Her beskriver vi kort hva som kjennetegner læreplanene som er på høring fra 18. mars til 18. juni 2019.

Transkript

1 Hva er nytt i fagene? Les våre korte oppsummeringer Her beskriver vi kort hva som kjennetegner læreplanene som er på høring fra 18. mars til 18. juni ARTIKKEL SIST ENDRET: Skal du svare på høringen? Gå hit. Klikk på overskriftene under for å lese mer om endringene i fagene. Norsk Norsk Norskfaget skal fortsatt være både et språkfag og et kulturfag. Det vil si at faget som før skal bidra til at elevene blir trygge språkbrukere og at de får innsikt i den rike og mangfoldige kulturarven i Norge. Faget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, skriving og muntlige ferdigheter, og elevene skal lese skjønnlitteratur og sakprosa for å oppleve, bli engasjert, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. De største endringene dreier seg om at elevene i større grad skal arbeide aktivt utforskende i faget. De skal finne ut av, sammenligne, drøfte og reflektere over egne og andres faglige funn Side 1 av 19

2 når det gjelder både språk og tekster. Dette grepet skal gi elevene mulighet til å utvide begrepsforståelsen sin, tilegne seg ny kunnskap og bygge denne nye kunnskapen på ting de allerede kan og vet. Vi har også lagt vekt på at elevene skal forholde seg kritisk til det de leser, at de skal reflektere over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har, og at de selv skal være bevisste på hvordan de framstiller seg selv og andre digitalt. Vi har gjort flere grep i læreplanen for norsk for å legge til rette for dybdelæring. Antallet kompetansemål i faget er redusert med mer enn en tredjedel. Dette kan bidra til at elever og lærere bruker mer tid på sentrale deler av faget. På ungdomstrinnet og videregående ønsker vi å slå sammen de to skriftlige karakterene i norsk til én i underveisvurderingen. Dette gjør vi for å legge til rette for en mer helhetlig skriveopplæring og for å gi elever og lærere mulighet til å jobbe grundigere med tekstene elevene skriver. Vi legger opp til at det fortsatt skal være felles mål for skrivekompetanse i hovedmål og sidemål, men legger til at læreren i vurderingen av elevenes tekster må ta hensyn til at de har hatt lengre tid med formell opplæring i hovedmålet enn i sidemålet. På yrkesfag har en fjerdedel av kompetansemålene fått yrkesfaglig innhold for å gjøre opplæringen mer relevant for elevene. Tilsvarende er mål på studieforberedende utdanningsprogram gjort mer studierettet for å forberede elevene bedre på videre utdanning. Grunnleggende norsk for språklige minoriteter Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og i videregående opplæring. Opplæringen etter denne læreplanen skal fremme tilpasset opplæring og ivareta språklige minoriteters behov for særskilt norskopplæring. Elever med rett til særskilt norskopplæring har denne retten fram til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Om nødvendig har de også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. I grunnleggende norsk for språklige minoriteter har vi lagt vekt på det å lære fagspråk i alle skolens fag. Språkopplæringen må sees i sammenheng med opplæring i fag. Dette er et viktig språkdidaktisk prinsipp, og det er viktig for å sikre god læring både i språk og fag. Vi har også vært tydelige på at elevenes språk- og kulturkompetanse og de erfaringene og ferdighetene de tar med seg inn i skolen, er en ressurs for egen læring, og for medelever, skolen og samfunnet. Dette innebærer blant annet at elevenes språkkompetanse i morsmål og andre språk anerkjennes og brukes som ressurs i opplæringen. Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal gi elevene solide kommunikative ferdigheter, både muntlig og skriftlig, gjennom språklæring som en kreativ, utforskende prosess. Nivået er justert ned sammenlignet med dagens læreplan, for å imøtekomme nyankomne elevers behov helt fra begynnernivå og til det nivået de bør være på for å gå over i Side 2 av 19

3 ordinær opplæring. Siden læreplanen er aldersuavhengig, er målene relativt åpne, slik at lærerne selv kan fylle dem med faglig innhold. På denne måten vil nyankomne elever få rom til å gå i dybden i fagene, se sammenhenger mellom fagområder og utvikle evnen til å reflektere og tenke kritisk, samtidig som de lærer det norske språket. Morsmål for språklige minoriteter Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og i videregående opplæring. Opplæringen etter denne læreplanen skal sammen med læreplanen i grunnleggende norsk fremme tilpasset opplæring og ivareta språklige minoriteters behov for særskilt norskopplæring. Elever med rett til særskilt norskopplæring har denne retten fram til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Om nødvendig har de også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter er en overgangsplan som kan nyttes til elevene kan følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Vi har i større grad enn i gjeldende læreplan lagt vekt på at elevene skal bruke digitale ressurser og utvikle digitale ferdigheter. I dag finnes langt flere og bedre nettressurser til bruk i språklæring enn for noen år siden. Vi mener læreplanen har fått et realistisk omfang, og at den øker kunnskapen om norsk kultur. Gjennom å lese ulike fagtekster skal elevene kunne utvikle et faglig ordforråd og begrepsapparat som de kan bruke i arbeid med ulike emner. På alle nivåer legger vi opp til at elevene skal arbeide med temaer tilknyttet trinnets lærestoff, slik at morsmålsopplæringen bidrar til elevenes faglige utvikling generelt. Nivå 3 i læreplanen er lagt høyere enn nivå 3 i dagens plan. En elev kan ha mangelfulle kunnskaper i norsk og derfor ha rett til særskilt språkopplæring, og samtidig ha gode kunnskaper om og ferdigheter i morsmålet. Norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge videregående opplæring Læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge gjelder for elever i videregående opplæring, privatister, og deltakere i videregående opplæring spesielt organisert for voksne. Elever i videregående opplæring kan følge læreplanen hvis de har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og kortere enn seks års botid i Norge når de skal opp til eksamen. Faget skal fortsatt være både et språkfag og et kulturfag som utvikler elevenes språkkompetanse i norsk, samtidig som det gir innsikt i og forståelse for norsk kulturarv og det norske samfunnet elevene er en del av. Faget legger fortsatt til grunn at elevenes språklige og kulturelle bakgrunn er en ressurs for den enkelte og for samfunnet, men vi har i større grad Side 3 av 19

