Høringsuttalelse - Regional plan for vannforvaltning
|
|
- Pernille Samuelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Tonje Rundbråten L.nr.: 28492/2014 Arkivnr.: M10/&10 Saksnr.: 2008/7182 Utvalgssak Høringsuttalelse - Regional plan for vannforvaltning Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester /14 GRUNNLAG Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Høringsforslag til kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt lag ut på høring 18. juni 2014 VEDLEGG 1 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken høring og offentlig ettersyn 2 Vannområder i Nedre Eiker 3 Foreslåtte tiltak i Nedre Eiker 4 Brev fra KS - Behov for økte ressurser til implementering av vannressursdirektivet SAMMENDRAG Gjennom en samordna forvaltning skal regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest- Viken sikre god miljøtilstand og bærekraftig bruk av vannet. Nedre Eiker kommune er ansvarlig for flere av tiltaka som foreslås i forvaltningsplanen. De totale kostnadene og konsekvensene ved en slik gjennomføring kommer ikke klart fram av vannforvaltningsplanen. For å følge opp forvaltningsplanen bør kommunen gjøre en nærmere vurdering av tiltaka med tanke på omfang og kostnader. For å få mest mulig ut av ressursene i kommunen bør tiltak som bidrar til at måla i kommuneplanen nås prioriteres. OPPLYSNINGER Vannforskriften er Norges implementering av EUs vanndirektiv og skal sikre god miljøtilstand og bærekraftig bruk av alt vann i Norge. Forskriften stiller krav om en samordna prosess på tvers av sektorene for å nå konkrete miljømål. Side 1
2 Forskriften regulerer også planprosess og framdrift knytta til regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken som ligger ute til høring. Nedre Eiker kommune er en del av vannregion Vest-Viken som i hovedsak består av Buskerud, Vestfold, Telemark og deler av Oppland. Vannregion Vest-Viken er delt inn i 18 vannområder, hvor Nedre Eiker er en del av fire: Drammenselva, Breiangen vest, Eikeren og Lierelva. Vannområdene er delt inn i vannforekomster. En vannforekomst kan være en elvestreng eller bekkefelt, innsjø, grunnvannsforekomst eller et kyst-/havområde. Grensene følger vannet, nedbørfeltgrensene, og ikke kommune- og fylkesgrensene. I Eikeren og Lierelva er Nedre Eiker en randkommune som er lite berørt. Vannregion Vest-Viken ledes av Buskerud fylkeskommune som er vannregionmyndighet. Vannregionmyndigheten har hovedansvaret for utarbeidelse og oppfølging av en regional plan for vannforvaltninga. Arbeidet skjer i samarbeid med vannregionutvalget hvor berørte kommuner, fylkeskommuner og sektormyndigheter er representert. Buskerud fylkeskommune la regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken ut på høring 1. juli 2014 jf. vedlegg 1. Høringsfristen er 31. desember Endelig planforslag utarbeides av Buskerud fylkeskommune i samarbeid med vannregionutvalget. Planen skal vedtas av berørte fylkeskommuner i løpet av våren Innen 1. juli 2015 skal vannforvaltningsplanen oversendes Kongen i statsråd for godkjenning. Endelig plan med foreslåtte tiltak er ikke juridisk bindende men skal legges til grunn for kommunal planlegging og virksomhet. Oppfølging skjer etter gjeldende sektorlovverk og ved avsetting av midler i budsjettprosesser. Høringsforslaget i sin helhet er tilgjengelig på følgende nettside: I løpet av planprosessen er alt vann (alle vannforekomster) i vannregion Vest-Viken blitt karakterisert og klassifisert. Dette betyr at en ved bruk av vanndata, økologisk kunnskap og faglig skjønn har vurdert om tilstanden i vannet er svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig. Målet er god eller svært god tilstand. Et eget høringsdokument kalt vesentlige spørsmål er utarbeida og beskriver hovedutfordringene i vannregionen og vannområdene. For hvert vannområde er det også utarbeida en tiltaksanalyse. I tiltaksanalysen foreslås tiltak for de vannforekomstene hvor tilstanden ikke er god nok. Nedre Eiker har bidratt i møter og gjennom om et spleiselag på prosjektleder/konsulent for vannområdene. Forvaltningsplanen som nå er sendt ut på høring oppsummerer arbeidet så langt og beskriver: miljøtilstanden for alt vann i regionen, vesentlige belastninger/utfordringer for vannmiljøet, miljømål for 2021, tiltak for å nå miljømåla og overvåkningsplan for Gjennomføring av tiltaka er i utgangpunktet basert på forurenser betaler prinsippet og oppfølging av ansvarlig sektormyndighet. I Nedre Eiker har vi 39 elve- og bekkefeltforekomster og 8 innsjøforekomster. Av disse står 30 elve- og bekkefeltforekomster og 6 innsjøforekoster i fare for ikke å nå miljømåla. De vanligste påvirkningene på elver og bekkefelt er avrenning fra diffuse kilder (i hovedsak landbruk og byer/tettsteder), langtransportert forurensning/sur nedbør og fysiske inngrep. De vanligste påvirkningene på innsjø er langtransportert forurensing/sur nedbør og fysiske inngrep. Side 2
3 Vedlegg 2 oppsummerer utfordringer, tilstand og risiko for ikke å nå måla for henholdsvis vannområdene Breiangen vest, Eikeren, Drammenselva og Lierelva. Vannforekomster som ligger i Nedre Eiker er merka med gult og ligger hovedsaklig i vannområdet Drammenselva med Breiangen vest som nummer to. Vedlegg 3 oppsummerer foreslåtte tiltak for vannforekomster i Nedre Eiker. Tiltak hvor kommunen er sektormyndighet (ansvarlig for oppfølging) er merka med blått. Overvåkningsplanen er en samla plan for overvåkning av vannmiljøet i vannregion for Anslåtte kostnader er lagt inn og planen innholder tre ulike typer overvåkning: Basiskartlegging: skaffe data om den generelle tilstanden i vannet. Ansvarlig: Miljødirektoratet Tiltaksorientert overvåkning: fastslå tilstand i vannforekomster som risikerer å ikke nå miljømålet og vurdere endringer som følge av tiltak. Ansvarlig: Forurenser betaler og/eller spleiselag mellom offentlige og private Problemkartlegging: kartlegge årsaken til problemene der den er ukjent. Ses i sammenheng med tiltaksorientert overvåkning. Ansvarlig: Vanskelig å peke ut forurenser, ofte behov for finansiering gjennom offentlige myndigheter. For interesserte finnes det egne kart- og statistikkdatabaser hvor kart og data for de enkelte vannområdene og kommunene er tilgjengelig: Statistikkdatabase: Kartdatabase: VURDERING Vannet er en felles ressurs og felles forvaltning er derfor naturlig. En regional plan som skal legges til grunn for all planlegging, også kommunal, er derfor positivt. Videre er det en god sammenheng mellom vannforvaltningsplanen og satsingsområdet miljø og infrastruktur og delmål 3 om blågrønn struktur under fortetting og stedsutvikling i utkast til kommuneplanens samfunnsdel. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken er en omfattende plan som det ligger mye arbeid bak. Planen er informativ og tar for seg et viktig område som berør oss alle; god miljøtilstand og bærekraftig bruk av vannet. Omfanget til vannforvaltningsplanen er imidlertid stor, hvilket gjør den tungvinn å sette seg inn i. En kortere utgave kunne med fordel vært utarbeida. Litt over ¾ av vannforekomstene i Nedre Eiker, 36 av totalt 47, har dårligere tilstand enn miljømålet. Noen av påvirkningene, som sur nedbør og den fremmede arten Gyrodactylus salaris, er det vanskelig for kommunen å gjøre noe med. Innenfor andre områder som bekkelukking og avrenning fra byer/tettsteder, landbruk og avløp er derimot kommunen sektormyndighet og kan påvirke eksisterende tilstand og videre utvikling. Her forventes det også at kommunen som sektormyndighet bidrar til oppfølging og gjennomføring av tiltak. Den regionale vannforvaltningsplanen skal legges til grunn for kommunal planlegging og saksbehandling etter kommunens sektorlovverk der det er relevant. Til tross for planens omfang og plassering av ansvar, kommer ikke de totale kostnadene og konsekvensene ved gjennomføring av tiltak klart fram. Konkrete vurderinger av fordeler og ulemper (kost/nytte) for den enkelte vannforekomst er heller ikke gjort. Side 3
