OPPLAND SAU OG GEIT. Årsmelding 2006

Transkript

1 OPPLAND SAU OG GEIT Årsmelding

2 Gode kollegaer småfebønder i Oppland! Et årsskifte er igjen passert og det gir grunn til refleksjon både i forhold til fortid og framtid. Hvordan har 2006 vært for småfeholdet i Oppland og hva vil 2007 bringe? E. coli saken må nevnes selv om verken slakteri, produksjonsbedrifter eller bønder i vårt fylke var direkte berørt. Mange av pasientene hørte derimot hjemme her. Saken har ført til betydelig innskjerping av rutinene ved slakting av sau og lam, slakterisamvirket tar klippetrekk for alle dyr og det er innført hygienetrekk på skitne dyr. Tiltakene er forhåpentligvis nyttige og riktige, men for mange sauebønder betyr dette enda et tiltak som reduserer inntekta. For de som tidligere har klipt dyra sine selv er ikke dette lenger lønnsomt men nærmest et tap. Produksjon av spekepølse har blitt en nisje og betydelig attåtnæring for mange småfebønder. Kan dette foregå trygt i framtida etter vinterens sykdomsutbrudd? Tapene på grunn av rovdyr har dessverre økt også i Det er rovdyrtap i områder hvor det ikke har vært tap tidligere og områder som har gått fri i flere år har igjen tap. Rovdyra påfører husdyra store lidelser og for bøndene er det i tillegg til økonomisk tap og ekstra arbeid også en stor psykisk påkjenning. Mattilsynet vurderer beiteforbud eller heldøgnsgjeting i spesielt rovdyrutsatte områder. Vi er prisgitt den gjeldende rovdyrpolitikken. I skrivende stund er ikke tallene klare, men som i resten av Norge er vel også trenden i Oppland en nedgang i antallet sau. Bare fra Lesja har det vært oppslag om at antallet reduseres med 1000 vinterfôra sau. Med de store rovdyrproblemene som har vært på Lesja i mange år er det forståelig at folk gir opp. Årsinntekta i saueholdet er på vel kr og har stått stille i ca 10 år lite å konkurrere med i dagens samfunn. Flere har også redusert antallet vinterfôra sau til 30 for å unngå kostnaden med å installere brannvarslingsanlegg. 1. januar i år var opprinnelig frist for å få dette på plass, men julegaven fra landbruksministeren var utsatt frist til 1. september. Kanskje blir det endringer i forskriften? For geiteholdet er sanering av smittsomme sjukdommer fortsatt en stor utfordring. Flere har sanert og flere er i startgropa. Innsatsen som sanering betyr vitner om optimisme i næringa. I forbindelse med saneringsprosessen er det flere som bygger nye fjøs og andre foretar svært omfattende utbedringer av sine fjøs og dette er fremtidsretta tiltak. Tine Østlandsmeieriet Lom og Skjåk får vi også håpe overlever- slik at Gudbrandsdalsosten fortsatt kan produseres i Gudbrandsdalen! Markedssituasjonen for sau- og lammekjøtt gir grunnlag for optimisme. Reguleringslagrene er praktisk talt tomme for lammekjøtt og lille julaften kunne vi høre på radio at det var problem å skaffe nok pinnekjøtt. Denne situasjonen bør gi grunnlag for økt pris for vårt fantastiske kjøtt slik at lønnsomheten i næringa øker og færre bønder gir opp og nye starter. Hoveddelen av lammekjøttet fra Oppland er produsert på utmarksbeiter som ellers ville ligge ubenyttet. La oss håpe at både landbrukspolitikk og rovdyrpolitikk kan gi levelige kår for småfeholdet i Oppland både i 2007 og åra framover! Kristin Bakke Lajord leder

3 Sakliste for årsmøtet i Oppland Sau og Geit på Spitsbergsæter,Ringebu fredag 9. februar og fagseminar lørdag 10. og søndag 11. februar 2007 Møtet starter fredag 9. februar 2007 kl mat/kaffe fra kl Sakliste: 1. Åpning. 2. Godkjenning av innkalling, sakliste og forretningsorden. 3. Opprop 4. Valg av to til å underskrive protokollen sammen med møtelederen. 5. Årsmelding fra styret i Reviderte regnskaper for Saker som styret/laga vil ha behandla 8. Valg a. Leder for 1 år b. 2 styremedlemmer for 2 år c. Nestleder for styret for 1 år d. 3 varamedlemmer til styret for 1 år e. Revisor for 1 år f. 2 medlemmer til valgnemnda for 2 år m/personlige varamedlemmer g. Leder i valgnemnda for 1 år h. Møteleder for årsmøtet i 2008 i. Godtgjørelser for 2007 j. Fastsette møtegodtgjørelse for Arbeidsoppgaver og budsjett Tid og sted for årsmøte Avslutning 12. Årsmøtets festmiddag med utdeling av premier og utmerkelser 13. Fagseminar Styret i Oppland Sau og Geit Foto: Ken Lunn Forside: Kåringsjå på Hadeland, foto: Åshild Bjone