4 lagt vekt på å gi elevene et språklig fundament som setter dem i stand til å fungere godt i andre fag. Språklæring er prioritert på alle nivåer og progresjonen i grunnleggende språkferdigheter er tydeliggjort, med særlig vekt på utviklingen av lytteforståelse, uttale, ordforråd og begrepsapparat. Vi har også i større grad lagt vekt på at elevene skal utvikle digitale ferdigheter; det gjelder både informasjonsinnhenting, tekstskaping og kommunikasjon. Elevene skal bruke nettressurser aktivt i språklæringsarbeidet, og lære å være bevisste om egen bruk av digitale medier. Innholdet i faget er konkretisert i en slik grad at det gir tydelig retning uten å begrense lærerens handlingsrom til å tilpasse opplæringen til den enkelte elevens forutsetninger og behov. På yrkesfag har en fjerdedel av kompetansemålene fått yrkesfaglig innhold for å gjøre opplæringen mer relevant for elevene. Tilsvarende er mål på studieforberedende utdanningsprogram gjort mer studierettet for å forberede elevene bedre på videre utdanning. Norsk for elever med samisk som førstespråk Faget norsk for elever med samisk som førstespråk skal fortsatt være tydelig forankret i elevenes samiske bakgrunn. Norskfaget skal sammen med faget samisk legge grunnlag for utviklingen av elevenes funksjonelle tospråklighet og gi innsikt i og forståelse for likheter og forskjeller mellom norsk og samisk språk og kultur. Vi har synliggjort det det komparative perspektivet i både litteraturmålene og språkmålene i læreplanen. I språklæringen kommer det tydelig frem at elevene skal kunne bruke kunnskap om eget språk til å lære og utvikle norsk språk. Det kommer eksplisitt fram at samisk litteratur, norskspråklig og oversatt, skal være en del av tekstutvalget på alle trinn, og at elevene skal få muligheten til å utforske og sammenligne samiske og norske kulturuttrykk. Digital dømmekraft inngår som en del av de digitale ferdighetene. For å legge til rette for at lærer og elever bruker mer tid på sentrale deler av faget, er antall kompetansemål redusert og mål som har vært overlesset, er strammet inn. Mange av kompetansemålene i faget speiler målene i læreplanen for norsk 1, men fordi norsk for elever med samisk som førstespråk har færre timer til rådighet, foreslår vi å redusere antall emner særlig på Vg3, for å legge til rette for dybdelæring også her. Det faglige innholdet er konkretisert i en slik grad at det ikke skal begrense lærerens handlingsrom. På yrkesfag har en fjerdedel av kompetansemålene fått yrkesfaglig innhold for å gjøre opplæringen mer relevant for elevene. Tilsvarende er mål på studieforberedende utdanningsprogram gjort mer studierettet for å forberede elevene bedre på videre utdanning. Side 4 av 19

5 Samfunnsfag Samfunnskunnskap Geografi Historie Samfunnsfag og samfunnsfag samisk ( trinn) Den viktigste endringen er at hovedområdene historie, geografi og samfunnskunnskap er slått sammen for å tydeliggjøre at samfunnsfag er ett fag. Derfor inneholder mange av kompetansemålene både historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige elementer. Dette mener vi er en forutsetning for dybdelæring og prioritering i samfunnsfaget. På denne måten skal elevene se sammenhenger mellom historiske, geografiske og nåtidige forhold, og hvordan de påvirker hverandre. Gjennom dette skal elevene forstå seg selv og samfunnet i fortid og nåtid. Kompetansemål som bidrar til at elevene ser sammenhenger mellom ulike forhold er også med på å redusere omfanget. Samfunnsfag skal ha et hovedansvar for innlæringen av digitale ferdigheter. Derfor er digitale ferdigheter gjort eksplisitte i kompetansemålene. Elevene skal utvikle digitale ferdigheter som en del av fagkompetansen, og de skal bruke ferdigheten for å vise sin kompetanse i faget. En viktig del av kompetansen i samfunnsfag er å utforske, skape og søke kunnskap om samfunnet, og stille kritiske spørsmål til kunnskap og kilder. Det er viktig at elevene allerede fra første trinn får bruke sin nysgjerrighet til å utforske og reflektere over samfunnet de lever i. Kompetansemålene i samfunnsfag gir en tydelig retning for elevenes kompetanse, men åpner allikevel for at læreren kan velge innhold og tilpasse opplæringen. Enkelte viktige hendelser er likevel fremhevet i faget. De tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling er vektlagt i faget i tråd med kjerneelementene, slik at elevene får kunnskaper og ferdigheter til å være aktive medborgere, delta i å videreutvikle samfunnet og søke bærekraftige løsninger. Samfunnskunnskap og samfunnskunnskap samisk (vgo) Vi har i læreplanen i samfunnskunnskap (vgo) lagt vekt på at elevene skal få grunnlag til å bli aktive, engasjerte og kritisk tenkende medborgere i samfunnet både nå og i framtiden. Elevene skal styrke sin forståelse av seg selv og samfunnet de lever i, og se hvordan de kan påvirke sine egne liv og samfunnet. Vi har gjort flere grep for å legge til rette for dybdelæring, blant annet har vi lagt større vekt på den metodiske tilnærming til hvordan elevene skal lære i faget. Kunnskap er noe elevene skal forholde seg kritisk til og aktivt bruke for å forstå seg selv og samfunnet. Slik legger vi grunnlaget for at elevene også framover kan innhente og bruke kunnskap for stadig å utvikle Side 5 av 19

