Planbeskrivelse. Forslag til detaljregulering for Parkeringsanlegg i fjell Salen i Hammerfest kommune. Høringsutgave

Transkript

1 Planbeskrivelse Forslag til detaljregulering for Parkeringsanlegg i fjell Salen i Hammerfest kommune Høringsutgave Mai 2015

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn for planforslaget Planområdet Hvorfor utarbeides forslag til reguleringsplan for parkeringsanlegg i fjell - Salen Målsettinger for planforslaget og for ferdig parkeringsanlegg Tiltakets forhold til KU- forskriften Planstatus for området Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet Beliggenhet Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Trafikkforhold Landskapsbilde/bybilde Kulturmiljø Grunnforhold Beskrivelse av planforslaget Forutsetninger og standardvalg Kjøreveger / tunnel Gangtunneler Generelt om planforslaget Planlagt arealbruk Fagtema av særlig interesse for planforslaget Fravik fra vegnormaler Brannstrategi Virkninger av planforslaget Framkommelighet Trafikksikkerhet Universell utforming Avlastet veg og forslag til omklassifisering Naboskap Berørt bebyggelse Innløsning av bebyggelse Byggegrenser Landskap/bybilde Nærmiljø/friluftsliv Massehåndtering

3 6.10 Materialvalg Risiko, sårbarhet og sikkerhet - ROS-analyse Konsekvensutredning Gjennomføring av forslag til plan Framdrift og finansiering Utbyggingsrekkefølge Trafikkavvikling / konsekvenser i anleggsperioden Trafikk Støy Støv Vibrasjonsmåling Hva skal inn i SHA- og YM-plan for byggefasen SHA, samfunnssikkerhet og beredskap Fareområder Forurensning Varsling Sammendrag av forhåndsmerknader Andre dokumenter Plankart parkeringsanlegg Adresseliste Vedlegg

4 1 Sammendrag Valg av løsning Parkeringsanlegget er planlagt som to parallelle haller og med kjøreadkomst fra rundkjøring i tilknytningstunnelen til Rv 94 fra sentrum. Kjøretunnel til anlegget må derfor samordnes med tilknytningstunnelen fra sentrum som skal bygges i regi av Statens vegvesen. Adkomst for gangtrafikk er med tunnel fra Ole Olsens plass ved Strandgata og tunnel lengre nord øst som munner ut i Mellomgata. Det gis også mulighet for en eventuell utvidelse med en ny hall i bakkant. Anleggets utforming hovedtrekk Parkeringsanlegget er utformet med to parallelle haller med tre parkeringsetasjer som er sammenbundet i begge ender og flere steder på lengden. Løsningen kan ha envegskjøring eller kjøring i begge retninger i hver hall. Kjøreadkomsten er i tunnel til rundkjøring i tilknytningstunnel for Rv 94 til sentrum. Ved enden av innkjøringstunnelen i anlegget fordeles trafikken via ramper til de forskjellige planene. Det settes også av areal mellom Rv 94 og parkeringsanlegget til en forskjøvet tredje hall av samme størrelse for eventuell utvidelse av parkeringsanlegget. Hver fjellhall har en lengde på om lag 240 meter og en ferdig høyde på 9,6 + 5,0 = 14,6 meter inkl. hvelvet. I hver hall bygges det inn to etasjer av betong slik at hver hall har tre parkeringsplan. Anlegget gir en samlet kapasitet for vel 1000 biler. En eventuell utvidelse av anlegget kan gi plass til ca. 500 biler i tillegg. Gangadkomst og rømningsvei er i tunnel fra Ole Olsens plass ved Strandgata og i tunnel fra Mellomgata lengre mot nord øst. Den siste vil være adkomst for brukerne lengre mot nordøst. Ved enden av hver gangtunnel i anlegget etableres det trapper og heis for adkomst til de forskjellige planene. I tilknytning til trapperommene er det en langsgående gang på hvert plan som ivaretar brannforskriftenes avstandskrav for rømming.. Alle gangtunnelene har moderat helning og tilfredsstiller universell utforming. Det vises ellers til punkt 6.3 i beskrivelsen som omtaler universell utforming i forhold til tilgjengelighet. 2 Innledning Foreliggende planbeskrivelse er utarbeidet på bakgrunn av Miljøverndepartementets veiledning T I henhold til denne skal planbeskrivelsen være kortfattet konkret, og tema som ikke er relevante for planen omtales ikke. Planforslaget er utarbeidet på grunnlag av vedtatt kommunedelplan med konsekvensutredning «Rv 94 Utredning av omkjøringsalternativer, Hammerfest kommune» som tilrettelegger for ny hovedinnfartsveg til Hammerfest by. Denne beskrivelsen med vedlegg er en del av planforslaget for Salen tunnelen utarbeidet av Statens vegvesen. Planforslaget legger til rette for etablering av parkeringsanlegg i fjell Salen, og er en del av etablering av Salen tunnelen i Hammerfest. Detaljreguleringen er i samsvar med plan- og bygningslovens For varsling om oppstart av reguleringsplanleggingen, videre planprosess og merknadsbehandling, vises til «Planbeskrivelse detaljregulering for Rv 94 Jansvannet Fuglenes», kap. 2. Fremdriftsplan planlagt tidslinje for planprosessen, henvises til angitt planprosess for reguleringsplanen Rv 94 med Salentunnelen i regi av Statens vegvesen. Reguleringsplanen er utarbeidet i samarbeid mellom Hammerfest kommune og Statens vegvesen. 3