4 Årsmelding for Oppland Sau og Geit 2006 Styret: Leder: Nestleder: Styremedlemmer: Varamedlemmer: Sekretær/kasserer: Regnskapsfører: Revisor: Kristin Bakke Lajord, Vang i Valdres Pål Kjorstad, Sør Fron Terje Bakken, Nordre Land Inger Sørum, Vang i Valdres (geiterepresentant) Susanne Ramstad Brenna, Skjåk 1. Knut Evensen, Ringebu 2. Sissel Røer, Vestre Toten 3. Anne Helene Haugen, Vågå (geiterepresentant) Ken Lunn, Bøverbru Leif Arne Sandbekken, Eina Toten Regnskapskontor AS, Eina Årsmøtet i 2006 ble holdt på Rondeslottet, Otta fredag 10. februar Sel Sau og Geit var vertskap for årsmøtet. Leder i Sel, Ingebreth D. Sandbu ønsket vel møtt til fjells og til årsmøte i Sel og overlot ordet til ordfører Dag Erik Pryhn. Pryhn ønsket velkommen til Nord Gudbrandsdal og Sel kommune og orienterte deretter om mulighetene som ligger i området spesielt med tanke på de mange nasjonalparkene. Han ønsket Oppland Sau og Geit lykke til med årsmøte og ønsket alle ei fin helg i nasjonalparkriket Nord-Gudbrandsdal. Leder Kristin Bakke Lajord takket for velkomstord og all god støtte med planlegging og tilrettelegging for årsmøte og seminar fra lokallaget i Sel med Ingebreth D. Sandbu i spissen. I sin tale kom lederen inn på følgende hovedpunkter: Markedssituasjonen og prisutvikling på sau og lammekjøtt, Prosjekt Friskere geiter, anvendelsen av geitemelk i fylket og bekymring for mulig nedleggelse av TINE Lom og Skjåk, Fjellgeit BA med nye osteprodukter i markedet, rovdyr og rovdyrpolitikken en stor og viktig oppgave for fylkeslaget, Forskrift om velferd for småfe og Forskrift for merking, registrering og rapportering av småfe og hva disse i grove trekke innebærer for småfe og småfenæringa. WTO og spørsmål om betydning for småfeholdet i Norge. På årsmøtet møtte 39 stemmeberettigede utsendinger fra 30 lag. 3 lag var uten representant i årsmøtet. I tillegg møtte alle styremedlemmene, medlemmer av nemnder råd og utvalg. Gledelig var det at 3 av lagets æresmedlemmer og 7 inviterte gjester deltok i møtet. Av saker som ble drøftet i årsmøtet kan nevnes: - Rovdyrsituasjonen, bestandsregistrering og erstatningsoppgjør. - Navneendingen i Norsk Sau og Geit og gjennomføring av denne i fylkes- og lokallag. - Avregningspris på voksen sau og hvordan arbeide med å styrke denne. - Endring i rutine for innkreving av ekstra rovviltkontingent. - Endring av faste godtgjørelser, slik at disse vedtas i årsmøtet for kommende arbeidsår. Under årsmøtemiddagen som ble ledet av Pål Kjorstad ble det overrakt premier og utmerkelser. 1. Premie for beste avkomsgranska vær ble tildelt Tove og Hans Rønshaugen. 2. Premie for beste gjeterhund ble tildelt Torkjell Solbakken med hunden Pia. Det var 9. gang Solbakken mottok prisen, og 7. gang han mottok den med samme hund. Det ble videre markert at seminaret 2006 var det 20. i rekke. Kristin Bakke Lajord delte ut NSG t-skjorte og caps til Håkon Sigstad som hadde deltatt på alle 20 seminar og de som hadde deltatt på 19 av 20 seminar.

5 Hilsningstaler fra gjester under årsmøtemiddagen: - Ingunn Teige Spjotom fra Oppland Bondelag. - Ingrid Arneng fra Norsk Sau og Geit. - Nina Nordrum fra Gilde Hed-Opp. Oppland Sau og Geit hadde i medlemmer. Av disse var 27 æresmedlemmer, 115 husstandsmedlemmer og 1138 hovedmedlemmer. Nedgang i medlemstall fortsetter beklageligvis. Nedgangen på 121 medlemmer eller 8,6% fra Styret håper på at omlegging til sentral innkreving kan avlaste lokallaga, slik at de kan arbeide med medlemsverving den tida de har brukt til innkreving av kontingent tidligere. Ca ¼ av saueholderne i fylket er ikke medlemmer i lokallag. Styret har i 2006 hatt 7 styremøter og behandla 61 saker. Et styremøte var i tilknytning til årsmøte i februar og et ble holdt som telefonmøte. Styremøtet i september ble i likhet med tidligere år holdt i samarbeid med Hedmark Sau og Geit og Gilde Hed-Opp. I januar 2006 arrangerte den regionale rovviltnemnda regionmøter på 4 plasser i fylket. På møtene deltok representanter fra beitelag og lokallag. Frammøte og engasjement var meget bra. Fagseminaret ble holdt på Rondeslottet, Otta i tilknytning til årsmøtehelga. Mange av årsmøtedeltagerne deltok på seminaret som samlet 140 deltagere. Alle geiteholdere i fylket ble invitert til møte i Vågå. Temaet på møtet var sanering og framtida for geiteholdet. Beitedag ble arrangert ved Helin i Vang i Valdres i august, 38 deltok. Arrangementet var et samarbeid med lokallaga i Vang. Av saker styret har behandlet kan nevnes: - Oppnevning av avlsutvalg for sau og avslutvalg for geit for Høringssak strategiplan for geit i TINE. - Innspill til jordbruksforhandlingene. - Arbeidsplan og budsjett for Felles møte med Hedmark Sau og Geit med sakene: Info fra Gilde Hed-Opp, konsekvenser av e-coli saken for næringa med tanke på innførte tiltak og nye merkeforskrifter. - Seminar Kandidater fra fylket til Lykleprisen og Saueprisen. - Regionmøter november 2007 med sakene: Info fra NSG, økosauprosjektet, rovvilt og saker fra lokallaga. - Deltagelse på møte med Mattilsynet om rovvdyrproblematikk, deltagelse på møte om rovdyr med miljøvernministeren og deltagelse på rovdyrseminar arrangert av Naturvernforbundet. - Rovviltsaker, geitesaker og saker fra avlsutvalga har vært faste saker på alle styremøter. Seminværen Temposønn. Foto: Ida Bakken

6 SMÅFEHALDET I OPPLAND Utviklingtrekk Oppland ligg som nr. 2 etter Rogaland når det gjeld tal sau. Sauetalet i Oppland har vore rimeleg stabilt dei seinare åra, men med ein liten årleg nedgang dei 2 siste. Utviklinga med færre men større buskapar held fram. Ein stadig større del av dyra er med i eit beitelag innan Organisert beitebruk. 2006: 96 %. Geitetalet i fylket hadde som året før ein liten auke. Også for geita sin del går utviklinga i retning av færre men større buskapar 83 geiter pr buskap (78 i 05). I 2006 har ingen av geitbruka seld kvota si, men fleire har meld seg som kjøpar av kvote. Kor mange dette gjeld og kor mye mjølk det er snakk om, vil ikkje bli avklart før i slutten av januar. Det er ellers grunn til å merka seg at tal bruk med ammegeit er aukande (299 geiter på 55 bruk). Dette skuldast i hovudsak at stadig fleire ser at geita er ein svært god kulturlandskapsarbeidar. Tabellen nedanfor viser utviklinga i sau- og geitehaldet i fylket basert på tellingar pr 1.1. ved søknad om produksjonstillegg, for sau på utmarksbeite pr. 1.7: År Tal bruk med sau Vinterfôra sau Sau og lam på utmarksb. Tal bruk med geit Geit over 9 mnd * * Nedgangen i tal v.f.s. frå 2003 til 2004 i tabellen under skuldast ei endring i tilskottssystemet der dyr under 1 år er skilt ut som eige gruppe. Dei er ikkje rekna med her sjølv om ein stor del av desse er årets påsett. Kåringssjå på Flyausa i Fåvang. Foto: Pål Kjorstad

