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen
DetaljerUtkast til forskrift om endring i forskrift om såvarer
Utkast til forskrift om endring i forskrift om såvarer Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet xx. xxx. 2013 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.
Detaljer1 liter. EW 50 Deltametrin Olje i vann emulsjon UN 3352. Front Page NO80481934B. Bayer CropScience DK Use only for corrections Print Ready PDF for
Front Page ADVARSEL Farlig ved innånding og svelging. Irriterer øynene og huden. Farlig: kan forårsake lungeskade ved svelging. Meget giftig for vannlevende organismer; kan forårsake uønskede langtidsvirkninger
DetaljerPROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!
PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,
DetaljerRips og stikkelsbær for frisk konsum
Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips
DetaljerStatus for fusarium og mykotoksiner
Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn
DetaljerØkologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord. Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011
Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Prosjektsamling SLF 24 26. august 2011 Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler) Jordpakking Mat Fiber
DetaljerNy forvaltningspraksis for PCN
Ny forvaltningspraksis for PCN Nasjonalt seminar for potetprodusenter, Hamar, 25.01.11 Randi Knudsen Mattilsynet Hovedkontoret, Seksjon planter og vegetabilsk mat Innhold Ny forvaltningspraksis fastsatt
DetaljerFørste rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990)
Brunskogsnegl Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990) Stor plage fra tidlig 1990 til i dag. Veletablert i store deler av landet,
DetaljerForslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2014
Forslag til masteroppgaver i landbruksentomologi 2014 Formell veileder for masteroppgavene vil være Richard Meadow (entomologi) eller Christer Magnusson (nematologi). Andre forskere ved Bioforsk Plantehelse
DetaljerGjødslingskonsepter i hvete
Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012
DetaljerVanning til grønnsaker
Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerMedlemsskriv. Nr 2. 14. juni - 2011 INNHOLD: Faglig utveksling i bønneåkeren!
Medlemsskriv Nr 2. 14. juni - 2011 INNHOLD: ARRANGEMENT... 3 INFO FRA DAGLIG LEDER... 4 JORDBRUKSVEKSTER... 6 GRØNNSAKER... 10 FRUKT OG BÆR... 14 VEKSTHUS... 18 DITT MOBILNUMMER, E-POSTADRESSE OG POSTADRESSE...
DetaljerOppal av småplanter til skolehagen
Oppal av småplanter til skolehagen Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk kirsty.mckinnon@norsok.no Noen vekster krever en lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland.
DetaljerMot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning:
Focus Ultra Sykloksydim emulsjon Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning: Sykloksydim 100 g/i Tunge aromatiske hydrokarboner 450 g/i
DetaljerSmittevernseminar 3. mars 2010
Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan
DetaljerTeknisk desinfeksjon. Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern. Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus
Teknisk desinfeksjon Linda Ashurst Seksjonsleder Avdeling for smittevern Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Teknisk desinfeksjon Teknisk desinfeksjon er desinfeksjon av verktøy, inventar,
DetaljerAktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!
Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,
DetaljerNettoinnhold: 1 L L162701 NORW/12P PPE 356714
L162701 NORW/12P PPE 356714 Penkonazol emulsjon Mot meldugg og skurv, bladflekksopper m.fl. i eple, pære, jordbær og kinakål på friland samt prydplanter i veksthus og på friland. Topas har en viss tilleggsvirkning
DetaljerNettoinnhold: 5 L L178016 NORW/01S PPE 4034534
L178016 NORW/01S PPE 4034534 Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. Sammensetning: Mandipropamid 250 g/l Fyllstoffer
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
Detaljer