4 I overvåkningsplanen er kostnader oppgitt, men det kommer ikke tydelig fram hvem som er ansvarlig. Til sammen gjør dette det vanskelig å ta stilling til kommunens kapasitet og økonomiske evne til å følge opp forvaltningsplanen. Praktisk løses dette delvis ved at kommunen som sektormyndighet etter en helhetsvurdering har mulighet til å fatte vedtak som ikke er i samsvar med vannforvaltningsplanen. KS har i forbindelse med høringen av de regionale vannforvaltningsplanene sendt eget brev til Klima- og miljøverndepartementet, jf. vedlegg 4. KS tar her opp erfaringer og utfordringer knytta til prosessen og det videre arbeidet. Finansiering og økonomiske belastning for kommunene trekkes spesielt fram. Nedre Eiker kommune støtter vurderingene gjort av KS og forventer at innspilla følges opp på nasjonalt og regionalt nivå. KONKLUSJON Nedre Eiker er positive til den regionale vannforvaltningsplanen og en felles forvaltning av vannet. Planen er imidlertid omfattende og tung å sette seg inn i. For å følge opp forvaltningsplanen bør kommunen gjøre en nærmere vurdering av tiltaka med tanke på omfang og kostnader. For å få mest mulig ut av ressursene i kommunen bør tiltak som bidrar til at måla i kommuneplanen nås prioriteres. Nedre Eiker støtter vurderingene gjort av KS i forbindelse med gjennomføring av vannforskriften. Rådmannens innstilling: Vannet er en felles ressurs og felles forvaltning er derfor naturlig. En regional plan som skal legges til grunn for all planlegging, også kommunal, er derfor positivt. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken er omfattende og tung å sette seg inn i. En kortversjon bør vurderes. Det er vanskelig å ta stilling til kommunens evne til gjennomføring av aktuelle tiltak når totale kostnader og omfang ikke kommer klart fram. Nedre Eiker kommune vil bidra til at måla i vannforvaltningsplanen nås men gjennomføring av tiltak må blant annet vurderes økonomisk før inngangsetting. Tiltak som bidrar til å nå måla i Nedre Eikers kommuneplan prioriteres først. Nedre Eiker støtter vurderingene gjort av KS i forbindelse med gjennomføring av vannforskriften og forventer at innspilla følges opp på nasjonalt og regionalt nivå. Behandling i Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester : Det ble ikke reist endringsforslag til saken. Votering: Side 4
5 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for Sentraladministrasjon og Tekniske tjenester : Vannet er en felles ressurs og felles forvaltning er derfor naturlig. En regional plan som skal legges til grunn for all planlegging, også kommunal, er derfor positivt. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken er omfattende og tung å sette seg inn i. En kortversjon bør vurderes. Det er vanskelig å ta stilling til kommunens evne til gjennomføring av aktuelle tiltak når totale kostnader og omfang ikke kommer klart fram. Nedre Eiker kommune vil bidra til at måla i vannforvaltningsplanen nås men gjennomføring av tiltak må blant annet vurderes økonomisk før inngangsetting. Tiltak som bidrar til å nå måla i Nedre Eikers kommuneplan prioriteres først. Nedre Eiker støtter vurderingene gjort av KS i forbindelse med gjennomføring av vannforskriften og forventer at innspilla følges opp på nasjonalt og regionalt nivå. Side 5
6
7 Saksframlegg Dokumentnr.: 14/ Saksbehandler: Lasse Jalling Dato: Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret Rådmannsutvalget Rammebetingelser for gjennomføring av vannressursdirektivet Forslag til vedtak Forslag til vedtak: KS konstaterer at kommunesektoren har tatt et betydelig ansvar for gjennomføring av EUs vanndirektiv i Norge, som har som målsetting å sikre at alle vannforekomster har minst god økologisk og kjemisk tilstand innen KS ser med bekymring på det faktum at finansieringen av arbeidet med vannforvaltningsplaner så langt i høy grad har vært finansiert over kommunale budsjetter uten en tilsvarende økning i rammeoverføringer. KS er opptatt av at de helhetlige vannforvaltningsplanene viser en tydelig sammenheng mellom økologisk situasjon gjennom kartlegging og vurdering av risiko, samt at de endelige planene inneholder kostnadseffektive tiltak fra alle sektorer for å nå de fastsatte miljømålene innen KS mener at kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med helhetlig vannforvaltning må forbedres gjennom at berørte departementer og sektormyndighetene tar et større økonomisk ansvar for å fremskaffe grunnlagsinformasjon om økologisk tilstand, bedrer informasjonsdeling fra sektormyndighetene og sikrer godt veiledningsmateriale for vurdering av aktuelle tiltak. KS mener at det å nå miljømålene som vannforskriften krever, vil kreve tiltaksgjennomføring i en størrelsesorden det ikke kan forventes at de ulike sektorene kan dekke på egen hånd, og vil be om at Regjeringen utreder og etablerer økonomiske ordninger for de ulike tiltakene. KS mener at det må utarbeides en nasjonal handlingsplan for gjennomføring av helhetlig vannforvaltning, der juridiske ansvarsforhold, framdriftsplaner, finansieringsløsninger og tiltaksgjennomføring for å nå miljømålene avklares. Saksframstilling Norge har gjennom ratifiseringen av EUs rammedirektiv for vann (vannressursdirektivet) forpliktet seg til å utarbeide et tilsvarende grunnlag som resten av Europa når det gjelder karakterisering, overvåking og utarbeidelse av helhetlige forvaltningsplaner for vann. Formålet er å kartlegge og vurdere risiki, samt å foreslå og vedta tiltak knyttet til alle typer vann innsjøer, elver, grunnvann og kystvann. Arbeidet vil få store konsekvenser for kommunene på flere måter: Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert. Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som vil kunne få ansvar for gjennomføring av til dels omfattende (og kostbare) tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. 1
8 Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Vannforskriften deler Norge inn i 11 vannregioner, og i tillegg 5 internasjonale vannregioner delt med Sverige og Finland. I hver vannregion er en fylkeskommune utpekt som vannregionmyndighet (VRM). Vannregionmyndighetene i hver vannregion leder et vannregionutvalg (VRU) der alle relevante myndigheter deltar, inkludert kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheters regionkontorer. I hver enkelt vannregion skal det utarbeides en sektorovergripende regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Hvert vannregionutvalg har også en regional referansegruppe for å sikre informasjon og medvirkning for bransjeorganisasjoner, frivillige organisasjoner og det sivile samfunn i regionen. I Norge har vi nær vannforekomster, som er gruppert i 105 vannområder. De fleste vannområdene er interkommunale. Alle relevante myndigheter og interessenter kan delta i vannområdeutvalg (VOU). Disse lokale utvalgene har som hovedoppgave å sikre lokal forankring, bl.a. ved å bidra til å fremskaffe lokal kunnskap og lokalt genererte forslag til miljøtiltak. I enkelte vannområder har de involverte partene gått sammen om å ansette en prosjektleder. Arbeidet i vannområdene danner grunnlaget for vannregionutvalgenes arbeid med regionale, sektorovergripende vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. Den regionale vannforvaltningsplanen er forankret i plan- og bygningsloven med prosesskrav om høring, behandling i fylkesting og godkjenning i kongelig resolusjon. Planen skal være retningsgivende for statlige sektormyndigheter. Samtidig understrekes at sektoransvaret ikke endres, og det er statlige sektormyndigheter som får et hovedansvar for oppfølging av planen blant annet gjennom pålegg om tiltak. Tiltak i første planfase forventes igangsatt innen 2016 og målet om godt vann skal nås innen Vannforvaltningsplanene skal rulleres, slik at neste planperiode er