7 Slakteresultat Beitesommaren 2006 vart på mange måtar spesiell på grunn av tørke fra juni til midt i august. I mange område kom ikkje grasveksten i gang før mot slutten av beitesesongen, spesielt i høgfjellet. Når det heller ikkje kom frost før langt ut i oktober, held beita seg svært godt. Mange rapporterte om problem med å få heim att dyra. Resultatet i form av slaktevekt og kvalitet var meir ujamn innan fylket enn vanleg. Samla sett var middel slaktevekt i veke (Hed-Opp) på 18,2 kg (18,5 kg i 2005) med klasse R-. Lam med feittrekk har gått ned med 0.5 % til 13.6 %. Delen av stjernelam var 43,4%. (43.5 % i 2005). Radioaktivitet Måleresultata når det gjeld radioaktivitet i beitedyra viste i år ein vesentleg auke samanlikna med Truleg skuldast det ein varm seinsommar med nok vete etter ei lang periode med tørke, noko som gav gunstige forhold for sopp av ulike slag. Dette førde til fleire område med nedfôring og lengre nedfôringsperioder. På grunn av store skilnader mellom dei målte dyr i ein del område, vart det gjennomført fleire buskapsmålingar Det vart gjeve ein standardsats på kr 100 som kompensasjon for ekstra arbeid knytt til pålagt frammøte med dyr til måling. Trass i at ein del buskapar med lang pålagt nedfôringstid hadde 2 målingar, vil dei i følgje regelverket ikkje kunne få tilskott til andre runde med måling. Det vart òg betalt ut kompensasjon for dyr som har krepert i nedfôringsperioden og for tal dagar med pålagt nedfôring (kr 5/dyr). Omfanget av dette er ikkje klart, da søknadsfristen ennå ikkje er ute. Sjukdommar Det er ikkje rapportert om nye tilfeller av mædi, skrapesjuke eller andre sjukdommar på sau og geit innan fylket i Restriksjonar frå tidlegare års tilfelle av mædi og skrapesjuke, er oppheva. Foto: Pål Kjorstad

8 Kåringssjå i Vågå. Foto: Pål Kjorstad Vi merker levende verdier Os Husdyrmerkefabrikk er Skandinavias ledende produsent av merkesystemer for husdyr Vi har gått veien fra enkle aluminiumsmerker til dagens avanserte plastteknologi og COMBI 2000 øremerkesystem. Nå har vi tatt et nytt sprang og utvikler elektroniske produkter for fremtidens merking av husdyr. Vår kontinuerlige utvikling gir våre kunder tilgang til stadig mer effektiv merking av sine levende verdier Os i Østerdalen Kundeservice: w w w. h u s d y r m e r k e. n o

9 ORGANISERT BEITEBRUK (OBB) Årets tap av sau og lam på utmarksbeite innan OBB er rekordhøgt. Sjølv om årsaken til dette nok kan vera samansett, er det neppe tvil om at rovvilt er hovudårsaken. Ein kan slå fast at tilsvarande tendens finn ein i tal dyr erstatta som rovviltdrepne. Dessutan er det dei kommunane/regionane som har størst tap til rovvilt som har fått størst auke i tap i OBB: Dovre, Lom, Skjåk, Frons-kommunane og Ringebu (jerv), Gran, Søndre Land, Sør-Aurdal (gaupe). Mange av desse kommunane har tap på 7-10 %, noko som er både etisk og økonomisk uakseptabelt. Her må noko gjerast! Det er grunn til å merke seg at gjennomsnittleg tapsprosent på 80-talet låg på 1.5 % for sau og 3.0 % for lam i fjellet, 2.0 % og 4.0 % i skogsområda. Tabellen under viser nøkkeltall for Organisert beitebruk i Oppland i 1985, 1995 og År Tal lag med sau Tal buskapar Tal sau og lam sleppt Tal sau tapt på beite Tal lam tapt på beite Taps % sau+lam , , , , , , , , Oppland er det fylket som har flest sau og lam på utmarksbeite innan OBB. Heile 96 % av sauen er nå med i eit organisert beitelag. Av 123 lag innan OBB i Oppland i 2006, hadde 112 sau, 69 hadde storfe og 12 hadde geit. Lag med storfe har hatt ei sterk auke dei seinare åra. Om lag halvparten av laga er blandingslag med 2 eller 3 dyreslag, men det fins ein del reine saulag og storfelag. Trass i ein nedgang i tal dyr på beite, går tal beitelag innan OBB i Oppland oppover. Auken i tilslutnad er truleg ein konsekvens av økonomisk stimulans og det faktum at beitebrukarane ser nytta av å samarbeide med tanke på gjennomføring av tilsyn, investeringstiltak og sanking. Ikkje minst gjeld dette ut frå skjerpa krav i offentleg regelverk for dyr på utmarksbeite (dyrevernloven, forskrift om småfe på utmarksbeite, krav til dokumentasjon ved erstatning for rovviltskader m.m.). Det blir ydt følgjande tilskott til beitelaga innan Organisert beitebruk: - tilskott pr. dyr sleppt: kr 7 pr. dyr pr. småfe og kr 15 pr. storfe og hest. Blir betalt ut på grunnlag av søknad frå beitelaga med søknadsfrist 1. nov. til kommunen med sluttbehandling hos FM. - tilskott til ulike investeringar: kjem inn under SMIL-ordninga (spesielle miljøtiltak i landbruket), som kommunane har hand om. Søknadsfristen varierar mellom kommunane. - tilskott til tilsyn: 60 % av dokumenterte utgifter, tilskott inntil kroner. Same søknad som tilskott pr. dyr. Dette tilskottet vart innført i 2005, og auken av lag som har nytta seg av dette er aukande.

10 TAL FOR ORGANISERT BEITEBRUK TAL BRUK MED SAU OG TAL VINTERFÔRA SAU PR Tal lag Tal Tal dyr sleppt Taps% Tal bruk Kommune med sau medlemer Sau Lam Sau+lam Sau Lam Sau+lam Tal v.f.s. med sau Lesja Dovre Skjåk Lom Vågå Sel Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Øyer Gausdal Lillehammer Gjøvik Østre Toten Vestre Toten Jevnaker Lunner Gran Søndre Land Nordre Land Etnedal Sør-Aurdal Nord-Aurdal Øystre Slidre Vestre Slidre Vang Fylket Fylket ,

