Rogaland Fylkeskommune. Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland. Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rogaland Fylkeskommune. Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland. Dato: 2012-02-06"

Transkript

1 Fylkeskommune Kartlegging av helsetilstanden i Dato:

2 Kartlegging av helsetilstanden i II DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Fylkeskommune Rapportnavn: Kartlegging av helsetilstanden i Utgave/dato: 1 / Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Asplan Viak AS Kartlegging av helsetilstand i (Basert på tilbud ): Utarbeide en kartlegging av helsetilstanden og påvirkningsfaktorer for helse i som skal inngå som en sentral del av kunnskapsgrunnlaget for Regional plan for folkehelse i. Smeland Adelhei Analyse Helse og omsorg;regional utvikling;kommuneplanlegging;demografi Analyse;Rapport / utredning;samfunnsrapport Adelhei Smeland Fylkeskommune Asplan Viak AS

3 Kartlegging av helsetilstanden i III FORORD I forbindelse med ny folkehelselov har Asplan Viak vært engasjert av Fylkeskommune til å utarbeide en kartlegging av helsetilstanden og påvirkningsfaktorer for helse i. Karleggingen skal inngå som en sentral del av kunnskapsgrunnlaget for Regional plan for folkehelse i. Adelhei Smeland har vært oppdragsleder for Asplan Viak. Margrete Stople, Kjerlaug Marie Kuløy og Hanna Philipos har også deltatt i arbeidet. Sven Haugberg har vært kvalitetssikrer for oppdraget. Stavanger, 6.februar Adelhei Smeland Oppdragsleder Sven Haugberg Kvalitetssikrer Fylkeskommune Asplan Viak AS

4 Kartlegging av helsetilstanden i IV SAMMENDRAG Sammenlignet med landet forøvrig kommer stort sett bra ut på de fleste kartlagte indikatorer. Det er derimot store forskjeller mellom kommunene i og når vi bryter resultatene ned på kjønn og alder. Demografi er landets fjerde største fylke målt i antall innbyggere, og de ti siste årene har befolkningen årlig økt med i gjennomsnitt 1,3 prosent, som er over landsgjennomsnittet. Hovedårsaken til befolkningsveksten er positiv naturlig tilvekst og arbeidsinnvandring fra Skandinavia og EØS-området. Befolkningen i er i dag yngre enn snittet for landet forøvrig. Andelen personer i de yngste aldergruppene er høyere i sammenlignet med landsgjennomsnittet, og tilsvarende er andelen i de eldste aldersgruppene lavere. I årene som kommer vil stå fremfor noen år med sterk befolkningsvekst. Det er forventet at det vil være i overkant av personer bosatt i i 2040, som utgjør en økning på 45 prosent fra i dag. Antall eldre over 80 år vil dobles, og samtidig som det blir relativt færre i yrkesaktiv alder, vil det bli færre til å ta vare på de omsorgstrengende. Levekår Helsetilstanden i Norge har bedret seg for alle befolkningsgrupper i løpet av de siste 20 årene, men det er store sosiale forskjeller i helse gjennom hele det sosioøkonomiske hierarkiet. Utdannelsesnivået i befolkningen er høyere i dag enn den var for tretti år siden. har en lavere andel med grunnskole som høyeste utdannelse enn landet for øvrig, men færre med høyere utdannelse. Inntekstveksten i har vært høy de siste årene, og medianinntekten er blant landets høyeste. har også en av landets laveste andel lavinntektshusholdninger. Andelen husholdninger med gjeld over tre ganger inntekten er rett over landsgjennomsnittet. Over flere år har hatt en historisk lav arbeidsledighet. Ved utgangen av desember 2011 var ledigheten på 1,8 prosent, som er lavere enn til samme tid i Syke- og uførefraværet er også lavt, sammenlignet med resten av landet. Blant unge mellom år har imidlertid desidert flest uføre, både i absolutte tall og i andel av alle uføre i fylket. Omgivelser Planlegging av våre omgivelser skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, og god planlegging kan være kriminalitetsforebyggende. Tar vi hensyn til befolkningsøkning, er det mindre kriminalitet i dag enn det var for 20 år siden. Nedgangen gjelder imidlertid ikke for alle typer lovbrudd og lovbruddsbildet er endret. En av de mest markante endringene er det økte omfanget av narkotikaforbrytelser, og er et av fylkene med størst økning. For anmeldte innbrudd totalt sett kommer bedre ut enn landsgjennomsnittet. Fylkeskommune Asplan Viak AS