Erfaringer fra planprosessen så langt i vannregionene KS administrasjon har innhentet erfaringer fra flere vannregioner knyttet til prosessen med utvikling av tiltaksplaner. Tilbakemeldingene kan oppsummeres slik: Urealistisk fremdriftsplan og altfor knappe tidsfrister: Det har vært altfor korte frister til å sikre lokal forankring og medvirkning samt kvalitetssikring og eierskap til leveranser. Mesteparten av de tidsfrister som har preget arbeidet så langt, synes å være satt på bakgrunn i at det er korte beslutningsprosesser i statlige sektormyndigheter, og at beslutninger kan tas administrativt. For kommuner og fylkeskommuner som skal levere faglig gjennomarbeidede dokumenter som så skal følge skrivefrister og fastsatte politiske møteplaner, er slike frister altfor korte. Store forsinkelser på statlig grunnlagsmateriale: Endrede forutsetninger, forsinket veiledningsmateriale og utsatte frister har gjort at vannregionene har måttet finne tilpassede løsninger. Som eksempel kan nevnes at tre veiledere var ferdige i henholdsvis slutten av januar, begynnelsen av februar og slutten av februar i 2014 når fristen for å levere inn tiltaksplaner opprinnelig var 1. mars. Kvaliteten på analyser og tiltaksplaner har blitt påvirket som følge av dette. Kunnskapsgrunnlaget varierer betydelig: Før det er mulig å lage tiltaksplaner, må data om den økologiske tilstanden være på plass. Datatilfanget og -kvaliteten varierer betydelig. Norsk Vann 2
9 anslår det årlige kostnadsbehovet for overvåking til et sted mellom 64 og 440 millioner kroner (tallene er usikre, men gir en indikasjon) 1. Ulik grad av informasjonsdeling og prioritering fra sektormyndigheter: Enkelte sektormyndigheter har ennå ikke levert fullstendige innspill til tiltaksprogrammet, noe som vil kunne resultere i at kostnadseffektive tiltak utelates fra prioriteringsrekkefølgen i den endelige vannforvaltnings-planen. Det er en utfordring for vannregionen av sektormyndighetene ikke har lagt mer tid og arbeid i sine tiltaksinnspill. Inntrykket er en gjennomgående underbemanning hos de fleste sektormyndigheter. Koordinering og planprosess utfordrende i møtet med sektorisert stat: Formålet med planen er at forvaltningen av vannressursene skjer på tvers av forvaltningsnivå (lokalt, regionalt og nasjonalt), på tvers av sektorer og med medvirkning fra allmenne interesser. Slik samstyring er spesielt utfordrende med bakgrunn i en fragmentert sektorforvaltning og mange lovhjemlede myndigheter. Regionale og lokale nettverksarenaer bidrar til samordning: En NIBR-studie viser at over halvparten av de spurte (kommune, fylkeskommune og stat) opplever at gjennom de regionale og lokale arenaene utvikles en felles problemforståelse på tvers av sektorene og hele 70 % mener at den regionale vannforvaltningsplanen kommer til å være et viktig instrument for samordning. Politisk forankring regionalt og lokalt viktig: Vassdrags- og kystnatur er en ressurs av stor betydning for næringsformål, rekreasjon og naturmangfoldet. Forvaltningen av vannressursene berører brukerinteressene, både i form av allmenne interesser og rettighetshavere til vannressurser. Fylkeskommunes som regional utviklingsaktør har spesiell mulighet til å utnytte synergieffekter og koplinger mellom helhetlig vannforvaltning og andre ansvarsområder i fylkeskommunen, slik som for eksempel folkehelse, idrett, reiseliv, vannkraft, akvakultur, landbruk og kulturminnevern. Rapporteringer som skjer etter vannforskriften bør i størst mulig grad samordnes med annen type rapportering, særlig KOSTRA: Det er også viktig å koordinere med andre sektorer, for eksempel landbrukssektoren, slik at rapporten ikke blir mer detaljert og omfattende enn det som er nødvendig. I forkant av gjennomføringen (fra 2016) må en rekke juridiske og organisatoriske avklaringer på plass: Det er en rekke områder og tiltak hvor det juridiske og/eller organisatoriske ansvaret er uavklart. Rekkefølgen på tiltak som skal gjennomføres innenfor et gitt vassdrag vil påvirke ansvarsfordeling og finansiering. Det må etableres mekanismer for å avklare forhold som har uklar juridisk status (for eksempel forurensing av vassdrag med flere ulike kilder, forurensning som det ikke er mulig å knytte et ansvarsforhold til osv.). Grensedragning mellom ulike aktører (for eksempel kommune, fylkeskommune, fylkesmann og NVE osv) må avklares. 2. Økonomisk løft i milliardklassen Norge har et godt utgangspunkt for å innfri vanndirektivet i den forstand at mange av våre vassdrag har en tilfredsstillende vannkvalitet. Samtidig viser vannregionenes gjennomgang av det er et betydelig behov for både opprensning og forebygging av miljøskader. Samlet sett har Norge forpliktelser som vil kreve en betydelig økonomisk innsats i løpet av den første gjennomføringsperioden Ibid. 3
10 Etterslep på statlig bevilgninger i planperioden En finansieringsplan for vannforvaltning vedtatt i Stortinget i I den enstemmige innstilingen ble det slått fast at «ressursbehovet som er anslått i proposisjonen bør følges opp som et minimum». Med utgangspunkt i finansieringsplanen er det beregnet et etterslep i de statlige bevilgningene på 289 millioner kroner, og dette øker årlig. Etterslepet er knyttet til både basis- og tiltaksovervåking, og midler til tiltaksgjennomføring fra de ulike sektormyndighetene. Regjeringen økte bevilgningene noe i statsbudsjettet for 2014, men avstanden til behovet som ble angitt i finansieringsplanen er fortsatt betydelig. Vannområdeutvalgene, regionale myndigheter, sektormyndigheter og fylkesmennene er pålagt store oppgaver som de ikke får midler for å gjennomføre. Statsbudsjett St. prp. nr. 75 Akkumulert etterslep I 2011 anslo Norsk Vann det administrative behovet knyttet til vannforskriften til at minimum halvparten av de 120 vannområdene i Norge trenger prosjektleder i hel stilling mens den øvrige halvparten trenger prosjektleder i halv stilling. I tillegg ble det anslått en årlig kostnad på til sammen mellom 20 og 40 mill. kr knyttet til planarbeid i kommunene i forbindelse med vannforskriften 2. Så langt har kommunesektoren tatt store deler av kostnadene for dette. Kostnadsramme for investeringstiltak og drift Vannregionene har sendt ut sine respektive forvaltningsplaner på høring. Som en viktig del av planene er det laget tiltaksplaner, dvs. forslag til tiltak som skal sikre en vannkvalitet i tråd med EUdirektivet. Fokus i planutkastene er identifisering av vannforekomster som står i risiko for ikke å nå miljømålet i 2021, forslag til tiltak og "tetting" av kunnskapshull. Planutkastene viser stort behov for midler til vannovervåkning og nærmere kartlegginger av tiltaksbehov. Det er likevel identifisert mange tusen tiltak med utgangspunkt i kravene satt i EU-direktivet. KS administrasjon har gjort en foreløpig sammenstilling av de kostnader som er estimert i respektive plan 3. Det er en rekke tiltak som ikke er kostnadsberegnede, enten fordi det ikke foreligger tilstrekkelig informasjon eller fordi man fra vannregionens side ønsker å få innspill fra de berørte partene uavhengig av kostnaden for den enkelte tiltaket. Det er flere momenter som er viktige å ta hensyn til når man vurderer de foreløpige tiltakslistene: Langt de fleste tiltakene er ikke kostnadsberegnet. I snitt 20% av de tiltak som er identifisert, har fått prislapp. Langt de fleste kostnadene som er identifisert er estimater. Det betyr både at kostnadsvurderingen av beslektede tiltak kan variere betydelig mellom de ulike regionene, og at det vil kreves en betydelig jobb for å kvalitetssikre de kostnadstall som så langt er laget. Mange viktige kilder til uønsket vannkvalitet er ikke omfattet av tiltaksplanene. Det gjelder for eksempel effekter av fysiske endringer (eksempelvis boligutbygging og infrastruktur), 2 Magnussen, K. og Nygaard Holen, S., 2011: Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene. Norsk Vann rapport B15/ I de tilfeller hvor det er lagt inn en kostnadsvurdering som har et visst spenn (for eksempel mellom hundretusen og én million kroner for det enkelte tiltaket) har administrasjonen gjennomgående tatt utgangspunkt i den lavere delen i kostnadsestimatet. 4