11 AVLSTILTAK FOR SAU Avlsutvalget Uvalget har hatt følgende sammensetning: Leder: Terje Bakken til vara.: Lars Olav Leirdal Leder: Pål Kjorstad fra vara.: Simen Borgedal Medl.: Hans Petter Vaberg - vara.: Gudmund Skotte Medl.: Einar Moe - vara.: Kjell Ivar Bergehagen Medl.: Lars Olav Leirdal fra 1.08 Sekr : Erling Skurdal / Terje Bakken Nytt avlsutvalg ble oppnevnt i januar. Etter den nye organiseringen så er ikke kjøttsamvirket og KLF representert i fylkesutvalget lenger, men de er representert i regionutvalget. Leder er også medlem av regionutvalget. Fra 1. august har Pål Kjorstad fungert som leder. Terje Bakken fikk jobben som regionkonsulent for NSG, og trekte seg derfor som leder. Utvalget har hatt 3 møter, i tillegg er det arrangert ett møte med værringene, det var det tradisjonelle værfordelingsmøtet i november. Leder har deltatt i 2 møter i regionutvalget, hvorav hele utvalget var med på det ene møtet. Det ble innført helsesoner i Oppland fra og med paringssesongen 2004, fylket er delt i 3 soner. Dette er noe vi har pålagt oss selv i tilfelle utbrudd av sykdom. Egentlig så er det ikke lov og flytte værer mellom avlsgrupper, vi har derfor måttet søke Mattilsynet om tillatelse til flytting av værer mellom avlsgruppene. Det har vi fått dispensasjon til å gjøre mellom avlsgruppene innenfor helsesonene. På værfordelingsmøtet ble derfor ringene innenfor den enkelte sone enige om hvordan de skulle fordele eliteværene. Værholdslaga fikk etter tur plukke blant de værene som var ledige. Etter den nye organiseringen er arbeidsoppgavene til fylkesutvalget blitt noe forandret. Hovedoppgaven til dem er nå å planlegge kåringene og omsette værer. Mens regionen har ansvaret for avlsframgangen og driften av værringene. Det er ansatt egne konsulenter i regionene som har hovedansvaret for dette, samt at de skal fungere som sekretærer både på fylkes- og regionnivå. Håkon Sigstad hadde sagt fra seg jobben med å selge værer i år. Hans Petter Vaberg har tatt over den jobben. Interessen for indeksværer holder seg bra, og det ble solgt 111 NKS og 12 spæl. Semin Semin på sau har fått ett stort omfang i Oppland, og dette skyldes nok distribusjonen vi har av fersksæd. Også i år ble det lagt opp til egen sædrute fra Staur, nytt i år var at ruta bare gikk til Fåberg, resten av hovedruta til Otta ble sæden sendt med buss fra Hamar. Ellers så har fylketutvalget bekostet siderutene som vi har hatt de siste årene, slik at hele fylket har hatt tilbud om bruk av fersksæd. Oppland leverte 5 værer til Staur i høst, 3 gransket i ring 57, en i ring 50 og en gransket i ring 54. Værringene 12 værringer med 152 medlemmer var i drift i Oppland ved starten av året, 2 med spæl (19 medl ) og resten med NKS. Det ble ikke noe forandring på antall ringer i høst, men medlemstallet har gått ned til 144. De 12 ringene har i høst satt inn 226 prøveværer og 52 elieværer. 11

12 Av de 239 innsette prøveværene i 2005 var det 224 som fikk beregnet offisiell indeks, 199 NKS og 25 spæl. Nytt i år var at hele landet ble beregnet i en pulje på NKS, og at søyer og værer fikk sammenlignbare indekser og at avlsbuskapene og bruksbuskapene nå blir beregnet i sammen. Dette førte til at nivået på indeksene ble noe forandret, indeksene gikk i gjennomsnitt opp med 12 poeng. Oppland sau- og geit sin premie for beste avkomsgransket i 2006 gikk til vær nr Spiss-Bakken, født hos Terje Bakken, og gransket i ring 54. Den fikk følgende indekser : O- indeks 149 og S-indeks 136 med delindeksene 144 for slaktevekt, 150 for kjøttfylde, 104 for fett, 145 i morsevne og 108 i lammetall. Værholdslaga I 2006 har vi hatt 8 værholdslag i drift med til sammen 38 medlemmer. Disse er avlsbuskaper på lik linje med ringbesetningene. 7 av de 8 værholdslaga vi nå har i drift ligger innen den ene helsesonen, dette gjør at indeksnivået på de værene de får og velge mellom ikke blir så høyt som det kunne vært. Kåringssjå Det ble i 2006 arrangert 20 kåringssjå, det samme som året før. Totalt var det 14 dommere og 2 reservedommere i aksjon. I forkant av kåringssesongen så ble det arrangert en dommersamling på Rudshøgda, dette var en fellessamling for dommerene i Oppland, Hedmark, Akershus og Østfold. Avlsrådet hadde bestemt at alle dommerene skulle kures i høst pga. nye kåringsregler, og Hans M. Hjelstuen var hyret inn som kursleder. Kåringsjå på Hadeland. Foto: Åshild Bjone 12

13 Tabellen under viser oversikt over stilte og kåra lam i hver enkelt kommune. I enkelte områder er kåringene slått sammen for flere kommuner, slik som Fron (spæl ), Toten, Hadeland og delvis Valdres. Kommune Stilt Kåra % kåret Norsk kvit Spæl Pelssau Lesja Dovre Lom og Skjåk Vågå Sel Nord Fron Sør Fron Fron (spæl) Ringebu Øyer Gausdal Lillehammer Gjøvik Toten Hadeland Nordre Land Sør Aurdal Øystre Slidre Vang SUM Kåringsavgiften ble forandret til kr. 80,- pr. kåra dyr, det er nå lik kåringsavgift for hele regionen. Det ble stilt 208 lam mer til kåring i 2006 enn i 2005, og det ble kåret 145 flere fordelt på 114 NKS, 28 spæl og 3 pels. Kåringsprosenten ligger på omtrent det samme, 57 i 2005 og 60 nå. Årsaken til at det ble stilt flere dyr skyldes nok i hovedsak at kåringsreglene ble forandret, vi fikk lammeindekser og kravet til avvik på NKS ble mindre. Kåringsjå på Hadeland. Foto: Åshild Bjone 13