5 Kartlegging av helsetilstanden i V Bolig og nærmiljø har innflytelser på både sosiale- og helsemessige aspekter. er ett av fylkene i landet med yngst boligmasse. Nærmere 20 prosent av dagens bygningsmasse er bygget etter 2001, og det er bygget mest rekkehus og leiligheter. Boligprisene i fylket er høye og prisstigningen i flere av skommunene ligger langt over snittet. Lett tilgang til gode leke- og rekreasjonsområder legger til rette for fysisk aktivitet i hverdagen både for barn og voksne. Presset på urørt natur er stort i, som i dag både har mindre urørt natur enn landet for øvrig og større bortfall av inngrepsfrie områder. Tilgangen til sykkel-, gangveier og turstier er derimot bedre i. Oppvekst De fleste barn og unge har god helse i dag. Det har de senere år vært en god utvikling for flere faktorer som har en positiv betydning for helsetilstanden. Det er eksempelvis færre mødre som røyker under graviditeten, men mens andelen som røyker i begynnelsen av svangerskapet er gått ned på landsbasis det siste året, øker andelen i. Barn og unges rusmiddelmisbruk er gått ned, og ungdataundersøkelsen i fant at ungdommene drikker mindre og bruker mindre ulovlige rusmidler enn tidligere. Også tannhelsen til barn og unge er blitt bedre og andelen med kariesfrie tenner har steget jevnt de siste 25 årene. Aktivitetsmålinger viser at flertallet av 9 åringene beveger seg nok, men at aktivitetsnivået faller med alderen. Overvekt og fedme er derimot et økende problem blant barn og unge. Voksne og eldre Selv om flertallet av den norske voksne befolkning oppgir at de har god helse, øker dessverre noen livsstilssykdommer i omfang. Forskjellige valg av levevaner kan være en av flere årsaker til at grupper i befolkningen har ulik dødelighet og sykdomsbilde. Det fysiske aktivitetsnivået i har økt de siste årene og det er en nedgang i andelen som aldri mosjonerer. Dagligrøyking er også kraftig redusert, men parallelt med en synkende andel røykere øker snusbruken. Alkoholkonsumet er også gått opp, hovedsakelig blant menn. Hjerte- og karsykdommer og kreft er våre største folkesykdommer målt i antall dødsfall og sykdomsbelastning. er blant fylkene med lavest legemiddelbruk mot hjerte- og karsykdom, men avstanden til gjennomsnittet er ikke stor. Det er færre som dør av sykdommen i dag enn tidligere, men likevel er hjerte- og karsykdom fortsatt et betydelig folkehelseproblem. Kreftdødeligheten i er derimot høyere enn landsgjennomsnittet både for kvinner og menn, men heller ikke her er avstanden til gjennomsnittet stor. Dødeligheten blant kvinner over åtti år er lavere i enn på landsbasis. Legemiddelbruk mot kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) og diabetes 2 øker, men er igjen blant fylkene med lavest bruk. Dødeligheten av kols øker blant kvinner og er snart lik kolsdødelighet blant menn. Forekomsten av diabetes 2 øker med alderen og sammenlignet med resten av landet er stort sett blant fylkene med lavest forekomst av diabetes 2 uansett kjønn eller aldersgruppe. Unntaket er kvinner mellom 0 og 44 år der ligger rett over landsgjennomsnittet. Forekomsten av psykiske lidelser har de siste årene holdt seg stabil. I den eldste aldersgruppen mellom 65 og 79 år er blant fylkene med høyest bruk av legemidler Fylkeskommune Asplan Viak AS

6 Kartlegging av helsetilstanden i VI mot psykiske lidelser både blant kvinner og menn. Det er flest kvinner som bruker denne type legemidler. Dødelighet av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950 tallet, men Norge er ett av landene med høyest dødelighet av ulykker i Norden. Nasjonalt er antall trafikkdrepte redusert med rundt tretti prosent i forhold til gjennomsnittet for de siste ti årene. I absolutte tall er blant fylkene med flest trafikkdrepte, og mens det nasjonalt har vært en nedgang i antall drepte det siste året har det vært en økning i. Sett i forhold til innbyggertall, er derimot blant fylkene med lavest antall trafikkdrepte, det samme gjelder for skadde i trafikken. Fylkeskommune Asplan Viak AS

7 Kartlegging av helsetilstanden i VII Innholdsfortegnelse FIGURLISTE... X 1 Innledning Demografi... 2 Kommunene på Jæren vokser mest... 2 Arbeidsinnvandring skaper befolkningsveksten... 4 Ung befolkning i... 6 Omsorgsbyrden øker... 7 De eldre blir eldre Levekår...12 Flere tar høyere utdanning...13 Høy inntektsvekst i...15 Færre lavinntektshusholdninger i...16 Færre fattige og flere rike i...18 Foreldrenes inntekt er avgjørende for barns helse...19 Oftere lavinntekt i aleneforsørgerhusholdninger...20 Stabil gjeldsvekst...23 Lav arbeidsledighet i...24 Sykefravær og uførepensjon...27 Landets laveste sykefravær...27 Flest unge uføre i Omgivelser...31 Viktig med kriminalitetsforebyggende planlegging...31 Mindre kriminalitet i dag enn for 20 år siden...31 Høyt antall anmeldte lovbrudd i Haugesund...32 Bolig og nærmiljø har innvirkning på helsetilstanden...34 har landets yngste boligmasse...34 I tråd med boligpolitikken bygges det mest rekkehus og leiligheter...36 Stavangerregionen har landets høyeste boligpriser...37 Stadig flere bostedsløse...39 Legg til rette for fysisk aktivitet...41 Fylkeskommune Asplan Viak AS

8 Kartlegging av helsetilstanden i VIII har mindre urørt natur enn landet forøvrig...41 Tretti prosent mer sykkel- og gangveier i...43 Veitrafikken gir mye støy og forurensning Oppvekst...49 Levevaner...49 Færre røyker under svangerskap...49 Flere barn med både høy og lav fødselsvekt...52 Økende andel unge sliter med overvekt og fedme...53 Aktivitetsnivået faller med alderen...54 Mindre rusmiddelbruk blant barn og unge...55 Flere med «null hull»...55 Sosial inkludering...57 Mobbing avtar med alderen...57 Det er færre som slutter eller som stryker i videregående skole i...58 Kvalitet...61 Lav utdannelse i sbarnehagene...61 har omtrent like mange lærere med høyere utdanning som gjennomsnittet for landet som helhet...64 bruker minst på forebyggende helsearbeid blant barn...65 Flere barnevernstiltak enn tidligere Voksne og eldre...68 Levevaner...68 Valg av livsstil påvirker helsetilstanden vår...68 Vi beveger oss ikke nok...68 Færre stillesittende damer i 40 - årene...70 Kvinner er sunnere enn menn...70 Vekten øker...70 Misbruk av rusmidler er et økende folkehelseproblem...72 Sykdommer og dødelighet...75 Hjerte- og karsykdommer...76 Blant fylkene med lavest legemiddelbruk mot hjerte- og karsykdom...76 Over halvparten mellom 65 og 79 år bruker legemidler mot hjerte- og karsykdommer..78 Dødelighet av hjerte- og karsykdommer er halvert...80 Fylkeskommune Asplan Viak AS