11 befolkningsøkning, biologisk påvirkning og diffuse forurensningskilder. I tillegg er effekten av klimaendringer bare unntaksvis integrert i tiltaksplanene. Ansvaret for å gjennomføre og finansiere tiltak er fordelt på mange aktører. I tillegg til kommuner og fylkeskommuner har en rekke statlige aktører et ansvar (for eksempel fylkesmenn, NVE, Miljødirektorat og Statens landbruksforvaltning). I tillegg vil både næringsliv og privatpersoner omfattes av tiltak (for eksempel innenfor landbruk eller private avløpsanlegg). I utgangspunktet er det grunneiers ansvar å gjennomføre og finansiere tiltak, men det er en rekke gråsoner hvor prinsippet om forurensers ansvar ikke er umiddelbart enkelt å følge. Rekkefølgen på tiltak må konkretiseres for å sikre optimal ressursbruk. For eksempel må redusert forurensning fra avløpsrenseanlegg ses opp mot muligheter for økt vannføring i det aktuelle vassdraget gjennom revisjon av konsesjonsvilkår for regulerte vassdrag. Det er krevende å sammenlikne ulike tiltak på tvers av ulike sektorer som ofte har ulike måter å vurdere kost og nytte. Det vil bli en utfordring å motivere sektorer til å gjennomføre tiltak man ikke har god kost/nytte vurdering av. En kost-nyttevurdering av hvilke tiltak som må/skal/bør gjennomføres vil gi en prioritert liste med en annen kostnadsramme enn det som de foreløpige planene tilsier. Det vil neppe være aktuelt å gjennomføre alle tiltak som er identifisert. Tiltaksprogrammene er forslag til tiltak for å nå miljømålene, og den enkelte sektor må i sektorbeslutningen detaljutrede tiltaket, inkludert kostnadsberegninger og nyttevurderinger. Vanndirektivet legger til grunn at det kan gis utsettelse eller fastsettes mindre strenge miljømål hvis den samfunnsøkonomiske kostnaden ved å gjennomføre miljøtiltak vurderes som uforholdsmessig høy. Slike miljøtiltak skal således ikke gjennomføres hvis den samfunnsøkonomiske kostnaden er høyere enn den samfunnsøkonomiske nytten av tiltaket. Dette må imidlertid dokumenteres og skal fremgå av forvaltningsplanen som skal revideres hvert sjette år. Nedenfor er en oversikt over de kostnader som er anslått av respektive vannregion 4 : Vannregion Samlet antall tiltak Antall kostnadsberegnede tiltak Andel av totale tiltak Stipulert kostnad Finnmark % 217 millioner Troms Foreløpig ikke kostnadsberegnet Nordland og Jan % 412 millioner Mayen Trøndelag 1868 Foreløpig ikke kostnadsberegnet Møre og Romsdal % 11,5 millioner Sogn og Fjordane Fristen for å sende ut forvaltningsplanen på høring utsatt. Hordaland % 24,5 millioner Rogaland 209 Ikke spesifisert 14 millioner millioner for industrien Agder % 50 millioner Vestviken Foreløpig ikke kostnadsberegnet Glomma og % 15,7 milliarder 5 grensevassdragene SUM , 629 milliarder 6 4 Tallene er hentet fra de tiltaksplaner som er lagt ut for respektive vannregion på 5 Hvorav 12 milliarder i tiltak og 740 millioner årlig i driftskostnader. 6 Til sammenligning bruker Frankrike i perioden nær 100 milliarder på vannmiljøtiltak; og Havs- och Vattenmyndigheten i Sverige anslår at de svenske tiltaksprogrammene vil koste ca 30 milliarder i samme planperiode. 5
12 Det er viktig å presisere at oversikten er et estimat med mange mulige feilkilder. Det er også verdt å merke seg at det fortsatt mangler kostnadsberegninger på i snitt mer enn 80 % av alle identifiserte tiltak. Likevel gir oversikten en indikasjon. Den samlede kostnaden for å innfri EU-direktivet om vannkvalitet vil samlet sett medføre utgifter i milliardklassen, selv om kun de høyest prioriterte tiltakene blir realisert. Behov for statlig innsats og insentiver Klimaendringene betyr blant annet mer vann på kortere tid. Overvannshåndtering er lite berørt i arbeidet med vannforvaltningsplaner. Det er, og vil i stigende grad, være et problem med forurensning som følge av at store og konsentrerte nedbørsmengder gir oversvømmelser, herunder at vannet finner nye veier. Det er en klar svakhet med arbeidet så langt at klimatilpasning ikke har fått en større plass. En viktig grunn er manglende/sviktende kunnskapsgrunnlag. Staten (ikke minst Miljødirektoratet, som har fått ansvaret for klimatilpasning) har et stort ansvar for både en rask kompetansebygging og avklaring av kunnskapsgrunnlag (for eksempel hvilken havnivåstigning som man skal legge til grunn i forebyggingsarbeid). NVEs konsesjonsarbeid er hverken samordnet med vannregionenes planarbeid, eller ressursmessig rigget for å håndtere revisjon av konsesjoner innenfor planperioden. Vannføring i vassdrag har stor betydning for eventuell spredning av forurensning. Slik det ligger an per dags dato vil en rekke konsesjoner ikke bli behandlet før neste planperiode ( ), med de konsekvenser de kan få for å innfri kravene om vannkvalitet som ligger i vanndirektivet. For å stimulere til målrettet arbeid etter vannforskriften og sikring av tiltaksgjennomføring innenfor de tidsfristene vannforskriften opererer med, er det behov for incitamenter og stimulerende virkemidler. Dette er nødvendig både til det administrative arbeidet i kommunene, til tiltaksgjennomføring innen kommunale avløpsanlegg og avløpsanlegg i spredt bebyggelse, samt til tiltaksovervåking. Ledningsnettfornyelse er en stor utfordring for kommunene. Det er svært kostbart, og det er gjennomgående et stort etterslep på vedlikeholdet i mange kommuner 7. Noen kommuner har kommet langt i å rydde opp i eldre ledningsnett, sanere gamle og bygge nye renseanlegg. Fordi dette er selvkost-område, er det kommunale avgiftsnivået til innbyggerne derfor allerede høyt i de kommunene som har vært i forkant. Vannforskriftens strenge tidsfrister for måloppnåelse, vil bety at utbedringstakten på avløpsområdet må forseres. Resultatet kan bli at avløpsgebyrene i mange tilfeller blir urimelig høye for innbyggerne. Investeringer i renseanlegg og på ledningsnettet er langsiktige investeringer, og kommer også neste generasjon til gode. Men utgiftene kommer nå. Statlige økonomiske bidrag må tildeles slik at også kommuner som har vært i forkant får nytten av eventuelle tilskuddsmuligheter. KS administrasjon har fått flere innspill på tiltak som bør vurderes: Økning av budsjettrammene både for basisovervåking, (del-) finansiering av problemkartleggingen og tiltaksrettet overvåking som i stor grad har vært finansiert via kommunale budsjetter. Nye tilskuddsmidler innenfor landbrukstiltak knyttet til arbeidet med vannforskriften, som gis over statsbudsjettet i tillegg til jordbruksoppgjøret. Formålet vil være å styrke langsiktigheten og forutsigbarheten på omlegginger/investeringer og dekke utgifter som det ikke er rimelig å 7 Norsk Vann anslår det samlede oppgraderings- og investeringsbehovet til 500 milliarder. Norsk Vann rapport B17/2013: «Investeringsbehov i vann- og avløpssektoren». 6