14 Tabellen viser vrakingsårsaker i Oppland sammenlignet med resten av landet : Tabellen viser vrakingsårsaker i Oppland sammenlignet med resten av landet : Saueavl Saueavl Forsiden Væreindekser Forsiden Kåringsstatistikk Væreindekser Kåringsstatistikk Ring logg inn Ring logg inn Kåringsstatistikk vraka Kåringsstatistikk vraka Oppland, alle kåringssteder Vis statistikk Oppland, alle kåringssteder Vis statistikk Oppland Landet Vrakingsårsak Oppland Landet % av % av % av % av VrakingsårsakAntall Antall vraka % av bedømte % av % vraka av % bedømte av Antall Antall vraka bedømte vraka bedømte Testikler 7 1,4 0, ,4 0,9 Testikler 7 1,4 0, ,4 0,9 Horn Horn 5 5 1,0 1,0 0,4 0, ,2 3,2 0,9 0,9 Feil bitt Feil bitt 3 3 0,6 0,6 0,2 0, ,8 0,8 0,2 0,2 Lause Lause bøger bøger ,0 2,0 0,8 0, ,8 2,8 0,8 0,8 Kryss Kryss 22 0,4 0, ,6 0,6 0,2 0,2 Bein Bein ,3 3, ,8 13,8 3,7 3,7 Dyrehår ,7 3, ,3 9,3 2,5 2,5 Svarte Svarte hår hår ,6 1,0 1, ,8 2,8 0,7 0,7 Marg Marg ,0 17,0 6,6 6, ,3 12,3 3,3 3,3 Grov ull Grov ull ,4 4,4 1,7 1, ,6 2,6 0,7 0,7 Glissen ull Glissen ull ,7 6,7 2,6 2, ,1 3,1 0,8 0,8 Filta ull ,2 7, ,7 2,3 Filta ull ,2 7, ,7 2,3 Kort ull 21 4,2 1, ,4 0,9 Kort ull Utypisk spælull ,2 1,6 1,6 0, ,4 2,0 0,9 0,5 Utypisk Ullmengde spælull 8 1 1,6 0,2 0,1 0, ,3 2,0 0,1 0,5 Ullmengde Vektavvik 11 0,2 0,1 0, ,60,3 0,2 0,1 Vektavvik O-indeks 1 0,2 0,0 0,0 0, ,90,6 0,2 0,2 O-indeks Sumpoeng 3 0,0 0,6 0,2 0, ,80,9 0,8 0,2 Sumpoeng Annet ,7 0,6 5,3 0, ,92,8 2,6 0,8 Annet Ukjent ,7 4,0 1,6 5, ,79,9 4,4 2,6 Totalt ,0 38, ,0 26,7 Ukjent 20 4,0 1, ,7 4,4 Totalt ,0 38, ,0 26,7 Telefon: Telefax: Postadresse: Postboks 2323 Solli 0201 Oslo Postadresse: Postboks 2323 Solli 0201 Oslo Kontor: Parkveien Oslo Kontor: Parkveien Oslo E-post: Telefon: Telefax: E-post: nsg@nsg.no nsg@nsg.no 14

15 Som vanlig så ble det gjennomført sløyfemønstring med kvalitetsoppstilling som avslutning på kåringssjåa. Dette er et positivt tiltak som vi absolutt bør forsette med, det skaper litt ekstra stemning og interesse rundt kåringene. Oversikt over lamma som var kvalifisert og vart stilt som nr. 1 i kvalitet på kåringssjåa i Oppland 2006: Norsk Kvit Sau: Stad: Oppdrettar: Kåringsnummer Kropp Bein Ullkv Ullm Lesja Aud og Gudmund Skotte Dovre Stein Magnar Storlien Lom/Skjåk Hans Olav Bruøygard Vågå Pål Grev Sel Hans Roger Solhjem Nord Fron Anne Kari Veikleenget Sør Fron Arne Gilberg Ringebu Håvard Amrud Øyer Erling Jevne Gausdal Arne Sørum Fåberg Kjell-Ivar Bergehagen Biri Mathias Gaaserud Snertingdal Arne Hellerud Toten Mathias Snilsberg Hadeland Trond Ola Heggen Nordre Land Terje Bakken Sør Aurdal Anne og Anders M. Hovdet Øystre Slidre Randi Rogne Vang Kjell Gudmund Svien Spæl: Stad: Oppdrettar: Kåringsnummer Kropp Bein Ullkv Ullm Lom/Skjåk Atle Andreassen Vågå Are Gaarden Fron Ole Forr Fåvang Odd Steinar Granheim Toten Helge Bjerkehagen Hadeland Magnus Bjone N. Land Roger Jøranli Pels: Stad Oppdrettar Kåringsnummer Kropp Bein Farge Lokk Glans Pels Dovre Hans M. Killi

16 Oppland Sau og Geit Årsregnskap 2006 Inntekter Fylke 06 Fylke 05 Sau 06 Sau 05 Geit Salg slakt, livdyr, ull Kontingenter Ekstrakont rovdyr Kåringsavgift Sponsorer/annonser Andre Inntekter Tilskudd avlsarbeid Tilskudd prosjekt Renteinntekter Sum inntekter Utgifter Fylke 06 Fylke 05 Sau 06 Sau 05 Geit Kåringsmatr/katalog Dyrlege medisin Dommerarb/sædkjør Sekretærtjeneste Tilskudd ringdrift Ringledelse Tilskudd seminar Livdyrkjøp, beh.endr Godtgj. Leder Godtgj. Tillitsvalgte Godtgj. Rovviltarbeid Godtgj./lønn andre Godtgj. Regnskap Arbeidsgiveravgift Kontorleie Revisjon/regnskap Kontorutstyr/rekvisita Årsmelding/annonser Årsmøte Styremøte/utv.møte Andre kurs/møter Porto Reisekostnader Premier, gaver m.m Andre kostnader Sum utgifter Resultat

17 06 Geit 05 Gjeter 06 Gjeter 05 Totalt 2006 Totalt Geit 05 Gjeter 06 Gjeter 05 Totalt 2006 Totalt

18 Balanse 2006 Sum alle avdelinger Eiendeler Værer Geitbukker Sum dyreverdi Kundefordringer Div. fordringer fylkeslaget Div fordringer avlsarb. sau Div. fordringer avlsarb. geit Kortsiktige fordringer Moms til gode Bankkonto fylkeslag Bankkonto avlsarb. sau Bankkonto avlsarb. geit Sum bankinnskudd Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Egenkapital 1. Januar Endring egenkapital i året Egenkapital 31. Desember Levrandørgjeld Div. gjeld fylkeslaget Div. gjeld avlsarb. sau Div. gjeld avlsarb. geit Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Egenkap. Avdelingene Egenkap.1/1 Endring 2005 Egenkap.31/12 Fylkeslaget Avlsarbeid sau Avlsarbeid geit Sum egenkapital Kristin Bakke Lajord (leder) Pål Kjorstad (nestleder) Inger Sørum.... Terje Bakken Susanne Ramstad Brenna Ken S. Lunn (sekr.)