9 Kartlegging av helsetilstanden i IX I er dødelighet grunnet hjerte- og karsykdommer blant kvinner over 80 år høyere enn i landet for øvrig...82 Økt dødelighet av hjerte- og karsykdommer blant kvinner i Sauda og Sola...83 Kreft...84 Høyere kreftdødelighet i enn i landet for øvrig...84 Færre kvinner i over åtti år dør av kreft enn i landet for øvrig...86 Kreftdødeligheten har økt i flere skommuner...87 Type 2 diabetes...89 Sterkest økning blant kvinnene i...89 Stort sett lavere legemiddelbruk enn snittet innen alle aldersgrupper...92 Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)...93 Blant fylkene i landet med lavest bruk av legemidler mot kols...93 Kols er hyppigst blant kvinner...95 Snart lik kolsdødelighet blant kvinner og menn...97 Psykiske lidelser...99 Flest kvinner med psykiske lidelser...99 Flere med psykiske lidelser i i den eldste aldersgruppen Ulykker Færrest lårhalsbrudd i landet Nasjonal nedgang i trafikkdrepte, men økning i Sosial inkludering Kilder Hovedkilder Kilder demografi og levekår Kilder levekår Kilder omgivelser: Kilder oppvekst: Kilder Voksne og eldre Fylkeskommune Asplan Viak AS

10 Kartlegging av helsetilstanden i X FIGURLISTE Figur 1:Befolkningsutviklingen i fra 1980 til Kilde: Pandamodellen og Asplan Viak Figur 2:Befolkningsutviklingens sammensetning i, Kilde: Pandamodellen og Asplan Viak Figur 3:Innvandrernes andel av befolkningen i og hele landet Kilde: SSB og Asplan Viak Figur 4:Sammensetting av innenlands flytting og utenlands flytting i Kilde: SSB og Asplan Viak Figur 5: Befolkningssammensetningen i Norge og. Begge kjønn. Kilde: Panda modellen og Asplan Viak Figur 6: Befolkningsutvikling fra i. Kilde: SSB 4M og Asplan Viak Figur 7: Befolkningens sammensetning i i 2010, 2020, 2030 og Begge kjønn. Kilde: SSB 4M og Asplan Viak Figur 8:Prognose for utvikling i aldersgruppene unge pensjonister (67-79 år) og over 80 år. 2000, 2010, 2020 og Kilde: SSB 4M Figur 9: Omsorgsindeks som viser antall personer i yrkesaktiv alder (20-66 år) per person i aldersgruppen 80+ i og Norge i perioden Kilde: SSB og Asplan Viak Figur 10: Forventet levealder i Norge og i. Kvinner og menn Kilde: SSB og Asplan Viak Figur 11:Utdanningsnivå i og i hele landet i perioden Kilde: SSB Figur 12: Andelen over 16 år med grunnskole som høyeste utdannelse i Kommunene i, og hele landet. Kilde: SSB Figur 13:Husholdningenes medianinntekt etter skatt (i kr) i, Kilde: SSB Figur 14:Andel personer i lavinntektshusholdninger (EU skala) i Kilde: SSB...17 Figur 15:Andel personer i lavinntektshusholdninger (EU skala) i Alle kommuner i, og hele landet. Kilde: SSB Figur 16:Andel husholdninger med inntekt etter skatt på kr og over i Randaberg, Rennesøy, Sola og Vindafjord Kilde: SSB Figur 17:Andel barn i alderen 0 15 år i familier med vedvarende lavinntekt, i perioden Alle fylker og hele lander. EUs målemetode. Kilde: SSB...20 Figur 18: Antall eneforsørgere per 1000 innbyggere som mottar overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn pr 30. juni Alle fylker og hele landet. Kilde: Nav Figur 19: Antall eneforsørgere per 1000 innbyggere som mottar overgangsstønad og/eller stønad til barnetilsyn pr 30. mai Alle kommuner i og. Kilde: Nav...22 Figur 20: Andel husholdninger med gjeld større enn 3 ganger inntekt i Alle kommuner i, og hele landet. Kilde: SSB...23 Figur 21: Andel arbeidsledige av arbeidsstyrken per desember Alle fylker og hele landet. Kilde: Nav Figur 22:Andel arbeidsledige av arbeidsstyrken per september Alle kommuner i, og hele landet. Kilde: Nav Figur 23: Andel tapte dagsverk grunnet sykefravær av avtalte dagsverk pr. 2. kvartal 2011, begge kjønn, alle aldre. Alle kommuner i, og hele landet. Kilde: Nav Figur 24: Andel av befolkningen mellom år som mottok uførepensjon pr. 30 juni Alle fylker og hele landet. Kilde: Nav Figur 25: Andel av befolkningen mellom år som mottok uførepensjon pr. 30 uni Hele landet, og kommunene i. Kilde: Nav Figur 26:Anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere i Alle kommunene i, og hele landet. Kilde: Kommunehelsa/Kriminalstatistikk SSB Fylkeskommune Asplan Viak AS

