Søknad om prøvefisketillatelse for Drammensfjorden for perioden april 2008 til juni 2009

Transkript

1 Norsk institutt for vannforskning Fylkesmannen i Buskerud Fiskeforvalteren Postboks Drammen Gaustadalléen Oslo Telefon: Telefax: Bankgiro: SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: niva@niva.no Deres referanse Deres brev av Vår referanse Dato THA 28. mars 2008 J.nr. 08/0426 S.nr Søknad om prøvefisketillatelse for Drammensfjorden for perioden april 2008 til juni 2009 I forbindelse med konsekvensutredning av Gjelsten-Holding AS sitt planlagte utfyllingstiltak i Gilhusbukta, Lier kommune, søkes det herved om en prøvefisketillatelse for Drammensfjorden for perioden april 2008 til juni 2009, med undertegnede står som fagansvarlig for gjennomføringa. Som det framkommer av vedlagte prosjektbeskrivelse skal det gjennomføres prøvefiske med garn i 4 omganger samt elfiske i 2 omganger. Videre vil det foregå en vandrings- og habitatbruksstudie basert på bruk av akkustiske sendere (tillatelse fra Forsøksdyrsutvalget med FDU saksnummer: 08/2606). Sistnevnte delprosjekt vil innebære at fisk samles inn med (kultiverings)ruser og sportsfiskerutstyr. Denne aktiviteten vil igangsettes i april, så vi vil sette pris på en rask behandling av søknaden. Prosjektet vil gjennomføres av prefesjonelle aktører med lang erfaring innen prøvefiske der undertegnede, Thrond Haugen, vil delta i de fleste aktivitetene. De viktigste medarbeiderne vil være Carolyn Knight (NIVA) og Atle Rustadbakken (NIVA). Det legges ellers opp til feltassistanse med deltakere fra Drammens sportsfiskeforening. Under elfisket vil det tas inn ekstern kompetanse fra England da det ikke finnes kraftig nok elfiskeutstyr i Norge som kan håndtere ledningsevnen i Drammensfjorden. Denne aktøren, fra firmaet Jacobs, har lang erfaring med elfiske under tilsvarende ledningsevneforhold som man har i Drammensfjorden. Ansvarlig person fra Jacobs vil være Richard Horsfield (Divisional Director) med assistent Rachel Wilson (Senior Ecologist / P4). NIVA-aktører vil bistå alt elektrofisket. Håper at foreliggende informasjon samt vedlagte prosjektbeskrivelse er tilstrekkelig informasjon for en rask behandling av søknaden. Ved eventuelle uklarheter bes dere ta kontakt med Thrond Haugen (kontaktinformasjon finner dere under signaturen).

2 Med vennlig hilsen NORSK INSTITUTT FOR VANNFORSKNING Thrond O Haugen Forsker Direkte linje e-post: thrond.haugen@niva.no Vedlegg: Prosjektbeskrivelse

3

4 Prosjektbeskrivelse Biologisk kartlegging av Gilhusbukta samt referanseområder kunnskapsgrunnlag for konsekvensutredning av Lierstranda Utviklingsprosjekt Thrond Haugen, Torleif Bækken, Marit Mjelde, Brage Rygg