13 laste den enkelte gårdbruker for. Tilskuddet bør omfatte tiltak i utsatte områder, rådgivning og i tillegg medfinansiering av tiltaksrettet overvåking der avrenning fra landbruket er en vesentlig tilførselskilde. Overvåking av forurensing fra landbruksområder dekkes i dag via vann- og avløpsgebyrer, noe som verken er i samsvar med sentralt gebyrregelverk, eller prinsippet om at forurenser skal betale. Ny tilskuddsordning (ikke-marine områder) der kommunene kan søke om midler til kartlegging og opprydding av miljøgifter, der kostnadene ikke uten videre kan tillegges en forurenser/ansvarlig. Ny tilskuddsordninger for permanente sekretariater i vannområdeutvalgene, som omfatter både lønns- og driftsmidler. Ny tilskuddsordning, der kommunene kan søke dekket f.eks. 25 prosent av kostnadene til opprusting av kommunale kloakkledninger/pumpestasjoner/renseanlegg. Ordningen bør primært gjelde for de kommuner som kan vise til at de har gjennomført betydelige investeringer tidligere år, og dermed allerede har et gebyrnivå over landsgjennomsnittet. Tilskuddet bør gå til områder med spesielt tiltaksbehov. Flere departementer bør øke innsatsen for å sikre en helhetlig vannforvaltning. Landbruksog matdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør øke sine budsjetter i forhold til tiltakene nevnt over, Olje- og energidepartementet bør sørge for økt kapasitet i revisjonen av vassdragskonsesjonene og Samferdselsdepartementet bør sørge for styrket innsats i forhold til fysiske og kjemiske påvirkninger fra vei og jernbane. Administrasjonens vurdering En rekke «uspesifiserte» utgifter har fram til nå blitt dekket opp via kommunale budsjetter, eksempelvis tverrsektorielle sekretariat for vannområdeutvalg, problemkartlegging og tiltaksrettet overvåking. Det er fremover viktig med tydelige og langsiktige rammer fra berørte departement, som samtidig gir regionalt og lokalt handlingsrom for å sikre kvalitativt gode vannforvaltningsplaner. Det er helt avgjørende for videre prosess å sikre nødvendig finansiering, sikre samordning og at alle sektormyndigheter bidrar til å nå miljømålene. Det må settes av tilstrekkelig tid, bemanningskapasitet og økonomi for gjennomføringen. I tillegg må det etableres en riktig fordeling av finansieringsbehovet, slik at ikke en for stor andel «havner» hos kommunene. Med forbehold om at usikkerheten som er knyttet til de tiltak som er foreslått i de ulike forvaltningsplanene er det likevel en kjensgjerning at det vil være et stort økonomisk løft å innfri vanndirektivet. Det er helt urealistisk at dette skal kunne skje uten at kommunesektoren og andre aktører får tilført betydelige midler fra staten. Det bør både komme i form av en grunnfinansiering av det videre arbeidet, og mer målrettede tilskuddsordninger. En måte å gjøre dette på er utarbeidelse av en nasjonal satsningsplan (forslaget er hentet fra Vannregion Rogaland): "[Det bør] utarbeide[s en] nasjonal handlingsplan for vannforskriftsarbeidet Handlingsplanen bør ha fokus på staten si rolle, virkemiddel, administrativt ressursbruk og budsjett, samt gi føringer til de ulike sektormyndigheter om deres ansvar og prioriteringsbehov for å sikre oppfølging av vannforskriften." Mer midler bør gjøres tilgjengelig for prosjekter og programmer for å få et enda bedre bilde av hvilke tiltak som fungerer i ulike typer vassdrag, og ikke minst hvordan miljømålene kan oppnås samtidig som det i minst mulig grad reduserer måloppnåelse på andre områder som matproduksjon, kraftproduksjon, reiseliv, rekreasjon og så videre. 7
14 Det er verdt å merke seg at det er et svært omfattende kartleggings- og tiltakanalysearbeid som er gjort. Kommunesektoren har vært den viktigste bidragsyteren. Kvaliteten varierer ikke alene på grunn av ulikt utgangspunkt (for eksempel geografiske forskjeller i grad av eksisterende kartlegging og data), men også fordi underlag fra staten i form av veiledere og beregningsmodeller har kommet sent i prosessen. Likevel har kommunesektoren samlet sett levert et godt grunnlag knyttet til sine ansvarsområder, gitt de forutsetninger og betingelser som har preget prosessen. Kommunesektorens innsats har imidlertid en bakside. Det mangler informasjon og tiltaksforslag fra mange andre sektorer. Det kan derfor være fristende å gripe fatt i de tiltak som allerede er foreslått hvor kommunene har ansvaret for langt de fleste. Det finnes dermed risiko for at de endelige tiltaksplanene ikke er prioritert etter et kost-nytte-prinsipp, men at tiltakene med mest presise kostnadsvurderinger velges. For eksempel vil i mange tilfeller tiltak innen landbruket for å redusere avrenning til vassdrag være langt mer kostnadseffektivt enn å sanere kommunale avløpsanlegg. Imidlertid mangler det i mange regioner oversikt og tiltaksforslag for landbrukssektoren. En annen utfordring er at finansieringsansvaret for tiltak knyttet til landbruket er uklart. Det er helt vesentlig å sikre at kostnadseffektive tiltak med langsiktig effekt prioriteres. Videre er kunnskapsgrunnlaget av stor betydning for å unngå tiltak som gir liten effekt men har en høy kostnad. Opprydning av fjorder og havner er et slikt område hvor det trengs betydelig mer kunnskap. Effekten av slike tiltak er usikker, samtidig som kostnaden er høy. Det er altså en åpenbar risiko for at kommunene og avløpssektoren får regningen, fordi det er her det finnes konkrete tiltak og stringent myndighetsoppfølging. Mange aktører er involvert, men svært mye av tiltaksoppfølgingen vil skje via kommunene. Hvis ikke sektorinteresser som landbruk, fisk, veg, jernbane og energiproduksjon blir med som fullbyrdige påvirkere i forvaltningsplan m/tiltaksprogram og der tiltak prioriteres ut fra gode kost/nytte-beregninger blir det ingen helhetlig vannforvaltning. Miljømål vil da bli innfridd på en svært kostnadskrevende måte, og det vil ikke være mulig å innfri alle mål. Det er etter administrasjonens vurdering høyst kritikkverdig at grunnlaget for å gjennomføre tiltaksanalyser ikke har vært tilgjengelig tidsnok. Staten har et selvsagt ansvar for å levere dette. Den type verktøy som skal brukes, må på alle måter være kvalitetssikret, velfungerende og egnet til bruk. Det må være tydelig og forutsigbart hva som til enhver tid gjelder og når neste revisjon ventes. Kvaliteten på analyser og tiltaksplaner har naturlig nok blitt redusert som følge av at dette ikke har vært på plass. Knappe ressurser, utilstrekkelig faglig grunnlag og varierende statlig forpliktelse til deltakelse gjør at arbeidet med planene er meget vanskelig å få gjennomført innenfor de frister som er satt. Nasjonale myndigheter bør gi tydelige signaler om hva som kan utsettes pga. manglende verktøy, naturgitte forhold, uavklarte administrative forhold, finansiering, jus etc. til neste planperiode for å sikre en mest mulig målrettet ressursbruk. Grensesnittet må tydeliggjøres mellom ulike aktører. Oppgaver, ansvarsområder og finansiering må tydeliggjøres bedre både i prosess og gjennomføring. Usikkerhet om ansvarsfordeling og roller har gjort arbeidet med utforming av tiltaksplaner unødvendig komplisert. I forkant av gjennomføringen (fra 2016) må sektoransvaret for oppfølgingen av tiltakene tydeliggjøres. Graden av forpliktelse til forslagene til vannforvaltningsplaner er usikker. Noen sektormyndigheter følger egne mål og tiltak, uavhengig av overordnet prosess, mens andre uttrykker frustrasjon over at forslag til tiltak ikke et godt nok faglig fundert. Det fører blant annet til betydelige koordineringsutfordringer i planarbeidet. Det er all grunn å ha forventninger til en tydeligere samordning og styring av statens bidrag inn i arbeidet fremover. 8
15 9
DRAMMEN KOMMUNE. Behandling: Enstemmig vedtatt. Side 1 av 1
DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 146/14 Saksbeh. Frode Graff Arkivsaksnr. 14/11059-3 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 16.12.2014 Utvalg Bystyret HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING
DetaljerHøringsuttalelse fra Sel kommune til Forslag til regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram for vannregion Glomma 2016-2021
SEL KOMMUNE Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Melding om vedtak Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2007/161/49/K54 Ingunn Synstnes 16.12.2014 ingunn.systnesgsencommune.no Høringsuttalelse
DetaljerGrane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263
Grane kommune Teknisk/Næringsavdelingen Tlf.: 75182278 Fax.: 75181263 Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkiv: Dato: 14/4053 Arne-Martin Husby, 75 18 22 78 FA-J80 30.12.2014 Nordland Fylkeskommune 8048
DetaljerSaksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 K70 Arkivsaksnr.: 14/11059-1 Dato: 12.11.14 HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION VESTVIKEN, VANNOMRÅDENE
DetaljerVedtak av regionale planer for vannforv altning 2016-2021 i Akershus fylkeskommune
FYLKESADMINISTRASJONEN «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse(oppgisvedsvar) Anja Winger 21.12.2015 2011/21130-86/174041/2015EMNE K54 Telefon 22055645
DetaljerForventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser
Forventninger til deltagelse, innhold og kvalitet på lokale tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen 10. april 2013 Rådgiver Katrine Erikstad Nordland fylkeskommune/ Vannregion Nordland
DetaljerHØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA
RINGSAKER KOMMUNE HØRING - REGIONAL PLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA Sluttbehandles i: ArkivsakID: JournalpostID: Arkiv: Saksbehandler: 12/5429 14/38843 K2 - M10, K3 Ole Roger Strandbakke -
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.
DetaljerHøringsuttalelse -regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021
Side 1 av 7 Re kommune JournalpostID 14/13775 Saksbehandler: Rune Nordeide, telefon: 33 06 15 66 Teknikk- og næringstjenester Høringsuttalelse -regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken
DetaljerSunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten
Sunndal kommune Plan-, miljø- og næringstjenesten Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref Saksbehandler Direktetelefon Dato 2011/723-49 Kristin Lilleeng
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:
IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31
DetaljerHelhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord. Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad
Helhetlig vannforvaltning, fra fjell til fjord Vattenrådens dag, 21. februar, Karlstad Arne Magnus Hekne Miljørådgiver Trine Frisli Fjøsne Rådgiver vannforvaltning Innføringen/implementeringen av Eu`s
DetaljerREGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND 2016-2021
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.11.2015 2010/3916-36288/2015 / M10 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/128 Fylkesutvalget 24.11.2015 15/87 Fylkestinget 08.12.2015 REGIONAL
DetaljerSaksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset
Arkivsaksnr.: 10/2264-2 Arkivnr.: K54 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRING AV PLANPROGRAM - VARSEL OM OPPSTART AV ARBEID MED FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION VEST - VIKEN
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/653 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN I MEDHOLD AV PLAN OG BYGNNINGLOVENS 8-3 REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION
DetaljerSaksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset
Arkivsaksnr.: 12/1446-2 Arkivnr.: K54 &13 Saksbehandler: Rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST-VIKEN
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN Målet med den nye, helhetlige vannforvaltningen: godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
DetaljerVattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge. Anders Iversen, prosjektleder
Vattenförvaltning og åtgärdsprogram i Norge Anders Iversen, prosjektleder Norge-Finland Norge www.dirnat.no Vattenförvaltning i Norge Vannforskriften. Organisering i Norge. 1. og 2. syklus i Norge. Beslutninger.
DetaljerRegionale tiltaksprogram. for Vannregion Glomma og Grensevassdragene
Regionale tiltaksprogram for Vannregion Glomma og Grensevassdragene Tiltaksprogrammenes innhold Rammer og hovedmålsetting Grunnlag for prioritering av tiltak Tiltak for å nå miljømålene Kostnader, effekt
DetaljerNore og Uvdal kommune
Nore og Uvdal kommune Rødberg : 25.11.2014 Arkiv : K54 Saksmappe : 2013/1129 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Høringsuttalelse. Forslag til Regional plan for vannforvaltning og regionalt
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal kommune
TYDAL KOMMUNE Arkiv: K54 Arkivsaksnr: 2009/2-36 Saksbehandler: Hilde R. Kirkvold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for areal, miljø og teknikk Formannskapet Kommunestyret Høringsuttalelse
DetaljerHøringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma
Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad
DetaljerVRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland
Notat VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Fra: Vannregionutvalget i vannregion Nordland (VRU) Til: Vannregionmyndigheten i Nordland Fylkesrådet
DetaljerHandlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016
Handlingsprogram for Finnmark vannregion og Norsk-finsk vannregion 2016 www.vannportalen.no Kystfisker ved Sørøya, Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland vannområde. Foto: Tor Harry Bjørn Beskrivelse av
DetaljerKraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter
Kraftbransjen og vanndirektivet - Regionvise kontaktmøter Vinter 2012 Geir Taugbøl Det blir laget en plan for «ditt» vann Alle vannforekomster skal inngå i en forvaltningsplan under vanndirektivet Potensielt
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/662 SØNDRE FOSEN VANNOMRÅDE - PLANPROGRAM FOR FASE 2 VANNREGION TRØNDELAG Saksbehandler: Roar Santi Grindvold Arkiv: K54 &13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 146/14
DetaljerHelhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Helhetlig vannforvaltning i kommunene Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland
DetaljerMål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN
Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep Anders Iversen, DN Oversikt 1. Innledning om vanndirektiv og vannforskrift 2. Organisering av arbeidet 3. Hovedgrep i vanndirektivet og vannforskriften 4. Fasene i
DetaljerRegional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional
DetaljerDeres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR Dok:80/
Selbu kommune Næring, landbruk og kultur Sør-Trøndelag fylkeskommune Erling Skakkes gate 14, Fylkeshuset 7004 Trondheim Melding om vedtak Deres ref: Vår ref: (bes oppgitt ved svar) Dato 2014/858-6/K70/RUNGAR
DetaljerHelhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - roller og ansvar - Anders Iversen 4. april 2011 Vannet renner på tvers av. Fylkesgrenser (11 vannregioner) Kommunegrenser (105 vannområder) Sektormyndigheters
DetaljerFYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON:
331 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: UTKAST TIL FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNINGEN - GJENNOMFØRINGAV RAMMEDIREKTIVET FOR VANN I NORGE Forskriften foreslår to alternativer mht. inndeling av
DetaljerMelding om vedtak i sak 15/112 Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Sluttbehandling
UTVIKLINGSAVDELINGEN Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2 6863 Leikanger Vår dato: 17.12.2015 Vår referanse: 2012/42-15 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Hilde Reine, tlf. 32 80 86
DetaljerUtvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014
Lørenskog kommune Klassering: M10, &13 Arkivsak: 05/5729/22 Saksbehandler: Lone Skjonhaug Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Regional plan for vannforvaltning
DetaljerVannområdeutvalg og prosjektleder
Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden
DetaljerREGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION VEST-VIKEN
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.11.2015 2010/5337-36289/2015 / M10 Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 15/127 Fylkesutvalget 24.11.2015 15/86 Fylkestinget 08.12.2015 REGIONAL
DetaljerFAUSKE KOMMUNE. JournalpostID: 15/191 Arkiv sakid.: 15/54 Saksbehandler: Gunnar Myrstad Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Plan- og utviklingsutvalget
SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JournalpostID: 15/191 Arkiv sakid.: 15/54 Saksbehandler: Gunnar Myrstad Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Plan- og utviklingsutvalget Sak nr.: 004/15 PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG Dato:
DetaljerBehandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget Fylkesutvalget Samferdsel, miljø og klimakomiteen
Saksnr.: 2015/14720 Løpenr.: 85081/2015 Klassering: K54 Saksbehandler: Hilde Rønning Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkestinget 2011-2015 02.12.2015 Fylkesutvalget 2011-2015
DetaljerMelding om vedtak sendes til: Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks SARPSBORG
Sak 57/14 HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN AV «FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION OG VANNOMRÅDE GLOMMA FOR PERIODEN 2016-2021» Arkiv: 131 K70 Saksbehandler:
DetaljerVannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene. Kristin.Magnussen@sweco.no
Vannforskriftens økonomiske konsekvenser for kommunesektoren og avløpsanleggene Kristin.Magnussen@sweco.no 1 Punkter i presentasjonen: Bakgrunn Formål med rapporten Hva vet vi om kostnader for kommuner
DetaljerMØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TILLEGGSSAKLISTE 147/14 HØRING REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN VANNOMRÅDE ORKLA
TYNSET KOMMUNE Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.12.2014 Tid: Kl. 09.00 MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET TILLEGGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 147/14 HØRING REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN VANNOMRÅDE ORKLA
DetaljerFylkesmannen i Oppland. EU s rammedirektiv for vann
EU s rammedirektiv for vann Direktivet omfatter Innlandsvann (innsjøer, dammer, elver, bekker) Brakkvann Kystvann Grunnvann Vanndirektivet - mer enn et vannkvalitetsdirektiv Mange ulike typer belastninger
DetaljerVår ref: Saksbehandler: Dato 2011/ Kjell Andersen
Bindal kommune Bindal kommune Nordland fylkeskommune v/cathrine Erikstad Postmottak, Fylkeshuset 8048 BODØ Melding om vedtak Vår ref: Saksbehandler: Dato 2011/4669-9 Kjell Andersen 17.12.2014 Høring og
DetaljerOppfølging av Regional plan for vannforvaltning
Oppfølging av Regional plan for vannforvaltning -Hva forventes av kommunene Morten Eken Rådgiver Buskerud fylkeskommune/vannregionkoordinator Utgangspunkt for arbeidet EUs vanndirektiv (22.12.2000) Vannforskriften
DetaljerHøring av planprogram og hovedutfordringer for Finnmark og Norsk- Finsk vannregion Sammendrag
Arkivsak: 201503187-35 Arkivkode:---/K54 Kultur-, kulturminne- og miljøavdelinga Saksbehandler: Mikkel Slaaen Kvernstuen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget 2015-2019 12.03.2019 13/19 Høring av planprogram
DetaljerGjennomføring av vanndirektivet i Norge
Gjennomføring av vanndirektivet i Norge og de største utfordringene så langt Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Anders Iversen 11. november 2014 Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA
DetaljerHei! Oversender høringsuttalelse fra Tydal kommune.
From: Hilde R. Kirkvold Sent: 18. februar 2015 08:34 To: Postmottak STFK Subject: Høringsuttalelse til regional vannforvaltningsplan for vannregion Trøndelag fra Tydal
DetaljerHandlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016
Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen - 2016 2. Høringsutkast Høringsfrist: 19. august 30. september 2015 Beskrivelse av planen Regional plan for vannregion
DetaljerHøring og offentlig ettersyn regional plan for vannforvaltning i vannregion Vestviken vannområde 2016-2021
Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 14/49639 Saksbehandler: Per Halle, telefon: 33 34 80 00 Rådmannens stab Høring og offentlig ettersyn regional plan for vannforvaltning i vannregion Vestviken
DetaljerDenne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning.
Denne figuren gikk Anders gjennom i sitt foredrag, systematisk arbeid med vannforvaltning. Nå skal det handle om prosessen fram mot forvaltningsplan og tiltaksprogram Dette er milepælene i planprosessen
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
LURØY KOMMUNE Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 11/185 Klageadgang: Nei HØRING AV «REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION NORDLAND OG JAN MAYEN, 2016-2021» Saksbehandler: Atle Henriksen
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson
Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging Kerry Agustsson Innhold Planlegging vs. Planlaging Planprosessen Utarbeidelse av regional plan - samarbeidsarenaer Status og virkning
DetaljerRiktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning
Til: Departementsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Fra: Direktoratsgruppen for vannforskriften og vanndirektivet Dato: 17 juni 2016 Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse
DetaljerVedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet
Saknr. 16/666-2 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Vedtak av regional plan for vannforvaltning for vannregion Trøndelag og de norske delene av vannregion Bottenhavet 2016 2021 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet
DetaljerGODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND
Saksutredning: GODKJENNING FOR UTSENDELSE PÅ 2. GANGS HØRING REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM, OG HANDLINGSPROGRAM PÅ HØRING VANNREGION ROGALAND 2016-2021 Trykte vedlegg: - Høringsforslag for
DetaljerHelhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse. Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning
Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Yngve Svarte Avdelingsdirektør Direktoratet for naturforvaltning Helhetlig vannforvaltning - og felles virkelighetsforståelse Hvordan får vi
DetaljerØVRE EIKER KOMMUNE Seksjon samfunnsutvikling
ØVRE EIKER KOMMUNE Seksjon samfunnsutvikling Natur, miljø og friluftsliv Saksbeh.: Tore Lagesen Tlf.: 32 25 10 44 Deres ref: Vår ref: 2013/1013-45891/2014 Dato: 29.12.2014 Buskerud fylkeskommune Postboks
DetaljerHØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA
LUNNER KOMMUNE ( MØTEBOK Arkivsaksnr 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/rådlinvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler. Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE
DetaljerHandlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma
Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2018-2021
DetaljerHøringsforslag Handlingsprogram for vannregion Vest Viken
1 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest Viken 2016 2021 sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014. Planen består av fire dokumentpakker: 1. Regional plan for vannforvaltning
DetaljerSaksprotokoll. Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION ROGALAND
Saksprotokoll Utvalg: Kommuneplanutvalget Møtedato: 04.12.2014 Sak: 45/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 10/1194 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING AV REGIONAL PLAN OG REGIONALT TILTAKSPROGRAM FOR
DetaljerHandlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene
Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021. www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional
DetaljerHandlingsprogramfor vannregionvest-viken2016 1
Handlingsprogramfor vannregionvest-viken2016 1 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest - Viken 2016-2021 består av tre dokumenter: 1. Regional plan f or vannforvaltning i vannregion Vest -
DetaljerForslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen.
Forslag til forskrift om endringer i forskrift om rammer for vannforvaltningen. Fastsatt av Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet [...] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot
DetaljerHøringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg.