11 Kartlegging av helsetilstanden i XI Figur 27:Andel av boligmassen bygget i ulike perioder fra 1900 og tidligere til 2001 og etter. og hele landet. Kilde: SSB Figur 28:Andel av boligmassen bygget i år 2001 og etter. Status per Alle kommunene i, og hele landet. Kilde: SSB Figur 29 Boligmengde (før boligavgang) fordelt på boligtyper i. Kilde: Panda Figur 30:Gjennomsnittlig kvadratmeterpris i kroner for henholdsvis blokkleiligheter, småhus og eneboliger i Kilde: SSB Figur 31: Illustrasjon av gjennomsnittlig aksjonsradius (i meter) personer i ulike aldersgrupper har i forhold til hjemmet sitt. Kilde: Handlingsplan for fysisk aktivitet Figur 32:Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder målt i dekar per 1000 innbyggere i tettsteder. og hele landet Kilde: Kommunehelsa/Kostra Figur 33: Leke- og rekreasjonsareal i tettsteder målt i dekar per 1000 innbyggere i tettsteder i Alle kommuner i, og hele landet. Kilde: Kommunehelsa/Kostra Figur 34: Sykkel-, gangveier/turstier målt i km per innbyggere. og hele landet Kilde: Kommunehelsa/KOSTRA Figur 35: Sykkel-, gangveier/turstier målt i km per innbyggere i Alle kommuner i, og hele landet. Kilde: Kommunehelsa/Kostra Figur 36: Utslipp av NOX i tonn per 1000 innbyggere. og hele landet Kilde: Kommunehelsa/SSB og Statens Forurensningstilsyn (SFT) Figur 37: Utslipp av NOX i tonn per 1000 innbyggere i Alle kommuner i, og hele landet. Kilde: Kommunehelsa/SSB og Statens Forurensningstilsyn (SFT) Figur 38: Utslipp av partikler i tonn per 1000 innbyggere. og hele landet Kilde: Kommunehelsa/SSB og Statens Forurensningstilsyn (SFT) Figur 39: Utslipp av partikler i tonn per 1000 innbyggere i Alle kommuner i, og hele landet. Kilde: Kommunehelsa/SSB og Statens Forurensningstilsyn (SFT) Figur 40:Andelen gravide i som røyker daglig ved svangerskapets begynnelse og ved svangerskapets slutt Kilde: Medisinsk fødselsregister (MFR) Figur 41:Mors røykevaner ved svangerskapets slutt etter alder i og Norge. Kilde: Medisinsk fødselsregister (MFR) Figur 42:Utvikling i høy og lav fødselsvekt i og i hele landet. 10 års glidende gjennomsnitt, Kilde: Medisinsk fødselsregister (MFR) Figur 43:Andelen 8-åringer med overvekt og fedme i Jenter og gutter. Hele landet og Helseregioner. Kilde: Undersøkelsen «Barns vekt i Norge»/Norgeshelsa Figur 44:Gjennomsnittlig antall tenner med karieserfaring blant 18 åringene i og i hele landet. Kilde: SSB Figur 45: 2007 og 2008: Andel elever i 7. og 10. trinn i grunnskolen og første klasse i videregående som føler seg utsatt for mobbing i prosent av antall elever i undersøkelsespopulasjonen.2011: Andel elever i 7. og 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i undersøkelsen. Statistikken viser 5 års gjennomsnitt Figur 46: Andelen som ikke fullførte videregående skole i års glidende gjennomsnitt. Alle fylkene og hele landet. Kilde: Kommunehelsa og SSB Figur 47: Andelen som ikke fullførte videregående skole i års glidende gjennomsnitt. Kommunene i, og hele landet. Kilde: Kommunehelsa og SSB Figur 48: Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskoleutdanning i Gjennomsnitt for alle fylkene og for alle norske kommuner. Kilde: SSB/kostra Figur 49:Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskoleutdanning i Alle kommuner i og gjennomsnittet for og alle norske kommuner. Kilde: SSB Fylkeskommune Asplan Viak AS

12 Kartlegging av helsetilstanden i XII Figur 50:Andel førskolelærere med dispensasjon fra kravet om førskoleutdannelse i andel av antall årsverk i barnehagene i Kommunene i og estimat for alle kommuner i landet. Kilde: SSB Figur 51:Andel lærere i grunnskolen med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning av avtalte årsverk i grunnskolen i Alle kommuner i og gjennomsnittet for alle norske kommuner. Kilde: SSB Figur 52:Brutto driftsutgifter til helsestasjon- og skolehelsetjeneste i 2008, målt i kr per barn i alderen 0 til 5 år. Fylkene og hele landet. Kilde: Kostra/SSB Figur 53: Årsverk av helsesøstre i 2008, målt i årsverk per innbygger i alderen 0 til 5 år. Fylkene og hele landet. Kilde: Kostra/SSB Figur 54: Andel barn med barnevernstiltak i forhold til innbyggere i alderen 0-17 år i Alle fylkene og hele landet. Kilde: Kostra/SSB Figur 55:Fysisk aktivitet i Agder og.1998, 2002, 2005 og Kilde: Helse- og levekårsundersøkelsen, SSB Figur 56: Andel dagligrøykere (16-74 år)i og hele landet. Menn og kvinner. Fra tidsperioden til Figur 57:Andel dagligrøykende menn (16.74 år) i tidsperioden i hele landet og alle fylker. Kilde: SSB...73 Figur 58: Andel dagligrøykende menn (16.74 år) i tidsperioden i hele landet og alle fylker. Kilde: SSB Figur 59: Antall per 1000 innbygger som bruker midler mot hjerte- og karsykdommer per år, Kvinner og menn. Hele landet og. 3- års glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn. Kilde: Kommunehelsa/Reseptregisteret Figur 60: Antall per 1000 innbygger som bruker midler mot hjerte- og karsykdommer blant menn (0-74 år) i Hele landet og alle fylker. 3- års glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn. Kilde: Kommunehelsa/Reseptregisteret...77 Figur 61: Antall per 1000 innbygger som bruker midler mot hjerte- og karsykdommer blant kvinner (0-74 år) i Hele landet og alle fylker. 3- års glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn. Kilde: Kommunehelsa/Reseptregisteret...77 Figur 62: Antall menn og kvinner per 1000 innbyggere som bruker hjerte- og karlegemidler i og i hele landet i 2010 i aldersgruppene 0-44 år, år og år. Standardisert for alder og kjønn etter Norges standardbefolkning. Kilde: Norgeshelsa / Folkehelseinstituttet, Avdeling for legemiddelepidemiologi Figur 63: Antall per 1000 innbygger som bruker midler mot hjerte- og karsykdommer blant menn (65-79 år) i Hele landet og alle fylker. 3- års glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn. Kilde: Norgeshelsa / Holkehelseinstituttet, avdeling for legemiddelepidemiologi Figur 64: Antall per 1000 innbygger som bruker midler mot hjerte- og karsykdommer blant menn (45-64 år) i Hele landet og alle fylker. 3- års glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn. Kilde: Norgeshelsa / Holkehelseinstituttet, avdeling for legemiddelepidemiologi Figur 65: Antall døde av hjerte- og karsykdommer per innbyggere (0-74 år) per år. Kvinner og menn. og hele landet Alders- og kjønnsstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa / Reseptregisteret Figur 66: Antall døde av hjerte- og karsykdommer per innbyggere i Begge kjønn. Hele landet og alle fylker. Alders- og kjønnsstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa/Dødsårsaksregisteret Figur 67: Antall døde av hjerte-karsykdommer per innbyggere i 2010 fordelt på alder og kjønn. Hele landet og. Alders- og kjønnsstandardisert. Kilde: Norgeshelsa / Dødsårsaksregisteret Figur 68:Hjerte- og kardødelighet blant kvinner i hele landet,, Sauda, Sola og Vindafjord fra Alders- og kjønnsstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt. Kilde: FHI, Kommunehelsa Fylkeskommune Asplan Viak AS