19

20 Avlsutvalget for geit Avlsutvalget har også i 2006 bestått av leder Andris Knut Lykken varapers. Bjørg Toril Skrebergene medl. Øyvind Krogsveen Kai Valbjør sekr. Gunnar Breivik Ken Lunn Utvalget har hatt to -2- møte : for oppsummering i januar og sammen med ringlederne for fordeling av bukkeparken i juni. Vi var dessuten med på Randsverk i juni, da Styret holdt åpent møte for geitmjølkprodusentene, med særlig trykk på saneringssaka. Kåringene blei gjennomførte med omreisende dommere, i tre omganger: i mai for flokkene med tidlig kjeing i Ringebu og Skjåk, i juni for Vågå og Valdres, og til slutt for innkjøpte, sanerte kje i Nord-Fron. Dommere var Øyvind Krogsveen i Ringebu-Dovre-Skjåk-Fron, Gunnar Belsheim i Vågå-Valdres og Gunnar Breivik, som kåra 30 sanerte + 17 vanlige bukkekje. Mange dispensasjoner blei gitt, særlig i de sanerte flokkene, etter tilråding fra avlsledelsen i NSG. Paringssesongen i 2005 blei gjennomført på vanlig måte, enda om vi visste at fire -4- flokker i Vågå og to -2- flokker i Ringebu ville sanere i løpet av vinteren. Snapping ville gi mange avkom og store avkomsgrupper i nye, friske flokker. Dette betydde at R-52 fikk leve videre med seks -6- flokker i Dovre-Skjåk-Lom-Vågå, mens R-55 blei nedlagt fra 1. juli, da listeføringa i to av flokkene blei vurdert som usikker. R-51 i Valdres gikk uendra videre med 10 flokker. Avkomsgransking er inntektsgrunnlaget for ringene. Fra NSG får vi nå kr til avlsarbeid, på fylkesnivå, og vi har fått kr for indekser på bukker av årgangene. Til medlemmene har vi betalt ut kr i påsettstilskott (geitkje), og til ringene kr for bukkegransking kr som påsettstilskott (bukkekje). Innkjøp av ni -9- nye ringbukker kosta oss kr. Fylkeslagets premie til oppdretter av beste bukk av siste årgang kan heller ikke deles ut for 2003-årgangen. To bukker fra Valdres har begge AI + AJ = 113, men den eine bukken er dau og den andre for låg delindeks (protein 94). Bukkeparken teller pr. 1. nov. 6 bukker av 2004-årgangen, 10 av og 9 fra siste årgang. Bare ein -1- av dem er levende i E-klassen. Ring E granska V + P av årgang Sum 51 Semin Utleige Sanering griper om seg. Gjennom prosjektet Friskere geiter er 13 flokker sanerte før årsskiftet 2006/2007, mens 4 sanerer i løpet av vinteren og 5 står på venteliste for Fleire av eigerne som har sanert, har supplert eiga snapping med innkjøp av friske kje fra andre flokker, mest fra Hedmark. Med snart bare friske flokker i geitkontrollen, og kanskje fullt opphør av bukkeringdrift i fylket fra 2008 må en vurdere om vi fortsatt skal ha et eget avlsutvalg for geit i Oppland og hvilke oppgaver som skal tillegges utvalget. - peike ut nye medlemmer til utvalget - bestemme bruken av innestående midler i ringkassene når drifta legges ned Geitmjølkproduksjon i Oppland i 2006: Gudbrandsdalen: liter og Valdres: liter. Kvoteoppfyllelsen i fylket er på 91,8% i Fettprosenten er på 3,83 og proteinprosenten på 3,00. 84,2% av mjølka ble avregnet med elitemjølkstillegg. Det ble levert mjølk i fylket fra 52 bruk i

21 Geitebruk og geiter i Oppland i 2006, kommunevis fordeling Forklaring til ord/begrep brukt i tabell: Bruk = buskap / gard med mjølkegeit / ammegeit Mjølkegeiter = norsk mjølkegeit som produserer mjølk for levering til meieri, ysteri eller gards-/heimeysting Ammegeiter = geiter som etter kjeing ammar kje i heile laktasjonsperioden, og som brukast til landskapspleie, kjøt og/eller ullproduksjon. Ammegeiter i Oppland er av rasene kasjmir, mohair (angorageit) og norsk mjølkegeit. Kommune Tal bruk Tal mjølkegeiter Tal ammegeiter Buskapsstorleik Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Dovre Nord-Fron Sør-Fron Ringebu Gausdal Øyer Lillehammer 0 Nordre Land Søndre Land 0 Gjøvik 0 Vestre Toten 0 Østre Toten 0 Gran Lunner 0 Jevnaker 0 Sør-Aurdal 0 Nord-Aurdal Etnedal Vestre Slidre Øystre Slidre Vang SUM 53 / NB! Bukkar og kje av mjølkegeiter og ammegeiter er ikkje med i dette oversynet. Kjelder: Geitebrukarar og kommunale landbrukskontor i Oppland På geitesetra til Laila og Steingrim Hestekind, Etnedal. Foto: Åshild Bjone

22 Rovdyrbolk Leiaren i rovdyrarbeidet har vore på desse rovdyrmøta i 2006: - 2 møter vedrørande regional forvaltningsplan for freda rovvilt på Otta og Fåvang. - 2 møter med OB og OBS om nemnte forvaltningsplan på Lillehammer. - 2 møter m/foredrag for lokallag på Fåberg og Lesja. - 1 møte med Mattilsynet i samband m/styremøte i OSG i Brumunddal. - 1 møte der miljøvernministeren og landbruksministeren deltok. OSG vart i 2006 nok ein gong sett på sidelina av dei store aktørane i rovviltforvaltninga. Rovviltnemnda, Fylkesmannen og SNO synest nok arbeidet glir lettare utan at grasrota heng med på møta deira. Vi kan rett nok følgja med på heimesidene til dei nemnte fora, men dette er ingenting mot å få anledning til å møta, diskutera og leggja fram synet til næringa i eit møte. I tillegg har Mattilsynet skaffa oss mykje hovudbry i samband m/freda rovvilt på beite i forhold til kven og kva vi har ansvar for. Året starta likevel rimeleg hektisk for underteikna da innspurten i forvaltningsplanen skulle gå føre seg. Informasjonsmøta viste at byråkratar og Winther hadde kvar sin plan, der striden mest gjekk på størrelsen på soner der rett mengde jerv eller gaupe skulle ha hovudyngleområdet sitt. Winther ville ha desse så små som mogleg medan FM ville fordela dei over eit mykje større område. OSG måtte òg ta stilling i saka og lokallag og beitelag vart bedne om å koma med innspel. Saka vart teke opp på årsmøtet vårt under sak 9, der det viste seg at OSG kunne samla seg under forslaget til Winther. Dette førte til at OSG kom med eige høringssvar til Rovviltnemda, da 2 møter med OB og OBS ikkje førte fram til felles uttale. I ettertid veit vi at høringa vår vart sett på som svært viktig av nemnda, da vi tross alt representerte det meste av beitedyra i regionen. Gaupe: Gaupejaktkvota vart i år sett til 6 dyr med ei hodyrskvote på 2 (1 år eller eldre). Etter vedtak i DN vart det bestemt at 3 dyr kunne felles fyrst, før ein etter nøye vurdering eventuelt kunne ta dei resterande seinare. Ei hanngaupe vart felt på Gran, ei hogaupe vart felt i Søndre Land og ei gaupe vart felt i Gausdal. Vidare vart det påkjørt ei gaupe i Sør-Aurdal i vår. Tapa til gaupa forsterka seg i år sjølv om oppgangen i fjor var formidabel. Tapa er størst og altfor store i sørfylket, medan Gudbrandsdalen har ein tydeleg oppgang. Dette viser berre at vi saknar sårt ein bestandsoversikt. Dette passar DN og andre rovviltelskarar godt, for da må forvaltarane ta høgde for ein altfor stor bestand for å vera sikker. Gaupebestanden er nå snart oppe att på toppnoteringsnivået frå Dette kan vi ikkje leva med da rovviltmeldinga viser til at regionen vår skal ha 5 familiegrupper av gauper ikkje fleire. Heldigvis melder nå rovviltnemnda på nettet at det vert lagt opp til spor-registreringar av gaupe helga januar i kommunane Jevnaker, Lunner, Gran, Østre og Vestre Toten, Land-kommunane, Sør- og Nord-Aurdal, Etnedal, Gjøvik, Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu, Sør- og Nord-Fron. Dette vil mest truleg føra til at bestanden av gaupe veks såpass at kvota kan aukast til jakta. Jerv: Jerven tronar også i år på toppen som skadevoldar for oss i Oppland. Tapa ligg så høgt at berre dei 3 toppåra frå 2000 og utover kan visa til større tap. Tapa er sjølvsagt urovekkande store fleire stadar, og vi veit at berre eit tiltak verkar førebyggande. Det såg vi spesielt på Lesja i sommar, da det under lisensjakta sist vinter vart felt ei tispe der. Dette førte til ein stor nedgang i tapstala for dette lokale området, og da ein gledeleg nedgang for Lesja samla. Tross dette tronar likevel Lesja på Opplandstoppen over jervetap. I nesten alle andre jervekommunar med unntak av Dovre flaug tapstala til jerv høgt til værs i Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron og Ringebu fekk alle tragiske aukingar med t.d. Sør-Fron med 30 22