6 denne forståelsen. Omfanget er redusert, blant annet ved at bedriftsøkonomi er tatt ut av læreplanen. Læreplanen skal være like relevant for elever ved studiespesialiserende, som ved yrkesfaglig utdanningsprogram. Geografi og geografi samisk Vi har lagt vekt på at elevene skal lære om sammenhengen mellom natur og samfunn, og om hvordan menneskeskapt aktivitet påvirker naturen og motsatt. Elevene skal lære om konsekvenser av endringer i samfunn og natur i dag og i framtiden, i et demokratisk og bærekraftig perspektiv. i Elevene skal få et grunnlag til å møte framtiden som løsningsorienterte medborgere som handler bærekraftig. Vi legger opp til en utforskende og reflekterende tilnærming til faget, som skal bidra til at elevene blir mer i stand til å ta ansvarlige valg. Faget har en ramme på 56 årstimer. For å ivareta intensjonen om et realistisk omfang, legger vi opp til at elevene i hovedsak skal ta utgangspunkt i lokale og nasjonale forhold. På den måten opparbeider elevene seg kompetanse som også kan brukes til å forstå globale sammenhenger. Temaer som ikke berører skjæringspunktet mellom natur og samfunn er nedprioritert. Historie og historie samisk Vi har lagt vekt på at elevene skal utvikle historiebevissthet og forståelse for historiske sammenhenger. Målet er at elevene skal utvikle forståelse for at de er historieskapt og historieskapende. Gjennom arbeid med faget skal elevene få forståelse for sammenhenger i tid og kunne se fortidens relevans for nåtiden og elevenes framtid. Vi har også lagt opp til at elevene skal lære ulike perspektiver på historiske hendelser og ha en utforskende og kritisk tilnærming til historien. Vi har gjort flere grep for å legge til rette for dybdelæring, blant annet har vi lagt større vekt på metodisk tilnærming til hvordan elevene skal lære i faget. I kjerneelementet mennesker i fortid, nåtid og framtid er det definert frem noen historiske hovedspørsmål. Disse skal gi en tydelig retning, samtidig som de gir læreren et handlingsrom til selv å velge relevante temaer og vinklinger. Disse spørsmålene skal hjelpe elevene å se sammenhengene mellom epokene og få en grundigere forståelse av historisk begreper. Vi har valgt å prioritere bort innhold som ikke hører hjemme i disse hovedspørsmålene. Side 6 av 19

7 KRLE Religion og etikk KRLE og KRLE samisk Religion og etikk og Religion og etikk samisk Den viktigste endringen i fagene KRLE og religion og etikk er at vi går bort fra å organisere fagene med utgangspunkt i verdensreligionene, og heller bygger opp fagene tematisk med vekt på at elevene skal utforske og forstå. Bakgrunnen for dette er at gjeldende læreplaner legger veldig stor vekt på faktainnhold. En grundig og bred religionsforståelse er viktigere enn at alle elever sitter inne med akkurat samme faktakunnskap og historiekunnskap om enkeltreligioner. I KRL skal kristendomskunnskap utgjøre om lag halvparten av undervisningstiden. Dette kommer til uttrykk i kompetansemålene ved at der elevene skal lære om ulike religioner, er kristendom nevnt eksplisitt. Opplæringen i fagene skal fortsatt være objektiv, kritisk og pluralistisk. Samtidig er kristendom en dominerende religion i Norge, historisk og i samtiden. I KRLE og religion og etikk skal elevene lære om hvordan religioner og livssyn er viktige for mange mennesker. I kompetansemålene legges det vekt på eksistensielle spørsmål. Elevene skal lære om hvordan religioner og livssyn er viktige for mange mennesker. Det kan for eksempel handle om verdivalg, identitet, fysisk og psykisk helse, klodens framtid, dyrevelferd, livskriser og mestring av hverdagen. Vi har lagt vekt på etikk-delen av faget. Elevene skal tilegne seg mangfoldskompetanse, lære å ta andres perspektiver og håndtere uenigheter. Etikkstoffet er også knyttet til de tverrfaglige temaene, hvor vi har lagt opp til at elevene skal øve seg på etisk tenking og å åpne for å reise eksistensielle spørsmål. Vi har nedtonet filosofihistorie til fordel for filosofisk og etisk refleksjon. Matematikk Vi har lagt vekt på at elevene skal bli gode problemløsere og oppdage sammenhenger i og mellom fagets kunnskapsområder og andre fags kunnskapsområder. Det er denne vekten på sammenhengene som skal legge til rette for dybdelæring og forståelse i faget. Faget legger også i større grad til rette for at elevene skal utforske matematikken og kommunisere om den. Læreplanene knytter seg tettere til elevenes hverdag og skal forberede dem på et samfunn og arbeidsliv i stadig endring. Side 7 av 19