13 Kartlegging av helsetilstanden i XIII Figur 69: Antall døde av kreft per innbyggere(0-74 år) per år. Kvinner og menn. og hele landet Alders- og kjønnsstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa / Dødsårsaksregisteret Figur 70: Antall menn døde av kreft per innbyggere (0-74 år) i Hele landet og alle fylker. Alders- og kjønnsstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa / Dødsårsaksregisteret Figur 71: Antall kvinner døde av kreft per innbyggere (0-74 år) i Hele landet og alle fylker. Alders- og kjønnsstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa / Dødsårsaksregisteret Figur 72: Antall døde av kreft per innbyggere i 2010 fordelt på alder og kjønn. Hele landet og. Alders- og kjønnsstandardisert. Kilde: Norgeshelsa / Dødsårsaksregisteret Figur 73: Kreftdødelighet blant kvinner i Hjelmeland, Sokndal, Haugesund, Gjesdal, Sandnes, Strand,, Hå, hele landet og Vindafjord fra Alders- og kjønnsstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa / Dødsårsaksregisteret Figur 74: Kreftdødelighet blant menn i Gjesdal, Hjelmeland, Sokndal, Time, Randaberg,, Klepp, hele landet, Lund Vindafjord og Bjerkreim fra Alders- og kjønnsstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa / Dødsårsaksregisteret Figur 75:Antall per 1000 innbygger som bruker blodglukosesenkende midler, ekskl. insulin (diabetes 2 legemidler) per år, Kvinner og menn. Hele landet og. 3- års glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn. Kilde: Kommunehelsa/Reseptregisteret Figur 76: Antall menn per 1000 innbygger som bruker blodglukosesenkende midler, ekskl. insulin (diabetes 2 legemidler) i Hele landet og alle fylker. 3- års glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn. Kilde: Kommunehelsa/Reseptregisteret 90 Figur 77: Antall kvinner per 1000 innbygger som bruker blodglukosesenkende midler, ekskl. insulin (diabetes 2 legemidler) i Hele landet og alle fylker. 3- års glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn. Kilde: Kommunehelsa/Reseptregisteret 91 Figur 78:Antall menn og kvinner per 1000 innbyggere som bruker diabetes 2 legemidler i og i hele landet i 2010 i aldersgruppene 0-44 år, år og år. Standardisert for alder og kjønn etter Norges standardbefolkning. Kilde: Norgeshelsa / Folkehelseinstituttet, Avdeling for legemiddelepidemiologi Figur 79: Antall per 1000 innbygger som bruker legemidler mot KOLS og astma per år, Kvinner og menn. Hele landet og. 3- års glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn. Kilde: Kommunehelsa/Reseptregisteret Figur 80: Antall per 1000 innbygger som bruker midler mot kols og astma blant kvinner (45-74 år) i Hele landet og alle fylker. 3- års glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn. Kilde: Kommunehelsa / Reseptregisteret...94 Figur 81: Antall per 1000 innbygger som bruker midler mot kols og astma blant menn(45-74 år) i Hele landet og alle fylker. 3- års glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn. Kilde: Kommunehelsa / Reseptregisteret...94 Figur 82: Antall menn og kvinner per 1000 innbyggere som bruker astma- og kolsmidler i og i hele landet i 2010 fordelt på aldersgruppene 0-44 år, år og år. Standardisert for alder og kjønn etter Norges standardbefolkning. Kilde: Norgeshelsa / Folkehelseinstituttet, Avdeling for legemiddelepidemiologi Figur 83: Antall per 1000 innbygger som bruker midler mot kols og astma blant kvinner (0-45 år) i Hele landet og alle fylker. 3- års glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn. Kilde: Norgeshelsa / Folkehelseinstituttet, avdeling for legemiddelepidemiologi Figur 84: Antall per 1000 innbygger som bruker midler mot kols og astma blant kvinner (0-45 år) i Hele landet og alle fylker. 3- års glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn. Kilde: Norgeshelsa / Folkehelseinstituttet, avdeling for legemiddelepidemiologi Fylkeskommune Asplan Viak AS

14 Kartlegging av helsetilstanden i XIV Figur 85: Antall døde av kols, emfysem og kronisk bronkitt per innbyggere per år. Kvinner og menn. og hele landet Alders- og kjønnsstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt. Kilde: FHI, Kommunehelsa Figur 86: Antall kvinner døde av kols, emfysem og kronisk bronkitt per innbyggere i Hele landet og alle fylker. Alders- og kjønnsstandardisert. 10-årige glidende gjennomsnitt. Kilde: Kommunehelsa/Dødsårsaksregisteret Figur 87: Antall per 1000 innbygger som bruker legemidler mot psykiske lidelser per år, Kvinner og menn. Hele landet og. 3- års glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn. Kilde: Kommunehelsa/Reseptregisteret Figur 88: Antall menn og kvinner per 1000 innbyggere som bruker midler mot psykiske lidelser i og i hele landet i 2010 fordelt på aldersgruppene 0-44 år, år og år. Standardisert for alder og kjønn etter Norges standardbefolkning. Kilde: Norgeshelsa / Folkehelseinstituttet, Avdeling for legemiddelepidemiologi Figur 89: Antall per 1000 innbygger som bruker midler mot psykiske lidelser i aldersgruppen år i Hele landet og alle fylker. 3- års glidende gjennomsnitt, standardisert for alder og kjønn. Kilde: Norgeshelsa / Folkehelseinstituttet, avdeling for legemiddelepidemiologi Figur 90:Antall sykehusopphold per 1000 innbyggere forårsaket av lårhalsbrudd i Alle fylkene og landet. Kilde: Norsk Pasientregister Figur 91: Antall personer drept i trafikkulykker i perioden januar til november 2011 (foreløpige tall). Alle fylkene. Kilde: SSB Figur 92:Antall ulykker i kommunene i i Kilde: SSB Fylkeskommune Asplan Viak AS