5 Kontaktperson i Hammerfest kommune: Christian Astrup Bakke, tlf E-post: christian.astrup.bakke@hammerfest.kommune.no Sekundær kontaktperson Hammerfest kommune: Jørn Berg, tlf E-post: jorn.berg@hammerfest.kommune.no Tiltakshaver og rådgivere Tiltakshaver er Hammerfest Parkering KF som eies av Hammerfest kommune. Sweco Norge AS v/ Harald Allertsen er engasjert til å utarbeide plandokumentene for parkeringsanlegget som inngår i detaljreguleringsplan for Salen tunnelen. Kontaktperson i Hammerfest Parkering KF: Trond Olsen, tlf E-post: trond.olsen@hammerfest.kommune.no 3 Bakgrunn for planforslaget 3.1 Planområdet Området ligger i fjellet Salen bak Hammerfest sentrum og bakenfor Salsgata med en lengdeutstrekning på ca. 480 meter inkludert kjøretunnelen til anlegget. Planområdet omfatter også arealer for 2 gangtunneler fra henholdsvis Ole Olsens Plass og Mellomgata samt areal for luftetårn på toppen av fjellet Salen. Flyfoto Hammerfest sentrum 4

6 3.2. Hvorfor utarbeides forslag til reguleringsplan for parkeringsanlegg i fjell - Salen Hammerfest kommune har de siste årene opplevd en sterk vekst, både når det gjelder befolkningstall og bedriftsetableringer. Byggeaktiviteten har vært høy, og det har kommet flere nye bygg i byens sentrum, både leilighetsbygg, butikker og kontorer. Byens vekst medfører også økende biltrafikk og økende behov for parkering. Nedbygging av ledige arealer og byggevirksomheten i seg selv, har medført at antall parkeringsplasser i sentrum har blitt redusert. Mangel på parkeringsplasser i sentrum har vært et gjennomgående tema både blant befolkningen og politikere. Dagens parkeringssituasjon oppleves som lite oversiktlig. Det er derfor utarbeidet en Overordnet parkeringsstrategi for Hammerfest sentrum, hvor blant annet et av tiltakene er å bygge parkeringsanlegg i Salen. Dette ses også i sammenheng med kommunedelplanens omkjøringsalternativer for Rv 94 i tunnel bak sentrum og med kjøreadkomst til parkeringsanlegg i Salen. 3.3 Målsettinger for planforslaget og for ferdig parkeringsanlegg Etablering av parkeringsanlegg i fjell i Salen er en arealeffektiv løsning der parkering ikke opptar verdifullt areal og heller ikke skaper estetiske utfordringer, og som også er i tråd med kommunens mål om effektiv arealbruk. Et parkeringsanlegg med stor kapasitet vil også skape stor trafikk. Men parkeringsanlegget vil bli bygd i tilknytning til det fremtidige tunnelsystemet, og all biltrafikk vil kunne avvikles til og fra anlegget gjennom tunnel uten å belaste noen av sentrumsgatene. Dette er i tråd med kommunens mål om å forbedre bymiljøet i sentrum og vil gi en stor forutsigbarhet for brukernes parkeringsbehov. 3.4 Tiltakets forhold til KU- forskriften Det foretas ikke ny konsekvensutredning av prosjektet. Tiltaket er tilfredsstillende utredet på overordnet plannivå og reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan. 3.5 Planstatus for området Gjeldende planer for området er: Kommuneplan for Hammerfest Kommuneplanen ble stadfestet Kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord Kommunedelplanen for Hammerfest og Rypefjord , vedtatt i Hammerfest kommunestyre og revidert Kommunedelplanen for omkjøringsalternativer for riksvei 94 Kommunedelplanen som ble vedtatt i kommunestyret , har som formål å sikre et effektivt, trafikksikkert og framtidsrettet hovedvegsystem innenfor de sentrale deler av Hammerfest kommune, samt bidra til et bedre bymiljø i sentrum. Planen tilrettelegger for en ny riksvegtrasé mellom 5