5 I forbindelse med Gjelsten Holding AS sitt planlagte utbyggingsprosjekt Lierstranda Utviklingsprosjekt har NIVA blitt bedt om å utforme prosjektforslag for biologisk kartlegging av deler av indre Drammensfjord for å besørge at en har tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon til konsekvensvurdering av den planlagte utbyggingen av Gilhusbukta, Drammensfjorden. Prosjektforslaget foreligger herved. Bakgrunn En gjennomføring av intensjonene i Lierstranda Utviklingsprosjekt vil medføre at en betydelig del av Gilhusbukta blir fylt igjen av primært kalkstein fra Langøya. Det vil også bli en betydelig utfylling av områdene vest for tømmerterminalen langsmed Lierstranda. I forkant av alle utfyllinger skal både landområder og bunnsubstratet renses for miljøgifter, slik at det ferdigkonstruerte landområdet framstår som rent. Området er i dag kraftig forurenset av dels PAH (Gilhusbukta-området) og dels PCB (Lierstranda). Slik sett vil rensingen medføre en betydelig oppgradering av områdets miljøstatus. Samtidig vil utfyllingene kunne ha en del negative konsekvenser. Det omtalte tiltaksområdet, som utgjør en del av Drammenselvas deltaområde, har vært utsatt for betydelige utbygginger over lang tid. De tidligere forholdsvis store gruntvannsområdene (< 5 m) har blitt kraftig redusert pga utfyllinger. Dette har gjort at det allerede idag er lite areal igjen der man har ferskvann/brakkvann ned til bunnen (s.k. ferskvannskoridor). Det er med andre ord et habitat som går tapt for bunnære organismer som ikke er saltvannstolerante, så som de fleste karplanter og insektlarver. Videre vil brudd i ferskvannskoridoren kunne utgjøre vandringshindre for bunnær ferskvannsfisk på vandring. I skrivende stund er det uklart hva som vil bli forvaltningens krav i forhold til konskvensutredning av tiltaket (se forskrift for konsekvensutredning), men både nylig avholdt workshop i Lier kommune og også nylig utkommet NIVA-rapport peker på kunnskapshull som vil ha avgjørende betydning å få tettet igjen før en kan vurdere eventuelle konsekvenser og også eventuelle avbøtende tiltak. Et planprogram for tiltaket er under behandling og forventes avklart i løpet av våren Prosjektomfang og problemstillinger Etter Lier kommunes workshop om Lierstrandaprosjektet den 6 7. november 2007 har vi i samtaler med representantene fra Gjelsten Holding AS, Sten-Arthur Sælør og Henrik Schussler, kommet fram til at det finnes seriøse kunnskapshull som må undersøkes nærmere for å sikre en forsvarlig evaluering av tiltaket i ettertid og for å sikre en riktig utforming av avbøtende tiltak. Tilsvarende føringer vil med stor sannsynelighet også bli vedtatt i planprogramet som pt er til behandling. NIVAs oppgave blir å dekke disse kunnskapshullene, slik at den fremtidige konsekvensutredningen vil kunne utføres med basis i oppdatert kunnskap om biologien i området. Det spesielle med tiltaksområdet, men også indre Drammensfjord generelt, er selve dynamikkendvs sesongvariasjonen, i særlig fiskesamfunnet. Dette påpekes også i en fersk NIVA-rapport (Pedersen m fl 2007). Samme rapport viser også at undersøkelser av både vannplanter (særlig) og bunndyr er enten foreldete eller fraværende for tiltaksområdet. Det er derfor behov for en generell biologisk undersøkelse av Gilhusbukta, med tilhørende referanseområder.

6 Da det planlegges oppstart av sedimentrensing og oppfylling av de dypeste områdene av Gilhusbukta allerede våren 2008 haster det spesielt å komme i gang med kartlegging av sesongvandring hos fisk. Dette for å kunne dekke et helt år med kartlegging før eventuelle hovedoppfyllingen igangsettes. Aktivitetene som skal finne sted våren 2008 vil sannsyneligvis ha liten innvirkning på gruntvannsområdene og således vil undersøkelsene som skjer her være representative for en før situasjon. For vannplantene og bunndyrene forventes mindre temporær variasjon i sammensetning av arter og for disse vil det således være tilstrekkelig med en undersøkelse høsten Problemstillinger som skal belyses i prosjektet er således: 1. I hvilken grad brukes ferskvannskoridoren i tiltaksområdet av fisk gjennom året som: a. Rekrutteringsområde b. Oppvekstområde c. Næringsområde d. Overvintringsplass 2. I hvilken grad brukes området som vandringskorridor for fisk på sesongvandring til andre områder av fjorden/elva? a. Ulik betydning for småfisk sammenlignet med stor fisk? 3. Har tiltaksområdet en undervannsflora som er unik i forhold til nærliggende lokaliteter? a. Forekommer rødlistede vannplanter i tiltaksområdet? 4. Har tiltaksområdet en bunndyrsfauna som er unik i forhold til nærliggende lokaliteter? a. Forekommer rødlistede bunndyrsarter i tiltaksområdet? For alle disse hovedproblemstillingene vil det være viktig å se tiltaksområdets funksjon i relasjon til andre tilsvarende områder i nærområdet (referanselokalitetene). Det bør derfor legges opp til å ha minst to referanseområder slik at sammeligning av funksjon i forhold til disse kan foretas. Det ene referanseområdet bør omfattes av det nærliggende Linnestranda naturreservat da dette potensielt vil kunne påvirkes av tiltaket i Gilhusbukta, blant annet ved eventuelle endringer i strømningsforholdene. Vegetasjonen er ikke undersøkt i naturreservatet siden I tillegg velges Engersandbukta som en referanselokalitet ut fra dens nære beliggenhet til tiltaksområdet og også ut fra dens dybdeprofil som ligner på Gilhusbuktas.