15 1 1 INNLEDNING Denne rapporten gir et hovedbilde av status for helsetilstanden og sentrale påvirkningsfaktorer for helse i befolkningen i. Sosiale forskjeller i helse er et gjennomgående tema i rapporten. Der det har vært mulig er det gjort sammenligninger mellom kjønn og ulike aldersgrupper. Rapporten tar utgangspunkt i en rekke utvalgte indikatorer som er utarbeidet av sekretariatet for Regionalplan for folkehelse i på bakgrunn av blant annet anbefalinger fra Helsedirektoratet. Indikatorene er delt inn i ulike tema: «demografi og levekår», «omgivelser», «oppvekst» og «voksne og eldre» som inkluderer «dødelighet» og «helse og sykdom». Statistikken tar utgangspunkt i allerede eksisterende datakilder og hovedkildene som er brukt er SSB/Panda-modellen, Kommunehelsa, Norgeshelsa og Folkehelseinstituttet. Til hvert tema er det utarbeidet en Excel-database med visualiseringer av hver indikator på fylkes- og/eller kommunenivå og landsdelsnivå. Der det ikke foreligger statistikk verken på fylkes- eller kommunenivå, er det i noen tilfeller supplert med nasjonal statistikk. Så langt det har vært mulig vises forskjeller mellom kjønn og aldersgrupper. Det er også mulig å gjøre sammenligninger mellom og resten av landets fylker og mellom kommunene, der det foreligger statistikk på kommunenivå. Asplan Viak har kartlagt flere indikatorer enn det som er kommentert i denne rapporten.

16 Befolkningstall i året Årlig befolkningsvekst i prosent 2 2 DEMOGRAFI God kunnskap om befolkningsutviklingen og befolkningens strukturelle sammensetning, er et hjelpemiddel for å forstå dagens helseutfordringer, og er også et viktig utgangspunkt for å vurdere fremtidige regionale utfordringer og muligheter i et folkehelseperspektiv både på kommunalt og regionalt nivå. Kommunene på Jæren vokser mest Befolkningsutvikling 1980 til , , Folketall , Årlig endring i prosent - Årlig endring i prosent - Norge Figur 1:Befolkningsutviklingen i fra 1980 til Kilde: Pandamodellen og Asplan Viak. er landets fjerde største fylke målt i antall innbyggere. I slutten av 2010 bodde det i overkant av personer i fylket. Sammenlignet med året før tilsvarer dette en vekst på 1,9 prosent. Med i overkant av innbyggere, er Jæren den mest folkerike regionen, etterfulgt av Haugalandet med nærmere innbyggere. Folketallet i Dalane og i Ryfylke er i overkant av henholdsvis og personer. Historisk sett har folketallet i økt mer enn landsgjennomsnittet, og i de ti siste årene har befolkningen årlig økt med i gjennomsnitt 1,3 Folketallet i øker mer enn landsgjennomsnittet prosent. Det er kun Oslo og Akershus som har hatt høyere vekst. Befolkningsveksten i satte spesielt fart etter 2005 og har siden stabilisert seg på et høyere nivå enn i de tidligere 25 årene. Det er i hovedsak kommunene på Jæren som

17 3 opprettholder befolkningsveksten i, men også kommunene på Haugalandet bidrar. I 2009 hadde Haugalandet derimot en markert lavere vekst, og både Ryfylke og Dalane som historisk sett har slitt med lav befolkningsoppgang, hadde sterkere vekst enn Haugalandet. Målt i antall innbyggere, er det Stavanger og Sandnes som har stått for størstedelen av befolkningsveksten i. Begge kommunene har hatt høyere årlig gjennomsnittlig vekst enn fylket de siste ti årene, men det er Rennesøy og Klepp som har hatt sterkest prosentvis vekst i denne perioden med en økning på henholdsvis 2,8 og 2,1 prosent. Generelt har de aller minste kommunene lav befolkningsvekst og både Sokndal, Suldal, Sauda og Utsira har i snitt hatt befolkningsnedgang de siste ti årene. Befolkning Gjennomsnittlig årlig vekst ,3 % Jæren ,7 % Rennesøy ,8 % Gjesdal ,5 % Hå ,7 % Klepp ,1 % Sandnes ,0 % Sola ,9 % Time ,9 % Stavanger ,3 % Randaberg ,3 % Kvitsøy ,1 % Haugalandet ,8 % Tysvær ,3 % Haugesund ,2 % Vindafjord ,2 % Karmøy ,7 % Bokn ,6 % Sauda ,7 % Utsira ,5 % Dalane ,5 % Bjerkreim ,7 % Lund ,3 % Eigersund ,7 % Sokndal ,3 % Ryfylket ,6 % Finnøy ,2 % Hjelmeland ,2 % Forsand ,2 % Strand ,1 % Suldal ,4 % Tabell 1:Befolkningsantall i kommunene og regionene i, Gjennomsnittlig årlig vekst Kilde: Panda modellen og Asplan Viak.

18 4 Arbeidsinnvandring skaper befolkningsveksten Den sterke befolkningsveksten i er en kombinasjon av positiv naturlig tilvekst 1 og høy arbeidsinnvandring fra utlandet. Høye fødselstall i kombinasjon med en ung befolkning har de siste årene gitt en positiv årlig naturlig tilvekst på over 3000 personer. Samlet for hele landet gikk fruktbarhetstallet for kvinner svakt ned i 2010, mens det i i snitt ble født 2,2 barn per kvinne, som er landets høyeste fruktbarhetstall for kvinner og også en økning fra året før. Til sammenligning hadde Telemark størst befolkningsoppgang, mens Finnmark hadde størst befolkningsnedgang Befolkningsutviklingens sammensetning Samlet befolkningsvekst Netto innvandring Naturlig tilvekst Netto innenlands flytting Figur 2:Befolkningsutviklingens sammensetning i, Kilde: Pandamodellen og Asplan Viak. Befolkningsveksten i består i hovedsak av høy arbeidsinnvandring fra Skandinavia og EØSområdet Arbeidsinnvandringen til er hovedårsaken til befolkningsveksten, og tilfører fylket viktig arbeidskraft. Den sterke økningen i netto innvandring har særlig vært dominert av arbeidsinnvandring fra Skandinavia og Øst - Europa og er klart preget av konjunktursvingningene i regionen. Polakker og briter utgjør de største enkeltgruppene av innvandrere (Regionalt utsyn 2011, Asplan Viak). Personer født i utlandet som bor i, eller barn av disse utgjør 11 prosent av fylkets befolkning. Dette er litt høyere enn landsgjennomsnittet som er i overkant av 10 prosent. Stavanger og Sandnes har desidert flest innvandrere og Haugesund er på en tredje plass. Netto tilflytning fra resten av landet var positiv store deler av 2000 tallet, men har de de siste årene vært negativt. 1 Naturlig tilvekst er differansen mellom antall fødte og antall døde.