7 Saragammen og Fuglenes som består av kombinasjon av tunneler og strekninger i dagen. Planen viser også tilknytning til et parkeringsanlegg i Salen. Reguleringsplan for Hammerfest sentrum, Sentrumsplanen Planområdet omfattes delvis av reguleringsplan for Hammerfest sentrum vedtatt Her er forutsetninger som bl.a. parkering i Salen lagt til grunn for utarbeidelse av sentrumsplanen med følgende: Inne i Salen kan det skaffes så mange parkeringsplasser det er behov og marked for. Reguleringsplan for «Hotelltomt på Salen, Hammerfest Planområdet for nordøstre luftetårn omfattes delvis av reguleringsplan for Hotelltomt på Salen datert Reguleringsplan Hammerfest sentrum Andre planer Lysplan Planstrategi for Hammerfest kommune

8 4 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet 4.1 Beliggenhet Området ligger inne i fjellet Salen bak Hammerfest sentrum og bakenfor Salsgata. Området grenser i sørøst til planlagt regulert areal for Rv 94 i tunnel. Områdets lengdeutstrekning i nordøst sørvestlig retning er på ca. 450 meter inkludert kjøretunnelen til anlegget, og med en bredde i nordvestsørøstlig retning på ca. 130 meter. Planområdet omfatter også arealer for 2 gangtunneler fra henholdsvis Ole Olsens Plass og Mellomgata med arealbredde på ca. 25 meter, og areal ca. 30 x 30 meter for luftetårn på toppen av fjellet Salen. 7

9 Plankart 8

10 4.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Området for selve parkeringsanlegget ligger inne i fjell. Dagens overflateterreng har bratt helling mot nordvest og ned mot Salsgata. Fjelloverflaten på toppen hvor luftetårnene plasseres, har en svak helling mot nordvest og området er tilliggende et friluftsområde. Utgang for gangtunnel til sentrum ved Ole Olsens Plass har beliggenhet innenfor et parkområde og grenser på motsatt side til eksisterende tradisjonell kontorbygg og tilliggende trapp. Utgang for gangtunnel til sentrum i Mellomgata har beliggenhet i et område med eksisterende boliger og kontor med blandet arkitektur. Utgangsportalen får beliggenhet på kjellerplan mellom to boliger. 4.3 Trafikkforhold Kjøreadkomsten til og fra nytt parkeringsanlegg er gjennom ny tunnel fra rundkjøring i tilknytningstunellen fra Rv 94 til sentrum. Det vises her til planbeskrivelse utarbeidet av Statens vegvesen. Utgangen for gangtunnelen som kommer ut ved Ole Olsens Plass, ligger i parken som grenser opp til Strandgata. Strandgata er en hovedgate gjennom sentrum og har i dag forholdsvis stor biltrafikk. Trafikken er planlagt redusert ved bygging av tunnel for Rv 94 bak sentrum som parkeringsanlegget tilknyttes. Utgangen for gangtunnelen (Mellomgata) kommer ut i en sidegate i sentrum som har mindre biltrafikk. 4.4 Landskapsbilde/bybilde Bildene viser forholdene i dag på Ole Olsens Plass og i Mellomgata. Eksisterende situasjon for planlagt portalområde ADK 1 i Strandgata 9

11 Eksisterende situasjon for planlagt portalområde ADK 2 i Mellomgata 4.5 Kulturmiljø Utformingen av adkomstpunktene for gangtunnelene er omtalt i pkt Utbygger har ansvar for registrering, sikring og dokumentasjon og mulig erstatning. Bygningsbesiktigelse Norsk Standard 8141 Vibrasjoner og støt, anbefaler at det foretas besiktigelse av bygninger innenfor en sektor på 50 meter når byggene er fundamentert på berggrunn og en sektor på 100 meter når byggene er fundamentert på løsmasser. Med dette som forutsetning foretas besiktigelse av uavhengig firma for et nærmere avklart og godkjent omfang for begge portalene. Bygningsmassen består av en kombinasjon av næringsbygg og leilighetsbygg, og en stor del av bygningene er eldre murbygg som det må forventes har en høyst varierende karakter. Besiktigelsen utføres ved at alle synlige feil og mangler filmes og kommenteres vha. video. Videopptakene blir arkivert i brannsikkert hvelv hos utførende firma i samsvar med retningslinjer fra datatilsynet. Det vil bli utarbeidet et resyme fra besiktigelsen med opplisting av hvilke eiendommer som er besiktiget og bygningenes tilstand. Etterbesiktigelse Erfaringsmessig vil det i forbindelse med slike sprengningsarbeider komme påstander fra en del naboer om oppståtte bygningsskader. Når det fremsettes slike påstander, må det foretas en etterbesiktigelse for å vurdere skaden, sammenholde den med forbesiktigelsen og vurdere årsakssammenheng. Fredet eller vernet bebyggelse Ved sprenging for parkeringsanlegget under eller nær fredet eller vernet bebyggelse, skal det vises særlig aktsomhet for å unngå skader på bebyggelsen eller dennes fundamenter. Forsiktig sprengning 10