8 Vi har valgt å ha kompetansemål etter hvert trinn fordi det skal bli tydeligere hva elevene skal lære når. Læreplanen skal sørge for at det blir færre emner per trinn slik at alle elever får tid og anledning til å lære seg disse godt. Vi har tatt algoritmisk tenkning og programmering inn i faget. Vi har vektlagt algoritmisk tenkning fordi dette er en viktig problemløsningsstrategi. Når elevene bruker programmering til å utforske og løse problemer, kan det være et godt verktøy for å utvikle matematisk forståelse. Ved avslutningen av opplæringen i faget på 10. trinn skal elevene få standpunktkarakter i faget. Det er imidlertid noen kunnskapsområder som er beskrevet i kompetansemålene etter 8. eller 9. trinn og som ikke står eksplisitt i målene etter 10. trinn. Dette kan føre til et behov for å presisere at det ikke bare er kompetansemålene etter 10. trinn som er grunnlaget for standpunktvurderingen, men at læreren også skal legge kompetansemålene etter 8. og 9. trinn til grunn. En slik presisering er imidlertid ny i grunnskolen, og vi stiller derfor et spørsmål om dette i høringen. Vi har valgt å utvikle tekster for underveisvurdering for hvert trinn det er utviklet kompetansemål for. Årsaken til dette er for å gi læreren støtte i underveisvurderingen som er knyttet fagspesifikt til hvert kompetansemålsett. Vi har vurdert å utvikle underveisvurderingstekster for hovedtrinn, men det ble vanskelig å gjøre teksten fagspesifikk. Naturfag Naturfag og Naturfag samisk Naturfag skal bidra til at elevene får kompetanse som vil være nyttig i et livslangt perspektiv. Kunnskap om hvordan kroppen fungerer og utvikler seg vil gi elevene grunnlag for å ta gode helsevalg, blant annet knyttet til seksuell og reproduktiv helse. Samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn er sentralt i naturfag. Læreplanen legger til rette for at elevene i større grad kan lære ute i naturen. Naturopplevelser og kunnskap om naturen kan gi elevene kompetanse for å bidra til framtidig vern om naturressurser, bevaring av biologisk mangfold og bærekraftig utvikling. Læreplanen inneholder samiske begreper knyttet til dette som vi ønsker alle elever skal få kjennskap til.* I naturfag skal elevene arbeide praktisk og utforskende, og faget skal gi rom for undring, nysgjerrighet og fasinasjon. Kompetansemålene gir læreren handlingsrom for valg av metoder og lokale tilpasninger, og legger til rette for samarbeid mellom fag. Naturfaget skal forberede elevene på et yrkes- og samfunnsliv som vil stille krav til en utforskende tilnærming og Side 8 av 19

9 teknologisk kompetanse. Vi har derfor i større grad synliggjort teknologi og teknologiske systemer, og programmering er nytt i faget. Teknologi skal knyttes til andre tema i naturfag, og planen åpner for tilpasning til fremtidig teknologi. Naturfag i grunnskolen legger vekt på at elevene skal lære sammenhengen mellom fagdisiplinene fysikk, kjemi, biologi og geofag og ha et allmenndannende fokus. På Vg1 studieforberedende blir læreplanen mer fagspesifikk og gir elevene et grunnlag for videre valg av fag prosent av kompetansemålene i naturfag på Vg1 yrkesfag er knyttet til det enkelte utdanningsprogram for å gjøre faget mer relevant for elevene. * De samiske begrepene birget/bierggit/bïerkenidh og birgejupmi/bierggim/bïerkenidh er knyttet til bruk av naturen (kompetansemål etter 10. årstrinn). Begrepene lar seg ikke enkelt oversette, men handler om: Birget: Klare seg sosialt, økonomisk, klare seg i naturen og bruke ressurser forsvarlig og fornuftig. Birgejupmi: Livsfornødenhet, noe som er nødvendig til livets opphold, levnetsmiddel, noe som er nødvendig for trivsel og velvære, berge seg ved forsvarlig og fornuftig bruk av ressursene i det området hvor man er. Engelsk Engelsk fellesfag Vi har lagt vekt på at engelsk er et språkfag, og at elevene skal lære å forstå og bli forstått på engelsk. Sammenlignet med dagens læreplan har vi lagt mer vekt på engelsk som arbeidsspråk. Elevene skal fremdeles lese engelskspråklig litteratur, og vi har lagt vekt på at elevene skal velge tekster selv ut ifra sine interesser. Digitale ferdigheter er en viktig del av faget fordi informasjon på nett ofte er på engelsk. Elevene skal lære å bruke digitale ressurser for å hente informasjon, og kunne reflektere kritisk over informasjonen de finner på nett. På barnetrinnet er språklæring prioritert. På ungdomstrinnet har vi halvert antall kompetansemål, slik at det stemmer med antall timer i faget. På Vg1 er 30 prosent av kompetansemålene rettet mot yrkesfaglige utdanningsprogram og 30 prosent rettet mot studieforberedende utdanningsprogram. 70 prosent av kompetansemålene er felles for alle. Side 9 av 19