19 Antall personer Andel av befolkningen 5 Innvandrernes andel av samlet befolkning 20% 18% 16% 14% 12% 10% Hele landet 8% 6% 4% 2% 0% Figur 3:Innvandrernes andel av befolkningen i og hele landet Kilde: SSB og Asplan Viak. Sammensetting av innenlands flytting og utenlands flytting Innenlands innflytting Innvandring Innenlands utflytting Utvandring Figur 4:Sammensetting av innenlands flytting og utenlands flytting i Kilde: SSB og Asplan Viak.

20 6 Ung befolkning i Befolkningssammensetning Begge kjønn Over 80 år 4,5 % 3,7 % Unge pensjonister år 8,5 % 7,1 % Yrkesaktiv alder år 55,3 % 54,5 % Unge voksne (studenter) år Videregående skole år 6,5 % 6,8 % 5,3 % 5,6 % Norge Ungdomsskolebarn år 3,9 % 4,2 % Barneskolebarn 6-12 år 8,6 % 9,4 % Førskolebarn 0-5 år 7,5 % 8,6 % 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Andel av befolkningen Figur 5: Befolkningssammensetningen i Norge og. Begge kjønn. Kilde: Panda modellen og Asplan Viak. Befolkningen i har en strukturell sammensetning gitt av blant annet alder og kjønn. I et folkehelseperspektiv vil befolkningssammensetningen kunne gi en pekepinn på hvilke aldersspesifikke sykdommer man kan forvente å finne i befolkningen i dag og i fremtiden. har i dag en yngre befolkning enn landet for øvrig. Andelen personer i de yngste aldersgruppene (under 24 år) er høyere i sammenlignet med landsgjennomsnittet, og tilsvarende er andelen i de eldste aldersgruppene lavere. Jæren skiller seg ut fra de andre regionene, og har en like stor andel av befolkningen i yrkesaktiv alder som landsgjennomsnittet. Samtidig har Jæren en markert lavere andel unge pensjonister og personer over 80 år enn både landet for øvrig og de andre regionene i fylket.

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD BUSKERUD FYLKE VARIASJON I KOMMUNER DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning I denne presentasjonen vises statistikk og folkhelseindikatorer for Buskerud fylke. For å gi et

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD

FOLKEHELSE I BUSKERUD FOLKEHELSE I BUSKERUD MIDTFYLKET DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid. Presentasjonen

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 MIDT-BUSKERUD OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen finner du statistikk

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse

Hamarregionen i tall Demografi påvirkningsfaktorer helse Demografi påvirkningsfaktorer helse 5.211 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013

FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 FOLKEHELSE I BUSKERUD 2013 MIDT-BUSKERUD DEMOGRAFI LEVEKÅR SKOLE HELSE - MILJØ Innledning Denne presentasjonen er tenkt som et innspill i forbindelse med fylkeskommunens og kommunenes oversiktsarbeid.

Detaljer

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret

Vennesla kommune. Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026. Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE. Vedtatt plan i kommunestyret Vennesla kommune Revisjon av Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2026 Vedleggshefte: STATISTIKK / GRUNNLAGSMATERIALE Vedtatt plan i kommunestyret Sist revidert: 26.06.2014 Dette vedleggshefte til revisjon

Detaljer

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET

FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET FOLKEHELSEN I BUSKERUD 2014 TALL FOR NOEN UTVALGTE KOMMUNER I FYLKET OVERSIKT OVER HELSETILSTANDEN OG PÅVIRKNINGSFAKTORER DEMOGRAFI LEVEKÅR MILJØ SKOLE HELSE SKADER OG ULYKKER Innledning I denne presentasjonen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012

Tanker og bidrag til helseovervåking. Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Tanker og bidrag til helseovervåking Else-Karin Grøholt Nasjonalt folkehelseinstitutt 10.1.2012 Hva er helseovervåking? Løpende oversikt over utbredelse og utvikling av helsetilstanden og forhold som påvirker

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter:

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Vedlegg til folkehelseoversikt Tabeller og figurer. Helsetilstand, levekår og levevaner - Slik er folkehelsen i Buskerud 2015

Vedlegg til folkehelseoversikt Tabeller og figurer. Helsetilstand, levekår og levevaner - Slik er folkehelsen i Buskerud 2015 Vedlegg til folkehelseoversikt Tabeller og figurer Helsetilstand, levekår og levevaner - Slik er folkehelsen i Buskerud 2015 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen desember 2015 Forord I følge Folkehelseloven

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra

Detaljer

KOSTRA-rapportering for 2014

KOSTRA-rapportering for 2014 KOSTRA-rapportering for 2014 SSB foreløpige KOSTRA-tall pr 15. mars Kvalitetssikring Ressursbruk på rapportering Viktig å sikra nytteverdien Data må kunna samanliknast Rettefrist 15.4 Endeleg publisering

Detaljer

Ny statistikkportal for Rogaland. Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen

Ny statistikkportal for Rogaland. Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen Ny statistikkportal for Rogaland Torbjørn Rathe Rune Thorkildsen Slettebak Regionalplanavdelingen Hvorfor? 15.12.2015 15.12.2015 Statistikk UTTALE statistˈikk (Store Norske Leksikon) (til stat; opprinnelig

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller

Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller Hvor er det best å bo? Valg av indikatorer på måling av levekårsforskjeller Anders Barstad, Gruppe for demografi og levekårsforskning, Statistisk sentralbyrå Måling av levekårsforskjeller og hvor det er