12 med reduserte ladninger skal her gjennomføres for å sikre seg mot skader med god sikkerhetsmargin i samråd mellom entreprenør og fylkeskonservator. Før- og etterregistrering av den fredede eller verneverdige bebyggelsen skal også utføres i samråd med fylkeskonservator, og eventuelle skader rettes opp etter anvisning fra fylkeskonservator. De samme forholdsregler og mål om å unngå og å registrere skader på fredet og verneverdig bebyggelse, gjelder skader som måtte oppstå i forbindelse med langvarige vibrasjoner fra massetransport nær verneverdig bebyggelse. 4.6 Grunnforhold Geotekniske og geologiske forhold utdrag av rapport Det er gjennomført befaring av fjellområdet hvor anlegget skal ligge og hvor fjellets overflate er besiktiget og vurdert. Det er registrert fjell i dagen over den aktuelle plasseringen og ved påhuggene. Bergartene i området består i hovedsak av sandstein og gneis. Sprekkesett 1, langs bergartens foliasjon, er steiltstående og med strøk NØ-SV, dvs. på langs av hallenes lengdeakse. Sprekkesett 2 er også steiltstående og har strøk ca. vinkelrett foliasjonen. I tillegg en del sprekker med varierende strøk og fall. Generelt er sprekkeavstanden mellom 30 cm og opp til flere meter, og sprekkeplanene er rue og storbølgete. Det er ikke registrert sprekkemateriale. Det er registrert flere svakhetssoner med samme strøk og fall som sprekkesett 2, og disse er dermed tydelig markert som vertikale søkk i fjellskrenten ned mot byen. Foliasjonssprekker like nord for Salsvannet Svakhetssone Fjellskrenten ned mot bebyggelsen er bratt og også omfattende sikret med bolter, fjellbånd og nett. Det er også benyttet wirenett/gjerder spesielt for snøskredsikring. I fjellskrenten ble det observert en del løse blokker som kan rystes løs ved sprengning. Bergarten er massiv mellom sprekkene, og bergmassen må betegnes som god. I svakhetssonene må forventes dårlig til svært dårlig fjell. Svakhetssonene står på tvers av hallene, og har således gunstig retning, såfremt den ikke treffer en av tverrhallene. Fjellsikring inne i utsprengt rom antas å kunne utføres med konvensjonelle metoder, dvs. bolter og sprøytebetong. For svakhetssonene må forventes bruk av spilingbolter og sprøytebetongbuer. Innlekkasjemengden er vanskelig å anslå, men ut fra registreringene i eksisterende fjellrom samt overliggende vann, må det forventes å bli en del lekkasje. Det bør foretas sonderboringer foran stuff. Ved større lekkasjer kan det være fare for å drenere ut overliggende Salsvannet. Det bør derfor foretas injeksjon slik at store lekkasjer stoppes. Tunnel for Rv94 vil sannsynligvis bli bygget først og dermed kunne gi en indikasjon på lekkasjeforhold. 11

13 Adkomsttunnel 1 har inngang fra Strandgata, midt i sentrum, og nær inntil eksisterende bebyggelse. Adkomsttunnel 2 har inngang fra Mellomgata. Start av adkomst blir liggende mellom to eldre treetasjes boliger (Salsgata 50A og 46) med murverk i kjeller etasje. På befaringen (23.mai 2013) ble det ikke registrert fjell i dagen for noen av adkomsttraseene før man er nært inntil og høyt opp på fjellsiden av Salsfjellet. Bilde 1: Bilde tatt mot sør/salsfjellet langs ADK2. Lav boligblokk til høyre-salsgata 43. Viser lokal stor mektighet på løsmasser (forvitret fjell/ur) Bilde 2: Tatt langs ADK1 inn mot Salsfjellet/parkeringsanlegg, ved ca. profil 60. Bilde viser ur med til dels store blokker lengre inn mot fjellsiden. For begge adkomstene må det dermed fjernes løsmasser for å komme inn til fjell og påhugg kan etableres, og vil være avgjørende for hvordan slik utgraving kan utføres. Ved store løsmassemektigheter og nærliggende bebyggelse kan det f.eks. bli behov for spunting i anleggsfasen og permanent kulvert mellom fjell og dagen. Løsmassenes mektighet og beskaffenhet må undersøkes med grunnboringer før videre prosjektering. 12

14 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Forutsetninger og standardvalg Kjøreveger / tunnel Kjøreadkomsten er i tunnel fra rundkjøring i tilknytningstunnel for Rv 94 til sentrum. Ved enden av innkjøringstunnelen til anlegget fordeles trafikken via ramper til de tre forskjellige parkeringsplanene i anlegget. Situasjonsplan for parkeringsanlegget 13

15 5.1.2 Gangtunneler Gangadkomst og rømningsvei er i tunnel fra Ole Olsens plass ved Strandgata (ADK 1) og i tunnel fra Mellomgata lengre mot nord øst (ADK 2). Den siste vil være adkomst for brukerne lengre mot nord. Ved enden av hver gangtunnel inne i anlegget etableres det trapper og heis for adkomst til de forskjellige planene. Ole Olsen Plass Gangadkomsten ved Ole Olsens Plass munner ut på kote + 4,7 i Strandgata. Tunnelen har en lengde på ca. 110 meter. Strandgata har relativt slak stigning mot sørvest og adkomsten har sentral beliggenhet i forhold til viktige funksjoner og sentrumsaktiviteter. Her må utformingen av tunnelportalen tilpasses eksisterende parkanlegg slik at den fremstår som et naturlig element i selve parkanlegget og samtidig tilpasses eksisterende trappeadkomst mellom Strandgata og Salsgata. Portal for adkomsttunnel ADK 1 fra Strandgata til parkeringsanlegget 14

16 Mellomgata Gangadkomsten munner ut på kote + 8,6 i Mellomgata. Tunnelen har en lengde på ca. 85 meter. Mellomgata har relativt liten endring av høydenivå i begge retninger. Adkomstpunktet er tenkt å komme nærmest mulig sentrale kulturaktiviteter og nye etableringer innen næringslivet. Punktet er også valgt ut fra å unngå sanering av eksisterende bygninger Her må utformingen av tunnelportalen tilpasses eksisterende bygninger på begge sider. Tunnelportalen trekkes fram slik at taket kan danne parkeringsplass for tilliggende bygninger mellom Mellomgata og Salsgata. Portal for adkomsttunnel ADK 2 fra Mellomgata til parkeringsanlegget 5.2 Generelt om planforslaget Planforslaget omfatter adkomsttunnel og parkeringsanlegg i fjell med 3 parkeringsplan. Innkjøringsnivået og øverste plan ligger på kote + 13,6. Innkjøringsretningen er rett fram med sideliggende ramper som fordeler trafikken inn på øverste og mellomste plan. Mellomste plan ligger på kote + 10,3 og laveste plan ligger på kote + 7,0. På laveste plan ligger utgangen til tunnelene for gangtrafikk til henholdsvis Ole Olsens Plass og Mellomgata, og som også omfattes av planforslaget. Tunnelen til Mellomgata vil også kunne benyttes som beredskapstunnel for utkjøring av biler ved lengre stenging av kjøretunnelen. Begge gangtunnelene har stigningsforhold som ligger godt innenfor kravet til universell adkomst. 15

17 5.3 Planlagt arealbruk Plankartet for parkeringsanlegget illustrerer fremtidig situasjon ved full utbygging i henhold til planforslaget. Plankartet er i målestokk 1:1000, med 1 m ekvidistanse. Alle høydedata er angitt i forhold til NGO. Planområdet er disponert på følgende måte: Bebyggelse og anlegg o Luftetårn for ventilasjon av parkeringsanlegget BKT Samfunnsanlegg og teknisk infrastruktur o Parkeringsanlegg med gangtunneler P o Kjørevei / tunnel inn til parkeringsanlegget V Annen veggrunn tekniske anlegg o Portaler for gangtunneler SVT 5.4 Fagtema av særlig interesse for planforslaget Fravik fra vegnormaler Innkjøringstunnel til parkeringsanlegget har et stigningsforhold på 8,8 % som er et fravik i forhold til vegnormalene for tunneler som er 5 % Brannstrategi Sammendrag av brannstrategi utdrag av rapport Parkeringsanlegget i Salen er planlagt som et fullsprinklet parkeringsanlegg, med konstruksjoner som motstår et fullstendig brannforløp. Tiltaket er planlagt med heldekkende brannalarmanlegg med varsling til 110-alarmsentral, samt ledesystem for rask og sikker evakuering. Parkeringsanlegget, samt tilkomsttunnel er planlagt med røykventilasjonsanlegg for å forbedre innsatsforholdene til lokalt brannvesen, slik at de hurtigst mulig kan lokalisere og bekjempe en evt. brann i kjøretøy. Tiltaket er planlagt med trykksatte uavhengige rømningsveier via adkomsttunell A og B, til det fri. Den planlagte brannstrategien er en robust strategi mht. til å ivareta sikker evakuering, samt best mulig innsatsforhold for lokalt brannvesen. Parkeringsanlegget kategoriseres i risikoklasse 2 og brannklasse 4, jfr. TEK 10. Det vises til vedlegg: Overordnet brannteknisk strategi Parkeringsanlegg Hammerfest 6 Virkninger av planforslaget 6.1 Framkommelighet Et parkeringsanlegg med parkeringsplasser vil skape mye trafikk. Men parkeringsanlegget vil bygges i tilknytning til det fremtidige tunnelsystemet og all trafikk vil avvikles til og fra anlegget gjennom tunnel uten å belaste noen av sentrumsgatene. Dette gir et forbedret bymiljø i sentrum. 16

18 6.2 Trafikksikkerhet En omlegging av gjennomgangstrafikken fra sentrumsgatene til omkjøringsvei / tunnel for Rv 94 og etablering av et parkeringsanlegg i fjell i Salen, vil kunne gi en vesentlig avlastning av sentrumsgatene for biltrafikk og en bedre trafikksikkerhet. 6.3 Universell utforming Hammerfest by har ikke universell utforming og kan grunnet topografiske forhold heller vanskelig oppnå dette. Det har derfor vært viktig å plassere adkomstpunktene til parkeringsanlegget slik at de gir kontaktmulighet til flest mulig viktige funksjoner. I det følgende beskrives adkomstpunktene med dette som utgangspunkt: Ole Olsens Plass Gangadkomsten ved Ole Olsens Plass munner ut på kote + 4,7 i Strandgata. Gata har relativt slak stigning mot sørvest og adkomsten har sentral beliggenhet i forhold til viktige funksjoner og sentrumsaktiviteter. Mellomgata Gangadkomsten munner ut på kote + 8,6 i Mellomgata. Gata har relativt liten endring av høydenivå i begge retninger. Adkomstpunktet er tenkt å komme nærmest mulig sentrale kulturaktiviteter og nye etableringer innen næringslivet. Punktet er også valgt ut fra å unngå sanering av eksisterende bygninger Når det gjelder anleggets interne tilrettelegging for universell utforming, skal anlegget tilpasses kravene i TEK Avlastet veg og forslag til omklassifisering En omlegging av gjennomgangstrafikken gjennom sentrum til omkjøringsvei / tunnel for Rv 94 samtidig som antall parkeringsplasser i dagen reduseres, vil gi en vesentlig avlastning av sentrumsgatene og spesielt Strandgata. 6.5 Naboskap Berørt bebyggelse I forbindelse med bygging av gangtunnelen med inngangsportal i Mellomgata, vil tilliggende bygninger kunne berøres. Her skal inngangsportalens bygges mellom eksisterende bygninger. Bygningene vil berøres i form av rystelser, støv og støy i byggeperioden samtidig som at Salsgata må stenges midlertidig for biltrafikk i en gitt periode. Gangtunnelen med inngangsportal ved Ole Olsens Plass vil ligge inntil eksisterende trappeforbindelse mellom Strandgata og Salsgata Innløsning av bebyggelse Det anses ikke behov for innløsning av eksisterende bebyggelse. 17

19 6.6 Byggegrenser Generelt legges byggegrensen 10 m utenfor aktuell byggelinje. Unntak herfra vil være for gangtunnelene hvor byggegrensens avstand utenfor byggelinjen reduseres til utside av veggliv mot tilliggende eksisterende bygninger/anlegg. 6.7 Landskap/bybilde Etablering av parkeringsanlegg i fjell i Salen er en arealeffektiv løsning der parkering ikke opptar verdifull t areal og heller ikke skaper estetiske utfordringer. Samtidig reduseres parkering i sentrum og dette gir et mer oversiktlig bilde av både bil- og gangtrafikk. 6.8 Nærmiljø/friluftsliv I forbindelse med tunnelportalene for gangtunnelene fra Ole Olsens Plass og Mellomgata skal eventuelle funksjonelle ulemper for tilliggende bygninger og andre aktiviteter vurderes. Men det er gangtrafikk som skal benytte disse adkomstene. Støy Støy ifm. kjøreadkomsten til parkeringsanlegget ivaretas av Statens vegvesen. Inngangsportalene for gangtunnelene fra Ole Olsens Plass og Mellomgata skal kun benyttes for gangtrafikk. I den grad støyfølsomme rom i tilliggende bygninger får et økt utendørs støynivå etter gjennomføringen av parkeringsanlegget ved sammenligning med situasjonen før bygging, skal det gjennomføres befaring og vurdering av fasadetiltak for å sikre at endring av innvendig støynivå ikke overskrider grenseverdien i NS 8175 klasse C. Disse grenseverdiene er for boliger. Luftforurensning Luftforurensning ifm. kjøreadkomsten til parkeringsanlegget ivaretas av Statens vegvesen. Inngangsportalene for gangtunnelene fra Ole Olsens Plass og Mellomgata skal benyttes for gangtrafikk. Det forutsettes at ingen bygninger blir utsatt for konsentrasjoner over grenseverdiene i forurensningsforskriften. Det vil ikke bli vesentlige endringer i luftkvaliteten før og etter tiltak. 6.9 Massehåndtering Massedisponering Massene som tas ut i forbindelse med parkeringsanlegget og tilhørende adkomsttunneler, skal som utgangspunkt benyttes til opparbeiding av kommunale utbyggingsområder i sjø. Fordelingen av massetransport mellom adkomstunnelene (Ole Olsens plass og Mellomgata) og selve parkeringsanlegget er ca / fm³ Materialvalg Parkeringshallene sprenges ut med nødvendig høyde og bredde for deretter bygging av etasjeplan for parkeringsarealer og tilliggende rom for trapper, heissjakter, rømningsganger, tekniske rom etc. Alle innbygde konstruksjoner bygges med en kombinasjon av prefabrikkert og plasstøpt betong. Dekkene avrettes med hardbetong og på laveste plan på grunn, benyttes asfalterte overflater. Åpne 18

20 fjelloverflater i hvelv og på vegger vannsikres med duk og det benyttes lyse overflater på vegger og tak. 7 Risiko, sårbarhet og sikkerhet - ROS-analyse Det vises her til gjennomført ROS-analyse i regi av Statens vegvesen. 8 Konsekvensutredning Det foretas ikke ny konsekvensutredning for prosjektet. Tiltaket er tilfredsstillende utredet på overordnet plannivå og reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan. 9 Gjennomføring av forslag til plan 9.1 Framdrift og finansiering Fremdriften tilpasses og er avhengig av bygging av tunneler for omlegging av Rv 94. Spørsmål om kompensasjon vil for enkelte eiendommer være et tema i den videre planprosessen. Tiltakshaver ivaretar dette punktet som må utdypes etter avklaring med de involverte parter. 9.2 Utbyggingsrekkefølge Tidligste utbygging av parkeringsanlegget må komme i etterkant av utbygging av tunneler for omlegging av Rv 94 eller med forskjøvet samtidighet pga. adkomstmulighetene for uttak og transport av fjellmasser. 9.3 Trafikkavvikling / konsekvenser i anleggsperioden Trafikk Påhuggene for gangtunnelene ligger henholdsvis i Strandgata og i Mellomgata. Her vil eksisterende gatesystem gjennom sentrum måtte benyttes for transport av masser til fyllingssted / lagringsplass. Intensiteten vil variere i forhold til øvrige arbeider som vil pågå i forbindelse med inngangsportalene. Salsgata vil i en periode være sperret på de to stedene gangtunnelene krysser denne. Uttransport av masser fra parkeringsanlegget forutsettes å gå gjennom tunnelene som bygges av Statens vegvesen. Antatt byggetid for hele parkeringsanlegget antas å være mnd. For adkomsttunnelene med tunnelportalene antas 6 8 mnd. Tiltak av denne type krever stenging av berørte veger i kortere eller lengere perioder med etablering av forskjæringer, sprengningsarbeider, utlasting samt etablering av riggarealer ved påhugg. Det skal legges stor vekt på utarbeidelse av faseplaner viser en praktisk gjennomføring av anlegget slik at en god trafikkavvikling opprettholdes. Dette gjelder både biltrafikk og myke trafikanter. Det er derfor viktig at anleggets driftsplan tar hensyn til og dokumenterer planer for trafikkavviklingen i byggeperioden. Det gjelder arbeidsgang, graveskråninger, vegbredder, sikringstiltak, signalregulering, separering av biltrafikk og myke trafikanter mm. Gang-/sykkelveger, kryss og adkomstveger i 19

21 dagsoner ved de forskjellige angrepspunkt blir derfor etablert i en tidlig fase i anleggsperioden for de respektive områder. Dette for å sikre separering av myke og harde trafikanter og mulighet for å bruke adkomstveger som midlertidige omkjøringer mv. Nødvendige vegstengninger i forbindelse med anleggsdriften skal også annonseres. Anleggstrafikk i forbindelse med bygging av adkomsttunnelene til parkeringsanlegget vil medføre at det blir et innslag av tyngre kjøretøyer i trafikkbildet. Dette sammen med midlertidige vegstengninger vil medføre at trafikanter må regne med alternativ kjøremønster og i mindre perioder lengre reisetid og venting Støy Støyforskriften T-1442 av 2.mai 2006 pkt.4 «Retningslinjer for begrensning av støy fra Bygg og anleggsvirksomhet» legges til grunn. Her er det støybelastningen som regulerer arbeidstidsordninger og entreprenøren vil utføre de støydempende tiltak som vil vise seg nødvendig for å tilfredsstille lovbestemte begrensninger. I spesielle tilfeller kan det bli aktuelt å søke om dispensasjon. Støymålere med kontinuerlig overvåking skal monteres for den fasen av anleggsperioden hvor arbeider i påhuggingsområdene pågår, og for sprenging i ytre del av adkomsttunnelene. Det skal etableres automatisk varsling med SMS til entreprenøren, av støy over et visst nivå slik at korrigerende tiltak kan foretas. Støymåleren skal ha automatisk overføring av data til database. Det rapporteres med intervall på 14 dager. For å sikre effektiv og god fremdrift for arbeidene, kan det legges opp til skiftarbeid i anleggsperioden. Utkjøring av masser til lagringsplass vil kunne skje til ulike tider og med ulike frekvenser. Det vil legges begrensninger på at utkjøring bare skal skje i en begrenset tidsperiode over døgnet. Det anbefales benyttet støysvakt anleggsutstyr og eventuelt behovsprøvd støyskjermingstiltak kan etableres tilknyttet anlegget for å dempe virkningen av anleggsstøy. For anleggsperioden skal alt arbeid følge «Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T- 1442, kapittel 4 Retningslinjer for begrensning av støy fra bygge og anleggsvirksomhet». Det kan for øvrig også være aktuelt med begrensninger for tidspunkt på dagen for sprenging i dagsonen Støv I hovedsak vil massetransport fra sprengningsarbeider kunne medføre støvbelastning. Det skal etableres et system for preventivt å unngå slik belastning. Tiltak kan i hovedsak være i form av vanning av lass, vask av transportmiddel og feiing av vegbane innenfor anleggsområdene. Ved behov kan det gjøres tiltak med dusjing av biler med lass, før utkjøring på offentlig veg. Nødvendig spyling og feiing av veger kan bli utført Vibrasjonsmåling I påhuggingsområdene kan det være behov for dokumentering av lufttrykkstøt. Det må monteres måler for slik registrering hvor måleverdier rapporteres til en database på lik linje med vibrasjonsmålinger. 20

22 Vibrasjonsgrenser settes i tråd med bestemmelser i Norsk standard (NS 8141). Det er behov for vibrasjonsmålere gjennom hele anleggsperioden med sprengningsarbeider. Antall målere må tilpasses de forskjellige fasene i anleggsarbeidet. Det skal benyttes målere med automatisk overføring av måledata til en prosjektdatabase. Ved hendelser som vil kunne gi vibrasjoner over avtalt nivå, vil database generere rapport / varsling som den distribuerer etter en distribusjonsliste som er avtalt med byggherren. Rapporten sendes til den enkelte mottaker som e-post, SMS eller begge deler. Entreprenøren skal ta ut målepunktrapporter, samt se kurveforløpet på salvene i målepunktene hvor det er montert målere med tidsoppløsning, og kunne foreta nødvendige korrigerende tiltak. 9.4 Hva skal inn i SHA- og YM-plan for byggefasen SHA, samfunnssikkerhet og beredskap Målsettingen må være for all virksomhet å gjennomføre tiltak uten at mennesker og miljø påføres skade. Det skal utarbeides egen SHA-plan for prosjektet som også omfatter gjennomføringsfasen. Bl.a. skal følgende forhold vurderes som viktige å ivareta i forbindelse med gjennomføringen av tiltaket: Grunnforhold Hensyn til trafikkavvikling i anleggsfasen (arbeid langs / ved eksisterende veger, bebyggelse og plasser, samt for midlertidige omlegginger etc.) Hensyn til anleggstrafikk på eksisterende veger Hensyn til gående og syklende Hensyn til næringsliv Vurdering av støytiltak Fareområder Anleggstiltak mv. vil medføre en viss fare for mennesker og dyr. Det skal løpende vurderes nødvendige sikringstiltak undervegs i anleggsperioden. Sprengstoff skal oppbevares forsvarlig og forskriftsmessig Forurensning Det kreves utslippstillatelse for prosessvann fra tunneldrift. Prosessvann fra tunneldrift kan medføre skade på ytre miljø. Som avbøtende tiltak må det etableres rensesystem for sedimentering og rensing av prosessvann før det slippes videre. SHA-plan som utarbeides skal også ha fokus i forhold til ytre miljø, mht. restriksjoner i forhold til drivstoffylling, oljeskift og avfallshåndtering etc. 21

23 9.4.4 Varsling Det skal etableres varslingssystem hvor det legges opp til god kommunikasjon mot alle berørte, hvor de forskjellige anleggsfaser og fysiske angrepspunkt med tilhørende tidsplaner blir belyst og informert. Slik informasjon kan også varsles via lokal media som generell informasjon. Det skal forhåndsvarsles med SMS til berørte parter og de som for øvrig har ønske om slik varsling, før hver salve detoneres. 10 Sammendrag av forhåndsmerknader Det er ikke mottatt noen forhåndsmerknader vedrørende selve parkeringsanlegget. Det vises forøvrig til merknadsbehandling i regi av Statens vegvesen. 11 Andre dokumenter 11.1 Plankart parkeringsanlegg Arealplan for parkeringsanlegg i Salen er vist på plankartene utarbeidet av Statens vegvesen Adresseliste Viser til planbeskrivelse utarbeidet av Svv. 12 Vedlegg VEDLEGG TIL PLANBESKRIVELSE FOR PARKERINGSANLEGG I FJELL - Notat Overordnet brannteknisk strategi Parkeringsanlegg Hammerfest - Konsept for ventilasjonsløsning parkeringsanlegg - Rapport ingeniørgeologi 22