10 Vi har presisert hva som ligger i det utvidede tekstbegrepet. Elevene skal fremdeles jobbe med ulike typer tekster, og sammensatte tekster kan inneholde skrift, bilder, tegninger, grafer, tall og andre uttrykksformer. I dag er det én standpunktkarakter i videregående og to standpunktkarakterer etter 10. trinn. Vi foreslår en endring i standpunktvurdering etter 10. trinn: én karakter som uttrykker elevenes samlede muntlige og skriftlige kompetanse. Bakgrunnen er lavt timetall på ungdomstrinnet og gode erfaringer i videregående opplæring med én standpunktkarakter. Engelsk programfag Engelsk programfag er redusert fra tre til to fag: ett på Vg2 og ett på Vg3. De to nye fagene har fått tydelige profiler: Engelsk i verden på Vg2 retter seg særlig mot høyere grads studier på engelsk. Elevene skal lære å lære på engelsk. De skal bli bedre forberedt til å lese, snakke, bruke digitale medier kritisk, og skrive på engelsk på et høyt nivå. Engelskspråklig kultur og samfunn på Vg3 er tydeligere innrettet mot elever som er særskilt interessert i det mer tradisjonelle engelskfaget og ønsker ytterligere fordypning. Antall kompetansemål er vesentlig redusert for å legge til rette for dybdelæring i faget. I tillegg har vi lagt opp til fordypningsemner der elever kan arbeide med fagstoff over lengre tid. Faget handler om å utvikle bedre språklige ferdigheter som ruster elevene til høyere utdanning og det framtidige arbeidslivet. Vi har lagt mer vekt på å lære å lære på og om engelsk, og å gi et framtidsrettet engelskfag med tydeligere relevans for elevene. Samiske språkplaner Samisk som førstespråk Faget samisk som førstespråk skal ta utgangspunkt i samisk språk, kultur og samfunn, uavhengig av hvilket av de samiske språkene elevene får opplæring i, og uavhengig av hvor opplæringen foregår. Elevene med samisk som førstespråk har varierte opplæringsvilkår, med ulik grad av samisk språk i andre fag og andre opplæringssituasjoner, ut fra hvor i landet elevene bor, og hvordan elevene får sin opplæring. Læreplangruppa Vi har derfor lagt til grunn at elevene skal få opplæring etter sterke språkopplæringsmodeller. Kompetansemålene er formulert slik at det er mulig å legge til rette for dybdelæring uansett hvilket samiske språk elevene får opplæring i, og hvilket språkområde elevene befinner seg i. Kompetansemålene åpner også for å gi lærerne valgfrihet og mulighet for tilpasset opplæring. Læreplanen tar også utgangspunkt i at elevene i framtiden kommer til å ha ulike tekniske Side 10 av 19

11 løsninger for kommunikasjon, faglig arbeid og sosiale relasjoner. Refleksjon og kritisk tenkning er vektlagt i kompetansemålene. Samisk som andrespråk Læreplanen Opplæringen i samisk som andrespråk har som mål at elevene skal bli samiskspråklige. Læreplangruppa Vi har gjort tydelige prioriteringer i faget for å styrke språkopplæringen. Det mest sentrale i faget er at elevene skal lære å kommunisere muntlig og skriftlig på samisk, med en tydelig vektlegging på muntlig kommunikasjon. Faget skal gjennom utforskende og kreative læringsprosesser skape en bevissthet om egen språklæring og egen identitet. Opplæringen i faget skal være forankret i samisk kultur, verdier og samfunnsliv, og kompetansemålene må sees i sammenheng med de overordnede tekstene om faget. Læreplanen setter også krav om at elevene skal få lære samisk via sterke språkopplæringsmodeller, noe som er en kraftig styrking av samiskopplæringen. Kompetansemålene i faget er reduserte i antall, er åpne og overordnede og gir rom for lokal tilpasning og dybdelæring. En fagspesifikk vurderingstekst følger hvert trinn det er kompetansemål for. Disse skal være til støtte for lærere i underveis- og sluttvurderingen. Samisk fordypning Samisk fordypning er omtalt sammen med den generelle omtalen for alle fordypningsfagene. I fordypning i samisk skal elevene utforske språk og tekst kritisk ut fra egne interesseområder, og bruke digitale verktøy og ressurser kreativt og kritisk i utforsking og tekstskaping. Kroppsøving Formålet med faget er å motivere elevene til bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil livet ut. Vi har vektlagt ulike bevegelsesaktiviteter, lek og øving i større grad enn tidligere. Vi har valgt en dreining i faget til et mindre idrettsrettet fag, men vi ivaretar fortsatt idrettsperspektivet ved at idrettsaktiviteter inngår som en del av begrepet bevegelsesaktiviteter. Vi foreslår å legge til rette for et bredt utvalg av ulike bevegelsesaktiviteter. Naturopplevelser og trygg og bærekraftig ferdsel er sentralt i faget. Vi har lagt vekt på at elevene skal oppleve et mer variert fag, der elevene i større grad skal utforske egen identitet og selvbilde og forstå sammenhengene mellom bevegelse, kropp, Side 11 av 19