23 erstatta dyr i 2005 og heile 273 erstatta dyr i Dette året vart det registrert 27 dokumenterte eller antatte ynglingar i Sør-Norge, noko som er omtrent som i fjor. I Oppland har vi hatt 7 ynglingar som i fjor, så her er bestandsmålet på 4 ynglingar forlengs nådd. Kvota for lisens-jakta i Oppland for vart av rovviltnemnda sett til 7 dyr utan hodyrrestriksjonar, men berre 3 vart felt under lisensjakta, ei tispe på Lesja, ein hann i Skjåk og i Ringebu. I tillegg melder rovbasa om 2 døde jervar i sommar, ein på Sel og ein i Ringebu. I heile Sør-Norge er i følge rovbasen 18 jervar døde i 2005, 5 av dei i Oppland. Dette syner noko av problemet som myndigheitene har lagt på oss, og som OSG har peika på: Oppland skal ha 4 ynglingar av jerv, vi hadde 7 i fjor og har framleis 7 i år. Vi må sjølve ta ut jerven, det er ingen hjelp å få frå staten. Vi er heilt avhengig av at lokale jegerar tek ansvar og tek ut nok dyr, samstundes som at forvaltninga sjølvsagt gjev ut store nok kvoter. For Oppland sin del må vi nå helst ta ut om lag 20 dyr for å koma på rett kjøl. Ulv: Som i fjor kom det ein streifulv på besøk til fylket vårt om våren. Denne gongen var det Lesja som fekk besøk og dessverre viste datoen at sauen var ute og tragedien vart eit faktum for ein sauehaldar. Alarmen gjekk og heldigvis vart skadevoldaren felt etter ei stund. Hendinga fekk etterspel med klage frå næringa og kommune om sein saksgang, medan media fokuserte på korleis ulven vart teke av dage. Sigurd Avdem, som representerte primærnæringa da Oppland hadde 2 statsrådar på besøk i sommar, la hovudvekt på denne hendinga under foredraget sitt på Lillehammer. Seinare konkluderte miljøvernministeren med at saksbehandlinga frå DN og SNO var forsvarleg, og at slike saker i framtida skulle handsamas på same måten. Bjørn: Bjørneskadane har også i år auka mykje, frå 349 i 2005 til 495 i 2006! Vi skjønar framleis lite av denne bjørneforvaltninga. Regionen vår skal ikkje ha bjørn, men likevel har nå bjørnen lege i hi i dette fylket fleire stader og i fleire år. Det vart erstatta bjørnedrepne individ i heile 12 kommunar i Oppland dette året med hovudtapstala i Ringebu, Gausdal og Sør-Aurdal. Det har ikkje vorte gjeve fellingsløyver på bjørn dette året. Vi har nå i fleire år hatt i alle fall 3 bjørner fast her i fylket. Desse streifar over store avstandar og slår plutseleg til utan at dyreeigar kan gjera noko med det. Rovbasen melder om 1 daud bjørn i Oppland i 2006 frå Ringebu. Kongeørn: Bestanden av kongeørn i Oppland er stipulert til 50 par hekkande fuglar. Tapstala som følgje av ørn har i følgje FM sine tal gått sterkt ned i år. Om dette er reelt er svært vanskeleg å dokumentera, for sannheita er vel at det er tapa til ørna som er vanskeleg å dokumentera. Slik går grunnlaget for å få utbetalt for ørneskader ned for saksbehandlarane, og dermed vert skadane mindre. Det er ei gåte korleis vi med beitedyr skal greie å dokumentere slike tap, men prøv! Nokre fleire dokumentasjonar kan hjelpa til i utsette strøk. Freda rovvilt: I denne sekken vert den ukjente freda skadevoldaren lagt. Dette året vart heile 311 erstatta dyr putta hit etter ein jamn oppgang kvart år frå så og seia ingen i Kva er grunnen? FM eller SNO har sikkert sine teoriar. Det ser i alle fall ut til at dette gjeld områder med mykje skade og fleire slag skadevoldarar, så det kan vera vanskeleg å bestemma skadevoldar. Men hugs òg at ein pott som dette kan virka som om det er færre skadar av dei bestemte artane. Til slutt vil eg ønskje døkk eit godt nyttår med håp om betre forhold for beitedyra våre i innog utmark. Eg er sikker på at hadde vi klart å få til ei rett bestandregistrering på dei ulike freda rovviltartane og økonomisk hjelp under dei nødvendige fellingane, så hadde vi hatt langt mindre tap. Oppgåve vår vert å informera om bl.a. dette. Hugs ein ting til slutt: Ikkje gje opp, vi må berre kjempa vidare! Sjå berre på kor lang nase Mattilsynet fekk etter Rendalsdommen! 23