7 Plassering av bunndyrstasjonene for de tre samplingsområdene. Rosa punkter indikerer grabbstasjoner hvor det tas ut 4 grabbprøver per stasjon (Van Veen-grabb), mens gule punkter indikerer strandsoneprøver. De samme samplingsområdene vil også benyttes for innsamling av vannplanter og fisk (garn- og elektrofiske). Merk at det planlegges gjennomført sprengingsaktiviteter i Engersandbukta sommeren Dersom dette tiltaket viser seg så omfattende at bukta blir uegnet som referanse vil denne referanselokaliteten erstattes av Lahellbukta.

8 Metodebeskrivelse Vandrings- og habitatbruksundersøkelse av fisk For å kartlegge vandringsmønteret (problemstilling 2) og sesongmessig habitatbruk (1d) til fisken vil det være formålstjenelig å bruke akustiske sendere som både lar seg følge i saltvann og ferskvann. NIVA har erfaring med bruk av slike merker levert fra firmaet Thelma AS i Trondheim ( En ny merketype (ADT-MP13) har sensorer som måler dyp og temperatur. Signaler med denne informasjonen fanges opp med en hydrofon som overføres til en mottaker slik at en får nøyaktig sanntidsinformasjon om dette fra individer som er innen hørbar rekkevidde. Merkene har varighet på mer enn ett år (med pinging hvert sekund) og vil således egne seg godt for kartlegging av sesongvandring og også habitatbruk. Ved bruk av et nettverk av lyttebøyer (VR2w mottakere, leveres fra VEMCO, vil en fange opp denne informasjonen uten selv å være ute i felt hele tida, og dermed spare store feltutgifter. Slike lyttebøyer vil være svært nyttige for å kartlegge både døgnvandringer samt de store linjene i fiskens vandringsmønster (sesongvandring). Artene som det i første rekke er naturlig å følge opp med denne metodikken er alle bunnære: Abbor, gjedde, brasme og vederbuk. Disse artenes bunntilknytning, og også vandringsevne, gjør dem til gode kandidater for kartlegging av i hvilken grad de bruker ferskvannskorridoren som vandringsvei eller ei. Ved å merke 10 individer av hver art vil vi få et stort nok materiale til å fange opp generelle mønstre i vandringen. Ved bruk av 7 lyttebøyer som hver har en lytteradius på opp mot 500 meter, vil en med en strategisk utplassering av disse få en god romlig oppløsning, egnet til kartlegging av bevegelsesmønsteret. Vi tar sikte på å kartlegge vandring i nedre del av Drammenselva, med stor oppløsning langs Lierstranda og Gilhusbukta, og videre ha tre bøyer plassert sørøst for tiltaksområdet helt ned til Hyggenvika (se figur under). Dette siste for å avdekke hvor viktig tiltaksområdet er som vandringsvei til andre deler av fjorden. I tillegg til disse bunntilknyttede fiskene er det viktig å kartlegge i hvilken grad laks og sjøørret bruker tiltaksområdet som hvilehabitat før oppvandring til gyteområdene. Lokale fiskere påstår at så er tilfelle. Kartlegging av dette vil også gjøres best med akustiske sendere slik det er omtalt over. Prøvefiske For å belyse problemstillingene 1a c vil prøvefiske med både elektrisk strøm og s.k. Nordiske oversiktsgarn (garn som består av flere maskevidder i intervallet 5 mm til 55 mm) være de beste metodene. På denne måten vil en sikre fangst av alle størrelsesgrupper av fisk. I tillegg til tre stasjoner i tiltaksområdet vil 2 referansestasjoner avfiskes (Engersandbukta og Linnestranda/Gullaugbukta). Hver stasjon avfiskes med 8 10 garn satt stratifisert slik at både 0-5 m og 5-15 meter avfiskes med tilsvarende dekningsgrad. Det legges opp til fire fiskerunder (kun vår og høst for elfiske), slik at den sesongmessige variasjonen i både artsammensetning og også tiltaksområdets funksjon kartlegges. Elfisket vil gjennomføres med elfiskeapparat fra båt der strømkilden er en strømgenerator (altså ikke ordinært batteri). Det vil avfiskes 2 strekninger à 50 meter per samplingsområde ved elfiske. Det utføres minimum 2 ganger overfiske. All fisk som fanges med elfiskapparat artsbestemmes, kjønnsbestemmes (dersom mulig), og lengdemåles. Fisken settes deretter ut igjen dersom den er i godt hold. All fisk som ikke kan

9 settes tilbake vil tas vare på (fryses ned) for senere analyser. All fisk fra prøvefisket sorteres etter maskevidde og garnummer og fryses ned for senere prøvetaking. Prøvetakingen innebefatter bestemmelse av art og kjønn, samt lengde og vekt. På både kontroll- og tiltaksstasjonene tas det ut strukturer (skjell, gjellelokk, otolitter avhengig av art) fra et representativt utvalg på inntil 50 individer per art (for de 5 vanligste artene) for aldersbestemmelse. På denne måten vil en kartlegge eventuelle demografiske forskjeller mellom fiskesamfunnene på kontroll og tiltaksområdene. Foreslåtte posisjoner av VR2-lyttebøyer. Kartlegging av bunndyrfaunaen Bunndyrfaunaen vil kartlegges ved bruk av to metoder: strandsonen (dvs m, inn mot land) vil samples vha av sparkehov, mens dypere områder samples med van Veen grabb som tar ut sedimentflater på m 2 per grabb. For hver stasjon (se figur over) tas det ut fire prøver. Disse slås sammen og siles gjennom 1 mm duk før utplukking av dyr finner sted. Dyrene vil i størts mulig grad artsbestemmes. Kartlegging av makrovegetasjon Makrovegetasjon (høyere planter) er planter som har sitt normale habitat i vann og deles ofte inn i helofytter ( sivvegetasjon ) og ekte vannplanter. De ("ekte") vannplantene vokser helt

10 neddykket eller har blader flytende på vannoverflata. Disse kan deles inn i 4 livsformgrupper: isoetider (kortskuddsplanter), elodeider (langskuddsplanter), nymphaeider (flytebladsplanter) og lemnider (flytere). De siste fire gruppene omtales som vannvegetasjon. I tillegg inkluderes også de største algene, kransalgene, blant vannplantene. Makrovegetasjonen, undersøkes fortrinnsvis i august-september. Registreringer foretas i henhold til standard undersøkelse av vannvegetasjonen; ved hjelp av vannkikkert og kasterive fra båt. Kvantifisering av vannvegetasjonen er gjort etter en semi-kvantitativ skala, hvor 1=sjelden, 2=spredt, 3=vanlig, 4=lokalt dominerende og 5=dominerende. Nedre grense for vannvegetasjonen kartlegges ved hjelp av undervannsvideokamera. Denne registreringen foretas i tilknytning til det nasjonale programmet for habitatkartleggingen i Indre Drammensfjorden. I tillegg kartlegges areal- og dybdeutbredelse for de viktigste helofyttene. Alle dybdeangivelser er gitt i forhold til vannstand ved registreringstidspunktet. Tidsplan De ulike kartleggingsaktivitetene er planlagt gjennomført etter tidstabellen som følger under. Enkelte av aktivitetene, og særlig fiksemerkingsprosjektet, er avhengig av de rådende vær- og klimaforhold. Det er for eksempel uklart når de ulike fiskeartene vil være fangbare for merking. Aktiviteter Sessongvandringskartlegging Merking, utplassering av lyttebøyer (VR2) 2008 A M J J A S 2009 O N D J F M A ( ) ( ) Tracking, nedlasting av data fra VR2 Elfiske Bearbeidelse Garnfiske Analyse Bearbeidelse Bunndyrsampling Bearbeidelse Vannplantesampling Bearbeidelse Rapportskriving og analyse