12 trening og helse. Lek og øving er sentralt i faget, både i innhold og som arbeidsform. Vi har lagt vekt på at elevene skal ha en aktiv medvirkning i egen læringsprosess. Fysisk aktivitet og psykisk helse skal i større grad ses i sammenheng. Målet er at elevene skal utvikle forståelse for at alle elever har ulike forutsetninger og muligheter, og anerkjenne forskjellighet ved å inkludere alle. Deltakelse og samarbeid skal være sentralt i faget. Elevenes innsats er en viktig del av den faglige kompetansen og er i større grad integrert i kompetansemålene i læreplanen. Vi har lagt vekt på at elevene skal reflektere over egen utvikling. Samspill med andre, øving og deltakelse i ulike aktiviteter og naturferdsel er vesentlige trekk ved kompetansen i faget. Kunst og håndverk Duodji Kunst og håndverk Kunst og håndverk skal være et skapende og praktisk kulturfag. Faget skal forberede elevene på et hverdags- og arbeidsliv som stiller krav til både praktiske ferdigheter, kompetanse i kreative prosesser og evne til å ta miljøbevisste valg. Dette vil også være viktig for dem i forbindelse med deres medvirkning i kultur- og samfunnsutviklingen. Bærekraftig utvikling som tema er gjennomgående med bruk av naturmaterialer, arbeid med resirkulering og gjenbruk og holdbarhet på ulike trinn. Den faglige profilen tilrettelegger for at elevene skal utvikle evne og mot til å stille spørsmål ved utfordringer i egen samtid og visualisere alternativer gjennom kunst- og designprosesser. Faget dreier tilbake til verkstedet og et ønske om å sikre praktisk arbeid i materialer. Det er lagt vekt på å knytte teoretisk kunnskap til håndverket. Kunsthistorie og teoretisk tilnærming til faget har fått mindre plass enn tidligere, mens det praktisk skapende arbeidet er i sentrum for elevenes læring. Dette kommer til syne ved at alle kompetansemål har en aktiv praktisk og skapende del. Nytt og mer oppdatert innhold i faget omfatter programmering og koblingen til ny teknologi. Det digitale er sentralt og knyttes som før både til prosessen og til sluttprodukter. Sammen med en tydeliggjøring av kunst og designprosesser kan dette gi rom for kreativitet, praktisk problemløsning og innovasjon. Særskilt for faget er at eleven velger fordypning i en kunstdel eller håndverksdel på ungdomstrinnet. Fordypningen er på om lag 30 timer og kan fordeles på ulike trinn etter hva Side 12 av 19

13 som ønskes lokalt. Duodji Duodji/duodje/duedtie-faget tar utgangspunkt i naturmaterialer, uttrykkstrang og tradisjonskunnskap. Vi har lagt vekt på at faget skal bygge på et bærekraftig naturgrunnlag. Faget skal bidra til at elevene får bevisste holdninger til miljø og samfunn, og til å ivareta samfunnets framtidige behov. Elevene skal få mulighet til å utvikle materiell og visuell kunnskap, og forholdet mellom mennesker, natur og ulike miljøer skal være synlig i faget. Planen legger vekt på kunnskapsoverføring mellom generasjoner både når det gjelder selve duodji/duodje/duedtiefaget og fagets terminologi. Formidling av tradisjonell kunnskap er sentralt i planen. Det praktisk skapende arbeidet er i sentrum for elevenes læring. Dette kommer til syne ved at alle kompetansemål har en aktiv praktisk og skapende del. Faget skal forberede elevene på et hverdags- og arbeidsliv som stiller krav til både praktiske ferdigheter, kompetanse i kreative prosesser og evne til å ta miljøbevisste valg. Dette vil også være viktig for dem i forbindelse med deres medvirkning i kultur- og samfunnsutviklingen. Særskilt for faget er at eleven velger fordypning i en kunstdel eller håndverksdel på ungdomstrinnet. Fordypningen er på om lag 30 timer og kan fordeles på ulike trinn etter hva som ønskes lokalt. Musikk Musikk og Musikk samisk Musikkfaget skal sette elevene i stand til å delta i musikalske praksiser og bruke musikk som ressurs i livet, både i og utenfor skolen. Faget legger til rette for å inkludere et mangfold av musikalske sjangre og stiler og et mangfold av måter å være engasjert i musikk på, i tillegg til dagens og framtidas musikkteknologi. Den viktigste endringen i faget er at vi større grad fokuserer på praktisk og skapende arbeid, og det praktiske skal stå i sentrum for det elevene skal lære i faget. Elevene skal jobbe med kritisk tenkning og refleksjon, med utgangspunkt i praktisk arbeid med musikk, sang og dans. De skal utøve og lage musikk, og reflektere over det gjør og tenke kritisk rundt opplevelse og kulturforståelse. Vi har lagt vekt på at elevene skal lære om sine egne Side 13 av 19

14 skaperevner, og få mulighet til å uttrykke seg og forstå ulike musikalske uttrykk. Musikkhistoriske har fått noe mindre plass, samtidig som tematikk fra musikkhistorien skal knyttes til det praktiske arbeidet. Innhold i faget omfatter for eksempel musikk, sang og dans, sangleker og spill på instrumenter. Digitale arbeidsmåter er en naturlig del av musikkfaget, og elvene skal blant annet bruke programmering til å skape musikk. Mat og helse Mat og helse og Mat og helse samisk Faget har blitt mer praktisk med vekt på å lage trygg, helsefremmende og bærekraftig mat og tilberede måltider. Systematikk i matlaging og innlæring av matlagingsmetoder og grunnleggende matlagingsteknikker er i større grad vektlagt. Fokuset på oppskrifter er nedtonet. Faget legger bedre til rette for å utforske, bruke sanser og oppleve matglede og den sosiale delen av måltidet. Myndighetenes kostråd og kjennskap til sammenhengen mellom næringsstoffer og helse skal ligge til grunn for undervisningen og gi elevene kompetanse til å velge et variert, bærekraftig og helsefremmende kosthold. Elevene skal kritisk kunne vurdere produktinformasjon og reklame og vurdere påstander og informasjon om kosthold og helse. Elevene skal utvikle kompetanse til å bli bevisste forbrukere som velger et variert, bærekraftig og helsefremmende kosthold. Faget har blitt mer framtidsrettet og har et forbrukerperspektiv som er knyttet til bærekraftig matadferd. Elevene skal utvikle forståelse for at bruk og valg av mat har innvirkning på individet, miljøet og verden vi lever i. Elevene skal lære å bli bevisste forbrukere som kan ta bærekraftige valg ved å utnytte råvarer og matrester og velge råvarer som er gode kilder nå og i framtiden. Faget legger til rette for møter mellom matkulturer fra Norge og andre land for å fremme mangfold og åpne for forståelse og bevisstgjøring av hvordan identitet og fellesskap blir uttrykt og formidlet gjennom mat og måltider i ulike kulturer. Kompetansemålene gir handlingsrom og mulighet for å tilpasse og organisere opplæringen lokalt. Innholdet i læreplanen skal gi elevene kompetanse til å velge helsefremmende kosthold og bærekraftige matvaner. Side 14 av 19