Detaljer

Kilder i oversiktsarbeidet

Kilder i oversiktsarbeidet Kilder i oversiktsarbeidet Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Folkehelseprofiler, Kommunehelsa og Norgeshelsa er bra, men Kilder med samme

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner

Detaljer

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012

Folkehelseprofiler. Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt. Molde, 01.06.2012 Folkehelseprofiler Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Molde, 01.06.2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler og statistikkbank 2. Datagrunnlag

Detaljer

Buskerudstatistikk. Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdeling januar 2014

Buskerudstatistikk. Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdeling januar 2014 Buskerudstatistikk 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdeling januar 2014 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Buskerud fylkeskommune er leddet mellom stat og kommuner. Enkelt sagt tar fylkeskommunen seg av oppgaver

Detaljer

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune

Oversiktsarbeidet. en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune Oversiktsarbeidet en situasjonsbeskrivelse fra Øvre Eiker kommune 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 2 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 3 04.03.13 Folkehelsekonferansen 2013 4 5. Oversikt over helsetilstand

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

FOLKEHELSESTATISTIKK - FÅ BEDRE OVERSIKT OVER LOKALE FOLKEHELSEUTFORDRINGER PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSE NETTVERKSMØTE 2. NOVEMBER 2012 ADELHEI SMELAND

FOLKEHELSESTATISTIKK - FÅ BEDRE OVERSIKT OVER LOKALE FOLKEHELSEUTFORDRINGER PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSE NETTVERKSMØTE 2. NOVEMBER 2012 ADELHEI SMELAND FOLKEHELSESTATISTIKK - FÅ BEDRE OVERSIKT OVER LOKALE FOLKEHELSEUTFORDRINGER PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSE NETTVERKSMØTE 2. NOVEMBER 2012 ADELHEI SMELAND POLYTEC Independent R&D Institute (foundation). Established

Detaljer

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra

Fjellregionen i tall. Demografi påvirkningsfaktorer helse. 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Demografi påvirkningsfaktorer helse 05.2011 Presentasjon utarbeidet av Sissel Løkra Om tallene Initiativtaker: Hedmark fylkeskommune ved o Strategisk stab - folkehelse o Videregående opplæring o Tannhelsetjenesten

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Fylkesprognoser 2014, Rogaland

Fylkesprognoser 2014, Rogaland Fylkesprognoser 214, Rogaland Rogaland fylkeskommune 1. februar 214 2 Fylkesprognoser 214, Rogaland Innhold: 4 5 5 6 7 9 9 1 11 1. Sammendrag 2. Forutsetninger 2.1 Sysselsetting 2.2 Arbeidsledighet 2.3

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Sykefravær blant gravide

Sykefravær blant gravide Sykefravær blant gravide Av: Sigrid Myklebø og Ola Thune Sammendrag Kvinner har høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper fra 20 til 69 år, og spesielt i aldersgruppa 25 39 år. Sykefravær under svangerskap

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

FOLKEHELSEPROFIL 2014

FOLKEHELSEPROFIL 2014 FOLKEHELSEPROFIL 214 Roan 8.9.214 17 Frafall i videregående skole 23 25 prosent (k*) Tema Indikator Kommune Fylke Norge Enhet (*) 1 Befolkningsvekst.91 1,6 1,3 prosent 2 Befolkning under 18 år 18 22 22

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet

3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet 3. Folkehelse, tannhelse, sykdomsbilde og sosial ulikhet Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helse og reduserer faktorer som medfører helserisiko. Det skal

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord Nasjonalt folkehelseinstitutt Lillehammer, 12. september 2012 Disposisjon 1. Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI Folkehelseprofiler

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013.

Beskrivelse Forventet levealder ved fødsel, beregnet ved hjelp av dødelighetstabell. 15 års gjennomsnitt. Sist oppdatert januar 2013. 2013 Dataene er hentet fra folkehelseinstituttet. Kommunehelsa statistikkbank inneholder statistikk om helse, sykdom og risikofaktorer. De tallene som vises i nyhetsbrevet er basert på siste tilgjengelige

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland

Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Hvor skal vi begynne? Folkehelseutfordringer i Rogaland Rune Slettebak Rogaland fylkeskommune Materialet i dette dokumentet er i stor grad basert på Oversikt over folkehelsen i Rogaland. Se siste lysark

Detaljer

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid

Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Hvordan kan statistikk forstås, analyseres og anvendes i planarbeid Kjersti Norgård Aase Rådgiver statistikk og analyse Team folkehelse kjersti.norgard.aase@t-fk.no Foto: Dag Jenssen Hvordan forstå statistikk?

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for november 2014 Det månedlige Boligmeteret for november 2014 er gjennomført av Prognosesenteret AS for for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.11.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Regionale utviklingstrekk

Regionale utviklingstrekk Regionale utviklingstrekk Rogaland 214 Rogaland fylkeskommune 18 mars 214 Innhold side 4 side 6 side 12 side 22 side 32 side 36 side 4 side 44 Innledning 1 Demografi 1.1 Befolkningsutvikling 1.2 Befolkningsprognoser

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05. Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu, 07.05.2012 Disposisjon Folkehelseloven Oppdrag fra HOD Nye produkter fra FHI

Detaljer

Nye krav til det kommunale planarbeidet

Nye krav til det kommunale planarbeidet Nye krav til det kommunale planarbeidet Kommunen bestemmer gjennom vedtak av kommunal planstrategi om kommunen skal gjennomføre en full kommuneplanrevisjon av alle delene, eller om bare deler av kommuneplanen

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Eldre, alene og bedre plass

Eldre, alene og bedre plass Folke- og boligtellingen 2 (FoB2), foreløpige tall Eldre, alene og bedre plass Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 99 til 2 økte antallet husholdninger og boliger med over prosent.

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland.. Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

SSBs befolkningsframskrivinger

SSBs befolkningsframskrivinger 1 SSBs befolkningsframskrivinger Hvordan blir de utarbeidet? Hva forteller de? Hvor treffsikre er de? Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1 Høy fruktbarhet Høy levealder Middels

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer