INSULIN- KOMPENDIUM. Redaksjon: KÅRE I. BIRKELAND HANS-JACOB BANGSTAD KRISTIAN FURUSETH

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INSULIN- KOMPENDIUM. Redaksjon: KÅRE I. BIRKELAND HANS-JACOB BANGSTAD KRISTIAN FURUSETH"

Transkript

1 INSULIN- KOMPENDIUM Redaksjon: KÅRE I. BIRKELAND HANS-JACOB BANGSTAD KRISTIAN FURUSETH

2 Hurtigvirkende insulinanaloger: Humalog, Novorapid, Apidra Hurtigvirkende humant insulin: Actrapid, Insuman Rapid Middels langtidsvirkende insulin (NPH): Humulin NPH, Insulatard, Insuman Basal PLASMA INSULINNIVÅ Langtidsvirkende insulinanaloger: Lantus Levemir Tresiba VIRKNINGSPROFIL av ulike insulintyper TIMER EFFEKT av ulike insulintyper TYPE INSULIN HANDELSNAVN INNSETTENDE EFFEKT MAKSIMAL EFFEKT VIRKNINGS- VARIGHET Hurtigvirkende insulinanalog Hurtigvirkende humant insulin Middels langtidsvirkende insulin (NPH) Humalog (insulin lispro) Humalog 200 E/ml (insulin lispro) NovoRapid (insulin aspart) Apidra (insulin glulisin) Actrapid Insuman Rapid Humulin NPH Insulatard Insuman Basal min 1/2-2 timer 3-5 timer 1/2 time 1-3 timer 7-9 timer 11/2 time 4-12 timer timer Langtidsvirkende insulinanalog Lantus (insulin glargin) Levemir (insulin detemir) Tresiba (insulin degludec) Ikke angitt Ikke angitt 3-14 timer Ikke angitt timer timer > 42 timer Blanding av hurtigvirkende og middels langtidsvirkende insulinanalog Humalog Mix 25 Novomix min 1-4 timer Inntil 20 timer *Se SPC-tekster fra Statens Legemiddelverk for preparatomtaler og fullstendig informasjon om indikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger, forsiktighetsregler, pris og refusjonsbetingelser.

3 Eksokrin pankreas (acinarceller og dukter) Røde blodceller Nærbilde av langerhansk øy Alfacelle (utskiller glukagon) Betacelle (utskiller insulin) Deltacelle (utskiller somatostatin) Bukspyttkjertelen BUKSPYTTKJERTELEN med Langerhanske øyer og insulinproduserende betaceller. Øker blodglukose Høyt blodglukose Stimulerer utskillelsen av insulin Leveren Stimulerer nedbrytingen av glykogen GLUKAGON Glykogen Glukose Stimulerer dannelsen av glykogen INSULIN Bukspyttkjertelen Stimulerer glukoseopptak fra blodet Celler i perifert vev (muskler/fett) Senker blodglukose Lavt blodglukose Stimulerer utskillelsen av glukagon GLUKOSEHOMEOSTASEN. Høyt blodglukose stimulerer utskillelsen av insulin, som promoterer lagring av glukose som glykogen i lever, og øker glukoseopptaket i perifert vev. Ved lavt blodglukose stimuleres utskillelsen av glukagon, som fører til økt glukoseutskillelse av lever.

4 Glukose HO OH OH Insulin Blodomløpet Celler i perifert vev (Muskel, fett, lever) HO OH + GLUT4 Glukosetransportør Insulinreseptor LAGRING som glykogen OMDANNING til fett FORBRENNING energi ATP Insulinstimulering muliggjør transport av glukose inn i cellene Langsiktige effekter av insulinstimulering: Genregulering, cellevekst CELLULÆRE VIRKNINGER AV INSULIN. Når insulin binder til insulinreseptoren fører det til translokasjon av GLUT4 glukosetransportører til celleoverflaten, hvilket muliggjør transport av glukose inn i cellene. Glukose kan lagres som glykogen (primært lever, samt muskulatur), omdannes til fett for lagring i fettvev, eller forbrennes og gi energi til kroppens behov. NPH-INSULIN må rulles 10 ganger i håndflaten, og roteres 10 ganger før bruk, for å sikre en jevn melkehvit suspensjon, og korrekt dosering. SUBKUTAN INSULIN- INJEKSJON med 4 mm kanyle reduserer risikoen for intramuskulær injeksjon INJEKSJONSSTEDER: 1. Magen, øvre del av låret, baken, samt eventuelt baksiden av overarmene 2. Rotér injeksjonsområde ukentlig for å unngå lipodystrofier/infiltrater 3. Rotér også injeksjonssted innad i hvert område: la det være minst 3 cm mellom hver injeksjon

5 FORSLAG TIL OPPSTART MED INSULIN VED TYPE 2-DIABETES (KAP. 8-9) FØR OPPSTART Forklare behandlingens hensikt (kap. 8-9) Lære egenmåling av blodglukose (kap. 5) Diskutere behandlingsmål (kap. 8-9) Demonstrere injeksjonsutstyr og teknikk (kap. 6) VED OPPSTART Fortsett med metformin. Vurder hvorvidt andre antidiabetiske legemidler skal opprettholdes, sulfonylureapreparater bør som regel seponeres (se kap. 9) La pasienten sette første dose (10 E NPH-insulin) på kontoret Neste kveld: 10 E NPH-insulin om kvelden (sengetid), eventuelt høyere dose ved betydelig overvekt og fastende blodglukose > 12mmol/l Mål fastende blodsukker hver morgen og juster insulindosen inntil behandlingsmålet er oppnådd TELEFONKONTAKT ETTER 1-3 DAGER, OG DERETTER UKENTLIG Diskuter resultat av blodglukosemålingene Diskuter dosejustering NPH-INSULIN GITT OM KVELDEN Justeres etter gjennomsnitt av fastende blodglukose (mmol/l) siste 3 dager målt om morgenen. < 4 eller nattføling -2 E E >8 +4E >10 +6E NPH-INSULIN GITT MORGEN OG KVELD Morgendosen justeres etter gjennomsnitt av blodglukose (mmol/l) siste 3 dager målt før middag < 4,5-2 E 4, E E NESTE BESØK (UKE 1-3) Diskuter blodglukosemålinger og justering av insulindosen Inspiser injeksjonssteder og kontroller injeksjonsteknikk BEHOV FOR INTENSIVERT BEHANDLING Vurder tillegg av NPH-insulin om morgenen (ved kveldsdose >60 E) (start med 10 E) Vurder tillegg av hurtigvirkende måltidsinsulin (til dagens største måltid, som oftest middag) Vurder tillegg av måltidsinsulin til frokost/lunsj/kveldsmat avhengig av behov (basalbolusregime) Vurder tillegg av GLP-1 analog/dpp-4-hemmer/ SGLT-2-hemmer (kap. 9) >10 +6 E TILLEGG AV HURTIGVIRKENDE MÅLTIDSINSULIN Start med 4 E før måltidet. Mål blodglukose (mmol/l) 2 timer etter måltidet E TIDSPUNKT FOR EGENMÅLING AV BLODGLUKOSE VED JUSTERING AV INSULINDOSER Justering av basalinsulin gitt om kvelden Justering av basalinsulin gitt om morgenen FROKOST LUNSJ MIDDAG KVELDSMAT NATT SENGE -TID Før Etter (2t) Før Etter (2t) Før Etter (2t) Før Etter (2t) (kl 03) x x Justering av mixinsulin gitt før middag x (x) Justering av mixinsulin gitt før frokost (x) x Justering av måltidsinsulin gitt før middag x Justering av basalbolusregime x x x x x x x x x Uforståelig høy HbA1c x x x x x x x x x x

6 INNHOLD 1 Om insulin, s. 4 Kåre I. Birkeland 9 Praktisk Insulinbehandling ved type 2-diabetes, s. 36 Kristian Furuseth 2 Insulinresistens, s. 8 Trond Methi 10 Hypoglykemi ved type 1 og type 2-diabetes, s. 40 Marit Rokne Bjørgaas 3 Insulintyper, s. 12 Trond Methi 11 Fysisk aktivitet og insulinbehov, s. 44 Peter Adolfsson 4 Et psykologisk behov for insulin, s Bruk av insulin på sykehus, s. 48 Jon Haug Sondre Meling 5 Blodsukkermåling, s. 18 Tove Grafsrønningen Rønsberg 13 Insulinbehandling av eldre, s. 54 Kristian F. Hanssen 6 Injeksjonsteknikk, s. 22 Harriet Selle 14 Insulinbehandling av gravide, s. 56 Bente K. Kilhovd 7 Insulinbehandling ved type 1-diabetes, s. 26 Hans-Jacob Bangstad 15 Insulinbehandling hos innvandrere, s. 60 Cecilie Wium 8 Insulinbehandling ved type 2-diabetes, s Praktiske utfordringer og vanlig stilte spørsmål, s. 64 Ragnar Bekkhus Moe Karin Pettersen 2

7 FORORD Velkommen til Insulinkompendiet! Kompendiet er forfattet av 14 eksperter innen behandling av diabetes, og tar sikte på å utkrystallisere det man bør ha kunnskap om for å igangsette og opprettholde insulinbehandling. I følge Diabetesforbundet har personer i Norge diabetes pr Omkring har type 1-diabetes, mens det store flertallet av de resterende har type 2-diabetes, hvorav halvparten er udiagnostiserte. Mens insidensen av type 1-diabetes ser ut til å flate ut, er insidensen av type 2-diabetes stadig økende. Begge former for diabetes øker risikoen mikro- og makrovaskulære komplikasjoner. Behandlingen av diabetes har heldigvis blitt betydelig forbedret de siste tiårene, men risikoen for komplikasjoner er stadig høyere enn for bakgrunnsbefolkningen. I følge tall fra Reseptregisteret benyttet omlag personer insulin for å kontrollere sitt blodsukker i Både det totale antallet, og brukere per 1000 innbyggere har steget de siste 10 årene. I Insulinkompendiet får man ekspertråd fra professorer og spesialister innen endokrinologi, pediatri, psykologi, samt allmennlegens praktiske råd om insulinbehandling. Videre følger sentral informasjon fra diabetessykepleiere om riktig injeksjonsteknikk, blodsukkermåling og praktiske utfordringer. Kombinert med de pedagogiske verktøyene Insulinsimulatoren og Diabetes Stifinner, har man en velutrustet verktøykasse for diabetesbehandling med pasienten i fokus. Se for mer informasjon. Med vennlig hilsen Lilly Diabetes, Rune Hoel Andersen Marianne Lunde Trond Methi Kilder: Diabetesforbundet (diabetes.no/no/om_diabetes) Reseptregisteret, Nasjonalt folkehelseinstitutt (reseptregisteret.no) 1. opplag august

8 1. OM INSULIN Insulin er et proteinhormon som produseres i betacellene i bukspyttkjertelens Langerhanske øyer (figur 1). Disse cellene utskiller insulin kontinuerlig gjennom hele døgnet, men utskillingshastigheten varierer med kroppens behov. Hvis vi måler insulinnivået i blodet hos friske personer, ser vi at det stiger rakst og kraftig i forbindelse med måltid, men at det også finnes insulin i blodet mellom måltidene og gjennom hele natten. Figur 2 viser insulinnivået i serum gjennom døgnet hos to friske personer.

9 KÅRE I. BIRKELAND Oslo Universitetssykehus, Aker HVA GJØR INSULIN? Insulin har en rekke virkninger i kroppen. Det virker ved å binde seg til reseptorer på celleoverflaten og sette i gang en lang rekke reaksjoner i cellene. Først og fremst regulerer det glukoseomsetningen og holder blodsukkeret normalt innenfor snevre grenser. Det skjer ved at insulin reduserer leverens glukoseproduksjon fra glukoneogenesen og glykogenolysen og øker glukoseopptaket i muskel- og fettceller (figur 3). Glukosetransporten inn i cellene økes når insulin bindes til sin reseptor fordi det resulterer i en forflytning av glukosetransportmolekyler fra cytoplasma til cellemembranen, slik at glukose som er vannløselig kan passere den fettløselige cellemembranen (figur 4). Men insulin virker ikke bare på glukosestoffskiftet, det har også viktige virkninger i fettstoffskiftet og i omsetningen av aminosyrer. Insulin regulerer blant annet funksjonen av den hormonfølsomme lipasen og insulinøkningen etter måltid fører til et kraftig fall i plasmanivået av frie fettsyrer. Insulin har også mer langsiktige effekter på genregulering og cellevekst. HVORDAN SKJER INSULINSEKRESJONEN NORMALT? Insulin syntetiseres i betacellen og lagres i sekretkorn i cytoplasma. Sekretkornene beveger seg mot overflatemembranen, smelter sammen med denne og tømmer insulin ut i ekstracellulærrommet. Derfra diffunderer insulinmolekylene videre inn i nærmeste kappillær og transporteres med blodet via vena porta til leveren. Leveren er et viktig målorgan for insulin og omkring 60% av det produserte insulinet tas opp her bare 40% kommer ut igjen via vena hepatica og transporteres videre ut i det systemiske kretsløpet til alle kroppens celler og vev. HVORDAN STYRES INSULINUTSKILLELSEN FRA BETACELLENE? I forbindelse med måltid stimuleres insulinsekresjonen kraftig og insulinnivået i blodet øker til det mangedobbelte i løpet av noen minutter (figur 2). En rekke ulike faktorer er ansvarlige for økningen i insulinsekresjonen ved måltid: nerveimpulser, hormoner, aminosyrer og glukose. Den viktigste enkeltfaktor er nok glukose, men andre faktorer kan påvirke glukosens evne til å frigjøre insulin: For eksempel sørger hormoner fra mage-tarmkanalen for at insulinfrigjøringen blir kraftigere dersom en viss mengde glukose kommer inn i kroppen via tarmen enn om vi sprøyter glukose intravenøst. De viktigste av disse hormonene er GLP-1 (glucagon-like peptide-1), GIP (gastric inhibitory popypeptide), sekretin, gastrin og kolecytokinin. HVA SKJER VED UTVIKLING AV DIABETES? Når insulinnivået i blodet er utilstrekkelig i forhold til behovet resulterer det i at blodsukkernivået blir liggende for høyt. Fastende blodsukker øker fordi leveren overproduserer glukose, og blodsukkeret etter måltid blir høyt fordi leveren fortsetter å produsere glukose og fordi glukoseopptaket i muskulatur og fettvev skjer for langsomt. Normalt skal leveren slå av sin glukoseproduksjon ved måltid, men når insulinøkningen ikke kommer som den skal, skjer ikke det. Allerede før en person utvikler type 2-diabetes kan vi se at første fase av insulinsekresjonen blir borte. Ved nedsatt glukosetoleranse er det dette som skjer: Den tidlige insulinfrigjøringen er borte og blodsukkeret stiger kraftig etter et måltid eller en glukosebelastning. Så kommer en kraftig (men langsom) insulinstigning, som gjerne er kraftigere enn normalt, for å bringe glukosenivået tilbake til det (nesten) normale igjen. 5

10 Eksokrin pankreas (acinarceller og dukter) Røde blodceller Nærbilde av langerhansk øy Alfacelle (utskiller glukagon) Betacelle (utskiller insulin) Deltacelle (utskiller somatostatin) Bukspyttkjertelen FIGUR 1 Bukspyttkjertelen med Langerhanske øyer og insulinproduserende betaceller. Øker blodglukose Høyt blodglukose Stimulerer utskillelsen av insulin Leveren Stimulerer nedbrytingen av glykogen GLUKAGON Glykogen Glukose Stimulerer dannelsen av glykogen INSULIN Bukspyttkjertelen Stimulerer glukoseopptak fra blodet Celler i perifert vev (muskler/fett) Senker blodglukose Lavt blodglukose Stimulerer utskillelsen av glukagon FIGUR 3 Glukosehomeostasen. Høyt blodglukose stimulerer utskillelsen av insulin, som stimulerer lagring av glukose som glykogen i lever, og øker glukoseopptaket i perifert vev. Ved lavt blodglukose stimuleres utskillelsen av glukagon, som fører til økt glukoseutskillelse av lever. 6

11 1200 Insulin (pmol/l) Pasient 1 Pasient FIGUR 2 Insulinnivået i serum gjennom døgnet hos to friske personer med normalt blodsukker. Personenes insulinfølsomhet er forskjellig; den ene trenger betydelig høyere nivåer av insulin for å holde blodsukkeret innenfor normale grenser. Glukose HO OH OH Insulin Blodomløpet Celler i perifert vev (Muskel, fett, lever) HO OH + GLUT4 Glukosetransportør Insulinreseptor LAGRING som glykogen OMDANNING til fett FORBRENNING energi ATP Insulinstimulering muliggjør transport av glukose inn i cellene Langsiktige effekter av insulinstimulering: Genregulering, cellevekst FIGUR 4 Cellulære virkninger av insulin. Når insulin binder til insulinreseptoren fører det til translokasjon av GLUT4 glukosetransportører til celleoverflaten, hvilket muliggjør transport av glukose inn i cellene. Glukose kan lagres som glykogen (primært lever, samt muskulatur), omdannes til fett for lagring i fettvev, eller forbrennes og gi energi til kroppens behov. 7

12 2. INSULIN- RESISTENS Insulinresistens karakteriseres av nedsatt følsomhet for insulin i lever, muskulatur og fettvev, og dermed endret omsetning av glukose, fett og aminosyrer i disse vevene. Insulinresistens er dels arvelig betinget, men øker ved kronisk kalorioverskudd, og er en medvirkende årsak til sykdomsutviklingen av type 2-diabetes (1). Det er vist at nedsatt insulinfølsomhet og hyperinsulinemi kan induseres i løpet av kun en måneds overspising (40% hyperkalorisk diett) hos friske normalvektige personer lenge før fedme er etablert. Denne tilstanden er reversibel med påfølgende kalorirestriksjon (2). Skjelettmuskulatur står for 80% av insulinindusert glukoseopptak i perifere vev og fysisk inaktivitet øker insulinresistensen. Insulinresistens er ofte til stede før man ser nedsatt glukosetoleranse (IGT), altså mange år før man blir diagnostisert med type 2-diabetes (3). 8

13 TROND METHI Medisinsk avdeling, Lilly Diabetes BETACELLEKOMPENSASJON Kronisk kalorioverskudd induserer fedme, men selv om fedme er prevalent hos personer med type 2-diabetes, utvikler kun et mindretall av overvektige personer diabetes. Det er med andre ord ikke fettet i seg selv som nødvendigvis forårsaker metabolsk sykdom. Dette beror både på evnen til betacellekompensasjon, og ikke minst muligheten til å lagre overskuddskaloriene i relativt sunt subkutant fett. Så lenge betacellene i pankreas klarer å øke insulinproduksjon vil normoglykemi opprettholdes, selv ved alvorlig insulinresistens, først når betacellefunksjonen svikter, hvilket den gjør progressivt ved type 2-diabetes, blir resultatet hyperglykemi. Det er langt på vei ukjent hvorfor personer som utvikler type 2-diabetes får sviktende betacellefunksjon. PUBERTET OG GRAVIDITET Insulinresistens utvikles også naturlig under puberteten, antagelig for å prioritere energi til hjernens utvikling. Også under svangerskapet ser man utvikling av insulinresistens for å reservere energi til fosteret fremfor morens egne celler. Kombinert med et for høyt kaloriinntak og/eller manglende evne til betacellekompensasjon kan resultatet bli svangerskapsdiabetes, med økt risiko for komplikasjoner, samt risiko for å utvikle type 2-diabetes senere i livet, både for mor og barn. ANTIOKSIDATIVT FORSVAR? I motsetning til uregulert type 1-diabetes hvor cellene er insulinfølsomme, men sulter på grunn av insulinmangel, opplever cellene ved type 2-diabetes ofte energioverskudd. I et slikt perspektiv er insulinresistens en forsvarsmekanisme mot kaloriforgiftning (oksidativt stress, gluko/lipotoksisitet) (4). Problemet er at næringsstoffene da hoper seg opp systemisk, eller lagres ektopisk, f.eks. som visceral fedme. Visceralt inflammert adiposevev er forbundet med ytterligere insulinresistens, hvilket legger enda større press på betacellene. Insulinresistens og sviktende betacellefunksjon danner dermed en ond sirkel så lenge kaloritilgangen opprettholdes, og resultatet er en gradvis forverring av den metabolske tilstanden. Insulinresistens og hyperinsulinemi er ikke bare assosiert med utvikling av type 2-diabetes, men også hypertensjon, nyresykdom og kardiovaskulær sykdom. LIVSSTILSENDRINGER Det er vist at insulinfølsomhet og perifert glukoseopptak 9

14 kan forbedres både ved fysisk aktivitet og ved kalorireduksjon. Trening øker også insulinuavhengig glukoseopptak i muskulatur. En prinsipielt viktig, men liten studie, viste at overvektige personer med type 2- diabetes kan få normalisert fastende blodsukker etter kun en uke med kalorirestriksjon (600 kcal/dag). I løpet av studiens varighet (8 uker) ble betacellefunksjon, hepatisk insulinsensitivitet, hepatisk og pankreatisk fettinnhold, samt HbA1c (fra 7,4% til 6,0%) betydelig forbedret, altså en reversering av den type 2-diabetiske tilstanden, i allefall biokjemisk (5). I større randomiserte studier er det vist at progresjonen fra IGT til type 2-diabetes kan reduseres med opptil 60% med livsstilsendringer (6,7). Med tanke på at insulinresistens opptrer så tidlig i sykdomsforløpet til type 2-diabetes bør livsstilsendringer være sentrale både i forebyggelsen og behandlingen av sykdommen. Pankreas - Nedsatt betacellefunksjon (utilstrekkelig insulinsekresjon) - Alfacelle dysfunksjon (økt glukagonsekresjon) Lever Økt glukoseproduksjon Hjernen Appetittregulering Energihomeostase TYPE 2-DIABETES Tarmen Nedsatt sekresjon av inkretinhormoner (f.eks. GLP-1) og/eller inkretinhormonresistens. Endringer i tarmens mikrobiota. Fettvev Økt lipolyse Inflammasjon Insulinresistens Nyrene Økt reabsorpsjon av glukose (SGLT2#) Muskulatur Inflammasjon Insulinresistens Nedsatt glukoseopptak FIGUR 5 Multifaktoriell patogenese ved type 2-diabetes. En rekke organ- og hormonsystemer er involvert i sykdomsutviklingen ved type 2-diabetes hvilket påkrever en individualisert behandling av hver enkelt pasient. Adoptert fra DeFronzo R. Diabetes 2009; 58:773 10

15 20 Relativ funksjon Blodglukose (mmol/l) 15 12,5 10 7,5 5 2, Prediabetes Metabolsk syndrom Diabetesdiagnose Postprandial glukose Fastende glukose Insulinresistens Insulin Inkretineffekten Betacellefunksjon ÅR HbA1c 6,5% FIGUR 6 Den gradvise utviklingen av Type 2-diabetes. Insulinresistens og nedsatt betacellefunksjon er ofte etablert mange år før man får diabetesdiagnosen. Insulinproduksjonen vil initielt være forhøyet, før den gradvis synker med påfølgende stigning i blodglukose. Adoptert fra Kendall DM, et al. Am J Med. 2009;122 (Suppl 6):S37-S50. REFERANSER: 1. Kahn SE et al. Pathophysiology and treatment of type 2-diabetes: perspectives on the past, present, and future. Lancet S (13) Brands M et al. Effects of a hypercaloric diet on cell responsivity in lean healthy men. Clin Endocrinol (Oxf) : DeFronzo RA. Lilly Lecture: The triumvirate: beta-cell, muscle, liver: a collusion responsible for NIDDM. Diabetes 1988; 37: Hoehn KL et al. Insulin resistance is a cellular antioxidant defense mechanism. Proc Natl Acad Sci U S A : Lim EL et al. Reversal of type 2-diabetes: normalisation of beta cell function in association with decreased pancreas and liver triacylglycerol. Diabetologia : Tuomilehto J et al. Prevention of type 2-diabetes mellitus by changes in lifestyle among subjects with impaired glucose tolerance. N Engl J Med : The Diabetes Prevention Program Research Group. Reduction in the incidence of type 2-diabetes with lifestyle intervention or metformin. N Engl J Med 2002; 346:

16 3. INSULIN- TYPER Den første insulininjeksjonen til menneske ble gitt den 11.januar 1922 til den 14 år gamle Leonard Thompson, som hadde type 1-diabetes. Oppdagelsen av det første anvendbare insulin er kreditert Banting, Best og Collip i MacLeods gruppe på Universitetet i Toronto. Banting og MacLeod fikk Nobelprisen i Det fortelles at Banting, Best og Collip gikk fra seng til seng og injiserte insulinekstrakt til barn som lå døende av ketoacidose. Før de kom til siste seng hadde de første barna våknet opp fra koma til gledesutbrudd fra ventende familiemedlemmer. Allerede i 1922 var insulin tilgjengelig for kommersielt salg, med økende kvalitet og produksjonstakt i årene som fulgte. De første insulintypene ble laget av bukspyttkjertler fra gris og okse. 12

17 TROND METHI Medisinsk avdeling, Lilly Diabetes HUMANINSULIN Det første humaninsulinet kom på markedet i 1983, og var det første legemidlet i historien laget basert på rekombinant DNA-teknologi. Det innebærer at genet som koder for insulin blir satt inn i bakterier eller sopp, som dermed fungerer som cellulære fabrikker og produserer insulinpeptidet. Humant insulin består av en A-kjede og en B-kjede koblet sammen ved hjelp av to disulfidbroer. Insulin er lagret i kroppen som heksamerer, det vil si seks insulinpeptider bundet sammen i en enhet. Insulins hormonelle effekter utøves av frigjorte monomerer (figur 7). HURTIGVIRKENDE INSULINANALOGER Den første hurtigvirkende insulinanalogen, insulin lispro, kom på markedet i I dag finnes tre hurtigvirkende insulinanaloger på markedet, insulin lispro, insulin aspart og insulin glulisin (tabell 1). Alle baserer seg på samme mekanisme for hurtigere virkning, nemlig omrokkering eller substitusjon av aminosyrer i insulinets B-kjede. Dette blokkerer den normale dannelsen av insulin heksamerer, og dermed en raskere innsettende effekt (måltidsinsulin). Preparatene skal injiseres forut for og tett opptil måltidet. Hvis nødvendig kan insulinene også injiseres rett etter måltidet. KONSENTRERT INSULIN Vanlig insulin inneholder 100 E/ml. En 3 ml ampulle eller ferdigfylt penn inneholder med andre ord 300 E. Konsentrert insulin kan eksempelvis inneholde E/ml. Antall enheter insulin som innstilles og injiseres er det samme, men injeksjonsvolumet er redusert. Det innebærer at en ferdigfylt penn varer lengre, og at forbruket av penner blir lavere. Dette kan være nyttig for pasienter som bruker mye insulin. MIDDELS LANGTIDSVIRKENDE NPH-INSULIN NPH-insulin kom på markedet i 1950 og består av krystaller av insulin og NPH (Nøytralt Protamin Hagedorn). Protamin er et protein som vanligvis bistår i tettere forpakning av DNA, men som også forlenger virketiden til insulin. NPH-insulin er en melkehvit suspensjon som må vendes grundig før bruk for å være sikker på at riktig insulindose injiseres (figur 8). 13

18 Hud Subkutant fettvev Insulin heksamer Insulin dimer Insulin monomer Meget sakte absorbsjon Sakte absorbsjon Rask absorbsjon Blodomløpet Glukose melkehvit suspensjon, og korrekt dosering. LAGRING som glykogen HO FIGUR 7 Subkutan insulininjeksjon. Insulin heksamerer, dimerer og monomerer. OH Insulin HO OH OH Insulinstimulering muliggjør transport av glukose inn i cellene ATP + OMDANNING til fett GLUT4 Glukosetransportør Insulinreseptor Langsiktige effekter av insulinstimulering: Genregulering, cellevekst FIGUR 8 NPH-insulin må rulles 10 ganger i håndflaten, og roteres 10 ganger før bruk, for å sikre en jevn NPH-insulin må som oftest doseres 2 ganger FORBRENNING daglig Insulin glargin og degludec har fordelen av å kunne for optimal glykemisk effekt. Vanlig bruk hos personer energi injiseres en gang daglig, i forhold til to ganger daglig med type 2-diabetes er oppstart med NPH-insulin om med NPH-insulin hvis man skal ha dekning gjennom kvelden, med påfølgende opptrapping til supplerende hele døgnet. Insulin detemir doseres 1 eller 2 ganger morgendose ved behov (vurderes når kveldsdosen er daglig, avhengig av behov for glykemisk kontroll. Celler Effekten på langtidsblodsukkeret, HbA1c, er ikke (Muskel, bedre for fett, lever) i perifert vev 50-60E), og/eller tillegg av måltidsinsulin (tabell 1). langtidsvirkende insulinanaloger enn for NPH-insulin, LANGTIDSVIRKENDE INSULINANALOGER men nattlige hypoglykemier er redusert. På bakgrunn Insulin glargin, insulin detemir og insulin degludec av dette har langtidsvirkende insulinanaloger kun generell refusjon til pasienter med type 1-diabetes som ikke er langtidsvirkende insulinanaloger som har lengre virketid og flatere profil enn NPH-insulin (tabell 1). oppnår behandlingsmålene med NPH-insulin på grunn 14

19 TABELL 1 Insuliner tilgjengelig i Norge TYPE INSULIN HANDELSNAVN INNSETTENDE EFFEKT MAKSIMAL EFFEKT VIRKNINGS- VARIGHET Hurtigvirkende insulinanalog Hurtigvirkende humant insulin Middels langtidsvirkende insulin (NPH) Humalog (insulin lispro) Humalog 200 E/ml (insulin lispro) NovoRapid (insulin aspart) Apidra (insulin glulisin) Actrapid Insuman Rapid Humulin NPH Insulatard Insuman Basal min 1/2-2 timer 3-5 timer 1/2 time 1-3 timer 7-9 timer 11/2 time 4-12 timer timer Langtidsvirkende insulinanalog Lantus (insulin glargin) Levemir (insulin detemir) Tresiba (insulin degludec) Ikke angitt Ikke angitt 3-14 timer Ikke angitt timer timer > 42 timer Blanding av hurtigvirkende og middels langtidsvirkende insulinanalog Humalog Mix 25 Novomix min 1-4 timer Inntil 20 timer *Se SPC-tekster fra Statens Legemiddelverk for preparatomtaler og fullstendig informasjon om indikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger, forsiktighetsregler, pris og refusjonsbetingelser. av hyppige eller alvorlige nattlige hypoglykemier eller store blodsukkersvingninger som ikke gjør det mulig å oppnå akseptabel blodsukkerkontroll. Behandlingen må startes opp av spesialist. BIOTILSVARENDE INSULINANALOGER Insulin er et biologisk legemiddel som fremstilles i cellulære systemer. To ulike produksjonsmetoder kan lage insulin med identisk aminosyresekvens, men likevel med forskjeller, bl.a. posttranslasjonelle modifiseringer (glykosylering etc). Man kan derfor ikke lage «generiske» biologiske legemidler slik man kan med små molekyler, kun «biotilsvarende» (biosimilars). Flere legemiddelfirmaer har igangsatt studieprogrammer for å lage biotilsvarende insuliner til eksisterende langtidsog hurtigvirkende analoger hvor patentene utløper eller har utløpt. De Europeiske legemiddelmyndighetene (EMA) har utviklet retningslinjer for godkjenning av slike legemidler, og det stilles strenge krav til kliniske studier for å fastslå at det er tilstrekkelig grad av likhet mellom det biotilsvarende produktet og referansemedisinen med tanke på kvalitet, sikkerhet og effekt. benyttes en gang daglig (til middag) eller tre ganger daglig (oppdeling av frokostdosen til frokost og lunsj). Mixinsulin har fordelen av å inneholde både hurtigvirkende måltidsinsulin og langtidsvirkende basalinsulin slik at man totalt sett har behov for færre injeksjoner i løpet av dagen. Ulempen er mindre fleksibilitet i doseringen. En forutsigbar måltidsrutine er en fordel med mixinsulin. MIXINSULIN Mixinsuliner er blandinger av 25% eller 30% hurtigvirkende insulinanalog og resterende langtidsvirkende insulin (tabell 1). Mixinsuliner doseres normalt 2 ganger daglig, til frokost og middag, men kan også 15

20 4. ET PSYKO- LOGISK BEHOV FOR INSULIN Kroppen har behov for insulin gjennom hele døgnet, og dette påvirkes av en lang rekke forhold; forhold som er bestemt av handlinger som personen selv utfører for eksempel i tilknytning til måltidene, eller av faktorer som utløses av hendelser som ikke er direkte forårsaket av egenstyrte handlinger. Eksempelvis vil kroppens behov for insulin øke med ca 25% for hver grad ved sykdom med feber. Insulinbehovet veksler ikke bare i løpet av døgnet, men i betydelig grad også i et lengre tidsperspektiv. 16

21 JON HAUG Norsk Diabetikersenter Foto: Atle Egil Knoff Glomstad Dette kommer klart til utrykk i puberteten hvor utskillelsen av store mengder veksthormon krever en betydelig større mengde insulin. Fra en psykologisk synsvinkel blir derfor hensikten med behandlingen å individualisere denne slik at den passer med den enkeltes pasients særtrekk og egenskaper. Det er først når slike hensyn integreres i behandlingen at gode resultater kan oppnås. INSULINFORSTÅELSE Fravær eller svikt i insulinproduksjonen har psykologiske konsekvenser. Både ved diabetes Type 1 og Type 2 må personen bli kjent med sitt insulinbehov og med insulinvirkningen både av det som kroppen selv produserer og av det som eventuelt tilføres. Dette krever en insulinbevissthet og en insulinforståelse som er ny og ukjent for de fleste. Kunnskapen om insulinbehovet og insulinvirkningen tilegnes gjennom systematisk kartlegging av blodsukkervurderinger hovedsakelig knyttet til ernæring og energiforbruk. Vi vet imidlertid også at følelsesmessige forhold påvirker kroppens behov for insulin, og i den forstand er insulinet uløselig bundet sammen med dagliglivets hendelser og opplevelser. Sterke følelsesmessige reaksjoner skaper fort uønskede og uforutsette blodsukkersvingninger, og disse er det ofte vanskelig å håndtere tilfredsstillende. De psykologiske ressursene som skal til for å håndtere blodsukkerkontrollen er derfor ofte begrenset fordi kreftene brukes på den følelsesmessige ubalansen som har oppstått. Insulinreguleringen er av slike grunner komplisert, individuell og erfaringsbasert. UVENTET INSULINVIRKNING Nesten uansett hvilket behandlingsopplegg, teknisk utstyr eller insulintyper som benyttes, så vil blodsukkeret svinge utenfor normalområdet. Forekomsten av feildoseringer ved insulininjeksjoner kan derfor bare begrenses og ikke forhindres. Dette betyr at så vel overdosering, med hypoglykemi som konsekvens, eller underdosering og hyperglykemi må håndteres av den som lever med sykdommen. Den spesielle formen for usikkerhet som er knyttet til blodsukkersvingningene ved diabetes er utfordrende, og må håndteres både gjennom konkrete handlingsrettede tiltak og følelsesmessig bearbeiding. EN PSYKOLOGISK DRIVKRAFT FOR INSULINTILFØRSEL Organismens absolutte behov for riktig insulinvirkning forutsetter at drivkraften bak handlingene som skal sikre dette er tilstede. Denne drivkraften må etableres på det psykologiske planet, og kan benevnes som et psykologisk behov for insulin og god insulinvirkning. Et positivt forhold til insulin styrker arbeidet med etableringen av et slikt behov, og samtaler rundt dette bør innarbeides i møtene med pasientene. KILDE: Haug, J.: Diabetes i kropp og sinn. Teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved Type 1- diabetes. Det medisinske Fakultet, Universitetet i Oslo,

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Reduksjon av HbA1c reduserer risiko

Detaljer

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Diabetessykepleierens rolle Hormontesting Opplæring i veksthormonbeh. og inj. Diabetiske fotsår. Hovedoppgaven:opplæring

Detaljer

Praktisk insulinbehandling

Praktisk insulinbehandling Praktisk insulinbehandling Stavanger 30.oktober 2012 Diabetessykepleier Ragnhild Østbø Diabetessykepleier Veronica Lea Innledning Diabetes, type 1 og type 2 Insulinets funksjon Ulike insuliner og virkemåter

Detaljer

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes

Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes Refusjonsrapport insulin glulisine (Apidra) til behandling av diabetes 1 Oppsummering Formål: Å vurdere insulin glulisine (Apidra) for pliktmessig refusjon etter forskrift av 18. april 1997 nr. 330 om

Detaljer

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS

DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene

Detaljer

Veiledning for administrering av hetteglass og sprøyter (for pasienter, leger, sykepleiere, farmasøyter.)

Veiledning for administrering av hetteglass og sprøyter (for pasienter, leger, sykepleiere, farmasøyter.) VEILEDNING FOR Å STARTE MED APIDRA 10 ml HETTEGLASS Apidra 100 E/ml injeksjonsvæske, oppløsning er en klar, fargeløs, vandig oppløsning uten synlige partikler. Hvert hetteglass inneholder 10 ml oppløsning

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012

Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes. John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012 Prinsipper ved insulinbehandling ved type 1- og type 2-diabetes John Cooper Diabetesforum 30. okt 2012 Insulintyper: Virkningstider Start Maks Ingen effekt Hurtig virkende: Actrapid 30 min 1-3 timer 4-8

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre.

Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. Hege Kløften Insulin produseres i de Langerhanske øyer i bukspyttkjertelen Hormon som fungerer som nøkkel for å slippe sukker inn i cellene våre. -> ingen nøkkel -> ikke noe sukker slipper inn-> sukkeret

Detaljer

Injeksjonsteknikk. Regional diabetessykepleier Beryll Kristensen. Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24. oktober 2006

Injeksjonsteknikk. Regional diabetessykepleier Beryll Kristensen. Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24. oktober 2006 Injeksjonsteknikk Regional diabetessykepleier Beryll Kristensen Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24. oktober 2006 Avstand hud - muskel Mage/Lår Armer/Baken 9 mm 15 mm 14 mm 7 mm 23 mm 14 mm 28 mm 36

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012

Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012 Insulinpumpe til barn og ungdom LARS KROGVOLD 22. MARS 2012 Insulinpumpe, prinsipper Insulinpumpe gir en jevn strøm av insulin 24 timer i døgnet, basaldose I tillegg gis ekstra insulin til måltider, bolusdose/støtdose

Detaljer

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Blodsukkersenkende legemidler Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Hvorfor skal apotekansatte kunne noe om legemidler? Hvordan overføre kunnskap til Hvordan finne ut om kunden opplever

Detaljer

DIABETES OG REVMATISME

DIABETES OG REVMATISME DIABETES OG REVMATISME Ingvild Hernar sykepleier, HUS Student ved Master i klinisk sykepleie, HiB NSF-FSR fagseminar 23. april 2015 DISPOSISJON -former Diagnostiske grenser Behandling og revmatisme Steroid-indusert

Detaljer

DIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk

DIABETESMEDISINER OG REFUSJON. Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk DIABETESMEDISINER OG REFUSJON Kristian Furuseth Fastlege, Solli Klinikk Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 19.09.2013 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 2 Dagens retningslinjer NSAMS

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015

Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 5.-6.mars 2015 Diabetes i kropp og sinn Teorien om de spesifikke psykologiske prosessene ved diabetes Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos Psykosomatisk

Detaljer

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter

Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis. Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Utredning, behandling og oppfølging av diabetespasienten i allmennpraksis Tore Eggen, spesialist allmennmedisin Kirkegata Legesenter Definisjon Klassifikasjon - diabetes type 1 - diabetes type 2 Utredning/diagnostikk

Detaljer

Type 2 diabetes og insulinbehandling. Emnekurs diabetes 24.-25. september 2014 Siri Carlsen PhD-stipendiat/overlege

Type 2 diabetes og insulinbehandling. Emnekurs diabetes 24.-25. september 2014 Siri Carlsen PhD-stipendiat/overlege Type 2 diabetes og insulinbehandling Emnekurs diabetes 24.-25. september 2014 Siri Carlsen PhD-stipendiat/overlege Antidiabetisk behandling Flere valg enn noensinne Insulin Metformin Sulfonylurea Glitazon

Detaljer

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Det kan være et sjokk å få diagnosen type 1 diabetes, og det kan dukke opp mange spørsmål, for eksempel: Hvorfor

Detaljer

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Teresa insulinpumpe siden 2012 JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Hypoglykemi kan være en av de største bekymringene for mennesker med type 1 diabetes, spesielt om natten når

Detaljer

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress. . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen

Detaljer

Kontinuerlig glukosemåling hvem, hvordan, hvorfor. Problemer og nytteeffekter. Solrunn Coucheron og Mona Torsteinsen 13/10-10

Kontinuerlig glukosemåling hvem, hvordan, hvorfor. Problemer og nytteeffekter. Solrunn Coucheron og Mona Torsteinsen 13/10-10 Kontinuerlig glukosemåling hvem, hvordan, hvorfor. Problemer og nytteeffekter. Solrunn Coucheron og Mona Torsteinsen 13/10-10 Egenmåling Store variasjoner i glukosekonsentrasjonen har betydning for livskvaliteten

Detaljer

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12

Svangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002

Detaljer

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes?

Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Psykologi og medisin hvordan kan disse fagområdene forenes? Jon Haug Spesialist i klinisk psykologi dr. philos Psykosomatisk Institutt Oslo Diabetes Forskningssenter Norsk Diabetikersenter Ottawacharteret

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

PREPARATOMTALE. 1 ml inneholder 100 IE insulin isofanisofan, human fremstilt ved recombinant DNA-teknikk ved hjelp av Escherihica coli.

PREPARATOMTALE. 1 ml inneholder 100 IE insulin isofanisofan, human fremstilt ved recombinant DNA-teknikk ved hjelp av Escherihica coli. PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Humulin NPH 100 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder 100 IE insulin isofanisofan, human fremstilt ved recombinant

Detaljer

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES?

Guido I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Guido insulinpumpe siden 2012 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å REDUSERE RISIKOEN FOR Å UTVIKLE KOMPLIKASJONER VED TYPE 1 DIABETES? Mange mennesker med type 1 diabetes bekymrer seg over potensielle senkomplikasjoner.

Detaljer

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap

Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Egentlig diabetes som oppstår under svangerskap Type 1 diabetes Type 2 diabetes Svangerskapsdiabetes Tilstrebe: HbA1c

Detaljer

Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011

Anna, Tess datter I bedre kontroll med sin insulinpumpe siden 2011 Anna, Tess datter insulinpumpe siden 2011 BARNET MITT HAR TYPE 1 DIABETES Mange foreldre som har et barn med type 1 diabetes, spør seg: Hvorfor skjer dette mitt barn? Hvordan kan jeg hjelpe på best mulig

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

DPP4-hemmere og GLP1-analoger revolusjonerende fremskritt eller ulv i fåreklær? Kåre I. Birkeland

DPP4-hemmere og GLP1-analoger revolusjonerende fremskritt eller ulv i fåreklær? Kåre I. Birkeland DPP4-hemmere og GLP1-analoger revolusjonerende fremskritt eller ulv i fåreklær? Kåre I. Birkeland Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Oslo universitetssykehus Institutt for

Detaljer

INSULINOVERSIKT. Ta kontroll med insuliner fra Lilly

INSULINOVERSIKT. Ta kontroll med insuliner fra Lilly INSULINOVERSIKT Ta kontroll med insuliner fra Lilly Ferdigfylte penner 3 ml Hurtigvirkende insulin Flergangspenner 3 ml For bruk med 3 ml insulinampuller Humalog 200 enheter/ml KwikPen TM (5x3 ml) Varenummer:

Detaljer

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2 Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremed. Livsstilskurs i Spania www.drhexeberg.no Solstrand Hotel mai 2014 Hvordan vil blodsukkeret

Detaljer

Ekstern høring 16/5742 Nasjonal faglig retningslinje for diabetes

Ekstern høring 16/5742 Nasjonal faglig retningslinje for diabetes Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring 16/5742 Nasjonal faglig retningslinje for diabetes Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding på vedlagte skjema Frist fredag 13. mai 2016. Skjemaet bes sendt

Detaljer

Humalog 200 enheter/ml, injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn.

Humalog 200 enheter/ml, injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn. PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Humalog 200 enheter/ml, injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En ml oppløsning inneholder 200 enheter (ekvivalent

Detaljer

Behandling av type 2 diabetes konsensus og kontroverser. Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo

Behandling av type 2 diabetes konsensus og kontroverser. Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Behandling av type 2 diabetes konsensus og kontroverser Kåre I. Birkeland Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo CONFIDENTIAL CONFIDENTIAL CONFIDENTIAL Hva er problemet med diabetes? Symptomer og

Detaljer

Hjelpemiddel for den som har diabetes Hjelpemiddel for helsepersonell

Hjelpemiddel for den som har diabetes Hjelpemiddel for helsepersonell Blodsukkermåling Hvorfor? Hjelpemiddel for den som har diabetes Hjelpemiddel for helsepersonell Som ledd i egenomsorg / egenkontroll, spesielt der behandlingsmålet ikke nås I samarbeid mellom lege og den

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Humalog 100 E/ml, injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 2.1 Generell beskrivelse Humalog er en steril, klar,

Detaljer

Diabetes Mellitus. V/Solveig Antonsen og Trine Selnes

Diabetes Mellitus. V/Solveig Antonsen og Trine Selnes Kompetanseprogram - 2006 Diabetes Mellitus V/Solveig Antonsen og Trine Selnes Diabetessykepleiere v/ med.poliklinikk Fordeling av personer med diabetes i Norge Personer > 20 år Type 2 (78,8%) Andre diabetesformer

Detaljer

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen Veiledning til deg som skal begynne med Lyxumia Slik kommer du godt i gang med behandlingen Om diabetes type 2 Introduksjon 02 Om diabetes type 2.. 03 Behandling med Lyxumia. 04 Slik bruker du pennen...

Detaljer

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012 Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012 Behandlingsmål Nasjonal faglige retningslinjer Diabetes 2009 Helsedirektoratet

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER Veilederen følger ISPAD`s (International Society for Pediatric and Adolescents Diabetes) kliniske retningslinjer

Detaljer

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning

Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Svekkede symptomer og nedsatt oppmerksomhet ved hypoglykemi: forekomst og betydning Marit Rokne Bjørgaas Overlege dr. med. St Olavs Hospital Trondheim 1 Glukose og hjernen glukose er avgjørende for hjernens

Detaljer

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier

Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for

Detaljer

Barn med nyoppdaget diabetes Mottak og oppstart av behandling. V/overlege Arne Stokke og diabetessykepleier Ann-Merethe Mannvik NLSH Bodø

Barn med nyoppdaget diabetes Mottak og oppstart av behandling. V/overlege Arne Stokke og diabetessykepleier Ann-Merethe Mannvik NLSH Bodø Barn med nyoppdaget diabetes Mottak og oppstart av behandling. V/overlege Arne Stokke og diabetessykepleier Ann-Merethe Mannvik NLSH Bodø Fakta om Nordland Består av 44 kommuner 238.000 innbyggere 12 %

Detaljer

Årsaker til overvekt. Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt. Nordlandssykehuset Bodø HF

Årsaker til overvekt. Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt. Nordlandssykehuset Bodø HF Årsaker til overvekt Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF SYKELIG OVERVEKT VÅR TIDS SVØPE? - Energi inntaket oversiger

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna)

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna) PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Actraphane 30 40 IE/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass Insulin human (rdna) Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke insulinet

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER. Statisk data data som ikke forandres BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema - ÅRSKONTROLLER Statisk data data som ikke forandres All data som ikke forandres, er statisk data. De statiske data på årskontrollen

Detaljer

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 insulinbehandling med pumpe eller penn Spesialistlege Torun Torbjörnsdotter, Astrid Lindgrens barnesykehus Karolinska universitetssykehus i Solna og Huddinge Det er

Detaljer

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst

Detaljer

Hvilken nytte har vi av kontinuerlig måling av blodsukker (vevsglukose) Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål

Hvilken nytte har vi av kontinuerlig måling av blodsukker (vevsglukose) Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Hvilken nytte har vi av kontinuerlig måling av blodsukker (vevsglukose) Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus, Ullevål Vi?? Hvem kan ha nytte av dagens målere? Hva har personer

Detaljer

Insulinpumpebehandling hos barn og unge: Aktuelt alternativ til injeksjonsbehandling

Insulinpumpebehandling hos barn og unge: Aktuelt alternativ til injeksjonsbehandling Pediatrisk Endokrinologi 2002;16:4 10 Insulinpumpebehandling hos barn og unge: Aktuelt alternativ til injeksjonsbehandling Pétur B. Júlíusson 1,2, Ola Tallerås 3, Kristin Hodnekvam 4, Hans-Jacob Bangstad

Detaljer

Nyere antidiabetika. - en farmakologisk gjennomgang. Hyperglykemi. Behandlingsmål ved type 2 diabetes (T2D)

Nyere antidiabetika. - en farmakologisk gjennomgang. Hyperglykemi. Behandlingsmål ved type 2 diabetes (T2D) Nyere antidiabetika - en farmakologisk gjennomgang Behandlingsmål ved type 2 diabetes (T2D) Hanne Fiskvik Fleiner Legemiddelrådgiver, Master i farmasi, PhD. RELIS Midt-Norge, Avd. for klinisk farmakologi,

Detaljer

Medikamentell Behandling

Medikamentell Behandling www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Actrapid 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass insulin human Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke

Detaljer

200 ENHETER/ML KWIKPEN TM SAMMENLIGNET MED VANLIG HUMALOG:

200 ENHETER/ML KWIKPEN TM SAMMENLIGNET MED VANLIG HUMALOG: HUMALOG 200 ENHETER/ML KWIKPEN TM SAMMENLIGNET MED VANLIG HUMALOG: Samme effekt Halve injeksjonsvolumet Halvparten så mange penner Lavere pris KwikPen er den første og eneste måltidsinsulinen som tilbyr

Detaljer

Innhold. 1. Introduksjon... 1

Innhold. 1. Introduksjon... 1 Forord av dr. Ragnar Hanås... xi Forord av dr. Hans-Jacob Bangstad... xii Takk til... xiii 1. Introduksjon... 1 2. Hvordan få tak på diabetesen din?... 4 Når du oppdager at du har diabetes... 4 De yngste

Detaljer

HVA KAN JEG GJØRE FOR Å HA EN SUNN GRAVIDITET MED TYPE 1 DIABETES?

HVA KAN JEG GJØRE FOR Å HA EN SUNN GRAVIDITET MED TYPE 1 DIABETES? Sabine insulinpumpe siden 2011 HVA KAN JEG GJØRE FOR Å HA EN SUNN GRAVIDITET MED TYPE 1 DIABETES? For kvinner med type 1 diabetes er det nødvendig med god planlegging og forberedelse i forbindelse med

Detaljer

Type 1- og type 2- diabetes

Type 1- og type 2- diabetes Type 1- og type 2- diabetes Forekomst av type 1- og type 2- diabetes Ca 25 000 nordmenn har type 1-diabetes 1 Rundt 600 nordmenn får diagnosen hvert år Norge er på verdenstoppen når det gjelder barnediabetes

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. NovoRapid FlexTouch 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn insulin aspart

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. NovoRapid FlexTouch 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn insulin aspart Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren NovoRapid FlexTouch 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn insulin aspart Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke

Detaljer

Nye blodsukkersenkende

Nye blodsukkersenkende Nye blodsukkersenkende medikamenter Tore Julsrud Berg Endokrinologisk avdeling Oslo Universitetssykehus Insulin GLP-1 agon DPP-4 inhib Type blodsukker senkende behandling type 2-diabetes i Norge 2005 (n=5455)

Detaljer

Høring om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav

Høring om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav Statens vegvesen Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Vår ref. LM Oslo, 15. mars 2015 Høring om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon

Detaljer

Diabetes i svangerskapet

Diabetes i svangerskapet Diabetes i svangerskapet Elisabeth Qvigstad overlege, dr.med Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt Innhold Hvorfor opptrer diabetes i svangerskapet? Hvorfor oppfølging i

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. NovoRapid Penfill 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle insulin aspart

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. NovoRapid Penfill 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle insulin aspart Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren NovoRapid Penfill 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle insulin aspart Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke

Detaljer

Bruk av. En veiledning for helsepersonell

Bruk av. En veiledning for helsepersonell Bruk av En veiledning for helsepersonell Når Kineret blir forskrevet for cryopyrinassosierte periodiske syndromer (CAPS), vennligst kommuniser informasjonen som er fremlagt i dette heftet til pasienten/omsorgspersonen

Detaljer

http://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-trulicity-lilly-595591

http://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-trulicity-lilly-595591 Side 1 av 13 Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Trulicity 0,75 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn Trulicity 1,5 mg injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn dulaglutid Dette legemidlet

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN NovoMix 30 FlexPen 100 E/ml injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt penn 30% oppløselig insulin aspart og 70% protaminkrystallisert insulin aspart Les nøye gjennom

Detaljer

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening

HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Behovet for standardisering

Detaljer

The BALAD (BehandlingAvLADa)study

The BALAD (BehandlingAvLADa)study Is beta cell rest by insulin treatment beneficial in preserving beta cell function in latent autoimmune diabetes of the adult (LADA)? The BALAD (BehandlingAvLADa)study Hvorfor oppstår diabetes? To forhold

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN NovoMix 30 Penfill 100 enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i sylinderampulle 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml suspensjon inneholder 100

Detaljer

Hvert hetteglass inneholder 10 ml injeksjonsvæske, tilsvarende 1000 Enheter.

Hvert hetteglass inneholder 10 ml injeksjonsvæske, tilsvarende 1000 Enheter. 1. LEGEMIDLETS NAVN Apidra 100 Enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En ml inneholder 100 Enheter insulin glulisin (tilsvarende 3,49 mg). Hvert

Detaljer

Diabetes og karbohydra0elling. Heiko Bratke, overlege barneseksjon, Haugesund Sjukehus Nasjonalt Diabetessymposium Stavanger 2014

Diabetes og karbohydra0elling. Heiko Bratke, overlege barneseksjon, Haugesund Sjukehus Nasjonalt Diabetessymposium Stavanger 2014 Diabetes og karbohydra0elling Heiko Bratke, overlege barneseksjon, Haugesund Sjukehus Nasjonalt Diabetessymposium Stavanger 2014 Insulin karbohydrater - balanse Oversikt KH- telling doseveiledning i forhold

Detaljer

Skole/barnehage. Hilsen oss på store barn.

Skole/barnehage. Hilsen oss på store barn. Skole/barnehage Nær halvparten av foreldrene til barn med diabetes mener skolen er lite forberedt på å ta imot barn med diabetes, og like mange er misfornøyd med måten barna deres blir ivaretatt av skolen

Detaljer

Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015. Kåre I. Birkeland

Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015. Kåre I. Birkeland Blodsukkersenkende behandling ved type 2 diabetes 2015 Kåre I. Birkeland Avdelingsleder Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Professor dr.med. Universitetet i Oslo Moderne

Detaljer

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER

BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER BARNEDIABETESREGISTRET (BDR) Veiledning til utfylling av registreringsskjema ÅRSKONTROLLER Gjelder nye årskontrollskjema laget med utgangspunkt i elektronisk registering - ereg Veilederen følger ISPAD`s

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Type 2-diabetes... 3

Innholdsfortegnelse. Type 2-diabetes... 3 En informasjonsbrosjyre fra Ditt Apotek Diabetes Innholdsfortegnelse Om diabetes... 3 Type 1-diabetes... 3 Type 2-diabetes... 3 Risikotest/ diabetestest... 4 BLODSUKKERREGULERING OG EGENMÅLING... 5 Normal

Detaljer

Årsaker til at barn og unge slutter med insulinpumpebehandling

Årsaker til at barn og unge slutter med insulinpumpebehandling Årsaker til at barn og unge slutter med insulinpumpebehandling En spørreundersøkelse av stud.med. Kiran Aftab Gul stud.med. Eva Mørch Skaugvold i samarbeid med dr.med. Hans-Jacob Bangstad. Det medisinske

Detaljer

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Diabetes klassifikasjon og epidemiologi Emnekurs i diabetes, 24.- 25. september 2014 Siri Carlsen, PhD stipendiat/overlege Diabetes Tilstand med hyperglykemi forårsaket av redusert insulinsekresjon og/eller

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

Insulin-pumpe. Diabetesforum 2008. Dag Veimo Overlege Barneavd. NLSH, 8092 Bodø

Insulin-pumpe. Diabetesforum 2008. Dag Veimo Overlege Barneavd. NLSH, 8092 Bodø Insulin-pumpe Diabetesforum 2008 Dag Veimo Overlege Barneavd. NLSH, 8092 Bodø Diabetesforum 2008 D. Veimo 2 Insulin-behandling hos barn og ungdom Standard-behandling 80-tallet blanding av NPH- og hurtig-insulin

Detaljer

Cardiovascular Effects of Intensive Lifestyle Intervention in Type 2 diabetes Randomisert, ikke blindet for deltagerne

Cardiovascular Effects of Intensive Lifestyle Intervention in Type 2 diabetes Randomisert, ikke blindet for deltagerne Blodsukkersenkende behandling i 2015 (og 2016) Tor Claudi Med.avd Nordlandssykehuset Bodø Cardiovascular Effects of Intensive Lifestyle Intervention in Type 2 diabetes Randomisert, ikke blindet for deltagerne

Detaljer

Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken.

Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken. Diabetesundervisning for ansatte i sykehuset og kommunehelsetjenesten 2014. Diabetespoliklinikken. Definisjon Diabetes Mellitus. Dia - Renne Betes gjennom. Mellitus - Søtt som honning. Pasientrettighetsloven

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Insulatard NovoLet 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i ferdigfylt penn insulin human Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Apidra 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i hetteglass 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En ml inneholder 100 enheter insulin glulisin (tilsvarende

Detaljer

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital

Hypoglykemi. - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Hypoglykemi - hva er bakgrunnen? Oddvar Uleberg Overlege Akuttmedisinsk Fagavdeling St. Olavs Hospital Kasuistikk Bevisstløs 4 åring. Puster greit. Foreldre får ikke liv i ham. Tidligere frisk. Ambulanse:

Detaljer

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?

Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? NFMBs og NSMBs Høstmøte 2012 Trondheim, den 8-10. oktober 2012 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin,

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Actrapid 40 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 hetteglass inneholder 10 ml, tilsvarende 400

Detaljer

TYPE 2-DIABETES: PATOFYSIOLOGI OG MEDIKAMENTELL BEHANDLING

TYPE 2-DIABETES: PATOFYSIOLOGI OG MEDIKAMENTELL BEHANDLING TYPE 2-DIABETES: PATOFYSIOLOGI OG MEDIKAMENTELL BEHANDLING Wai Joe Chan / Zahir Hussain Shah Kull H-00 2005 1 Innhold Forord... 3 Diabetes mellitus... 4 Prevalens av diabetes mellitus i Norge... 6 Mangelfull

Detaljer

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Insulatard 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass insulin human

Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Insulatard 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass insulin human Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Insulatard 100 internasjonale enheter/ml injeksjonsvæske, suspensjon i hetteglass insulin human Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Se

Detaljer

VEDLEGG I PREPARATOMTALE

VEDLEGG I PREPARATOMTALE VEDLEGG I PREPARATOMTALE 1 Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning. Se

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

VEDLEGG 1 PREPARATOMTALE

VEDLEGG 1 PREPARATOMTALE VEDLEGG 1 PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Levemir 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i sylinderampulle. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml oppløsning inneholder 100 enheter insulin

Detaljer

NovoRapid FlexTouch 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn

NovoRapid FlexTouch 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn 1. LEGEMIDLETS NAVN NovoRapid FlexTouch 100 enheter/ml injeksjonsvæske, oppløsning i ferdigfylt penn 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml oppløsning inneholder 100 enheter insulin aspart* (tilsvarende

Detaljer

VetPen Insulinpenn til hund & katt

VetPen Insulinpenn til hund & katt VetPen Insulinpenn til hund & katt En enklere måte å gi insulin til hunder og katter VetPen er den eneste insulinpennen som er produsert og tilpasset til bruk hos hunder og katter. Insulinpennen kan brukes

Detaljer