24 Kommunevis erstatningsoppgjør i Oppland 2006 Erstatta dyr Tal søkarar/ Kommune 6 Lillehammer 5 Gjøvik 29 Dovre 70 Lesja 21 Skjåk 26 Lom 24 Vågå 25 Sel 41 Nord-Fron 19 Sør-Fron 55 Ringebu 8 Øyer 17 Gausdal 25 Østre Toten 2 Vestre Toten 3 Jevnaker 5 Lunner 18 Gran 15 Søndre Land 17 Nordre-Land 20 Sør-Aurdal 5 Etnedal 5 Nord-Aurdal 5 Øystre Slidre 0 Vestre Slidre 8 Vang 434 Totalsum Sleppt/ Tapt Krav Jerv Gaupe Bjørn Ulv K. ørn Fr. rovv. S L S L S L S L S L S L L S L S L , , , , , , , , , , , , , , , Felles med Lunner , , , , , , , , , , , Totalt Erst. % Erst. Kr 24

25 Omfang og utvikling av rovdyrskadar dei siste åra Rovdyrskadar i Oppland Antal registrerte skadetilfeller Søkt erstatta sau Søkt erstatta lam Søkt erstatta totalt Antal søkarar Erstatta som jervedrepne Erstatta som gaupedrepne Erstatta som bjørnedrepne Erstatta som ulvedrepne Erstatta som ørnedrepne Erstatta freda rovvilt Erstatta totalt Erstatningar i mill. kr. 6,2 6,9 7,0 7,5 7,2 7,7 6,4 6,7 7,2 9, Erstatningsoppgjør i Oppland Sauekrav Erstatta sau Lammekrav Erstatta lam Erstatta sau/lam i % av krava frå søkjarane i Oppland S L S L S L S L S L S L S L S L S L S L S L

26 Fordeling av skadevoldar etter tal erstatta dyr: Jerv- og gaupeskader i Oppland Erstatta jervdrepne Erstatta gaupedrepne Bjørn-, ulv-, kongeørn- og andre rovviltskader i Oppland Erstatta bjørnedrepne Erstatta ulvedrepne Erstatta kongeørndrepne Erstatta utan spesifikasjon 26

27 Årsmelding 2006 Styret i Oppland gjeterhundlag har i 2006 bestått av følgende: Egil Lomsdalen leder Johan Esperum sekretær Elin Pettersen kasserer Oddgeir Hilmen Fodnes styremedlem Anne Kari Veikleenget styremedlem Styret har i perioden hatt to ordinære styremøter, og behandlet 13 saker. I tillegg til dette har det vært kontakt på telefon og E-post, samt samtaler på de ulike prøvene. Samarbeidet i styret er godt. Økonomien i laget er tilfredsstillende sjøl om man hadde et stort underskudd i Dette skyldes i første rekke noen overliggende regninger, og et ekstraordinært premiekjøp. Det er 237 medlemmer som er tilmeldt Oppland Gjeterhundlag gjennom sine lokallag. (Nord-Gudbrandsdal Gjeterhundlag 52 medlemmer, Midt-Gudbrandsdal Gjeterhundlag 38 medlemmer, Sør-Gudbrandsdal Gjeterhundlag 24 medlemmer, Valdres Gjeterhundlag 32 medlemmer, Toten Gjeterhundlag 49 medlemmer, og Hadeland Gjeterhundlag 42 medlemmer). Ingen direkte tilmeldte medlemmer. Så langt vi kjenner til er det blitt til sammen 13 nye bruksbevis i Fylkesmesterskapet i år ble arrangert av Nord-Gudbrandsdal Gjeterhundlag lørdag 30 september. Prøva ble arrangert med deling av flokk, og singling i finalen. I klasse 3 deltok 25 hunder. Av disse gikk 7 til finalen. Videre ble det arrangert en klasse 1 prøve, med 5 deltagere. Ole Martin Nymoen var dommer. Oppland Gjeterhundlags norgesserieprøve for året tok også Nord-Gudbrandsdal Gjeterhundlag seg av. Det stilte noe over 70 ekvipasjer i prøva som gikk etter klasse 3. Dommer var Jon R. Aas. Resultatoversikt 2005 Fylkesmesterskapet (finaledeltagere) 1 PIA Torkjel Solbakken 2 MIST Torkjel Solbakken 3 SITA Torkjel Solbakken 4 TRULS Egil Lomsdalen 5 TYLI Torstein S Ytre 6 CRAZY LIL Anne Kari Veikleenget 7 STEP Jan Briskeby Klasse 1 1 ARJA Jan Briskeby 2 MAX Egil Lomsdalen 3 WHISPI Lill-Bente Lian 4 TESSI Tor Romsås 5 ASGEIR Guro Søberg Flash til Egil Lomsdalen ble beste unghund 27

28 Norgesmesterskapet Norgesmester PIA Torkjel Solbakken!! Vi slutter oss til gratulantene, dette var fortjent! De øvrige deltakerne fra Oppland var: MIST Torkjel Solbakken TRULS Egil Lomsdalen FLASH Egil Lomsdalen STEP Jan Briskeby CRAZY LIL Anne Kari Veikleenget SANTO TYLI IVER TIM HERA Torstein S. Ytre Torstein S. Ytre Bjørn Ola Vaagaasarøygard Ronny Smedsmo Svein Haugseth NSG har ikke publisert resultatliste som viser plassering annet enn for hver dags kvalifisering for andre enn finalistene. Torkjel gjorde rent bord og fikk som i fjor prisen for beste norskfødte hund og oppdretter av beste norskfødte hund. Europamesterskapet Oppland hadde ingen deltakere i årets Europamesterskap Nordisk Mesterskap Torkjel og PIA ble nummer ni. Det var eneste deltaker fra Oppland. Norgesserien sammenlagt 6 PIA Torkjel Solbakken 8 MIST Torkjel Solbakken 14 CRAZY LIL Anne Kari Veikleenget 19 TRULS Egil Lomsdalen 20 STEP Jan Briskeby 23 MISTY Odgeir Hilmen Fodnes 39 SANTO Torstein S. Ytre 53 SITA Torkjel Solbakken 54 BILL Egil Lomsdalen 63 TIM Ronny Smedsmo 72 FLASH Egil Lomsdalen 73 TYLI Torstein S. Ytre 74 PEG Torkjel Solbakken 78 SOTA Torstein S. Ytre 79 NICHO Jan Briskeby 81 IVER Bjørn Ola Vaagaasarøygard Det var totalt 82 ekvipasjer som fikk poeng i årets Norgesserie. Hele 16 av de var altså fra Oppland! Det arbeides godt i alle lokallagene, blant annet gjennomfører alle lagene organisert trening sommer som vinter. For noen kan det til tider være vanskelig å finne egnede områder, og ikke minst disponibel sau. Styret vil til slutt takke alle som har hjulpet til både med kurs, konkurranser og praktisk instruksjon gjennom året som har gått og ønske dere lykke til med en ny gjeterhundsesong. 28