15 Fremmedspråk Læreplanene i fremmedspråk er felles for alle fremmedspråkene. I dag gjelder læreplanen for 43 språk i videregående opplæring og må også kunne brukes i grunnskolen på nivå I for andre språk som ikke har eksamen i dag. I tillegg må den kunne brukes av nye språk som i framtiden kan komme på eksamensplanen. Læreplanene må derfor fortolkes med utgangspunkt i hvert enkelt språks egenart. Hva som er forventet kompetanse vil være ulikt mellom for eksempel kinesisk, tigrinja og tysk. Vi har lagt vekt på kommunikasjon som det viktigste i faget, og dette har vi synliggjort i kompetansemålene. Vi har tydeliggjort den kommunikative kompetansen, det vil si det å forstå og bli forstått. Dette omfatter kritisk bruk av ulike hjelpemidler, digitale verktøy og medier. Elevene skal lære å forstå egen og andres kulturelle bakgrunn slik at de kan kommunisere effektivt i ulike sammenhenger. Målet er at elevene opplever flerspråklighet som en ressurs, både i skolen og ellers i samfunnet. Progresjon er tydeliggjort gjennom lik struktur for alle nivåer og læreplanene har en tilnærming til det felles europeiske rammeverket for språk. Kvensk og finsk som andrespråk Navnet på læreplanen er endret fra «Finsk som andrespråk» til «Kvensk eller finsk som andrespråk». Dette innebærer at det er én felles læreplan for kvensk og finsk som andrespråk, og at det er mulig å velge opplæring i enten kvensk eller finsk språk. Elevene skal både utvikle språkkompetanse og forståelse for kulturelt mangfold i nordområdene. Vi har vektlagt å legge til rette for utforskende og kreative læringsprosesser for å skape en bevissthet om egen språklæring og identitet. Kunnskap om samfunnets språklige og kulturelle mangfold skal gi elevene innsikt i kvenske eller finske uttrykksformer og tradisjoner. Faget skal bidra til at elevene opplever at det å kunne flere språk er en ressurs. Vi har gjort tydeligere prioriteringer i faget for å styrke språkopplæringen. I tillegg har vi prioritert kvensk/norskfinsk kultur og samfunn, og dette er synliggjort som eget kjerneelement. Det er betydelig færre kompetansemål enn i dagens læreplan. Dette er gjort for å prioritere utviklingen av elevenes språklige og kulturelle kompetanse, for å legge til rette for lokale Side 15 av 19

16 valgfrihet, individuell tilpasning og dybdelæring. Vi foreslår en endring i standpunktvurdering etter 10. trinn: én karakter som uttrykker elevenes samlede kompetanse. Læreplaner for hørselshemmede Norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede Tegnspråkets egenart er framhevet i læreplanen i norsk tegnspråk, og vi har lagt vekt på å tydeliggjøre sammenhengen mellom fagene norsk for hørselshemmede og norsk tegnspråk. Fagene skal sammen bidra til å gi elevene bred kompetanse og trygg identitet som tospråklige. Vi har i begge fagene lagt vekt på digital læring og samhandling. Hørselshemmede elever som går i ordinære klasser skal få mulighet til å samhandle med andre elever gjennom digitale løsninger. Vi har tydeliggjort fordelingen av kompetansemål mellom planene for å unngå overlapp. Kompetansemålene gir læreren handlingsrom til å tilpasse opplæringen til den enkelte elevens forutsetninger og behov. Progresjonen i grunnleggende språkferdigheter i begge fag er tydeliggjort. Betegnelsen «tegnede språk» er endret til «tegnspråk» etter anbefaling fra Språkrådet. Rådet legger til grunn at tegnspråk er en etablert betegnelse i sektor og samfunn, og bør derfor videreføres i læreplanene. Språkrådet peker også på at det engelske begrepet «signed language følger mønsteret til spoken language og written language med partisippene spoken og written satt sammen med substantivet language. På norsk er tilsvarende termer derimot dannet med substantivene tale og skrift som forledd talespråk og skriftspråk. En eventuell term tegnet språk passer altså ikke sammen med disse på norsk». Engelsk for hørselshemmede Å mestre engelskspråklige tegnspråk (BSL/ASL) er ikke et kompetansekrav i læreplanen i engelsk for hørselshemmede, men det kan brukes som en undervisningsmetode for de elevene som ikke har en brukbar hørselsrest og ikke kan forventes at skal utvikle talespråk. Lærerne står fritt til å velge hvilke tegnspråk de mener er best for elevene. Vi har lagt vekt på at engelsk er et språkfag, og at elevene skal lære å forstå og bli forstått på engelsk. Sammenlignet med dagens læreplan, har vi lagt mer vekt på engelsk som arbeidsspråk. Elevene skal fremdeles lese engelskspråklig litteratur, og vi har lagt vekt på at elevene skal velge tekster selv ut ifra sine interesser. Side 16 av 19

17 Digitale ferdigheter er en viktig del av faget siden informasjon på internett ofte er engelskspråklig. Elevene skal lære å bruke digitale ressurser for å hente informasjon, og kunne reflektere kritisk over informasjonen de finner på nettet. På barnetrinnet er språklæring prioritert. På ungdomstrinnet har vi halvert antall kompetansemål, slik at omfanget av det elevene skal lære er bedre avstemt med antall timer i faget. På vg1 er 30 prosent av kompetansemålene rettet mot yrkesfaglige utdanningsprogram og 30 prosent rettet mot studieforberedende utdanningsprogram. 70 prosent av kompetansemålene er felles for alle. I dag er det én standpunktkarakter i videregående og to standpunktkarakterer etter 10. trinn. Vi foreslår en endring i standpunktvurdering etter 10. trinn: én karakter som uttrykker elevenes samlede kompetanse. Bakgrunnen er lavt timetall på ungdomstrinnet og gode erfaringer i vgo med én standpunktkarakter. I gjeldende ordning for læreplan i engelsk for hørselshemmede kan hørselshemmede elever trekkes ut til lokalt gitt muntlig eksamen i engelsk. Vi foreslår at hørselshemmede elever ikke kan trekkes ut til en muntlig eksamen, fordi elevene ikke får vist sin kompetanse på engelsk ut ifra rammene i dagens eksamensform. Det er heller ikke mulig for denne elevgruppen å vise den kompetansen som forventes i en ordinær engelsk muntlig eksamen. Drama og rytmikk I drama og rytmikk-faget skal elevene lære å uttrykke seg på ulike måter. De skal få mulighet til å utfolde seg, være kreative og skape egne uttrykk. Vi har lagt vekt på at elevene skal ivareta og utvikle sin kulturelle og flerspråklige identitet. Progresjonen i planen er lagt opp slik at elevene først leker, utforsker og blir kjent med ulike elementer i faget. Så får de mulighet til å utvikle, reflektere over og bruke det de har lært til å sette sammen og skape egne uttrykk. Sammenhengen mellom kompetansemålene er tydeligere, slik at de lettere kan kombineres. Kompetansemålene gir læreren handlingsrom til å tilpasse opplæringen til den enkelte elevens forutsetninger og behov. Arbeidslivsfag Arbeidslivsfag er et forholdsvis nytt fag, og vi har ikke gjort store endringer i faget. Vi vektlegger fremdeles at elevene skal jobbe praktisk og virkelighetsnært med yrkesrettede Side 17 av 19

18 arbeidsoppdrag. Vi har i større grad lagt vekt på at elevene skal finne løsninger på konkrete behov på skolen eller i lokalsamfunnet. Dette innebærer at elevene skal bruke bærekraftige prinsipper i hele arbeidsprosessen og kunne ta i bruk ny teknologi der arbeidsoppdraget tilsier det og skolen har denne tilgjengelig. Elevene skal også lære å samarbeide og bidra i et arbeidsfellesskap, slik at man sammen sikrer at man leverer et produkt eller en tjeneste av god kvalitet. Målet er at elevene gjør seg erfaringer med ordinære arbeidsoppdrag slik de vil oppleve dem i framtidig yrkesliv. Et sentralt element i faget at elevene skal trene på å ta ansvarlige og bærekraftige valg og de må tenke kreativt for å løse de behovene som de står overfor. Utdanningsvalg Vi har lagt vekt på at utdanningsvalg skal gi elevene innsikt og grunnlag for valg av videregående opplæring. Faget skal bidra til at elevene får en helhetlig karrierekompetanse som de også kan bruke etter ungdomsskolen for å mestre ulike utfordringer knyttet til videre utdanning og arbeid. I faget har vi vektlagt livsmestring og verdien av å ha en jobb. Elevene skal lære å ta trygge og bevisste utdannings- og yrkesvalg. Dette skal bidra til at elevene skaper og utvikler en trygg identitet. Elevene kan jobbe med kompetansemålene i faget eller i kombinasjon med andre kompetansemål i andre fag som samfunnsfag og norsk. Fordypningsfagene på ungdomstrinnet Elever på trinn skal enten ha fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk, matematikk eller arbeidslivsfag. Elever med samisk er fritatt for fremmedspråk/fordypning, men de har imidlertid rett til fremmedspråk eller fordypning i samisk, dersom de ønsker det. Fordypning i fagene engelsk, samisk, norsk eller matematikk er et alternativ for elever som ønsker å øke sin kompetanse i ett av disse fagene i stedet for å begynne med et nytt fremmedspråk. I fornyelsen av fordypningsfagene har vi lagt vekt på at elevene skal arbeide praktisk og utforskende med innhold og aktiviteter, og de skal arbeide med emner over tid. Vi Side 18 av 19

19 har i større grad lagt vekt på at elevene skal bruke teknologi og digitale ressurser og medier. I fordypning i norsk skal elevene utforske språk og tekst kritisk i både den virtuelle og den virkelige verden, og bruke digitale verktøy og ressurser kreativt i egen tekstskaping. I fordypning i samisk skal elevene utforske språk og tekst kritisk ut fra egne interesseområder, og bruke digitale verktøy og ressurser kreativt og kritisk i utforsking og tekstskaping. I fordypning i engelsk skal elevene trekke inn egne interesseområder fra både den virtuelle og den virkelige verden og bruke digitale ressurser og medier kreativt og kritisk i utforsking av språk og tekst. I fordypning i matematikk skal elevene skal utforske og bruke matematikk i et bredere perspektiv enn de gjør i fellesfaget. Elevene skal lære om matematikk på nye måter ved å bruke digitale verktøy og ressurser kreativt og kritisk i utforsking og problemløsing. Side 19 av 19