Høringsuttalelse på «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» for vannregion Nordland fra Sør Salten vannområdeutvalg. Bakgrunn Vannforskriften legger opp til en samordnet og tversektoriell forvaltningsmodell
Detaljer2010 Framdriftsplan og suksesskriterier
2010 Framdriftsplan og suksesskriterier Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 27. januar 2010. Målet er godt vannmiljø sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene
DetaljerArbeidet med vannforskriften i Nordland
Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,
DetaljerBehandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling /14 HØRING - FORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION ROGALAND
Klepp kommune Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51 42 98 00 SÆRUTSKRIFT AV MØTEBOK Behandla i: Møtedato: Sak nr: Hovudutval for lokal utvikling 25.11.2014 87/14 Saksbehandler: Svein Oftedal Arkiv: 121 K70 Arkivsak:
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 125/ Kommunestyret 65/
Gjemnes kommune Arkiv: S11 Arkivsaksnr: 2014/976-3 Saksbehandler: Heidi Jordahl Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 125/14 02.12.2014 Kommunestyret 65/14 16.12.2014 Høring og offentlig
DetaljerBeskrivelse av planen
Beskrivelse av planen Regional plan for vannregion Nordland ble vedtatt av fylkestinget i desember 2015 (FT-sak 179-2015). Planen er utarbeidet i tråd med forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften)
DetaljerUtkast til saksframlegg deltakelse i Nordre Fosen vannområde
Utkast til saksframlegg deltakelse i Nordre Fosen vannområde 2018-2021 Bakgrunn for opprettelsen av vannområdet I 2007 vedtok Stortinget «Forskrift om rammer for vannforvaltningen» (vannforskriften), som
DetaljerKommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland
Kommunens oppfølging av vannforskriften Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Innhold Kort om regional plan for vannforvaltning for Vannregion Nordland og Jan Mayen
DetaljerInnkalling og sakspapirer til møte i vannregionutvalget 29. april 2014
Vår dato: 16.04.2014 Vår ref: 201300046-230 Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Kerry Maria Agustsson Telefon: +4778963036 Kerry.Maria.Agustsson@ffk.no Ann-Solveig Sørensen Fylkeshuset
DetaljerSaksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.
Saksfremlegg Arkivsak: 09/227 Sakstittel: HØRINGSUTTALELSE - UTKAST TIL FORVALTNINGSPLAN OG TILTAKSPROGRAM FOR VANNREGION GLOMMA/INDRE OSLOFJORD K-kode: K54 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Innstilling:
DetaljerHANDLINGSPROGRAM 2017
HANDLINGSPROGRAM 2017 REGIONALE VANNFORVALTNINGSPLANER FOR FINNMARK VANNREGION OG NORSK-FINSK VANNREGION 2016-2021 Langfjordelva - Lákkojohka. Foto: Tor Harry Bjørn. Revidert versjon 24.1.2017 www.vannportalen.no
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer!
Foto: Nils J. Tollefsen Foto: Vegard Næss Foto: Oddvar Johnsen Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram Om arbeidsmetoder og prioriteringer! Nasjonal høringskonferanse, 28. oktober 2014 V/ Vegard
DetaljerKragerø kommune Kommunalområde Samfunn
Kragerø kommune 4.2 - Kommunalområde Samfunn Arkivsak-dok. 17/03590-2 Saksbehandler Elke Karlsen Saksgang Hovedutvalg for samfunn Møtedato Høring av forslag til endringer i vannforskriften og naturmangfoldloven
DetaljerSamlet saksfremstilling Arkivsak 4173/14 HØRINGSBREV REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION TRØNDELAGG
Samlet saksfremstilling Arkivsak 4173/14 HØRINGSBREV REGIONAL VANNFORVALTNINGSPLAN FOR VANNREGION TRØNDELAGG Saksansvarlig Jan Henrik Dahl Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for teknikk og miljø
DetaljerHøringsdokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål - Vannregion Nordland tar opp viktige spørsmål knyttet til vannmiljøet i Vannregion Nordland.
VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Sverre Stokka Tlf: 75 10 18 05 Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 12/2923-6 HØRING OM "VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL" Rådmannens forslag til vedtak: Høringsdokumentet Vesentlige
DetaljerDagsorden. 1. Organisering i vannregionen. 2. Fylkesmannens rolle. 3. Rolle og oppgaver VRM/øvrige fylkeskommuner Handlingsprogram Årsrapportering
Dagsorden 1. Organisering i vannregionen 2. Fylkesmannens rolle 3. Rolle og oppgaver VRM/øvrige fylkeskommuner Handlingsprogram Årsrapportering Planrullering Planprogram 4. Informasjon Forvaltningsplan
DetaljerKapittel 3 Formålet med planarbeidet
Kapittel 3 Formålet med planarbeidet 3.1 Den nye vannforvaltningen Den nye vannforvaltningen i Norge er hjemlet i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som siden 01.01.2007 har vært
DetaljerVRM og forventninger til arbeidet i VO
VRM og forventninger til arbeidet i VO Nordland fylkeskommune Rådgiver/Lars Ekker 17.03.2011 19.03.2011 1 Innhold Generelt om roller og organisering Hvilke forventninger har vi til vannområdene og arbeidet
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen
Regionale vannforvaltningsplaner Et nytt regime? Tor Simon Pedersen 19.6.2015 Dypdykk i vann! Vannseksjonen 17.02.2014 Vannforvaltning i Norge Regionale vannforvaltningsplaner Hvordan står det til med
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Glomma 2016 2021 Høringsutkast Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Forslag til Handlingsprogram for vannregion Glomma 2016
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre
Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/1520-44 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Høring - Regional plan for vannforvaltning og tiltaksprogram
DetaljerHurdal kommune Plan og utvikling
Hurdal kommune Plan og utvikling Vannregionmyndigheten for Glomma v/østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2010/1401-3 130 Odd Sverre Buraas 16.06.2011
DetaljerVannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles
Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er
DetaljerVestre Slidre kommune
Vestre Slidre kommune «Sse_Navn» Slidrevegen 16, 2966 SLIDRE Telefon: 61 34 50 00 Fax: 61 34 50 50 Internett: www.vestre-slidre.kommune.no E-post: post@vestre-slidre.kommune.no SÆRUTSKRIFT Saksnr. Utval
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift
Namsos kommune Namsos bydrift Saksmappe: 2014/5388-4 Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Høring - Regional plan for vannforvaltning og tiltaksprogram for vannregion Trøndelag i perioden 2016-2021
DetaljerVår ref: Arkivkode Saksbehandler Dato 2014/ J80 Nils Nyborg, direkte tlf:
Sømna kommune Landbrukskontoret Nordland Fylkeskommune Vannregionmyndigheten i vannregion Nordland, Fylkeshuset 8048 BODØ Vår ref: Arkivkode Saksbehandler Dato 2014/4077-2 J80 Nils Nyborg, direkte tlf:
DetaljerFylkestingets komitemøte 08. desember 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd
Vedtak av regionale planer for vannforvaltning, med tilhørende tiltaksprogram og handlingsprogram for vannregion Glomma og de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene) 2016-2021 Fylkestingets
DetaljerRegional plan for vannforvaltning for vannregion Agder høring av planprogram og hovedutfordringer
TEKNISK By- og samfunnsenheten Dato 16. mai 2019 Saksnr.: 201906146-5 Saksbehandler Marianne Bliksås Saksgang Møtedato By- og miljøutvalget 06.06.2019 Formannskapet 12.06.2019 Regional plan for vannforvaltning
DetaljerFylkeskommunen som prosessleder
Fylkeskommunen som prosessleder Anders Iversen - Direktoratet for naturforvaltning. 22. september 2009. Fylkeskommunen som prosessleder 1. Hva skal gjøres, og hvem gjør hva? 2. Regional samordning. 3.
DetaljerHandlingsprogram 2016
Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Høringsutkast Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Forslag
DetaljerHandlingsprogram for vannregion Vest-Viken
Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016 1 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 består av tre dokumenter: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken
DetaljerHvilke verktøy har vi i jordbruket?
Hvilke verktøy har vi i jordbruket? Norges Bondelag 13.10.2014 Johan Kollerud, Landbruksdirektoratet Kort om status mht påvirkning fra jordbruk (Vann-Nett mm) Utfordringer mht avrenning landbruk(bl.a.
DetaljerHelhetlig vannforvaltning
Helhetlig vannforvaltning Vannområde Hallingdal 19. juni 2009 Innledning Bakgrunn Organisering i Geografisk inndeling Vannområde Hallingdal 1 EUs vanndirektiv og vannforskriften EUs rammedirektiv for vann
Detaljer